Informasjon om svineinfluensa og vaksinering vil stadig bli oppdatert i min bloggpost;
“Vaksinen mot svineinfluensa, kan smitte deg med Guillian-Barre syndromet”.
Der kan også leses om livreddende medisin for de som ligger for døden av influensaen, men som Norge ikke får tak i;
Her blant annet, står et sammendrag fra begynnelsen av min sak som er lønt og lese først for å sette seg inn i sammenhengen;
Om meg; Bakgrunn og historie.
-
Viktig informasjon i blogger blir fortsatt kneblet; Om offentlig ansattes udugelighet.
-
Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?
Les også min kronikk “De tause, feige, unnvikende og kalkulerende”, som ble utgitt på forsiden av “Borger” på ABC Nyhetene 24.09.2009;
http://www.abcnyheter.no/node/96347
- samt anmeldelsen i Dagfinn Nordbøs kronikk “Det siste store tabu”. av min blogg;
“(…) Slike ting skjer hver dag, uten den minste konsekvens for de udugelige.”Grelle eksempler på hvordan systemene forsvarer seg selv, finnes bl.a. på Jeanines Horntvedts meget velformulerte blogg (…)”.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3277957.ece
Denne saken er oppdatert i dag, og tar blant annet for seg OPT – “Oslo Kommunale Produksjon og Tjenester AS”, foretaket for psykisk utviklingshemmede som er NAVs samarbeidspartner der jeg – mot min vilje, ble utplassert fra NAV og erfarte grovt maktmisbruk. OPT nekter å bli kikket i kortene, selv om Oslo eier alle aksjer og mesteparten av inntektene er tilskudd fra staten.
Jeg ønsker å fremheve sterkt at media overhodet ikke har grepet fatt i og belyst den ukultur som florerer i NAV, det grove maktmisbruket, forbrytelsene begått i den Offentlige Tjeneste, ihjeltielsene og den vilkårlige behandlingen som – i alle fall i mitt tilfelle overfor min varsling om misligheter i foretakene, ble begått av en hel rekke samkjørte aktører i etaten helt fra toppledelse til mellomledere og saksbehandlere – samt fra direktør og ansatt hos NAVs eksterne samarbeidspartner OPT som mest sannsynlig satt inne med fullmakter til å kvitte seg med “tilfellet brysom bruker” (meg) via falsk forlaring som en siste “løsning” hvis de ikke klarte å knekke meg med represaliene de utsatte meg for, da jeg med hilsen fra NAVs ledelse ble tvunget til å gå tilbake til disse aktørene som jeg hadde varslet NAV om at bedrev grov trakassering - for i det hele tatt å få lov til å beholde min Yrkesrettede attføring.
(Tre av de tapede møtereferatene står å lese her);
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16
Gå tilbake til NB som du har innklaget for “overgrep”/maktmisbruk, eller si deg villig til å underkaste deg en omfattende psykologisk utredning!
Arbeidstilsynets rapport om NAV i år 2009 er ikke verd papiret den er skrevet på, og de mottok også hele min sak med NAV uten å løfte en finger. (Kommentert i blogginnlegget);
Er det på tide å skifte ut enkelte ansatte i Arbeidstilsynet?
NTL der jeg var medlem ga meg heller ikke noen assistanse, min “konsulent” der “opplyste” meg tvert i mot dette (Utdrag);
“Man var forventet å være ”ydmyk” overfor en slik mektig Statsetat som det NAV er, og at min omfattende men berettigede varsling om overgrep ville kunne komme til å bli sett på som noe i retning ”parodisk”. ”NAV kunne – i bunn og grunn gjøre akkurat som de ville overfor meg. Jeg hadde i realiteten ”ingenting å kreve eller å fare med”. NAV kunne – med retten på sin side som Statsforvaltning, innkalle min lege for å forsøke å sette spørsmål ved min mentale tilstand“!
Noe de også forsøkte seg på.
Denne utrolige historien kan leses her;
“NTL beskytter ikke sine medlemmer mot maktmisbruk fra NAV”!
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229936
Litt senere i denne posten, vises det tapede møtereferatet hvor noen av de groveste gjengjeldelsene og represaliene tok plass, utført mot meg av to aktører i OPT som jeg allerede hadde innklaget til NAVs ledelse, Torild Lien Utvik og Tor Saglie, men som jeg av disse ble tvunget å gå tilbake til for ikke å miste hele min yrkesrettede attføring som var tilstått meg på papiret ut år 2010.
Min innstendige og gjentatte bønn langt tidligere i forkant om å være så snill å få bytte tilretteleggere og komme over i et kvalitetssikret tiltak på grunn av trakasseringen jeg erfarte i OPT, ble aldri besvart med et pennestrøk.
(OPT = Oslo Kommunale Produksjon og Tjenester AS, en bedrift primært tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede, og NAVs samarbeidpartner).
Det som skjedde, var at innklagede aktører i OPT skrev meg ut av tiltaket på bakgrunn av falsk forklaring sommeren 2008 etter at jeg hadde deltatt i enda en “tilretteleggingstime” hvor innklagede NB fortsatte å utøve grove represalier over min varsling om trakassering fra henne;
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16
Hele tre aktører i NAV som jeg tidligere hadde innklaget til ledelsen og som av direktørene ble møtt med total ignorering, fikk fremdeles lov til å drive på som de lystet overfor meg. Disse var det som skrev under sin godkjenning av den falske forklaringen som – tre dager før avslaget i det hele tatt var meg i viten og hende, fratok meg all økonomisk bistand i Yrkesrettet attføring midt inne i fellesferien.
Der satt jeg……
Helt på slutten av dette innlegget vises mitt personlige brev til NB hvor jeg oppfordrer henne innstendig om å trekke sin falske forklaring til NAV og hvor detaljert beskrivelse av det hun har anført som falsk forklaring belyses, med det resultat at hun ber meg om å ikke kontakte henne mer. All videre korrespondanse skal skje gjennom NAV!
Ca fire måneder etter at jeg klaget NB og sjefen hennes inn for dette, får jeg ad omveier høre at hun har sluttet i OPT, men jeg hørte aldri mer fra NAV etter at de på bakgrunn av den falske forklaringen stanset min Yrkesrettede attføring tre dager før jeg i det hele tatt mottok avslaget.
Min klage på dette gikk til NAV Arbeid, deretter til Klagenemnda i Kristiansand. Klagenemnda avslo denne, og jeg ba da om at saken skulle gå til Trygderetten. En av de innklagede aktørene i NAV Tom Pettersen underslår denne klagen som han hadde bedt meg om å sende først til ham for gjennomgang - i hele 8 måneder, og hans overordnede Ann-Mette Bakke lyver til meg når hun påstår at saken ved en feiltagelse var blitt arkivert hos Klagenemnda i Kristiansand. Les eget innlegg om dette på bloggen her;
Før møtereferatet, viser jeg et sterkt forkortet utdrag fra min opprinnelige klage til Utvik (som trakk seg fra sin direktørstilling i sommer, hvilket jeg har kommentert i bloggen her);
Til
Fylkesdirektør
Torild Lien Utvik for NAV Oslo
Oslo 31.12.2007
Ved utskrift av denne saken, er den totalt med alle brev vedlagt, på 31. sider.
Med kopi til følgende personer jeg mener at bør kjenne til denne saken;
Arbeids- og inkluderingsminister- Statsråd Bjarne Håkon Hanssen, Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås, Forfatter, Debatt- og kronikkredaktør Hilde Sandvik som blant annet har skrevet boka ”Hersketeknikk”, Byrådsleder Erling Lae, Byråd Sylvi Listhaug, og Direktør Tor Johan Saglie i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Jeg velger å ikke sende saken til Arbeidstilsynet denne gangen, da representant derfra skriftlig har uttalt at hun ikke forstår hva saken dreier seg om. Jeg ber ellers alle jeg har sendt denne saken til, om å være så snille å informere meg snarest når Dere har mottatt denne. Tusen takk.
Hvis det ikke er De som primært skal ha denne overgrepssaken til behandling, ber jeg Dem om å være så snill å delegere denne til riktig instans omgående. Jeg lever i en fullstendig uholdbar og maksimalt stressbelastende livssituasjon nå på grunn av det som har skjedd, i tillegg til jobbsøk og det at jeg tar to bacheloremner i jus ved Domus Nova. Overgrepssaken har gått sterkt ut over min livskvalitet. Jeg finner denne særdeles belastende, og ber om øyeblikkelig hjelp, og vern mot videre overgrep!
Klage på omfattende og grove maktovergrep og trakassering, utført av en hel kjede med aktører innenfor Nav og OPT- Oslo kommunale Produksjon og Tjenester AS overfor meg.
Disse er;
Avdelingssjef NB i OPT
Direktør T.S i OPT
Fungerende distriktsarbeidssjef J.M.F i NAV
Fagansvarlig i NAV Oslo Sør Arbeid og Nordstrand bydel – min saksbehandler I.R.
De to sistnevnte har gjort det klart for meg i møtet de påla meg å delta i 20.12.2007, at jeg er ”rettsløs”, det vil si; De tar ikke overgrepssaken som er presentert for dem på alvor, legger hele bevisbyrden over på meg og gir meg kun to ”alternativ” – Gå tilbake til NB (personen jeg innklaget for trakassering) eller du vil miste din yrkesrettede attføring omgående!
Jeg følte meg syk, kvalm, presset og tvunget til å svare der og da at jeg skulle gå tilbake til NB. Min sønn og jeg, skal ikke bli satt på gaten. Det har jeg heller ikke helse til, og jeg har arbeidet så forferdelig hardt gjennom mange år med å ta utdannelser ved siden av sykdom smerter og operasjoner for å nå mitt mål, som er å komme meg ut i arbeide. Jeg forklarte attpåtil I.R og J.M.F da jeg kom til møtet, at jeg var svært syk. Jeg klarte nesten ikke å verken puste eller snakke, og de så hvor dårlig jeg var. (Senere, etter å ha vært på to legevakter, ble det konstatert av tredje person, at jeg hadde alvorlig luftveisinfeksjon som krevde antibiotika (…)”.
Dersom overgrepene ikke blir tatt på alvor denne gangen og riktige tiltak iverksatt omgående, vil jeg ta denne saken til domstolene. Saken er allerede fra før sendt til en rekke aviser og TV- kanaler. Den skal ikke bli tiet ihjel. Dette som har tatt plass, er så graverende at det krever offentlighetens søkelys.
Saken gjelder i første rekke store verbale overgrep fra den første aktøren omtalt; NB.
Deretter – ved min opplysning om og klage på dette, følger grovt maktmisbruk, uttalelser som eventuelt bryter med flere punkter i norsk lov, sammen med utøvd hersketeknikk og mobbing utført av de andre overnevnte aktørene overfor bruker av Navs tjenester (meg). Dette kan jeg bevise, både ved hjelp av det utrolige tilsvaret ØØ valgte å sende meg vedrørende min klage på hans ansatte (NB), samt hans gjentatte ignoranse av å gi meg svar på og forevise meg relevante opplysninger jeg både tidligere hadde spurt ham høflig om å motta i min opprinnelige klage, og senere da jeg ba ham en gang til om å sende meg redegjørelsene – uten respons (…)”.
(Direktørens utrolige tilsvar satt inn 24.08.2009); “Vi har mottatt deres klage av 16/11 hvor De har ønske om å bytte tilrettelegger omgående. (Så orienteres det at OPT kun har en tilrettelegger til som snart skal slutte, og derfor ses det ikke som hensiktsmessig at jeg skal bytte)!
“Når det gjelder noe av klagens innhold oppfatter jeg at du i flere sammenhenger berører forhold som tangerer NBs integritet på en negativ måte. De forholdene vil jeg avvise. Ellers kan jeg ikke se at NB har opptrådt på en annen måte enn den man til daglig opplever i arbeidslivet. (!!!) Jeg beklager at du har opplevd tiltaket slik du beskriver, men kan dessverre ikke imøtekomme ditt krav“!
Videre dreier bevisene seg om lydbåndopptak (diktafon) i møtet jeg deretter ble beordret til å delta i av NAV med J.M.F og I.R 20.12.2007, og som de var klar over at jeg brukte. ØØ (i sitt tilsvar på min klage som han ignorerte) gjorde det klart at jeg må gå tilbake til NB, og I.R og J.M.F pålegger meg det samme i møtet med dem.
Saken er krystallklar, grepene er tatt, og fordrer således ingen bevisføring i seg selv. I møtet på NAV begynner jeg med å fortelle dem at jeg har sendt overgrepssaken og klage på ØØs avvisning av denne, til Direktør Saglie i Arbeids- og velferdsdirektoratet, og til Arbeidstilsynet. Begge smiler bredt, og forteller meg: ”Det vet vi” (…)”!
Krav om å bli overflyttet fra overgrepstiltak til egnet sted omgående
Jeg ber Dem om beskyttelse, og om å være så snill å umiddelbart bli overflyttet til et annet sted, hvor jeg kan ha tillit til at riktige og kvalitetssikrede tjenester fra profesjonelt personell blir gitt meg, som skal hjelpe meg ut i arbeid uten å benytte seg av mobbing og trakassering. OPT leverer ikke kvalitetssikrede tjenester, slik jeg har opplevd det. OPT er også primært et tilbud til psykisk utviklingshemmede. Har det vært riktig av I.R å plassere meg her? Har i det hele tatt mine interesser, med dette – blitt ivaretatt på ”best mulig måte” i min attføring?
Jeg viser til;
- Kommunal håndbok 01 for Oslo
OPT får tilskudd fra Arbeidsmarkedsetaten etter gjeldende regler for produksjonsrettede verksteder. Målgruppen er primært psykisk utviklingshemmede men søknad fra andre yrkeshemmede kan også vurderes (…)”.
Jeg har allerede stilt en del spørsmål, og vil komme med flere i løpet av saksfremstillingen her. Jeg ber om at De må være så snill å svare meg;
Jeg viser til likestillingsloven 5;
Det er et forbud om å instruere om å forskjellsbehandle.
Hvis min klage til Dem mot formodning ikke skulle bli tatt alvorlig og gjort noe med umiddelbart, vil jeg forstå det slik ut fra min sak – (fordi jeg tar det som en selvfølge at alle ansatte inkludert ledelsen i Nav forholder seg til norsk lov), at;
Navs generelle praksis overfor alle brukere som kontakter dem og melder fra om verbale / fysiske overgrep / trakassering innenfor deres linjer, er at disse normalt vil bli instruert om å gå direkte tilbake til overgriperen de har klaget på uten å lage mer ”tull”, eller bli forelagt følgende ”valgmulighet” hvis de nekter; Brukeren vil bli fratatt sin månedlige stønad (yrkesrettet attføring som i mitt tilfelle) eller annet med umiddelbar virkning.
Dette vil igjen medføre tap av bosted, store inkassoutgifter på andre ubetalte regninger, og andre kritiske konsekvenser for brukeren / jobbsøkeren og eventuelt dennes familie, som barna deres. Slik har jeg altså blitt behandlet.
Dette jeg her legger frem, faller selvfølgelig ikke under Navs bestemmelser og intensjoner. Dette faller på sin egen urimelighet, og er så uhyrlig at jeg ikke vil sette fram påstand om dette.
Den faktiske situasjonen er allikevel at enkelte aktører innenfor Navs systemer, som fungerende distriktsarbeidssjef J.M.F har valgt, sammen med min saksbehandler I.R – og møte meg på denne avskyelige måten. Jeg ber derfor om at bakgrunnen for J.M.F og I.R trakassering og store maktovergrep mot meg må granskes nøye sammen med ØØs ufattelige skriftlige tilsvar til meg, og ber om en redegjørelse fra Dem over hvorfor disse personene har valgt å behandle meg og min overgrepssak på denne måten.
Jeg ønsker også å få vite om J.M.F og I.Rs uttalelser til meg i møtet de innkalte meg til 20.12.2007 var basert på egne subjektive ”skjønn” og forgodtbefinnende, eller om disse hadde fått instrukser om å agere på en slik motbydelig måte som de gjorde fra annet hold. Hvis det siste er tilfelle, ber jeg om å få vite hvem det er som har instruert disse om å utføre såpass monumentale maktovergrep, sett ut fra lovverket og det ansvaret Nav har om å ivareta sine brukere på best mulig måte. Jeg ber i så fall om et navn.
Hvis disse utførte maktovergrepene ”innbyrdes” og basert på eget ”skjønn”, ber jeg om at adekvate straffereaksjoner blir iverksatt (Gjelder overfor begge problemstillingene).
I forbindelse med disse ”nye” overgrepene fra menneskene jeg faktisk har klaget til om overgrep, viser jeg også til Diskrimineringsloven (utdrag);
1.1 – ”Loven fastsetter også forbud mot trakassering (…) samt forbud mot medvirkning til diskriminering. For å sikre at den som klager over brudd på lovens forbud ikke blir utsatt for negative reaksjoner, innføres det også forbud mot gjengjeldelse i loven (…). Reaksjonene ved brudd på lovens forbud, er i hovedsaksivilrettslige (…)”.
Med bakgrunn i overnevnte opplysninger, vil jeg fremheve noen av I.R og J.M.Fs uttalelser tatt opp på bånd i møtet 20.12.2007 ; J.M.F uttalte svært surt at jeg hadde mottatt ekstraordinær lang støtte fra Nav i særdeles lang tid, så hvordan ville jeg forklare det faktum at jeg enda ikke hadde kommet meg ut i jobb?
Jeg spurte da J.M.F om hun hadde lest min sykdomshistorie, og fikk til svar; ”Ja, hva så”? I.R kom da med innspill, og erklærte at de så på dette som såpass merkelig at de snarlig ville innkalle min fastlege til møte sammen med meg, slik at legen bredere kunne redegjøre for denne lange sykdomsperioden min som de så på som meget mistenkelig!
Min fastlege og jeg har fulgt Navs regler til punkt og prikke gjennom alle år, og legen har fortløpende sendt inn til Nav relevant informasjon om min sykdom, operasjoner og sykehusopphold. Journalutskrifter fra sykehusene direkte er også gjennom tidene sendt Nav, og min lege har skrevet til saksbehandlerne underveis, og gitt omfattende opplysninger over hvorfor jeg har trengt utvidet attføringsløp.
Dette har i sin tur blitt innvilget umiddelbart av samtlige saksbehandlere jeg har hatt i alle år. Alt har gått på skinner inntil overgrepene tok plass, (dette inkluderer ikke måten jeg ble møtt på ved min søknad om datakurs og saksbehandlerne som ”behandlet” denne i sommer) og jeg er Nav dypt og uendelig takknemlig for tidligere ”smertefritt” forløp, med saklighet, forståelse og støtte. I.R og J.M.F velger til alt overmål og komme med sin uttalte mistenkeliggjøring av min fastlege og meg nå, når hele min utdannelse er ferdig, (den som Nav har godtatt, jus – emnene tar jeg på egen hånd). Høringsinstansen fremhever jo at brukerne skal slippe å gi de samme opplysningene flere ganger.
Hvorfor blir da min fastlege og jeg satt under tvil på det tidspunkt jeg leverer inn en klage på overgrep? Hvorfor tas dette opp på møtet? Hvor er det sammenhengen og logikken i dette, kommer frem her?
(Utdyping av det jeg skriver her, står og lese i artikkelserien på Aftenposten debatt);
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=3
- Derfor ønsker jeg å få vite skriftlig, hva I.R og J.M.Fs intensjoner har vært for å komme med noe slikt i møtet som jeg naivt trodde at skulle omhandle overgrepssaken. Hva er den bakenforliggende hensikten og målet deres med å insistere på noe slikt, – og på et slikt tidspunkt (…)”?.
På møtet 20.12.2007 ble det forelagt meg at jeg overhodet ikke hadde noen rettigheter. I.R ba meg om å gå tilbake til NB, ellers ville hun stanse attføringen min umiddelbart. Hvilken ”utredning” er det som er foretatt her?! Kan dette maktovergrepet bli omtalt som; ”veiledning”? Har I.R og J.M.F her orientert meg om mine ”rettigheter”?
I tilknytning til overgrepene jeg har møtt i OPT, ønsker jeg å sette ”sak Oslo kommune” under her, (pkt 3 og 4) som jeg lurer på om kan relateres til følgende spørsmål; Hvorfor det er såpass viktig for de to aktørene i Nav at jeg går tilbake til overgriper i Oslo Produksjon og Tjenester AS at de velger å møte meg med videre maktovergrep, trakassering og umyndiggjøring?
http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Byr/2002/BR1/2002201 1064-1.htm
Pkt. 3.
(…) Siden bedriftenes inntekter i stor grad hviler på salg av tiltaksplasser til Aetat eller tilskudd fra staten til godkjente plasser, vil innhenting av slike opplysninger (kvartalsregnskap) være viktig. Svikt i tilstrømmingen av tiltaksdeltakere, vil for mange av bedriftene slå negativt ut på driftsregnskapene. Dersom dette skulle skje, er det viktig å få signaler om dette tidlig, slik at forholdet kan rettes på, ved at Oslo kommune som eier tar dette opp med Aetat, for eksempel ved STA- samarbeidet.
4. Oslo kommune som kjøper av tjenester
Oslo kommune har en rolle som kunde hos bedriftene (… ). For det andre, kjøper Oslo kommune tiltaksplasser og attføringstjenester. Dette skjer ved at plasser kjøpes direkte av bedriftene med bydelene som kunder, ved at kommunen gjennom deler av regelverket er pålagt å delfinansiere den enkelte tiltaksdeltaker / – plass og ved at kommunen yter ordinære tilskudd til en del av bedriftene. Grunnlaget for det siste, kan ses på som et grunntilskudd for å sikre bedriftene en tilfredsstillende økonomi og dermed at deres tilbud til byens innbyggere i det hele tatt finnes.
Det er viktig for Oslo kommune at det finnes tilbud til personer som av ulike grunner faller utenfor det ordinære arbeidsmarked. Dette er personer som trenger kvalifisering og særskilt oppfølging for å kunne gjeninntre på arbeidsmarkedet (…)
Mitt spørsmål;
Har jeg blitt sett på som ”en svikt i tilstrømningen”? Ville enkelte aktører i Nav ”miste ansikt”, miste sitt kvalitetsstempel, økonomiske tilskudd eller sin posisjon hvis overgrepssaken ble kjent? Dette er kun et spørsmål for jeg vet ikke om det er slik, men ut fra dette jeg fant håper jeg at jeg ikke kan bli klandret for å i alle fall spørre (…)”.
ØØ, NBs sjef, har til alt overmål (slik De vil se når De mottar fra ham tilsvaret han sendte meg på mine opplysninger om overgrep) erklært skriftlig, at ”Slike ting er ikke annet enn det man til vanlig skal kunne forvente seg i arbeidslivet”!
Da er mitt spørsmål; Hvordan kan ØØ være direktør for noe som helst – og attpåtil motta tilskudd til å drive sin bedrift når han velger å legge seg på dette nivået? Både han og NB og de andre aktørene involvert omtalt i min sak bryter antageligvis loven på det groveste her slik jeg ser det, og hvis dette er tilfelle, ønsker jeg å påklage dette på det sterkeste og ber om at relevante straffereaksjoner skal tre i kraft umiddelbart.
Jeg er altså sterkt preget av disse hendelsene, og ber om beskyttelse og hjelp (…).
Jeg minner igjen om at denne klagen til Utvik er sterkt forkortet.
24.08.2009 – Jeg legger til; Anita Busch – min konsulent i NTL som ikke hjalp meg videre i saken, skrev i alle fall i et dokument som hun sa at skulle være til bruk “for meg selv” blant annet dette;
“Jeanine har fått beskjed av NAV om å fortsette hos OPT etter møte med NAV 20.12.2007 (…)”. Dersom OPT får betalt pr deltaker som kommer ut i arbeid, vil dette kunne være opplysende for den situasjonen som nå er oppstått. Det er også underlig at OPT kun har en person som ivaretar “Arbeid med bistand” slik at det er umulig å bytte kontaktperson dersom det oppstår konflikter (…)”. Det er NAVs ansvar at tjenester som kjøpes har nødvendig kvalitet for å oppfylle formålet med tjenesten (…)”.
Jeanine har varslet om at hun er utsatt for det hun opplever som utilbørlig oppførsel fra NB. Disse varslene oppleves ikke å bli tatt alvorlig av OPT – som avviser forholdene, og NAV Arbeid som ikke ønsker å gå inn og endre tiltaket som det varsles om. At Jeanine blir sendt tilbake til OPT og tilbake til den som står bak det som kan oppleves som utilbørlig oppførsel, kan anses som en negativ reaksjon på varslingen. Viser her til arbeidsmiljølovens § 2-5 (…)”.
NAVs ledelse og saksbehandlere samt Arbeidstilsynet og Politiet mottok disse opplysningene – uten reaksjon.
Vedrørende det Busch anfører;
“Dersom OPT får betalt pr deltaker som kommer ut i arbeid, vil dette kunne være opplysende for den situasjonen som nå er oppstått”, vil det være viktig å se på dette.
Artikkel; “Høyre-styrte Oslo stadig mer hemmelig”:
http://www.nj.no/OsloJournalisten+nr.+3+-+1998.b7C_wlbIYS.ips
“Oslo blir en mer og mer lukket kommune. Hva som skjer med 8 milliarder kroner – en fjerdedel av det kommunen driver med – holdes hemmelig for presse, politikere og skattebetalere. Det viser undersøkelser som Oslo journalistklubb har gjort i 29 kommunale bedrifter og selskaper i Oslo.
Årsaken til hemmeligholdet er at byrådet i Oslo har privatisert og omgjort kommunale bedrifter til aksjeselskaper. Da er det mye vanskeligere for publikum å kreve innsyn i virksomheten med hjemmel i offentlighetsloven (…)”.
Undersøkelsen som OJ har gjennomført viser altså at nesten alle kommunale selskaper i Oslo er lukke for innsyn etter offentlighetsloven. Bare 5 av 29 selskaper har svart positivt på våre henvendelser, mens resten nekter innsyn eller svarer at de ikke har postlister. Dårligst ut kommer de vernede bedriftene som driver sysselsetting og arbeidstrening for personer med en eller annen form for funksjonshemming:
Bare 2 av 10 slike Oslo-bedrifter lar presse og publikum kikke dem i kortene. En av dem som nekter innsyn er Oslo kommunale Produksjon & Tjenester AS, (OPT) selv om Oslo eier alle aksjer og mesteparten av inntektene er tilskudd fra staten. Men regelen er – uansett hva Oslo måtte mene – at slike vernede bedrifter omfattes av offentlighetsloven (…)”!
Etter dette brevet bønnfalt jeg igjen NAVs ledelse gjentatte ganger om å bli løst fra en langvarig, ytterst uholdbar og sterkt belastende overgrepssituasjon, og flyttet over i et kvalitetssikret tiltak der jeg kunne ha tillit til at jeg ville bli møtt på anstendig vis. Alt ble oversett, og ingen respons ble gitt. Min tråd som fulgte denne utviklingen, ble startet som artikkelserie på Aftenposten debatt i mars 2008; “Toppledelsen i NAV tier ihjel overgrepssak”
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713
I denne debatten er det vist møtereferat fra samtlige møter med NAV på side 6, 13 0g 16, hvor (tapet) møte med NAV Nordstrand Arbeid på side 6 vil være essensielt å lese;
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6
Ytterligere bakgrunn for det som står i møtereferatet under, er belyst i tre andre innlegg i denne bloggen; Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1 og 2), og Artikkelserien om NAV som Aftenposten stoppet;
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1);
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 2).
Artikkelserien om Nav som Aftenposten stoppet.
Her følger min opplevelse av møtene, samt det grove maktmisbruket som ble utøvd overfor meg 29.04.2008 da jeg av NAVs ledelse via hele 5 utsendte medarbeidere (som egentlig skulle ha vært 7) i møtet som står referat fra på side 6 i artikkelserien, ble tvunget til å gå tilbake til begge de to aktørene i OPT som jeg hadde innklaget til NAV langt tidligere. Det andre “tilbudet” de kalte denne forbrytelsen i den offentlige tjeneste, var å underkaste meg en omfattende psykologisk utredning, som NAVs lege innrømmet at var “en vei om å sykeliggjøre meg”. “Alternativet” jeg hadde hvis jeg ikke rettet meg etter disse to “tilbudene”, var å miste hele min Yrkesrettede attføring som opprinnelig på papiret var tilstått meg til senhøstes 2010, etter 14 dager!
MØTEREFERAT av 12.06.2008;
De første møtene i OPT ble gjennomført i en svært anspent og kunstig atmosfære naturlig nok, og jeg forventet at den egentlige agendaen bak det at jeg var tvunget inn i en såpass ufattelig maktovergrepssituasjon ved å være nødt til å forholde meg til to av de personene jeg hadde innklaget, før eller senere ville komme til syne.
I første møtet, ble jeg møtt på en svært uventet og merkelig måte. Ø.Ø understreket blant annet sterkt – etter at han av en eller annen grunn hadde holdt ca. 15 minutters langt foredrag om seg selv og alle de suksessene han selv hadde avstedkommet i sitt liv, at ALLE som ble utplassert i Arbeidsmarkedstiltak som dette SELVFØLGELIG hadde KRAV PÅ en INDIVIDUELL behandling! “En som jeg, skulle selvfølgelig ikke settes til å for eksempel arbeide i en kantine”! Jeg fikk vite at jeg kunne velge akkurat det yrket og stedet jeg hadde ønske om og forutsetninger for å kunne arbeide, og at de samlet ville bistå meg som best de kunne for å oppnå dette. Ø.Ø sa at han rent ut var til stede for å tilby meg sin omfattende kompetanse, og for å bidra med sin erfaring og sine kunnskaper for å kunne assistere meg på best mulig måte mot min vei mot et arbeide. Det var ingen grenser for utvist velvillighet og samlet ”støtte”!
Det ser altså ut til at jeg, av alle brukere, rent ut skal motta ”spesialbehandling”, heretter. Ø.Ø roser meg i tillegg opp i skyene, og forteller meg blant annet at jeg skriver og formulerer meg som han selv ”bare kan drømme om”!
Jeg forstår at dette kun er spill for galleriet. Det som tar plass nå er naturstridig, og det vil kun være et tidsspørsmål før den tilsynelatende ”skreddersydde kompetansen” – vanvittig nok bestående av innklagede aktører som må være alt annet enn uhildede parter i scenarioet, avslører sin egentlige agenda.
Jeg vet at hvert ord jeg sier, en hver ytring jeg kommer med, vil studeres nøye for å utløse et påskudd til å rapportere samstemte negative personkarakteristikker av meg. Det er ingen tilfeldighet at NAV har vært urokkelige i sin beslutning om å ikke la meg få lov til å bytte tilrettelegger. Derfor svarer jeg for det meste til alt som blir ”forklart” meg; ”Javel, neivel, åja, nei og ja”.
Etter kun to møter med denne tilnærmingen, så det ut til at Ø.Ø og NB hadde fått nok. Nå skulle jeg ”røykes ut”;
11.06: NB sender meg e-post på min vanlige email adresse i MSN slik hun alltid har gjort, og kommenterer noen søknader jeg hadde sendt inn tidligere. Etter disse kommentarene, skriver hun at hun savner svar på spørsmålene hun hadde sendte meg i ”TO MAILER den 9/6”, samt kopi av endringene hun der hadde skrevet at jeg burde gjøre der. ”Ellers har det ingen hensikt at jeg kommer med endringsforslag”.
Jeg trodde derfor at det var en feilkobling i hjernen min, da jeg nøye og flere ganger gikk igjennom disse TO mailene jeg fant, mottatt i MSN, ord for ord i de få setningene som sto der uten å finne andre relevante spørsmål enn at NB spør om jeg har sendt inn søknaden (den siste) enda og ber meg vente med det, da hun skal lese den i løpet av dagen. Der svarer jeg ”OK”.
Dette skrev jeg tilbake til NB samme dag og sa fra om, og tilføyde: ”Hvis det allikevel er noe jeg fremdeles har oversett, ber jeg deg opplyse utførlig om dette i dag”.
NB responderer deretter helt uanfektet at hun har spurt meg om flere ting, blant annet hvordan det går med referanse, og ber meg rett og slett ikke om annet enn å lese mailene EN GANG TIL, ”så du ser hva jeg ønsker belyst”.
Jeg blir enda mer forvirret, leser de to korte mailene om og om igjen, men må enda en gang gi tilsvar kl. 13.09 om at jeg ikke kan se at hun har spurt meg om noen verdens ting i den første mailen, og i den andre ber hun meg å vente med å sende søknad. Jeg opplyser også om at hun ikke har spurt meg i noen av disse mailene hvordan det går med referanse, og at jeg ikke forstår hvorfor hun påstår dette. (Jeg minner om at all denne kommunikasjonen foregår på e- posten som jeg til vanlig bruker i MSN).
Jeg mottar slett ikke svar denne gangen.
Sent på kvelden finner JEG ved en ren tilfeldighet en TREDJE mail av 9/6 sendt fra NB til meg i – nettopp Outlook (som jeg tidligere på møte har forklart at jeg sjelden bruker på grunn av at programmet av en eller annen grunn får datasystemet i ubalanse hvis jeg bruker det til annet enn å sende vedlegg i søknader) – med flere spørsmål og forslag til endringer fra NB. Hun oppgav heller ikke til meg at hun hadde sendt meg TRE email 9/6.
NB avslutter denne mailen med: ”Ser at du har 2 mailadresser. Hvilken adresse vil du at jeg skal sende mail til i fremtiden? Jeg ønsker å forholde meg til en adresse SÅ JEG VET AT DET JEG SENDER BLIR LEST”!………..
På møtet neste dag 12.06, forteller NB at hun har printet ut masse arbeidsgivere til meg.
Ø.Ø fremhever mange potensielle arbeidsgivere som de har funnet, og sier at de således ”har gjort en liten hjemmelekse for meg, begge to”… hva han nå enn mente med det, men jeg takket så mye.
Så spør NB meg om jeg har gjort de endringer hun ba meg om i e-mailene hun sendte til meg 9/6.
Jeg svarer nei, og spør om hvorfor hun valgte å legge inn akkurat det spørsmålet om hvilken e-post hun heretter skulle bruke – i nettopp ”Outlook” som jeg tidligere hadde sagt at jeg sjelden brukte.
(I alle jobbsøknadene NB har mottatt fra meg, står altså KUN oppført min MSN- mailadresse, det samme i den kontaktinfo jeg skriftlig har oppgitt til både NAV og OPT. Jeg har aldri oppgitt Outlook- adressen noen steder).
Derfor sa jeg at jeg fant det noe merkelig at hun ikke hadde stilt meg akkurat dette spørsmålet på min gjeldende MSN- mail. NB hadde jo tross alt samme dag sendt meg de to andre mailene hun hadde opplyst meg om på MSN, forut for den TREDJE mailen som hun ikke tilkjennega noen steder at var sendt meg på den datoen – og det til en annen e-post adresse, selv etter at jeg ba NB om å gi meg utførlige opplysninger rundt hva jeg hadde oversett siden jeg ikke klarte å finne de angivelige spørsmålene og endringene hun skulle ha bedt meg om å gjøre.
NB svarer meg slett ikke på dette jeg fremlegger, men svarer hun at hun NÅ ”plutselig” hadde ”oppdaget” at jeg hadde TO mail, og ble plutselig usikker på hvem av dem hun skulle bruke…..- noe som ble helt uforståelig for meg.
Jeg svarer at jeg finner det noe merkelig, for dette har aldri hadde vært et tema tidligere da vi til sammen – i alle fall ca.12 ganger, KUN hadde kommunisert over min vanlige e-post i MSN.
NB velger å møte dette spørsmålet med liten variasjon; Hun svarer at hun ved en tilfeldighet hadde oppdaget det at ”OJ”, du har jo TO mailadresser”! Videre svarer hun at hun synes at det er en ”filleting”, det at hun spør meg; – ”hvilken mailadresse”!
Ø.Ø spør meg: ”Hva er bakgrunnen for din reaksjon på dette, det skulle jeg gjerne likt å vite”!
Jeg svarte at jeg fant en slik håndtering som her hadde tatt plass, både merkelig og ubehagelig.
Ø.Ø svarer; ”Ubehagelig?” – ”At du har to mailadresser”?……..
Jeg sier nei, men det at NB gjorde nettopp det hun gjorde, fordi dette ville lede til at disse ubehagelige spørsmålene ville komme opp her i dag.
Ø.Ø svarer at det fatter han ikke.
NB sier da at hun ikke hadde svart meg på det jeg spurte henne om i mailen jeg sendte i går fordi hun ville vente til i dag, siden ”det var mye lettere å ta dette muntlig”.
(Jeg vil påpeke i forbindelse med dette, at det var flere ”lignende” hendelser – på den måten at de kan være vanskelig å konkretisere i kort forklaring men som opplevdes som merkelige og ubehagelige, som tok plass flere ganger og over tid, forut for den gangen jeg valgte å varsle Direktøren om trakassering fra hans ansatte (NB) over hele 9-11. sider.
Majoriteten av denne opptredenen som jeg på det sterkeste opplevde som manipulering og trakassering, ønsket jeg ikke å publisere (bortsett fra en hendelse beskrevet tidligere i denne tråden med hele to vitner til stede) – på grunn av at jeg ikke hadde ønske om å utlevere alt av NBs opptreden offentlig og i detalj for en eventuell fremtidig identifisering, men kun håpet på å få i stand et bytte av tilrettelegger).
Nå stiller saken seg helt annerledes;
- Vi går over til en av mine søknader på et arbeid som blant annet dreier seg om webpublisering, hvor NB riktig nok påpeker at jeg tar med at jeg har publisert kronikker på nettet.
I tilknytning til dette, foreslår hun at jeg jo kan legge ved en link til dette i jobbsøknaden, fordi da underbygger jeg det jeg sier.
Ø.Ø innskyter akkurat da: ”Unnskyld meg, men er dette kronikker du har fått penger for å skrive fra et eller annet medium eller”?
Jeg svarer benektende og sier at jeg ikke vet om jeg skal kalle det innlegg eller kronikker, hva er forskjellen? Ø.Ø svarer at ”når man skriver sånn, så er det jo stort sett noe som man blir spurt om å skrive”. Han fortsetter med å si at de få gangene han selv har skrevet, så har han fått penger for det.
NB spør meg tilforlatelig om ikke kronikker ofte er noe som er i avisene på lørdager spesielt? Hun forklarer meg videre at hvis jeg har noen gode kronikker eller innlegg eller hva man kaller det som er blitt publisert, da ville hun kanskje lagt ved en link til disse til arbeidsgivere på grunn av at jeg ikke hadde så stor arbeidserfaring. ”SÅ DETTE ER NOE DU KAN VISE TIL; ”SÅ GOD ER JEG”!!! ”En som har hatt lang arbeidserfaring, hadde IKKE behøvd å gjøre det”!
- NB fortsetter med å si at i denne jobbsøknaden (en av de tre jeg hadde sendt henne), ”ville hun ha tatt med et eksempel over hva det er jeg gjør på nettet”, men at alt dette er kun forslag og anbefalinger, og at jeg må gjøre som jeg vil.
Vi snakker videre om flere ting vedrørende vedlegg og mine vanskeligheter med å få sendt flere av disse samtidig. Jeg spør om hun kan vise meg hvordan dette gjøres, nå når jeg er her. Det svarte hun at det kunne hun ikke, fordi dette ikke gikk an på grunn av (et eller annet jeg ikke forstod).
Ø.Ø foreslår at jeg heller kan gå bort på NAV- kontoret, så kan sikkert en av de som jobber der, hjelpe meg med dette.
Jeg påpeker at de andre to søknadene jeg hadde sendt denne uken hadde sett greie ut etter det jeg forstod? NB svarer bekreftende, men legger til at det skal holde hardt at jeg vil komme med i betraktning til den ene stillingen i Frelsesarmeen da hun mente at jeg ikke hadde nok kompetanse for denne. Jeg svarer at jeg er uenig, siden arbeidsgiver hadde skrevet følgende; ”Oppfyller du ikke alt men synes du passer, så søk likevel”, og nettopp derfor mente jeg at dette kunne være en gyllen sjanse for meg.
Vi diskuterer forventet antall søknader jeg skal sende i uken, og de kommer opp med mellom 10 og 15 stk.
Ø.Ø innskyter at han var så heldig å ha et stort nettverk da han i sin tid holdt på med dette, hvor hans antall søknader var oppe i 6- 10 HVER DAG, noe som ble kronet med suksess. Han fortsatte deretter å si, at man nok ikke kunne sammenligne mellom han og meg, siden han hadde større nettverk enn meg!
Så fulgte et foredrag til meg om å ”stå på”, og at jeg måtte vite at han og NB hadde støttet meg ved å gi meg databaseopplysninger osv.osv. Ø.Ø forklarte at jeg måtte kunne klare å sette meg tøffe målsettinger ”etter å ha tenkt meg litt om”, og at jeg da ville gjøre meg selv en stor tjeneste. Jeg bare svarte ja til alt han sa, og lot ham holde på.
NB spør deretter om jeg kanskje t.o.m kan klare å ØKE antall jobbsøknader i uka? Kunne jeg sette et tall selv? Jeg svarer at dette vil avhenge av hvor mange jobber som er relevante og som til en hver tid er der. Hun fremhever da av en eller annen grunn alt Ø.Ø har sagt, og spør meg igjen om jeg kan klare å sende enda flere enn 10 – 15 søknader i uken. Jeg svarer bekreftende, ”hvis det finnes så mange relevante stillinger”.
Ø.Ø sier at han har lest mine søknader og at jeg nærmer meg noe som han synes at er bra, men at jeg må tilpasse mine søknader til hver enkelt som skal motta disse. Jeg svarer at jeg forstår det og at jeg trodde at jeg hadde gjort det, men han svarer bare at jeg driver og henviser til min studietid og at jeg kommer inn på dette med ”estetikk” og sånt”.
Ø.Ø mente at dette var unødvendig å opplyse om hver gang, og anbefalte meg sterkt om å omformulere denne frasen som han sa at han mente at ”jeg sikkert hadde funnet i et manuskript på nettet”! (Her underminerer og latterliggjør han mine reelle og sterkeste sider som jeg berettiget har opplyst om i mine søknader. Dette er også selvmotsigende, for i forrige møte forklarte Ø.Ø meg at jeg var for forsiktig med det å fremheve meg selv i søknadene, jeg skulle derimot trå til, og fortelle om hva jeg virkelig sto for).
Nå sa han at jeg også skulle omformulere andre ting som jeg jo ”hadde formulert helt greitt hittil”, men ”det var for min egen utviklings skyld, det at jeg på den måten ville kunne tilegne meg ”skrivetrening” i det å omformulere presentasjonen av meg selv for ulike arbeidsgivere”. – Hvorfor sier han det når han tidligere har fortalt meg at jeg skriver ”slik han bare kan drømme om”?
NB supplerte ham med å vise til det jeg konkret har skrevet i søknadene om at jeg har en utpreget estetisk og visuell sans med et blikk for detaljer, forklarte meg en gang til at jeg ikke trengte å ta med dette i alle søknadene, og henviste spesielt til den ene. Dette var jeg uenig i, og påpekte at en del av stillingsinnholdet i alle søknadene jeg hadde sendt inn, var å publisere på web. Derfor anså jeg det for relevant å ha med disse opplysningene også her, på grunn av at arbeidsgiver ville ha nytte av denne ferdigheten i tilknytning til at den som skulle ansettes også skulle være webansvarlig, og burde inneha kunnskap om hvordan man på best mulig måte formidler et visuelt tiltalende produkt som selger og som firmaet følgelig er tjent med.
NB fremhevet enda en gang viktigheten av å tilpasse søknadene til hver enkelt arbeidsgiver, og jeg svarte at jeg syntes at mitt utsagn var viktig å opplyse en hver bedrift om, som søker etter ansatte som skal drive med webpublisering. Det sa NB seg enig i, men uttalte enda en gang at jeg skulle omformulere for hver søknad jeg sendte inn, for å gi meg selv en ”egentjening” i det å formulere meg. Hun viste deretter enda en gang til akkurat det som Ø.Ø nettopp hadde forklart meg, at jeg skulle fortelle om meg selv på mange ulike måter etter hvem som var mottakeren slik at jeg ikke brukte den samme setningen om igjen, selv om setningen var god. Jeg sa at det ville bli vanskelig å omformulere store deler av søknaden hver gang, når det var snakk om at jeg skulle forsøke å sende ut langt over 15 søknader i uken.
NB fortsetter med å si at jeg hele tiden måtte tenke på hvem mottakeren av søknaden er. Jeg svarte at dette visste jeg godt, og mente at jeg hadde tilpasset dette i disse søknadene som jeg så på som gjennomtenkte og spurte om hun kunne gi et konkret eksempel på et sted der dette ikke var gjort. Nei, det kunne hun ikke. NB fortsatte deretter gjentatte ganger, med å terpe på at omformulering var viktig.
Jeg fortalte at jeg hadde begrenset jobberfaring (på grunn av mange års sykdom og operasjoner tidligere), og derfor ikke hadde den helt store kreative scenen å boltre meg på, hva flere svært ulike historier til forskjellige arbeidsgivere angikk. (Elementære ting som at jeg ikke behøver å fremheve min dans- og dramaerfaring hvis jeg søker jobb i en fiskebutikk, forstår jo til og med jeg).
NB kom da med et utsagn som jeg fant helt absurd;
”Jeanine, du skal da ikke behøve å FORSVARE DEG nå”!
Jeg svarer at jeg overhodet ikke hadde ”forsvart” meg, jeg hadde kommet med en konkret opplysning.
NB svarer at ja, men dette var bare et forslag fra henne og det var et forslag fra Ø.Ø, og at jeg jo måtte gjøre det jeg selv ville, men hadde ”hun vært meg” så ”hadde jeg hørt på ham, ”for han har erfaring”!
Ø.Ø sier at han håper at jeg kan komme meg inn i en jobb som jeg kan BEHOLDE, og forklarer en god del rundt motgang, maktstrukturer og hierarkier i jobbsammenheng hvor man ALLTID må rette seg etter det lederne sier, hvorpå NB støtter ham i dette og forklarer meg i omstendelige vendinger at selv er hun ikke alltid enig med Ø.Ø, men hun må mange ganger rette seg etter ham likevel fordi han er hennes sjef, osv. osv. De bearbeider meg grundig, og gjør et stort nummer ut av denne sørgelige og uverdige forestillingen før den egentlige agendaen bak denne tilnærmingsmåten avslører seg;
Ø.Ø spør meg rett ut; ”Hvordan håndterer DU motgang egentlig”?
Jeg vet hva som vil komme, men svarer bare at jeg har klart meg utrolig bra til tross for mye motgang, dødsfall og tragedier opplevd gjennom et langt liv.
Ø.Ø utviser ingen empati eller forsøker å kommunisere litt rundt dette jeg forteller. Han overser dette fullstendig, og responderer; ”Men nå som vi sitter her, så er du ganske så på tå hev overfor små og ubetydelige kommentarer”!
Jeg sier ja vel, og at jeg opplever at jeg bare har uttrykket mine meninger på en saklig måte.
Ø.Ø; ”Men det kan komme til en situasjon der du ikke blir hørt, og der du egentlig vil TAPE, fordi det finnes mange forskjellige maktkonsentrasjoner på forskjellige jobber – og for å si det rett ut, – så virker det på meg som om du reagerer VELDIG”!
Jeg; ”På hva da”?
Ø.Ø; ”På blant annet disse småtingene vi har snakket om”.
Jeg: ”Kan du gi meg et konkret eksempel, for nå forstår jeg ikke hva du mener”?
Ø.Ø; ”Ja, men dette er jo noe med punkt 1: Du bruker mye den samme teksten”. ”Punkt 2, er…”
Jeg; ”Nå forstod jeg ikke hva du mente i punkt 1, knyttet til det du sa”.
Ø.Ø; ”Jo fordi du skreddersyr den ikke til den du søker hos, mener JEG, og DU mener noe annet”.
Jeg; ”Hvorfor mener du således at jeg reagerer ”for sterkt” på ting”?
Ø.Ø; ”Jo, for i et samspill hos en arbeidsgiver, så er samspillet å lytte, og komme med nye forslag. Det er en viktig egenskap.
Jeg; ”Jeg tok jo ikke og avbrøt deg”.
Ø.Ø; ”Det virker som du har et REAKSJONSMØNSTER som du må ha litt vakt på”!
Jeg; ”ReaksjonsMØNSTER”????????????????????????????? ???????????????????????
Ø.Ø; ”Ja, du kan komme i bedrifter hvor dette er VANSKELIG, altså. At du kommer inn i maktstrukturer hvor du tenker at søren heller, dette har jeg ikke lyst til å gjøre, men så må du gjøre det likevel”! ”I den samtalen vi har hatt, så ba jeg deg tilpasse teksten til den du søker hos”.
Jeg; ”Ja, og det lyttet jeg jo til”.
Ø.Ø; ”Ja, MEN VI FANT JO UT AT DU JO IKKE GJORDE DET LIKEVEL, dette med ”estetikk” du pratet om og sånt”!!!
- ”Så mitt råd til deg; Det kommer ganske mange sånne situasjoner i en arbeidssituasjon, og da må man LYTTE, og ikke være AGGRESSIV, for det oppfattet jeg jo at du var overfor NB vedrørende disse to mailene som du ikke skjønte spørsmålsstillingen rundt og så videre. Så jeg tror at du skal svelge en del inn i deg selv, jeg og tenke at: Å, var det SÅNN!!! Fordi dette var jo småtteri, det var jo PEANUTS det AT DU HADDE TO MAILADRESSER”!
Jeg; ”Det var ikke det som var problemstillingen her”.
Ø.Ø; ”NÅ BEGYNNER DU MED DENNE DISKUSJONEN IGJEN, men DU er nødt for å svelge littegrann av diskusjon, og ikke ta ALT, for da blir det vanskelig for deg i en konkret arbeidssituasjon”.
Jeg; (ler) og sier – ”Ja da tror jeg at jeg skal holde munn, jeg, for dette kan bli skikkelig stygt”
Ø.Ø; ”Ja, men da ER du jo ”sånn”, da”!!!
Jeg; ”Jeg er jo ”sånn” HVA”?
Dette spørsmålet velger Ø.Ø å respondere på slik;
Ø.Ø; ”Jeg vil jo spørre deg om disse ”kronikkene” som du snakker om” – ”Er det disse bloggene hvor du henger ut meg, OPT og NB???”
Jeg; ”Jeg har skrevet om dere der, hvorfor spør du om det? Har dere lest det”?
Ø.Ø; ”Ja, vi har lest ALT om deg, og dette underbygger jo det jeg sier – at ”hvis du får motbør i disse bloggene, så ønsker ikke du å snakke mer med vedkommende, for vi har jo sett at du har fått motbør”!
Jeg; ”Jeg har fått noen usaklige kommentarer som grenser til rasende personangrep”
ØØ; ”Som DU kaller usaklige”
Jeg; ”Ja”
- (og her dreier han samtalen inn på sin egen bedrift);
Ø.Ø: ”Hvor saklig har DU vært i omtalen av OPT for eksempel”? – ”Av NB”?
Jeg; ”Jeg har kun beskrevet fakta”!
Ø.Ø; ”Nei, det har du ikke gjort”!
Jeg; ”Hva er det jeg skriver som er usant?”
Ø.Ø; ”Du kaller NB for en overgriper”.
Jeg; ”Det har jeg svart på når folk for eksempel spør om det er seksuelt motivert, noe det absolutt ikke er. ”Overgrep” er en sekkebetegnelse på trakassering, mobbing, hersketeknikker, maktovergrep, alt man kan oppleve, men kanskje ”overgriper” allikevel er et helt feil ord å bruke, det skal jeg ta. Men en som trakasserer og manipulerer, ja det vil jeg si, men jeg har ikke nevnt navn”. ”Men nå er det vel full ytringsfrihet her i landet, og hvis Aftenposten hadde ment at jeg hadde skrevet ting her som ikke passet seg, så hadde vel de tatt og slettet dette”.
Begge svarer meg at de har opplevd det jeg skriver som en stor belastning. De følte seg uthengt, men sa at de likevel ville la meg ”få lov til” å ”holde på”!
”Jeg; ”Møtene har jo gått greitt for seg frem til nå hvor dere velger å tilkjennegi hva det er dere faktisk vil frem til. Dere forsøker å konstruere meg til å være en person som skal ”passe inn i et spesielt konfliktmønster”! – ”Jeg har jo forstått at det til slutt ville komme til dette her, og jeg er satt i en forferdelig ubehagelig situasjon. Jeg har ikke lyst til å være her i det hele tatt, men jeg MÅ, for å ikke miste livsopphold og tak over hodet.
Ø.Ø; ”Det har jeg FULL respekt for Jeanine, og derfor hadde det vært fint om DU hadde hatt litt respekt for at vi prøver å hjelpe deg SELV OM VI HAR OPPDAGET DETTE HER, OG VI VET SÅ MYE OM DEG”! – ”Og når du kommer i en arbeidssituasjon, så er det MYE VERRE ting enn det vi har sittet og snakket om her i 5 minutter SOM VIL SKJE på den jobben du kommer. Det må du bare REGNE MED!!!” – ”HVORDAN OPPLEVER DU DA DET, DET ER MITT SPØRSMÅL”! ”Arbeidsgiver eier jo uttrykket uansett, og DU blir bare en ansatt”. – ”De vanskeligheter DU KOMMER OPP I i arbeidssituasjonen, der MÅ du prøve å tenke litt, altså”.
Jeg; ”Men jeg vet da ikke hva du TAR meg for??? Selvfølgelig skal jeg da oppføre meg korrekt i en arbeidssituasjon og ta i mot instrukser og svare greit til mennesker som behandler meg på en vanlig høflig måte med respekt”.
Ø.Ø; ”Men når du begynte denne samtalen med NB, så skjønte jo DU ingenting av hva HUN sa”! – ”DU FØLTE at HUN prøvde å ANGRIPE DEG, og det var ikke sånn! HUN prøvde bare å avklare ting”!!!
Jeg; ”Jeg har aldri sagt at jeg har følt at NB har forsøkt å angripe meg her i dag”!
Ø.Ø; ”JO”! ”Du har i hvert fall hatt et KROPPSSPRÅK som forteller det”!
Jeg; ”Så et ”kroppsspråk” har jeg hatt” – (Jeg satt hele tiden rolig rett opp og ned med armene ned langs sidene). – ”Hva slags kroppsspråk er det DERE mener at dere har, der dere begge sitter med armene godt foldet på brystet”?
Ø.Ø; ”Jeg sitter alltid sånn, jeg”!
Jeg; ”Javel, så hva er det som er ”verre” med mitt kroppsspråk enn det dere utviser?
Ø.Ø; ”DER har vi diskusjonen”!!!
Jeg; ”Jammen dette er jo noe DERE fremprovoserer for å få meg til å fremstå i et mest mulig dårlig lys”!
Ø.Ø; ”Ja, jeg TRIGGER deg nå, jeg – MED VILJE”!
Jeg; ”Hvorfor”?
Ø.Ø; ”Jo, altså, fordi VI vil hjelpe deg, hvis DU vil ha hjelp av oss. Men du har VISSE SIDER VED DEG, som du må tenke litt igjennom”!
Jeg; ”Hva er det”?
Ø.Ø; ”Det er det som har skjedd her de siste 7 minuttene”!
Jeg; ”De siste 7. minuttene, OK. Kan du ramse opp dette punktvis slik at jeg skjønner hva det er jeg skal forholde meg til?”
Ø.Ø; ”Du skal være litt mindre ”på tå hev”, du skal ikke tro at folk vil ANGRIPE deg for en hver pris”!
Jeg; ”Det tror jeg heller ikke, jeg vet ikke hvor du tar dette fra”.
Ø.Ø; ”Jeg FØLER at du har litt den holdningen”!
Jeg: ” Ja vel, og på grunn av”?…
Ø.Ø; ”På grunn av hvordan denne samtalen begynte i dag”.
Jeg; ” Jaaa….hvordan begynte den?”
Ø.Ø; ”Den begynte med at du ikke skjønte hva NB gjorde med at du hadde to mailadresser”.
Jeg svarer at det var ikke det som var problemstillingen, men når NB hele to ganger den dagen får opplysninger fra meg om at jeg ikke har mottatt spørsmålene fra henne og som hun krever svar fra meg på, så ville det synes naturlig for meg om hun på det tidspunkt hadde tenkt over at hun faktisk hadde sendt meg email på TO mailadresser, så det mener jeg at hun kunne ha sendt svar tilbake og opplyst meg om. Dette synes jeg at hadde vært en rederlig redegjøring.
Ø.Ø spør NB om HUN synes det, men NB svarer bare at hun datt litt ut og om jeg kunne forklare dette for henne en gang til – hvilket jeg gjorde, og sa at hun burde ha husket at hun hadde sendt email til TO adresser siden jeg tilkjennega at jeg ikke hadde funnet de mailene hun etterlyste, og tenkt at ”dette vet jo tydeligvis ikke Jeanine. ”Det var rett og slett bare det jeg ville si, ikke noe mer”.
NB; ”Men det tok også meg LITT TID å se at du hadde 2 email adresser, og da tenkte jeg sånn i går da jeg så det, at da GIDDER jeg ikke å svare på den, fordi du skulle til samtale her i dag. Da ville jeg heller forklare deg her i dag muntlig, hvordan dette her var. Men jeg KUNNE ha skrevet tilbake til deg at ”dette her tar vi i morgen”, og DET tar jeg selvkritikk på”.
- Hvorfor startet da NB møtet med å spørre meg om jeg hadde gjort de oppgavene hun hadde pålagt meg “til i dag”?
Deretter kaster NB seg ut i en ”barnehageforklaring” rundt hvordan forhold hun yrkesmessig hadde til sin sjef Ø.Ø. Hun kom med flere metaforer, og ”forklarte” igjen for meg at de to ikke alltid var enige med hverandre, men at hun faktisk måtte innrette seg etter det Ø.Ø sa, osv. osv….. og at det kun var en liten del av det hele, det å lære seg å skrive CV i OPT, og at størsteparten av opplegget ”var å prate om ”sånne” ting”!
Jeg; ”Da skulle vel jeg ha fått en annen tilrettelegger hvor vi ikke hadde disse store bakenforliggende konfliktene, fordi dette er en situasjon som er helt grotesk, og den burde ikke vært lov. Her sitter jeg, og alle føler seg utilpass. Jeg skal jo egentlig se lyst på livet, få skrevet en masse søknader og ha en åpen og flott kommunikasjon med de som skal hjelpe meg, og så får jeg sånn prat fra dere som…NB avbryter; ”Jeanine, Jeanine, la meg få fullføre, fordi jeg var ikke ferdig”. De har kontinuerlig ropt navnet mitt i møtet og overdøvet meg, mens de hadde klare føringer på at de selv måtte få snakke ferdig.
NB; ”Da er det sånn, at vi skal snakke om hva slags hindringer som kan komme i veien. Hva er det som kan oppstå? Hvordan kan ”disse problemene” løses, og det var litt av det Ø.Ø var inne på nå”.
Jeg; ”I forhold til hva da”?
NB; ”Du skal jo ikke bare FÅ jobben, du skal jo kunne klare å beholde den også, det er en viktig del av det. Og for å klare å BEHOLDE en jobb, så er det ting som man må VITE om, for DU kommer i ”sånne FELLER!! – Det var det som Ø.Ø tok opp nå!
”I kartleggingsskjemaet du fikk med deg sist gang, så skal du skrive hva som kan komme i veien. UTEN AT VI HAR LEST det du har skrevet, så TOLKER Ø.Ø det sånn – som arbeidsgiver, at du har muligheter til å kanskje komme opp i ”sånne problemer”! Hva skal da gjøres, for å løse det.”?
Jeg; ”Dette her synes jeg at er helt, helt absurd! De føringene som blir lagt her nå, opplever jeg som skikkelig ubehagelige, og faktisk rent ut BEDRITNE!
Ø.Ø: ”Men det skjønner jeg, men VERDEN er jo da sånn, at det noen ganger er noen ting som ikke er så veldig hyggelige som dukker opp, og da må du kunne klare å håndtere det!
Jeg; ”Men hvorfor sitter dere her og konstruerer en ubehagelig situasjon… (jeg blir avbrutt igjen)
Ø.Ø; ”Men Jeanine! Det du har skrevet om OPT, Ø.Ø og NB, det er ikke direkte behagelig det heller, men DET er skrevet til ”et par hundre tusen mennesker”. Her sånn snakker vi tre stykker innenfor et rom, OG DET KOMMER JO IKKE UT NOEN STEDER” – ”Og jeg ble litt PROVOSERT, for jeg FØLTE at du har en litt sånn AGGRESSIV holdning når du får MOTBØR, og JEG VILLE GI DEG LITT MOTBØR, og så tok jeg fram dette her, og jeg hadde vel kanskje ikke tenkt å nevne det en gang, for for oss, så kan vi leve med det som står der. Det er ikke DET som er problemet, men ”sånne situasjoner” oppstår ”i et hvert arbeidsforhold”!
Jeg; ” Ikke så ekstreme situasjoner som dette her”.
Ø.Ø; ”Nei.
Jeg; ”Og jeg skulle aldri ha vært ”satt tilbake” hit og til dere, fordi jeg har klaget på NB.
Ø.Ø; ”Hør her Jeanine, nå er du i et reaksjonsMØNSTER, som er det at du ikke vil komme deg videre”!
Jeg: ”Jeg ønsker da å komme meg videre, hva ER det du sitter og legger opp til, jeg synes at dette her er helt SINNSVAKT! (Ø.Ø avbryter igjen): ”Ja, og SÅNN må du IKKE reagere i et arbeidsliv, asså”!
Jeg: ”Jeg reagerer da ikke sånn i et arbeidsliv i en NORMAL- situasjon, men nå er jeg i en EKSTREM- situasjon, og jeg har vært i arbeidslivet tidligere (før jeg ble syk) – og innehar UTMERKEDE attester fra hver eneste arbeidsgiver. Jeg har ALDRI vært i klammeri med noen på mine arbeidsplasser!
Ø.Ø; ”Men se på hva du gjør på NETTET! Der vil du jo ikke diskutere med ”VEDKOMMENDE”, og ”DET SIER NOE OM DEG”!!!
Jeg; ”Hvorfor skal jeg følge opp og begynne å forsvare meg mot innlegg som ikke er saken vedkommende? De skriver seg jo langt ut på siden! (Jeg vil minne om at jeg forsøkte å svare så godt jeg kunne på kritikk i begynnelsen, men opplevde at jeg ikke nådde frem med mine forklaringer da disse personene tilkjennega gang på gang at de ville tro på det DE hadde lyst til, og gjentok tema som var saken uvedkommende uansett hva jeg prøvde å forklare). Derfor valgte jeg å ikke forfølge dette videre, fordi jeg mente at det tok fokus bort fra den gjeldende informasjonen i tråden.
Ø.Ø; ” Tror du at DE opplever at de skriver seg ut på siden?” (Jeg viser til det jeg skrev i innlegget mitt her av 12.06, hvor jeg fortalte Ø.Ø om ”Diclotican” og hans sterke opplevelser med etaten, i tilknytning til at en av debattantene som har kommet med noe som jeg mener at er usakligheter i denne tråden, viste seg å faktisk være en tidligere ansatt i A-etat).
Denne personen har i en annen tråd hetset Diclotican som tilkjennega i sine innlegg at han nær tok sitt eget liv etter negative møter med etaten! Dette har jo direktøren lest hva jeg mener om, men allikevel velger han å generalisere inn negative egenskaper hos meg i tilknytning til blant annet dette, og påstår at ”jeg er en person som ”bakker ut ved minste motgang og lar være å svare debattanter” – og tilkjennegir på denne måten indirekte, at slike innlegg fortjener oppfølgende respons.
Ø.Ø kommenterer faktisk ikke det jeg forteller ham her med et ord, men fremsetter tvert i mot deretter følgende ufattelige utsagn. Ufattelig i seg selv, men enda mer utrolig fordi dette faller rett etter at jeg har fortalt om en person som nesten holdt på å ta livet sitt etter møtet med A- etat;
”JEG VIL NESTEN BEKLAGE AT DU PROVOSERTE MEG SÅ MYE AT JEG MÅTTE TA IGJEN MED DEG, men mitt budskap til deg var ikke ”det” (!?), – mitt budskap til deg var at du må forsøke å MESTRE littegranne bedre din REAKSJON dersom du får litt motbør, det er mitt budskap til deg”!
Jeg; ”Jeg kan ikke tro at du sitter her og sier det du sier, for denne ”vurderingen” din, den er veldig uprofesjonell!
Ø.Ø; ”Nei, det er egentlig for å hjelpe deg…
Jeg; ”Nei takk, jeg klarer meg flott, jeg tar ikke og går inn i konflikter på arbeidplasser. Skal dere i fremtiden fortsette med å sitte her og trigge og fremprovosere…”.
Ø.Ø avbryter; ”Nei, nei, nei. Det er det jo NAV som bestemmer, da for så vidt”!……………….. – ”Uansett hva DU finner på og sånn – VI er like positive vi, som vi var i FORRIGE møte -
- HVIS DET ER SÅNN AT DU KOMMER TILBAKE HIT”!!!
(Hvorfor hadde han plutselig grunn til å tro at jeg evt. IKKE skulle komme tilbake dit? Visste han selv at de hadde overtrådt alle rimelige grenser overfor meg i dette møtet? Jeg er jo innrømmet yrkesrettet attføring frem til år 2010 hvis jeg ikke får arbeid i mellomtiden, og inntil da, er jeg pålagt å møte på Arbeid med bistand)!
Ø.Ø; ”Du begynte jo på en så ”rar” måte med NB i dag, og DET fikk meg til å si det jeg har sagt til deg i dag. Det var ikke for å gjøre deg noe vondt, snarere for å gi deg er RÅD”.
Jeg sier at jeg nesten må gå hjem og samle sammen det som her hadde tatt plass, skrive det ned, og presentere hva jeg syntes om dette jeg har opplevd i neste møte. Ø.Ø svarer at det er flott! Det er nettopp slik ”informasjon” og ”kommunikasjon” skal foregå!
Ø.Ø og NB er kjent med at jeg i bachelorgraden har fokusert på maktstrukturene i ulike samfunn, og at min styrke og opptrente evne ligger i nettopp informasjon og kommunikasjon. Dette gjør ”kommunikasjonen” fra Ø.Ø og NB overfor meg enda mer grotesk, da de store deler av tiden driver og ”belærer” meg om noe de må ha kjennskap til at vil være selvfølgeligheter for meg, og ulidelig å måtte sitte høflig og høre på stadige gjentakelser over. Men i dette befinner seg også et enormt maktovergrep som ligger i det faktum at metaforene som anvendes og stadige repetisjoner over samme tema, kulminerer i samkjørte konstruerte ”konklusjoner” som ”foreligger” etter en rask ”kartlegging” og ”identifisering” av svært negative trekk ved min personlighet, og som NB og Ø.Ø tilkjennegir overfor meg at jeg åpenbart er i besittelse av.
Ø.Ø fortsetter deretter med å forklare meg litt om ”kamelene” sine, og ”kamelene” mine, og må deretter gå i møte.
-”Direktøren kom altså til den konklusjon at jeg følte meg angrepet av alt og alle! Han forteller at han også har opplevd meg som aggressiv. Han har i tillegg klart å ”kartlegge” et adferdsMØNSTER hos meg i løpet av 7!! minutter. Direktøren og hans ansatte ”forklarer” at de derfor ønsker å hjelpe meg som best de kan, ved å være overbærende overfor mine avsløringer av dem på Aftenposten debatt, og tilbyr meg generøst sin ”profesjonelle assistanse” i det å hjelpe meg med og mestre min ”paranoide aggresjon” og mitt forvirrede sinn. Skulle disse personene til alt overmål ha tillatelse til å ringe til potensielle arbeidsgivere med denne sinnssvake konstruerte fremstillingen av meg”?
Hva kommer det av at to andre sjefer på OPT høsten 2007 som hadde et fiktivt jobbintervju med meg, utelukkende gav meg svært gode tilbakemeldinger på hvordan de opplevde meg og min personlighet? Den eldste av sjefene fortalte meg til og med etterpå at hvis dette hadde vært et ”virkelig” jobbintervju, så hadde han ansatt meg på dagen! Man må huske på at dette intervjuet tok plass FØR varslingen. Den gangen, observert av to erfarne sjefer (med mange ansettelsesprosesser bak seg) – i halvannen time. Jeg ble i tillegg testet på et uttall forskjellige måter under intervjuet – og jeg besto, hvilket de opplyste meg om i etterkant.
Ø.Ø og NB fikk opplysning fra meg i forrige møte om at jeg var sterkt redusert på grunn av annen svært langvarig og stor belastning. De er fra før av kjent med at jeg bruker medisiner for blant annet høyt blodtrykk. De forstår at denne saken også har vært kolossalt vanskelig for meg å måtte forholde meg til.
Allikevel velger Direktøren bevisst å ”TRIGGE” meg som han tilkjennegir, men etterpå legger han all skyld for dette over på meg ved å beskylde meg for å ha provosert ham så mye at han var NØDT TIL å ta igjen med meg.
Hvorfor gir to erfarne toppsjefer i OPT meg såpass gode tilbakemeldinger (i en av tilretteleggingstimene i et fiktivt intervju av meg på OPT) FØR min varsling om maktovergrep, og så opplever jeg maktovergrep og personsjikane uten sidestykke fra flere aktører, blant annet fra direktøren og hans ansatte i OPT ETTER varslingen?
NB anbefalte meg rent ut i dette møtet å vedlegge linker til dette jeg har publisert på nettet til mine fremtidige arbeidsgivere!
Jeg skal ikke spekulere i hva slags intensjoner som kan ligge bak denne anbefalingen, men jeg tror faktisk rent ut at ideen er god. For en arbeidsgiver som evt. bifaller og omfavner de monumentale maktovergrepene som har tatt plass overfor meg i denne saken, vil ikke være en arbeidsgiver jeg har ønske om å arbeide for.
For ytterligere å fremheve uhyrligheten i maktmisbruket som her har tatt plass, viser jeg her to omfattende skriv rundt NAVs retningslinjer og overordnede føringer, som tydelig viser hva brukere av NAV EGENTLIG har skulle kunnet forvente seg av denne etaten i dennes omstillingsperiode. I henhold til det som har tatt plass i min sak, blir denne sammenligningen noe bortimot ufattelig;
”Kompetanse i NAV-kontoret”
http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00023/Kompetanse_i_NAV-kon_23659a.pdf
”Overordnede prinsipper og føringer”
Datert 20.12.2007
revidert etter drøfting med Arbeids- og velferdsforvaltningens hovedorganisasjoner (…)”.
”Kompetanse i NAV-kontoret” er et rammeverk med overordnede prinsipper og føringer som dekker både den statlige og kommunale delen av NAV-kontor. Dokumentet er utarbeidet som et samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet (SHdir), KS (Kommunenes Sentralforbund), og Arbeids- og velferdsdirektoratet (AID) og er drøftet med medbestemmelsesapparatet (…)”
Dokumentet har status som et styringsdokument/rammeverk
og er forpliktende for samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, Shdir og KS (…)”.”Dokumentet avgrenser seg til å gjelde kompetanse på NAV-kontor FREM TIL 2010 og gir overordnede prinsipper og føringer for utvikling av kompetanse i forvaltningen (…)”.
- Det er altså DETTE som fremlegges her, som kunder av NAV EGENTLIG har skullet kunne forvente seg i denne pågående omstillingsfasen!
(Utdrag); ”Det må sikres at medarbeidere i NAV-kontoret innehar et kompetansenivå og et beslutningsansvar som gjør at NAV-kontorene er et sted der folk reelt opplever å få den veiledning og bistand de har behov for (…)”.
”Det er også et lederansvar å sikre god brukermedvirkning i møtet mellom brukere og ansatte. Det må derfor legges tilrette for evaluering av kvaliteten på tjenestene. NAV-ledere skal tilbys et eget kompetanseutviklingsopplegg for å sikre at de innehar den kunnskap og de ferdigheter som forventes av en leder ved et NAV-kontor.
Arbeids- og velferdsdirektoratet vil ta ansvar for å opprettholde en arena for jevnlig dialog om kompetanse i NAV-kontoret. Dokumentet må justeres dersom det er endringer i disse rammene (…)”.
”Med kompetanse på brukermedvirkning menes: ”NAV skal ha særskilt oppmerksomhet rettet mot brukeren og sette brukeren i sentrum av våre tjenester. Vi skal involvere den individuelle bruker i alle brukernære prosesser. Våre arbeidsmetoder skal ansvarliggjøre brukeren for de handlingsplaner som utarbeides og tiltak som iverksettes (…)”. (Hentet fra Arbeids- og velferdsetatens overordnede strategi). (…)”.
”Mål for kompetanseutvikling”
”NAV-kontoret skal ha medarbeidere og ledere som til enhver tid innehar den kompetansen (kunnskap, ferdigheter og holdninger) som er nødvendig for å utføre arbeidsoppgaver og møte utfordringer på en effektiv og hensiktsmessig måte.
NAV-kontorene skal ha gode arbeidsprosesser som inkluderer aktiv brukermedvirkning.
Effektive samarbeidsarenaer med interne og eksterne aktører skal videreutvikles (…)”.
For å møte disse utfordringene fokuseres det på to sentrale kompetanseområder (St.meld. nr 9 Arbeid, velferd, inkludering):
Ledelsesutvikling, basert på enhetlig ledelse knyttet til målene for reformen.
Utvikling av reformkritisk kompetanse, som legger vekt på helhetlig tilnærming i forhold til brukerne, et tydelig arbeidsfokus og sosial inkludering.
Dette omfatter kompetansekrav og -tiltak knyttet til:
Basiskompetanse, som skal bidra til å styrke den felles faglige forståelsen i hele arbeids- og velferdsforvaltningen om mål, visjon, verdier og holdninger.
Kompetanse i brukermedvirkning som skal oppnås gjennom målrettet opplæring som kan gi raske og gode resultat (…)”.
5. Strategi for oppfølging av brukere i NAV definerer bestilling som følger: ”Brukeren presenterer sitt behov og sine forventninger, for at NAV skal kunne iverksette de riktige tjenestene. Gjennom en dialog som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse skal bestillingen utformes” (…)”.
”Dersom NAV-kontorene vil ha behov for bistand til utredning av arbeidsevnen til brukere med sammensatte behov, må det utvikles gode og effektive samarbeidsrutiner med etatens egne ressurs og kompetansesentre og evt. eksterne samarbeidspartnere (…)”.
”Det er gjennom trygge og kompetente medarbeidere at de gode tjenestene skapes, som igjen er en forutsetning for å nå målene med reformen.
Forutsetninger for dette er medarbeidere som har tilegnet seg forståelse for målene med reformen
- har høy faglig kompetanse for å mestre nye eller endrede oppgaver sikret gjennom kontinuerlig fagutvikling
- opplever trygghet og mestring i sin rolle i møtet med brukeren (…)”.
”Den kompetansen og de ressursene som står til disposisjon for den enkelte bruker, skal ikke være avhengig av organiseringen av det enkelte kontoret. I tilfeller hvor et NAV-kontor selv ikke har tilstrekkelig med kompetanse til å kunne ivareta en brukers behov, må NAV-kontoret sørge for å hente inn kompetanse, og koordinere tjenesten til brukeren (…)”.
Veileder oppfølging.
- skal ivareta systematisk oppfølging av individer, virksomheter og eksterne og interne samarbeidspartnere som har behov for det
- skal legge til rette for tett og individuelt tilpasset oppfølging med fokus på arbeid og aktivitet og sosial inkludering
- skal gi brukere med oppfølgingsbehov eller behov for sammensatte tjenester tilbud om plan og en kontaktperson (…)”.
”Det vil være ulik grad av behov for bredde – og dybdekompetanse på disse områdene, avhengig av hvilken oppgave den enkelte medarbeider jobber med og hvordan kontoret er organisert (…)”.
Ferdigheter.
”Veileder i NAV må være mentalt tilstede i møte med bruker, bygge en gjensidig tillitsfull relasjon og fremme motivasjon
- Veilederne i NAV skal være tilgjengelige, tydelige, løsningsdyktige og vise fleksibilitet og handlekraft
- Veileder i NAV skal fremme brukernes mestring
- Veileder i NAV skal kunne arbeide på den arena som er mest hensiktsmessig for den aktuelle bruker (…)”.
- Veileder i NAV må sikre brukermedvirkning, og bruke metoder som gjør samarbeidet med bruker best mulig og som fremmer myndiggjøring av bruker (…)”.
Holdninger
”Møtet mellom veileder i NAV og bruker skal bygge på respekt og empati.
- NAV skal sikre brukerens rett til innflytelse og medvirkning, herunder forståelse av maktforholdet i relasjonen med bruker.
- Møtet mellom veileder i NAV og bruker skal bygge på tro på menneskets evne til endring og mestring.
- Møtet mellom veileder i NAV og bruker skal bygge på en etisk og forsvarlig standard (…)”.
5. Aktørers ansvar for kompetanseutvikling i NAV- kontorene
5.1 Sentralt nivå.
”Arbeids- og velferdsdirektoratet (…) skal sikre kompetanseutvikling i NAV Trygd og Nav Arbeid som ikke skal etableres som NAV- kontor før på lengre sikt (…)”.
KS (Kommunenes Sentralforbund) er arbeidsgiver og interesseorganisasjon for kommunal sektor. KS er ikke et myndighetsorgan, men har inngått en rammeavtale med AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) og SHdir (Sosial- og helsedepartementet) har i samarbeid med KS ansvaret for at det tilbys relevante opplæringstiltak for NAV- kontorene (…)”.
5.4 Lokalt nivå.
KOMMUNEN
” (…) Har eget ansvar å sørge for at de kommunalt ansatte i NAV-kontoret har tilstrekkelig kompetanse til å kunne utføre sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte. Dette er regulert i Lov om sosiale tjenester § 2-3 (…)”.
Her følger også viktig informasjon for hvordan Navs brukere egentlig er forventet å bli møtt, hvis ikke lovløse og vilkårlige tilstander hadde rådet. Kontrasten mellom det grove maktmisbruket som tar plass i realiteten og det som her informeres om, er direkte grotesk;
”Strategi for oppfølging av brukere i NAV, utformet av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet”;
http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00029/Strategi_for_oppf_lg_29649a.doc
”(…) All samhandling mellom bruker og NAV som har til formål å understøtte framdriften i den enkeltes prosess mot et mål.
Brukeren presenterer sitt behov og sine forventninger, for at NAV skal kunne iverksette de riktige tjenestene. Gjennom en dialog som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse skal bestillingen utformes (…)”.
5.1 Mål for oppfølgingen generelt
Bruker skal kunne forvente:
Å bli møtt med respekt fra tilgjengelige og løsningsorienterte veiledere som kan gi informasjon og kompetent rådgivnings- og veiledningsbistand.
Å ha hovedansvaret for egen prosess i størst mulig grad (…)”.
Ferdigheter
Veileder i NAV må være tilstede i møte med bruker, bygge en gjensidig tillitsfull relasjon og fremme motivasjon.
Veilederne i NAV skal være tilgjengelige, tydelige, løsningsdyktige og vise fleksibilitet og handlekraft (…)”.
Holdninger
Samhandlingen skal bygge på respekt og empati.
NAV skal sikre brukerens rett til innflytelse og medvirkning (…)”.
6 Bestilling
Brukeren presenterer sitt behov og sine forventninger, for at NAV skal kunne iverksette de riktige tjenestene. Bestillingen skal utformes gjennom en samhandling som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse.
6.1 Mål for bestilling
Bruker skal kunne forvente:
Å få presentere sine ønsker og behov og sine forventninger, enten det skjer gjennom samtale mellom bruker og veileder eller gjennom ulike kommunikasjonskanaler.
At bestillingen skal utformes gjennom en dialog eller samhandling som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse.
At bruker og veileder skal ha som mål å utforme en bestilling som begge er enige om (…)”.
6.2 Krav til bestilling
Veileder skal møte bruker med respekt.
Veileder skal gi informasjon og orientere om muligheter.
Veileder skal gjøre en god og riktig avklaring av bestillingen i samhandling med bruker (…)”.
9.1 Mål for plan
Bruker skal kunne forvente:
At planen utformes i samarbeid med veileder, tar utgangspunkt i brukers bestilling, og bygger på den informasjon som er fremkommet gjennom kartlegging og evt. arbeidsevnevurdering (…)”.
10.1 Mål for gjennomføring
Bruker skal kunne forvente:
At avtalte aktiviteter gjennomføres i tråd med brukerens utviklingsløp, gjennomføringsevne, planer og mål.
Brukerne skal følges opp individuelt i henhold til plan og etter behov.
God kvalitet på de tjenester og tiltak som tilbys i regi av NAV .
10.1 Krav til gjennomføring
”(…) NAV kontoret skal ivareta den nødvendige samhandling med samarbeidspartnere gjennom gode rutiner og kommunikasjonskanaler.
Det skal sikres en tydelig ansvarsdeling mellom bruker, veileder og tiltaksarrangør/ekstern tilbyder når gjennomføring innebærer eksterne virkemidler (…)”.
11.1 Mål for evaluering
Bruker skal kunne forvente:
Å få delta i evalueringen av egen prosess, og evalueringen kan ha fokus på:
– Hvor i prosessen er man i forhold til målet?
– Hva i aktiviteten har ført til endring?
– Har man fått til de riktige tiltakene?
– Har tiltakene vært av god kvalitet for meg?
– Andre mål/delmål som er nådd?
– Hva gjenstår eventuelt for å nå målet?
– Hvordan har samarbeidet mellom NAV og bruker fungert?
11.2 Krav til evaluering
Veileder skal ta initiativ til at evaluering gjennomføres i samarbeid med bruker, evt fullmektig. Det skal evalueres om målet i oppsatt plan er nådd og om samhandlingsprosessen mellom bruker og NAV har vært tilfredsstillende.
Ved avslutning av et tiltak/virkemiddel skal bruker følges opp umiddelbart. Rapport/tilbakemelding fra eventuell tiltaksarrangør skal innhentes. Følgende skal vurderes:
– Er målene i oppsatt plan nådd?
– Har det vært samsvar mellom plan, tiltak/aktivitet og resultat?
– Er brukers forventninger til samarbeid og gjennomføringsløp
ivaretatt?
– Har samarbeidet underveis vært av god kvalitet og vært rettet
mot måloppnåelse?
Evalueringer skal systematiseres og brukes til å heve kvaliteten på tjenestene i NAV kontoret.
- Og dette er den største eventyrfortellingen jeg noensinne i mitt lange liv har lest!
Her følger brevet i sin helhet, til aktøren i OPT som fremsatte den falske forklaringen som bidro til å stanse min Yrkesrettede attføring med øyeblikkelig virkning (først utdrag fra rapporten, tilknyttet kort belysning);
”Søker tilkjennega både muntlig og skriftlig at Arbeid med Bistand (AB) ved OPT ikke var ønskelig fra hennes side, og at hun følte seg tvunget til å være i tiltaket. Dette kommer blant annet frem i mail fra søker som er vedlagt klage. Søkers fokus i dette tiltaket synes ikke å være å få hjelp til jobbsøk, og hun nyttiggjorde seg ikke veiledningen. Selv om søker fysisk møtte opp til flere av samtalene ved OPT førte manglende samarbeid og aktivitet fra søker til at ble AB avsluttet. Søker motsatte seg også arbeidspraksis som kunne gi verdifull jobberfaring”!
”Vedtaksberettigede” i Nav Arbeid (også tidligere innklagede aktører – noe som på dette tidspunkt ikke skulle komme som noen bombe), skyndte seg å legge ”tilretteleggers” falske forklaring til grunn, samtidig som alle klager fra meg med informasjon om forholdene ble underslått. De valgte i sin ”redegjøring” ikke å kommentere disse overhodet, men istemte automatisk det denne uriktig hadde påstått.
Til NB, med kopi til direktør Trond Stenberg i OPT, direktør Saglie, (daværende saksbehandler Eirin Bjerke) og Azmat Butt. Oslo 21.07.2008
“De har oppgitt falsk forklaring til NAV, samt utelatt store og avgjørende deler av sammenhengen i det De rapporterer, i henhold til det som fremkommer i ”Melding om vedtak – Yrkesrettet attføring – avslag” datert 17.07.2008 som jeg mottar fra NAV 19.07.2008. Her stanses alle pengene mine siden fra tre dager tilbake; 16.07.2008 (…) ”.
07.07.08 mottok NAV Oslo Sør arbeid en sluttrapport fra OPT der de anbefaler at du skrives ut fra tiltaket da det ikke lenger anses som hensiktsmessig at du fortsetter i AB (Arbeid med Bistand). Begrunnelsen er at du ikke pr d.d kan nyttiggjøre deg den veiledningen du får ved OPT. Du har blant annet ikke fulgt opp avtale om innsendt jobblogg til tilrettelegger hver fredag, og har heller ikke ønsket at tilrettelegger skal bistå med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne gitt deg hensiktsmessig arbeidserfaring” (…).
Jeg ønsker å underbygge mine påstander med dette;
Etter at ”tilretteleggingstimen” var over i vårt 3. møte torsdag 12.06.2008 hvor De og direktør (…) hadde utøvet grov sjikane overfor meg samt gjengjeldelser over ”mine skriverier i bloggen på Aftenposten debatt”, spør De meg om jeg fortsatt mottar reisepenger like før jeg går. Jeg trodde ikke at jeg skulle ha det for juni og juli, men vi kommer frem til at jeg allikevel skal ha det siden jeg er i OPT i sommermånedene. De ber meg se på hvor lenge det vedtaket varer. De sier at hvis det har gått ut på dato så må jeg si fra, da kan saksbehandler utvide vedtaket, fordi jeg jo har krav på det så lenge jeg er i Arbeid med Bistand. Mitt spørsmål til Dem vil da være; Hvorfor anbefaler De meg å få utvidet søknaden om reisepenger hvis De allerede på dette tidspunkt har vurdert å skrive meg ut av tiltaket?
De må huske at det overhodet ikke tok plass noen flere ”tilretteleggingstimer” etter denne dagen før de siste 20. minuttene vi snakket sammen i kort møte på OPT 02.07.2008 hvor De fremholdt å sjikanere og manipulere meg på det groveste. Denne gangen på bakgrunn av Deres kjennskap til mine funksjonshemminger; høyt blodtrykk, som De valgte å sette i forbindelse med Deres påstand om at ”jeg ikke tålte diskusjoner” i en referering til forrige møte, og at jeg derfor sterkt måtte vurdere om jeg på grunnlag av dette mente at jeg var i stand til å arbeide i det hele tatt.
Timen i mellom var avlyst, med legeerklæring på at mitt blodtrykk var forhøyet etter siste møte med dere i OPT. Således hadde jeg vært utsatt for en sterk belastning, og hadde for første gang ikke fått søkt på jobber eller sendt jobblogg til denne timen noe som under normale forhold ville tilsagt en forståelse for dette.
Hvordan mener De på bakgrunn av disse fakta at De har kunnet sette frem noe som ellers må være en faglig og etisk korrekt begrunnelse for å utskrive meg fra tiltaket? Mener De at Deres mened inneholder overnevnte? Har De gitt meg et varsel på forhånd? I hvor lang tid har dere gått og samlet opp deres vurdering av at jeg ”ikke nyttiggjør meg tiltaket”? Ble Deres beslutning basert på kun den ene ”samtalen” vi deretter hadde av 20 minutters varighet? Var det i løpet av disse 20 minuttene De ”fant ut” at ”jeg ikke nyttiggjorde meg veiledningen jeg fikk i OPT”?
Hvorfor fortalte De meg ikke dette gangen før, samtidig som De anbefalte meg å søke om utvidede reisepenger? Dere har aldri forberedt meg på at dere kom til å avslutte tiltaket. Hvorfor velger dere å foreta et slikt grep rett inne i fellesferien i det hele tatt, når dere må ha kjennskap til at nå vil være et verst mulig tidspunkt med svært begrensede muligheter for meg å få tak i nødvendig assistanse for hjelp i den særdeles traumatiske opplevelsen dette er, å plutselig få beskjed om at jeg har mistet hele livsoppholdet?
De våger faktisk å oppgi som en av grunnene til at jeg skrives ut av tiltaket, nettopp det at jeg ikke har skrevet jobblogg. Hvorfor? Tidligere grunner til at jeg ikke fikk sendt inn jobblogg var at de selv sa at De satt og sendte meg den da jeg var i 1. møte med dere, men når jeg kom hjem hadde jeg ikke mottatt denne allikevel, kun en annen e-post som De også sa i møtet at De sendte over informasjon om når neste time skulle være. DEN kom frem. Jeg sendte allikevel inn 2 søknader på ”vanlig” måte til 2.møte, og sa at jeg ikke hadde fått til flere søknader da jeg nettopp hadde vært igjennom en voldsom belastning i et møte i Konfliktrådet. Jeg gjorde også oppmerksom på at jobblogg ikke var mottatt. Da ”sendte” De meg den en gang til mens jeg satt der. Denne mottok jeg heller ikke.
Før møtet 12.06.08, sendte jeg Dem opplysning om at De enda ikke hadde klart å sende meg jobbloggen. Jeg sendte derfor inn 3 søknader igjen på ”vanlig” måte, men De sendte meg også til slutt jobbloggen.Jeg ble så forvirret over at De i mellomtiden gjentatte ganger forklarte meg over e-post at De hadde sendt meg flere spørsmål og oppgaver jeg skulle gjennomføre til møtet 12.06.08. De er kjent med den omfattende informasjonen jeg sendte tilbake til Dem om at dette De påla meg absolutt ikke var mottatt.
Siden De og direktøren tilkjennega til fulle overfor meg i møtet at dere hadde lest alt om meg i bloggen min på AD, viser jeg til møtereferatet som er gjengitt der fra 12.06.08. Der kommer hele problemstillingen frem, over ”skjult” informasjon fra Dem i en tredje e-post De aldri hadde oppgitt til meg at De hadde sendt.
I Deres opplysninger til meg kom kun frem at De hadde sendt to e-post som jeg riktig nok hadde mottatt og ga tilbakemelding om, men der sto ingenting om oppgaver. Således orket jeg ikke å føre jobblogg i mine bestrebelser på å i det hele tatt fatte hva det var jeg var pålagt å gjøre (det kan være at jeg glemte det og), men slikt kan forekomme når man blir satt fullstendig ut.
Det første De spurte om i neste møte, var om jeg hadde gjort oppgavene jeg skulle gjøre ”til i dag”. Så følger omfattende trakassering som tilkjennegjøring av fraværet av informasjonen jeg ikke har mottatt gir innpass til. På slutten av Deres ”forklaring” på at denne var sendt til feil e-post adresse”ved en ren tilfeldighet”, innrømmer De at De underveis hadde oppfattet at jeg faktisk ikke hadde mottatt informasjonen, men at De tenkte at De ikke ”gad” å sende meg forklaring, fordi De mente at dette kunne vi heller ta muntlig i møtet i stedet for.
De uttalte dog at De tok selvkritikk på at De ikke hadde skrevet tilbake og opplyst meg om det. Hvorfor startet De da møtet med å spørre meg om jeg hadde utført oppgavene jeg hadde blitt pålagt?
På slutten av det samme møtet 12.06.08 opplyser ØØ overfor meg før han går, at ”Det er NAV som bestemmer om du skal være her i dette tiltaket eller ikke”. Faktum viser seg å være tvert i mot. Det er nettopp dere i OPT som har hatt myndighet til å få stanset min deltakelse i tiltaket. Kan De forklare meg hvilke av disse opplysningene som vil inneholde sannheten?
Deretter har De informert NAV som en grunn for utskriving av tiltaket, at jeg ikke skal ha ønsket at tilrettelegger (Dem) skal bistå meg med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne ha gitt meg hensiktsmessig arbeidserfaring. Dette medfører ikke riktighet.
I hvilket av møtene skal denne angivelige kommunikasjonen ha tatt plass? På hvilken måte og i hvilken sammenheng fremsatte De denne påståtte informasjonen overfor meg? Hva mener De at jeg konkret svarte på dette spørsmålet? Var ØØ til stede som ”vitne”? Dette spør jeg om, fordi at De med denne falske påstanden har klart å ødelegge svært mye for meg. Konsekvensen av deres påstand, er at jeg har blitt fratatt hele mitt livsoppholdsgrunnlag med øyeblikkelig virkning. Jeg håper at De forstår hvor alvorlig situasjonen er, og det kommer til å bli rettssak. Dette til ren orientering.
Det som har blitt sagt på møtene vedrørende arbeidstrening, er at metodene dere bruker for å få arbeidssøkere ut i arbeid, er lagt opp individuelt for den enkelte person. ”Man” kan finne en arbeidstreningplass hvis dette skulle være aktuelt, eller så kunne ”man” fortsette å søke på jobber. Dette forklarte De for meg, etter at jeg tilkjennega for dere at RR hadde forklart meg i møtet på Nordstrand trygdekontor 29.04.2008 at jeg heretter ikke skulle behøve å sitte inne på et kontor med Dem og den andre personen som ville være til stede, men at vi nå ”skulle ut i felten og søke arbeid”!De sa at dere ikke kjente til utsagnet, og at det uansett ikke var slik det var. Møtene skulle fortsatt foregå inne hos OPT.
De kom med et eksempel i forbindelse med dette, at hvis det var slik at jeg hadde sagt til Dem at jeg ønsket å for eksempel jobbe i kantina til Statens Vegvesen, da kunne vi dratt bort dit for å se på lokalitetene. De forklarte meg at DA hadde vi bedrevet oppsøkende virksomhet. Men for meg som ønsket en kontorjobb sa De, så ble det ikke aktuelt å reise rundt, fordi ”et kontor var et kontor”, og at det ikke var så veldig mye mer å si om det. Det eneste å se på i et slikt tilfelle, ville være området, altså om det ville være enkelt å nå arbeidsstedet med trikk buss eller lignende.
Dette var dette som ble diskutert i forbindelse med ”arbeidstreningsplass”.
Som De ser, så kan ikke noe av det som her ble sagt og som jeg refererer, knyttes til deres påstand som har bidratt til å stanse pengene mine med øyeblikkelig virkning rett inne i fellesferien. Jeg hadde akkurat søkt på kjøp av bolig med bakgrunn i at jeg har et vedtak som tilstår meg yrkesrettet attføring ut år 2010, samt at jeg er arbeidssøker. Det var avgjørende viktig for meg å få tilslag på dette, og min lege har også forklart Boligkontoret at jeg må ha permanent bolig fordi helsen min ikke tillater meg å flytte rundt mer. Min leiekontrakt her jeg bor, går ut ca. 15 november d.å. noe som både OPT og NAV kjenner til fra langt tidligere i oppgitte helseopplysninger, samt uttalelser rundt dette i møter.
Jeg forklarte dere også at jeg var sterkt redusert etter møte i Konfliktrådet. Utfallet av søknaden var selvfølgelig ikke kjent på dette tidspunkt, men øyeblikkelig stans i Attføringen har medført at søknaden blir stanset allerede før den er behandlet da jeg nå ikke lenger har inntekt i noen form. Jeg vil således ikke ha noen muligheter i det hele tatt for å få lån til bolig i dag. Deres mened avstedkommer derfor dramatiske konsekvenser for min totale livs- bo- jobb og helsesituasjon, og jeg oppfordrer Dem sterkt til å revurdere de uttalelsene De har kommet med til NAV som har klart å stanse min attføring med øyeblikkelig virkning.
Dette har De klart å avstedkomme selv om De er på ferie, og jeg forventer således at De vil gi meg et øyeblikkelig tilsvar på denne klagen på alle punkter, og over min e-post. Takk”.
Med hilsen Jeanine.
Kopi av dette brevet ble samtidig sendt til direktør Saglie, direktør for OPT, min daværende saksbehandler E.B og en person til. Orienteringen ble deretter sendt til samtlige klageinstanser, også til Klagenemnda i Kristiansand. Overalt, har denne essensielle informasjonen (med omfattende tilleggsforklaringer) blitt underslått og tiet fullstendig i hjel!
Allmuen ser altså ikke ut til å være beskyttet av et snev av rettssikkerhet, og et hav av argumenter og kritikk som måtte tilkjennegjøres overfor grove overtramp begått i det offentlige knebles resolutt, og lagres forsvarlig i et samkjørt kollegialt overformynderi der aktørene selv ser ut til å være godt kjent med at slike varsler kun vil “brenne ut” av seg selv innbyrdes og som oftest aldri nå fram til domstolene!
Utmattelsesteknikker florerer.
All makt er gitt etatene, men en slik agering som jeg viste i artikkelserien kan ikke gå upåaktet hen. Det er krystallklart at jeg ikke er den eneste som har blitt rammet av et slikt utstrakt og vilkårlig maktmisbruk. Her må en omfattende kvalitetssikring settes inn, og det er meg helt og fullstendig uforståelig at en sådan ikke har trådt i kraft enda, vi skriver 2009.
Handlingsunnlatelsen – selv når de langt over 100 makttoppene som har mottatt informasjon om maktmisbruket og derav sitter inne med bred kjennskap til at forhold som beskrevet tar plass i utstrakt omfang og har gjort det lenge – viser mer enn alle store og godt betalte svadatunge “politisk korrekte” ord og løfter, at allmuen når alt kommer til alt, bare blir sett på som “røkla” og kan seile sin egen sjø i kaoset som oppstår og handlingslammelsen som inntreffer når man erfarer at det slett ingen hjelp er å få.
Vi er altså ikke en gang verd en solid og betryggende kvalitetssikring, og informasjon rundt uakseptable og mange ganger kriminelle forhold som vist, ties bare resolutt i hjel. Ingen anstrengelser kreves fra Makten.
Ved å bruke min sak som et kontinuerlig eksempel på hvordan uvesenet holdes i hevd, håper jeg at avsløringene på sikt vil kunne avstedkomme store forandringer for alle dem som ikke orker å gå gjennom en slik totalt ugjennomtrengelig kanossagang men som får livene sine ødelagt i stillhet. Omfanget av overtrampene er kolossale, og må nå endelig frem i lyset og bli gjort noe med.
Les mer om saken her; “Om meg – Bakgrunn og historie”;
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/17/om-meg-bakgrunn-og-historie/
l
Arkivert under: Nyheter&Debatt, Politikk, Politikk, Politikk, Samfunn, maktmisbruk, manipulering, offentlige kontor, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet | Tagget: falsk forklaring, gjengjeldelser, ignorering, NAV, offentlige kontor, overgrep, Politikk, represalier, sosialkriminalitet, tvang, ukultur, underslag, vilkårlighet | 2 Kommentarer »






































