Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Eldre, syke og funksjonshemmede holdes nede på avlivingssatser. Om politikeres ignorering av indirekte mordforsøk:


 

ATEE
I år 2001 – for hele SEKSTEN år siden, ble The Bleeding Obvious stadfestet, og jeg minner i denne forbindelse om at minste flate sosialhjelp grunnmal som sosionomene ulovlig har holdt meg nede på (og langt under) i hele ni år –  trass eksplisitt lov- og regelverk som understreker at eldre og syke skal løftes opp på et forsvarlig økonomisk nivå, i dag er pålydende ca. kr. 6700,- DVS:
Kun 1650,- ETTUSENSEKSHUNDREOGFEMTI kroner mer per måned, hele 16 år etter!
MORDERE!:
Sosialhjelpsnormen må heves
Stortinget – Forslag fra stortingsrepresentantene Magnhild Meltveit Kleppa, Eli Sollied Øveraas og Rune J. Skjælaaen om tiltak for å motvirke fattigdom i Norge.
8:2 (2001-2002) Dato: 16.10.2001
«Ifølge Dagbladet 29. august 2001 beregner SIFO at en enslig trenger 5050 kroner i måneden utenom utgifter til bolig for å opprettholde en rimelig levestandard»

 

 

 

Stavangeravisen 31.07.2007: Sosialklienter står uten rettigheter (lagret materiale, for avisen har slettet denne artikkelen):
Kommunene er ikke underlagt kontroll av sine sosialtjenester.
En fylkesmann kan ikke gripe inn når sosialklienter blir dårlig behandlet , eller ikke får den hjelp de etter loven har krav på.
Norge har i dag 120 000 slike klienter som til sammen leverer rundt 5000 klager på sosialkontorenes oppførsel.
80 % av dem når aldri fram med klagen
http://bit.ly/9AzsvR

 

BUREAUUUUUUUUUUUUUUUUUUUU

 

Men MERK, her skjedde en endring:  Kommunal- og Regionaldepartementet Meld. St. 7 (2009 – 2010)
Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene. Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 11. desember 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Melding til Stortinget 13 Nye vedtatte og planlagte tilsynsområder i særlover. 13.3 Arbeids- og inkluderings- departementet – forslag til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
“Fylkesmannen vil i tilsyn kunne kontrollere at kommunen sikrer at det faktisk foretas konkrete behovsvurderinger som et ledd i saksbehandlingen av sosialhjelpssøknader, og at det ikke kun utbetales stønad etter et satssystem (…)
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-7-2009-2010/id588279/

ABETT

 
Historisk arkiv Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II. Utgjevar: Kommunal- og regionaldepartementet. Ryddar i regelverket for tilsyn med kommunane. Pressemelding | Dato: 11.12.2009
Regjeringa legg i dag fram ei stortingmelding med ein samla gjennomgang av alle reglane som gir staten heimel for å føre tilsyn med kommunal verksemd (…)
Det har vore eit viktig oppryddingsarbeid, seier Navarsete (…) Det er Stortinget som har bestilt gjennomgangen.
Gjennomgangen har ført til ei meir medviten haldning til når statleg tilsyn med kommunane kan vere eit teneleg verkemiddel.  Særlovene vil no konkret vise til kva område i lova det skal førast tilsyn med.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ryddar-i-regelverket-for-tilsyn-med-komm/id588411/

 

 

 

 

ALLIKEVEL ER DET FØLGENDE STATUS QUO – OGSÅ I DAG, VI SKRIVER ÅR 2017!:
NRK Norge 18.09.2014 – Sosialklienter har den dårligste klageordningen i norsk forvaltning
Svært få sosialklienter klager over avgjørelser, viser en oversikt fra Helsetilsynet.
Nå ber jusprofessor Kristian Andenæs staten ta ansvar for rettssikerheten til sosialklientene:
Det er et forsvinnende lite antall som klager, det har det alltid vært, og ut ifra den kjennskapen vi har til kvaliteten på avgjørelsene i sosialetaten, så kan vi med sikkerhet si at det er en masse dårlige og feilaktige vedtak som aldri blir påklaget, hevder professor ved juridisk fakultet i Oslo, Kristian Andenæs (…)
Kristian Andenæs mener det må en enda større innsats til for å bedre sosialklienters rettssikkerhet permanent.
– Jeg synes det er et paradoks at støtteapparatet til de svakeste i samfunnet er en kommunal ordning i NAV-systemet, mens resten er statlig, sier Andenæs.
– Det ville være naturlig om også sosialhjelpen ble administrert av statlige myndigheter ut ifra klarere regler enn vi har i dag. Det ville vært en god start på å få løst mange av de problemene som systemet lider av i dag, avslutter jusprofessoren.
http://bit.ly/2s2QIqF

 

 

 

Så – siden vi nå en gang har stått på stedet hvil i flere decennier og ingen reelle endringer til borgerenes beste har blitt satt i funksjon, ønsker jeg å belyse de korrupte mekanismene bak stagneringen;
Det er vanvittig nok de samme overordnede instanser som er lovpålagt å bistå landets mange vanskeligstilte og besørge at rettferd skjer fyllest.
I mitt tilfelle opererer de i indignert flokk og følge, og har for straks et helt decennium siden, samordnet og iverksatt en potensiell dødsdom overfor meg som har varslet om deres dypt ulovlige forvaltningsførsel i en årrekke ved fullstendig å unnlate å behandle mine mange klager på rent ut kriminelle «vedtak».
Deretter ties klagene ihjel – eller bagatelliseres og omdefineres i samtlige overordnede ledd, og ingen ønsker å bistå meg!:
Samrøret mellom sosialtjenesten og Fylkesmannen bevist en gang for alle:
http://bit.ly/2o4b7fm
Sosial- og eldreombudet i Oslo: Vi vurderer at vi ikke skal hjælpe deg!
http://bit.ly/2gU0GEr
Fylkesmannen: Slett hva du har skrevet om oss på nettet, ellers vil du aldri få oppgitt navnet på saksbehandleren din!
http://bit.ly/2nnEIfw
Statens Helsetilsyn legger lokk på varsling om alarmerende forhold (Nav Sosial)
Sosialtjenesten St.Hanshaugen: «Dra til helvete, din brysomme varsler – denne gangen skal vi tilintetgjøre deg!»
http://bit.ly/2i7BFGP
Politi på Nav St.Hanshaugen 11 april 2017
http://bit.ly/2oFnTkq
Line Tunsve ved sosialtjenesten iverksatte den endelige dødsdommen for meg i juni 2016:
http://bit.ly/2bBsNFo
Sosialsjefens trusler opprettholdes
Sørnett 15.02.2011: Rådgiver hos Fylkesmannen, Birthe Guttormsen, ønsker å motta flere klager (…)
Grunnen til at noen unngår å klage, kan være at de er slitne eller ikke vet at de kan gjøre det, sier Guttormsen.
I 2010 kom det en ny lov om sosiale tjenester i NAV, der blant annet Fylkesmannen får tilsyn med kommunale NAV-kontor.
http://sornett.no/arkiv/35056

 

 

 

Kommunal- og Regionaldepartementet Meld. St. 7 (2009 -2010) forts:
I 2007 ble det ført til sammen 181 tilsyn med kommunal sosialtjeneste i form av systemrevisjoner. Dette gjaldt sosiale tjenester som avlastningstiltak, støttekontakt, praktisk bistand og opplæring i hjemmet.
I 143 av disse tilsynene ble det avdekket lov- eller forskriftsbrudd (avvik).
Dette er avvik som medfører at personer ikke får de tjenestene de har krav på etter loven.
Forsøk som enkelte embeter har utført med tilsyn på tjenesteområdet økonomisk stønad, har alle avdekket brudd på sosialtjenestelov og/eller forvaltningslov. Disse forsøkene har vært gjort på oppdrag fra departementet og med samtykke fra kommunene (…)
Statens helsetilsyn rapporterer at manglende tilsyn på disse forvaltningsområdene fører til at dette er de områder av sosialtjenesten som Helsetilsynet har minst kunnskap om.
Dette begrenser også Helsetilsynets rapporteringer til departementet (!!!)
Helsetilsynet skriver i sin Tilsynsmelding for 2007 at tilsynet mener rettssikkerheten for sosialhjelpsmottakere er for dårlig ivaretatt i det regelverket som gjelder i dag, og argumenterer for at tilsyn og plikt til internkontroll også bør omfatte kommunenes forvaltning av økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener på denne bakgrunn at det er stor sannsynlighet for at kommunene ikke oppfyller krav i lov eller forskrift til forvaltningen av økonomisk stønad (…)
STUPIDDD
Konsekvenser av at lovens krav ikke oppfylles på dette området vil kunne være at enkeltpersoner eller familier vil mangle penger til mat, klær og bolig, at personer vil kunne være uten tak over hodet (midlertidig botilbud), at personer som trenger det ikke vil få tilrettelagt arbeidstrening og at det urettmessig kan bli tatt refusjon i etterbetalte trygdeytelser for tilstått sosialhjelp.
Dette vil kunne få alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner og familier.
Klageinstituttet vil kunne korrigere lovstridige enkeltvedtak, men dette forutsetter at det fremmes en forvaltningsklage.
Under to prosent av vedtakene om økonomisk stønad (sosialhjelp) blir påklagd og det føres ikke kontroll med at en omgjøring etter klage følges opp av kommunen ved en gjennomgang og eventuell korrigering av tilsvarende saker (…)
Klageinstituttet skal sikre at den enkelte får oppfylt sine rettigheter. Klagestatistikken viser imidlertid at knapt to prosent av vedtakene etter sosialtjenesteloven blir påklagd.
At det er få som klager kan imidlertid ikke tas til inntekt for at det er tilsvarende få som blir utsatt for regelbrudd og som ikke får de ytelsene eller tjenestene de har krav på. Det kan være ulike forklaringer på at få brukere av den kommunale sosialtjenesten benytter klageadgangen (…)
Reglene for fritt rettsråd og fri sakførsel gjelder ikke for forvaltningsområdet.
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med forvaltningen av sosialtjenesteloven i kommunene, herunder forvaltningen av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad.
Dette ansvaret innebærer at Helsetilsynet skal følge med hvordan kommunene praktiserer ordningene, med særlig vekt på å avdekke områder der det er fare for svikt, og om svikt har uheldige konsekvenser for brukerne.
Siden fylkesmannen ikke har hatt hjemmel for å føre tilsyn på disse forvaltningsområdene, henter Statens helsetilsyn sin kunnskap om forvaltningen av stønadskapitlene og kvalifiseringsprogrammet fra fylkesmannens klagesaksbehandling og fra egen overprøving av fylkesmannens vedtak etter forvaltningslovens § 35.
Ingen av de ovenfor nevnte kontrollordningene ivaretar en helhetlig kontroll av virksomheten eller er innrettet mot å avdekke systematiske feil i kommunenes oppfylling av myndighetskrav (krav pålagt i lov eller forskrift)».

 

 

 

13.3.2.2 Om nytten av statlig tilsyn på området
Med forslaget om å innføre tilsyn med kommuneplikter som tildeling av økonomisk stønad (…) vil forvaltningen av samtlige individuelle tjenester etter gjeldende sosialtjenestelov være omfattet av statlig tilsyn ved fylkesmannen.
Det foreslås samtidig å lovfeste en plikt til internkontroll for kommunen. Internkontroll i kommunen vil legge til rette for systemtilsyn i form av systemrevisjoner.
Kommunen har selv ansvar for å oppfylle de krav som er satt til virksomheten
Internkontroll er et overordnet styringssystem og et virkemiddel for å ivareta dette ansvaret. Systemrevisjon som tilsynsmetode innebærer systematisk gransking av virksomheten innenfor et på forhånd angitt område.
Fylkesmannen vil føre tilsyn med sosialtjenesten ut fra risiko- og sårbarhetsvurderinger som er basert på ulike kilder for kunnskap om kommunenes sosialforvaltning, blant annet klagesaksbehandlingen.
Tilsynsmyndigheten vil på forhånd konkretisere hvilke krav lover og forskrifter stiller til kommunen på området, og forholde seg til kommunen i ansvarslinjen med spørsmål om hvordan virksomheten arbeider for å sikre at kravene blir overholdt.
I tillegg til å avdekke eventuell svikt på tilsynstidspunktet, kan tilsynet avdekke uheldige forhold som på sikt kan medføre er rettssikkerhetsproblem, og dermed forebygge brudd på lover og forskrifter.

 

 

 

Ulike kommunale sosialhjelpssatser vil kunne indikere forskjellsbehandling av sosialhjelpsmottakere.
Hvis det faktisk skjer ubegrunnet forskjellsbehandling vil det være problematisk, og i tillegg vil det være en fare for at det i enkelte kommuner utbetales for lite til å sikre et forsvarlig livsopphold.
Lovens system er at stønad skal utmåles ut fra en konkret og individuell behovsvurdering.
Stønadssatser er i den forbindelse kun et hjelpemiddel og et utgangspunkt for den konkrete vurderingen.
Fylkesmannen vil i tilsyn kunne kontrollere at kommunen sikrer at det faktisk foretas konkrete behovsvurderinger som et ledd i saksbehandlingen av sosialhjelpssøknader, og at det ikke kun utbetales stønad etter et satssystem.
Et annet eksempel på bruken av tilsyn med forvaltningen av økonomisk stønad, vil være kontroll med hvilke dokumentasjonskrav kommunen stiller ved vurdering av søknader. Lovstridige dokumentasjonskrav vil i praksis kunne begrense retten til stønad.
13.3.2.3 Arbeids- og inkluderingsdepartementets konklusjon
Sentrale myndigheter har mindre oversikt over kommunenes forvaltning av sosialtjenestelovens bestemmelser om økonomisk stønad (…) enn over forvaltningen av de øvrige tjenestene etter loven.
Eksisterende kontrollordninger kan i liten grad fange opp systematisk svikt i disse velferdstjenestene.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener at faren for svikt ikke er mindre på disse forvaltningsområdene enn på andre områder av sosialtjenesteloven, og at konsekvensene av manglende lovoppfyllelse i verste fall vil kunne medføre fare for liv og helse og ha negativ innvirkning på enkeltpersoners og familiers livskvalitet.
Departementet mener at det på dette området er moderat til stor sannsynlighet for at kommunene ikke oppfyller pliktene etter loven og at det bør lovfestes en plikt til internkontroll i kombinasjon med statlig tilsyn.
Innføring av internkontrollplikt og tilsyn vil styrke rettssikkerheten for store brukergrupper, forebygge skade på liv og helse og gi sentrale myndigheter kunnskap som kan bidra til nødvendige eller hensiktsmessige regelendringer.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet fremmer derfor forslag om ny lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen med hjemmel for tilsyn ved fylkesmannen og plikt til internkontroll for kommunen, jf. Lovforslaget § 9 og 5.

 

ABABA

 

 

Reaksjoner
Tilsynsbestemmelsen i forslag til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen viser til kommunelovens kapittel 10 A. Det betyr at kommunelovens bestemmelser om reaksjoner vil gjelde for fylkesmannens tilsyn på dette forvaltningsområdet.
Hvis tilsynsmyndigheten avdekker brudd på lov eller forskrifter, vil det bli dokumentert i en tilsynsrapport som avvik.
Det å gi melding om avvik er i seg selv en reaksjon.
Dersom avvik ikke blir korrigert av kommunen (avvik lukkes), vil fylkesmannen ha hjemmel i kommuneloven for å gi kommunen sanksjon i form av pålegg om å rette forholdet.
Saksbehandlingen av et vedtak om pålegg er regulert i kommuneloven § 60 d.
9.2 Kartlegging av hjelpebehovet
Det individuelle behovet skal dekkes, og tjenestenes art og omfang må gjenspeile behovet.
God og grundig kartlegging av den enkeltes behov for hjelp er en forutsetning for at tjenestetilbudet på best mulig måte skal kunne dekke det faktiske behovet. Kartlegging er en dynamisk prosess, som tidsmessig ikke nødvendigvis er begrenset til tidspunktet for søknad om tjenester. Tjenestemottakerens mulighet til enhver tid til selv å ivareta sine behov må danne utgangspunktet for dette kartleggingsarbeidet. Det må innhentes opplysninger som er egnet til å avklare om søkeren fyller vilkårene for ytelser etter Kommunehelsetjenesteloven eller Sosialtjenesteloven. I tillegg må det innhentes opplysninger som er egnet til å avklare formålet med hjelpen, og hvilke typer tjenester som må gis for å dekke behovet.
Forvaltningsorganer har etter Forvaltningsloven § 17 plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Organet skal utrede saken og belyse alle relevante forhold som vil kunne påvirke retts- eller skjønnsanvendelsen.
Plikten innebærer at det må foreligge tilstrekkelige opplysninger til å kunne vurdere saken på en faglig forsvarlig måte.
I denne sammenheng er det uten betydning at Kommunehelsetjenesteloven § 2-1, tredje avsnitt, fastsetter at Forvaltningslovens regelverk ikke gjelder for tildeling av tjenester etter denne bestemmelsen.
Plikten til å yte ”nødvendige” tjenester og det faktum at kommunen har bevisbyrden for at denne plikten er oppfylt, forutsetter at avgjørelsene er basert på faglig forsvarlige vurderinger, og dette forutsetter i sin tur en utredningsplikt, jf. også Helsepersonelloven § 4 om krav til forsvarlighet ved helsepersonells yrkesutøving. Se for øvrig pkt. 8.4 om dette.

 

forskrift-og-instruks

 

9.3 Medvirkning
Medvirkning innebærer at tjenestemottaker får anledning til å gi uttrykk for sitt syn, og at synet tillegges vekt ved utforming og gjennomføring av tjenester. I likhet med kartlegging, samtykke og informasjon, er retten til medvirkning nært knyttet til det grunnleggende kravet om å vise respekt for den enkelte tjenestemottakers autonomi og integritet.
Ved at det gjennom sosial- og helselovgivningen har blitt lagt større vekt på medvirkning, har de grunnleggende generelle forvaltningsrettslige prinsippene om kontradiksjon, likeverdighet og medbestemmelse kommet klarere til utrykk (…)
Sosialtjenestens formål er å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Likeledes skal sosialtjenesten bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
Det er flere bestemmelser i sosial- og helselovgivningen som gir den som er part i en sak rett til å medvirke ved utformingen av tjenestene. Bestemmelsene har først og fremst valg av ytelser i fokus, men gjelder i praksis også tjenestevolum. Av Forvaltningsloven følger at tjenesteyter plikter å orientere vedkommende, og eventuelt pårørende, om rettigheter i forbindelse med utforming av tilbudet.
Av Sosialtjenesteloven følger at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med klienten, jf. § 8-4. Det er presisert at klientens mening skal tillegges stor vekt (…)
9.6 Rett til informasjon
For brukere av sosiale tjenester er retten til informasjon kommet til uttrykk i Sosialtjenesteloven § 4-1, den alminnelige veiledningsplikten som følger av Forvaltningsloven § 11, og bestemmelsene om forhåndsvarsel etter samme lovs § 16 og om rett til partsinnsyn i § 18. For øvrig følger en rett til innsyn og informasjonsplikt av Personopplysningsloven § 18 flg. Når det samles inn opplysninger, skal den behandlingsansvarlige for personopplysningene av eget tiltak blant annet informere om formålet med innsamlingen, om opplysningene vil bli utlevert, og eventuelt om hvem som er mottaker. Også når det innhentes eller formidles opplysninger fra andre enn tjenestemottakeren, er aktiv informasjonsplikt utgangspunktet.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2004-18/id150699/

 

 

 

 

Misfornøyd med service eller konflikt med saksbehandler?
Er du ikke fornøyd med hjelpen du har fått fra NAV eller måten du er blitt møtt på, kan du sende en serviceklage til NAV. Trykk på linken, og velg alternativet «Send klage på service».
Nav Publisert 11.07.2013 | Sist endret 01.03.2017 Klage, ris og ros
https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Klage+ris+og+ros
Vel, vel, vel – Her er hva som egentlig skjer når man krever bytte til settekontor fordi liv og helse er satt i alvorlig fare:
INNKLAGEDE OG POLITIANMELDTE SEKSJONSLEDER RANDI TRØENG, VAR SELVSAGT DEN PERSON SOM TIL SLUTT  BESVARTE MITT KRAV OM SETTEKONTOR ETTER PURRINGER – OG DET FØRST ETTER 6 UKER: BLANKT AVSLAG UTEN BEGRUNNELSE!
18.07.2016 –  godt og vel 6 UKER ETTER at jeg atter i den store klagen/varslingen av 17.07.2016 hadde sendt kontoret skriftlig purring av min opprinnelige søknad av 03.06.2016 om å få bytte til et settekontor på bakgrunn av «FASTLÅST SITUASJON»  kommer svaret – og det fra fra skadevolderen.
Direkte sitat (utdrag):
Det vises til din mail datert 3. juni, mottatt hvor du i punkt 6 skriver: «Jeg krever et settekontor» (…)
Du skriver at flere ansatte (Trøeng mener seg sinnsvakt nok unntatt fra disse, og omtaler seg selv i 3. person!)  – samt seksjonssjef, bedriver personforfølgelse av deg og har gjort det over flere år (…)
Etter vurdering av din henvendelse ser ikke NAV , St. Hanshaugen, sosialtjenesten, at det foreligger inhabilitet eller andre forhold (politianmeldelsen er også underslått) – som gjør at din sosialsak skal overføres til et settekontor.
Din sosialsak beholdes dermed ved vårt kontor.
Underskrift: Randi Trøeng (hennes stillingsbenevnelse «seksjonssjef» er her behendig utelatt)

 

 

 

Kort innføring i Trøengs karakter og konsekvente behandling av meg via lydopptak:
Randi Trøeng innrømmer at hun er godt kjent med min helsesituasjon ca. 28:37 min. inne i lydopptaket:
«Du HAR helseproblemer, du ER diabetiker»!
Min respons: Men jeg står jo som diabetiker og med helseproblemer som du vitterlig innrømmer nå, UTEN mat og penger – det er de FAKTISKE forhold i dag, og da er det ingen retorikk som skal ligge til bakgrunn for det, da er det å sørge for et FORSVARLIG livsopphold for en diabetiker! Og det er ikke 70 kroner dagen i en uke med alt det jeg har gjennomgått …
Trøeng avbryter uten skam, og uten å gå i dialog som alltid:
«Det er det vi gir deg nå»!

 

 

Nav – uprofesjonalitet og manipulering. Lydopptaket med bl.a Byrådet i elefantens decennium!

Utdrag – Inger Elisabeth Salvesen – spesialrådgiver for EST (Byrådet for eldre og sosiale tjenester) tar telefonen (05.01.2015):

Jeg: Men dere tar INGEN enkeltsaker, eller så grove saker som dette som du mener eller uttrykker at du synes det er?

Salvesen (29:49): Jeg kan ikke uttrykke meg noe spesielt om det du har (…)

Jeg sier at jeg forstår det, men hvis man – helt hypotetisk antar at det jeg fremlegger er riktig og dere får dokumenter på det, ville dere gått inn i en slik sak da?

S: Det vet jeg ikke!

Salvesen har altså blitt orientert om et inhabilt Sosialkontor, en Sosialleder og et Ombud som har sendt meg trusselbrev og en Bydelsdirektør (samt sosialtjeneste) som er politianmeldt for grove lov- etikk og regelbrudd – hun utviser forferdelse, men er allikevel så frekk at hun våger å villede meg med at hun rett og slett IKKE VET om Byrådet vil eller kan gå inn og se på en sak som dette! (…)

http://bit.ly/1y37fFQ

Nav – Sentraladministrasjonens utilgjengelighet og Byrådets uvilje

http://bit.ly/1zpafCk

Youtube lydopptak: Film Byrådet

Slik møtes man når man forsøker å ta rede på hvor man skal henvende seg for å få bytte til en ekstern saksbehandler siden sosialkontoret man tilhører ved Nav St.Hanshaugen er inhabilt!

Samtaler med Fylkesaladministrasjonen, 02180, samt Byråd for eldre og sosiale tjenester.

Seansen varer i godt over en halv time!

Hør gjerne fra 21 minutter inne i opptaket. Det er nedtegnet i posten over.

http://bit.ly/1wzslKp

 

 

 

Nav SosialLydopptak til politiker avslører grov manipulering av faktiske forhold mot bedre vitende.
2013 – Utdrag – Jeg (igjen) – ”Hva er begrunnelsen for at et alvorlig sykt menneske skal leve 30 dager på nødhjelp?”
Intet svar.
Jeg: ”Det har dere FATTET, og jeg vil gjerne høre begrunnelsen av deg nå”!
Ingjer: “JA NEI DET FÅR DU IKKE!”
2009 – Utdrag – På et av opptakene hører man min (daværende) saksbehandler Trude Amundsen Sørheim (med Marit Elisabet Gunnes som teamleder over seg) bekrefte at det er helt OK at jeg på bakgrunn av hennes viten om min helsetilstand og de tre akuttinnleggelsene ved Ullevål i løpet av få uker – skal leve på 60 kroner dagen i nær en måned etter at hun har bekreftet ordrett:
“Jada, jeg betviler ikke atte du – atte du helsemessig er i en veldig dårlig – eh – situasjon nå, jeg betviler ikke det i det hele tatt”!
Jeg – Jeg får altså ikke satsen LIVSOPPHOLDSPENGER så syk jeg er? (…) Jeg skal leve på 60 kroner dagen ut hele denne måneden (nær 30 dager) helt frem til 1. juli med diabetes og høyt blodtrykk?
Amundsen: DET ER SÅNN VI SER DET NÅ JA! (…)
Men som vi ser det, sånn ut fra situasjonen din, så er det klart at du trenger hjelp, for du er sjuk!
Men om dette er rette sted – sånn på lang sikt, det trokke vi”! (…)
Kun 60 kroner dagen ble allikevel gitt meg en hel måned å leve for etter “nøye vurdering” fra kumpanene og trass i sosionomens krystallklare tilkjennegivelse av både sin og øvrige ansattes viten om min svært dårlige helsetilstand – allerede da!
http://bit.ly/100eLpw
Så fant jeg min mor død i mars 2013 når jeg som vanlig skulle være her over helgen og hjelpe henne – hvilket knuste meg fullstendig, og slik gikk det til at  jeg flyttet hjem igjen til Bydel St.Hanshaugen og barndomshjemmet.
Deretter snakket skadevolderene ved de to kontorene sammen (forrige kontor jeg tilhørte var Nordstrand), og var skjønt enige om at klager fra meg skulle overses, fordi de følte seg alle sammen «uthengt på min blogg»! Sosialsjef Sigurd Røeggen slo ring rundt sine «sårbare ansatte» og sendte meg et brev som – siden jeg kun hadde levert inn uttallige klager på unnlatt lovpålagt hjelp og varslet om at bistanden aldri kom, ikke kunne tolkes på annen måte enn at jeg burde stanse bloggingen for å kunne bidra til et «godt og konstruktivt samarbeid» – hvis jeg fattet mitt eget beste!
Jeg etterkom naturligvis aldri sosialsjefens illegitime oppfordring til knebling, hans frastøtende, tarvelige og utenkelige intensjon om å måle krefter med en eldre funksjonshemmet innbygger i behov av bistand, og represaliene fortsatte å hagle:
Trusselbrevet fra sosialsjefen ved Nav St.Hanshaugen

 

 

 

 

Skam deg, Axel West Pedersen!

Dette er hva du påstår: «Våre sosialhjelpsatser er høye, (men behovsprøvingen er streng)» i
«Fattigdommen kan avskaffes«
Sosialhjelpssatsene er tvert i mot uforsvarlige og kriminelt lave.
Når stønaden endelig utbetales, er alt av livsnødvendigheter brukt opp for lengst, og det er klart for en «hurramegrundt» handletur hos diverse leverandører f.eks; Kolonial, lege, apotek/medisiner, optiker, ortoped, innkjøp av månedskort, kontantkort, husholdningsartikler, toalettartikler, rengjøringsprodukter, hudpleieartikler, kafèbesøk, fysioterapeut, evt. dyrebutikk, veterinær, pol, (ja, man skal da kunne unne seg et par flasker vin til maten i måneden som de fleste andre mennesker, dette faller da i høyeste grad under kravet om et verdig liv med et nøkternt levesett) kles/skobutikk, frisør, og for ikke å snakke om alle regninger utenom husleie og strøm skal betales/legges av til, som telefon, forsikringer TV-lisens m.m. Etter at disse galenskapene er til ende, skal man faktisk være glad hvis man sitter igjen med en tusenlapp som skal strekkes de neste 27-31 dagene av hele måneden.
 http://bit.ly/1jF60s9

 

 

 

 

JEG SER IKKE ARTIKKELEN – GJØR DERE?!:
Publisert 28.11.2011 kl 17.02 Oppdatert 16.12.2013 kl 17.44
FriFagbevegelse – Nav innrømmer svak sosialhjelp
http://frifagbevegelse.no/nav-innrommer-svak-sosialhjelp-6.158.24482.df97576990
Samme art her?: Fontene 28.11.2011 – Nav vedgår svak sosialhjelp
Ifølge FO bør satsene samsvare med det Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har regnet ut som standardbudsjett for ulike typer husholdninger. Dette standardbudsjettet ligger flere tusenlapper over dagens sosialhjelpssatser.
I 2010 fikk FO med seg LO-kongressen på kravet om nasjonale sosialhjelpssatser etter SIFO-normene.
http://fontene.no/nav-vedgar-svak-sosialhjelp-6.47.13172.514a90b899
(SLETTET ARTIKKEL (vedr) SISTE HENVISNING OG!):
«The page you requested was removed.»
http://www.fontene.no/arkiv/article4334896.ece
Fylkesmannens lovbrudd
http://bit.ly/1XZJJLF
Helsetilsynets lovbrudd
Listen over alle bloggposter:
http://bit.ly/1bdbsCq
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

juni 2017
M T W T F S S
« May   Jul »
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
2627282930  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 1 029 andre følgere

%d bloggers like this: