Journalist for medlemsbladet LO Aktuell Irene Halvorsen, mottok blant annet disse møtereferatene fra meg 02.10.2008 da hun hadde svart meg på forespørsel at hun var villig til og intervjue meg om saken med Nav og skulle sette en dato det passet.
Hun gikk senere tilbake på dette.
30.09.2008 fikk hun også tilsendt bred orientering om saken over mail med innledning:
Flere personer i NAVs øverste ledelse samt enkelte ansatte og samarbeidspartnere er med på å fremme og vedlikeholde et maktmisbruk som er beregnende koordinert. De tar seg godt til rette med å håndheve dette i ly av deres særdeles gunstige, beskyttede og betrodde posisjon, som providerer dem ubegrenset tilgang til å utøve vilkårlighet og bryte lover, der de i fred og ro i kulissene går sammen om å ramme forsvarsløse mennesker som ikke har definisjonsmakt men som våger og si fra om utilbørligheter, med ignoranse, hersketeknikker, manipulering, gjengjeldelser og grove represalier.
Det vil være en umulighet for individene som knuses å forsvare seg mot disse lovbruddene, hvis ikke fokus på dette snarlig og offentlig kan belyses av en langt større definisjonsmakt enn det et debattforum er.
Det er et alt for stort og uoverkommelig kostbart apparat for den rammede å iverksette selv, de fleste vet det, de er allerede tappet for krefter og mange orker ikke en gang å skrive så mye og opplyse som jeg gjør.
Jeg ber Dem tenke nøye over kanskje det viktigste i hele saken – (som jeg også sa til politiet) – hvordan en direktør og hans ansatte i en arbeidsmarkedsbedrift som OPT kan våge å behandle de psykisk utviklingshemmede som de primært har ansvaret for å ivareta i bedriften, når de har valgt å trakassere meg på den ufattelige nedrige måten de har gjort – og med Saglies velsignelse (Utdrag sitat slutt)
Massakrering av regelverket, bevisste overgrep. (Viktig innlegg å starte med, siden her føres bevis for alt lov- og regelverk aktørene både i OPT og Nav har brutt med overfor meg)
http://bit.ly/qBXUGT
Denne posten bør også leses:
Nav – Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:
http://bit.ly/btWVJt
Informasjonen offentliggjøres omsider, på grunn av at «tilrettelegger» NBs falske forklaring bidro til at jeg mistet hele min yrkesrettede attføring i 2008, som egentlig fra Nav var tilstått meg på papiret ut år 2010, og sendte meg rett over på sosialkontoret.
Påstandene hun fremsatte var IKKE reelle, hvilket de tre andre innklagede aktørene i Nav som skyndte seg å godkjenne forklaringen og undertegne denne, meget vel var klare over.
To andre møtereferater med NB – et jeg hadde med henne alene og et hvor også hennes sjef Trond Stenberg deltok, er allerede gjengitt her på bloggen tidligere. De står linket til i posten jeg satte inn i går, og vil være svært relevant å lese for sammenhengen knyttet til dette innlegget:
Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring i min helsetilstand. Flere mail i saken:
http://bit.ly/aPvIGw
REFERAT FRA FØRSTE MØTE OPT etter at 5 aktører fra Navledelsens eksekusjonspeletong i møtet av 29.04.2008 hadde tvunget meg til å gå tilbake til Astrid Ingeborg Helle Kalland «NB» som jeg hadde varslet dem om at trakasserte meg, for at de ikke skulle ta fra meg alle mine økonomiske ytelser på dagen!
De forela svevende for meg at de ville sette en person til, inn på «veiledningstimene» slik at tiltaket ble kvalitetssikret!
Den anonyme personen som ingen på møtet angivelig visste hvem var, viste seg å være Direktøren i foretaket som jeg hadde varslet til i første hånd men som hadde avvist meg – Trond Torolf Stenberg «TS»!:
Tapet Møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd:
http://bit.ly/d0Ms37
Dette møtet tok plass 22.05.2008.
Alle møter er tapet.
NB; TS (Trond Stenberg – direktør for OPT) er ikke tilrettelegger, men han har jobbet flere år i arbeidslivet og har en førstehånds kjennskap til å ansette arbeidstakere. Så du kan sikkert bruke mye av hans kunnskap å tenke når du søker jobb, hva som er klokt å gjøre.
Jeg; Hvorfor må dere være to?
TS; ”Jeg stiller jo som en RESSURS for tilretteleggingstiltaket”.
TS forklarte at han hadde vært leder i 20 år, og fremhevet at når man kommer til selskaper, så testes man som person for å se om man passer til jobben. Og stort sett så hadde han blitt bra behandla.
«Men det finnes jo mange forskjellige selskaper akkurat som det finnes mange forskjellige mennesker, og noen ganger har jeg følt meg dårlig behandlet.»
«Jeg har hatt et sånt ”KLATREMUS- LIV” i yrkeslivet ved at jeg begynte på gulvet med GOD utdannelse og så har jeg klatret oppover. Jeg fikk vise hva jeg kunne, og så gikk jeg trinn oppover stigen – bl.a. i xxxx» – osv.
TS sa at han ville være en ressurs for meg, fordi han hadde vært borti så mange ”rare” bedrifter i den private sektoren. Så følger skryt fra hans mange meritter, mange ansatte og mange penger i omsetning.
Det var da han sa at han valgte å si opp, fordi han ikke var enig med ledelsen.
Han jobbet hardt med å få frem sitt syn (i xxxx). Et år sa han at han brukte, men nådde ikke frem.
Så hans konklusjon over dette, var: ”man måtte bare akseptere at andre hadde et annet syn på tingene enn en selv har”.
I møtene brukes altså en god del metaforer som selvfølgelig handler om meg og det jeg har varslet om, som jeg blir flau over at de velger å benytte seg av overfor voksne oppegående mennesker.
TS; Og hvis jeg kan tilføre deg noe kunnskap og innsikt i det arbeidet du skal gjøre, så stiller jeg gjerne opp. Det er min beskjed til deg. Men hvordan det skal skje, det er da gjennom NB.
NB viser til en mail jeg skrev til henne om to personer i tiltaket i fortsettelsen. Der fremhever jeg at jeg i møtet 29.04.2008 med fem av NAVs fotfolk, ble fortalt at tilretteleggingstimene heretter ikke ville dreie seg om å sitte inne på et kontor med NB men å reise rundt med NB og hennes medarbeider på ulike bedrifter og søke jobb.
NB siterer meg; ”Mitt ja til å gå tilbake til OPT er fremsatt under tvang, hvor andre ”valget” var å sykeliggjøre meg”.
Her presiserte NB at de jobbet ikke i NAV, og at ”det som du har med NAV å gjøre, kan ikke vi bruke å ha fokus på, for da gjør ikke jeg den jobben jeg skal gjøre”.
NB: Metoden vi bruker for å få arbeidssøkere ut i arbeid, den er lagt opp individuelt for den enkelte person. Men det er ting som vi MÅ igjennom, og det er å se på hva en god CV er, hva en god søknad er, fine stillinger, finne arbeidsplasser, finne områder man har lyst til å konsentrere seg om, og søke på stillinger i.
Og så blir det da å se om MAN kan finne en ARBEIDSTRENINGSPLASS HVIS det er aktuelt, eller MAN fortsetter å søke på jobber.
Det vil ikke være aktuelt å reise rundt og søke på arbeid.
Jeg; Det var det som ble sagt på møtet, at «vi skulle være ute i felten.
NB sier at hun ikke kjenner til det møtet, men at vi primært skal møte der (på OPT). Så sier hun at hvis jeg for eksempel hadde ønsket å jobbe i kantina til Statens vegvesen, da kunne vi ha dratt bort dit for å se på lokalitetene. ”DA driver vi oppsøkende virksomhet”!
”Men for deg som ønsker en kontorjobb, ER DET IKKE AKTUELT Å DRA RUNDT, fordi et kontor er et kontor, og det er ikke så veldig mye mer å si om det”!
NB sier at det eneste å se på i det tilfellet, ville være OMRÅDET; Om det var enkelt å komme seg dit, med buss eller T-bane og lignende.
PÅSTAND FRA DEN FALSKE RAPPORTEN:
Hun (Jeanine) har ikke villet hospitere for å skaffe seg hensiktsmessig arbeidstrening mens hun har vært i tiltaket!
Les postene:
Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring
http://bit.ly/btWVJt
Forbrytelser i Den Offentlige Tjeneste – Forbrytelser uten straff.
http://bit.ly/dmtf1N
NB sier at jeg må ha søkt på veldig mange jobber nå når jeg har vært fraværende fra OPT.
Jeg svarer at det har jeg ikke, på grunn av belastningen jeg har hatt med Nav.
NB presser på videre, hva slags jobber har jeg søkt på, har jeg skrevet jobblogg, og jeg fortsetter å forklare at jeg har vært i en veldig presset og ekkel situasjon, så jeg har ikke fått til mye.
NB overhører også dette, og spør om jeg har fått svar fra noen av de stedene jeg har søkt jobb, og jeg sier ja.
NB herjer videre; ”Men kan du ikke fortelle hva slags jobber du har søkt på?
Jeg har ikke mye svar å gi.
NB ber meg så fortelle TS om hvilke jobber jeg har lyst på, siden TS ikke vet dette!
Jeg svarer at jeg ønsker å arbeide med kommunikasjon og informasjon i hvilke som helst av bedrifter som har bruk for dette.
TS informerer meg om trappetrinnene jeg da må gå siden ”man har vært borte fra arbeidslivet så lenge som jeg”.
NB ber meg så fortelle TS litt mer om hva slags utdannelse jeg har, hvilke FAG jeg har tatt!
Jeg starter med å fortelle at jeg har gått på Fagerborg gymnas.
TS følger opp med at der har han også gått og tatt latinartium i 1969 – med flere historier om lærere han har hatt.
Så kommer TS til det følgende:
”FRANSKFRØKNA VÅR” ”som for øvrig het Tryti. Hun hadde samme etternavn som min styreleder her.
HUN VAR EI SÅNN LITA SNELLE MED KORTE SKJØRTER VET DU ”forklarte” han meg – OG VI GUTTA VI GLANTE DET VI KUNNE, VI, HÆHÆHÆHÆHÆHÆHÆH
Mannen holdt på å le seg spent i hjel.
NB bare satt og smilte.
Jeg opplevde dette som svært ubehagelig.
Så sporer han inn på estetiske fag, og kommenterer;Men estetiske fag var veldig bra.
Man skjønte vel ingenting av dem før man var ferdige med dem, og man fikk jo heller ingen nytte av dem, så…
Dette hevder han etter at jeg har fortalt at jeg tok estetiske fag og at det er her flere av mine sterke sider ligger, noe som også fremkommer i min CV som TS selvfølgelig har lest, selv om de spiller for galleriet og vanvittig nok later som om TS ikke vet noen verdens ting om meg.
Her rakker han jo også ned på min utdannelse ved å bagatellisere den som fullstendig bortkastet.
Vi finner ut at vi begge kjenner et par lærere på Fagerborg.
Jeg sier at jeg har hatt ”Børre” i dans, og Ole Sjølie en habil kunstner i tegning og maling da jeg gikk 2-årig estetisk linje.
TS kommer inn på seg selv igjen, og sier at ”det var lissom ikke hans greie, da”.
Han kommer i stedet inn på latin, og hvor utrolig godt denne kunnskapen satt i.
I tilknytning til dette utsagnet, fremhevet han enda mer sine sjefsstillinger med møter i Paris, der de europeiske salgssjefene møtes i alle fall 4 – 5 ganger i året og hvor alt foregikk på fransk. TS sa at han skjønte ingenting av det som ble sagt i første møtet, men til neste møte ca. 2 måneder senere, hadde han lært seg å prate fransk!
TS forklaring; Latin, fransk, spansk og italiensk, er på en måte samme språk. De er bygget opp på samme måte. Samme tankegang og veldig mange like ord. Så latin har jeg faktisk hatt veldig mye nytte av!
Engelsk – (hvilket står oppgitt i min CV at jeg behersker svært bra) – får jo ALLE inn med MORSMJÆLKA her i Norge.
Men LATIN har gjort at JEG snakker fransk, og jeg forstår spansk og italiensk!
NB; Nå skal de jo begynne med LATIN igjen i videregående.
TS; Ja, jeg synes det er veldig bra, altså. For det første, må du sette deg ned og pugge alle kasus og kjønn. Og så er det så matematisk, at ordenes plassering i setningen er likegyldig. Fordi du tar det på bøyningen, sånn er det. Men ORDENE står likevel i en logisk sammenstilling i den Cicero og Cæsar vi leste! (…)
Så sier han at både jeg og han hadde vært heldige å få være med på estetiske fag….
Jeg forsøkte etter hvert å fortsette å opplyse mannen om videre utdanning, men han kom bare inn på seg selv igjen, ved at han hadde fått en slik HUMANISTISK start på livet for faren mente at han burde bli lærer eller lektor, og kom igjen inn på latin……
Men han skjønte at lærer eller lektor ikke var noe for ham. ”Så jeg er siviløkonom, jeg da – Den strake motsetningen til pappas ønsker.»
Jeg; Siviløkonom var et av de yrkene pappa hadde.
NB ber meg fortelle om yrker jeg har hatt til TS (som ikke ”vet dette”).
Jeg sier at det siste yrket var jobb i parfymeri for veldig mange år siden, men at jeg ikke synes at den erfaringen var så viktig.
NB sier at det er det. Kundekontakt! Kunder – man skal MØTE DEM, noen er RASENDE når de kommer inn, noen stikker bare innom for å se. Det er ALLE typer mennesker!
NB starter et rollespill med TS over hvordan han ville reagert hvis noen (som jeg) kom til han uten referanser.
Rollespillet tar tid.
Etter hvert påpeker jeg at jeg både har spurt Wasshaug og Schulstock i OPT om ikke de kunne være mine referanser. (De som hadde halvannen times fiktivt jobbintervju med meg i 2007 og som gav meg så gode tilbakemeldinger).
Jeg påpeker at jeg ikke en gang mottok svar på dette.
NB svarer at det kunne de ikke, på grunn av den lille tiden de hadde hatt med meg.
Jeg sier da at NB selv tilbød meg å være min referanse etter bare et par tilretteleggingstimer med henne, men at det ikke gikk så bra mellom henne og meg.
Derfor hadde jeg ikke villet sette henne som referanse.
– «Hva er forskjellen?»
Jeg fremhever at W og S hadde gitt meg utrolig gode tilbakemeldinger etter intervjuet.
TS og NB sitter hele tiden og sier «mm«, men jeg fikk ikke svar på mitt spørsmål.
NB går ut og printer ut et skjema med muligheter og begrensninger som jeg skal fylle ut til neste gang. TS forteller mer om sin skolegang, og jeg forteller om at jeg var til stede når min sønn som mottok fagbrevet sitt i Rådhuset nylig.
TS spør hva han har blitt.
Jeg svarer på det.
TS; Det var det jeg TRUA min far med at jeg skulle bli, det. Men han syntes ikke noe om det!
(Enda en gang bedriver direktøren ”skjult” mobbing, ”tilforlatelige” utsagn som nedverdiger den andre part – meg – og nå min sønn – hele tiden). Den estetiske utdannelsen som han så ned på, mine gode engelskkunnskaper som han bagatelliserte med at ”alle” kunne det og i stedet fremhevet sin latin, osv.
Jeg sier at jeg egentlig ville at sønnen min skulle bli arkitekt etter min far. Han var arkitekt, byggmester, siviløkonom og yrkesbefal i Kongens garde.
TS; Akkurat.
Jeg; Og etter krigen, var han og ryddet miner. Han var leder for et helt kompani, og mistet ingen mann på oppdragene.
TS; Akkurat.
NB kommer etter hvert inn med skjemaene, og forteller meg;
Her gjelder det å få den vi har i tiltaket i gang med litt TANKEVIRKSOMHET!
Hun sier at tidligere utdanning og jobber behøvde jeg ikke å fylle ut, for det hadde jeg fra før i CV. Men hvis jeg hadde forslag til ARBEIDSPLASSER, så skulle jeg ta med dette.
”HELSE, VET JEG OM, SÅ DER BEHØVER DU IKKE Å SKRIVE NOE”
(Les møtereferatet fra 02.07.2008 der NB bruker sin viten om mine funksjonshemminger mot meg, og forsøker å manipulere meg til og tenke over om jeg ikke burde søke uføretrygd på grunn av at jeg våget og konfrontere henne med maktmisbruket hun og direktøren utførte overfor meg i møtet av 12.06.2008):
Tapet møtereferat av 02.07.2008 der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg
http://bit.ly/a0wCb1
NB: Jeg behøver ikke å vite noe om din økonomiske situasjon, annet enn hvis den blir altoverskyggende – hvis du ikke MAKTER – hvis tanken din om å overleve hver måned er så stor at det BEGRENSER deg i å søke jobber, så må jeg vite det. For DA må vi se HVA DET ER JEG KAN HJELPE DEG MED for å få fokuset bort fra det i forhold til å søke jobb.
Skjønte du det?
Jeg: (oppgitt); Ja, jeg skjønte det.
NB; Hvis du har slike problemer, så kanskje jeg kan gi deg noe INPUT!
Jeg; Som hva da?
NB; Nei, jeg kan ikke komme med noe konkret eksempel, men det…
Jeg; Det er vel ikke stort konkret å gjøre hvis mennesker skulle ha dårlig råd
NB; Det kan være at jeg ber deg om å søke på stillinger, og så har du ikke gjort det.
Så spør jeg; Hvorfor har du ikke gjort det? – ”Nei, jeg har ikke gjort det, sier du”!
Hvis du da sier at; ”nei vet du hva, nå har jeg hatt så store problemer med min økonomi at jeg ikke har hatt tid til å tenke på det.
DERFOR har jeg ikke klart å søke på jobber.
Da sier jeg OK, DET forstår jeg!
Hvis du på en måte ikke har noen unnskyldning, så sier jeg; Nei men Jeanine, nå må du skjerpe deg, du har blitt bedt om å søke de jobbene, da må du gjøre det!
SKJØNTE DU DET?
Jeg; Ja…
Det å tilkjennegi en slik monumental stupiditet overfor meg som kommer dit og skal kunne forvente meg som panelet i møtet av 29.04.2008 garanterte – å motta ekspertise på et høyere nivå fra fagfolk for hjelp til raskere å kunne klare å komme i arbeid og ut av økonomisk uføre er ekstremt uprofesjonelt, i det slikt pjatt er en enestående forhånelse av andre menneskers intelligens.
Dette virket – som mye av det andre jeg opplevde fra den kanten, som beregnende provokasjon for å få meg til og miste fatningen slik at de raskere skulle kunne anføre i rapport til Navs ledelse som tvang meg tilbake til dette tiltaket etter min varsling om forholdene der, om at jeg var en «vanskelig bruker«.
Da de ikke klarte og «tippe meg over» med noen av virkemidlene de valgte og benytte seg av, konstruerte de egenhendig en slik vinkling i den neste ”tilretteleggingstimen” som tok plass 12.06.2008:
http://bit.ly/dls5B3
NB og Stenberg velger der å fremsette følgende påstander om meg:
– Jeg har et “reaksjonsmønster som jeg må vokte meg for”!
– Jeg hører ikke på det de sier”
– Jeg utviser “voldsomme reaksjoner”
– Jeg er “aggressiv”
– Jeg “lytter” ikke
– Jeg er på tå hev over “filleting”.
– Jeg “føler” at jeg blir “angrepet”
Alle disse negative karakteristikkene av meg, ble deretter knyttet opp mot debatten jeg hadde startet på Aftenposten Debatt, hvor Stenberg sa at jeg ”hengte ut ham, NB og OPT“:
Toppledelsen i Nav tier ihjel overgrepssak
http://bit.ly/bsX8tp
Vedrørene overnevnte serie, så slettet Aftenposten sitt gode debattforum tvert etter 22. juli 2011, men «Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste» (Del 1) viser noe av innledningen i denne – med oppstart 17 mars 2008:
http://bit.ly/wNvMow
Forts: Jeg ble altså ”evaluert” dit hen at jeg var en paranoid og aggressiv person med et særdeles negativt reaksjonsmønster, som hele tiden utviste voldsomme reaksjoner og følte at jeg ble angrepet!
Her skulle jeg lære en lekse om at varsling om maktmisbruk overhodet ikke blir akseptert, og derfor så de seg samlet fritt berettiget til å bake inn en grotesk oppkonstruert ”beskrivelse” av min personlighet på grunn av mine skriverier på AD i deres ”tilrettelegging” overfor meg.
Jeg endte opp hos legen etter dette møtet, med forhøyet blodtrykk. (OPT og NAV kjenner fra før til at jeg bruker medikamenter for både diabetes og høyt blodtrykk).
Les videre om dette på hovedsiden i bloggen:
http://bit.ly/UkcfR
(Tilbake til møtet):
Så sender NB meg jobblogg over mail mens jeg sitter der, hvilken jeg aldri mottar.
NB sender meg også en mail samtidig, som forteller når neste møte er; 04.06.2008 kl. 12.00.
Denne mottar jeg imidlertid. Ikke loggen!
NB prater mye om at hun skal sette meg på en del TANKER hvis jeg søker flere jober og ikke får stillingen. ”Søker du på stillinger du egentlig ikke er kvalifisert for (…).
Videre;
NB; Mange ønsker å være i en ARBEIDSTRENING og ikke søke på ledige stillinger, men vil prøve seg ut i et arbeid for å se om de får det til. Og de trenger arbeidserfaring fordi de søker seg inn på et nytt marked, og da er det mange som ønsker at tilrettelegger skal gjøre den jobben.
MEN, ALT er lagt opp til INDIVIDUELL BEHANDLING, for hvis ikke, så kunne vi jo bare tatt alle inn til felles møter men det er ikke noe hensiktsmessig.
”Man” skal ha INDIVIDUELL oppfølging!
”Hvis DU har behov for AB (Arbeid med Bistand) så skal du få det hvis du sier fra.
Men du har også rett til å si nei, at det trenger jeg ikke.
Du må tenke på om det er viktig å være i tiltaket.
”Trenger jeg dette for å få meg en jobb, eller trenger jeg det ikke”.. Det er også noe ”man” må ta med seg”! (..)
(Altså en enetale).
Møtet avsluttes.
2. Møte 04.06.2008 i OPT
NB; Åssen går det med deg?
Jeg; Jeg har det veldig tøft, så nå er jeg ganske sliten. Jeg har vært i Konfliktrådet (vedrørende nabosituasjonen min).
NB; Her har jeg printet ut de to søknadene du har sendt. Det du skulle fylle ut til i dag har du med det.
Jeg; Ja.
Jeg sier at det hun har ønsket av informasjon over arbeidsgivere og arbeidsplasser jeg kunne tenke meg hadde jeg fylt ut for lenge siden på NAV- kontoret, og NB innrømmer overfor meg i dag at hun faktisk HAR denne informasjonen!
Hvorfor sa hun at jeg måtte fylle ut dette i OPTs eget skjema sist da?
(Les posten som viser regelverket for Arbeid med Bistand som de innklagede aktørene bryter med hinsides all fatteevne):
Massakrering av regelverket, bevisste overgrep
http://bit.ly/qBXUGT
NB sier at det er ANDRE ting på skjemaet som jeg skal fylle ut, og at hun savner jobblogg
(Her minner jeg om at hun lot som om hun sendte jobbloggen over mail til meg i siste møtet, men jeg mottok den ikke )!
Jeg; Men jeg har bare fått søkt på 2 stillinger til nå så…
NB; Men det er DIN oppgave!
Jeg forteller NB at jeg ikke har mottatt jobbloggskjemaet over min e-mail.
NB; Men sist gang når du satt her, så sendte jeg deg det!
Jeg; Nei, den eneste mailen jeg hadde mottatt når jeg kom hjem den dagen, var mailen fra deg som du også sendte, at møtet var i dag 04.06.2008.
NB påstår fremdeles at hun sendte meg TO mail den dagen.
Jeg; Ja, men da får jeg bare gå hjem og sjekke en gang til, for da ligger den sikkert der
NB; Ja, men jeg kan sende deg den EN GANG TIL NÅ, jeg, – (og later som om hun gjør det).
Når jeg kommer hjem den dagen, ser jeg INGEN av jobbloggene noen av de to dagene hun angivelig skal ha sendt disse til min mail.
De er IKKE der.
NB fortsetter og snakke om jobblogger:
Da sender du meg den hver fredag, og da har du en jobb å gjøre som viser meg hva du har gjort. Og hvis du IKKE har søkt på noen jobber, så skriver du bare; ”DENNE UKA VAR DET IKKE NOEN JOBBER Å SØKE PÅ»!
I forbindelse med en av de to søknadene jeg har sendt inn på ”vanlig måte” denne uken til ”FOKUS”, hvor jeg tilkjennegir at jeg ikke klarer å legge BÅDE CV OG søknad som vedlegg, kun CV, så erklærer NB at hun har forstått det slik at JEG IKKE HAR OUTLOOK!;
Kalland sier: OG DU HAR JO IKKE OUTLOOK!!
Dette sier hun etter at jeg har sendt inn de to søknadene til henne FRA OUTLOOK fordi dette er det eneste programmet jeg forstår hvordan jeg legger ved CV til søknadene i.
PÅ selve søknadene, står dog at min OPPRINNELIGE E-post adresse er emmali1@msn.com – ALLTID!
Det er den adressen NB ALLTID også har forholdt seg til i alle måneder jeg har vært i OPT, og som jeg KUN har oppgitt både i papirene til OPT og Nav
OUTLOOKADRESSEN ER ALDRI OFFISIELT OPPGITT NOEN STEDER FRA MEG!
Jeg svarer at jo, jeg HAR Outlook, men JEG BRUKER DEN IKKE
(utenom til overnevnte omtalte jobbforsendelse) – fordi den krangler så mye med meg.
Merk det overnevnte som kommer frem i tilknytning til møtet som tok plass 12.06.2008 der hun og hennes sjef legger opp til en sjikane uten sidestykke av meg, ved hjelp av grundig forarbeide fra NBs side vedrørende e-postene som «introduksjon»:
Tapet møtereferat av 12.06.2008 hos OPT – ekstern samarbeidspartner av Nav, der grove represalier tok plass
http://bit.ly/dls5B3
Og ikke minst, i det som kommer frem i opprinnelig klage på NB som jeg sendte hennes sjef og senere Nav da han bagatelliserte min varsling fullstendig, og forsvarte NB:
Klagen til Nav som satte i gang hele det omfattende maktmisbruket. Ikke tidligere publisert:
http://bit.ly/bZSsti
Vi prater mye rundt stillingen, og jeg minner NB på at hun tidligere har fortalt meg at jeg skulle blåse i om stillingene krevde mer av søker enn det jeg satt inne med, og at jeg kunne søke på stillingen likevel!
Derfor sa jeg, søkte jeg på stillingen i FOKUS selv om jeg ikke oppfylte alle krav.
NB sa at hun ikke kjente igjen det jeg sa, men at hun hadde uttalt at jeg måtte søke VIDT, og på stillinger jeg kanskje ikke hadde visst om at eksisterte. ”Ukjente bedrifter for DEG, men det kan være fine stillinger å søke på”!
Jeg fortsetter med å si til NB etter at hun hadde fremhevet at annonsen sa at de krevde en LEDER, at det var der hun hadde sagt at jeg kom inn, fordi at hvis de ikke hadde fått søkere som oppfylte ALLE kvalifikasjoner, så ville de se seg om etter ALTERNATIVE arbeidstakere, og at det var der jeg ville komme inn i bildet.
NB plukker dette fra hverandre så godt hun bare kan, og analyserer mine kvalifikasjoner opp mot stillingen.
Hun utdyper alle nitidig, og sier: DETTE ER ET KJEMPEANSVAR, ”DET ER EN VELDIG SVÆR STILLING DU HAR SØKT PÅ”!
Jeg; Ja, jeg vil ikke ha noe annet.
NB; Jeg er ganske IMPONERT over at du i det hele tatt TØR å søke på den.
Det var hun selvfølgelig ikke, hun forsøkte bare å få meg til å bli usikker ved å fremheve dette så gigantisk.
Hva har å ”TØRRE” med noen ting å gjøre?
Stygt!
Jeg spør om hvorfor jeg IKKE skulle tørre det.
NB; Fordi det krever veldig mye for den stillingen, og alle kvalifikasjonene. Så leser hun opp punkt for punkt kravene, og spør hele tiden; ”Har DU det”? – Noen svar blir ja, andre nei.
NB: Vi skal høre med TS etterpå om han som arbeidsgiver synes at du kvalifiserer!
Vi kommer til dataerfaring, og jeg sier at den er ”basic” og at jeg har lagt ut en del artikler på nettet.
NB; OK, Vil du si at dette er (det som sto i annonsen); Bred erfaring i media, profilering, foundraising?
Jeg; Nei, selvfølgelig er det ikke det.
NB; Og så er det egenskapene dine.
De er det ingen som kan ta fra deg.
De er det DU som bestemmer om du har …eller IKKE.
Du sier at du har (…) – og at du har evnen til å motivere og lede andre mennesker.
Jeg sier ikke at dette er dokumentert, men jeg mener så absolutt at jeg kan inneha denne evnen.
NB; Ja, men jeg vet jo at DU ikke har det!
Men du kan jo godt ha den egenskapen likevel.
NB ramser opp en hel del punkter, ”og hvis du ser at du faller igjennom på mange av de punktene, så tror jeg ikke at du behøver å søke stillingen”.
NB anbefaler meg å gå bort fra hele setninger i CVen, men heller skrive stikkord der.
NB; Nå har jeg kritisert mye av det du har gjort, både positivt og negativt.
Jeg; Unnskyld, jeg oppfattet ikke hva det POSITIVE var…?
NB blir nervøs, snakker høyt og går i fistel; HUSKER du ikke hva DET var?
Hakker og stammer og sier til slutt at hun har sagt at min CV har blitt veldig mye bedre.
Du har SPRÅK, du har ARBEIDSERFARING … det siste er bare tull, for den er ikke å regne med i det hele tatt etter tiår med sykdom og operasjoner – og det VET NB.
NB; Det er ikke noe NEGATIVT ved CVen din, men du må bare korte den ned.
Du kan jo velge å sende inn søknader der jeg sier nei, jeg kan jo bare komme med ANBEFALINGER.
Du gjør som du vil!
Hun sier at TS nå som arbeidsgiver, skal vurdere min søknad.
TS; Ja, du er veldig VERBAL! DU ER VELDIG GOD TIL Å SKRIVE, og det er veldig positivt i kommunikasjonsjobb.
(Husk at de i møtet gangen etter – 12.06.2008 – trakasserer meg på det groveste, og anbefaler meg å hele tiden omformulere meg når jeg skal fremheve mine ferdigheter for arbeidsgiverne i CV for min ”egentjening” i det ”å best mulig kunne klare å tilegne meg SKRIVETRENING”)!
TS; Fordi du skriver så fin søknad, så fatter man interesse. Du er lite konkret. Hvis jeg var leder i FOKUS, ville jeg sett på din CV ganske så kjapt, når jeg så de fine ordene du skrev. Først skumleser man, så prøver man å se på den en gang til.
Jeg; Ville du lagt min søknad til side?
TS; Jeg ville gjort det. Det er fordi du er så VERBAL, og FLINK TIL Å SKRIVE NORSK!
Men så kommer vi til andre gjennomgang, og der har du jo ikke svart, fordi du klarer ikke og matche de kravene som ligger der.
Det er en ting du kanskje kunne skrive litt MER om, og det er dine STERKE sider. De kommer VELDIG DÅRLIG FRAM Jeanine, det synes jeg. Du er litt for SNILL, når du uttrykker sånne sider. Vær litt mer presis, tøff og HARD (…)
TS; Hvis JEG hadde sittet der og lest din søknad, så hadde jeg sittet der og tenkt at nei, søren heller.
Den dama der, hun ER FLINK TIL Å SKRIVE, men jeg har ikke tid til å drive opplæring av henne.
For det blir en LANG opplæringstid!
Det synes jeg.
Alt er relativt, da.
Det står her med din CV; «Hun trenger LANG opplæringstid» (?!?)
– Og derfor vil jeg appellere så STERKT jeg bare kan til deg Jeanine;
Du må tenke litt mer igjennom hvem avsenderen er. HVA avsenderen tenker. Så – et uttrykk av dine STERKESTE sider.
Så ber han meg se på livet mitt som en ”totrinnsrakett”, og at jeg ”skyter med hagle”.
Jeg ville score mye på at jeg var i en slags LÆRE-situasjon, som hadde gitt meg den erfaringen jeg trengte (…)
TS; Men jeg føler at jeg må være litt ærlig, for du har jo INNMARI BRA KVALIFIKASJONER til å drive med kommunikasjon.
DU SKRIVER SOM JEG BARE KAN DRØMME OM AT JEG SELV SKAL GJØRE, JEG SKRIVER IKKE SÅNN SOM DEG.
Jeg (vantro); Ikke det?!
TS kommer med noen personlige opplysninger (og så begynner han med totrinnsraketten og skuddene igjen).
NB; ”MAN” kan jo alltid se på og ønske seg en stilling, men ”MAN” VET JO AT EN ARBEIDSGIVER ALDRI VILLE ANSETTE ”MEG” I DEN STILLINGEN” !
TS supplerer (manipulerer); Men Jeanine, da er det bedre å si at mitt behov er annerledes, så ”jeg” ønsker å si at ”jeg” ønsker IKKE å søke på de jobbene.
NB ber meg gå hjem og skrive jobblogg.
Jeg sier at ja, hun har jo nå sendt meg den, hvilket NB bekrefter.
(…) Vi avslutter etter hvert, og avtaler nytt møte 12.06.2008.
Tapet møtereferat av 12.06.2008:
http://bit.ly/dls5B3
Tapet møtereferat av 02.07.2008:
http://bit.ly/a0wCb1
Fra opprinnelig artikkelserie på Aftenposten Debatt som jeg startet 25.03.2008
http://bit.ly/bXuTc9
Litt mer bakgrunn:
“NB i OPT var svært tydelig på da jeg startet opp hos vedkommende, og understreket kraftig og gjentatte ganger, at NAV hadde gitt meg ekstraordinær økonomisk støtte under svært svæææært lang tid brukt på min utdanning.
Jeg undret meg sterkt over måten jeg ble møtt på. Om det var noen som visste om, – og var svært takknemlig for denne mangeårige støtten, så var det jeg.
Derfor forklarte jeg at jeg opplevde det som svært merkelig at vedkommende la seg på denne linjen, og (tilsynelatende) overhodet ikke hadde satt seg inn i klientens (min) bakgrunn – og svært lange sykdomshistorie forut for å kunne yte meg hjelp.
NB svarte at denne ble generelt ikke utlevert, fordi det var to ulike foretak dette dreide seg om. (Nav og OPT)
Jeg forklarte derfor NB store deler av min sykdomshistorie kontra yrkesliv, og at det hverken var ond intensjon eller kalkulerende spekulasjon som hadde skapt en slik mangeårig situasjon fra min side.
Jeg la videre frem alle argumentene advokaten og jeg hadde fremsatt både i møtet med X.X ved NAV, og i klagene forut til NAVs ledelse vedrørende avslag på søknad om datakurs med omfattende dokumenterte begrunnelser fra både lege og Universitet på hvorfor det var nødvendig for meg på lang sikt å inneha disse.
NB snudde helt om etter min forklaring.
Vedkommende ga uttrykk for sin forståelse, og avsluttet med ordene (ordrett):
”Mm. Men da tror jeg at jeg skal se på om det allikevel kan være mulig å klare å få til et eller annet her, jeg”.
Jeg ble så utrolig lettet og glad og takket så inderlig mye og svarte at det hadde vært storartet!
Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. 