Vedtatt av: Byrådet Vedtatt: 27.03.2008 Erstatter: Saksnr: Brv 1035/08 Eier/ ansvarlig: Byråd for finans
Ikrafttredelse: 27.03.2008 Versjon: 1 Bemyndiget: Dok.nr: RE-0015
PERSONALREGLEMENT FOR OSLO KOMMUNE
Vedtatt av byrådet brv 1035/08, med senest endring i § 7 d brv 1027/12 § 1 Virkeområde
Dette personalreglementet gjelder for alle arbeidstakere i Oslo kommunes virksomheter, herunder ansatte i kommunale foretak. Byrådet ansetter kommunaldirektører og seksjonssjefer i byrådsavdelingene, etatssjefer og bydelsdirektører.
3.3 Tidligere oppsagt/avskjediget arbeidstaker
Dersom en arbeidstaker i kommunen er oppsagt eller avskjediget på grunn av eget forhold, §§ 9 og 10, skal vedkommende normalt ikke ansettes i ny stilling.
§ 9 Oppsigelse
Kommunen kan gå til oppsigelse av en arbeidstaker når det er saklig begrunnet i kommunens eller arbeidstakerens forhold, jf. aml. § 15-7 m. fl.
§ 10 Avskjed/suspensjon
Kommunen kan avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen, når oppsigelse er en utilstrekkelig reaksjon, jf. aml. § 15-14.
Ved økonomiske misligheter og/eller saker av straffbar karakter, går kommunen som hovedregel til avskjedigelse av arbeidstaker.
Fontene 13.10.2014 – Kritisk sikkerhetsoppdatering:
Riksadvokaten fastslo våren 2013 at NAV-ansatte anses som offentlig tjenestemenn i straffelovens forstand.
Den høyere påtalemyndighet: Riksadvokatens mål og prioriteringer for 2014 Publisert: 27.02.2014 – Kunngjøringen står på side 11:
— Å bryte en lov med vilje for en myndighetsperson er i ytterste konsekvens straffbart som tjenesteforsømmelse og grov uforstand, og kan medføre at man ved gjentagelse fradømmes sine verv og kan ilegges erstatningsansvar både til kommunen og de som rammes, sier Elden til Aftenposten.
Han mener at kommunene ikke kan velge om de vil overholde en lov Stortinget har vedtatt eller ei.
— Når Stortinget vedtar en lov er det ikke slik at kommunene kan velge om de vil overholde den.
Offentlighetsloven er en av demokratiets viktigste lover fordi den gir innsyn i forvaltningens og politikkens irrganger og sikrer at alle som utøver myndighet på vegne av oss er klar over at de kan bli sett i kortene, sier Elden.
https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/zGOwv/Elden—Ordforer-kan-ilegges-erstatningsansvar
FO – Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere. Vedtatt på kongressen 20. – 24. november. 2002, revidert på kongressen november 2010:
Side 4 og 5: 2. VERDIER SOM FORPLIKTER
2.1.1: FN og andre internasjonale organisasjoner har senere vedtatt en rekke forpliktende dokumenter som er av betydning for utforming av etikk for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere:
2.1.2 Internasjonal etikk i helse- og sosialfaglig arbeid
International Federation og Social Workers (IFSW) vedtok i 1994 dokumentet «Sosialt arbeids etikk – prinsipper og standarder. Dokumetet består av en erklæring om etiske prinsipper i sosialt arbeid og yrkesetiske retningslinjer.
FO er som medlem av IFSW forpliktet av dette internasjonale dokumentet.
Følgende prinsipper danner et felles etisk grunnlag for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere:
Menneskelivets ukrenkelighet
Alle mennesker har en ukrenkelig verdi. Fellesskapet har et ansvar for å legge til rette for liv og helse for hvert enkelt menneske.
Barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere forsvarer menneskers fysiske og psykiske integritet.
Alle mennesker er likeverdige og har krav på et verdig liv.
Diskriminering på grunnlag av nasjonalitet, hudfarge, språk, kultur, klasse, kjønn, seksuell legning, alder, funksjonshemning, religiøs tro eller politiske oppfatninger er ikke akseptabelt og må bekjempes.
Disse menneskelige verdiene ligger til grunn for etablering av en etisk og faglig basert relasjon mellom brukeren/klienten og yrkesutøveren.
Side 6: Varslingsansvar
Barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere blir gjennom sitt arbeid kjent med en rekke forhold som skaper problemer for enkeltmennesker eller grupper og har et moralsk ansvar for å gjøre disse forholdene kjent.
Yrkesutøveren skal bidra til at forhold som rammer utsatte grupper eller individer, får samfunnsmessig oppmerksomhet.
Brukernes rettigheter skal ivaretas i all yrkesutøvelse.
Den enkelte yrkesutøver er ansvarlig for egne handlinger.
Selv om en handling er pålagt av overordnet myndighet, er det den enkelte yrkesutøver som handler, gjør de etiske vurderingene og som står inne for konsekvensene av disse.
Side 7 – 3.2 Lojalitet
Den primære lojaliteten skal være overfor den mest utsatte parten.
5.4.7 Ved grove brudd på FOs etiske verdier, kan rådet foreslå skarpere reaksjoner overfor yrkesutøveren, for eksempel suspensjon eller eksklusjon fra FO.
NOU 2994:18: Etter artikkel 11 nr. 1 skal konvensjonspartene anerkjenne ”retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold.
Konvensjonspartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre virkeliggjørelsen av denne rett..
Det følger videre av artikkel 12 at konvensjonspartene skal anerkjenne retten for enhver til den høyest oppnåelige helsestandard, både fysisk og psykisk.
Sosialhjelp og sosiale tjenester er nærmere regulert i Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester av 14. juni 1994, se punkt 4.4.
(MERK): Det er borte vekk!
Ot.prp. nr. 70 (2006-2007) Om lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover. Arbeids- og sosialdepartementet 4 Internasjonale forpliktelser og velferdsordninger i nordiske land
4.1 Internasjonale forpliktelser
4.1.1 Menneskerettigheter: I henhold til konvensjonens artikkel 9 har alle rett til sosial trygghet, herunder sosialtrygd.
I henhold til artikkel 11 har enhver rett til en tilfredsstillende levestandard for seg og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig.
Bestemmelsen må forstås som en rett til en minimumsstandard av nødvendige basisgoder og mulighet for deltakelse i hverdagslivet og samfunnslivet, samt at enhver skal gis mulighet til å nyte basisnødvendigheter under verdige forhold (Eide m.fl. 2001).
Det forutsettes at den enkelte utnytter egne muligheter for å oppnå en tilstrekkelig levestandard.
Lagret materiale: Sosial- og Helsedirektoratet …og bedre skal det bli!
Bli med å forme morgendagens sosial- og helsetjenester. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten, innsatsområdet
STYRKE BRUKEREN
Arbeidsgruppens anbefalinger til delmål og tiltak, oktober 2006. 4. Forord
Arbeidsgruppen har fått i oppgave å konkretisere innsatsområdet «Styrke brukeren» og fremme forslag til tiltak og satsninger som styrker og øker brukernes involvering og innflytelse i utviklingen av tjenestene på systemnivå, og i det enkelte møtet.
Gruppen har hatt følgende ledetråd for sitt arbeid:
****Ville jeg ha godtatt denne handlingen for meg selv, eller en av mine nærmeste?
Arbeidsgruppen har tatt i utgangspunkt i FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene og FNs Barnekonvensjon.
«Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
Oslo, april 2006
Mette Kalve
Arbeidsgruppen leder
Veilederen fortsetter – side 13: Pkt. 6. En anbefaling for utøver med fokus på bruker. Pkt. 6.1 For utøveren
Arbeidsgruppen Styrke brukeren legger med dette fram en anbefaling som har som siktemål å bedre kvaliteten på sosial- og helsetjenestene gjennom å gi brukerne reell innflytelse i egen sak.
Tiltakene som fremmes i planen tar utgangspunkt i brukerens situasjon, mens kravene til endring retter seg mot tjenesteapparatet på system-, leder- og utøvernivå.
6.2 Med fokus på brukeren
Arbeidsgruppens fokus er å bidra til at alle som mottar tjenester fra sosial- og helsetjenesten får en faglig forsvarlig og menneskelig god tjeneste.
Alle brukere skal behandles likeverdig, men ikke nødvendigvis likt. Det skal tas utgangspunkt i det enkelte menneskets situasjon.
Tjenesten eller behandlingen skal utformes i samarbeid med brukeren og tilpasses den enkeltes behov og ønsker.
S. 15. Pkt. 6.4 Mål og visjon
*** Arbeidsgruppens visjon er at reell brukermedvirkning skal praktiseres i alle sosial- og helsetjenester, uavhengig av brukergruppe og tjenesteområde.
I 2015 skal brukere av sosial- og helsetjenestene oppleve å bli tatt på alvor. (sitat slutt)
FORMÅLSPARAGRAFEN NAV Rundskriv Hovednr. 35 – Sosialtjenesteloven Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde 1.1.1
Innholdet av en bestemmelse skal alltid forstås i overensstemmelse med lovens formål.
Ved valg mellom ulike tolkingsalternativer skal den løsningen som best fremmer lovens formål velges.
Loven gir i stor grad rom for bruk av faglig skjønn for å finne frem til fleksible løsninger tilpasset behovene til den enkelte som trenger hjelp.
Tjenestene skal bidra til å oppnå formålene i loven, og skal så langt som mulig utformes i samarbeid med mottakeren,
Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, (og) bidra til sosial og økonomisk trygghet.
NAV-kontoret skal bidra til å forebygge sosiale problemer og hindre at personer havner i vanskelige livssituasjoner.
https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/hovednr.35-lov-om-sosiale-tjenester-i-nav#lovens-formal
Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannsloven)
«Finner Stortingets presidentskap at ombudsmannen bør anses som inhabil ved behandlingen av en sak, velger det en setteombudsmann til å behandle saken.»!
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1962-06-22-8
Advokat Olav Sylte 08.06.2017: Plikter å ta tjenestefeil på alvor
Obiter dictum fra EMD: En menneskerett etter EMK art. 8 å få etterforsket og straffet tjenestemenn som forsettlig har brutt lov om personlig integritet.
Gjelder offentlig ansatte som håndterer mennesker.
(Konklusjon): Dette betyr antakeligvis at en kan kreve etterforskning av alle saker om personlig integritetskrenkelse, hvor det pretenderes at tjenestemann har utvist forsett (begått eller unnlatt handling med vitende og evt. vilje).
Dersom det er åpenbart at det bare dreier seg om simpe uaktsomhet, rammes antakeligvis ikke retten til straffeforfølgelse av EMK art. 8, men retten til sivil forfølgelse står naturlig nok ved lag.
Dersom det videre viser seg under etterforskningen at tjenestemann har utvist tilstrekkelig skyld, dvs. mer enn simpel uaktsomhet, har den krenkede krav på at saken avgjøres med en straffesanksjon mot vedkommende.
Likeså vil en rekke andre tjenestehandlinger fra offentlige tjenestemenn i dag, som i praksis anses ikke-straffbare, rammes av regelen EMD nå synes å ha trukket opp.
http://advokatsylte.no/artikkel/9/barnevernsaker/636/plikter-a-ta-tjenestefeil-pa-alvor
Unnlatelse, det å la være (av) John Christian Elden:
Unnlatelse av å foreta en bestemt handling kan på samme måte som en positiv handling medføre straffansvar og dra erstatningsplikt etter seg.
Straffeloven av 1902 fastsetter i § 4 at hvor loven bruker ordet handling, er derunder også innbefattet unnlatelse av å handle, hvis ikke det motsatte uttrykkelig er sagt eller fremgår av sammenhengen.
Forutsetningen for at en unnlatelse skal være straffbar, vil normalt være at det består en plikt til å foreta bestemte handlinger, slik at unnlatelse er rettsstridig.
https://snl.no/unnlatelse
Rettsstridig: En straffbar handling er alltid samtidig rettsstridig, men en rettsstridig handling behøver ikke være straffbar.
Rettsfølgen vil i alminnelighet være erstatningsplikt hvis handlingen har voldt påregnelig økonomisk skade og er begått forsettlig eller uaktsomt. Jfr. rettsbrudd.
https://snl.no/rettsstridig
Rettsbrudd: en forsettlig eller uaktsom rettsstridig (ulovlig) handling eller unnlatelse.
Rettsbrudd vil kunne påføre gjerningsmannen straffansvar (dersom handlingen rammes av et straffebud) eller erstatningsansvar (dersom skade er voldt).
https://snl.no/rettsbrudd
Justis- og beredskapsdepartementet Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) 6.15 Hensettelse i hjelpeløs tilstand mv.
Straffeloven 1902 § 242 første ledd rammer den som hensetter en annen i hjelpeløs tilstand.
Med «hjelpeløs tilstand» menes at situasjonen volder fare for liv, kropp eller helse, se til illustrasjon Rt. 1948 side 246, Rt. 1954 side 674 og Rt. 1969 side 941.
Skyldkravet er forsett, jf. straffeloven 1902 § 40. Medvirkning er særskilt nevnt og dermed straffbar. Den øvre strafferamme er fengsel inntil 3 år.
Straffeloven 1902 § 242 annet ledd rammer den som forlater noen i hjelpeløs tilstand eller lar noen forbli i hjelpeløs tilstand når han plikter å dra omsorg for vedkommende.
Annet ledd rammer unnlatelse av å oppfylle en handleplikt.
Unnlatelsen må være «rettsstridig», slik at det kreves en eller annen form for pliktforhold mellom personene.
Plikten til å «dra omsorg» kan følge av lov, avtale, offentlig stilling eller være begrunnet i alminnelige rettsgrunnsetninger.
Skyldkravet er forsett.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-22-2008-2009-/id540219/sec6
Kun psykopater kan ikke forstå fattiges problemer
https://sommer17.wordpress.com/2017/09/03/kun-psykopater-kan-ikke-forsta-fattiges-problemer/
Aftenposten 23.06.2012 – Bjurstrøm innkaller Helsetilsynet og Nav-direktøren
Tidligere har NTB gått gjennom 22 tilsynsrapporter som viser at 16 av 22 Nav-kontorer bryter loven når de tildeler sosialhjelp.
Hun opplyser at Nav i disse dager har sendt et omfattende rundskriv til kommunene om hvordan behandlingen av sosialhjelpen skal foregå.
Her er reglene klare, men manglene oppstår når kommunene skal behandle dem. Det vanligste er at behandlingen ikke er grundig nok og ikke tilstrekkelig individuell.
Min rolle som statsråd er at jeg er sjef for Nav og kommer fram til kommunene via fylkesmannen og Helsetilsynet, sier hun.
Det er den individuelle behandlingen som er nøkkelen til en god ordning i kommunene, og det som nå kommer fram gjennom tilsynene skal vi bruke til å sikre at alle kommunene i landet gir sine innbyggere den hjelp de har behov for og krav på.
Vårt virkemiddel fra sentralt hold er å bruke fylkesmannen og Helsetilsynet.
http://bit.ly/2q6ZN0C
help
Fylkesmannen (FB lar meg ikke gjenfinne dokumentet, men teksten er lagret ordrett) S. 142: Lov om sosiale tjenester i Nav § 19
•
Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 18 ikke er til stede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon
S. 143: STL 19. Stønad i særlige tilfeller
•
Stønad i særlige tilfeller skal vurderes hvis stønad til livsopphold avslås
•
Stønad kan ytes i to tilfelle:
–
Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold
–
Utgiften dekker formål som ligger utenfor livsoppholdet
–
Utgiften dekker formål innenfor livsoppholdet, men ligger utenfor rammen av forsvarlig livsopphold
–
Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt
–
Situasjonen og hjelpebehovet tilsier at utnyttelse av alle muligheter vil utgjøre en stor belastning.
S. 144: STL § 19.
•
§ 19 innebærer en egen vurdering
•
Krever at saken er så godt opplyst som mulig
•
Må vurdere søkerens individuelle og helhetlige situasjon i forhold til lovens målsettinger
•
Det kan være åpenbart urimelig å ikke yte hjelp etter denne bestemmelsen (sitat slutt)
Sosialtjenesteloven kapittel 5 Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I, Utgiver: Sosial- og helsedepartementet
Dato: 10.08.2001. Opprinnelig utgitt av: Sosial- og helsedepartementet. Rundskriv I-34/2001
5.1.4.4.1 Akutt hjelp og nødrett
En søknad om akutt hjelp må vurderes raskt, ofte samme dag som den er mottatt. Dette innebærer at sosialtjenesten ikke kan undersøke saken like grundig som ved ordinære søknader.
Dersom søknaden for eksempel mottas like før en helg, og søkeren hevder å stå helt uten midler til mat (…) må søknaden vurderes med dette utgangspunkt.
Søknader som mottas i forbindelse med akutte situasjoner kan ikke avslås, eller nektes behandlet med den begrunnelse at søkeren for eksempel kan henvende seg til veldedighetstilbud eller lignende.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/i-342001-sosialtjenesteloven-kapittel-5/id108835/
Arbeids og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Ref: 200706340-/MOM
Vår ref: 2008/1161 Saksbeh.: Sigrun Hoel Dato: 13.03.2008 HØRINGSUTTALELSE OM NY MIDLERTIDIG FOLKETRYGDYTELSE (ARBEIDSAVKLARINGSPENGER) OG KOMMENTARER TIL DOKUMENTET ARBEIDSEVNEVURDERINGER I NAV
Til høringsnotatet avgis disse merknader:
Arbeids og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Ref: 200706340-/MOMVår ref: 2008/1161 Saksbeh.: Sigrun Hoel Dato: 13.03.2008HØRINGSUTTALELSE OM NY MIDLERTIDIG FOLKETRYGDYTELSE (ARBEIDSAVKLARINGSPENGER) OG KOMMENTARER TIL DOKUMENTET ARBEIDSEVNEVURDERINGER I NAVTil høringsnotatet avgis disse merknader:
Når den kommunale sosialtjeneste og NAV stat skal arbeide side om side, er det viktig at en er klar over forskjellen på folketrygdloven og sosialtjenesteloven kap. 5 – og også klar over at sosialtjenesten alltid vil være forpliktet til å gi nødhjelp uansett årsak til hjelpebehov.
Med hilsen Dag Jenssen. Marja Lundell. (Dekan/Avdelingsdirektør)
-
NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene — Samordning og samhandling i kommunale sosial- og helsetjenester. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. mars 2003. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet 11. oktober 2004.
Forvaltningsorganer har etter Forvaltningsloven § 17 plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Organet skal utrede saken og belyse alle relevante forhold som vil kunne påvirke retts- eller skjønnsanvendelsen. Plikten innebærer at det må foreligge tilstrekkelige opplysninger til å kunne vurdere saken på en faglig forsvarlig måte.
-
I denne sammenheng er det uten betydning at Kommunehelsetjenesteloven § 2-1, tredje avsnitt, fastsetter at Forvaltningslovens regelverk ikke gjelder for tildeling av tjenester etter denne bestemmelsen.
-
Plikten til å yte ”nødvendige” tjenester og det faktum at kommunen har bevisbyrden for at denne plikten er oppfylt, forutsetter at avgjørelsene er basert på faglig forsvarlige vurderinger, og dette forutsetter i sin tur en utredningsplikt, jf. også Helsepersonelloven § 4 om krav til forsvarlighet ved helsepersonells yrkesutøving. Se for øvrig pkt. 8.4 om dette.
-
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2004-18/id150699/
Regjeringen Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Helse- og omsorgsdepartementet 20 – Krav om forsvarlige tjenester
Til tross for manglende uttrykkelig lovregulering av forsvarlighet, anser departementet at et krav til forsvarlighet også gjelder for sosialtjenesten.
Dette er omtalt i kommentarene til sosialtjenesteloven § 2-1 om kommunens ansvar i rundskriv I-1/93 til lov om sosiale tjenester mv.
Det følger forutsetningsvis av at kommunen har plikt til å yte nærmere lovbestemte tjenester til brukerne.
Kommunen kan imidlertid ikke sies å ha levert disse tjenestene dersom de må regnes som uforsvarlige.
Av sosialtjenesteloven § 8-1 fremgår videre at forvaltningsloven skal gjelde for kommunens saksbehandling, noe som vil innebære et krav om forsvarlig saksbehandling.
http://bit.ly/1yXujw0
Kommunal- og Regionaldepartementet Meld. St. 7 (2009 – 2010)
Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene. Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 11. desember 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Melding til Stortinget 13 Nye vedtatte og planlagte tilsynsområder i særlover. 13.3 Arbeids- og inkluderings- departementet – forslag til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
“Fylkesmannen vil i tilsyn kunne kontrollere at kommunen sikrer at det faktisk foretas konkrete behovsvurderinger som et ledd i saksbehandlingen av sosialhjelpssøknader, og at det ikke kun utbetales stønad etter et satssystem».
Fylkesmannen anser ikke forpliktende lydopptak som relevant!
Sosionom Krishna Chudasama, Sosialombud mellom tjenester og bruker:
Det er en stor utfordring og risiko for ubalanse når bare en etat/tjenesteyters forståelse skal være gjeldende for de anbefalinger og vurderinger som gjøres både i første vedtak og i en klagesak.
Denne risikoen forsterkes når klagen i praksis behandles av samme saksbehandler og drøftes med Fylkesmannen før den endelig sendes til Fylkesmannen.
Fylkesmannen har også en uheldig dobbeltrolle; som rådgiver overfor sosialtjenesten og som klageinstans (…)
(Om gitt medhold til sosialtjenesten av nekt nødhjelp) = Den «korrekte fremgangsmåte» skal altså i følge Fylkesmannen være at man i prekær nødsituasjon bokstavelig talt vil være nødt til å «spise av husleiepengene» og – når da utkastelsesvarselet ufravikelig kommer som følge av prioriteringen, først DA – og i stedet, skal en søke sosialtjenesten om økonomisk hjelp til å dekke LEIEN – hvis søknad de da mest sannsynlig vil avslå fordi de mener at man selv har vært uansvarlig og satt sitt boforhold i fare!
Hvor inne i helvetes grotesk er da ikke dette spinngale «grepet» der åpenlys harselering anvendes som bidrar til å sette liv og helse i fare og påfører en allerede svært utsatt borger ytterligere unødvendig maksimal stressbelastning!?
https://sommer17.wordpress.com/2017/09/28/fylkesmannen-anser-ikke-forpliktende-lydopptak-som-relevant/
Nav Rundskriv – Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV § 9. Fylkesmannens tilsynsvirksomhet 2.9.1 Om bestemmelsen
Kommunen må følge bestemmelser som regulerer tildeling av tjenestene, som kravene til forsvarlighet, individuelle vurderinger, brukermedvirkning og saksbehandling.
I tilsynet kan det i tillegg kontrolleres om kommunen ved sin internkontroll i tilstrekkelig grad sikrer lovpålagte plikter.
4.17.2.5 Kapasitet og kompetanse
Det er en forutsetning at veiledning, utover saksorienterte opplysninger, gis av faglig kvalifisert personale.
Sosialfaglig skjønn og behovet i det enkelte tilfellet 1. skal (…) danne ytre rammer for den råd og veiledning som gis.
Den som arbeider med informasjon, råd og veiledning må utføre tjenesten på en slik måte at tjenestemottaker får den hjelp og støtte som vedkommende har behov for.
Det kreves at den enkelte ansatt som utfører tjenesten har evne til innlevelse i andres problemer, skape en god dialog med tjenestemottaker, bidra til å avklare hjelpebehovet og kunne samarbeide godt med andre involverte hjelpeinstanser.
Innenfor NAV-kontorets ansvarsområde må alle tjenestemottakere sikres tilgang til kvalifisert råd og veiledning tilpasset sakens kompleksitet og den enkeltes individuelle behov.
Kommunen har ansvar for å gi nødvendig opplæring til ansatte som yter tjenesten.
Sivilombudsmannen Dok.nr. 4 1999-2000: «Interne kommunale krav kan ikke sette til side lover og forskrifter. Videre kan ikke kommunale retningslinjer og kriterier erstatte det faglige skjønnet i den enkelte sak.»
https://www.sivilombudsmannen.no/getfile.php/Filer/%C3%85rsmelding/Aarsmelding1999.pdf
Nav Rundskriv 4.18.1.6 Hjelp i en nødssituasjon
Hvis tjenestemottaker befinner seg i en nødssituasjon, kan stønaden begrenses til utgifter til det helt nødvendigste. Dette innebærer at det gis stønad til mat, nødvendige artikler til personlig bruk, nødvendige reiseutgifter og til regninger som må betales for å hindre avstengning av nødvendige tjenester som strøm eller lignende.
Med nødssituasjon menes tilfeller der tjenestemottaker ikke har det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det.
Hvorfor situasjonen har oppstått, er uten betydning.
Hjelp i en nødssituasjon skal dekke de nødvendigste utgifter i en kort periode, for eksempel i påvente av forestående utbetaling etter denne bestemmelsen eller andre lover eller ordninger.
Stønad kun til det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager.
En person i en nødssituasjon kan ikke avvises, og en søknad kan ikke avslås med den begrunnelse at vedkommende kan henvende seg til familie, venner, veldedighetstilbud eller lignende.
https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/hovednr.35-lov-om-sosiale-tjenester-i-nav
24.09.2006: Anmeldte sosialkontoret
Samme dag anmeldte advokat Thomas Thorstensen de ansvarlige ved sosialtjenesten i Lørenskog for å ha unnlat å yte Odd Erik Anderssen nødvendig hjelp da han fredag var i en nødssituasjon.
Thorstensen mener sosialtjenesten har brutt sine plikter etter Sosialtjenesteloven § 5-1, og dermed også brutt Straffelovens § 242 ved å ikke hjelpe et menneske i nød
Rundskriv | Dato: 02.01.2003
Statens helsetilsyns ansvar for overordnet faglig tilsyn med virksomhet etter sosialtjenesteloven omfatter all virksomhet etter loven, også de områder der Fylkesmannen ikke fører tilsyn (kapittel 5 om økonomisk stønad mv.)
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/u-142002/id109267/
Statens Helsetilsyn legger lokk på varsling om alarmerende forhold (Nav Sosial) – Om Helsetilsynets bifall til sosialtjenesten av å nekte meg penger til diabetesmedisin over en helg!:
https://sommer17.wordpress.com/2016/06/26/statens-helsetilsyn-legger-lokk-pa-varsling-om-alarmerende-forhold-nav-sosial/
Nav Rundskriv Hovednr. 35 – Sosialtjenesteloven. Utarbeidet 22.06.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon sosiale tjenester. Sist endret 16.02.2017.
5.48.2 Nærmere om bestemmelsens innhold. Fylkesmannens kan overprøve alle sider ved NAV-kontorets vedtak, og denne retten kan deles inn som følger: 5.48.2.1 Overprøving av rettsanvendelsen:
Fylkesmannen skal alltid prøve den rettsanvendelsen NAV-kontoret har foretatt i saken.
Dette betyr at fylkesmannen må vurdere om NAV-kontoret har benyttet korrekt lovhjemmel og tolket lovens bestemmelser riktig.
Tolking av vage og skjønnsmessige begrep i en bestemmelse, såkalt rettsanvendelsesskjønn, er en del av rettsanvendelsen.
Bestemmelsen om stønad til livsopphold inneholder som eksempel vage og skjønnsmessige begrep.
Ved vurdering av klage på vedtak etter denne bestemmelsen, skal fylkesmannen alltid prøve om betingelsene for stønad er oppfylt, hvilke utgifter som omfattes av livsoppholdsbegrepet og om stønaden sikrer et forsvarlig livsopphold.
Hvis rettsanvendelsen er feil, er vedtaket lovstridig.
5.48.2.2 Overprøving av saksbehandlingen
Fylkesmannen skal undersøke om NAV-kontoret har behandlet saken i tråd med reglene for forsvarlig saksbehandling.
Dette omfatter at det må vurderes om saken har vært tilstrekkelig utredet, om tjenestemottaker har fått anledning til å uttale seg og medvirke, og om avgjørelsen er individuelt og konkret begrunnet.
5.48.2.3 Overprøving av det frie skjønn. Fylkesmannen skal vurdere NAV-kontorets skjønnsutøvelse.
NAV-kontoret har fritt skjønn til å fastsette et høyere nivå på ytelsen enn det som følger av kravet til forsvarlighet.
Fylkesmannen kan kun endre et vedtak ut fra disse grunnlagene dersom skjønnsutøvelsen er åpenbart urimelig.
Ved vurderingen av om skjønnet er åpenbart urimelig skal det tas utgangspunkt i lovens formål.
Dersom skjønnsutøvelsen ikke i tilstrekkelig grad fremmer formålene i loven, kan dette være åpenbart urimelig.
Side 119: § 47 Klage over kommunens vedtak
Enkeltvedtak som kommunen har truffet etter denne loven, kan påklages til fylkesmannen.
5.47.1 Om bestemmelsen
Retten til å få et enkeltvedtak overprøvd er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Bestemmelsen gir tjenestemottaker rett til en ny vurdering av saken.Klage på vedtak skal behandles etter reglene i forvaltningsloven.
Kommunen har ansvaret for at reglene om klagebehandling blir fulgt og at klagene NAV-kontoret mottar får en forsvarlig behandling. Kommunen må derfor gjennom sine styringssystem påse at klagebehandlingen følger saksbehandlingsreglene
https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/hovednr.35-lov-om-sosiale-tjenester-i-nav#internkontroll
(Lagt til i januar 2021: LINKEN TIL NAV ER UVIRKSOM, MEN HER STÅR DET SAMME, SOM VISER AT INGEN ENDRINGER HAR SKJEDD. FASTSLÅTT 01.07.2020 FOR KUN FIRE MÅNEDER SIDEN:
Page 1 Utskrift fra Lovdata – 07.09.2020 08:44 R35-00 Side 1 NAV – Arbeids- og velferdsetaten – R35-00 Myndighet NAV – Arbeids- og velferdsetaten Dato 2012-06-22 Doknr / publisert R35-00 Sammendrag Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV Sist endret 2020-07-01
01.11.2011 – Ni av ti NAV-kontor bryt lova:
27.12.2012 – Dobling av vold mot Nav-ansatte
«Antall rapporterte volds- og trusselhendelser mot Nav- ansatte har økt med 131 prosent i løpet av de siste tre årene.»
24.06.2014 – Åsted: Kontoret
«Nav har de siste årene registrert en enorm vekst i trusler, sjikane og voldsepisoder på jobben. Tallene er oppsiktsvekkende. Fra 481 hendelser i 2010, til 1261 i fjor. Også i år ser truslene ut til å øke.
17.08.2014: «I en kartlegging etter drapet kom det fram at så mange som 60 prosent eller 3.800 Nav-ansatte hadde opplevd direkte trusler mot seg selv, og 230 ansatte hadde blitt utsatt for vold fra brukerne»
http://bit.ly/VN8g8m
VG 23.12.2014: Kronikk: Vold og manglende kompetanse
I de tredve årene som vi har jobbet som sosionomer i førstelinjetjenesten, kan vi telle på en hånd hendelser med alvorlige trusler og voldsbruk. Fra den tiden det fantes sosialkontor har vi visst at jo åpnere og mer tilgjengelige tjenester, jo mindre vold og misfornøyde klienter.
Sosialkontor som var lite klientvennlige viste seg å oppleve mer trusler og vold.
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/7eVB9/kronikk-vold-og-manglende-kompetanse
Unnlatt nødhjelp på 10 dagen for eldre diabetiker avstedkommer følgende absurde reaksjon fra Ombudets teamleder for sosialgruppa: Tolås – «Vi vurderer at du har håndtert saken din bra, du har sendt klage og du har gjort det du skal, så atte det hjelper ikke oss å ta en telefon nå, eeeehhhh for å endre – for å få snudd sosialtjenesten! DE vurderer at DU ikke skal ha hjelp! – Og vi kan ikke instruere dem! – Så jeg beklager å måtte si det, men vi vurderer at vi ikke skal hjælpe deg!
http://bit.ly/2gU0GEr
Del 2
http://bit.ly/2hrjxtT
Sosialtjenestens manual: Hvordan ta livet av eldre, syke og funksjonshemmede
Sosialsjefens trusselbrev – spesifisering:
Politiet råder meg til å bytte Navkontor (lydopptak). Randi Trøeng – politianmeldt og flere ganger innklaget, behandlet søknaden fra meg om dette selv – og avslo!:
Politi på Nav St.Hanshaugen 11 april 2017
https://sommer17.wordpress.com/2017/04/14/politi-pa-nav-st-hanshaugen-11-april-2017/
Dette er en lov som gir bestemmelser om saksbehandling av for eksempel din søknad om tjenester.
Følgende bør du vite om denne loven:
– At den som skal behandle en søknad fra deg (eller dennes sjef), ikke kan gjøre det, hvis personen er i familie med deg, eller er en nær venn (inhabil).
Saksbehandler er også inhabil dersom hun/han har spesiell interesse i utfallet av saken.
Bjørn-Inge Larsen
helsedirektør
Etiske regler – utfyllende kommentarer Byrådssak 1189/07 av 20.12.2007
12 – Personlig ansvar
Hver enkelt ansatt har et personlig ansvar for å følge kommunens etiske regler.
Ingen kan pålegges å utføre ulovlige eller uetiske handlinger, og ingen har lydighetsplikt overfor slike pålegg.
Brudd på etiske regler kan sanksjoneres i henhold til personalreglementet §§ 9, 10 og 11.
Det kan dreie seg om tjenestepåtale (alternativt tjenestelig tilrettevisning), oppsigelse, suspensjon og avskjed.
-
5 – Habilitet En rekke lover setter etiske standarder for ansattes handlinger og opptreden.
Forvaltningslovens habilitetsregler står i en særstilling fordi de gjelder innenfor kommunens totale ansvarsområde og for alle som opptrer på kommunens vegne.
De gjelder for alle typer beslutninger som for eksempel myndighetsutøvelse.
Habilitetsreglene skal sikre at de som tar beslutninger og de som tilrettelegger for beslutninger er upartiske, og at de ikke kommer i konflikt med kommunens interesser eller innlater seg i forhold som kan virke uheldig på deres handlefrihet og dømmekraft.
Habilitetsreglene innebærer blant annet at man skal fratre behandlingen av en sak når man selv:
Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. 