Tilhørende min tidligere post av 11.07.2019 – «Eldre diabetessyk kvinne utestengt fra Nav St.Hanshaugen etter nektet nødhjelp ved akutt oppstått lidelse som raskt kan utvikle seg malignt.»

Her vises noen få men svært relevante opplysninger som rent ut bidrar til og massakrere «Beslutningen» som sosialtjenesten tok i går vedrørende meg, tuftet på ulovlig forvaltningsførsel, og spekket med usannheter!:

Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV 5.41.2.9 Beslutning om utestenging fra NAV-kontor
Beslutning om å nekte en tjenestemottaker adgang til NAV-kontoret er ikke et enkeltvedtak etter denne loven.
Utestenging skal i utgangspunktet kun benyttes som et sikkerhetstiltak for å ivareta andre tjenestemottakere som oppsøker NAV-kontoret og de ansatte.
Beslutningen må følge kravene til saksbehandling etter forvaltningsloven.
Tjenestemottaker skal ha varsel om mulig utestenging og anledning til å uttale seg før endelig beslutning tas (DET FIKK JEG ALTSÅ IKKE!)
Tjenestemottaker som er utestengt fra NAV-kontoret, skal ikke utestenges fra tjenester.
NAV-kontoret må legge til rette for at tjenestene er tilgjengelige på andre måter, for eksempel gjennom telefonkontakt, brev eller møter utenfor kontoret.
Se også § 1 lovens formål, § 17 opplysning, råd og veiledning, § 44 taushetsplikt, § 48 fylkesmannens kompetanse i klagesaker, forvaltningsloven med tilhørende forskrifter, spesielt § 11 veiledningsplikt, § 17 forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt, § 25 begrunnelsens innhold og forvaltningslovforskriften kapittel 2.

Advokat Lene Frykman i «Hvem skal dømme Nav» Torsdag 16 mai 2013:

I den senere tid har jeg fått inn flere saker hvor NAV Klageinstans enkelt og greit definerer bort folks rettigheter, for eksempel ved å kalle et vedtak for en «beslutning».

«En beslutning kan ikke påklages», skriver de og slenger på tre paragrafer som for å understreke at de har rett.

Dette til tross for at det er snakk om helt ordinære enkeltvedtak hvor forvaltningslovens saksbehandlings- og klageregler gjelder fullt ut.

Klageinstansen, som skal ivareta brukernes rettssikkerhet og kontrollere at de vedtak som er fattet er korrekte, bryter loven og fratar brukerne grunnleggende rettigheter.

Mest bekymringsfullt er det at dette er satt i system.

http://spotidoc.com/doc/2782348/rnalistikk-hvem-skal-d%C3%B8mme-nav%3F

Kravene til saksbehandlingen når en bruker utestenges fra et Nav-kontor 19.1.2017 (Sak 2016/1175) SOM

Gjennom en serviceklage ba Juss-buss Nav Grünerløkka om en begrunnelse for utestengingen.

Av svaret på serviceklagen fremgikk at grunnen til utestengingen var at A verbalt hadde truet en ansatt i «vertsskranken». A skulle da ha «revet til seg papirer ut fra hendene på Nav-ansatt og sett ham i øynene og sagt «dette skal du angre på»»

Selv om en beslutning om fysisk utestenging ikke kan anses som straff, er det – som også påpekt i retningslinjene punkt 3 – en «alvorlig», underforstått inngripende, reaksjon.

Da følger det av kravene til god forvaltningsskikk at det gjelder et forholdsmessighetsprinsipp.

Beslutning om utestengelse kan følgelig ikke fattes uten at det først er vurdert om en mindre inngripende reaksjon kan være et tilstrekkelig sikkerhetstiltak.

I retningslinjenes punkt 3 er det for øvrig uttrykkelig fremhevet at alternative reaksjoner alltid skal være vurdert, og om mulig prøvd, før det fattes beslutning om utestenging.

Slik saken er opplyst i forbindelse med undersøkelsene herfra, synes Nav Grünerløkka ikke å ha vurdert om det lot seg gjøre å sikre medarbeidernes trygghet m.v. ved å bruke en mindre streng reaksjonsform overfor A.

At det ikke ble gjort, er klart i strid med kravene til god forvaltningsskikk.

Ut fra de opplysningene
som foreligger, synes Nav Grünerløkka heller ikke å ha gjort noen konkret vurdering av utestengingens varighet da beslutningen om 12 ukers utestengelse ble fattet.

Følgelig er god forvaltningsskikk heller ikke fulgt på dette punktet.

Det er og et grunnleggende krav til forsvarlig saksbehandling at kontradiksjonsprinsippet må følges.

En berørt part skal, så langt det er mulig, gis anledning til å uttale seg før avgjørelse treffes.

Det gjelder og før det treffes administrative beslutninger av den typen denne saken gjelder.

I retningslinjene for utestenging
står det da også at brukeren «så sant det er mulig skal få et forhåndsvarsel, og gis anledning til å fremlegge sitt syn på saken før beslutning fattes».

Brevet fra Nav Grünerløkka kan vanskelig forståes på annen måte enn at det ikke ble gjort noe forsøk på å gi A mulighet til å komme med sitt syn på saken før beslutningen ble tatt om å utestenge ham.

Nav Grünerløkka har selv opplyst at beslutningen om utestengelse ble tatt i etterkant av episoden 11. desember 2015.

I og med at beslutningen ikke ble tatt i direkte tidsmessig sammenheng med at episoden inntraff, burde det vært fullt mulig for Nav Grünerløkka å forsøke å innhente As syn før beslutningen ble tatt.


Etter ombudsmannens syn var det i strid med forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk ikke å gjøre det.

Oppsummering

Ombudsmannen har forståelse for Navs høye fokus på sikkerhet for sine medarbeidere og for publikum, og at utestenging av den grunn kan være nødvendig i enkelte tilfeller.

Som det nå tydelig fremgår av «Retningslinjer for beslutning om sikkerhetstiltaket utestenging», må likevel beslutning om og gjennomføring av slike sikkerhetstiltak følge de alminnelige kravene til forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk.

Nav Grünerløkkas saksbehandling i forbindelse med utestengingen av A gjorde ikke det.

Nav Grünerløkka har da også erkjent at saksbehandlingen knyttet til utestengingen av A sviktet på flere vesentlige punkter.

Ombudsmannen forutsetter at Nav Grünerløkka, hvis behovet for sikkerhetstiltak oppstår igjen, vil være nøye med å følge de saksbehandlingskrav som nå fremgår av «Retningslinjer for beslutning om sikkerhetstiltaket utestenging».
19.1.2017 (Sak 2016/1175)

https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/kravene-til-saksbehandlingen-nar-en-bruker-utestenges-fra-et-nav-kontor/

I mitt tilfelle hadde jeg til alt overmål ikke truet noen av de ansatte hvilket mannen omtalt gjorde der han sa at de skulle få «angre på behandlingen» av ham – og som i tillegg – trass sin opptreden fikk medhold av Sivilombudsmannen i at Nav hadde brutt forvaltningsloven!

Hva meg angikk, ble i tillegg Kontradiksjonsprinsippet og retningslinjenes pkt. 3 gjennomgående brutt!

Jeg hadde heller ikke gått til nærkontakt og revet noe fysisk ut av hendene på noen som helst av de ansatte på kontoret lik som mannen gjorde.

Kontoret var jo stengt og intet annet publikum var der enn min ledsager, jeg selv og en gruppe av personalet, når den Navansatte mannen (Robell mener jeg å huske at han heter) kom ned og viftet med «Vedtaket» foran min ledsager og meg – det gamle vedtaket som jeg flere ganger hadde overklaget og purret på uteblitt svar til –

hvorpå jeg dypt sjokkert kringkastet ut i lokalet til min ledsager (som jo umiddelbart hadde latt seg forlede av bløffen siden hun ikke var gjennomgående kjent med hele saken og trodde at jeg ble innvilget bistand akutt!):

– at kontorpersonalet hadde forsøkt å villede meg med at dette var et Vedtak som var fattet NÅ og at jeg ville motta penger samme dag!

For å ytre min mening om denne grove manipuleringen og falsumoperasjonen, blir jeg altså utestengt – og påstanden bunner i nok et falsum: det at jeg faktisk skal ha truet sikkerheten til «ansatte og brukere»! :

Eldre diabetessyk kvinne utestengt fra Nav St.Hanshaugen etter nektet nødhjelp ved akutt oppstått lidelse som raskt kan utvikle seg malignt.

https://sommer17.wordpress.com/2019/07/11/eldre-diabetessyk-kvinne-utestengt-fra-nav-st-hanshaugen-etter-nektet-nodhjelp-ved-akutt-oppstatt-lidelse-som-raskt-kan-utvikle-seg-malignt/

Nav Rundskriv Hovednr. 35 – Sosialtjenesteloven – Utarbeidet 22.06.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon sosiale tjenester. Sist endret 04.01.2016

§ 4. Krav til forsvarlighet. Tjenester som ytes etter denne loven skal være forsvarlige.

2.4.1. Kommunen må gjennom sin internkontroll sikre at NAV-kontoret er organisert på en måte som sikrer forsvarlige tjenester.

Uforsvarlige tjenester er alltid ulovlige, uavhengig av ytre rammebetingelser som stor arbeidsmengde, manglende kompetanse og tidspress.Forsvarlighetskravet er en rettslig standard. Det betyr at forsvarlighetskravet er en bindende rettsregel.

Formålsbestemmelsen, samfunnsutviklingen og gjeldende normer for godt sosialfaglig arbeid vil være styrende for om tjenesten er forsvarlig.

Å tilby tjenester som ikke er forsvarlige, eller bygge vurderinger og konklusjoner på en uforsvarlig saksbehandling, vil være brudd på loven.

Forsvarlighet forutsetter at tjenestene er tilgjengelige for alle som har et hjelpebehov, herunder at tjenesten ytes i tide.

NAV-kontoret må sørge for at alle som henvender seg får sine interesser ivaretatt.

NAV-kontoret må sørge for at søknader behandles uten ugrunnet opphold, og ivareta hjelpebehovet mens søknaden er til behandling.

http://bit.ly/2iHs75z

Halden Arbeiderblad 16.04.2011: Frifunnet for trusler mot Nav-ansatt

En 47 år gammel mann
var tiltalt for å ha kommet med trusler i Nav-kontoret i Halden, da han i desember i fjor ikke fikk svar på statusen til sine søknader.

Han hisset seg opp og framsatte trusler mot en Nav-ansatt.

Forholdet ble anmeldt
til politiet og Nav fattet et vedtak om utestenging av 47-åringen i tre måneder.

I Halden tingrett forklarte den Nav-ansatte at mannen var svært aggressiv og at han skulle ha uttalt:

«Jeg skal finne ut hvor du bor. Jeg skal komme tilbake med et balltre for å knuse hele kontoret».

47-åringen skal også ha sagt at han hadde flere lange fengselsstraffer bak seg.

Deretter skal han ha veltet skillevegger og kastet et metallstativ.

https://bit.ly/2JCtr9r

Listen over alle bloggposter – Del 2

https://sommer17.wordpress.com/2019/02/11/listen-over-alle-bloggposter-del-2/



Reklamer