Men det er helt greit, i vår tid så har man heldigvis blogger hvor blant annet sensurerte innlegg allikevel kan belyses.
Jeg skrev både mail og ringte samfunnsredaktør Stein Arne Sæther i Adresseavisen i dag og spurte hvorfor svarene mine til artikler i hans avis, satt inn 27.09.2009 ca. kl 14:57 ikke var tatt med;
Kommunaldirektør Tor Åm kalte klager «gal»
og
Brox kan be Åm gå
Svar 28.09.2009: Hei
Som jeg sa på telefonen, vi kan ikke bruke tid på å gå etter enkeltinnlegg på nettdebatten, når det ikke er spesielle hensyn som tilsier det. Vi får mange hundre om dagen. Henvisninger til blogger og andre nettsteder når det ikke er særlig relevant, er ikke noe vi prioriterer.
Hilsen
Stein Arne Sæther
Samfunnsredaktør Adresseavisen
Vel, her er mitt syn på saken uansett;
En ”glipp” og et ”engangstilfelle?
– Nei! Dette er ofte den gjengse tone som benyttes innad i systemet. Brukere, kunder pasienter m.fl får ofte passet sitt påskrevet «off the record» i sleivete og respektløse benevninger profesjoner og kolleger imellom.
Stigmatiserende betraktninger som ytres, vil raskt få fotfeste, og stresset personell vil således, bevisst eller ubevisst, bli farget i sin oppfatning av den enkelte uheldige som fullstendig uvitende om skjult mobbing blir omtalt i stygge ordlag av de som man forventer at skal forvalte sin gjerning med den ytterste profesjonalitet, noe som kan avstedkomme enorme negative konsekvenser for den det gjelder.
Først når grove tillitsbrudd avdekkes og ære og anseelse står på spill for de aktører som misbruker den store tillit de er betrodd og nyter godt av, er det ingen annen utvei enn å kaste seg langflat og beklage.
Ingen annen enn den respektløse aktør vil dog sitte inne med den absolutte viten om beklagelsen springer ut fra flausen og fra frykten for ødeleggelse av eget omdømme og posisjon, eller om denne ble fremsatt på bakgrunn av et enestående uakseptabelt ordvalg som (denne gang) kommunaldirektør Åm ved en ren ”tilfeldighet” valgte å benytte seg av på en «dårlig dag».
Det er dog ingenting ut fra det jeg forstår, som kan underbygge tillit til det sistnevnte.
Meldingen ser i sitt ”kjekke” innhold ut til å være ren plankekjøring av «vante og velkjente omgangsformer med stigmatiserende uttalelser og benevninger»;
”Bra! Datteren er gal. Men vi må vel gjennom dette. Tor»
(Tor Åm i e-post til kommunelegen)
Det er ikke bare Åm som bør granskes her men også kommunelegen, da Åm aldri ville ha våget å sette noe slikt som dette på papiret hvis han ikke var inneforstått med at kommunelegen ville akseptere denne form for grov stigmatisering uten å fremme påtale!
Når saker som dette kommer opp til overflaten, vil det altså være naturlig å tenke at denne type grove misligheter har eksistert en veldig god stund.
Det tar nemlig tid og «bygge opp» en såpass stor «tillit» inad i systemet til hverandre at man vil føle seg komfortabel med å fremsette stygge og subjektive påstander om de mennesker man i sin profesjon har ansvaret for å imøtekomme med stor varsomhet og respekt, overfor andre som man arbeider tett sammen med!
I denne forbindelse, kan det være relevant å henvise til min siste kronikk på ABC Nyheter «De tause, feige, unnvikende og kalkulerende»
De tause, feige, unnvikende og kalkulerende.
– Så kan man jo bare spekulere i hvorfor akkurat min kommentar var blant «de mange hundre som ikke kom med»…
Belyste jeg muligvis litt for grelt sammenhenger som fortsatt «bør» ties i hjel?
Andre artikler om saken:
Skandalemailen: Dette er saken
Skandalemailen som kan koste Tor Åm jobben
Skandalemailen: – Pinefullt og svært beklagelig
Her slapp jeg heller ikke til orde:
Forespørsel fra formidlingsavdelingen Universitetet i Bergen om mine synspunkter på forskning og folket, tilknyttet evalueringen av Nav-reformen
En av år 2012 viktigste kronikker
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. 
[…] https://sommer17.wordpress.com/2009/09/28/atter-sensurert-denne-gang-av-adresseavisen-i-mitt-svar-til… […]