winterevening

13 For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har gjort barmhjertighet; men barmhjertighet roser sig mot dommen.
14 Hvad nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?
26 For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.
Jakobs brev
Kapittel 2.

TINGRETT TIL OFFENTLIGGJØRING

Skal grensen for å kunne benytte seg av sin ytringsfrihet til å varsle offentlig om urett og sjikane fra profesjonelle yrkesutøvere – f.eks via blogg gå ved det som er straffbart, gå ved VANLIG folkeskikk, eller skal den gå midt i mellom – for ikke å bli dømt i Retten!? Det lurer jeg fint på! For riktig og understreke den signifikante juridiske forskjellen det er mellom å utlevere vitnesbyrd om udåder begått av overnevnte genre og det å kringkaste meddelelser hva angår private forhold, kvitterer jeg med følgende:
Utdrag fra avhandlingen: Grensen mellom ytringsfrihet og privatlivets fred
Pressens ansvar for offentliggjøring av private opplysninger (bilder uthevinger, understrek og kursiv er foretatt av meg)
Kandidatnr: 322 Veileder: Kyrre Eggen Leveringsfrist: 25/04-2003. 19.05.2003 Side 5 og 6:
1.5.2 Straffeloven § 390 Det fremgår av straffeloven § 390 at det er straffbart å «krenke privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold».
Bestemmelsen forbyr publisering av faktiske opplysninger om en person, meningsytringer og vurderinger omfattes ikke. 8
Enda mer tvilsomt er det om juridiske personer vernes.
Ordlyden taler mot at juridiske personer vernes da meddelelser om en bedrift eller organisasjon vanskelig kan ansees som «personlige eller huslige forhold». I teorien er det delte meninger.10  
Overtredelse av straffeloven § 390 forutsetter at den offentlige meddelelse omhandler «personlige eller huslige forhold». 
Side 7: Det (er) hva som oppfattes som krenkende for en alminnelig person som må være avgjørende. Denne «alminnelige person» er en konstruksjon, man er prisgitt hva domstolene mener om når den alminnelige person er krenket. Dette ble bekreftet i Rt. 1960 s. 1147.
Retten uttalte at «det ikke kan gjøre noen forandring om meddelelsen har virket krenkende for saksøkeren, dersom det etter en alminnelig vurdering ikke har hatt karakter av et utilbørlig inngrep i privatlivets fred».
Den aktuelle kontekst eller situasjon meddelelsen forekommer i vil også være av betydning ved vurderingen.
Side 8: Bilder kan omfattes av straffeloven § 390.15 Meddelelse av fotografier kan også omfattes av åndsverkloven § 45 c, dette vil jeg komme tilbake til i punkt 1.5.3. For at et bilde skal omfattes av straffeloven § 390, må det utlevere noe personlig ved den avbildede. Eksempel kan være legemsmangler, arr eller nakenbilder. Bilder som avslører en personlig relasjon kan også omfattes av straffeloven § 390.
1.6.3.2 EMK art. 10 betydning for norsk rett
Det er nødvendighetskravet i EMK art. 10 (2) som har skapt problemer for Norge. Det var dette vilkåret som ikke var tilfredsstilt i de tre sakene hvor Norge var klagd inn for EMD for brudd på EMK art. 10. Ytringsfriheten måtte i følge EMD gå foran den motstridende verneverdige interesse.
Disse dommer dreiet seg om grensen mellom ytringsfrihet og ærekrenkelser.
De samme prinsipper må gjelde for grensen mellom ytringsfrihet og privatlivets fred.
EMD tillegger ytringsfriheten stor vekt. Dette gjelder spesielt når pressen informerer om det som skjer i samfunnet og avdekker kritikkverdige forhold. Dette må norske domstoler ta til etterretning. EMK art. 10 har følgelig stor praktisk betydning for norsk rett.
Side 20: 2. Utgangspunktet for grensedragning mellom ytringer som krenker privatlivet og ytringsfriheten.
Utgangspunktet er at forbud mot publisering av ytringer som krenker privatlivet ikke innebærer noe brudd på EMK art. 10.
Side 21: Norsk rettspraksis har også lagt til grunn at private opplysninger ikke kan offentliggjøres i ly av ytringsfriheten. Det foreligger ingen avgjørelse fra høyesterett om dette spørsmålet.
Fra hovedregelen om at det er akseptabelt å forby offentliggjøring av opplysninger som krenker privatlivet gjøres det unntak såfremt opplysningene er av allmenn interesse. Er de det, tilsier ytringsfriheten at offentliggjøring av de private opplysningene eller offentliggjøring av bilde av person er rettmessig.
En innskrenkende tolkning av åndsverkloven § 45 c og straffeloven § 390 vil i slike tilfeller være aktuelt. Det er demokratihensynet som taler for et slikt unntak. Offentligheten har rett til å få informasjon av allmenn interesse.
EMDs praksis viser at ytringsfriheten kan beskytte private opplysninger som har allmenn interesse.
Ytringens allmenne interesse er det viktigste kriteriet for å vurdere om en ellers straffbar ytring er beskyttet av ytringsfriheten.
Ytringer av allmenn interesse nyter et intensivt ytringsfrihetsvern.
Private opplysninger som savner allmenn interesse vil ikke nyte noen beskyttelse av ytringsfriheten.
Side 22: I Rt. 1952 s. 1259 uttales det at «spørsmålet om en offentlig meddelelse om «personlige eller huslige forhold» innebærer en straffbar krenkelse av privatlivets fred, må avgjøres etter en konkret vurdering, nærmere bestemt en vurdering av om meddelelsen etter den måte hvorpå den er fremkommet, og omstendighetene for øvrig må karakteriseres som utilbørlig eller uforsvarlig (rettsstridig)».
EMD og Høyesterett uttrykker seg på en noe forskjellig måte. Kjernen i begge formuleringer er at det må foretas en avveining mellom de motstridende interesser.
Bare der hensynet til allmennhetens interesse av å motta informasjon veier tyngre enn hensynet til individet, vil en offentliggjøring være rettmessig.
3. Generelt om begrepet allmenn interesse
Det er vanskelig å gi noen generell definisjon på hva som er av allmenn interesse.
Hverken EMD eller Høyesterett har fremsatt noen definisjon på hva som er av allmenn interesse.
Side 23: Eggen oppstiller selv ingen generell definisjon på hva som ligger i begrepet.
Han går gjennom praksis fra EMD og Høyesterett og trekker den slutning at ytringer som relaterer seg til ethvert samfunnsproblem, vil anses som ytringer av allmenn interesse.
Side 244. Når ytringsfriheten tilsier at publisering av private opplysninger er rettmessig  
Side 26: Det er bare ytringer som tar sikte på å formidle enn sann påstand om private forhold som omfattes av straffeloven § 390.
PROOFS
4.1.1 Opplysningens sannhet
Side 27: Det er bare ytringer av allmenn interesse som kan tilsi en innskrenkende tolkning av straffeloven § 390 og åndsverkloven § 45 c.
Ved vurderingen av om ytringen er av allmenn interesse vil det være av betydning om det på ytringstidspunktet forelå faktiske holdepunkter for at opplysningen var sann. 85
Side 27: 4.1.2 Opplysningens sensitivitet Et spørsmål er hvorvidt opplysningenes sensitivitet blir tillagt vekt i vurderingen. Det er på det rene at opplysningene må være av en viss sensitivitet for å kunne rammes av straffeloven § 390. Graden av sensitivitet kan imidlertid også være av betydning ved vurderingen av om ytringen er beskyttet av ytringsfriheten.
Opplysningenes sensitivitet er tillagt vekt i rettspraksis. I Rt. 1952 s. 1259 uttalte en av de dissenterende dommere at «jo mer intimt det forhold er som meddelelsen angår, desto større bør etter min mening kravene være til vekten av de hensyn som skal kunne føre til at publiseringen likevel ikke anses rettmessig»
4.1.3 Opplysningenes form
Side 29: Norske domstoler må rette seg etter den tolkning EMD legger til grunn, jfr. menneskerettighetsloven § 3. I følge EMD er det avgjørende en totalvurdering av klagerens ytringer, hvor de påståtte ulovlige ytringer tolkes i lys av saken som helhet.92
Det er grunnlag for å hevde at EMD ikke legger like stor vekt på overskrifter, bilder eller ingresser.
EMD legger også vekt på alle ytringer som har forbindelse med den sak som omtales, hvor det avgjørende syntes å være det inntrykk leseren får av ytringene samlet sett. Bergens Tidene saken illustrerer dette.
EMD kom til på bakgrunn av sakens samlede dekning av saken at ytringene ikke var ulovlige. EMD la vekt på både de artikler som kritiserte den plastiske kirurgen og de artikler som tok han i forsvar.93 Overskriftene ble heller ikke særskilt fremhevet.
Dette i motsetning til Høyesterett som hovedsakelig på bakgrunn av overskriftene og billedbruken kom til at ytringene var ulovlige.
Side 30: De ovenfornevnte dommer fra Høyesterett og EMD gjelder ærekrenkelsessaker, men de samme prinsipper må gjelde i forhold til privatlivets fred.
EMDs praksis viser at overskrifter, bilder og ingresser ikke tillegges betydelig vekt.
Det er også nødvendig å se på alle artikler som har forbindelse med den sak som omtales, ikke bare den påståtte ulovlige ytring isolert sett.
Høyesterett må rette seg etter dette. 
ANIVERSSS
Side 32: 4.1.5  Hensikt eller motiv bak opplysningen
Med hensikt eller motiv bak meddelelsen menes hva man søkte å oppnå med meddelelsen, eller hvilken grunn man hadde til å komme med meddelelsen. Det ble foreslått ved utformingen av straffeloven § 390 at ordlyden skulle være «..krenker privatlivets fred ved uten påviselig aktverdig grunn å gi offentlig meddelelse…».
Imidlertid ble «uten påviselig aktverdig grunn» utelatt, da man anså fritaket for å allerede ligge i «krenker privatlivets fred» som er dagens ordlyd.
Spørsmålet er hvorvidt ytrerens motiv kan bli tillagt vekt i vurderingen. I følge Eggen har det forhold at ytreren har lite beskyttelsesverdige motiver stått lite sentralt i høyesterettspraksis vedrørende straffeloven § 390.100
Side 33: 4.1.6 Betydningen av at opplysningen omhandler en kjent person
Utgangspunktet for å vurdere om en ytring skal være vernet av ytringsfriheten er om den er av allmenn interesse.
Dette utgangspunkt står fast enten det er tale om en offentlig eller en privat person.
Både EMD og norske domstoler har lagt dette til grunn.
 4.2.4 Opplysninger som belyser personers egnethet til å utøve sin funksjon. Side 45:
Man kan konkludere med at det er en viss adgang til å offentliggjøre private opplysninger der de sier noe en persons egnethet til å sitte i sin stilling.
I hvor stor utstrekning det er tillatt er etter gjeldene rett uklart.
Side 49 – 5.2 Om ny Grunnlov § 100 vil medføre noen endringer i grensedragningen
Ytringsfrihetskommisjonen 130 understreker behovet for å skille mellom privatlivet og offentligheten. Offentliggjøring av det private er stort sett uheldig.
Offentliggjøring av det private bør bare skje i begrenset grad der det bidrar til å tjene åpenhet og kontroll.  Kommisjonen bemerker at det kan oppstå tilfeller der det vil være legitimt å offentliggjøre private opplysninger. Kommisjonen nevner som eksempel private opplysninger som sier noe om offentlige personers egenskaper.
Videre nevnes «opplysninger som har med deres faktiske maktutøvelse å gjøre
Side 50: Kommisjonen bemerker videre at der dokumenter er unntatt offentlighet, vil ikke det innebære noe absolutt forbud mot offentliggjøring.
Om man kan referere fra dokumentet eller ikke, vil være avhengig av dokumentets allmenne interesse.

Dersom det er av allmenn interesse, vil allmennheten ha et berettiget informasjonskrav og det bør derfor foreligge en rett til å referere,
Kommisjonen syntes også å gå lenger ved å tillate offentliggjøring av opplysninger av allmenn interesse uavhengig av om de er offentlig tilgjengelig eller ikke.
https://bit.ly/2ASCqOa

GALRETT

07.02.2015 Uthengt på nett – hva nå? (Avsnittet) Hva slags omtale er tillatt, og hva er ikke?
Advokat Mathilde Strand Wilhelmsen, Bing Hodneland advokatselskap DA
Omtale av en enkeltperson i offentligheten kan gripe inn i den enkeltes rett til privatliv etter blant annet menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8.
Samtidig ville et generelt forbud om å forby omtale av enkeltpersoner som ikke har samtykket åpenbart stride mot ytringsfriheten.
For krenkelser på internett er ærekrenkelsesreglene og bestemmelser til vern om privatlivets fred de mest sentrale.
Ærekrenkelsesreglene rammer ytringer egnet til å skade en annens gode navn og rykte når ytringene er rettsstridige, altså ikke beskyttet av ytringsfriheten.
Dette kan typisk være usanne beskyldninger om straffbare eller grovt kritikkverdige forhold.
Er det derimot tale om kritikk som kan underbygges med faktisk grunnlag, og det for eksempel gjelder utøvelsen av en persons yrke eller lignende, kan ytringene fort være vernet av ytringsfriheten.
Allmennheten vil da ha en interesse av å få vite om informasjonen.
Det kan for eksempel være tillatt å dele dårlige erfaringer man har gjort seg med å engasjere en bestemt håndverker.
https://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2015/02/Uthengt-paa-nett-hva-naa

TRUTHCOURT

NOU 2009: 1. Individ og integritet — Personvern i det digitale samfunnet
7.2.8 Vern av omdømme
«Straffeloven §§ 246 og 247 verner om en persons ærefølelse og omdømme, og representerer en avveining mellom ytringsfrihet og personvern.
Det er en forutsetning at ytringen kan knyttes til en enkeltperson.
Ytringen er som hovedregel ikke straffbar dersom det føres bevis for at den er sann
Sanne ærekrenkelser er i utgangspunktet ikke rettsstridige.
Straff etter §§ 246 og 247 kommer ikke til anvendelse dersom det føres bevis for beskyldningens sannhet (sitat slutt)
Norges Offentlige Utredninger – NOU 1995:10. Reformer innen injurielovgivningen.
Side 11 – 3.3.3.2: Sannhetbevis som rettsstridsutelukkende omstendighet.
Sanne ærekrenkelser er i utgangspunktet ikke rettsstridige.
Straff etter §§ 246 og 247 kommer ikke til anvendelse dersom det føres bevis for beskyldningens sannhet.
S. 13: Det vil ogå kunne ha betydning hvordan beskyldningen formidles, samt hvem som er formidleren – en profesjonell eller en amatør.
I rettspraksis er det også antatt at det kan være aktuelt å legge vekt på om den injurierte selv er skyld i at beskyldningen er fremsatt, se Rt 1988 s. 1398 (s. 1407-1408).
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1995-10/id140231/

TRIUMPH

The Triumph of Time and Truth by George Frideric Handel (1757).
Stortinget Innst. O. nr. 28 (1998-99) 4. Straff for hemmelig opptak og offentliggjøring av samtale en selv deltar i.
I Ot.prp. nr. 56 (1989-90) ble det foreslått å kriminalisere utilbørlig, offentlig gjengivelse av hemmelig opptak av en samtale i straffeloven § 390.
Vi har i dag ingen bestemmelse som direkte rammer det å gjøre hemmelig opptak av en samtale man selv deltar i.
Det er heller ikke i seg selv straffbart å offentliggjøre et slikt opptak.
Hemmelig opptak og/eller offentliggjøring av egen samtale vil imidlertid i visse tilfeller kunne straffes etter andre bestemmelser bl.a. om krenking av privatlivets fred eller ved brudd på taushetsplikt.
Juridisk ABC – Nyheter og artikler innen lov & rett
Er det lov å ta hemmelig lydopptak av telefonsamtaler og møter?
– av Advokat Eivind Arntsen / 26. januar 2014
Konklusjon
Vi kan etter dette trekke to hovedkonklusjoner vedrørende rettstilstanden for bruk av hemmelig lydopptak:
Det er ikke straffbart å foreta hemmelige opptak av samtaler, så lenge man selv deltar i samtalen.
Som hovedregel kan slike opptak benyttes som bevis i domstolene.

SPEECH

Personvernnemnda. Datatilsynets referanse: 2004/423- CWI/- og 2004/609 CWI. KLAGESAK 2005-03:
Klage på Datatilsynets vedtak om avvisning. Personvernnemndas avgjørelse av 9.6.2005 (Jon Bing, Gro Hillestad Thune, Hanne Bjurstrøm, Tom Bolstad, Sven-Erik Eikeid, Siv Bergit Pedersen, Lars Erik Fjørtoft) 1 Innledning
Personvernnemnda har ved oversendelse fra Moderniseringsdepartementet mottatt klage på tilsynets vedtak av 1.9.2004, om avvisning av sak om internettsider som inneholder personopplysninger.
3. Faktum
De fleste opplistede er offentlige tjenesteutøvere. Personopplysningene som finnes på sidene er personnavn, yrke, bosted og tittel. Noen av de opplistede er også avbildet.
4 Anførslene
Begge klagere anfører i hovedsak at innholdet på nettsidene strider mot personopplysningsloven.
Nettstedet inneholder tildels sterke personkarakteristikker, feilaktige påstander og ærekrenkende fremstillinger.
Juristfirmaet mener for øvrig at den måten opplysningene på nettstedet presenteres og behandles på, strider mot de alminnelige prinsipper om at personopplysninger skal behandles i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger.
5. Datatilsynets vurdering:
Datatilsynet mener at det ikke foreligger holdepunkter for at nettsidene er opprettet for å skremme/eller hevne, slik kommunen anfører.
Tilsynet bemerker i denne sammenheng at fordi de finner at saken ligger i grenseområdet mellom ytringsfrihet og personvern, har internettsidene på tross av sin negative form, også et samfunnskritisk element.
Klagen tas ikke til følge.
Oslo 9.6.2005
Jon Bing
Leder
https://www.personvernnemnda.no/pvn-2005-03

VARSLING

Bergens Tidende 2018 – Jurist: Espedals nye roman kan ha brutt loven
Hvis man bruker sin ytringsfrihet til å utlevere andres privatliv, kan det være et lovbrudd som kan straffes og føre til erstatningsansvar, sier ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf.
Selv om det kan være et lovbrudd å inkludere passasjen, anbefaler ikke Anine Kierulf kvinnen å ta saken for retten.
https://www.bt.no/kultur/i/9m1Ajw/Jurist-Espedals-nye-roman-kan-ha-brutt-loven
Forskning.no Har du ydmyket andre for å holde dem under kontroll?
I prinsippet betyr det at folk som lyver, også har tendens til å snyte, skryte og være sadistiske, sier Ingo Zettler, professor ved institutt for psykologi ved Københavns Universitet.
D-faktoren består av tre aspekter:
Du strever etter å oppnå mest mulig. For eksempel lykke, status, penger eller lignende. Det gjør du på bekostning av andre mennesker. For eksempel ved å stjele, lure eller påføre andre skader eller smerte.
– Hvis du har en høy D-faktor, er du typisk en person som går nådeløst etter dine egne mål og ikke bryr seg om at de påvirker andre negativt, eller så er det å skade andre et mål i seg selv for deg.
Søksmålsrisiko og personlig belastning ved å møte en psykopat i retten
Siden rettssystemet ikke sørger for at løgn under avgitt forsikring får påviselige konsekvenser i sivile saker (kan likevel få indirekte konsekvenser i dommen), og ettersom dommerne alltid vurderer partene objektivt kun ut fra det som kommer frem under hovedforhandlingen, er det fire hovedrisikoer ved psykopatens påvirkning av prosessen som øker søksmålsrisikoen:
  1. Psykopaten tåkelegger, forvrenger eller endrer faktum gjennom løgn, overdrivelser eller underdrivelser, og et høyt antall uriktige påstander.
  2. Retten lar være å slå ned på løgn og uoverensstemmelser.
  3. Du blir selv så frustrert over omfanget og grovheten i påstandene og rettens manglende reaksjoner på fremsatte løgner at du kan bli emosjonelt ustabil i ren fortvilelse over at løgn og tåkelegging ikke blir avslørt.
  4. Psykopatens sjarme, overbevisningsevne eller offerrolle skaper sympati og troverdighet. Typisk er å fremstille seg selv som velgjører.
https://www.psykopaten.info/2018/11/03/soksmalsrisiko-og-personlig-belastning-ved-a-mote-en-psykopat-i-retten/
Hvilke taktikker vil en psykopat bruke i retten?
Av advokat Anders Flatabø
Psykopatens vanlige taktikker i rettssaker
Vi har listet opp 24 av psykopatens vanligste taktikker i en rettssal, slik at du kan være forberedt på hva som kan komme i en rettssak, der du forventer at motparten vil lyve, manipulere og avlede.
Selv om kun mellom 1-5% av befolkningen er psykopater eller har klare psykopatiske trekk, dukker slike mennesker markant oftere opp i rettslige tvister enn normale mennesker.
Et annet rettsområde vi kan se mennesker med psykopatiske trekk, er nabotvister. Psykopatens sykelige trang til å «beskytte eller ivareta sin eiendom» medfører ofte at man ikke kommer til pragmatiske løsninger.
For psykopaten er rettssaken et spill, der alt handler om å vinne. Seier er overordnet alt, og psykopaten er ikke redd for konsekvenser av løgn eller skitne triks.
Psykopaten vil bruke de samme manipulasjoner og sjarm han eller hun bruker i det virkelige liv for å bli likt hos dommer og andre, samtidig som han vil forvrenge sannheten og destabilisere sin motpart så langt han eller hun kan.
About Anders Flatabø
Anders Flatabø er cand. jur. fra 2000 fra Universitetet i Oslo.
Anders Flatabø har tidligere arbeidet hos advokatene Poulsson, Sibbern og Trosdahl fra april 2006 til 2011 (advokatbevilling fra februar 2008).
Hva bør du gjøre hvis du møter en psykopat i en rettssak?
En psykopat vil garantert komme med overraskelser i form av skitne triks, prosessuelle snubletråder og endrede forklaringer kort tid før hovedforhandling, og ikke minst uventet under hovedforklaring.
4.    Fortell din egen historie for å vinne saken
Ikke tillat at psykopatens løgner setter agendaen for hva saken skal handle om. Fokuser derfor minst 75% av tiden på å få frem egen sak og ikke bare på å forsvare deg mot løgn og avledning. Din historie må fortelles og huskes i rettssalen; ikke psykopatens.
Pass på at ikke skjulte premisser blir stående uimotsagt i påstander som inneholder flere falske premisser.
11.    Avtal med advokaten din hvem som fokuserer på det vanskelige
Avtal en klar overordnet strategi med advokaten din om skille mellom det advokaten skal få frem, og det du som part skal få frem i partsforklaringen. Her er det viktig at advokaten håndterer bestridelsen av alle løgnaktige påstander i størst mulig grad (løgn og skittkasting), slik at klienten kan fokusere på å snakke om det som gjør at saken vinnes. En slik taktikk kan gjerne kalles for «good cop, bad cop» (slem politi, snill politi), der advokaten bør ta for seg de ubehagelige påstandene, slik at klienten i større grad kan fronte «gladsakene» og fremstå som positiv.
https://www.osloadvokat.no/2018/06/03/hva-bor-du-gjore-hvis-du-moter-en-psykopat-i-en-rettssak/
Hvordan du kan vinne en rettssak mot en psykopat
For å vinne saken er det viktig at du får brukt tiden til å fortelle det nødvendige faktum som skal til for å vinne saken
Vær (…) klar over at saken som oftest vil henlegges, og at psykopaten vil bruke henleggelsen mot deg.
Ring alltid psykopatens vitner
Advokaten din må alltid ringe psykopaten og dennes vitner på forhånd for å høre hva psykopaten vil forklare ulike hendelser med.
Det er viktig at det gjøres en grundig jobb med å snakke med motparten og dennes vitner før rettssaken.
Det kan være klokt av advokaten å stille spørsmål som går på evnen til å mentalisere (sette seg inn i hvordan andre har det), for å avdekke manglende empati. Eksempelvis «hvordan tror du xx (motparten) oppfattet det løftet du ga?»
https://www.psykopaten.info/2017/09/13/hvordan-du-kan-vinne-en-rettssak-mot-en-psykopat/
Hvorfor det er vanskelig å vinne søksmål mot en psykopat
Advokat Anders Flatabø forteller i dette innlegget hvorfor det er vanskelig å møte motparter med psykopatiske trekk i rettssaker.
Han forklarer hvordan de uten empati kan lyve og manipulere med stor letthet, og ta stor risiko – uten å være særlig redd for konsekvenser.
En ekte psykopat vil normalt gjøre en god figur i retten gjennom å være sjarmerende, spille offer, være selvsikker og ikke minst gjennom å lyve om og vri seg unna problematiske temaer i saken.
Psykopater blir derfor ofte trodd helt eller delvis, da de lyver uanstrengt og virker overbevisende gjennom selvsikkerhet og sjarm. Samtidig er det i sivile saker få konsekvenser av å lyve for den dømmende rett.
Forskjell på å ha rett og å få rett
Mange vil i møte med psykopaten i rettssalen erfare at det er forskjell på å ha rett, og å få rett!
En psykopat vil normalt være risikosøkende, og en psykopat vil i et søksmål ofte ta sjanser som vanlige mennesker ikke ville turt å ta.
Psykopaten er i liten grad avskrekket av søksmålsrisiko eller å bli avslørt for løgn under en rettslig prosess.
Samtidig har ofte psykopaten høy sosial intelligens og er veltalende, og er vant med å slippe unna ansvar gjennom sjarm, seksualitet (spesielt hos kvinner), manipulasjon, løgner eller offerrolle.
En psykopat vil gå svært langt i å skaffe seg det han eller hun mener er «sin rett».
Vi ser derfor ofte psykopater involvert i saker som omhandler forfalskning av dokumenter eller fremsettelse av påstander, som innebærer risiko for senere straff.
Psykopatiske trekk kjennetegnes av spesielt mangel på empati, ekstrem egoisme, narsissisme, behov for å bryte ned andre, behov for å utnytte, tjene penger på, kontrollere og eie andre mv.
https://www.psykopaten.info/2017/09/08/hvorfor-det-er-vanskelig-a-vinne-soksmal-mot-en-psykopat/

RECORD

MULIGHETEN FOR Å GJØRE OPPTAK I OG UTENFOR RETTSSALEN OG SENERE BRUKE DE SOM BEVIS March 10, 2017
Kan private tilhørere gjøre opptak i en rettssak?
For straffesaker er dette regulert i domstolloven § 131a, som har følgende ordlyd i første ledd:
«Under forhandlingene i straffesaker er fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt».
Bestemmelsen gjelder bare for straffesaker, og det finnes ingen tilsvarende regulering i sivile saker.
Etter bestemmelsen er det forbudt for private å ta bilder og filme. Private lydopptak omfattes ikke av bestemmelsen.
Det er derfor lovlig for private tilhørere å ta lydopptak, med mindre retten forbyr det, jf. Rt. 2012 s. 380.
Kan partene i en sak gjøre lydopptak i retten?
Så lenge lydopptaket gjøres for private formål, er det ikke loven til hinder for at man skal kunne gjøre opptak etter domstolloven § 131a. Gode grunner taler imidlertid for at en part burde si ifra før det gjøres opptak.
Spørsmålet var oppe i Borgarting lagmannsretts dom inntatt i LB-2014-124790 der en tiltalt hadde tatt opptak i retten og i pausene.
Han ble frifunnet under henvisning til at lydopptak til private formål er tillat.
Lagmannsretten henviste til Anders Bøhn sin kommentarutgave til domstolloven på s. 587-588 der han skriver at en eventuell plikt til å be om forhåndstillatelse til opptak må anses så svakt forankret i loven at det ikke kan være grunnlag for straff etter domstolloven § 198 dersom noen gjør opptak uten tillatelse.
§ 291 a.Bistandsadvokaten kan stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige etter aktor og forsvarer.
§ 294.Retten skal på embets vegne våke over at saken blir fullstendig opplyst. I dette øyemed kan den beslutte å innhente nye bevis og utsette forhandlingen.
https://www.barnevernsportalen.no/single-post/2017/03/10/MULIGHETEN-FOR-%C3%85-GJ%C3%98RE-OPPTAK-I-OG-UTENFOR-RETTSSALEN-OG-SENERE-BRUKE-DE-SOM-BEVIS
Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) Femte del. Saksbehandlingens enkelte ledd. Kap 22. Hovedforhandling for tingrett.
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25/KAPITTEL_5-5#KAPITTEL_5-5
Advokatbladet – Dommere og etikk Nr. 1 – 2010 90. årgang
Advokat og juridisk rådgiver i Advokatforeningen, Elisabeth Wille:
Det er ikke lett å klage på dommere.  Det er vanskelig å føre bevis for en holdning eller oppførsel, eller en muntlig uttalelse i retten uten å få støtte fra andre aktører som var tilstede.
Derfor nevner vi i vår høringsuttalelse at lyd og bildeopptak i retten ville være et godt bidrag til å bevise hva som har foregått i retten, sier hun.
Merete Smith i Advokatforeningen:
Selv om det store flertall av dommere opptrer slik som dommere bør, er det vår oppfatning – på bakgrunn av tilbakemeldinger fra våre medlemmer at det finnes tilfeller hvor det er behov for korrigering av dommeres adferd.
Dette vil være lettere å påpeke dersom man har regler/prinsipper som denne adferden kan måles mot, understreker Smith (sitat slutt)
https://sommer17.wordpress.com/2011/07/13/dommere-og-etikk/

BJØRNER

Advokater. En bransje uten skam Hva gjør man når egen advokat opptrer slik?
Hva gjør du når din egen advokat kommer uforberedt til rettssaken?
Heldigvis gjorde jeg lydopptak.
https://www.villmarken.no/rettsvesen/?p=1603
Index Blogg:
https://sommer17.wordpress.com/
Reklamer