NAVs ledelse ba om inspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet møtereferat fra grove represalier.

Informasjon om svineinfluensa og vaksinering vil stadig bli oppdatert i min bloggpost;

“Vaksinen mot svineinfluensa, kan smitte deg med Guillian-Barre syndromet”.

Der kan også leses om livreddende medisin for de som ligger for døden av influensaen, men som Norge ikke får tak i;

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/03/vaksinen-mot-svineinfluensa-kan-smitte-deg-med-guillian-barre-syndromet/

Her blant annet,  står et sammendrag fra begynnelsen av min sak som er lønt og lese først for å sette seg inn i sammenhengen;

Om meg; Bakgrunn og historie.

• Viktig informasjon i blogger blir fortsatt kneblet; Om offentlig ansattes udugelighet.

• Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?

Les også min kronikk “De tause, feige, unnvikende og kalkulerende”, som ble utgitt på forsiden av “Borger” på ABC Nyhetene 24.09.2009;

http://www.abcnyheter.no/node/96347

- samt anmeldelsen i Dagfinn Nordbøs kronikk “Det siste store tabu”. av min blogg;

“(…) Slike ting skjer hver dag, uten den minste konsekvens for de udugelige.”Grelle eksempler på hvordan systemene forsvarer seg selv, finnes bl.a. på Jeanines Horntvedts meget velformulerte blogg (…)”.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3277957.ece

Denne saken er oppdatert i dag, og tar blant annet for seg OPT – “Oslo Kommunale Produksjon og Tjenester AS”,  foretaket for psykisk utviklingshemmede som er NAVs samarbeidspartner der jeg – mot min vilje, ble utplassert fra NAV og erfarte grovt maktmisbruk. OPT nekter å bli kikket i kortene, selv om Oslo eier alle aksjer og mesteparten av inntektene er tilskudd fra staten.

Jeg ønsker å fremheve sterkt at media overhodet ikke har grepet fatt i og belyst den ukultur som florerer i NAV, det grove maktmisbruket, forbrytelsene begått i den Offentlige Tjeneste,  ihjeltielsene og den vilkårlige behandlingen som – i alle fall i mitt tilfelle overfor min varsling om misligheter i foretakene, ble begått av en hel rekke samkjørte aktører i etaten helt fra toppledelse til mellomledere og saksbehandlere – samt fra direktør og ansatt hos NAVs eksterne samarbeidspartner OPT som mest sannsynlig satt inne med fullmakter til å kvitte seg med “tilfellet brysom bruker” (meg) via falsk forlaring som en siste “løsning” hvis de ikke klarte å knekke meg med represaliene de utsatte meg for, da jeg med hilsen fra NAVs ledelse ble tvunget til å gå tilbake til disse aktørene som jeg hadde varslet NAV om at bedrev grov trakassering -  for i det hele tatt å få lov til å beholde min Yrkesrettede attføring.

(Tre av de tapede møtereferatene står å lese her);

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16

Gå tilbake til NB som du har innklaget for “overgrep”/maktmisbruk, eller si deg villig til å underkaste deg en omfattende psykologisk utredning!

Arbeidstilsynets rapport om NAV i år 2009 er ikke verd papiret den er skrevet på, og de mottok også hele min sak med NAV uten å løfte en finger. (Kommentert i blogginnlegget);

Er det på tide å skifte ut enkelte ansatte i Arbeidstilsynet?

NTL der jeg var medlem ga meg heller ikke noen assistanse, min “konsulent” der “opplyste” meg tvert i mot dette (Utdrag);

“Man var forventet å være ”ydmyk” overfor en slik mektig Statsetat som det NAV er, og at min omfattende men berettigede varsling om overgrep ville kunne komme til å bli sett på som noe i retning ”parodisk”. ”NAV kunne – i bunn og grunn gjøre akkurat som de ville overfor meg. Jeg hadde i realiteten ”ingenting å kreve eller å fare med”. NAV kunne – med retten på sin side som Statsforvaltning, innkalle min lege for å forsøke å sette spørsmål ved min mentale tilstand“!

Noe de også forsøkte seg på.

Denne utrolige historien kan leses her;

“NTL beskytter ikke sine medlemmer mot maktmisbruk fra NAV”!

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229936

Litt senere i denne posten, vises det tapede møtereferatet hvor noen av de groveste gjengjeldelsene og represaliene tok plass, utført mot meg av to aktører i OPT som jeg allerede hadde innklaget til NAVs ledelse, Torild Lien Utvik og Tor Saglie, men som jeg av disse ble tvunget å gå tilbake til for ikke å miste hele min yrkesrettede attføring som var tilstått meg på papiret ut år 2010.

Min innstendige og gjentatte bønn langt tidligere i forkant om å være så snill å få bytte tilretteleggere og komme over i et kvalitetssikret tiltak på grunn av trakasseringen jeg erfarte i OPT, ble aldri besvart med et pennestrøk.

(OPT = Oslo Kommunale Produksjon og Tjenester AS, en bedrift primært tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede, og NAVs samarbeidpartner).

Det som skjedde, var at innklagede aktører i OPT skrev meg ut av tiltaket på bakgrunn av falsk forklaring sommeren 2008 etter at jeg hadde deltatt i enda en “tilretteleggingstime” hvor innklagede NB fortsatte å utøve grove represalier over min varsling om trakassering fra henne;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16

Hele tre aktører i NAV som jeg tidligere hadde innklaget til ledelsen og som av direktørene ble møtt med total ignorering, fikk fremdeles lov til å drive på som de lystet overfor meg. Disse var det som skrev under sin godkjenning av den falske forklaringen som – tre dager før avslaget i det hele tatt var meg i viten og hende, fratok meg all økonomisk bistand i Yrkesrettet attføring midt inne i fellesferien.

Der satt jeg……

Helt på slutten av dette innlegget vises mitt personlige brev til NB hvor jeg oppfordrer henne innstendig om å trekke sin falske forklaring til NAV og hvor detaljert beskrivelse av det hun har anført som falsk forklaring belyses, med det resultat at hun ber meg om å ikke kontakte henne mer. All videre korrespondanse skal skje gjennom NAV!

Ca fire måneder etter at jeg klaget NB og sjefen hennes inn for dette, får jeg ad omveier høre at hun har sluttet i OPT, men jeg hørte aldri mer fra NAV etter at de på bakgrunn av den falske forklaringen stanset min Yrkesrettede attføring tre dager før jeg i det hele tatt mottok avslaget.

Min klage på dette gikk til NAV Arbeid, deretter til Klagenemnda i Kristiansand. Klagenemnda avslo denne, og jeg ba da om at saken skulle gå til Trygderetten. En av de innklagede aktørene i NAV Tom Pettersen underslår denne klagen som han hadde bedt meg om å sende først til ham for gjennomgang -  i hele 8 måneder, og hans overordnede Ann-Mette Bakke lyver til meg når hun påstår at saken ved en feiltagelse var blitt arkivert hos Klagenemnda i Kristiansand. Les eget innlegg om dette på bloggen her;

NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!

Før møtereferatet, viser jeg et sterkt forkortet utdrag fra min opprinnelige klage til Utvik (som trakk seg fra sin direktørstilling i sommer, hvilket jeg har kommentert i bloggen her);

“NAV-direktør trekker seg”;

Til

Fylkesdirektør

Torild Lien Utvik for NAV Oslo

Oslo 31.12.2007

Ved utskrift av denne saken, er den totalt med alle brev vedlagt, på 31. sider.

Med kopi til følgende personer jeg mener at bør kjenne til denne saken;

Arbeids- og inkluderingsminister- Statsråd Bjarne Håkon Hanssen, Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås, Forfatter, Debatt- og kronikkredaktør Hilde Sandvik som blant annet har skrevet boka ”Hersketeknikk”, Byrådsleder Erling Lae, Byråd Sylvi Listhaug, og Direktør Tor Johan Saglie i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Jeg velger å ikke sende saken til Arbeidstilsynet denne gangen, da representant derfra skriftlig har uttalt at hun ikke forstår hva saken dreier seg om. Jeg ber ellers alle jeg har sendt denne saken til, om å være så snille å informere meg snarest når Dere har mottatt denne. Tusen takk.

Hvis det ikke er De som primært skal ha denne overgrepssaken til behandling, ber jeg Dem om å være så snill å delegere denne til riktig instans omgående. Jeg lever i en fullstendig uholdbar og maksimalt stressbelastende livssituasjon nå på grunn av det som har skjedd, i tillegg til jobbsøk og det at jeg tar to bacheloremner i jus ved Domus Nova. Overgrepssaken har gått sterkt ut over min livskvalitet. Jeg finner denne særdeles belastende, og ber om øyeblikkelig hjelp, og vern mot videre overgrep!

SAK

Klage på omfattende og grove maktovergrep og trakassering, utført av en hel kjede med aktører innenfor Nav og OPT- Oslo kommunale Produksjon og Tjenester AS overfor meg.

Disse er;

Avdelingssjef  NB i OPT

Direktør T.S i OPT

Fungerende distriktsarbeidssjef J.M.F i NAV

Fagansvarlig i NAV Oslo Sør Arbeid og Nordstrand bydel – min saksbehandler I.R.

De to sistnevnte har gjort det klart for meg i møtet de påla meg å delta i 20.12.2007, at jeg er ”rettsløs”, det vil si; De tar ikke overgrepssaken som er presentert for dem på alvor, legger hele bevisbyrden over på meg og gir meg kun to ”alternativ” – Gå tilbake til NB (personen jeg innklaget for trakassering) eller du vil miste din yrkesrettede attføring omgående!

Jeg følte meg syk, kvalm, presset og tvunget til å svare der og da at jeg skulle gå tilbake til NB. Min sønn og jeg, skal ikke bli satt på gaten. Det har jeg heller ikke helse til, og jeg har arbeidet så forferdelig hardt gjennom mange år med å ta utdannelser ved siden av sykdom smerter og operasjoner for å nå mitt mål, som er å komme meg ut i arbeide. Jeg forklarte attpåtil I.R og J.M.F da jeg kom til møtet, at jeg var svært syk. Jeg klarte nesten ikke å verken puste eller snakke, og de så hvor dårlig jeg var. (Senere, etter å ha vært på to legevakter, ble det konstatert av tredje person, at jeg hadde alvorlig luftveisinfeksjon som krevde antibiotika (…)”.

Dersom overgrepene ikke blir tatt på alvor denne gangen og riktige tiltak iverksatt omgående, vil jeg ta denne saken til domstolene. Saken er allerede fra før sendt til en rekke aviser og TV- kanaler. Den skal ikke bli tiet ihjel. Dette som har tatt plass, er så graverende at det krever offentlighetens søkelys.

Saken gjelder i første rekke store verbale overgrep fra den første aktøren omtalt; NB.

Deretter – ved min opplysning om og klage på dette, følger grovt maktmisbruk, uttalelser som eventuelt bryter med flere punkter i norsk lov, sammen med utøvd hersketeknikk og mobbing utført av de andre overnevnte aktørene overfor bruker av Navs tjenester (meg). Dette kan jeg bevise, både ved hjelp av det utrolige tilsvaret ØØ valgte å sende meg vedrørende min klage på hans ansatte (NB), samt hans gjentatte ignoranse av å gi meg svar på og forevise meg relevante opplysninger jeg både tidligere hadde spurt ham høflig om å motta i min opprinnelige klage, og senere da jeg ba ham en gang til om å sende meg redegjørelsene – uten respons (…)”.

(Direktørens utrolige tilsvar satt inn 24.08.2009);  “Vi har mottatt deres klage av 16/11 hvor De har ønske om å bytte tilrettelegger omgående. (Så orienteres det at OPT kun har en tilrettelegger til som snart skal slutte, og derfor ses det ikke som hensiktsmessig at jeg skal bytte)!

“Når det gjelder noe av klagens innhold oppfatter jeg at du i flere sammenhenger berører forhold som tangerer NBs integritet på en negativ måte. De forholdene vil jeg avvise. Ellers kan jeg ikke se at NB har opptrådt på en annen måte enn den man til daglig opplever i arbeidslivet. (!!!) Jeg beklager at du har opplevd tiltaket slik du beskriver, men kan dessverre ikke imøtekomme ditt krav“!

Videre dreier bevisene seg om lydbåndopptak (diktafon) i møtet jeg deretter ble beordret til å delta i av NAV med J.M.F og I.R 20.12.2007, og som de var klar over at jeg brukte.  ØØ  (i sitt tilsvar på min klage som han ignorerte) gjorde det klart at jeg må gå tilbake til NB, og I.R og J.M.F pålegger meg det samme i møtet med dem.

Saken er krystallklar, grepene er tatt, og fordrer således ingen bevisføring i seg selv. I møtet på NAV begynner jeg med å fortelle dem at jeg har sendt overgrepssaken og klage på ØØs avvisning av denne, til Direktør Saglie i Arbeids- og velferdsdirektoratet, og til Arbeidstilsynet. Begge smiler bredt, og forteller meg: ”Det vet vi” (…)”!

Krav om å bli overflyttet fra overgrepstiltak til egnet sted omgående

Jeg ber Dem om beskyttelse, og om å være så snill å umiddelbart bli overflyttet til et annet sted, hvor jeg kan ha tillit til at riktige og kvalitetssikrede tjenester fra profesjonelt personell blir gitt meg, som skal hjelpe meg ut i arbeid uten å benytte seg av mobbing og trakassering. OPT leverer ikke kvalitetssikrede tjenester, slik jeg har opplevd det. OPT er også primært et tilbud til psykisk utviklingshemmede. Har det vært riktig av I.R å plassere meg her? Har i det hele tatt mine interesser, med dette – blitt ivaretatt på ”best mulig måte” i min attføring?

Jeg viser til;

- Kommunal håndbok 01 for Oslo

OPT får tilskudd fra Arbeidsmarkedsetaten etter gjeldende regler for produksjonsrettede verksteder. Målgruppen er primært psykisk utviklingshemmede men søknad fra andre yrkeshemmede kan også vurderes (…)”.

Jeg har allerede stilt en del spørsmål, og vil komme med flere i løpet av saksfremstillingen her. Jeg ber om at De må være så snill å svare meg;

Jeg viser til likestillingsloven 5;

Det er et forbud om å instruere om å forskjellsbehandle.

Hvis min klage til Dem mot formodning ikke skulle bli tatt alvorlig og gjort noe med umiddelbart, vil jeg forstå det slik ut fra min sak – (fordi jeg tar det som en selvfølge at alle ansatte inkludert ledelsen i Nav forholder seg til norsk lov), at;

Navs generelle praksis overfor alle brukere som kontakter dem og melder fra om verbale / fysiske overgrep / trakassering innenfor deres linjer, er at disse normalt vil bli instruert om å gå direkte tilbake til overgriperen de har klaget på uten å lage mer ”tull”, eller bli forelagt følgende ”valgmulighet” hvis de nekter; Brukeren vil bli fratatt sin månedlige stønad (yrkesrettet attføring som i mitt tilfelle) eller annet med umiddelbar virkning.

Dette vil igjen medføre tap av bosted, store inkassoutgifter på andre ubetalte regninger, og andre kritiske konsekvenser for brukeren / jobbsøkeren og eventuelt dennes familie, som barna deres. Slik har jeg altså blitt behandlet.

Dette jeg her legger frem, faller selvfølgelig ikke under Navs bestemmelser og intensjoner. Dette faller på sin egen urimelighet, og er så uhyrlig at jeg ikke vil sette fram påstand om dette.

Den faktiske situasjonen er allikevel at enkelte aktører innenfor Navs systemer, som fungerende distriktsarbeidssjef J.M.F har valgt, sammen med min saksbehandler I.R – og møte meg på denne avskyelige måten. Jeg ber derfor om at bakgrunnen for J.M.F og I.R trakassering og store maktovergrep mot meg må granskes nøye sammen med ØØs ufattelige skriftlige tilsvar til meg, og ber om en redegjørelse fra Dem over hvorfor disse personene har valgt å behandle meg og min overgrepssak på denne måten.

Jeg ønsker også å få vite om J.M.F og I.Rs uttalelser til meg i møtet de innkalte meg til 20.12.2007 var basert på egne subjektive ”skjønn” og forgodtbefinnende, eller om disse hadde fått instrukser om å agere på en slik motbydelig måte som de gjorde fra annet hold. Hvis det siste er tilfelle, ber jeg om å få vite hvem det er som har instruert disse om å utføre såpass monumentale maktovergrep, sett ut fra lovverket og det ansvaret Nav har om å ivareta sine brukere på best mulig måte. Jeg ber i så fall om et navn.

Hvis disse utførte maktovergrepene ”innbyrdes” og basert på eget ”skjønn”, ber jeg om at adekvate straffereaksjoner blir iverksatt (Gjelder overfor begge problemstillingene).

I forbindelse med disse ”nye” overgrepene fra menneskene jeg faktisk har klaget til om overgrep, viser jeg også til Diskrimineringsloven (utdrag);

1.1 – ”Loven fastsetter også forbud mot trakassering (…) samt forbud mot medvirkning til diskriminering. For å sikre at den som klager over brudd på lovens forbud ikke blir utsatt for negative reaksjoner, innføres det også forbud mot gjengjeldelse i loven (…). Reaksjonene ved brudd på lovens forbud, er i hovedsaksivilrettslige (…)”.

Med bakgrunn i overnevnte opplysninger, vil jeg fremheve noen av I.R og J.M.Fs uttalelser tatt opp på bånd i møtet 20.12.2007 ; J.M.F uttalte svært surt at jeg hadde mottatt ekstraordinær lang støtte fra Nav i særdeles lang tid, så hvordan ville jeg forklare det faktum at jeg enda ikke hadde kommet meg ut i jobb?

Jeg spurte da J.M.F om hun hadde lest min sykdomshistorie, og fikk til svar; ”Ja, hva så”? I.R kom da med innspill, og erklærte at de så på dette som såpass merkelig at de snarlig ville innkalle min fastlege til møte sammen med meg, slik at legen bredere kunne redegjøre for denne lange sykdomsperioden min som de så på som meget mistenkelig!

Min fastlege og jeg har fulgt Navs regler til punkt og prikke gjennom alle år, og legen har fortløpende sendt inn til Nav relevant informasjon om min sykdom, operasjoner og sykehusopphold. Journalutskrifter fra sykehusene direkte er også gjennom tidene sendt Nav, og min lege har skrevet til saksbehandlerne underveis, og gitt omfattende opplysninger over hvorfor jeg har trengt utvidet attføringsløp.

Dette har i sin tur blitt innvilget umiddelbart av samtlige saksbehandlere jeg har hatt i alle år. Alt har gått på skinner inntil overgrepene tok plass, (dette inkluderer ikke måten jeg ble møtt på ved min søknad om datakurs og saksbehandlerne som ”behandlet” denne i sommer) og jeg er Nav dypt og uendelig takknemlig for tidligere ”smertefritt” forløp, med saklighet, forståelse og støtte. I.R og J.M.F velger til alt overmål og komme med sin uttalte mistenkeliggjøring av min fastlege og meg nå, når hele min utdannelse er ferdig, (den som Nav har godtatt, jus – emnene tar jeg på egen hånd). Høringsinstansen fremhever jo at brukerne skal slippe å gi de samme opplysningene flere ganger.

Hvorfor blir da min fastlege og jeg satt under tvil på det tidspunkt jeg leverer inn en klage på overgrep? Hvorfor tas dette opp på møtet? Hvor er det sammenhengen og logikken i dette, kommer frem her?

(Utdyping av det jeg skriver her, står og lese i artikkelserien på Aftenposten debatt);

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=3

- Derfor ønsker jeg å få vite skriftlig, hva I.R og J.M.Fs intensjoner har vært for å komme med noe slikt i møtet som jeg naivt trodde at skulle omhandle overgrepssaken. Hva er den bakenforliggende hensikten og målet deres med å insistere på noe slikt, – og på et slikt tidspunkt (…)”?.

På møtet 20.12.2007 ble det forelagt meg at jeg overhodet ikke hadde noen rettigheter. I.R ba meg om å gå tilbake til NB, ellers ville hun stanse attføringen min umiddelbart. Hvilken ”utredning” er det som er foretatt her?! Kan dette maktovergrepet bli omtalt som; ”veiledning”? Har I.R og J.M.F her orientert meg om mine ”rettigheter”?

I tilknytning til overgrepene jeg har møtt i OPT, ønsker jeg å sette ”sak Oslo kommune” under her, (pkt 3 og 4) som jeg lurer på om kan relateres til følgende spørsmål; Hvorfor det er såpass viktig for de to aktørene i Nav at jeg går tilbake til overgriper i Oslo Produksjon og Tjenester AS at de velger å møte meg med videre maktovergrep, trakassering og umyndiggjøring?

http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Byr/2002/BR1/2002201 1064-1.htm

Pkt. 3.

(…) Siden bedriftenes inntekter i stor grad hviler på salg av tiltaksplasser til Aetat eller tilskudd fra staten til godkjente plasser, vil innhenting av slike opplysninger (kvartalsregnskap) være viktig. Svikt i tilstrømmingen av tiltaksdeltakere, vil for mange av bedriftene slå negativt ut på driftsregnskapene. Dersom dette skulle skje, er det viktig å få signaler om dette tidlig, slik at forholdet kan rettes på, ved at Oslo kommune som eier tar dette opp med Aetat, for eksempel ved STA- samarbeidet.

4. Oslo kommune som kjøper av tjenester

Oslo kommune har en rolle som kunde hos bedriftene (… ). For det andre, kjøper Oslo kommune tiltaksplasser og attføringstjenester. Dette skjer ved at plasser kjøpes direkte av bedriftene med bydelene som kunder, ved at kommunen gjennom deler av regelverket er pålagt å delfinansiere den enkelte tiltaksdeltaker / – plass og ved at kommunen yter ordinære tilskudd til en del av bedriftene. Grunnlaget for det siste, kan ses på som et grunntilskudd for å sikre bedriftene en tilfredsstillende økonomi og dermed at deres tilbud til byens innbyggere i det hele tatt finnes.

Det er viktig for Oslo kommune at det finnes tilbud til personer som av ulike grunner faller utenfor det ordinære arbeidsmarked. Dette er personer som trenger kvalifisering og særskilt oppfølging for å kunne gjeninntre på arbeidsmarkedet (…)

Mitt spørsmål;

Har jeg blitt sett på som ”en svikt i tilstrømningen”? Ville enkelte aktører i Nav ”miste ansikt”, miste sitt kvalitetsstempel, økonomiske tilskudd eller sin posisjon hvis overgrepssaken ble kjent? Dette er kun et spørsmål for jeg vet ikke om det er slik, men ut fra dette jeg fant håper jeg at jeg ikke kan bli klandret for å i alle fall spørre (…)”.

ØØ, NBs sjef, har til alt overmål (slik De vil se når De mottar fra ham tilsvaret han sendte meg på mine opplysninger om overgrep) erklært skriftlig, at ”Slike ting er ikke annet enn det man til vanlig skal kunne forvente seg i arbeidslivet”!

Da er mitt spørsmål; Hvordan kan ØØ være direktør for noe som helst – og attpåtil motta tilskudd til å drive sin bedrift når han velger å legge seg på dette nivået? Både han og NB og de andre aktørene involvert omtalt i min sak bryter antageligvis loven på det groveste her slik jeg ser det, og hvis dette er tilfelle, ønsker jeg å påklage dette på det sterkeste og ber om at relevante straffereaksjoner skal tre i kraft umiddelbart.

Jeg er altså sterkt preget av disse hendelsene, og ber om beskyttelse og hjelp (…).

Jeg minner igjen om at denne klagen til Utvik er sterkt forkortet.

24.08.2009 – Jeg legger til; Anita Busch – min konsulent i NTL som ikke hjalp meg videre i saken, skrev i alle fall i et dokument som hun sa at skulle være til bruk “for meg selv” blant annet dette;

“Jeanine har fått beskjed av NAV om å fortsette hos OPT etter møte med NAV 20.12.2007 (…)”. Dersom OPT får betalt pr deltaker som kommer ut i arbeid, vil dette kunne være opplysende for den situasjonen som nå er oppstått. Det er også underlig at OPT kun har en person som ivaretar “Arbeid med bistand” slik at det er umulig å bytte kontaktperson dersom det oppstår konflikter (…)”. Det er NAVs ansvar at tjenester som kjøpes har nødvendig kvalitet for å oppfylle formålet med tjenesten (…)”.

Jeanine har varslet om at hun er utsatt for det hun opplever som utilbørlig oppførsel fra NB. Disse varslene oppleves ikke å bli tatt alvorlig av OPT – som avviser forholdene, og NAV Arbeid som ikke ønsker å gå inn og endre tiltaket som det varsles om. At Jeanine blir sendt tilbake til OPT og tilbake til den som står bak det som kan oppleves som utilbørlig oppførsel, kan anses som en negativ reaksjon på varslingen. Viser her til arbeidsmiljølovens § 2-5 (…)”.

NAVs ledelse og saksbehandlere samt Arbeidstilsynet og Politiet mottok disse opplysningene – uten reaksjon.

Vedrørende det Busch anfører;

“Dersom OPT får betalt pr deltaker som kommer ut i arbeid, vil dette kunne være opplysende for den situasjonen som nå er oppstått”, vil det være viktig å se på dette.

Artikkel; “Høyre-styrte Oslo stadig mer hemmelig”:

http://www.nj.no/OsloJournalisten+nr.+3+-+1998.b7C_wlbIYS.ips

“Oslo blir en mer og mer lukket kommune. Hva som skjer med 8 milliarder kroner – en fjerdedel av det kommunen driver med – holdes hemmelig for presse, politikere og skattebetalere. Det viser undersøkelser som Oslo journalistklubb har gjort i 29 kommunale bedrifter og selskaper i Oslo.

Årsaken til hemmeligholdet er at byrådet i Oslo har privatisert og omgjort kommunale bedrifter til aksjeselskaper. Da er det mye vanskeligere for publikum å kreve innsyn i virksomheten med hjemmel i offentlighetsloven (…)”.

Undersøkelsen som OJ har gjennomført viser altså at nesten alle kommunale selskaper i Oslo er lukke for innsyn etter offentlighetsloven. Bare 5 av 29 selskaper har svart positivt på våre henvendelser, mens resten nekter innsyn eller svarer at de ikke har postlister. Dårligst ut kommer de vernede bedriftene som driver sysselsetting og arbeidstrening for personer med en eller annen form for funksjonshemming:

Bare 2 av 10 slike Oslo-bedrifter lar presse og publikum kikke dem i kortene. En av dem som nekter innsyn er Oslo kommunale Produksjon & Tjenester AS, (OPT) selv om Oslo eier alle aksjer og mesteparten av inntektene er tilskudd fra staten. Men regelen er – uansett hva Oslo måtte mene – at slike vernede bedrifter omfattes av offentlighetsloven (…)”!

Etter dette brevet bønnfalt jeg igjen NAVs ledelse gjentatte ganger om å bli løst fra en langvarig, ytterst uholdbar og sterkt belastende overgrepssituasjon, og flyttet over i et kvalitetssikret tiltak der jeg kunne ha tillit til at jeg ville bli møtt på anstendig vis. Alt ble oversett, og ingen respons ble gitt. Min tråd som fulgte denne utviklingen, ble startet som artikkelserie på Aftenposten debatt i mars 2008; “Toppledelsen i NAV tier ihjel overgrepssak”

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713

I denne debatten er det vist møtereferat fra samtlige møter med NAV på side 6, 13 0g 16, hvor (tapet) møte med NAV Nordstrand Arbeid på side 6 vil være essensielt å lese;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6

Ytterligere bakgrunn for det som står i  møtereferatet under, er belyst i tre andre innlegg i denne bloggen; Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1 og 2), og Artikkelserien om NAV som Aftenposten stoppet;

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1);

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 2).

Artikkelserien om Nav som Aftenposten stoppet.

Her følger min opplevelse av møtene, samt det grove maktmisbruket som ble utøvd overfor meg 29.04.2008 da jeg av NAVs ledelse via hele 5 utsendte medarbeidere (som egentlig skulle ha vært 7) i møtet som står referat fra på side 6 i artikkelserien, ble tvunget til å gå tilbake til begge de to aktørene i OPT som jeg hadde innklaget til NAV langt tidligere. Det andre “tilbudet” de kalte denne forbrytelsen i den offentlige tjeneste, var å underkaste meg en omfattende psykologisk utredning, som NAVs lege innrømmet at var “en vei om å sykeliggjøre meg”. “Alternativet” jeg hadde hvis jeg ikke rettet meg etter disse to “tilbudene”, var å miste hele min Yrkesrettede attføring som opprinnelig på papiret var tilstått meg til senhøstes 2010, etter 14 dager!

MØTEREFERAT av 12.06.2008;

De første møtene i OPT ble gjennomført i en svært anspent og kunstig atmosfære naturlig nok, og jeg forventet at den egentlige agendaen bak det at jeg var tvunget inn i en såpass ufattelig maktovergrepssituasjon ved å være nødt til å forholde meg til to av de personene jeg hadde innklaget, før eller senere ville komme til syne.

I første møtet, ble jeg møtt på en svært uventet og merkelig måte. Ø.Ø understreket blant annet sterkt – etter at han av en eller annen grunn hadde holdt ca. 15 minutters langt foredrag om seg selv og alle de suksessene han selv hadde avstedkommet i sitt liv, at ALLE som ble utplassert i Arbeidsmarkedstiltak som dette SELVFØLGELIG hadde KRAV PÅ en INDIVIDUELL behandling! “En som jeg, skulle selvfølgelig ikke settes til å for eksempel arbeide i en kantine”! Jeg fikk vite at jeg kunne velge akkurat det yrket og stedet jeg hadde ønske om og forutsetninger for å kunne arbeide, og at de samlet ville bistå meg som best de kunne for å oppnå dette. Ø.Ø sa at han rent ut var til stede for å tilby meg sin omfattende kompetanse, og for å bidra med sin erfaring og sine kunnskaper for å kunne assistere meg på best mulig måte mot min vei mot et arbeide. Det var ingen grenser for utvist velvillighet og samlet ”støtte”!

Det ser altså ut til at jeg, av alle brukere, rent ut skal motta ”spesialbehandling”, heretter. Ø.Ø roser meg i tillegg opp i skyene, og forteller meg blant annet at jeg skriver og formulerer meg som han selv ”bare kan drømme om”!

Jeg forstår at dette kun er spill for galleriet. Det som tar plass nå er naturstridig, og det vil kun være et tidsspørsmål før den tilsynelatende ”skreddersydde kompetansen” – vanvittig nok bestående av innklagede aktører som må være alt annet enn uhildede parter i scenarioet, avslører sin egentlige agenda.

Jeg vet at hvert ord jeg sier, en hver ytring jeg kommer med, vil studeres nøye for å utløse et påskudd til å rapportere samstemte negative personkarakteristikker av meg. Det er ingen tilfeldighet at NAV har vært urokkelige i sin beslutning om å ikke la meg få lov til å bytte tilrettelegger. Derfor svarer jeg for det meste til alt som blir ”forklart” meg; ”Javel, neivel, åja, nei og ja”.

Etter kun to møter med denne tilnærmingen, så det ut til at Ø.Ø og NB hadde fått nok. Nå skulle jeg ”røykes ut”;

11.06: NB sender meg e-post på min vanlige email adresse i MSN slik hun alltid har gjort, og kommenterer noen søknader jeg hadde sendt inn tidligere. Etter disse kommentarene, skriver hun at hun savner svar på spørsmålene hun hadde sendte meg i ”TO MAILER den 9/6”, samt kopi av endringene hun der hadde skrevet at jeg burde gjøre der. ”Ellers har det ingen hensikt at jeg kommer med endringsforslag”.

Jeg trodde derfor at det var en feilkobling i hjernen min, da jeg nøye og flere ganger gikk igjennom disse TO mailene jeg fant, mottatt i MSN, ord for ord i de få setningene som sto der uten å finne andre relevante spørsmål enn at NB spør om jeg har sendt inn søknaden (den siste) enda og ber meg vente med det, da hun skal lese den i løpet av dagen. Der svarer jeg ”OK”.

Dette skrev jeg tilbake til NB samme dag og sa fra om, og tilføyde: ”Hvis det allikevel er noe jeg fremdeles har oversett, ber jeg deg opplyse utførlig om dette i dag”.

NB responderer deretter helt uanfektet at hun har spurt meg om flere ting, blant annet hvordan det går med referanse, og ber meg rett og slett ikke om annet enn å lese mailene EN GANG TIL, ”så du ser hva jeg ønsker belyst”.

Jeg blir enda mer forvirret, leser de to korte mailene om og om igjen, men må enda en gang gi tilsvar kl. 13.09 om at jeg ikke kan se at hun har spurt meg om noen verdens ting i den første mailen, og i den andre ber hun meg å vente med å sende søknad. Jeg opplyser også om at hun ikke har spurt meg i noen av disse mailene hvordan det går med referanse, og at jeg ikke forstår hvorfor hun påstår dette. (Jeg minner om at all denne kommunikasjonen foregår på e- posten som jeg til vanlig bruker i MSN).

Jeg mottar slett ikke svar denne gangen.

Sent på kvelden finner JEG ved en ren tilfeldighet en TREDJE mail av 9/6 sendt fra NB til meg i – nettopp Outlook (som jeg tidligere på møte har forklart at jeg sjelden bruker på grunn av at programmet av en eller annen grunn får datasystemet i ubalanse hvis jeg bruker det til annet enn å sende vedlegg i søknader) – med flere spørsmål og forslag til endringer fra NB. Hun oppgav heller ikke til meg at hun hadde sendt meg TRE email 9/6.

NB avslutter denne mailen med: ”Ser at du har 2 mailadresser. Hvilken adresse vil du at jeg skal sende mail til i fremtiden? Jeg ønsker å forholde meg til en adresse SÅ JEG VET AT DET JEG SENDER BLIR LEST”!………..

På møtet neste dag 12.06, forteller NB at hun har printet ut masse arbeidsgivere til meg.

Ø.Ø fremhever mange potensielle arbeidsgivere som de har funnet, og sier at de således ”har gjort en liten hjemmelekse for meg, begge to”… hva han nå enn mente med det, men jeg takket så mye.

Så spør NB meg om jeg har gjort de endringer hun ba meg om i e-mailene hun sendte til meg 9/6.

Jeg svarer nei, og spør om hvorfor hun valgte å legge inn akkurat det spørsmålet om hvilken e-post hun heretter skulle bruke – i nettopp ”Outlook” som jeg tidligere hadde sagt at jeg sjelden brukte.

(I alle jobbsøknadene NB har mottatt fra meg, står altså KUN oppført min MSN- mailadresse, det samme i den kontaktinfo jeg skriftlig har oppgitt til både NAV og OPT. Jeg har aldri oppgitt Outlook- adressen noen steder).

Derfor sa jeg at jeg fant det noe merkelig at hun ikke hadde stilt meg akkurat dette spørsmålet på min gjeldende MSN- mail. NB hadde jo tross alt samme dag sendt meg de to andre mailene hun hadde opplyst meg om på MSN, forut for den TREDJE mailen som hun ikke tilkjennega noen steder at var sendt meg på den datoen – og det til en annen e-post adresse, selv etter at jeg ba NB om å gi meg utførlige opplysninger rundt hva jeg hadde oversett siden jeg ikke klarte å finne de angivelige spørsmålene og endringene hun skulle ha bedt meg om å gjøre.

NB svarer meg slett ikke på dette jeg fremlegger, men svarer hun at hun NÅ ”plutselig” hadde ”oppdaget” at jeg hadde TO mail, og ble plutselig usikker på hvem av dem hun skulle bruke…..- noe som ble helt uforståelig for meg.

Jeg svarer at jeg finner det noe merkelig, for dette har aldri hadde vært et tema tidligere da vi til sammen – i alle fall ca.12 ganger, KUN hadde kommunisert over min vanlige e-post i MSN.
NB velger å møte dette spørsmålet med liten variasjon; Hun svarer at hun ved en tilfeldighet hadde oppdaget det at ”OJ”, du har jo TO mailadresser”! Videre svarer hun at hun synes at det er en ”filleting”, det at hun spør meg; – ”hvilken mailadresse”!

Ø.Ø spør meg: ”Hva er bakgrunnen for din reaksjon på dette, det skulle jeg gjerne likt å vite”!

Jeg svarte at jeg fant en slik håndtering som her hadde tatt plass, både merkelig og ubehagelig.

Ø.Ø svarer; ”Ubehagelig?” – ”At du har to mailadresser”?……..

Jeg sier nei, men det at NB gjorde nettopp det hun gjorde, fordi dette ville lede til at disse ubehagelige spørsmålene ville komme opp her i dag.

Ø.Ø svarer at det fatter han ikke.

NB sier da at hun ikke hadde svart meg på det jeg spurte henne om i mailen jeg sendte i går fordi hun ville vente til i dag, siden ”det var mye lettere å ta dette muntlig”.

(Jeg vil påpeke i forbindelse med dette, at det var flere ”lignende” hendelser – på den måten at de kan være vanskelig å konkretisere i kort forklaring men som opplevdes som merkelige og ubehagelige, som tok plass flere ganger og over tid, forut for den gangen jeg valgte å varsle Direktøren om trakassering fra hans ansatte (NB) over hele 9-11. sider.

Majoriteten av denne opptredenen som jeg på det sterkeste opplevde som manipulering og trakassering, ønsket jeg ikke å publisere (bortsett fra en hendelse beskrevet tidligere i denne tråden med hele to vitner til stede) – på grunn av at jeg ikke hadde ønske om å utlevere alt av NBs opptreden offentlig og i detalj for en eventuell fremtidig identifisering, men kun håpet på å få i stand et bytte av tilrettelegger).

Nå stiller saken seg helt annerledes;

- Vi går over til en av mine søknader på et arbeid som blant annet dreier seg om webpublisering, hvor NB riktig nok påpeker at jeg tar med at jeg har publisert kronikker på nettet.
I tilknytning til dette, foreslår hun at jeg jo kan legge ved en link til dette i jobbsøknaden, fordi da underbygger jeg det jeg sier.

Ø.Ø innskyter akkurat da: ”Unnskyld meg, men er dette kronikker du har fått penger for å skrive fra et eller annet medium eller”?

Jeg svarer benektende og sier at jeg ikke vet om jeg skal kalle det innlegg eller kronikker, hva er forskjellen? Ø.Ø svarer at ”når man skriver sånn, så er det jo stort sett noe som man blir spurt om å skrive”. Han fortsetter med å si at de få gangene han selv har skrevet, så har han fått penger for det.

NB spør meg tilforlatelig om ikke kronikker ofte er noe som er i avisene på lørdager spesielt? Hun forklarer meg videre at hvis jeg har noen gode kronikker eller innlegg eller hva man kaller det som er blitt publisert, da ville hun kanskje lagt ved en link til disse til arbeidsgivere på grunn av at jeg ikke hadde så stor arbeidserfaring. ”SÅ DETTE ER NOE DU KAN VISE TIL; ”SÅ GOD ER JEG”!!! ”En som har hatt lang arbeidserfaring, hadde IKKE behøvd å gjøre det”!

- NB fortsetter med å si at i denne jobbsøknaden (en av de tre jeg hadde sendt henne), ”ville hun ha tatt med et eksempel over hva det er jeg gjør på nettet”, men at alt dette er kun forslag og anbefalinger, og at jeg må gjøre som jeg vil.

Vi snakker videre om flere ting vedrørende vedlegg og mine vanskeligheter med å få sendt flere av disse samtidig. Jeg spør om hun kan vise meg hvordan dette gjøres, nå når jeg er her. Det svarte hun at det kunne hun ikke, fordi dette ikke gikk an på grunn av (et eller annet jeg ikke forstod).

Ø.Ø foreslår at jeg heller kan gå bort på NAV- kontoret, så kan sikkert en av de som jobber der, hjelpe meg med dette.

Jeg påpeker at de andre to søknadene jeg hadde sendt denne uken hadde sett greie ut etter det jeg forstod? NB svarer bekreftende, men legger til at det skal holde hardt at jeg vil komme med i betraktning til den ene stillingen i Frelsesarmeen da hun mente at jeg ikke hadde nok kompetanse for denne. Jeg svarer at jeg er uenig, siden arbeidsgiver hadde skrevet følgende; ”Oppfyller du ikke alt men synes du passer, så søk likevel”, og nettopp derfor mente jeg at dette kunne være en gyllen sjanse for meg.

Vi diskuterer forventet antall søknader jeg skal sende i uken, og de kommer opp med mellom 10 og 15 stk.

Ø.Ø innskyter at han var så heldig å ha et stort nettverk da han i sin tid holdt på med dette, hvor hans antall søknader var oppe i 6- 10 HVER DAG, noe som ble kronet med suksess. Han fortsatte deretter å si, at man nok ikke kunne sammenligne mellom han og meg, siden han hadde større nettverk enn meg!

Så fulgte et foredrag til meg om å ”stå på”, og at jeg måtte vite at han og NB hadde støttet meg ved å gi meg databaseopplysninger osv.osv. Ø.Ø forklarte at jeg måtte kunne klare å sette meg tøffe målsettinger ”etter å ha tenkt meg litt om”, og at jeg da ville gjøre meg selv en stor tjeneste. Jeg bare svarte ja til alt han sa, og lot ham holde på.

NB spør deretter om jeg kanskje t.o.m kan klare å ØKE antall jobbsøknader i uka? Kunne jeg sette et tall selv? Jeg svarer at dette vil avhenge av hvor mange jobber som er relevante og som til en hver tid er der. Hun fremhever da av en eller annen grunn alt Ø.Ø har sagt, og spør meg igjen om jeg kan klare å sende enda flere enn 10 – 15 søknader i uken. Jeg svarer bekreftende, ”hvis det finnes så mange relevante stillinger”.

Ø.Ø sier at han har lest mine søknader og at jeg nærmer meg noe som han synes at er bra, men at jeg må tilpasse mine søknader til hver enkelt som skal motta disse. Jeg svarer at jeg forstår det og at jeg trodde at jeg hadde gjort det, men han svarer bare at jeg driver og henviser til min studietid og at jeg kommer inn på dette med ”estetikk” og sånt”.

Ø.Ø mente at dette var unødvendig å opplyse om hver gang, og anbefalte meg sterkt om å omformulere denne frasen som han sa at han mente at ”jeg sikkert hadde funnet i et manuskript på nettet”! (Her underminerer og latterliggjør han mine reelle og sterkeste sider som jeg berettiget har opplyst om i mine søknader. Dette er også selvmotsigende, for i forrige møte forklarte Ø.Ø meg at jeg var for forsiktig med det å fremheve meg selv i søknadene, jeg skulle derimot trå til, og fortelle om hva jeg virkelig sto for).

Nå sa han at jeg også skulle omformulere andre ting som jeg jo ”hadde formulert helt greitt hittil”, men ”det var for min egen utviklings skyld, det at jeg på den måten ville kunne tilegne meg ”skrivetrening” i det å omformulere presentasjonen av meg selv for ulike arbeidsgivere”. – Hvorfor sier han det når han tidligere har fortalt meg at jeg skriver ”slik han bare kan drømme om”?

NB supplerte ham med å vise til det jeg konkret har skrevet i søknadene om at jeg har en utpreget estetisk og visuell sans med et blikk for detaljer, forklarte meg en gang til at jeg ikke trengte å ta med dette i alle søknadene, og henviste spesielt til den ene. Dette var jeg uenig i, og påpekte at en del av stillingsinnholdet i alle søknadene jeg hadde sendt inn, var å publisere på web. Derfor anså jeg det for relevant å ha med disse opplysningene også her, på grunn av at arbeidsgiver ville ha nytte av denne ferdigheten i tilknytning til at den som skulle ansettes også skulle være webansvarlig, og burde inneha kunnskap om hvordan man på best mulig måte formidler et visuelt tiltalende produkt som selger og som firmaet følgelig er tjent med.

NB fremhevet enda en gang viktigheten av å tilpasse søknadene til hver enkelt arbeidsgiver, og jeg svarte at jeg syntes at mitt utsagn var viktig å opplyse en hver bedrift om, som søker etter ansatte som skal drive med webpublisering. Det sa NB seg enig i, men uttalte enda en gang at jeg skulle omformulere for hver søknad jeg sendte inn, for å gi meg selv en ”egentjening” i det å formulere meg. Hun viste deretter enda en gang til akkurat det som Ø.Ø nettopp hadde forklart meg, at jeg skulle fortelle om meg selv på mange ulike måter etter hvem som var mottakeren slik at jeg ikke brukte den samme setningen om igjen, selv om setningen var god. Jeg sa at det ville bli vanskelig å omformulere store deler av søknaden hver gang, når det var snakk om at jeg skulle forsøke å sende ut langt over 15 søknader i uken.

NB fortsetter med å si at jeg hele tiden måtte tenke på hvem mottakeren av søknaden er. Jeg svarte at dette visste jeg godt, og mente at jeg hadde tilpasset dette i disse søknadene som jeg så på som gjennomtenkte og spurte om hun kunne gi et konkret eksempel på et sted der dette ikke var gjort. Nei, det kunne hun ikke. NB fortsatte deretter gjentatte ganger, med å terpe på at omformulering var viktig.

Jeg fortalte at jeg hadde begrenset jobberfaring (på grunn av mange års sykdom og operasjoner tidligere), og derfor ikke hadde den helt store kreative scenen å boltre meg på, hva flere svært ulike historier til forskjellige arbeidsgivere angikk. (Elementære ting som at jeg ikke behøver å fremheve min dans- og dramaerfaring hvis jeg søker jobb i en fiskebutikk, forstår jo til og med jeg).

NB kom da med et utsagn som jeg fant helt absurd;
”Jeanine, du skal da ikke behøve å FORSVARE DEG nå”!
Jeg svarer at jeg overhodet ikke hadde ”forsvart” meg, jeg hadde kommet med en konkret opplysning.

NB svarer at ja, men dette var bare et forslag fra henne og det var et forslag fra Ø.Ø, og at jeg jo måtte gjøre det jeg selv ville, men hadde ”hun vært meg” så ”hadde jeg hørt på ham, ”for han har erfaring”!

Ø.Ø sier at han håper at jeg kan komme meg inn i en jobb som jeg kan BEHOLDE, og forklarer en god del rundt motgang, maktstrukturer og hierarkier i jobbsammenheng hvor man ALLTID må rette seg etter det lederne sier, hvorpå NB støtter ham i dette og forklarer meg i omstendelige vendinger at selv er hun ikke alltid enig med Ø.Ø, men hun må mange ganger rette seg etter ham likevel fordi han er hennes sjef, osv. osv. De bearbeider meg grundig, og gjør et stort nummer ut av denne sørgelige og uverdige forestillingen før den egentlige agendaen bak denne tilnærmingsmåten avslører seg;

Ø.Ø spør meg rett ut; ”Hvordan håndterer DU motgang egentlig”?
Jeg vet hva som vil komme, men svarer bare at jeg har klart meg utrolig bra til tross for mye motgang, dødsfall og tragedier opplevd gjennom et langt liv.

Ø.Ø utviser ingen empati eller forsøker å kommunisere litt rundt dette jeg forteller. Han overser dette fullstendig, og responderer; ”Men nå som vi sitter her, så er du ganske så på tå hev overfor små og ubetydelige kommentarer”!

Jeg sier ja vel, og at jeg opplever at jeg bare har uttrykket mine meninger på en saklig måte.

Ø.Ø; ”Men det kan komme til en situasjon der du ikke blir hørt, og der du egentlig vil TAPE, fordi det finnes mange forskjellige maktkonsentrasjoner på forskjellige jobber – og for å si det rett ut, – så virker det på meg som om du reagerer VELDIG”!

Jeg; ”På hva da”?

Ø.Ø; ”På blant annet disse småtingene vi har snakket om”.

Jeg: ”Kan du gi meg et konkret eksempel, for nå forstår jeg ikke hva du mener”?

Ø.Ø; ”Ja, men dette er jo noe med punkt 1: Du bruker mye den samme teksten”. ”Punkt 2, er…”

Jeg; ”Nå forstod jeg ikke hva du mente i punkt 1, knyttet til det du sa”.

Ø.Ø; ”Jo fordi du skreddersyr den ikke til den du søker hos, mener JEG, og DU mener noe annet”.

Jeg; ”Hvorfor mener du således at jeg reagerer ”for sterkt” på ting”?

Ø.Ø; ”Jo, for i et samspill hos en arbeidsgiver, så er samspillet å lytte, og komme med nye forslag. Det er en viktig egenskap.

Jeg; ”Jeg tok jo ikke og avbrøt deg”.

Ø.Ø; ”Det virker som du har et REAKSJONSMØNSTER som du må ha litt vakt på”!

Jeg; ”ReaksjonsMØNSTER”????????????????????????????? ???????????????????????

Ø.Ø; ”Ja, du kan komme i bedrifter hvor dette er VANSKELIG, altså. At du kommer inn i maktstrukturer hvor du tenker at søren heller, dette har jeg ikke lyst til å gjøre, men så må du gjøre det likevel”! ”I den samtalen vi har hatt, så ba jeg deg tilpasse teksten til den du søker hos”.

Jeg; ”Ja, og det lyttet jeg jo til”.

Ø.Ø; ”Ja, MEN VI FANT JO UT AT DU JO IKKE GJORDE DET LIKEVEL, dette med ”estetikk” du pratet om og sånt”!!!

- ”Så mitt råd til deg; Det kommer ganske mange sånne situasjoner i en arbeidssituasjon, og da må man LYTTE, og ikke være AGGRESSIV, for det oppfattet jeg jo at du var overfor NB vedrørende disse to mailene som du ikke skjønte spørsmålsstillingen rundt og så videre. Så jeg tror at du skal svelge en del inn i deg selv, jeg og tenke at: Å, var det SÅNN!!! Fordi dette var jo småtteri, det var jo PEANUTS det AT DU HADDE TO MAILADRESSER”!

Jeg; ”Det var ikke det som var problemstillingen her”.

Ø.Ø; ”NÅ BEGYNNER DU MED DENNE DISKUSJONEN IGJEN, men DU er nødt for å svelge littegrann av diskusjon, og ikke ta ALT, for da blir det vanskelig for deg i en konkret arbeidssituasjon”.

Jeg; (ler) og sier – ”Ja da tror jeg at jeg skal holde munn, jeg, for dette kan bli skikkelig stygt”

Ø.Ø; ”Ja, men da ER du jo ”sånn”, da”!!!

Jeg; ”Jeg er jo ”sånn” HVA”?

Dette spørsmålet velger Ø.Ø å respondere på slik;

Ø.Ø; ”Jeg vil jo spørre deg om disse ”kronikkene” som du snakker om” – ”Er det disse bloggene hvor du henger ut meg, OPT og NB???”

Jeg; ”Jeg har skrevet om dere der, hvorfor spør du om det? Har dere lest det”?

Ø.Ø; ”Ja, vi har lest ALT om deg, og dette underbygger jo det jeg sier – at ”hvis du får motbør i disse bloggene, så ønsker ikke du å snakke mer med vedkommende, for vi har jo sett at du har fått motbør”!

Jeg; ”Jeg har fått noen usaklige kommentarer som grenser til rasende personangrep”

ØØ; ”Som DU kaller usaklige”

Jeg; ”Ja”

- (og her dreier han samtalen inn på sin egen bedrift);

Ø.Ø: ”Hvor saklig har DU vært i omtalen av OPT for eksempel”? – ”Av NB”?

Jeg; ”Jeg har kun beskrevet fakta”!

Ø.Ø; ”Nei, det har du ikke gjort”!

Jeg; ”Hva er det jeg skriver som er usant?”

Ø.Ø; ”Du kaller NB for en overgriper”.

Jeg; ”Det har jeg svart på når folk for eksempel spør om det er seksuelt motivert, noe det absolutt ikke er. ”Overgrep” er en sekkebetegnelse på trakassering, mobbing, hersketeknikker, maktovergrep, alt man kan oppleve, men kanskje ”overgriper” allikevel er et helt feil ord å bruke, det skal jeg ta. Men en som trakasserer og manipulerer, ja det vil jeg si, men jeg har ikke nevnt navn”. ”Men nå er det vel full ytringsfrihet her i landet, og hvis Aftenposten hadde ment at jeg hadde skrevet ting her som ikke passet seg, så hadde vel de tatt og slettet dette”.

Begge svarer meg at de har opplevd det jeg skriver som en stor belastning. De følte seg uthengt, men sa at de likevel ville la meg ”få lov til” å ”holde på”!

”Jeg; ”Møtene har jo gått greitt for seg frem til nå hvor dere velger å tilkjennegi hva det er dere faktisk vil frem til. Dere forsøker å konstruere meg til å være en person som skal ”passe inn i et spesielt konfliktmønster”! – ”Jeg har jo forstått at det til slutt ville komme til dette her, og jeg er satt i en forferdelig ubehagelig situasjon. Jeg har ikke lyst til å være her i det hele tatt, men jeg MÅ, for å ikke miste livsopphold og tak over hodet.

Ø.Ø; ”Det har jeg FULL respekt for Jeanine, og derfor hadde det vært fint om DU hadde hatt litt respekt for at vi prøver å hjelpe deg SELV OM VI HAR OPPDAGET DETTE HER, OG VI VET SÅ MYE OM DEG”! – ”Og når du kommer i en arbeidssituasjon, så er det MYE VERRE ting enn det vi har sittet og snakket om her i 5 minutter SOM VIL SKJE på den jobben du kommer. Det må du bare REGNE MED!!!” – ”HVORDAN OPPLEVER DU DA DET, DET ER MITT SPØRSMÅL”! ”Arbeidsgiver eier jo uttrykket uansett, og DU blir bare en ansatt”. – ”De vanskeligheter DU KOMMER OPP I i arbeidssituasjonen, der MÅ du prøve å tenke litt, altså”.

Jeg; ”Men jeg vet da ikke hva du TAR meg for??? Selvfølgelig skal jeg da oppføre meg korrekt i en arbeidssituasjon og ta i mot instrukser og svare greit til mennesker som behandler meg på en vanlig høflig måte med respekt”.

Ø.Ø; ”Men når du begynte denne samtalen med NB, så skjønte jo DU ingenting av hva HUN sa”! – ”DU FØLTE at HUN prøvde å ANGRIPE DEG, og det var ikke sånn! HUN prøvde bare å avklare ting”!!!

Jeg; ”Jeg har aldri sagt at jeg har følt at NB har forsøkt å angripe meg her i dag”!

Ø.Ø; ”JO”! ”Du har i hvert fall hatt et KROPPSSPRÅK som forteller det”!

Jeg; ”Så et ”kroppsspråk” har jeg hatt” – (Jeg satt hele tiden rolig rett opp og ned med armene ned langs sidene). – ”Hva slags kroppsspråk er det DERE mener at dere har, der dere begge sitter med armene godt foldet på brystet”?

Ø.Ø; ”Jeg sitter alltid sånn, jeg”!

Jeg; ”Javel, så hva er det som er ”verre” med mitt kroppsspråk enn det dere utviser?

Ø.Ø; ”DER har vi diskusjonen”!!!

Jeg; ”Jammen dette er jo noe DERE fremprovoserer for å få meg til å fremstå i et mest mulig dårlig lys”!

Ø.Ø; ”Ja, jeg TRIGGER deg nå, jeg – MED VILJE”!

Jeg; ”Hvorfor”?

Ø.Ø; ”Jo, altså, fordi VI vil hjelpe deg, hvis DU vil ha hjelp av oss. Men du har VISSE SIDER VED DEG, som du må tenke litt igjennom”!

Jeg; ”Hva er det”?

Ø.Ø; ”Det er det som har skjedd her de siste 7 minuttene”!

Jeg; ”De siste 7. minuttene, OK. Kan du ramse opp dette punktvis slik at jeg skjønner hva det er jeg skal forholde meg til?”

Ø.Ø; ”Du skal være litt mindre ”på tå hev”, du skal ikke tro at folk vil ANGRIPE deg for en hver pris”!

Jeg; ”Det tror jeg heller ikke, jeg vet ikke hvor du tar dette fra”.

Ø.Ø; ”Jeg FØLER at du har litt den holdningen”!

Jeg: ” Ja vel, og på grunn av”?…

Ø.Ø; ”På grunn av hvordan denne samtalen begynte i dag”.

Jeg; ” Jaaa….hvordan begynte den?”

Ø.Ø; ”Den begynte med at du ikke skjønte hva NB gjorde med at du hadde to mailadresser”.

Jeg svarer at det var ikke det som var problemstillingen, men når NB hele to ganger den dagen får opplysninger fra meg om at jeg ikke har mottatt spørsmålene fra henne og som hun krever svar fra meg på, så ville det synes naturlig for meg om hun på det tidspunkt hadde tenkt over at hun faktisk hadde sendt meg email på TO mailadresser, så det mener jeg at hun kunne ha sendt svar tilbake og opplyst meg om. Dette synes jeg at hadde vært en rederlig redegjøring.

Ø.Ø spør NB om HUN synes det, men NB svarer bare at hun datt litt ut og om jeg kunne forklare dette for henne en gang til – hvilket jeg gjorde, og sa at hun burde ha husket at hun hadde sendt email til TO adresser siden jeg tilkjennega at jeg ikke hadde funnet de mailene hun etterlyste, og tenkt at ”dette vet jo tydeligvis ikke Jeanine. ”Det var rett og slett bare det jeg ville si, ikke noe mer”.

NB; ”Men det tok også meg LITT TID å se at du hadde 2 email adresser, og da tenkte jeg sånn i går da jeg så det, at da GIDDER jeg ikke å svare på den, fordi du skulle til samtale her i dag. Da ville jeg heller forklare deg her i dag muntlig, hvordan dette her var. Men jeg KUNNE ha skrevet tilbake til deg at ”dette her tar vi i morgen”, og DET tar jeg selvkritikk på”.

- Hvorfor startet da NB møtet med å spørre meg om jeg hadde gjort de oppgavene hun hadde pålagt meg “til i dag”?

Deretter kaster NB seg ut i en ”barnehageforklaring” rundt hvordan forhold hun yrkesmessig hadde til sin sjef Ø.Ø. Hun kom med flere metaforer, og ”forklarte” igjen for meg at de to ikke alltid var enige med hverandre, men at hun faktisk måtte innrette seg etter det Ø.Ø sa, osv. osv….. og at det kun var en liten del av det hele, det å lære seg å skrive CV i OPT, og at størsteparten av opplegget ”var å prate om ”sånne” ting”!

Jeg; ”Da skulle vel jeg ha fått en annen tilrettelegger hvor vi ikke hadde disse store bakenforliggende konfliktene, fordi dette er en situasjon som er helt grotesk, og den burde ikke vært lov. Her sitter jeg, og alle føler seg utilpass. Jeg skal jo egentlig se lyst på livet, få skrevet en masse søknader og ha en åpen og flott kommunikasjon med de som skal hjelpe meg, og så får jeg sånn prat fra dere som…NB avbryter; ”Jeanine, Jeanine, la meg få fullføre, fordi jeg var ikke ferdig”. De har kontinuerlig ropt navnet mitt i møtet og overdøvet meg, mens de hadde klare føringer på at de selv måtte få snakke ferdig.

NB; ”Da er det sånn, at vi skal snakke om hva slags hindringer som kan komme i veien. Hva er det som kan oppstå? Hvordan kan ”disse problemene” løses, og det var litt av det Ø.Ø var inne på nå”.

Jeg; ”I forhold til hva da”?

NB; ”Du skal jo ikke bare FÅ jobben, du skal jo kunne klare å beholde den også, det er en viktig del av det. Og for å klare å BEHOLDE en jobb, så er det ting som man må VITE om, for DU kommer i ”sånne FELLER!! – Det var det som Ø.Ø tok opp nå!

”I kartleggingsskjemaet du fikk med deg sist gang, så skal du skrive hva som kan komme i veien. UTEN AT VI HAR LEST det du har skrevet, så TOLKER Ø.Ø det sånn – som arbeidsgiver, at du har muligheter til å kanskje komme opp i ”sånne problemer”! Hva skal da gjøres, for å løse det.”?

Jeg; ”Dette her synes jeg at er helt, helt absurd! De føringene som blir lagt her nå, opplever jeg som skikkelig ubehagelige, og faktisk rent ut BEDRITNE!

Ø.Ø: ”Men det skjønner jeg, men VERDEN er jo da sånn, at det noen ganger er noen ting som ikke er så veldig hyggelige som dukker opp, og da må du kunne klare å håndtere det!

Jeg; ”Men hvorfor sitter dere her og konstruerer en ubehagelig situasjon… (jeg blir avbrutt igjen)

Ø.Ø; ”Men Jeanine! Det du har skrevet om OPT, Ø.Ø og NB, det er ikke direkte behagelig det heller, men DET er skrevet til ”et par hundre tusen mennesker”. Her sånn snakker vi tre stykker innenfor et rom, OG DET KOMMER JO IKKE UT NOEN STEDER” – ”Og jeg ble litt PROVOSERT, for jeg FØLTE at du har en litt sånn AGGRESSIV holdning når du får MOTBØR, og JEG VILLE GI DEG LITT MOTBØR, og så tok jeg fram dette her, og jeg hadde vel kanskje ikke tenkt å nevne det en gang, for for oss, så kan vi leve med det som står der. Det er ikke DET som er problemet, men ”sånne situasjoner” oppstår ”i et hvert arbeidsforhold”!

Jeg; ” Ikke så ekstreme situasjoner som dette her”.

Ø.Ø; ”Nei.

Jeg; ”Og jeg skulle aldri ha vært ”satt tilbake” hit og til dere, fordi jeg har klaget på NB.

Ø.Ø; ”Hør her Jeanine, nå er du i et reaksjonsMØNSTER, som er det at du ikke vil komme deg videre”!

Jeg: ”Jeg ønsker da å komme meg videre, hva ER det du sitter og legger opp til, jeg synes at dette her er helt SINNSVAKT! (Ø.Ø avbryter igjen): ”Ja, og SÅNN må du IKKE reagere i et arbeidsliv, asså”!

Jeg: ”Jeg reagerer da ikke sånn i et arbeidsliv i en NORMAL- situasjon, men nå er jeg i en EKSTREM- situasjon, og jeg har vært i arbeidslivet tidligere (før jeg ble syk) – og innehar UTMERKEDE attester fra hver eneste arbeidsgiver. Jeg har ALDRI vært i klammeri med noen på mine arbeidsplasser!

Ø.Ø; ”Men se på hva du gjør på NETTET! Der vil du jo ikke diskutere med ”VEDKOMMENDE”, og ”DET SIER NOE OM DEG”!!!

Jeg; ”Hvorfor skal jeg følge opp og begynne å forsvare meg mot innlegg som ikke er saken vedkommende? De skriver seg jo langt ut på siden! (Jeg vil minne om at jeg forsøkte å svare så godt jeg kunne på kritikk i begynnelsen, men opplevde at jeg ikke nådde frem med mine forklaringer da disse personene tilkjennega gang på gang at de ville tro på det DE hadde lyst til, og gjentok tema som var saken uvedkommende uansett hva jeg prøvde å forklare). Derfor valgte jeg å ikke forfølge dette videre, fordi jeg mente at det tok fokus bort fra den gjeldende informasjonen i tråden.

Ø.Ø; ” Tror du at DE opplever at de skriver seg ut på siden?” (Jeg viser til det jeg skrev i innlegget mitt her av 12.06, hvor jeg fortalte Ø.Ø om ”Diclotican” og hans sterke opplevelser med etaten, i tilknytning til at en av debattantene som har kommet med noe som jeg mener at er usakligheter i denne tråden, viste seg å faktisk være en tidligere ansatt i A-etat).

Denne personen har i en annen tråd hetset Diclotican som tilkjennega i sine innlegg at han nær tok sitt eget liv etter negative møter med etaten! Dette har jo direktøren lest hva jeg mener om, men allikevel velger han å generalisere inn negative egenskaper hos meg i tilknytning til blant annet dette, og påstår at ”jeg er en person som ”bakker ut ved minste motgang og lar være å svare debattanter” – og tilkjennegir på denne måten indirekte, at slike innlegg fortjener oppfølgende respons.

Ø.Ø kommenterer faktisk ikke det jeg forteller ham her med et ord, men fremsetter tvert i mot deretter følgende ufattelige utsagn. Ufattelig i seg selv, men enda mer utrolig fordi dette faller rett etter at jeg har fortalt om en person som nesten holdt på å ta livet sitt etter møtet med A- etat;

”JEG VIL NESTEN BEKLAGE AT DU PROVOSERTE MEG SÅ MYE AT JEG MÅTTE TA IGJEN MED DEG, men mitt budskap til deg var ikke ”det” (!?), – mitt budskap til deg var at du må forsøke å MESTRE littegranne bedre din REAKSJON dersom du får litt motbør, det er mitt budskap til deg”!

Jeg; ”Jeg kan ikke tro at du sitter her og sier det du sier, for denne ”vurderingen” din, den er veldig uprofesjonell!

Ø.Ø; ”Nei, det er egentlig for å hjelpe deg…

Jeg; ”Nei takk, jeg klarer meg flott, jeg tar ikke og går inn i konflikter på arbeidplasser. Skal dere i fremtiden fortsette med å sitte her og trigge og fremprovosere…”.

Ø.Ø avbryter; ”Nei, nei, nei. Det er det jo NAV som bestemmer, da for så vidt”!……………….. – ”Uansett hva DU finner på og sånn – VI er like positive vi, som vi var i FORRIGE møte -

- HVIS DET ER SÅNN AT DU KOMMER TILBAKE HIT”!!!

(Hvorfor hadde han plutselig grunn til å tro at jeg evt. IKKE skulle komme tilbake dit? Visste han selv at de hadde overtrådt alle rimelige grenser overfor meg i dette møtet? Jeg er jo innrømmet yrkesrettet attføring frem til år 2010 hvis jeg ikke får arbeid i mellomtiden, og inntil da, er jeg pålagt å møte på Arbeid med bistand)!

Ø.Ø; ”Du begynte jo på en så ”rar” måte med NB i dag, og DET fikk meg til å si det jeg har sagt til deg i dag. Det var ikke for å gjøre deg noe vondt, snarere for å gi deg er RÅD”.

Jeg sier at jeg nesten må gå hjem og samle sammen det som her hadde tatt plass, skrive det ned, og presentere hva jeg syntes om dette jeg har opplevd i neste møte. Ø.Ø svarer at det er flott! Det er nettopp slik ”informasjon” og ”kommunikasjon” skal foregå!

Ø.Ø og NB er kjent med at jeg i bachelorgraden har fokusert på maktstrukturene i ulike samfunn, og at min styrke og opptrente evne ligger i nettopp informasjon og kommunikasjon. Dette gjør ”kommunikasjonen” fra Ø.Ø og NB overfor meg enda mer grotesk, da de store deler av tiden driver og ”belærer” meg om noe de må ha kjennskap til at vil være selvfølgeligheter for meg, og ulidelig å måtte sitte høflig og høre på stadige gjentakelser over. Men i dette befinner seg også et enormt maktovergrep som ligger i det faktum at metaforene som anvendes og stadige repetisjoner over samme tema, kulminerer i samkjørte konstruerte ”konklusjoner” som ”foreligger” etter en rask ”kartlegging” og ”identifisering” av svært negative trekk ved min personlighet, og som NB og Ø.Ø tilkjennegir overfor meg at jeg åpenbart er i besittelse av.

Ø.Ø fortsetter deretter med å forklare meg litt om ”kamelene” sine, og ”kamelene” mine, og må deretter gå i møte.

-”Direktøren kom altså til den konklusjon at jeg følte meg angrepet av alt og alle! Han forteller at han også har opplevd meg som aggressiv. Han har i tillegg klart å ”kartlegge” et adferdsMØNSTER hos meg i løpet av 7!! minutter. Direktøren og hans ansatte ”forklarer” at de derfor ønsker å hjelpe meg som best de kan, ved å være overbærende overfor mine avsløringer av dem på Aftenposten debatt, og tilbyr meg generøst sin ”profesjonelle assistanse” i det å hjelpe meg med og mestre min ”paranoide aggresjon” og mitt forvirrede sinn. Skulle disse personene til alt overmål ha tillatelse til å ringe til potensielle arbeidsgivere med denne sinnssvake konstruerte fremstillingen av meg”?

Hva kommer det av at to andre sjefer på OPT høsten 2007 som hadde et fiktivt jobbintervju med meg, utelukkende gav meg svært gode tilbakemeldinger på hvordan de opplevde meg og min personlighet? Den eldste av sjefene fortalte meg til og med etterpå at hvis dette hadde vært et ”virkelig” jobbintervju, så hadde han ansatt meg på dagen! Man må huske på at dette intervjuet tok plass FØR varslingen. Den gangen, observert av to erfarne sjefer (med mange ansettelsesprosesser bak seg) – i halvannen time. Jeg ble i tillegg testet på et uttall forskjellige måter under intervjuet – og jeg besto, hvilket de opplyste meg om i etterkant.

Ø.Ø og NB fikk opplysning fra meg i forrige møte om at jeg var sterkt redusert på grunn av annen svært langvarig og stor belastning. De er fra før av kjent med at jeg bruker medisiner for blant annet høyt blodtrykk. De forstår at denne saken også har vært kolossalt vanskelig for meg å måtte forholde meg til.

Allikevel velger Direktøren bevisst å ”TRIGGE” meg som han tilkjennegir, men etterpå legger han all skyld for dette over på meg ved å beskylde meg for å ha provosert ham så mye at han var NØDT TIL å ta igjen med meg.

Hvorfor gir to erfarne toppsjefer i OPT meg såpass gode tilbakemeldinger (i en av tilretteleggingstimene i et fiktivt intervju av meg på OPT) FØR min varsling om maktovergrep, og så opplever jeg maktovergrep og personsjikane uten sidestykke fra flere aktører, blant annet fra direktøren og hans ansatte i OPT ETTER varslingen?

NB anbefalte meg rent ut i dette møtet å vedlegge linker til dette jeg har publisert på nettet til mine fremtidige arbeidsgivere!

Jeg skal ikke spekulere i hva slags intensjoner som kan ligge bak denne anbefalingen, men jeg tror faktisk rent ut at ideen er god. For en arbeidsgiver som evt. bifaller og omfavner de monumentale maktovergrepene som har tatt plass overfor meg i denne saken, vil ikke være en arbeidsgiver jeg har ønske om å arbeide for.

For ytterligere å fremheve uhyrligheten i maktmisbruket som her har tatt plass, viser jeg her to omfattende skriv rundt NAVs retningslinjer og overordnede føringer, som tydelig viser hva brukere av NAV EGENTLIG har skulle kunnet forvente seg av denne etaten i dennes omstillingsperiode. I henhold til det som har tatt plass i min sak, blir denne sammenligningen noe bortimot ufattelig;

”Kompetanse i NAV-kontoret”

http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00023/Kompetanse_i_NAV-kon_23659a.pdf

”Overordnede prinsipper og føringer”

Datert 20.12.2007
revidert etter drøfting med Arbeids- og velferdsforvaltningens hovedorganisasjoner (…)”.

”Kompetanse i NAV-kontoret” er et rammeverk med overordnede prinsipper og føringer som dekker både den statlige og kommunale delen av NAV-kontor. Dokumentet er utarbeidet som et samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet (SHdir), KS (Kommunenes Sentralforbund), og Arbeids- og velferdsdirektoratet (AID) og er drøftet med medbestemmelsesapparatet (…)”
Dokumentet har status som et styringsdokument/rammeverk

og er forpliktende for samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, Shdir og KS (…)”.”Dokumentet avgrenser seg til å gjelde kompetanse på NAV-kontor FREM TIL 2010 og gir overordnede prinsipper og føringer for utvikling av kompetanse i forvaltningen (…)”.

- Det er altså DETTE som fremlegges her, som kunder av NAV EGENTLIG har skullet kunne forvente seg i denne pågående omstillingsfasen!

(Utdrag); ”Det må sikres at medarbeidere i NAV-kontoret innehar et kompetansenivå og et beslutningsansvar som gjør at NAV-kontorene er et sted der folk reelt opplever å få den veiledning og bistand de har behov for (…)”.

”Det er også et lederansvar å sikre god brukermedvirkning i møtet mellom brukere og ansatte. Det må derfor legges tilrette for evaluering av kvaliteten på tjenestene. NAV-ledere skal tilbys et eget kompetanseutviklingsopplegg for å sikre at de innehar den kunnskap og de ferdigheter som forventes av en leder ved et NAV-kontor.

Arbeids- og velferdsdirektoratet vil ta ansvar for å opprettholde en arena for jevnlig dialog om kompetanse i NAV-kontoret. Dokumentet må justeres dersom det er endringer i disse rammene (…)”.

”Med kompetanse på brukermedvirkning menes: ”NAV skal ha særskilt oppmerksomhet rettet mot brukeren og sette brukeren i sentrum av våre tjenester. Vi skal involvere den individuelle bruker i alle brukernære prosesser. Våre arbeidsmetoder skal ansvarliggjøre brukeren for de handlingsplaner som utarbeides og tiltak som iverksettes (…)”. (Hentet fra Arbeids- og velferdsetatens overordnede strategi). (…)”.

”Mål for kompetanseutvikling”

”NAV-kontoret skal ha medarbeidere og ledere som til enhver tid innehar den kompetansen (kunnskap, ferdigheter og holdninger) som er nødvendig for å utføre arbeidsoppgaver og møte utfordringer på en effektiv og hensiktsmessig måte.

NAV-kontorene skal ha gode arbeidsprosesser som inkluderer aktiv brukermedvirkning.

Effektive samarbeidsarenaer med interne og eksterne aktører skal videreutvikles (…)”.

For å møte disse utfordringene fokuseres det på to sentrale kompetanseområder (St.meld. nr 9 Arbeid, velferd, inkludering):
Ledelsesutvikling, basert på enhetlig ledelse knyttet til målene for reformen.

Utvikling av reformkritisk kompetanse, som legger vekt på helhetlig tilnærming i forhold til brukerne, et tydelig arbeidsfokus og sosial inkludering.

Dette omfatter kompetansekrav og -tiltak knyttet til:

Basiskompetanse, som skal bidra til å styrke den felles faglige forståelsen i hele arbeids- og velferdsforvaltningen om mål, visjon, verdier og holdninger.

Kompetanse i brukermedvirkning som skal oppnås gjennom målrettet opplæring som kan gi raske og gode resultat (…)”.

5. Strategi for oppfølging av brukere i NAV definerer bestilling som følger: ”Brukeren presenterer sitt behov og sine forventninger, for at NAV skal kunne iverksette de riktige tjenestene. Gjennom en dialog som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse skal bestillingen utformes” (…)”.

”Dersom NAV-kontorene vil ha behov for bistand til utredning av arbeidsevnen til brukere med sammensatte behov, må det utvikles gode og effektive samarbeidsrutiner med etatens egne ressurs og kompetansesentre og evt. eksterne samarbeidspartnere (…)”.

”Det er gjennom trygge og kompetente medarbeidere at de gode tjenestene skapes, som igjen er en forutsetning for å nå målene med reformen.

Forutsetninger for dette er medarbeidere som har tilegnet seg forståelse for målene med reformen

- har høy faglig kompetanse for å mestre nye eller endrede oppgaver sikret gjennom kontinuerlig fagutvikling

- opplever trygghet og mestring i sin rolle i møtet med brukeren (…)”.

”Den kompetansen og de ressursene som står til disposisjon for den enkelte bruker, skal ikke være avhengig av organiseringen av det enkelte kontoret. I tilfeller hvor et NAV-kontor selv ikke har tilstrekkelig med kompetanse til å kunne ivareta en brukers behov, må NAV-kontoret sørge for å hente inn kompetanse, og koordinere tjenesten til brukeren (…)”.

Veileder oppfølging.

- skal ivareta systematisk oppfølging av individer, virksomheter og eksterne og interne samarbeidspartnere som har behov for det

- skal legge til rette for tett og individuelt tilpasset oppfølging med fokus på arbeid og aktivitet og sosial inkludering

- skal gi brukere med oppfølgingsbehov eller behov for sammensatte tjenester tilbud om plan og en kontaktperson (…)”.

”Det vil være ulik grad av behov for bredde – og dybdekompetanse på disse områdene, avhengig av hvilken oppgave den enkelte medarbeider jobber med og hvordan kontoret er organisert (…)”.

Ferdigheter.

”Veileder i NAV må være mentalt tilstede i møte med bruker, bygge en gjensidig tillitsfull relasjon og fremme motivasjon

- Veilederne i NAV skal være tilgjengelige, tydelige, løsningsdyktige og vise fleksibilitet og handlekraft

- Veileder i NAV skal fremme brukernes mestring

- Veileder i NAV skal kunne arbeide på den arena som er mest hensiktsmessig for den aktuelle bruker (…)”.

- Veileder i NAV må sikre brukermedvirkning, og bruke metoder som gjør samarbeidet med bruker best mulig og som fremmer myndiggjøring av bruker (…)”.

Holdninger

”Møtet mellom veileder i NAV og bruker skal bygge på respekt og empati.

- NAV skal sikre brukerens rett til innflytelse og medvirkning, herunder forståelse av maktforholdet i relasjonen med bruker.

- Møtet mellom veileder i NAV og bruker skal bygge på tro på menneskets evne til endring og mestring.

- Møtet mellom veileder i NAV og bruker skal bygge på en etisk og forsvarlig standard (…)”.

5. Aktørers ansvar for kompetanseutvikling i NAV- kontorene
5.1 Sentralt nivå.

”Arbeids- og velferdsdirektoratet (…) skal sikre kompetanseutvikling i NAV Trygd og Nav Arbeid som ikke skal etableres som NAV- kontor før på lengre sikt (…)”.

KS (Kommunenes Sentralforbund) er arbeidsgiver og interesseorganisasjon for kommunal sektor. KS er ikke et myndighetsorgan, men har inngått en rammeavtale med AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) og SHdir (Sosial- og helsedepartementet) har i samarbeid med KS ansvaret for at det tilbys relevante opplæringstiltak for NAV- kontorene (…)”.

5.4 Lokalt nivå.
KOMMUNEN

” (…) Har eget ansvar å sørge for at de kommunalt ansatte i NAV-kontoret har tilstrekkelig kompetanse til å kunne utføre sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte. Dette er regulert i Lov om sosiale tjenester § 2-3 (…)”.

Her følger også viktig informasjon for hvordan Navs brukere egentlig er forventet å bli møtt, hvis ikke lovløse og vilkårlige tilstander hadde rådet. Kontrasten mellom det grove maktmisbruket som tar plass i realiteten og det som her informeres om, er direkte grotesk;

”Strategi for oppfølging av brukere i NAV, utformet av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet”;

http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00029/Strategi_for_oppf_lg_29649a.doc

”(…) All samhandling mellom bruker og NAV som har til formål å understøtte framdriften i den enkeltes prosess mot et mål.

Brukeren presenterer sitt behov og sine forventninger, for at NAV skal kunne iverksette de riktige tjenestene. Gjennom en dialog som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse skal bestillingen utformes (…)”.

5.1 Mål for oppfølgingen generelt

Bruker skal kunne forvente:
Å bli møtt med respekt fra tilgjengelige og løsningsorienterte veiledere som kan gi informasjon og kompetent rådgivnings- og veiledningsbistand.

Å ha hovedansvaret for egen prosess i størst mulig grad (…)”.

Ferdigheter
Veileder i NAV må være tilstede i møte med bruker, bygge en gjensidig tillitsfull relasjon og fremme motivasjon.

Veilederne i NAV skal være tilgjengelige, tydelige, løsningsdyktige og vise fleksibilitet og handlekraft (…)”.

Holdninger
Samhandlingen skal bygge på respekt og empati.
NAV skal sikre brukerens rett til innflytelse og medvirkning (…)”.

6 Bestilling

Brukeren presenterer sitt behov og sine forventninger, for at NAV skal kunne iverksette de riktige tjenestene. Bestillingen skal utformes gjennom en samhandling som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse.

6.1 Mål for bestilling

Bruker skal kunne forvente:
Å få presentere sine ønsker og behov og sine forventninger, enten det skjer gjennom samtale mellom bruker og veileder eller gjennom ulike kommunikasjonskanaler.

At bestillingen skal utformes gjennom en dialog eller samhandling som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse.

At bruker og veileder skal ha som mål å utforme en bestilling som begge er enige om (…)”.

6.2 Krav til bestilling
Veileder skal møte bruker med respekt.
Veileder skal gi informasjon og orientere om muligheter.
Veileder skal gjøre en god og riktig avklaring av bestillingen i samhandling med bruker (…)”.

9.1 Mål for plan

Bruker skal kunne forvente:
At planen utformes i samarbeid med veileder, tar utgangspunkt i brukers bestilling, og bygger på den informasjon som er fremkommet gjennom kartlegging og evt. arbeidsevnevurdering (…)”.

10.1 Mål for gjennomføring

Bruker skal kunne forvente:
At avtalte aktiviteter gjennomføres i tråd med brukerens utviklingsløp, gjennomføringsevne, planer og mål.

Brukerne skal følges opp individuelt i henhold til plan og etter behov.

God kvalitet på de tjenester og tiltak som tilbys i regi av NAV .

10.1 Krav til gjennomføring

”(…) NAV kontoret skal ivareta den nødvendige samhandling med samarbeidspartnere gjennom gode rutiner og kommunikasjonskanaler.

Det skal sikres en tydelig ansvarsdeling mellom bruker, veileder og tiltaksarrangør/ekstern tilbyder når gjennomføring innebærer eksterne virkemidler (…)”.

11.1 Mål for evaluering

Bruker skal kunne forvente:
Å få delta i evalueringen av egen prosess, og evalueringen kan ha fokus på:
– Hvor i prosessen er man i forhold til målet?
– Hva i aktiviteten har ført til endring?
– Har man fått til de riktige tiltakene?
– Har tiltakene vært av god kvalitet for meg?
– Andre mål/delmål som er nådd?
– Hva gjenstår eventuelt for å nå målet?
– Hvordan har samarbeidet mellom NAV og bruker fungert?

11.2 Krav til evaluering
Veileder skal ta initiativ til at evaluering gjennomføres i samarbeid med bruker, evt fullmektig. Det skal evalueres om målet i oppsatt plan er nådd og om samhandlingsprosessen mellom bruker og NAV har vært tilfredsstillende.

Ved avslutning av et tiltak/virkemiddel skal bruker følges opp umiddelbart. Rapport/tilbakemelding fra eventuell tiltaksarrangør skal innhentes. Følgende skal vurderes:
– Er målene i oppsatt plan nådd?
– Har det vært samsvar mellom plan, tiltak/aktivitet og resultat?
– Er brukers forventninger til samarbeid og gjennomføringsløp
ivaretatt?
– Har samarbeidet underveis vært av god kvalitet og vært rettet
mot måloppnåelse?

Evalueringer skal systematiseres og brukes til å heve kvaliteten på tjenestene i NAV kontoret.

- Og dette er den største eventyrfortellingen jeg noensinne i mitt lange liv har lest!

Her følger brevet i sin helhet, til aktøren i OPT som fremsatte den falske forklaringen som bidro til å stanse min Yrkesrettede attføring med øyeblikkelig virkning (først utdrag fra rapporten, tilknyttet kort belysning);

”Søker tilkjennega både muntlig og skriftlig at Arbeid med Bistand (AB) ved OPT ikke var ønskelig fra hennes side, og at hun følte seg tvunget til å være i tiltaket. Dette kommer blant annet frem i mail fra søker som er vedlagt klage. Søkers fokus i dette tiltaket synes ikke å være å få hjelp til jobbsøk, og hun nyttiggjorde seg ikke veiledningen. Selv om søker fysisk møtte opp til flere av samtalene ved OPT førte manglende samarbeid og aktivitet fra søker til at ble AB avsluttet. Søker motsatte seg også arbeidspraksis som kunne gi verdifull jobberfaring”!

”Vedtaksberettigede” i Nav Arbeid (også tidligere innklagede aktører – noe som på dette tidspunkt ikke skulle komme som noen bombe), skyndte seg å legge ”tilretteleggers” falske forklaring til grunn, samtidig som alle klager fra meg med informasjon om forholdene ble underslått. De valgte i sin ”redegjøring” ikke å kommentere disse overhodet, men istemte automatisk det denne uriktig hadde påstått.

Til NB, med kopi til direktør Trond Stenberg i OPT, direktør Saglie, (daværende saksbehandler Eirin Bjerke) og Azmat Butt. Oslo 21.07.2008

“De har oppgitt falsk forklaring til NAV, samt utelatt store og avgjørende deler av sammenhengen i det De rapporterer, i henhold til det som fremkommer i ”Melding om vedtak – Yrkesrettet attføring – avslag” datert 17.07.2008 som jeg mottar fra NAV 19.07.2008. Her stanses alle pengene mine siden fra tre dager tilbake; 16.07.2008 (…) ”.

07.07.08 mottok NAV Oslo Sør arbeid en sluttrapport fra OPT der de anbefaler at du skrives ut fra tiltaket da det ikke lenger anses som hensiktsmessig at du fortsetter i AB (Arbeid med Bistand).  Begrunnelsen er at du ikke pr d.d kan nyttiggjøre deg den veiledningen du får ved OPT. Du har blant annet ikke fulgt opp avtale om innsendt jobblogg til tilrettelegger hver fredag, og har heller ikke ønsket at tilrettelegger skal bistå med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne gitt deg hensiktsmessig arbeidserfaring” (…).

Jeg ønsker å underbygge mine påstander med dette;

Etter at ”tilretteleggingstimen” var over i vårt 3. møte torsdag 12.06.2008 hvor De og direktør (…) hadde utøvet grov sjikane overfor meg samt gjengjeldelser over ”mine skriverier i bloggen på Aftenposten debatt”, spør De meg om jeg fortsatt mottar reisepenger like før jeg går. Jeg trodde ikke at jeg skulle ha det for juni og juli, men vi kommer frem til at jeg allikevel skal ha det siden jeg er i OPT i sommermånedene. De ber meg se på hvor lenge det vedtaket varer. De sier at hvis det har gått ut på dato så må jeg si fra, da kan saksbehandler utvide vedtaket, fordi jeg jo har krav på det så lenge jeg er i Arbeid med Bistand.  Mitt spørsmål til Dem vil da være; Hvorfor anbefaler De meg å få utvidet søknaden om reisepenger hvis De allerede på dette tidspunkt har vurdert å skrive meg ut av tiltaket?

De må huske at det overhodet ikke tok plass noen flere ”tilretteleggingstimer” etter denne dagen før de siste 20. minuttene vi snakket sammen i kort møte på OPT 02.07.2008 hvor De fremholdt å sjikanere og manipulere meg på det groveste. Denne gangen på bakgrunn av Deres kjennskap til mine funksjonshemminger; høyt blodtrykk, som De valgte å sette i forbindelse med Deres påstand om at ”jeg ikke tålte diskusjoner” i en referering til forrige møte, og at jeg derfor sterkt måtte vurdere om jeg på grunnlag av dette mente at jeg var i stand til å arbeide i det hele tatt.

Timen i mellom var avlyst, med legeerklæring på at mitt blodtrykk var forhøyet etter siste møte med dere i OPT. Således hadde jeg vært utsatt for en sterk belastning, og hadde for første gang ikke fått søkt på jobber eller sendt jobblogg til denne timen noe som under normale forhold ville tilsagt en forståelse for dette.

Hvordan mener De på bakgrunn av disse fakta at De har kunnet sette frem noe som ellers må være en faglig og etisk korrekt begrunnelse for å utskrive meg fra tiltaket? Mener De at Deres mened inneholder overnevnte? Har De gitt meg et varsel på forhånd? I hvor lang tid har dere gått og samlet opp deres vurdering av at jeg ”ikke nyttiggjør meg tiltaket”? Ble Deres beslutning basert på kun den ene ”samtalen” vi deretter hadde av 20 minutters varighet? Var det i løpet av disse 20 minuttene De ”fant ut” at ”jeg ikke nyttiggjorde meg veiledningen jeg fikk i OPT”?

Hvorfor fortalte De meg ikke dette gangen før, samtidig som De anbefalte meg å søke om utvidede reisepenger? Dere har aldri forberedt meg på at dere kom til å avslutte tiltaket. Hvorfor velger dere å foreta et slikt grep rett inne i fellesferien i det hele tatt, når dere må ha kjennskap til at nå vil være et verst mulig tidspunkt med svært begrensede muligheter for meg å få tak i nødvendig assistanse for hjelp i den særdeles traumatiske opplevelsen dette er, å plutselig få beskjed om at jeg har mistet hele livsoppholdet?

De våger faktisk å oppgi som en av grunnene til at jeg skrives ut av tiltaket, nettopp det at jeg ikke har skrevet jobblogg. Hvorfor? Tidligere grunner til at jeg ikke fikk sendt inn jobblogg var at de selv sa at De satt og sendte meg den da jeg var i 1. møte med dere, men når jeg kom hjem hadde jeg ikke mottatt denne allikevel, kun en annen e-post som De også sa i møtet at De sendte over informasjon om når neste time skulle være. DEN kom frem. Jeg sendte allikevel inn 2 søknader på ”vanlig” måte til 2.møte, og sa at jeg ikke hadde fått til flere søknader da jeg nettopp hadde vært igjennom en voldsom belastning i et møte i Konfliktrådet. Jeg gjorde også oppmerksom på at jobblogg ikke var mottatt. Da ”sendte” De meg den en gang til mens jeg satt der. Denne mottok jeg heller ikke.

Før møtet 12.06.08, sendte jeg Dem opplysning om at De enda ikke hadde klart å sende meg jobbloggen. Jeg sendte derfor inn 3 søknader igjen på ”vanlig” måte, men De sendte meg også til slutt jobbloggen.Jeg ble så forvirret over at De i mellomtiden gjentatte ganger forklarte meg over e-post at De hadde sendt meg flere spørsmål og oppgaver jeg skulle gjennomføre til møtet 12.06.08. De er kjent med den omfattende informasjonen jeg sendte tilbake til Dem om at dette De påla meg absolutt ikke var mottatt.

Siden De og direktøren tilkjennega til fulle overfor meg i møtet at dere hadde lest alt om meg i bloggen min på AD, viser jeg til møtereferatet som er gjengitt der fra 12.06.08. Der kommer hele problemstillingen frem, over ”skjult” informasjon fra Dem i en tredje e-post De aldri hadde oppgitt til meg at De hadde sendt.

I Deres opplysninger til meg kom kun frem at De hadde sendt to e-post som jeg riktig nok hadde mottatt og ga tilbakemelding om, men der sto ingenting om oppgaver. Således orket jeg ikke å føre jobblogg i mine bestrebelser på å i det hele tatt fatte hva det var jeg var pålagt å gjøre (det kan være at jeg glemte det og), men slikt kan forekomme når man blir satt fullstendig ut.

Det første De spurte om i neste møte, var om jeg hadde gjort oppgavene jeg skulle gjøre ”til i dag”. Så følger omfattende trakassering som tilkjennegjøring av fraværet av informasjonen jeg ikke har mottatt gir innpass til. På slutten av Deres ”forklaring” på at denne var sendt til feil e-post adresse”ved en ren tilfeldighet”, innrømmer De at De underveis hadde oppfattet at jeg faktisk ikke hadde mottatt informasjonen, men at De tenkte at De ikke ”gad” å sende meg forklaring, fordi De mente at dette kunne vi heller ta muntlig i møtet i stedet for.

De uttalte dog at De tok selvkritikk på at De ikke hadde skrevet tilbake og opplyst meg om det. Hvorfor startet De da møtet med å spørre meg om jeg hadde utført oppgavene jeg hadde blitt pålagt?

På slutten av det samme møtet 12.06.08 opplyser ØØ overfor meg før han går, at ”Det er NAV som bestemmer om du skal være her i dette tiltaket eller ikke”. Faktum viser seg å være tvert i mot. Det er nettopp dere i OPT som har hatt myndighet til å få stanset min deltakelse i tiltaket. Kan De forklare meg hvilke av disse opplysningene som vil inneholde sannheten?

Deretter har De informert NAV som en grunn for utskriving av tiltaket, at jeg ikke skal ha ønsket at tilrettelegger (Dem) skal bistå meg med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne ha gitt meg hensiktsmessig arbeidserfaring. Dette medfører ikke riktighet.

I hvilket av møtene skal denne angivelige kommunikasjonen ha tatt plass?  På hvilken måte og i hvilken sammenheng fremsatte De denne påståtte informasjonen overfor meg? Hva mener De at jeg konkret svarte på dette spørsmålet? Var ØØ til stede som ”vitne”? Dette spør jeg om, fordi at De med denne falske påstanden har klart å ødelegge svært mye for meg. Konsekvensen av deres påstand, er at jeg har blitt fratatt hele mitt livsoppholdsgrunnlag med øyeblikkelig virkning. Jeg håper at De forstår hvor alvorlig situasjonen er, og det kommer til å bli rettssak. Dette til ren orientering.

Det som har blitt sagt på møtene vedrørende arbeidstrening, er at metodene dere bruker for å få arbeidssøkere ut i arbeid, er lagt opp individuelt for den enkelte person. ”Man” kan finne en arbeidstreningplass hvis dette skulle være aktuelt, eller så kunne ”man” fortsette å søke på jobber. Dette forklarte De for meg, etter at jeg tilkjennega for dere at RR hadde forklart meg i møtet på Nordstrand trygdekontor 29.04.2008 at jeg heretter ikke skulle behøve å sitte inne på et kontor med Dem og den andre personen som ville være til stede, men at vi nå ”skulle ut i felten og søke arbeid”!De sa at dere ikke kjente til utsagnet, og at det uansett ikke var slik det var. Møtene skulle fortsatt foregå inne hos OPT.

De kom med et eksempel i forbindelse med dette, at hvis det var slik at jeg hadde sagt til Dem at jeg ønsket å for eksempel jobbe i kantina til Statens Vegvesen, da kunne vi dratt bort dit for å se på lokalitetene. De forklarte meg at DA hadde vi bedrevet oppsøkende virksomhet. Men for meg som ønsket en kontorjobb sa De, så ble det ikke aktuelt å reise rundt, fordi ”et kontor var et kontor”, og at det ikke var så veldig mye mer å si om det. Det eneste å se på i et slikt tilfelle, ville være området, altså om det ville være enkelt å nå arbeidsstedet med trikk buss eller lignende.

Dette var dette som ble diskutert i forbindelse med ”arbeidstreningsplass”.

Som De ser, så kan ikke noe av det som her ble sagt og som jeg refererer, knyttes til deres påstand som har bidratt til å stanse pengene mine med øyeblikkelig virkning rett inne i fellesferien. Jeg hadde akkurat søkt på kjøp av bolig med bakgrunn i at jeg har et vedtak som tilstår meg yrkesrettet attføring ut år 2010, samt at jeg er arbeidssøker. Det var avgjørende viktig for meg å få tilslag på dette, og min lege har også forklart Boligkontoret at jeg må ha permanent bolig fordi helsen min ikke tillater meg å flytte rundt mer. Min leiekontrakt her jeg bor, går ut ca. 15 november d.å. noe som både OPT og NAV kjenner til fra langt tidligere i oppgitte helseopplysninger, samt uttalelser rundt dette i møter.

Jeg forklarte dere også at jeg var sterkt redusert etter møte i Konfliktrådet. Utfallet av søknaden var selvfølgelig ikke kjent på dette tidspunkt, men øyeblikkelig stans i Attføringen har medført at søknaden blir stanset allerede før den er behandlet da jeg nå ikke lenger har inntekt i noen form. Jeg vil således ikke ha noen muligheter i det hele tatt for å få lån til bolig i dag. Deres mened avstedkommer derfor dramatiske konsekvenser for min totale livs- bo- jobb og helsesituasjon, og jeg oppfordrer Dem sterkt til å revurdere de uttalelsene De har kommet med til NAV som har klart å stanse min attføring med øyeblikkelig virkning.

Dette har De klart å avstedkomme selv om De er på ferie, og jeg forventer således at De vil gi meg et øyeblikkelig tilsvar på denne klagen på alle punkter, og over min e-post. Takk”.

Med hilsen Jeanine.

Kopi av dette brevet ble samtidig sendt til direktør Saglie, direktør for OPT, min daværende saksbehandler E.B og en person til. Orienteringen ble deretter sendt til samtlige klageinstanser, også til Klagenemnda i Kristiansand. Overalt, har denne essensielle informasjonen (med omfattende tilleggsforklaringer) blitt underslått og tiet fullstendig i hjel!

Allmuen ser altså ikke ut til å være beskyttet av et snev av rettssikkerhet, og et hav av argumenter og kritikk som måtte tilkjennegjøres overfor grove overtramp begått i det offentlige knebles resolutt, og lagres forsvarlig i et samkjørt kollegialt overformynderi der aktørene selv ser ut til å være godt kjent med at slike varsler kun vil “brenne ut” av seg selv innbyrdes og som oftest aldri nå fram til domstolene!

Utmattelsesteknikker florerer.

All makt er gitt etatene, men en slik agering som jeg viste i artikkelserien kan ikke gå upåaktet hen. Det er krystallklart at jeg ikke er den eneste som har blitt rammet av et slikt utstrakt og vilkårlig maktmisbruk. Her må en omfattende kvalitetssikring settes inn, og det er meg helt og fullstendig uforståelig at en sådan ikke har trådt i kraft enda, vi skriver 2009.

Handlingsunnlatelsen – selv når de langt over 100 makttoppene som har mottatt informasjon om maktmisbruket og derav sitter inne med bred kjennskap til at forhold som beskrevet tar plass i utstrakt omfang og har gjort det lenge – viser mer enn alle store og godt betalte svadatunge “politisk korrekte” ord og løfter, at allmuen når alt kommer til alt, bare blir sett på som “røkla” og kan seile sin egen sjø i kaoset som oppstår og handlingslammelsen som inntreffer når man erfarer at det slett ingen hjelp er å få.

Vi er altså ikke en gang verd en solid og betryggende kvalitetssikring, og informasjon rundt uakseptable og mange ganger kriminelle forhold som vist, ties bare resolutt i hjel. Ingen anstrengelser kreves fra Makten.

Ved å bruke min sak som et kontinuerlig eksempel på hvordan uvesenet holdes i hevd, håper jeg at avsløringene på sikt vil kunne avstedkomme store forandringer for alle dem som ikke orker å gå gjennom en slik totalt ugjennomtrengelig kanossagang men som får livene sine ødelagt i stillhet. Omfanget av overtrampene er kolossale, og må nå endelig frem i lyset og bli gjort noe med.

Les mer om saken her;  “Om meg – Bakgrunn og historie”;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/17/om-meg-bakgrunn-og-historie/

l

Manglende system for å sikre at tjenestemottakere ved Nordstrand Sosialsenter mottar forsvarlige tjenester!

Nordstrand Sosialsenter ved sosialsjef Vildgun Steinhaugen Jacobsen har flere ganger måttet svare for Fylkesmannen og Helsetilsynet i Oslo og Akershus, vedrørende omfattende avvik hva angår tjenesteytelsene ved dette kontoret.

”Avvik” er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift.

Se også innlegget; “Hvordan står det til på våre sosialkontor”.

http://sommer17.wordpress.com/2009/07/30/hvordan-star-det-til-pa-vare-sosialkontor/

Rapport fra tilsyn kommunale helse- og sosialtjenester til voksne personer (over 18 år) med langvarige og sammensatte behov i Oslo kommune, bydel Nordstrand (2005)

Avvik 1:

”Det mangler et system som sikrer forsvarlige tjenester overfor tjenestemottakerne til enhver tid”!

”(…) Brukermedvirkning viser store variasjoner i så vel vedtaksprosessen som i utformingen av tjenestene. Brukermedvirkningen er dessuten mangelfullt dokumentert. Det varierer i hvilken grad individuell plan er kjent, vurdert og satt i verk for alle som trenger den (…)”

Tilsynet avdekket ulike mangelfulle forhold slik det fremgår av revisjonsbevisene. Tilsynet har funnet det riktig å slå sammen funnene til ett avvik med underliggende revisjonsbevis for å understreke at funnene gir et mangelfullt helhetlig system for sikring av tjenester til målgruppen (…)”.

http://www.helsetilsynet.no/templates/Page____7631.aspx

Rapport fra tilsyn med helse- og sosialtjenester til voksne med psykiske lidelser i Bydel Nordstrand Oslo kommune (2007) Fylkesmannen og Helsetilsynet i Oslo og Akershus

http://www.helsetilsynet.no/templates/Page____9001.aspx

Avvik 1:

”(…) Bydelen har ikke et system som sikrer at brukere som mottar tjenester i hjemmet fra seksjon psykisk helse, får skriftlige vedtak på tjenestene.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

- Sosialtjenesteloven § 8-1

- Kommunehelsetjenesteloven § 2-1 4. ledd, jf. forskrift om sykepleietjenesten i kommunene § 1.

Avviket bygger på følgende:

- gjennom intervjuer og dokumentgjennomgang fremkom det at seksjon psykisk helse utfører tjenester i hjemmet til brukerne

- gjennom intervjuer fremkom det at brukere som mottar tjenester i hjemmet fra seksjon psykisk helse ikke får vedtak på tjenestene, dette gjelder både praktisk bistand og opplæring og psykiatriske sykepleietjenester som støttesamtaler etc.

- ved gjennomgang av pasientdokumentasjon til 15 brukere fant man ingen vedtak på hjemmetjenester utført av seksjon psykisk helse (…)”.

Dette innlegget vil bli oppdatert senere, da flere alvorlige og sterkt kritikkverdige forhold ved Nordstrand Sosialsenter nå blir sendt rapporter om og klage på til en hel rekke instanser.

Uskyldige mennesker må bøte med livet i NAVs menneskefiendtlige system!

Det finnes et hav av eksempler på at Nav i mange tilfeller mangler vanlig anstendighet, men disse tragediene som rammer uskyldige mennesker, burde medføre uttalte konsekvenser for både ledelse og de ansvarlige ansatte for galskapen som tar plass i etaten. Nå kan man ikke lenger fortsette å lukke øynene og providere helseskadelige udugeligheter og farlig ledelse millionbeløp under en overflatisk “showoff”- kritikk som overhodet ikke avstedkommer merkbare endringer. Selv etter at Per Ludvigsen døde etter sin harde kamp mot systemet, fortsetter ormebolet å krenke ham og familien;

“(…) Navs ankeinstans skrev en instruksjon om at rehabiliteringspenger skulle ytes, også tilbake i tid. Likevel avslo Nav lokalt på nytt, og overså dermed sin egen klageinstans.

– Om det er prestisje eller dumskap som ligger bak, vet jeg ikke. Etter ytterligere åtte måneder ble saken omgjort av Navs klageinstans. Nav lokalt må da gi seg, men sier de vil ha krone for krone tilbake den sosialhjelpen han mottok i løpet av dette tidspunktet. Det betyr at den oppreisningen som ligger i dette skal staten ta tilbake store deler av. Nav gjorde ham til sosialklient. Det er en manglende anstendighet i forhold til avdøde og hans familie å skulle forsyne seg med det beløpet de har tvunget avdøde over på, sier advokat Joachim Stang (…)”.

“Døde i Nav-kø“;

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article443794.ece

“Nav-muren”;

http://www.dagsavisen.no/meninger/article443981.ece

En reform som ville ha krevd uttalt kløkt og kompetanse både på det menneskelige og økonomiske plan, bygges og gjennomføres på en grunnmur av utbredt ukultur som splitter og hersker og som ties fullstendig i hjel da denne skal gjennomføres for en hver pris. For makttoppene, vil det være totalt og revnende likegyldig hvor mange menneskeliv som skal raseres på veien mot målet.

Roten til ondet skal med alle midler tilsløres, pressen vil som vanlig meske seg med å utgi stadig nye forskerrapporter, arbeidstilsynet vil fortsette å granske ”enkelte utilbørlige forhold”, det vil fremdeles være ”stor uklarhet” rundt hvorfor så mange ikke mottar den hjelp de spør etter og behøver for å kunne komme seg ut i arbeid, det vil stadig bli flere fattige, og enorme summer på tåkelegging av de faktiske årsaker til elendigheten vil bli ødslet ut i et stort og endeløst hav på sponsing av tom retorikk fra talspersoner som tjener til livets opphold ved å spille med i noe som vil være en eneste stor farse som de rammede, kneblede og rettsløse for lengst har gjennomskuet og lidd under, men som media i stor grad velger å hegne om.

Tittelen på dette evigvarende skuespillet vil mest sannsynlig være ”Utfordringer”, og en evig strøm av penger som kunne ha blitt anvendt på en forsvarlig og bærekraftig utvikling bygget på et solid fundament med anstendig menneskesyn og kompetente aktører, vil fortsatt provideres de ”ansvarlige” for at Nav har enorme problemer med å komme seg på fote, og for å rette opp alle de mange ”glipp” som har tatt plass under etatens ledelse.

Ingen konsekvenser vil ramme de ansvarlige for absurditetene, og menneskeliv har – og vil gå tapt under makten som sitter trygt i sine stillinger og mottar lønn i millionklassen for et stykke ”arbeid” som allerede har sendt, og vil sende titusener av mennesker ut i den ytterste elendighet. Politikerne vil fortsette å hevde at de har tiltro til etatens villmannskjøring som de så politisk korrekt omtaler på et ganske annet vis;

“(…) Fra Stortingets side skal vi uansett være meget forsiktig med å gå inn med sterke føringer om hvordan NAV organiserer seg. Ledelse av NAV som organisasjon gjennomføres helt sikkert mer effektivt fra arbeids – og velferdsetatens sentrale ledelse enn fra Stortinget (…)”.

http://www.dagsavisen.no/meninger/article399960.ece

Etaten har altså full støtte blant politikere i sine stadig eskalerende spinnville påfunn uten feste i vett og forstand, der flere aktører som overhodet ikke har med seg den nødvendige ballast i sitt virke, sitter og tvinger igjennom hårreisende og utenkelige krenkelser for deres kunder med jublende vilkårlighet. En vilkårlighet som det synes umulig å klare å komme til livs, som opp i dagen krenker mange av de rettigheter som står nedfelt i både menneskerettighetserklæring og grunnlov, og som i ytterste konsekvens tar livet av mennesker.

Vi må huske at forskere frarådet Nav- reformen på det sterkeste før marerittet startet, og de ansvarlige for å ikke ta dette til etterretning var så feige å sende ut sine talerør som indirekte fremsatte påstander om at forskerne løy, da skandalen var et faktum;

“Ble advart mot NAV-reformen”

http://www.nrk.no/nyheter/1.6472753

” Nav-reformen er fordømt umulig”

http://www.nrk.no/nyheter/1.6483476

Nå må menneskeverdet må settes i sentrum! Disse usannsynlig meningsløse “avgjørelser” som “fremmes” av uvettige aktører med fravær av påkrevd kunnskap og innsikt, kan ikke lenger få lov til å råde banen. Rettssikkerheten, grunnlovens garantier samt vanlig anstendighet tillit og respekt blir svinet til og ødelagt hinsides all gjenoppretting ved hjelp av deres gjerninger, i noe som ser ut til å være et gigantisk byråkratisk bøllevelde gjennomsyret av en himmelropende ukultur som lyser mot oss med ildskrift!

Journalist Kari Gåsvatn gir en særdeles god beskrivelse av noe som jeg håper at kan bli skrevet inn i ordbøkene som selve essensen av slue, beregnende og manipulerende udugeligheters vilkårlige virke, i sin kronikk “Borger, ikke bruker” – Utdrag;

Hersketeknikk.

“(…) En ting er at søknader blir avvist. I tillegg opplever jeg et annet fenomen: I sin saksfremstilling vrir og vrenger administrasjonen på det jeg har skrevet, fortier viktige momenter, og trekker samtidig inn forhold som er saken helt uvedkommende, eller tillegger meg meninger og uttalelser jeg aldri har kommet med. Ved hjelp av snedige formuleringer får fremstillingen en valør som bidrar til å frata meg troverdighet. Det er en form for hersketeknikk. Dilemmaet for meg er om jeg skal forbigå den i taushet, eller påpeke og forsøke å korrigere feilene, og dermed selv la meg dra inn i en banal argumentasjon. Oppmerksomheten trekkes uansett bort fra det saken handler om (…)”.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3289178.ece

Nå burde Nav “ansvarlige” i alle ledd der tragedien er – eller holder på å bli et faktum, trekkes frem med fullt navn og bilde. Det ser ut til at Ludvigsen døde som indirekte følge av deres illvilje, inkompetanse og derav maktmisbruk, og hans historie står å lese i artikkelen. Da skal man ikke lenger godta at ansvarlige for slike tragedier skal beskyttes bak anonymitet. Det gir ingen mening, og virker svært provoserende. Disse må identifiseres, avbildes, og deres “saksbehandling” må granskes utførlig.

På denne måten får vi kanskje endelig silt ut de udugelige. Vi får vite hvem de er, og kan slippe gjentakelser av meningsløse tragedier som her, hvor liv går tapt. Regelrette idioter kan ikke lenger få lov til å skjule seg bak sin meningsløse og ikke- etterprøvbare tolkning av regler og paragrafer. På NAV “lokal” vet jeg – i alle fall i mitt tilfelle – at det sitter et helt batteri av uegnede aktører som turer frem som småkonger godt beskyttet i kraft av sitt embete, der de bedriver bevisst mobbing, og utviser den ytterste vilkårlighet i et eneste stort unisont geip – “Hva kan DU gjøre med det liksom”?!

- Det ser ut til å være tilfellet også i denne saken, bare at her når ondskapen uante høyder når NAV- lokal etter et menneskes død, krever tilbake hver krone av den sosialstønad som NAV med sin absurde fremferd indirekte tvang Ludvigsen til å overleve på de siste månedene av hans liv.

- Uhyrligheten kommer til syne også i denne andre artikkelen;

“Ewa Ekstrand vet hun skal dø av beinmargskreften. Det holder, Nav trenger ikke å hjelpe meg med å ha det vondt, sier hun”;

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article442280.ece

Men – så lenge man tier om de virkelige årsakene og mekanismene bak Nav-floppen og politikere og andre meningsbærere velger å bruke positivt ladede uttrykk som de har gått på kurs for å lære seg med oljeglatte smil som komplimenterer en falsk optimisme mot ”løsninger” de aldri vil finne fordi fundamentet aldri er lagt og fordi samme ledelse blir sittende – så vil det hele kanskje gå over av seg selv?

- BHH går av….

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3308945.ece

- Og ledelsen i NAV må endelig gå!

Atter sensurert – denne gang av Adresseavisen, i mitt svar til artikkel “Kommunaldirektør Tor Åm kalte klager “gal”.

Men det er helt greit, i vår tid så har man heldigvis blogger hvor blant annet sensurerte innlegg allikevel kan belyses.

Jeg skrev både mail og ringte samfunnsredaktør Stein Arne Sether i Adresseavisen i dag og spurte hvorfor svarene mine til artikler i hans avis, satt inn 27.09.2009 ca. kl 14:57 ikke var tatt med;

“Kommunaldirektør Tor Åm kalte klager “gal”;

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1389966.ece

og

”Brox kan be Åm gå”;

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1390209.ece

Både over telefon og senere mail fra samfunnsredaktøren, fikk  jeg da samme negative tilsvar fra Sether om at de ikke kunne bruke tid på å gå etter enkeltinnlegg på nettdebatten, når det ikke var spesielle hensyn som tilsa det, fordi de mottok mange hundre om dagen.

Vel, her er mitt syn på saken uansett;

 

”En ”glipp” og et ”engangstilfelle”?

- Nei! Dette er ofte den gjengse tone som benyttes innad i systemet. Brukere, kunder pasienter m.fl får ofte passet sitt påskrevet “off the record” i sleivete og respektløse benevninger profesjoner og kolleger imellom.

Stigmatiserende betraktninger som ytres, vil raskt få fotfeste, og stresset personell vil således, bevisst eller ubevisst, bli farget i sin oppfatning av den enkelte uheldige som fullstendig uvitende om skjult mobbing blir omtalt i stygge ordlag av de som man forventer at skal forvalte sin gjerning med den ytterste profesjonalitet, noe som kan avstedkomme enorme negative konsekvenser for den det gjelder.

Først når grove tillitsbrudd avdekkes og ære og anseelse står på spill for de aktører som misbruker den store tillit de er betrodd og nyter godt av, er det ingen annen utvei enn å kaste seg langflat og beklage.

Ingen annen enn den respektløse aktør vil dog sitte inne med den absolutte viten om beklagelsen springer ut fra flausen og fra frykten for ødeleggelse av eget omdømme og posisjon, eller om denne ble fremsatt på bakgrunn av et enestående uakseptabelt ordvalg som (denne gang) kommunaldirektør Åm ved en ren ”tilfeldighet” valgte å benytte seg av på en “dårlig dag”.

Det er dog ingenting ut fra det jeg forstår, som kan underbygge tillit til det sistnevnte. Meldingen ser i sitt ”kjekke” innhold ut til å være ren plankekjøring av “vante og velkjente omgangsformer med stigmatiserende uttalelser og benevninger”;

”Bra! Datteren er gal. Men vi må vel gjennom dette. Tor”

(Tor Åm i e-post til kommunelegen)

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1389966.ece

 

Det er ikke bare Åm som bør granskes her men også kommunelegen, da Åm aldri ville ha tort å sette noe slikt som dette på papiret hvis han ikke var inneforstått med at kommunelegen ville akseptere denne form for grov stigmatisering uten å fremme påtale!

Når saker som dette kommer opp til overflaten, vil det altså være naturlig å tenke at denne type grove misligheter har eksistert en veldig god stund. Det tar nemlig tid og “bygge opp” en såpass stor “tillit”  inad i systemet til hverandre at man vil føle seg komfortabel med å fremsette stygge og subjektive påstander om de mennesker man i sin profesjon har ansvaret for å imøtekomme med stor varsomhet og respekt, overfor andre som man arbeider tett sammen med!

 

I denne forbindelse, kan det være relevant å henvise til min siste kronikk på ABC Nyheter “De tause, feige, unnvikende og kalkulerende”

http://www.abcnyheter.no/node/96347

 

- Så kan man jo bare spekulere i hvorfor akkurat min kommentar var blant “de mange hundre som ikke kom med”…..

 

Belyste jeg muligvis litt for grelt sammenhenger som fortsatt “bør” ties i hjel?

Her står andre artikler om saken;

“Skandalemailen: Dette er saken”;

http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?artid=3797

 

“Skandalemailen som kan koste Tor Åm jobben”;

http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?artid=3795

“Skandalemailen: – Pinefullt og svært beklagelig”;

http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?artid=3796

De tause, feige, unnvikende og kalkulerende.

Utgitt på forsiden av ABC-Nyheter 24.09.2009 under “Borgerkronikk”;

http://www.abcnyheter.no/node/96347

Utbredte og kontrollerte ihjeltielser fra beregnende makttopper, fremmer en deprivert samfunnsstruktur der knebling og sensur stadig blir mer fremtredende.

Effektiviserings- og kapitaljag kan således påtvinges oss “ukritisk” og helt uten anstrengelser, av sjelløse kapitalsterke aktører som samvittighetsløst og med målrettet effektivitet går inn for å pulverisere livsnødvendige kvaliteter som ivaretakelse, anstendighet, rettssikkerhet, forsvarlighet, moral og etikk. Menneskeverdet er i det hele tatt i opprivende forvitring.

(Les også; Viktig informasjon i blogger blir fortsatt kneblet; Om offentlig ansattes udugelighet);

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/21/viktig-informasjon-i-blogger-blir-fortsatt-kneblet/

- Men ulvene kan bare få lov til å herje i flokk så lenge vi tillater det. Derfor bør det settes et stort fokus på HVEM som til en hver tid tillater at denne fornedrende og skruppelløse utviklingen kan holdes i hevd.

Når mennesker velger å være tause, er de feige, unnvikende og kalkulerende. Det fordres ingen kløkt for å tie misligheter i hjel – det er tvert i mot den enkleste sak av verden!

Protester mot overstyring, sosialkriminalitet, lovbrudd og maktmisbruk som blir fremmet av grupper uten makt og kapital, blir ignorert og forkastet. Allikevel er det mange ganger misbrukere av den makt de er betrodd som kupper overskrifter, forsider og debattprogram der de blir ønsket velkommen og smilende står frem for å utbroderer plattheter og svada som opp i dagen inneholder grove løgner. Disse kan fremsettes med største bravur, fordi de ansvarlige vet at deres renkespill mest sannsynlig aldri vil medføre negative konsekvenser.

Loven ser ut til å favorisere de høyt utdannede, de taleføre, de som har makt og posisjon, og de som har innehar ”retten til å definere språket”. Alle andre ser ut til å bli regnet som ”berme”. I teorien fremholdes det at alle er like mye verdt, har lik rett til å uttrykke seg og lik rett til å bli hørt og trodd på, men i praksis fortoner virkeligheten seg fullstendig annerledes.

Vi har et ”hjelpeapparat” som støtter opp om dette, med sine uttallige plankekjøringer av standardsvar i klagers disfavør som sendes ut fra de foretak som har monopol på ”Justis”.

(Illustrasjon fra ABC Nyheter)

”Flinke” rådgivere og konsulenter utarbeider tilforlatelige formuleringer på departementenes sider, som gir et skinn av at allmuens interesser blir ivaretatt. Krystallklart utformet lyser de mot oss som var de laget for beskyttelse og rettferd. Leser man det hele nøye, blir man slett ikke beroliget da helgarderinger som går imot den assistanse man tror at vil bli providert, ofte dukker opp til trengsel. Den ene lovparagrafen, slår med andre ord ”den andre i hjel”. Systemet tar vare på seg selv og ikke ”deg”, der det ofte imøtegår fortvilte klager som inneholder solid underbygging, med sine standardformular som mange ganger kun tilkjennegir at ikke et eneste element i klagens innhold har blitt oppfattet.

Dette gjelder spesielt de ”klageadganger” man angivelig har når det gjelder sosialkontor og Nav. På papiret ser forsikringene om bistand ved eventuelle misligheter flotte ut, i praksis er disse ingenting verdt. Ingen innrømmelser blir gitt, verken i personlige tilsvar eller ute i offentligheten, og udugelighetene som får inn flere klager på seg blir mange ganger overflyttet og omplassert i stillhet hvis klagestrømmen skulle bli for plagsom og utgjøre et stort problem.

Disse klarer seg således uten en eneste ripe i lakken, og ingen utenforstående vil derfor noensinne kunne bli gjort oppmerksomme på hvor og hvorfor “problemene” forflyttes.

Slik opprettholdes status quo, da uegnede aktører ikke lukes ut men blir gitt nye muligheter til å opprettholde sin uakseptable virksomhet på evigvarende grønne enger.

Jeg har lenge bevitnet bare med Nav, at et helt hav av argumenter og kritikk som måtte tilkjennegjøres overfor grove overtramp knebles resolutt, og lagres forsvarlig i et samkjørt kollegialt overformynderi der aktørene selv ser ut til å være godt kjent med at slike varsler kun vil “brenne ut” av seg selv innbyrdes og som oftest aldri nå fram til domstolene! All makt er gitt etatene.

Vanlig anstendighet, folkevett, empati og fornuftig skjønn er for lengst utradert fra samfunnspraksisen og erstattet med et menneskefiendtlig og ugjennomtrengelig maskineri.

 

Ebba Wergeland belyser en del av sammenhengen;

“(…) Den nye sosialpolitikkens talemåter er ikke tilfeldig valgt. Hvis du spør mannen om når han slo kona sist, tar du for gitt at han driver med den slags. Hvis du sier at vi skal gjøre arbeid til folks førstevalg, tar du det for gitt at trygdesøkere vanligvis ikke har arbeid som førstevalg. Da er det rimelig at trygdekutt må til for at de skal «velge» arbeid framfor trygd.

Når vi får høre at trygdene må reduseres fordi «det skal lønne seg å arbeide», må vi jo tro at det til nå har lønt seg bedre å gå på trygd enn å arbeide. Igjen får vi forståelse for at trygdene må kuttes. Hver gang noen gjentar slike fraser, følger det underliggende budskapet med om at de fleste trygdesøkere er arbeidssky. Til slutt blir det en del av det vi tar for gitt.

Ordbruken er et ledd i kampen om virkelighetsoppfatningen. I land med demokratisk styresett er kapitalen avhengig av å framstille sine interesser som flertallets interesser. Når alle tror at trygdeordningene våre misbrukes og at sykefraværet er et samfunnsproblem, er de i neste omgang klare til å stemme for nedskjæringer og kutt. Kapitalen er alltid tjent med å få samfunnet til å tro at kapitalens problemer er samfunnets problemer (…)”.

http://marxisme.no/index.php/2009/nr-1-2009/32-nr-1-2009/426-ebba-wergeland.html

Hvordan kan dette ha seg?;

Det ut til at en rekke momenter fra “Det frie ord” fra 1935 av Arnulf Øverland, i aller høyeste grad er aktuelle enda – 75 år etter;

“(…) “Grunnlovens § 100 lyder så”:

“Trykkefrihet bør finde sted. Ingen kan straffes for noget skrift, av hvad indhold det end måtte være, som han har ladt trykke eller utgi, medmindre han forsætligen og åbenbart har enten selv vist, eller tilskyndet andre til ulydighet mot loven, ringeakt mot religionen, sædelighet eller de konstitutionelle makter, motstand mot disses befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende beskyldninger mot nogen. Frimodige ytringer om statsstyrelsen og hvilken som helst anden gjenstand, er enhver tillatt.”

Proposisjonen fortolker dette:

“Den ytringsfrihet som tilsikres ved bestemmelsen i § 100, siste punktum, gjelder bare saklige oplysninger og meningssuttalelser, som fremføres på en passende måte og i en sømmmelig tone.”

La oss nu resumere: Vi har ytringsfrihet, men bare for saklige oplysninger som fremføres i en sømmelig tone, og vi må ikke opfordre til ulydighet mot lovene, ringeakt mot religionen, sedeligheten eller de konstitusjonelle makter.

Hvad har vi da lov til?

Vi har lov til å være lydige! Javel, det vet vi!

Vi har lov til å være sømmelige. Det kunde vi også tenke oss. Den slags ytringsfrihet behøver man’ ikke å sikre oss ved noen lov!
At vi har lov til å synge halleluja og Ja, vi elsker dette landet, det vet vi!

Prester og borgerlige politikere og redaktører behøver ingen ytterligere ytringsfrihet. De har det, de trenger, og mere vil de ikke ha. Vi vet det.

Og hvis vi bare vil gjenta det bavl, som utgydes daglig i avisene og hver søndag i kirken, så står det oss fritt.

Det er tillatt å opfordre til lydighet mot loven og mynndighetene og til underkastelse under den væbnede makt; det er tillatt å lovprise elendigheten, løgnen og uretten. Men verge oss mot den, protestere mot den på en slik måte, at det også blir hørt, det har vi ikke lov til (….)”.

“Prate skitt med hverandre på gatehjørnet, det har vi lov til. Tale sømmelig i forsamlinger, det har vi lov til. Men den som har et alvorlig ord å si til offentligheten, vil meget snart få erfare, at ordets frihet, som all annen frihet, er en frihet for makthaverne. For folket er den en illusjon og en løgn”.

http://www.marxists.org/norsk/reference/overland/1935/frieord.html

 

Og jeg legger til det følgende fra Marcus Thrane;

“Et demokrati hvor den fattige nektes innflytelse, er den mest beklagelsesverdige og mest demoraliserende regjeringsform”.

Jeg vil i denne forbindelse trekke frem hypotese 4 i ”Katarsis”, tidsskrift for studenter ved det psykologiske fakultet som på utmerket vis beskriver mye av den gradvise forflytningen av naturlige begreper som pågår for en ytterligere avpolitsering av menneskelige problemer, ved hjelp av de mange ignoranter som dessverre (blant flere anstendige) innehar retten til å definere språket – og derav begrepene;

 

“Mot et sykere samfunn”?

“(…) Stadig flere aktører bidrar til og/eller profitterer på hva Habermas kaller de profesjonelle ekspertsystemenes kolonialisering av livsverden (3), der definisjonsmakten over hva som er sykt og hva som er friskt gradvis har forflyttet seg fra folk til fagfolk, fra enkeltindividets selvforståelse til de medisinsk gyldige tanker, følelser og verdier. Disse aktørene er:

a) Fagmiljøene: Det har blitt hevdet at for ekspansive ekspertsystemer kan lede folk inn i lært hjelpeløshet ved deres omforming av stadig mer biologisk variasjon, naturlige påkjenninger og livets eget trøbbel til diagnoser med krav på spesialisert utredning og behandling (1).

Det har fra flere hold blitt pekt på en tendens i senere tid til hyppig tilvekst av nye, tidligere ukjente «folkesykdommer», som blant annet kjennetegnes av at de rammer 10-50% av befolkningen, at diagnostikken skjer i gråsonene mellom vanlige menneskelige følelser som angst, blyghet og nedtrykthet, og at disse nyoppdagede folkesykdommene representerer skreddersydde indikasjoner for selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) (2).

I lys av dette har Per Fugelli, professor i sosialmedisin, advart mot hva han hevder er en tendens til at «i stedet for at folk kan være stolte av sin annerledeshet og verdsette at man er ulike andre, så tror flere og flere mennesker at de må ha eksperthjelp for å bli normale», og advarer videre mot farene ved at fagmiljøene på denne måten bidrar til å skape det som kan bli et ensrettet sorteringssamfunn, hvor nyttige livsproblemer og eksistensiell tvil risikerer å bli redusert til nevrobiologiske avvik (4) (…)”.

c) Enkelte politiske og kommersielle krefter, som ønsker nedbygging av velferdsstaten og en enda friere markedstenkning, ivrer for en ytterligere avpolitsering av menneskelige problemer. Om sykdom ensidig lokaliseres ”inne” i enkeltindividene, flytter det fokus bort fra de negative bivirkningene av det konkurransesamfunnet disse aktørene selv er vinnere i, og ønsker å bevare.

Slik blir politisk patologi i form av sosial urettferdighet og grov skjevfordeling forstått som biologisk patologi i cellene, organene og tankene, isolert fra omgivelsene og de politisk gitte livsbetingelsene.

Om oppmerksomhet og ressurser kanaliseres for ensidig inn mot problemløsning på individnivå, kan man sett fra dette perspektivet stå i fare for å overse at helse og sykdom har sin rot ikke bare i livsstil, men også i livsforhold, og kanskje i vel så stor grad samfunnsmessige forhold som biokjemiske.

Kanskje lar vi oss forføre til å diagnostisere, patologisere, behandle og medisinere enkeltindivider, uten at vi samtidig evner å løfte blikket og flytte søkelyset utenfor cellen, utenfor enkeltindividet? (…)”.
http://katarsis.uib.no/2008/mot-et-sykere-samfunn/

 

Jeg avslutter med John O. Egelands kronikk ”Keiserens nye fjær”, som langt på vei viser hvordan omfattende manipulering fra kyniske og grådige aktører med lyssky agenda som beklageligvis befinner seg i maktposisjoner, klarer å holde seg på toppen og kreve all oppmerksomhet;

Utdrag;

“I Norge har forenklet markedstenkning og byråkrati gitt grobunn for en slumsekultur som dekkes over med fine ord (…)”.

“ARBEIDSLIVETS parter vil strides om hvor skjæringspunktet for bærbar kvalitet befinner seg. Globaliseringen forsterker den konflikten fordi både produksjon og en rekke tjenester lar seg flytte. Innenfor offentlig sektor pågår en løpende kamp mellom forvaltning og forretning, mellom juridisk og politisk ansvar og økonomisk ansvarlighet. Vi ser gryende tendenser til at individet skal tjene staten, ikke forvente rettsstatens beskyttelse mot overgrep fra offentlig myndighet (…)”.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/11/18/554428.html

Dette er hva alle vet

http://www.youtube.com/watch?v=6F1EnYfSofc

Viktig informasjon i blogger blir fortsatt kneblet; Om offentlig ansattes udugelighet.

 

 

Denne saken er oppdatert 24.09.2009.

Jeg sendte Aftenposten mail i dag og spurte om grunnen til at de valgte å sensurere meg. Det hadde de ikke påsto de, det “hadde skjedd en feil” slik at henvisningen til min blogg ikke var kommet med i Dagfinn Nordbøs siste kronikk slik vi hade avtalt. De skulle sette den inn nå (4 dager etter at kronikken kom ut)!

Les også min kronikk “De tause, feige, unnvikende og kalkulerende“.

Utgitt på forsiden av ABC-Nyheter 24.09.2009 under “Borgerkronikk”;

http://www.abcnyheter.no/plenum

 

Kronikken til Dagfinn Nordbø;

”Det siste store tabu”:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3277957.ece

Jeg ønsker i tillegg å fremheve hvordan Aftenposten igjen ønsker å sensurere andre mennesker som bidrar til å informere om uverdige forhold og maktmisbruk i samfunnet.

I Nordbøs opprinnelige tekst, skulle det henvises til mitt arbeid gjennom 17 måneder i;  “Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt”;

Dette har Aftenposten klippet vekk, og jeg skal ikke gå inn i spekulasjoner rundt denne kneblingen.

Her vises i anførselstegn, denne henvisningen som ble fjernet fra kronikken i forbindelse med teksten der den opprinnelig var satt inn;

“(…) Så mye for NAV-reformen. Hun måtte gå fra sosialkontoret uten en krone til mat og med ubetalt husleie fordi en annen offentlig etat hadde begått flere grove saksbehandlingsfeil. Hun klaget og vant til slutt, men var blitt ydmyket på det groveste enda en gang. Slike ting skjer hver dag, uten den minste konsekvens for de udugelige. “Grelle eksempler på hvordan systemene forsvarer seg selv, finnes bl.a. på Jeanines meget velformulerte Blogg http://bit.ly/K24rT…” (…)”.

 

Headingen går som følger på forsiden til Aftenpostens kronikker;

“Hvorfor tør ingen fortelle en offentlig ansatt at han er udugelig”?

Vel,vel vel…

Hva kan man si til det, hva kan man tilføye, hva kan man gjøre…..

- Slike spørsmål vil bare fortsette og fortsette å frontes i det uendelige, og definisjonsmakten vil stille seg tilsynelatende like uforstående bak sine overskrifter hver eneste gang.

Hvorfor?

Bred opplysning om ukultur, maktmisbruk og udugelighet er forlengst “utgitt” og opplyst om, men majoriteten av avsløringene holdes godt innesperret, og nøkkelen er kastet.

http://bit.ly/K24rT…

- Nordbø slipper til i media.

- Det gjør ikke jeg.

Jeg takket ham underveis så mange ganger for i alle fall hans vilje til å forsøke å belyse det arbeid jeg har nedlagt med mye av den problematikken han fremsetter i sin kronikk ved å tilby meg plass i kronikken for henvisning til min blogg.

Nordbø sendte meg altså hele sin upubliserte kronikk for en del uker siden for gjennomlesning med den begrunnelse at han trodde at jeg ville være interessert i et slikt materiale -  en tid etter at jeg hadde oversendt hele mitt arbeid til, og  spurt hans tidligere kone Shabana Rehmann (en av over 100 personer i tidens løp) om hun kunne være villig til å utgi informasjon om mine avsløringer om maktmisbruk i det offentlige.

Jeg ble deretter spurt om det var greitt om han henviste til min blogg.

Vi ser jo hvordan det gikk.

Jeg er syk, har holdt på å dø og har vært innlagt på Ullevål 3 ganger i vår og sommer. Trakasseringen fra det offentlige har allikevel vært konstant, og det er ingen vei ut. Slikt kan ikke lenger ties ihjel. Et hvert menneske er ansvarlig for å utføre sitt yrke med faglig forsvarlighet, etikk og moral.

Hvis disse blir “tvunget” av sine overordnede å utøve beslutninger og sette frem trusler og andre uakseptable former for gjengjeldelser eller / og trakassere og mobbe personer som befinner seg i en svært utsatt situasjon der de ber om hjelp og assistanse, skal disse uansett være ansvarlig for egen agering.

De som da velger å ikke rette seg etter de opprinnelige retningslinjer og overordnede føringer som etter loven skal følges i en hver etat, vil med vitende og vilje være med på – i ytterste konsekvens, og utføre forbrytelser i den offentlige tjeneste. De vil kunne rammes av Straffeloven under blant annet de følgende paragrafer;

§ 124. En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab.

§ 125. En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne.

Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig.

Håper at jeg i mine blogginnlegg som er listet opp under her, har klart å gi en tilnærmet fornuftig belysning av hvorfor alle ansatte, helt fra de “på gulvet”, til mellomledere og helt opp til øverste ledelse har et like stort ansvar for de forbrytelser i den offentlige tjeneste som de både samlet og hver for seg,  er villige – og i stand til å gjennomføre.

Vi er alle i stand til å ta et valg, og spesielt de som har ansvaret for å ta vel imot de av oss som har behov for bistand av ulike slag, bør være seg særdeles bevisste på at de til en hver tid forvalter sitt embete med faglig forsvarlighet og et sunt skjønn.

Brukere /kunder av etatene som systematisk har blitt trakassert tiet ihjel og effektivt eliminert, forvises med sine historier til blogger og debattfora – og selv der, finnes et hierarki som generøst fremhever og bedagelig skjuler hvem som skal få lov til å slippe til og fremheves ut fra subjektiv selektering.

Ignoransen og kneblingen bidrar til at systemet tar ytterligere vare på seg selv, da de som har varslet om misligheter og allerede ligger nede der de befinner seg i det ytterste behov for bistand og hjelp som aldri kommer, således og uvergelig blir betraktet som en slags pariakaste.

- Når de godkjente meningsbærere “holder kjeft” om tilstandene, så vil mange også tro at det er slik det skal være.

Slik er det bare….

Media vil kanskje selv la “bomben springe” når de bestemmer seg for at “tiden vil være inne” – der de nok en gang kan påberope seg å ha “oppfunnet kruttet”.

Men jeg har fremdeles en klokketro på at det også finnes uttallige mennesker “der ute” som evner å tenke selv.

Her har Bloggurat belyst noen få blogger som skriver om Nordbøs kronikk….

Jeg vet ikke hvordan jeg får lenket denne bloggposten inn der, og Bloggurat har – av en eller annen grunn, aldri lenket til min blogg på deres forside, selv når bloggen min har vært blant de 15-20 mest leste ….

Bloggurat

Her står linker til alle mine blogginnlegg;

Avsløringene i blogginnleggene bør settes fokus på, da dette dreier seg om et skjult men grundig og omfattende maktmisbruk som tar plass i offentlig sektor, og som er dokumentert i egenopplevd sak over flere måneder og år i form av dokumenter og lydopptak.

Overgrepene er sterkt med på å bidra til det store kollaps vi nå bevitner på mange områder i samfunnet. Jeg håper på at “godkjente meningsbærere” til slutt vil ønske å belyse de grove misligheter som mange ganger tar plass bak lukkede dører.

Media har per i dag ikke ønsket å kringkaste denne form for skjult trakassering i det offentlige rom, og over 100 aktører som er gjort kjent med disse forholdene har valgt å tie det hele ihjel;

Om meg; Bakgrunn og historie;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/17/om-meg-bakgrunn-og-historie/

Hvem av oss skal få lov til å formidle virkeligheten bak “virkeligheten”?

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/30/hvem-av-oss-skal-fa-lov-til-a-formidle-virkeligheten-bak-virkeligheten/

Direktørene i NAV var de siste som ønsket å hjelpe, da det var de som sto bak maktmisbruket.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/26/direkt%C3%B8rene-i-nav-var-de-siste-som-%C3%B8nsket-a-hjelpe-da-det-var-de-som-frontet-maktmisbruket/

Artikkelserien om Nav som Aftenposten stoppet.

http://sommer17.wordpress.com/2009/06/26/artikkelserien-om-nav-som-aftenposten-stoppet-2/

NAVs ledelse ba om innspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet møtereferat fra grove represalier.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/23/navs-ledelse-ba-om-inspill-men-knuser-brukere-som-papeker-misligheter-tapet-referat-fra-grove-represalier/

NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/15/nav-nordstrand-arbeid-underslar-min-klage-til-trygderetten-i-hele-8-maneder-%E2%80%93-og-lyver-til-meg-om-det/

Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/13/siste-sjanse-til-opplysning-dette-skal-skjules-til-etter-valget/

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1);

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/05/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-1/

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 2).

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/22/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-2-2/

NAVs overstyring får Soria Moria-erklæringen til å fremstå som det ultimale hån overfor allmennheten.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/29/navs-overstyring-far-soria-moria-erkl%C3%A6ringen-til-a-fremsta-som-det-ultimale-han-overfor-allmennheten/

Er det på tide å skifte ut enkelte ansatte i Arbeidstilsynet?

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/18/er-det-pa-tide-a-skifte-ut-enkelte-ansatte-i-arbeidstilsynet/

Sjefgrisen Napoleon fordeler knapphetsgoder etter prinsipper som han ikke ønsker å etterleve selv!

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/01/sjefgrisen-napoleon-fordeler-knapphetsgoder-etter-prinsipper-som-han-ikke-%C3%B8nsker-a-etterleve-selv/

Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter?

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/19/er-arbeidss%C3%B8kere-og-trygdede-arbeidssky-eller-er-de-nektet-grunnlovsfestede-rettigheter/

Hvordan unnlatelse av hjelp kamufleres.

http://sommer17.wordpress.com/2009/06/27/hvordan-unnlatelse-av-hjelp-kamufleres/

Regjeringen krenker Grunnlovens § 110c, og overser den sosialkriminalitet kommunene begår.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/02/regjeringen-krenker-grunnlovens-%C2%A7-110c-og-overser-den-sosialkriminalitet-kommunene-begar/

Muligheten til å løfte flere mennesker ut av fattigdom, som den sittende regjering har gitt blanke blaffen i!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/25/muligheten-til-a-l%C3%B8fte-flere-mennesker-ut-av-fattigdom-som-den-sittende-regjering-har-gitt-blanke-blaffen-i/

Usynliggjøring av et stort svik.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/25/usynliggj%C3%B8ring-av-et-stort-svik/

“Et moralsk svik” blir for tamt – “Sosialkriminalitet” vil være dekkende!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/19/et-moralsk-svik-blir-for-tamt-sosialkriminalitet-blir-dekkende/

Skam deg, Axel West Pedersen!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/21/skam-deg-axel-west-pedersen/

Hvordan står det til på våre sosialkontor?

http://sommer17.wordpress.com/2009/07/30/hvordan-star-det-til-pa-vare-sosialkontor/

Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/02/mottar-vi-den-hjelp-som-de-frivillige-organisasjonene-lover-oss/

Psykopater i lederstillinger.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/14/psykopater-i-lederstillinger/

NAV; “Ingen ønsker å stå fram med navn grunnet frykt for represalier fra ledelsen.”

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/18/nav-ingen-%C3%B8nsker-a-sta-fram-med-navn-grunnet-frykt-for-represalier-fra-ledelsen/

“NAV-direktør trekker seg”;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/10/nav-direkt%C3%B8r-trekker-seg/

Personvern.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/16/personvern-og-nav/

Vi opplyses ikke om at de nye lyspærene kan være livsfarlige.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/06/vi-opplyses-ikke-om-at-de-nye-lysp%C3%A6rene-kan-v%C3%A6re-livsfarlige/

Vaksinen mot svineinfluensa, kan smitte deg med Guillian-Barre syndromet.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/03/vaksinen-mot-svineinfluensa-kan-smitte-deg-med-guillian-barre-syndromet/

For syk til arbeid er fastslått. Nektes uføretrygd!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/09/for-syk-til-arbeid-er-fastslatt-nektes-uf%C3%B8retrygd/

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1);

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/05/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-1/

”Ti bud til en ung mann som vil frem i verden”

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/%E2%80%9Dti-bud-til-en-ung-mann-som-vil-frem-i-verden%E2%80%9D/

Norsk narkotikapolitikk og fattigdom.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/03/norsk-narkotikapolitikk-og-fattigdom/

“Presset til taushet” Del 1 av 2;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/130/

“Presset til taushet” Del 2 av 2;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/presset-til-taushet-del-2-av-2/

Uten den mest elementære mellommenneskelige kunnskap.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/uten-den-mest-element%C3%A6re-mellommenneskelige-kunnskap/

Det største eventyr jeg har lest;

http://sommer17.wordpress.com/2009/06/28/det-st%C3%B8rste-eventyr-jeg-har-lest/

Blogguniversets Persona Non Grata.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/08/blogguniversets-persona-non-grata/

Dagfinn Høybråten har løsningen!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/27/krfs-fattigdomsplan/

Kommer til makten på gale premisser?

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/15/kommer-til-makten-pa-gale-premisser/

Informasjonen som knebles i det offentlige rom. (Bloggvalget);

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/17/informasjonen-som-knebles-i-det-offentlige-rom-bloggvalget/

Konseptet i NAV-skandalen kopieres og videreføres til sykehussektoren…

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/18/konseptet-i-nav-skandalen-kopieres-og-videref%C3%B8res-til-sykehussektoren/

Nå må slike komatøse ultrastupide ignoranter FJERNES PERMANENT fra sine stillinger en gang for alle!

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/19/na-ma-slike-komat%C3%B8se-ultrastupide-ignoranter-fjernes-permanent-fra-sine-stillinger-en-gang-for-alle/

Viktig informasjon i blogger, blir fortsatt kneblet;

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/21/viktig-informasjon-i-blogger-blir-fortsatt-kneblet/

Nå må slike komatøse ultrastupide ignoranter FJERNES PERMANENT fra sine stillinger en gang for alle!

Vi kan IKKE tillate en slik monumental dumskap i denne form for alvorlige saker! Her skal selvfølgelig den det selv gjelder i samråd med egen familie kunne få ta den hele og endelige beslutning om hva de mener at vil være en god løsning.

Det er allikevel ikke slik, og særdeles graverende brudd på menneskerettighetene som kommer til syne i den overstyringen som her tar plass, må bare ikke tillates!

Det er meg fullstendig ufattelig, at samfunnet er laget slik at advokater må inn på banen for å forsøke å hindre regelrette idioter i og sabotere et siste ønske fra den allerede hardt rammede familie som denne saken dreier seg om. Nå må noen ta seg kraftig sammen!;

“I 1988 ble Jan Sturla Torgersen sterkt trafikkskadd. Nå har kommunen bestemt at han skal bo sine siste dager på sykehjem (…)”.

http://www.tv2nyhetene.no/magasinet/vil-la-soennen-faa-doe-hjemme-2901977.html

I kommentarene som følger denne artikkelen, reises spørsmål om det hele blant annet kan bunne i økonomiske motiver, at det hele vil dreie seg om penger og hva som i så måte vil være gunstigst for kommunen.

- Og – kan man egentlig være tilbøyelig til å tro noe som helst annet?

Konseptet i NAV-skandalen kopieres og videreføres til sykehussektoren…

- Her taes dog galskapen til enda større høyder, når et ytterligere element som gjør konseptet fullstendig umulig, legges inn i tidenes alvorligste “Realityserie” der det gambles med forsvarligheten overfor pasientene – Fravær av kapital! Ikke bare et fravær av nødvendig kapital, men for å gjøre det hele komplett hasardiøst; “Oslo universitetssykehus kan gå mot et underskudd på 250 millioner kroner i år”.

Sunn fornuft og hegning om menneskeverdet settes stadig til side, der den tapende part uavlatelig vil være de aller mest vanskeligstilte gruppene i samfunnet.  Store overskrifter fronter taus resignasjon, og spanderes på tilnærmet kriminelle og ugjennomførbare prosjekter.  Videre vektlegges en omfattende ignoranse av et skrikende behov for ansvarlighet, kvalitet og bærekraftig utvikling som til stadighet og fortløpende blir sabotert, og triumfen tilfaller dumskapens, forfallets og degenereringens arkitekter;

Sykehusfusjonen kan sammenliknes med StatoilHydro-fusjonen i størrelse og kompleksitet, og skal gjennomføres med en uforstand som går hinsides en hver fatteevne;

Førstnevnte fusjon, hadde betydelige pengesummer til rådighet for omstillingen. Mange ansatte mottok lukrative “pakker” for å flytte på seg.

I sykehusfusjonen er det derimot ikke bevilget midler til å implementere endringer overhodet! Da vil vi også selvfølgelig møte overskrifter som dette;

–‘Umulig’ lederjobb

• “Skal Siri Hatlen lykkes med sykehusfusjonen, må hun få med seg leger fra tre rivaliserende kulturer.

• Problematikk rundt en svært anstrengt økonomisk situasjon, doble spesialistfunksjoner og ulik lønn må løses.

• Helse- og ledelseseksperter er kritiske til at Hatlen ikke har fått omstillingsmidler til storfusjonen”.

“Sykehusdirektør Siri Hatlen skal gjennomføre den mye omtalte «hovedstadsprosessen», hvor Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Ullevål og Aker slås sammen til ett sykehus. Sykehuset risikerer et driftsunderskudd på 250 millioner kroner i år. Kravet er balanse (…)”.

Begrunnelsen er at «Oslo universitetssykehus i inneværende år befinner seg i en svært anstrengt økonomisk situasjon». Tidligere har hun foreslått tiltak som kutt i kurs og konferanser, ansattbetaling ved parkering og at bare finn.no skal brukes ved stillingsannonsering.

Årsaken til at nytilsatte Siri Hatlen nå leter etter innsparingsmuligheter med lys og lykte, er at Oslo universitetssykehus kan gå mot et underskudd på 250 millioner kroner i år. Kravet fra myndighetene er balanse.

Det er i denne situasjonen Hatlen skal gå i gang med å fusjonere tre sykehus til ett; en sammenslåing og kraftig omstilling som berører over 20 000 ansatte.

Den vanskeligste lederjobben

– Siri Hatlen har landets viktigste og vanskeligste lederjobb, sier Jan Grund, professor i helseledelse ved BI og rektor ved Høgskolen i Akershus.

Kritikken mot sykehusdriften i Oslo er at den er for dyr og at det er dobbelt opp av for mange spesialistfunksjoner. Derfor ble først helseregionene Sør og Øst slått sammen, slik at alle Oslo-sykehusene er i samme helseregion.

1. januar ble de tre hovedstadssykehusene også formelt fusjonert til ett helse­foretak.

Men Hatlens virkelige lederutfordring starter nå: Regionfunksjoner som drives på flere sykehus skal slås sammen. Først under felles ledelse, siden skal de lokaliseres på felles adresse på Rikshospitalet på Gaustad i Oslo. Dette gjelder blant annet nevrokirurgi, føde, barnekirurgi og kreft, skriver Aftenposten.

Jan Grund tror de fleste medarbeiderne er enige om at samarbeid kan styrke fagmiljøene og gi mer effektiv ressursutnyttelse. Han frykter imidlertid intern uro og konflikter når teori skal omsettes til praksis.

– Mange medisinere vil mene at det beste tilbudet er det de selv står for i dag, og mange ansatte er reformtrette etter alle endringene i sektoren. De ansatte kommer dessuten fra tre sterke fagmiljøer, som har vært i til dels dyp rivalisering med hverandre. Ved Ullevål og Aker frykter de at Rikshospitalet skal bli for dominerende (…)”.

Etterlyser kvalitetsmål

Hatlens store utfordring er langsiktig planlegging av økonomi og kjernevirksomhet – som er pasientbehandling, utdanning og forskning av høy kvalitet. Dét mener Torunn Janbu, president i Den norske legeforening.

Nå for tiden handler det nesten bare om økonomistyring og kortsiktige tiltak for 2009. Forskningsprosjekter er satt på vent, og ansatte får ikke delta på kompetansehevende kurs. Dette er en type kortsiktig styring som vil få negative konsekvenser. Den rammer kvaliteten på både forskningen og på helsetilbudet, sier Janbu.

– Hvordan skal Hatlen få til denne omstillingen?

– Hun må sette seg godt inn i den organisasjonen hun skal lede, og sette opp mål som er godt forankret og forstått blant de ansatte. Hun må vise at kjerneaktiviteten, helsetjenester av høy kvalitet, står i sentrum for de målene hun setter. Dette er viktig for pasientene. Faller eksempelvis satsing på forskning bort, skaper man fort motkrefter, og dét er det siste denne fusjonen trenger.

Terje P. Hagen, professor i helseledelse, bekrefter at leger primært motiveres av fag:

– Helsepersonell vil helst jobbe med pasienter, og ønsker i minst mulig grad å bli avbrutt av organisering og budsjettstyring.

Ingen omstillingsmidler

StatoilHydro, hvor staten er største aksjonær, er en fusjon av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet, i 2007. Det var en stor fusjon, hvor det ble satt av betydelige pengesummer til omstillingen. Eksempelvis fikk mange ansatte lukrative «pakker» for å flytte på seg.

Nå, to år etter, skal Siri Hatlen gjennomføre en fusjon som kan sammenlignes med StatoilHydro-fusjonen både i størrelse og kompleksitet.

– Det som er spesielt med fusjonen ved Oslo universitetssykehus, er at det ikke er bevilget midler til å implementere endringer. Det avviker fra alle andre store omstillinger jeg har vært inne i, sier Inger Stensaker, fusjonsforsker og førsteamanuensis i strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole.

Flere av kildene Ukeavisen Ledelse har vært i kontakt med reagerer på at omstillingsmidlene uteblir:

– Ved store omstillinger ved sykehus i andre land får sykehusene betydelige omstillingsmidler. Dét mangler i denne prosessen, og denne mangelen på midler kan føre til store problemer, sier Torunn Janbu i Legeforeningen.

– Hun trenger tilleggsbevilgninger for å få gjennomført omstillingen, og hun trenger mer forutsigbare og langsiktige rammebetingelser, sier professor Jan Grund. Han mener det beste er hvis hun får politikerne med på en forpliktende omstillingsplan som går over tre til fem år.

Her bør det klart gå fram hva sykehuset skal levere, år for år.

Han tror at budsjettbalanse allerede til jul blir vanskelig, men mener at ressursforbruket i sykehusene i Oslo må ned”.

http://www.ukeavisenledelse.no/ledelse/20090917/umulig_lederjobb/

 

22.08.2008 lanserte Bjarne Håkon Hansen sin nye ekspertgruppe, som skal hjelpe ham i arbeidet med den nye samhandlingsreformen som ble presentert i april 2009.

Deltakerne i ekspertgruppa:

Bjarne Håkon Hanssen, Oslo/Namsos, statsråd

Kolbjørn Almlid, Malm i Verran, styreleder i Helse Midt Norge

Nadia Ansar, Oslo, psykolog Alternativ til Vold

Marit Botnen, Ulsteinvik i Ulstein, omsorgssjef Ulstein kommune

Dagfinn Enerly, Larkollen i Rygge, tidligere fotballspiller

Anette Fosse, Mo i Rana i Rana, fastlege i Rana

Anne Kari Lande Hasle, Oslo, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet

Stein Kaasa, Trondheim, professor NTNU, seksjonsoverlege St. Olavs Hospital og strategidirektør i Helsedirektoratet

Bjørn Inge Larsen, Åsgårdstrand, direktør i Helsedirektoratet

Marit Myklebust, Hellvik i Eigersund, leder Frelsesarmeens Gatehospital i Oslo

Victor Norman, Bergen, professor i samfunnsøkonomi NHH

Karin Søraunet, Evenstad i Vikna, ordfører og gårdbruker

Unn Teslo, Hønefoss i Ringerike, administrerende direktør Ringerike sykehus

Nils Fredrik Wisløff, Nesbru i Asker, rådmann i Drammen

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/hanssens-nye-helsereform-2156526.html

 

Victor Norman er fetteren til Ted Hanisch som i sin tid måtte gå fra sin direktørstilling i AETAT;

“En helvetes jobb”;

http://www.dn.no/arkiv/article33978.ece

 

Tove Strand, sykehusdirektør og samboer med NAV-direktør Tor Johan Saglie;

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6484466

“Makt i Helse-Norge – Topp 100″;

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2009/01/15/topp-100/DagensMedisin-topp100.pdf

Sykehusene i Oslo har sparekniven på strupen. Samtidig går det titalls millioner til å planlegge sammenslåing.

“(…) Under styremøtet på Soria Moria i mars 2009 ble administrasjonens budsjett for å planlegge fusjonen kuttet med 6 millioner kroner til 39 millioner kroner.

Det er fortsatt altfor høyt, mener både lederen for overlegene ved Rikshospitalet, Olaug Villanger, og lederen for Yngre legers forening ved Oslo universitetssykehus avdeling Aker, Ole Kristian Furulund.

- Administrasjonskostnadene er veldig høye. Det ville vært klokt å legge mer av prosessen lokalt og mindre i hendene på innleide konsulenter, sier Villanger til NTB.

- Jeg reagerer på den summen. Det er påfallende at man skal bruke så mye på administrasjon. På samme tid opplever vi at det skal spares på engangsbind og tamponger til pasientene, sier Furulund.

 

Havarert utstyr

De to mener at både driften og rent regnskapsmessige forhold skjuler flere potensielle økonomiske bomber og at bildet derfor kan se enda mørkere ut ved landets største helseforetak (…)”.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6545798

Norges største sykehus kan bli lammet av pengekrise

“(…) – Situasjonen er alvorlig, og det oppleves som medisinsk uforsvarlig når vi har så begrensede ressurser. Vi kan oppleve at sykdommer forverrer seg, at ventetidene øker og at vi ikke får prøveresultater i tide dersom utstyret bryter sammen, sier hovedtillitsvalgt Aasmund Bredeli ved Oslo universitetssykehus Ullevål.

I de interne rapportene nevnes også operasjonsbord som må stives opp med trestokker, maskiner som er teknisk utdaterte og stor misnøye blant ansatte som daglig må jobbe med utstyr som ikke strekker til.

På Radiumhospitalet har to MR-maskiner vært ut av drift i flere måneder, noe som fører til økende ventetid – og de vil ikke være tilbake i drift før i september.

Jan Einar Kristiansen er en av dem som har fått kjenne dette på kroppen. Fra han fikk påvist prostatakreft i februar til han fikk MR-undersøkelse ved Radiumhospitalet gikk fire måneder.

- Det er psykisk slitsomt å måtte vente så lenge. Uvissheten er stor, og det sliter både på meg, familie og kolleger, sier han.

Kristiansens lege sier at det er svært uheldig at pasienter med kreftdiagnose ender opp i økende helsekøer (…)”.

http://www.nrk.no/nyheter/1.6682364

- Uten penger får pasientene svi;

Milliarder til København-sykehus

“(…) I København gjennomføres nå en lignende fusjon av sykehusene. Men der legger myndighetene flere milliarder kroner ekstra på bordet for å få gjennomført en vellykket sammenslåing.

Og i Stockholm ble sykehusene slått sammen for fem år siden. Men selv med flere hundre millioner kroner i ekstra støtte tok det lang før den nye organisasjonen fungerte.

– De første årene var det vanskelig å finne en riktig organisasjon for å klare innsparingene, forteller Anders Fridell, pressesjef i Stockholms läns landsting.

Hvor mange år pasienter og ansatte på Oslo Universitetssykehus må vente før situasjonen blir bedre, er uklart.

I mellomtiden må de selv løse problemene så godt de kan.

– Vi er vant til å være fattige, og folk her er fryktelig fleksible og gode. Her er det veldig fin dugnadsånd, forteller Røise ved ortopedisk avdeling.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Dagfinn Sundsbø kan ikke love friske penger til omstillingsprosessen.

– Helse Sør-Øst, som er Oslo-sykehusenes oppdragsgiver, må vurdere hvor mye penger som må gå til Oslo Universitetssykehus og hvor mye som må til for å gjennomføre de omstillinger som skal skje der, forteller han”.

http://www.nrk.no/nyheter/1.6687198

- Ja for all del – vær positive, positive, positive, så kanskje det hele vil løse seg som ved et trylleslag! Kanskje de kyniske markedskreftene som effektivt og ustraffet raner penger fra de grupper av mennesker som ikke har muligheter til og forsvare seg, endelig vil komme til å se lyset……

Unge leger presses til maratonvakter;

http://www.nrk.no/programmer/tv/redaksjonen/1.6400714

Informasjonen som knebles i det offentlige rom. (Bloggvalget og oversikt over alle mine blogger);

Bloggvalget 2009 er over, og jeg er strålende fornøyd med en 22. plass av 379 politiske blogger, 3 plasser under Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og andre politiske seniorer hvorav Erling Folkvord ble en klar vinner med 434 stemmer på førsteplass.

Valget startet 11 juli, og jeg kastet meg inn i midten av august da jeg ikke ble oppmerksom på Valgprat.no tidligere. Jeg rakk å publisere 27 av 43 innlegg som jeg totalt har utgitt på bloggen i denne korte perioden før valget ble avgjort,  og stor takk igjen for alle stemmene jeg fikk

Hovedbudskapet i majoriteten av blogginnleggene som er gitt ut er viktig, da dette dreier seg om et skjult men grundig og omfattende maktmisbruk som tar plass i offentlig sektor, og som er dokumentert i egenopplevd sak over flere måneder og år i form av dokumenter og lydopptak. Overgrepene er sterkt med på å bidra til det store kollaps vi nå bevitner på mange områder i samfunnet. Jeg håper på at “godkjente meningsbærere” til slutt vil ønske å belyse de grove misligheter som mange ganger tar plass bak lukkede dører.

Media har per i dag ikke ønsket å kringkaste denne form for skjult trakassering i det offentlige rom, og over 100 aktører som er gjort kjent med disse forholdene har valgt å tie det hele ihjel;

Mine bloggposter;

Atter sensurert – denne gang av Adresseavisen, i mitt svar til artikkel “Kommunaldirektør Tor Åm kalte klager “gal”.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/28/atter-sensurert-denne-gang-av-adresseavisen-i-mitt-svar-til-artikkel-kommunaldirekt%C3%B8r-tor-am-kalte-klager-gal/

Hvem av oss skal få lov til å formidle virkeligheten bak “virkeligheten”?

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/30/hvem-av-oss-skal-fa-lov-til-a-formidle-virkeligheten-bak-virkeligheten/

Direktørene i NAV var de siste som ønsket å hjelpe, da det var de som sto bak maktmisbruket.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/26/direkt%C3%B8rene-i-nav-var-de-siste-som-%C3%B8nsket-a-hjelpe-da-det-var-de-som-frontet-maktmisbruket/

Artikkelserien om Nav som Aftenposten stoppet.

http://sommer17.wordpress.com/2009/06/26/artikkelserien-om-nav-som-aftenposten-stoppet-2/

NAVs ledelse ba om innspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet møtereferat fra grove represalier.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/23/navs-ledelse-ba-om-inspill-men-knuser-brukere-som-papeker-misligheter-tapet-referat-fra-grove-represalier/

NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/15/nav-nordstrand-arbeid-underslar-min-klage-til-trygderetten-i-hele-8-maneder-%E2%80%93-og-lyver-til-meg-om-det/

Om meg; Bakgrunn og historie;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/17/om-meg-bakgrunn-og-historie/

Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/13/siste-sjanse-til-opplysning-dette-skal-skjules-til-etter-valget/

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1);

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/05/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-1/

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 2).

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/22/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-2-2/

NAVs overstyring får Soria Moria-erklæringen til å fremstå som det ultimale hån overfor allmennheten.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/29/navs-overstyring-far-soria-moria-erkl%C3%A6ringen-til-a-fremsta-som-det-ultimale-han-overfor-allmennheten/

Viktig informasjon i blogger blir fortsatt kneblet; Om offentlig ansattes udugelighet.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/21/viktig-informasjon-i-blogger-blir-fortsatt-kneblet/

De tause, feige, unnvikende og kalkulerende.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/23/de-tause-feige-unnvikende-og-kalkulerende/

Er det på tide å skifte ut enkelte ansatte i Arbeidstilsynet?

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/18/er-det-pa-tide-a-skifte-ut-enkelte-ansatte-i-arbeidstilsynet/

Sjefgrisen Napoleon fordeler knapphetsgoder etter prinsipper som han ikke ønsker å etterleve selv!

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/01/sjefgrisen-napoleon-fordeler-knapphetsgoder-etter-prinsipper-som-han-ikke-%C3%B8nsker-a-etterleve-selv/

Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter?

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/19/er-arbeidss%C3%B8kere-og-trygdede-arbeidssky-eller-er-de-nektet-grunnlovsfestede-rettigheter/

Hvordan unnlatelse av hjelp kamufleres.

http://sommer17.wordpress.com/2009/06/27/hvordan-unnlatelse-av-hjelp-kamufleres/

Regjeringen krenker Grunnlovens § 110c, og overser den sosialkriminalitet kommunene begår.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/02/regjeringen-krenker-grunnlovens-%C2%A7-110c-og-overser-den-sosialkriminalitet-kommunene-begar/

Muligheten til å løfte flere mennesker ut av fattigdom, som den sittende regjering har gitt blanke blaffen i!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/25/muligheten-til-a-l%C3%B8fte-flere-mennesker-ut-av-fattigdom-som-den-sittende-regjering-har-gitt-blanke-blaffen-i/

Usynliggjøring av et stort svik.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/25/usynliggj%C3%B8ring-av-et-stort-svik/

“Et moralsk svik” blir for tamt – “Sosialkriminalitet” vil være dekkende!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/19/et-moralsk-svik-blir-for-tamt-sosialkriminalitet-blir-dekkende/

Skam deg, Axel West Pedersen!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/21/skam-deg-axel-west-pedersen/

Hvordan står det til på våre sosialkontor?

http://sommer17.wordpress.com/2009/07/30/hvordan-star-det-til-pa-vare-sosialkontor/

Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/02/mottar-vi-den-hjelp-som-de-frivillige-organisasjonene-lover-oss/

Psykopater i lederstillinger.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/14/psykopater-i-lederstillinger/

NAV; “Ingen ønsker å stå fram med navn grunnet frykt for represalier fra ledelsen.”

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/18/nav-ingen-%C3%B8nsker-a-sta-fram-med-navn-grunnet-frykt-for-represalier-fra-ledelsen/

“NAV-direktør trekker seg”;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/10/nav-direkt%C3%B8r-trekker-seg/

Personvern.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/16/personvern-og-nav/

Vi opplyses ikke om at de nye lyspærene kan være livsfarlige.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/06/vi-opplyses-ikke-om-at-de-nye-lysp%C3%A6rene-kan-v%C3%A6re-livsfarlige/

Vaksinen mot svineinfluensa, kan smitte deg med Guillian-Barre syndromet.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/03/vaksinen-mot-svineinfluensa-kan-smitte-deg-med-guillian-barre-syndromet/

For syk til arbeid er fastslått. Nektes uføretrygd!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/09/for-syk-til-arbeid-er-fastslatt-nektes-uf%C3%B8retrygd/

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1);

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/05/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-1/

”Ti bud til en ung mann som vil frem i verden”

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/%E2%80%9Dti-bud-til-en-ung-mann-som-vil-frem-i-verden%E2%80%9D/

Norsk narkotikapolitikk og fattigdom.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/03/norsk-narkotikapolitikk-og-fattigdom/

“Presset til taushet” Del 1 av 2;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/130/

“Presset til taushet” Del 2 av 2;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/presset-til-taushet-del-2-av-2/

Uten den mest elementære mellommenneskelige kunnskap.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/uten-den-mest-element%C3%A6re-mellommenneskelige-kunnskap/

Det største eventyr jeg har lest;

http://sommer17.wordpress.com/2009/06/28/det-st%C3%B8rste-eventyr-jeg-har-lest/

Blogguniversets Persona Non Grata.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/08/blogguniversets-persona-non-grata/

Dagfinn Høybråten har løsningen!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/27/krfs-fattigdomsplan/

Kommer til makten på gale premisser?

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/15/kommer-til-makten-pa-gale-premisser/

Informasjonen som knebles i det offentlige rom. (Bloggvalget);

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/17/informasjonen-som-knebles-i-det-offentlige-rom-bloggvalget/

Konseptet i NAV-skandalen kopieres og videreføres til sykehussektoren…

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/18/konseptet-i-nav-skandalen-kopieres-og-videref%C3%B8res-til-sykehussektoren/

Nå må slike komatøse ultrastupide ignoranter FJERNES PERMANENT fra sine stillinger en gang for alle!

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/19/na-ma-slike-komat%C3%B8se-ultrastupide-ignoranter-fjernes-permanent-fra-sine-stillinger-en-gang-for-alle/

Jeg vil på det sterkeste anbefale alle mennesker, både de som sliter og de som sitter med makten til å ta en titt på denne videoen fra Fattigdomshøringen 2009. En klok tale fra en modig dame;

Fattigdomshøringen 2009

“The little girl who stopped Norway for 10 minutes with this speech against poverty in Norway. In the panel stands three ministers and five party leaders. On the stand: Johanna Engen, Fattighuset. Event: Fattigdomshøringen 2009.Yongstorget, Oslo 28. august”.

http://www.youtube.com/watch?v=ntgccyED4Js

Til slutt;

Hva kan man si – Hva kan man gjøre…..
Nav holder på…..
Samme ledelse blir sittende……
Samfunnsforholdene blir verre og verre og arkitektene bak forfallet evner ikke å se sammenhenger…..
- De ønsker ikke å stå til ansvar og ta tak i sammenhengene……..
Udugelighetene har fått providert et ubegrenset fritt spillerom rundt sine spinnville påfunn….
Dette er en planlagt og villet politikk…….
Hvorfor ønsker de ansvarlige å holde på og fremme den ytterste vilkårlighet og inkompetanse som gjør det mulig for klovner å ustraffet herse med folk og ødelegge liv i stor skala?

Det finnes ingen kvalitetssikring, og mot dumskap og fravær av både sunn fornuft og menneskekunnskap fra de som står ansvarlige for å ødelegge menneskeliv ved hjelp av sin grove uforstand i tjenesten, har man intet sikkerhetsnett. De sitter trygt og beskyttet i sine stillinger, og udugelighet vernes om!;

Ben (53) må på sosialen fordi Nav ikke betaler trygden han har krav på;

http://www.dagbladet.no/2009/09/15/nyheter/innenriks/nav/uforetrygd/8045550/

Nektes uføretrygd;

Både Nav Arbeid og Nav Forvaltning har konkludert med at Elise Lang ikke har helse til å være i arbeid. Men uføretrygd får hun ikke (…)”
Nav Forvaltning og Nav Arbeid har begge konkludert med at det ikke fins arbeid som er forenlig med hennes helsesituasjon. Attføringspenger eller rehabiliteringspenger er dermed avslått (…)”.

Til tross for at både fastlege og flere spesialister har erklært henne ufør, velger Nav Trygd å ikke legge vekt på dette. De overser viktige legejournaler som taler til hennes fordel, og oppsummerer legejournaler ved omskrivning av innholdet.

- Det blir klippet og limt så mye fra journalene at innholdet mister sammenheng. Faktiske feil i journalene blir aldri rettet opp, uansett hvor mange ganger jeg gjør dem oppmerksom på disse. De fortsetter å bruke gamle og uopprettede journaler (…)”.
http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090604/NYHETER/674552608/1055

Les også

Nav avviser kritikk;

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090226/NYHETER/935504362/1055

Presset til å jobbe;

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090226/NYHETER/58323377/1055

Nav viser til taushetsplikten;

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090604/NYHETER/234170249/1055

Lyder merkelig;

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090604/NYHETER/182359629/1055

Sykmelder NAV;

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090917/NYHETER/108507658/1055

(Lagt inn av Lisbeth Larsen på Nav-gruppen 17.09.2009);

For de som bor i Bergen;

For tiden pågår det en undersøkelse om brukererfaringer med NAV. I Bergen foretas den av sosiologer ved Rokkan-instituttet (det gamle BT-bygget).

Jeg var selv til intervju nå i uken. Det er ønskelig med flere henvendelser, så hvis du har en historie om NAV å fortelle, kan du ta kontakt:

Kjetil.Lundberg@rokkan.uib.no

Kommer til makten på gale premisser?

“De borgerlige vant med 40.000 stemmer, men tapte valget”;

“Norges valgsystem sørger for at de rødgrønne trolig beholder makten til tross for borgerlig stemmeflertall (…)”.

– Partiene som vinner kommer til makten i et system hvor antall stemmer sette til side på grunn av arealet på fylker. Dette kan absolutt diskuteres, sier Marthinsen”.

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/valg09/de-borgerlige-vant-med-40000-stemmer-men-tapte-valget-2907658.html

“Flertallet stemte borgerlig”;

“For andre gang på rad stemte flertallet av velgerne borgerlig, mens valgsystemet kan gi et rødgrønt flertall”.

Dersom alle stemmer hadde talt likt, ville det vært Erna Solberg og Siv Jensen som tirsdag hadde satt seg ned for å forhandle frem en borgerlig regjering (…)”.

To ganger på rad kan Stoltenberg innta regjeringskontoret med flertall i Stortinget tross et mindretall hos velgerne”.

http://www.nettavisen.no/nyheter/valg/article2707586.ece

Fire nye år for Jens

http://www.siste.no/Innenriks/politikk/valg09/article4583878.ece

Jens Stoltenberg under valgkampen i 2005;

I denne videoen lyves det så lett, samvittighetsløst og uten å blunke om viktige saker for svakere stilte grupper i samfunnet at Stoltenberg rett og slett ærlig og oppriktig ikke en gang erindret denne plankekjøringen av svada før han hardt og brutalt fikk igjen minnet etter at hans lovnader var blitt festet til film;

http://www.youtube.com/watch?v=IpsmNEc51RA

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/article2719247.ece

Jens til VG Nett etter valgkampen 2009:  “Nei, det kommer ikke til å skinne av eldreomsorgen”;

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=594681

---

De borgerlige fikk flest stemmer – tapte valget;

- “(…) Forklaringen på det merkelige utfallet ligger i innbakte skjevheter i valgordningen vi har i Norge, sier valganalytiker Svein Tore Marthinsen (…)”.

- Regjerer i åtte år uten flertall

“Det er to forhold som fører til skjevdelingen:

* Arealfaktoren gjør at stemmene til velgerne i arealtunge fylker som Finnmark eller Sogn og Fjordane teller mer enn de i små fylker som Vestfold, Akershus og Oslo.

* Utjevningsmandatene kompenserer ikke for at mandatfordelingen på Stortinget gjenspeiler det faktiske valgresultatet.

- Dette gjør at legitimiteten som ligger i bunnen svekkes, fordi det ikke blir samsvar mellom det velgere stemmer og det som blir utfallet, mener Mathinsen, som understreker at han hadde ment det samme om de borgerlige partiene fikk stortingsflertall”.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=594733

Annerledesvalget

“Jens Stoltenberg har gjort narr av spådommene: Ikke tapte han på å regjere, og ikke tapte han på lav valgdeltagelse (…)”.

“Det er to utviklinger som er mer bemerkelsesverdige enn alle de andre, og det er Venstres fall under sperregrensen og Aps store seier. Ganske sikkert er det en sammenheng mellom de to – Jens Stoltenberg har plukket opp veldig mange av Lars Sponheims velgere i de siste avgjørende dagene. De Venstre-velgerne som var veldig opptatt av å få en borgerlig regjering hadde antagelig gått til Høyre i god tid før den siste helgen, det er de som fryktet en Høyre-dominert Høyre/sentrum-regjering som i løpet av helgen protesterte med føttene og valgte Ap i stedet for Venstre.

Dette gjør Arbeiderpartiets seier litt mindre imponerende. Hvis det ikke hadde vært for Venstres utvikling, ville Aps relativt store fremgang være en sensasjon både i norsk og internasjonal sammenheng. Det er nemlig ytterst sjelden at et regjeringsparti i et rikt vestlig demokrati går frem. I det oljerike Norge har ikke en regjering fått fornyet tillit av velgerne siden 1993 – da Gro Harlem Brundtland fikk 36,9 prosents oppslutning (…)”.

Det var utelukkende rotet på borgerlige side og Venstre-folkets tvil på egen ledelse som førte til at de gikk over til Ap. I så fall har Arbeiderpartiet fått ekstra mange velgere til låns denne gangen – de vil forsvinne som dugg for solen ved neste valg (…)”.

http://www.abcnyheter.no/node/95796

Folket deler seg

“(…) SV har gjort det så dårlig at partiet nesten bør ha bedre gjennomslag i de fire kommende årene enn partiet har hatt i denne perioden. Det blir samtidig urimelig hvis Ap skulle gi mer nå enn tidligere. Matematikken tilsier også at SV mister en statsråd til Ap.

Det kan bli så tøft mellom de rød-grønne at det ikke blir enighet mellom dem om regjeringsplattform, men det er relativt lite sannsynlig. Mer sannsynlig er det at SV går ut av regjeringen underveis i denne fireårsperioden (…)”.

http://www.abcnyheter.no/node/9578

Valgets vinnere og tapere

“(…) EU-saken er fortsatt død. Effektivisering av offentlig sektor vil være tabu. Landbruket vil primært leve av statlig støtte. Private aktører innen utdannelse og helse vil bli behandlet som hår i suppen. På disse områdene blir det stø kurs (…)”.

http://areslettan.blogg.no/

– De rødgrønne har holdt Stortinget som gissel

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3269304.ece

Psykopater i lederstillinger.

Psykopater trives som ledere

“(…) Folk med psykopatiske trekk tiltrekkes av lederstillinger, og får stort spillerom i fleksible organisasjoner.

Moderne virksomheter er et lykkeland for ledere med psykopatiske trekk, fordi kommandoveiene er uklare, forandringer er hverdagskost og gårsdagens beslutninger ofte må kasseres.

Uredd og rask

Psykopaten kan utnytte dette fordi han eller hun har stor gjennomslagskraft, tør å ta beslutninger raskt og ikke er redd for å trå på andre.

Dette mener den danske forskeren Sanne Udsen, som nylig har gitt ut boken «Psykopater i jakkesæt. Når chefen er psykopat».

Ingen kontroll

- Det er større spillerom i en moderne virksomhet enn i mer hierarkiske organisasjoner. En psykopat trives best i en form for kaos. Hvis det ikke er noen kontroll, er det vanskeligere å holde øye med han eller henne, sier Udsen til danske Ingeniøren.

Mange psykopater

Ifølge forskere er rundt to prosent av befolkningen psykopater, men blant ledere er andelen større.

Psykopater tiltrekkes av makt, penger og prestisje. Derfor går de oftere etter lederstillinger enn andre.

- Det er relativt stor sjanse for å møte en psykopatisk sjef, skriver Udsen (…)”.

http://www.tu.no/karriere/article59464.ece

Tyrannsjefer kan være psykopater

“Utad er han sjarmerende og vellykket, men bak fasaden truer en tyrann. -Sjefer med psykopatiske trekk er et økende problem, mener norske eksperter”;

“Odd Hellesøy har lang erfaring som psykiater og organisasjonsrådgiver. Stadig blir han leid inn for å hjelpe til med å løse fastlåste konflikter på arbeidsplasser.

Og ikke sjelden har den vrange sjefen skylden.

- Jeg ser ofte sjefer som er følelsesmessige kalde, som utnytter kollegene og nekter å lytte til andre – trekk som også er kjent hos psykopater, sier Hellesøy.

Søker makt

De siste årene har etterspørselen etter bedriftsrådgivere økt betraktelig. Hellesøy tror et tøffere arbeidsmarked gir plass til flere problematiske sjefer.

- Særlig såkalte «ryddegutter», som blir ansatt for å stramme inn og bedre resultatene, kan oppleves som spesielt vanskelige og hensynsløse, mener Hellesøy.

Psykopati er en personlighetsdiagnose, og ofte vanskelig å kurere. Det kreves grundige analyser for å fastslå om en person er psykopat. Men at mange ledere har trekkene, er ikke forskerne i tvil om.

Psykopaten føler seg nemlig vel i ledende posisjoner.

- Psykopater er ute etter kontroll og makt, dermed søker de til høytstående stillinger. Vi finner psykopater i alle arbeidsgrupper, men de dukker oftere opp blant lederne, sier Arnulf Kolstad, professor i psykologi ved NTNU i Trondheim.

En sjef med psykopatiske trekk vil av mange bli oppfattet som en dyktig leder – inntil han avslører sine mørkeste sider.

Typiske trekk for psykopaten er at han lyver og bedrar, manipulerer, skaper intriger og herser med kollegene. Han tråkker på andre for å fremheve seg selv, og kan gjerne stjele æren for godt arbeid andre har utført.

Samtidig har psykopaten en unik evne til å sjarmere, og han innynder seg med de «riktige personene».

Sjarmerende tyrann

Utad fremstår psykopaten ofte som vellykket og dyktig, mens han egentlig sliter med dårlig selvtillit og har et umettelig behov for skryt og anerkjennelse. Blant psykologer går psykopaten også under navnet «sjarmerende tyrann».

Leder for Forum for psykososialt arbeidsmiljø og konsernoverlege i Nordea, Bjørnar Brændeland, tror økende krav til avkastning gjør at sjefer med psykopatiske trekk lettere kommer til syne.

- Vi vil alltid finne mennesker med psykopatiske trekk i lederstillinger, fordi kravene til rask profitt øker. Dermed blir det lettere å ansette en sjef som er lidenskapelig opptatt av resultater, men som ikke tar hensyn til de menneskelige verdiene på arbeidsplassen, sier Brændeland.

Ifølge psykolog og bedriftsrådgiver Terje Hotvedt har psykopaten som regel bred støtte på arbeidsplassen.

- I de fleste tilfellene er den beste løsningen å si opp jobben, dessverre. Da får du i alle fall løst ditt eget problem, sier Hotvedt”.

(VG 04.11.2002)

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=5931521

FRITT FRAM FOR HELSEFARLIGE LEDERE;

“Helsefarlige og konfliktskapende ledere koster samfunn, næringsliv og organisasjoner enorme summer i form av sykepenger og dårlig økonomisk resultat. Men like fullt får de fortsette, eller de får nye, viktige jobber.

- Psykopatene og de maktsyke har fått større spillerom i dagens ledermarked, mener hodejeger Per-André Ragdem Marum.

- Når de gode lederemnene trekker seg unna for å få bedre tid til familie og venner, kan det være lettere å vinne innpass for ledere med skjulte motiver. Min jobb er å finne de beste og avsløre de potensielt helsefarlige lederne, sier Per-André Ragdem Marum, rådgiver i lederrekrutteringsfirmaet Boyden.

Jakter på hode, hjerte og sjel

Av OECD-landene ligger Norge på jumboplass når det gjelder å bruke ekstern rådgivning ved ansettelser.

- Jantelov og ‘guttenklubben grei’ preger fremdeles lederansettelser, men trenden går mot en mer profesonell prosess som vektlegger kultur og verdier. Egentlig er jeg ikke bare hodejeger, men også sjels- og hjertejeger, sier Marum.

Konsernoverlege i Kredittkassen Bjørnar Brændeland, som også er leder av Forum for psykososialt arbeidsmiljø i Norge, sier at større bedrifter kan ha nok kompetanse i egen stab, men at både mindre bedrifter, offentlig sektor og organisasjoner kan trenge ekstern bistand ved lederansettelser.

- Bedrifter vet ikke alltid hva de skal lete etter. Det kan få katastrofale følger å ansette feil leder, sier Brændeland.

Psykopaten lurer testen

Halvparten av norske bedrifter og nesten 90 prosent av rekrutteringsfirmaer bruker personlighetstester som et element i vurderingen av lederkandidater, viser en ny undersøkelse fra Norsk institutt for personalutvikling og administrasjon (NIPA). Kun fem personlighetstester tilfredsstilte NIPAs minimumskrav.

- En psykopat kan lett manipulere testen. Han er en dreven skuespiller, sier Brændeland.

Også Marum er skeptisk til de populære testene. En amerikansk undersøkelse viser at tester gir pålitelige svar i omtrent halvparten av tilfellene. Dersom tester kombineres med samtaler og praktiske oppgaver, øker påliteligheten til litt over 60 prosent.

- Tester må ses på som samtaleverktøy. Gjør du ikke en grundig analytisk jobb kan du ende opp med å ansette den mest karismatiske og sjarmerende kandidaten, sier Marum.

To typer farlige ledere

Brændeland deler de farlige lederne inn i to hovedkategorier: Psykopatene og de utrygge lederne.

Psykopatene mangler sosiale antenner, og vil aldri kunne bli gode ledere. Utrygt lederskap derimot er situasjonsbestemt; det er faktorer i personens liv eller i bedriften som fører til helsefarlig lederatferd.

- Det er under stress og i kriser at lederens sanne jeg avsløres, sier Brændeland.

Marum mener det er lettere å avsløre farlig lederskap hos eldre enn hos yngre ledere.

- Vi kan sjekke flere kilder, og kan danne oss et bedre bilde av kandidaten, sier han.

Det kan være svært vanskelig å avdekke en leders virkelige motiver for å ønske en jobb.

- En psykopat vil selvsagt aldri innrømme at han søker en lederstilling for å misbruke makt, sier Marum.

Må fjernes

Høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner er ekspert i arbeidsrett. Hun har sett mange helsefarlige ledere, og har vært med å avsette dem.

- Medarbeidere med slike ledere må ta opp problemet så raskt som mulig. Gå flere sammen, prøv ikke å gjøre dette alene, er Bugge Fougners råd.

- Legg vekt på en ryddig og ordentlig prosess. Alle parter må være involvert. Vær konkret og skriv referater fra møter. Dersom situasjonen ikke blir bedre, er eneste mulighet å sette i gang en arbeidsrettlig prosess for å fjerne lederen, sier Bugge Fougner.

- Dessverre er det min erfaring fra rettsapparatet at selv om man har rett, så er det ikke alltid man får rett. Det er vanskelig å avsløre det dannede maktspill. Det kan være like klokt å bytte arbeidsplass, sier Brændeland.

Lederskole

Per-André Ragdem Marum peker på at det omtrent ikke finnes grunnleggende lederopplæring i Norge, bortsett fra i forsvaret og i speidern. Ledere trenger opplæring og de trenger en mentor. Ledere kan utvikle seg i helsefarlig retning hvis de ikke får korrektiver. Marum mener styrene har et stort ansvar.

- Ledelse innebærer daglige konflikter. La deg derfor ikke friste inn i ledelse for å få bedre lønn eller mer status, oppfordrer han.

Både Marum og Brændeland tror helsefarlige ledere blir avsatt raskere i næringslivet enn i det offenlige og i organisasjoner.

- Kravene til resultater er tøffere, og en dårlig leder klarer på sikt ikke å oppnå gode resultater. I næringslivet er det i tillegg vanligere at de ansatte evaluerer lederne sine, sier Brændeland.

(Publisert mandag 26.04.1999).

http://www.dagbladet.no/pds/1999/04/26/163716.html