Tyrkias utenriksminster engasjerer seg i Tøyen-dramaet.
http://www.dagbladet.no/2010/01/07/nyheter/innenriks/utenriks/dodsfall/politi/9816345/
Om meg; Bakgrunn og historie.
| Definisjonsmakt, etikk, fattigdom, FNs menneskerettighetserklæring, ignorering, inkompetanse, ivaretakelse, kunnskapsløshet, kvalitetssikring, maktmisbruk, menneskeverd, moral, NAV, offentlige kontor, omstillingsperiode, overgrep, overstyring, pasientjournaler, Politikk, relasjoner, saksbehandlere, Samfunn, samfunnsforhold, samfunnskritikk, Soria Moria-erklæringen, sykemelding, taushetsplikt, tidsskrift, tvang, uetiske metoder, undertrykking, urett, velferd, vilkårlighet,Aftenposten debatt, Bjarne Håkon Hansen, Blogg, domstoler, falsk forklaring, Fattigdomsplan, gjengjeldelser, kvalitetssikring, makttopper, overformynderi, Regjeringen, represalier, Tor Saglie, Torild Lien Utvik, trakassering, ukultur, underslagTrykk på “Kategorier” i sidefeltet hvis noen søkeord ikke gir treff her. |  |
Denne rapporten vil bli oppdatert, og opplysninger om maktmisbruket i Nav ble oversendt Riksrevisor Jørgen Kosmo i ettermiddag 02.02.10 kl. 18:55:
Rapporten er i dag 03.02.10 sendt den glimrende journalisten Håkon Haugsbø, og lagt ved utfyllende manus i forespørsel om Brennpunkt kan lage dokumentar om forholdene i Nav. Haugsbø erklærer jo nettopp at “Fleire stemmer bør høyrast”:
http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.4331980
Rask tilbakemelding fra Haugsbø om at han er på ferie frem til i sommer, og rapporten er nå sendt Beate Riiser Larsen i samme redaksjon.
03.02.10: Raskt tilsvar fra Riksrevisjonen om at alle tips om misligheter i forvaltningen (o.l) vil bli vurdert, og at de – avhengig av innholdet - vil vurdere om det skal igangsettes nærmere undersøkelser. Det er en hovedregel at tips ikke vil bli besvart.
Beate Riiser Larsen svarer meg allerede dagen etter at jeg sendte henne forslag til manus, at hun har orientert sine kolleger om bloggen og at denne kan være en mulig kilde til nettopp konkrete saker som gjelder NAV. Hennes kolleger skal vurdere videre hva som nå skal skje, men det vil kunne ta litt tid fikk jeg beskjed om 
Dette innlegget bør leses i tilknytning til rapporten:
“Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser”?
Jarle Petterson, redaktør for “INorden.org”, diskuterte med flere av sine korrespondenter da jeg spurte om de ville fremheve min sak med Nav, og anførte det følgende 25.06.2008:
“Jeanines historie er intet mindre enn skremmende, om den stemmer — noe vi ikke ser noen grunn til å betvile. Problemet er naturligvis at vi
heller ikke har grunnlag for det motsatte — og at det er vanskeligere å feste lit til sannhetsgehalten i beretningene fra en av partene i en
konflikt. Derfor har heller ikke Jeanines beretninger fått den oppmerksomheten de fortjener — eller ei — på iNorden. For hvis det hun skriver stemmer, ville det være lite annet enn et borgerjournalistisk scoop“.
- Men noe mere kom aldri ut av dette…
På “Bloggurat” ligger bloggen min per i dag (05.02.2010) på 42. plass av 146 blogger under kategorien Politikk og “Norges beste politikk-blogger”, men er allikevel ikke fremhevet sammen med de andre der… (Det har den heller aldri vært, selv med bedre plasseringer).
http://bloggurat.net/kategori/politikk
Bloggen ligger som nr. 8 av høyest rangerte blogger (KrF) på “Valgprat.no”:
http://valgprat.no/krf/popul%C3%A6re
I Bloggvalget 2009 kom denne på 22. plass av 399 politiske blogger, plassen under kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.
http://valgprat.no/bloggvalget
Ukulturen florerer i NAV. Det grove maktmisbruket, forbrytelsene begått i den offentlige tjeneste, ihjeltielsene og den vilkårlige behandlingen som – i alle fall i mitt tilfelle tok plass overfor min varsling om misligheter i foretakene, ble effektuert av en hel rekke samkjørte aktører i etaten helt fra toppledelse til mellomledere og saksbehandlere – samt fra direktør og ansatt hos NAVs eksterne samarbeidspartner OPT som mest sannsynlig satt inne med fullmakter til å kvitte seg med “tilfellet brysom bruker” (meg) via falsk forlaring som en siste “løsning” hvis de ikke klarte å knekke meg med represaliene de utsatte meg for, da jeg med hilsen fra NAVs ledelse ble tvunget til å gå tilbake til aktøren som jeg hadde varslet NAV om at bedrev grov trakassering, (i OPT der jeg var utplassert fra Nav) - for i det hele tatt å få lov til å beholde min Yrkesrettede attføring.
OPT = Oslo Kommunale Produksjon & Tjenester AS. En tilretteleggingsbedrift primært rettet mot psykisk utviklingshemmede.
Ledelsen i Nav presenterte dette som et “tilbud” til meg gjennom fem utsendte fotfolk, men de ga meg også et annet “tilbud: Jeg hadde ellers mulighet til å velge og underkaste meg en omfattende psykologisk utredning!
Navs egen lege innrømmet at “det var en vei om å sykeliggjøre meg“, men “dessverre var dette de to eneste teoretiske alternativene de hadde fått beskjed om å presentere”! Jeg forsøkte flere ganger under møtet og hale ut av dem hvilken person det konkret var som sto for utformingen av de to “tilbudene” de hadde fått ordre om å overbringe meg, men panelet oppga ingen navn!
“Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd”:
Rapport fra Anita Busch i NTL (Norsk Tjenestemannslag) der jeg var medlem og som jeg sendte ledelsen i Nav, ble fullstendig ignorert:
“At Jeanine blir sendt tilbake til OPT og den som står bak det som oppleves som utilbørlig oppførsel, kan anses som en negativ reaksjon på varslingen. – Viser her til arbeidsmiljølovens § 2-5 (…)”.
Like etter snudde Busch om, og sendte meg noen få forslag og alternativer om hvordan jeg videre skulle forholde meg til Nav, hvorav nr. 1 var det følgende:
“Du gjennopptar kontakten med OPT, da det å være på tiltak er et vilkår for å motta attføringsstønad. Du må forholde deg til den personen du har krevd å få byttet ut, og du vil motta attføringsstønad som før (…)” !!!?
“NTL beskytter ikke sine medlemmer mot maktmisbruk fra NAV” :
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229936
Mitt eneste opprinnelige krav, var kun å få lov til å bytte tilrettelegger og bli flyttet over i et annet og kvalitetssikret tiltak enn der jeg erfarte maktmisbruket. Jeg ba aldri om mer, noe som var fullstendig umulig for NAVs ledelse å etterkomme…. De valgte systematisk og ødelegge et menneskeliv i stedet, på uttallige kreative måter. Overgrepene er tatt opp på bånd.
Denne rapporten skal ikke leses som den er en “dagbok” for min egen del, det er den aldri ment som. Den er fremlagt i detalj for og flombelyse de intrikate metodene Nav benytter seg av for å kvitte seg med kunder som tør varsle om ukulturen som gjennomsyrer forvaltningen for alle de som ikke makter og kjempe for og bli hørt, og som derfor bukker under i “systemet”.
For det må aldri godtas at det kun er “systemsvikt” – at “etaten gjør så godt de kan med de ressurser de har fått tildelt”. Man må nå endelig ta tak i de faktiske forhold – hele fundamentet Nav er bygget på, ved endelig og bryte det store tabuet det vitterlig er, at flere uegnede aktører lever ut sine avvik med største entusiasme og tilfredshet, der de endelig har funnet sin rette hylle i livet: Trakassere og overkjøre mennesker uten at dette vil medføre personlige konsekvenser på noen som helst måte, på grunn av stillingens store beskyttelse: “Offentlig tjenestemann”. Deres slette gjerninger passerer således upåaktet hen med ledelsens velsignelse, eller rent ut på ledelsens direkte ordre! Nav kommer aldri opp å fungere under slike forhold, og trollet må nå endelig frem i lyset så det kan sprekke. Utenkelighetene er ingenting for media og skjule lenger, for antallet mennesker som lider under Navs jernhæl der inkompetanse, udugelighet, vilkårlighet og direkte kriminalitet indirekte skjules under medias unnfallenhet, utgjør ikke bare ti- men hundretusener. Dette igjen, utløser store negative ringvirkninger i samfunnet!
Den som våger og fremme kritikk mot Navs ledelse i all offentlighet, blir møtt med resolutte sanksjoner av format som ødelegger liv.
NAV hadde sin agenda, når jeg, fullstendig avskåret fra valg som inneholdt rederlige og akseptable alternativer, på død og liv måtte føres tilbake til nettopp innklagede aktører hos NAVs samarbeidspartner OPT uten mulighet til å bli hørt i mine gjentatte oppfordringer til etatens ledelse om å bli flyttet derfra.
Hele hendelsesforløpet var selvfølgelig lagt opp til og kalkulert med hvordan skulle komme til å arte seg en god stund før den falske forsikringen ble formidlet for meg på møtet Nav innkalte meg til 29.04.2008 som jeg fikk vite at ville bli avholdt MED eller UTEN min tilstedeværelse fra annen innklaget aktør – June M. Fjeld. Jeg møtte opp, og der ble jeg fortalt at “en person til, skulle settes inn heretter sammen med personen i OPT “NB” som jeg hadde klaget på – for å fungere en “ressurs” som skulle sikre kvalitet og ryddighet videre i forløpet.
Aktørene i NAV satt allerede før de la frem ”forsikringen” inne med vissheten om at dette ikke holdt vann. Aktørene i OPT på sin side, satt allerede klare med fullmakt fra NAVs ledelse til og utøve trakassering og gjengjeldelser overfor meg i den utstrekning som ”skulle til” (for permanent å fjerne meg fra tiltaket hvis intet annet førte frem).
Personen som skulle settes inn i tiltaket heretter som panelet i møtet påstod at de ”ikke ante hvem var“, viste seg rett etterpå å være allerede innklaget direktør for OPT som hadde ignorert min klage over trakassering fra hans ansatte! Han var ikke satt inn i tiltaket som en ”ressurs” for andre enn Nav, som et ”førstehånds vitne” til at denne vanskelige klienten som hadde våget og varsle om utilbørligheter i foretakene (jeg), selv var en ”paranoid og aggressiv person med et negativt reaksjonsmønster”.
(Se møtereferatet av 12.06.2008 hvordan direktøren og hans ansatte forsøker å manipulere settingen dit hen);
Jeg (brukeren/kunden) var altså allerede dømt til å elimineres ”via tjenestevei”, og etaten ønsket å projisere alle misligheter de selv hadde begått over på meg. Nå skulle jeg sannelig få unngjelde for min varsling og skriverier om utilbørlige forhold i artikkelserien om NAV om deres gjerninger som jeg hadde utgitt på Aftenposten Debatt der jeg avslørte forholdene. Og hvem ville vel kunne ”ta dem” på det?:
“Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak“;
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713
Dette varslet jeg igjen ledelsen i Nav om, men det var jo de som hadde gitt ordrene! Navdirektør Saglie selv, sendte meg i mail et kort svar om at han sterkt anbefalte meg til å “ta i mot tilbudene” som respons på den lange og fortvilte bønnen jeg hadde sendt ham om å stanse hele det vanvittige maktmisbruket som jeg skrev at gikk sterkt utover min helse.
Tor Saglie har fått oversendt de hele og fulle møtereferat (alle jeg her har linket til) – uten og foreta seg noe som helst annet enn å videreformidle sine medarbeidere og samarbeidspartnere ordre og gi dem “frie tøyler”.
Saglie ignorerte med andre ord alle mine henvendelser, og jeg ble tiet i hjel i alle ledd.
Da jeg allikevel ikke lot meg knekke, skrev innklaget aktør i OPT meg ut av tiltaket på bakgrunn av falsk forklaring slik at jeg mistet den yrkesrettede attføringen sommeren 2008, som jeg egentlig hadde på papiret at var tilstått meg frem til senhøstes 2010! Tre andre innklagede aktører i Nav skrev under på den falske forklaringen for effektuering av øyeblikkelig stans i ytelsen. Dette opplyste jeg Saglie om i mail der jeg skrev at jeg hadde bevis for at forklaringen var falsk og la dette frem, men mottok aldri svar.
“Skjevt bilde av NAV”
Publisert 29.02.08
“Aftenposten har i en serie artikler spurt om NAV møter brukerne på den rette måten. Beretninger om enkeltmenneskers møte med NAV gjør inntrykk. Det at vi tidligere ikke har klart å hjelpe dem som trenger det mest, er det som har drevet fram NAV-reformen. I bildet som skapes i mediene kan det være vanskelig å få øye på alle de positive tingene som skjer.
Aktivitetsplan
Vi er nå i ferd med å innføre en ny måte å møte brukeren på. Vi skal jobbe sammen med den enkelte om å avdekke behov og å lage en aktivitetsplan. Den som har behov for det skal også få en fast kontaktperson. I 2008 skal 7 000-10 000 ansatte få opplæring i nye arbeidsmåter. Når et nytt NAV-kontor etableres, går de ansatte gjennom en omfattende opplæring. Holdninger, verdier og brukermedvirkning er helt sentralt i dette (…)”.
Jeg innskyter før artikkelen fortsetter:
Så tar vi en titt på realitetene:
(03.07.2008)
“Gått prestisje i å beholde NAV”
“NAV- tillitsvalgt Jens Jensen forklarte at det var mange NAV- ansatte som har sluttet etter reformen, slik at de har måttet hente inn veldig mange nye (sitat); “rett fra gata”! “Disse har ikke noen spesiell kompetanse, der 3- årig utdanning var nødvendig å inneha forut for dette arbeidet FØR NAV- reformen. I tillegg blir de nye medarbeiderne gitt svært lite opplæring, noe som medfører lengre saksbehandlingstid og dårligere kvalitet i følge Jensen”.
Dette leder meg til et av de største løftebruddene Regjeringen Stoltenberg I og II har begått:
“Regjeringen vil sørge for en kvalifisert bemanning av den nye arbeids- og velferdsetaten, samt tiltaksmidler for å sette ledige raskere i aktivitet og arbeid. Regjeringen vil sikre at den nye arbeids- og velferdsetaten skal være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og individrette tilbud og formidling“.
Fra: “Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005-09″
http://www.regjeringen.no/upload/SMK/Vedlegg/2005/regjeringsplatform_SoriaMoria.pdf
Art. forts: Brukerne spørres
I 2007 gikk hver dag 100 mennesker fra attføring og over i arbeid. Et flertall av våre brukere vil ikke kjenne seg igjen i det bildet som tegnes. Vi trenger enkelthistoriene for å bli bedre, men vi behøver også helhetsbildet. Derfor spør vi i disse dager 7 000 brukere hva de mener om oss. Tidligere undersøkelser viser at våre medarbeidere skårer høyt på kommunikasjon og medmenneskelighet.
NAV har sterk innflytelse på folks liv, og har derfor et stort ansvar. Vi skal kritiseres når vi ikke ser mulighetene, når vi trår feil, eller når vi ikke har tilstrekkelig kunnskap. Men når NAV-ansatte kritiseres for å ha dårlige holdninger, er det behov for å vurdere om det er en rettferdig eller en forhastet dom (…)”.
Basert på kronikk skrevet av arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie, trykket i Aftenposten fredag 29. februar 2008.
http://www.nav.no/Om+NAV/Om+NAV/805379135.cms
- I mellomtiden hadde Anita Busch i NTL der jeg var medlem, skrevet et journalreferat i møtet jeg hadde med henne, som jeg også sendte Saglie og Utvik:
”Jeanine er nå kommet i en situasjon hvor hun opplever at det er umulig å samarbeide med OPTs kontakt “NB”. Hun har bedt om å få bytte kontaktperson men dette er avvist da OPT kun har en person der med slik kompetanse. Det er NAV som vurderer hvilke tiltak som er ”nødvendig og hensiktsmessig” men det er en uttalt målsetting for NAV at bruker skal medvirke, dvs bli hørt, når NAV vurderer hva som er nødvendig og hensiktsmessig. Det er allikevel slik at Jeanine ikke har mulighet til å klage på hvilke tiltak hun tilbys. Dersom hun takker nei eller uteblir fra tiltak straffes hun økonomisk ved at stønader og attføringspenger fratas henne”.
Vurdering;
”Dersom OPT får betalt pr. deltaker som kommer ut i arbeid, vil dette kunne være opplysende for den situasjonen som nå er oppstått. Det er også underlig at OPT kun har en person som ivaretar ”arbeid med bistand” slik at det er umulig å bytte kontaktperson dersom det oppstår konflikter eller andre forhold som gjør samhandlingen vanskelig. Det er i NAVs ansvar at tjenester som kjøpes har nødvendig kvalitet for å oppfylle formålet med tjenesten”.
Jeanine har varslet om at hun er utsatt for det hun opplever som utilbørlig oppførsel fra sin kontaktperson ved OPT, og sin saksbehandler ved NAV arbeid. Disse varslene oppleves ikke å bli tatt alvorlig av OPT som avviser forholdene, og NAV Arbeid som som ikke ønsker / kan gå inn å endre tiltaket som det varsles om. At Jeanine blir sendt tilbake til OPT og den som står bak det som oppleves som utilbørlig oppførsel, kan anses som en negativ reaksjon på varslingen. – Viser her til arbeidsmiljølovens § 2-5 (…)”.
Ledelsen i NAV klarte å ignorere også dette fullstendig, og Bush ga meg deretter ikke oppfølging og videre hjelp.
I møtet jeg hadde med henne, forklarte hun meg at man var forventet å være ”ydmyk” overfor en slik mektig Statsetat som det NAV er, og at min omfattende men berettigede varsling om overgrep ville kunne komme til å bli sett på som noe i retning ”parodisk”. ”NAV kunne – i bunn og grunn gjøre akkurat som de ville overfor meg. Jeg hadde i realiteten ”ingenting å kreve eller å fare med”. NAV kunne – sa hun, med retten på sin side som Statsforvaltning, innkalle min lege for å forsøke å sette spørsmål ved min mentale tilstand! (Noe de også forsøkte seg på).
-”Det er for at de håper på å kunne få konstatert at du er noe i retning psykisk ustabil”!
Busch presenterte da også følgende “alternativ” for meg som jeg skulle forholde meg til, en stund etter møtet. – Hadde hun snakket med Nav?:
- “Du gjennopptar kontakten med OPT, da det å være på tiltak er et vilkår for å motta attføringsstønad. Du må forholde deg til den personen du har krevd å få byttet ut, og du vil motta attføringsstønad som før (…). !!!
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229936
I dag 08.01.2010, har jeg arbeidet i 20 måneder med og sette søkelys på det omfattende og skjulte maktmisbruket som tar plass overfor kunder av Nav og ved sosialkontor, og den ihjeltielse dette blir møtt med.
“Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 2)” vil være essensielt og lese i forhold til sammenhengene i denne saken. Samtlige møtereferat som vises til i innleggene er tapet;
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/22/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-2-2/
Andre innlegg som belyser den omfattende trakassering og de represalier og trusler jeg har vært utsatt for av Nav og deres samarbeidspartner OPT:
Litt om bakgrunn;
Bachelor i Kultur- og samfunnsfag. Borgerjournalist. Min første publikasjon etter endt utdanning, dreide seg om NAV i egenopplevd artikkelserie / debattråd “Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak!.
Denne ble sperret av Aftenposten 14.07.2008 ved ca. 40.000 treff;
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=&page=1
Diskusjonen som deretter fulgte melom debattledelsen og meg, kan leses her;
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=243384
Kronikk - “De tause, feige, unnvikende og kalkulerende”;
http://www.abcnyheter.no/node/9634
Administrator for to Facebookgrupper med til sammen 15.809 medlemmer per 30.01.2010:
“NAV – når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned”
http://www.facebook.com/group.php?gid=24884305086
Ufaglærte NAV-ansatte skal IKKE lese våre pasientjournaler!
http://www.facebook.com/group.php?gid=137450381367
Gjennom disse 20 månedene, har innleggene mine på Aftenposten debatt og ellers på FB-grupper, hatt ca. 200.000 treff.
Direktøren for STAMI, Statens Arbeidsmiljøinstitutt er blant de som har mottatt informasjon om hovedinnlegget – ”Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak”, og Avdelingsdirektøren dr.philos Bjørn Lau, ga meg tilsvar om at det finnes momenter i denne saken som kan være av betydning for deres forskning i området organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø.
Jeg håper på at også andre tungvektere vil kunne ta inn over seg hvor store misligheter det er som i realiteten underslås bak lukkede dører i offentlig sektor, og som ønsker å ta tak i det omfattende skjulte maktmisbruket som saksbehandlere sjefer og ledelse mange ganger utøver overfor sine kunder / brukere – samt de uetiske og mange ganger rent ut ulovlige strategiene de benytter seg av for å eliminere all motstand som kan rokke ved den inngrodde ukultur, de kunnskapsløse holdninger og den grenseløse vilkårlighet de i dag sitter inne med vide fullmakter til ustraffet å kunne bedrive overfor det ganske folk “i det skjulte”. I det hele tatt – som jeg ganske kort beskriver i “info” på min Facebookprofil;
“Vilkårlig “saksbehandling” tar plass, falske “rapporter” konstrueres, de som underskriver rapportene består av innklagede aktører. Klager ignoreres, kolleger innad i systemet beskytter hverandre og sender brukere tilbake til aktører de har innklaget for trakassering og uforsvarlig tjenesteytelse, slik at disse står fritt til å fremsette det monn av represalier og gjengjeldelser for varslingen som de ønsker, for deretter å kvitte seg med brukeren i oppkonstruert falsk rapport”.
Allmuen ser ikke ut til å være beskyttet av et snev av rettssikkerhet, og et hav av argumenter og kritikk som måtte tilkjennegjøres overfor grove overtramp begått av en rekke aktører i det offentlige knebles resolutt, og lagres ettertrykkelig i et samkjørt kollegialt overformynderi der aktørene selv ser ut til å være godt kjent med at slike varsler kun vil “brenne ut” av seg selv innbyrdes og som oftest aldri nå frem – verken til domstolene eller ut i det offentlige rom.
Utmattelsesteknikker florerer.
All
her kan ikke gå upåaktet hen. Det er krystallklart at jeg ikke er den eneste som har blitt rmetav et slikt utstrakt og vilkårlig maktmisbruk. Her må en omfattende kvalitetssikring settes inn, og det er meg helt og fullstendig uforståelig Handlingsunnlatelsen – selv når de langt over 100 makttoppene som har mottatt informasjon fra meg om maktmisbruket og derav sitter inne med bred kjennskap til at forhold som beskrevet tar plass i utstrakt omfang og har gjort det lenge – viser mer enn alle store og godt betalte svadatunge “politisk korrekte” ord og løfter, at allmuen når alt kommer til alt, bare blir sett på som “røkla” og kan seile sin egen sjø i kaoset som oppstår og handlingslammelsen som inntreffer når man erfarer at det slett ingen hjelp er å få. Man befinner seg fullstendig alene i et nådeløst system.
Verken direktørene i Nav, NTL, Arbeidstilsynet, Nav Klage- og Anke i Kristiansand, Sivilombudsmannen, politiet eller Statsadvokaten var villige til å hjelpe meg i denne saken som jeg klaget inn til riktige instanser i riktig rekkefølge, og ba om bistand for i alle ledd!
Så – Det er ingen hjelp å få uansett hvor store psykiske overgrep Nav og deres samarbeidspartnere påfører en, og en samlet ihjeltielse (og derav – underforstått godkjennelse) fra maktens absolutte tinder, providerer etaten med tilgang på å utøve den største vilkårlighet overfor sine kunder – ustraffet.
På grunn av denne ignoransen fra de som er satt til å beskytte og påse at ingen mennesker skal bli krenket av bl.a offentlig etat, er det mange mennesker som har – og vil, bukke under. Dette er fullstendig uakseptabelt, og jeg bønnfaller media igjen, om endelig å rette søkelyset mot ukulturen innad i Nav- systemet som etaten er gjennomsyret av.
Vi er per i dag altså ikke en gang verd en solid og betryggende kvalitetssikring, og informasjon rundt uakseptable og mange ganger kriminelle forhold som vist, ties bare resolutt i hjel. Ingen anstrengelser kreves fra Makten.
Nå må dette settes på dagsordenen. Slike uverdige forhold skaper store negative ringvirkninger i samfunnet, da det for allmennheten er fånyttes og forsvare seg mot sådant. Offentlig ansatte som misbruker sin makt kan ikke lengre inneha fullmakter til å befinne seg i en ”urørlighetssone”.
Ved å bruke min sak som et kontinuerlig eksempel på hvordan uvesenet holdes i hevd, håper jeg at avsløringene på sikt vil kunne avstedkomme store forandringer for alle dem som ikke orker å gå gjennom en slik totalt ugjennomtrengelig kanossagang men som får livene sine ødelagt i stillhet. Omfanget av overtrampene er kolossale, og må nå endelig trekkes frem i lyset og bli gjort noe med”.
-Anmeldelse i Dagfinn Nordbøs kronikk “Det siste store tabu”;
“(…) Slike ting skjer hver dag, uten den minste konsekvens for de udugelige.”Grelle eksempler på hvordan systemene forsvarer seg selv, finnes bl.a. på Jeanines Horntvedts meget velformulerte blogg (…)”.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3277957.ece
(Og jeg var ikke oppmerksom på denne positive omtalen av min blogg før jeg tilfeldigvis kom over den i dag 01.02.10, og sier tusen takk :
“Første blogganbefaling fra Kverulanten er soleklar”
“Den går til Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.
Denne dama har mye interessant og ikke minst oppsiktsvekkende å
komme med. Mange av innleggene handler om hennes personlige kamp mot Nav og det offentlige.
Særdeles velskrevet!
Det er ikke lett å anbefale noen få av innleggene hennes, denne bloggen bør man lese fra begynnelse til slutt, ikke minst for å få med seg hele historien.
Tusen takk til deg Jeanine! Du gjør en viktig jobb, stå på”!
http://kverulanten.net/f%C3%B8rste-blogganbefaling-fra-kverulanten-er-soleklar
Les også;
“Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser”?
“Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter”?
“Hvordan står det til på våre sosialkontor”
http://sommer17.wordpress.com/2009/07/30/hvordan-star-det-til-pa-vare-sosialkontor/
Min sak i ”korte” trekk;
Nav innvilget meg et ekstra år på Universitetet slik at jeg brukte 4 i stedet for tre år på å ta en bachelor. Grunn; Jeg gikk samtidig i alle disse fire årene med stor svulst i halsen som gjorde det svært vanskelig for meg å puste. Jeg ble ikke tatt på alvor av legene, så da de endelig opererte ut denne, hadde den rukket å vokse inn i luftrøret.
Nav kjente til sykdomsbakgrunn; 9 år med smerter forut for svulst i halsen, operasjon, og deretter vant jeg frem med pasientskadeerstatning for sterkt forsinket diagnose - noe som til sammen medførte at jeg ikke hadde klart å være mye ute i arbeidslivet.
I en alder av 46 år, stilte jeg kun med en bachelor på lik linje med nyutdannede 22- åringer. Derfor søkte jeg Nav om et par datakurs med omfattende dokumentasjon og underbyggelser for søknaden. Disse ville bidra til at jeg kunne synliggjøre en sammensatt og faktisk operativ kompetanse overfor arbeidsgivere for større sjanser og lettere komme med i betraktning, og jeg ville således være i stand til og arbeide hjemmefra hvis jeg ble syk.
Saksbehandleren avslo den omfattende søknaden med; ”Du trenger ikke flere kurs. Avslaget ble tatt etter samtale mellom meg og (NN)”! Jeg skrev flere ganger til Navdirektør for Oslo Torild Lien Utvik og ba henne gripe inn overfor denne vilkårligheten, men møtte bare taushet.
Deretter gikk jeg inn med advokat fordi jeg mente at kursene var viktige for at jeg skulle klare å mestre et arbeid på best mulig måte, men min nye saksbehandler – Ingrid Raab, skiftet ikke mening. Hun sendte meg i stedet til OPT, en ekstern samarbeidspartner av Nav som primært sysselsatte psykisk utviklingshemmede. Der skulle jeg lære å skrive CV og søke på jobb!
I OPT ble jeg møtt med omfattende trakassering av ”tilrettelegger” ”NB”, og varslet om dette til hennes sjef, direktøren for OPT; Trond Stenberg. Han avviste min klage fullstendig der jeg hadde beskrevet trakasseringen i detalj over 10-12 sider, og i tilsvaret fra ham sto blant annet at han ikke kunne se at NB hadde opptrådt på annen måte enn “det man til vanlig måtte kunne forvente seg i arbeidslivet”!
Dette varslet jeg om til ledelsen i NAV - Torild Lien Utvik og direktør Tor Johan Saglie, og ba flere ganger pent om å få bytte til en annen tilrettelegger ved et kvalitetssikret tiltak siden OPT ikke var sådant.
Henvendelsene til direktørene i Nav, resulterte ikke i annet enn at jeg omsider ble møtt med grove represalier og gjengjeldelser fra to Nav-ansatte, i et møte jeg ble innkalt til med min daværende saksbehandler Ingrid Raab og fungerende distriktsarbeidssjef June M. Fjeld 20.12.2007 i et brev med truende ordlyd.
I begynnelsen av møtet tillot de meg å ha på båndopptaker, men ba meg flere ganger svært irritert underveis om å skru av denne:
“Skru av den der, og ikke sitt og stikk den oppi ansiktet på meg”!
Jeg kom til Nav- møtet i god tro om at vi skulle diskutere trakasseringen jeg hadde opplevd i OPT, at direktørene hadde tatt saken på alvor, og at vi skulle kommunisere rundt veien videre. Opplysningene i innkallingsbrevet var blant annet; ”På samtalen vil vi ta opp status i din attføringssak”.
- Det hersket en total isfront mot meg fra første stund, da J.M.F tok imot meg da jeg kom ET minutt for sent. Hun var svært irritert, sa at de hadde trodd jeg ikke kom, og at I.R ”var borte i gangen for å ringe etter meg”! (Jeg hadde t.o.m bekreftet 3 dager tidligere over e-mail til I.R at jeg kom). Det ble ”gjort klart” for meg at ingen overgrep hadde skjedd fra OPTs side!
Jeg starter med å fortelle dem at jeg har sendt overgrepssaken og klage på direktøren i OPT sin avvisning av denne, til Direktør Saglie i Arbeids- og velferdsdirektoratet, og til Arbeidstilsynet. Begge smiler bredt, og forteller meg: ”Det vet vi” (…)”!
J.M.F og I.R gikk deretter til frontalangrep, la alt over på meg, og sa at jeg burde inneha selverkjennelse, og ta på meg mye av skylden for hendelsesforløpet i saken. Da jeg overrasket sa at jeg ikke forstod hvor de ville hen med denne linjen å legge seg på, skyndte I.R seg i denne sammenheng å trekke inn en ting jeg helt tilforlatelig hadde sagt tidligere (da jeg var i møte med Advokat Nordhus der i sommer, og klaget på avslag på sårt tiltrengte datakurs).
Da nevnte jeg, i forbindelse med kartleggingen av min nedsatte funksjonsevne på møtet, at jeg hadde alvorlig grad av søvnapnè, og i lengre tid i tillegg hadde hatt ekstrabelastning med store søvnproblemer på grunn av naboer som festet fram til kl. 03.00 – 08.00 syv dager i uken, hvor både politi, vektere og boligbygg hadde fått klager over dette fra flere naboer, (til og med i nabooppgangen), og blant annet fra meg).
De lo godt av det den gangen, men I.R valgte utspekulert å kaste sin viten om min sykdomstilstand i ansiktet på meg denne møtedagen, og forvrenge den til å bli en del av en særdeles stygg hersketeknikk. Hun sa:
”Vi ser jo at det er flere personer som du har vært i konflikt med over lengre tid Jeanine. Du dro jo inn en Advokat her tidligere i år og klaget da som nå, og DU ER JO TIL OG MED I KONFLIKT MED NABOENE DINE”!!!
”Hvordan vil du forklare oss det faktum at du til stadighet befinner deg i konfliktsituasjoner med mennesker rundt deg”?
“Hva tror du selv at du kan bidra med for at du skal kunne klare å unngå komme i konflikter med alt og alle rundt deg i fremtiden”?
Jeg sier at det hun kommer med her, er det ytterste lavmål. Det går ikke an å forsøke å manipulere fakta slik. Dette er et grovt overtramp!
J.M.F kommer etter hvert inn ”fra venstre” og sier svært irritert at: ”Du er den av de som Nav har hjulpet ekstraordinært lenge med yrkesrettet attføring! I hele 9 – NI ÅR har du mottatt denne støtten – og enda har du ikke klart å komme deg ut i arbeid! Det synes jeg er svært merkelig. Hva begrunner du dette med?”
Jeg spurte J.M.F om hun hadde lest min omfattende sykdomshistorie med flere operasjoner (siste var fjerning av stor svulst i halsen gjennom 4 år som til slutt vokste inn i luftrøret og ga meg store pusteproblemer, og forut for det, vant jeg en pasientskadeerstatning (over annen sykdom som medførte store smerter grunnet den gang, hele 9- års forsinket diagnose).
Jo da, J.M.F svarer bekreftende og spør;
”Hva så”?
I.R trer ”støttende til”, og legger fram at de ser alt dette som såpass mistenkelig at de ønsker at min fastlege og jeg skal komme i et snarlig møte med dem! Jeg forteller dem hvor sjokkert jeg er over måten jeg blir møtt på, over at de velter alt det jeg har belyst i min klage over på meg, og at de forsøker å sverte meg etter alle kunstens regler. ”Dere går ikke en gang inn i de faktiske forhold, det at jeg har opplevd trakasseringen/mobbingen fra NB som så ubehagelig at jeg har sendt inn en klage på dette”.
Da kaller J.M.F meg for ”en svært vanskelig person å ha med å gjøre”, og sier at; ”Jeg opplever at du utviser en forferdelig lav toleranseterskel når vi sitter her og spør deg om ting”!
Jeg har da åndsnærværelse nok til å svare J.M.F med tommelen opp; ”Dette er jo utøvelse av ”glitrende” hersketeknikk på sitt ”beste”!
Her fant jeg akkurat frem til ytterligere opptak i notat av hva som ble sagt på dette møtet:
Raab la også frem en for meg – sjokk- erklæring:
”Du har ikke krav på ytterligere økonomisk støtte fra NAV på grunn av at du ikke befinner deg i et tiltak nå”!!
Det svarte jeg forskrekket at jeg ikke visste eller hadde hørt noen ting om!
- Dette blir ”opplyst” for meg etter at jeg i mellom tiden hadde gått ad ”riktig klagevei” – ved først og levere klagen til direktør i OPT som beskrev trakasseringen jeg hadde opplevd fra tilrettelegger der, som han kun responderte med (skriftlig), at var noe som var helt vanlig å oppleve i arbeidslivet!
Deretter varslet jeg Saglie og Utvik om forholdene, og spurte tre andre personer skriftlig i mail om de kunne være så snill å være mine tilretteleggere til annen person kunne assistere meg ut mot arbeid i et kvalitetssikret tiltak – uten at noen av disse svarte meg. Raab selv, var blant de jeg spurte uten å få svar. Jeg sendte i tillegg inn alle mine jobbsøk til Raab kontinuerlig over mail, for å vise at jeg virket og ønsket å være i tiltaket, men ikke hos personen som hadde trakassert meg)!
- Raab ”overhørte” dette, og forklarte at kun ”storsinn” fra hennes side, gjorde at hun allikevel ikke hadde valgt å stoppe attføringen min enda, selv om “jeg hadde valgt å gå ut av tiltaket”!?!
Hun sa at hun først ønsket å avklare med meg her på møtet om jeg var villig til å gå tilbake til NB og hennes tjenester i OPT, før hun eventuelt ga beskjeden!!
Jeg vil understreke at dette kun er et lite utdrag av hva som tok plass i møtet og som kommer frem på lydbåndet!
Klage på dette gikk til direktør Utvik 31.12.2007 med kopi til Tor Saglie, og et tillegg til klagen ble sendt dem 11.01.2008.
Ingen reaksjon.
- I tilknytning til det som her tok plass, blir det svært viktig og lese det følgende fra artikkelserien jeg startet i mars 2008 på Aftenposten Debatt (litt nede på siden);
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=3
- Og fra toppen av siden som linkes til under her, vises noen av mine brev med varsling om gjengjeldelsene som gikk til direktørene i Nav Saglie og Utvik, samt til flere som på det tidspunkt hadde å gjøre med overgrepssaken. Utdrag;
VEDLAGT er (Anita Busch i NTL) sine innvendinger mot behandlingen jeg har mottatt fra omtalte personer i denne klagen, og jeg ber om at samtlige av disse også må noteres og tas til følge sammen med min klage her.
(Busch) opplyser meg videre i e-post, at ”NDU” har påstått at ”det ikke vil bli foretatt et enkeltvedtak i min sak, men at denne vil bli behandlet som en klage på forvaltningen”! (Dette opplyste hun meg om etter møtet jeg hadde med henne, hvor hun sa at NAV ”kunne gjøre akkurat det de ville mot meg uten at jeg kunne gjøre noe som helst med det”).
HVA betyr dette? Jeg er ikke ”Frøken Norge” eller ”Moder Jord”! Jeg er et ENKELTMENNESKE som har opplevd overgrep på det groveste av flere aktører innenfor en Statsforvaltning, og jeg ber om å få beholde min husholdsstønad sammen med attføringen min fortsatt, da jeg ER i tiltak. Det er IKKE min feil at NAV ikke sikrer sine klienter forsvarligere mot overgrep og kan behandle varsling om dette på en forsvarlig og kompetent måte! Jeg har – som vist, blitt utsatt for ytterligere grove overgrep (etter varsling), og det med to personer til stede! (Raab & Fjeld).
Jeg imøteser et snarlig svar fra Dem eller annen ansvarlig person i min sak. Det er ikke greitt å gå så lenge uten å få et eneste skriftlig tilsvar på hva som legges til grunn i hele denne overgrepssaken, eller hvordan denne behandles! Det må bli forstått at overgrep er en enorm belastning! Man skal kunne forvente seg langt mer av NAV. Brukernes tillit og opplevelsen av å bli ivaretatt på best mulig måte, er ikke bare NAVs målsetting, det står også nedfelt i norsk lov. Behøver jeg si mer?
Ber om et umiddelbart svar, og forventer en kommunikasjon som inneholder ryggrad, saklighet, og god gammel traust informasjon uten ”populære” ord, ansvarsfraskrivelse, ”økseskaft- teknikk” og vendinger. Jeg krever å bli tatt på alvor, og bli møtt med vanlig respekt. Dette innebærer blant annet at jeg får svar på samtlige stilte spørsmål i min sak.
Tusen takk.
Mvh
Jeanine (Ingen svar er gitt, skrevet 15.04. 2008).
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6
Deretter mottar jeg på selveste julaften 2007 innkallelse fra innklaget aktør “NB” i OPT, at jeg skal komme tilbake til henne! Jeg nekter, og sender Utvik og Saglie flere mail om at de må gripe inn. De overser dette.
Jeg sender en mail til NB og ber henne utlevere meg alt som OPT har skrevet om meg så lenge jeg har vært i “tiltaket”.
Her er svaret jeg mottar;
Vedrørende mailer sendt 31/12/07 og 2/1/08
“Det vises til mailer du har sendt de siste dagene (…)”.
Når det gjelder retten til innsyn i interne dokumenter henvises det til Personopplysningsloven § 18 og 23. Disse dokumenter anses som til bruk for intern saksforberedelse og er kun til internt bruk i OPT”.
Med hilsen
Oslo Produksjon & Tjenester AS
”NB”. Avdelingssjef Attføring.
Deretter ble jeg innkalt til nok et møte 29.04.2008, denne gang med hele 5 av Navs fotfolk. (Skulle være 7, men to av dem uteble). Her ble jeg presentert to ”tilbud” de kalte det;
1. Gå tilbake til OPT til den aktøren du velger å kalle for “overgriper!
2. Si deg villig til å gå med på en omfattende psykologisk utredning!
“Alternativ”; Min Yrkesrettede attføring ville bli stanset med øyeblikkelig virkning hvis jeg ikke godtok et av ”tilbudene”.
Vedrørende det andre ”tilbudet” de ga meg; ”Si deg villig til å gå med på en omfattende psykologisk utredning”, gjentar legen fra Nav to ganger at han godt kan forstå at jeg ønsker meg en annen tilrettelegger ut fra min opplevelse av det hele! Det eneste andre alternativet de har sier han, for å opprettholde yrkesliv, er en annen variant og den er ikke svelgelig for deg i det hele tatt:
”DET ER EN VEI OM Å SYKELIGGJØRE DEG”! Jeg svarer at ja, og at det vil da være et utenkelig overgrep!
Legen svarer: “DETTE ER BEKLAGELIGVIS DE ENESTE TO TEORETISKE ALTERNATIVENE VI SITTER MED” !!!
Jeg minner igjen om at hele møtet er tatt opp på bånd med god lydkvalitet, og at jeg ikke legger til mer enn akkurat det som ble sagt!
En person til skulle settes inn sammen med innklaget aktør ”NB” i OPT “for å trygge en kvalitetssikring og assistere meg på best mulig måte på min vei mot arbeid” ble meg fortalt, men panelet ”visste ikke” hvem denne personen ble enda….
Denne personen viste seg Gud hjelpe meg å være selveste direktør Stenberg for OPT som hadde ignorert min varsling om trakassering fra hans ansatte!
Saglie ga meg kun et kort tilsvar i e-post over min fortvilte mail til ham om å endelig sette foten ned og stanse dette vanvittige maktmisbruket, om at han sterkt anbefalte meg å godta ”tilbudene”!
Jeg så derfor ingen annen utvei enn å gå tilbake til aktørene jeg hadde innklaget for trakassering i OPT. Jeg nektet å la meg “sykeliggjøre”! Maktmisbruket, tvangen og absurditeten i denne utenkelige situasjonen generelt og det som senere hendte, har vært svært belastende og vanskelig å leve med.
Her vises møtereferatet i sin helhet. 1;
På OPT ble jeg av NB og direktør Stenberg utsatt for ytterligere grove represalier og gjengjeldelser på grunn av min orientering til ledelsen i Nav om utilbørlige forhold der, og over artikkelserien rundt maktmisbruket som jeg hadde skrevet om på Aftenposten debatt. Det hadde jeg også forventet, og både jeg og direktør Saglie samt alle parter involvert hadde godt begrep om hva som ventet meg da han sendte meg tilbake til de innklagede aktører.
I ”tilretteleggingstimen” av 12.06.2008, valgte NB og Stenberg å fremsette følgende påstander om meg:
Møtereferat 2;
- Jeg har et “reaksjonsmønster som jeg må vokte meg for”!
- Jeg hører ikke på det de sier”
- Jeg utviser “voldsomme reaksjoner”
- Jeg er “aggressiv”
- Jeg “lytter” ikke
- Jeg er på tå hev over “filleting”.
- Jeg “føler” at jeg blir “angrepet”
Alle disse negative karakteristikkene av meg, ble deretter knyttet opp mot debatten jeg skriver på AD, hvor Stenberg sa at jeg ”hengte ut ham, NB og OPT”!
De ”evaluerte” meg altså dit hen at jeg var en paranoid og aggressiv person med et særdeles negativt reaksjonsmønster, som hele tiden utviste voldsomme reaksjoner og følte at jeg ble angrepet!
Jeg gjorde også direktørene Saglie og Utvik oppmerksom på den ene av de to innklagede aktørenes patetiske utsagn i en av “tilretteleggingstimene” som jeg var nødt til å sitte og høre på, om “franskfrøkna” vedkommende hadde hatt på ungdomsskolen; “Hu var jo ei sånn lita snelle, vettu – med korte skjørter, og vi gutta vi glante jo det vi kunne da” – og holdt på å le seg spent i hjel.
Sådant er langt, langt under et hvert lavmål som det går an å komme! Her ble jeg altså tvunget til å gå tilbake til innklagede aktør med en forsikring fra hele FEM av NAVs fotfolk i møtet av 29.04.2008 om at ytterligere en person som skulle settes inn sammen med denne i fortsettelsen, ble providert meg som en ”kvalitetssikring” videre i tiltaket for å kunne gi meg en samlet førsteklasses kompetanse, assistanse og veiledning. Det var tilsynelatende ingen måte på velvilje.
En såpass beregnende, samkjørt og løgnaktig agering fra et helt kobbel av aktører i NAV og OPT overfor et enkelt menneske skal ikke få ties i hjel. Ageringen er rett og slett straffbar, og bryter med alle overordnede føringer og retningslinjer som tenkes kan innenfor etaten. Påkjenningen over å være nødt til å erfare såpass grov manipulering og trakassering gjennom dette fullstendig utenkelige, utstrakte og ugjennomtrengelige maktmisbruket fra en hel kjede av samkjørte aktører fra øverste ledelse til saksbehandlere som sitter godt vernet i sine stillinger og backer hverandre opp der de skjuler den ytterste vilkårlighet og maktmisbruk som de har satt i verk i kulissene, har vært enorm.
Jeg minner om at jeg har lydbåndopptak av alt jeg beskriver.
Her skulle jeg lære en lekse om at varsling om maktmisbruk overhodet ikke blir akseptert, og derfor så de seg samlet berettiget til fritt å sitte og raljere overfor meg, og bake inn en grotesk oppkonstruert ”beskrivelse” av min personlighet på bakgrunn av mine skriverier på AD i deres såkalte ”tilretteleggingstimer”. Jeg endte opp hos legen etter dette møtet, med forhøyet blodtrykk.
(OPT og NAV hadde selvfølgelig fra langt tidligere, bred kjennskap til min helsetilstand). Jeg var derfor for syk til å stille i neste time, noe jeg sendte legeerklæring på til både Nav og OPT, og ba igjen Saglie om beskyttelse mot overgrepene og om å bli forflyttet til kvalitetssikret tiltak. Alt ble ignorert.
Samtidig sendte saksbehandler i NAV Eirin Bjerke meg trusselbrev om at min attføring ville bli stanset hvis jeg ikke bekreftet at jeg kom til å fortsette i ”tiltaket” i OPT. Jeg bekreftet ja, det måtte jeg inntil de fant et annet sted.
Den nye saksbehandleren jeg fikk i Nav etter Ingrid Raab – Eirin Bjerke, har til alt overmål i (tapet) telefonsamtale fortalt meg at hun behandler klagene mine ut fra det hun har lest fra min ”blogg” på Aftenposten Debatt uten at dette heller har blitt tatt tak i når jeg klaget dette inn til direktør Saglie m.fl. Fortløpende orienteringer om hele hendelsesforløpet ble kontinuerlig oppdatert og varslet om fra meg til NAV- ledelsen, men jeg møtte verken respons eller bistand for dette.
Her er utdrag fra kopi av mitt tilsvar over trusselbrevet jeg mottok fra Bjerke som jeg i tillegg la ut i artikkelserien på Aftenposten debatt og som bidro til at debattledelsen stengte hele tråden min permanent 14.07.2008 fordi det var for sterk kost:
Først legges inn her, trusselbrevet jeg mottok fra Bjerke:
Varsel om stans av attføringsytelser / Avslag på yrkesrettet attføring
I henhold til forvaltningslovens § 16 varsles du om at NAV Oslo Sør Arbeid vurderer å stanse dine attføringsytelser fra og med 14.07.08.
Årsaken til at vi vurderer å stanse ytelsene: Viser til basismøte ved Nordstrand trygd 29.04.08 hvor NAV arbeid forklarte at du ikke fylte aktivitetskravet, og dermed ikke vilkårene for fortsatt attføring, hvis du ikke var villig til å møte opp i tiltak som NAV arbeid vurderte som nødvendig og hensiktsmessig. Det tilbudet som NAV arbeid gav deg var AB ved OPT. Du gav beskjed om at du ikke kom til møtet ved OPT 19.06.08 og fakset NAV arbeid en legeattest. I følge legeattesten kunne du ikke møte til samtale av medisinske årsaker. Videre står det at et ”nytt møte vil medføre en liknende fysisk og psykisk påkjenning. ”
Du ble på basismøte 29.04.08 informert om at AB ved OPT var det tiltaket som NAV arbeid kan tilby deg på attføring. Hvis du ikke ønsker eller føler deg i stand til å delta i det tiltaket som NAV arbeid kan tilby deg, må NAV arbeid vurdere om fortsatt yrkesrettet attføring er hensiktsmessig.
Vennligst ta kontakt innen 14.07.08 med tilbakemelding om du ønsker å fortsette med AB med ved OPT.
Vær oppmerksom på at attføringspengene dine blir stanset fra og med 14.07.08 uten nærmere varsel hvis du ikke ønsker å gjenoppta AB ved OPT. Videre vil det vurderes hvorvidt er hensiktsmessig å fortsette med yrkesrettet attføring jmf. ftrl§ 11-6 som kan videre føre til avslag på fortsatt yrkesrettet attføring.
Med hilsen Eirin Bjerke
Klage til saksbehandler Eirin Bjerke av 07.07.2008;
Jeg krever svar på samtlige stilte spørsmål i denne klagen snarest:
I telefonsamtale til Dem 26.06.2008, fortalte De meg at De behandlet sakene om maktovergrep som jeg har innklaget både NAV og OPT for, direkte ut fra min ”blogg” på Aftenposten debatt. De sa at De derfor ikke trengte at jeg sendte Dem noen ytterligere informasjon vedrørende min bønn om å få bli flyttet til nytt sted som var kvalitetssikret, og med en annen tilrettelegger. Jeg skulle kun kontakte Dem hvis jeg hadde annen tilleggsinformasjon å komme med enn det som sto i ”bloggen”.
Jeg ber Dem forklare meg skriftlig, hvordan De mener at en slik fremgangsmåte kan være i samsvar både med norsk lov, og med NAVs forskrifter.
I Deres tilsvar som overhodet ikke rommer et snev av forståelse for min fortvilte og umulige situasjon, truer De meg igjen om å ta fra meg pengene mine hvis jeg ikke fortsetter i tiltaket hos maktovergriperne i OPT. Dette må jeg gi avklaring på til Dem innen 14.07.2008. De gir heller ikke en forståelig begrunnelse rundt Deres avslag på min bønn om bytte av tilrettelegger og sted.
Hvorfor fortsetter De kun med å true meg i stedet for å forsøke å komme frem til en løsning i denne fullstendig horrible overgrepssaken?
Hvorfor kan jeg ikke få byttet sted og saksbehandler? HVA er problemet deres?
Hva er det jeg har skrevet som utløste denne nye trusselen fra Dem om å stanse mine utbetalinger – og hvor fant De denne eventuelle informasjonen? Jeg har ikke sendt Dem noen papirer hvor jeg personlig sier at jeg ikke kommer til å møte opp lenger i overgrepstiltaket. Svar kreves.
Jeg hadde legeerklæring for en dag jeg ikke kunne møte der, som bekreftet at behandlingen jeg mottok i OPT har ført til forverring av min hypertensjon og at ytterligere møter mest sannsynlig vil medføre tilsvarende belastning.
Jeg har sendt klage og informasjon om forholdene direkte til direktør Saglie, uten at han har funnet det for godt å sette foten ned å endre på forholdene. Noe annet har ikke skjedd. Jeg var derfor tvunget til å møte opp i neste time på overgrepstiltaket slik jeg ”skulle” 02.07.2008 kl. 10.00, hvor nye maktovergrep av svært alvorlig grad tok plass – uken etter.
Hvorfor fortsetter De kun med å true meg i stedet for å forsøke å komme frem til en løsning i denne fullstendig horrible overgrepssaken?
Denne timen hadde NB ringt og avtalt med meg samme dag som hun (og NAV) fikk legeerklæringen. Finnes det ingen kommunikasjon dere imellom?Her bedrev hun grov manipulering og trakassering mot meg – som vanlig, for dere lar henne jo bare få lov til å holde på, selv under deres viten om forholdene. Direktøren holdt seg unna denne dagen, jeg fikk beskjed om at han var i et annet ”møte”. NB ba meg blant annet tenke grundig over om jeg i det hele tatt var i stand til å arbeide på grunn av mitt høye blodtrykk (diskriminering og trakassering på grunnlag av hennes viten om min funksjonshemming), siden jeg ”ikke tålte diskusjoner” etter hennes ”vurdering” (…)”.
JEG BEFINNER MEG ALTSÅ I TILTAK, og det er fullstendig ubegripelig for meg at jeg enda en gang skal måtte oppleve å motta et ultimatum fra Dem om å ”gå tilbake til” overgrepstiltaket siden jeg ikke noen steder – skriftlig eller muntlig, har gitt Dem noen kontrabeskjed om at jeg ikke kommer til å møte der lenger. Jeg krever en redegjørelse for Deres svært slette agering.
Jeg befinner meg i tiltaket, jeg ser meg fortsatt tvunget til å møte opp på bekostning av min helse for å ikke miste pengene mine, men krever fremdeles at De tar tak i min sak på en kvalitetssikret og forsvarlig måte ut fra opplysninger om de totale maktovergrepene begått mot meg i denne saken. Jeg ber en gang til om å få bytte til annen tilrettelegger ved annen bedrift, som leverer kvalitetssikrede tjenester. OPT gjør IKKE det!
Deres såkalte ”vedtak” (referert til på denne siden 30.06.2008) strekker seg svært mye lenger enn til kun å være en farse. Dette inneholder grov trakassering mot meg i ly av informasjonen De sitter inne med, og som ingen kan være bekjent av! Jeg har opplevd NAV arbeids ”håndtering” av overgrepssakene som særdeles belastende, og ikke til å leve med! Min helsetilstand er således markert forringet.
Jeg forventer et umiddelbart svar på denne klagen.
Kopi av denne er sendt direktør Saglie sammen med klage på Deres ”behandling” av maktovergrepene, og hvor jeg enda en gang ber ham om å ta affære vedrørende de totale forholdene.
Jeanine
Dette ble også tiet fullstendig ihjel, og Nav klarte da etterpå – som vist – å kvitte seg med meg via den falske forklaringen som den innklagede aktøren “NB i OPT leverte inn på meg som Navs ledelse hadde sendt meg tilbake til.
Neste gang i ”tilretteleggingstime” (før jeg skrev dette brevet) som jeg av Nav var tvunget å møte opp til med NB (innklaget) – uten direktør Stenberg til stede, blir jeg utsatt for grov manipulering, der hun forsøker og få meg til og tenke over om jeg i det hele tatt vil klare å jobbe, på grunn av jeg måtte til legen etter deres grove maktmisbruk i forrige møte. Her bruker hun informasjonen hun sitter inne med om min funksjonshemming (høyt blodtrykk) bevisst mot meg i fortsettelsen av deres gjengjeldelser, med klar referanse til det foregående møtet hvor de fremsatte represaliene;
I sluttrapporten hun like etterpå sendte NAV, kommer blant annet frem svart på hvitt det følgende under “Interesser/ressurser/motivasjon”:
“Det antas at Jeanine i utgangspunktet har et sterkt ønske om å jobbe”!
Sett så dette i hop med hva som tok plass i dette siste møtet hos vedkommende (les hele møtereferatet her):
- der NB så utspekulert bak lukkede dører manipulerer meg til sterkt å tenke over om jeg i det hele tatt vil være i stand til å arbeide, sett i kontekst av møtet 12.06.2008 hvor deres grove represalier og gjengjeldelser sendte meg til lege med forhøyet blodtrykk).
”Tilretteleggerens” valgte vinkling på dette, var altså å få tankene mine over på om jeg på grunn av min sykdom egentlig var rustet for arbeidslivet i det hele tatt, selv om hun i sin rapport overraskende nok anfører at jeg har et sterkt ønske om å jobbe!
Slik snedig og grov manipulasjon skulle jo aldri nå offentlighetens lys. Offentlige tjenestemenn er i besittelse av en absolutt troverdighet, og derav makten til å eliminere akkurat de brukerne de føler for å gjøre dette mot. Denne makten er så selvfølgelig, og brukerne så uviktige og rettsløse, at hvis man virkelig ønsker å begå maktmisbruk blir dette ren plankekjøring.
Her kommer altså frem at “tilretteleggerne” uten snev av tvil hadde oppfattet meg riktig, at jeg er særdeles motivert for å arbeide. Derfor blir manipuleringen som var forventet at kun skulle ramme meg men aldri bli offentliggjort for andre, så enestående grov i sitt uttrykk (…)”:
Utdrag; NB; ”I en arbeidssituasjon vil det ALLTID, UANSETT oppstå situasjoner. Man er uenig, man diskuterer, og det kan bli høylytt. Det må man TÅLE, mener jeg. Og hvis ”man” IKKE tåler det og har HØYT BLODTRYKK o.l, hvis ”man” IKKE TÅLER en diskusjon på en arbeidsplass, da må ”man” jo selv vurdere om man i det hele tatt KLARER å stå i en jobb. Hvis ”man” ikke tolererer, ikke KLARER en ”diskusjon”, KLARER ”MAN” DA Å JOBBE? Dette er et spørsmål, og jeg kan ikke gi deg svar, men dette må DU TENKE OVER”!!
- Fra møtereferat 3;
Og jeg minner igjen om at uttalelsene er sitert ordrett ut fra lydopptak!
Deretter skriver NB meg ut av tiltaket i OPT, i en gjennomgående falsk rapport, som jeg varsler om i e-mail til NAVs ledelse omgående, Tor Saglie og Torild Lien Utvik.
Jeg blir tiet i hjel!
Nav tar fra meg hele den yrkesrettede attføringen på bakgrunn av denne rapporten!
Les utvidet forklaring her:
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/22/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-2-2/
De stanser denne tre dager før vedtaket i det hele tatt er meg bekjent og i hende. Vedtakene med avslag er undertegnet av flere aktører jeg tidligere har innklaget.
På slutten av innlegget “NAVs ledelse ba om innspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet møtereferat fra grove represalier” som jeg linker til under her, står å lese mitt tilsvar til denne falske rapporten, der jeg ga NB en høyst ufortjent sjanse til å trekke sin falske forklaring. NB ga meg kun et kort tilsvar om at hun ikke ønsket å høre mer fra meg, og at all fremtidig kommunikasjon skulle foregå gjennom NAV:
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/23/navs-ledelse-ba-om-inspill-men-knuser-brukere-som-papeker-misligheter-tapet-referat-fra-grove-represalier/
Etter “tilretteleggingstimen” 12.06.2008 der begge de innklagede aktørene lot meg unngjelde for mine avsløringer på AD, spør NB meg blidt like før jeg går, om jeg har søkt NAV om reisepenger for sommermånedene juni og juli. Dette spørsmålet var essensielt i min bevisførsel overfor Klageinstansene.
Jeg svarte benektende, og aktøren anbefalte meg derfor at jeg burde søke om dette tilskuddet siden jeg skulle delta fast i “tilretteleggingstimer” gjennom hele sommeren som hun sa! Her blir jeg altså slett ikke opplyst om, eller gitt et forvarsel om at hun og hennes sjef (begge tidligere innklaget) allerede på dette tidspunkt angivelig lenge skulle ha vurdert å skrive meg ut av tiltaket. Tvert imot.
I det første og påfølgende (siste) møtet et par tre uker etter dette, våget jeg altså å være kritisk, og stilte NB saklige spørsmål som denne tilretteleggeren ble svar skyldig på og hvor jeg ba om en garanti for at jeg ikke skulle bli trakassert av dem i fremtiden. Referat fra møtet står og lese her like før Aftenposten sperret tråden min;
Få dager etter mine høyst berettigede kritiske ytringer i nytt møte med NB i 2008 hvorpå jeg erfarte ytterligere trakassering fra henne da hun responderte med å sette fokus på at jeg burde tenke over om jeg egentlig var i stand til å jobbe, legger altså denne aktøren i OPT frem den falske forklaringen som får NAV til å stanse min Yrkesrettede attføring som fra tidligere var tilstått meg på papiret helt frem til senhøstes 2010, med øyeblikkelig virkning. Klageinstansene har ikke en gang nevnt det essensielle beviset jeg legger frem i tilknytning til dette med en setning, enda de også sitter med gjengivelse av samtlige tapede møtereferat.
Flere klager og orienteringer om forholdene som jeg sender både Bjerke og ledelsen i Nav blir tiet i hjel, og jeg får aldri heller tilsendt det jeg etterlyser. Her er to brev til som jeg skrev til Bjerke:
Til saksbehandler
Eirin Bjerke Oslo 06.05.2008
Jeg ber om at De svarer meg umiddelbart på alle spørsmål i e-posten lagt ved under her som jeg også sendte Dem fredag.
Nav har gitt meg svært kort frist til å respondere på de to ”tilbudene” gitt meg i møtet 29.04.2008.
Derfor trenger jeg disse opplysningene fra Dem i dag.
Jeg vil også ha oversendt over min e-post i dag, skriftlig, de to ”tilbudene” som ble fremsatt overfor meg på møtet slik legen sa at jeg hadde krav på. Jeg finner det helt utrolig at disse ikke er forelagt skriftlig for meg enda. ”Tilbudene” burde ha vært ferdig skrevet, og gitt meg allerede i møtet.
Videre, ønsker jeg navn på ”alle” som står ansvarlig for å ha forfattet de to ”tilbudene” til meg samt deres yrkestittel. Jeg ønsker også tilsvarende for den personen som har godkjent disse og fått i stand møtet 29.04.2008.
Jeg forsøkte å kontakte Dem over telefon på Deres kontor i går, men De var ikke der.
Jeg minner igjen om den utsatte fristen på å svare som jeg har bedt om, fordi ingenting av det som ble opplyst om i møtet foreligger skriftlig for meg enda. Det må be om forståelse for at jeg ønsker og lese igjennom svar på det jeg har bedt om før jeg fremsetter et svar, og at jeg kan få tid til å konferere med en rekke personer først ut fra de skriftlige opplysninger jeg har bedt om.
Med hilsen
Jeanine
Til saksbehandler
Eirin Bjerke Oslo 02.05.2008
Jeg ber om at De sender meg møtereferatet fra møtet i Nav Nordstrand Trygds lokaler 29.04.2008 i dag over min e-post: (…).
Jeg ønsker også i dag å få vite navnet på personen som skal assistere NB på OPT i møtene med meg heretter, hvilken yrkestittel denne har, og svar på hvor personen opprinnelig er ansatt.
29.04.2008 spurte De meg om jeg hadde mottatt svar på klagesaken min i eget brev. Jeg svarte at nei, det hadde jeg ikke. De sa at De kunne ”skaffe et referat fra dette”.
Jeg ber Dem sende meg dette svaret, fortrinnsvis over min e-post: (…) i dag.
Videre har jeg skrevet til direktør Saglie at denne farsen må stoppes umiddelbart, og på grunn av de totale overgrepene som også ligger i Nav Arbeids sine to ”tilbud” dere kaller det til meg, enda en gang krevd en ny tilrettelegger. Jeg har også opplyst om at det vil bli rettssak.
Således spør jeg Dem om det er mulig å utvide svarfristen dere har gitt meg på ”tilbudene” som er 15.mai 08 til et par uker etter da det er en del personer jeg ønsker å konferere med først.
Svar ønskes i dag. Takk for det.
Med hilsen
Jeanine
Både i møtet 29.04.08 og i mail jeg mottok etterpå, holdt Nav bevisst hemmelig for meg hvem “den andre personen” som skulle settes inn i tiltaket sammen med NB ville være, og saksbehandler valgte enda og omtale tvangen jeg klart hadde sagt fra om at jeg opplevde som “tilbud”:
“Hei! Viser til møtereferatet som er oversendt pr mail med tilbudet fra NAV arbeid.
Hvis du aksepterer tilbud om videre oppfølging ved OPT vil det ved samtaler være en person som skal assistere NB på alle samtaler med deg, men navnet på denne personen er enda ikke avgjort. (!!!)
Når det gjelder klagesaken på veileder ved OPT og NAV lokal ble du informert om at Arbeids-og velferdsdirektoratet har funnet at NAV Oslo har gitt deg den bistand som er mulig innenfor etatens mandat og mulighet i brev fra lokalkontor 080408. Du ble i samme brev informert om basismøte.
Du er pr dags dato ikke i tiltak som NAV arbeid vurderer som nødvendige og hensiktsmessige, og fyller således ikke kravene for yrkesrettet attføring. Svarfristen 150508 opprettholdes”.
med vennlig hilsen
Eirin Bjerke
NAV Nordstrand arbeid.
Til NAV arbeid og
Eirin Bjerke Oslo 14.05.2008
De har ikke presentert for meg det faktiske innholdet i de to ”tilbudene” som ble gitt meg på møtet 29.04.2008.
Jeg er allikevel svært kjent med de to overgrepene som ble formidlet, er svært sjokkert over at disse virkelig kunne bli fremsatt for det første, og at de virkelig får lov til å stå slik de er etter at jeg klaget til direktør Saglie.
Jeg er således tvunget til å si ja til å gå tilbake til personen som jeg har innklaget for overgrep i form av trakassering og manipulering uten å bli hørt – “NB” i OPT, da jeg ikke kan miste mitt livsopphold og bolig. Dette ”valget” har jeg forklart panelet i møtet hva jeg mener om. Jeg sidestiller det med prostitusjon.
Jeg krever fremdeles å få vite navn, yrkestittel og opprinnelig arbeidsplass på personen som skal delta sammen med NB overfor meg fremover, før jeg skal dit igjen.
Jeg går med dette tilbake til OPT.
Med hilsen
Jeanine
Svaret jeg mottar fra Bjerke rett etterpå, har jeg tidligere referert til et sted som “Når det unormale gjøres “normalt” – Dette er hva hun svarer meg på min skriftlige redegjørelse for den absolutte terror jeg opplever fra Nav:
“Hei, takk for bekreftelse ang OPT. Du vil bli innkalt skriftlig til samtale ved OPT. I dette innkallingsbrevet vil det presiseres hvem som vil følge deg opp i samtaler sammen med NB”.
Vennlig hilsen Eirin Bjerke
NAV Nordstrand arbeid
Jeg mottok heller aldri bistand verken fra NTL (Norsk Tjenestemannslag) der jeg er betalende medlem, eller fra ATIL (Arbeidstilsynet). Kort om dette fraværet av assistanse, står å lese her;
NTL beskytter ikke sine medlemmer mot maktmisbruk fra NAV;
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229936
Omfattende informasjon om alle grove overgrep som gjennomsyrer denne saken – sendt både Nav Nordstrand arbeid og til Klagenemnda i Kristiansand, er underslått av begge forvaltningene. Det dreier seg om tåkelegging og omskriving av faktiske forhold i saken, essensiell tilbakeholdelse av klageanføringer og informasjon, samt omskriving av det som er fremlagt. Dette vil – blant alt det andre – falle under lovparagrafen “Forbrytelser i den offentlige tjeneste”.
Flere aktører i NAV og OPT ble politianmeldt, politiet henla saken.
Jeg fikk høre ad omveier at ”NB” hadde sluttet i sin stilling ved OPT ca tre måneder etter at jeg klaget henne og direktøren inn for grove represalier.
Her følger ytterligere belysning av forholdene:
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 2)
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/22/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-2-2/
Deretter underslår Tom Pettersen ved NAV Nordstrand Arbeid min klage til Trygderetten i hele 8 måneder, og hans enhetsleder Anne Mette Bakke lyver til meg i telefonsamtale om at dette ikke var deres skyld.
Dette er siste utvikling i saken, og den kan leses i eget innlegg;
“NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det”!
Innlegg som gir en mer utførlig orientering;
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1);
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/05/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-1/
NAVs ledelse ba om innspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet møtereferat fra grove represalier.
“Direktørene i Nav var de siste som ønsket å hjelpe, da det var de som sto bak maktmisbruket”;
Her er årsakssammenhenger i etatens historie belyst;
-
NAVs overstyring får Soria Moria-erklæringen til å fremstå som det ultimale hån overfor allmennheten.
-
Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold
“Justice1″ – Tidligere ansatt i Aetat, avslører;
“Møte med A-etat”;
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151613
“A-etat og trygd – og korrupsjon”?
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151620
Aviskronikken som støtter opp om det Justice1 avslører;
“En helvetes jobb”;
http://www.dn.no/arkiv/article33978.ece
Litt om gangen i saken, og liste over en god del av de samfunnsaktører som jeg i løpet av godt og vel to år har sendt denne til, og spurt om de ønsker å fremheve det som foregår.
Først vises et brev som jeg sendte til flere samfunnstopper, her – til Bjarne Håkon Hanssen:
Oslo 31.12.2007. Jeg ber om at Ministeren blir forelagt denne e-posten personlig så snart som mulig. Tusen takk. Dette er Deres kopi av min overgrepsklage til direktørene Saglie og Utvik i NAV (…). Denne saken er særdeles stygg, da jeg har opplevd overgrepene fra en hel kjede av samkjørte aktører – hvorav noen av dem sitter i høye stillinger innenfor selveste NAV og OPT. Grunnen til at jeg synes at det er svært relevant at De også mottar denne saken, er at jeg med denne har forsøkt å belyse den håpløse og intrikate vinklingen som overgripere lager innbyrdes, dernest både tausheten, truslene og alle de lukkede dørene allmuen blir møtt med for å umuliggjøre at en ”lett og grei” redegjørelse for det som offeret har opplevd skal komme opp til overflaten hvis disse skulle finne på å opplyse om overgrepene.
Alt forblir som regel hermetisk lukket, og store deler av befolkningen som i utgangspunktet er normalt ressurssterke, blir ”knust” i systemet på grunn av de mange sorte får som har banet seg vei til stillinger de kan sitte trygt i og bli beskyttet bak titlene sine mens de herjer som de lyster, og som vist i denne saken – i ”flokk”.
Jeg tør altså våge å fremsette påstanden om at det ikke er kun jeg som har opplevd et slikt monumentalt maktmisbruk som jeg beskriver. Ofrene for overgrep er godt kjent med den uoverkommelig vanskelige klageprosessen som følger, og makter derfor ikke å ta dette videre. Både de – (aktørene) (og jeg, gjennom denne saken) vet at represalier blir utøvd når man opplyser om overgrep. Jeg spør Dem her om De eller andre ansatte i Deres etat har muligheten for å hjelpe eller bistå meg på noen måte i den stygge saken jeg her fremlegger, og / eller gjøre dette kjent for offentligheten.
Maktmisbruket behøves å settes et sterkt søkelys på en gang for alle, slik at overgriperne føler seg tvunget til å revurdere og endre sin adferd betraktelig (…) (overfor folk flest)! Jeanine (Sak følger (…)”. Neida, jeg hørte absolutt ingenting fra verken BHH eller 99,9 % av de andre.
13.11.07; Jeg varsler Stenberg, direktøren for OPT om trakassering fra NB, med kopi til personalsjef Kjell Wasshaug og arbeidsleder Tor Schulstock (personene som gav meg så gode tilbakemeldinger på det halvannen times lange fiktive jobbintervjuet de hadde med meg i OPT).
23.11.07; Etterlyser svar fra Stenberg.
Dagen etter, mottar jeg svar fra Stenberg datert 23.11.07 hvor han avviser alle negative forhold vedrørende sin ansatte, og ”forklarer” meg at vedkommende ikke har opptrådt på annen måte enn den man til daglig må forvente seg å oppleve i arbeidslivet!
28.11.07; Jeg svarer at dette ikke er holdbart, og stiller en del spørsmål til som jeg aldri mottar svar på fra Stenberg
05.12.07; Jeg sender varsling om forholdene til Saglie, og ber om et raskt svar på hvordan han vil forholde seg i saken. Jeg informerer samtidig om at opprinnelig klage er sendt Arbeidstilsynet.
I mellomtiden var det mye rot. Varslingen som jeg i god tro hadde sendt Anne Gjertrud Fugletveit i ”Jobbing uten mobbing”, var sendt en uvirksom e-post adresse. Dette fikk jeg ved en tilfeldighet opplyst fra en annen medarbeider i ATIL etter en stund. Da fikk jeg også vite at dette prosjektet var nedlagt.
11.12.07 går min varsling på nytt til ATIL og leder for IA- gruppen Hanna Vesterager som aldri svarte meg. Jeg ber ATIL igjen om hjelp, og vedlegger min klage til Saglie i sin helhet.
10.12.07; Jeg sender saken til Martin Gaarder, i NRK1 ”Spekter” hvilken jeg på forhånd var blitt informert om at var riktig person å ta en slik sak, av Åse By. Han svarte ikke på e-posten, men sa da jeg ringte; ”Hvem i all verden er det du tror det er at du prater med”? Videre anbefalte han meg å oppsøke en slags veileder å prate ut om mine ”frustrasjoner” med.
12.12.07; Saken sendes TVN
21.12.07; Saken sendes VG
31.12.07; Saken sendes Likestillings- og diskrimineringsombudet Beate Gangås.
31.12.07; Saken sendes Byråd Sylvi Listhaug
31.12.07; Saken sendes Byrådsleder Erling Lae
31.12.07; Saken sendes Debatt- og kronikkredaktør i BT, Hilde Sandvik som også har vært med på å skrive boka; ”Hersketeknikk”. Hun svarer meg at hun skal se på den, men jeg hører aldri mer fra henne.
31.12.07; Saken sendes Fylkesdirektør for Oslo; Torild Lien Utvik
31.12.07; Saken sendes Statsråd Bjarne Håkon Hanssen
31.12.07 ber jeg NB oversende meg alle papirer som er skrevet på meg i OPT. Hun avslår dette.
01.01.2008; Jeg ber arbeidsrettsadvokat Ingeborg Moen Borgerud om hjelp i overgrepssaken. Hun svarer nei.
01.01.08; Bønn til Utvik om å få bytte tilrettelegger, saksbehandler og kontor.
(Ukjent dato); Saken går til journalist Nina Hanssen i LO – magasinet ”Aktuell”.
02.01.08; Jeg etterlyser svar fra NB, og ber henne innhente det flotte møtereferatet Schulstock og Wasshaug i OPT skulle skrive på meg etter det halvannen times fiktive intervjuet de skulle teste meg i (etter veldig lang tid og flere purringer, mottar jeg svar fra Wasshaug selv om at han ikke har skrevet noe referat og at han ikke har noe å tilføye)!
03.01.08; Jeg skriver til Utvik og ber om hennes hjelp, og om hun kan være så snill å be NB i fremtiden rette alle sine henvendelser til henne i stedet for til meg.
08.01.08; Jeg skriver igjen til Utvik, og gjentar (tidligere skrevet til henne) at NB i OPT har innkalt meg til møte dagen etter 09.01.08 og ber henne enda en gang om å stoppe dette til saken er ferdig utredet. Her opplyser jeg også om at jeg har spurt både Schulstock og Wasshaug om noen av de kan fungere som tilrettelegger så lenge inntil jeg får byttet sted. (De svarte meg aldri på dette). Jeg tilføyer at jeg første gang spurte Ingrid Raab, min saksbehandler i NAV om dette 30.11.07 uten å ha mottatt svar etter 3 purringer (Raab gir meg negativt svar på dette først når jeg stiller på møtet med henne og distriktsarbeidssjef June M Fjeld 20.12.07 hvor de møtte meg med grove represalier over varslingen).
Jeg hører ingenting fra Utvik, og må selv skrive til NB og be om utsettelse av møtet til saken er ferdigbehandlet. Jeg informerer Utvik også skriftlig om dette.
08.01.08; Saken sendes Elna Strengelsrud i Landsforeningen mot mobbing på arbeidsplassen. Vi har en telefonsamtale hvor hun forteller meg inngående om de grove maktovergrepene både hun selv og andre har møtt, og fortalte om at hun hadde fått Kongens fortjenestemedalje i gull, men hun kunne ikke hjelpe meg. Hun sa at det fantes ingen steder overhodet som hadde noen som helst hjelp å gi i slike saker.
09.01.08 ringer jeg Utvik som personlig forteller meg at saken nå er oversendt NDU – Nav Drift og Utvikling. Jeg skrev til henne etterpå og spurte om alle mine tilleggsopplysninger til hovedklage var tatt med, og oversendt fra henne til NDU. Hun svarer aldri.
09.01.08; Ringer til Ole Steen Larsen som jeg har fått vite at er min saksbehandler i NDU. I samtalen forteller han meg at han ikke har mottatt noen dokumenter fra Utvik, men at han kun har mottatt ”en kort og grei redegjørelse fra Ingrid Raab” (innklaget), som han (skremmende nok) hadde fått beskjed om å forholde seg til for å fatte et vedtak i min sak! Samme dag skriver jeg e-post til ham og gjengir opplysningene han gav meg i telefonsamtalen, og spør om han kan bekrefte at jeg har forstått ham riktig.
10.01.08; Jeg oversender saken til min kontakt i NTL der jeg er betalende medlem, til forbundssekretær Anita Busch.
13.01.08; Jeg spør Raab og Fjeld om hvorfor de ønsker å innkalle min fastlege til møte slik de sa 20.12.07. Jeg ber dem om å stoppe innkallelsen til saken er ferdig utredet.
14.01.08; Jeg purrer på Ole Steen Larsen i NDU over svar på e-posten jeg sendte ham 09.01.08, men han svarer meg aldri.
15.01.08; Saken sendes JussBuss og Snimer Bhogal. Kort etter får jeg svar om at de ikke kan ta saken.
16.01.08; Saken sendes Stortingsrepresentant Odd- Einar Dørum
16.01.08: Jeg purrer på Anita Busch i NTL over fullmakten hun fikk meg til å undertegne i møtet med henne 11.01.08 om at hun hadde tillatelse til å handle på mine vegne overfor NAV. Dette hadde hun ikke gjort. Det eneste hun etter purring fra meg svarte at hun hadde gjort, var å la seg fortelle av NDU at det blant annet ikke ville bli fattet enkeltvedtak i saken…..- noe hun godtok!
18.01.08; Jeg sender reporter Gerhard Helskog stor takk for at han ville lese min sak, og anbefale meg hvor jeg videre skulle sende den (Jeg møtte ham på trikkeholdeplass 11/1 rett etter møtet i NTL). Han anbefalte meg Tv2. (Tv2 svarte meg aldri heller).
19.01.08; Jeg purrer igjen på Steen- Larsen i NDU og sender ham ytterligere info og dokumentasjon samt sammendrag av min sak. Jeg ber om at alt må leses og legges til grunn før avgjørelse i saken fattes. Jeg ringer ham også flere ganger, men han er alltid på møte eller seminar.
19.01.08 gjør jeg også Utvik oppmerksom på at Larsen ikke svarer meg, og legger ved den siste dokumentasjonen i saken. Jeg ber henne om å være så snill å videresende alt til Saglie (da jeg enda ikke hadde funnet frem til hans e-post, og ingen jeg spurte ønsket å gi meg den).
22.01.08; Saken sendes sjefsredaktør for Kamille, Gjyri- Helen Werp i et forsøk på å bruke andre kanaler.
22.01.08; Saken sendes KK.
23.01.08; Jeg har plutselig fått ny saksbehandler i ”NDU”?; Jan Greger Olsen. Han mottar alle sakens opplysninger fra meg over e-post og jeg ber ham om å legge alle opplysninger til grunn før endelig vedtak foreligger, men jeg hører aldri noe fra ham heller.
24.01.08; Saken sendes Kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson.
25.01.08; Saken sendes Trude Teige, Hege Skorpen Olsen og Peter Oscay i ”Tabloid”.
01.02.08; Klage på fravær av hjelp går til Anita Busch i NTLs sjef Turid Lilleheie.
15.03.08; Saken sendes ”uniforum@adm.uio.no”, til Martin Toft @admin.uio.no, samt til Professor i rettsvitenskap Aslak Syse. Neida, ingen svarer meg her heller.
17.03.08; Saken sendes sid@aftenposten.no
17.03.08; Saken sendes Dagbladet
19.03.08 skriver jeg til June M. Fjeld og forteller at NB har innkalt meg til nytt møte, og har opplyst meg om at det er FJELD som står bak denne nye innkallelsen til møtet som skal ta plass 27.03.08! Jeg spør Fjeld HVEM det er som har ignorert min varsling så kraftig og gitt pågående ”autorisasjon” til at hun skal fortsette å overse varsling og til å trakassere meg på dette viset. Jeg ber om et NAVN. Jeg opplyser om at både hun selv og Raab for lenge siden er innklaget til NAVs ledelse. (Jeg mottar aldri svar).
22.03.08: Saken sendes Sivilombudsmannen, med kun 15 dagers (mener jeg å huske) ”behandling”, der en Arne Filflet (uten skrevet tittel) avslår at jeg har grunnlag for å klage!
23.03.08; Saken sendes Georg Rønning i ”Fattignorge” som innvilger meg møte kort tid etter, og forteller meg at akkurat denne saken er valgt ut av hans samarbeidspartnere for å fronte overgrepene mange blir møtt med. Han skal ta saken inn på Stortinget, og belyse denne for politikerne og forsøke å få dem til å begynne å se på enkeltsaker. Jeg har ikke hørt noen verdens ting fra Rønning etter 2- timers møtet på gamle hotell Bondeheimen.
26.03.08; Saken sendes FFO – Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, som jeg er særdeles overrasket at jeg ikke har hørt fra..
27.03.08; Jeg skriver til Utvik og Saglie med spørsmål om hvorfor Fjeld får lov til å fortsette å holde på slik hun bedriver.
30.03.08; Saken sendes direktøren for Arbeidstilsynet Ingrid Finboe Svendsen, og klager over unnlatt hjelp fra ATIL og NTL.
30.03.08; Saken sendes direktør Trygve Eklund i Statens Arbeidsmiljøinstitutt som uttrykker medfølelse over mine opplevelser, men påpeker at de ikke har lov til å gå inn i enkeltsaker. Etter hvert som vi korresponderer, får jeg vite av Bjørn Lau (husker ikke tittel) at denne saken allikevel kan være av betydning for forskningen de driver på psykososialt arbeidsmiljø.
01.04.08; Jeg klager til begge toppledene i LO – Roar Flåthen og Morten Øye over unnlatelse av svar på klager både fra Busch og hennes overordnede Turid Lilleheie.
31.03.08; Saken sendes Dr. polit. NTNU forskningsleder Sissel C. Trygstad.
17.04.08; Sender enda en klage til Utvik og Saglie på Raab og Fjelds pågående trakassering ved å ignorere alle mine klager og innkalle min fastlege og meg i møtet 29.04.08. Jeg ba dem stanse denne innkallingen umiddelbart, og sendte også min fastlege klar beskjed om at hun ikke hadde min tillatelse å møte 29.04.08. Raab og Fjeld skulle heller ikke delta, opplyste jeg om.
21.04.08; Jeg sender Saglie både på e-post og i rekommandert sending store deler av min sak med dokumentasjon, og ber Raab og Fjeld igjen om å fjernes fra saken på grunn av de grove represaliene de møtte meg med i møtet 20.12.08. Møtte disse samt min fastlege, ville jeg gå til rettssak. Ingen av de møtte.
25.04.08; I forkant av møtet, sender jeg samtlige møtedeltakere sammendrag av saken, som alle bekrefter at de har mottatt og lest på møtet 29.04.08. Møtedeltakerne er;
Bente Skarpsno
Tom Pettersen
Anne Beate Nilsen
Eirin Bjerke (min nye saksbehandler i NAV arbeid)
Dr. Norhagen, Hans Petter.
06.05.08; Jeg klager på ATILs pågående avslag om å hjelpe meg i overgrepssakene.
13.05.08; Jeg informerer Inger S. Tafjord på ”Linedansen.no” som omhandler trakassering i arbeidslivet, om min sak.
16.05.08; Jeg mottar første og eneste svar fra direktør Saglie i e-post om at han rent ut ANBEFALER meg å godta de to tilbudene fra hans utsendte i møtet 29.04.2008!
17.05.08; Jeg informerer Saglie krasst om de to overgrepene som NAVs panel forela for meg som ”tilbud” i møtet 29.04.08. Jeg spør hvordan slikt kan forekomme, og holder ham ansvarlig.
20.05.08; Jeg purrer på svar fra Morten Øye i LO- stat over at han ikke har svart meg på klagen jeg sendte inn for 7. uker siden.
09.06.08; Jeg takker Synnøve Bakke i NRK Brennpunkt over at hun har takket ja til kanskje å se på saken min når hun kommer fra ferie ca. 4. august. (Hun gjorde ikke det).
18.06.08; Jeg sender varsling om overgrepene som tok plass på møtet i OPT av 12.06.08 til Saglie, og har en viss kommunikasjon med hans rådgiver som ikke foretar seg noe som helst til i siste liten jeg ringer og purrer på svar (se Aftenposten Debatt).
19.06.08; Saken sendes Werner Fredriksen i ”Rådet for psykisk helse” som ba meg sende ham den da han tilfeldigvis ringte meg vedrørende en sak uavhengig av denne som jeg hadde støttet med min underskrift for en tid tilbake, og jeg fortalte om min sak. Nei, jeg har fremdeles ikke hørt et ord fra ham pr. i dag 17.07.2008!
24.06.08; Ny klage til Saglie fra meg med flere spørsmål.
07.07.08: Ny klage til Saglie fra meg med opplysninger om min forverrede helsetilstand etter møtene på OPT
08.07.08; Ny klage til Saglie fra meg, hvor jeg blant annet informerer om at ny saksbehandler Eirin Bjerke, har opplyst meg om i telefonsamtale at alle mine henvendelser, varsling og klager behandles av henne ”rett ut fra min blogg på Aftenposten Debatt”! Dette forstår jeg at er en såpass utrolig og ufattelig opplysning, at jeg ønsker å anføre at denne samtalen er tatt opp på bånd.
08.07.2008; Saken sendes Advokat Sven Åge Ribe
17.07.2008; Saken sendes Leder for Norsk legeforening Avein Aarseth.
24.07.2008; Saken sendes Oppland Arbeiderblad som har to flotte artikler om maktmisbruket ledelsen i NAV viser overfor sine brukere.
24.07.2008; Saken sendes Elin Ørjasæter, kommentator i e24, Norges største næringslivsavis på nettet.
24.07.2008; Georg Rønning, lederen for FattigNorge mottar purring fra meg siden han aldri svarte meg på hva som kom ut av vårt møte, og jeg forklarer ham siste utvikling i saken og spør om han kan gjøre noe. Han svarer aldri.
Sak sendes Nationen, P4, forskere, Offentlige Utredninger, flere advokater, aviser og mange andre instanser som jeg ikke har ført opp her enda.
Linker til alle blogginnlegg;
Hovedbudskapet i majoriteten av blogginnleggene som er gitt ut er viktig, da dette dreier seg om et skjult men grundig og omfattende maktmisbruk som tar plass i offentlig sektor, og som er nedtegnet i egenopplevd sak over flere år i form av dokumenter og lydopptak.
Overgrepene er sterkt med på å bidra til det store kollaps vi nå bevitner på mange områder i samfunnet. Jeg håper på at “godkjente meningsbærere” til slutt vil ønske å belyse de grove misligheter som mange ganger tar plass bak lukkede dører.
Media har per i dag ikke ønsket å kringkaste denne form for skjult trakassering i det offentlige rom, og over 100 aktører som er gjort kjent med disse forholdene har valgt å tie det hele ihjel;
Tøyendramaet.
http://sommer17.wordpress.com/2010/01/07/t%C3%B8yendramaet/
Sykefraværet, og apekattenes anklager.
http://sommer17.wordpress.com/2010/01/08/sykefrav%C3%A6ret-og-apekattenes-anklager/
Manglende system for å sikre at tjenestemottakere ved Nordstrand Sosialsenter mottar forsvarlige tjenester!
De tause, feige, unnvikende og kalkulerende.
http://sommer17.wordpress.com/2009/09/23/de-tause-feige-unnvikende-og-kalkulerende/
Atter sensurert – denne gang av Adresseavisen, i mitt svar til artikkel “Kommunaldirektør Tor Åm kalte klager “gal”.
Uskyldige mennesker må bøte med livet i NAVs menneskefiendtlige system!
Hvem av oss skal få lov til å formidle virkeligheten bak “virkeligheten”?
Direktørene i NAV var de siste som ønsket å hjelpe, da det var de som sto bak maktmisbruket.
Artikkelserien om Nav som Aftenposten stoppet.
http://sommer17.wordpress.com/2009/06/26/artikkelserien-om-nav-som-aftenposten-stoppet-2/
NAVs ledelse ba om innspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet møtereferat fra grove represalier.
NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!
Om meg; Bakgrunn og historie;
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/17/om-meg-bakgrunn-og-historie/
Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1);
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/05/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-1/
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 2).
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/22/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-2-2/
NAVs overstyring får Soria Moria-erklæringen til å fremstå som det ultimale hån overfor allmennheten.
Er det på tide å skifte ut enkelte ansatte i Arbeidstilsynet?
Sjefgrisen Napoleon fordeler knapphetsgoder etter prinsipper som han ikke ønsker å etterleve selv!
Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter?
Hvordan unnlatelse av hjelp kamufleres.
http://sommer17.wordpress.com/2009/06/27/hvordan-unnlatelse-av-hjelp-kamufleres/
Regjeringen krenker Grunnlovens § 110c, og overser den sosialkriminalitet kommunene begår.
Muligheten til å løfte flere mennesker ut av fattigdom, som den sittende regjering har gitt blanke blaffen i!
Usynliggjøring av et stort svik.
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/25/usynliggj%C3%B8ring-av-et-stort-svik/
“Et moralsk svik” blir for tamt – “Sosialkriminalitet” vil være dekkende!
Skam deg, Axel West Pedersen!
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/21/skam-deg-axel-west-pedersen/
Hvordan står det til på våre sosialkontor?
http://sommer17.wordpress.com/2009/07/30/hvordan-star-det-til-pa-vare-sosialkontor/
Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/02/mottar-vi-den-hjelp-som-de-frivillige-organisasjonene-lover-oss/
Psykopater i lederstillinger.
http://sommer17.wordpress.com/2009/09/14/psykopater-i-lederstillinger/
NAV; “Ingen ønsker å stå fram med navn grunnet frykt for represalier fra ledelsen.”
“NAV-direktør trekker seg”;
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/10/nav-direkt%C3%B8r-trekker-seg/
Personvern.
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/16/personvern-og-nav/
Vi opplyses ikke om at de nye lyspærene kan være livsfarlige.
Vaksinen mot svineinfluensa, kan smitte deg med Guillian-Barre syndromet.
For syk til arbeid er fastslått. Nektes uføretrygd!
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/09/for-syk-til-arbeid-er-fastslatt-nektes-uf%C3%B8retrygd/
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1);
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/05/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-1/
”Ti bud til en ung mann som vil frem i verden”
Norsk narkotikapolitikk og fattigdom.
http://sommer17.wordpress.com/2009/09/03/norsk-narkotikapolitikk-og-fattigdom/
“Presset til taushet” Del 1 av 2;
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/130/
“Presset til taushet” Del 2 av 2;
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/presset-til-taushet-del-2-av-2/
Uten den mest elementære mellommenneskelige kunnskap.
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/uten-den-mest-element%C3%A6re-mellommenneskelige-kunnskap/
Det største eventyr jeg har lest;
http://sommer17.wordpress.com/2009/06/28/det-st%C3%B8rste-eventyr-jeg-har-lest/
Blogguniversets Persona Non Grata.
http://sommer17.wordpress.com/2009/09/08/blogguniversets-persona-non-grata/
Dagfinn Høybråten har løsningen!
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/27/krfs-fattigdomsplan/
Kommer til makten på gale premisser?
http://sommer17.wordpress.com/2009/09/15/kommer-til-makten-pa-gale-premisser/
Informasjonen som knebles i det offentlige rom. (Bloggvalget);
http://sommer17.wordpress.com/2009/09/17/informasjonen-som-knebles-i-det-offentlige-rom-bloggvalget/
Konseptet i NAV-skandalen kopieres og videreføres til sykehussektoren…
Nå må slike komatøse ultrastupide ignoranter FJERNES PERMANENT fra sine stillinger en gang for alle!
Viktig informasjon i blogger, blir fortsatt kneblet;
http://sommer17.wordpress.com/2009/09/21/viktig-informasjon-i-blogger-blir-fortsatt-kneblet/
Jeg vil på det sterkeste anbefale alle mennesker, både de som sliter og de som sitter med makten til å ta en titt på denne videoen fra Fattigdomshøringen 2009. En klok tale fra en modig dame;
“The little girl who stopped Norway for 10 minutes with this speech against poverty in Norway. In the panel stands three ministers and five party leaders. On the stand: Johanna Engen, Fattighuset. Event: Fattigdomshøringen 2009.Yongstorget, Oslo 28. august”.
http://www.youtube.com/watch?v=ntgccyED4Js
Her er øvrige tråder jeg startet på Aftenposten Debatt som belyser forholdene i Nav;
Kritikk av NAV “skjules”;
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=8&ThreadID=246936
NTL beskytter ikke sine medlemmer mot maktmisbruk fra NAV;
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229936
Ledelsen i NAV forsvarer vilkårlighet med største selvfølgelighet;
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=246076
Toppledelsen i NAV tar fra meg livsoppholdsgrunnlaget;
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=243384
Slik kveler NAV kritikken de gjøres kjent med;
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=24897
Facebookgruppa; ”NAV-når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg enda lenger ned”. Her står også en god del belyst av forholdene i en rekke innlegg og diskusjoner;
http://www.facebook.com/group.php?gid=24884305086&ref=mf
NAVs ledelse ba om inspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet møtereferat fra grove represalier.
Informasjon om svineinfluensa og vaksinering vil stadig bli oppdatert i min bloggpost;
“Vaksinen mot svineinfluensa, kan smitte deg med Guillian-Barre syndromet”.
Der kan også leses om livreddende medisin for de som ligger for døden av influensaen, men som Norge ikke får tak i;
Her blant annet, står et sammendrag fra begynnelsen av min sak som er lønt og lese først for å sette seg inn i sammenhengen;
Om meg; Bakgrunn og historie.
-
Viktig informasjon i blogger blir fortsatt kneblet; Om offentlig ansattes udugelighet.
-
Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?
Kronikk; “De tause, feige, unnvikende og kalkulerende”, som ble utgitt på forsiden av “Borger” på ABC Nyhetene 24.09.2009;
http://www.abcnyheter.no/node/96347
-Anmeldelse i Dagfinn Nordbøs kronikk “Det siste store tabu”;
“(…) Slike ting skjer hver dag, uten den minste konsekvens for de udugelige.”Grelle eksempler på hvordan systemene forsvarer seg selv, finnes bl.a. på Jeanines Horntvedts meget velformulerte blogg (…)”.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3277957.ece
Denne saken er oppdatert i dag, og tar blant annet for seg OPT – “Oslo Kommunale Produksjon og Tjenester AS”, foretaket for psykisk utviklingshemmede som er NAVs samarbeidspartner der jeg – mot min vilje, ble utplassert fra NAV og erfarte grovt maktmisbruk. OPT nekter å bli kikket i kortene, selv om Oslo eier alle aksjer og mesteparten av inntektene er tilskudd fra staten.
Jeg ønsker å fremheve sterkt at media overhodet ikke har grepet fatt i og belyst den ukultur som florerer i NAV, det grove maktmisbruket, forbrytelsene begått i den Offentlige Tjeneste, ihjeltielsene og den vilkårlige behandlingen som – i alle fall i mitt tilfelle overfor min varsling om misligheter i foretakene, ble begått av en hel rekke samkjørte aktører i etaten helt fra toppledelse til mellomledere og saksbehandlere – samt fra direktør og ansatt hos NAVs eksterne samarbeidspartner OPT som mest sannsynlig satt inne med fullmakter til å kvitte seg med “tilfellet brysom bruker” (meg) via falsk forlaring som en siste “løsning” hvis de ikke klarte å knekke meg med represaliene de utsatte meg for, da jeg med hilsen fra NAVs ledelse ble tvunget til å gå tilbake til disse aktørene som jeg hadde varslet NAV om at bedrev grov trakassering - for i det hele tatt å få lov til å beholde min Yrkesrettede attføring.
(Tre av de tapede møtereferatene står å lese her);
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16
I møtet ble meg fortalt; Gå tilbake til NB som du har innklaget for “overgrep”/maktmisbruk, eller si deg villig til å underkaste deg en omfattende psykologisk utredning!
Arbeidstilsynets rapport om NAV i år 2009 er ikke verd papiret den er skrevet på, og de mottok også hele min sak med NAV uten å løfte en finger. (Kommentert i blogginnlegget);
Er det på tide å skifte ut enkelte ansatte i Arbeidstilsynet?
NTL der jeg var medlem ga meg heller ikke noen assistanse, min “konsulent” der “opplyste” meg tvert i mot dette (Utdrag);
“Man var forventet å være ”ydmyk” overfor en slik mektig Statsetat som det NAV er, og at min omfattende men berettigede varsling om overgrep ville kunne komme til å bli sett på som noe i retning ”parodisk”. ”NAV kunne – i bunn og grunn gjøre akkurat som de ville overfor meg. Jeg hadde i realiteten ”ingenting å kreve eller å fare med”. NAV kunne – med retten på sin side som Statsforvaltning, innkalle min lege for å forsøke å sette spørsmål ved min mentale tilstand“!
Noe de også forsøkte seg på.
Denne utrolige historien kan leses her;
“NTL beskytter ikke sine medlemmer mot maktmisbruk fra NAV”!
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229936
Litt senere i denne posten, vises det tapede møtereferatet hvor noen av de groveste gjengjeldelsene og represaliene tok plass, utført mot meg av to aktører i OPT som jeg allerede hadde innklaget til NAVs ledelse, Torild Lien Utvik og Tor Saglie, men som jeg av disse ble tvunget å gå tilbake til for ikke å miste hele min yrkesrettede attføring som var tilstått meg på papiret ut år 2010.
Min innstendige og gjentatte bønn langt tidligere i forkant om å være så snill å få bytte tilretteleggere og komme over i et kvalitetssikret tiltak på grunn av trakasseringen jeg erfarte i OPT, ble aldri besvart med et pennestrøk.
(OPT = Oslo Kommunale Produksjon og Tjenester AS, en bedrift primært tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede, og NAVs samarbeidpartner).
Det som skjedde, var at innklagede aktører i OPT skrev meg ut av tiltaket på bakgrunn av falsk forklaring sommeren 2008 etter at jeg hadde deltatt i enda en “tilretteleggingstime” hvor innklagede NB fortsatte å utøve grove represalier over min varsling om trakassering fra henne;
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16
Hele tre aktører i NAV som jeg tidligere hadde innklaget til ledelsen og som av direktørene ble møtt med total ignorering, fikk fremdeles lov til å drive på som de lystet overfor meg. Disse var det som skrev under sin godkjenning av den falske forklaringen som – tre dager før avslaget i det hele tatt var meg i viten og hende, fratok meg all økonomisk bistand i Yrkesrettet attføring midt inne i fellesferien.
Der satt jeg……
Helt på slutten av dette innlegget vises mitt personlige brev til NB hvor jeg oppfordrer henne innstendig om å trekke sin falske forklaring til NAV og hvor detaljert beskrivelse av det hun har anført som falsk forklaring belyses, med det resultat at hun ber meg om å ikke kontakte henne mer. All videre korrespondanse skal skje gjennom NAV!
Ca fire måneder etter at jeg klaget NB og sjefen hennes inn for dette, får jeg ad omveier høre at hun har sluttet i OPT, men jeg hørte aldri mer fra NAV etter at de på bakgrunn av den falske forklaringen stanset min Yrkesrettede attføring tre dager før jeg i det hele tatt mottok avslaget.
Min klage på dette gikk til NAV Arbeid, deretter til Klagenemnda i Kristiansand. Klagenemnda avslo denne, og jeg ba da om at saken skulle gå til Trygderetten. En av de innklagede aktørene i NAV Tom Pettersen underslår denne klagen som han hadde bedt meg om å sende først til ham for gjennomgang - i hele 8 måneder, og hans overordnede Ann-Mette Bakke lyver til meg når hun påstår at saken ved en feiltagelse var blitt arkivert hos Klagenemnda i Kristiansand. Les eget innlegg om dette på bloggen her;
Før møtereferatet, viser jeg et sterkt forkortet utdrag fra min opprinnelige klage til Utvik (som trakk seg fra sin direktørstilling i sommer, hvilket jeg har kommentert i bloggen her);
Til
Fylkesdirektør
Torild Lien Utvik for NAV Oslo
Oslo 31.12.2007
Ved utskrift av denne saken, er den totalt med alle brev vedlagt, på 31. sider.
Med kopi til følgende personer jeg mener at bør kjenne til denne saken;
Arbeids- og inkluderingsminister- Statsråd Bjarne Håkon Hanssen, Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås, Forfatter, Debatt- og kronikkredaktør Hilde Sandvik som blant annet har skrevet boka ”Hersketeknikk”, Byrådsleder Erling Lae, Byråd Sylvi Listhaug, og Direktør Tor Johan Saglie i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Jeg velger å ikke sende saken til Arbeidstilsynet denne gangen, da representant derfra skriftlig har uttalt at hun ikke forstår hva saken dreier seg om. Jeg ber ellers alle jeg har sendt denne saken til, om å være så snille å informere meg snarest når Dere har mottatt denne. Tusen takk.
Hvis det ikke er De som primært skal ha denne overgrepssaken til behandling, ber jeg Dem om å være så snill å delegere denne til riktig instans omgående. Jeg lever i en fullstendig uholdbar og maksimalt stressbelastende livssituasjon nå på grunn av det som har skjedd, i tillegg til jobbsøk og det at jeg tar to bacheloremner i jus ved Domus Nova. Overgrepssaken har gått sterkt ut over min livskvalitet. Jeg finner denne særdeles belastende, og ber om øyeblikkelig hjelp, og vern mot videre overgrep!
SAK
Klage på omfattende og grove maktovergrep og trakassering, utført av en hel kjede med aktører innenfor Nav og OPT- Oslo kommunale Produksjon og Tjenester AS overfor meg.
Disse er;
Avdelingssjef NB i OPT
Direktør Trond Stenberg i OPT
Fungerende distriktsarbeidssjef June M. Fjeld i NAV
Fagansvarlig i NAV Oslo Sør Arbeid og Nordstrand bydel – min saksbehandler Ingrid Raab.
De to sistnevnte har gjort det klart for meg i møtet de påla meg å delta i 20.12.2007, at jeg er ”rettsløs”, det vil si; De tar ikke overgrepssaken som er presentert for dem på alvor, legger hele bevisbyrden over på meg og gir meg kun to ”alternativ” – Gå tilbake til NB (personen jeg innklaget for trakassering) eller du vil miste din yrkesrettede attføring omgående!
Jeg følte meg syk, kvalm, presset og tvunget til å svare der og da at jeg skulle gå tilbake til NB. Min sønn og jeg, skal ikke bli satt på gaten. Det har jeg heller ikke helse til, og jeg har arbeidet så forferdelig hardt gjennom mange år med å ta utdannelser ved siden av sykdom smerter og operasjoner for å nå mitt mål, som er å komme meg ut i arbeide. Jeg forklarte attpåtil I.R og J.M.F da jeg kom til møtet, at jeg var svært syk. Jeg klarte nesten ikke å verken puste eller snakke, og de så hvor dårlig jeg var. (Senere, etter å ha vært på to legevakter, ble det konstatert av tredje person, at jeg hadde alvorlig luftveisinfeksjon som krevde antibiotika (…)”.
Dersom overgrepene ikke blir tatt på alvor denne gangen og riktige tiltak iverksatt omgående, vil jeg ta denne saken til domstolene. Saken er allerede fra før sendt til en rekke aviser og TV- kanaler. Den skal ikke bli tiet ihjel. Dette som har tatt plass, er så graverende at det krever offentlighetens søkelys.
Saken gjelder i første rekke store verbale overgrep fra den første aktøren omtalt; NB.
Deretter – ved min opplysning om og klage på dette, følger grovt maktmisbruk, uttalelser som eventuelt bryter med flere punkter i norsk lov, sammen med utøvd hersketeknikk og mobbing utført av de andre overnevnte aktørene overfor bruker av Navs tjenester (meg). Dette kan jeg bevise, både ved hjelp av det utrolige tilsvaret ØØ valgte å sende meg vedrørende min klage på hans ansatte (NB), samt hans gjentatte ignoranse av å gi meg svar på og forevise meg relevante opplysninger jeg både tidligere hadde spurt ham høflig om å motta i min opprinnelige klage, og senere da jeg ba ham en gang til om å sende meg redegjørelsene – uten respons (…)”.
(Direktørens utrolige tilsvar satt inn 24.08.2009); “Vi har mottatt deres klage av 16/11 hvor De har ønske om å bytte tilrettelegger omgående. (Så orienteres det at OPT kun har en tilrettelegger til som snart skal slutte, og derfor ses det ikke som hensiktsmessig at jeg skal bytte)!
“Når det gjelder noe av klagens innhold oppfatter jeg at du i flere sammenhenger berører forhold som tangerer NBs integritet på en negativ måte. De forholdene vil jeg avvise. Ellers kan jeg ikke se at NB har opptrådt på en annen måte enn den man til daglig opplever i arbeidslivet. (!!!) Jeg beklager at du har opplevd tiltaket slik du beskriver, men kan dessverre ikke imøtekomme ditt krav“!
Videre dreier bevisene seg om lydbåndopptak (diktafon) i møtet jeg deretter ble beordret til å delta i av NAV med J.M.F og I.R 20.12.2007, og som de var klar over at jeg brukte. ØØ (i sitt tilsvar på min klage som han ignorerte) gjorde det klart at jeg må gå tilbake til NB, og I.R og J.M.F pålegger meg det samme i møtet med dem.
Saken er krystallklar, grepene er tatt, og fordrer således ingen bevisføring i seg selv. I møtet på NAV begynner jeg med å fortelle dem at jeg har sendt overgrepssaken og klage på ØØs avvisning av denne, til Direktør Saglie i Arbeids- og velferdsdirektoratet, og til Arbeidstilsynet. Begge smiler bredt, og forteller meg: ”Det vet vi” (…)”!
Krav om å bli overflyttet fra overgrepstiltak til egnet sted omgående
Jeg ber Dem om beskyttelse, og om å være så snill å umiddelbart bli overflyttet til et annet sted, hvor jeg kan ha tillit til at riktige og kvalitetssikrede tjenester fra profesjonelt personell blir gitt meg, som skal hjelpe meg ut i arbeid uten å benytte seg av mobbing og trakassering. OPT leverer ikke kvalitetssikrede tjenester, slik jeg har opplevd det. OPT er også primært et tilbud til psykisk utviklingshemmede. Har det vært riktig av I.R å plassere meg her? Har i det hele tatt mine interesser, med dette – blitt ivaretatt på ”best mulig måte” i min attføring?
Jeg viser til;
- Kommunal håndbok 01 for Oslo
OPT får tilskudd fra Arbeidsmarkedsetaten etter gjeldende regler for produksjonsrettede verksteder. Målgruppen er primært psykisk utviklingshemmede men søknad fra andre yrkeshemmede kan også vurderes (…)”.
Jeg har allerede stilt en del spørsmål, og vil komme med flere i løpet av saksfremstillingen her. Jeg ber om at De må være så snill å svare meg;
Jeg viser til likestillingsloven 5;
Det er et forbud om å instruere om å forskjellsbehandle.
Hvis min klage til Dem mot formodning ikke skulle bli tatt alvorlig og gjort noe med umiddelbart, vil jeg forstå det slik ut fra min sak – (fordi jeg tar det som en selvfølge at alle ansatte inkludert ledelsen i Nav forholder seg til norsk lov), at;
Navs generelle praksis overfor alle brukere som kontakter dem og melder fra om verbale / fysiske overgrep / trakassering innenfor deres linjer, er at disse normalt vil bli instruert om å gå direkte tilbake til overgriperen de har klaget på uten å lage mer ”tull”, eller bli forelagt følgende ”valgmulighet” hvis de nekter; Brukeren vil bli fratatt sin månedlige stønad (yrkesrettet attføring som i mitt tilfelle) eller annet med umiddelbar virkning.
Dette vil igjen medføre tap av bosted, store inkassoutgifter på andre ubetalte regninger, og andre kritiske konsekvenser for brukeren / jobbsøkeren og eventuelt dennes familie, som barna deres. Slik har jeg altså blitt behandlet.
Dette jeg her legger frem, faller selvfølgelig ikke under Navs bestemmelser og intensjoner. Dette faller på sin egen urimelighet, og er så uhyrlig at jeg ikke vil sette fram påstand om dette.
Den faktiske situasjonen er allikevel at enkelte aktører innenfor Navs systemer, som fungerende distriktsarbeidssjef J.M.F har valgt, sammen med min saksbehandler I.R – og møte meg på denne avskyelige måten. Jeg ber derfor om at bakgrunnen for J.M.F og I.R trakassering og store maktovergrep mot meg må granskes nøye sammen med ØØs ufattelige skriftlige tilsvar til meg, og ber om en redegjørelse fra Dem over hvorfor disse personene har valgt å behandle meg og min overgrepssak på denne måten.
Jeg ønsker også å få vite om J.M.F og I.Rs uttalelser til meg i møtet de innkalte meg til 20.12.2007 var basert på egne subjektive ”skjønn” og forgodtbefinnende, eller om disse hadde fått instrukser om å agere på en slik motbydelig måte som de gjorde fra annet hold. Hvis det siste er tilfelle, ber jeg om å få vite hvem det er som har instruert disse om å utføre såpass monumentale maktovergrep, sett ut fra lovverket og det ansvaret Nav har om å ivareta sine brukere på best mulig måte. Jeg ber i så fall om et navn.
Hvis disse utførte maktovergrepene ”innbyrdes” og basert på eget ”skjønn”, ber jeg om at adekvate straffereaksjoner blir iverksatt (Gjelder overfor begge problemstillingene).
I forbindelse med disse ”nye” overgrepene fra menneskene jeg faktisk har klaget til om overgrep, viser jeg også til Diskrimineringsloven (utdrag);
1.1 – ”Loven fastsetter også forbud mot trakassering (…) samt forbud mot medvirkning til diskriminering. For å sikre at den som klager over brudd på lovens forbud ikke blir utsatt for negative reaksjoner, innføres det også forbud mot gjengjeldelse i loven (…). Reaksjonene ved brudd på lovens forbud, er i hovedsaksivilrettslige (…)”.
Med bakgrunn i overnevnte opplysninger, vil jeg fremheve noen av I.R og J.M.Fs uttalelser tatt opp på bånd i møtet 20.12.2007 ; J.M.F uttalte svært surt at jeg hadde mottatt ekstraordinær lang støtte fra Nav i særdeles lang tid, så hvordan ville jeg forklare det faktum at jeg enda ikke hadde kommet meg ut i jobb?
Jeg spurte da J.M.F om hun hadde lest min sykdomshistorie, og fikk til svar; ”Ja, hva så”? I.R kom da med innspill, og erklærte at de så på dette som såpass merkelig at de snarlig ville innkalle min fastlege til møte sammen med meg, slik at legen bredere kunne redegjøre for denne lange sykdomsperioden min som de så på som meget mistenkelig!
Min fastlege og jeg har fulgt Navs regler til punkt og prikke gjennom alle år, og legen har fortløpende sendt inn til Nav relevant informasjon om min sykdom, operasjoner og sykehusopphold. Journalutskrifter fra sykehusene direkte er også gjennom tidene sendt Nav, og min lege har skrevet til saksbehandlerne underveis, og gitt omfattende opplysninger over hvorfor jeg har trengt utvidet attføringsløp.
Dette har i sin tur blitt innvilget umiddelbart av samtlige saksbehandlere jeg har hatt i alle år. Alt har gått på skinner inntil overgrepene tok plass, (dette inkluderer ikke måten jeg ble møtt på ved min søknad om datakurs og saksbehandlerne som ”behandlet” denne i sommer) og jeg er Nav dypt og uendelig takknemlig for tidligere ”smertefritt” forløp, med saklighet, forståelse og støtte. I.R og J.M.F velger til alt overmål og komme med sin uttalte mistenkeliggjøring av min fastlege og meg nå, når hele min utdannelse er ferdig, (den som Nav har godtatt, jus – emnene tar jeg på egen hånd). Høringsinstansen fremhever jo at brukerne skal slippe å gi de samme opplysningene flere ganger.
Hvorfor blir da min fastlege og jeg satt under tvil på det tidspunkt jeg leverer inn en klage på overgrep? Hvorfor tas dette opp på møtet? Hvor er det sammenhengen og logikken i dette, kommer frem her?
(Utdyping av det jeg skriver her, står og lese i artikkelserien på Aftenposten debatt);
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=3
- Derfor ønsker jeg å få vite skriftlig, hva I.R og J.M.Fs intensjoner har vært for å komme med noe slikt i møtet som jeg naivt trodde at skulle omhandle overgrepssaken. Hva er den bakenforliggende hensikten og målet deres med å insistere på noe slikt, – og på et slikt tidspunkt (…)”?.
På møtet 20.12.2007 ble det forelagt meg at jeg overhodet ikke hadde noen rettigheter. I.R ba meg om å gå tilbake til NB, ellers ville hun stanse attføringen min umiddelbart. Hvilken ”utredning” er det som er foretatt her?! Kan dette maktovergrepet bli omtalt som; ”veiledning”? Har I.R og J.M.F her orientert meg om mine ”rettigheter”?
I tilknytning til overgrepene jeg har møtt i OPT, ønsker jeg å sette ”sak Oslo kommune” under her, (pkt 3 og 4) som jeg lurer på om kan relateres til følgende spørsmål; Hvorfor det er såpass viktig for de to aktørene i Nav at jeg går tilbake til overgriper i Oslo Produksjon og Tjenester AS at de velger å møte meg med videre maktovergrep, trakassering og umyndiggjøring?
http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Byr/2002/BR1/2002201 1064-1.htm
Pkt. 3.
(…) Siden bedriftenes inntekter i stor grad hviler på salg av tiltaksplasser til Aetat eller tilskudd fra staten til godkjente plasser, vil innhenting av slike opplysninger (kvartalsregnskap) være viktig. Svikt i tilstrømmingen av tiltaksdeltakere, vil for mange av bedriftene slå negativt ut på driftsregnskapene. Dersom dette skulle skje, er det viktig å få signaler om dette tidlig, slik at forholdet kan rettes på, ved at Oslo kommune som eier tar dette opp med Aetat, for eksempel ved STA- samarbeidet.
4. Oslo kommune som kjøper av tjenester
Oslo kommune har en rolle som kunde hos bedriftene (… ). For det andre, kjøper Oslo kommune tiltaksplasser og attføringstjenester. Dette skjer ved at plasser kjøpes direkte av bedriftene med bydelene som kunder, ved at kommunen gjennom deler av regelverket er pålagt å delfinansiere den enkelte tiltaksdeltaker / – plass og ved at kommunen yter ordinære tilskudd til en del av bedriftene. Grunnlaget for det siste, kan ses på som et grunntilskudd for å sikre bedriftene en tilfredsstillende økonomi og dermed at deres tilbud til byens innbyggere i det hele tatt finnes.
Det er viktig for Oslo kommune at det finnes tilbud til personer som av ulike grunner faller utenfor det ordinære arbeidsmarked. Dette er personer som trenger kvalifisering og særskilt oppfølging for å kunne gjeninntre på arbeidsmarkedet (…)
Mitt spørsmål;
Har jeg blitt sett på som ”en svikt i tilstrømningen”? Ville enkelte aktører i Nav ”miste ansikt”, miste sitt kvalitetsstempel, økonomiske tilskudd eller sin posisjon hvis overgrepssaken ble kjent? Dette er kun et spørsmål for jeg vet ikke om det er slik, men ut fra dette jeg fant håper jeg at jeg ikke kan bli klandret for å i alle fall spørre (…)”.
ØØ, NBs sjef, har til alt overmål (slik De vil se når De mottar fra ham tilsvaret han sendte meg på mine opplysninger om overgrep) erklært skriftlig, at ”Slike ting er ikke annet enn det man til vanlig skal kunne forvente seg i arbeidslivet”!
Da er mitt spørsmål; Hvordan kan ØØ være direktør for noe som helst – og attpåtil motta tilskudd til å drive sin bedrift når han velger å legge seg på dette nivået? Både han og NB og de andre aktørene involvert omtalt i min sak bryter antageligvis loven på det groveste her slik jeg ser det, og hvis dette er tilfelle, ønsker jeg å påklage dette på det sterkeste og ber om at relevante straffereaksjoner skal tre i kraft umiddelbart.
Jeg er altså sterkt preget av disse hendelsene, og ber om beskyttelse og hjelp (…).
Jeg minner igjen om at denne klagen til Utvik er sterkt forkortet.
24.08.2009 – Jeg legger til; Anita Busch – min konsulent i NTL som ikke hjalp meg videre i saken, skrev i alle fall i et dokument som hun sa at skulle være til bruk “for meg selv” blant annet dette;
“Jeanine har fått beskjed av NAV om å fortsette hos OPT etter møte med NAV 20.12.2007 (…)”. Dersom OPT får betalt pr deltaker som kommer ut i arbeid, vil dette kunne være opplysende for den situasjonen som nå er oppstått. Det er også underlig at OPT kun har en person som ivaretar “Arbeid med bistand” slik at det er umulig å bytte kontaktperson dersom det oppstår konflikter (…)”. Det er NAVs ansvar at tjenester som kjøpes har nødvendig kvalitet for å oppfylle formålet med tjenesten (…)”.
Jeanine har varslet om at hun er utsatt for det hun opplever som utilbørlig oppførsel fra NB. Disse varslene oppleves ikke å bli tatt alvorlig av OPT – som avviser forholdene, og NAV Arbeid som ikke ønsker å gå inn og endre tiltaket som det varsles om. At Jeanine blir sendt tilbake til OPT og tilbake til den som står bak det som kan oppleves som utilbørlig oppførsel, kan anses som en negativ reaksjon på varslingen. Viser her til arbeidsmiljølovens § 2-5 (…)”.
NAVs ledelse og saksbehandlere samt Arbeidstilsynet og Politiet mottok disse opplysningene – uten reaksjon.
Vedrørende det Busch anfører;
“Dersom OPT får betalt pr deltaker som kommer ut i arbeid, vil dette kunne være opplysende for den situasjonen som nå er oppstått”, vil det være viktig å se på dette.
Artikkel; “Høyre-styrte Oslo stadig mer hemmelig”:
http://www.nj.no/OsloJournalisten+nr.+3+-+1998.b7C_wlbIYS.ips
“Oslo blir en mer og mer lukket kommune. Hva som skjer med 8 milliarder kroner – en fjerdedel av det kommunen driver med – holdes hemmelig for presse, politikere og skattebetalere. Det viser undersøkelser som Oslo journalistklubb har gjort i 29 kommunale bedrifter og selskaper i Oslo.
Årsaken til hemmeligholdet er at byrådet i Oslo har privatisert og omgjort kommunale bedrifter til aksjeselskaper. Da er det mye vanskeligere for publikum å kreve innsyn i virksomheten med hjemmel i offentlighetsloven (…)”.
Undersøkelsen som OJ har gjennomført viser altså at nesten alle kommunale selskaper i Oslo er lukke for innsyn etter offentlighetsloven. Bare 5 av 29 selskaper har svart positivt på våre henvendelser, mens resten nekter innsyn eller svarer at de ikke har postlister. Dårligst ut kommer de vernede bedriftene som driver sysselsetting og arbeidstrening for personer med en eller annen form for funksjonshemming:
Bare 2 av 10 slike Oslo-bedrifter lar presse og publikum kikke dem i kortene. En av dem som nekter innsyn er Oslo kommunale Produksjon & Tjenester AS, (OPT) selv om Oslo eier alle aksjer og mesteparten av inntektene er tilskudd fra staten. Men regelen er – uansett hva Oslo måtte mene – at slike vernede bedrifter omfattes av offentlighetsloven (…)”!
Etter dette brevet bønnfalt jeg igjen NAVs ledelse gjentatte ganger om å bli løst fra en langvarig, ytterst uholdbar og sterkt belastende overgrepssituasjon, og flyttet over i et kvalitetssikret tiltak der jeg kunne ha tillit til at jeg ville bli møtt på anstendig vis. Alt ble oversett, og ingen respons ble gitt. Min tråd som fulgte denne utviklingen, ble startet som artikkelserie på Aftenposten debatt i mars 2008; “Toppledelsen i NAV tier ihjel overgrepssak”
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713
I denne debatten er det vist møtereferat fra samtlige møter med NAV på side 6, 13 0g 16, hvor (tapet) møte med NAV Nordstrand Arbeid på side 6 vil være essensielt å lese;
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6
Ytterligere bakgrunn for det som står i møtereferatet under, er belyst i tre andre innlegg i denne bloggen; Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1 og 2), og Artikkelserien om NAV som Aftenposten stoppet;
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1);
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 2).
Artikkelserien om Nav som Aftenposten stoppet.
Her følger min opplevelse av møtene, samt det grove maktmisbruket som ble utøvd overfor meg 29.04.2008 da jeg av NAVs ledelse via hele 5 utsendte medarbeidere (som egentlig skulle ha vært 7) i møtet som står referat fra på side 6 i artikkelserien, ble tvunget til å gå tilbake til begge de to aktørene i OPT som jeg hadde innklaget til NAV langt tidligere. Det andre “tilbudet” de kalte denne forbrytelsen i den offentlige tjeneste, var å underkaste meg en omfattende psykologisk utredning, som NAVs lege innrømmet at var “en vei om å sykeliggjøre meg”. “Alternativet” jeg hadde hvis jeg ikke rettet meg etter disse to “tilbudene”, var å miste hele min Yrkesrettede attføring som opprinnelig på papiret var tilstått meg til senhøstes 2010, etter 14 dager!
MØTEREFERAT av 12.06.2008;
De første møtene i OPT ble gjennomført i en svært anspent og kunstig atmosfære naturlig nok, og jeg forventet at den egentlige agendaen bak det at jeg var tvunget inn i en såpass ufattelig maktovergrepssituasjon ved å være nødt til å forholde meg til to av de personene jeg hadde innklaget, før eller senere ville komme til syne.
I første møtet, ble jeg møtt på en svært uventet og merkelig måte. Ø.Ø understreket blant annet sterkt – etter at han av en eller annen grunn hadde holdt ca. 15 minutters langt foredrag om seg selv og alle de suksessene han selv hadde avstedkommet i sitt liv, at ALLE som ble utplassert i Arbeidsmarkedstiltak som dette SELVFØLGELIG hadde KRAV PÅ en INDIVIDUELL behandling! “En som jeg, skulle selvfølgelig ikke settes til å for eksempel arbeide i en kantine”! Jeg fikk vite at jeg kunne velge akkurat det yrket og stedet jeg hadde ønske om og forutsetninger for å kunne arbeide, og at de samlet ville bistå meg som best de kunne for å oppnå dette. Ø.Ø sa at han rent ut var til stede for å tilby meg sin omfattende kompetanse, og for å bidra med sin erfaring og sine kunnskaper for å kunne assistere meg på best mulig måte mot min vei mot et arbeide. Det var ingen grenser for utvist velvillighet og samlet ”støtte”!
Det ser altså ut til at jeg, av alle brukere, rent ut skal motta ”spesialbehandling”, heretter. Ø.Ø roser meg i tillegg opp i skyene, og forteller meg blant annet at jeg skriver og formulerer meg som han selv ”bare kan drømme om”!
Jeg forstår at dette kun er spill for galleriet. Det som tar plass nå er naturstridig, og det vil kun være et tidsspørsmål før den tilsynelatende ”skreddersydde kompetansen” – vanvittig nok bestående av innklagede aktører som må være alt annet enn uhildede parter i scenarioet, avslører sin egentlige agenda.
Jeg vet at hvert ord jeg sier, en hver ytring jeg kommer med, vil studeres nøye for å utløse et påskudd til å rapportere samstemte negative personkarakteristikker av meg. Det er ingen tilfeldighet at NAV har vært urokkelige i sin beslutning om å ikke la meg få lov til å bytte tilrettelegger. Derfor svarer jeg for det meste til alt som blir ”forklart” meg; ”Javel, neivel, åja, nei og ja”.
Etter kun to møter med denne tilnærmingen, så det ut til at Ø.Ø og NB hadde fått nok. Nå skulle jeg ”røykes ut”;
11.06: NB sender meg e-post på min vanlige email adresse i MSN slik hun alltid har gjort, og kommenterer noen søknader jeg hadde sendt inn tidligere. Etter disse kommentarene, skriver hun at hun savner svar på spørsmålene hun hadde sendte meg i ”TO MAILER den 9/6”, samt kopi av endringene hun der hadde skrevet at jeg burde gjøre der. ”Ellers har det ingen hensikt at jeg kommer med endringsforslag”.
Jeg trodde derfor at det var en feilkobling i hjernen min, da jeg nøye og flere ganger gikk igjennom disse TO mailene jeg fant, mottatt i MSN, ord for ord i de få setningene som sto der uten å finne andre relevante spørsmål enn at NB spør om jeg har sendt inn søknaden (den siste) enda og ber meg vente med det, da hun skal lese den i løpet av dagen. Der svarer jeg ”OK”.
Dette skrev jeg tilbake til NB samme dag og sa fra om, og tilføyde: ”Hvis det allikevel er noe jeg fremdeles har oversett, ber jeg deg opplyse utførlig om dette i dag”.
NB responderer deretter helt uanfektet at hun har spurt meg om flere ting, blant annet hvordan det går med referanse, og ber meg rett og slett ikke om annet enn å lese mailene EN GANG TIL, ”så du ser hva jeg ønsker belyst”.
Jeg blir enda mer forvirret, leser de to korte mailene om og om igjen, men må enda en gang gi tilsvar kl. 13.09 om at jeg ikke kan se at hun har spurt meg om noen verdens ting i den første mailen, og i den andre ber hun meg å vente med å sende søknad. Jeg opplyser også om at hun ikke har spurt meg i noen av disse mailene hvordan det går med referanse, og at jeg ikke forstår hvorfor hun påstår dette. (Jeg minner om at all denne kommunikasjonen foregår på e- posten som jeg til vanlig bruker i MSN).
Jeg mottar slett ikke svar denne gangen.
Sent på kvelden finner JEG ved en ren tilfeldighet en TREDJE mail av 9/6 sendt fra NB til meg i – nettopp Outlook (som jeg tidligere på møte har forklart at jeg sjelden bruker på grunn av at programmet av en eller annen grunn får datasystemet i ubalanse hvis jeg bruker det til annet enn å sende vedlegg i søknader) – med flere spørsmål og forslag til endringer fra NB. Hun oppgav heller ikke til meg at hun hadde sendt meg TRE email 9/6.
NB avslutter denne mailen med: ”Ser at du har 2 mailadresser. Hvilken adresse vil du at jeg skal sende mail til i fremtiden? Jeg ønsker å forholde meg til en adresse SÅ JEG VET AT DET JEG SENDER BLIR LEST”!………..
På møtet neste dag 12.06, forteller NB at hun har printet ut masse arbeidsgivere til meg.
Ø.Ø fremhever mange potensielle arbeidsgivere som de har funnet, og sier at de således ”har gjort en liten hjemmelekse for meg, begge to”… hva han nå enn mente med det, men jeg takket så mye.
Så spør NB meg om jeg har gjort de endringer hun ba meg om i e-mailene hun sendte til meg 9/6.
Jeg svarer nei, og spør om hvorfor hun valgte å legge inn akkurat det spørsmålet om hvilken e-post hun heretter skulle bruke – i nettopp ”Outlook” som jeg tidligere hadde sagt at jeg sjelden brukte.
(I alle jobbsøknadene NB har mottatt fra meg, står altså KUN oppført min MSN- mailadresse, det samme i den kontaktinfo jeg skriftlig har oppgitt til både NAV og OPT. Jeg har aldri oppgitt Outlook- adressen noen steder).
Derfor sa jeg at jeg fant det noe merkelig at hun ikke hadde stilt meg akkurat dette spørsmålet på min gjeldende MSN- mail. NB hadde jo tross alt samme dag sendt meg de to andre mailene hun hadde opplyst meg om på MSN, forut for den TREDJE mailen som hun ikke tilkjennega noen steder at var sendt meg på den datoen – og det til en annen e-post adresse, selv etter at jeg ba NB om å gi meg utførlige opplysninger rundt hva jeg hadde oversett siden jeg ikke klarte å finne de angivelige spørsmålene og endringene hun skulle ha bedt meg om å gjøre.
NB svarer meg slett ikke på dette jeg fremlegger, men svarer hun at hun NÅ ”plutselig” hadde ”oppdaget” at jeg hadde TO mail, og ble plutselig usikker på hvem av dem hun skulle bruke…..- noe som ble helt uforståelig for meg.
Jeg svarer at jeg finner det noe merkelig, for dette har aldri hadde vært et tema tidligere da vi til sammen – i alle fall ca.12 ganger, KUN hadde kommunisert over min vanlige e-post i MSN.
NB velger å møte dette spørsmålet med liten variasjon; Hun svarer at hun ved en tilfeldighet hadde oppdaget det at ”OJ”, du har jo TO mailadresser”! Videre svarer hun at hun synes at det er en ”filleting”, det at hun spør meg; – ”hvilken mailadresse”!
Ø.Ø spør meg: ”Hva er bakgrunnen for din reaksjon på dette, det skulle jeg gjerne likt å vite”!
Jeg svarte at jeg fant en slik håndtering som her hadde tatt plass, både merkelig og ubehagelig.
Ø.Ø svarer; ”Ubehagelig?” – ”At du har to mailadresser”?……..
Jeg sier nei, men det at NB gjorde nettopp det hun gjorde, fordi dette ville lede til at disse ubehagelige spørsmålene ville komme opp her i dag.
Ø.Ø svarer at det fatter han ikke.
NB sier da at hun ikke hadde svart meg på det jeg spurte henne om i mailen jeg sendte i går fordi hun ville vente til i dag, siden ”det var mye lettere å ta dette muntlig”.
(Jeg vil påpeke i forbindelse med dette, at det var flere ”lignende” hendelser – på den måten at de kan være vanskelig å konkretisere i kort forklaring men som opplevdes som merkelige og ubehagelige, som tok plass flere ganger og over tid, forut for den gangen jeg valgte å varsle Direktøren om trakassering fra hans ansatte (NB) over hele 9-11. sider.
Majoriteten av denne opptredenen som jeg på det sterkeste opplevde som manipulering og trakassering, ønsket jeg ikke å publisere (bortsett fra en hendelse beskrevet tidligere i denne tråden med hele to vitner til stede) – på grunn av at jeg ikke hadde ønske om å utlevere alt av NBs opptreden offentlig og i detalj for en eventuell fremtidig identifisering, men kun håpet på å få i stand et bytte av tilrettelegger).
Nå stiller saken seg helt annerledes;
- Vi går over til en av mine søknader på et arbeid som blant annet dreier seg om webpublisering, hvor NB riktig nok påpeker at jeg tar med at jeg har publisert kronikker på nettet.
I tilknytning til dette, foreslår hun at jeg jo kan legge ved en link til dette i jobbsøknaden, fordi da underbygger jeg det jeg sier.
Ø.Ø innskyter akkurat da: ”Unnskyld meg, men er dette kronikker du har fått penger for å skrive fra et eller annet medium eller”?
Jeg svarer benektende og sier at jeg ikke vet om jeg skal kalle det innlegg eller kronikker, hva er forskjellen? Ø.Ø svarer at ”når man skriver sånn, så er det jo stort sett noe som man blir spurt om å skrive”. Han fortsetter med å si at de få gangene han selv har skrevet, så har han fått penger for det.
NB spør meg tilforlatelig om ikke kronikker ofte er noe som er i avisene på lørdager spesielt? Hun forklarer meg videre at hvis jeg har noen gode kronikker eller innlegg eller hva man kaller det som er blitt publisert, da ville hun kanskje lagt ved en link til disse til arbeidsgivere på grunn av at jeg ikke hadde så stor arbeidserfaring. ”SÅ DETTE ER NOE DU KAN VISE TIL; ”SÅ GOD ER JEG”!!! ”En som har hatt lang arbeidserfaring, hadde IKKE behøvd å gjøre det”!
- NB fortsetter med å si at i denne jobbsøknaden (en av de tre jeg hadde sendt henne), ”ville hun ha tatt med et eksempel over hva det er jeg gjør på nettet”, men at alt dette er kun forslag og anbefalinger, og at jeg må gjøre som jeg vil.
Vi snakker videre om flere ting vedrørende vedlegg og mine vanskeligheter med å få sendt flere av disse samtidig. Jeg spør om hun kan vise meg hvordan dette gjøres, nå når jeg er her. Det svarte hun at det kunne hun ikke, fordi dette ikke gikk an på grunn av (et eller annet jeg ikke forstod).
Ø.Ø foreslår at jeg heller kan gå bort på NAV- kontoret, så kan sikkert en av de som jobber der, hjelpe meg med dette.
Jeg påpeker at de andre to søknadene jeg hadde sendt denne uken hadde sett greie ut etter det jeg forstod? NB svarer bekreftende, men legger til at det skal holde hardt at jeg vil komme med i betraktning til den ene stillingen i Frelsesarmeen da hun mente at jeg ikke hadde nok kompetanse for denne. Jeg svarer at jeg er uenig, siden arbeidsgiver hadde skrevet følgende; ”Oppfyller du ikke alt men synes du passer, så søk likevel”, og nettopp derfor mente jeg at dette kunne være en gyllen sjanse for meg.
Vi diskuterer forventet antall søknader jeg skal sende i uken, og de kommer opp med mellom 10 og 15 stk.
Ø.Ø innskyter at han var så heldig å ha et stort nettverk da han i sin tid holdt på med dette, hvor hans antall søknader var oppe i 6- 10 HVER DAG, noe som ble kronet med suksess. Han fortsatte deretter å si, at man nok ikke kunne sammenligne mellom han og meg, siden han hadde større nettverk enn meg!
Så fulgte et foredrag til meg om å ”stå på”, og at jeg måtte vite at han og NB hadde støttet meg ved å gi meg databaseopplysninger osv.osv. Ø.Ø forklarte at jeg måtte kunne klare å sette meg tøffe målsettinger ”etter å ha tenkt meg litt om”, og at jeg da ville gjøre meg selv en stor tjeneste. Jeg bare svarte ja til alt han sa, og lot ham holde på.
NB spør deretter om jeg kanskje t.o.m kan klare å ØKE antall jobbsøknader i uka? Kunne jeg sette et tall selv? Jeg svarer at dette vil avhenge av hvor mange jobber som er relevante og som til en hver tid er der. Hun fremhever da av en eller annen grunn alt Ø.Ø har sagt, og spør meg igjen om jeg kan klare å sende enda flere enn 10 – 15 søknader i uken. Jeg svarer bekreftende, ”hvis det finnes så mange relevante stillinger”.
Ø.Ø sier at han har lest mine søknader og at jeg nærmer meg noe som han synes at er bra, men at jeg må tilpasse mine søknader til hver enkelt som skal motta disse. Jeg svarer at jeg forstår det og at jeg trodde at jeg hadde gjort det, men han svarer bare at jeg driver og henviser til min studietid og at jeg kommer inn på dette med ”estetikk” og sånt”.
Ø.Ø mente at dette var unødvendig å opplyse om hver gang, og anbefalte meg sterkt om å omformulere denne frasen som han sa at han mente at ”jeg sikkert hadde funnet i et manuskript på nettet”! (Her underminerer og latterliggjør han mine reelle og sterkeste sider som jeg berettiget har opplyst om i mine søknader. Dette er også selvmotsigende, for i forrige møte forklarte Ø.Ø meg at jeg var for forsiktig med det å fremheve meg selv i søknadene, jeg skulle derimot trå til, og fortelle om hva jeg virkelig sto for).
Nå sa han at jeg også skulle omformulere andre ting som jeg jo ”hadde formulert helt greitt hittil”, men ”det var for min egen utviklings skyld, det at jeg på den måten ville kunne tilegne meg ”skrivetrening” i det å omformulere presentasjonen av meg selv for ulike arbeidsgivere”. – Hvorfor sier han det når han tidligere har fortalt meg at jeg skriver ”slik han bare kan drømme om”?
NB supplerte ham med å vise til det jeg konkret har skrevet i søknadene om at jeg har en utpreget estetisk og visuell sans med et blikk for detaljer, forklarte meg en gang til at jeg ikke trengte å ta med dette i alle søknadene, og henviste spesielt til den ene. Dette var jeg uenig i, og påpekte at en del av stillingsinnholdet i alle søknadene jeg hadde sendt inn, var å publisere på web. Derfor anså jeg det for relevant å ha med disse opplysningene også her, på grunn av at arbeidsgiver ville ha nytte av denne ferdigheten i tilknytning til at den som skulle ansettes også skulle være webansvarlig, og burde inneha kunnskap om hvordan man på best mulig måte formidler et visuelt tiltalende produkt som selger og som firmaet følgelig er tjent med.
NB fremhevet enda en gang viktigheten av å tilpasse søknadene til hver enkelt arbeidsgiver, og jeg svarte at jeg syntes at mitt utsagn var viktig å opplyse en hver bedrift om, som søker etter ansatte som skal drive med webpublisering. Det sa NB seg enig i, men uttalte enda en gang at jeg skulle omformulere for hver søknad jeg sendte inn, for å gi meg selv en ”egentjening” i det å formulere meg. Hun viste deretter enda en gang til akkurat det som Ø.Ø nettopp hadde forklart meg, at jeg skulle fortelle om meg selv på mange ulike måter etter hvem som var mottakeren slik at jeg ikke brukte den samme setningen om igjen, selv om setningen var god. Jeg sa at det ville bli vanskelig å omformulere store deler av søknaden hver gang, når det var snakk om at jeg skulle forsøke å sende ut langt over 15 søknader i uken.
NB fortsetter med å si at jeg hele tiden måtte tenke på hvem mottakeren av søknaden er. Jeg svarte at dette visste jeg godt, og mente at jeg hadde tilpasset dette i disse søknadene som jeg så på som gjennomtenkte og spurte om hun kunne gi et konkret eksempel på et sted der dette ikke var gjort. Nei, det kunne hun ikke. NB fortsatte deretter gjentatte ganger, med å terpe på at omformulering var viktig.
Jeg fortalte at jeg hadde begrenset jobberfaring (på grunn av mange års sykdom og operasjoner tidligere), og derfor ikke hadde den helt store kreative scenen å boltre meg på, hva flere svært ulike historier til forskjellige arbeidsgivere angikk. (Elementære ting som at jeg ikke behøver å fremheve min dans- og dramaerfaring hvis jeg søker jobb i en fiskebutikk, forstår jo til og med jeg).
NB kom da med et utsagn som jeg fant helt absurd;
”Jeanine, du skal da ikke behøve å FORSVARE DEG nå”!
Jeg svarer at jeg overhodet ikke hadde ”forsvart” meg, jeg hadde kommet med en konkret opplysning.
NB svarer at ja, men dette var bare et forslag fra henne og det var et forslag fra Ø.Ø, og at jeg jo måtte gjøre det jeg selv ville, men hadde ”hun vært meg” så ”hadde jeg hørt på ham, ”for han har erfaring”!
Ø.Ø sier at han håper at jeg kan komme meg inn i en jobb som jeg kan BEHOLDE, og forklarer en god del rundt motgang, maktstrukturer og hierarkier i jobbsammenheng hvor man ALLTID må rette seg etter det lederne sier, hvorpå NB støtter ham i dette og forklarer meg i omstendelige vendinger at selv er hun ikke alltid enig med Ø.Ø, men hun må mange ganger rette seg etter ham likevel fordi han er hennes sjef, osv. osv. De bearbeider meg grundig, og gjør et stort nummer ut av denne sørgelige og uverdige forestillingen før den egentlige agendaen bak denne tilnærmingsmåten avslører seg;
Ø.Ø spør meg rett ut; ”Hvordan håndterer DU motgang egentlig”?
Jeg vet hva som vil komme, men svarer bare at jeg har klart meg utrolig bra til tross for mye motgang, dødsfall og tragedier opplevd gjennom et langt liv.
Ø.Ø utviser ingen empati eller forsøker å kommunisere litt rundt dette jeg forteller. Han overser dette fullstendig, og responderer; ”Men nå som vi sitter her, så er du ganske så på tå hev overfor små og ubetydelige kommentarer”!
Jeg sier ja vel, og at jeg opplever at jeg bare har uttrykket mine meninger på en saklig måte.
Ø.Ø; ”Men det kan komme til en situasjon der du ikke blir hørt, og der du egentlig vil TAPE, fordi det finnes mange forskjellige maktkonsentrasjoner på forskjellige jobber – og for å si det rett ut, – så virker det på meg som om du reagerer VELDIG”!
Jeg; ”På hva da”?
Ø.Ø; ”På blant annet disse småtingene vi har snakket om”.
Jeg: ”Kan du gi meg et konkret eksempel, for nå forstår jeg ikke hva du mener”?
Ø.Ø; ”Ja, men dette er jo noe med punkt 1: Du bruker mye den samme teksten”. ”Punkt 2, er…”
Jeg; ”Nå forstod jeg ikke hva du mente i punkt 1, knyttet til det du sa”.
Ø.Ø; ”Jo fordi du skreddersyr den ikke til den du søker hos, mener JEG, og DU mener noe annet”.
Jeg; ”Hvorfor mener du således at jeg reagerer ”for sterkt” på ting”?
Ø.Ø; ”Jo, for i et samspill hos en arbeidsgiver, så er samspillet å lytte, og komme med nye forslag. Det er en viktig egenskap.
Jeg; ”Jeg tok jo ikke og avbrøt deg”.
Ø.Ø; ”Det virker som du har et REAKSJONSMØNSTER som du må ha litt vakt på”!
Jeg; ”ReaksjonsMØNSTER”????????????????????????????? ???????????????????????
Ø.Ø; ”Ja, du kan komme i bedrifter hvor dette er VANSKELIG, altså. At du kommer inn i maktstrukturer hvor du tenker at søren heller, dette har jeg ikke lyst til å gjøre, men så må du gjøre det likevel”! ”I den samtalen vi har hatt, så ba jeg deg tilpasse teksten til den du søker hos”.
Jeg; ”Ja, og det lyttet jeg jo til”.
Ø.Ø; ”Ja, MEN VI FANT JO UT AT DU JO IKKE GJORDE DET LIKEVEL, dette med ”estetikk” du pratet om og sånt”!!!
- ”Så mitt råd til deg; Det kommer ganske mange sånne situasjoner i en arbeidssituasjon, og da må man LYTTE, og ikke være AGGRESSIV, for det oppfattet jeg jo at du var overfor NB vedrørende disse to mailene som du ikke skjønte spørsmålsstillingen rundt og så videre. Så jeg tror at du skal svelge en del inn i deg selv, jeg og tenke at: Å, var det SÅNN!!! Fordi dette var jo småtteri, det var jo PEANUTS det AT DU HADDE TO MAILADRESSER”!
Jeg; ”Det var ikke det som var problemstillingen her”.
Ø.Ø; ”NÅ BEGYNNER DU MED DENNE DISKUSJONEN IGJEN, men DU er nødt for å svelge littegrann av diskusjon, og ikke ta ALT, for da blir det vanskelig for deg i en konkret arbeidssituasjon”.
Jeg; (ler) og sier – ”Ja da tror jeg at jeg skal holde munn, jeg, for dette kan bli skikkelig stygt”
Ø.Ø; ”Ja, men da ER du jo ”sånn”, da”!!!
Jeg; ”Jeg er jo ”sånn” HVA”?
Dette spørsmålet velger Ø.Ø å respondere på slik;
Ø.Ø; ”Jeg vil jo spørre deg om disse ”kronikkene” som du snakker om” – ”Er det disse bloggene hvor du henger ut meg, OPT og NB???”
Jeg; ”Jeg har skrevet om dere der, hvorfor spør du om det? Har dere lest det”?
Ø.Ø; ”Ja, vi har lest ALT om deg, og dette underbygger jo det jeg sier – at ”hvis du får motbør i disse bloggene, så ønsker ikke du å snakke mer med vedkommende, for vi har jo sett at du har fått motbør”!
Jeg; ”Jeg har fått noen usaklige kommentarer som grenser til rasende personangrep”
ØØ; ”Som DU kaller usaklige”
Jeg; ”Ja”
- (og her dreier han samtalen inn på sin egen bedrift);
Ø.Ø: ”Hvor saklig har DU vært i omtalen av OPT for eksempel”? – ”Av NB”?
Jeg; ”Jeg har kun beskrevet fakta”!
Ø.Ø; ”Nei, det har du ikke gjort”!
Jeg; ”Hva er det jeg skriver som er usant?”
Ø.Ø; ”Du kaller NB for en overgriper”.
Jeg; ”Det har jeg svart på når folk for eksempel spør om det er seksuelt motivert, noe det absolutt ikke er. ”Overgrep” er en sekkebetegnelse på trakassering, mobbing, hersketeknikker, maktovergrep, alt man kan oppleve, men kanskje ”overgriper” allikevel er et helt feil ord å bruke, det skal jeg ta. Men en som trakasserer og manipulerer, ja det vil jeg si, men jeg har ikke nevnt navn”. ”Men nå er det vel full ytringsfrihet her i landet, og hvis Aftenposten hadde ment at jeg hadde skrevet ting her som ikke passet seg, så hadde vel de tatt og slettet dette”.
Begge svarer meg at de har opplevd det jeg skriver som en stor belastning. De følte seg uthengt, men sa at de likevel ville la meg ”få lov til” å ”holde på”!
”Jeg; ”Møtene har jo gått greitt for seg frem til nå hvor dere velger å tilkjennegi hva det er dere faktisk vil frem til. Dere forsøker å konstruere meg til å være en person som skal ”passe inn i et spesielt konfliktmønster”! – ”Jeg har jo forstått at det til slutt ville komme til dette her, og jeg er satt i en forferdelig ubehagelig situasjon. Jeg har ikke lyst til å være her i det hele tatt, men jeg MÅ, for å ikke miste livsopphold og tak over hodet.
Ø.Ø; ”Det har jeg FULL respekt for Jeanine, og derfor hadde det vært fint om DU hadde hatt litt respekt for at vi prøver å hjelpe deg SELV OM VI HAR OPPDAGET DETTE HER, OG VI VET SÅ MYE OM DEG”! – ”Og når du kommer i en arbeidssituasjon, så er det MYE VERRE ting enn det vi har sittet og snakket om her i 5 minutter SOM VIL SKJE på den jobben du kommer. Det må du bare REGNE MED!!!” – ”HVORDAN OPPLEVER DU DA DET, DET ER MITT SPØRSMÅL”! ”Arbeidsgiver eier jo uttrykket uansett, og DU blir bare en ansatt”. – ”De vanskeligheter DU KOMMER OPP I i arbeidssituasjonen, der MÅ du prøve å tenke litt, altså”.
Jeg; ”Men jeg vet da ikke hva du TAR meg for??? Selvfølgelig skal jeg da oppføre meg korrekt i en arbeidssituasjon og ta i mot instrukser og svare greit til mennesker som behandler meg på en vanlig høflig måte med respekt”.
Ø.Ø; ”Men når du begynte denne samtalen med NB, så skjønte jo DU ingenting av hva HUN sa”! – ”DU FØLTE at HUN prøvde å ANGRIPE DEG, og det var ikke sånn! HUN prøvde bare å avklare ting”!!!
Jeg; ”Jeg har aldri sagt at jeg har følt at NB har forsøkt å angripe meg her i dag”!
Ø.Ø; ”JO”! ”Du har i hvert fall hatt et KROPPSSPRÅK som forteller det”!
Jeg; ”Så et ”kroppsspråk” har jeg hatt” – (Jeg satt hele tiden rolig rett opp og ned med armene ned langs sidene). – ”Hva slags kroppsspråk er det DERE mener at dere har, der dere begge sitter med armene godt foldet på brystet”?
Ø.Ø; ”Jeg sitter alltid sånn, jeg”!
Jeg; ”Javel, så hva er det som er ”verre” med mitt kroppsspråk enn det dere utviser?
Ø.Ø; ”DER har vi diskusjonen”!!!
Jeg; ”Jammen dette er jo noe DERE fremprovoserer for å få meg til å fremstå i et mest mulig dårlig lys”!
Ø.Ø; ”Ja, jeg TRIGGER deg nå, jeg – MED VILJE”!
Jeg; ”Hvorfor”?
Ø.Ø; ”Jo, altså, fordi VI vil hjelpe deg, hvis DU vil ha hjelp av oss. Men du har VISSE SIDER VED DEG, som du må tenke litt igjennom”!
Jeg; ”Hva er det”?
Ø.Ø; ”Det er det som har skjedd her de siste 7 minuttene”!
Jeg; ”De siste 7. minuttene, OK. Kan du ramse opp dette punktvis slik at jeg skjønner hva det er jeg skal forholde meg til?”
Ø.Ø; ”Du skal være litt mindre ”på tå hev”, du skal ikke tro at folk vil ANGRIPE deg for en hver pris”!
Jeg; ”Det tror jeg heller ikke, jeg vet ikke hvor du tar dette fra”.
Ø.Ø; ”Jeg FØLER at du har litt den holdningen”!
Jeg: ” Ja vel, og på grunn av”?…
Ø.Ø; ”På grunn av hvordan denne samtalen begynte i dag”.
Jeg; ” Jaaa….hvordan begynte den?”
Ø.Ø; ”Den begynte med at du ikke skjønte hva NB gjorde med at du hadde to mailadresser”.
Jeg svarer at det var ikke det som var problemstillingen, men når NB hele to ganger den dagen får opplysninger fra meg om at jeg ikke har mottatt spørsmålene fra henne og som hun krever svar fra meg på, så ville det synes naturlig for meg om hun på det tidspunkt hadde tenkt over at hun faktisk hadde sendt meg email på TO mailadresser, så det mener jeg at hun kunne ha sendt svar tilbake og opplyst meg om. Dette synes jeg at hadde vært en rederlig redegjøring.
Ø.Ø spør NB om HUN synes det, men NB svarer bare at hun datt litt ut og om jeg kunne forklare dette for henne en gang til – hvilket jeg gjorde, og sa at hun burde ha husket at hun hadde sendt email til TO adresser siden jeg tilkjennega at jeg ikke hadde funnet de mailene hun etterlyste, og tenkt at ”dette vet jo tydeligvis ikke Jeanine. ”Det var rett og slett bare det jeg ville si, ikke noe mer”.
NB; ”Men det tok også meg LITT TID å se at du hadde 2 email adresser, og da tenkte jeg sånn i går da jeg så det, at da GIDDER jeg ikke å svare på den, fordi du skulle til samtale her i dag. Da ville jeg heller forklare deg her i dag muntlig, hvordan dette her var. Men jeg KUNNE ha skrevet tilbake til deg at ”dette her tar vi i morgen”, og DET tar jeg selvkritikk på”.
- Hvorfor startet da NB møtet med å spørre meg om jeg hadde gjort de oppgavene hun hadde pålagt meg “til i dag”?
Deretter kaster NB seg ut i en ”barnehageforklaring” rundt hvordan forhold hun yrkesmessig hadde til sin sjef Ø.Ø. Hun kom med flere metaforer, og ”forklarte” igjen for meg at de to ikke alltid var enige med hverandre, men at hun faktisk måtte innrette seg etter det Ø.Ø sa, osv. osv….. og at det kun var en liten del av det hele, det å lære seg å skrive CV i OPT, og at størsteparten av opplegget ”var å prate om ”sånne” ting”!
Jeg; ”Da skulle vel jeg ha fått en annen tilrettelegger hvor vi ikke hadde disse store bakenforliggende konfliktene, fordi dette er en situasjon som er helt grotesk, og den burde ikke vært lov. Her sitter jeg, og alle føler seg utilpass. Jeg skal jo egentlig se lyst på livet, få skrevet en masse søknader og ha en åpen og flott kommunikasjon med de som skal hjelpe meg, og så får jeg sånn prat fra dere som…NB avbryter; ”Jeanine, Jeanine, la meg få fullføre, fordi jeg var ikke ferdig”. De har kontinuerlig ropt navnet mitt i møtet og overdøvet meg, mens de hadde klare føringer på at de selv måtte få snakke ferdig.
NB; ”Da er det sånn, at vi skal snakke om hva slags hindringer som kan komme i veien. Hva er det som kan oppstå? Hvordan kan ”disse problemene” løses, og det var litt av det Ø.Ø var inne på nå”.
Jeg; ”I forhold til hva da”?
NB; ”Du skal jo ikke bare FÅ jobben, du skal jo kunne klare å beholde den også, det er en viktig del av det. Og for å klare å BEHOLDE en jobb, så er det ting som man må VITE om, for DU kommer i ”sånne FELLER!! – Det var det som Ø.Ø tok opp nå!
”I kartleggingsskjemaet du fikk med deg sist gang, så skal du skrive hva som kan komme i veien. UTEN AT VI HAR LEST det du har skrevet, så TOLKER Ø.Ø det sånn – som arbeidsgiver, at du har muligheter til å kanskje komme opp i ”sånne problemer”! Hva skal da gjøres, for å løse det.”?
Jeg; ”Dette her synes jeg at er helt, helt absurd! De føringene som blir lagt her nå, opplever jeg som skikkelig ubehagelige, og faktisk rent ut BEDRITNE!
Ø.Ø: ”Men det skjønner jeg, men VERDEN er jo da sånn, at det noen ganger er noen ting som ikke er så veldig hyggelige som dukker opp, og da må du kunne klare å håndtere det!
Jeg; ”Men hvorfor sitter dere her og konstruerer en ubehagelig situasjon… (jeg blir avbrutt igjen)
Ø.Ø; ”Men Jeanine! Det du har skrevet om OPT, Ø.Ø og NB, det er ikke direkte behagelig det heller, men DET er skrevet til ”et par hundre tusen mennesker”. Her sånn snakker vi tre stykker innenfor et rom, OG DET KOMMER JO IKKE UT NOEN STEDER” – ”Og jeg ble litt PROVOSERT, for jeg FØLTE at du har en litt sånn AGGRESSIV holdning når du får MOTBØR, og JEG VILLE GI DEG LITT MOTBØR, og så tok jeg fram dette her, og jeg hadde vel kanskje ikke tenkt å nevne det en gang, for for oss, så kan vi leve med det som står der. Det er ikke DET som er problemet, men ”sånne situasjoner” oppstår ”i et hvert arbeidsforhold”!
Jeg; ” Ikke så ekstreme situasjoner som dette her”.
Ø.Ø; ”Nei.
Jeg; ”Og jeg skulle aldri ha vært ”satt tilbake” hit og til dere, fordi jeg har klaget på NB.
Ø.Ø; ”Hør her Jeanine, nå er du i et reaksjonsMØNSTER, som er det at du ikke vil komme deg videre”!
Jeg: ”Jeg ønsker da å komme meg videre, hva ER det du sitter og legger opp til, jeg synes at dette her er helt SINNSVAKT! (Ø.Ø avbryter igjen): ”Ja, og SÅNN må du IKKE reagere i et arbeidsliv, asså”!
Jeg: ”Jeg reagerer da ikke sånn i et arbeidsliv i en NORMAL- situasjon, men nå er jeg i en EKSTREM- situasjon, og jeg har vært i arbeidslivet tidligere (før jeg ble syk) – og innehar UTMERKEDE attester fra hver eneste arbeidsgiver. Jeg har ALDRI vært i klammeri med noen på mine arbeidsplasser!
Ø.Ø; ”Men se på hva du gjør på NETTET! Der vil du jo ikke diskutere med ”VEDKOMMENDE”, og ”DET SIER NOE OM DEG”!!!
Jeg; ”Hvorfor skal jeg følge opp og begynne å forsvare meg mot innlegg som ikke er saken vedkommende? De skriver seg jo langt ut på siden! (Jeg vil minne om at jeg forsøkte å svare så godt jeg kunne på kritikk i begynnelsen, men opplevde at jeg ikke nådde frem med mine forklaringer da disse personene tilkjennega gang på gang at de ville tro på det DE hadde lyst til, og gjentok tema som var saken uvedkommende uansett hva jeg prøvde å forklare). Derfor valgte jeg å ikke forfølge dette videre, fordi jeg mente at det tok fokus bort fra den gjeldende informasjonen i tråden.
Ø.Ø; ” Tror du at DE opplever at de skriver seg ut på siden?” (Jeg viser til det jeg skrev i innlegget mitt her av 12.06, hvor jeg fortalte Ø.Ø om ”Diclotican” og hans sterke opplevelser med etaten, i tilknytning til at en av debattantene som har kommet med noe som jeg mener at er usakligheter i denne tråden, viste seg å faktisk være en tidligere ansatt i A-etat).
Denne personen har i en annen tråd hetset Diclotican som tilkjennega i sine innlegg at han nær tok sitt eget liv etter negative møter med etaten! Dette har jo direktøren lest hva jeg mener om, men allikevel velger han å generalisere inn negative egenskaper hos meg i tilknytning til blant annet dette, og påstår at ”jeg er en person som ”bakker ut ved minste motgang og lar være å svare debattanter” – og tilkjennegir på denne måten indirekte, at slike innlegg fortjener oppfølgende respons.
Ø.Ø kommenterer faktisk ikke det jeg forteller ham her med et ord, men fremsetter tvert i mot deretter følgende ufattelige utsagn. Ufattelig i seg selv, men enda mer utrolig fordi dette faller rett etter at jeg har fortalt om en person som nesten holdt på å ta livet sitt etter møtet med A- etat;
”JEG VIL NESTEN BEKLAGE AT DU PROVOSERTE MEG SÅ MYE AT JEG MÅTTE TA IGJEN MED DEG, men mitt budskap til deg var ikke ”det” (!?), – mitt budskap til deg var at du må forsøke å MESTRE littegranne bedre din REAKSJON dersom du får litt motbør, det er mitt budskap til deg”!
Jeg; ”Jeg kan ikke tro at du sitter her og sier det du sier, for denne ”vurderingen” din, den er veldig uprofesjonell!
Ø.Ø; ”Nei, det er egentlig for å hjelpe deg…
Jeg; ”Nei takk, jeg klarer meg flott, jeg tar ikke og går inn i konflikter på arbeidplasser. Skal dere i fremtiden fortsette med å sitte her og trigge og fremprovosere…”.
Ø.Ø avbryter; ”Nei, nei, nei. Det er det jo NAV som bestemmer, da for så vidt”!……………….. – ”Uansett hva DU finner på og sånn – VI er like positive vi, som vi var i FORRIGE møte -
- HVIS DET ER SÅNN AT DU KOMMER TILBAKE HIT”!!!
(Hvorfor hadde han plutselig grunn til å tro at jeg evt. IKKE skulle komme tilbake dit? Visste han selv at de hadde overtrådt alle rimelige grenser overfor meg i dette møtet? Jeg er jo innrømmet yrkesrettet attføring frem til år 2010 hvis jeg ikke får arbeid i mellomtiden, og inntil da, er jeg pålagt å møte på Arbeid med bistand)!
Ø.Ø; ”Du begynte jo på en så ”rar” måte med NB i dag, og DET fikk meg til å si det jeg har sagt til deg i dag. Det var ikke for å gjøre deg noe vondt, snarere for å gi deg er RÅD”.
Jeg sier at jeg nesten må gå hjem og samle sammen det som her hadde tatt plass, skrive det ned, og presentere hva jeg syntes om dette jeg har opplevd i neste møte. Ø.Ø svarer at det er flott! Det er nettopp slik ”informasjon” og ”kommunikasjon” skal foregå!
Ø.Ø og NB er kjent med at jeg i bachelorgraden har fokusert på maktstrukturene i ulike samfunn, og at min styrke og opptrente evne ligger i nettopp informasjon og kommunikasjon. Dette gjør ”kommunikasjonen” fra Ø.Ø og NB overfor meg enda mer grotesk, da de store deler av tiden driver og ”belærer” meg om noe de må ha kjennskap til at vil være selvfølgeligheter for meg, og ulidelig å måtte sitte høflig og høre på stadige gjentakelser over. Men i dette befinner seg også et enormt maktovergrep som ligger i det faktum at metaforene som anvendes og stadige repetisjoner over samme tema, kulminerer i samkjørte konstruerte ”konklusjoner” som ”foreligger” etter en rask ”kartlegging” og ”identifisering” av svært negative trekk ved min personlighet, og som NB og Ø.Ø tilkjennegir overfor meg at jeg åpenbart er i besittelse av.
Ø.Ø fortsetter deretter med å forklare meg litt om ”kamelene” sine, og ”kamelene” mine, og må deretter gå i møte.
-”Direktøren kom altså til den konklusjon at jeg følte meg angrepet av alt og alle! Han forteller at han også har opplevd meg som aggressiv. Han har i tillegg klart å ”kartlegge” et adferdsMØNSTER hos meg i løpet av 7!! minutter. Direktøren og hans ansatte ”forklarer” at de derfor ønsker å hjelpe meg som best de kan, ved å være overbærende overfor mine avsløringer av dem på Aftenposten debatt, og tilbyr meg generøst sin ”profesjonelle assistanse” i det å hjelpe meg med og mestre min ”paranoide aggresjon” og mitt forvirrede sinn. Skulle disse personene til alt overmål ha tillatelse til å ringe til potensielle arbeidsgivere med denne sinnssvake konstruerte fremstillingen av meg”?
Hva kommer det av at to andre sjefer på OPT høsten 2007 som hadde et fiktivt jobbintervju med meg, utelukkende gav meg svært gode tilbakemeldinger på hvordan de opplevde meg og min personlighet? Den eldste av sjefene fortalte meg til og med etterpå at hvis dette hadde vært et ”virkelig” jobbintervju, så hadde han ansatt meg på dagen! Man må huske på at dette intervjuet tok plass FØR varslingen. Den gangen, observert av to erfarne sjefer (med mange ansettelsesprosesser bak seg) – i halvannen time. Jeg ble i tillegg testet på et uttall forskjellige måter under intervjuet – og jeg besto, hvilket de opplyste meg om i etterkant.
Ø.Ø og NB fikk opplysning fra meg i forrige møte om at jeg var sterkt redusert på grunn av annen svært langvarig og stor belastning. De er fra før av kjent med at jeg bruker medisiner for blant annet høyt blodtrykk. De forstår at denne saken også har vært kolossalt vanskelig for meg å måtte forholde meg til.
Allikevel velger Direktøren bevisst å ”TRIGGE” meg som han tilkjennegir, men etterpå legger han all skyld for dette over på meg ved å beskylde meg for å ha provosert ham så mye at han var NØDT TIL å ta igjen med meg.
Hvorfor gir to erfarne toppsjefer i OPT meg såpass gode tilbakemeldinger (i en av tilretteleggingstimene i et fiktivt intervju av meg på OPT) FØR min varsling om maktovergrep, og så opplever jeg maktovergrep og personsjikane uten sidestykke fra flere aktører, blant annet fra direktøren og hans ansatte i OPT ETTER varslingen?
NB anbefalte meg rent ut i dette møtet å vedlegge linker til dette jeg har publisert på nettet til mine fremtidige arbeidsgivere!
Jeg skal ikke spekulere i hva slags intensjoner som kan ligge bak denne anbefalingen, men jeg tror faktisk rent ut at ideen er god. For en arbeidsgiver som evt. bifaller og omfavner de monumentale maktovergrepene som har tatt plass overfor meg i denne saken, vil ikke være en arbeidsgiver jeg har ønske om å arbeide for.
For ytterligere å fremheve uhyrligheten i maktmisbruket som her har tatt plass, viser jeg her to omfattende skriv rundt NAVs retningslinjer og overordnede føringer, som tydelig viser hva brukere av NAV EGENTLIG har skulle kunnet forvente seg av denne etaten i dennes omstillingsperiode. I henhold til det som har tatt plass i min sak, blir denne sammenligningen noe bortimot ufattelig;
”Kompetanse i NAV-kontoret”
http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00023/Kompetanse_i_NAV-kon_23659a.pdf
”Overordnede prinsipper og føringer”
Datert 20.12.2007
revidert etter drøfting med Arbeids- og velferdsforvaltningens hovedorganisasjoner (…)”.
”Kompetanse i NAV-kontoret” er et rammeverk med overordnede prinsipper og føringer som dekker både den statlige og kommunale delen av NAV-kontor. Dokumentet er utarbeidet som et samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet (SHdir), KS (Kommunenes Sentralforbund), og Arbeids- og velferdsdirektoratet (AID) og er drøftet med medbestemmelsesapparatet (…)”
Dokumentet har status som et styringsdokument/rammeverk
og er forpliktende for samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, Shdir og KS (…)”.”Dokumentet avgrenser seg til å gjelde kompetanse på NAV-kontor FREM TIL 2010 og gir overordnede prinsipper og føringer for utvikling av kompetanse i forvaltningen (…)”.
- Det er altså DETTE som fremlegges her, som kunder av NAV EGENTLIG har skullet kunne forvente seg i denne pågående omstillingsfasen!
(Utdrag); ”Det må sikres at medarbeidere i NAV-kontoret innehar et kompetansenivå og et beslutningsansvar som gjør at NAV-kontorene er et sted der folk reelt opplever å få den veiledning og bistand de har behov for (…)”.
”Det er også et lederansvar å sikre god brukermedvirkning i møtet mellom brukere og ansatte. Det må derfor legges tilrette for evaluering av kvaliteten på tjenestene. NAV-ledere skal tilbys et eget kompetanseutviklingsopplegg for å sikre at de innehar den kunnskap og de ferdigheter som forventes av en leder ved et NAV-kontor.
Arbeids- og velferdsdirektoratet vil ta ansvar for å opprettholde en arena for jevnlig dialog om kompetanse i NAV-kontoret. Dokumentet må justeres dersom det er endringer i disse rammene (…)”.
”Med kompetanse på brukermedvirkning menes: ”NAV skal ha særskilt oppmerksomhet rettet mot brukeren og sette brukeren i sentrum av våre tjenester. Vi skal involvere den individuelle bruker i alle brukernære prosesser. Våre arbeidsmetoder skal ansvarliggjøre brukeren for de handlingsplaner som utarbeides og tiltak som iverksettes (…)”. (Hentet fra Arbeids- og velferdsetatens overordnede strategi). (…)”.
”Mål for kompetanseutvikling”
”NAV-kontoret skal ha medarbeidere og ledere som til enhver tid innehar den kompetansen (kunnskap, ferdigheter og holdninger) som er nødvendig for å utføre arbeidsoppgaver og møte utfordringer på en effektiv og hensiktsmessig måte.
NAV-kontorene skal ha gode arbeidsprosesser som inkluderer aktiv brukermedvirkning.
Effektive samarbeidsarenaer med interne og eksterne aktører skal videreutvikles (…)”.
For å møte disse utfordringene fokuseres det på to sentrale kompetanseområder (St.meld. nr 9 Arbeid, velferd, inkludering):
Ledelsesutvikling, basert på enhetlig ledelse knyttet til målene for reformen.
Utvikling av reformkritisk kompetanse, som legger vekt på helhetlig tilnærming i forhold til brukerne, et tydelig arbeidsfokus og sosial inkludering.
Dette omfatter kompetansekrav og -tiltak knyttet til:
Basiskompetanse, som skal bidra til å styrke den felles faglige forståelsen i hele arbeids- og velferdsforvaltningen om mål, visjon, verdier og holdninger.
Kompetanse i brukermedvirkning som skal oppnås gjennom målrettet opplæring som kan gi raske og gode resultat (…)”.
5. Strategi for oppfølging av brukere i NAV definerer bestilling som følger: ”Brukeren presenterer sitt behov og sine forventninger, for at NAV skal kunne iverksette de riktige tjenestene. Gjennom en dialog som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse skal bestillingen utformes” (…)”.
”Dersom NAV-kontorene vil ha behov for bistand til utredning av arbeidsevnen til brukere med sammensatte behov, må det utvikles gode og effektive samarbeidsrutiner med etatens egne ressurs og kompetansesentre og evt. eksterne samarbeidspartnere (…)”.
”Det er gjennom trygge og kompetente medarbeidere at de gode tjenestene skapes, som igjen er en forutsetning for å nå målene med reformen.
Forutsetninger for dette er medarbeidere som har tilegnet seg forståelse for målene med reformen
- har høy faglig kompetanse for å mestre nye eller endrede oppgaver sikret gjennom kontinuerlig fagutvikling
- opplever trygghet og mestring i sin rolle i møtet med brukeren (…)”.
”Den kompetansen og de ressursene som står til disposisjon for den enkelte bruker, skal ikke være avhengig av organiseringen av det enkelte kontoret. I tilfeller hvor et NAV-kontor selv ikke har tilstrekkelig med kompetanse til å kunne ivareta en brukers behov, må NAV-kontoret sørge for å hente inn kompetanse, og koordinere tjenesten til brukeren (…)”.
Veileder oppfølging.
- skal ivareta systematisk oppfølging av individer, virksomheter og eksterne og interne samarbeidspartnere som har behov for det
- skal legge til rette for tett og individuelt tilpasset oppfølging med fokus på arbeid og aktivitet og sosial inkludering
- skal gi brukere med oppfølgingsbehov eller behov for sammensatte tjenester tilbud om plan og en kontaktperson (…)”.
”Det vil være ulik grad av behov for bredde – og dybdekompetanse på disse områdene, avhengig av hvilken oppgave den enkelte medarbeider jobber med og hvordan kontoret er organisert (…)”.
Ferdigheter.
”Veileder i NAV må være mentalt tilstede i møte med bruker, bygge en gjensidig tillitsfull relasjon og fremme motivasjon
- Veilederne i NAV skal være tilgjengelige, tydelige, løsningsdyktige og vise fleksibilitet og handlekraft
- Veileder i NAV skal fremme brukernes mestring
- Veileder i NAV skal kunne arbeide på den arena som er mest hensiktsmessig for den aktuelle bruker (…)”.
- Veileder i NAV må sikre brukermedvirkning, og bruke metoder som gjør samarbeidet med bruker best mulig og som fremmer myndiggjøring av bruker (…)”.
Holdninger
”Møtet mellom veileder i NAV og bruker skal bygge på respekt og empati.
- NAV skal sikre brukerens rett til innflytelse og medvirkning, herunder forståelse av maktforholdet i relasjonen med bruker.
- Møtet mellom veileder i NAV og bruker skal bygge på tro på menneskets evne til endring og mestring.
- Møtet mellom veileder i NAV og bruker skal bygge på en etisk og forsvarlig standard (…)”.
5. Aktørers ansvar for kompetanseutvikling i NAV- kontorene
5.1 Sentralt nivå.
”Arbeids- og velferdsdirektoratet (…) skal sikre kompetanseutvikling i NAV Trygd og Nav Arbeid som ikke skal etableres som NAV- kontor før på lengre sikt (…)”.
KS (Kommunenes Sentralforbund) er arbeidsgiver og interesseorganisasjon for kommunal sektor. KS er ikke et myndighetsorgan, men har inngått en rammeavtale med AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) og SHdir (Sosial- og helsedepartementet) har i samarbeid med KS ansvaret for at det tilbys relevante opplæringstiltak for NAV- kontorene (…)”.
5.4 Lokalt nivå.
KOMMUNEN
” (…) Har eget ansvar å sørge for at de kommunalt ansatte i NAV-kontoret har tilstrekkelig kompetanse til å kunne utføre sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte. Dette er regulert i Lov om sosiale tjenester § 2-3 (…)”.
Her følger også viktig informasjon for hvordan Navs brukere egentlig er forventet å bli møtt, hvis ikke lovløse og vilkårlige tilstander hadde rådet. Kontrasten mellom det grove maktmisbruket som tar plass i realiteten og det som her informeres om, er direkte grotesk;
”Strategi for oppfølging av brukere i NAV, utformet av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet”;
http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00029/Strategi_for_oppf_lg_29649a.doc
”(…) All samhandling mellom bruker og NAV som har til formål å understøtte framdriften i den enkeltes prosess mot et mål.
Brukeren presenterer sitt behov og sine forventninger, for at NAV skal kunne iverksette de riktige tjenestene. Gjennom en dialog som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse skal bestillingen utformes (…)”.
5.1 Mål for oppfølgingen generelt
Bruker skal kunne forvente:
Å bli møtt med respekt fra tilgjengelige og løsningsorienterte veiledere som kan gi informasjon og kompetent rådgivnings- og veiledningsbistand.
Å ha hovedansvaret for egen prosess i størst mulig grad (…)”.
Ferdigheter
Veileder i NAV må være tilstede i møte med bruker, bygge en gjensidig tillitsfull relasjon og fremme motivasjon.
Veilederne i NAV skal være tilgjengelige, tydelige, løsningsdyktige og vise fleksibilitet og handlekraft (…)”.
Holdninger
Samhandlingen skal bygge på respekt og empati.
NAV skal sikre brukerens rett til innflytelse og medvirkning (…)”.
6 Bestilling
Brukeren presenterer sitt behov og sine forventninger, for at NAV skal kunne iverksette de riktige tjenestene. Bestillingen skal utformes gjennom en samhandling som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse.
6.1 Mål for bestilling
Bruker skal kunne forvente:
Å få presentere sine ønsker og behov og sine forventninger, enten det skjer gjennom samtale mellom bruker og veileder eller gjennom ulike kommunikasjonskanaler.
At bestillingen skal utformes gjennom en dialog eller samhandling som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse.
At bruker og veileder skal ha som mål å utforme en bestilling som begge er enige om (…)”.
6.2 Krav til bestilling
Veileder skal møte bruker med respekt.
Veileder skal gi informasjon og orientere om muligheter.
Veileder skal gjøre en god og riktig avklaring av bestillingen i samhandling med bruker (…)”.
9.1 Mål for plan
Bruker skal kunne forvente:
At planen utformes i samarbeid med veileder, tar utgangspunkt i brukers bestilling, og bygger på den informasjon som er fremkommet gjennom kartlegging og evt. arbeidsevnevurdering (…)”.
10.1 Mål for gjennomføring
Bruker skal kunne forvente:
At avtalte aktiviteter gjennomføres i tråd med brukerens utviklingsløp, gjennomføringsevne, planer og mål.
Brukerne skal følges opp individuelt i henhold til plan og etter behov.
God kvalitet på de tjenester og tiltak som tilbys i regi av NAV .
10.1 Krav til gjennomføring
”(…) NAV kontoret skal ivareta den nødvendige samhandling med samarbeidspartnere gjennom gode rutiner og kommunikasjonskanaler.
Det skal sikres en tydelig ansvarsdeling mellom bruker, veileder og tiltaksarrangør/ekstern tilbyder når gjennomføring innebærer eksterne virkemidler (…)”.
11.1 Mål for evaluering
Bruker skal kunne forvente:
Å få delta i evalueringen av egen prosess, og evalueringen kan ha fokus på:
– Hvor i prosessen er man i forhold til målet?
– Hva i aktiviteten har ført til endring?
– Har man fått til de riktige tiltakene?
– Har tiltakene vært av god kvalitet for meg?
– Andre mål/delmål som er nådd?
– Hva gjenstår eventuelt for å nå målet?
– Hvordan har samarbeidet mellom NAV og bruker fungert?
11.2 Krav til evaluering
Veileder skal ta initiativ til at evaluering gjennomføres i samarbeid med bruker, evt fullmektig. Det skal evalueres om målet i oppsatt plan er nådd og om samhandlingsprosessen mellom bruker og NAV har vært tilfredsstillende.
Ved avslutning av et tiltak/virkemiddel skal bruker følges opp umiddelbart. Rapport/tilbakemelding fra eventuell tiltaksarrangør skal innhentes. Følgende skal vurderes:
– Er målene i oppsatt plan nådd?
– Har det vært samsvar mellom plan, tiltak/aktivitet og resultat?
– Er brukers forventninger til samarbeid og gjennomføringsløp
ivaretatt?
– Har samarbeidet underveis vært av god kvalitet og vært rettet
mot måloppnåelse?
Evalueringer skal systematiseres og brukes til å heve kvaliteten på tjenestene i NAV kontoret.
- Og dette er den største eventyrfortellingen jeg noensinne i mitt lange liv har lest!
Her følger brevet i sin helhet, til aktøren i OPT som fremsatte den falske forklaringen som bidro til å stanse min Yrkesrettede attføring med øyeblikkelig virkning (først utdrag fra rapporten, tilknyttet kort belysning);
”Søker tilkjennega både muntlig og skriftlig at Arbeid med Bistand (AB) ved OPT ikke var ønskelig fra hennes side, og at hun følte seg tvunget til å være i tiltaket. Dette kommer blant annet frem i mail fra søker som er vedlagt klage. Søkers fokus i dette tiltaket synes ikke å være å få hjelp til jobbsøk, og hun nyttiggjorde seg ikke veiledningen. Selv om søker fysisk møtte opp til flere av samtalene ved OPT førte manglende samarbeid og aktivitet fra søker til at ble AB avsluttet. Søker motsatte seg også arbeidspraksis som kunne gi verdifull jobberfaring”!
”Vedtaksberettigede” i Nav Arbeid (også tidligere innklagede aktører – noe som på dette tidspunkt ikke skulle komme som noen bombe), skyndte seg å legge ”tilretteleggers” falske forklaring til grunn, samtidig som alle klager fra meg med informasjon om forholdene ble underslått. De valgte i sin ”redegjøring” ikke å kommentere disse overhodet, men istemte automatisk det denne uriktig hadde påstått.
Til NB, med kopi til direktør Trond Stenberg i OPT, direktør Saglie, (daværende saksbehandler Eirin Bjerke) og Azmat Butt. Oslo 21.07.2008
“De har oppgitt falsk forklaring til NAV, samt utelatt store og avgjørende deler av sammenhengen i det De rapporterer, i henhold til det som fremkommer i ”Melding om vedtak – Yrkesrettet attføring – avslag” datert 17.07.2008 som jeg mottar fra NAV 19.07.2008. Her stanses alle pengene mine siden fra tre dager tilbake; 16.07.2008 (…) ”.
07.07.08 mottok NAV Oslo Sør arbeid en sluttrapport fra OPT der de anbefaler at du skrives ut fra tiltaket da det ikke lenger anses som hensiktsmessig at du fortsetter i AB (Arbeid med Bistand). Begrunnelsen er at du ikke pr d.d kan nyttiggjøre deg den veiledningen du får ved OPT. Du har blant annet ikke fulgt opp avtale om innsendt jobblogg til tilrettelegger hver fredag, og har heller ikke ønsket at tilrettelegger skal bistå med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne gitt deg hensiktsmessig arbeidserfaring” (…).
Jeg ønsker å underbygge mine påstander med dette;
Etter at ”tilretteleggingstimen” var over i vårt 3. møte torsdag 12.06.2008 hvor De og direktør (…) hadde utøvet grov sjikane overfor meg samt gjengjeldelser over ”mine skriverier i bloggen på Aftenposten debatt”, spør De meg om jeg fortsatt mottar reisepenger like før jeg går. Jeg trodde ikke at jeg skulle ha det for juni og juli, men vi kommer frem til at jeg allikevel skal ha det siden jeg er i OPT i sommermånedene. De ber meg se på hvor lenge det vedtaket varer. De sier at hvis det har gått ut på dato så må jeg si fra, da kan saksbehandler utvide vedtaket, fordi jeg jo har krav på det så lenge jeg er i Arbeid med Bistand. Mitt spørsmål til Dem vil da være; Hvorfor anbefaler De meg å få utvidet søknaden om reisepenger hvis De allerede på dette tidspunkt har vurdert å skrive meg ut av tiltaket?
De må huske at det overhodet ikke tok plass noen flere ”tilretteleggingstimer” etter denne dagen før de siste 20. minuttene vi snakket sammen i kort møte på OPT 02.07.2008 hvor De fremholdt å sjikanere og manipulere meg på det groveste. Denne gangen på bakgrunn av Deres kjennskap til mine funksjonshemminger; høyt blodtrykk, som De valgte å sette i forbindelse med Deres påstand om at ”jeg ikke tålte diskusjoner” i en referering til forrige møte, og at jeg derfor sterkt måtte vurdere om jeg på grunnlag av dette mente at jeg var i stand til å arbeide i det hele tatt.
Timen i mellom var avlyst, med legeerklæring på at mitt blodtrykk var forhøyet etter siste møte med dere i OPT. Således hadde jeg vært utsatt for en sterk belastning, og hadde for første gang ikke fått søkt på jobber eller sendt jobblogg til denne timen noe som under normale forhold ville tilsagt en forståelse for dette.
Hvordan mener De på bakgrunn av disse fakta at De har kunnet sette frem noe som ellers må være en faglig og etisk korrekt begrunnelse for å utskrive meg fra tiltaket? Mener De at Deres mened inneholder overnevnte? Har De gitt meg et varsel på forhånd? I hvor lang tid har dere gått og samlet opp deres vurdering av at jeg ”ikke nyttiggjør meg tiltaket”? Ble Deres beslutning basert på kun den ene ”samtalen” vi deretter hadde av 20 minutters varighet? Var det i løpet av disse 20 minuttene De ”fant ut” at ”jeg ikke nyttiggjorde meg veiledningen jeg fikk i OPT”?
Hvorfor fortalte De meg ikke dette gangen før, samtidig som De anbefalte meg å søke om utvidede reisepenger? Dere har aldri forberedt meg på at dere kom til å avslutte tiltaket. Hvorfor velger dere å foreta et slikt grep rett inne i fellesferien i det hele tatt, når dere må ha kjennskap til at nå vil være et verst mulig tidspunkt med svært begrensede muligheter for meg å få tak i nødvendig assistanse for hjelp i den særdeles traumatiske opplevelsen dette er, å plutselig få beskjed om at jeg har mistet hele livsoppholdet?
De våger faktisk å oppgi som en av grunnene til at jeg skrives ut av tiltaket, nettopp det at jeg ikke har skrevet jobblogg. Hvorfor? Tidligere grunner til at jeg ikke fikk sendt inn jobblogg var at de selv sa at De satt og sendte meg den da jeg var i 1. møte med dere, men når jeg kom hjem hadde jeg ikke mottatt denne allikevel, kun en annen e-post som De også sa i møtet at De sendte over informasjon om når neste time skulle være. DEN kom frem. Jeg sendte allikevel inn 2 søknader på ”vanlig” måte til 2.møte, og sa at jeg ikke hadde fått til flere søknader da jeg nettopp hadde vært igjennom en voldsom belastning i et møte i Konfliktrådet. Jeg gjorde også oppmerksom på at jobblogg ikke var mottatt. Da ”sendte” De meg den en gang til mens jeg satt der. Denne mottok jeg heller ikke.
Før møtet 12.06.08, sendte jeg Dem opplysning om at De enda ikke hadde klart å sende meg jobbloggen. Jeg sendte derfor inn 3 søknader igjen på ”vanlig” måte, men De sendte meg også til slutt jobbloggen.Jeg ble så forvirret over at De i mellomtiden gjentatte ganger forklarte meg over e-post at De hadde sendt meg flere spørsmål og oppgaver jeg skulle gjennomføre til møtet 12.06.08. De er kjent med den omfattende informasjonen jeg sendte tilbake til Dem om at dette De påla meg absolutt ikke var mottatt.
Siden De og direktøren tilkjennega til fulle overfor meg i møtet at dere hadde lest alt om meg i bloggen min på AD, viser jeg til møtereferatet som er gjengitt der fra 12.06.08. Der kommer hele problemstillingen frem, over ”skjult” informasjon fra Dem i en tredje e-post De aldri hadde oppgitt til meg at De hadde sendt.
I Deres opplysninger til meg kom kun frem at De hadde sendt to e-post som jeg riktig nok hadde mottatt og ga tilbakemelding om, men der sto ingenting om oppgaver. Således orket jeg ikke å føre jobblogg i mine bestrebelser på å i det hele tatt fatte hva det var jeg var pålagt å gjøre (det kan være at jeg glemte det og), men slikt kan forekomme når man blir satt fullstendig ut.
Det første De spurte om i neste møte, var om jeg hadde gjort oppgavene jeg skulle gjøre ”til i dag”. Så følger omfattende trakassering som tilkjennegjøring av fraværet av informasjonen jeg ikke har mottatt gir innpass til. På slutten av Deres ”forklaring” på at denne var sendt til feil e-post adresse”ved en ren tilfeldighet”, innrømmer De at De underveis hadde oppfattet at jeg faktisk ikke hadde mottatt informasjonen, men at De tenkte at De ikke ”gad” å sende meg forklaring, fordi De mente at dette kunne vi heller ta muntlig i møtet i stedet for.
De uttalte dog at De tok selvkritikk på at De ikke hadde skrevet tilbake og opplyst meg om det. Hvorfor startet De da møtet med å spørre meg om jeg hadde utført oppgavene jeg hadde blitt pålagt?
På slutten av det samme møtet 12.06.08 opplyser ØØ overfor meg før han går, at ”Det er NAV som bestemmer om du skal være her i dette tiltaket eller ikke”. Faktum viser seg å være tvert i mot. Det er nettopp dere i OPT som har hatt myndighet til å få stanset min deltakelse i tiltaket. Kan De forklare meg hvilke av disse opplysningene som vil inneholde sannheten?
Deretter har De informert NAV som en grunn for utskriving av tiltaket, at jeg ikke skal ha ønsket at tilrettelegger (Dem) skal bistå meg med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne ha gitt meg hensiktsmessig arbeidserfaring. Dette medfører ikke riktighet.
I hvilket av møtene skal denne angivelige kommunikasjonen ha tatt plass? På hvilken måte og i hvilken sammenheng fremsatte De denne påståtte informasjonen overfor meg? Hva mener De at jeg konkret svarte på dette spørsmålet? Var ØØ til stede som ”vitne”? Dette spør jeg om, fordi at De med denne falske påstanden har klart å ødelegge svært mye for meg. Konsekvensen av deres påstand, er at jeg har blitt fratatt hele mitt livsoppholdsgrunnlag med øyeblikkelig virkning. Jeg håper at De forstår hvor alvorlig situasjonen er, og det kommer til å bli rettssak. Dette til ren orientering.
Det som har blitt sagt på møtene vedrørende arbeidstrening, er at metodene dere bruker for å få arbeidssøkere ut i arbeid, er lagt opp individuelt for den enkelte person. ”Man” kan finne en arbeidstreningplass hvis dette skulle være aktuelt, eller så kunne ”man” fortsette å søke på jobber. Dette forklarte De for meg, etter at jeg tilkjennega for dere at RR hadde forklart meg i møtet på Nordstrand trygdekontor 29.04.2008 at jeg heretter ikke skulle behøve å sitte inne på et kontor med Dem og den andre personen som ville være til stede, men at vi nå ”skulle ut i felten og søke arbeid”!De sa at dere ikke kjente til utsagnet, og at det uansett ikke var slik det var. Møtene skulle fortsatt foregå inne hos OPT.
De kom med et eksempel i forbindelse med dette, at hvis det var slik at jeg hadde sagt til Dem at jeg ønsket å for eksempel jobbe i kantina til Statens Vegvesen, da kunne vi dratt bort dit for å se på lokalitetene. De forklarte meg at DA hadde vi bedrevet oppsøkende virksomhet. Men for meg som ønsket en kontorjobb sa De, så ble det ikke aktuelt å reise rundt, fordi ”et kontor var et kontor”, og at det ikke var så veldig mye mer å si om det. Det eneste å se på i et slikt tilfelle, ville være området, altså om det ville være enkelt å nå arbeidsstedet med trikk buss eller lignende.
Dette var dette som ble diskutert i forbindelse med ”arbeidstreningsplass”.
Som De ser, så kan ikke noe av det som her ble sagt og som jeg refererer, knyttes til deres påstand som har bidratt til å stanse pengene mine med øyeblikkelig virkning rett inne i fellesferien. Jeg hadde akkurat søkt på kjøp av bolig med bakgrunn i at jeg har et vedtak som tilstår meg yrkesrettet attføring ut år 2010, samt at jeg er arbeidssøker. Det var avgjørende viktig for meg å få tilslag på dette, og min lege har også forklart Boligkontoret at jeg må ha permanent bolig fordi helsen min ikke tillater meg å flytte rundt mer. Min leiekontrakt her jeg bor, går ut ca. 15 november d.å. noe som både OPT og NAV kjenner til fra langt tidligere i oppgitte helseopplysninger, samt uttalelser rundt dette i møter.
Jeg forklarte dere også at jeg var sterkt redusert etter møte i Konfliktrådet. Utfallet av søknaden var selvfølgelig ikke kjent på dette tidspunkt, men øyeblikkelig stans i Attføringen har medført at søknaden blir stanset allerede før den er behandlet da jeg nå ikke lenger har inntekt i noen form. Jeg vil således ikke ha noen muligheter i det hele tatt for å få lån til bolig i dag. Deres mened avstedkommer derfor dramatiske konsekvenser for min totale livs- bo- jobb og helsesituasjon, og jeg oppfordrer Dem sterkt til å revurdere de uttalelsene De har kommet med til NAV som har klart å stanse min attføring med øyeblikkelig virkning.
Dette har De klart å avstedkomme selv om De er på ferie, og jeg forventer således at De vil gi meg et øyeblikkelig tilsvar på denne klagen på alle punkter, og over min e-post. Takk”.
Med hilsen Jeanine.
Kopi av dette brevet ble samtidig sendt til direktør Saglie, direktør for OPT, min daværende saksbehandler E.B og en person til. Orienteringen ble deretter sendt til samtlige klageinstanser, også til Klagenemnda i Kristiansand. Overalt, har denne essensielle informasjonen (med omfattende tilleggsforklaringer) blitt underslått og tiet fullstendig i hjel!
Allmuen ser altså ikke ut til å være beskyttet av et snev av rettssikkerhet, og et hav av argumenter og kritikk som måtte tilkjennegjøres overfor grove overtramp begått i det offentlige knebles resolutt, og lagres forsvarlig i et samkjørt kollegialt overformynderi der aktørene selv ser ut til å være godt kjent med at slike varsler kun vil “brenne ut” av seg selv innbyrdes og som oftest aldri nå fram til domstolene!
Utmattelsesteknikker florerer.
All makt er gitt etatene, men en slik agering som jeg viste i artikkelserien kan ikke gå upåaktet hen. Det er krystallklart at jeg ikke er den eneste som har blitt rammet av et slikt utstrakt og vilkårlig maktmisbruk. Her må en omfattende kvalitetssikring settes inn, og det er meg helt og fullstendig uforståelig at en sådan ikke har trådt i kraft enda, vi skriver 2009.
Handlingsunnlatelsen – selv når de langt over 100 makttoppene som har mottatt informasjon om maktmisbruket og derav sitter inne med bred kjennskap til at forhold som beskrevet tar plass i utstrakt omfang og har gjort det lenge – viser mer enn alle store og godt betalte svadatunge “politisk korrekte” ord og løfter, at allmuen når alt kommer til alt, bare blir sett på som “røkla” og kan seile sin egen sjø i kaoset som oppstår og handlingslammelsen som inntreffer når man erfarer at det slett ingen hjelp er å få.
Vi er altså ikke en gang verd en solid og betryggende kvalitetssikring, og informasjon rundt uakseptable og mange ganger kriminelle forhold som vist, ties bare resolutt i hjel. Ingen anstrengelser kreves fra Makten.
Ved å bruke min sak som et kontinuerlig eksempel på hvordan uvesenet holdes i hevd, håper jeg at avsløringene på sikt vil kunne avstedkomme store forandringer for alle dem som ikke orker å gå gjennom en slik totalt ugjennomtrengelig kanossagang men som får livene sine ødelagt i stillhet. Omfanget av overtrampene er kolossale, og må nå endelig frem i lyset og bli gjort noe med.
Les mer om saken her; “Om meg – Bakgrunn og historie”;
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/17/om-meg-bakgrunn-og-historie/
l
Tapet møtereferat der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg:
Møtet i OPT 02.07.2008: Tilstede; Jeg og innklaget aktør NB uten direktøren, som var i ”et annet møte”. Legg merke til hvor mange ganger NB bruker fornavnet mitt i løpet av 20 minutters ”samtale” denne dagen;
(Referatet er opprinnelig gjengitt på Aftenposten Debatt 03.07.2008):
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16
NB starter med å spørre om jeg har fulgt opp de jobbsøknadene jeg hadde sendt inn tidligere.
Jeg svarer nei, det har jeg ikke maktet, på grunn av den grove sjikanen jeg opplevde fra henne og Ø.Ø i møtet 12.06. NB responderte overhodet ikke på dette, men begynte å konsentrere seg om hunden min som jeg hadde med meg.
Referat fra 12.06.2008:
Jeg; ”I møtet NAV innkalte meg til 29.04.08, ble jeg fortalt at en person til skulle være til stede med NB som jeg hadde innklaget heretter, av ”hensyn til meg” og til ”bredden og kvaliteten i tilbudet” jeg nå skulle motta. Hvordan synes dere at dere har tilført meg bredde og kvalitet i dette ”tilbudet” hittil”?
Referat fra 29.04.2008:
NB; ”Ved at Ø.Ø og jeg har vært til stede hele tiden, så har du fått BREDDE! Du har fått TO i stedet for EN”!
Jeg; ”Hva med kvaliteten”?
NB; ”Kvaliteten er det ikke noe å si på”.
Jeg; ”Neivel, det er helt utrolig at du våger å være så frekk. Tar dere ingen selvkritikk på den oppførselen som dere møtte meg med 12.06”?
NB; ”Nei Jeanine, det skjedde ikke noen ting i det møtet som var galt, fordi dette er samtaler som vi skal ha HELE TIDEN, og det er en del av det som er Arbeid med bistand, og snakke om hvordan ”man” ER, hvilke fallgruver ”man” kan komme i, hva vil skje hvis det evt. oppstår en konflikt på en arbeidsplass, hvordan skal ”vi” prøve å løse det”?!
Jeg; ”Er det dette dere primært er her for å ”fortelle” deres brukere”?
NB; ”Det er en del av tiltaket å snakke om det”.
Jeg; ”Hva slags kompetanse og kvalifikasjoner er det dere innehar for å bedrive ”trigging” slik dere gjorde med meg i siste møte”?
NB; ”Nei, vet du hva – det der spørsmålet svarer jeg ikke på”!
Jeg; ” Synes dere at det var LURT å sitte der og ”trigge” meg slik dere gjorde i siste møte sett i forbindelse med min helsetilstand? Dere er kjent med at jeg bruker medisiner for høyt blodtrykk”.
NB; ”Det som skjedde forrige gang Jeanine, det kan skje i en arbeidssituasjon når du er i jobb”!
Jeg;” Jeg opplevde grove represalier over….”
NB; ”Jeanine, Jeanine, la meg få lov til å fullføre”.
Jeg; ”Nei”.
NB; ”Da kan jeg heller ikke svare deg på spørsmålet”
Jeg; ”Du legger deg på en vei som ikke har noe med det jeg spør deg om å gjøre”!
NB; ”Nei, men når ikke du tillater meg å svare, så kan jeg jo ikke det når du avbryter meg”!
Jeg; ”Beklager, du kan svare”.
NB; ”I en arbeidssituasjon vil det ALLTID, UANSETT oppstå situasjoner. Man er uenig, man diskuterer, og det kan bli høylytt. Det må man TÅLE, mener jeg. Og hvis ”man” IKKE tåler det og har HØYT BLODTRYKK o.l, hvis ”man” IKKE TÅLER en diskusjon på en arbeidsplass, da må ”man” jo selv vurdere om “man” i det hele tatt KLARER å stå i en jobb. Hvis ”man” ikke tolererer, ikke KLARER en ”diskusjon”, KLARER ”MAN” DA Å JOBBE? Dette er et spørsmål, og jeg kan ikke gi deg svar, men dette må DU tenke over”!!!
Jeg; ”Det tok ikke plass ”diskusjon” i forrige møte, men REPRESALIER over min VARSLING, offentliggjort på Aftenposten debatt”! Det var gjengjeldelser og grov sjikane, så ikke unnskyld dere med at ”dere diskuterer ”ting” som ”kan skje på en arbeidsplass” når dette rett og slett dreide seg om gjengjeldelse”!
NB; ”Jeanine, dette er DIN versjon! Du må hele tiden ha det i mente, at en situasjon oppleves forskjellig for alle parter”.
Jeg; ”Dere knyttet jo sjikanen til mine ”blogger i Aftenposten”; Ø.Ø spurte; ”Er dine ”kronikker” du kaller det disse ”bloggene der du henger ut NB OPT og meg”?
NB: ”Jeanine, akkurat HVA som ble sagt, det synes jeg at blir veldig vanskelig for meg å kommentere, fordi dette var mellom deg og Ø.Ø”!
Jeg; ”Hadde ikke dere gått i gjennom hvordan dere skulle opptre overfor meg i forkant av møtet”?
NB; ”Nei vet du hva Jeanine, vet du hva. Jeg svarer IKKE på hva vi har gått igjennom i forkant av møtet”!
Jeg; ”På hvilken måte er det dere kan ”forsvare” måten dere møtte meg på 12.06”?
NB; ”Jeg forsvarer det ut fra hva det er som er AB, hva tiltaket innebærer”.
Jeg; ”Hva innebærer det”?
NB; ”Men Jeanine, dette har jeg forklart deg mange ganger, og du har selv sittet her og sagt at du vet alt om tiltaket”!
Jeg; ”?? Hva er det jeg har sagt at jeg vet om tiltaket”?
NB; ”Du sier så mye at det klarer jeg ikke å referere til. JEG har sagt at det i første rekke er å søke jobber, hva slags jobb, på hvilket nivå skal man søke, er CV bra? – Og så går det på HVA SLAGS PROBLEMER SOM KAN OPPSTÅ I EN ARBEIDSSITUASJON! Det er KJEMPEVIKTIG å få lukt unna eventuelle problemer. Det er ikke bare det at man skal FÅ jobben, men man skal også klare å BEHOLDE den”! (Stadig repetisjon av dette for OPT Å, så viktige ”tema”).
Jeg; ”Men hvorfor sitter dere her og oppfører dere på en såpass bedriten måte overfor deres klienter”?
NB; ”Nei men Jeanine, det er jeg helt uenig i at det er sånn, dette er DIN opplevelse av det”!
Jeg; ”Skal ikke den bli tatt på alvor”?
NB; ”Selvfølgelig Jeanine, men tenk litt på dette også, at DET KAN JO VÆRE AT DU OPPLEVER TING STERKERE ENN DET EGENTLIG ER I VIRKELIGHETEN”!
Jeg; ”Hva får deg til å si det”?
NB; ”Det er MÅTEN DU OPPFØRER DEG PÅ, JEANINE! ALT jeg prøver å si til deg, blir møtt med KRITIKK”!
Jeg; ”Kan du gi meg et eksempel på det”?
NB; ”Nei, vet du hva Jeanine, jeg synes dette her er så håpløst, jeg”!
Jeg; ”Du må jo kunne svare for deg når du må forstå at jeg sitter her og må være rimelig opprørt over den oppførselen dere utviste overfor meg 12.06”!
NB; ”Jeanine. Jeg anser det ikke som HENSIKTSMESSIG at VI SKAL KUNNE SITTE SÅNN HER OG PRATE”!
Jeg; ”Du må jo kunne svare på det jeg spør deg om”!
NB; ”Jeg prøver å prate, men du AVBRYTER meg jo HELE TIDEN”! (Jeg har kun avbrutt personen en gang, og det var i dag når jeg trodde at hun var ferdig med det hun holdt på å si). Jeg har ikke tall på hvor mange ganger Ø.Ø og NB har avbrutt meg tidligere i møter uten at jeg har kommentert dette med et ord for ikke å bli oppfattet som ”enda mer vanskelig”.
Jeg; ”Du sier at jeg hele tiden kommer med kritikk”?
NB; ”Ja, jeg opplever deg som om du kommer med VELDIG MYE KRITIKK”!
Jeg; ”Kan du gi meg et konkret eksempel”?
NB; ”Ved at du ALLTID spør meg om ting før jeg får fullført! Du sier; Kom med et eksempel, kom med et eksempel, hvorfor det, hvorfor det! LA MEG FÅ FULLFØRE, og ja, jeg skal fortelle deg at ja, KONSTRUKTIV KRITIKK er noe JEG skal gi DEG, som DU skal ta med deg, og som DU skal kunne bruke ved å gi deg noen IDEER om HVORDAN DU SKAL VÆRE PÅ EN ARBEIDSPLASS”!!!
(Jeg minner om at denne personen i forrige møte anbefalte meg å legge ved link til denne tråden til fremtidige arbeidsgivere, for som hun sa, å vise til at ”SÅ GOD ER JEG”)!
Jeg; – ”Og dette tror du ikke at jeg forstår selv”?
NB; ”Jeg ser deg bare som du er i de møtene her, jeg har ikke sett deg hos en arbeidsgiver, og DU ER i en ANGREPSPOSISJON HELE TIDEN! Jobben min er å få deg ut i jobb, det er ikke noe annet, og du må klare å ta i mot NOE ”KORRIGERING”!
Jeg leser så opp for henne noen punkter fra ”Kompetanse i NAV- kontoret”, at de som arbeider der skal inneha den nødvendige kunnskap, ferdigheter og ikke minst – HOLDNINGER som kreves for en hensiktsmessig og effektiv måte å møte brukerne på.
Her omfavnes aktiv brukermedvirkning og samarbeid med både interne og eksterne aktører. Jeg spør; ”På hvilken måte kan dere således forsvare deres opptreden, de (makt) – overgrepene dere utførte 12.06?
NB; ”For det første, så behøver ikke jeg å kommentere dette i hovedsak, fordi dette er NAV. Jeg er ikke NAV – ansatt. Jeg jobber i OPT”.
Jeg; ”NAV har jo som målsetting at deres eksterne aktører er pålagt å utføre kvalitetssikrede tjenester. På hvilken måte mener dere at dere har gjort dette når det gjelder meg”?
NB; ”Når man er ansatt i OPT, så er det vektlagt at man er PERSONLIG EGNET! Når det gjelder hvordan vi anvender tiltaket, har vi retningslinjer for hvordan det gjøres. Hva du ønsker å vite ut over det, vet jeg ikke”!
Jeg; ”Jeg vil vite hvordan jeg i det hele tatt skal kunne ha tillit til at dere i fremtiden møter meg på en saklig og ryddig måte fremfor å benytte dere av trakassering”.
NB; ”Vi mener fremdeles at vi ikke har trakassert deg”.
Jeg; ”Kan jeg da forvente å bli møtt på samme måte i fremtiden fordi dere ikke har noen selvinnsikt? Jeg har fortalt at det ble begått grove overtramp i siste møte”!
NB; ”Det er DIN ”VERSJON”! ”VI anser ikke det for overgrep. VI anser det å ha ”samtaler” med deltakere som en del av AB”!
Jeg; ”Dette blir alt for dumt”!
NB gjentar bare at jeg ikke har fulgt opp søknader.
Jeg forklarer en gang til at jeg ikke har orket det etter siste møtet, jeg ble såpass ødelagt at de fikk en legeerklæring på at min hypertensjon ble forverret av møtet, og at ytterligere møter mest sannsynlig ville medføre det samme.
NB svarer uten snev av empati at det var derfor hun hadde ringt meg, og ba meg sende en sykemelding hvis ”jeg ikke kunne være aktiv” i AB!
NB; ”Når du ikke er det, er det det samme som å være syk, og da må jeg kunne FORVENTE at de avtalene vi har gjort følges opp. Hvis ikke de blir fulgt opp er det ingenting jeg kan gjøre, og da har vi heller ingenting å snakke om her i dag i forhold til søknad og CV. Du har ikke sykemelding, og da er du altså medisinsk frisk. Legeerklæringen gjaldt kun for DET ENE MØTET (19.06) da du ikke kom. Den sier allikevel ikke noe om din arbeidsevne dagene ETTERPÅ”! – ”Så lenge jeg ikke har fått noen sykemelding, MÅ JEG ANTA AT DU ER FRISK! – Da må jeg også kunne forvente at du følger opp avtaler. Da avslutter vi her, for du har jo som sagt ikke sendt meg noen søknader”!
Mye av dette kan jo selvfølgelig ses på som fakta rent klinisk observert.
Men denne iskalde refereringen i tilbakemelding som svar på at de har klart å forårsake en forverring i min helsetilstand som både legen og jeg tilkjennegir, er for meg absurd, og fullstendig hinsides alt det man måtte kunne forvente seg av en profesjonell tilrettelegger i den gode samtalen, der de påkjenningene brukeren sier at han reelt har opplevd burde ha blitt tatt til følge, beklaget på det dypeste og kommunisert med denne på en saklig, inkluderende og åpen måte.
Selvfølgelig med fravær av ytterligere manipulering, og fravær av total fornektelse overfor uakseptable opplevde handlinger. – Dette dreier seg selvfølgelig om det faktum, at aktørene måtte ha sittet inne med en ektefølt plettfri samvittighet vedrørende sine opprinnelige intensjoner, et oppriktig ønske om å beklage og rette opp eventuelle ”misforståelser” som resulterte i det at brukeren ble såpass syk.
Jeg minner derimot både om møtet 12.06 referert her på AD tidligere, knyttet opp mot NBs følgende uttalelser denne dagen;
”I en arbeidssituasjon vil det ALLTID, UANSETT oppstå situasjoner. Man er uenig, man diskuterer, og det kan bli høylytt. Det må man TÅLE, mener jeg. Og hvis ”man” IKKE tåler det og har HØYT BLODTRYKK o.l – hvis ”man” IKKE TÅLER en diskusjon på en arbeidsplass, da må ”man” jo selv vurdere om ”man” i det hele tatt KLARER å stå i en jobb. Hvis ”man” ikke tolererer, ikke KLARER en ”diskusjon”, KLARER ”MAN” DA Å JOBBE? Dette er et spørsmål, og jeg kan ikke gi deg svar, men dette må DU tenke over”!!!
Denne grove manipuleringen (som jeg vil tro at kunne sende hvem som helst rett ut i alvorlige depresjoner og seriøst vurdere uføretrygd – hvilket jeg på det sterkeste opplevde at var hensikten med uttalelsen) – og med sitt egentlige utspring i bakenforliggende bevisst trakassering, gjengjeldelser og negative reaksjoner utført overfor meg på grunnlag av min varsling – utført i vårt forrige møte, er etter min mening såpass grotesk i sin form, at denne alene burde være grunn nok til å kunne frata vedkommende ansvaret for å ha noe med brukere å gjøre i det hele tatt i fremtiden – permanent! Dette gjelder for begge aktører.
Jeg har med gru sett den siste debatten; ”Brukerne slakter NAV” – og alle som der velger å stå frem med sine opplevelser. Jeg leser blant annet at andre brukere også møter kraftig provokasjon fra ansatte i NAV, flere ansatte driver stort sett med nedbrytende tull, og at de skadevirkningene flere mennesker opplever – og lovbruddene som blir begått, er så store i omfang at en av debattantene oppfordrer medlemmer av advokatstanden om å fremme erstatningskrav på vegne av NAV– brukere.
NAV- direktøren har bedt brukerne informere om uverdige forhold – Jeg blant annet, har gjort nettopp det.
Jeg har lenge belyst mine egne opplevelser grundig både til ledelsen i NAV og OPT, her, til flere ministere, statsråder, tv- kanaler, aviser, reportere og relevante organisasjoner, samt levert inn politianmeldelse for informasjon om vanviddet blant annet jeg har opplevd. Hva har kommet ut av alt dette? Jo – det overnevnte! Hvor lenge skal slike tilstander få lov til å ties i hjel? HVEM skal ta affære?
HVOR er ”KVALITETSSIKRINGEN”? – Det finnes ingen!
Se hva som tok plass forut for disse møtene beskrevet, på forsiden av bloggen:
“Om meg; Bakgrunn og historie”:
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/17/om-meg-bakgrunn-og-historie/
Tapet møtereferat av 12.06.2008 hos OPT – ekstern samarbeidspartner av Nav, der grove represalier tok plass.
De første møtene ble gjennomført i en svært anspent og kunstig atmosfære naturlig nok, og jeg forventet at den egentlige agendaen bak det at jeg av direktør Saglie i Nav var tvunget inn i en såpass ufattelig maktovergrepssituasjon der jeg var nødt til å gå tilbake til, og forholde meg til to av de personene jeg hadde varslet ham og flere om at bedrev trakassering – og som alle hadde valgt og ignorere, før eller senere ville komme til syne.
I de to følgende postene, kan leses om bakgrunnen for tvangen:
“Tapet møtereferat av 29.04.2008, med Nav Nordstrand Trygd“:
“Om meg -Bakgrunn og historie“:
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/17/om-meg-bakgrunn-og-historie/
Referatet som følger, ble første gang offentliggjort på Aftenposten Debatt 15.06.2008, i artikkelserien jeg skrev: ” Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak“:
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13
I første møtet, ble jeg møtt på en svært uventet og merkelig måte. Ø.Ø understreket blant annet sterkt – etter at han av en eller annen grunn hadde holdt ca. 15 minutters langt foredrag om seg selv og alle de suksessene han selv hadde avstedkommet i sitt liv, at ALLE som ble utplassert i Arbeidsmarkedstiltak som dette SELVFØLGELIG hadde KRAV PÅ en INDIVIDUELL behandling! “En som jeg, skulle selvfølgelig ikke settes til å for eksempel arbeide i en kantine”! Jeg fikk vite at jeg kunne velge akkurat det yrket og stedet jeg hadde ønske om og forutsetninger for å kunne arbeide, og at de samlet ville bistå meg som best de kunne for å oppnå dette. Ø.Ø sa at han rent ut var til stede for å tilby meg sin omfattende kompetanse, og for å bidra med sin erfaring og sine kunnskaper for å kunne assistere meg på best mulig måte mot min vei mot et arbeide. Det var ingen grenser for utvist velvillighet og samlet ”støtte”!
Det ser altså ut til at jeg, av alle brukere, rent ut skal motta ”spesialbehandling”, heretter. Ø.Ø roser meg i tillegg opp i skyene, og forteller meg blant annet at jeg skriver og formulerer meg som han selv ”bare kan drømme om”!
Jeg forstår at dette kun er spill for galleriet. Det som tar plass nå er naturstridig, og det vil kun være et tidsspørsmål før den tilsynelatende ”skreddersydde kompetansen” – vanvittig nok bestående av innklagede aktører som må være alt annet enn uhildede parter i scenarioet, avslører sin egentlige agenda. Jeg vet at hvert ord jeg sier, en hver ytring jeg kommer med, vil studeres nøye for å utløse et påskudd til å rapportere samstemte negative personkarakteristikker av meg. Det er ingen tilfeldighet at NAV har vært urokkelige i sin beslutning om å ikke la meg få lov til å bytte tilrettelegger. Derfor svarer jeg for det meste til alt som blir ”forklart” meg; ”Javel, neivel, åja, nei og ja”.
Etter kun to møter med denne tilnærmingen, så det ut til at Ø.Ø og NB hadde fått nok. Nå skulle jeg ”røykes ut”;
11.06: NB sender meg e-post på min vanlige email adresse i MSN slik hun alltid har gjort, og kommenterer noen søknader jeg hadde sendt inn tidligere. Etter disse kommentarene, skriver hun at hun savner svar på spørsmålene hun hadde sendte meg i ”TO MAILER den 9/6”, samt kopi av endringene hun der hadde skrevet at jeg burde gjøre der. ”Ellers har det ingen hensikt at jeg kommer med endringsforslag”.
Jeg trodde derfor at det var en feilkobling i hjernen min, da jeg nøye og flere ganger gikk igjennom disse TO mailene jeg fant, mottatt i MSN, ord for ord i de få setningene som sto der uten å finne andre relevante spørsmål enn at NB spør om jeg har sendt inn søknaden (den siste) enda og ber meg vente med det, da hun skal lese den i løpet av dagen. Der svarer jeg ”OK”.
Dette skrev jeg tilbake til NB samme dag og sa fra om, og tilføyde: ”Hvis det allikevel er noe jeg fremdeles har oversett, ber jeg deg opplyse utførlig om dette i dag”.
NB responderer deretter helt uanfektet at hun har spurt meg om flere ting, blant annet hvordan det går med referanse, og ber meg rett og slett ikke om annet enn å lese mailene EN GANG TIL, ”så du ser hva jeg ønsker belyst”.
Jeg blir enda mer forvirret, leser de to korte mailene om og om igjen, men må enda en gang gi tilsvar kl. 13.09 om at jeg ikke kan se at hun har spurt meg om noen verdens ting i den første mailen, og i den andre ber hun meg å vente med å sende søknad. Jeg opplyser også om at hun ikke har spurt meg i noen av disse mailene hvordan det går med referanse, og at jeg ikke forstår hvorfor hun påstår dette. (Jeg minner om at all denne kommunikasjonen foregår på e- posten som jeg til vanlig bruker i MSN).
Jeg mottar slett ikke svar denne gangen.
Sent på kvelden finner jeg ved en ren tilfeldighet en TREDJE mail av 9/6 sendt fra NB til meg i – nettopp Outlook (som jeg tidligere på møte har forklart henne at jeg sjelden bruker på grunn av at programmet av en eller annen grunn får datasystemet i ubalanse hvis jeg bruker det til annet enn å sende vedlegg i søknader) – med flere spørsmål og forslag til endringer fra NB. Hun oppgav heller ikke til meg at hun hadde sendt meg TRE email 9/6.
NB avslutter denne mailen med: ”Ser at du har 2 mailadresser. Hvilken adresse vil du at jeg skal sende mail til i fremtiden? Jeg ønsker å forholde meg til en adresse SÅ JEG VET AT DET JEG SENDER BLIR LEST”!………..
På møtet neste dag 12.06, forteller NB at hun har printet ut masse arbeidsgivere til meg.
Ø.Ø fremhever mange potensielle arbeidsgivere som de har funnet, og sier at de således ”har gjort en liten hjemmelekse for meg, begge to”… hva han nå enn mente med det, men jeg takket så mye.
Så spør NB meg om jeg har gjort de endringer hun ba meg om i e-mailene hun sendte til meg 9/6.
Jeg svarer nei, og spør om hvorfor hun valgte å legge inn akkurat det spørsmålet om hvilken e-post hun heretter skulle bruke – i nettopp ”Outlook” som jeg tidligere hadde sagt at jeg sjelden brukte.
(I alle jobbsøknadene NB har mottatt fra meg, står altså KUN oppført min MSN- mailadresse, det samme i den kontaktinfo jeg skriftlig har oppgitt til både NAV og OPT. Jeg har aldri oppgitt Outlook- adressen noen steder).
Derfor sa jeg at jeg fant det noe merkelig at hun ikke hadde stilt meg akkurat dette spørsmålet på min gjeldende MSN- mail. NB hadde jo tross alt samme dag sendt meg de to andre mailene hun hadde opplyst meg om på MSN, forut for den TREDJE mailen som hun ikke tilkjennega noen steder at var sendt meg på den datoen – og det til en annen e-post adresse, selv etter at jeg ba NB om å gi meg utførlige opplysninger rundt hva jeg hadde oversett siden jeg ikke klarte å finne de angivelige spørsmålene og endringene hun skulle ha bedt meg om å gjøre.
NB svarer meg slett ikke på dette jeg fremlegger, men svarer hun at hun NÅ ”plutselig” hadde ”oppdaget” at jeg hadde TO mail, og ble plutselig usikker på hvem av dem hun skulle bruke…..- noe som ble helt uforståelig for meg.
Jeg svarer at jeg finner det noe merkelig, for dette har aldri hadde vært et tema tidligere da vi til sammen – i alle fall ca.12 ganger, KUN hadde kommunisert over min vanlige e-post i MSN.
NB velger å møte dette spørsmålet med liten variasjon; Hun svarer at hun ved en tilfeldighet hadde oppdaget det at ”OJ”, du har jo TO mailadresser”! Videre svarer hun at hun synes at det er en ”filleting”, det at hun spør meg; – ”hvilken mailadresse”!
Ø.Ø spør meg: ”Hva er bakgrunnen for din reaksjon på dette, det skulle jeg gjerne likt å vite”!
Jeg svarte at jeg fant en slik håndtering som her hadde tatt plass, både merkelig og ubehagelig.
Ø.Ø svarer; ”Ubehagelig?” – ”At du har to mailadresser”?……..
NB velger å møte dette spørsmålet med liten variasjon; Hun svarer at hun ved en tilfeldighet hadde oppdaget det at ”OJ”, du har jo TO mailadresser”! Videre svarer hun at hun synes at det er en ”filleting”, det at hun spør meg; – ”hvilken mailadresse”!
Jeg sier nei, men det at NB gjorde nettopp det hun gjorde, fordi dette ville lede til at disse ubehagelige spørsmålene ville komme opp her i dag.
Ø.Ø svarer at det fatter han ikke.
NB sier da at hun ikke hadde svart meg på det jeg spurte henne om i mailen jeg sendte i går fordi hun ville vente til i dag, siden ”det var mye lettere å ta dette muntlig”.
(Jeg vil påpeke i forbindelse med dette, at det var flere ”lignende” hendelser – på den måten at de kan være vanskelig å konkretisere i kort forklaring men som opplevdes som merkelige og ubehagelige, som tok plass flere ganger og over tid, forut for den gangen jeg valgte å varsle Direktøren om trakassering fra hans ansatte (NB) over hele 9-11. sider. Majoriteten av denne opptredenen som jeg på det sterkeste opplevde som manipulering og trakassering, ønsket jeg ikke å publisere (bortsett fra en hendelse beskrevet tidligere i denne tråden med hele to vitner til stede) – på grunn av at jeg ikke hadde ønske om å utlevere alt av NBs opptreden offentlig og i detalj for en eventuell fremtidig identifisering, men kun håpet på å få i stand et bytte av tilrettelegger).
Nå stiller saken seg helt annerledes;
- Vi går over til en av mine søknader på et arbeid som blant annet dreier seg om webpublisering, hvor NB riktig nok påpeker at jeg tar med at jeg har publisert kronikker på nettet.
I tilknytning til dette, foreslår hun at jeg jo kan legge ved en link til dette i jobbsøknaden, fordi da underbygger jeg det jeg sier.
Ø.Ø innskyter akkurat da: ”Unnskyld meg, men er dette kronikker du har fått penger for å skrive fra et eller annet medium eller”?
Jeg svarer benektende og sier at jeg ikke vet om jeg skal kalle det innlegg eller kronikker, hva er forskjellen? Ø.Ø svarer at ”når man skriver sånn, så er det jo stort sett noe som man blir spurt om å skrive”. Han fortsetter med å si at de få gangene han selv har skrevet, så har han fått penger for det.
NB spør meg tilforlatelig om ikke kronikker ofte er noe som er i avisene på lørdager spesielt? Hun forklarer meg videre at hvis jeg har noen gode kronikker eller innlegg eller hva man kaller det som er blitt publisert, da ville hun kanskje lagt ved en link til disse til arbeidsgivere på grunn av at jeg ikke hadde så stor arbeidserfaring. ”SÅ DETTE ER NOE DU KAN VISE TIL; ”SÅ GOD ER JEG”!!! ”En som har hatt lang arbeidserfaring, hadde IKKE behøvd å gjøre det”!
I tilknytning til dette, foreslår hun at jeg jo kan legge ved en link til dette i jobbsøknaden, fordi da underbygger jeg det jeg sier.
- NB fortsetter med å si at i denne jobbsøknaden (en av de tre jeg hadde sendt henne), ”ville hun ha tatt med et eksempel over hva det er jeg gjør på nettet”, men at alt dette er kun forslag og anbefalinger, og at jeg må gjøre som jeg vil.
Vi snakker videre om flere ting vedrørende vedlegg og mine vanskeligheter med å få sendt flere av disse samtidig. Jeg spør om hun kan vise meg hvordan dette gjøres, nå når jeg er her. Det svarte hun at det kunne hun ikke, fordi dette ikke gikk an på grunn av (et eller annet jeg ikke forstod).
Ø.Ø foreslår at jeg heller kan gå bort på NAV- kontoret, så kan sikkert en av de som jobber der, hjelpe meg med dette.
Jeg påpeker at de andre to søknadene jeg hadde sendt denne uken hadde sett greie ut etter det jeg forstod? NB svarer bekreftende, men legger til at det skal holde hardt at jeg vil komme med i betraktning til den ene stillingen i Frelsesarmeen da hun mente at jeg ikke hadde nok kompetanse for denne. Jeg svarer at jeg er uenig, siden arbeidsgiver hadde skrevet følgende; ”Oppfyller du ikke alt men synes du passer, så søk likevel”, og nettopp derfor mente jeg at dette kunne være en gyllen sjanse for meg.
Vi diskuterer forventet antall søknader jeg skal sende i uken, og de kommer opp med mellom 10 og 15 stk.
Ø.Ø innskyter at han var så heldig å ha et stort nettverk da han i sin tid holdt på med dette, hvor hans antall søknader var oppe i 6- 10 HVER DAG, noe som ble kronet med suksess. Han fortsatte deretter å si, at man nok ikke kunne sammenligne mellom han og meg, siden han hadde større nettverk enn meg!
Så fulgte et foredrag til meg om å ”stå på”, og at jeg måtte vite at han og NB hadde støttet meg ved å gi meg databaseopplysninger osv.osv. Ø.Ø forklarte at jeg måtte kunne klare å sette meg tøffe målsettinger ”etter å ha tenkt meg litt om”, og at jeg da ville gjøre meg selv en stor tjeneste. Jeg bare svarte ja til alt han sa, og lot ham holde på.
NB spør deretter om jeg kanskje t.o.m kan klare å ØKE antall jobbsøknader i uka? Kunne jeg sette et tall selv? Jeg svarer at dette vil avhenge av hvor mange jobber som er relevante og som til en hver tid er der. Hun fremhever da av en eller annen grunn alt Ø.Ø har sagt, og spør meg igjen om jeg kan klare å sende enda flere enn 10 – 15 søknader i uken. Jeg svarer bekreftende, ”hvis det finnes så mange relevante stillinger”.
Ø.Ø sier at han har lest mine søknader og at jeg nærmer meg noe som han synes at er bra, men at jeg må tilpasse mine søknader til hver enkelt som skal motta disse. Jeg svarer at jeg forstår det og at jeg trodde at jeg hadde gjort det, men han svarer bare at jeg driver og henviser til min studietid og at jeg kommer inn på dette med ”estetikk” og sånt”.
Ø.Ø mente at dette var unødvendig å opplyse om hver gang, og anbefalte meg sterkt om å omformulere denne frasen som han sa at han mente at ”jeg sikkert hadde funnet i et manuskript på nettet”! (Her underminerer og latterliggjør han mine reelle og sterkeste sider som jeg berettiget har opplyst om i mine søknader. Dette er også selvmotsigende, for i forrige møte forklarte Ø.Ø meg at jeg var for forsiktig med det å fremheve meg selv i søknadene, jeg skulle derimot trå til, og fortelle om hva jeg virkelig sto for). Nå sa han at jeg også skulle omformulere andre ting som jeg jo ”hadde formulert helt greitt hittil”, men ”det var for min egen utviklings skyld, det at jeg på den måten ville kunne tilegne meg ”skrivetrening” i det å omformulere presentasjonen av meg selv for ulike arbeidsgivere”. – Hvorfor sier han det når han tidligere har fortalt meg at jeg skriver ”slik han bare kan drømme om”?
NB supplerte ham med å vise til det jeg konkret har skrevet i søknadene om at jeg har en utpreget estetisk og visuell sans med et blikk for detaljer, forklarte meg en gang til at jeg ikke trengte å ta med dette i alle søknadene, og henviste spesielt til den ene. Dette var jeg uenig i, og påpekte at en del av stillingsinnholdet i alle søknadene jeg hadde sendt inn, var å publisere på web. Derfor anså jeg det for relevant å ha med disse opplysningene også her, på grunn av at arbeidsgiver ville ha nytte av denne ferdigheten i tilknytning til at den som skulle ansettes også skulle være webansvarlig, og burde inneha kunnskap om hvordan man på best mulig måte formidler et visuelt tiltalende produkt som selger og som firmaet følgelig er tjent med.
NB fremhevet enda en gang viktigheten av å tilpasse søknadene til hver enkelt arbeidsgiver, og jeg svarte at jeg syntes at mitt utsagn var viktig å opplyse en hver bedrift om, som søker etter ansatte som skal drive med webpublisering. Det sa NB seg enig i, men uttalte enda en gang at jeg skulle omformulere for hver søknad jeg sendte inn, for å gi meg selv en ”egentjening” i det å formulere meg. Hun viste deretter enda en gang til akkurat det som Ø.Ø nettopp hadde forklart meg, at jeg skulle fortelle om meg selv på mange ulike måter etter hvem som var mottakeren slik at jeg ikke brukte den samme setningen om igjen, selv om setningen var god. Jeg sa at det ville bli vanskelig å omformulere store deler av søknaden hver gang, når det var snakk om at jeg skulle forsøke å sende ut langt over 15 søknader i uken.
NB fortsetter med å si at jeg hele tiden måtte tenke på hvem mottakeren av søknaden er. Jeg svarte at dette visste jeg godt, og mente at jeg hadde tilpasset dette i disse søknadene som jeg så på som gjennomtenkte og spurte om hun kunne gi et konkret eksempel på et sted der dette ikke var gjort. Nei, det kunne hun ikke. NB fortsatte deretter gjentatte ganger, med å terpe på at omformulering var viktig.
Jeg fortalte at jeg hadde begrenset jobberfaring (på grunn av mange års sykdom og operasjoner tidligere), og derfor ikke hadde den helt store kreative scenen å boltre meg på, hva flere svært ulike historier til forskjellige arbeidsgivere angikk. (Elementære ting som at jeg ikke behøver å fremheve min dans- og dramaerfaring hvis jeg søker jobb i en fiskebutikk, forstår jo til og med jeg).
NB kom da med et utsagn som jeg fant helt absurd;
”Jeanine, du skal da ikke behøve å FORSVARE DEG nå”!
Jeg svarer at jeg overhodet ikke hadde ”forsvart” meg, jeg hadde kommet med en konkret opplysning.
NB svarer at ja, men dette var bare et forslag fra henne og det var et forslag fra Ø.Ø, og at jeg jo måtte gjøre det jeg selv ville, men hadde ”hun vært meg” så ”hadde jeg hørt på ham, ”for han har erfaring”!
”Jeanine, du skal da ikke behøve å FORSVARE DEG nå”!
Jeg svarer at jeg overhodet ikke hadde ”forsvart” meg, jeg hadde kommet med en konkret opplysning.
Ø.Ø sier at han håper at jeg kan komme meg inn i en jobb som jeg kan BEHOLDE, og forklarer en god del rundt motgang, maktstrukturer og hierarkier i jobbsammenheng hvor man ALLTID må rette seg etter det lederne sier, hvorpå NB støtter ham i dette og forklarer meg i omstendelige vendinger at selv er hun ikke alltid enig med Ø.Ø, men hun må mange ganger rette seg etter ham likevel fordi han er hennes sjef, osv. osv. De bearbeider meg grundig, og gjør et stort nummer ut av denne sørgelige og uverdige forestillingen før den egentlige agendaen bak denne tilnærmingsmåten avslører seg;
Ø.Ø spør meg rett ut; ”Hvordan håndterer DU motgang egentlig”?
Jeg vet hva som vil komme, men svarer bare at jeg har klart meg utrolig bra til tross for mye motgang, dødsfall og tragedier opplevd gjennom et langt liv.
Ø.Ø utviser ingen empati eller forsøker å kommunisere litt rundt dette jeg forteller. Han overser dette fullstendig, og responderer; ”Men nå som vi sitter her, så er du ganske så på tå hev overfor små og ubetydelige kommentarer”!
Jeg sier ja vel, og at jeg opplever at jeg bare har uttrykket mine meninger på en saklig måte.
Ø.Ø; ”Men det kan komme til en situasjon der du ikke blir hørt, og der du egentlig vil TAPE, fordi det finnes mange forskjellige maktkonsentrasjoner på forskjellige jobber – og for å si det rett ut, – så virker det på meg som om du reagerer VELDIG”!
Jeg; ”På hva da”?
Ø.Ø; ”På blant annet disse småtingene vi har snakket om”.
Jeg: ”Kan du gi meg et konkret eksempel, for nå forstår jeg ikke hva du mener”?
Ø.Ø; ”Ja, men dette er jo noe med punkt 1: Du bruker mye den samme teksten”. ”Punkt 2, er…”
Jeg; ”Nå forstod jeg ikke hva du mente i punkt 1, knyttet til det du sa”.
Ø.Ø; ”Jo fordi du skreddersyr den ikke til den du søker hos, mener JEG, og DU mener noe annet”.
Jeg; ”Hvorfor mener du således at jeg reagerer ”for sterkt” på ting”?
Ø.Ø; ”Jo, for i et samspill hos en arbeidsgiver, så er samspillet å lytte, og komme med nye forslag. Det er en viktig egenskap.
Jeg; ”Jeg tok jo ikke og avbrøt deg”.
Ø.Ø; ”Det virker som du har et REAKSJONSMØNSTER som du må ha litt vakt på”!
Jeg; ”ReaksjonsMØNSTER”????????????????????????????? ???????????????????????
Ø.Ø; ”Ja, du kan komme i bedrifter hvor dette er VANSKELIG, altså. At du kommer inn i maktstrukturer hvor du tenker at søren heller, dette har jeg ikke lyst til å gjøre, men så må du gjøre det likevel”! ”I den samtalen vi har hatt, så ba jeg deg tilpasse teksten til den du søker hos”.
Jeg; ”Ja, og det lyttet jeg jo til”.
Ø.Ø; ”Ja, MEN VI FANT JO UT AT DU JO IKKE GJORDE DET LIKEVEL, dette med ”estetikk” du pratet om og sånt”!!!
- ”Så mitt råd til deg; Det kommer ganske mange sånne situasjoner i en arbeidssituasjon, og da må man LYTTE, og ikke være AGGRESSIV, for det oppfattet jeg jo at du var overfor NB vedrørende disse to mailene som du ikke skjønte spørsmålsstillingen rundt og så videre. Så jeg tror at du skal svelge en del inn i deg selv, jeg og tenke at: Å, var det SÅNN!!! Fordi dette var jo småtteri, det var jo PEANUTS det AT DU HADDE TO MAILADRESSER”!
Jeg; ”Det var ikke det som var problemstillingen her”.
Ø.Ø; ”NÅ BEGYNNER DU MED DENNE DISKUSJONEN IGJEN, men DU er nødt for å svelge littegrann av diskusjon, og ikke ta ALT, for da blir det vanskelig for deg i en konkret arbeidssituasjon”.
Jeg; (ler) og sier – ”Ja da tror jeg at jeg skal holde munn, jeg, for dette kan bli skikkelig stygt”
Ø.Ø; ”Ja, men da ER du jo ”sånn”, da”!!!
Jeg; ”Jeg er jo ”sånn” HVA”?
Jeg vet hva som vil komme, men svarer bare at jeg har klart meg utrolig bra til tross for mye motgang, dødsfall og tragedier opplevd gjennom et langt liv.
Dette spørsmålet velger Ø.Ø å respondere på slik;
Ø.Ø; ”Jeg vil jo spørre deg om disse ”kronikkene” som du snakker om” – ”Er det disse bloggene hvor du henger ut meg, OPT og NB???”
Jeg; ”Jeg har skrevet om dere der, hvorfor spør du om det? Har dere lest det”?
Ø.Ø; ”Ja, vi har lest ALT om deg, og dette underbygger jo det jeg sier – at ”hvis du får motbør i disse bloggene, så ønsker ikke du å snakke mer med vedkommende, for vi har jo sett at du har fått motbør”!
Jeg; ”Jeg har fått noen usaklige kommentarer som grenser til rasende personangrep”
ØØ; ”Som DU kaller usaklige”
Jeg; ”Ja”
- (og her dreier han samtalen inn på sin egen bedrift);
Ø.Ø: ”Hvor saklig har DU vært i omtalen av OPT for eksempel”? – ”Av NB”?
Jeg; ”Jeg har kun beskrevet fakta”!
Ø.Ø; ”Nei, det har du ikke gjort”!
Jeg; ”Hva er det jeg skriver som er usant?”
Ø.Ø; ”Du kaller NB for en overgriper”.
Jeg; ”Det har jeg svart på når folk for eksempel spør om det er seksuelt motivert, noe det absolutt ikke er. ”Overgrep” er en sekkebetegnelse på trakassering, mobbing, hersketeknikker, maktovergrep, alt man kan oppleve, men kanskje ”overgriper” allikevel er et helt feil ord å bruke, det skal jeg ta. Men en som trakasserer og manipulerer, ja det vil jeg si, men jeg har ikke nevnt navn”. ”Men nå er det vel full ytringsfrihet her i landet, og hvis Aftenposten hadde ment at jeg hadde skrevet ting her som ikke passet seg, så hadde vel de tatt og slettet dette”.
Begge svarer meg at de har opplevd det jeg skriver som en stor belastning. De følte seg uthengt, men sa at de likevel ville la meg ”få lov til” å ”holde på”!
”Jeg; ”Møtene har jo gått greitt for seg frem til nå hvor dere velger å tilkjennegi hva det er dere faktisk vil frem til. Dere forsøker å konstruere meg til å være en person som skal ”passe inn i et spesielt konfliktmønster”! – ”Jeg har jo forstått at det til slutt ville komme til dette her, og jeg er satt i en forferdelig ubehagelig situasjon. Jeg har ikke lyst til å være her i det hele tatt, men jeg MÅ, for å ikke miste livsopphold og tak over hodet.
Ø.Ø; ”Det har jeg FULL respekt for Jeanine, og derfor hadde det vært fint om DU hadde hatt litt respekt for at vi prøver å hjelpe deg SELV OM VI HAR OPPDAGET DETTE HER, OG VI VET SÅ MYE OM DEG”! – ”Og når du kommer i en arbeidssituasjon, så er det MYE VERRE ting enn det vi har sittet og snakket om her i 5 minutter SOM VIL SKJE på den jobben du kommer. Det må du bare REGNE MED!!!” – ”HVORDAN OPPLEVER DU DA DET, DET ER MITT SPØRSMÅL”! ”Arbeidsgiver eier jo uttrykket uansett, og DU blir bare en ansatt”. – ”De vanskeligheter DU KOMMER OPP I i arbeidssituasjonen, der MÅ du prøve å tenke litt, altså”.
Jeg; ”Men jeg vet da ikke hva du TAR meg for??? Selvfølgelig skal jeg da oppføre meg korrekt i en arbeidssituasjon og ta i mot instrukser og svare greit til mennesker som behandler meg på en vanlig høflig måte med respekt”.
Ø.Ø; ”Men når du begynte denne samtalen med NB, så skjønte jo DU ingenting av hva HUN sa”! – ”DU FØLTE at HUN prøvde å ANGRIPE DEG, og det var ikke sånn! HUN prøvde bare å avklare ting”!!!
Jeg; ”Jeg har aldri sagt at jeg har følt at NB har forsøkt å angripe meg her i dag”!
Ø.Ø; ”JO”! ”Du har i hvert fall hatt et KROPPSSPRÅK som forteller det”!
Jeg; ”Så et ”kroppsspråk” har jeg hatt” – (Jeg satt hele tiden rolig rett opp og ned med armene ned langs sidene). – ”Hva slags kroppsspråk er det DERE mener at dere har, der dere begge sitter med armene godt foldet på brystet”?
Ø.Ø; ”Jeg sitter alltid sånn, jeg”!
Jeg; ”Javel, så hva er det som er ”verre” med mitt kroppsspråk enn det dere utviser?
Ø.Ø; ”DER har vi diskusjonen”!!!
Jeg; ”Jammen dette er jo noe DERE fremprovoserer for å få meg til å fremstå i et mest mulig dårlig lys”!
Ø.Ø; ”Ja, jeg TRIGGER deg nå, jeg – MED VILJE”!
Jeg; ”Hvorfor”?
Ø.Ø; ”Jo, altså, fordi VI vil hjelpe deg, hvis DU vil ha hjelp av oss. Men du har VISSE SIDER VED DEG, som du må tenke litt igjennom”!
Jeg; ”Hva er det”?
Ø.Ø; ”Det er det som har skjedd her de siste 7 minuttene”!
Jeg; ”De siste 7. minuttene, OK. Kan du ramse opp dette punktvis slik at jeg skjønner hva det er jeg skal forholde meg til?”
Ø.Ø; ”Du skal være litt mindre ”på tå hev”, du skal ikke tro at folk vil ANGRIPE deg for en hver pris”!
Jeg; ”Det tror jeg heller ikke, jeg vet ikke hvor du tar dette fra”.
Ø.Ø; ”Jeg FØLER at du har litt den holdningen”!
Jeg: ” Ja vel, og på grunn av”?…
Ø.Ø; ”På grunn av hvordan denne samtalen begynte i dag”.
Jeg; ” Jaaa….hvordan begynte den?”
Ø.Ø; ”Den begynte med at du ikke skjønte hva NB gjorde med at du hadde to mailadresser”.
Jeg svarer at det var ikke det som var problemstillingen, men når NB hele to ganger den dagen får opplysninger fra meg om at jeg ikke har mottatt spørsmålene fra henne og som hun krever svar fra meg på, så ville det synes naturlig for meg om hun på det tidspunkt hadde tenkt over at hun faktisk hadde sendt meg email på TO mailadresser, så det mener jeg at hun kunne ha sendt svar tilbake og opplyst meg om. Dette synes jeg at hadde vært en rederlig redegjøring.
Ø.Ø spør NB om HUN synes det, men NB svarer bare at hun datt litt ut og om jeg kunne forklare dette for henne en gang til – hvilket jeg gjorde, og sa at hun burde ha husket at hun hadde sendt email til TO adresser siden jeg tilkjennega at jeg ikke hadde funnet de mailene hun etterlyste, og tenkt at ”dette vet jo tydeligvis ikke Jeanine. ”Det var rett og slett bare det jeg ville si, ikke noe mer”.
NB; ”Men det tok også meg LITT TID å se at du hadde 2 email adresser, og da tenkte jeg sånn i går da jeg så det, at da GIDDER jeg ikke å svare på den, fordi du skulle til samtale her i dag. Da ville jeg heller forklare deg her i dag muntlig, hvordan dette her var. Men jeg KUNNE ha skrevet tilbake til deg at ”dette her tar vi i morgen”, og DET tar jeg selvkritikk på”.
(Med dette, avsløres at hele “opplegget” med e-post problemet var konstruert med forsett. Jeg minner i denne forbindelse om at møtet denne dagen startet med at NB startet med og spørre meg
om jeg hadde gjort de endringer hun ba meg om i e-mailene hun sendte til meg 9/6 – noe som var forventet at ville avstedkomme reaksjoner fra meg, som i sin tur kunne lede til innpass av deres trakassering og gjengjeldelser)!
Deretter kaster NB seg ut i en ”barnehageforklaring” rundt hvordan forhold hun yrkesmessig hadde til sin sjef Ø.Ø. Hun kom med flere metaforer, og ”forklarte” igjen for meg at de to ikke alltid var enige med hverandre, men at hun faktisk måtte innrette seg etter det Ø.Ø sa, osv. osv….. og at det kun var en liten del av det hele, det å lære seg å skrive CV i OPT, og at størsteparten av opplegget ”var å prate om ”sånne” ting”!
Jeg; ”Da skulle vel jeg ha fått en annen tilrettelegger hvor vi ikke hadde disse store bakenforliggende konfliktene, fordi dette er en situasjon som er helt grotesk, og den burde ikke vært lov. Her sitter jeg, og alle føler seg utilpass. Jeg skal jo egentlig se lyst på livet, få skrevet en masse søknader og ha en åpen og flott kommunikasjon med de som skal hjelpe meg, og så får jeg sånn prat fra dere som…NB avbryter; ”Jeanine, Jeanine, la meg få fullføre, fordi jeg var ikke ferdig”. De har kontinuerlig ropt navnet mitt i møtet og overdøvet meg, mens de hadde klare føringer på at de selv måtte få snakke ferdig.
NB; ”Da er det sånn, at vi skal snakke om hva slags hindringer som kan komme i veien. Hva er det som kan oppstå? Hvordan kan ”disse problemene” løses, og det var litt av det Ø.Ø var inne på nå”.
Jeg; ”I forhold til hva da”?
NB; ”Du skal jo ikke bare FÅ jobben, du skal jo kunne klare å beholde den også, det er en viktig del av det. Og for å klare å BEHOLDE en jobb, så er det ting som man må VITE om, for DU kommer i ”sånne FELLER!! – Det var det som Ø.Ø tok opp nå!
”I kartleggingsskjemaet du fikk med deg sist gang, så skal du skrive hva som kan komme i veien. UTEN AT VI HAR LEST det du har skrevet, så TOLKER Ø.Ø det sånn – som arbeidsgiver, at du har muligheter til å kanskje komme opp i ”sånne problemer”! Hva skal da gjøres, for å løse det.”?
Jeg; ”Dette her synes jeg at er helt, helt absurd! De føringene som blir lagt her nå, opplever jeg som skikkelig ubehagelige, og faktisk rent ut BEDRITNE!
Ø.Ø: ”Men det skjønner jeg, men VERDEN er jo da sånn, at det noen ganger er noen ting som ikke er så veldig hyggelige som dukker opp, og da må du kunne klare å håndtere det!
Jeg; ”Men hvorfor sitter dere her og konstruerer en ubehagelig situasjon… (jeg blir avbrutt igjen)
Ø.Ø; ”Men Jeanine! Det du har skrevet om OPT, Ø.Ø og NB, det er ikke direkte behagelig det heller, men DET er skrevet til ”et par hundre tusen mennesker”. Her sånn snakker vi tre stykker innenfor et rom, OG DET KOMMER JO IKKE UT NOEN STEDER” – ”Og jeg ble litt PROVOSERT, for jeg FØLTE at du har en litt sånn AGGRESSIV holdning når du får MOTBØR, og JEG VILLE GI DEG LITT MOTBØR, og så tok jeg fram dette her, og jeg hadde vel kanskje ikke tenkt å nevne det en gang, for for oss, så kan vi leve med det som står der. Det er ikke DET som er problemet, men ”sånne situasjoner” oppstår ”i et hvert arbeidsforhold”!
Jeg; ” Ikke så ekstreme situasjoner som dette her”.
Ø.Ø; ”Nei.
Jeg; ”Og jeg skulle aldri ha vært ”satt tilbake” hit og til dere, fordi jeg har klaget på NB.
Ø.Ø; ”Hør her Jeanine, nå er du i et reaksjonsMØNSTER, som er det at du ikke vil komme deg videre”! … (Merkelig. Det er jo hva en av debattantene i denne tråden også har ”opplyst” meg om at jeg ikke vil).
Jeg: ”Jeg ønsker da å komme meg videre, hva ER det du sitter og legger opp til, jeg synes at dette her er helt SINNSVAKT! (Ø.Ø avbryter igjen): ”Ja, og SÅNN må du IKKE reagere i et arbeidsliv, asså”!
Jeg: ”Jeg reagerer da ikke sånn i et arbeidsliv i en NORMAL- situasjon, men nå er jeg i en EKSTREM- situasjon, og jeg har vært i arbeidslivet tidligere (før jeg ble syk) – og innehar UTMERKEDE attester fra hver eneste arbeidsgiver. Jeg har ALDRI vært i klammeri med noen på mine arbeidsplasser!
Ø.Ø; ”Men se på hva du gjør på NETTET! Der vil du jo ikke diskutere med ”VEDKOMMENDE”, og ”DET SIER NOE OM DEG”!!!
Jeg; ”Hvorfor skal jeg følge opp og begynne å forsvare meg mot innlegg som ikke er saken vedkommende? De skriver seg jo langt ut på siden! (Jeg vil minne om at jeg forsøkte å svare så godt jeg kunne på kritikk i begynnelsen, men opplevde at jeg ikke nådde frem med mine forklaringer da disse personene tilkjennega gang på gang at de ville tro på det DE hadde lyst til, og gjentok tema som var saken uvedkommende uansett hva jeg prøvde å forklare). Derfor valgte jeg å ikke forfølge dette videre, fordi jeg mente at det tok fokus bort fra den gjeldende informasjonen i tråden.
Ø.Ø; ” Tror du at DE opplever at de skriver seg ut på siden?” (Jeg viser til det jeg skrev i innlegget mitt her av 12.06, hvor jeg fortalte Ø.Ø om ”Diclotican” og hans sterke opplevelser med etaten, i tilknytning til at en av debattantene som har kommet med noe som jeg mener at er usakligheter i denne tråden, viste seg å faktisk være en tidligere ansatt i A-etat). Denne personen har i en annen tråd hetset Diclotican som tilkjennega i sine innlegg at han nær tok sitt eget liv etter negative møter med etaten! Dette har jo direktøren lest hva jeg mener om, men allikevel velger han å generalisere inn negative egenskaper hos meg i tilknytning til blant annet dette, og påstår at ”jeg er en person som ”bakker ut ved minste motgang og lar være å svare debattanter” – og tilkjennegir på denne måten indirekte, at slike innlegg fortjener oppfølgende respons.
Ø.Ø kommenterer faktisk ikke det jeg forteller ham her med et ord, men fremsetter tvert i mot deretter følgende ufattelige utsagn. Ufattelig i seg selv, men enda mer utrolig fordi dette faller rett etter at jeg har fortalt om en person som nesten holdt på å ta livet sitt etter møtet med A- etat;
”JEG VIL NESTEN BEKLAGE AT DU PROVOSERTE MEG SÅ MYE AT JEG MÅTTE TA IGJEN MED DEG, men mitt budskap til deg var ikke ”det” (!?), – mitt budskap til deg var at du må forsøke å MESTRE littegranne bedre din REAKSJON dersom du får litt motbør, det er mitt budskap til deg”!
Jeg; ”Jeg kan ikke tro at du sitter her og sier det du sier, for denne ”vurderingen” din, den er veldig uprofesjonell!
Ø.Ø; ”Nei, det er egentlig for å hjelpe deg…
Jeg; ”Nei takk, jeg klarer meg flott, jeg tar ikke og går inn i konflikter på arbeidplasser. Skal dere i fremtiden fortsette med å sitte her og trigge og fremprovosere…”.
Ø.Ø avbryter; ”Nei, nei, nei. Det er det jo NAV som bestemmer, da for så vidt”!……………….. – ”Uansett hva DU finner på og sånn – VI er like positive vi, som vi var i FORRIGE møte -
- “HVIS DET ER SÅNN AT DU KOMMER TILBAKE HIT”!!!
(Hvorfor hadde han plutselig grunn til å tro at jeg evt. IKKE skulle komme tilbake dit? Visste han selv at de hadde overtrådt alle rimelige grenser overfor meg i dette møtet? Jeg er jo innrømmet yrkesrettet attføring frem til år 2010 hvis jeg ikke får arbeid i mellomtiden, og inntil da, er jeg pålagt å møte på Arbeid med bistand)!
Ø.Ø; ”Du begynte jo på en så ”rar” måte med NB i dag, og DET fikk meg til å si det jeg har sagt til deg i dag. Det var ikke for å gjøre deg noe vondt, snarere for å gi deg er RÅD”.
Jeg sier at jeg nesten må gå hjem og samle sammen det som her hadde tatt plass, skrive det ned, og presentere hva jeg syntes om dette jeg har opplevd i neste møte. Ø.Ø svarer at det er flott! Det er nettopp slik ”informasjon” og ”kommunikasjon” skal foregå!
Ø.Ø fortsetter deretter med å forklare meg litt om ”kamelene” sine, og ”kamelene” mine, og må deretter gå i møte.
Direktøren har altså kommet frem til den konklusjon at jeg føler meg angrepet av alt og alle! Han sier at han også har opplevd meg som aggressiv. Han har i tillegg klart å ”kartlegge” et adferdsMØNSTER hos meg i løpet av 7!!! minutter. Direktøren og hans ansatte ”forklarer” at de derfor ønsker å hjelpe meg som best de kan, ved å være overbærende, og tilby meg sin ”profesjonell assistanse” for å hjelpe meg med i det å mestre min ”paranoide aggresjon” og mitt forvirrede sinn. Skal disse personene til alt overmål ha tillatelse til å ringe til potensielle arbeidsgivere med denne sinnssvake konstruerte fremstillingen av meg?
Hva kommer det av at to andre sjefer på OPT høsten 2007 som hadde et fiktivt jobbintervju med meg, utelukkende gav meg svært gode tilbakemeldinger på hvordan de opplevde meg og min personlighet? Den eldste av sjefene fortalte meg til og med etterpå at hvis dette hadde vært et ”virkelig” jobbintervju, så hadde han ansatt meg på dagen! Man må huske på at dette intervjuet tok plass FØR varslingen. Den gangen, observert av to erfarne sjefer (med mange ansettelsesprosesser bak seg) – i halvannen time. Jeg ble i tillegg testet på et uttall forskjellige måter under intervjuet – og jeg besto, hvilket de opplyste meg om i etterkant.
Ø.Ø og NB fikk opplysning fra meg i forrige møte om at jeg var sterkt redusert på grunn av annen svært langvarig og stor belastning. De er fra før av kjent med at jeg bruker medisiner for blant annet høyt blodtrykk. De forstår at denne saken også har vært kolossalt vanskelig for meg å måtte forholde meg til.
Allikevel velger Direktøren bevisst å ”TRIGGE” meg som han tilkjennegir, men etterpå legger han all skyld for dette over på meg ved å beskylde meg for å ha provosert ham så mye at han var NØDT TIL å ta igjen med meg.
NB anbefalte meg rent ut i dette møtet å vedlegge linker til dette jeg har publisert på nettet til arbeidsgivere.
Jeg skal ikke spekulere i hva slags intensjoner som kan ligge bak denne anbefalingen, men jeg tror faktisk rent ut at ideen er god. For en arbeidsgiver som evt. bifaller og omfavner de monumentale maktovergrepene som har tatt plass overfor meg i denne saken, vil ikke være en arbeidsgiver jeg har ønske om å arbeide for.
Tapet Møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd:
Møte NAV Nordstrand Trygd 29.04.2008 REFERAT fra Jeanine (bruker av NAVs tjenester).
Til stede i møtet var min nye saksbehandler ved Nav Oslo Sør arbeid Eirin Bjerke (BB) og Tom Pettersen (PP) – fast representant for NAV i basismøter, som senere underslo min klage til Trygderetten i hele 8 måneder hvilket kan leses om her;
Fra Nav Nordstrand Trygd, møtte U.U, S.S og rådgivende lege H.P.
Jeg hadde skrevet til min fastlege og forklart at jeg ikke ga tillatelse til at hun skulle uttale seg i møtet. Legen møtte ikke. Det hadde jeg heller ikke forventet av henne. Jeg la i midlertid ved til legen hele rapporten om maktmisbruket fra Nav og Opt, samt kronikken ”Ministerens stille overgrep” i forkant. Grunnen til at jeg nektet at legen skulle møte, sprang ut fra møtet jeg ble innkalt til med Raab og Fjeld der jeg opplevde grove represalier fra dem over min varsling om grov trakassering i “tiltaket” jeg var utplassert i hos Navs samarbeidspartner OPT, og som jeg gjengir referat fra i hovedinnlegget på denne bloggen. Der kommer det med all tydelighet frem at et møte der min fastlege skulle delta – ikke var for å samhandle for å sikre meg best mulig støtte på veien mot arbeidslivet. Tvert i mot!:
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/17/om-meg-bakgrunn-og-historie/
Utvidet informasjon kan leses her (litt nede på debattsiden). Det er her jeg fremlegger bevis for at det var i forbindelse med varslingen, at Raab plutselig ønsket og innkalle min fastlege for å så tvil om “min mentale helse” – et maktovergrep av de sjeldne. -Derfor min nekt av lege på møtet! VIKTIG OG LESE:
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=3
Nektelsen sprang i tillegg ut fra det jeg hadde blitt fortalt av Anita Busch i NTL der jeg var medlem - da hun i møtet vi hadde blant annet forklarte meg at min omfattende men berettigede varsling om overgrep ville kunne komme til å bli sett på som noe i retning ”parodisk”. ”NAV kunne – i bunn og grunn gjøre akkurat som de ville overfor meg. Jeg hadde i realiteten ”ingenting å kreve eller å fare med”. NAV kunne – sa hun, med retten på sin side som Statsforvaltning, innkalle min lege for å forsøke å sette spørsmål ved min mentale tilstand! (Noe de også forsøkte seg på, som jeg viser i innlegget jeg har linket til over)! – “Det er for at de håper på å kunne få konstatert at du er noe i retning psykisk ustabil”! Slike føringer lå helt opp i dagen, også på møtet med Raab og Fjeld!
Ingrid Raab deltok da heller ikke i møtet, etter mine skriftlige krav til Saglie og Utvik om å fjerne både henne og June.M.Fjeld fra min sak på grunn av de grove gjengjeldelsene de møtte meg med vedrørende varslingen 20.12.2007. I.R ble allikevel ikke fjernet fra min sak, fordi J.M.F skrev til meg 08.04.2008 at ”I.R vil være med på oppfølgingen av deg i tiden fremover for å sikre kontinuitet i saken din” (Selv om Eirin Bjerke (BB) var innstilt som ny saksbehandler). Jeg så liten vits i å sende J.M.F spørsmål om redegjørelse for dette som ikke ga noen mening for meg, da J.M.F tidligere unnlot å svare meg på viktige konkrete spørsmål stilt henne i flere mail.
U.U og S.S var hvilende representanter.
(Referatet er opprinnelig gjengitt på Aftenposten Debatt 01.05.2008):
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6
U.U tok meg i mot oppe på Nav Nordstrands lokaler som faktisk lå øde og jeg trodde at jeg hadde gått feil. Hun kom ut da jeg banket på døren til bakrommet og forklarte meg at møtet skulle holdes i bomberommet i kjelleren, og der var det veldig kaldt! ”De hadde ikke stor nok plass til 6 mennesker i noen av rommene oppe”.
Det ble forklart for meg at panelet ikke hadde noen beslutningsmyndighet over hva som kunne gjøres i min sak, så de kunne bare komme med anbefalinger. Dette var et ”basismøte”. B.B ”forklarer” meg at de hadde fått tilbakemelding fra OPT om at de ikke kunne se at de hadde gjort noe galt. Det de kunne “tilby“ meg nå, var at jeg skulle gå tilbake til NB (overgriper) i OPT, men at det samtidig utover i tiltaket ville være en annen person til stede sammen med NB!
Jeg: ”Så nå skal jeg altså være nødt til å møte overgriper OG en person til, i fortsettelsen”?
B.B: ”Vi har som sagt fått tilbakemelding på at VI ikke har gjort noe galt i denne saken”! ???
Jeg svarer at man ikke skulle tro at noe slikt som dette i det hele tatt skulle kunne gå an å prestere å komme med. ”Dette er nesten helt uvirkelig”!
B.B svarer at hun skjønner det, og at de ser det at jeg er i tiltak som nødvendig og hensiktsmessig.
Da spør jeg om hvorfor i all verden jeg ikke hadde fått byttet tilrettelegger.
B.B svarer enda en gang at de hadde fått tilbakemelding om at OPT ikke hadde gjort noe galt, og at jeg skulle få svar angående klagesaken min i eget brev. Noe jeg ikke hadde. Da sa B.B at hun kunne skaffe et referat fra det, og gjentok at DE ikke kunne se at DE hadde gjort noen feil.
Jeg: ”Men det har dere! Det kan da en hver som leser saken min sikkert oppfatte. Folk er i stand til å klare å tenke selv og se hvilke feil som er begått!
P.P ber dette om å ligge et øyeblikk, og kommer med en lang tirade om hvilke målsettinger og krav NAV har til brukere, og at jeg har gått en lengre periode nå uten å være i aktivitet.
Jeg sier at dette er feil, jeg har spurt tre andre personer om de kan være mine tilretteleggere uten å en gang motta svar. Jeg har også jevnlig sendt inn mine jobbsøk til saksbehandler.
P.P svarer at hva basismøtet bryr seg om, er veien videre. Han ber meg om å ”forsøke å la mine frustrasjoner ligge som frustrasjoner og historie, og å se fremover”!
Jeg spør etter hvert om hvorfor jeg da ikke kan ha denne andre personen som tilrettelegger i stedet for overgriper siden de nå allikevel skal være to personer ”på meg”!? (Er ikke dette å kaste bort skattebetalernes penger? Slik saken har utviklet seg har jeg heller ingen grunn til å tro at det kan være noen edle motiver som ligger bak denne vinklingen, siden NAV nå velger denne vanskelige og dyre veien å gå i stedet for å providere EN annen tilrettelegger).
Ingen har noe svar å gi meg på det tidspunkt. Legen sier etter hvert at han forstår at jeg er sterkt uenig i beslutningen, men at panelet verken har meningsberettigelse eller beslutningsgrunnlag for å blande seg bort i dette. Det må det være den institusjonen som har kommet med den beslutningen som har. Legen svarer diffust at “det må være noen overordnede over dem, og panelet er ikke disse personene“.
Da sier jeg at jeg ønsker navnet på personen som har besluttet dette, og at jeg har en oppfatning om at dette kan være (innklaget) J.M.F.
B.B svarer at det er NAV Arbeid, og ikke en enkeltperson som står bak denne beslutningen.
P.P innskyter at vi må stoppe situasjonen med det som har vært, og spør meg om jeg er villig til å gå inn i tiltaket med de premissene som i dag ligger til grunn!
Jeg svarer at det jo ikke bare er ”å stoppe det som har vært” når jeg blir bedt om å gå tilbake til overgriper som eneste alternativ!
P.P svarer at neida, ”DET FINNES ET ALTERNATIV TO, OG DET ER AT DU SIER DEG VILLIG TIL Å BLI MED PÅ EN UTREDNINGSSITUASJON AV DIN PSYKISKE HELSE”!
Min spontane reaksjon var å begynne å le, for skal man ta dette med humor, så måtte jo en del lik som meg ha begynt å lure på om de var med på skjult kamera! Kjetil & Kjartan show eller lignende. Jeg spør om dette virkelig er mulig, og at jeg bare ikke kan tro dette jeg hører!
P.P sier at han ønsker å forklare seg: ”Det henger sammen med rehabiliteringspenger som du da vil kunne søke om i den prosessen, OG DE AVHENGER AV AT DU ER UNDER BEHANDLING! Enten er det sykdom som gjør at du ikke kan jobbe og da må vi se på det OG BEHANDLE det, eller så er Arbeid med bistand (OPT) veien å gå, SÅ DET ER MER ENN ET ALTERNATIV HER”!
Legen innskyter at han forstår at valgene høres BIZARRE ut for meg! ”Du sier jo at du vil gå inn i et tiltak, men der ligger også konfliktsituasjonen”. Legen forklarer igjen at de ikke har myndighet til å få gjort noe med dette, og at det eneste de kan gjøre, er å lete etter alternative måter å gi meg ytelser på når jeg setter betingelser som de ikke har noen myndighet til å etterkomme. ”Det som er til hinder for tiltaket, er hvem som skal bistå deg. Dette kan ikke vi gjøre noe med, det må øvre instanser svare på”.
Jeg spør igjen hvem jeg da skal henvende meg til, hvorpå legen svarer at en hver institusjon har sine overordnede.
P.P fortsetter å si at hvis jeg takker nei til dette de mener at er et tilbud som er nødvendig og hensiktsmessig i forhold til min tilbakeføring til arbeid, – stanser litt, og jeg innskyter: Men det er jo ingen logikk i det dere ”tilbyr”!?
P.P ber om å få fullføre, og sier at hvis jeg takker nei til tilbudene, har jeg en ”opsjon”, som ligger i det at jeg gjerne må kontakte HVEM JEG VIL AV ØVRE MYNDIGHETER!
”Vi har også fått klarert saken inn i Direktoratet som B.B sa, og fått GODTGJORT at DET DU HAR VÆRT IGJENNOM på OPT ikke har… – de har ikke gjort noen feil slik som det uttrykkes. Så er det en HELT ANNEN situasjon at DU kan oppleve det annerledes, og at DU ikke får det til å fungere med tilretteleggeren”! (Freudiansk glipp)?
Jeg svarer at jeg har beskrevet nøyaktig hva overgrepene dreier seg om, hvordan jeg har opplevd de.
P.P svarer at han ikke ville gå inn i den type karakteristikker jeg brukte om deres samarbeidspartnere, men at han registrerte at jeg mente det, ”og så får vi igjen ta og stoppe det der”! ”Hvis DU ikke ønsker Å TA I MOT det ene eller det andre av disse TO TILBUDENE som gis deg, MULIGHETENE som gis deg, ENTEN TIL KVALIFISERING ELLER BEHANDLING!!! – så må vi rett og slett avslutte”!
Jeg spør om P.P kan gjenta hva disse tilbudene bestod i?
P.P gjentar tilbakeføring til OPT som pkt. 1.
Jeg: ”Hos overgriper med faktisk ytterligere en person til stede”?
P.P: ”Av hensyn til DEG! Av hensyn til BREDDEN og KVALITETEN i tilbudet, i og med at du åpenbart ikke har den nødvendige tilliten til den personen du velger å kalle for overgriper, SÅ SETTER VI INN EKSTRA RESSURSER”!
Jeg: ”Men dette er jo helt høl i hue, hvorfor kan jeg da ikke få bytte til denne ene tilretteleggeren”???
B.B: ”Det er fordi vi mener at det tilbudet du har hos OPT er det beste tilbudet du kan få”!
Jeg sier at dette er helt vilt det de kommer med, at jeg vil ta overgrepene til retten og at de svar jeg har mottatt ikke holder mål. ”Jeg kan ikke tro noe annet enn at dette er noe du forstår selv”!
B.B: ”Dette er NAV Arbeids vurdering, og ikke en enkeltperson. Dette er et veldig godt tilbud, og du vil få god oppfølging”.
Jeg: ”Hos overgriper i OPT”?!
B.B: ”Du bruker ordet ”overgriper”, saken er den at jeg og NAV Arbeid må ha en avklaring på om du er villig til å gå tilbake til OPT, og det innen 15. mai fordi du nå står i et tiltak du ikke bruker”.
Da kommer legen inn og spør om det er PRINSIPIELLE årsaker eller PRAKTISKE årsaker som gjør at de er nødt til å servere meg den samme saksbehandleren jeg til de grader gir uttrykk for at jeg ønsker å slippe!
B.B: ”Det er jo blant annet det at vi har fått tilbakemelding om at hun ikke har gjort noe galt, og det å fjerne henne fra den tiltaksbedriften, det vil ikke være noen……….”
Jeg spør HVEM som har tatt avgjørelsen om at OPT ikke har gjort noe galt.
B:B svarer at det er det NAV Arbeid som har gjort, og at de har fått tilbakemelding fra ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET – (der Tor Saglie sitter som direktør og har mottatt flere klager fra meg vedrørende overgrepene og trakasseringen), – om at de ikke kan se at det har skjedd noe galt i saken”!
P.P sier at de må ha en dokumentasjon, en utredning på sykdom, for alle ytelser fra NAV krever en slik dokumentasjon.
Jeg svarer at det har de jo fått! Jeg sier at jeg har bevisene med meg her på det, og slår opp permen jeg har med meg.
B.B: ”Det er noen legeerklæringer her, men det er ikke……..”
Jeg svarer at nettopp, det var de Ingrid Raab krevde i møtet 20.12.2007 med min Advokat tilstede!
B.B: ”Riktig. For du har jo vært i mot det at legen din skal involveres, men det ser vi jo både i attføring og når det gjelder andre ytelser at vi er helt avhengig av et godt forhold ved det at legen er involvert”.
Jeg svarer at samtlige dokumenter I.R sa at hun trengte ble levert henne, og at jeg ikke hørte noe om at dette ikke var godt nok, FØR JEG VARSLER OM OVERGREP!
B.B: ”Det vi prøver å se på nå, det er muligheter nå fremover… Dette er tilbudet vi kan gi deg”.
Legen sier at han forstår at det mildt sagt er en dårlig kjemi mellom de som jeg tilbys av saksbehandlere, og at dette er såpass provoserende at jeg ser dette som betenkelig. Han sier at alternativet for et slikt aktiviseringstiltak er å unnta meg fra arbeidsrettet aktivisering på grunn av sykdom, og at han forstod det slik at det ikke var det jeg ønsket. ”Nei”.
Jeg spør om hvorfor dette skal være så vanskelig, og sier til panelet (som hadde fått tilsendt utdrag fra Aftenposten debatt og klage til Saglie før møtet), at hvis de hadde vært inne og sett hele denne debatten og hvilken respons jeg har mottatt i min sak fra mennesker her, så ville de sett at de fleste svarene gikk ut på at slikt som dette bare ikke gikk an! Jeg sier at dette er helt vilt, og at situasjonen ikke inngir noen mening for meg.
Legen svarer at det skjønner han!
Jeg takket for det, men legen fortsetter da med å si at han har ingen mening om hva som har skjedd forut for dette, og ingen juridisk kompetanse som ville vært en forutsetning for å kunne mene noe, så det hadde han ikke myndighet til å mene noe om.
Jeg svarer at jeg vil tro at ledelsen i Arbeids- og velferdsdirektoratet heller ikke har kompetanse nok til å håndtere min sak på en etisk forsvarlig og rederlig måte, fordi dette er en stor skandale.
P.P forteller meg da at jeg bruker store ord, men at dette møtet verken er en plass for skandaler, eller noe annet!
Jeg svarer P.P at jeg må ha lov til å uttrykke det jeg mener. ”Det skal være lov til å bruke sterke ord når man føler seg direkte voldtatt”!
P.P sier at dette var voldsomt! ”Jeg registrerer bare hva du sier, og jeg er uvant at vi som voksne mennesker skal sitte og kommunisere på denne måten”.
Jeg svarer P.P at nå synes jeg at han legger seg på et veldig lavt nivå.
P.P sier at det må jeg gjerne synes, men han syntes ikke at vi skulle kommunisere på den måten hvis målet var å få til en dialog om hva jeg skulle – og ikke skulle gjøre med de tilbudene jeg hadde fått presentert. Han måtte ta til etterretning at dette var måten å kommunisere på. Han ”forklarte” for meg at jeg før eller senere ville komme i den situasjonen at jeg ville måtte stå på egne ben i et arbeid noe som var både deres og mitt mål!
Jeg har da lenge vært himmelfallen over den tragiske, parodiske, tafatte og klønete måten ”kommunikasjonen” hadde holdt frem på i møtet med unntak av noen gode argumenter fra legen, og svarte kort og svært brydd på P.Ps vegne at jeg hadde levd i snart et halvt hundre år, slik at jeg evnet å forstå såpass
P.P stevnet frem på samme linje, med å ”forklare” meg at vi da måtte kunne samhandle om hvordan få meg best rustet ut i arbeide, hvor målet ikke bare var å skaffe meg jobben – men også å beholde den! Jeg følte blodtrykket stige enormt, på grunn av at et voksent menneske i en slik stilling som P.P som attpåtil var ”fast representant i basismøter” vitterlig skulle kunne få lov til å behandle folk på en så ukyndig måte, ved å prate til meg som om jeg skulle ha vært et barn.
P.P presterte å holde frem på den samme linjen, ved å fortelle meg at jeg nå hadde kommet dit hen at jeg ble stilt krav til å gjøre ting selv, og skulle ”gå ut og søke tjeneste sammen med tilrettelegger”!
Man skal da ikke måtte være nødt til å delta i et ”møte” for å ta i mot slikt meningsløst PJATT!, og jeg tviler på at jeg er den første som har måttet sitte og oppleve en slik opptreden. Hva er dette for noe å servere godt voksne oppegående mennesker? ”Den gode dialogen” hvor man blant annet har respekt for motpartens meninger og standpunkter uten å forsøke å underminere dem for å hevde seg selv eller for å dekke over sin egen utilstrekkelighet, hadde åpenbart P.P ikke den fjerneste ringeste kjennskap til.
B.B forklarte en gang til at det ville være en person til med i møtene med NB på OPT ”rett og slett fordi DU ønsker det”!!!
Jeg svarer at nei, det gjør jeg da slett ikke! Jeg ønsker IKKE en annen person skal være der tilstede SAMMEN MED overgriper, jeg ønsker ikke at overgriper skal være til stede i det hele tatt!
B.B svarer at det er det tilbudet de har å gi!
Jeg sier at det er for dårlig, det er overhodet ikke akseptabelt. ”Jeg kan da ikke bli bedt om å gå tilbake til overgriper, og det sa jeg også fra om til min kontaktperson i NTL, at det ser jeg faktisk på som en sidestilling med prostitusjon – det at jeg er nødt til å gå tilbake til denne i ly av ubehandlet varsling om trakassering hvorav jeg også møter represalier, – for å kunne ha penger til å klare å overleve og ha til forsvarlig livsopphold”!
På dette tidspunktet hadde jeg ikke forventet annet fra P.P enn noe slikt som han da kom med: ”Men det er litt uforståelig for meg, denne saftige språkbruken” (Han dro en historie om at en i familien var fra Nord-Norge og at han var vant til en del saftige uttrykk)…og ba meg legge meg på et nivå ”hvor vi forstår hva du sier”!
Jeg svarte at de nok allikevel forsto hva det var jeg mente nå, siden jeg hadde fremlagt det i rimelig klartekst! ”Jeg har ikke lyst til å bli møtt her av nye hersketeknikker, jeg må få lov til å si fra hva jeg mener uten at du skal forsøke å dysse dette ned hele tiden”!
P.P: ”DET STØYER SÅ FÆLT NÅR DU BRUKER SLIKE ORD”! ”Det vi forsøker på, er å hjelpe deg tilbake til arbeid!
Jeg svarer at DET FINNES JO INGEN HJELP! ”Dere har jo ingen hjelp å gi som er akseptabel”.
P.P: ”JO VI HAR DET”! – ”Det er de tilbudene vi har gitt deg”.
Jeg: ”Det har jeg svart på hva jeg mener om”!
B.B innskyter at hun trenger et svar fra meg innen 15. mai.
Legen sier til meg at de ikke har myndighet til å overprøve vedtaket som kommer fra NAV Arbeid, for det ligger ikke i deres mandat.
(Ingen forteller meg altså HVEM som har fattet en slik beslutning om ytterligere overgrep som ligger i de to ”valgene” presentert for meg. Ingen forteller HVEM den øverste myndighet for dette er- PERSONEN).
Legen gjentar to ganger at han godt kan forstå at jeg ønsker meg en annen tilrettelegger ut fra min opplevelse av det hele! Det eneste andre alternativet de har sier han, for å opprettholde yrkesliv, er en annen variant og den er ikke svelgelig for deg i det hele tatt.
”DET ER EN VEI OM Å SYKELIGGJØRE DEG”!
Jeg svarer at ja, og at det vil da være et utenkelig overgrep!
Legen sier at DETTE ER BEKLAGELIGVIS DE ENESTE TO TEORETISKE ALTERNATIVENE DE SITTER MED!
Jeg: ”Har de i det hele tatt begrunnet sitt avslag med at overgripere og OPT ikke har gjort noe galt? ”Er det dette de mener at ligger til grunn”?
B.B svarer at jeg har levert inn EN klage som har blitt behandlet!
Jeg: ”12 – TOLV klager”!
B.B: ”Ja, og vi har fått tilbakemelding fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at det ikke har skjedd noe galt i denne saken. De har ikke gjort noe galt, og dermed så er det ingen grunn til at du skal bytte tiltakssted”!
Jeg sier at jeg studerer Jus, og at jeg vet at det er lovfestet at en person som har opplevd trakassering skal bli hørt på og tatt på alvor (De som rett og slett mener at de har opplevd det! Ingen annen ”begrunnelse” behøves)! – ”Og det blir da opp til motparten å BEVISE at sådant aldri har funnet sted”. ”Så går jeg i retten med dette her, tror jeg at jeg har en god sak”! Det blir stille i påtakelig lang tid.
P.P sier så at han ønsker å klargjøre basismøtets funksjon, og at de kun er et RÅDGIVENDE organ….At de har lagt frem en tilbudsvariant til meg og at det selvsagt er opp til meg å vurdere om jeg tar i mot…..
Jeg svarer at dette setter meg i en UMULIG situasjon, jeg opplever dette som et nytt overgrep, og at jeg med dette blir satt i en situasjon som for meg blir helt UMULIG å takle!
”Jeg ville gjerne hatt en tilrettelegger og kommet meg ut i jobb og tjent penger, men dette har jeg måttet legge på is nå fordi at saken er slik som den er! Jeg har blitt trakassert og umyndiggjort i forferdelig lang tid og ikke fått svar på en eneste en av mine klager. Bare her, i dette, har det blitt begått uttallige brudd på forvaltningsloven”!
Da sier legen følgende:
- ” Hvis denne personen som du belyser at provoserer deg så sterkt at du nærmest får en mental sperre, så kunne man jo i og for seg søke støtte innenfor FAGKOMPETANSEN for evt. å kunne ASSISTERE deg i argumentasjonen for hvilken skadevirkning dette ville kunne få for deg ved å bli påtvunget denne personen. DA ER VI INNOM evt. PSYKOLOGI ELLER PSYKIATRI, FORDI JEG ANTAR AT DET MEST PROVOSERENDE FOR DEG, EFFEKTEN AV Å BLI PÅTVUNGET DENNE PERSONEN, MÅ DA VÆRE FOR DEG – PSYKISKE KOMPLIKASJONER”!
Jeg svarer at jeg har skrevet i klager til NAV at det vil være traumatisk for meg å komme tilbake igjen til OPT og bli behandlet på den måten jeg har blitt.
P.P sier at ”Vi får slippe det der nå”!
Jeg spør hva som vil skje hvis jeg takker nei til begge ”tilbudene” som er gitt.
B.B svarer meg at da vil NAV Arbeid avslutte attføringen min med ØYEBLIKKELIG VIRKNING!
Jeg: ”Så jeg blir TVUNGET TIL å gå tilbake til overgriper med andre ord”?
Legen: ”Det høres sånn ut”! ”For det eneste alternativet vi har er det andre alternativet, og det er ikke aktuelt”.
Vi snakker om klagesak, og jeg spør om det ikke er litt dumt av meg å klage når jeg tidligere har sendt inn i hvert fall 5-6 av klagene direkte til direktør Tor Saglie – siden han aldri har giddet å svare meg med et pennestrøk – OG faktisk ser ut til å få lov til å fortsette med denne fremferden?
P.P gjør oppmerksom på at klagesaken har en helt annen prosedyre osv.
Legen sier at HVIS JEG FÅR HEFTIG PSYKOLOGISK MEDHOLD med det at å bli konfrontert med din tidligere saksbehandler vil forvolde deg STOR SKADE, vil dette evt. STYRKE saken din! ”Du må DOKUMENTERE skadevirkningen du har blitt påført, og ALLIERE DEG MED EN ELLER ANNEN INNENFOR DET PSYKISKE HJELPEAPPARATET”!
Jeg: ”MEN JEG ER JO IKKE PSYKISK SYK”!
Legen: ”Men du hevder jo i og for seg at du har opplevd et traume”?
Jeg svarer at jeg har opplevd det som svært ubehagelig å erfare trakassering på det groveste, og det at jeg skal være nødt til å komme tilbake og måtte forholde meg til samme personen. Men det at jeg skal måtte inn i noen ”HEAVY PSYKOLOGISK UTREDNING PÅ GRUNN AV DET”, finner jeg helt utrolig”!
P.P sier: ”Det er to ting du ikke velger her i livet, (og jeg satt da og ventet på at han skulle si ”skatten og døden”), – ”og den ene av dem er hvilke arbeidskolleger du får. Og det er litt med det jeg sier innledningsvis her, at VI MÅ VITE OM DU ER GODT NOK RUSTET TIL …”
Jeg avbryter rasende: ”Ja men har du da ikke LEST godt nok saken jeg sendte til deg? Har du ikke FORSTÅTT den”? (I.R og J.M.Fs enestående trakassering som reaksjon på min varsling om overgrep når de hevdet at jeg var en konfliktskapende person som kom i konflikter med alt og alle på bakgrunn av at jeg hadde fått avslag på søknad om datakurs og klaget på at jeg ikke fikk disse siden jeg hadde FYSISKE funksjonshemminger, og at jeg derfor ville kunne jobbe hjemmefra og føle meg kompetent selv de dagene jeg var syk. Jeg hadde altså vært såpass ressurssterk og målrettet på det å også RASKERE få meg en jobb med disse kursene, at jeg møtte med Advokat for å klage på avslaget). -
”Det du sier nå er jo fullstendig USAKLIG”!
Da skynder P.P seg å si at ”Nei, nå begynner tiden å gå fra oss”, og flere svarer ja!
Legen: ”Hvis du mener at det du har vært utsatt for er så traumatiserende at du definerer det som et overgrep, så har du selvfølgelig muligheten til å melde dette som en psykisk påført skade”.
Jeg: ”Jeg kan melde det til politiet”.
Legen: ”Du kan gjøre hva du vil, men du kan melde det som SKADE og få det behandlet som det, for det du hevder, er at du har blitt påført en nærmest traumatiserende behandling som kan….”
Jeg: ”Ja, jeg synes den er fullstendig uakseptabel”!
Jeg spør panelet om hva i all verden jeg skal gjøre uten penger lenger i påvente av at jeg får meg jobb. ”Sosialkontoret” blir foreslått! Jeg spør om sosialkontoret da kan si til meg med loven i hånd at neida, du får ingen hjelp fordi du valgte selv å si nei takk til et tilbud hvor du hadde penger, så vi kan derfor ikke hjelpe deg.
Se det var det ingen som hadde noe forstand på.
U.U sier: ”Du vet hvor sosialkontoret på (…) er? Ja? ”Da får du gå dit og be om en time der, fordi jeg vet ikke hvordan de vurderer dette”!
Det hersker en total stillhet da alle bare reiser seg og går ut, unntatt P.P (Tom Pettersen) og legen som forblir sittende ved bordet!
Jeg skrev igjen bønn til direktørene om å stanse dette maktmisbruket, og da ga Saglie meg sitt første og eneste tilsvar i e-post;
Han anbefalte meg sterkt å godta “tilbudene”!
Denne posten vil bli oppdatert etter hvert.
Mer bakgrunn fra sak med flere tapede møtereferater med grove represalier som tok plass, finnes i disse postene;
-
NAVs ledelse ba om inspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet referat fra grove represalier.
-
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 2).
-
Her vises blant annet at da jeg ble ført tilbake til innklaget aktør NB, så var det direktøren i OPT som hadde avvist min klage, som var satt inn som “den andre personen” panelet i møtet ikke “ante” hvem var – sammen med sin ansatte. Først fikk jeg unngjelde stort for mine klager på dem, (møtereferat);
-
og her;
-
- Deretter skrev de meg ut av “tiltaket” i falsk rapport som jeg øyeblikkelig sendte inn og varslet om til Saglie og Utvik som de ignorerte, og som står og lese mitt tilsvar til på slutten av følgende innlegg;
-
“NAVs ledelse ba om innspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet møtereferat fra grove represalier”
Klagen til Nav som satte i gang hele det omfattende maktmisbruket. Ikke tidligere publisert:
Her er bakgrunnen for hele maktmisbruket som ble satt i verk overfor meg, etter at jeg varslet om grov trakassering fra ”NB” til hennes sjef , direktøren for OPT (ekstern samarbeidspartner av Nav), og til direktørene i Nav – Saglie og Utvik samt en rekke andre personer som ignorerte dette fullstendig. I dag, 01.02.2010 er første gang denne opprinnelige klagen blir offentliggjort:
Oslo 13.11.2007
Til administrerende direktør
Trond Stenberg (i OPT), med kopi til personalsjef Kjell Vasshaug og arbeidsleder Tor Schulstock.
Vær så snille å gi meg en rask tilbakemelding når denne klagen er mottatt av dere.
Klage på NB vedrørende grov trakassering, manipulering og mobbing i form av blant annet store og omfattende verbale overgrep. Herav ønske og krav om bytte av tilrettelegger omgående. Et ”forsonings/ konfliktløsningsmøte” er utelukket fra min side, grunnet NB karakter, og derav sakens natur.
Hendelsesforløp:
Første møte med NB tidlig i september 2007 foreløp greit. NB har en drill på selve informasjonsdelen hun i arbeidet sitt har som ansvar å yte, og denne er grei.
Det andre møtet gikk også relativt greit. Jeg vil fremheve at i dette møtet, gjorde jeg kjent for NB at jeg var svært lei meg for at jeg ikke hadde fått gjennomslag for datakursene jeg hadde søkt NAV om å få, men NB gjorde det klart for meg at det fantes ”andre veier å gå for å nå dette målet”. Dette dreide seg for eksempel om å komme inn i en bedrift, som evt. på sikt ville kunne gi meg datakurs hvis dette krevdes, eller at NAV da kunne gå inn og gi støtte. (Hun var også svært tydelig på, og understreket kraftig og gjentatte ganger at NAV hadde gitt meg ekstraordinær økonomisk støtte under svært lang tid brukt på min utdanning).
Jeg undret meg sterkt over NBs ordvalg og nivået hun valgte å legge seg på her, og sa også at jeg opplevde det som svært merkelig at hun (tilsynelatende) overhodet ikke hadde satt seg inn i klientens (min) bakgrunn – og svært lange sykdomshistorie forut for å kunne yte meg hjelp. Hun sa at denne ble generelt ikke utlevert henne, fordi det var to ulike etater / forvaltninger (?) dette dreide seg om. Jeg forklarte derfor NB at jeg reelt hadde vært alvorlig syk siden 1992, kjempet hardt, og i tillegg vært gjennom store operasjoner under alle disse årene. Det var ikke ond intensjon eller kalkulerende spekulasjon fra min side som hadde skapt en slik mangeårig situasjon sa jeg, og at det hun la fram om ”de andre veiene å gå” var nøyaktig det svaret både min advokat og jeg var blitt møtt med under møtet med NAV – som vi ikke godtok (men valgte å foreløpig gjøre). Jeg la videre frem for henne alle argumentene vi både hadde fremsatt under møtet og i klagene, med omfattende dokumenterte begrunnelser fra både lege og Universitet som jeg hadde sendt NAV.
Dette, sa jeg, var fordi disse med all tydelighet verifiserte at datakurs var essensielt å inneha i tillegg til bachelorgraden grunnet min totale livssituasjon med min høye alder, sykdom, og grunnet denne – omtrent fraværende arbeidserfaring – for å i det hele tatt og klare å få en fot innenfor på arbeidsmarkedet. Den bachelorgraden jeg har tatt, kvalifiserer altså absolutt ikke til relevant arbeide uten datakurs i tillegg, noe som også dokumentasjonen fra Universitetet sendt Nav uomtvistelig viste. Jeg fremhevet også den grunnen at jeg da ville kunne være i stand til å arbeide hjemme de dagene jeg var syk og jeg var mer enn motivert for endelig å kunne jobbe, men at dette krevde enda en liten bit med tilrettelegging slik det står i Navs paroler at skal tilpasses den enkelte individuelt. Min plass i jobbkøen ville i tillegg bli betraktelig kortere med denne biten inne. Vanskeligheter, sa jeg, hadde jeg hatt mer enn min del av allerede, og alle har en grense for hva de klarer å gå igjennom.
NB snudde om etter dette. Hun ga uttrykk for at hun forstod min fortvilelse og avsluttet med ordene (ordrett); ”Mm. Men da tror jeg at jeg skal se på om det allikevel kan være mulig å klare å få til et eller annet her, jeg”! Jeg ble så utrolig lettet og glad og takket så inderlig mye og svarte at det hadde vært storartet!
Øyeblikket etter at jeg kom ut fra denne timen snakket jeg med sønnen min og flere venner over mobil og fortalte dem hva NB hadde sagt, hvor glad jeg var, for jeg trodde ut fra dette på at NB ville klare å ordne det slik at jeg på sikt endelig ville få datakursene allikevel, i alle fall et av de. I møtet med min advokat og Ingrid Raab tidligere, hadde Raab også forklart oss at ”NB er en veldig hyggelig og effektiv dame som er vel ansett og godt likt av alle”! ”Hun ordner opp”!
NB forklarte meg tidlig at min CV slik den fremsto på Manpower sine sider, med masse reklame på siden og uvesentligheter rundt fra denne bedriften, ikke var bra å sende arbeidsgivere, da dette automatisk ble med CV og forstyrret den. Hun ba meg skrive en ren CV i Word og alltid sende ved denne. Jeg forklarte NB at dette var umulig, fordi webcruiter tillot ikke dette. Jeg kan forstå at jeg ikke behøver eller skal kopiere akkurat Manpowers CV og sende inn, så der kan jeg ta med word- CV sa jeg, der hvor dette går. Men når jeg går inn på NAVs sider, så finnes det automatiske linker som sender meg rett inn på webcruiters linker til jobber innenfor etater som hver og en av dem har satt sin standardmal på CV- oppsett hvor jeg rett og slett er nødt til å fylle ut disse innenfor rubrikkene, fordi de etterpå bare skal gå med et tastetrykk inn til etaten. Det er altså ikke mulig å kopiere min word- CV over hit.
NB forstod ikke hva jeg mente i min lange forklaring, selv om jeg gjentok denne på en annen måte også. For meg virket det som hun ikke tok notis av det jeg sa, da hun bare gjentok at jeg alltid måtte kopiere min CV fra word. Jeg forklarte da problemet for henne enda en gang til, at dette overhodet ikke gikk an, og spurte om hun selv aldri hadde gått inn fra Navs sider og sett med egne øyne at det jeg sa var tilfelle? Nei, det hadde hun ikke. Jeg undret meg sterkt over at en tilrettelegger overhodet ikke hadde denne basiskunnskapen inne, og tilbød henne å sette meg ned der og da og vise henne hva jeg mente. Det fikk vi ikke tid til, sa NB. Hun presterte så enda en gang å si til meg at jeg alltid måtte kopiere min CV fra word!
Videre i mine møter med NB, ville jeg ikke mase om hvordan det sto til med bearbeidingen hennes for å evt. skaffe meg datakurs. Guleroten var gitt meg. Jeg opplevde at jeg endelig hadde blitt hørt, og ville ikke foregripe begivenhetenes gang. Temaet ble aldri mer nevnt, før NB valgte å forvrenge dette grotesk etter intervjuet (det fiktive) jeg hadde med personalsjef Kjell Vasshaug og arbeidsleder Tor Schulstock 01.11.2007 som jeg kommer tilbake til senere i klagen her.
Ved 3 eller 4 møte spurte NB meg da jeg kom, om det var greit for meg at en person til var til stede under timen. Dette var I. M. H. Forklaringen hennes var at I.M.H vurderte å skifte fra jobben hun hadde til en slik jobb som NB hadde, og håpet derfor på at hun fikk lov til å være til stede for å bli trent opp i og oppleve hvordan en typisk time med tilrettelegging foregikk.
Ja, selvfølgelig kan hun det, svarte jeg.
I denne timen kom det til en svært ubehagelig konfrontasjon mellom NB og meg. Jeg hadde tatt med meg permen hvor alle mine jobbsøknader sto, inkludert søknaden til Vox som senere lå til grunn for intervjuet med sjefene. Med utgangspunkt spesielt i denne, påpekte NB og I.M.H for meg en del ting skrevet av arbeidsgiver som jeg måtte være oppmerksom på, og hvordan jeg best skulle tolke dette.
Etter hvert kom vi inn på noe som fikk meg til å nevne webcruiter. Jeg husker ikke foranledningen, men i min respons, kom det frem at NB ikke forstod hva jeg hadde ment når vi diskuterte gangen i webcruiter. Ikke for å være ekkel men fordi det passet inn, og jeg kunne heller ikke drømme om at NB skulle reagere slik hun gjorde; NB blåste seg opp og tok kraftig til motmæle – Dette hadde hun aldri sagt, jeg hadde misforstått henne fullstendig, hun var selvfølgelig fullt klar over gangen i det jeg la frem og hun la konsekvent frem at det hun hadde ment kun var tilknyttet Manpower!
Jeg trodde derfor først at NB husket dårlig og hadde misforstått meg, og svarte vennlig at nei, Manpower var den første tingen vi hadde diskutert. Nå var jeg over på den andre tingen, knyttet til det at hun ikke hadde forstått det jeg prøvde å forklare henne den gangen; at CV var umulig å laste opp for å legge inn på etatenes side i webcruiter. Disse hadde sine egne standard- maler / oppsett.
NB holdt på å fly i taket. Selvfølgelig hadde hun skjønt hun det, sa hun, og stemmen ble høyere og høyere ettersom jeg forsøkte å komme med noen innspill. Alt kokte ned til at det var jeg som hadde misforstått henne, og stemningen ble såpass ubehagelig at jeg valgte å avslutte min motargumentasjon. I det øyeblikket sto det også klart for meg hvem NB var. Dette var ikke en person som jeg skulle sette som referanse på min CV, hvilket hun tidligere i den timen hadde tilbudt seg. Hun var ikke et menneske jeg kunne ha tillit til, for overfor en løgner har jeg nulltoleranse. I mine øyne valgte hun dette feige angrepet for å ikke tape ansikt overfor kollega, eller for å få meg til å fremstå som vanskelig og / eller løgnaktig. NB kunne videre ha tatt det hun trengte av papirer jeg hadde med og kopiert for å ha disse til intervjuet der og da, som hun hadde sagt hun skulle få i stand snart. Det gjorde hun ikke. Hun ringte i stedet og plaget meg dagen før jeg skulle reise så langt (til USA som hun visste) og hadde nok å gjøre, og tok med meg omstendelig over telefon, detaljer rundt når møtet skulle ta plass, hvilket klokkeslett, når jeg skulle komme til henne etterpå, og at jeg måtte sende henne i brev eller over telefaks snarest mulig, en stillingsbeskrivelse – fortrinnsvis den fra Vox, så sjefene kunne forberede seg i god tid. Hun spurte også om ”Mie” kunne være til stede ved intervjuet, men jeg valgte da en annen, på grunn av den dårlige stemningen NB hadde skapt da vi hadde møte.
NB presset på to ganger til for ”Mie” men jeg sa nei.
Intervjuet varte i halvannen time, både Vasshaug og Schulstock fremsto som svært kompetente, saklige og ryddige personer, og det var en komfortabel atmosfære i rommet under hele intervjuet. Da NB kom inn etterpå og spurte om vi var ferdige, gikk det ikke lang tid før Vasshaug påpekte at han syntes at kjemien forandret seg merkbart i rommet da hun kom inn. ”Var det noen spesiell grunn til dette”?
NB spilte uforstående, og jeg sa følgende; ”Det har vel vært en del gnisninger mellom oss. Dette ønsker jeg ikke å påpeke/eller dra frem her nå, og jeg må jo bare gå ut i fra at NB vil meg vel, og ønsker å få meg ut i arbeide”. Så lurte jeg på om jeg kunne få lov til å spørre sjefene som hadde intervjuet meg, om det i det hele tatt var mulig at de på en eller annen måte eventuelt kunne hjelpe meg videre vedrørende avslagene på datakurs. NB kastet seg omgående inn i denne spørsmålsstillingen.
Begge sjefene var altså til stede da NB etter hvert forkynte følgende inkompetente, gale og blant annet svært stigmatiserende påstander (utdrag):
”Du kan da ikke forvente at du, etter alt det du hittil har mottatt fra Nav, i tillegg skal få disse kursene”!
”Det er ikke Navs/(eller) min oppgave å sørge for disse kursene slik at du skal kunne “skli rett inn i en kremjobb”! Du får ta deg en jobb som du er kvalifisert for nå, og evt. jobbe deg oppover”!
”Disse kursene er ikke relevante for om du skal kunne få deg en jobb eller ikke”!
”Jeg tok selv et datakurs for en stund siden i (indesign eller photoshop, jeg husker ikke klart kursets navn hun oppga) som gikk over to dager, og jeg lærte ingenting på disse to dagene”!
Jeg avbrøt NB flere ganger under hennes famøse påstander, og spurte først om hun overhodet hadde lest mine veldokumenterte klager vedrørende hendelsesforløpet i denne saken som var såpass viktig for meg (og min videre helse) å nå frem med, at jeg t.o.m hadde engasjert advokat. Nei, det hadde hun ikke sa hun, og kom med en lengre ”tilforlatelig” forklaring om retningslinjer innenfor Navs systemer vedrørende dette.
Jeg tar tabletter for høyt blodtrykk, og sjokket over slik voldsom ignoranse, stupiditet og angrep jeg følte dette som fra NB, trakk derfor et teppe rett ned over situasjonen og samtalen beskrevet tidligere i denne klagen vedrørende min andre time hos henne. Underbevisst visste jeg at noe var galt, og derfor følte jeg provokasjonen så ekstra stor. Jeg kom bare ikke på hva det var jeg måtte huske der og da. I stedet fremkalte dette et par tafatte forsøk fra min side om å informere Vasshaug og Schulstock om hvorfor NBs uttalelser uten bakgrunnsinnsikt var umulig for meg å sitte og høre på; det at saken min fra før var veldokumentert og svært sår for meg, og at ordlyden og nivået NB la seg på derfor var fullstendig uakseptabel for meg å ta.
Datakursene sa jeg, har jeg også informert Nav om i mine klager at er essensielle å ha, de dagene jeg er så dårlig at jeg ikke kommer meg ut. Da kunne jeg arbeide hjemmefra. Verken Vasshaug eller Schulstock var jo kjent med denne saken fra før, og de forsøkte da å komme med andre konstruktive løsninger med NB istemmende om at jeg kanskje kunne låne slike datakurs hos venner og lignende.
Jeg fikk et såpass stort sjokk vedrørende NBs horrible påstander siden emnet var så personlig og sårt for meg, og sa krystallklart i fra minst tre eller flere ganger om at disse uttalelsene provoserte meg kraftig, og ba henne ordrett om å stoppe, (også fordi jeg lette febrilsk etter dette viktige jeg hadde glemt). Dette ble like mange ganger ignorert av NB. Hun ga ”full gass” og svadet videre med full bravur rundt det samme, men fra ulike angrepsvinkler.
Sjokket satt så mye i meg, jeg følte meg så overkjørt og ubehaget var så overveldende at jeg på det tidspunkt altså ikke erindret samtalen NB og jeg hadde hatt i vår andre time før jeg var på vei hjem. Et slikt monumentalt tillitsbrudd, angrep og misbruk av stillingsposisjon er for meg avskyelig, nedrektig og fullstendig uakseptabelt. Dette er så stygt at jeg nesten vil sette et navn på NBs oppførsel, men velger foreløpig å la være. Med NBs uttalelser som jeg ikke bare oppfattet som svært provoserende men også kalkulerende, fikk hun, etter å blant annet ha sittet og hørt på sjefenes svært gode tilbakemeldinger til meg, samt min opplysning om at ikke alt sto så bra til med kjemien oss to i mellom – meg til å fremstå i plenum som en storforlangende, utakknemlig, urimelig, krevende, egoistisk og urealistisk klient som hun så som sin oppgave å sette på plass en gang for alle etter at jeg la frem mitt spørsmål.
NB må ha husket godt den lange samtalen rundt dette som vi hadde tidligere, hvor hun fikk min sterke historie i detalj, og hvor mye glede jeg uttrykte da hun sa at hun ut fra dette skulle se på hva hun kunne gjøre. Derfor vil jeg stille dere dette spørsmålet; Hva hadde dere kalt personligheten til et menneske som snur så tvert om og velger å behandle andre på denne måten?
Allerede etter dette vurderte jeg å sende klage på NB og få byttet saksbehandler, men følte at en såpass omfattende klage ville kreve veldig mye krefter av meg. Her skulle jeg jo ha mottatt hjelp, vi skulle jo hatt en ryddig og grei dialog, og slike ufattelige ting burde ikke skje! Dette har slitt enormt på meg. Videre, gjennom blant annet pasientsaker o.a jeg har vært med på gjennom et langt liv, fra utdannelsen jeg har med mer, er jeg godt kjent med alle hersketeknikkene og misbruk av makt som blir utøvet i stor skala veldig mange steder (…) Utøveren av overgrep og mobbing blir ofte slått ring rundt av sine kolleger og arbeidsgivere, og mobbeofferet må slite både med dette, og oppleve ytterligere overgrep fordi disse nå formerer seg til å bli massive, fordi det kommer flere til og står bak. Jeg valgte derfor å la dette ligge foreløpig, for å se om jeg klarte å leve med dette.
Min familie og jeg reiste på ferie for å hente krefter fra sykdom og operasjoner, og følgende tok plass i den første timen med NB etter ferien (som også ble den siste på en stund):
Timen startet med at NB spurte hvordan jeg hadde hatt det. Jeg fortalte entusiastisk om USA, at det var så fantastisk der at min sønn, hans samboer og jeg vurderte å bosette oss der i løpet av en 10 års periode. NBs respons (fulgt av mine ”Sier du det? Hvorfor det? Hva jobber hun med da”?
- Jeg har en god venninne som har bodd der borte i 10 år. Hun og familien sliter veldig med å bo der. Fordi de tilhører middelklassen. Middelklassen har det overhodet ikke noe lett der borte, de blir behandlet veldig stygt. De blir ikke regnet med i samfunnet, og derfor lever de ikke bra. Hun er psykolog”!
Jeg velger å ta med dette, nettopp fordi dette er en av de svært ubegripelige responsene som man ikke akkurat ”kan ta” andre mennesker på, men som jeg selv oppfatter som helt usannsynlig og absurd i samme gate som flere av NBs responser rundt helt andre ting, hvorav alle ikke er tatt med i denne klagen. NB kunne altså ha gitt meg mange tilbakemeldinger, men hun valgte av en eller annen grunn å legge seg på denne.
Jeg hadde sendt listen over jobber jeg hadde søkt på slik NB hadde bedt meg om, og denne var hun fornøyd med. Hun etterlyste dog utlysningstekstene på jobbene. Jeg sa at jeg trodde at det var umulig å sende disse fra webcruiter som disse sto i, og skriveren min hadde gått tom for blekk da jeg i stedet sto og skulle skrive disse ut.
Så gikk NB rett på sak, og konfronterte meg med uttalelsen til personalsjefen. Hun ville vite hva jeg mente om hans uttalelse om at kjemien i rommet endret seg totalt da hun kom inn, og spurte også om hva jeg hadde ment da jeg opplyste dem om at det hadde vært konfrontasjoner mellom henne og meg. Jeg forklarte at det var ikke det jeg hadde sagt, men det at det hadde vært gnisninger mellom oss. Dette forstod ikke NB, og ba meg forklare. Jeg svarte at jeg kun ønsket å si at jeg hadde ønske om å bytte saksbehandler, og at skriftlig klage på henne ville bli sendt hennes overordnede. Jeg spurte hvem dette var. NB svarte at jeg i så fall burde rette min klage til Ingrid Raab.
Jeg svarte at jeg ikke forstod hvorfor, og NB svarte at det var fordi det var henne jeg hadde forholdt meg til tidligere. Jeg holdt på mitt og sa jeg ønsket hennes overordnedes navn. NB responderte med samme utsagn en gang til. Jeg svarte da at jeg måtte insistere på navnet. Da fikk jeg Deres navn; Trond Stenberg.
NB ga seg ikke. Hun respekterte ikke mitt ønske om kun å sende klage, og sa at vi måtte da kunne snakke om dette. Jeg følte meg presset, selv om det rette for meg å gjøre generelt ville være å informere den man ville klage på om forholdene først. Min mening var dog at NB var fullstendig klar over hva hun hadde drevet med, og at min eventuelle orientering til henne var ganske unødvendig. I ettertid ser jeg at jeg absolutt skulle ha holdt på mitt og det jeg følte, men det ble til at jeg allikevel fortalte henne om tre av tingene. Måten NB da møtte meg på, var så ufattelig stygg og ubegripelig, at jeg kjente blodtrykket stige så mye at jeg begynte å kjenne meg dårlig. Jeg fortalte dette til NB, også det at jeg gikk på blodtrykksmedisin. NB tok ikke notis av dette.
Jeg la fram for henne webcruiter/manpower- hendelsen – (Denne dagen gliste hun meg rett opp i ansiktet og sa; ”Jeg har absolutt ingen peiling på hva webcruiter dreier seg om”!!
- Intervju- overgrepet, og det at hun hadde valgt å gi lederne forut for intervjuet min gamle CV, i stedet for å levere dem den oppdaterte, riktig sendte og gjeldende CV` en som jeg hadde lagt ned stort arbeide i, som så flott ut, var riktig utformet og klar for utsendelse etter klar tilbakemelding fra NB. Denne sendte jeg henne over mail lenge før vi reiste til USA. Den ”gamle” CV` en derimot som NB hadde gitt sjefene i hende til intervjuet, var full av feil som fikk den til å se svært uryddig ut, og på siste side var det stort avvik på med dobbelt linjeskift. Dette gjorde sjefene meg oppmerksom på etter alle de flotte tilbakemeldingene de ga meg; ”Det at du skriver at du har utpreget estetisk og visuell sans, vil nok få arbeidsgiverne til å stusse når CV` en din har et oppsett slik som dette”!
Javel, sa jeg og tenkte der og da at jeg får jo ta til meg kritikken siden vi hadde begynt å få så dårlig tid, selv uten at jeg skjønte hva dette kunne bety. Men etter at de i tillegg hadde påpekt mitt doble linjeskift begynte det å demre for meg, og jeg spurte derfor NB om hun hadde levert dem gal CV. Spørsmålet bare kokte bort etter det jeg minnes, NB tok ikke stilling til dette. Hun blåste det også bort i den siste timen. Jeg ville ikke godta dette. Jeg fortalte henne at hun måtte huske svært godt at hun hadde lært meg inngående opp i å sende CV` en som et vedlegg til e-mail, slik at oppsettet ville se riktig ut for mottaker. Slik jeg tidligere hadde gjort det, med kopi fra mitt word- dokument til MSN som jeg alltid sendte mail fra, hadde NB vist meg at ble feil. Hun hadde vist meg på sin pc, CV`ens utseende slik den kom frem når jeg hadde kopiert til MSN, og jeg så at denne var blitt kraftig forvrengt.
Jeg hadde altså i mellomtiden gjort det jeg skulle, og sendt NB CV over e- mail etter hennes anvisninger. I neste møte spurte jeg om denne hadde kommet frem i riktig format eller form slik den skulle se ut. Jada, NB sa at det var den. Hun viste meg den, alt så riktig ut og NB fremhevet den store forskjellen det var på de to og syntes at jeg var flink som hadde fått til å gjøre dette riktig. Tross dette, valgte altså NB å gi den forvrengte CV`en til sjefene.
Dette husket NB ingenting av sa hun, og ”lette gjenom” sine mail på pc: ”Når skulle du ha sendt meg den”? Det husker jeg ikke, sa jeg. Men det er uvesentlig, for dette blir for meg helt usannsynlig å tro på at du sier at du ikke husker, så mye som vi jobbet med akkurat dette. NB lette videre, men påstod at hun ikke kunne se den.
Hun sluttet så å lete, og snudde seg mot meg med sitt bredeste smil og øyebrynene høyt hevet, slo bredt ut med armene, og ytret følgende; ”Jammen dette er jo bare rene bagateller du serverer her, hvorfor i all verden reagerer du så kraftig på dette? Du har da ikke oppfattet dette som problemer”!?
Under alle de tre forklaringene jeg deretter ga, svarte NB konsekvent dette, og videre;
”Dette her er jo bagateller som du bare rett og slett må se å legge bak deg”!
”Jeg forstår ikke at du kan oppfatte dette som problemer”!
”Jeg hører at du sier det er et problem, men kom igjen – (latter) – dette her er jo bare bagateller Jeanine”!
”Tenk når du kommer deg ut i arbeidslivet, alle de menneskene du er nødt til å forholde deg til, skal du holde på med dem slik du gjør med meg her da også”!?
- ”Som jeg sier, det her er jo bare bagateller”!
”Hvorfor velger du å henge deg opp i bagateller Jeanine”?
”Dette her er da ingenting å ta seg nær av”?
Hele tiden veivet hun med armene i store gester, lo innimellom og smilte hele tiden fra øre til øre. Jeg var helt alvorlig og satt og fulgte med på NBs voldsomme agering. To ganger ba jeg henne om å stoppe, hvorav den ene inneholdt informasjon om blodtrykket mitt. Jeg sa også at det ikke var for henne å bestemme hva jeg skulle ta meg nær av eller ikke. Hun rablet bare på, og var absolutt ikke til å stoppe.
Mitt påfølgende utsagn var da: ”Din ignoranse overfor mine forsøk på å få til en dialog over noe som plager meg mye, måten du velger å respondere på og slik du fremstiller det jeg sier, blir for meg helt grotesk. Har du fortsatt tenkt å dra dette veldig mye lenger nå”?
NB svarte at; ”Nei, jeg bare sier dette jeg, for å kunne hjelpe deg”!
Jeg svarer; ”Hva i all verden er det du mener med det”?
NB svarte ikke, tok seg sammen og begynte å spørre igjen om hvorfor jeg ikke hadde sendt henne utlysningstekstene. Jeg sa at det hadde jeg svart på, og minte henne også på at det siste vi hadde avtalt før jeg reiste på ferie var å ta en time med tøffere spørsmål jeg kunne risikere å få på intervju. Jeg sa at det var dette vi diskuterte i gangen da vi gikk fra intervjuet. Dette var jo en ganske lang forklaring, men NB responderte bare: ”Hva sa du”? Jeg gjentok opplysningen. Nei, det har vi ikke avtalt, svarer hun meg, og – ”jeg tror ikke at vi kommer stort lenger her i dag”!
Jeg forklarte;
”Jeg er helt himmelfallen over måten du velger å møte meg på når jeg tar opp de tingene jeg gjør med deg. Du sitter vitterlig og ler av meg, og kaller det jeg sier for bagateller”!
”Jeg ler ikke av deg”!
”Du sitter og smiler og ler inne i mellom, fekter med armene, og maler på gjentatte ganger at det jeg i største alvor forsøker å forklare deg, er bagateller.
”Det var ikke måten det ble sagt på”!
”Dette har jo nettopp skjedd! Hvordan kan du da i det hele tatt VÅGE å nekte for dette rett opp i ansiktet på meg? Jeg skal innrømme at jeg hadde et snev av tvil om dine intensjoner, kanskje du bare hadde en svært uheldig måte å uttrykke deg på og ikke evnet å forstå alvoret i det du sa eller hvordan du oppførte deg, men når du allerede nå velger å fortelle meg at det du NETTOPP har gjort ALDRI har tatt plass, VET jeg med største sikkerhet hvem du er! Kan jeg derfor forstå deg slik at du altså kommer til å nekte overfor din overordnede at du gjentatte ganger lo av meg og gang på gang kalte alt det jeg sa for bagateller nå når klagen går til denne”?
”Altså det – dette er jo bare – men – det er ikke – jeg vil ikke.. nei dette”…
”Du har nettopp sittet og ledd av meg, og hvor mange ganger du har sagt ordet ”bagateller” tror jeg ikke en gang at jeg klarer å telle. Jeg ba deg stoppe flere ganger, men du respekterte ikke dette en gang! Er det slik å forstå at du vil komme til å nekte for alt dette når jeg nå opplyser om dette til din sjef”?
Jeg får ikke et svar denne gangen, og går ut mens jeg sier; ”Jeg er sjokkert”.
Til jeg får ny tilrettelegger, vil jeg hver uke sende liste over alle jobber jeg har søkt på til Ingrid Raab for å vise mitt engasjement. Hvis det er andre jeg heller skal forholde meg til, ber jeg om å få vite dette snarest. Hadde det vært mulig ville jeg aller helst hatt Vasshaug eller Schulstock som tilretteleggere, hvis det kunne være forenlig ut over deres stillinger å gi meg denne hjelpen.
Jeg ber om å motta umiddelbart en liste over (anonymisert) etternavn på alle de andre klientene som Hansen har vært med og observert under timene med NB gjennom dette året, og datoene disse har tatt plass. Eller om NB av en eller annen grunn valgte å peke ut kun meg, for denne ene erklærte ”opplæringstimen”. Dette ønsker jeg at De må være så snill å utrede. Jeg har ingen tillit til NB, og føler derfor at jeg må ha verifisert i ettertid om grunnen som ble gitt meg for Hansens tilstedeværelse var reell (eller ikke).
Jeg ber om at denne klagen blir tatt alvorlig. Det jeg har gjennomgått her, må ingen flere bli nødt til å erfare. Jeg har opplevd og opplever fortsatt NBs overgrep som svært store, både de direkte og de indirekte. Det har gått sterkt inn på meg, det å oppleve at en person jeg kommer til i tillit for å motta ryddig og konstruktiv hjelp, og som sitter i en stilling (avdelingssjef) som det NB gjør, innehar en slik personlighet.
Skulle klagen mot formodning ikke bli tatt alvorlig, kommer denne saken til å bli tatt omfattende videre. Dette til ren orientering.
Jeg håper på en meget rask tilbakemelding på både det jeg her har spurt om, og videre over hvilke tiltak som kommer til å bli iverksatt i denne klagesaken.
Vennlig hilsen
Jeanine
Direktøren for OPT ignorerte innholdet i klagen fullstendig, og jeg mottok kun et kort tilsvar der han skrev at han avviste alle forhold som tangerte hans ansattes personlighet, og at han ikke kunne se at NB hadde opptrådt på annen måte enn ”det man til vanlig kunne forvente seg i arbeidslivet”!
Jeg skrev flere mail og etterlyste kopi av møtereferatet samt vurderingen som de to aktørene hadde skrevet på meg under det halvannen time lange fiktive intervjuet slik at jeg kunne ha noe å forholde meg til vedrørende fremtidige intervjuer og lære noe om hvordan jeg ble oppfattet, sterke og svake sider. Jeg ble bare ignorert. Etter flere purringer fra meg, skrev Wasshaug endelig et kort tilsvar: ”Viser til e-post fra deg den 13.10.08 sendt meg via Tor Schulstock. Den eneste kommentaren jeg har til dette er at vi var med på et fiktivt intervju for at du skulle trene deg i en intervjusituasjon. Det er ikke skrevet noe referat fra ”intervjuet” og vi har derfor ikke noe å tilføye i denne saken. Ha en god dag”!
Jeg mente allikevel at det var nedfelt i lov eller/og forskrifter at all offentlig forvaltning hadde plikt til og nedtegne en hver samhandling som tok plass mellom ansatte og brukere, og dette tok jeg med i min klage til ledelsen i Nav over ignoransen jeg var blitt møtt med av direktøren for OPT vedrørende min klage på hans ansatte.
Klagen ble verken behandlet eller tatt notis av, jeg fortsatte bare og få innkallinger til flere møter hos OPT…
Jeg nektet, og sendte flere purringer til klagen, noe som til sist resulterte i møtet jeg ble innkalt til like før jul 2007 der jeg ble sjikanert på det groveste av Raab og Fjeld, og deretter igjen av fem av Navs utsendte fotfolk i møtet de innkalte meg til som jeg skriftlig ble informert om fra innklaget aktør (Fjeld) at ville bli avholdt ”med eller uten min tilstedeværelse” (omtalt i hovedinnlegget i denne bloggen):
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/17/om-meg-bakgrunn-og-historie/
Sykefraværet, og apekattenes anklager.
Innlegget vil oppdateres.
“Nytt Nav-byråkrati for 90.000 syke”
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3454423.ece
Utdrag; “(…) Flere organisasjoner har protestert. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) mener meldeplikt vil virke tyngende for en del brukere og at det medfører betydelig merarbeid for Nav. Fellesorganisasjonen ser ikke at ordningen er formålstjenlig for noen og mener den fører til unødig byråkrati.
Høgskolen i Oslo mener forslaget signaliserer mistillit til enkeltmennesket, og at det vil kunne gi Arbeids- og velferdsetaten dårlig rykte (…)”.
“Syke kan få økte egenandeler”
“Torsdag og fredag var stortingsgruppene og statsrådene i de tre regjeringspartiene samlet til seminarer hver for seg til en første diskusjon om statsbudsjettet for 2011. De rødgrønne står foran tøffe prioriteringer når det i årene framover skal holdes igjen på oljepengebruken. Samtidig øker utgiftene til pensjoner, trygder og sykepenger (…)
Oljeformuen
I år bruker politikerne nesten 150 milliarder oljekroner i statsbudsjettet. Dette er 45 milliarder kroner mer enn det oljepengebruken skal være i et normalår. Da skal det ifølge den såkalte handlingsregelen brukes fire prosent avkastning av oljefondet. Hvis politikerne lar være å dra ned oljepengebruken, vil de ikke være nede på fireprosenttallet før i 2018 (…)”.
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article465106.ece?status=showall#response
- Svikter morgendagens velferd
- “De rødgrønne partiene svikter morgendagens velferd, sier finanspolitisk talsmann i Høyre, Jan Tore Sanner“.
Finn Bergersen jr.
“I 2001 sa Stortinget at oljeinntektene skulle brukes på samferdsel, skattelettelser og utdanning.
I den perioden som Stoltenberg-regjeringen har sittet, har man brukt 30 milliarder kroner mindre enn det som handlingsregelen skulle tilsi at man brukte innenfor disse tre viktige områdene, sier Finn Bergesen jr, adm. dir. i NHO”.
http://www.nrk.no/nyheter/1.6231654
NHO: Hele oljeformuen kan gå tapt
Lav yrkesaktivitet blant innvandrere kan føre til enorme kostnader for Norge de neste tiår. Integreringspolitikken må legges om for å unngå alvorlige nasjonaløkonomiske problemer, mener NHO.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1348280.ece
Da kan det vel være på sin plass å ta en titt på dette materialet;
“(…) Slik tapte fondet 70 milliarder kroner mer enn markedet generelt.
Hadde forvalterne holdt seg innenfor reglene, ville det spart oss for 35-40 milliarder kroner i tap. Forvalterne har enkelt sagt gjort en dårligere jobb i snitt enn hvis vi hadde latt 100 apekatter velge aksjer og obligasjoner ved å kaste piler på en børskursliste (…)”.
Fra
“Skandalen «alle» vil glemme”
Oljefondets tap på 70 milliarder kroner på ulovlig spekulasjon er skandalen «alle» vil glemme.
http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article2591401.ece
Stoltenberg sier i dag at vi skal leve av hverandre når oljen tar slutt. At verdien av det norske folks arbeidskraft og kunnskap er mange ganger større enn verdien av oljeformuen – (som uansvarlige samfunnstopper i sin tur har gamblet bort).
Fadesen skyves på denne måten stadig under bordet, der kreativ manipulasjon og talemåter dekker over milliardtapet med dårlig skjulte spark til “latsabbene”:
- “Hvis det utenkelige skulle skje, at vi alle satt oss ned, sluttet å arbeide og bare levde av pensjonsfondet, ville hele formuen være borte på litt over ett år. Det er arbeidet er grunnlaget for vår velferd. Derfor må vi hele tiden sikre at flest mulig er i arbeid. Vi skal forsvare sykelønnsordningen, men ikke det høye sykefraværet, sa statsministeren”.
http://www.abcnyheter.no/nyheter/100101/vi-skal-leve-av-hverandre-nar-oljen-er-slutt?page=1
Dette er jo en glimrende anledning til å la uskyldige lide for en kriminell feilvurdering som mangler sidestykke hos deres egne. De våger altså og utsette syke mennesker for stigmatisering og tilleggsbelastninger ved den horrible tåkelegging det er å dreie fokus over på at dette landet befolkes av latsekker som ikke gidder å gå på jobb og som nå skal være tvunget til å motta sine penger i to skjerver hver 14 dag, huske å skrive meldekort og bruke kreftene sine på å forhandle med kreditorer om oppdeling av regninger - heller enn å plassere ansvaret der det hører hjemme: Hos de apekatter som – ved å søle bort ufattelige verdier, til syvende og sist satte oss alle – og da spesielt utsatte grupper i denne vanskelige situasjonen…
Det er både feigt og uholdbart!
Jeg minner om artikkelen om kreftsyke Anne-Lise:
- “Stoltenberg bagatelliserer brystkreft. Provosert over regjeringens sykeplan”.
Heretter har man altså blant annet å komme seg ut i jobb TRE uker etter kreftoperasjon – rett og slett!
Norge tar etter den svenske modellen, og ser ut til å mene at det er slike føringer som “vil være til det beste for folket” som underforstått ikke vil være i stand til å danne seg egne oppfatninger om hvordan de selv opplever alvorlig sykdom og andre store belastninger på kroppen. Jeg har også fått med meg at det “selvfølgelig vil være rom for skjønn”. Men forsøk å henvise til en slik uttalelse når du snakker med din saksbehandler på Nav om din fremtid….
Teori ligger mange ganger lysår fra praksis. For en ufattelig eliminering av vanlig anstendighet, menneskelighet og etiske hensyn;
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=592379
Og det får min oppmerksomhet rettet mot denne artikkelen;
“Jens i Nav-trøbbel”
“Jens Stoltenberg er i ferd med å få sykefraværsutviklingen i eget fang. Nav fremstår nå som dokumentasjon på at regjeringen ikke feier for egen dør, skriver redaktør Magne Lerø (…)”.
Arbeidsgiverne kan gi Jens Stoltenberg beskjed om å feie for egen dør. Regjeringen kan vanskelig kreve at arbeidsgiverne skal gjøre mer, når Nav ikke stiller opp som avtalt (…)”.
«Svenske tilstander» som Jens Stoltenberg har snakket med en viss entusiasme om, vil (LO) ikke ha. Men LO har nok ikke noe imot at legene tvinges mer på banen i møter mellom sykemeldte og arbeidsgiver.
Legene verner om det ukrenkelige forholdet «lege-pasient». Utgangspunktet for legene er at den sykemeldte vil ha hjelp til å komme raskere i jobb på heltid eller deltid. Her skal det kun brukes gulrot, ingen pisk.
Jens Stoltenberg lanserte før jul en del forslag som han mente kunne være velegnet til å få ned sykefraværet. LO er blitt stadig mer kritisk til de tankene Stoltenberg lanserte. Jens Stoltenberg kan håpe på at ekspertutvalget som er nedsatt kan komme med noen klare anbefalinger. Det er ikke sikkert ekspertene samler seg om noen klare råd. Da har Jens Stoltenberg et problem. Han har gått høyt på banen og lansert noe som ble oppfattet seg noe mer enn løse tanker. Motstanden hos hans egne mot «svenske løsninger» er blitt et problem for ham (…)”.
http://www.ukeavisenledelse.no/meninger/redaktorens_mening/20100107/jens-i-nav-trobbel/
Slett ikke alle har gått på limpinnen om oppkonstrueringen av sykefraværet;
“(…) I det siste har statsminister Jens Stoltenberg fortalt om sin store bekymring for utviklingen i sykefraværet. Og regjeringen har varslet krisetiltak for å få ned statens utgifter til sykelønn.
Men nå slår to nestorer innen arbeidslivsforskning alarm. Arbeidslivsforsker Ebba Wergeland og Dag Bruusgaard mener vi har fått en konstruert debatt om sykefravær.
– Det er ingen krisetilstand og det er derfor ikke behov for krisetiltak.
Situasjonen i dag er like stabil som den var for et, to og tre år siden (…)”.
Vi må ikke bruke fraværsprodusenten som et mål på hvordan situasjonen er. Det er farlig å bruke den, det er ikke et hms-tall og heller ikke et mål på arbeidsmiljø. Det er et mål for produksjonstap så derfor er vi på ville veier hvis vi ser på det som et suksessmål for velferdsstaten, sier Wergeland.
Forskerne mener politikerne prøver å forvrenge virkeligheten slik at staten kan spare.
– Politikerne vil spare penger, de ønsker å beskrive situasjonen som mer dramatisk enn den er. Dermed kan de få andre politikere og folk til å gå med på endringer som man ellers ikke ville ha akseptert, sier Bruusgaard til TV 2 (…)”.
“Forskere mener regjeringen konstruerer en fraværskrise”
LO-leder Roar Flåthen mener at blant andre statsminister Jens Stoltenberg bedriver «tallmagi» i sykelønnsdebatten.
- Det blir tallmagi i måten å presentere sykefraværet på i deler av sykelønnsdebatten. Det høres mye ut når man sier at sykefraværet har økt med 11 prosent på ett år, når økningen er fra 7 til 7,7 prosent. Det er syv tideler, det, sier Flåthen
http://www.nettavisen.no/nyheter/article2794960.ece
- Og de neste ti årene skal det brukes nesten en milliard kroner til å få mer kunnskap om velferdssamfunnet;
“En milliard til samfunnsforskning”
http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/En+milliard+til+samfunnsforskning/1253952500209&kilde=f
- Gang på gang nedsettes utvalg og granskningskommisjoner. Det lages meningsmålinger og utarbeides forskningsrapporter. Høytsvevende fraser, kalkuleringer, “endelige sannheter” og konkluderinger tres nedover de som like fattige og maktesløse blir nødt til å bevitne forestillingen der godt betalte intellektuelle briljerer overfor hverandre med disse selvdiggende plattheter som ikke giver mat på bordet til de som det til en hver tid diskuteres over hodet på!
Den jevne allmue har for lengst gitt uttrykk for hvor ille forholdene i realiteten er. De befinner seg så langt vekk fra retorikk og teori man bare kan komme, men politikerne går de som opplyser om sult og armod smilende i møte når de en sjelden gang blir konfrontert i all offentlighet, og opptrer tilsynelatende like blanke som om de skulle møte til første skoledag.
Forakt blir til sinne, og maktesløshet til hat og mange ganger til kriminalitet. Se hvordan samfunnet vårt ser ut i dag! Flere av de folkevalgte undervurderer sin allmue grovt med sine spill for galleriet!
Det nedsettes altså komiteer og utvalg over en lav sko i årevis som trenerer utpiningen av “massene” – i stedet for at de øyeblikkelig blir innrømmet et anstendig livsopphold så de klarer å komme seg på fote igjen! Våre folkevalgte rent ut jævles med folket, der de sørger for at de velutdannede har arbeid og kan leve godt og tjene penger på dette sitt skuebrød….
Det pågår et høyt profilert narrespill, der denne agendaen synes å være ment som en tilsløring av den uttalte motvilje som den privilegerte stand ser ut til å hyse overfor ivaretakelsen av de lovfestede rettigheter som vanskeligere stilte av oss har krav på.
Mennesker plages, og de sulter og fryser i hjel! Deres kredittverdighet blir rasert for alltid. Uopprettelige skader – fysisk psykisk og materielt, påføres mennesker som stiller maktesløse overfor det pågående og åpenlyse ranet av omtrent halvparten av pengene de skulle ha mottatt etter SIFO-standarden. DET er saken! Man må gi de fattige de pengene som de etter Grunnloven skal innrømmes;
FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene
- Norge må anerkjenne og gjennomføre retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende med mat, klær og bolig. Og folk skal ha muligheten til å forbedre sin egen livssituasjon.
Dette er løst fra artikkel 11 i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Vi finner samme garantier i Grunnlovens paragraf 110c.
Jeg viser til Lex superior – prinsippet som har en formell og en materiell side. Den formelle siden av prinsippet retter seg mot lovgiverne. Disse kan ikke vedta lover som er i strid med Grunnloven, eller forskrifter som er i strid med en lov.
Dersom lover motstrider hverandre, er Lex superior-prinsippet en rangordning for lover og regler, hvor regelen av høyeste rang gjelder. Grunnloven går foran formelle lover, og formelle lover går foran forskrifter.
Hvordan kan de folkevalgte da bryte så til de grader med egen Grunnlov og sulte sosialhjelpsmottakere på kr.5300 i måneden, hvor dette beløpet til alt overmål kun har steget med kr.1800 de siste 16 år?!?! Hvordan kan de komme unna med dette?
“Skamplett på velferdsstaten”
Ingen som henvender seg til det offentlige er mer hjelpeløse om noe går galt enn sosialhjelpsklientene, sier jurist og professor i forvaltningsrett ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt.
“(…) På 1980-tallet ble det vurdert å gi fylkesmannen anledning til fullt ut å etterprøve kommunenes vedtak. Dette fikk ikke politisk gehør, fordi man fryktet for den kommunale selvråderetten. – Det er hele sakens kjerne; at den kommunale selvråderetten har vært viktigere enn kvaliteten på tjenesteytelsen til brukerne, sier Bernt. – Se på plan og bygningssektoren. Fylkesmannen kan overprøve alle sider av saken, og staten kan måtte ta fullt ansvar, hvis man opplever noe urimelig ved bygging av en garasje. Sosialklientenes situasjon er helt eksepsjonell -
en skamplett på velferdsstaten(…)”!
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1912763.ece
Aftenposten har i en serie satt søkelyset på sosialhjelpsordningen.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1913298.ece
“Synes politikerne laget dårlig lov”
“Sosialhjelpsklientenes elendige rettssikkerhet er noe politikerne må ta ansvaret for, mener Advokatforeningen”.
“Advokatforeningens leder, Anders Ryssdal, peker på tre ting som gjør at foreningen har tatt opp sosialklientenes dårlige rettssikkerhet.- Klageordningen i sosialtjenesteloven er dårligere enn i den generelle forvaltningsloven, det er ikke reell rett til å klage inn hele avgjørelsen, og man er som sosialklient avhengig av dem man klager på, altså det offentlige, sier Ryssdal.- De sentrale rettssikkerhetsidealene gjelder ikke for sosialklienter som ikke har penger til å sikre seg uavhengig rettsbistand gjennom advokat, legger han til (…)”.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1917290.ece
Løsningene på dette som Professor Edvardt Vogt fremhevet i sin kronikk 12. desember 2008 “Fattigdommen kan nå avskaffes“ har også blitt fullstendig forbigått og ignorert;
“De politiske partier har nå en enestående anledning til å oppfylle sine programmers fattigdomsløfter – og de kan gjøre dette uten ekstra utgifter i statsbudsjettet. De fattige kan nemlig bli inkludert i de krisepakker som alle partier støtter for å hindre en ødeleggende økonomisk nedgangstid med stor arbeidsløshet. Et parti som ikke i en slik situasjon oppfyller sitt eget program, vil bli forlatt av sine velgere ved neste valg (…)”.
En krisepakke øremerket til å tilfredsstille lovens krav og partienes programmer vil bare koste en brøkdel av det som andre krisepakker vil koste. Ti milliarder til heving av sosialhjelpsatsene og minstepensjonene vil antakelig være tilstrekkelig”.
http://www.dagsavisen.no/meninger/article386434.ece
“Er vi en gjeng med sveklinger”?
Tøyendramaet.
Dette innlegget vil bli oppdatert. Nyeste oppdateringer med dato og klokkeslett vises til en hver tid rett under her. De vil etter en stund bli flyttet lenger ned på siden.
13.01.10, kl. 19.47
13.01.10 kl. 20.20
13.01.10 kl. 23:00
14.01.10 kl. 01:27
14.01.10 kl. 01:37
14.01.10 kl. 17:50
15.01.10 kl. 02:38
17.01.10 kl. 00:20
Genialt virkemiddel som setter uhyrligheten i perspektiv, og benyttes i debatten på Aftenposten som ble opprettet til støtte for de pårørende:
“Min støtte til innvandrer familien”
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=8&ThreadID=290607&s=&page=9
I = Innringer
M = AMK
I: “Vi trenger brannbil til Jens Bjelkesgate 43 med én gang.
M: Ja, hva skjer der?
I: Det brenner, det brenner, sier jeg.
M: Jo, jeg hører virkelig hva du sier, men kan du ikke roe deg litt ned?
I: Hør da, slutt å mas, å, bare send en jævla forpult brannbil!
M: Det er ikke noe forpult brannbil. Det er ikke det det heter”.
I: Det brenner, det brenner, sier jeg.
Osv….
….Ytterligere forklaring skulle vel ikke være nødvendig…..
17.01.10 kl. 00:36
Familien tilbake i Norge
Etter ambulansebråket: – Dette er overlagt drap
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=593416
“(…) Den 63 år gamle kvinnen døde av hjertesvikt søndag 3. januar.
22 ganger i løpet av nødsamtalene ba familien om ambulanse til døende Døndu Tulum (63). Først etter 24 minutter kom hjelpen.
Ambulansepersonell som kom til stedet, tok seg ikke inn i leiligheten der kvinnen lå, fordi de følte situasjonen utenfor leiligheten truende. Familien som møtte dem, mener det eneste de gjorde, var å rope om hjelp (…)”.
14.01.10 kl. 01:37
Overlege om Tøyen-dramaet: – AMK har ansvaret
SVÆRT VIKTIG OPPTAK – Hør på en fortvilelse som absolutt ikke er å ta feil av! Allikevel hører man at operatørene bare driver på som de gjør.
Man hører operatør på AMK svare fortvilt pårørende som bønnfaller om hjelp og ambulanse:
“Hører du ikke selv hvor dum du høres ut”?
Reporter - “13 ganger ble det purret på ambulanse før denne setningen kom: “Ambulansen er på vei, og politiet er på vei“!
I annet opptak “konkluderer” en av operatørene til slutt overfor kollega med at alt hun har hørt sannsynligvis bare er bagateller – etter hele 9 nødsamtaler!
“(…) Når AMK-operatøren skjønner at det kan være en alvorlig livstruende situasjon skal han gå over til å forklare førstehjelp.
– Og så skal en være veldig tidlig ute med å si at ambulansen er på vei. At hjelpen er på vei. Publikum som ringer inn med en livstruende syk pårørende er stresset. Det å vite at hjelpen er på vei ganske avgjørende, sier Lexow (…)”.
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/overlege-om-toeyendramaet-amk-har-ansvaret-3102252.html
13.01.10
(Lydlogg video):
“Hør lydloggene: Moren døde mens AMK og familien kranglet”
Utdrag fra lydloggen; “Etter ni nødtelefoner og masse bråk, tror AMK-operatøren at det hele er en bagatell” : - Hun sier nonchalant til annen person; “Sannsynligvis er det jo bare en bagatell, hele greia, ikke sant - det er jo ganske fortvilet“!
Samme (tror jeg) kvinnelige operatør flirer litt i telefonen da annen medarbeider (eller politi) sier til henne at de har kommet frem og at “det er litt varmt der nede”. Han fortsetter å si at det ikke bare var at en var syk, men at det mest sannsynlig dreide seg om et dødsfall. Operatør svarer da: “Okei”!
Først klokken 11:56:48 kjørte ambulansene frem til adressen. Bare TO MINUTTER før ambulansepersonellet ankom, døde 63 år gamle Døndu Tulum i følge nyhetsreporteren på slutten av opptaket.
Det første nødropet kom fra de pårørende klokken 11.31.57
Her er hele lydloggen fra AMK i tekstversjon
http://www.tv2nyhetene.no/her-er-hele-lydloggen-fra-amk-i-tekstversjon-3100121.html
Jeg legger merke til at journalisten her har satt samme tid for både første og andre lydopptak med AMK: 11.31.57 – 11.33.29
Det blir selvfølgelig feil.
Operatør på AMK til fortvilt pårørende som bønnfaller om hjelp og ambulanse:
“Hører du ikke selv hvor dum du høres ut”?
Den pårørende forsøker fra første samtale å forklare etter beste evne i panikk. Han gir alle opplysninger, og kommer med et banneord ute i første samtale som går tregt: “Forpult”. Dette henger AMK-operatør seg opp i, og tar innringer i skole for banningen. Dette gjør hun, etter at hun har fått vite adresse, og at “svigermor er bevisstløs” der hun selv repeterer denne opplysningen og således har mottatt bekreftelse!
Innringer gjentar flere ganger at hun (svigermor) er veldig dårlig etter at han har gitt denne informasjonen, men blir bare bedt om å roe seg ned. AMK opplyser ikke om at de skal sende ambulanse øyeblikkelig. Det gjør de heller ikke i andre samtale.
Der mottar AMK saklig fra innringer, ytterligere forklaring om status; “Hun har hjerte- og karsyksom. Hun har kollapset. Ingen puls, ingenting”. AMK fortsetter bare med sin “konversasjon” uten å forklare at en ambulanse er på vei:
“Så du er ikke der, men hvem er der”?
- og innringer kommer da med det samme banneordet som i første samtale.
Det som da skjer, er at AMK bare fastholder sitt fokus på banneordet. Innringer får slett ikke vite at hjelp vil bli gitt der hvert sekund for ham teller – han blir bare bedt om å roe seg ned, og ikke rope til operatøren!
En slik respons fra hjelpeinstans når det dreier seg om liv og død, ville ha fått de fleste av oss til å miste fatningen!
Akkurat HVA gjør man når man – på dette tidspunkt – når man mest sannsynlig forstår at ingen hjelp vil bli gitt?
Akkurat HVA gjør man når en mest sannsynlig forstår av tilbakemeldingene man mottar at det ikke vil være noen vei tilbake på grunn av språkbruken? Operatøren henger seg opp i noe hun i sin grove uprofesjonalitet tar svært personlig og bedømmer som uakseptabel oppførsel, og fokuset på den kritisk syke kvinnen med den profesjonalitet og livreddende hjelp man skal kunne forvente seg, har plutselig blitt endret til et fullstendig annet tema som kan trenere øyeblikkelig hjelp i det uendelige: Kverulering, arroganse og belæring over hvordan innringer skal uttrykke seg.
Hvordan kan de pårørende “angripe” dette (med kanskje språkproblemer i tillegg) når de har kommet med alle nødvendige opplysninger som skal til for at ambulansen må bli sendt øyeblikkelig, når det ikke virker som at dette vil avstedkomme verken handling eller reaksjon?
Tredje samtale med AMK hele fem minutter etter at pårørende har ringt første gang: 11.36.55 - 11.39.35
I = Innringer
M = AMK :
“I: Bare gråter (kvinne)
M: Hallo?
I: Gråter
M: Hallo, det er medisinsk nødtelefon.
I: En som hyler og skriker, kan ikke tydes hva han sier.
M: Ta det med ro hvis jeg skal kunne hjelpe deg.
I: Klarer ikke å tyde (snakker et annet språk).
M: Hører du ikke hvordan du oppfører deg?
I: Har du sendt ambulanse? Fy faen altså – har du sendt ambulanse?
M: Kan jeg få… hvem er det som er syk?
I: Svigermooooor!
M: Kan hun ikke slutte å gråte, hun som gråter. Er det hun som er syk”? (sitat slutt).
Trenering, kverulering og inkompetanse kompletteres!
Først da “ryker sikringen”.
Innringer skjeller ut operatør, som spør om han tror han får hjelp når han holder på sånn. Fortvilt utsagn fra innringer:
“Mora til hun som gråter i baksetet her – der er det på Tøyen – er dau. Hvis du ikke har sendt en ambulanse så er… Skjønner du det“?
Han klarer til en viss grad å legge bånd på seg oppe i den absurde situasjonen som har oppstått, så han sier evt. ikke mer enn “så er” – og setningen med en full og hel betydning fullføres muligvis ikke. Det må uansett påregnes at utsagnene fremsettes i dyp fortvilelse. Et elsket familiemedlem ligger og dør, og de pårørende ser ikke ut til å motta hjelp! Operatøren responderer bare med at det han sier, blir tatt opp på bånd.
I: Det driter jeg så jævlig i!
M: Ja, men vi kommer til å sende politiet til deg for du…
I: Sug meg, sug meg, ok!
M: Du kan ikke true med å drepe folk.
Denne uttalelsen, fremsagt på en slik måte og i denne sammenhengen, reagerer jeg sterkt på!
Den virker overlagt i den forstand at den er sterkt “ledende” fordi den utvilsomt vil bidra til å kaste “bensin på bålet”. Innringer har aldri uttalt “Jeg skal drepe deg”! Han kommer i sin fortvilelse med en halvkvedet setning – “så er” etter å i flere minutter og flere samtaler ha opplevd å ikke bli hørt og tatt på alvor. Setningen kan forstås på mange måter. For å forsikre seg om at operatøren hadde forstått dette riktig, kunne hun/han ha ordlagt seg ganske annerledes, for eksempel slik;
“Din svigermor skal få hjelp, og ambulansen er på vei til stedet (for så og så mange minutter siden) (hvilket innringer også burde ha fått bekreftet for flere minutter siden). Dere kan ta det helt med ro, for hjelpen er straks fremme. I mellomtiden trenger jeg bare og vite om ambulansepersonalet har noe å frykte fra deres side, fordi jeg oppfattet en trussel i det siste du sa. Er dette riktig, eller har vi misforstått hverandre?”
Men – det toget var uansett gått for flere minutter siden. Premissene var allerede lagt fra AMK sin side. Livreddende hjelp var nedprioritet foran munnhuggeri med pårørende, og de hadde heller ikke på dette tidspunkt vett på å reversere sin graverende uprofesjonalitet.
I stedet for valgte vedkommende å dreie det hele til å fremsette en voldsom provokasjon i en svært opphetet situasjon der de selv var ment å skulle forholde seg profesjonelle i et styrkeforhold der de selv satt “på toppen”, og – som hun/han – ganske så riktig og høyst forutsigbart fikk svar på:
“Du kan ikke true med å drepe folk”!
Innringer banner da kraftig – noe jeg finner helt naturlig der alt en sier blir uthalt, vridd og vrengt på i en krisesituasjon, men AMK svarer bare med at de både skal sende politiet på dem og anmelde dem! Ingen hjelp, men politi!
Innringer svarer da at han selv skal ringe politiet, og bønnfaller enda en gang om å sende ambulanse.
På denne bønnen svarer operatør på AMK: “Hører du ikke selv hvor dum du høres ut”?
Innringer lar seg ikke provosere av det, men gjentar bare at de må sende ambulanse!
Videre samtale;
“I: Send en ambulanse, sier jeg.
M: Hvem er det som er syk?
I: Svigermooooooor!
M: Men hva heter hun da?
I: Hun er bevisstløs – hun er på gulvet, vi har fått beskjed – hun er død, hun er død. Hvis hun er død, du er død også.
M: Er du klar over at det du sier blir tatt opp på bånd”? (…)”.
Samtalene fortsetter i flere oppringinger, og pårørende som har blitt presset til det ytterste av “hjelpeinnstansen” har nådd over tålegrensen og sier ting han ikke burde sagt, noe AMK på det sterkeste har bidratt til å “oppnå”! Ambulansen blir holdt tilbake i nær 25 minutter fra første nødrop kommer inn, blant annet på grunn av de fatale konsekvenser som fulgte operatørenes kverulering over språkbruk som det hele startet med!
07.01.2010
Jeg forbanner dypt og inderlig den selvgode belærende og tilbakelente arrogansen disse menneskene i dyp krise ble møtt med! Evnen til å reagere og oppfatte hva som egentlig blir sagt og alvoret bak – der språkbruken bør være underordnet, er fraværende!
Det er AKKURAT dette som kommer frem her, som jeg hele tiden mistenkte for egentlig å ligge bak tragedien – at det kunne gå som det gjorde! SINNSVAKT! Det er så man får lyst å be om unnskyldning på farlige ignoranters vegne, som attpåtil tok uttalelser som ble fremsagt i desperat fortvilelse der første operatør på AMK hadde sin del av skylden for frustrasjonen – ut fra sin kontekst - og hauset det hele opp til at man rett og slett burde oppfatte nødropet til å handle om en potensielt farlig situasjon!
Dette ledet i sin tur til et tragisk dødsfall som kanskje kunne ha vært unngått, hvis personalet på AMK var blitt drillet i krisehåndtering.
Utdrag fra artikkelen før den ble redigert 07.01.2010;
AMK til politiet: «Sannsynligvis er dette bare en bagatell»
TV 2 kan onsdag presentere en utskrift av samtalen mellom familien og AMK-sentralen. Dette er deler av loggen mellom pårørende av Døndu Tulum og AMK som Ullevål universitetssykehus holder hemmelig:
Kl:11.31
Hallo?
Ja, Medisinsk nødtelefon
Vi vil ha en ambulanse til Jens Bjelkes gate 43 umiddelbart
Hva skjer der?
Det handler om bestemor. Det har skjedd noe med henne.
Ja, hallo?
Kan dere komme til Jens Bjelkes gate med en gang
Ja, men hvilket nummer?
Jens Bjelkes gate 43
Ok, og hvilken etasje?
Første etasje
Og hva skjer der?
“(…) Svigermoren min er veldig dårlig
Ja, er hun bevisstløs?
Ja, de ringte meg med en gang. Kom med en gang!
Ja, men du, vi er på vei til å komme, men nå må jeg vite hva som skjer der?
Jeg bor i Bjerke, jeg fikk beskjed…
Ja, men…
Hun er dårlig. Hun er dårlig, sier jeg. Hun er dårlig, veldig dårlig. Besvimt, besvimt. Du hører jo ikke hva jeg sier kamerat. Du hører…
Jo, jeg hører hva du sier, men kan du ikke roe deg litt ned da.
Hør da, slutt å mas. Bare send en jævla forpult ambulanse!
Det er ikke noe forpult ambulanse. Det heter ikke det.
Vi er ikke på stedet. Vi er på Bjerke, de er på Tøyen. Skjønner du det? Vi ringer for dem. Slutt å mas. Send ambulanse. Ha det!
Samtale 2
Dette var den første samtalen som gikk til AMK. De pårørende på Bjerke hadde fått beskjed av familien på Tøyen om at svigermoren hadde kollapset og at de trengte ambulanse. Denne samtalen varte fra 11.31.57 til 11.33.29.
Den andre samtalen fra familien kom inn klokken 11.35.21.
Hallo?
Medisinsk Nødtelefon
Ja, hei. Har dere sendt ambulanse til Jens Bjelkes gate 43?
Om jeg har sendt ambulanse?
Vi har akkurat ringt om bedt dere om å sende. Har dere gjort det?
Ett øyeblikk så skal vi se…
Kjapt. Det ligger en eldre kvinne og dør.
Ja, var det 1.etasje?
Ja, ja. 1. etasje
Og hva skjer?
Hun har hjerte og karsykdommer. Hun har kollapset. Ingen puls, ingenting.
Så hun puster ikke?
Ingenting. Jeg er ikke der. Jeg er på Bjerke. Jeg er på vei dit.
Så du er ikke der. Men hvem er der?
Hele familien er der. Og de har ikke mobil. Slutt å spør. Bare send en forpult ambulanse
Du, hallo! Nå må du prøve å roe deg ned.
Ikke prøv å roe meg ned!
Ikke rop til meg.
Hold kjeft!
“Fortsatt ingen ambulanse”.
Her setter jeg inn det som ble tatt ut av artikkelen 07.01.2010;
“Denne samtalen varte fra 11.35.21 til 11.36.36. Til tross for at AMK fikk både adressen og klar beskjed om hva som feilte kvinnen som var hjertesyk kom ikke ambulansen”.
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/amk-til-politiet-sannsynligvis-er-dette-bare-en-bagatell-3091397.html
Deretter opplyser artikkelen hva som ble sagt ved annen og tredje gangs kontakt. AMK har alle opplysninger, de har hørt situasjonen bli beskrevet som alvorlig men har ikke valgt å sende ambulanse (helt frem, eller i det hele tatt på det tidspunkt). De fortsetter å ta innringers språkbruk svært personlig som han mest sannsynlig anvender uten å tenke i sin økende fortvilelse og panikk, noe som AMK selv uten tvil hadde vært med på å fremme i den første samtalen, med sin forurettethet, belæring og arroganse! Han får aldri klar orientering om at en ambulanse skal være på vei!
Mange klarer ikke å holde fokus når de mottar ukvemsord, men det avhenger selvfølgelig fullstendig av situasjonen man står midt oppe i. Er det personlig, med en venn eller fremmed som ut av det blå plutselig står og skjeller en ut på privaten, er det mange ganger tilfredsstillende å parkere vedkommende der og da. Når man derimot reagerer på at man blir utskjelt i situasjoner som denne, viser dette forsvinnende liten innsikt, graverende uprofesjonalitet, og en fraværende evne til å begripe selv de enkleste underliggende mekanismer i krisedialog!
Jeg viser til “Etiske regler – Utfyllende kommentarer”
Byrådssak 1189/07 av 20.12.2007
12 – Personlig ansvar
3 – Møte med kommunens brukere
“Kommunens ansatte skal ivareta prinsippene for god forvaltningsskikk og sørge at kommunens makt og myndighet overfor innbyggerne ikke misbrukes. (…)”.
“Kommunens ansatte skal i sin tjenesteutøvelse alltid opptre med saklighet, respekt og høflighet overfor innbyggerne og brukerne. Dette gjelder også når den andre parten opptrer uhøflig og respektløst. Den ansatte har i slike tilfelle likevel rett til å markere sine grenser på en rolig og behersket måte. Det stilles særlige krav til hensynsfullhet overfor brukere som står i avhengighetsforhold til kommunen”.
Det er vel noe å tenke på sett i forbindelse med denne situasjonen, der operatøren som med sin kverulering, kun bidro til å fyre oppunder fortvilelse og avmakt hos en som ut fra livstruende krise hos sine nærmeste, tenkte på alt annet enn å ordlegge seg “tilfredsstillende og respektabelt” slik at den andre part så seg fornøyd og ønsket å nedlate seg til å ta ham alvorlig!
Responsen fra AMK, må ha blitt oppfattet av pårørende som total neglekt og ignoranse over hans bønn om hjelp. Jeg skal hilse og si at operatøren “markerte sine grenser og forlangte respekt”!! Hennes avstandtakelse fra, og opphenging i det ene ordet “forpult” som slett ikke passet henne, ledet til at hele det påfølgende hendelsesforløpet eskalerte til det verre i løpet av sekunder, noe som utartet seg voldsomt og indirekte bidro til å evt. koste 63 år gamle Døndu Tulum livet!
Min dypeste medfølelse til de etterlatte.
08.01.2010
På NRK-Nyhetene i kveld kl. 19:00 ser jeg med egne øyne at et fortvilt familiemedlem – en kvinne kommer gråtende ut fra oppgangen. Hun gjør absolutt ingenting som kan virke truende, for hun skal bare bort til mannen sin som hun sjokkert bevitner at er lagt i bakken av politiet! Ingen ambulanse er der! Hun forsøker å vri seg vekk når to politimenn plutselig forsøker å ta tak i henne. Vantro er jeg vitne til at politiet resolutt legger henne ned i den kalde snøen!
“(…) Trond Tangen (41) bor i samme oppgang som familien, og han så hele opptrinnet fra vinduet sitt.- Politiet var veldig raske til å legge folk i bakken, og de kunne ha vært veldig mye mer diplomatiske i denne situasjonen, sier han.
Han har kjent den innblandede familien i 14 år og beskriver dem som alt annet enn slåsskjemper.
- Det jeg opplevde som mest dramatisk var da politiet la den ene kvinnen i bakken. Hun gikk bort til politiet for å snakke, da hun ble lagt bryskt ned og påført håndjern, sier Tangen (…)”.
“Varsler full AMK-gjennomgang etter ambulansebråk”
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=599987
Andre relaterte artikler;
Turkey’s FM calls on Norway to probe police beating, death / VIDEO
http://www.worldbulletin.net/news_detail.php?id=52329
Tyrkisk UD krever Tøyen-granskning
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3454123.ece
Tyrkia reagerer på AMK-saken på Tøyen
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=586398
|
||
 |
||
Norveç’e “Döndü Teyze” notasıTürkiye, Norveç’in başkenti Oslo’da polisin kötü muamelesi nedeniyle kalp krizi geçiren ve ardından ambulansın geç müdahalesi sonucu hayatını kaybeden 63 yaşındaki Döndü Tulum ile ilgili bu ülkeye nota verdi |
http://www.hurriyet.com.tr/dunya/13409514.asp?gid=229
- Ambulansen snudde og gjemte seg bak gatehjørnet
“(…) AMK-sentralen har registrert den første telefonen fra familien klokka 11.31. 11.38 fikk en ambulanse i oppdrag å dra til adressen, og de var i området klokka 11.42. Da tilkalte de politiet, som kom til stedet klokka 11.50, ifølge politiets logg.
Nabo Steinar Thulin filmet store deler av dramatikken da de pårørende etter den døde kvinnen ble lagt i bakken. Bildene viser deler av det som skjedde.
- Jeg så en mann komme ut fra leiligheten med telefonen i hånden. Han skriker at ambulansen må komme og at de har ventet i 40 minutter. En politibil kom kjørende og mannen løper mot den og roper at han trenger hjelp, sier Thulin til Dagbladet.
Han forteller at ingenting skjedde og at mannen deretter banket på ruta til politibilen for å bli hørt. Da kjørte politibilen til inngangen og to politimenn la mannen i bakken og satte håndjern på ham, forteller Thulin.
- Mannen som ligger på bakken roper til meg at jeg må filme det som skjer. Da tar jeg opp videokameraet og får med meg at kona hans kommer skrikende ut, og at også hun blir lagt i jern, sier Thulin.
Han mener politiet burde skjønt at de pårørende ikke truet dem, men var desperate etter å få hjelp.
- Jeg så ikke noe håndgemeng mellom pårørende og politi. For meg var det vondt å se hvordan disse menneskene ble behandlet, sier Thulin.
Klokka 11.55 tok politiet seg inn i leiligheten der kvinnen lå døende. Ambulansepersonellet kom like etter, ifølge Halden og Sveinungsen (…)”.
http://www.dagbladet.no/2010/01/03/nyheter/innenriks/dodsfall/politi/ambulanse/9761472/
Canan (45) så sin mor dø på gulvet – ble lagt i jern av politiet
“(…) Politiet parkerte rett utenfor døren vår, og det var ingen ambulanse der. Jeg visst at det hastet for svigermor, og ropte til dem at de måtte komme og hjelpe oss. De hørte ikke på meg, sier Fedai Ucarli.
Han ble så sint at han slo på ruten til politibilen i et forsøk på å nå fram med sitt rop om hjelp.
- Da kom to politimenn og la meg i bakken. De tok på meg håndjern og satt seg oppå ryggen min. Jeg ble liggende i snøen og mistet følelsen i fingrene mine, sier Fedai.
Hans kone kom da løpende ut og skrek mot politiet. Også hun ble lagt i håndjern.
- Jeg så at de la mannen min i bakken og var redd for hva de skulle gjøre med ham. Og jeg forstod ikke hvorfor min mor ikke fikk hjelp fra ambulansen, sier Canan.
- Jeg hadde ikke sko på meg en gang, men politiet tvang meg til å sitte med håndjern i snøen. Etterpå tok de meg inn i politibilen, men jeg var redd for min mor som lå oppe i leiligheten og trengte hjelp (…)”.
AMK: Politiet kom først
Politiet uttalte tidligere i dag at personene utenfor kom med drapstrusler overfor politi- og ambulansepersonellet. Enkelte skal ha ropt «vi skal drepe dere» til personellet.
- Det starter med at AMK sendte en ambulanse til stedet for å behandle en dame. Da de kom fram var det mange pårørende som hadde samlet seg utenfor. De oppførte seg så hissig og aggressivt, at ambulansefolkene ikke turte gå inn og ba om politiassistanse, sa operasjonsleder Vidar Hjulstad til Dagbladet.
– Vi sendte først en og to biler, men måtte be om flere. Det oppsto basketak mellom politi og pårørende.
Vaktleder Oddleif Sveinungsen ved sentralvakta i Oslo politidistrikt opplyste i ettermiddag til Dagbladet at ambulansepersonellet kom først til stedet og at det går klart fram av politiets logg. Sveinungsen opplyser at de skal undersøke dette nærmere i kveld.
Men Anders Halden, jourhavende ved ambulanse og AMK-avdelingen ved Oslo Universitetssykehus, opplyser i kveld til Dagbladet at det faktisk var politiet som kom først fram (…)”.
http://www.dagbladet.no/2010/01/03/nyheter/innenriks/dodsfall/9760047/
Selvfølgelig reagerer familien når hvert sekund teller for dem, på at politiet tropper opp i stedet for ambulanse etter at de har forklart hvor alvorlig det hele er! En slik håndtering ville ha drevet alle mennesker til normalt å gå fra konseptene. Det gjorde denne familien allikevel ikke. Svigersønnen til kvinnen som trenger øyeblikkelig hjelp banker kun på ruten til en politibil – noe som kan oppfattes som frustrasjon over at disse kommer i stedet for livreddende hjelp, og at det heller ikke ser ut til at det vil bli fortgang i denne. Da blir han lagt i bakken av to politimenn. Det blir også hans kone som kommer ut en stund etterpå og forsøker å nå bort til ham. Dypt fortvilet og redd, med veldig lite klær og uten sko, blir hun holdt nede i den kalde snøen. Ingen hjelper hennes mor!
Dette må ikke skje i et sivilisert land
Fylkeslegen oppretter tilsynssak etter Tøyen-dødsfall
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3456182.ece
Avdødes familie ringte AMK ni ganger
“(…) Etter en rekke oppringninger, der loggen viser tildels grov utskjelling av operatøren, kontakter AMK politiet, og ber en patrulje oppsøke stedet. Litt senere sjekker AMK med politiet igjen, og operatøren sier da følgende:
- Har dere trukket dere ut derfra? Sannsynligvis er dette bare en bagatell.
Bare ett minutt etter denne samtalen blir kvinnen erklært død, ifølge TV 2 .
AMK-sentralen ble oppringt av tre forskjellige personer: Avdødes barnebarn som snakker flytende norsk, svigersønnen, og kvinnens sønn som er utdannet sykepleier og snakker godt norsk (…)”.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3452473.ece
Politiet: «Det er kaos opp mot AMK og meldinger»
Se ambulanse-dramaet med politiets samband
“(…) Det var klokken 11:43 i går at en patrulje fra sentrum politistasjon fikk beskjed om å rykke ut til Jens Bjelkes gate 43.
De fikk følgende beskjed fra operasjonssentralen:
«Der møter dere en ambulanse. De er der for å hjelpe en syk eldre kvinne, men svigersønnen har satt seg litt til motverge. Han har vært truende og har oppført seg veldig vanskelig mot ambulansepersonalet, og de vil ikke gå inn».
Ambulansen hadde imidlertid aldri kjørt frem til boligblokken hvor Tulum var i ferd med å dø.
Ifølge AMK fryktet ambulansearbeiderne for egen sikkerhet, og stod i en annen gate og ventet på politiet (…)”.
Klokken 11:49 kontakter patruljen operasjonssentralen, fordi de ikke ser noen ambulansefolk på stedet slik de forventet:
«Er det sånn at ambulansepersonellet er inne?»
«Det vet vi ikke for det har vært kaos opp mot AMK og meldinger», svarer operasjonssentralen.
«Vi jobber med to stykker på utsiden her nå, og de sier det ligger en syk kvinne inne. Vi ser ingen ambulanse rett på utsiden her», rapporterer patruljen.
«Du ser ingen ambulanser der?», gjentar operasjonssentralen for å forsikre seg om at de har oppfattet siste melding korrekt.
«Ikke her vi er nå, men det er mye folk, skrik og skrål, så vi kan godt få en bil til», svarer patruljen.
I løpet av de neste minuttene senere politiet ytterligere tre patruljer, samt innsatslederenheten til stedet, slik at totalt seks politibiler tar oppstilling utenfor boligblokken hvor Døndu Tulum kjemper for livet (…)”.
Klokken 11:56 melder en av politiets patruljer at de holder på med gjenoppliving…
“Etter dette kommer også ambulansearbeiderne til stedet. Kvinnen blir kort tid etterpå erklært død (…)”.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=581253
Advokaten: – Alarmsentralen hadde en aggressiv tone
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3451624.ece
Helsetilsynet ber om tilbakemelding fra AMK i Oslo
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3448627.ece
Mener AMK-trusler ble fremprovosert
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=590767
AMK ønsker saken skal dysses ned
“Advokatfullmektig Shahzdad Nazir forteller til Nettavisen at man på samtalene hører banning og frustrerte ord, samt hyl og skrik fra flere medlemmer.
- Men det er klart at dette er rop om hjelp – og ikke drapstrusler, sier han til nettsteder.
AMK-sentralen mente søndag at familien opptrådte så truende at de trengte bistand fra politiet. Av samme grunn turte ikke ambulansearbeiderne å kjøre helt frem til åstedet hvor Døndu Tulum var i ferd med å dø. De parkerte isteden i området (…)”.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=592938
Følte seg truet av nødtelefon
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3447301.ece
10.01.2010
Fra artikkelen
“Varsomhet på sin plass” publisert i Aftenposten 08.01.2010;
Det er uheldig at rene spekulasjoner som kommer de frem i siste avsnitt i denne artikkelen, blir kringkastet.
“(…) LOGGEN VISER derimot en språkbruk fra de pårørendes side, som de fleste ville oppfattet som både truende og krenkende. Da har AMK klare rutiner som sier at politiet skal tilkalles før ambulansetjenesten går inn. Derfor sto ambulansen rundt hjørnet for kvinnens bolig inntil politiet ga klarsignal.
Spørsmålet blir uansett om profesjonelle helsearbeidere som AMK-ansatte og ambulansesjåfører må se gjennom fingrene med språkbruken de her ble utsatt for. At de med sin faglige bakgrunn må vite at mennesker i krise ikke alltid opptrer rasjonelt.
VI FORVENTER profesjonalitet i alle ledd i helsetjenesten. Det innebærer også stor takhøyde og toleranse. Om AMK og ambulansesjåførene har opptrådt kritikkverdig i så måte, gjenstår å se.
Det fremstår imidlertid som svært underlig at familiens advokat, som så skråsikkert uttalte at han skulle offentliggjøre hele loggen så snart han fikk den, nå ikke lenger er så opptatt av nettopp det.
Det får oss til å lure på hva som er sagt og som vi ikke får høre. Når familiens advokat i går ettermiddag sier til nettavisen at familien angrer og beklager at situasjonen kom ut av kontroll, tyder mye på at det vi ikke får høre neppe taler til familiens fordel”.
http://www.aftenposten.no/meninger/leder/article3455940.ece
AMK ga aldri uttrykk overfor innringer med all tydelighet at ambulansen virkelig var underveis mens de snakket sammen. Det hele er en komplisert sammensetting av hvem som sa hva, når, og i hvilken kontekst. Skulle eventuelle grovere uttalelser bare ha blitt offentliggjort i media uten at bakgrunnen først var blitt ryddet grundig opp i, er dette ikke til gavn – for noen.
Når jeg skriver dette innlegget, så vil det i hovedsak – uansett hva som senere skjedde – dreie seg om den katastrofale utvikling som tok plass etter den antipati operatørene utviste overfor språkbruket som har blitt offentliggjort at ble anvendt i nødropsamtalene, og som ledet til forsinket hjelp på grunn av AMK sin vektlegging av et mulig trusselbilde.
De “profesjonelle” hadde i forkant bidratt til dette med uttalt og gjentatt provokasjon overfor innringer i form av en “oppdragende” og forurettet kverulering etter å ha hørt et banneord, hvorpå innringer reagerer med flere ukvemsord i sjokk og desperasjon i en nødssituasjon der det er vanlig for den berørte part å oppleve at fem sekunder virker som flere minutter.
Familien angrer
- “(…) Tar familien selvkritikk på noe ved sin egen oppførsel eller adferd?
- Ja, selvfølgelig gjør de det. De angrer på banningen og at situasjonen kom ut av kontroll, sier Nazir til Nettavisen.
Advokaten er snar med å presisere at familien ikke angrer på at de ba om hjelp og snakket høylydt:
- Familien var frustrert og ropte for å bli hørt. Det at de beklager noe ved sin egen oppførsel, rokker ikke ved det faktum at de mener AMK opptrådte «feil og klanderverdig».
- De mener også at politiet har misforstått dem og at de ikke oppførte seg voldelig, legger Nazir til.
- Må granskes av spesialenheten
- Du har hørt gjennom lydopptaket som Ullevål ikke vil frigi. Blir ordet «drap» nevnt?
– Nei, så vidt jeg kan huske, gjør det ikke det (…)”.
http://www.nettavisen.no/nyheter/article2794918.ece
Blir anmeldt etter ambulansebråk
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3447291.ece
Tilsynssak etter Tøyen-dødsfall
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=586446
Ambulansepersonellet var hos kvinnen etter 24 minutter
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3450110.ece
12.01.2010
Hør lydloggene: Moren døde mens AMK og familien kranglet
Hele ni ganger ringte familien og tryglet AMK om å sende ambulanse mens kvinnen lå døende i leiligheten på Tøyen.
AMK-sjefen tar selvkritikk
- Dette var en samtale som mislyktes, sier AMK-sjefen om lydloggene fra ambulansesaken på Tøyen.
“Døndu Tulum (63) døde på Tøyen i Oslo 3. januar mens AMK-sentralen og hennes pårørende kranglet på telefonen.
Tirsdag offentliggjorde TV 2 Nyhetene innholdet av hele lydloggen. Den forteller om desperate pårørende som fortviler over at ikke AMK-sentralen forstår dem og straks sender hjelp. Det hagler med trusler og utskjelling, og AMK-operatørene svarer med å true med politiet og minne om at samtalen blir tatt opp på bånd (…)”.
Nå innrømmer lederen for Akuttsentralen at disse nødanropene ikke ble håndtert på en god måte.
- AMK-sentralens folk er til de grader trent opp til å takle opphissede mennesker som dette, men jeg skal være den første til å innrømme at dette er en samtale som mislykkes. Vi klarte ikke å etterkomme det som er behovet, uttalte Olav Røise, leder for Akuttklinikken, til TV 2 Nyhetene tirsdag. Han sier AMK-sentralen nå er opptatt av å lære av sine feil.
På lydloggen kan man også høre at operatøren overfor politiet – etter en rekke desperate oppringninger fra de pårørende – konkluderer med at anropet om kvinnen på Tøyen sannsynligvis er «en bagatell» (…)”.
Truslene – og kranglene
“Lydloggen er nå offentliggjort, og TV 2 Nyhetene har lagt ut en utskrift av alle samtalene. Den viser at det er i den tredje samtalen det virkelig begynner å bli hett mellom AMK og innringeren – og den første trusselen kommer. Den fant sted mellom kl. 11.36.55 og 11.39.35 (…)”.
Her trekker jeg kun ut den uttalelsen fra innringer i tredje samtale som avisen omtaler som “drapstrusler” og AMK-operatør besvarer slik;
“Du kan ikke true med å drepe folk” :
Innringer: “Mora til hun som gåter i baksetet her – der er det på Tøyen – er dau. Hvis du ikke har sendt en ambulanse så er … Skjønner du det“?
Nettavisen anfører det følgende vedrørende usagnet over fra innringer; “I den fjerde samtalen fortsetter drapstruslene“.
“AMK: Vet du hva, jeg orker, jeg gidder ikke å snakke med deg når du holder på sånn.
Innringer: Du, jeg…..Hvis du ikke sender ambulans nå med en gang, jeg kommer faaen i meg send ambulanse…faaen i helvete, hvis hun dør, hvis hun dør du er ferdig, du er ferdig, hun er død, hun er død, hun er død. Hanno, send ambulanse.
AMK: Du, jeg forteller deg en ting jeg – at politiet er nå på vei, så du er klar over det.
Innringer: Du er ferdig, du er totalt ferdig, du er totalt ferdig.
Videre i samtalen kommer noe kan bli avgjørende i forhold til debatten om rasisme blant helsepersonell:
Innringer: Hør her, hør her, moren til moren min – som sitter og griner bak i setet her, morra hennes på Tøyen Hun ligger og er dau. Du står her og truer meg med at du tar opp samtalen. Hør når et liv er borte trur du jeg bryr meg om hva Pol’ti, trur du jeg bryr meg om noe.
AMK: Tror du andre nordmenn holder på sånn som dere holder på der.
Innringer: Hør her din jævla mongolide faen, jeg er norsk, jeg er født i Tønsberg, jeg er *skriking*…nordmenn.
AMK: Jeg sier andre nordmenn jeg, derfor så vet om du er norsk.
Du kan høre hele lydloggene, fra alle samtalene, hos TV 2 Nyhetene.
Viktig for å se helheten
Nettavisen har tidligere publisert samtalene som gikk på politiets samband.
Les også: Hør lydopptakene
I kombinasjon med loggene som nå er offentliggjort av AMK-samtalene blir det enklere å sette disse i sammenheng.
«Kjører du raskt bort til Jens Bjelkes gate 43 Alfa, Jens Bjelkes gate 43 Alfa, der møter du ambulanse. De er der for å hjelpe en syk, eldre kvinne. Men svigersønnen har satt seg litt til motverge, han er blitt truende og oppfører seg veldig vanskelig mot ambulansepersonellet og de vil ikke gå inn», var det første som ble sagt klokken 11.43 på politisambandet.
Dette var fire minutter etter at den 3. samtalen til AMK ble avsluttet – og rett etter at den 4. samtalen ble avsluttet – der de groveste drapstruslene ble fremstilt”.
http://www.nettavisen.no/nyheter/article2800553.ece
13.01.2010
- AMK må tåle å bli utskjelt
“(…) Akhenaton de Leon i Organisasjonen mot offentlig diskriminering mener at AMK-ansatte må tåle å bli utskjelt.
- Det er trist, men profesjonaliteten skal håndtere dette. Det er jobben deres. Hvis ikke må de få inn nye folk”(…)”.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=590790
AMK-sjef: – Vi gjorde en mislykket jobb
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/amksjef-vi-gjorde-en-mislykket-jobb-3100567.html
- Én samtale hadde holdt
Antirasistisk Senter reagerer kraftig på nødsamtalene med AMK.
http://www.nettavisen.no/nyheter/article2801358.ece
Helsetilsynet gransker AMK-samtalen
AMK-sentralen og sykehuset vil ikke kommentere granskingen overfor TV 2 i dag, men de har fått to uker på seg til å svare Helsetilsynet i Oslo og Akershus.
Schou nekter å tro at banning kan ha vært nok til at AMK tilkalte politiet.
– Det blir du ganske immun mot. Jeg tror det skal betydelig mer trusler til før man setter i verk politibeskyttelse, så det får vi se når vi får en forklaring tilbake, sier han.
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helsetilsynet-gransker-amksamtalen-3099949.html
(Nyhetsopptak fra 04.01.10)
“Avviser feil i Tøyendramaet” (TV2)
http://www.tv2.no/video/?progId=373173
13.01.10 kl. 23:00
Mener AMK-bråket enkelt kunne vært unngått
“(…) Psykiater og psykoanalytiker Sverre Varvin, som er seniorforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS), mener de som mottar nødanrop bør tåle mer av fornærmelser og skjellsord enn folk flest.
– Det ville trolig ha vært enkelt å snu samtalen og unngått situasjonen, sier Varvin til Dagens Medisin om den aktuelle hendelsen (…)”.
– Det som gikk så veldig galt var at AMK-operatøren tok på seg å oppdra innringer. Det oppfattes lett som en fornærmelse, mener Varvin.
Helsetilsynet i Oslo er i gang med å granske saken”.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3463985.ece
14.01.10 kl. 01:07
Det kan – etter min mening bli uopprettelig galt og la begrepet “fornærmelse” stå, som mottakerens reaksjon på operatørens valgte oppdragelse av ham. Det er spesielt uheldig at en slik “sammenheng” blir forfektet av en kjent seniorforsker, psykiater og psykoanalytiker som ikke er noen lettvekter i mediebildet.
Varvins uttalelse leder nemlig debatten over i en helt annen gate, der jeg vil tro at lesernes umiddelbare oppfatning av dette vil være at innringer er såpass selvsentrert at han tar motpartens irettesettende respons “personlig” midt oppe i den forferdelige situasjonen det er, at hans svigermor holder på å dø :
“Det oppfattes lett som en fornærmelse“
Psykoanalytikeren tar med dette ikke bare fokus vekk fra kjernen i det som gikk så forferdelig galt, han bidrar også til å sette den pårørende og hans integritet og “motiver” i graverende miskreditt!
“Sparket” han nettopp ga til AMK-operatøren, tjenes således inn igjen på et blunk.
“Begge parter er fornærmet” og derfor går det galt, er min oppfatning av artikkeles misjon.
Reaksjonene til Døndu Tulums svigersønn hadde ingenting med “såret stolthet” å gjøre! Det tror jeg også at de aller fleste mennesker som virkelig har fulgt med i denne saken også begriper. Alt som sto i hodet på ham var å raskest mulig skaffe hjelp til sin svigermor, noe som tydelig fremgår av samtalene.
Han hadde ikke en gang rukket å bli “fornærmet” om så skulle være, da han fremsa de første banneordene. Det gjorde han rett og slett i frustrasjon over noe som meget vel kunne oppfattes som uthaling av tid i form av flere unødvendige spørsmål fra AMK-operatør etter at han hadde avgitt kritisk informasjon som krevde umiddelbar oppfølging, der han til alt overmål aldri ble opplyst om at ambulansen var på vei mens de snakket sammen i de tre (eller fler) første samtalene – hvilket den jo heller ikke var!
Det er ene og alene operatøren på AMK som blir “fornærmet”. Hun bagatelliserer hele ni nødtelefoner, mener seg forulempet og kverulerer om språkbruk. Hun/de (to – tre forskjellige operatører)? trenerer all hjelp, og klarer å materialisere et mulig trusselbilde i løpet av samtalene der innringer så godt han kan og gang på gang forsøker å formidle at han trenger øyeblikkelig bistand!
Resultatet av at AMK-operatøren(e) har blitt fornærmet og velger å agere på dette viset, er at ambulansepersonellet ikke våger seg inn i leiligheten før det har gått ca. 25 minutter siden første nødrop. De ankommer leiligheten kun TO MINUTTER etter at 63 år gamle Døndu Tulum er død!
14.01.10 kl. 01:27
Nå oppdager jeg en annen artikkel der Varvin i tillegg påpeker en god del vesentligheter også;
Kunne enkelt ha unngått AMK-bråket
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=590809
14.01.10 kl. 01:37
“Overlege om Tøyen-dramaet: – AMK har ansvaret”
SVÆRT VIKTIG LYDOPPTAK – Hør på en fortvilelse som absolutt ikke er å ta feil av! Allikevel hører man at operatøren bare driver på som hun gjør. I annet opptak “konkluderer” hun til slutt overfor kollega med at alt hun har hørt sannsynligvis bare er bagateller – etter hele 9 nødsamtaler!
“(…) Når AMK-operatøren skjønner at det kan være en alvorlig livstruende situasjon skal han gå over til å forklare førstehjelp.
– Og så skal en være veldig tidlig ute med å si at ambulansen er på vei. At hjelpen er på vei. Publikum som ringer inn med en livstruende syk pårørende er stresset. Det å vite at hjelpen er på vei ganske avgjørende, sier Lexow (…)”.
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/overlege-om-toeyendramaet-amk-har-ansvaret-3102252.html
13.01.10 kl. 23:34
Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) må tåle et kritisk søkelys
VG Nett melder nå at da politiet kom til boligblokken hvor Døndu Tulum (63) døde på Tøyen i går, så de ikke ambulansen som angivelig skulle være på stedet. (…)
“Nå sier visepolitimester Roger Andresen at det var uklart for oss om ambulansepersonalet var inne eller ute. Dette vil i klartekst si at politiet på stedet ikke viste hvor ambulansepersonalet befant seg. Her har åpenbart kommunikasjonen mellom politiet og ambulansen var dårlig eller fraværende. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at den hjertesyke kvinnen alt for sent fikk medisinsk bistand (…)”.
13 01 10 kl. 20.20
Ny klage på AMK-sentralen
“(…) Ytterligere ti minutter senere, rundt 25 minutter etter hans første oppringning, ringer han igjen.
– Jeg stod med et menneske som var meget dårlig og ble dårligere. Jeg var redd for å miste henne, altså at hun kunne dø mellom hendene på meg.
Denne gangen, sier Eikefjord, var mottagelsen direkte fiendtlig.
– Det jeg da fikk i retur det var noe som jeg vil karakterisere som forholdsvis grov utskjelling. Jeg fikk beskjed om å passe mine egne saker og ikke plage de med mas og så videre (…)”.
http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6941780
Her står mer:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/-skjelt-ut-av-amksentralen-3098794.html
15.01.10 kl. 02:38
TV 2 nekter å utlevere AMK-loggen
“(…) Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund sier at han mener politiet uansett må bevege seg på gummisåler, når de tar kontakt med media for å få utlevert materiale.
- Enhver person med pressekort vet at hegner om pressens uavhengighet, og det burde politiet vite, sier Kokkvold.
Både Høyesterett og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har ved flere anledninger understreket viktigheten av kildevern”.
http://www.abcnyheter.no/nyheter/100113/tv-2-nekter-utlevere-amk-loggen
15.01.10
“De drepte moren min”
http://www.adressa.no/tv/?id=12785
Krever rettslig oppgjør i AMK-saken
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/krever-rettslig-oppgjoer-i-amksaken-3105393.html
- Debatten som er skrevet ut fra støtte til de pårørende
“Min støtte til innvandrer familien”.
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=8&ThreadID=290607&s=&page=8
14.01.10 kl. 21:27 – Debatten under fortsetter i Aftenposten:
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=44&ThreadID=290150&s=&page=38
Denne har jeg nå stanset og kommentere i. Her er få som ønsker annet enn å hetse blindt, og videre debatt er nytteløst.
14.01.10 kl. 15:50
Lydloggen;”Jævla fitter.Jævla horunger” 07.01.10 01:26
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=44&ThreadID=290150
En av mange sjikanetråder som dessverre har blitt opprettet, her fra Aftenposten Debatt under “Innvandring og intergrering”.
Der har jeg svart:
“Jeg har fulgt hele saken som jeg synes er fullstendig horribel, og kommentert på min blogg. Derfra kan man klikke seg inn på nær alle artikler som angår denne, og siste oppdatering er fra i dag (den står nesten øverst). Da jeg gikk inn og hørte på lydopptaket som jeg nettopp fant og linket til der, ble jeg dypt sjokkert! Det spilles av i det øverste store bildet.
Ingen kan være uberørt etter å ha sett dette opptaket (…)
Hør på en fortvilelse som absolutt ikke er å ta feil av! Allikevel hører man at operatørene bare driver på som de gjør. Til alt overmål og i annet opptak “konkluderer” damen som tok i mot (både første og kanskje fler) av nødropene til slutt overfor kollega med at alt hun har hørt sannsynligvis bare er bagateller – etter hele 9 nødsamtaler!
Fra “Overlege om Tøyen-dramaet: – AMK har ansvaret”:
“(…) Når AMK-operatøren skjønner at det kan være en alvorlig livstruende situasjon skal han gå over til å forklare førstehjelp. Og så skal en være veldig tidlig ute med å si at ambulansen er på vei. At hjelpen er på vei. Publikum som ringer inn med en livstruende syk pårørende er stresset. Det å vite at hjelpen er på vei ganske avgjørende, sier Lexow (…)”.
Klikk på det store bildet over overskriften til denne artikkelen. Det er et helt essensielt opptak! Her kan dere selv høre hvordan den ytterst fortvilte pårørende ble møtt! Grusomt!
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/overlege-om-toeyendramaet-amk-har-ansvaret-3102252.html
“Hør lydloggene: Moren døde mens AMK og familien kranglet”
Utdrag fra lydloggen; “Etter ni nødtelefoner og masse bråk, tror AMK-operatøren at det hele er en bagatell” . Hun sier nonchalant til annen person; “Sannsynligvis er det jo bare en bagatell, hele greia, ikke sant – det er jo ganske fortvilet“!
Samme (tror jeg) kvinnelige operatør flirer litt i telefonen da annen medarbeider (eller politi) sier til henne at de har kommet frem og at “det er litt varmt der nede”. Han fortsetter å si at det ikke bare var at en var syk, men at det mest sannsynlig dreide seg om et dødsfall. Operatør svarer da: “Okei”!
Først klokken 11:56:48 kjørte ambulansene frem til adressen. Bare TO MINUTTER før ambulansepersonellet ankom, døde 63 år gamle Døndu Tulum. (reporter opplyser om dette på slutten av videoen).
Det første nødropet kom fra de pårørende klokken 11.31.57.
Den pårørende forsøker fra første samtale å forklare etter beste evne i panikk. Han gir alle opplysninger, og kommer med et banneord ute i første samtale som går tregt – “forpult”. Dette henger AMK-operatør seg opp i, og tar innringer i skole for banningen. Dette gjør hun, etter at hun har fått vite adresse, og at “svigermor er bevisstløs” der hun selv repeterer denne opplysningen og således har mottatt bekreftelse!
Innringer gjentar flere ganger at hun (svigermor) er veldig dårlig etter at han har gitt denne informasjonen, men blir bare bedt om å roe seg ned. AMK opplyser ikke om at de skal sende ambulanse øyeblikkelig. Det gjør de heller ikke i andre samtale.
Der mottar AMK saklig fra innringer, ytterligere forklaring om status; “Hun har hjerte- og karsyksom. Hun har kollapset. Ingen puls, ingenting”. AMK fortsetter bare med sin “konversasjon” uten å forklare at en ambulanse er på vei:
“Så du er ikke der, men hvem er der”?
- og innringer kommer da med det samme banneordet som i første samtale.
Det som da skjer, er at AMK bare fastholder sitt fokus på banneordet. Innringer får slett ikke vite at hjelp vil bli gitt der hvert sekund for ham teller – han blir bare bedt om å roe seg ned, og ikke rope til operatøren!
En slik vedvarende respons fra hjelpeinstans når det dreier seg om liv og død, ville ha fått de fleste av oss til å miste fatningen! De “profesjonelle” hadde i forkant bidratt til dette med uttalt og gjentatt provokasjon overfor innringer i form av en “oppdragende” og forurettet kverulering etter å ha hørt et banneord, hvorpå innringer reagerer med flere ukvemsord i sjokk og desperasjon i en nødssituasjon der det er vanlig for den berørte part å oppleve at fem sekunder virker som flere minutter.
Akkurat HVA gjør man når man – på dette tidspunkt – når man mest sannsynlig forstår at ingen hjelp vil bli gitt?
Akkurat HVA gjør man når en mest sannsynlig forstår av tilbakemeldingene man mottar at det ikke vil være noen vei tilbake på grunn av språkbruk?
Operatøren henger seg opp i noe hun i sin grove uprofesjonalitet tar svært personlig og bedømmer som uakseptabel oppførsel, og fokuset på den kritisk syke kvinnen med den profesjonalitet og livreddende hjelp man skal kunne forvente seg, har plutselig blitt endret til et fullstendig annet tema som kan trenere øyeblikkelig hjelp i det uendelige: Kverulering, arroganse og belæring over hvordan innringer skal uttrykke seg.
Hun bagatelliserer hele ni nødtelefoner, kverulerer om språkbruk, trenerer hjelp og klarer å materialisere et mulig trusselbilde når hun /de ringer politi slik at ambulansepersonell avventer, samt flirer til annen aktør som ringer henne etter at ambulansen endelig har tort å kjørt frem til adressen – nær 25 minuter etter at første rop om hjelp ble gitt! Hennes avstandtakelse fra, og opphenging i det ene ordet “forpult” i første samtale som slett ikke passet henne, ledet til at hele det påfølgende hendelsesforløpet eskalerte til det verre i løpet av sekunder, noe som igjen utartet seg voldsomt, og indirekte bidro til å evt. koste 63 år gamle Døndu Tulum livet!
Her er hele lydloggen fra AMK i tekstversjon
http://www.tv2nyhetene.no/her-er-hele-lydloggen-fra-amk-i-tekstversjon-3100121.html
Operatør på AMK til fortvilt pårørende som bønnfaller om hjelp og ambulanse:
“Hører du ikke selv hvor dum du høres ut”?
- Hvordan kunne de pårørende “angripe” dette (med kanskje språkproblemer i tillegg) når de har gitt alle nødvendige opplysninger som skal til for at ambulansen må bli sendt øyeblikkelig – som ikke avstedkom verken synbar handling eller reaksjon”? (Innlegget mitt slutt).
Jeg legger til – Svigersønnen gjorde det han skulle. Han ga øyeblikkelig alle de opplysninger som var nødvendige for at ambulansen skulle innfinne seg raskest mulig, men fikk aldri beskjed om at denne var underveis og at hjelpen faktisk kom! Premissene var allerede lagt fra AMK sin side – livreddende hjelp var nedprioritet foran munnhuggeri med pårørende!
Operatøren(e) varslet nemlig politiet etter at de lenge hadde utvist sin antipati mot innringers språkbruk overfor deres uttalte trenering, og bidratt til å kaste så mye bensin på bålet at pårørende kom til å si ting han ikke burde ha sagt i sin store fortvilelse! Dette bidro til at ambulansen ble holdt tilbake i nær et kvarter!
14.01.10 kl. 17:50
Demonstrasjon i Tyrkia etter ambulansedrama på Tøyen
Ambassadøren lover grundig gjennomgang
“Politiets behandling av familiemedlemmene har ført til at også den norske ambassadøren i Tyrkia måtte komme på banen.
– Saken vil bli fulgt av politi og påtalemyndigheten, og bli grundig gjennomgått, sier ambassadør Cecilie Landsverk”.
13.01.10
Utdrag fra debattråd i Aftenposten der mennesker viser sin støtte i denne tragiske saken;
Fra tråden under “Politikk”
“Min støtte til innvandrer familien” av “joh316″
“Etter at jeg hørte lydbåndopptakene er jeg mildt sagt sjokkert. Jeg trodde aldri at slike arrogante mennesker kunne sitte på et slik telefonbord og ta imot krisetelefoner. Innringingen begynte jo helt greit !! Men vedkommende på AMK sentralen spør og graver så enormt at det provoserer mannen i andre enden av tlf noe enormt. Det forstår jeg veldig godt . Han står der med et menneske som er hans mor, og hun dør mellom fingrene hans og AMK bare kaster bort tiden. For det er dette vedkommende gjør i innringeren sine ører. Det forstår jeg (…)”.
Nå må det ryddes opp. De som sitter på et slik tlf bord må kunne takle mennesker i krise.Et menneske i krise reagerer ofte med desperasjon og aggresjon. Dette er jo helt vanlig barnelærdom. Vedkommende på AMK bordet var arrogant helt til det vanvittige. Hun provoserte frem reaksjonene. Selvfølgelig skal ikke noen draps true noen. Men lenge før det gikk så langt i samtalen skulle vedkommende på AMK sendt den ambulansen (…)”.
“Jeg forstår alt som sies i første samtalen, og det burde være mere en nok til å rykke ut på. Man får adresse, sykdomsforløp alt man trenger. I stedet for å sende en bil så fortetter vedkommende å gjenta det som mannen som ringer inn sier. Som sagt jeg støtter familien fult ut. Dette er og blir en ren skandale.Vedkommende på AMK sier jo i opptaket at hun antar at dette bare er en bagatell også, nesten med hovmod i stemmen. Det er direkte latterlig, Oslo borgere kan ikke føle seg trygge med slike mennesker på AMK nød sentralbordet. Det kommer ikke til å skje noe som helst. Dette koker ned i byråkratiet og de offentlige selvbeskyttelse mekanismene”.
“GKB“; “Målsettingen til AMK må være å kunne rykke ut på kortest mulig varsel, for på best mulig måte å kunne ivareta menneskers liv og helse. Og oppnår ikke AMK målsettingen de har satt seg, har de mislykkes med å gjøre jobben sin. Målsettingen kan bare oppnås dersom AMK viser profesjonalitet i alle sine ledd, fra helsepersonellet med medisinsk kompetanse, via dyktige ambulansesjoførener, til de ansatte på nødsentralen med krisepsykiatrisk kompetanse. Hvert ledd må til stadighet drilles slik at unødvendig tid ikke går til spille.
Heldigvis kan det se ut som om også sjefen for akuttklinikken har innsett det. Han tar nå selvkritikk”.
“joh316″; “Hvorfor de er så vanskelig ? De skal ikke være vanskelig !!! Ikke i det hele tatt. Hver ny innringing må de jo ta med et åpent sinn. At andre har oppført seg dumt,kan ikke gå ut over neste som ringer. Jeg hører loggen og er sjokkert. Fordi AMK får alt de trenger å vite i første min av samtalen. De får adresse,at det er en dame,at hun er livløs og trenger hjelp.
Så begynner operatøren å vil kartlegge familieforhold !! Hva har det med den nødhjelpen som skal ytes ? Alle vet at ved hjertestans teller hver ENESTE SEKUND !!! Dette burde iallefall AMK vite. Det er når man ikke tror innringer at dette begynner å eskalere. Innringer blir redd og aggressiv. Det forstår jeg veldig godt, selv om jeg ikke forsvarer at han skjeller ut dama på det verste, men dette er etter 3 oppringing og Ambulanse er enda ikke kommet.
Hva skulle operatøren gjort ? Jeg ville sendt ambulansen direkte etter de første melding, for da viste jeg mere en nok til å forstå at dette var alvorlig. AMK hadde jo ambulanser, dette var ikke problemet så dette er å oppkonstruere en situasjon som ikke var tilfelle i denne saken.
Men hadde de ikke ledig kapasitet der og da måtte de fortalt de som var der med denne syke kvinnen dette, og de selv måtte gjort alt de kunne under veiledning for å kunne hjelpe. Da ville de kanskje heller ikke ha reagert så voldsomt.
Jeg tror ikke dette var rasisme. Dette er ren skjær arroganse fra AMK operatøren. Man hører at hun lar seg provosere da mannen blir aggressiv fordi damen maser og spør og graver. Så blir hun sint og aggressiv fordi mannen hisser seg opp. Så eskalerer det hele helt vilt. Uprofesjonelt så til de grader.
Nedlatende ovenfor de som ringte inn var tonen i operatøren sin stemme. “kom ikke her og fortell meg hvordan vi skal løse dette” oser det av.
Så blir vedkommende vrang og vanskelig i en ekstremt farlig situasjon for offeret. Dette offeret er denne syke damen.
Det er jo ikke mannen i tlf som kjefter og skjeller hun rammer med å bli vrang. Det er den dødssyke damen. Jeg forlanger at slike mennesker ikke får sette på AMK sitt tlf bord.
Hadde jeg som helt nøytral tilhører til det som skjedde skulle vurdere situasjonen i ettertid ville jeg konkludert med følgende : Slutt å ansette personer fra et vikarbyrå og bruke de i slike yrker. For det hørtes faktisk slik ut, ekstremt uprofesjonelt og amatørmessig. At vedkommende var en rutinert operatør gjør jo bare saken enda mere alvorlig.
Sitat slutt.
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=8&ThreadID=290607&s=&page=1
AMK – Lydlogg – Dagsrevyen 06.01.2010:
Klinikkleder ved Akuttklinikken Olav Røise; “De ansatte hos oss har håndtert dette profesjonelt, men det er klart at vi har alltid noe å lære av slike hendelser”.
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/196401/
Denne påstanden har Røise etter det jeg forstår intet belegg for. Tvert i mot. Maken til uprofesjonell “bistand” – det fravær av sådan som innringer ble møtt med, håper jeg at man generelt skal lete lenge etter!
Den vanlige tomme floskelen som flere profilerte aktører ser ut til å ha godt innarbeidet og anvender som ren plankekjøring for å skjule sine blundere bak i vår tid - “Det er klart at vi har alltid noe å lære av slike hendelser” bidrar ikke til annet enn og provosere, og er intet annet enn en feig variant av “Med dette klarer vi og vri oss unna denne gangen også med et skinn av verdighet som ikke lenger eksisterer, men vi later som vi enda er på høyden, og vi kommer like fordømt til å benytte denne frasen neste gang vi blir kalt inn på teppet - fordi den funker som bare fy”!!!
Det er helt klart at reaksjonsmønstre, oppfatninger og uttrykksmåter generelt vil variere sterkt alt etter som hvor man kommer fra og har sine røtter. Dette er – slik jeg ser det, allmenn forståelse, og ikke minst bør denne være spesielt uttalt og gjennomarbeidet hos de yrkesgrupper som har ansvaret for å ivareta en stor sammensetning i vår befolkningsgruppe på best mulig og profesjonell måte.
Her er lydopptakene fra Tøyendramaet
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/her-er-lydopptakene-fra-toeyendramaet-3087172.html
Helsetilsynet ber om tilbakemelding fra AMK i Oslo
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helsetilsynet-ber-om-tilbakemelding-fra-amk-i-oslo-3087372.html
Havnet i basketak med politiet: – Min mor fikk ikke hjelp
– Familie truet ambulansepersonell
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/-familie-truet-ambulansepersonell-3085779.html
Ullevål: – 24 minutter før hjelpen var framme
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/ullevaal-24-minutter-foer-hjelpen-var-framme-3089311.html
Fra siste artikkel tar jeg med utdrag fra et svar som virker svært klargjørende for saken, fra “XP.no EN BORGER og hans meningsfeller” :“Loggen med kommunikasjon mellom sambandet politiet og patruljene er offentliggjort bla her på TV2. Det er også offentliggjort filmopptak med lyd fra det som skjedde. Etnisk nordmann tok den. Vitner er rystet over hele saken. Får man med seg begge deler så foregikk det i korte trekk slik:Politi fikk melding fra AMK om at ambulansepersonell var direkte truet av mange i familien.
Første politipatrulje møtes av EN mann på gebrokken men fullt ut forståelig ” hjelp mamma dør mamma dør hjelp”. De kjører mot oppgangen og mannen banker på bilviduet, politiet ut og mannen pågripes og legges i jern. Fortsetter å rope at mamma må ha hjelp. Han angrep aldri politiet.
Det står en mann og forklarer to politimenn at familien ikke ønsker å bråke, men mamma dør inne i leiligheten og hun trenger hjelp. Gang på gang forklarer han dette på feilfritt norsk.
Litt etter kommer datter ut å roper hjelp mamma dør, hjelp mamma dør, to politimenn pågriper henne og hun legges i bakken. Ingen av de to angrep politiet før de ble pågrepet
Endelig tusler en politimann inn i leiligheten og like etter melder politiet at det har skjedd et dødsfall og familien har det svært vanskelig. Så blir ambulansen etterlyst, senere purret opp, igjen purret med at de må skynde seg med utstyr og at politiet driver med livredding.
Hele den overdrevene politiaksjon ble basert på melding fra AMK at ambulansepersonell var direkte truet. Og politiet trodde at ambulansen var på stedet tok seg av den syke. Det går videre fram av politiets logg at det er kaos på AMK sentralen og det er ikke lett å få ut opplysninger der.
Den eneste påberopte trussel ambulansepersonell hevdet – var at de da de sto parkert langt unna, ble passert av en bil med masse slektninger. Folk i bilen hadde gjort truende bevegelse til dem i forbifarta. Hvordan personell visste at denne bil skulle innholde slektninger er vanskelig å skjønne, for ambulansen kunne ikke se til inngangen der dama bodde.
Senere kommer det en uttalelse fra politiet som er med på stigmatisere familien fullstendig. Han hevdet at ambulansepersonell var på stedet og familen truet disse. Hadde han lyttet til sambandets lydlogger burde han ha forstått litt mer av saken. I tillegg snakket med tjenestemennene på stedet, da hadde han oppdaget at AMK hadde rota det til med upresise meldinger osv.
Disse uttalelser fra politiet gjorde ikke saken noe bedre. Familien blir stigmatisert og uthengt i media ikke bare en dag men nå 3 dager. Nå i ettertid bør ansvarlige i politiet gå ut beklage sin overdrevene og brutale aksjon mot familie som kun roper om hjelp til en døende person.
Fylkeslegen og Helsetilsynet har forlangt full utskrift av lydlogg samt logg på inn/utgående telfoner fra AMK. De skal ha honnør for rask inngripen. Så får man avvente resultat i fra deres arbeid.
Det er nå klarlagt at vaktleder AMK løy da han påstod at ambulansen var på plass etter 8 minutter. Nå i dag er det økt til 24 minutter.
Familiens advokat og sønn som var en av innringerene, ble i dag nektet å høre på tlefonsamtalene mellom familiemedlemmer og AMK sentralen – av ledelse v Ullevål sykehus. De fastholder at AMK og ambulansepersonell ikke kan lastes for noe (…)”.
Så kjære dere legg ikke flere byrder på en familie som har gjenomgått noe som aldri skulle ha skjedd. Gi dem heller et ord med deltakelse i den sorg de føler etter tap av en mor, svigermor,bestemor i stedet for å hetse dem”. (Sitat slutt).
Bilder fra begravelsen av Døndu Tulum i Tyrkia. Publisert av Özgür Quaresma Salman på FB-gruppa-
“Stopp maktmisbruk og fordommer i Politiet og AMK”!
http://ja-jp.facebook.com/group.php?gid=233467112382&ref=mf
Manglende system for å sikre at tjenestemottakere ved Nordstrand Sosialsenter mottar forsvarlige tjenester!
Hovedinnlegg-
“Om meg; Bakgrunn og historie”
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/17/om-meg-bakgrunn-og-historie/
Kronikk - “De tause, feige, unnvikende og kalkulerende”;
http://www.abcnyheter.no/node/96347
Oppdatert 30.11.2009;
Nordstrand Sosialsenter ved sosialsjef Vildgun Steinhaugen Jacobsen har flere ganger måttet svare for Fylkesmannen og Helsetilsynet i Oslo og Akershus, vedrørende omfattende avvik hva angår tjenesteytelsene ved dette kontoret.
“Rapport fra tilsyn kommunale helse- og sosialtjenester til voksne personer (over 18 år) med langvarige og sammensatte behov i Oslo kommune, bydel Nordstrand” (2005)
(”Avvik” er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift).
Avvik 1:
”Det mangler et system som sikrer forsvarlige tjenester overfor tjenestemottakerne til enhver tid”!
”(…) Brukermedvirkning viser store variasjoner i så vel vedtaksprosessen som i utformingen av tjenestene. Brukermedvirkningen er dessuten mangelfullt dokumentert. Det varierer i hvilken grad individuell plan er kjent, vurdert og satt i verk for alle som trenger den (…)”
Tilsynet avdekket ulike mangelfulle forhold slik det fremgår av revisjonsbevisene. Tilsynet har funnet det riktig å slå sammen funnene til ett avvik med underliggende revisjonsbevis for å understreke at funnene gir et mangelfullt helhetlig system for sikring av tjenester til målgruppen (…)”.
http://www.helsetilsynet.no/templates/Page____7631.aspx
“Rapport fra tilsyn med helse- og sosialtjenester til voksne med psykiske lidelser i Bydel Nordstrand Oslo kommune” (2007) Fylkesmannen og Helsetilsynet i Oslo og Akershus
http://www.helsetilsynet.no/templates/Page____9001.aspx
Avvik 1:
”(…) Bydelen har ikke et system som sikrer at brukere som mottar tjenester i hjemmet fra seksjon psykisk helse, får skriftlige vedtak på tjenestene.
Avvik fra følgende myndighetskrav:
- Sosialtjenesteloven § 8-1
- Kommunehelsetjenesteloven § 2-1 4. ledd, jf. forskrift om sykepleietjenesten i kommunene § 1.
Avviket bygger på følgende:
- gjennom intervjuer og dokumentgjennomgang fremkom det at seksjon psykisk helse utfører tjenester i hjemmet til brukerne
- gjennom intervjuer fremkom det at brukere som mottar tjenester i hjemmet fra seksjon psykisk helse ikke får vedtak på tjenestene, dette gjelder både praktisk bistand og opplæring og psykiatriske sykepleietjenester som støttesamtaler etc.
- ved gjennomgang av pasientdokumentasjon til 15 brukere fant man ingen vedtak på hjemmetjenester utført av seksjon psykisk helse (…)”.
Dette innlegget vil bli oppdatert senere, da flere alvorlige og sterkt kritikkverdige forhold ved Nordstrand Sosialsenter, Attføringsutvalget i Bydel Nordstrand og Fagforeningen i bydelen nå blir innrapportert for en hel rekke instanser.
Se også innleggene; “Hvordan står det til på våre sosialkontor”.
http://sommer17.wordpress.com/2009/07/30/hvordan-star-det-til-pa-vare-sosialkontor/
“Muligheten til å løfte flere mennesker ut av fattigdom, som den sittende regjering har gitt blanke blaffen i”.
Uskyldige mennesker må bøte med livet i NAVs menneskefiendtlige system!
Det finnes et hav av eksempler på at Nav i mange tilfeller mangler vanlig anstendighet, men disse tragediene som rammer uskyldige mennesker, burde medføre uttalte konsekvenser for både ledelse og de ansvarlige ansatte for galskapen som tar plass i etaten. Nå kan man ikke lenger fortsette å lukke øynene og providere helseskadelige udugeligheter og farlig ledelse millionbeløp under en overflatisk “showoff”- kritikk som overhodet ikke avstedkommer merkbare endringer. Selv etter at Per Ludvigsen døde etter sin harde kamp mot systemet, fortsetter ormebolet å krenke ham og familien;
“(…) Navs ankeinstans skrev en instruksjon om at rehabiliteringspenger skulle ytes, også tilbake i tid. Likevel avslo Nav lokalt på nytt, og overså dermed sin egen klageinstans.
– Om det er prestisje eller dumskap som ligger bak, vet jeg ikke. Etter ytterligere åtte måneder ble saken omgjort av Navs klageinstans. Nav lokalt må da gi seg, men sier de vil ha krone for krone tilbake den sosialhjelpen han mottok i løpet av dette tidspunktet. Det betyr at den oppreisningen som ligger i dette skal staten ta tilbake store deler av. Nav gjorde ham til sosialklient. Det er en manglende anstendighet i forhold til avdøde og hans familie å skulle forsyne seg med det beløpet de har tvunget avdøde over på, sier advokat Joachim Stang (…)”.
“Døde i Nav-kø“;
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article443794.ece
“Nav-muren”;
http://www.dagsavisen.no/meninger/article443981.ece
En reform som ville ha krevd uttalt kløkt og kompetanse både på det menneskelige og økonomiske plan, bygges og gjennomføres på en grunnmur av utbredt ukultur som splitter og hersker og som ties fullstendig i hjel da denne skal gjennomføres for en hver pris. For makttoppene, vil det være totalt og revnende likegyldig hvor mange menneskeliv som skal raseres på veien mot målet.
Roten til ondet skal med alle midler tilsløres, pressen vil som vanlig meske seg med å utgi stadig nye forskerrapporter, arbeidstilsynet vil fortsette å granske ”enkelte utilbørlige forhold”, det vil fremdeles være ”stor uklarhet” rundt hvorfor så mange ikke mottar den hjelp de spør etter og behøver for å kunne komme seg ut i arbeid, det vil stadig bli flere fattige, og enorme summer på tåkelegging av de faktiske årsaker til elendigheten vil bli ødslet ut i et stort og endeløst hav på sponsing av tom retorikk fra talspersoner som tjener til livets opphold ved å spille med i noe som vil være en eneste stor farse som de rammede, kneblede og rettsløse for lengst har gjennomskuet og lidd under, men som media i stor grad velger å hegne om.
Tittelen på dette evigvarende skuespillet vil mest sannsynlig være ”Utfordringer”, og en evig strøm av penger som kunne ha blitt anvendt på en forsvarlig og bærekraftig utvikling bygget på et solid fundament med anstendig menneskesyn og kompetente aktører, vil fortsatt provideres de ”ansvarlige” for at Nav har enorme problemer med å komme seg på fote, og for å rette opp alle de mange ”glipp” som har tatt plass under etatens ledelse.
Ingen konsekvenser vil ramme de ansvarlige for absurditetene, og menneskeliv har – og vil gå tapt under makten som sitter trygt i sine stillinger og mottar lønn i millionklassen for et stykke ”arbeid” som allerede har sendt, og vil sende titusener av mennesker ut i den ytterste elendighet. Politikerne vil fortsette å hevde at de har tiltro til etatens villmannskjøring som de så politisk korrekt omtaler på et ganske annet vis;
“(…) Fra Stortingets side skal vi uansett være meget forsiktig med å gå inn med sterke føringer om hvordan NAV organiserer seg. Ledelse av NAV som organisasjon gjennomføres helt sikkert mer effektivt fra arbeids – og velferdsetatens sentrale ledelse enn fra Stortinget (…)”.
http://www.dagsavisen.no/meninger/article399960.ece
Etaten har altså full støtte blant politikere i sine stadig eskalerende spinnville påfunn uten feste i vett og forstand, der flere aktører som overhodet ikke har med seg den nødvendige ballast i sitt virke, sitter og tvinger igjennom hårreisende og utenkelige krenkelser for deres kunder med jublende vilkårlighet. En vilkårlighet som det synes umulig å klare å komme til livs, som opp i dagen krenker mange av de rettigheter som står nedfelt i både menneskerettighetserklæring og grunnlov, og som i ytterste konsekvens tar livet av mennesker.
Vi må huske at forskere frarådet Nav- reformen på det sterkeste før marerittet startet, og de ansvarlige for å ikke ta dette til etterretning var så feige å sende ut sine talerør som indirekte fremsatte påstander om at forskerne løy, da skandalen var et faktum;
“Ble advart mot NAV-reformen”
http://www.nrk.no/nyheter/1.6472753
” Nav-reformen er fordømt umulig”
http://www.nrk.no/nyheter/1.6483476
Nå må menneskeverdet må settes i sentrum! Disse usannsynlig meningsløse “avgjørelser” som “fremmes” av uvettige aktører med fravær av påkrevd kunnskap og innsikt, kan ikke lenger få lov til å råde banen. Rettssikkerheten, grunnlovens garantier samt vanlig anstendighet tillit og respekt blir svinet til og ødelagt hinsides all gjenoppretting ved hjelp av deres gjerninger, i noe som ser ut til å være et gigantisk byråkratisk bøllevelde gjennomsyret av en himmelropende ukultur som lyser mot oss med ildskrift!
Journalist Kari Gåsvatn gir en særdeles god beskrivelse av noe som jeg håper at kan bli skrevet inn i ordbøkene som selve essensen av slue, beregnende og manipulerende udugeligheters vilkårlige virke, i sin kronikk “Borger, ikke bruker” – Utdrag;
Hersketeknikk.
“(…) En ting er at søknader blir avvist. I tillegg opplever jeg et annet fenomen: I sin saksfremstilling vrir og vrenger administrasjonen på det jeg har skrevet, fortier viktige momenter, og trekker samtidig inn forhold som er saken helt uvedkommende, eller tillegger meg meninger og uttalelser jeg aldri har kommet med. Ved hjelp av snedige formuleringer får fremstillingen en valør som bidrar til å frata meg troverdighet. Det er en form for hersketeknikk. Dilemmaet for meg er om jeg skal forbigå den i taushet, eller påpeke og forsøke å korrigere feilene, og dermed selv la meg dra inn i en banal argumentasjon. Oppmerksomheten trekkes uansett bort fra det saken handler om (…)”.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3289178.ece
Nå burde Nav “ansvarlige” i alle ledd der tragedien er – eller holder på å bli et faktum, trekkes frem med fullt navn og bilde. Det ser ut til at Ludvigsen døde som indirekte følge av deres illvilje, inkompetanse og derav maktmisbruk, og hans historie står å lese i artikkelen. Da skal man ikke lenger godta at ansvarlige for slike tragedier skal beskyttes bak anonymitet. Det gir ingen mening, og virker svært provoserende. Disse må identifiseres, avbildes, og deres “saksbehandling” må granskes utførlig.
På denne måten får vi kanskje endelig silt ut de udugelige. Vi får vite hvem de er, og kan slippe gjentakelser av meningsløse tragedier som her, hvor liv går tapt. Regelrette idioter kan ikke lenger få lov til å skjule seg bak sin meningsløse og ikke- etterprøvbare tolkning av regler og paragrafer. På NAV “lokal” vet jeg – i alle fall i mitt tilfelle – at det sitter et helt batteri av uegnede aktører som turer frem som småkonger godt beskyttet i kraft av sitt embete, der de bedriver bevisst mobbing, og utviser den ytterste vilkårlighet i et eneste stort unisont geip – “Hva kan DU gjøre med det liksom”?!
- Det ser ut til å være tilfellet også i denne saken, bare at her når ondskapen uante høyder når NAV- lokal etter et menneskes død, krever tilbake hver krone av den sosialstønad som NAV med sin absurde fremferd indirekte tvang Ludvigsen til å overleve på de siste månedene av hans liv.
- Uhyrligheten kommer til syne også i denne andre artikkelen;
“Ewa Ekstrand vet hun skal dø av beinmargskreften. Det holder, Nav trenger ikke å hjelpe meg med å ha det vondt, sier hun”;
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article442280.ece
Men – så lenge man tier om de virkelige årsakene og mekanismene bak Nav-floppen og politikere og andre meningsbærere velger å bruke positivt ladede uttrykk som de har gått på kurs for å lære seg med oljeglatte smil som komplimenterer en falsk optimisme mot ”løsninger” de aldri vil finne fordi fundamentet aldri er lagt og fordi samme ledelse blir sittende – så vil det hele kanskje gå over av seg selv?
- BHH går av….
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3308945.ece
- Og ledelsen i NAV må endelig gå!
Atter sensurert – denne gang av Adresseavisen, i mitt svar til artikkel “Kommunaldirektør Tor Åm kalte klager “gal”.
Men det er helt greit, i vår tid så har man heldigvis blogger hvor blant annet sensurerte innlegg allikevel kan belyses.
Jeg skrev både mail og ringte samfunnsredaktør Stein Arne Sether i Adresseavisen i dag og spurte hvorfor svarene mine til artikler i hans avis, satt inn 27.09.2009 ca. kl 14:57 ikke var tatt med;
“Kommunaldirektør Tor Åm kalte klager “gal”;
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1389966.ece
og
”Brox kan be Åm gå”;
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1390209.ece
Både over telefon og senere mail fra samfunnsredaktøren, fikk jeg da samme negative tilsvar fra Sether om at de ikke kunne bruke tid på å gå etter enkeltinnlegg på nettdebatten, når det ikke var spesielle hensyn som tilsa det, fordi de mottok mange hundre om dagen.
Vel, her er mitt syn på saken uansett;
”En ”glipp” og et ”engangstilfelle”?
- Nei! Dette er ofte den gjengse tone som benyttes innad i systemet. Brukere, kunder pasienter m.fl får ofte passet sitt påskrevet “off the record” i sleivete og respektløse benevninger profesjoner og kolleger imellom.
Stigmatiserende betraktninger som ytres, vil raskt få fotfeste, og stresset personell vil således, bevisst eller ubevisst, bli farget i sin oppfatning av den enkelte uheldige som fullstendig uvitende om skjult mobbing blir omtalt i stygge ordlag av de som man forventer at skal forvalte sin gjerning med den ytterste profesjonalitet, noe som kan avstedkomme enorme negative konsekvenser for den det gjelder.
Først når grove tillitsbrudd avdekkes og ære og anseelse står på spill for de aktører som misbruker den store tillit de er betrodd og nyter godt av, er det ingen annen utvei enn å kaste seg langflat og beklage.
Ingen annen enn den respektløse aktør vil dog sitte inne med den absolutte viten om beklagelsen springer ut fra flausen og fra frykten for ødeleggelse av eget omdømme og posisjon, eller om denne ble fremsatt på bakgrunn av et enestående uakseptabelt ordvalg som (denne gang) kommunaldirektør Åm ved en ren ”tilfeldighet” valgte å benytte seg av på en “dårlig dag”.
Det er dog ingenting ut fra det jeg forstår, som kan underbygge tillit til det sistnevnte. Meldingen ser i sitt ”kjekke” innhold ut til å være ren plankekjøring av “vante og velkjente omgangsformer med stigmatiserende uttalelser og benevninger”;
”Bra! Datteren er gal. Men vi må vel gjennom dette. Tor”
(Tor Åm i e-post til kommunelegen)
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1389966.ece
Det er ikke bare Åm som bør granskes her men også kommunelegen, da Åm aldri ville ha våget å sette noe slikt som dette på papiret hvis han ikke var inneforstått med at kommunelegen ville akseptere denne form for grov stigmatisering uten å fremme påtale!
Når saker som dette kommer opp til overflaten, vil det altså være naturlig å tenke at denne type grove misligheter har eksistert en veldig god stund. Det tar nemlig tid og “bygge opp” en såpass stor “tillit” inad i systemet til hverandre at man vil føle seg komfortabel med å fremsette stygge og subjektive påstander om de mennesker man i sin profesjon har ansvaret for å imøtekomme med stor varsomhet og respekt, overfor andre som man arbeider tett sammen med!
I denne forbindelse, kan det være relevant å henvise til min siste kronikk på ABC Nyheter “De tause, feige, unnvikende og kalkulerende”
http://www.abcnyheter.no/node/96347
- Så kan man jo bare spekulere i hvorfor akkurat min kommentar var blant “de mange hundre som ikke kom med”…..
Belyste jeg muligvis litt for grelt sammenhenger som fortsatt “bør” ties i hjel?
Her står andre artikler om saken;
“Skandalemailen: Dette er saken”;
http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?artid=3797
“Skandalemailen som kan koste Tor Åm jobben”;
http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?artid=3795
“Skandalemailen: – Pinefullt og svært beklagelig”;
http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?artid=3796
De tause, feige, unnvikende og kalkulerende.
Utgitt på forsiden av ABC-Nyheter 24.09.2009 under “Borgerkronikk”;
http://www.abcnyheter.no/node/96347
Utbredte og kontrollerte ihjeltielser fra beregnende makttopper, fremmer en deprivert samfunnsstruktur der knebling og sensur stadig blir mer fremtredende.
Effektiviserings- og kapitaljag kan således påtvinges oss “ukritisk” og helt uten anstrengelser, av sjelløse kapitalsterke aktører som samvittighetsløst og med målrettet effektivitet går inn for å pulverisere livsnødvendige kvaliteter som ivaretakelse, anstendighet, rettssikkerhet, forsvarlighet, moral og etikk. Menneskeverdet er i det hele tatt i opprivende forvitring.
(Les også; Viktig informasjon i blogger blir fortsatt kneblet; Om offentlig ansattes udugelighet);
http://sommer17.wordpress.com/2009/09/21/viktig-informasjon-i-blogger-blir-fortsatt-kneblet/
- Men ulvene kan bare få lov til å herje i flokk så lenge vi tillater det. Derfor bør det settes et stort fokus på HVEM som til en hver tid tillater at denne fornedrende og skruppelløse utviklingen kan holdes i hevd.
Når mennesker velger å være tause, er de feige, unnvikende og kalkulerende. Det fordres ingen kløkt for å tie misligheter i hjel – det er tvert i mot den enkleste sak av verden!
Protester mot overstyring, sosialkriminalitet, lovbrudd og maktmisbruk som blir fremmet av grupper uten makt og kapital, blir ignorert og forkastet. Allikevel er det mange ganger misbrukere av den makt de er betrodd som kupper overskrifter, forsider og debattprogram der de blir ønsket velkommen og smilende står frem for å utbroderer plattheter og svada som opp i dagen inneholder grove løgner. Disse kan fremsettes med største bravur, fordi de ansvarlige vet at deres renkespill mest sannsynlig aldri vil medføre negative konsekvenser.
Loven ser ut til å favorisere de høyt utdannede, de taleføre, de som har makt og posisjon, og de som har innehar ”retten til å definere språket”. Alle andre ser ut til å bli regnet som ”berme”. I teorien fremholdes det at alle er like mye verdt, har lik rett til å uttrykke seg og lik rett til å bli hørt og trodd på, men i praksis fortoner virkeligheten seg fullstendig annerledes.
Vi har et ”hjelpeapparat” som støtter opp om dette, med sine uttallige plankekjøringer av standardsvar i klagers disfavør som sendes ut fra de foretak som har monopol på ”Justis”.
(Illustrasjon fra ABC Nyheter)
”Flinke” rådgivere og konsulenter utarbeider tilforlatelige formuleringer på departementenes sider, som gir et skinn av at allmuens interesser blir ivaretatt. Krystallklart utformet lyser de mot oss som var de laget for beskyttelse og rettferd. Leser man det hele nøye, blir man slett ikke beroliget da helgarderinger som går imot den assistanse man tror at vil bli providert, ofte dukker opp til trengsel. Den ene lovparagrafen, slår med andre ord ”den andre i hjel”. Systemet tar vare på seg selv og ikke ”deg”, der det ofte imøtegår fortvilte klager som inneholder solid underbygging, med sine standardformular som mange ganger kun tilkjennegir at ikke et eneste element i klagens innhold har blitt oppfattet.
Dette gjelder spesielt de ”klageadganger” man angivelig har når det gjelder sosialkontor og Nav. På papiret ser forsikringene om bistand ved eventuelle misligheter flotte ut, i praksis er disse ingenting verdt. Ingen innrømmelser blir gitt, verken i personlige tilsvar eller ute i offentligheten, og udugelighetene som får inn flere klager på seg blir mange ganger overflyttet og omplassert i stillhet hvis klagestrømmen skulle bli for plagsom og utgjøre et stort problem.
Disse klarer seg således uten en eneste ripe i lakken, og ingen utenforstående vil derfor noensinne kunne bli gjort oppmerksomme på hvor og hvorfor “problemene” forflyttes.
Slik opprettholdes status quo, da uegnede aktører ikke lukes ut men blir gitt nye muligheter til å opprettholde sin uakseptable virksomhet på evigvarende grønne enger.
Jeg har lenge bevitnet bare med Nav, at et helt hav av argumenter og kritikk som måtte tilkjennegjøres overfor grove overtramp knebles resolutt, og lagres forsvarlig i et samkjørt kollegialt overformynderi der aktørene selv ser ut til å være godt kjent med at slike varsler kun vil “brenne ut” av seg selv innbyrdes og som oftest aldri nå fram til domstolene! All makt er gitt etatene.
Vanlig anstendighet, folkevett, empati og fornuftig skjønn er for lengst utradert fra samfunnspraksisen og erstattet med et menneskefiendtlig og ugjennomtrengelig maskineri.
Ebba Wergeland belyser en del av sammenhengen;
“(…) Den nye sosialpolitikkens talemåter er ikke tilfeldig valgt. Hvis du spør mannen om når han slo kona sist, tar du for gitt at han driver med den slags. Hvis du sier at vi skal gjøre arbeid til folks førstevalg, tar du det for gitt at trygdesøkere vanligvis ikke har arbeid som førstevalg. Da er det rimelig at trygdekutt må til for at de skal «velge» arbeid framfor trygd.
Når vi får høre at trygdene må reduseres fordi «det skal lønne seg å arbeide», må vi jo tro at det til nå har lønt seg bedre å gå på trygd enn å arbeide. Igjen får vi forståelse for at trygdene må kuttes. Hver gang noen gjentar slike fraser, følger det underliggende budskapet med om at de fleste trygdesøkere er arbeidssky. Til slutt blir det en del av det vi tar for gitt.
Ordbruken er et ledd i kampen om virkelighetsoppfatningen. I land med demokratisk styresett er kapitalen avhengig av å framstille sine interesser som flertallets interesser. Når alle tror at trygdeordningene våre misbrukes og at sykefraværet er et samfunnsproblem, er de i neste omgang klare til å stemme for nedskjæringer og kutt. Kapitalen er alltid tjent med å få samfunnet til å tro at kapitalens problemer er samfunnets problemer (…)”.
http://marxisme.no/index.php/2009/nr-1-2009/32-nr-1-2009/426-ebba-wergeland.html
Hvordan kan dette ha seg?;
Det ut til at en rekke momenter fra “Det frie ord” fra 1935 av Arnulf Øverland, i aller høyeste grad er aktuelle enda – 75 år etter;
“(…) “Grunnlovens § 100 lyder så”:
“Trykkefrihet bør finde sted. Ingen kan straffes for noget skrift, av hvad indhold det end måtte være, som han har ladt trykke eller utgi, medmindre han forsætligen og åbenbart har enten selv vist, eller tilskyndet andre til ulydighet mot loven, ringeakt mot religionen, sædelighet eller de konstitutionelle makter, motstand mot disses befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende beskyldninger mot nogen. Frimodige ytringer om statsstyrelsen og hvilken som helst anden gjenstand, er enhver tillatt.”
Proposisjonen fortolker dette:
“Den ytringsfrihet som tilsikres ved bestemmelsen i § 100, siste punktum, gjelder bare saklige oplysninger og meningssuttalelser, som fremføres på en passende måte og i en sømmmelig tone.”
La oss nu resumere: Vi har ytringsfrihet, men bare for saklige oplysninger som fremføres i en sømmelig tone, og vi må ikke opfordre til ulydighet mot lovene, ringeakt mot religionen, sedeligheten eller de konstitusjonelle makter.
Hvad har vi da lov til?
Vi har lov til å være lydige! Javel, det vet vi!
Vi har lov til å være sømmelige. Det kunde vi også tenke oss. Den slags ytringsfrihet behøver man’ ikke å sikre oss ved noen lov!
At vi har lov til å synge halleluja og Ja, vi elsker dette landet, det vet vi!
Prester og borgerlige politikere og redaktører behøver ingen ytterligere ytringsfrihet. De har det, de trenger, og mere vil de ikke ha. Vi vet det.
Og hvis vi bare vil gjenta det bavl, som utgydes daglig i avisene og hver søndag i kirken, så står det oss fritt.
Det er tillatt å opfordre til lydighet mot loven og mynndighetene og til underkastelse under den væbnede makt; det er tillatt å lovprise elendigheten, løgnen og uretten. Men verge oss mot den, protestere mot den på en slik måte, at det også blir hørt, det har vi ikke lov til (….)”.
“Prate skitt med hverandre på gatehjørnet, det har vi lov til. Tale sømmelig i forsamlinger, det har vi lov til. Men den som har et alvorlig ord å si til offentligheten, vil meget snart få erfare, at ordets frihet, som all annen frihet, er en frihet for makthaverne. For folket er den en illusjon og en løgn”.
http://www.marxists.org/norsk/reference/overland/1935/frieord.html
Og jeg legger til det følgende fra Marcus Thrane;
“Et demokrati hvor den fattige nektes innflytelse, er den mest beklagelsesverdige og mest demoraliserende regjeringsform“.
Jeg vil i denne forbindelse trekke frem hypotese 4 i ”Katarsis”, tidsskrift for studenter ved det psykologiske fakultet som på utmerket vis beskriver mye av den gradvise forflytningen av naturlige begreper som pågår for en ytterligere avpolitsering av menneskelige problemer, ved hjelp av de mange ignoranter som dessverre (blant flere anstendige) innehar retten til å definere språket – og derav begrepene;
“Mot et sykere samfunn”?
“(…) Stadig flere aktører bidrar til og/eller profitterer på hva Habermas kaller de profesjonelle ekspertsystemenes kolonialisering av livsverden (3), der definisjonsmakten over hva som er sykt og hva som er friskt gradvis har forflyttet seg fra folk til fagfolk, fra enkeltindividets selvforståelse til de medisinsk gyldige tanker, følelser og verdier. Disse aktørene er:
a) Fagmiljøene: Det har blitt hevdet at for ekspansive ekspertsystemer kan lede folk inn i lært hjelpeløshet ved deres omforming av stadig mer biologisk variasjon, naturlige påkjenninger og livets eget trøbbel til diagnoser med krav på spesialisert utredning og behandling (1).
Det har fra flere hold blitt pekt på en tendens i senere tid til hyppig tilvekst av nye, tidligere ukjente «folkesykdommer», som blant annet kjennetegnes av at de rammer 10-50% av befolkningen, at diagnostikken skjer i gråsonene mellom vanlige menneskelige følelser som angst, blyghet og nedtrykthet, og at disse nyoppdagede folkesykdommene representerer skreddersydde indikasjoner for selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) (2).
I lys av dette har Per Fugelli, professor i sosialmedisin, advart mot hva han hevder er en tendens til at «i stedet for at folk kan være stolte av sin annerledeshet og verdsette at man er ulike andre, så tror flere og flere mennesker at de må ha eksperthjelp for å bli normale», og advarer videre mot farene ved at fagmiljøene på denne måten bidrar til å skape det som kan bli et ensrettet sorteringssamfunn, hvor nyttige livsproblemer og eksistensiell tvil risikerer å bli redusert til nevrobiologiske avvik (4) (…)”.
c) Enkelte politiske og kommersielle krefter, som ønsker nedbygging av velferdsstaten og en enda friere markedstenkning, ivrer for en ytterligere avpolitsering av menneskelige problemer. Om sykdom ensidig lokaliseres ”inne” i enkeltindividene, flytter det fokus bort fra de negative bivirkningene av det konkurransesamfunnet disse aktørene selv er vinnere i, og ønsker å bevare.
Slik blir politisk patologi i form av sosial urettferdighet og grov skjevfordeling forstått som biologisk patologi i cellene, organene og tankene, isolert fra omgivelsene og de politisk gitte livsbetingelsene.
Om oppmerksomhet og ressurser kanaliseres for ensidig inn mot problemløsning på individnivå, kan man sett fra dette perspektivet stå i fare for å overse at helse og sykdom har sin rot ikke bare i livsstil, men også i livsforhold, og kanskje i vel så stor grad samfunnsmessige forhold som biokjemiske.
Kanskje lar vi oss forføre til å diagnostisere, patologisere, behandle og medisinere enkeltindivider, uten at vi samtidig evner å løfte blikket og flytte søkelyset utenfor cellen, utenfor enkeltindividet? (…)”.
http://katarsis.uib.no/2008/mot-et-sykere-samfunn/
Jeg avslutter med John O. Egelands kronikk ”Keiserens nye fjær”, som langt på vei viser hvordan omfattende manipulering fra kyniske og grådige aktører med lyssky agenda som beklageligvis befinner seg i maktposisjoner, klarer å holde seg på toppen og kreve all oppmerksomhet;
Utdrag;
“I Norge har forenklet markedstenkning og byråkrati gitt grobunn for en slumsekultur som dekkes over med fine ord (…)”.
“ARBEIDSLIVETS parter vil strides om hvor skjæringspunktet for bærbar kvalitet befinner seg. Globaliseringen forsterker den konflikten fordi både produksjon og en rekke tjenester lar seg flytte. Innenfor offentlig sektor pågår en løpende kamp mellom forvaltning og forretning, mellom juridisk og politisk ansvar og økonomisk ansvarlighet. Vi ser gryende tendenser til at individet skal tjene staten, ikke forvente rettsstatens beskyttelse mot overgrep fra offentlig myndighet (…)”.
http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/11/18/554428.html
5 kommentarer