Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter?

Den ubestridelige konklusjon: De er nektet grunnlovsfestede rettigheter av de som sitter med makten.

Hvorfor?

Fordi vanskeligstilte grupper verken har påvirkningskraft eller rekkevidde i det offentlige rom, og overkjøres med største arroganse i mange av sine klager på uoppfylte rettigheter. Det er LETT å overkjøre disse. Dette koster ikke makttoppene en snev av anstrengelse i det hele tatt. Forakten som følger, kan de glatt heve seg over, da de ikke behøver å føle denne nært inn på kroppen. De har det de behøver for å opprettholde en komfortabel tilværelse, og de vil aldri være nødt til og frykte for sin fremtid.

Her gjelder bare for våre astronomisk lønnede og formulere seg mest mulig elequint i sine bestrebelser på å nå toppen av maktens tinder og beholde posisjonen, under opplæring i hvilken retorikk som «legitimerer» utpiningen av massene og som til enhver tid vil være evigvarende bestående, der fokuset og bunnlinjen er satt for å knipe igjen pengesekken overfor de vergeløse som ingen definisjonsmakt har.

Ingen har vel formulert dette bedre enn Karl Kraus.

Utdrag fra kronikken «Dumhetens Apostler» i Fagtidsskriftet  LE MONDE DIPLOMATIQUE:

 

Karl Kraus kjempet spesielt mot den dumheten som begås av de kloke – den elegante og distingverte, den utdannede og veltalende.

Den offentlige diskurs er ofte et virkemiddel for å skjule den offentlige tankens tomhet.

For mange mennesker er ikke lenger tale- og skriveevnen midler for å søke sannhet og rettferdighet, men for å forføre og lyve, både for seg selv og andre.

Språket har blitt et instrument for å dominere (…)

En kritikk i Kraus’ ånd ville søke å avsløre hvordan de vestlige stormakter i handling og tanke ikke bedriver annet enn spill for galleriet.

For skinnet bedrar: I denne «utviklede», moderne verden finnes verken fred, velferd eller frihet for alle. Dette er et privilegium et dominerende mindretall nyter godt av, en illusjon som skjuler en virkelighet der vold, ulikhet og undertrykkelse er grunnleggende elementer.

Det moderne barbariet er ikke mindre barbarisk.

Det er bare bedre sminket.

Det blir klarere for hver dag som går at denne kritikken allerede ligger til grunn for mange menneskers motstand mot systemet.

Flere enkeltpersoner – og til og med små militante grupperinger – viser et klarsyn, en intelligens og et moralsk og intellektuelt mot som er Kraus verdig, skjønt de ikke alltid besitter hans satiriske vidd.

Selv om slik radikal kritikk faktisk eksisterer også i våre dager, er Kraus’ største fiende, den han bare kalte «dumheten», mektigere nå enn noensinne (…)

Det var ikke en metafysisk oppfatning av dumheten Kraus gikk til angrep på. Han tok for seg dens synlige tilkjennegivelser og konkrete inkarnasjoner i samtiden. Han plukket fra hverandre de mange formene som omga den, og viste dens grunnleggende aspekter, som vi helt klart kan dra kjensel på i dagens samfunn.

Fellestrekket er at dumhetens apostler ikke er i stand til å analysere virkeligheten rasjonelt, og heller ikke trekke slutninger av en slik analyse. Hitlers doktrine var for eksempel for Kraus et sammensurium av ideologisk galskap og skamløse løgner som ikke hadde kunnet stå imot en rasjonell undersøkelse.

Dette deliriet var likevel uimotståelig i 30-årenes Tyskland, for tyskerne mestret til fulle kunsten å begrave intellektet i affekt – kunsten å rasjonalisere menneskenes mørkeste følelser, kunsten å «la det virke som om dumheten, som har tatt fornuftens plass, som egentlig er fornuft, få noe kreativt ut av en fadese, kort sagt: Fordumme».

Ifølge Jacques Bouveresse var resultatet av denne fordummingen at ofrene for slik propaganda «mistet all virkelighetssans».

 

Det moderne barbariet er ikke mindre barbarisk.

Det er bare bedre sminket

Dagens propaganda setter verdensbefolkningen nøyaktig i en slik tilstand.

Systematisert og forenklet, med nye navn som «kommunikasjon» og «informasjon», tjener propagandaen de dominerende kastene.

Det må innrømmes at i dag som i går – og kanskje også i morgen – har fordummingen trengt dypt inn i hele kulturer og samfunnsliv, og forårsaket fryktelig skade.

All kritisk tankegang kveles; vi overøses med slagord som hyller driftene, det umiddelbare, det impulsive; språket reduseres så det ikke lenger kan brukes annet enn i reklameøyemed. Kort sagt: Vårt intellekt utarmes.

Offentlig diskurs er kun et virkemiddel for å skjule den offentlige tankens tomhet.

Det er en måte å legge frem villedende eller direkte uriktige argumenter med den største selvsikkerhet, en måte å fremstille fornektelsen av all rasjonell logikk som sunn fornuft, å få oss til å beundre og akte handlinger og tanker som egentlig er nederdrektige og foraktelige.

For mange mennesker er ikke lenger tale- og skriveevnen midler for å søke sannhet og rettferdighet, men for å forføre og lyve, både for seg selv og andre.

Språket sprer altså ikke lenger annet enn demagogisk manipulasjon, det er blitt et domineringsinstrument blant mange, i de mektiges tjeneste.

Derfor er det ekstremt viktig at de som fremdeles vet hva det vil si å snakke og skrive, og ikke vil la seg belære, metodisk viser hvordan fordummingsmaskinen virker. Slik Kraus gjorde.

Kraus kjempet mot alle former for dumhet, men i langt mindre grad den naive og ærlige – om man kan bruke et slikt ord – dumhet, den som begås av enkle sjeler.

Det han bekjempet aller mest intenst var den dumheten som begås av de kloke, den elegante og distingverte dumhet, den utdannede og veltalende.

 http://bit.ly/GEhADk

 

Jeg mener at “svakere stilte”, “svake grupper” blir like gale og umyndiggjørende” benevninger når disse ofte presenteres av de av oss som innehar «retten til å definere språket».

Hvis noen politikere eller andre som har monopol på definisjonsmakten hadde hatt det minste snev av skamfølelse over alle lover de bryter og den ulovlige forvaltningsførsel de er med på å fremme når de daglig og indirekte ved unnlatelse av inngripen tillater at kommunene raner et rettmessig og tilstrekkelig livsopphold fra de som ingenting har å stille opp mot dette med, så er det ikke mer enn rettferdig at de burde ha omtalt de berørte som “rettsløse” slik at overtredelsene ble synlige og kunne ha blitt tatt tak i. Men dette høver åpenbart ikke de tause, feige unnvikende og kalkulerende.

Karakteristikken «svak” bidrar ikke til annet enn å stakkarsliggjøre mennesker og fastholde de mange tålmodig kjempende ubemidlede mennesker med store lidelser på det nederste trinnet av samfunnsstigen – det være seg individer eller grupper, og levner dem ingen annen kreditt enn akkurat det denne stigmatiserende benevningen er ment å fungere som;

En ufarliggjøring av egne unnlatelser, og projisering av disse over på allmennheten. En «tilforlatelig» tåkelegging av de brudd på vår Grunnlov og FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene, som egentlig tar plass.

«Fravær av påkrevd og lovfestet handling fra Nav, kommunene og den sittende regjering overfor vanskeligstilte grupper»

http://bit.ly/a0TDqL

 

 

Ny Tid 28.09.2005:  Behandle de fattige med verdighet

– De fattige trenger penger til å overleve, men like viktig er at alle har samme rett til å bli møtt med verdighet og respekt i alle situasjoner, sier Ben Borgen og Bjønnulv Evenrud fra Slumbyen ved Soria Moria.

«Vi krever ikke annet enn at den norske regjeringen skal følge FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene»

 

”På fremsiden av Henrik Wergelands bok om Grunnloven finner vi bildet og teksten under. Det viser hvor fundamental Norges Grunnlov ersom Lov og som ”vaktbikkje” når nye lover skal prøves mot Grunnloven”.

(Forts): Norge må anerkjenne og gjennomføre retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende med mat, klær og bolig. Og folk skal ha muligheten til å forbedre sin egen livssituasjon.

Dette er løst fra artikkel 11 i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Vi finner samme garantier i grunnlovens paragraff 110c. Hvis regjeringen skriver under på betingelsene i denne artikkelen og følger vår egen grunnlov – og gjør noe med situasjonen, da er vi godt på vei, sier Bjønnulv Evenrud (…)

3. I det nye statsbudsjettet skal det tas høyde for at alle sikres et verdig liv. SIFO-normen for livsopphold må innføres senest 1. desember, og utbetalingene til de trengende skal ikke gjøres avhengig av kommuneøkonomien i den enkelte kommunen.

Dette vil for eksempel bety en økning i satsene for enslige med over 2000 kroner pr måned – fra kr. 4300 til kr. 6500 (…)

(Jeg vil minne om at dagens satser for enslige i 2009 kun er på kr 5300! Denne artikkelen er skrevet i 2005)!

Jeg understreker også at sosialhjelpssatsene kun er steget med kr. 1800 på hele 16 ÅR!:

Sjefsgrisen Napoleon fordeler knapphetsgoder etter prinsipper som han ikke ønsker å etterleve selv

http://bit.ly/dmG4Xz

 

(…) Den norske Tilskuer» holdt en saklig akademisk tone, og nedlot seg aldri til personlige angrep eller sladder. Derfor ble den også regnet som sin samtids betydeligste norske presseorgan. Men den vant liten utbredelse og i 1821 tok den avskjed med sine lesere. Med verdige ord ønsker den at Norge aldri må savne menn som har evner og mot til i rette tid tolke publikums tarv med alvor og sindighet.

http://bit.ly/c8Jx5L

(Forts): Kravene våre betyr at den kommende rødgrønne regjeringen er villig til å bruke de nødvendige midlene for å gjenreise Kommune-Norge, og for å rette på de skjevhetene som systemet har i dag. Dessuten trengs det midler og ikke minst en vilje til å møte de fattige med verdighet og respekt i alle situasjoner.

Velferdssystemet trenger en ny og sunn holdning til alle svake grupper.

Alt for mange opplever hver eneste dag at statens representanter på sosialkontorer og andre offentlige kontorer gjør hva som helst for å hindre at folk får det de har rett og krav på (…)

https://www.nytid.no/behandle_de_fattige_med_verdighet/

 

 

Fra Velferdsalliansens årsmøte 29. Mars 2008:

Velferdsalliansen krever en dobling av rettighetsbasert livsopphold til fattig i Norge.

Velferdsalliansen har nå i ti år arbeidet med løsninger for å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering i Norge. Forskning og erfaring viser at det er blant sosialhjelpsmottakere og trygdede vi finner hovedandelen av fattige i dette landet. Nivået på sosialhjelpen og nivået på kvalifiseringsstønaden er derfor flaskehalsen i kampen mot fattigdom.

For lavt inntektsnivå gjør at all energi går med til å overleve, og det gjør det vanskelig å mobilisere overskudd til å komme seg videre i livet.

Den rødgrønne regjeringens prisjustering av de veiledende sosialhjelpssatsene inneværende år med 2,5 % betyr at forskjellene mellom de som står innenfor og de som står utenfor arbeidslivet økes ytterligere.

Økningen i 2007 på 5% over prisstigningen blir spist opp i løpet av regjeringsperioden og kompenserer ikke for mange års stillestående satser.

Dette fører til at store forskjeller har utviklet seg mellom flertallet i befolkningen og sosialhjelpsmottakerne.

Vi støtter Regjeringens vurdering av at sosialhjelp skal være en kortvarig ytelse, og at det er et riktig mål at alle arbeidsløse arbeidsføre hjelpes til lønnet arbeid. De som ikke er arbeidsføre må innvilges trygd som gir et trygt og godt liv.

Problemet er alle de som faller mellom disse to stolene.

Mennesker som er arbeidsuføre uten å ha fått sin arbeidsuførhet diagnostisert eller sin diagnose godkjent av NAV.

Det er disse som er de fattigste i Norge.

 

Staten forlater dem i en tilstand av hjelpesløshet.

Dette fører med seg lidelser og skader som det koster myndigheten enormt mye mer å reparere enn det de kunne ha forebygget med å gi et adekvat livsopphold (…)

Kvalifiseringsstønaden i dag er så lav at den ikke løfter deltakerne ut av fattigdommen.

Bare dersom inntekten økes fra 2G til 3G (folketrygdens grunnbeløp) vil de langsiktige skadevirkningene av kvalifiseringsprogrammet kunne unngås for de som klarer å stå opp om morran og gjennomføre de vilkår som deltakelse i arbeidslivet krever (…)

Det er politikerne i Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget som må stoppe denne sosialkriminaliteten og vedta at alle i Norge som er avhengige av offentlig pengestøtte skal ha et livsopphold som tilsvarer dette SIFO-nivået (…)

http://bit.ly/clqjjn

Jeg setter det som her fremgår, i direkte forbindelse med de rigide tolkningene av OCEDs rapporter som utvises overfor mennesker som av ulike grunner står uten arbeid;

(…) OECD har ingen overnasjonal myndighet som EU og har heller ingen midler til utlån som Det internsjonale pengefond eller Verdensbanken.

Organisasjonens styrke ligger i dens analytiske arbeid og dens «overtalelsesevne» (peer pressure) i forhold til å bevege medlemslandene mot felles tilnærminger til og retningslinjer for sin nasjonale politikk i en gjensidig avhengig verden. OECD bidrar også til arbeidet som blir gjort på områder i andre og mer spesialiserte organisasjoner (…)

Under «Offentlig administrasjon og godt styresett»
kommer blant annet dette frem;

Good, effective public governance helps to strengthen democracy and human rights, promote economic prosperity and social cohesion, reduce poverty, enhance environmental protection and the sustainable use of natural resources, and deepen confidence in government and public administration (…)

 

Det stikk motsatte har tatt plass hva Nav angår, vedrørende de katastrofale konsekvensene de følgende «gode råd» utløste (Ebba Wergeland):

(…) Slik snakker arbeidslinjas tilhengere når de skal drøfte hvilke tiltak som virker best for å få arbeidsløse i arbeid:

«Konklusjonen fra OECD er at effekten av aktivitetskrav som beslaglegger fritid gjennom blant annet krav til søkeadferd, innkalling til konsultasjon med arbeidsmarkedsmyndighetene og krav om tiltaksdeltakelse (gjerne av typen jobbklubb) synes å være mer effektive for overgang til arbeid enn effekter av ulike kvalifiseringstiltak.» (St.meld. nr. 9. Arbeid, velferd og inkludering, s.128) (…)

Vi har opplevd at det som før var positivt, full sysselsetting, blir beskrevet som et samfunnsproblem: «stramt arbeidsmarked, mangel på arbeidskraft».

Og motsatt blir arbeidsløshet beskrevet i positive vendinger som «høyt tilbud av arbeidskraft».

Dette er et av NHOs næringspolitiske krav, men vi får det presentert som et samfunnsbehov (…)

Kjersti Ericsson; «Regjeringas mål er å gjøre velferdsstatens ytelser mindre universelle. Den vil gjøre dem vanskeligere å oppnå, og den vil senke satsene. Og ytelsene skal konsentreres til det lille mindretallet som har det aller vanskeligst.

Det betyr også at stigmaet ved å motta offentlige ytelser, øker.

Sosialpolitikken skal virke avskrekkende, slik at folk prøver å slå seg igjennom på arbeidsmarkedet, uansett hvor problematisk dette er.»

Målet er å binde oss sterkere til markedet, og gjøre oss mer avhengige av å tilby varen vår på det kapitalistiske markedet. Livet blir vanskeligere for dem som av en eller annen grunn ikke vil eller kan selge arbeidskraften sin.

Politikken har vært prøvd før.

 

Gamle dagers brutale fattiglover er blitt beskrevet som et ledd i skapingen av det kapitalistiske arbeidsmarkedet.

De tvang menneskene til å bli varer – ved den arbeidskraften hver og en representerte. «Vi står overfor en ny utgave av innskjerpinga av fattiglovene på 1800-tallet,» skriver Ericsson.

«Situasjonen er annerledes, midlene og retorikken er også litt annerledes. Men kjerna i det hele er lett å kjenne igjen: Hvis det blir for lett å få trygd og sosialhjelp, og hvis satsene er for høye, vil folk velge det istedet for å ta seg jobb (…)

Den som vinner kampen om virkelighetsbeskrivelsen, vinner valget, sa partiet Moderaternas kommunikasjonsrådgiver foran et av de siste valgene i Sverige.

Noe av det mest påfallende med den samfunnsmessige snuoperasjonen som brakte den nye arbeidslinja inn i sosialpolitikken, er at den har kunnet foregå nesten uten debatt.

Den kritikken som er kommet, har vært fra funksjonshemmetes organisasjoner, fra Datatilsynet og Advokatforeningen.

De har pekt på svakheter når det gjaldt rettssikkerhet og personvern, og at reformen er så ensidig rettet mot arbeidsmarkedets behov, at det går utover alle som ikke er etterspurt i dette markedet.

Det er interessant at en av konklusjonene da det ble gjort forsøk med samling av tjenestene på 90-tallet, nettopp hadde å gjøre med rettsikkerheten for stønadssøkeren i forhold til en mektig etat som hadde tilgang og tolkningsmonopol på alle typer personinformasjon.

Det ble til og med foreslått at stønadssøkerne skulle ha tilgang til egen advokat (…)

 

Arbeidslinja ble for alvor lansert for norsk publikum med Attføringsmeldinga i 1992 (St.meld. nr. 39 1991–92).

Den markerte en fullstendig revisjon av hvordan arbeidsløshet og utstøting ble forklart og forstått av myndighetene.

Mens det i mange år hadde vært politisk enighet om at arbeidsløshet var et systemproblem, var det nå en like bred politisk enighet om de individuelle forklaringene, med tendensene til moralisering og stigmatisering som alltid har fulgt denne forståelsesmåten.

Forfatterne av stortingsmeldingen beskriver helomvendingen nærmest som naturens gang.

Ingen har ansvar, ingen har påvirket.

De som deltar i «den offentlige debatten», har bare skiftet mening (…)

Arbeidslinja har brakt skammen tilbake i stønadssystemet.

Mange var sinte på trygdeetat og arbeidskontor i gamle dager også, men trygdens interne slagord om «rett ytelse» minte om at man ikke bare var opptatt av misbruk, men også av underforbruk.

Både arbeid og trygd var rettigheter.

Når målsettingen i stedet er «færrest mulig på trygd» med sterkt fokus på misbrukskontroll, kan det lett påvirke holdninger.

Gammel rettighetsorientering konkurrerer med den offentlige debattens pekefingermoralisering.

Sosialklientene står lavest på rangstigen og er mest utsatt.

 

Slik beskrev professor Espen Dahl i et intervju konsekvensene av arbeidslinja for sosialtjenesten:

«Kjennetegn ved arbeidslinja i sosialtjenesten er ofte paternalisme, strenge vilkår, sanksjonering, tett oppfølging og overvåking, behovsprøving og målretting.

På denne bakgrunnen må vi spørre om arbeidslinja er en «skamprodusent» som øker sosialhjelpmottakerens helsemessige problemer.» (Professor Espen Dahl, Høgskolen i Oslo, 2005).

I Sverige som selvsagt er rammet av samme nye sosialpolitikk og samme arbeidslinje, kaller de det «den strukturelle skammen» – den skammen som oppstår fordi alle myndighetspersoner og politikere bringer samme budskap: den som ikke er i arbeid, har først og fremst seg selv å takke.

Det er viljen, ikke evnen det står på.

Det er et budskap som setter spor (…)

http://bit.ly/17fXbz

http://bit.ly/cghHDe

Dumskapens Nav vant over nobelpristakere og samfunnslønn

http://bit.ly/i2OkU8

Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:

http://bit.ly/duYhto

 

Det er klart at denne «retten til og definere språket» beleilig anvendes når «legitime» grunner for å underslå nesten halvparten av pengene som burde ha vært utbetalt til folket etter det pålagte SIFO-nivået, presenteres.

Men de «flotte ordene» er ikke annet enn et bedragersk skalkeskjul for urederlige aktører som rett og slett har annet fore på agendaen enn å gi «massene» de penger som de har krav på for å kunne opprettholde et akseptabelt livsgrunnlag:

«En ting er å lage et opplegg for bekjempelse av fattigdom som myndighetene ikke vil/ikke klarer å gjennomføre på grunn av lojalitet til, eller motstand fra, aktører som har interesser i at det ikke blir gjennomført. Da kan vi med Rule og Weiss si at det ikke er kunnskap ”vi” mangler for å løse problemet, men vilje og/eller makt»

«Kunnskap og makt» – Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065 Rapport 12, februar 2000, ISBN 82-92028-12-9

http://bit.ly/95tktn

 

19.05.2010 – Fattigdomsbekjempelse er kosmetikk

«Politikere sjonglerer med tall for å fremstå som vellykkede fattigdomsbekjempere mener fattigdomsekspert Thomas Pogge.

De fleste politikere prøver egenlig ikke å utslette fattigdom eller skjev fordeling, de bare later som om de gjør det.

Mesteparten av den offisielle kampen mot fattigdom er virkeligheten er kosmetikk, sier professor Thomas Pogge ved Yale University til På Høyden.

Pogge er en av verdens fremste forskere innen fattigdom og er verdenskjent for sine bøker og foredrag om fattigdom og global rettferdighet.

Pogge mener at tall og beregninger justeres hele tiden i offisielle fattigdomsprogram slik at det ser ut som om målene nås. Han viser for eksempel til FNs mål om å halvere fattigdom innen 2015.

De later som de anstrenger seg hard for å nå målet.

Problemet er at tallene og målene stadig blir utvannet, forteller Pogge.

Han mener at denne typen tiltak mot fattigdom som regel utføres og presenteres på en intelligent måte og er utført med hensikt.

Det er ikke snakk om uskyldige tiltak som har slått feil.

Problemet er at de fleste folkevalgte egentlig ikke arbeider for å redusere fattigdom i utgangspunktet.

De streber etter å se ut som om de er interesserte i å redusere fattigdom»

http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=46375

Publisert 14.07.06 06:22

(…) SV-er måtte gi opp sosialstøtte-forsøk

I et intervju med TV 2 Nettavisen torsdag fortalte stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) at hun selv hadde prøvd å leve på sosialstøtte, og at det ikke var mulig å leve for 4270 kroner etter at husleie og strøm er betalt.

http://bit.ly/gkUeQv

Topp-politiker sultet på sosialhjelp

13.07.06 06:15

(…) Veldig usunn mat

Andersen erfarte også at det er så å si umulig for personer med dårlig råd å leve sunt.

Jeg måtte knipe inn på sunn mat, som ofte er dyrere enn usunn mat. Det er jo ikke anbefalelsesverdig å leve på grøt og medisterkaker. Fem frukt eller grønnsaker om dagen, som helsemyndighetene anbefaler, fikk jeg heller ikke råd til, sier hun (…)

Nå maner Andersen dessuten SV-ere landet over til å holde kommunene i ørene når det gjelder kampen mot fattigdom.

Hun mener nemlig at kommunene sitter med mye av nøkkelen for å bekjempe fattigdommen.

Kommunene har ansvaret for mange av de virkemidlene vi har. Det er de som bestemmer størrelsen på sosialhjelpen, og det er de som skal skaffe bolig til folk i en vanskelig situasjon, sier hun.

Kommunene fikk 7,2 milliarder kroner mer i å rutte med da nasjonalbudsjettet ble justert i mai. Burde ikke dette allerede fått fart i sosialhjelpen i kommunene?

Jo, jeg vet at mange kommuner er i stand til det, samtidig som noen kommuner har dårlig råd. Men vi må velge det som er viktigst.

 

Sosialhjelpen kommer sjeldent på dagsorden fordi de folkevalgte ikke møter noe folkekrav om økt sosialhjelp.

Høyresiden vil si at du nå syr puter under armene på folk. Vil ikke økte satser for sosialhjelp føre til at færre sosialhjelpbrukere satser på å komme ut i jobb?

Nei, Konsekvensene av fattigdom er det motsatte av det vi ønsker, det at folk skal gjøre noe med sin egen situasjon. Du klarer ikke å være parat for arbeidslivet hvis du blir sosialt isolert. Folk må få lov til å bli tatt på alvor.

http://bit.ly/dmy6yx

Stortinget – Møte fredag den 4. april 2008 kl. 10

Taler; Karin Andersen (SV) [11:46:47]:»(…) Men det er dessverre for store forskjeller både på kvaliteten på bistanden en får, og det en får til å leve av hvis en er avhengig av sosialhjelp, avhengig av hvor en bor. Det er ikke fordi mat og klær, aviser og TV-lisens varierer i pris landet over.

Det er dessverre stor forskjell på de holdningene en blir møtt med også, om det er respekt og verdighet og nødvendig bistand, der forvaltningen sjøl gjør jobben med å koordinere seg, eller om det er avvisende og nedverdigende holdninger og en sjøl må finne fram til rettighetene sine og slåss for dem mot systemet.

Derfor er Regjeringens beslutning om å innføre statlig kontroll og reell klageadgang knyttet til sosialhjelpen meget viktig både prinsipielt, fordi det betyr slutt på den uforklarlige unntakstilstanden det har vært på dette området, og fordi det er nødvendig for at folk skal få reell rettssikkerhet, også de som trenger velferdsordningene mest for å overleve.

At sosialhjelpsmottakere ikke har hatt samme adgang til å klage på vedtak, og at staten ikke har ført tilsyn på dette kjerneområdet for sosial utjevning, har ført til rettstap for brukerne og bidratt til forskjeller i kommunal praksis (…)

http://bit.ly/cKsBwx

 

Toppolitikeren gikk på banen med de tillitvekkende stunt – hvis resultater hun aldri har ønsket å følge opp og komme til livs på nå hele syv år (2013)

Les mer om undermålet her:

Sjefsgrisen Napoleon fordeler knapphetsgoder etter prinsipper som han ikke ønsker å etterleve selv

http://bit.ly/dmG4Xz

Les også postene

Et moralsk svik vil være for tamt – Sosialkriminalitet vil være dekkende

http://bit.ly/GnJqf

Hvordan står det til på våre sosialkontor?

http://bit.ly/9L4i42

Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”

http://bit.ly/gEMhQM

 

Onsdag 08.09.2010 kommenterer jeg på Nav-gruppa på Facebook som jeg er med på å administrere:

Jeg sakser her fra artikler der lavmålet lyser stjerneklart mot oss, hvor vises en usannsynlig frekk og urimelig påstand først, og merker meg stort personen som blir intervjuet; Nav-leder Anders Haraldsen i Steinkjer.

Man kan ikke ha ansatte, langt mindre LEDERE med denne frastøtende holdningen der grunnleggende sosial intelligens glimrer fullstendig med sitt fravær!

Så «langt» har Nav altså kommet i sin forståelse av komplekse og sammensatte problemer hos befolkningen som vises med denne artikkelen!

Slike aktører forfremmes altså til ledere i tråd med Etatens absolutte forsett med å slå under beltestedet uten antenner eller vilje til å lytte til de mange fortvilte historier fra deres kunder.

Nav stevner brautende frem med sedvanlig dårskap og inkompetanse, og dette er hva som frontes:

Velger tom lommebok i stedet for full jobb

99 arbeidsledige i Nord-Trøndelag har mistet dagpengene så langt i år fordi de takket nei til arbeid, tiltak eller å møte hos Nav (…)

Vedtaket «tidsbegrenset bortfall av dagpenger» skyldes brudd på reglene som gjorde at Nav konkluderte med at den ledige ikke var reell arbeidssøker:

Den arbeidsledige avslo tilbud om arbeid.

Den arbeidsledige unnlot å møte på Nav-kontoret

Den arbeidsledige sa nei til å delta på kurs eller arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsledige som mister dagpengene må sende meldekort og være reelle søkere dersom de ønsker å motta dagpenger på nytt. Dersom man på nytt bryter reglene, kan stansperioden øke til tre eller seks måneder.

Av dem som mister dagpengene er erfaringsvis mellom 10 og 20 prosent personer som ikke vil flytte når de blir tilbudt jobb et annet sted i landet.

 

Skal yte etter evne

Følges ikke aktivitetsplikten som ligger i ytelsen opp kan alternativet være økonomisk sosialhjelp.

Men dette er heller ingen ytelse uten forventninger til aktivitet.

Sosialhjelpen kan reduseres til et minimum (matpenger) om den avtalte aktivitet ikke utføres.

Generelt er vårt velferdssamfunn bygget på at de som har arbeidsevne skal arbeide – noe som muliggjør at de som ikke har arbeidsevne også skal kunne leve et meningsfullt liv med en forutsigbar inntekt, sier Haraldsen.

http://bit.ly/hKJXyd

 

«Den arbeidsledige sa nei til å delta på kurs eller arbeidsmarkedstiltak».

Javel. Og hva kan ligge bak et slikt avslag?!

(Les debatten fra Marita Synnestvedts kronikk: “Føler meg trakassert”)

http://bit.ly/MXCtLo

Jeg fremhever sterkt innlegget jeg skrev om Nav sine brutale metoder som de herunder kan fremme over en lav sko.

Metodene er direkte kriminelle, og kan absolutt ikke forsvares eller fortsette og fremmes med overnevnte «begrunnelse» som mange ganger ikke fungerer som annet enn ukritisk legitimering av den største vilkårlighet begått av den uetiske berme som bekler sine stillinger i etaten!:

Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd

http://bit.ly/d0Ms37

Stanset dagpenger til 3 700 personer

Publisert 07.09.10 (NAVs sider)

NAV stanset utbetalingen av dagpenger til 3 721 arbeidsledige i fjor. Hovedårsaken var at de arbeidsledige nektet å stille opp på oppfølgingsmøter hos NAV.

NAV stanser utbetalingen av dagpenger dersom vilkårene for utbetaling ikke lenger er til stede. Som regel skjer det når den arbeidsledige får ny jobb og ikke lenger trenger dagpenger, men NAV kan også stanse utbetalingen av andre årsaker.

I 2009 stanset NAV utbetalingen av dagpenger til rundt 1 500 personer som nektet å stille opp på viktige oppfølgingsmøter hos NAV. Rundt 1 200 personer mistet dagpengene som følge av at de nektet å delta på arbeidsmarkedstiltak.

I tillegg mistet 190 personer dagpengene fordi de takket nei til en jobb NAV tilbød.

De øvrige tilfellene skyldes arbeidsledige som, etter at de har fått jobb via NAV, selv sier opp, eller blir avskjediget som følge av forhold de selv er skyld i (…)

http://bit.ly/gpj2pg

 

‎

3 700 arbeidsløse mistet dagpengene

Over 3 700 arbeidsløse mistet dagpengene i fjor, viser nye tall fra Nav.

De aller fleste takker ja til tilbud fra Nav, men noen foretrekker en passiv tilværelse med dagpenger. Det kan vi ikke akseptere.

Direktør i Nav, Hilde Olsen

http://bit.ly/elWtwl

«Foretrekker en passiv tilværelse med dagpenger» …

Fraværet av anstendighet er godt innarbeidet også hos denne Nav-direktøren!

Nå må uegnede elementer begynne å lukes ut!

Vi kan ikke sitte rolig og motta dette sludderet og den monumentale stupiditet som stadig kommer til syne og fremherskes av svært mange toppledere og ansatte i denne etaten.

INGENTING er endret, enda kunder av Nav i årevis har informert om hvordan de opplever vanskelighetene de støter på i systemet.

Med disse uttalelsene viser Olsen en formidabel uegnethet til å håndtere sammensatte problemstillinger, og ikke minst fravær av vilje til å legge dem fram på en faglig forsvarlig måte der oppfordring til dialog og samhandling i en prosess mot å gjøre Nav funksjonell kunne komme til syne. Her er ikke rom for konstruktivitet.

Kunder av etaten skal i stedet for mistenkeliggjøres, svertes og stigmatiseres for å dekke over egen utilstrekkelighet!

Hilde Olsen av alle må være meget klar over det som herunder presiseres. Hun har allikevel valgt og følge den røde tråden med et endeløst hav av søplete føringer som er premiss for veldig mange utgytelser fra denne etaten.

Les herunder – og ikke minst, Marita Synnestvedts kronikk i Aftenposten med påfølgende kommentarer:

“Føler meg trakassert”

http://bit.ly/MXCtLo

Kompetansekartlegging

Bygging av felles kultur- og

kompetanseutvikling ved etablering av NAV kontorer i Fjellregionen

18. januar 2007

Per Gaarder

(…) Samarbeidsforhold mellom fremtidige partnere

Kartleggingen viser at samarbeidet mellom trygd og sosial på den ene siden og arbeid på den andre siden rommer flere utfordringer.

• Det er variasjon mht imøtekommenhet og serviceinnstilling blant de ansatte i arbeid.

Man etterlyser en mer helhetlig servicekultur

• Det kommer meldinger til de andre etater om brukere som har hatt opplevelser som gjør at de vegrer seg for å oppsøke kontoret (…)

http://bit.ly/cMaEPf

 

Og DET har ikke endret seg stort i dag vi skriver 2010!

Men Olsen stevner frem på sitt vis.

Det er behov for omfattende utskiftninger av personale i Nav.

Den bedervede klikken som holder fast på sin uetiske opptreden og innavlede «slikgjørvirehær»- kultur må nå oppsplittes en gang for alle!

NAV svar på høringsnotat for Datalagringsdirektivet 08.03.2010:

Vi viser til brev av 21.01.2010, hvor det bes om NAVs synspunktet til høringsnotatet og vurdering av eventuelle konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten dersom datalagringsdirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen.

I vår tilbakemelding har vi hatt særlig fokus på personvernkonsekvenser av det foreslåtte direktivet, informasjonssikkerhet, telefoni og video, samt konsekvenser for NAV.

(…) Det finnes imidlertid noen telefon- og videotjenester hos NAV som er rettet mot et spesifikk tjeneste/fagområdet der innholdet taushetsbelagt eller sensitivt.

F eks Bildetolktjenesten (for døve) og Gjeldstelefonen(ikke sensitivt, men taushetsbelagt).

NAV operer også med eget telefonnummer for de som har hemmelig adresse fordi de har et beskyttelsesbehov (Kode 6).

Dette betyr at også trafikkdata uten samtaleinnhold i seg selv blir sensitive. Hvis direktivet blir innført må det stilles høye sikkerhetskrav til tilbyderne, særlig med tanke på tilgangskontroll til de registrene der trafikkdata lagres.

I ytterste konsekvens kan en oppleve at brukerne slutter å bruke slike tjenester, hvis det oppleves som et brudd på konfidensialitet og risiko for misbruk.

Dette vil ramme NAVs mulighet til å yte gode tjenester overfor slike utsatte grupper.

Dette er forhold som vil gjelde flere offentlige etater og type varslingstjenester i det norske samfunn (…)

 

VURDERINGER I FORHOLD TIL EVENTUELLE KONSEKVENSER FOR NAV

Implementering av datalagringsdirektivet vil fa konsekvenser for NAV ved at all tele- og nettrafikk til og fra NAV vil bli lagret i tjenestetilbyders databaser.

Selv om innholdet i kommunikasjonen ikke lagres, kan datastrømmene likevel kartlegge sensitive personopplysninger og brukergrupper (…)

Denne informasjonen, som vil kunne være på sensitivt nivå, og vil sette krav til informasjonssikkerhet hos de ulike aktører som skal lagre,

utlevere og behandle disse opplysningene.

En stor del av vår kommunikasjon med publikum foregår via telefon, sms og ulike nettløsninger.

Det må ikke bli slik at ved innføring av datalagringsdirektivet, så benytter publikum seg heller av andre kommunikasjonskanaler i kontakt med NAV i frykt for overvåking, selv om kontakten med NAV i og for seg er legitim nok.

Visse brukere vegrer seg for å oppsøke et NAV kontor.

Dersom de samme brukerne vil vegre seg for elektronisk kommunikasjon, så skaper dette utilsiktede konsekvenser for etatens håndteringen av sin samfunnsmessige oppgave.

http://bit.ly/bIWjxR

 

Det ligger m.a.o svært mange sammensatte årsaker bak det enkelte menneskes vegring for å kontakte Nav, noe som følgende kronikk illustrerer mer enn bra nok:

Ministerens stille overgrep:

Bjarne Håkon Hanssen går i spissen for en fordekt uthuling av personvern og taushetsplikt. Jeg kjenner til mennesker som har fått gravd frem gamle opplysninger fra sin journal, som har vært helt irrelevante i forhold til den skade man i utgangspunktet er blitt ufør av.

Dette er blitt brukt mot den syke.

AT DETTE NYE forslaget gjøres under påskudd av å avdekke trygdesvindel, synes en smule krampaktig og søkt. NAV kontroll (smak på ordet) samarbeider både med politi- og likningsmyndigheter, og hele systemet, som man gjentatte ganger hører er basert på tillit, er sterkt preget av kontroll. Syke mennesker må gjennom en omfattende dokumentasjon fra behandler (e), gjerne over flere år, for å motta en rettmessig trygd pga. sykdom.

Trygdekontorene har som kjent også sine egne trygdeleger, som gjerne overprøver både spesialister og fastleger.

Så hva er det egentlig NAV skal med dette innsynet?

 

Hva er agendaen, Håkon Hanssen?

Er du så naiv at du ikke forstår hvilket potensial for misbruk dette kan åpne opp for i flere henseender?

OFTE ER DETTE en problemstilling: Man er for syk til å kunne attføres. Samtidig heter det seg at attføring skal være prøvd, ellers får man ikke innvilget tidsbegrenset uføretrygd.

Mennesker kan bli holdt i en runddans i dette systemet i årevis, mens de har lavere og lavere inntekt og blir krysningsmottakere av supplerende hjelp fra sosialkontor (i tillegg til trygd) der praksis utøves så strengt, inhumant og lovstridig at mennesker blir skviset ut i den ytterste nød (…)

DET ER IKKE medisinsk fagpersonell som jobber i NAV.

Hvordan skal ansatte her i det hele tatt være kompetente til å tolke en slik samling opplysninger som en pasientjournal er?

Svært mange har opplevd at taushetsplikten i dette system ikke overholdes. Er det noen som ønsker at naboen som jobber i NAV skal kunne lese om sammenbruddet du hadde for tyve år siden, dine urinveisinfeksjoner, evt. kjønnssykdommer eller annet du vil skal forbli mellom deg og din lege?

Hva er det NAV begynner å ligne på? Hvorfor skal alle disse opplysninger ligge tilgjengelig for alle ansatte i hele NAV?

Slik jeg har forstått det, er det også opp til hver enkelt kommune om barnevernet skal integreres i NAV.

 

Jeg vil ha meg frabedt at pasientjournalen skal ligge åpent for alle profesjoner/etater som befinner seg innenfor dette system.

NAV er foreløpig et stort eksperiment, som trenger lang tid på å finne sin form, og deretter bør evalueres grundig. Under dekke av flotte ord som samkjøring, sammenslåing av etater osv. ser jeg for meg et statlig/kommunalt organ som leter med lys og lykte for å hundse syke mennesker enda mer og skvise alle som ikke er i stand til ta del i den ensporede og moralistiske «Arbeidslinjen».

Vi vil minne om at det alltid vil finnes mennesker som ikke lenger er i stand til å utføre arbeid.

Og til alle som leser dette: Det kan være deg eller dine som en dag blir utsatt for de groteske konsekvensene dette forslaget innebærer.

Bjarne Betjent – du går altfor langt.

Jeg vil oppfordre leger, psykologer, advokater m. flere til å delta i en offentlig debatt om det som pågår i kulissene og er av svært alvorlig karakter.

http://bit.ly/fYA146

 

Denne informasjonen bør også leses:

NAV må forklare seg

21-03-2010

Datatilsynet har gitt NAV drøye tre uker på seg for å forklare hvordan etaten loggfører hvilke ansatte som leser i klientenes mapper ved de forskjellige kontorene.

Dagens Medisin skrev for kort tid siden om en kvinne i Stavanger som ved flere anledninger hadde bedt NAV redegjøre for hvilke ansatte som hadde lest hennes papirer.

NAV svarte både henne og DM at det ikke føres oversikt eller logg over dette.

De ulike trygdekontorene, eller NAV-kontorene, har rett til blant annet å be om å få utlevert deler av pasientopplysninger fra fastlegene når de behandler saker. Hvem som leser denne type informasjon, er fremdeles uklart fordi det ikke er system for loggføring.

Datatilsynet har nå på ny kontaktet NAV angående ansatte som har adgang til denne typen informasjon.

Manglet logg

Datatilsynet har fått opplyst at klageren har vært i kontakt med NAV og fått opplyst at det ikke forelå logg over hvilke ansatte som logger seg inn i klientmapper.

I forbindelse med kontroll hos NAV i november 2007 ga tilsynet pålegg om at det etableres tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til tilgangsstyring og logging i samsvar med personsopplysningsloven, skriver Datatilsynet.

Frist til 14. april (2010)

På grunn av de nye opplysningene har Datatilsynet derfor funnet grunn til ¨ta kontakt for å undersøke hva som er status nå, flere år senere.

NAV må sende sin redegjørelse til Datatilsynet innen 14. april

http://bit.ly/V1irzY

 

‎06.05.2011: DATATILSYNETS ENDELIGE KONTROLLRAPPORT.

Datatilsynet gjennomførte i 2010 kontroll med tilgangsstyring og logging i NAVs fagsystemer. Tilsynet kontrollerte hvem i NAV som har tilgang til hvilke systemer og hvordan virksomheten kontrollerer saksbehandlernes oppslag i brukernes saksmapper:

http://bit.ly/l30CqG

31.05.2011: Endelig rapport – oppfølgingskontroll av NAV:

http://bit.ly/W0USWN

Tomfyllet Kjersti Monland – Ytelsesdirektør i Nav

http://bit.ly/2fJKYKF

Nav snoker på deg

https://sommer17.wordpress.com/2017/01/05/nav-snoker-pa-deg/

Grove brudd på personvern skal IKKE straffes med fengsel – Nav-sjef får kun bøter.

https://sommer17.wordpress.com/2018/09/12/grove-brudd-pa-personvern-skal-ikke-straffes-med-fengsel-nav-sjef-far-kun-boter/

 

LES OGSÅ POSTENE:

Manipulasjon, nasjonal kvalitetsstandard, svekket rettssikkerhet og krav til saksbehandling

http://bit.ly/rEmrzj

Sosialtjenestens systematiske avvik og Fylkesmannens fravær av konkret inngripen

http://bit.ly/sa6v67

En av år 2012 viktigste kronikker

http://t.co/wk8mwVyt

Hvem skal kontrollere kontrolløren?

http://bit.ly/Nm3M2q

Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?

http://bit.ly/clMyRg

Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV- kontoret – Overordnede prinsipper og føringer

http://bit.ly/pjTyqQ

Lov- og regelverk

http://bit.ly/xkWBVd

Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)

http://bit.ly/vZ5qgK

Forvaltningens sannhetsregime

http://bit.ly/wYCOzE

Nav – Ordførerkandidat: “Redd for at saksbehandlere skal hevne seg”:

Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem?

http://t.co/GsSLO0Zr

Kommentar til Dumskapens system av prisvinner Heidi Follett

http://t.co/Bn767rXS0p

Nav – Når borgerenes rettssikkerhet må vike, til fordel for pøblers forgodtbefinnende

http://t.co/wAtGCfyqHg

18.02.2013 – Advokat om min Navsak: “Myndighetsmisbruk Big Time!” – Har du bevis kan dette bli “sprengstoff” i pressen”!

http://t.co/lPadlwHj

Jeg er Norges Folkefiende nr. 1!: Glem alt av påstått sensur overfor ekstremister og islamkritikere!

http://t.co/9aOJrtROE5

Nav-ansatt døde – Nye Meninger fratok meg ytringsfriheten – igjen!:

http://t.co/zp3fg9YhVe

Oppsiktsvekkende forskjellshåndtering av pasientklager og klager på Nav!

http://bit.ly/19Av1lQ

Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold

http://bit.ly/ejaH4

Vår nye ytringsfrihet

http://bit.ly/z4BYPe

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER

http://bit.ly/hwKs7V