Ondskapen i byråkratiske organisasjoner

‎

Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?

http://bit.ly/clMyRg

FORVALTNINGSSKJØNN

Det er tre ulike hovedtyper forvaltningskjønn (…)

* Det tredje tilfellet er det mest problematiske, og foreligger der bestemmelsen inneholder vilkår som lovgiver har ment at forvaltningen selv skal bestemme innholdet av.

Dersom et vilkår er svært vagt taler det for forvaltningskjønn, som f. eks. uttrykket «særlige grunner».

Grunnen til dette er at slike vilkår er lite egnede for rettlig overprøving, noe som igjen belyser at Stortingets mening ikke var å gi vilkåret en slik funksjon.

Holdepunkter kan også fremgå av forarbeidene.

Dersom formålet med vilkåret er politiske hensyn eller angår et faglig vanskelig område, vil det forøvrig peke i retning av at vilkåret er underlagt forvaltningskjønn.

Forvaltningsrett – Wikipedia

 

Ledelse som muliggjør myndiggjøring?

Om ledelse av ansatte og myndiggjøring av brukere i sosialtjenesten

Diakonhjemmet Høgskole, avdeling for etter- og videreutdanninger
Mastergrad i verdibasert ledelse
Kull 2006
Inger Helene Rambøl Kaspersen
L41 Masteroppgave
Innlevering: 3. mai 2010 (Utdrag):

(…) Lysne (2004) sier at mennesker kan begå gale handlinger selv om man er et såkalt ”godt” menneske.

Hun påpeker det hun kaller den ”dumme” ondskapen, som er basert på manglende refleksjon.

I byråkratiske organisasjoner med regler og hierarki vil det kunne være grunnlag for denne type ondskap (…)

‎3.3.2.4.2. Den etiske personen

Sandvik og Risdal (2007) identifiserer en lang rekke hersketeknikker som kan gjøres bruk av for å kontrollere en situasjon:

Usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse, vold, trusler om vold, objektgjøring, påføring av skyld og skam, autoritetsbruk, avbrytelser, bagatellisering, båssetting, ekskludering, ironisering, bruk av fremmedord, faguttrykk og feil navn, umyndiggjøring, usakliggjøring.

Blikkontakt og kroppsspråk kan også brukes for å sette den andre ut av spill.

Personell kan fanges av en organisasjonskultur som mangler vilje til å stille kritiske spørsmål om egne arbeidsrutiner (Da Silva 2006:232).

Jeg tilføyer – Men det er jo ikke lov:

Etiske retningslinjer for statstjenesten

September -05

http://bit.ly/aQlXlG

LOV 1983-03-04 nr 03: Lov om statens tjenestemenn m.m.

§15. Avskjed.

En embets- eller tjenestemann kan avskjediges når vedkommende:

a. har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter eller trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter,

b. ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen (…)

http://bit.ly/ax9MxC

 

ARBEIDSDEPARTEMENTET

Ot.prp. nr. 49 (2004-2005)

Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

20.1 Gjeldende rett

Etter arbeidsmiljøloven § 66 kan arbeidsgiver avskjedige arbeidstaker med pålegg om øyeblikkelig fratreden dersom arbeidstaker har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

http://bit.ly/gg8tCX

Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven).

11te Kapitel. Forbrydelser i den offentlige Tjeneste.

http://bit.ly/iBIX9p

Justis- og Politidepartementet

Ot.prp. nr. 8 (2007-2008)

Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet)

Kapittel 19. Vern av offentlig myndighet og tilliten til den:

§ 171 Tjenestefeil

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt.

§ 172 Grovt uaktsom tjenestefeil

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes grovt uaktsom tjenestefeil.

 

§ 173 Misbruk av offentlig myndighet

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utøving av offentlig myndighet

• a) mot bedre vitende grovt bryter sin tjenesteplikt,

  b) bryter sin tjenesteplikt med forsett om å oppnå vinning for seg eller andre,

  c) bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge,

  eller d) på andre måter misbruker offentlig myndighet.

• § 174 Tortur

• Med fengsel inntil 15 år straffes en offentlig tjenestemann som påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte,

• a) med forsett om å oppnå opplysninger eller en tilståelse,

• b) med forsett om å avstraffe, true, eller tvinge noen, eller

• c) på grunn av personens religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering, nedsatte funksjonsevne eller kjønn (…)
  

• Med offentlig tjenestemann menes i denne bestemmelsen enhver

• a) i statlig eller kommunal tjeneste, eller

• b) som er engasjert av stat eller kommune for å utføre tjeneste eller arbeid.

• Det regnes også som tortur at handlinger som nevnt i første ledd begås av noen som handler etter oppfordring eller med uttrykkelig eller underforstått samtykke fra en offentlig tjenestemann.

  http://bit.ly/9V1XGS

 

business people on an isolated white background

(Oppgaven forts):

(S. 57) Oppsummering krenkelser den etiske personen:

Det forekommer baksnakk av brukere.

Brukerne opplever at de usynliggjøres og utsettes for krenkende holdninger og handlinger.

Det (…) synes det klart at det forekommer krenkelser av den etiske personen i sosialtjenesten i dag (…)

(S. 58) Brukerne forteller at det ikke er lett å benytte seg av klageretten, i det de overveidende mener at muligheten for negative konsekvenser er tilstede.

Sosialarbeiderne snakker om brukerne og noe av det som sies kan karakteriseres som baksnakking.

Alle brukerne har opplevd krenkende handlinger eller holdninger i møtet med sosialtjenesten (…)

http://bit.ly/UaV3Ux

Les mer om temaet her – bl.a om varsleren Heidi Follett: Nav – Når borgerenes rettssikkerhet må vike, til fordel for pøblers forgodtbefinnende

http://bit.ly/1O9cyBL

Justis- og politidepartementet:

9.17 TJENESTEFEIL OG MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET – AVSKJED AV EMBETSMANN: Ot.prp. nr. 8 (2007-2008)

(…) Derimot mener Straffelovkommisjonen at pliktbrudd i tilknytning til utøving av offentlig myndighet fremdeles bør straffsanksjoneres, fordi det er vesentlig at den enkelte har tillit til at myndighet utøves i samsvar med lover og regler, og at myndigheten ikke misbrukes.

Straffelovkommisjonen foreslår at begrepet «offentlig myndighet» som utgangspunkt skal forstås slik det er benyttet i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a. I tillegg til det å treffe vedtak omfatter begrepet annen håndheving av lover og forskrifter og faktiske handlinger under gjennomføringen av vedtak (…)

Videre bør bestemmelsen omfatte underordnede som legger til rette for andres myndighetsutøving.

Kommisjonen mener at den nærmere avgrensningen av når det foreligger utøving av offentlig myndighet kan overlates til domstolene (…)

 

Forslaget innebærer en utvidelse av det strafferettslige ansvaret.

Skyldkravet skjerpes i forhold til flere av bestemmelsene i straffeloven 1902. Videre foreslås det at medvirkning skal være straffbar, jf. den alminnelige medvirkningsbestemmelsen i straffeloven 2005 § 15 (…)

I likhet med kommisjonen mener departementet at det er hensiktsmessig å fastsette generelle bestemmelser som rammer alle former for forgåelser ved utøving av offentlig myndighet.

Flertallet av bestemmelsene i straffeloven 1902 kapittel 11 og kapittel 33 – om ulike typer klanderverdige handlinger begått av offentlige tjenestemenn – anvendes sjelden i praksis.

Den gjeldende lovreguleringen er fragmentarisk og lite oversiktlig, og innbyr til tvil om bestemmelsenes anvendelsesområde.

Videre risikerer man at ikke alle former for misbruk av offentlig myndighet rammes (…)

Etter departementets oppfatning er det grunn til fortsatt å kunne bruke straff mot forgåelser ved utøving av offentlig myndighet, jf. forslaget til §§ 171 – 173.

Offentlig myndighet utøves på en rekke områder og har stor betydning for den enkelte.

I tillegg kommer at den private part ofte har en straffsanksjonert plikt til å følge forvaltningens vedtak.

Det er derfor viktig å opprettholde allmennhetens tillit til at offentlig myndighet utøves i tråd med regelverket.

Misbruk av offentlig myndighet kan få betydelige skadevirkninger og ramme enkeltpersoner hardt.

På denne bakgrunn har departementet kommet til at forgåelser ved utøving av offentlig myndighet bør straffesanksjoneres (…)

For eksempel kan en offentlig tjenestemann som i dag legger skjul på sannheten i en protokoll, straffes etter straffeloven 1902 § 120.

Straffansvaret bør reserveres for de mer alvorlige overtredelsene.

Etter departementets mening må det oppstilles en nedre grense for området for det straffbare, og denne grensen synliggjøres i lovforslaget ved at det er grovepliktbrudd som er straffbare.

Med det ønsker departementet å uttrykke et kvalifikasjonskrav på to punkter i gjerningsbeskrivelsen:

For det første må bruddet (handlingen) være grovt. For det andre må bruddet gjelde en tjenesteplikt av en viss betydning.

Departementet foreslår en annen systematikk enn Straffelovkommisjonen. Etter departementets oppfatning bør straffansvaret ramme noe videre enn betegnelsen «misbruk av offentlig myndighet» i kommisjonens forslag kan gi inntrykk av. Det bør ikke være et vilkår at gjerningspersonen har hatt forsett om å oppnå vinning eller noen annen form for fordel for seg eller andre.

 

Det grovt å bryte sin tjenesteplikt i forbindelse med utøving av offentlig myndighet og er i seg selv skadelig og straffverdig.

Etter departementets oppfatning er uttrykket misbruk lite treffende som betegnelse på vanlige og uaktsomme overtredelser.

Straffebestemmelsen skal også ramme grove tilfeller av forsømmelser, slurv mv.

Det synes for eksempel unaturlig å klassifisere grovt uaktsomme forglemmelser under saksbehandlingen som misbruk av offentlig myndighet.

Departementet foreslår på denne bakgrunn en straffebestemmelse mot tjenestefeil som rammer den som grovt bryter sin tjenesteplikt ved utøving av offentlig myndighet, jf. forslaget til § 171.

Videre foreslår departementet en egen straffebestemmelse mot særlig grove tilfeller av brudd på tjenesteplikten, for eksempel med sikte på å oppnå vinning, betegnet som misbruk av offentlig myndighet, jf. forslaget til § 173.

I likhet med Straffelovkommisjonen mener departementet at også grovt uaktsomme pliktbrudd bør strafflegges, jf. forslaget til § 172.

Slike overtredelser vil regelmessig kunne forekomme, for eksempel ved klanderverdig slurv eller glemsomhet.

Også den grovt uaktsomme lovovertreder er å bebreide, og det er grunn til å stille strenge krav til den som utøver offentlig myndighet (…)

Ikke bare handlinger som begås undermyndighetsutøvelsen, bør rammes.

Også handlinger begått under forberedelsen eller av underordnede bør omfattes.

Det er grunn til å straffe pliktbrudd også under forberedelsen av hensyn til allmennhetens tillit til at offentlig myndighet utøves på en korrekt måte og av hensyn til straffebudets effektivitet.

En tjenestemann bør ikke kunne gå straffri fordi han ikke selv fattet det endelige vedtaket dersom han under saksforberedelsen har brutt sin tjenesteplikt.

Videre foreslår departementet at også personer som bistår ved utøving av offentlig myndighet skal omfattes av bestemmelsen.

Nærheten til myndighetsutøvingen taler for at straffansvaret bør omfatte også denne persongruppen.

Det kan for eksempel være tale om kontoransatte som ikke selv forbereder myndighetsutøving, men som lett vil kunne endre et vedtak eller trenere saksbehandlingen (…)

Strafferammene i bestemmelsene i straffeloven 1902 som helt eller delvis videreføres gjennom forslaget til straffebestemmelser mot tjenestefeil og mot misbruk av offentlig myndighet, varierer fra bot til fengsel inntil 21 år, med til sammen åtte ulike maksimalstraffer (…)

http://bit.ly/dCTSqY

Utdraget er også vist her:

http://bit.ly/clMyRg

 

Utvikling av relasjonskompetanse.

av Karin Haarberg Aas

Profesjonell relasjonskompetanse dreier seg om å forstå og samhandle med de menneskene vi møter i en yrkes-sammenheng på en god og hensiktsmessig måte.

Utdanningsinstitusjonene i Norge, og i andre nordiske land, legger stor vekt på undervisning og trening av slike ferdigheter (…)

Lillian hadde lagt merke til at mange kollegaer uten utdanning ikke var opptatt av å ha samtaler med klientene.

Lillian mente kollegaene fungerte godt som saksbehandlere, men uten bevissthet om det relasjonelle møtets betydning for den forståelse og mening som skapes.

Hun mente at de tok utgangspunkt i kontorets normer på en ureflektert og instrumentell måte, og at de uten nærmere vurdering slo fast at slik pleier vi å gjøre det her.

 

(Jeg innskyter: Les herunder posten:  Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen)

Del 3 (Utdrag):

DD: Bydel Nordstrand er et jævla rottereir!

VI HAR SÅ MYE PROBLEMER DER! Det er helt grusomt!

Nav Nordstrand – Det er en ukultur!

Enkelte steder, så samler det seg en ukultur.

Det er sånne personer som har vært der lenge, som kjenner hverandre, og som tenker at “nei, vi gjør sånn og sånn“. Og de ser på brukere som om de ikke er mennesker lenger!

De ser på dem som “de er litt i veien”!

http://bit.ly/cvsadn

(Aas forts): Hun mente for eksempel at de stilte vilkår for sosialhjelpen mer på bakgrunn av rutine enn på bakgrunn av en faglig vurdering slik loven forutsetter (Lov om sosiale tjenester § 5.3).

Lillian formidlet en holdning og en forståelse om at hjelp med utgangspunkt i den enkeltes behov krever et relasjonelt arbeid som grunnlag for vurderingen slik det for eksempel er beskrevet hos Ranger (1993).

 

Flere var bekymret over at også noen av deres erfarne, profesjonelt utdannete kollegaer forholdt seg mer eller mindre rutinemessig til klienter.

De mente forklaringen måtte være at de hadde glemt en del av det de hadde lært i sin grunnutdanning (…)

Eller kan det ganske enkelt ha seg slik at en ved de aktuelle praksisstedene ikke følger lovens intensjon, og at klimaet for utvikling av relasjonskompetanse dermed ikke er til stede? (…)

http://bit.ly/fZOnAH

Les også postene:

Sosialkontorets projisering  – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen

http://bit.ly/AuljKL

På Nav med balltre – Del 2

http://bit.ly/x0cn7n

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.

http://bit.ly/aD9pT9

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial

http://bit.ly/bMLPNv

Nav og Arbeidsministerens konsekvente ignorering av mangeårig åpenlys sosialkriminalitet

http://bit.ly/La5XGL

Fra Aetat til Nav – Løftebrudd og fravær av normal anstendighet

http://bit.ly/HqIKcx

Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)

http://bit.ly/vZ5qgK

Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”

http://bit.ly/gEMhQM

Diplomaters immunitet

http://bit.ly/xn4H46

KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND

http://bit.ly/cyr0Go

Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?

http://bit.ly/9mRaTO

 

Lov- og regelverk

http://bit.ly/xkWBVd

Nav – Henvisning til riktig myndighet og andre bestemmelser

http://bit.ly/hzKFYB

Forvaltningens sannhetsregime

http://bit.ly/wYCOzE

Fasiten – Hvordan sosialhjelpsmottakere langsomt blir tatt livet av, og annen nyttig informasjon

http://bit.ly/QDmTaJ

Nav – Ordførerkandidat: “Redd for at saksbehandlere skal hevne seg”:

Tone J. Brekke

Ordførerkandidat for Nannestad FrP

Mine hjertesaker :

(…) De siste 4 årene har vi som lokalpolitikere og ombudsmenn blitt kontaktet av mange brukere som har kommentarer på hvordan tjenestene blir levert (…)

Våre erfaringer som ombudsmenn for innbyggerne har vist oss klart og tydelig at brukerne av tjenester er redde for å klage – man er redd for at situasjonen for deres sak skal bli enda verre.

At saksbehandlerne skal ”hevne” seg.

Dette har vi sett i (…)  sosialsaker (…)

 http://bit.ly/X4BEko

Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem?

http://t.co/GsSLO0Zr

Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold

http://bit.ly/ejaH4

Sosialtjenestens systematiske avvik og Fylkesmannens fravær av konkret inngripen

http://bit.ly/sa6v67

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V