30.06.2011: 37000 flere på stønad enn i 2005
Den store Nav-reformen skulle få flere nordmenn i aktivitet. Nå er antall syke, uføre og ledige på stønad høyere enn for fem år siden.
Bjurstrøm: «Reformen var – og er – riktig. Men for mange venter fortsatt for lenge på hjelp, for mange mener de ikke får gode nok svar på telefon, og de ansatte har store byrder på sine skuldre, sier hun».
Javel.
Er det DER hunden ligger begravet!- TELEFONSURR og ventetid!
Takk for opplysning og stor klokskap og innsikt.
Heretter skal vi nok få merke andre takter tenker jeg.
Når roten til alle problemer i Nav omsider er slått fast og erkjent av Arbeidsministeren nå i juni 2011, kan vi nok se frem til store forbedringer!
Dette er det frekkeste… Bjurstrøm har ingenting å gjøre i sin stilling!
Adresseavisen Leder, fredag 1. juli 2011
Fem tunge år for Nav
(…) Stortingets kontrollorgan, Riksrevisjonen, har flere ganger rettet skarp kritikk mot Nav.
Den har på ingen måte vært ubegrunnet.
Men i Stortinget har Nav-reformen så sterk støtte at de fleste partiene sliter med å ta inn over seg kritikken og samtidig ønske Nav alt vel.
Det er en vanskelig balanse, men vi savner oppegående politikere som er villig til å stille den ansvarlige ministeren, Hanne Bjurstrøm, til veggs.
Hun har forsøkt å svare for seg før.
Leder 06.07.2011
Navet sliter
(…) Kritikken fra Riksrevisjonen har ikke vært ubegrunnet.
Men Nav-reformen har så sterk støtte i Stortinget, at det viser seg vanskelig å stille kritiske spørsmål ved måten etaten ledes på, samt ansvarliggjøre den ansvarlige ministeren, Hanne Bjurstrøm.
Det avgjørende med Nav er hensynet til brukerne.
De må settes i fokus.
Det innebærer at tiden med reformproblemer og kostnader ute av kontroll må være over.
Det Bjurstrøm så beleilig utelater i artikkelen – og mest sannsynlig aldri kommer til og debattere overhodet, er det følgende:
«Ingen tjenester blir bedre enn det den enkelte utøver yter i møtet med brukeren. Et stort antall klager fra brukere dreier seg om hvordan utøveren har oppført seg overfor den som mottar tjenester.»
Fra
Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015)
Men dette må oppfattes som rene trivialiteter for Bjurstrøm, siden hun i artikkelen ikke levner informasjonen spalteplass en gang.
Hva mer er – Hun bør i tillegg være svært godt kjent med at «klageadgangen» en angivelig har på bl.a Navs sosiale tjenester er det rene spill for galleriet. Jeg fremhever det følgende fra et par utredninger:
31.07.2007: Skamplett på velferdsstaten
Ingen som henvender seg til det offentlige er mer hjelpeløse om noe går galt enn sosialhjelpsklientene (…) Åtte av ti klager vinner aldri frem (…) Sosialhjelpsmottagerne har den klart dårligste rettssikkerheten av alle som mottar tjenester fra det offentlige, sier professor i forvaltningsrett ved Universitetet i Bergen Jan Fridthjof Bernt (…)
http://bit.ly/a7bMbt
26.05.2010: Mener økonomien får styre velferdstjenestene
Myndighetene svikter nærmest totalt når det gjelder å sikre at mennesker får den hjel pen de har krav på etter loven.
Beslutningsvegring, ansvarsfraskrivelse og klare lovbrudd er kjente problemstillinger for jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, blant landets fremste eksperter innen kommunal-, helse- og sosialrett (…)
Norge har forpliktet seg til å følge FNs konvensjon om økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter.
Og denne konvensjonen har nå fått en tilleggsprotokoll som går ut på at det skal opptrettes en klageinstans hvor den enkelte borger kan gå å klage om en mener at man ikke har fått sine minimumsrettighetene som konvensjonen forutsetter.
Norge har imidlertid vist seg meget skeptisk til denne ordningen og det er høyst usikert om vi vil gå med på å ratifisere denne tilleggprotokollen, ganske enkelt fordi det er sterke krefter innenfor sentraladministrajonen i Oslo som er svært skeptisk til at man skal ha noen form for kontroll som gjør det mulig å påføre Norge større utgifter med kvalitetssikring av tjenestene.
http://bit.ly/9SIeWK
Synes politikerne laget dårlig lov
Sosialhjelpsklientenes elendige rettssikkerhet er noe politikerne må ta ansvaret for, mener Advokatforeningen (…)
Klageordningen i sosialtjenesteloven er dårligere enn i den generelle forvaltningsloven, det er ikke reell rett til å klage inn hele avgjørelsen, og man er som sosialklient avhengig av dem man klager på, altså det offentlige, sier Ryssdal.
De sentrale rettssikkerhetsidealene gjelder ikke for sosialklienter som ikke har penger til å sikre seg uavhengig rettsbistand gjennom advokat, legger han til (…)
http://bit.ly/g03wpP
Kommentarer til gårsdagens artikkel – Bjurstrøm må skjerpe seg
Riksrevisjonen nekter å godkjenne NAV-regnskap – igjen
http://bit.ly/eQ3MOR
21.10.2009: Stoltenbergs nye superkvinne
Den nye arbeidsministeren er ukjent for de fleste, men har kjent både Jens og Kristin siden tenårene. Hanne Bjurstrøm er superbyråkraten som skal redde både klimaet og NAV.
Jeg vil ikke si at jeg hører til Jens‘ venner, men jeg har kjent ham lenge, sier Hanne Bjurstrøm.
http://bit.ly/9gOY6C
(Artikkelen er kjemisk renset vekk fra alle søkemonitorer nå når jeg tilfeldigvis sjekker i februar 2013)
27.04.2010: Hanne Bjurstrøm vil bort fra det todelte arbeidslivet
Det er fire måneder siden Hanne Bjurstrøm tiltrådte som arbeidsminister i Norge, et par måneder etter at Stoltenberg II regjeringen ble utnevnt i statsråd, den 20. oktober 2009.
Så viktig var det for statsminister Jens Stoltenberg å få Hanne Bjurstrøm som arbeidsminister, at han oppnevnte en vikar mens han ventet på at hun skulle fullføre jobben som Norges forhandlingsleder for FNs klimaforhandlinger i København (…)
http://bit.ly/bkvBJz
Disse kvinnene har mest makt
09.06.2010: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm kåres til landets mektigste kvinne av bladet Kapital.
Makten skal hun bruke til å fremme sine kampsaker.
«Jeg har 70 000 personer med funksjonshemninger som vil jobbe. Jeg har allerede prøvd å bruke denne prisen til å få oppmerksomhet rundt mine saker, og det gjorde jeg også i dagens tale, sier Bjurstrøm til NTB».
http://bit.ly/geznNG
09.03.2010: Kutter uføres pensjon
VIL SPARE: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm foreslår å kutte i pensjonen til de uføre, for å spare penger for staten.
Et lovforslag fra regjeringen vil bety kutt i alderspensjonen til uføre på hele 18 prosent.
Det kan utgjøre et tap på titusener i årlig pensjon.
http://bit.ly/gOJVTo
I artikkelen under, møter man en tilsynelatende historie- og kunnskapsløs Bjurstrøm.
Om jeg fritt får sitere fastege Ole Terland i kronikken: «En tvilsom stat i staten»
«MEN FULLT SÅ INKOMPETENT ER HUN NOK IKKE»!
Maktens hellige haller – Våre kriminelle fastleger
http://bit.ly/jsxcKv
«NAV er ikke arenaen for sprell»
VELFERD: Det er lett å skape en ideell organisasjon på tegnebrettet. Men det er bare i virkeligheten vi får testet om NAV-reformen leverer det den skal.
Bjurstrøm: (…) Tross all kjeft, er det ingen som vil tilbake til det gamle systemet, der folk måtte vandre i de byråkratiske irrganger mellom Rikstrygdeverket, Aetat og sosialkontor.
Alle vil vi ha én, effektiv og brukervennlig velferdsorganisasjon (!!!)
Og vi vil alle ha rask og kompetent saksbehandling, i et rettsikkert system hvor alle er like for loven (…)
NAVs fem første år var en modig, men også helt nødvendig modernisering av det velferdssystemet som ble bygget for industrisamfunnets behov og sosiale problemer (…)
Hvis jeg ganske så forsiktig får lov å innskyte :
Rent ut påfallende monumentale og regelrette løgner fra arbeidsministeren, bevisst kalkulerende propaganda som vil være med på å fjerne en hver rest av tvil om hennes skikkethet.
For det er hevet over en hver tvil om at Bjurstrøm (AP) hele tiden – lik som en god rekke andre politikere har vært særdeles godt kjent med det følgende:
Ble advart mot Nav-reformen:
http://bit.ly/e5Re3N
Nav-reformen er fordømt umulig:
http://bit.ly/eBEoSf
26.06.2010: En fallitt
(…) Men fordi reformen nå en gang er gjennomført, er det ikke noe alternativ å skru klokka tilbake, eller som utvalgsleder Terje P. Hagen sier: «Veldig mange av innvendingene har vist seg å slå til, men det ville innebære en voldsomt stor kostnad å reversere reformen». Derfor finnes det ikke noe annet alternativ enn å gå videre! (…)
http://bit.ly/hQjEg7
I tillegg viser Bjurstrøms uttalelser den komplette forakt for alle de Nav-rammede som følge av dette – mildt sagt – uetiske politiske spillet som aldri, hvis forarbeidene skulle ha hvilt på et etisk forsvarlig fundament, skulle ha blitt iverksatt.
Det var tross alt kun 15 % av brukerne i hjelpeapparatet som evt. ville ha nyttiggjort seg èn dør i etatene – noe som viste seg at heller ikke fungerte og som man nå går bort fra!
Utdrag fra diskusjonen:
(Forsker og statsviter) Tom Christensen uttaler i avhandlingen «En felles etat; – en analyse av prosessen som ledet frem til opprettelse av ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV)”. August 2008:
«Et viktig moment i saken synes å være at AP gjorde et dårlig valg i 2001 og i økende grad var opptatt av å styrke sin politiske profil på dette området, noe som beredte grunnen for at et flertall på Stortinget ville kunne vedta en organisatorisk reform».
http://bit.ly/gVXlIz
Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:
http://bit.ly/duYhto
Under, følger en kronikk som – jeg tror best av alle, illustrerer den onde, og bevisst gjennomført menneskefiendtlige politikken som rammer oss i dag:
08.03.2010: Når velferdsstaten blir for dyr
Kari Gåsvatn. Kommentator i Nationen
Når velferden blir for dyr, da begynner hakkingen på dem som er mest avhengig av den.
I Norge fortsetter mistenkeliggjøringen av syke.
I Tyskland rammes arbeidsledige. Debatten blir ekstra opphetet fordi utenriksminister Guido Westerwelle (FDP) bedriver det mange arbeidsledige opplever som ren hets (…)
Det som også er likt, er tonen i debatten.
Problemet med dyr velferd omskrives til mangel på arbeidsmoral.
Det hagler beskyldninger om latskap, og om at man «utnytter systemet». Og det foreslås sanksjoner og straff.
Det hjelper ikke at en fersk rapport i Norge tilbakeviser at sykefravær skyldes latskap, og at en fersk rapport i Tyskland tilbakeviser at arbeidsledighet skyldes latskap.
Forestillingen om at vi skal arbeide for føda sitter dypt. Går vi langt nok bakover, til førkristen tid, gjaldt ættastupa for dem som var til byrde.
Sveklinger ble satt ut for å dø.
Det er ingen selvfølge at et samfunn har sikkerhetsnett og tar vare på hverandre. Og det er fort å glemme hvorfor vi i hvert fall i teorien bekjenner oss til et samfunn med plass for alle.
Og verdighet for alle.
Fravær av verdighet er et ord som går igjen i debatten om sykelønn og uføretrygd i Norge og arbeidsledighet i Tyskland:
Fortvilelsen over at man må skamme seg over å være syk eller arbeidsledig. Det som handler om livets kast og luner, eller arbeidslivets systemfeil, omgjøres til personlig svikt. Og i ekstreme tilfeller til beskyldninger om dekadanse.
Det ville være bedre å si at vi ikke har råd til den velferden vi har.
Med å kombinere sparing og innstramming med angrep på dem som rammes, tappes nemlig en annen samfunnskonto, den som handler om tillit og samarbeid.
Det lages et klima av mistenksomhet og misunnelse: Jeg jobber og sliter hele dagen, mens hun driver dank og hever trygd.
Man begynner å skule til hverandre i stedet for å inkludere og støtte (…)
http://bit.ly/eZ24SK
Hanne Bjurstrøm ble slett ikke allmennhetens reddende engel da hun tiltrådte sitt embete, hun hadde ei heller de grunnleggende forutsetninger for å bekle denne viktige stillingen med faglig skikkethet og fornuftig skjønn, hvilket hun beviste til fulle med sin tale til Navs toppledersamling 15.04.2010.
Ignoranse, frekkhet og dumskap lenge leve!:
-
Arbeidsdepartementet: Tale/artikkel, 15.04.2010
Av: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm
-
Takk for invitasjonen!
-
Det er viktig for meg å møte dere, sentrale ledere i NAV, og sentrale for iverksettelsen av Regjeringens velferdspolitikk.
-
Jeg vil starte med å minne dere om mediebildet for en måned siden.
-
Da innførte vi arbeidsavklaringspengene, – en grunnleggende fornuftig og nødvendig rasjonalisering av inntektssikringen for personer i et attføringsløp.
-
Dere husker nok godt medienes vinkling av de såkalte meldekortene, hvem gjør ikke det!
-
Kravet om at stønadsmottakerne skulle melde fra om sin situasjon hver annen uke ble fremstilt som er overgrep.
En leder i Dagbladet 5. mars hadde overskriften ”Formynderstaten vokser – og konkluderte med at ”Den eneste gode siden ved dette overbyråkratiske tøvet måtte være at det skaper arbeidsplasser i NAV”.
Nå har det gått en måned, og meldekortene er kommet inn i to omganger.
-
Over 98 prosent av stønadsmottakerne har sendt inn sine meldekort.
-
NAV opplyser at de resterende stort sett forutsetningsvis dreier seg om personer som ikke lenger gjør krav på denne ytelsen.
-
Med andre ord, systemet ser altså ut til å fungere etter sine intensjoner.
-
Og dere skal ha stor takk for god planlegging og innføring av ordningen!
-
Stor takk – selv om det helt sikkert kommer problemer. Utfordringen nå er innhold og ventetider, men dette vet dere jo alt om.
Da vi i departementet forsøkte å få frem denne gode nyheten, var ingen medier interessert, det var helt umulig å komme igjennom med dette.
-
At ting fungerer som det skal i NAV, – er ikke en del av ”storyen” om NAV.
Hvis vi reflekterer litt over denne episoden med meldekortene, så forteller den egentlig to ting:
For det første forteller den at det er en ganske utbredt holdning at NAV skal utbetale penger, og ellers i liten grad bry seg noe mer om mottakeren.
Mottakeren skal få pengene, uten en gang å være pliktig til å godtgjøre at man faktisk har rett på de goder som fellesskapet gir.
Her skal det være mye rettigheter og ingen forpliktelser!
-
Å melde fra om man faktisk har rett til ytelser, blir fremstilt som formynderi og overgrep.
Det andre som denne historien forteller kjenner dere godt til: Problemer og svikt i NAV, enten nå disse er faktiske eller mer eller mindre oppdiktede, er godt mediestoff.
Når ting fungerer bra i NAV, er mediene ikke interessert (…)
http://bit.ly/bDPR3P
-
Men dyktige fagfolk som har noe og fare med, legger seg ikke til en forurettet mine og tyr til kritikk av nyhetsformidlere som så allikevel kringkaster det Makten ønsker de skal kringkaste til forskjell fra det store deler av allmennheten opplever, som mange ganger rent ut knebles i sine ytringer der de befinner seg i vanskelige livssituasjoner som «hjelpeapparatet» i en rekke tilfeller har bidratt til i stor grad:
Hvem av oss skal få lov til å formidle virkeligheten bak “virkeligheten”?
http://bit.ly/2dW62P
De har heller ikke rådgivere og et batteri med advokater på hver finger, og mange klarer kun og hanskes med smertene og overleve fra hånd til munn hver dag, i skarp kontrast til alle overdådige feiringer reiser og sammenkomster maktapparatet deltar i for å avreagere på hverdagens plikter og «strabaser»!
Ansvarsfulle mennesker setter sin ære i og strekke seg langt i sin kommunikasjon som får den annen part til å sitte igjen med en følelse av å ha blitt tatt på alvor.
De fremhever ikke sine poeng ved hjelp av sarkasme eller ironi.
Det er det derimot en helt annen type mennesker som gjør.
Påkjenningene som kronisk syke sier at de reelt vil stå overfor med denne nye ordningen burde ha blitt tatt på alvor, og grundig debattert på en saklig, inkluderende og åpen måte.
Dette dreier seg selvsagt om det faktum, at de ansvarlige aktører måtte ha sittet inne med en ektefølt plettfri samvittighet vedrørende sine egentlige intensjoner bak dette som mange opplever som total overstyring, og på disse premisser inneha et genuint ønske om å endre og tilrettelegge på best mulig hensiktsmessig måte når de ble kjent med den store tilleggsbelastningen kronisk syke ville bli påført.
Deretter skulle de ha sørget for nødvendige endringer!
Og på FB-gruppa «Folkeaksjonen mot meldeplikt for kronisk syke» som fikk medieomtale i ca. 5 – 6 aviser og i flere artikler, ble nær 30.000 medlemmer og deres argumenter og bønner oversett med største veloverveide arroganse!
http://on.fb.me/egbhR
Kunder av Nav tvinges i kne
http://bit.ly/dT9OPs
Heldigvis var det noen med mediemakt som endelig fremsatte de følgende viktige etiske refleksjoner som var Arbeidsministeren så fjerne:
Arbeids og inkluderingsdepartementet
Postboks 8019
Dep.
0030 Oslo
Ref:
200706340-/MOM
Vår ref:
2008/1161Saksbeh.:
Sigrun Hoel
Dato: 13.03.2008HØRINGSUTTALELSE OM NY MIDLERTIDIG FOLKETRYGDYTELSE (ARBEIDSAVKLARINGSPENGER) OG KOMMENTARER TIL DOKUMENTET ARBEIDSEVNEVURDERINGER I NAV
Til høringsnotatet avgis disse merknader:
Forslaget til nytt navn på midlertidige uføreytelse
Det bør vurderes om arbeidsavklaringspenger er en riktig betegnelse, eller om avklaringspenger kunne være mer dekkende ettersom den enkeltes helseproblemer også skal avklares.
Forslaget til ny § 11 første ledd
I forslag til nye regler om arbeidsavklaringspenger brukes begrepene «arbeidsevne» og «inntektsevne» om hverandre i motivene, mens man i utkast til ny lovtekst utelukkende anvender begrepet «arbeidsevne».
Forslag til ny § 11, første ledd første punktum lyder «Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid».
Dersom hensikten er å svekke dagens rettigheter og oppheve hjemmearbeidende rett til rehabiliteringspenger etter 52 ukers sykmelding, og legge om til regler som kun tar sikte på å stryke den enkeltes inntektsevne, må dette klargjøres.
Departements forslag om rett og plikt til arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan
«Etter forslaget til ny § 14 a i NAV-loven skal den enkelte som henvender seg til NAV, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, ha rett til å få vurdert sitt behov, og plikt til å medvirke til dette.
Dersom vedkommende har behov for en grundigere vurdering av sin arbeidsevne, skal hun/han også ha rett og plikt til å medvirke til at det blir foretatt en arbeidsevnevurdering.
I forslag til ny § 11 – 8 i folketrygdloven stilles som vilkår for rett til ytelser at medlemmet bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid, og at medlemmets plikter skal gå fram en aktivitetsplan.
Forslaget innebærer at en relativt stor personkrets vil kunne omfattes av de nye reglene. Allerede etter dagens regler blir arbeidsevne/inntektsevne vurdert når det fremsettes krav om ytelser.
Den enkelte må dokumentere nedsettelse av arbeidsevne, og det innhentes en rekke opplysninger, og noen ganger sosialrapporter.
Det har ikke vært uvanlig å innhente sosialrapporter for å kunne vurdere en hjemmearbeidendes arbeidsevne. Slike rapporter har trygdeetaten innhentet fra sosialtjenesten.
Å utarbeide sosialrapporter er imidlertid en følsom og krevende oppgave, som bør utføres av profesjonelle.
En grundig arbeidsevnevurdering slik det legges opp til, innebærer på mange måter at det i regi av NAV skal foretas kartlegginger som minner om persongranskninger/ sosialrapporter.
Dette vil lett kunne oppleves som integritetskrenkende og urimelig tyngende.
Det vil kunne kjennes ille å bli gjenstand for slik granskning, og måtte utlevere en rekke personlige opplysninger når utgangspunktet er at man har helseproblemer og gjør gjeldende sine økonomiske rettigheter etter folketrygdloven.
Det virker også i seg selv betenkelig at de som forvalter den enkeltes rettigheter skal kunne foreta slike granskninger.
Det foreslås som ny § 11 – 7 at medlemmet som hovedregel må melde seg til NAV hver fjortende dag for å få rett til ytelser. Hvis man uten rimelig grunn unnlater å melde seg, vil retten til ytelser falle bort inntil man melder seg på nytt.
Dersom medlemmet har hatt rimelig grunn til å unnlate å melde seg, skal ytelsene etterbetales.
Meldeplikt er allerede innført for de som mottar dagpenger ved arbeidsledighet og for de som mottar attføringspenger. For de som mottar dagpenger, praktiseres reglene strengt.
NAV-ansatte er instruert til å fortolke «rimelig grunn» meget restriktivt.
Den som mottar ytelsen har for øvrig ansvaret for å dokumentere at man har hatt rimelig grunn til ikke å melde seg, ikke møte frem på innkalling m.v.
Den som mottar rehabiliteringspenger eller midlertidig uførestønad har i dag, etter folketrygdeloven § 10–8, annet ledd (rehabiliteringspenger) og etter folketrygdloven § 12-9, annet ledd (midlertidig uførestønad), plikt til å medvirke til at det utarbeides individuelle oppfølgingsplaner.
Dersom vedkommende ikke medvirker slik NAV krever, kan vedkommende miste ytelsen.
Brukerens medvirkningsplikt foreslås nå ytterligere skjerpet gjennom forslaget til meldeplikt annen hver uke.
Dette virker urimelig byrdefullt for den enkelte bruker/det enkelte medlem.
Dette er vanligvis mennesker som sliter med helseproblemer.
I verste fall vil enkeltpersoner motta denne ytelsen i 4 år, og altså måtte melde seg for NAV hver fjortende dag. Et slikt meldepliktsystem kan føre til at den enkelte ikke får bygget seg opp, men snarere blir tappet for krefter.
Ut fra den foreslåtte lovtekst kan det også se ut som om man forestiller seg at det ikke skal sendes forhåndsvarsel før ytelser eventuelt stoppes.
Det vil i så tilfelle innebære et brudd på forvaltningsloven, og vil innebære en betydelig svekkelse av rettsikkerheten.
Det er lett å forestille seg at noen vil gå rundt i konstant engstelse for glemme å sende meldekort.
Noen vil oppleve at ytelser blir stanset uten at de forstår hvorfor.
At ytelsen blir etterbetalt er ingen god løsning for dem som har dårlig råd.
Mange som mottar rehabiliteringspenger eller midlertidig uførestønad har dårlig råd og er avhengig av løpende ytelser, blant annet for å kunne betale husleie i tide.
Det foreslåtte meldepliktssystemet signaliserer mistillit til enkeltmennesket og vil kunne gi NAV et dårlig rykte.
Det kan bringe oss enda lenger fra målet om flere i arbeid.
Det kan også føre til at selve tilliten til vår viktigste velferdspilar svekkes.
Skal NAV-reformen bli vellykket er det av største betydning å legge vekt på å bygge tillit.
At enkeltmennesket føler seg mistrodd, er lite fruktbart som utgangspunkt for samarbeid og brukermedvirkning.
Kommentarer til sluttrapporten Arbeidsevnevurderinger i NAV utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet.
Arbeidsevnebegrepet
Sluttrapporten anlegger en definisjon av arbeidsevne som er svært uvanlig og forklarer forskjellen mellom inntekts- og arbeidsevne på en måte som ikke har dekning i folketrygdloven.
Definisjonen omfatter ikke de som utfører ulønnet arbeid i hjemmet.
Folketrygdloven av 1997 innførte skillet mellom inntektsevne og arbeidsevne i lovens uførekapittel – kap. 12.
Man gikk bort fra det tidligere begrep: ervervsevne.
Ervervsevne ble erstattet med inntektsevne.
Samtidig ble det eksplisitt uttrykt i lovteksten at også varig nedsatt evne til å kunne utføre arbeid i hjemmet (arbeidsevne) er omfattet av uførepensjonsreglene.
Det kan synes som om utvalget ikke har vært klar over dette.
Helt konsekvent er likevel ikke folketrygdloven. For eksempel anvendes begrepet ”arbeidsevne” gjennomgående i lovens kap. 10 om ytelser under medisinsk rehabilitering.
Med arbeidsevne henvises det her både til inntektsevne og evne til å utføre arbeid i hjemmet.
Når det i folketrygdlovens 10 – 8 første ledd heter: «Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten» omfattes også den som har fått nedsatt evnen til å utføre arbeid i hjemmet, se «Folketrygdloven med kommentarer», Kjønstad (2007) s. 455.
Hjemmearbeidende kan altså etter dagens regler motta rehabiliteringspenger.
Derimot kan de ikke bli tilstått tidsbegrenset uførestønad, men varig uførepensjon etter folketrygdloven § 12–8 dersom vilkårene ellers er oppfylt.
Det er viktig å definere arbeidsevne mer presist og sørge for en juridisk gjennomgang av sluttrapporten på dette feltet.
Forskjellen mellom folketrygdlovens livsoppholdsytelser og stønad til livsopphold etter sosialtjenestelovens kap. 5
I folketrygdlovens uførekapittel defineres inntektsevne som «evnen til å utføre inntektsgivende arbeid», se § 12–7, første ledd. I bestemmelsens annet ledd listes det opp hvilke faktorer som er relevante ved vurderingen av inntektsevnen.
Kapitalinntekter er irrelevant og det er underlig at dette trekkes inn i sluttrapportens s. 15.
Om en person har formue og mottar avkastning av formue spiller ingen rolle ved tilståelser av rehabiliteringspenger, attføringspenger eller midlertidig uførestønad
(unntaket er reglene om foreløpig uførepensjon etter folketrygdlovens § 12 – 16).Dersom medlemmet fyller vilkårene for tilståelse av ytelser, har medlemmet rettskrav på at ytelsen blir tilstått.
Den økonomiske sosialhjelp etter sosialtjenestelovens § 5 – 1 er derimot en subsidiær ytelse.
Den som søker økonomisk sosialhjelp må være innstilt på å bruke oppsparte midler, realisere verdier osv.
Når den kommunale sosialtjeneste og NAV stat skal arbeide side om side, er det viktig at en er klar over forskjellen på folketrygdloven og sosialtjenesteloven kap. 5 – og også klar over at sosialtjenesten alltid vil være forpliktet til å gi nødhjelp uansett årsak til hjelpebehov.
Vurdering av arbeidsevnen
Det å foreta arbeidsevnevurderinger er komplisert og krever ulike typer faglig kompetanse. Det kan synes som om utvalget forestiller seg at det kan utarbeides en teknikk/et mekanisk system på dette feltet, og at det lar seg gjøre å utvikle måleenheter på menneskers arbeidsevne.
Alle som arbeider med sosialfaglige spørsmål vet at mennesket er mer komplisert enn som så.
At det å vurdere arbeidsevne/inntektsevne er komplisert og trenger flerfaglige innspill har det lenge vært stor enighet om. Det er ikke uten grunn at Trygderetten i alle år har hatt dommere som har vært jurister, leger og attføringskyndige (vanligvis psykologer.
I sluttrapportens punkt 3.6. tas spørsmål knyttet til rettsikkerhet og likebehandling opp.
Utvalget trekker inn forutsigbarhet og likebehandling som viktige elementer.
Men også spørsmål knyttet til etterprøvbarhet må tas opp.
Skal man kunne påklage en såkalt arbeidsevnevurdering eller profil for eksempel slik man kan påklage en karakterfastsetting i skolen?
Utvalget sier videre (under punkt 3.6.1. s. 18) at det kan være vanskelig for «brukere å se hvilke rettigheter de har eller å forstå begrunnelsene for de vedtak som fattes».
Dette er rettssikkerhetsmessig usedvanlig betenkelig og må undergis en mye grundigere drøftelse. Utvalget sier selv (også i punkt 3.6.1 s. 18) at «dette stiller høye krav til informasjon og veiledning i oppfølgingsarbeidet».
Her kan det være grunn å minne om de store utfordringer NAV allerede står overfor.
Sivilombudsmannen nylig uttalt i en sak (sak 2007/713) at NAV står overfor store utfordringer når det gjelder overholdelse av informasjonsplikten og veiledningsplikten.
På denne bakgrunn er det urovekkende at enda flere og meget kompliserte omlegginger planlegges.
Om likebehandling sies det i sluttrapporten at dette ikke betyr likhet i tilbud og virkemidler. Dette er for enkelt. Noen ganger vil det å operere med ulike tilbud fremstå som usaklig forskjellsbehandling.
Velferdsytelsene skal forvaltes innen de rammer vår forvaltning – og forfatningsrett setter. Det er derfor helt nødvendig at rettsikkerhetsspørsmålene undergis en grundig vurdering.
Personvernspørsmål
«Personvernspørsmål er berørt i sluttrapporten, men viet liten oppmerksomhet.
Dersom arbeidsevnevurderinger skulle foretas slik som utvalget skisserer, reiser dette mange spørsmål både om innhenting og lagring av personopplysninger.
Utvalget kommer ikke inn på om det er tenkt over om slike opplysinger skal kunne innhentes med eller uten samtykke fra brukeren og om man tenker seg at den vide adgangen NAV har til å innhente, og også kreve opplysinger, skal utvides ytterligere.
Skal for eksempel NAV kunne innhente personundersøkelser som Kriminalomsorgen har utarbeidet?
Det er lett å forestille seg at det vil kunne bli for mange opplysinger samlet i NAV og at dette kan føre til svekket tillit til NAV som hjelpeapparat.
Med hilsen
Dag Jenssen Marja Lundell
dekan avdelingsdirektørhttp://bit.ly/aIbtb1
-
Bjurstrøm valgte altså å legge seg på et lavmål da hun sutret og fremhevet at «media ikke var interessert i» – at det angivelig var helt umulig å komme igjennom med hennes nyhet om at ting fungerer som det skal i NAV – at dette ikke var en del av ”storyen” om NAV. Denne valgte tilnærmingen ser jeg på som særdeles uprofesjonell og lite tillitvekkende!
-
-
Men hun står tross alt der og logrer for «sentrale ledere i NAV, ivrige pådrivere for iverksettelsen av Regjeringens ytterst diskutable og tvilsomme velferdspolitikk»!
-
– Da er det vel dette nivået som er forventet at hun legger seg på?
-
Media fremhevet i realiteten denne «suksesshistorien» på så god spalteplass som noen:
-
Klagestormen uteble
-
Nesten ingen klager.
-
Pengene kommer på konto som de skal.
-
Overgangen til arbeidsavklaringspenger har gått glattere enn mange fryktet.
-
http://bit.ly/gOOFSz
-
Jeg anbefaler at alle leser SVARENE til denne artikkelen.
-
Et svar som går igjen – ikke bare her men i flere innspill i blogger og til artikler, er at man tror de fleste ikke klarer eller orker å klage, men fortviler i det stille.
-
Det er fullstendig korrekt.
-
Jeg var også rødglødende innom debatten et par ganger:
-
«Samtidig som FB- grupper og blogger har flommet over av beretninger fra fortvilte kunder av Nav som mer enn godt nok og over år har belyst og underbygget hvor hardt denne nye ordningen rammer (spesielt) kronisk syke på veldig mange områder, satte Nav seg igjen på sin høye hest og avfeide titusener av tilbakemeldinger og bønn om stans av denne nedverdigende og sterkt belastende overstyringen med sin sedvanlige arroganse og ubekymrede skuldertrekk.
Det hele handlet nok en gang om å ignorere skriften på veggen (bokstavelig talt) – bagatellisere alle innspill og beregnende vente ut de som skulle bli rammet, bedrive retorikk og kontinuerlig overse den store fortvilelsen som ble gitt til kjenne.
På denne måten ville deres kunder saktmodig vile venne seg til å leve med denne form for overstyring og misbruk av makt ved at politikerne og etaten så feigt gikk i skjul med denne sin ufattelige dumskap under bevisst kalkulerende taushet.
Dette er nok et eksempel på etatens graverende ignoranse av tilbakemeldinger fra sine kunder som ledelsen selv flere ganger har understreket at de ønsker å få tilbakemeldinger fra, for stadig å kunne bli bedre og yte best mulig service – noe som de har påstått at vil bli lyttet til! (…)
Men den eksklusive mobbegjengen i etaten er solid på plass, de løper hverandres ærend og sier det som Topdog til en hver tid vil høre, og de tar godt vare på hverandre!
-
-
Sin komplette uegnethet og likegyldighet overfor etatens kunder og deres innspill, viste Bjurstrøm på dette punkt i talen:
«Dere husker nok godt medienes vinkling av de såkalte meldekortene, hvem gjør ikke det! Kravet om at stønadsmottakerne skulle melde fra om sin situasjon hver annen uke ble fremstilt som er overgrep».
-
Neida, det var ikke «media som vinklet det slik»!
-
Det var derimot noen titusener av KUNDER av Nav som uttrykte dette og lignende helt konkret – de få som i det hele tatt ORKET å feste opplysninger om hvor hardt ordningen ville ramme til «papiret» – hvilket media flere steder fanget opp og videreformidlet!
-
Offentligheten som forum for kritikk:
-
(…) Nå hører det imidlertid til hensikten med offentlighetsprinsippene at de skal gjøre den offentlige beslutningsprosessen tilgjengelig for diskusjon i offentligheten. Den teoretiske bakgrunnen for disse prinsippene har tradisjonelt vært å finne i en teori om offentlighetens kritiske oppgave i forhold til det offentlige.
Ifølge denne teorien er det ikke bare staten, men også offentlighetens oppgave å ivareta det felles beste for alle personer i et samfunn. Det felles beste skal med andre ord ikke bare ivaretas gjennom allment bindende beslutninger, men også gjennom diskusjoner om slike beslutninger hvor alle har anledning til å delta.
På denne måten skal alle og enhver kunne være med på å kontrollere at de offentlige beslutninger man må rette seg etter, stemmer overens med det felles beste eller allmenninteressen (…) [mediabase1.uib.no]
-
-
Svar til art. forts:
-
Systemet dere har trumfet igjennom er en skam og et stort overgrep, noe de aller fleste tilsvarene til denne artikkelen også vitner om. Det er heller ikke alle som makter og sende inn sin protest!
-
Og – det viser seg jo at man blir fullstendig overkjørt allikevel».
-
«Toppledere» – ja der klarte jeg sågar og asossiere til artikkelserien jeg startet på Aftenposten i mars 2008 for å sette et kontinuerlig søkelys på maktmisbruket i Nav, noe som blant annet fungerte som et eksperiment for å finne ut hvor langt etaten var villig til å gå for å knuse mennesker som avslørte overgrep fra deres toppledere og medarbeidere, ved og ofre dem på prestisjens alter:
-
Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak:
-
http://bit.ly/gZNxzC
-
(Aftenposten slettet alle debatter etter 22.07.2011, og et lite utdrag er derfor satt inn her):
-
Vår nye ytringsfrihet
http://bit.ly/z4BYPe
-
-
– Jeg fant det ut!
-
26.10.2007: Nekter NAV pasientopplysninger
Braut slår fast at innhenting av journaler reiser mange og viktige problemstillinger som departementet ikke har behandlet.
Han spør blant annet hvor mange NAV-ansatte som skal kunne kreve innsyn i pasientjournaler for å avdekke trygdemisbruk.
Er det tenkt at det bare er saksbehandlere i misbruksteamene som skal kunne innhente informasjon, eller skal hjemmelen gjelde alle saksbehandlere som lurer på om det kan ha skjedd et misbruk av trygdens midler?
I sistnevnte tilfelle vil det omfatte en svært stor gruppe og taushetsplikten vil uthules, skriver Braut.
http://bit.ly/eyvTvu
10.08.2009: Datatilsynet ber om redegjørelse
http://bit.ly/aPqwR3
Renspikket løgn fra Nav!:
09.10.2009: Nav bøyer seg for Datatilsynet
Ifølge Cecilie rønnevik i Datatilsyenet er det ikke mer enn fire til fem tilfeller i året hvor Nav gjør innsyn i hele pasientjournaler, og mener det er bare i disse tilfellene at de nå som hovedregel vil informere pasienten.
Det har blitt slutt på uenigheten mellom Nav og Datatilsynet om innsyn i pasientjournaler.
I et nytt vedtak pålegger Datatilsynet Nav å informere pasientene, når de henter inn journalopplysninger i kontrolløyemed.
Nav har i et tilsvar opplyst at de som hovedregel vil informere pasientene når de henter inn hele pasientjournalen i forbindelse med en kontroll.
http://bit.ly/dI1nLe
23.01.2010: NAV må forklare seg
Datatilsynet har gitt NAV drøye tre uker på seg for å forklare hvordan etaten loggfører hvilke ansatte som leser i klientenes mappern ved de forskjellige kontorene.
Dagens Medisin skrev for kort tid siden om en kvinne i Stavanger som ved flere anledninger hadde bedt NAV redegjøre for hvilke ansatte som hadde lest hennes papirer.
NAV svarte både henne og DM at det ikke føres oversikt eller logg over dette.
De ulike trygdekontorene, eller NAV-kontorene, har rett til blant annet å be om å få utlevert deler av pasientopplysninger fra fastlegene når de behandler saker. Hvem som leser denne type informasjon, er fremdeles uklart fordi det ikke er system for loggføring.
Datatilsynet har nå på ny kontaktet NAV angående ansatte som har adgang til denne typen informasjon (…)
I forbindelse med kontroll hos NAV i november 2007 ga tilsynet pålegg om at det etableres tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til tilgangsstyring og logging i samsvar med personsopplysningsloven.
På grunn av de nye opplysningene har Datatilsynet derfor funnet grunn til å ta kontakt for å undersøke hva som er status nå, flere år senere.
NAV må sende sin redegjørelse til Datatilsynet innen 14. april (2010).
http://bit.ly/cBQCaA
12.03.2010: Ingen kontroll med journalene i NAV
En kvinne i Stavanger ba Arbeids- og velferdsetaten (NAV) om å opplyse henne hvem som hadde lest i journalen. Dette kunne NAV ikke svare på – fordi etaten ikke har noe system for dette.
Pasienten ba om innsyn i sin mappe hos NAV og en logg over hvem som har hatt innsyn i den. Hun ønsket å sikre seg at ingen hadde tatt seg til rette og lest noe de ikke hadde rett til.
Etter å ha purret, fikk hun muntlig beskjed om at hun kunne få kopi av mappen, men ikke en logg over hvem som hadde lest.
NAV bekrefter
NAV bekrefter ovenfor Dagens Medisin at det ikke kan spores hvem som har lest papirjournaler som etaten har fått tilsendt fra legene (…)
http://bit.ly/aEqE4U
KJEMPESKANDALE
Skriftlig spørsmål fra Bente Stein Mathisen (H) til arbeidsministeren
Dokument nr. 15:946 (2009-2010)
Innlevert: 25.03.2010
Sendt: 26.03.2010
Besvart: 08.04.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm
Bente Stein Mathisen (H): I brev av 17. mars 2010 redegjør statsråden for at avvik i Nav om tilgangsstyring og logging av personopplysninger, påpekt av Datatilsynet, er brakt til opphør.
Undertegnede er imidlertid kjent med at det fremdeles pågår tilsynssak om disse spørsmålene, etter at Navs tidligere opplysninger er basert på en misforståelse.
Hva vil statsråden gjøre for å få full oversikt over situasjonen og for at internkontrollrutinene i Nav styrkes?
Hanne Inger Bjurstrøm:
I mitt brev av 17. mars 2010 til stortingsrepresentant Sylvi Graham redegjorde jeg for Datatilsynets tilsynssak med Arbeids- og velferdsforvaltningen.
Tilsynssaken hadde sitt utspring i stedlige kontroller av lokale NAV-kontor foretatt av Datatilsynet i 2007.
Tilsynssaken ble formelt avsluttet med Datatilsynets brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet av 7. april 2009.
Alle påpekte avvik var da lukket.
Den 17. mars i år rettet Datatilsynet en ny henvendelse til Arbeids- og velferdsdirektoratet hvor tilsynet blant annet etterspurte hvilke muligheter arbeids- og velferdsforvaltningen har til å spore søk i forvaltningens fagsystemer og til å spore hvem som har lest den enkeltes saksdokumenter.
Henvendelsen er ikke en del av tilsynssaken fra 2007 og innebærer ikke opprettelse av en ny tilsynssak (!?), men er å anse som del av en ordinær dialog mellom tilsynet og direktoratet (?!)
Jeg er kjent med at direktoratet har anmodet om og har fått underlag fra Datatilsynet slik at de kan sette seg nærmere inn i bakgrunnen for henvendelsen.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert meg om at Arbeids- og velferdsetaten generelt har mulighet til å spore søk i etatens fagsystemer.
Kontroll av sporingslogger gjennomføres etter gjeldende internkontrollrutiner. Dokumentasjon som sendes forvaltningen, arkiveres i dag i stor grad i form av papir.
Det er ikke mulig å spore hvem som har lest denne type saksinformasjon …
http://bit.ly/c9fSgr
Fra Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 som ble lagt ut i dag 19.10.2010: (S. 43): Informasjonssikkerhet
Arbeids- og velferdsdirektoratet utformet i 2006 et styringssystem for ikt-sikkerhet.
Allerede i løpet av 2007 konstaterte imidlertid etaten at styringssystemet ikke fungerte etter etatens intensjoner.
Ny ikt-ledelse tiltrådte i 2008, forbedringstiltak ble besluttet og arbeidet med større endringer av styringssystemet har pågått i 2009.
Direktoratet opplyser at det forbedrede styringssystemet vil bli implementert i 2010.
Revisjonen viser flere svakheter i informasjonssikkerheten i etaten:
• Det gjennomføres risikovurderinger på forskjellige nivåer i organisasjonen, men det er ikke et tilfredsstillende system for å samle og strukturere denne informasjonen
• Det er enkelte svakheter og mangler knyttet til driftsadministrasjonen
• Mange saksbehandlere har tilgang til sensitiv informasjon
• Etatens kontinuitetsplan for å gjenopprette drift av ikt-systemer dekker ikke alle systemer, er ikke oppdatert, og testing av deler av planen er ikke dokumentert
• Det er mangler i kunnskap og bevissthet om informasjonssikkerhet blant etatens ansatte
I kontrollhøringen i Stortinget i 2007 om etatens ikt-sikkerhet ble det opplyst om planer for etablering av et helhetlig system for overvåking og oppfølging av logger.
Det ble også varslet om innføring av et nytt tilgangs- og autorisasjonssystem.
Revisjonen viser at det gjenstår arbeid før tilfredsstillende overvåking av systemer er innført for alle områder. Innføringen av et nytt tilgangs- og autorisasjonssystem er fortsatt under planlegging i forbindelse med realiseringen av iktstrategien.
Begrensning av tilgangsrettigheter, som skissert under høringen og under behandling av lov om arbeids- og velferdsforvaltningen av 16. juni 2006 nr. 20 (arbeids- og velferdsforvaltningsloven), er dermed foreløpig ikke realisert etter intensjonene.
Dokument 1 (2010–2011)
http://bit.ly/bdVrnJ
Fra samme rapport, noterte jeg med det følgende som jeg la inn på Nav-gruppa i dag 19.10.2010:
(S. 38) 2.3.4:
(…) Departementet legger til grunn at det ikke vil være mulig å etablere kontroller som kan sikre at det ikke kan skje feil i saksbehandling eller utbetaling, men understreker at toleransen for feil må være lav i saker som gjelder enkeltpersoners livsopphold eller inntektsgrunnlag (…).
Blunderen ble også fremhevet av riksrevisor Jørgen Kosmo på Tv2-nyhetene kl. 18:30 i kveld, der han la til at en slik uttalelse ikke burde forekomme hos en etat som forvalter en tredjedel av Statsbudsjettet!
SIKRING AV PROFESJONELL FORVALTNING AV IKT-SYSTEMENE I NAV
http://on.fb.me/d3fjkb
2010-02-09
I dag holdt Hanne Bjurstrøm innlegg under LOs seminar om Arbeidsmarkedstiltak og velferdspolitikk.
Hun innrømmer at NAV ikke har fungert, og at det kanskje aldri kommer til å gli på skinner
-Man må trekke fram det gode, mener Bjurstrøm.
Hun poengterer videre at det er mye positivt med dagens reform, selv om forventningene ikke er nådd.
Hanne Bjurstrøm (opptak):
– Nav er ikke på skinner 01. januar 2011!
– Det er ikke noe tidspunkt der vi kan si at Nav er optimalt!
– Nav er en prosess som skal bli bedre hele tiden…
http://bit.ly/fXK8mH
24.01.2011: Bjurstrøm sier nei til midlertidige ansettelser
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) setter bom for forslaget om økt bruk av midlertidige ansettelser for å få flere funksjonshemmede ut i jobb.
Det er ikke aktuelt med en generell ordning for økt bruk av midlertidige ansettelser. Også funksjonshemmede er tjent med et ordentlig stillingsvern, sier Bjurstrøm til NTB.
Arbeidsministeren har mottatt rapporter fra to utvalg som har diskutert ulike tiltak som skal gi flere funksjonshemmede jobb. Blant forslagene er økt adgang til midlertidige ansettelser samt å utvide prøvetiden ved ansettelser fra seks til ni måneder eller mer.
Forslaget om utvidet prøvetid er interessant, for jeg har forståelse for at mange arbeidsgivere er usikre på hva de risikerer ved å ansette funksjonshemmede.
Prøvetid, ulike økonomiske støtteordninger og egne traineeprogram kan bøte på dette, sier hun.
Lederen i Unio, Anders Folkestad mener det er positivt at Bjurstrøm avviser at midlertidige ansettelser er et riktig grep for å øke antallet funksjonshemmede i arbeiderlivet.
Delt utvalg
Ett av utvalgene har bestått av ulike brukerinteresser, mens det såkalte erfarings- og idépanelet var sammensatt av representanter fra næringslivet.
Med meningsmotstandere som tidligere LO-leder Yngve Hågensen og eksstatsråd og Høyre-politiker Kristin Clemet i samme utvalg, er det kanskje ikke rart at man ikke klarte å stå samlet om alle forslag (…)
http://bit.ly/euIDx8
Svar til Roar Flåthen
http://bit.ly/yCZmxU
Maktens hellige haller- Våre kriminelle fastleger
(Utdrag): Vedrørende legene som av Navs dillettanter har blitt redusert til «sykemeldere» sammen med en rekke andre profesjoner, snedig sauset sammen inn i denne vide slaveliknende nøytrale betegnelsen og stilt overfor Nav sitt eget «ekspertpanel».
Snakk om å gi vilkårlighetens høyborg «retten til å definere språket»!
Jeg skriver innlegg på Aftenposten Debatt: I forkant av at NAV-reformen ble vedtatt av Stortinget, står det i utredningen:
”Legens portvokterrolle innebærer at legene i praksis fordeler og omfordeler en betydelig andel av samfunnets ressurser uten at de stilles overfor et ansvar for dette, verken politisk, personlig eller som gruppe, slik en velferdsforvaltning og dennes politiske ledelse blir stilt til ansvar for de ressurser den fatter vedtak om”
Litteratur: En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Norges offentlige utredninger. NOU 2004: 13, kap. 7, s. 180.
At dette i det hele tatt kan luftes for sammenligning og sauses sammen med en slik ordlyd i en respektert offentlig utredning er mer enn det jeg kan forstå, og det er skremmende.
Legene sverger Hippokrateseden, og er på en helt annen måte knyttet til sitt store ansvar som de er seg bevisst, enn det politikerne elelr byråkratene er.
Er det virkelig mulig å måtte forvente seg at myndighetene plutselig skal raske dette sammen under en sko vedrørende den nye arbeids- og velferdsforvaltningen?
Skal dette være ment å passere som legitimt?
Eller er det slik at legene som politikerne er kjent for å snu sin kappe etter vinden og ignorere sine pasienter når de først har fått seg frakk og kontor, for i stedet å starte en maktkamp innad hvor målet er å tilrane seg maktposisjoner og ytterligere fremgang, uten tanke og samvittighet for de menneskene de har ansvar for eller eden de har sverget?
Jeg tror ikke det!
Aetat og korrupsjon. En ansatt avslører:
http://bit.ly/rZ3Whq
Sykefraværet. Regjeringen dikterer forskere:
http://bit.ly/u5ZzJc
Manipulasjon, nasjonal kvalitetsstandard, svekket rettssikkerhet og krav til saksbehandling
http://bit.ly/rEmrzj
Sosialtjenestens systematiske avvik og Fylkesmannens fravær av konkret inngripen
http://bit.ly/sa6v67
Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)
http://bit.ly/vZ5qgK
Forvaltningens sannhetsregime
http://bit.ly/wYCOzE
Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. 