Horntvedt og Krane – Vår slekt

POSTEN VIL STADIG OPPDATERES.

Om min far Olav Horntvedt (1924-1965)

Min far var yrkesbefal, og på kompanibildene står han rett under H.M. Kong Haakon (t/v).

http://bit.ly/kM5SKF

Min mor:  Gerd Krane Horntvedt (bildet) 13.06.1927 – 15.03.2013

Mamma Gerd – Datter, søster, hustru, svigerinne, mor, bestemor og kollega.

Du trodde på det gode i menneskene, du var venn med alle, og ingen var din fiende.

Du ble født 13 juni 1927 i Tromsø, og der levde du med dine foreldre og søsken helt frem til du giftet deg rett etter din 19- års dag og flyttet med pappa Olav til Skøyenåsen i Oslo den første juli 1946.

På ditt avgangsvitnemål fra Folkeskolen i 1941 fikk du Meget godt i alle fag så nær som et.

Og du gikk også på søndagsskolen.

Tre jobber rakk du å ha før du flyttet til Oslo, den første var hos en Revisor, den andre i bokhandel og den tredje som butikkdame hos O. Martinussen – en butikk ala Glasmagasinet.

Når du og pappa flyttet til Oslo, bodde dere først i millitærbrakker siden pappa var yrkesbefal i Garden og hæren.

Etterpå leide dere rom hos Operasanger Bye m.frue, som drev et pensjonat på Nordstrand, og de var foreldrene til Erik Bye.

Derfra hadde du mange gode minner.

Dere bodde der til pappa hadde bygget ferdig deres første hus i området.

En tid etter, bygget dere hus i Kleivveien i Bærum før dere leiet et hus på Røa, og senere flyttet dere ned i en stor leileighet i Sofies gate (nr. 66. A – 1. etg. t/v) her i Oslo.

Men skjebnen ville det slik at dere byttet leilighet med paret som bodde der du til slutt ble boende i mange år fordi de ventet barn og var i behov av større plass.

Pappa holdt tross alt på å tegne og ferdigstille modell til det nye huset dere skulle bygge.

Men han kom aldri så langt, og døde fra oss i 1965.

Ikke lenge etter mistet du begge dine foreldre med kort tids mellomrom og var selv svært syk.

Det var en tung tid, men du klarte å finne tilbake til gleden i livet igjen, og startet igjen i arbeid – nå ved Telegrafen som teleoperatør på slutten av 60-tallet.

Et av mange gode minner som du ofte trakk frem, var fra en gang på tidlig 50-tall når du besøkte pappa som var vaktkommandør på Skaugum.

Da kom plutselig Kong Olav (den gang kronprins Olav) personlig ned til dere med et brett med melk og kaker sammen med barna Astrid, Ragnhild og Harald.

Det var en stor opplevelse som du aldri glemte.

Du var hele familiens «tante Gerd» og spilte både trekkspill og gitar i festlige lag.

Når ditt barnebarn Alexander ble født, hadde du selv 60-års- dag kun tre dager senere og store deler av familien kom på besøk.

Da tok du frem trekkspillet og spilte «Alexander Ragtime Band» til ære for den nyfødte.

Du gikk bort i viten om at ditt barnebarn som du forgudet over alt på jord hadde det bra, og snart skulle gifte seg med verdens søteste jente.

Du gledet deg svært til å delta i bryllupet, så livsmot og fremtidsplaner hadde du heldigvis helt inn i det siste.

Men det siste året pratet du spesielt mye om din kjære bror Rolf som gikk bort under krigen og savnet av ham, og at du også savnet pappa veldig og dine foreldre.

Du hadde en klokketro på at dere alle ville møtes igjen i himmelen.

Der er du nå, og har fått fri fra alle smertene som plaget deg i stadig større grad i de siste årene.

Hvil i fred mamma og mormor.

Høyt elsket du oss, høyt er du elsket, og dypt er du savnet.

To og tyvende dag – Salme 121. S. 7, 8.:

Herren er din vokter.
Herren er din skygge ved din høire hånd.
Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.
Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.

Vi er i slekt med den Sinclair som bygget Rosslyn Chapel! John Williamson Sinclair var min 14. oldefar. Broren hans – Henry Sinclair, 1st Earl of Orkney, er således min femtende grandonkel. Grandonkels sønn var Henry Sinclair, 2nd Earl of Orkney – min første fetter, 15. times removed. Hans sønn: Sir William Sinclair, 1st Earl of Caithness – er min andre fetter, 14. times removed. Sistnevnte, bygget Rosslyn Chapel, som også er kjent fra Dan Browns – Da Vinci-Koden: (…) http://bit.ly/1QPtWsF

Min bestefar på morssiden: Ragnvald Nikolai Krane (1892 – 1968).

Han giftet seg med Borghild Lavine Baardsen (14.01.1896-1968), datter av Morten Martin Baardsen (Fattighusforstander) og Oline Kristine Olsdatter.

http://vestraat.net/iea-o/p3492.htm

http://vestraat.net/iea-o/p50.htm#i1920

«I forgrunnen Strandskillet med det gamle Hotel du Nord, som brente i 1874. Deler av/hele bygninga skal være flyttet hit fra Tussøy (den såkalte Storsalen på Tussøy). Hus nr. 2 f. h. «Tjyv-Søren»-gården med Fattighuset på nedsida»:

http://bit.ly/m0ONow

Morfars søster het Dagmar Krane F: 1895. Hun giftet seg med Harald Hansen.

Etterkommere etter Arnd Krane:

http://vestraat.net/ettersl/krane0001.htm#id66737

Erik Berntsens slektssider

«På de følgende sider presenteres noen av familiens aner, slik jeg tror det henger sammen. De yngste generasjoner av familien kommer fra Troms fylke, hovedsaklig fra Tromsø, Lenvik og Ibestad.

Slektsnavn som finnes blant våre aner er: Blix, Brems, Darre, Gram, Hveding, Kinnapel, Krane, Rafn, Ringkjøb, Rugeldal, Schjelderup, Skanke, Trane, Tønder, Ursin, Warberg, Winther, Wivel og Ærboe blant mange andre.»

http://vestraat.net/

Personside – 23

http://vestraat.net/iea-o/p23.htm

Mammas søsken:

Rolf Krane F: 1915. Død under krigen 1940.

Jorunn Krane F: 1930. Gift med Gunnar Jaklin, redaktør i avisen Nordlys (skilt), sønn av Ingvald Johannes Jaklin og Elfrida Rørnes.

(Nå i 2011, er Asbjørn Jaklin redaktør i Nordlys)

Asbjørn Jaklin F: 18.02.1956 er redaktør i Nordlys og forfatter.

Jaklin har gitt ut flere bøker, blant annet Historien om Nord-Norge og Nordfronten.

Hans siste bok Isfront omhandler Den kalde krigen i nordområdene.

Gunn Sissel Jaklin – min kusine, er datter av Jorunn Krane og Gunnar Jaklin.

Gift med Ernst Szakallos (skilt) – Head of Products at Terra

Barn: Monica Jaklin-Taylor og Patrick (sistnevnte er bassist i gruppa Jadudah, nr. 2 fra venstre):

http://bit.ly/17mPv13

Gunn Sissel arbeider som kommunikasjonsdirektør ved Norsk Polarinstitutt og har også tittelen Vice-consul de France.

Gunn Sissel er styreleder i Aurora Kino, og er Auroras representant i TIFF-styret Hun er 51 år, har bakgrunn fra reiseliv, markedsføring, ledelse og forskningskommunikasjon og arbeider som kommunikasjonsdirektør ved Norsk Polarinstitutt.

Har og har hatt flere styreverv blant annet i Norwegian Film Commission og nettstedet forskning.no.

Hun er fransk honorær konsul i Tromsø.

http://bit.ly/jyPVf7

Gunn Sissel er kandidat nr. 6 på Nasjonalkomiteens innstilling til valgliste for Tromsø Arbeiderparti til kommunevalget 2011:

http://bit.ly/mKpDfL

Ragnvald og Borghild adopterte Åse under krigen F: 06.02.1923. Gift med Gudmund Jensen (skilt) samboer med Leif Siegfrid Nossek (f. 1928)

De har barna Gøril og Tove.

Barna til Gøril og Magne Olsen: Stig og Karine.

Morfar Ragnvald Nikolai Krane var sønn av Karl Elisar Krane (13.07.1856 – 10.08.1921) Gift med Johanna Elvira Brønnick (mine oldeforeldre) datter av Hans Andreas Brønnick og Nikoline Lorentine Gurine (mine tippoldeforeldre)

Karl Elisars søsken:

Johan Arnt Krane, Christian Rikard Krane, Anthon Petter Krane, Kaia Lovise Tøllefsen, Gerhard Andreas Krane og Lauritz Teodor Krane.

Bildet: Broren til min oldefar – Christian Rikard Krane: 13.07.1856 – 10.08.1921.

Deres far igjen, var Carl Christian Krane F: 25.03.1826 (Min tippoldefar)

Hans hustru var Rakel Dortheas Pedersen.

(Faren til Carl Christian, var Johan Arnt Arntsen Krane (Arn/Arnd) (1783–14.10.1851) som giftet seg med Lorentze Paulsdatter, datter av Paul Nilsen og Anne Margrethe (Kristoffersdatter) Wolf (1756 – d.)

http://vestraat.net/iea-o/p20.htm#i754

http://vestraat.net/ettersl/krane0001.htm#id65888

Johan Arnts far igjen, var Arnd Krane, også navngitt Arent Ols. Wiggen Krana (01.01.1747–1820). Arnd var gift med Guru Kirstina (Kjerstina) Johannesdatter (1754 – 1833)

Gurus mor og far: Magdalena Berthelsdatter og Johannes Svendsen

http://bit.ly/UxW0El

Gerhard Andreas Krane, var en av søsknene til min oldefar Karl Elisar.

Han giftet seg med Karoline Fogmann, og et av deres åtte barn – Charlotte Amalie Krane 06.04.1856 – 14.06.1939, ektet Olai Tobias Wilsgaard, sønn av Clement Sveve Wilsgaard og Johanna Nibe Olsdatter Kiær

Clement var sønn av sønn av Jens Wilsgaard Brun og Dorothea Sophia Giæver

http://vestraat.net/iea-o/p153.htm#i6191

T/v –  Charlotte Krane (Tøllefsen) 1860 – 1937. Hustru til Christian Rikard Krane (1856 – 1921) (mine oldeforeldre) De giftet seg 07.10.1881.

 

T/h – Karl Johan Krane 10.01.1884-27.05.1048 – sønn av Christian Rikard Krane og Charlotte Tøllefsen.

Han giftet seg med Harriet Møgster i 1910, datter av Knut Amundsen Møgster (Folkeskolelærer) F: 1858 og Helmine Johanne Hansdatter, F: 1862. De igjen, ble gift i 1883.

Tor Bergethon Krane – bror til Karl Johan var gift med Gunda Marie Berntsen.

Hennes foreldre var Mathias Berntsen og Ane Kristine Rode, datter av Johan Rode Johannessen og Petrikka Pedersdatter

Johan Rode var sønn av Johannes Christensen

Johannes var sønn av Christen Andersen

Christen var sønn av Anders Christoffersen og Riborg Christensdatter Trane

http://vestraat.net/iea-o/p39.htm

Gunda Maries slekt kan spores helt tilbake til tidlig 1600-tall:

http://vestraat.net/ettersl/rugeldal0001.htm

Slekten Wolf bl.a kan leses om her

http://www.theie.net/slekt/aner/stoerker.pdf

Arent Pauli (Poulii) Johansen Krane F: 1815 (bildet t/v) var en av brødrene til min tippoldefar Carl Christian Krane. Gift med Ovedia Olsdatter, datter av Ole Johnsen og Ingeborg Johnsdatter den 16 juli 1840 i Bodø, Nordland.

Om to av de andre brødrene til min tippoldefar:

Gerhard Andreas Krane (11.07.1829 – d.) Gift med Karoline Fogmann, datter av Johan Tollef Fogmann.

En av deres døtre – Laura Jensine Krane (1853-), giftet seg med Lars Sivertsen.

http://vestraat.net/iea-o/p23.htm#i864

Laura og Lars fikk sønnen Alfred Sivertsen, som i sitt 2. ekteskap med Ingeborg Bronken fikk sønnen Per Kain Bronken (13.03.1935-04.10.2002).

Per giftet seg med Monna Benedicte Tandberg, 03.07.1962 (begge på bildet t/h, med Pål Løkkeberg t/v).

Monna er datter av Morten Odd Tandberg og Norma Heffermehl.

http://www.filmfront.no/actor/34635

Den andre broren til min tippoldefar Karl Christian Krane – Jacob (Andreas) Krane (1820 – 1877), giftet seg med Marian(n)e Dortea Nilsdatter.

http://bit.ly/UBDz1R

Mariannes mor, var  Elsebe Kathrine Hansdatter Ringkjøb

Dermed fikk vi inngiftet familie som opprinnelig kommer fra Freiberg, Saxony, Germany:

http://bit.ly/Wd0q0s

Its historic town centre has been placed under heritage conservation and is a chosen site for the proposed UNESCO World Heritage Site known as the Ore Mountain Mining Region.

http://bit.ly/TF0bNI

Elsebe var datter av Hans Nicolai Nicolaisen Ringkjøb og Anne Martha Danielsdatter

Hans var sønn av Nicolai Thomassen Ringkjøb og Elsebe Cathrine Petersdatter Crantz

Elsebe var datter af Peter Drejer Crantz og Alheth Margrethe Jensdatter Grøn

Peter var sønn av Peder Crantz og Mette Cathrine Richter

Mette Cathrine Richter (1675 – 1731) var datter av Christian Richter og Christine Hohendorf  t/h

Christine var Mariannes 3. tippoldemor, og hustru til både Jacob Mathias Tax og Christian Boghart Richter
Hun var mor til Brostrup Jacobsen Tax, Mette Cathrine Richter og Christian Christiansen Richter

(Resten av denne slektsgangen, vises under anebildene lenger ned i denne posten)

En av Jacob og Marianes sønner Nils Kristian Krane (1856 – 1945) giftet seg med Anna Ovidia Olsdatter

Deres datter Ingeborg Marianne Krane giftet seg med Sigvart Petter Berntsen (1881 – 1956), sønn av Mathias Berntsen og Ane Kristine Rode

http://vestraat.net/iea-o/p7.htm#i180

Ane Kristines oldemor var altså  Riborg Christensdatter Trane

http://vestraat.net/iea-o/p298.htm

Slekten Trane fra Viborg

http://vestraat.net/iea-o/p152.htm

Ingeborg og Sigvarts sønn: Jørgen Amund Berntsen

Jørgens sønn: Erik Berntsen Husband of Rigmor Schjelderup Madsen

Eriks kone Rigmor, var datter av Kjell Shjelderup Madsen og Nikoline Norma Nilsen

Rigmors besteforeldre: Sigurd Evald Madsen og Karen Sofie Schjelderup

Oldeforeldre:  Simon Martin Schjelderup og Karen Kirstine Harr

	Tippoldeforeldre: Hans Sakarias Nilssen og Margrete Maria Blom Ursin

En av sønnene til Rigmors tippoldeforeldre, var Nils Skandfer som gikk i lære hos Norges i særklasse mest berømte båtbygger, Colin Archer.

(Archer hadde bygget Fram ferdig i 1892).

 Skandfer var med på å bygge Frelsesarmeens redningsskøyte Caterine Booth.

Karen Sofie Schjelderup

	Daughter of Simon Martin Schjelderup og Karen Kirstine Harr

Simon Martin Schjelderup

	Son of Hans Zakarias Schjelderup og Anne Marie Edisdatter

Hans Zakarias Schjelderup

	Son of Niels Winther Nielsen Schjelderup og Mette Marie Harr

Niels Winther Nielsen Schjelderup

	Son of Niels Schjelderup og Elisabeth Kiær Nilsdatter Kinapel

«Nils nedstammet i rett linje fra biskop Jens Schlderup i Bergeb (f.1510, d 1582). Her møtes slekten til Anne Margrethe Winter og Johan Wedding»

Elisabeth Kiær Nilsdatter Kinapel

	Daughter of Niels Winther Kienapel og Rebecha Bentsdatter Brems

Rebecha Bentsdatter Brems

http://vestraat.net/iea-o/p26.htm#i947

Gift 2° 14 nov. 1766 med Ole Stephensen Trane (1736 – 1769)

	Daughter of Bent Bentsen Brems og Berit Bentsen Brems

Bent Bentsen Brems

	Son of Bent Rasmussen Brems og Rebekka Jonsdatter

Slekten Brems (Bryms) er av dansk uradel

	http://bit.ly/jqbqlK
	Slekten Brems/Kienapel/Schjelderup/Harr/Worren/Apenes m.fl. http://www.nose.dk/Norge/brems.html

Elisabeths Kiær sin far Niels Winther Kienapel var sønn av Jacob Hansen Kienapel Husband of Maren Jacobsdatter Winther

Maren (eller Karen) var datter av Jakob Pedersen Winther og Marithe Nielsdatter Høstmark

Marithe var datter av Niels Jensen Høstmark og Karen Høstmark

Marithes søster Magdalena Nielsdatter Høstmark var gift med Svend Hansen Blix

Svend var sønn av Hans Lauritssøn Blix og Ingeborg Svendsdatter – datter av Svend Andersson (Borgermester og rådmann i Trondhjem) og Maritte Hansdatter

Hans Lauritssøn, var sønn av Laurits Mogenssøn Blix (1545 – 1621) og Gullov Mogensdatter

Petter Dass var Sogneprest og dikter. Han ble født i 1647 i Nord Herøy, Helgeland. Han var sønn av Peter Don Dass og Maren Pedersdatter Falch. Petter Dass giftet seg med Margrethe Andersdatter, datter av Anders Sørensen og Elisabeth Lauritzdatter Arctander, i 1672 i Vefsn, Nordland.

http://vestraat.net/iea-o/p137.htm#i5759

Petter Dass svigermor Elisabeths andre ekteskap, var med Sten Mogenssøn Blix, sønn av Mogens Lauritsen Blix og Øllegaard Hansdatter

Lauritz Mogensen Blix er altså Mogens Lauritsen Blix far.

http://vestraat.net/ettersl/blix0001.htm

Hans Lauritzen Blix (1596-1666) ble immatrikulert ved univesitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø – fra 1641 også som prost over Salten (…)

Blix förte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder.

Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver: «Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene er velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Gideons sverd, seg litt med hinannen blander.«

http://bit.ly/mu3QSm

En av sønnene til Hans og Ingeborg, var Lauritz Hanssøn Blix

Lauritz Hanssøn Blix giftet seg med Kristina Eliasdatter Figenschou, datter av Elias Hansen Fiigenschow (Kunstmaler.  F: 1599 i København, Danmark) og Anne Christensdatter Bloch, circa 1675.

Lauritz Hanssøn Blix giftet seg med Catharina Moltzau, datter av Jochum Moltzau (Kirurg) og Tedichen Nielsdatter Lindschow, datter av Niels Bertelsen Lindschow (Forpakter for Dønnesgodset) ca. 1675.

(Bildet t/h): Godseier Hans Emahus Tønder Coldevin

http://bit.ly/UnxSBK

http://bit.ly/S88ggT

Lauritz andre ekteskap var med Folchen Fremersdatter circa 1703.

http://vestraat.net/iea-o/p525.htm#i19210

http://vestraat.net/iea-o/p294.htm#i11465

http://www.tauboll.no/slektsdata.html

BENKESTOKSLEKT:

http://bit.ly/132DmHH

Kristoffersen & Holthe family:

http://bit.ly/ZSqMNC

Fredrik V 1723-1766 (1746-1766)

A rumer in the family says that King Fredrik V of Denmark-Norway (1723-1766) is one of our ancestors.

http://bit.ly/132ApHm

Hans var sønn av Lauritz Blix – «Han tycks ha varit en framstående man inom kyrkan eftersom han på herredagen i Oslo 1591 reprerenterade prästerskapet i hyllningarna av kung Kristian IV (…)

Var sogneprest i Rödön 1591-1621, med et avbrekk under den svensk-norske feiden 1611-1613, da han rømte til Tr.heim. Denne troskap til den norske konge (Christian IV) kom hans sønn Hans til gode, da han ble kapellan hos sin far i Rödön i 1619. Det var kansler Christian Friis i Trondheim som utnevnte ham (…)

http://bit.ly/jA2wCu

Hans Ulrik Gyldenløve (1615 – 1645)

http://bit.ly/ZSwfUC

Sønn av Christian IV og Karen Andersdatter. Gift med Regitze Grubbe

http://bit.ly/WiXCzp

Ingeborg Svendsdattes foreldre, var Svend Andersson (Borgermester og rådmann i Trondheim) og Maren (Maritte) Hansdatter, hvilket opplyses om på denne siden:

Blix- & Schøning-slektenes tilknytning til Hveding-ætten

(Utdrag): * Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken «Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660» antyder Svein Tore Dahl at Ingeborg Svensdatter kan ha andre forfedre enn Svend Andersson og Maren Hansdtr. som antydet over.

Ifølge Dahl er det meget som tyder på at Ingeborg var tippoldebarn av Nils Henrikssøn Gyldenløve, ektemannen til fru Inger til Austråt:

http://bit.ly/ZP020i

Eksempler på kanniker med adelig bakgrunn:

• Henrik Nilssønn (Gyldenløve). Inmatrikulert ved universitetet i Rostock i 1518,^[12] og omtales som miles Nidrosiensis.

• Han var en uekte sønn av ridder og riksråd Nils Henrikssønn (Gyldenløve (død 1523). Kanniken Henrik Nilssønn sto erkebiskop Olav Engelbregtssønn svært nære, og var i 1532 erkebiskopens kansler.^[13] Han får gården Store Bør som gave av sin stemor, Fru Inger Ottesdatter (Rømer) på Austråt i 1547.^[14] Han var ellers en erklært motstander av den danske kongemakten, og tok velvillig i mot svenskene under syvårskrigen 1563-1570, og er omtalt i «kategorien» Civbus capitalis hostis regis Danorum.^[15] Han døde 12. februar 1568.^[16]

http://bit.ly/WYVpeG

Fru Inger til Austråt:

• Født ca. 1475. Død 1555, ved drukning i Søvdefjorden på Sunnmøre.
• Norges fremste adelsdame.
• Gift med rikshovmester, riksråd og ridder Niels Henrikssøn (død 1523).
• Mor til fem døtre:

• Margrethe, Eline, Anna, Lucie og Ingeborg.

• Svigermor til riksråd Vincens Lunge til Lungegården, riksråd Niels Lykke til Kvåle, riksråd, Erik Urup til Sem, Jens Tillufsen Bjelke til Austrått, kansler Peder Hanssøn til Fossesholm og Jens Splid.

• Forlenet med Fosen, Nordmøre, Romsdal, Sunnmøre, Stjørdal, Herjedalen,Ytterøy og Reins kloster.

• Et len var et landområde som kongen lot en adelig eller geistelig styre.

http://bit.ly/UGBgeS

Inger Ottesdotter Rømer (fru Inger til Austråt):

http://bit.ly/Wd3JF4

«Elsebe var farfars mor til Inger Ottesdotter Rømer (fru Inger til Austrått, ca 1473-1555). Otte Rømer eide muligens Austrått, i alle fall ble den eid av Elsebe og hennes etterkommere fra ca 1400 til 1686″:

http://bit.ly/Vub7zq

(Blix- & Schøning-slektenes tilknytning til Hveding-ætten forts):

Nils hadde en sønn utenfor ekteskap, og denne sønnen ble kannik i Trondheim. Hvis vi skal stole på Bondesens slektshistorie om Bugge ( se referanser ) og Danmarks Adels Aarbok, vil denne slektsgrenen kunne følges tilbake til den berømte danske høvdingen, Skjalm Hvide, som levde fra ca. 1030 til 1121. Disse kommentarene er meddelt meg av Bjørn Markhus 29. juli 1999.

http://bit.ly/ZP020i

http://bit.ly/TsBtkI

Svend Andersson

M, f. før 1570, d. 12 april 1627

Slektskap=10. tippoldefar til Erik Berntsen.
Slektskap=9. tippoldefar til Rigmor Schjelderup Madsen.

http://vestraat.net/iea-o/p200.htm#i7705

En av Anderssons døtre – Maren Svendsdatter giftet seg med Hans Gjertsen Busch som var Borgermester i Trondheim. Han var sønn av Gjert Busch og Anna Boldich :

http://vestraat.net/iea-o/p211.htm#i8096

Slekten Winther, Tønder og Blix

med tilknytning til «de perolinske».

http://bit.ly/WfQkMP

http://vestraat.net/ettersl/ettersl.htm

Jacob Hansen Kienapel var sønn av Hans Keinapel og Lisbeth Iversdatter Kiær (Elisabeths besteforeldre)

Om Lisbeth: «Ekteskapet med Hans J. Kienapel var hennes andre ekteskap. Hun var først gift med den forrige sognepresten».

http://vestraat.net/iea-o/p26.htm

SLEKTEN KEINAPEL – GENERASJON 1-11

http://vestraat.net/ettersl/keinapel0001.htm#id66067

Augustinius Wivel

Sønn av Lisbeth Iversdatter Kiær og hennes andre mann  Ole Augustinusen Wivel

Husband of Christiane Charlotte Olsdatter Tønder

http://vestraat.net/iea-o/p155.htm

Christianna Charlotte Tønder – Daughter of Ole Tønder og Maren Schielderup

Cristiane og Augustinius datter: Helle Catharina Tønder

Helle Cathrine – Wife of Jens Jonassen Falch

Jens – Son of Jonas Jenssøn Falch og Ane Christensdatter

Jonas – Son of Jens Albrigtsen – (Forvalter av Irgens-godset på Helgeland) og Kirsten Falch datter av Petter Jacobsen Falch og Anna Jonsdatter

Dikter og sogneprest Petter Dass var sønn av Peter Don Dass som innvandret med sin søster fra Dundee i Skottland (derav navnet Dundas, forkortet til Dass) og tok borgerskap i Bergen i 1635.

Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der med Maren Pedersdatter Falch (søster til Kirsten Pettersdatter Falch) (Bildet t/h)

(Petter Peiterssøn Dass) (Bildet t/v)

Husband of Margrethe Andersdatter

Father of Anders Pettersen Dass, og Lars Dass

Brother of

• Jacob Pettersøn Dass

• Peternille Petersdatter Dass

Benjamin Peterssøn Dass

Half brother of Anna Margretha Pedersdatter Broch

http://snl.no/.nbl_biografi/Petter_Dass/utdypning

Maren og Kirstens far Petter Jacobsen Falch var først fogd, deretter ansatt av den danske adelsmannen Henrik Rantzau som forvalter av Dønnesgodset (…)

http://bit.ly/lZO2Uw

Bildet t/h: Godseier Hans Emahus Tønder Coldevin

http://bit.ly/VzblFJ

Bildet over: Henrik Rantzau

Rårup kirke

http://bit.ly/Z1qZbh

http://bit.ly/Rw3195

Om faren til Maren og Kirsten Falch – Petter Jacobsen Falch

 «Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug.

Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods.

Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch’ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass

Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert) (…)

http://bit.ly/kNxI2q

Jon Trondsson Benkestok, til Meløy

Han er med når Kong Christian IV lar seg hylle av den norske adelen på Akershus Festning i 1591. Han undertegnet hyllningsdokumentet med familiens segl (…)

Benkestok-slekta skal ha fått sitt navn ved at stamfaren, Tord, reddet livet til Kong Erik, da han var forfulgt av fiender. Ved å velte en benkestokk over han.

Til takk herfor ble han adlet med navnet Benkestok.

Hans sønn Trond Benkestok var herre til Talgø i Ryfylke og ble riksråd 1444 (…)

http://bit.ly/jhTPwh
http://bit.ly/l1uHjH

http://vestraat.net/ettersl/benkestokk0001.htm

Rigmor Berntsens 2. tippoldemor:

Mette Marie Harr

Om slekten HAAR

Navnet er blitt skrevet på forskjellige måter. Den eldste form er Haard, men en finner også skrivemåtene Har og Haar, og i senere tid Harr.

Slekta er en gammel konge-ætt.

Det finnes to grener av denne slekta.

Ei grein slo seg ned sør i landet, og er stifter av Bjelland i Stavanger.

Den andre grena holdt til i nord, og giftet seg inn i adelsslekta Benkestok.

Slektsnavnet Hàr er svært gammelt, og om betydningen av navnet står det «Det tyder herre som ved sitt (lyse) hår ber merke på si makt og sin vyrdnad»

Våpenskjoldet for Hàr-ætta i nord var et skjold med gullfelt, og i gullfeltet et rødt oksehode. Horna var flettet sammen og gikk ut i et rødt band. Samme merke bar ætta i hjelmen.

(Fra siden til Mette Marie Harr sin tippoldefar Peder Rafaelsen Harr)

http://bit.ly/iuzGA0

Petter Arntsen Krane (1786 – 1874) var den ene broren til Johan Arnt Arntsen (min tipptippoldefar).

Han giftet seg med Elen Olsdatter Løkke.

De fikk bl.a sønnen Johan Kristian Pettersen Krane  f: 24.05.1827-1900 som ble gift med Berte Severine Sivertsdatter Brinchmann, datter av Sivert Olson Brinchmann og Anna Olsdatter.

Den ene datteren deres het Anna Oluffine Krane 28.07.1857-04.02.1942.

Hun giftet seg med Edvard Olai Olsen.

De fikk to sønner.

Jacob Andreas Krane (1820 – 1877) var broren til min tippoldefar Carl Christian Krane.

http://vestraat.net/ettersl/krane0001.htm#id65879

Jacob giftet seg altså med Marian(n)e Dortea Nilsdatter Krane.

Marianne Dortea Nilsdatter

Dermed fikk vi inngiftet familie som opprinnelig var fra Sachsen.

Marianne var datter av Nils Christian Larssen  (1795 – 1867) og Elsebe Kathrine Hansdatter Ringkjøb (09.06.1799 – 1867): «Maren Catrine’s third cousin once removed» (Opplysning fra Maren Catrine Tax familiegruppe. M.C.T var gift med Christian Adolph Diriks (1775 – 1837).

Nils Christians foreldre: Lars Larsen og Christina Tønder

Lars: Son of Lars Johnsen og Chrisiane Carlotte Amalie Tønder

Chrisiane: Daughter of Peder Augustinussen Tønder og Karen Nielsdatter Zahl

Peder: Son of Augustinius Olsen Wivel og Christiane Charlotte Olsdatter Tønder

(Christiane was Elsebe Kathrine Hansdatter’s husband’s second great grandmother).

Daughter of Ole Tønder og MarenJørgensdatter Schielderup

Datteren til Augustinius og Christiane –   Helle Cathrine Augustinusdatter Tønder giftet seg med Jens Jonassøn Falch

Jens bestemor var Judith Benjaminsdotter Dass

Jens tippoldefar var bror av presten, salmedikteren m.m. Petter Dass

Jørgen Pedersen Schielderup var far til Maren Jørgensdatter.

Jørgen var i 1637 residerende kapellan eller diakonus ved Vår Frue Kirke i Trondheim og ble i 1640 sogneprest til Skogn i Innherred prosti.

Han ble utnevnt i 1656 til residerende kapellan til Domkirken i Trondheim og innsatt 24. mai 1657.

http://bit.ly/kTO2IB

Jørgens søster Maren PedersdatterSchielderup var gift med Mentz Christophersen Darre:

4. ledd ved magister, borgemester og stiftsprost Mentz Christophersøn Darre.

Han regnes som stamfar til de fleste nålevende ættelinjer, født i Trondheim 30. september 1598.

Han var en meget sterk personlighet i den nordenf jeldske geistlighet, skriver Olaus Schmidt, utfoldet ved siden av prestegjerningen en omfattende sosial-veldedig virksomhet og var på disse områder en pioneer her til lands.

av Karl Andreas Høvde (1905-1993), sorenskriver i Drammen.

http://bit.ly/kJHYwZ

Hans Keinapel (c.1631 – 1676): «Elsebe Kathrine Hansdatter’s husband’s third great grandmother’s husband»:

Stilling: Sogneprest i Lødingen 1662-76

Elsebe Katrine Hansdatter Ringkjøp var datter av Hans Nikolai Ringkjøb  (1771 – 1815) og Anne Marthe Danielsdatter.

Søsken: Petrikke Hansdatter, Pedrikka Frantsen og Elsebe Katrine Larsen.

Hans Nikolai Ringkjøb (1771 – 1815) var sønn av Nicolai Ringkjøb og Elsebe Cathrine Pedersdatter Crantz (Mariannes oldeforeldre)

Nicolai Ringkjøb (1720 – 1800) var sønn av Thomas Ringkjøb (1673 – 1718) og Maren Malene Bjørnsdatter (1680 – ) Brother of Sofia Ringkjøb.

Thomas Ringkjøb var sønn av Nikolai Ringkjøbing (1640 – 1684) (Døde etter 11/7 1693, da han deltok på tinget i Flakstad, Lofoten) og Sophia Ringkjøbing (1640 – )

Nikolai Ringkjøbing, eller Nikolai Michelsen Ringkjøbing (Ringkiøbing) også kjent som Hr. Major Ringkjøbing var f. Bef 1640, yrke: Hofmand, g. Sophia Tygesdatter, f. Abt 16 40. Nicolai døde Aft 1684.

http://vestraat.net/iea-o/p292.htm#i11363

Omtalen under, er hentet fra siste bind av Bodin bygdebok.’ (Kilde: Einar Agersborg Mentzen):

‘Navnet Ringkjøb (eller Ringkiøbing) er meget gammelt i Nordland. Slægtens første Mand deroppe siges at være ‘Hr. Major Ringkiøbing’, som boede paa Fenæs i Bodin omkr. 1680; han levede endnu i 1684, men omtales som død i 1685.

En søn af ham var vistnok den ‘Thomas Ringkiøbing’ (f. 1673), som i 1701 var ‘Hofmand’ (dvs Kontorbetjent) hos Lagmand Fredr. Henr. Schønnebøl i Stegen; nogle aar efter sees ‘Thommes Ringkjøbing’ boende paa Vinje i Gimsø, hvor han var endnu i 1718. Senere har slægten holdt sig væsentlig i Lofoten og Vesteraalen, hvorfra den udbredte sig til Bergen.-‘ Kilde: Wilhelmine Brandt: ‘Slægten Benkestok s. 132’.

‘Nicolaus RINGKJØBING, eller Nicolai som jeg har valgt å kalle ham, hører vi om første gang i 1645.

Da er han kapteinløytnant i Tønsberg.

Senere var han plassert ved flere andre festningsverk og regimenter fram til han avslutter sin karriere som landmajor utenfor Bodø en gang etter 1688.

Det er i Ovenstads militærbiografier han først nevnes som kapteinløytnant, men i en søknad Nicolai sendte til kong Christian V i 1681 sier han at han har tjent i 27 år i gradene fra sersjant til major.

Men etter siste kongeskiftet (1670) fikk han ikke konfirmasjon på bestallingen som major.

Det har ikke latt seg gjøre å finne ut noe om perioden før 1645 hverken i norske eller danske arkiver.

Første gang jeg har sett Nicolai Ringkjøbing i kirkelige skifter kan jeg takke Jan Christensen og hans Skien Genealogiske Side for.

1701 nevnes en Thomas Ringkjøbing som hovmann hos lagmannen i Steigen.

Det er antatt at Thomas var sønn av Nicolai.

Thomas ble senere klokker på Gimsøy i Lofoten. Derfra har slekten spredt seg over hele Lofoten og Vesterålen. Familien Ringkjøb har også sine avløpere til steder som Bodø, Harstad, Meløy, Bergen og USA.

Sophie Thomasdatter Ringkjøb, datter til ovennevnte, giftet seg med en Enoch Christensen Ringkjøb.

Enoch hadde en bror som het Robert Christensen Ringkjøb.

Robert drev med jektefart for gårdene i Sydalen i nåværende Vågan kommune.

Christen Ringkjøb er antageligvis en annen sønn av Nicolai.

‘Denne ‘Hr Major Ringkjøping’ er den Nicolai Ringkjøbing som jeg jobber med. Han er sist nevnt i kildene i 1688.

På lagtinget på Steigen 24. april 1688 ‘presenterer’ major Nicolaus Ringkiøbing seg for retten og spør almuen om de iche hannem noget lidelig udj told aarlig giffue wille, siden han hadde vært deres landmajor.

Nicolaus bad altså om en årlig ytelse, og det heter videre at han trengte slik støtte til ‘kone og barns underholdning’, og at han håpet an hanne miche sligt slet abschiære, mens komme hannem til hielp. Men ingen gaf der paa føje Suar denne gang.

Folk klaget istedet over at de ikke en gang greide å skaffe så mye penger at de hadde til å betale skattene med.

Men en del av ‘betjen tene’ – vel lokale embetsmenn – lovet å meddeele hamb noget når Nicolaus ‘besøkte dem i deres hus’.

Oppdatering: Nicolai må ha flyttet til Lofoten etter 1688, da han var tilstede på tinget i Flakstad 11/7 1693 (Slutt).

Mariannes oldemor Elsebe Cathrine Petersdatter Crantz F:1732 var datter av Peder Crantz

Peder Crantz (1702-1744) var sønn av Peter Crantz og Mette Cathrine Richter

Mette Cathrine Richter (1675 – 1731) var datter av Christian Richter og Christine Hohendorf

Christine var Mariannes 3. tippoldemor, og hustru til både Jacob Mathias Tax og Christian Boghart Richter
Hun var mor til Brostrup Jacobsen Tax, Mette Cathrine Richter og Christian Christiansen Richter

Christian Boghart Richter (1620 – 1691)

«Richter-familiens stamfar» Fra Sachsen. (Bildet)

Son of Christian Richter
Husband of Christine Hohendorf og Anne Richter Boghart
Father of Mette Cathrine Richter, Christian Christiansen Richter, Anna Richter og Anne Christine Richter

Han ble innkalt av den norske regjering omkring 1650 og fikk ansettelse som bergembedsmann i det nordenfjeldske Norge. Han bodde først i Trondheim og så på Røros. Han var også bestyrer av Mostadmarkens jernverk og Ytterøens kobbergruver. Da en smeltehytte ble anlagt på Vestrum på Ekne i Skogn, flyttet han dit omkring 1670.

Christine Hohendorf (1632 – 1675) (Bildet).

Den ene hustruen til Christian Boghart Richter 

Christinas andre mann var Jacob Mathias Tax 1630 – 1670 Sachsen, Tyskland.

Son of «Mathias» Tax
Husband of Christine Hohendorf
Father of Brostrup Jacobsen Tax
Brother of Tobias Tax og Johan Georg Tax

Jacob Tax var kongens bergmeister nordafjells og leia sjølv i periodar drifta ved kopparverka på Løkken og Røros (…)

http://bit.ly/l5DDId

Brostrup Jacobsen Tax   (1660-08.10.1738)

Son of Jacob Mathias Tax og Christine Hohendorf
Husband of Ingeborg Alfsdatter Rambech
Father of Lorentz Albert Tax, Gothelf Brostrupsen Tax, Kirstine Brostrupsdatter Tax, Elen Brostrupsdatter Tax, Ovidia Brostrupsdatter Tax og Ingeborg Tax
Half brother of Mette Cathrine Richter og Christian Christiansen Richter

Brostrup Jacobsen Tax, sønn av Jacob Mathias Tax, ble direktør ved Kvikne kobberverk i 1716, men i 1726 gikk han av etter en langvarig konflikt med eierne. Han drev senere det lille kobberverket i Fådalen i Tynset, men måtte avhende det i 1737. Han satt i stor gjeld ved sin død.

Eldstesønnen Lorentz Albert Tax  (1704 – 1779) flyttet til Kongsberg sølvverk, og der ble han til slutt geschworner, altså driftsleder for et større gruveområde, et såkalt revir.

Hans sønn Brostrup Mathias Tax ble likeledes geschworner ved sølvverket.

Sistnevntes datter, Maren Catrine Tax ble gift med Christian Adolph Diriks (1775 – 1837), som i et par dager i 1814 var Norges første (midlertidige) stortingspresident.

En av deres sønner var Carl Fredrik Diriks, fyrdirektør og tegner, kalt Fyrdiriks (bildet).

I deres etterslekt finnes også kunstmalerne Edvard Diriks og Ludvig Ravensberg.

I Lorentz Alberts etterslekt finnes også myntgravøren Mathias Brostrup Tax og hans sønn Peder Teobald Tax, en victoriansk dyremaler bosatt i London.

Yngste sønn til Brostrup Tax, Gothelf Tax, ble igjen i Nord-Østerdalen.

Hans etterslekt finnes i Tronhuus-slekten fra Vågå.

Brostrups døtre Kirstine Brostrupsdatter Tax og Elen Brostrupsdatter Tax, fikk stor etterslekt i Nord-Østerdalen, mens datteren Ovidia Brostrupsdatter Tax (1711 – 1785) flyttet til Kongsberg med sin familie.

Slektsbok fra det Norske Bergverksmiljøet:

Bergmannsslekten  Tax

«Tax-etterkommere ble allerede på 1700-tallet inngiftet i slekter som Diriks, Tronhuus og Wølner, og disse grenene er med i boken.

Det ble dessuten inngått ekteskapelige forbindelser med slekter som

Alsing

Borchgrevink

Collett

Feldtmann

Fougstad

Gallschjøtt

Grønvold

Hausdörfer

Heyerdahl

Kriegsmann

Luth Walter

Malling

Munch

Rambech

Riddervold

Rye

Schjelderup

Sinchler

Stabell,

Steenbach

Trosdahl

Trotz

Tønder

Wigant

og mange fler.

http://www.slektentax.com/

Bildet: Christian Adolph Diriks F: 1775 i Copenhagen. Region Hovedstaden, Denmark

Død: 1837 Oslo, Norway

Son of Boye Diriks f. Sylt (1744 – 1780) som var gift med Elisabeth og Marie Elisabeth Stoppel

(NBL-artikkel): Christian Adolph Diriks, født 11. november 1775, fødested København, død 16. desember 1837, dødssted Christiania.

Jurist, embetsmann og politiker.

Foreldre: Skipsfører Boye Boyesen Dyriks (1744–80) og Marie Elisabeth Stoppel (død 1797).

Gift 1798 med Maren Cathrine Tax (25.5.1772–25.4.1848), datter av geschworner Brostrup Matthias Tax og Marte Frederiksdatter Alsing.

Far til Carl Frederik Diriks (1814–95); farfar til Edvard Diriks (1855–1930)

Christian Adolph Diriks var en dyktig jurist og embetsmann i tiårene før og etter 1814 (statsråd 1814–36).

Som medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll øvde han stor innflytelse på utformingen av Grunnloven (…) 

http://bit.ly/iGAVir

http://bit.ly/iEU48A

REGJERINGEN.NO

Justis- og politidepartementet

Statsråd 1814

2. mars 1814 –

Statsråd er den tradisjonelle betegnelsen på et regjeringsmedlem som ikke er statsminister eller utenriksminister. Betegnelsen brukes synonymt med minister, og ble innført ved kongelig resolusjon av 19. mai 1814.

Statsministeren og de andre regjeringsmedlemmene utgjør Statsrådet når de møtes under Kongens ledelse.

2. Departement (justissaker) (30. november 1814 – 31. desember 1818)

-1815: Mathias Sommerhielm

1815-1816: Christian Adolph Diriks

1816-1817: Mathias Sommerhielm

1817: Christian Adolph Diriks

1817-1818: Christian Krohg

1818: Christian Adolph Diriks

Justis- og politidepartementet (1. januar 1819 – )
-1825: Christian Adolph Diriks

2011 – Grete Faremo (Enestående tilfeldighet er det, at Faremo, datter og mann bor i samme oppgang som meg, kun et par etager under, når de er i Oslo. De bor opprinnelig i Danmark!)

http://bit.ly/jT4qk2

Biografier 1905-1945

Christian Adolph Diriks, stortingsaktivitet og statsrådsaktivitet:

http://bit.ly/jd5c1H

Statsråd Christian Adolph Diriks og hans slekt

Av: Didrik Rye Heyerdahl
År: 1978
Utgitt: Norsk Slektshistorisk Forening

http://bit.ly/lP0vVw

Heyerdahl er en norsk slekt som i mannslinjen stammer fra Gunbjørn Vigernes (død 1654) i Aurskog. Navnet Heyerdahl ble tatt i bruk av hans sønnesønns sønn og slekten har deretter delt seg i tre grener. Idag er slekten mest kjent gjennom Thor Heyerdahl, men slekten har mange andre berømte medlemmer som offiserer, forretningsfolk, politikere, advokater m.fl.

http://bit.ly/lY4rqE

Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814

Fra Laurvig: Christian Adolph Diriks, justisråd, byfogd og sorenskriver.

http://bit.ly/kjgOJq

http://bit.ly/iCCBWk

http://bit.ly/lyW65i

Nasjonalbiblioteket har også en stor samling om familien Diriks:

Diriksfamiliens utklippsbøker inneholder en blanding av dokumenter, brev, fotografier, utklipp fra aviser, tidsskrifter o.l., og framfor alt hundrevis av originaltegninger, akvareller o.a. som kunstnerne i familien, Carl Fredrik Diriks, (1814-95) (Bildet under) (Carl) Edvard Diriks (1855-1930) og Dyre Diriks (1894-1976) har etterlatt seg. Maleren Edv. Diriks’ kone, den svenskfødte malerinnen Anna Diriks (1870-1932), har ordnet materialet og limt det inn i tilsammen 12 store bind. Hennes tekster og illustrasjoner binder det hele sammen.Familien Diriks hørte gjennom hele 1800-tallet med til den politiske og kulturelle eliten i hovedstaden, og flere av bindene er sterkt preget av dette. Her finnes bl.a. et stort materiale om eidsvollsmannen, den senere statsråd Christian Adolph Diriks (1775-1837) og hans kones familie, representert bl.a. ved historikeren Peter Andreas Munch (1810 – 1863), dikteren Andreas Munch og maleren Edvard Munch (1863 – 1944) Maleren Edvard Diriks levde en stor del av sitt kunstnerliv i utlandet, særlig Paris, og hadde mange fremragende kunstnervenner, både norske og utenlandske. Disse er dels representert med originaltegninger og brev, dels portrettert av Diriks eller andre kunstnere innenfor vennekretsen. Utstillingsprogrammer, brosjyrer, festmenyer, billetter, og mange andre mer og mindre betydelige trykksaker gjør at Diriksfamiliens utklippsbøker til sammen sammen danner et levende bakgrunnsbilde for 1800-tallets norske kultur- og kunstnerliv.

http://bit.ly/kIfqU3

På nettet:

http://bit.ly/mcYlKp

http://bit.ly/WTzlSK

Diriks, Edvard (1855-1930)

Vinterdag i Paris, Rue de Rome

Olje på lerret, oppklebet på plate

Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: Diriks. Paris 1883.

Vurdering 200.000

Solgt for 120.000

Johan Sebastian Welhaven

Statsraad Christian Adolph Diriks 1838

	Naar Landets Sorg er tolket ved en Kisten,
	Hvortil et Ry har knyttet Mængdens Blik, —
	Naar Døgnets Mund har sagt os, hvad den vidste
	Om Mandens Idræt og hans Leveskik, —
	Da er hans Verk en opsummeret Liste,
	En liden Gren af Landets Statistik.
	Til Slutning kommer man med Æresgaven,
	Og sætter ham lidt Støbegods paa Graven.

http://bit.ly/lnqcvm

Christian Krohg-skisse av (f.v.) ham selv, Edvard Diriks, Ludvig Skramstad og Fritz Thaulow.

En variant finnes gjengitt i O. Thue: «Christian Krohg» s. 69.

På midten av 1890-årene gjorde Diriks den fatale bommert å gi bort en høne til Ludvig Skramstad. Les om hønas bemerkelsesverdige egenskaper i et brev fra Ludvig Skramstad til Diriks.

http://bit.ly/15Z3ckY

OPPSUMMERING:

En av brødrene til min tippoldefar Carl Christian Krane – Jacob (Andreas) Krane, giftet seg med Mariane Dortea Nilsdatter, datter av Elsebe Kathrine Hansdatter Ringkjøp

Faren til Elsebe var Hans Nikolai Ringkjøb

Hans Nikolai Ringkjøb (1771 – 1815) var sønn av Nicolai Ringkjøb og Elsebe Cathrine Pedersdatter Crantz (Mariannes oldeforeldre)

Elsebe Cathrine Petersdatter Crantz F:1732 var datter av Peder Crantz

Peder Crantz (1702-1744) var sønn av Peter Crantz og Mette Cathrine Richter

Mette Cathrine Richter (1675 – 1731) var datter av Christian Richter og Christine Hohendorf

Christine var Mariannes 3. tippoldemor, og hustru til både Jacob Mathias Tax og Christian Boghart Richter

Hun var mor til Brostrup Jacobsen Tax, Mette Cathrine Richter og Christian Christiansen Richter

Den ene broren til  Mette Cathrine Richter var Brostrup Jacobsen Tax (halvbror)

En av sønnene til Brostrup het Lorentz Albert Tax

Lorentz sønn igjen – Brostrup Mathias Tax fikk en datter, Maren Cathrine Tax, som giftet seg med

Christian Adolph Diriks.

Han var i et par dager i 1814, Norges første (midlertidige) stortingspresident.

Ekstra gøy var det og oppdage dette, da jeg for et par måneder siden fant et stort gulnet tykt pergament i skapet hos min mor

Hun sa at det var pappa som hadde hatt med seg dette da de giftet seg i 1945.

Vi vet ikke eksakt hvor gammelt det kan være, og på Antikvariater vi har forhørt oss sier de at det er umulig og fastslå, og at det uansett kun vil dreie seg om affeksjonsverdi.

På begge sidene nedover dokumentet som er sirlig dekorert med løver skjold og engler, er avbildet en rekke statsmenn:

W.F.K Christie

N. Treschow

D. Hegermann

J. Neumann

G. Sverdrup

CHR. Kronc

Jonas Rein

Ole Haagenstad

Overskrift:

«Kongeriket Norges Grundlov given i Rigsforsamlingen Den 17 de Mai 1814 paa Eidsvold, og nu i Anledning Norges og Sveriges Rigers Forening bestemt i Norges Overordentlige Storting i Christiania og Antagen 4 de November 1814»

Etter teksten i Grunnloven følger alle signaturer, og de starter med Christie.

Der står også signaturen til  Christian Adolph Diriks.

Grunnloven høsten 1814 etter unionen med Sverige

Kongeriget Norges
Grundlov

given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814

http://bit.ly/lc5lw0

For å gå litt tilbake igjen:

Søsknene til min tippoldefar Carl Christian Krane:

Jacob (Andreas) Krane, Gurine Elisabeth Krane, Arent Pauli Johansen Krane, Karen Bergitta Knutsen, Johanna Lovisa Krane, Gerhard Krane og Anton Fredrik Krane.

(Bilde av Arent Pauli Johansen Krane er satt inn tidligere på siden)

Sønn av Arent Pauli på bildet under: Johan Severin Krane 10.08.1842 – 1893.

http://bit.ly/WkAuk5

Bildet t/v: Adolf Othelius Krane, sønn av Johan Severin Krane og Ingeborg Margrethe Blix. 1867 – 1951

http://bit.ly/Twr47I

http://vestraat.net/iea-o/p44.htm

http://vestraat.net/iea-o/p607.htm

Gift med (Johanne) Marie Hansen (bildet under)

Deres sønn Arnulf (Arnold) Krane (f. 1897) giftet seg med Ruth Power

• • • • • • Død: April 25, 1966 (78) 55343 Hopkins, MN, USA

Barn:  Scott Krane, Robert Alan Krane

Foreldrene til Ruth, var Scott Alva Power 1869-1925 og Fannie B. (Davison) Power.

Om Scott Alva:

http://bit.ly/me8NMV

Robert Alan giftet seg med Marcia Fry

Scott ble gift med Betty Joan Finch

Hennes søsken:

Duane Richard Finch
Married Barbara Ann Feller.

Ronald Dean Finch
Married Jean Soderstrum.

Her står mer om deres slekt – Finch Family 1595 to present:

Our particular branch of the Finch family has been successfully traced back to the birth of  John Finch, who left his native England in search of a new life, setting sail for a America in 1630

http://www.finchroots.com/

• • • • • Arnulfs søster Randi Krane (fra slektsboka – feil slektsgang er satt på Geni om dette) (f. 31.10.1904) giftet seg med Arne Ulrik Svendsen  (1902 – 1987) sønn av  Hans Hieronemus Rønning Svendsen 05.02.1870-17.10.1950 og Martha Marie Svendsen

• • Martha Marie, var tidligere gift med

  • Sivert Bastian Rennemo

  • http://bit.ly/Zbv4hG

Sivert Bastian, var tidligere gift med Karen Mikkelborg Lockert, datter av Olaus Bertheus Lockert og Karen Margrethe Dybfest.

http://bit.ly/UFGTZQ

Sivert Bastian var sønn av Niels Nielsen Lockert og Kirsten Olsdatter

Siverts svigermor – Karen Margrethe Dybfest, F. ca. 1808, var datter av Hans Erich Dybfest og Gjertrud Ursin, F. 1786

Gjertrud var datter av Hans Pauli Andersen Ursin og Karen Catharina Ellingsen.

Hans Erich var sønn av John Rener Dybfest og Bergitte Sophie Jentoft.

Gjertrud Ursin giftet seg senere med Peter Lorentz Angell, sønn av Christen Albrecht Angell og Maren Hvid Blix, den 26 oktober 1825

http://bit.ly/10O4X0F

http://bit.ly/UFLkDU

Maren Hvid Blix ble født circa 1760. Hun var datter av Jørgen Eriksen Blix og Maren Michelsdatter Hvid. 

Hennes mann, Christen Albrecht Angell, var sønn av Hans Rasmussen Angell og Ingeborg Michelsdatter Hvid

http://bit.ly/UasAir

Hans Rasmussen Angell, var sønn av Rasmus Mortensen Angell og Judith Carstensdatter Volquartz

Judith Carstensdatter Volquartz ble født i 1676-1746 i Trondhjem, og var datter av Carsten Volquartz og Kirsten Markusdatter Angell

Judith Carstensdatter Volquartz giftet seg med Benjamin Peterssøn Dass, halvbror til Petter Dass og sønn av Peter Don Dass, i 1693.

Gift på nytt med Rasmus Mortensen Angell, sønn av Morten Mortensen Angell og Maren Christensdatter, i mars 1703. 

http://bit.ly/W1SizI

Petter Benjaminsøn Dass er sønn av Benjamin Peterssøn Dass og Judith Carstensdatter Volquartz.

http://bit.ly/RtdaUf

Blix Dahle slektsforum:

 http://bit.ly/UG4863

Tilbake til Sivert Bastian Rennemo

Fra Hemneslekt sine sider fant jeg denne informasjonen:

En av de andre døtrene til hans svigermor Karen Margrethe Dybfest var Regine Dahl Lockert (02.02.1846-1910)

Hun giftet seg med Georg Odin Rinnan (05.02.1836-1917) – sønn av Otter Hansen Rinnan (13.04.1810-11.11.1877) og Jørgine Birgitte Hundt

http://bit.ly/WlI0eo

http://bit.ly/WlKObv

Martin Andreas Rinnan 1847 – 1920 var en av Georg Odins brødre, og av yrke Damskipskaptein.

Hans første ekteskap var med Ingeborg Sirene Zachariasd Forberg

Hans andre ekteskap med Marie Bjerk

http://bit.ly/TxpsL4

http://bit.ly/WlKObv

I ekteskapet med Marie Bjerk, fikk de sønnen Trygve Johannes Johansen Rinnan (29.05.1888-15.10.1976)

Han ble far til Henry Rinnan.

http://bit.ly/12Zrojf

• • • • • Far til Hans Hieronemus Røning Svendsen, var – Svend Ursin Pedersen F: 1824
          

        • http://bit.ly/ViISS9

        • • Arnulf og Randis bror Johan Arnt Krane (f. 22 jun 1906), giftet seg  med Garnette Trickler (f: 10.10.1911 USA)

En av sønnene til Randi Krane og Arne Ulrik Svendsen –  Vebjørn Krane Svendsen Andres Person’s second great grandson, giftet seg med (Inger) Merete Galschiødt (f: 1929)

Meretes far: Oluf Marensius Overli Galschiodt

http://bit.ly/WYJKfP

http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0163.html

Bestefar: Leonard Kristian Dankert Galschiødt (1862 – d.)

Oldefar: Hans Martin Galschiodt

Tippoldeforeldre: Hansen Galschiodt og Andrea Birk

8. Tippoldeforeldre: Thomas Christoffersen Galskyt og Margrethe Veile (Weile)

Thomas var prest i Veile, og sønn av Thomas Galskjøt og Marie Gyldenstierne

Margrethe var datter av Jacob Madsen Weile

Jacob (Meretes 9. tippoldefar på morssiden) F: 1538, var biskop i Odense:

Bildet over: Ingeborg Margrethe Blix F: 1843. Daughter of Andres Person Blix og Ovedia Hansdatter. Wife of Johan Severin Krane.

Bildet t/v: Fredrikke Blix 20.07.1845 – 07.06.1933.  Wife of Julius Larsen. Sister of Kristine Endrekka Blix, Karen Blix og Ingeborg Blix.

Bildet t/h – Karen Johanna Blix 05.06.1841 – 24.12.1912

Wife of Lars Eriksen.

Sister of Kristine Endrekka Blix, Fredrikke Blix og Ingeborg Blix.

Om Andres Person Blix 1812 – 30.03.1985:

Andres kan ha fått Blix-navnet etter fødestedet Brixvær – uttalt blekksvær.

I 1865 hadde Andres og Ovedia en buskap på 1 hest, 3 storfe, 10 sauer og 2 geiter. Utsæden blir oppgit til 1 tn. bygg og 6 tn. poteter.

Andres Blix i Jensgården på Hunstad ble en vidgjeten kar i bygda.

Han var en spreking som kunne stå på hendene på droga på sleden mens hesten sprang for fullt. Og enda kunne han vinke med handa til folk han for forbi !

Fembøringene hadde på denne tida stavnstokker som var over meteren høye. Men Anders kunne stå på hodet på stavnstokken sjøl om vinden var så sterk at en måtte slå to bonetta’ – rev – i seilet.

Både snop og snepen var han, denne Hunstad-bonden.

Anders brukte si at mange hadde han gitt juling, men han kunne takke de kjappe beina sine for at han ikke sjøl hadde fått smake samme medesinen en og annen gangen. (Fra Bodin Bygdebok)

Min morfar: Ragnvald Nikolai Krane

Min oldefar: Karl Elisar Krane

Min tippoldefar: Carl Christian Krane

Min tipptippoldefar: Johan Arnt Krane (Arn) (1783 – 1851)

Son of Arent Arentzen Krane/Arent Ols. Wiggen Krana, og Guru Hansdatter Krane
Husband of Lorentze Krane
Father of Gurine Elisabeth Krane, Arent Pauli Johansen Krane, Karen Bergitta Knutsen, Jacob Krane, Johanna Lovisa Krane, Carl Christian Krane, Gerhard Krane og Anton Fredrik Krane
Brother of Arent Krane, Sirianna (Serrina) Eriksen, Karen Bergitte Krane, Arent Krane, Petter Arntsen Krane,  Serine Krane og Karen Bergitte Krane

Arent Ols. Arentzsen Wiggen Krana (Arn Arnsson Krane) F: 01.01.1747 og Guru Kjerstina Johansdatter (eller Guru Hansdatter Krana (1745 – 1833)) var mine tipptipptippoldeforeldre.

Her er et lite avisinnlegg om sistnevnte:

Arent Ols. Arentzsen Wiggen Krana. f. 01.01.1747, Rennebu. Yrke: Snekker og tømmermann.

Gift 14.02.1782 i Bakke kirke, Strinda, med Guru Kjerstina Johansdatter, født 1754 i Trondheim. Døpt: 26.11.1754, i Domkirken. Død 1833. Gravlagt: 24.02.1833.

Arnt døde 1820. Gravlagt 08.04.1820.

Arnt tok sannsynligvis navn etter den store skipskrana på Bakklandet i Trondheim, familien bodde der i 1801.

I 1810 nevnes Arnt som «arbejds føer og Skibs Tømmermand«, i 1811 er han «Frisk og Snidker og Tømmermand» og i 1813 er han «Skibs Tømmermester»

I følge militærmanntallet var han i arbeid i all fall til i 1817.

T/H:  Min farfar Kristian Karlsen fra Horntvedt (1896-1963), som var gift med Nora Olava Trollsås (f.1898) – endelig fant jeg etternavnet hennes.

Noras far: Ole Trollsås – herfra også koblinger til flere i både Hvitstein- og Trevland– slekten (som listes opp etter Andrine under her), men jeg finner ikke at Nora er barne- eller oldebarn av den mest sannsynlige Ole Trollsås (1816 – 1873) av to personer som kommer opp på søk i Geni.

Det jeg derimot finner, er at denne Oles søster het Berte Helene Halvorsdatter Hvitstein (1831-1908)

Berte Hvitstein

Hennes barn var bla. Bladine Hvitstein

Bladine Sofie Andersdatter Hvitstein

Født:	1869 Frampåtraet, Hvitstein, Kodal, Andebu, Vestfold
Nærmeste familie:	Daughter of Anders Hvitstein og Berte Hvitstein Sister of Ole Hvitstein, Kristian Hvitstein, Hans Hvitstein, Maren Trollsås, Anton Hvitstein Ingvald Hvitstein og Hella Trevland

Hella Andrine Andersdatter Trevland =

Hella Trevland

(Se Hvitstein og Trevland-slekt under – en del av den, som er koblet til Andrine).

Mor til Nora, hustru til Ole Trollsås, het Bredine eller Bladine, men på Bladines profil er ikke (i alle fall enda) listet opp verken barn eller mann.

Kristian og Nora var bosatt i Høyjord, Andebu, Tu(ø)nsberg.

Kristians søsken: Klara Johanne Horntvedt og Karl Anton Kristiansen.

Barn: Olav og Karl Horntvedt.

Jeg er eneste datter til Olav, og Karl giftet seg med Marit og fikk barna Grethe og Tore.

HØYJORD

Gårdsregister

Kildene gir oss noen få opplysninger om bønder på Høyjord i middelalderen, og dokumentene handler om rettigheter i Kjerrafisket i Lågen. Et diplom av 25/10 1388 (D N VIII, s. 264) meddeler at Gunleik Alfsson har solgt til Halvard Ormsson Høyjord så mye av Kjerra-fisket som han hadde arvet etter sin brorsønn Gunleik; Halvard betalte Gunleik 10 mark i penger for fisket. Og i 1398 solgte Vigleik Dyresson til Halvard Ormsson den del av Kjerra-fisket som Lardalsbøndene Alf på Ingjaldstad (Engelstad) og Sølver på Tanum hadde eid (…)

(Opplysningene under, står ca. midt på siden):

Bruksnr. 40, Horntvedt (skyld 2 øre)

Senere kalt «Solfeng».

Utskilt fra bnr. 5 i 1931 og av Edvard J. Skaug for kr. 494 solgt til Kristian Horntvedt fra Skjee. Han var bygningssnekker, satte opp hus på tomta og kalte stedet «Horntvedt». Han var f. 1895, d. 1963, g.m. Nora Trollsås, f. 1898. Barn: 1. Olav, f. 1924, d. 1965. g.m. Gerd Krane, f. 1927. 2. Karl, f. 1927, g.m. Marit Bakkeland, f. 1931.

I 1965 ble parten kjøpt av Karsten Skjelbred, som forandret navnet til «Solfeng». Jfr. bnr. 45. Skjelbred er f. 1934, g.m. Anne Marie Moen, f. 1940.

http://bit.ly/kVsM0v

Andebus inndeling.

Før innføringen av eneveldet.

Fra gammelt besto bygda, som også senere, av 3 kirkesogn: hovedsognet Andebu og anneksene Høyjord og Kodal (…)

Resten av Kodal, nemlig følgende 16 gårder: Sletholt, Nedre Holand, Øvre Holand, Østre Skorge, Vestre Skorge, Bjørndal, Lefsrød,

Nordre Trollsås

Søndre Trollsås

Skoli

Gjelstad, Ljøsterød, Liverød

Hvitstein

Tveitan og Gjerstad (…)

http://bit.ly/lL4K0d

HVEM HAR EID BYGDAS JORD?

1700-tallet.

Den utviklingen som var kommet i gang i slutten av 1600-åra, fortsatte i økt tempo utover i det følgende århundre. En oversikt over godsfordelingen ca. 1725 viser følgende:

(…) Hva angår grevegodset, så avhendet Jarlsberg-greven snart det meste av sine jordlodder i Andebu til oppsitterne: i 1735 Lerskall, i 1738 V. Hasås, i 1751 partene i Gulli, Halum, V. Hallensvedt og Skjeau (Fekja). Og i 1769 og 70 solgte han bygdas tre kirker til almuen. Larvik-greven eide part i Ø. Hasås (solgt 1755), halve S. Trollsås og hele Nomme og ervervet 1728 Heia og 1736 Skoli. I motsetning til sin kollega på Jarlsberg beholdt han det meste av sine gårdparter i Andebu, og de gikk på 1800-tallet over til Treschow-Fritzøe (…)

http://bit.ly/mxJIid

123. Ljøsterød

Bålag: Bnr. 1 og 3: Gjelstad og de andre Ljøsterød-gårdene; bnr. 2: Trollsås, Gjelstad og Ljøsterød; bnr. 4: Gjelstad og Mellom Trollsås; bnr. 5: Gjelstad, Mellom Trollsås, Kverner og Østre Hvitstein; bnr. 6: Gjelstad og Nordre og Mellom Trollsås.

http://bit.ly/iuK1N2

Gallis:

http://bit.ly/mb7TTx

FOLKEMINNER

Eventyr, viser og sagn

http://bit.ly/ky9K0U

Over: Klara Johanne Horntvedt (1897-1984) – søster til min farfar.

Min grandtante.

T/h: Min oldemor på farssiden: Karen Anne Horntvedt 1873 – 1952.

Datter av Karl Anton Kristoffersen og Helene Marie Christoffersdatter.

T/v: Min oldefar på farssiden: Karl K. Horntvedt 1873 – 1962. Sønn av Kristian Engebretsen og Karen Johanne Christoffe Engebretsen, datter av Christoffer Hansen.

T/h: Karl Anton Kristiansen (1902-1964) – bror til min farfar. Min grandonkel.

Under: Andrine Horntvedt (1872 – d.)

Her har jeg tatt feil, hun var ikke min oldemor i stedet for de overnevnte.  Bildet var derimot det første jeg kjente igjen og jeg hoppet i stolen, og da jeg så navnet Andrine var jeg ikke i tvil om at hun var i familie. Så oppdaget jeg at hun var mor til Kristian. Derfor oppfattet jeg feil familierelasjon.

Bildet av Andrine har jeg sett for mange år siden henge på veggen hos noen i min familie som jeg ikke lenger kan huske hvem var. Jeg festet meg stort ved det bildet den gang, fordi historien som ble fortalt meg var så fascinerende. Men jeg var kanskje bare 10 år og husker ikke detaljer. Andrine het hun, akkurat det husket jeg godt. Derfor tar jeg ikke informasjonen bort, men håper at jeg kan få rede på hvilken relasjon vi har til henne etter hvert selv om det var «feil» Kristian, altså ikke far til min far som var hennes sønn. Her var også snakk om en dame som fikk barn utenfor ekteskap – hvilket var en stor skam på den tiden, og det ble sagt at alle tidde om dette.

Men det kan jeg ikke knytte til Andrine, fordi sammenhengen i det som ble sagt er borte fra hukommelsen.

Daughter of Mathias Trevland (1843 – d.) og Anne Larsdatter
Mother of Kristian Horntvedt
Sister of Martin Horntvedt, Alvilde Horntvedt, Thorvald Horntvedt, Ludwig Horntvedt, Hans Horntvedt, Anders Horntvedt og Anton Horntvedt.

T/h – Andrines bror: Martin Horntvedt (1885 – 1948) Baudette, Minnesota, United States. Husband of Anna Horntvedt.

Under  – Anna Horntvedt. Wife of Martin Horntvedt.

T/v – Marcus Bernell Horntvedt (1920-2000) Son of Martin Horntvedt og Anna Horntvedt. Husband of Bernice Horntvedt. Wabanica Cemetary, Lake of the Woods, Minnesota, United States

Under  – Andrines bror: Thorvald Horntvedt (1875 – 1946). Husband of Eli Løseth

T/h – Andrines søster: Alvilde Louise Horntvedt (1868-1958). Wife of Olaf Sørensen.

T/v – Andrines bror: Anton Horntvedt (1891-1965). Husband of Jennie Pederson

Under – Andrines bror Hans Christian Horntvedt (1882 – d.) Baudette, United States

.

T/h – Andrines far Mathias Trevland (1843-) Husband of Anne Larsdatter. Son of Anders Trevland og Karen Andersdatter
Husband of Anne Larsdatter
Father of Martin Horntvedt, Alvilde Horntvedt, Andrine Horntvedt, Thorvald Horntvedt, Ludwig Horntvedt, Hans Horntvedt, Anders Horntvedt og Anton Horntvedt.

Anders Trevland  (1814-1855) 

Son of Mattis Andersen og Pernille Mikkelsdatter
Husband of Karen Andersdatter
Father of Mathias Trevland

Mattis Andersen (1759-1814)
Son of Anders Pedersen og Marte Larsdatter (1719 – 1784)

Husband of Pernille Mikkelsdatter
Father of Anders Trevland

Pernille Mikkelsdatter (1777-1818) 
(1777 – 1818)
Daughter of Mikkel Iversen (1729 – d.) og Anne Isaksdatter
Wife of Mattis Andersen
Mother of Anders Trevland

Mikkel Iversen (1729-)

Son of Ivar Iversen og Mari Helgesdatter
Husband of Anne Isaksdatter
Father of Pernille Mikkelsdatter

Ivar Iversen (ca. 1701-1779) 

Son of Ivar Nomme og Marte Nilsdatter
Husband of Mari Helgesdatter

Father of Mikkel Iversen

Ivar Svensen Nomme (Rimstad) (1631-1711)

Son of Svend Rimstad og Mette Iversdatter Hvitstein

Husband of Marte Nilsdatter og Mette Nomme

Father of Ivar Iversen

Svend Rimstad

Husband of Mette Hvitstein
Father of Ivar Nomme

Mette Iversdatter Hvitstein (1609-)

Daughter of Ivar Hvitstein og Kari (Karen) Hvitsten
Wife of Svend Rimstad

Mother of Ivar Nomme

Ivar Hvitstein (Hvitsten) (ca. 1550 – ca. 1600)

Son of Ole Hvitstein
Husband of Kari (Karen) Hvitsten

Father of Mette Iversdatter Hvitsten

Ole Iversen Hvitstein (ca. 1510) 

Son of Ivar Hvitstein
Father of Ivar Hvitstein

Ivar Iversen Hvitstein

Son of Ivar Hvitstein
Father of Ole Iversen Hvitstein

Ivar Reidarson Hvitstein 

Son of Reidar Hvitstein
Father of Ivar Hvitstein

Reidar Hvitstein 

Son of Nikolas Hvitstein og Tora Hvitstein
Father of Ivar Hvitstein

Nikolas Hvitstein 

Son of Orm Nikolasson
Husband of Tora Hvitstein
Father of Reidar Hvitstein

Orm Nikolasson 

Son of Nikolas Skoli
Father of Nikolas Hvitstein

Nikolas Skoli

Son of Hallvard Skoli
Father of Orm Nikolasson

Hallvard Skoli 

Son of Orm Kanne og Kanne
Father of Nikolas Skoli

Orm Kanne (ca. 1240) 

Son of Hallvard Stutt
Husband of Kanne
Father of Hallvard Skoli

Hallvard Stutt 

Son of Orm Halvardsson
Father of Orm Kanne

Orm Halvardsson (ca . 1180-) 

Son of Hallvard Ormsson
Father of Hallvard Stutt

Hallvard Ormsson (ca. 1140) (Se opplysningene om hans tilknytning til Høyjord litt lenger opp i denne posten).

Son of Vatnorm Dagson
Father of Orm Halvardsson

Vatnorm Dagson (ca. 1110)

Son of Dag Eilifsson, Bratsberg og Ragnhild Skoftesdatter til Giske
Father of Hallvard Ormsson
Brother of Borghild Giske, Sigrid Dagsdatter Austraat, Gregorius Dagsson, Baugeith Abess of GIMSEY og Gyrid Dagsdotter

Dag Eilifsson, Bratsberg (Eilivsson) (ca. 1075-ca 1135) 

Son of Eilif Torsteinsson, jarl. Husband of nn og Ragnhild Håkonsdatter
Father of Borghild Giske, Vatnorm Dagson, Sigrid Dagsdatter Austraat, Gregorius Dagsson, Baugeith Abess of GIMSEY Gyrid Dagsdotter
Brother of Ljot Jarl
Half brother of Orm Opplandsjarl

Eilif Torsteinsson, jarl (985-) 

Son of Torstein Blåfot, «Bård Barstad»

Husband of nn og Ragnhild Håkonsdatter, wife of Eilif(v)
Father of Dag Eilifsson, Bratsberg, Ljot Jarl og Orm Opplandsjarl

Torstein Blåfot Blåfot, «Bård Barstad» (ca. 980) 

Son of Bård Dubre på Bardarstad i Barstadvik

Father of Eilif Torsteinsson, jarl

Bård Nesjekonge Dubre på Bardarstad i Barstadvik 

Father of Torstein Blåfot

Tilbake til Ragnhild Håkonsdatter (966-) Daughter of Haakon Sigurdson Ladejarl, King of Norway og Thora

Haakons far (Ragnhilds bestefar) var Sigurd Håkonsson Ladejarl, Jarl of Hladir Født: circa 890 Of Hlade, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway

Sigurds søster Åsa (Ragnhilds «Grandtante»), var gift med Harald Hårfagre – Norges første konge (Bildet)

Sigurds far var Håkon Grjotgardsson, Ladejarl F: 838«Grjotgard jarl hadde sin kongsgård på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hårfagre kom over fjellet fra Øst-Norge og underla seg Trøndelag.Håkon jarl Grjotgardsson dro til møtes med Harald Hårfagre, og de to gikk i forbund, slik at de ved felles styrker kunne kue vestlandshøvdingene».

http://bit.ly/mkLzV6

Bildet t/v: Erik Werenskiold – Halfdan Svarte drukner i Røkensvik

Harald Hårfagre var sønn av Halvdan «the Black» Svarte, King in Agder / Vestfold / Sogn++ (Gudrødsson) F: 810.

Halvdan var sønn av Gudrød «the Hunter» Halvdansson av Vestfold, King of Vingulmark F: ca. 765 Holtum i Vestfold.

Gudrød var sønn av Halvdan «the Meek» den Milde, King of Romerike/Vestfold (Eysteinsson)

Halvdan var kjent som en stor kriger og han vant store rikdommer på sine ferder.

Han lønnet mennene sine bra, og var kjent for sin gavmildhet.

Døde sottedød, ble hauglagt i Borre.

Halvdann var sønn av Eystein «Fret» Halfdansson, Konge i Romerike og Vestfold F: 736

Eystein var sønn av Halfdan «Whiteshanks» Kvitbein, King of Solør / Hedmark / Toten / Hadeland / Vestfold (Norway) (Olafsson) F: ca. 675.

Halfdan var sønn av Olof «Tree Feller» Trätälja, Kung av Värmland (Ingjaldsson) F: 630.

Olof var sønn av Ingjald «ill-ruler» illråde, king in Sweden (Anundsson)

Ingjald var sønn av Bröt-Anund Ingvarsson.Bröt var sønn av Ingvar ‘Yngvar Harra’ «The Tall» Eysteinsson, King of Sweden.

Ingvar var sønn av Eystein* / Øystein /Östen «Vendel Crow of Adilsson, king in Uppsala, Sweden F: 594:

Øystein skal ha levd på den tida Rolv Krake fall.
Han var son av kong Adils, som er nemnd i fleire kjelder.

http://bit.ly/mij7PQ

Ragnhilds bror, var Sveinn Håkonarson Ladejarl F: ca 957, Kung af Danmark and Norway (Hakonsson) Han var gift med Hólmfríðr Eriksdotter, Princess Of Sweden, datter av Erik VII «Segersäll» Björnsson, Konung av Sverige.

Eriks far igjen, var Björn «den gamle» Eriksson, Birkakung Født: circa 867 Birka, Uppsala, Sweden.

Bjørns far: Erik «Weatherhat» Väderhatt, king of Sweden (Edmundsson).

Eriks far: Anund (Emund) Eriksson I F: 832, King of Sweden (Birka) (King Of Birka).

Anunds far: Erik Bjørnson V Bjornsson «av Sverige» F: ca. 785.

Eriks far: Björn Järnsida «Ironside» Ragnarsson, av Upsala F: 777 Denmark.

«Bjørn Ironside certainly played an important role in France. His father Ragnar Lodbrok can be identified in contemporary Frankish annals with his nickname Lodbrok translated to Hoseri (in German language Hosen), meaning fur or leather breeches. Variations are Ogier and Oschery. He operated from the Seine to the border of Spain from 840 to 851. He conquered Aquitania from the Franks, and he used Bordeaux as his stronghold for years. This conquer, one out of more, included Poitou, which in the sagas is called Peita. Saxo is saying Petiæ and that Ragnar conquered Petiæ. this is confirmed in annals. This is the district in the Loire area (…)

http://bit.ly/iR4DCh

En av brødrene til Ironside:

Sigurd «Orm-i-øje/Snake-Eye» Ragnarsson

Ironsides far var VIKINGHØVDINGEN Ragnar «Lodbrok» «Hairy Britches» Sigurdsson, King of Denmark & Norway Født: 765. 

«Ragnar Lodbrok (Ragnar «Hairy-Breeks», Old Norse: Ragnarr Loðbrók) was a Norse legendary hero from the Viking Age who was thoroughly reshaped in Old Norse poetry and legendary sagas (…)

A historic Ragnar Lodbrok is held to have been an earl at the court of the Danish king Horik I (814-854), and this Ragnar participated in the Viking plunderings of Paris in 845.A certain Reginheri attacked Paris with a fleet of 120 ships. The warriors belonging to the army of Charles the Bald, were placed to guard the monastery in St. Denis, but fled when the Danish Vikings executed their prisoners ferociously in front of their eyes.

After receiving a tribute of 7000 pounds of silver from Charles the Bald, Ragnar went back. By mysterious circumstances, many men in Ragnar’s army died during the journey and Ragnar died soon after his return.Ragnar apparently spent most of his life as a pirate and raider, invading one country after another.

One of his favorite tactics was to attack Christian cities on church feast days, knowing that many soldiers would be in church. He would generally accept a huge payment to leave his victims alone, only to come back later and demand more riches in exchange for leaving. But as the extent of his supposed realm shows, he was also a gifted military leader.

By 845, he was a powerful man and most likely a contemporary of the first ruler of Russia, the Viking Rurik (…) 

http://bit.ly/mm18KN

Ragnar Lodbroks far var Sigurd I «Ring» Randversson, F: 730 Uppland, Sweden.

Sigurds far: Randver Radbardsson, King of Sweden F: 668 Lethra, Denmark.

Randvers far: Radbart Halfdansson, King of Garderige Russia Russia av Gardarrike, King of Gardarige (Ráðbarðr) Født: circa 638 Garderige, Russia.

Radbarts far: Skirta Ingvarsson F: ca. 610 Sverige.

Skirtas far: Ingvar ‘Yngvar Harra’ «The Tall» Eysteinsson, King of Sweden F: 616 Uppsala Sweden. Begravet: Adalsysla, Estonia
Død: Stein, Estonia.

Snorri Sturluson relates in his Ynglinga saga that King Ingvar, Östen’s son, was a great warrior who often spent time patrolling the shores of his kingdom,  fighting Danes and Estonian vikings (Víkingr frá Esthland). King Ingvar finally came to a peace agreement with the Danes and could take care of the Estonian vikings

http://bit.ly/jJC5XO

Ingvars far: Eystein* / Øystein /Östen «Vendel Crow of Adilsson, king in Uppsala, Sweden F:594:

Ved denne Tid brugte Kongerne, forat underholde sine Hofmænd, at reise omkring til de Rigeste i Landet paa Gjæsterie eller Veitslo.

Da Øystein saaledes opholdt sig paa Løvøen, blev han overfalden og fældet af den norske Sjøkonge Sølve.

Svenskerne ikke nøjde hermed, holdt mod ham et Slag, som varede i elleve Dage. Sølve seirede dog, og herskede en Tid i Upsala, men ihjelsloges omsider af Øysteins Søn.

Øystein Adilsson var ein konge av Ynglingeætta, skildra hjå Snorre Sturlason og i Den eldste Noregshistoria. Øystein skal ha levd på den tida Rolv Krake fall. Han var son av kong Adils, som er nemnd i fleire kjelder (…)

http://bit.ly/iNjds1

Eysteins far: Adils / Athils / Eadgils Ottarson, king in Uppsala F: 572:

«The name Aðils was so exceedingly rare even in Scandinavia that among almost 6000 Scandinavian runic inscriptions, it is only attested in three runestones (U 35, DR 221 and Br Olsen;215)[4] (…)

The skaldic poem Ynglingatal is a poetic recital of the line of the Yngling clan. They are also called Skilfingar in the poem (in stanza 19), a name that appears in its Anglo-Saxon form Scylfingas in Beowulf when referring to Eadgils’ clan. It is presented as composed by Þjóðólfr of Hvinir by Snorri Sturluson in the Ynglinga saga.Although its age has been debated, most scholars hold to date from the 9th century[12]. It survives in two versions: one is found in the Norwegian historical work Historia Norvegiæ in Latin, and the other one in Snorri Sturluson’s Ynglinga saga, a part of his Heimskringla. It presents Aðils (Eadgils) as the successor of Óttarr (Ohthere) and the predecessor of Eysteinn. The stanza on Aðils refers to his accidental death when he fell from his horse (…)

http://bit.ly/mOP307

Athils far: Ottar/Othere Egilsson, «Vendelkråka», king in Uppsala Sweden F: ca. 551 Upsala, Svithiod.

Ottars far: Egil / Ongentheow / Angantyr Aunsson, Tunnadolg / «Vendilkraka» F: ca. 445 Uppsala, Svithiod, Sweden.

Egil was killed by a bull during the sacrifices at the Temple at Uppsala.

Egils far: Aun (Gamle) «the Aged» Jörundsson, king of Uppsala. F: 509 Sverige:

Ane, On, One eller Aun var enligt Heimskringla en sveakung av Ynglingaätten. Han benämns även Ane den gamle. Han blev bortjagad från Svealand två gånger, först av Halvdan d.ä. av Danmark (son till Frode den hugstore, son till Dan), därefter av Ale, eller Åle, (son till Halvdans bror Fridleif) varpå han sökte sin tillflykt i Västergötland. Han återvann också sin tron två gånger. Han offrade sina söner en efter en till Oden för att förlänga sitt liv med tio år varje gång. Till slut var han 200 år gammal och tvungen att dricka mjölk från ett dihorn. Nu fick svearna nog och hindrade honom från att offra sin siste son Egil. Han ska vara höglagd i Gamla Uppsala.

Hans namn har i bland fått ge namn åt runstavens 304-åriga cykel, med anspelning på hans höga ålder.

Förnamnet Ane förekommer också som runstensnamn (…)
http://sv.wikipedia.org/wiki/Ane
http://en.wikipedia.org/wiki/Aun

Auns far: Jorund Yngvesson av Uppsala, king of Uppsala F: ca. 487 

Jorunds far: Yngvi/Ingialdr Alrikson Alrekrson, king in Sweden  F: 466.

Yngvis far: Alrekr Agnison, king of Sweden

Alrekr`s far: Agni «Skjalfarbondi» Dagrson, King in Sweden F: 424.

Agnis far: Dagr Spaka/Dag «the wise» Dyggvison, King in Sweden F: ca. 400.

Dagr`s far: Dyggvi / Dyggui / Tryggvi Domarrson, king in Sweden F: ca.380 Uppsala, Sweden.

Dyggvi`s far: Domarr/Domar Domaldison, king in Upsala F: 361

Domaldr`s far: Visburr/Wisbur Vanlandison F: 319 Uppsala, Sweden: «Two wives, three sons. First wife: Daughter of Authi – Two sons, Onn and Gisle Second wife: Not named – One son: Domaldi.

The two first sons killed their father. The second one inherited (…) 

http://bit.ly/jLHG44

Visburr`s far: Vanlandi / Wanlanda ♔ Sveigdirson, fürst zu Uppsala, * Yngling F: 298

Vanlandi`s far: Sveigdir/Swegthir Fjolnirson, King  F: ca. 277:

Sveigdir`s far: Fjölnir / Fiolnir * ♔ Yngvi Yngvifreyrson, Ynglinga (Freysson) F: ca. 256:

«Fjölner eller Fjolner var i den nordiska asatron Frejs och jättinnan Gerds son, och ska enligt sagorna ha varit kung över svearna. Enligt Grottesången var han samtida med kejsar Augustus (63 BC – AD 14) och lär i så fall ha levat någon gång under första århundradet f.Kr och i början av första århundradet e.Kr (…) 

http://bit.ly/ljcwQE

Fiolnirs far: Freyr/Yngvifreyr ♔ Of Sweden Njordson, king in Swedes (Yngvi-Frey) F: 235:

«There seems to be two Freyr, the one that is the son of Njördr and the one that is the son of Odin (…)

Freyr is one of the most important gods of Norse paganism. Freyr was highly associated with agriculture, weather and, as a phallic fertility god, Freyr «bestows peace and pleasure on mortals». Freyr, sometimes referred to as Yngvi-Freyr, was especially associated with Sweden and seen as an ancestor of the Swedish royal house.In the Icelandic books the Poetic Edda and the Prose Edda, Freyr is presented as one of the Vanir, the son of the sea god Njörðr, brother of the goddess Freyja. The gods gave him Álfheimr, the realm of the Elves, as a teething present. He rides the shining dwarf-made boar Gullinbursti and possesses the ship Skíðblaðnir which always has a favorable breeze and can be folded together and carried in a pouch when it is not being used. He has the servants Skírnir, Byggvir and Beyla (…) 

http://bit.ly/iWScdc

Freyr`s far: Njord/Nerthuz «The Rich» Yngvisson, King in Sweden (VANIR) F: ca. 214. God of the old Norse pantheon.

Njords far: Yngvi / Ingui / Freyr Odinson, «Tyrkjakonungr» / Noatun F: 193:

«In Scandinavian mythology, Yngvi, alternatively Yngve, was the progenitor of the Yngling lineage, a legendary dynasty of Swedish kings from whom the earliest historical Norwegian kings in turn claimed to be descended, see also Freyr (…)

 http://bit.ly/iWScdc

Moren til Njord var Frigg: Friege / Frigg / Frea or Frigida Of Nordic Mythology, «Britains» F: ca. 140. Freya in Norse mythology 

Freya is a goddess of love and fertility, and the most beautiful and propitious of the goddesses. She is the patron goddess of crops and birth, the symbol of sensuality and was called upon in matters of love. She loves music, spring and flowers, and is particularly fond of the elves (fairies). Freya is one of the foremost goddesses of the Vanir.

She is the daughter of the god Njord, and the sister of Freyr.

Later she married the mysterious god Od (probably another form of Odin), who disappeared. When she mourned for her lost husband, her tears changed into gold. Name: Frea (Frigg) Cadwalladr

Father: Cadwalladr (Cadvan)

Mother: Gladys

Spouses

1 Odin King of the Swedes

Father Frithuwald (Bor)

Mother Beltsa of Asgard

Children Skjöld King of the Danes

Wihtlaed

Bældæg

Source: 

http://bit.ly/ifunAd

http://bit.ly/mRNLzA

Faren til Frigg: Cadwalladr (Cadvan) of Britain of Cambria, III Blessed Sovereign F: ca. 189 of, Britian, son, King.

Faren til Cadwalladr: Eudaf – Octavius (~283-384) Hen «The Old» of Britain ap Einydd, King F: ca. 283 NORTH BRITAIN.

Faren til Eudaf: Einudd Ednyfed ap Gwrddwfn, King of Ewyas (Wales) F: 250.

Faren til Einudd: Gwrddwfin ap Gorac ap Cwrrig of Britain, Prince of Wales F: 215.

Faren til Gwrddwfn: Cwrrig Goruc Mawr «The Great» Ap Meirchion F: 180.

Faren til Cwrrig: Meirchoin Fawd Filwrap Ap Owain F: ca. 140.

Faren til Meirchoin: Owain Eurgen ap Marius Cyllin, King of Wales F: 100.

Owains far: Marius Emeurig Cyllin ap Caradog, King of Britain F: 40.

Marius far:  Caradog Arviragus Gweirydd King of Britain, King of the Britons and the Catuvellauni (ap Cunobelin) F: 10.

Mer om Caradog Aviarus:

Husband of Aggrippina «the Younger» Roman Empire og Genuissa (Venissa Julia), fictitious daughter of Claudius I.

Bildet: Nero and Aggrippina

Aggrippina: Daughter of Tiberius Claudius Emperor of Rome og Aggripina II Minor Julia. Wife of Caradog Arviragus King of Britain, King of the Britons and the Catuvellauni.

«Geoffrey of Monmouth’s Historia Regum Britanniae (1136) presents a legendary Arviragus who is contemporary with the emperor Claudius (AD 41-54).[2][3] However, Geoffrey’s work is highly romanticized and contains little trustworthy historical fact, rendering his account of Arvirargus suspect.According to Geoffrey, Arvirargus is a son of the former king Kimbelinus. He succeeds to the throne of Britain after his elder brother, Guiderius, dies fighting the invading Romans under Claudius (…) 

http://bit.ly/kNWjmW

Caradogs far: Cunobelin Cynfelyn ap Tasciovanus, King of the Britons and the Catuvellauni F: -20 Llanillid, Glamorgan, Wales: «Ruler of a large area of southeastern Britain from about AD 10 to 42. He is the Cymbeline in William Shakespeare’s play of the same name, although the play’s fanciful plot bears no relation to the events in Cunobelinus’ career (…) 

http://bit.ly/mqTcTM

Cunobelins far: Tasciovanus Tenacius ap Llud, King of Catuvellauni  F: ca. -40 Britain.

Tasciovanus far og mor: Llud Lud Llaw ap BELI MAWR – Abt 90 B.C. in Cornwall, England (Britain)

Anna – Princess of Cornwall – Abt 88 B.C. in Cornwall, England (Britain) known as «The Phophetess of Arimathea» og «Don Anna verch Mathonwy»:

«Don, Danu or Anu was a Mother-Goddess and the wife of Beli Mawr.

Don is represented in the night’s sky as Llys Don, better known as Casseopeia.

Like Beli Mawr, Don is honored by several hills; in County Kerry’s ‘Breast of Anu’ and in Leicestershire’s ‘Black Annis.’

Don was the patroness of springs and fountains.

In the Arthurian legend Don appears as Annowre, a sorceress who imprisoned Arthur in the Perilous Forest.

The ancient Welsh annals say that Anne was the «cousin» of «The Virgin» Mary, as the daughter of Joseph of Arimathea, however, she is identified with a (so-called) «sister» of Jesus by the Byzantine archivist-historian Sophronius of Jerusalem.

In some sources father of don Anna was Mathonwy.

Anna’s exact connection with the Holy Family remains a mystery.

She is said to be either the daughter of the Virgin Mary, a cousin of Mary, or niece of Mary.

Another source claims she is a daughter of Joseph of Arimathea by his first wife Escha, his brother’s widow (…)

Faren til Tasciovanus: Llud Nodens Llaw Ereint «Silver-Handed» ap Beli, King of the Britons Født: circa -80 born befor 100 ad.

Faren til llud: Beli / Heli Mawr «the Great» King of the Britons, King of Britain Født: -110 Britain.

Faren til Beli: Manogan . ap Eneid, King of Britons Født: 100 Briton, England.

Faren til Manogan: Eneid Capuir ap Cerwyd, Druid King of Britons  Født: 170.

Faren til Eneid: Crydon . ap Dyfnarth Født: -440 Cambria.

Faren til Crydon: Dyfnarth (Cynfarch) (Cynfarch) Dux Cornwall, Duke Of Cornwall (Ap Prydain)

Faren til Dyfnarth: Prydain (Brydain) Ap Aedd Mawr, Cornwall.

Faren til Prydain: Aedd Mawr . Ap Antonius, Duke Of Cornwall: 

Addedomarus was a king of south-eastern Britain in the late 1st century BC. His name is known only from his inscribed coins, the distribution of which seem to indicate that he was the ruler of the Trinovantes. He was the first king to produce inscribed coins north of the Thames, perhaps as early as 35 BC, although some estimates are as late as 15 BC. He seems to have moved the Trinovantian capital from Braughing in Hertfordshire to Camulodunum (Colchester, Essex). For a brief period (ca. 15-10 BC) he seems to have been supplanted by Tasciovanus of the Catuvellauni, who issued coins from Camulodunum at that time. Addedomarus then appears to have regained power and reigned until 10-5 BC, when he was succeeded by Dubnovellaunus.

Addedomarus appears in later, post-Roman and medieval British Celtic genealogies and legends as Aedd Mawr (Addedo the Great)

The Welsh Triads recall Aedd Mawr as one of the founders of Britain.

Aedd Mawr`s far: Seisyll / Serwyl / Sisilius Ap Gwrwst King of Britain (Britons) Født: -790 Cambria,,Cornwall,England.

Seisylls far: Gwrwst (Gwerwst Gurgustius) Ap Rhiwallon, King of Britain (King In Britain)  Født: -810 Cambria,,Cornwall, England.

Gwrwst`s far: Rhiwallon / Rivallo Rivallo of the Rey de Britain, King of Britian (Ap Cunedda) Født: -830:

«He was succeeded in 761 BC by Rivallo (Rriallon), who reigned wisely and frugally.

His reign was particularly remembered for a rain of blood, a great swarm of flies and a plague that took a heavy toll of the population.

At his death in 743 BC, there followed the reigns of four kings of whom little is said save their names and their order of succession (…)

After the Flood, by Bill Cooper. Chapter 5 History of the Early British Kings.

http://bit.ly/jMPwGH

Rhiwallons far: Cunedagius Født: -850:

«Cunedagius (Welsh: Cunedda [1]) was a legendary king of the Britons, as recounted by Geoffrey of Monmouth (…) Geoffrey synchronizes Cunedagius’ reign with the ministry of the Jewish prophet Isaiah and the building of Rome by Romulus and Remus. Both events are dated to the 8th century BC (…) http://bit.ly/iQ3pFx

Cunedagius far: Henwyn . Ap Bleiddud, Duke of Cambria and Cornwall Født: -801.

Henwyns far: Bleiddud (Cyngen) ap Asser, Duke of Cambria and Cornwall Født: -900 Britannia.

Bleidudd`s far: Asser «Duke of Cambria and Cornwall» ap Cyngen, Duke of Cambria and Cornwall Født: -940.

Asser`s far: Cyngen Duke of Cambria and Cornwall Cyngen Of Ap Dufnwal, Født: -980 Britannia.

Cyngens far: Dyfnwal Hen Ap Gorbonian, Duke of Cambria and Cornwall Født: -1020 Britannia.

Dyfnwals far: Gorbonian Duke of Cambria and Cornwall King Of Cambria & Cornwall, Født: -1060.

Gorbonians far: Cymryw . ap Brwt, Duke of Cambria and Cornwall Født: -1100 BC, King of, Britian, Siluria:

«Kamber was a legendary king of Kambria as accounted by Geoffrey of Monmouth. He was the son of Brutus and a descendent of Aeneas of Troy. Upon his father’s death, he was given the region called Kambria after himself. This area corresponds roughly to present-day Wales. He aided his brother, Locrinus in the defeat of Humber, King of the Huns, which was an act of revenge for Humber’s murder of Albanactus, their younger brother»

Cymryw`s far: Brutus «The Trojan» (Dardanian), King of the Britons (Latium) Buried at a temple at Tower Hill, Britain (UK) Født: -1150 Alba Longa, Italy.

Husband of Ignoge of Greece:

(Brut, Brute, Welsh Bryttys), a legendary descendant of the Trojan hero Aeneas, was known in medieval British legend as the eponymous founder and first king of Britain.

This legend first appears in the Historia Britonum, a 9th century historical compilation attributed to Nennius, but is best known from the account given by the 12th century chronicler Geoffrey of Monmouth in his Historia Regum Britanniae (…)

http://bit.ly/mIzrQH

Brutus far: Prince of Alba Longa Sylvius Hisicion D’Italia b. 1170 BC  Født: 1000.

Prins Sylvius far: Ascanius of Alba Longa Begravet: Alba Longa Kingdom, Italy Født: -1190 Troy, Greece.

Ascanius far: Aeneas of Lavinium Født: circa -1220 BC, Troy.

Son of King Anchises og Aphrodite – Ἀφροδίτη – Venus Olympian.

Gift med Elishat «Dido» Queen of Carthage, 1st Queen of Carthage, Creusa of Troy og Princess Lavinia Roma Verch Latonus of Dardania.

(Bildet: Paris and Helen of Troy)

Creusa of Troy var søster til Apollon, Hector, Prince of Troy, Alexander Paris of Troy, Helen Troana Iluim of Troy, Helenus I of Epirus King of the Scythians, I og 84 andre.

Aeneas var sønn av Anchises / Ancheses / Anchesa de Troya. Begravet: Italy Født: -1275 Dardania (Troada):

Anchises var sønn av Capys / Capps (Capis) The King of Dardania (of Troy) Født: circa -1490 Asia Minor, Dardania, Phrygia:

In Greek mythology, Capys was a son of Assaracus and Aigesta or Themiste and father of Anchises and so grandfather of Aeneas the Trojan, who warned not to bring the Trojan horse into the city. A descendant of Aeneas and king of Alba Longa

Capys far: Assaracus / Assarachus / Ascaoracus Prince of Troy King of Dardanum Født: -1340 Asia Minor, Dardania, Phrygia.

Assaracus far: Tros / Trois King of Troy (of Acadia) Begravet: Escynthia, Ancient Turkey, Troy, Black Sea Region Født: -1375 Troy, Turkey (Anatolia).

Tros far: Erichthonius King of Arcadia Født: -1420.

Erichthonius far: Darda/Dardanus King of Arcadia, I Født: circa -1519 Rameses, Goshen, Egypt.

Darda var sønn av Zeus – Ζεύς / Δίας – Iuppiter / Jupiter Olympian Født: circa -1702 Crete:

The God of the Sky Zeus of Greek Myth caused The Flood in the age of Deucalion 1529 B.C..1

He was born at a cave of Dicte, Crete. Both Gaia and Uranus foretold Cronos that he would be dethroned by his own son. So to avoid this he used to swallow his children at birth. This enraged Rhea, who being pregnant with Zeus, went to Crete and gave him birth in a cave of Dicte (…)

Zeus far var Cronos – Κρόνος – Saturnus Titan.

Cronos far var Ouranos – Οὐρανός – Uranos.

Uranos far var Parthenogenesis.

Om Ragnhilds bestefar Sigurd Håkonsson Håkonson Ladejarl, Jarl of Hladir ca. 890: Bror til Åsa som ble gift med Harald Hårfagre:

Sigurd hadde under kong Håkon I «den Godes» regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:«38. Håkon Grjotgardsson Ladejarl hadde styringen over hele Trondheimen, når kong Harald (Hårfagre) var annensteds i landet, og Håkon var den mann kongen satte høyest i Trøndelag. Etter Håkons fall fikk hans sønn Sigurd riket og ble jarl i Trondheimen, han bodde på Lade. To av Haralds sønner, Halvdan Svarte og Sigrød, vokste opp hos ham, de hadde før vært hos Håkon, hans far. De var på lag jevnaldrende, Sigurd og Haraldssønnene. Sigurd jarl ble gift med Bergljot, datter av Tore jarl Teiande, hennes mor var Ålov Årbot, datter til Harald Hårfagre. Sigurd jarl var en usedvanlig klok mann»

Tekst: Tore NygaardKilder:Politiken’s Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 246, 329. Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 38. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 526. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50.

Haakon II Sigurdsson den mektige Ladejarl, Lord Protector of Norway, Earl of Trondelag (Grant) (25.12.935-ca. 995)

Son of Sigurd* Haakonsson og Bergljot Toresdottir, av Møre
Husband of Tora Skagesdotter og Thora
Father of Sveinn Håkonarson Ladejarl, Kung af Danmark and Norway, Eirik HaakonsUlvade,son Ladejarl, «Konge» av Norge, Sigrid Haakonsdatter, Oda Haakonsdatter, Bergljot Håkonsdatter, Heming Haakonsson, Arnljot HAAKONSSON, Grjotgard Håkonsson, Aud Haakonsdatter, Erlend Håkonson Lade, Ragnhild Håkonsdatter, wife of Eiliv, Sigurd Hakonsson, Ingebjørg Håkonsdatter Lade, Ragnhild Håkonsdatter, Wife of Skofte, Ingebjørg Håkonsdotter, mother of Ivar Kvite, Erling Grant, Svend Grant, Hackon Grant og Peter Grant

Sigrid Dagsdatter Austraat

Daughter of Dag Eilifsson, Bratsberg og Ragnhild Skoftesdatter til Giske
Wife of Halldor II Ulvalde
Mother of Skjeldulv Ulvalde

Halldor II Brynjulvsson Ulvalde (Brynjolvson) (1123-1160) 

Son of Brynjulv III Ulvalde og Thora of Orkney

Husband of Sigrid Dagsdatter Austraat

Brynjulv III Brynjulvsson Ulvalde (ca. 1078) (Halvbror til Magnus III Olavsson – Barefoot –  Berrføtt)

Son of Brynjulf Ulvalde II, Queen of Norway Thora Ragnvaldsdatter

Queen of Norway Thora Ragnvaldsdatter (1035 – 1090) Tora Þora Rognvaldsdóttir (Ragnvaldsdóttir)

Daughter of Earl of Orkney Ragnvald II Bruesson og Frille på Godøy
Wife of Brynjulf Ulvalde II, Ljot Jarl på Godøy og Andor på Bremsnes
Partner of Olaf III Haraldsson «the Peaceful» Kyrre
Mother of Magnus III Olavsson «Barefoot» Berrføtt, Skjaldvor of Norway, Brynjulv III Ulvalde, Olav Grebstad, Borgar og Borgvar Gremstad « skjul
Half sister of Robert Le Brus, Duvnjal Ragnvaldsson Raud, Waldemar of Orkney, Hamiliana of Orkney, Arlogia of Orkney, II og  Robert le Brus, of Normandy

Olaf III Haraldsson «the Peaceful» Kyrre (1050 – 1093)

Son of Harald III Sigurdsson «Hard ruler» Hardråde og Tora Torbergsdatter, Queen of Norway
Husband of Ingrid Svendsdatter, af Danmark
Partner of Queen of Norway Thora Ragnvaldsdatter
Father of Magnus III Olavsson «Barefoot» Berrføtt og Skjaldvor of Norway
Brother of Orm Norway,Jarl of Oplandene, Asta Haraldsdottir og Magnus II Haraldson, King of Norway
Half brother of Haakon Magnusson King of Norway, Torbjørg Halvdansdotter, Ingegerd Haraldsdotter, Ragnhild Maria of Norway, Princess Norway og  Magnus Svendsen

Earl of Orkney Ragnvald II Bruessons forfedre, kan spores helt tilbake hit:

Father to Fornjot