Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Grunnloven og menneskerettighetene


FN-Sambandet 25.02.2016: Det er vanlig å dele inn menneskerettighetene i to kategorier:
Politiske og sivile rettigheter handler om rettssikkerhet, frihet fra overgrep, og rett til å delta politisk i samfunnet. Ytringsfriheten og prinsippet om at alle skal være like for loven er eksempler på politiske og sivile rettigheter.
Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter handler om at vi har rett til å få dekket våre grunnbehov.
Retten til arbeid, utdannelse og en tilfredsstillende levestandard er eksempler på slike rettigheter.
http://bit.ly/1SJWEuT

MENNESKERETTIGHETER

Universal Declaration of Human Rights. Norwegian (Bokmål) Source: United Nations Information Centre, Denmark (utdrag):
Artikkel 12.
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
Artikkel 25.
  1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
Artikkel 30.
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.
http://www.ohchr.org/EN/UDHR/Pages/Language.aspx?LangID=nrr

 

UIO Universitet i Oslo: Grunnloven og menneskerettighetene
Nye rettigheter i mai 2014 var
retten til liv og forbud mot slaveri, tvangsarbeid, dødsstraff og tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling
retten til utdanning
barns rettigheter
bevegelsesfrihet
Retten til kultur og fri forskning og retten til en tilfredsstillende levestandard og nødvendig helsehjelp ble foreslått tatt inn, men ble stemt ned.
Dermed er sentrale menneskerettighetsnormer fortsatt ikke tatt inn i den norske Grunnloven.
https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/artikler/1922-grunnloven-og-menneskerettighetene.html

 

hussss

Supplerende bakgrunn:  Paris-prinsippene – Om å ikke holde orden i eget hus (utdrag):
12.04.2014 – Full splid om menneskerettigheter i Grunnloven
Politikerne har delt forslagene om grunnlovfesting opp i to hovedgrupper: sivile og politiske menneskerettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter (…)
Arbeiderpartiets Jette Christensen sier hun mener det er et «uheldig signal» om Stortinget bare vedtar sivile og politiske menneskerettigheter, og ikke økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter (…)
Noen av forslagene innenfor de økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter egner seg ikke for grunnlovsinnarbeidelse, fastslår Høyres fraksjonsleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen Michael Tetzschner overfor VG (…)
Grunnlovsforslag om grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Dokument 12:31 (2011-2012), Innst. 187 S (2013-2014)
Saksordfører: Michael Tetzschner (H) Innstilling avgitt 07.05.2014
«Forslagene om rett til tilfredsstillende levestandard og helsehjelp, oppnådde ikke et tilstrekkelig flertall og ble følgelig ikke vedtatt.»
https://sommer17.wordpress.com/2014/11/02/paris-prinsippene/

ABABABANITE

Menneskerettighetene inn i grunnloven
Innspill til Høring på Stortinget 28. februar 2014
I dag spiller Den norske Helsingforskomité sine synspunkter på menneskerettighetsutvalgets innstilling til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. – Stortinget har en historisk sjanse til å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk lovgivning.
I forrige periode ble det fremmet forslag om et eget kapittel med de sentrale menneskerettighetene i Grunnloven.
Nå må det sittende Stortinget kjenne sin besøkelsestid og vedta denne viktige reformen, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.
2. Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (…) Rettighetene i Verdenserklæringen og senere dokumenter er ikke et buffetbord man kan velge og vrake fra.
Det vil være oppsiktsvekkende hvis Norge signaliserer et brudd med denne tenkningen ved å innlemme bare deler av den internasjonale rettighetskatalogen i Grunnloven.
Det vil også representere et brudd med norsk tradisjon og lovforankring av så vel sivile og politiske rettigheter som økonomiske og sosiale velferdsrettigheter.
Økonomiske og sosiale rettigheter er ikke nødvendigvis dyrere, vagere og mer uhåndterbare enn sivile og politiske rettigheter.
Felles for dem er at de er kortfattet formulert og ment å fungere som prinsipper og retningsangivere for statens myndighetsutøvelse.
Det finnes en misforstått frykt for økonomiske og sosiale rettigheter. Statene har en betydelig skjønnsmargin (…)
Menneskerettighetene forblir først og fremst festtaler, mens vanlige mennesker som opplever klare brudd på rettighetene kan se langt etter oppreisning i domstolene eller på andre måter.
Det kan være at det finnes rettighetslovgivning som utgjør et demokratisk problem, men vi kan ikke se at dette gjelder menneskerettighetslovgivning. Der menneskerettighetene setter en stopper for flertallet er det på sin plass.
Det er mindretallet, de sårbare gruppene og de som faller utenfor som har mest bruk for menneskerettighetene.
De trenger dem i lovs form (…)
http://bit.ly/1tTmkev

 

GRUNNLOVVVVVV

Eidsvoll 1814:
http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9064658
Stortingets vedtak om endringer i Grunnloven (Midlertidig)
E. Menneskerettar
Nåværende § 92 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragrafnummer.
Nåværende § 110 c oppheves.
Ny § 92 skal lyde:
Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.
Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg.
https://www.stortinget.no/Global/pdf/Diverse/grunnlovsendringer.pdf

 

lovdataaa

Lovdatas grunnlovsside
Lovdata lanserer egen nettside i anledning grunnlovsjubileet. Her kan du lese historiske versjoner, «fun facts», forklaring av ord og uttrykk, forarbeider og artikler som tar for seg ulike temaer om Grunnloven.
Dag T. Hoelseth (Redaksjonskonsulent)
http://grunnloven.lovdata.no/index.php/artikkel/Lovdatas%20grunnlovsside

(Forts): Lovdata har engasjert Arnulf Tverberg, som er avdelingsdirektør i Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, til å skrive en serie om ulike dagsaktuelle temaer om Grunnloven.
Hans introduksjon til artikkelserien finner du her.:
Grunnloven 2014 – en introduksjon
https://lovdata.no/artikkel/grunnloven_2014_%E2%80%93_en_introduksjon/1402

 

 

doorr

Lovdata – Ny vår for menneskerettighetene i Grunnloven?
Artikkel ⏲12. juni 2014 👤Arnulf Tverberg
13. mai 2014, akkurat i tide til 200-årsjubileet for Grunnloven, løftet Stortinget en rekke menneskerettigheter inn i vår viktigste lov.
Reformen har vært omtalt som den mest omfattende revisjonen av Grunnloven noensinne.
Hva skjedde egentlig i Stortinget, og hvilken betydning har vårens vedtak?
Menneskerettighetene som rettslig bindende grenser for flertallets handlefrihet
Etter Stortingets historiske vedtak 13. mai 2014 inneholder Grunnloven nå en rekke menneskerettigheter.
Menneskerettighetene springer ut av grunnleggende verdier – frihet, likhet og menneskeverd – som staten og rettsordenen må respektere og verne av hensyn til den enkelte.
Grunnlovfesting av menneskerettigheter gjør at et simpelt flertall av de øverste folkevalgte – stortingsrepresentantene – ikke i ordinær lov kan vedta noe i strid med disse rettighetene.
De grunnlovfestede menneskerettighetene utgjør dermed mindretallets vern mot flertallet.
I ytterste fall kan uavhengige domstoler, med Høyesterett i spissen, slå fast at de andre statsmaktene (Stortinget og regjeringen) har brutt Grunnlovens menneskerettigheter.
Domstolskontrollen er i seg selv en menneskerettighet.
https://lovdata.no/artikkel/ny_var_for_menneskerettighetene_i_grunnloven_/1437

 

lovdata

Lovdata 26. september 2014: «Domstoler, maktfordeling og uavhengighet».
Arnulf Tverberg har skrevet en rykende fersk artikkel som nå er tilgjengelig på våre nettsider.
På området for den dømmende makt virker maktfordelingsprinsippet sammen med kravet om uavhengige domstoler og dommere.
Hvordan sikrer Grunnloven domstolenes stilling som selvstendig statsmakt?
https://lovdata.no/artikkel/domstoler_maktfordeling_og_uavhengighet/1468

 

Lovdata – Grunnloven og velferdsstatens menneskerettigheter. Arnulf Tverberg – Avdelingsdirektør i Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet 06.08.2014:
Retten til sosial støtte (§ 110)
Grunnloven § 110 ble justert våren 2014 ved at den nå, for det første (…)
Viktigere rettslig sett er det at § 110 nå også, for det andre, slår fast at «[d]en som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige».
Dermed har denne sentrale sosiale rettigheten funnet veien inn i Grunnloven (…)
«De absolutte minimumskrav til sosial trygghet … må kunne prøves for domstolene» (jf. Dokument 16 (2011–2012) s. 239).
Det offentlige kan bestemme hvordan støtte skal gis, så lenge støtten ikke krenker den enkeltes verdighet, jf. Dokument 16 (2011 – 2012) s. 240 (…)
Grunnloven (skal fortsatt) være «et juridisk, politisk og symbolsk samlende dokument …» (Innst.186 (2013–2014) s. 20). Slik har det alltid vært, og slik vil det være i fremtiden.
http://grunnloven.lovdata.no/index.php/artikkel/Grunnloven%20og%20velferdsstatens%20menneskerettigheter

 

FN-Sambandet 17.11.2016 – Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD)
EMD er den eneste internasjonale domstolen der individer kan gå til sak mot en stat. I de andre domstolene er det kun stater eller internasjonale organisasjoner som kan få opprettet en rettsak.
Alle stater som har skrevet under på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen kan bli stilt for retten i EMD.
Personen som klager inn saken trenger ikke å være statsborger i landet han eller hun vil opprette en sak mot. Det betyr at en brasiliansk statsborger kan klage inn Norge for EMD hvis han/hun mener at Norge har brutt Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Betingelsen for at det skal kunne opprettes en sak i EMD er at den først har vært prøvd ut i det nasjonale rettssystemet. Den brasilianske statsborgeren måtte dermed først ha ført saken sin gjennom tingretten, lagmannsretten og høyesterett her i Norge, før den kunne ha blitt en sak i EMD.
http://www.fn.no/Tema/Folkerett/Folkerettslige-domstoler/Den-europeiske-menneskerettighetsdomstol-EMD

 

Tekst fra lagret materiale i 2009, som har blitt endret i dag:
Varsling om korrupsjon, misligheter og svindel
Oslo kommune har opprettet en varslingsordning for å styrke intern kontroll og korrupsjonsbekjempelse i kommunens virksomheter.
Ordningen er opprettet for å gjøre det enkelt og trygt for ansatte og andre å varsle om misligheter.
Hvis du kjenner til at ansatte i Oslo kommune ikke følger lover, regler eller kommunens etiske retningslinjer, ber vi om at rett instans varsles.
Du kan også ringe telefon 80 08 27 75
https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/politikk/slik-styres-oslo/varsling-om-korrupsjon-misligheter-og-andre-lovbrudd/

 

boringgggggggg

Ekstern varsling (alle) – Nordland Fylkeskommune – Publisert av Rolf Arne Tønseth. Sist endret 17.06.2014
Dette er allmennhetens mulighet til å varsle om kritikkverdige forhold, og er en ordning som kan fange opp varsler både fra brukere av fylkeskommunale tjenester, leverandører, allmennheten og fylkeskommunens egne ansatte (…)
Fylkesrevisjon er varslingssekretariat (…) e-post: revisjon@nfk.no (…)
Alle varsler journalføres, og unntas offentlighet (…)
Det stilles ikke formkrav til varsling, som også kan skje per telefon, fax, e-post eller ved oppmøte.
Varsler skal få tilbakemelding innen 14 dager om hva som skjer med saken det er varslet om (…)
Alle varslersaker skal gis høy prioritet, og bør som hovedregel avsluttes innen 3 måneder.
Varsler på politiske ombud, kontrollkomiteens sekretariat og fylkesrevisor skal behandles av tidligere sorenskriver Gunnar Lind:
Adresse: Høgliflata 5, 8027 Bodø
E-post: gunnar.lind@online.no
Mobil: 90 87 34 97
Varslingssekretariatet skal fortløpende orientere kontrollkomiteen om varsler som tas til behandling.
http://www.nfk.no/artikkel.aspx?AId=12148

 

 

FN-Sambandet: FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne
Valgfri tilleggsprotokoll
FNs generalforsamling vedtok også en frivillig tilleggsprotokoll til konvensjonen. Den bestemmer at enkeltpersoner eller grupper som mener at de ikke får oppfylt de rettighetene som de etter konvensjonen har krav på, kan få sin sak vurdert av FN. Forutsetningen er blant annet at alle nasjonale klagemuligheter først er brukt.
Konvensjonen i Norge
Norge har endret vergemålsloven og ratifiserte juni 2013
Norge kommer ikke til å skrive under den valgfrie protokollen
http://www.fn.no/FN-informasjon/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-konvensjon-om-rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne
25.02.2016 – Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i Norge
FNs siste gjennomgang av hvordan Norge oppfyller de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene (ØSK) var i 2013. Her er FNs konklusjoner.
FN er bekymret for at Norsk senter for menneskerettigheter har blitt nedgradert til B-status, og anbefaler at Norge får på plass en ny nasjonal menneskerettighetsinstitusjon i tråd med Parisprinsippene.
http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/OEkonomiske-sosiale-og-kulturelle-rettigheter

 

HUMAN RIGHTS

 

 

Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) 06/08/2013
I Den europeiske menneskerettighetsdomstolen kan enkeltpersoner gå til sak mot staten de bor i, hvis de mener staten har brutt deres menneskerettigheter.
Alle stater som har skrevet under på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen kan bli stilt for retten i EMD.
http://www.fn.no/Tema/Folkerett/Folkerettslige-domstoler/Den-europeiske-menneskerettighetsdomstol-EMD
http://www.coe.int/en/web/conventions/full-list/-/conventions/treaty/005/signatures

 

 

 

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
Artikkel 5.
Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Artikkel 7.
Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.
Artikkel 8.
Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.
Artikkel 10.
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.
Artikkel 12.
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
Artikkel 22.
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.
Artikkel 25.
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
Artikkel 30.
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.
http://www.fn.no/FN-informasjon/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter

 

 

anine-kierulf

Anine Kierulf 14.12.2016: Forvirring i menneskerettsstaten
Alle mennesker er like for loven, men i den nye Grunnloven har Stortinget rotet til spørsmålet om hvorvidt også alle menneskerettigheter er like for grunnloven.
Demokratiargumenter gir lite veiledning for tolkningen av § 92.
To helt andre typer argumenter, nemlig hensynet til status quo og til indre sammenheng i lovgivers valg, kan nok derimot vise seg å veie tungt: Hvis Stortinget mente å endre norsk rettstilstand radikalt, ved å inkorporere alle menneskerettigheter med grunnlovs rang, burde de vel ha diskutert nettopp dette ganske mye?
Og hvorfor i all verden skulle Lønningutvalget og Stortinget gruble masse på hvilke rettigheter som skulle inntas i Grunnloven, dersom alle uansett ble inntatt gjennom § 92? Det gir lite mening.
Men når vi rettsanvendere tenderer mot å se bort fra ordlyden i § 92, skyldes det antagelig ikke bare juridiske argumenter. Slik fungerer norsk rettspragmatisme: Når noe blir for inngripende eller for annerledes enn det vi har kjent til nå, så velger vi en annen løsning. Det er vanskelig å si at det er prinsipielt optimalt – for fra hvilket arkimedisk punkt kan vi egentlig avgjøre når Stortinget skal tas på alvor? Kanskje gir det likevel en slags løsning på floken å anta at våre folkevalgte høytidelig og med kvalifisert flertall har tilsluttet seg selvmotsigende forarbeider og vedtatt en ordlyd de ikke kan ha ment.
https://www.minervanett.no/forvirring-i-menneskerettsstaten/
§ 92: Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17/KAPITTEL_5#KAPITTEL_5

 

ABCnyheter 28.12.2016 – Høyesterett med viktig avklaring: Menneskerettskonvensjoner blir ikke til Grunnlov i Norge
Hadde ikke Høyesterett gjort dette, ville det endret norsk rett markant. Da ville alle menneskerettstraktater sette andre norske lover til side ved motstrid, sier Anine Kierulf (…)
Det er §92 i den nye Grunnloven som skaper uklarheter. Den avløste §110c i den forrige versjonen.
§92 pålegger staten å «respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» (…)
Grunnlovens paragrafer står over alle andre lovbestemmelser.
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2016/12/28/195265835/menneskerettskonvensjoner-blir-ikke-til-grunnlov-i-norge

 

Pressens dekning av velferdsstaten 1969–99 ANN-HELÉN BAYJO SAGLIE
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 25/2003
S. 44: Hvor ofte lar avisene den politiske og institusjonelle eliten komme til orde sammenlignet med brukere eller andre representanter for menigmann?

Mens medienes forhold til de andre statsmaktene har vært preget av åpenhet og samarbeid, har forholdet til embetsverket vært preget av en«lang og seig drakamp»…
For journalistene synes bildet å ha vært at departementstjenestemennene er like redde for offentlighetens lys som trollene er redd for sollyset.

Når pasienter eller klienter føler seg dårlig behandlet av velferdsapparatet, vil mediene gi kilden til misnøyen et navn og et ansikt – den ansvarlige tjenestemann skal frem i lyset.

Det er de som tar beslutningene, derfor må de også omtales og røykes ut (…)
http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2003/I-verdens-rikeste-land

 

ABABYN

Og jeg spør:
NÅR har «den ansvarlige tjenestemann» blitt trukket frem i lyset?

Kan noen gi meg et eneste eksempel?
Kunder av Nav som systematisk har blitt trakassert, blir tiet ihjel og effektivt eliminert etter varsling og forvises med sine historier til blogger og debattfora.

Journalistene tar ikke tak i forholdene med ildtang!

DET er realitetene!
«Politiske føringer» meg midt i ryggen! Kujoners sutteklut!
http://bit.ly/2hCwBw2

 

 

 

 

Advokatbladet 13. juni 2013 – Stortinget: Hvor går du hvis du mener at dine menneskerettigheter er krenket? (Satt inn i posten med samme navn):

Interpellasjon fra representanten Ingjerd Schou til justis- og beredskapsministeren:

«Begrepet «menneskerettigheter» er en fellesbetegnelse for et regelverk som skal beskytte mot offentlige maktovergrep, og er et vern om rettigheter som statene ikke kan frata borgerne.

Lovverket må forplikte statene, og rettighetene skal være praktiske og effektive, ikke illusoriske og teoretiske (…)

Hvor går du hvis du mener at dine menneskerettigheter er krenket?

Hvordan vurderer statsråden Norges mulighet til å videreutvikle, samordne og tilpasse enkeltindividets klagemuligheter ved påståtte brudd på menneskerettighetene?» (…)

Også der det blir påstått at brudd skjer og det blir dokumentert, får det få eller ingen konsekvenser for den offentlige tjenestemann eller -kvinne, meldes og rapporteres det av flere.

Det oppleves som farlig og ødeleggende for en selv å gå til kamp mot det vi kaller systemet.

Bedre blir det heller ikke ved at den eller de som opplever brudd på sine menneskerettigheter, er i en svært sårbar situasjon.

Menneskerettigheter er først og fremst noe ledere på alle nivåer må sikre på alle forvaltningsnivåer.

Men det er også slik at det er storting og regjering som har det øverste ansvaret (…)

Brudd på disse rettighetene, herunder enkeltsaker, innebærer brudd på Grunnloven § 110 c og det som går på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 1 (…)

Det finnes altså ingen klageinstans hvor brudd på menneskerettighetene meldes til, og selv for ressurssterke mennesker er det nærmest umulig å finne ut hvordan en klage kan adresseres (…)

Ingjerd Schou (H): Når statsråden sier at hun er opptatt av at det offentlige gir god veiledning, er jeg hjertens enig i hennes syn på det, men sett fra min enkeltsak – og det er mange av dem – har altså følgende valgt ikke å ta ansvar:

(…) sosialtjenesten (…)

http://bit.ly/2bRjbup

 

 

Men det stemmer slett ikke som Schou påstår at det ikke finnes klageinstans hvor brudd på menneskerettighetene kan meldes til, så jeg forstår ikke hvorfor hun unndrar følgende:
Enkeltpersoner kan gå til sak mot staten de bor i, når deres menneskerettigheter blir krenket!
«I Den europeiske menneskerettighetsdomstolen kan enkeltpersoner gå til sak mot staten de bor i, hvis de mener staten har brutt deres menneskerettigheter.» :
Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) 06/08/2013
(Senere skiftet til: FN-SAMBANDET 17.11.216 – Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD)) :
I Den europeiske menneskerettighetsdomstolen kan enkeltpersoner gå til sak mot staten de bor i, hvis de mener staten har brutt deres menneskerettigheter (…)
Alle stater som har skrevet under på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen kan bli stilt for retten i EMD.
http://bit.ly/2roNMHb

 

 

 

 

Svart på hvitt står å lese det vi jo har visst hele tiden, at politikerene SKAL – de har en PLIKT til å engasjere seg i enkeltsaker!:
Klassekampen 22.10.2013 – Mindre makt i denne sal?
Det er vår plikt som politikere å være folkets ombud, utdyper Skei Grande til Klassekampen.
Hun er Venstres nestleder, og har lenge vært kritisk til ombudsordningen.
Vi har et ideologisk fundert synspunkt som handler om at det fremste ombudet er de folkevalgte, sier hun.
Nå mener hun alle de statlige og kommunale ombudene er i ferd med å skape stor avstand mellom de folkevalgte og folket.
Jeg representerer alle som har stemt på meg, og alle kan ringe meg om saker de er opptatt av, sier hun.
Nestlederen sier hun har vært med folk både til advokat og til sivilombudsmannen, og mener det er politikernes oppgave også å bry seg om enkeltsakene.
Hvis vi politikere slutter å bry oss om de vanskelige enkeltsakene, så slutter demokratiet å fungere, sier hun.

 

CALLLLLLLLLLLLLLLLL

 

Grande Jobb: 23 31 31 99
Grande Mobil: 90 60 07 31
Vedr. Grandes luftige fortolkning av Loven:
«Vi har et ideologisk fundert synspunkt som handler om at det fremste ombudet er de folkevalgte» – så vet hun så meget bedre!:
Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814,
C. Om Borgerret og den lovgivende Magt.
§ 49. Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget.
STORTINGET – Om Grunnloven
Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom andre lover er i strid med den, må de vike.
Grunnloven slår fast at det er folket som legitimerer makten.
http://bit.ly/X7LRMA
Stortingsrepresentantene  sitter på Stortinget i egenskap av at de er valgt inn for å representere folket i Norge.
Grunnloven § 49 gir dem dette mandatet på folkets vegne:
«Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.»

 

 

 

Romerikes Blad – Ombudsmenn for folket 15.11.2011:

Politikerne må alltid huske hvem de er til for.

Våre politikere må aldri glemme at de er valgte ombudsmenn for folket (…)

Folkevalgte, enten det er på lokal- eller riksplan, må aldri miste ombudsrollen overfor landets innbyggere av syne.

Det er lov å engasjere seg i enkeltsaker.

De folkevalgte er til for folket – og ikke omvendt.

http://bit.ly/UvYqiT

 

 

 

 

SIVILOMBUDSMANNEN (SOM)
Dokument 4 (2009–2010) Melding for året 2009 fra Sivilombudsmannen Avgitt til Stortinget i mars 2010
Gjennom arbeidet med klagesaker og saker tatt opp av eget tiltak hender det at jeg blir oppmerksom på mangler ved lover, forskrifter eller administrativ praksis. Det fremgår av ombudsmannsloven § 11 at jeg kan underrette forvaltningen om slike forhold.
Disse tilfellene skal nevnes i den årlige meldingen til Stortinget, jf. ombudsmannsinstruksen § 12 annet ledd.
Adgangen til å melde fra om slike mangler er et av eksemplene på at ombudsmannen, i tillegg til å behandle enkeltsaker, også kan være systemkontrollør i forhold til forvaltningen.
Med systemkontroll mener jeg kontroll for å avdekke generelle trekk ved forvaltningen som bryter med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper og som medfører at forvaltningen gjentatte ganger svikter, eller kan komme til å svikte, i sin omgang med borgerne.
Foruten å melde fra om mangler etter § 11, utøves ombudsmannens systemkontroll gjennom en kombinasjon av adgangen til å ta opp saker av eget tiltak, foreta systematiske undersøkelser samt melde fra til Stortinget om hvilke problemer som ofte går igjen i forvaltningen.
Den systematiske og generelle kontrollen med forvaltningen er det først og fremst forvaltningens egne kontrollorganer som står for: kommunenes kontrollutvalg, fylkesmennenes tilsyn med kommunene på flere områder (…)
Forvaltningen er også underlagt Stortingets parlamentariske kontroll.
At også ombudsmannen er tiltenkt en rolle som systemkontrollør, følger direkte av Grunnloven § 75 bokstav l om at ombudsmannen skal «søge at sikre at der ikke øves Uret» mot den enkelte borger.
Ordlyden tilsier at ombudsmannen har en rolle for å forhindre at det i fremtiden kan bli utøvd urett mot den enkelte.
Dette kommer også frem i Innst. O. nr. 15 (1979-1980):
«Komiteen vil presisere at ombudsmannen har en spesiell funksjon i tillitsvervet som Stortingets Ombudsmann for forvaltningen. Dette tilsier at hans oppgave, å være et vern for borgerne i forvaltningssaker, ikke bare betyr å ta opp klagesaker over urett som eventuelt er begått, men også at han bør søke å rette på forhold der urett kan komme til å bli begått.
http://bit.ly/2qE8wuM
https://www.sivilombudsmannen.no/arsmeldingene/

 

 

 

07.02.2013 – Amnesty International: Ingen klagemekanisme i FN for nordmenn

(…) Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSKR) skal beskytte retten til adekvat bolig, mat, vann, sanitærforhold, helse, arbeid, sosial sikkerhet og utdanning.

Klagemekanismen skal bidra til at de mennesker som får sine rettigheter krenket kan søke oppreisning og rettferdighet gjennom FN-systemet (…)

Det er nå på høy tid at Norge tilslutter seg avtalen slik at norske myndigheter er troverdige når de kritiserer andre land for ikke å ta sitt menneskerettighetsansvar på alvor, og for å sikre at norske borgere får mulighet til å fremme sin sak for FNs klagemekanisme dersom deres rettigheter krenkes og de heller ikke får oppreisning og kompensasjon i det norske domstolsystemet, avslutter Ekeløve-Slydal (…)

Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til om Norge skal bli part i protokollen (…)

Ett av kravene i kampanjen er å få regjeringer til å sørge for at ofre for menneskerettighetsbrudd har reelle og effektive klagemuligheter (…)

http://bit.ly/2qDRywp

 

Print

 

 

Menneskerettsdomstolen i Strasborg om artikkel 10- ytringsfrihet.
Det er grunn til å få klart frem for det norske folk hva Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol i Strasbourg (som Norge er dømt av i flere saker for krenkelse nettopp av ytringsfriheten) mener, og uttaler igjen og igjen i saker hvor et land blir dømt for å ha krenket Artikkel 10, som gjelder ytringsfrihet.
Det er i forskjellige dommer for eksempel formulert omtrent slik:
«Domstolen minner om at ytringsfriheten utgjør en av de essensielle grunnstenene for et demokratisk samfunn. Ytringsfrihet gjelder ikke bare ‘informasjon’ og ‘idéer’ som blir positivt mottatt eller blir betraktet som harmløst eller likegyldig, men også slikt som fornærmer, sjokkerer eller bekymrer Staten eller en hvilken som helst del av samfunnet.
I tillegg gir journalistisk frihet også adgang til å gripe til en grad av overdrivelse, eller til og med provokasjon.
Kommentarer kan være sterkt kritiske, men allikevel fremstå som rimelige i proporsjon til den opphisselse og indignasjon som alvorlige forhold referert til vekker.
Med hensyn til polemisk og til og med aggressiv tone, må man huske at Artikkel 10 beskytter, ikke bare substansen i de idéer og den informasjon som uttrykkes, men også formen de uttrykkes i.
Domstolen vil gjenta at pressen spiller en essensiell rolle i et demokratisk samfunn. Skjønt den ikke må overskride visse grenser, spesielt vedrørende andres rykte og rettigheter, påhviler det den ikke desto mindre å spre informasjon og idéer om forhold av offentlig interesse.
Ikke bare har den til oppgave å bibringe slik informasjon og slike ideer: publikum har også en rett til å motta dem.
Hvis det var annerledes, ville pressen være ute av stand til å spille sin vitale rolle av ‘offentlig vaktbikkje’.
Ytringsfrihet, som beskyttet i Artikkel 10, er allikevel gjenstand for en rekke unntak, som imidlertid må tolkes smalt, og nødvendigheten av et hvilket som helst unntak må etableres på en overbevisende måte».

 

Nav begår fremdeles strukturell vold mot bistandstrengende borgere
Forfatter: NAV irettesetter ofte ikke saksbehandlere som behandler brukerne dårlig og heller ikke ledere som behandler de ansatte dårlig. NAV trenger ikke det, fordi de har makt til det.
Når NAV så får kritikk for sin måte å behandle ansatte og brukere på, så fordømmer de ofte dem som kritiserer, og deretter tier de saken i hjel.
Slik har NAV fått drive på i årevis, til manges store fortvilelse.
http://bit.ly/2cCJuED
Navansatt innrømmer lov- etikk og regelbrudd offentlig, uten å ta ansvar!
http://bit.ly/2fzKoEa
Systematiske gjengjeldelser ved varsling fra ledelsen ved Nav St.Hanshaugen sosialtjeneste.
http://bit.ly/2guzlfW
Sosial- og eldreombudet i Oslo: Vi vurderer at vi ikke skal hjælpe deg!
http://bit.ly/2gU0GEr
Del 2 – Sosial- og eldreombudet i Oslo: Vi vurderer at vi ikke skal hjælpe deg!
Sosialtjenesten St.Hanshaugen: «Dra til helvete, din brysomme varsler – denne gangen skal vi tilintetgjøre deg!»
http://bit.ly/2i7BFGP
Varslere med og uten ryggrad
http://bit.ly/2huLLE6
Ledelsen ved Nav St.Hanshaugen er vår tids nazister
http://bit.ly/2c9RWfo
Line Tunsve ved sosialtjenesten iverksatte den endelige dødsdommen for meg i juni 2016:
http://bit.ly/2bBsNFo
Rettssikkerhet for sosialklienter – politisk farlig og alt for dyrt!
http://bit.ly/2bY984H
Lov- etikk og regelverk som Nav Sosial bryter med flere ganger daglig:
http://bit.ly/2brKL1i
Stortinget: Hvor går du hvis du mener at dine menneskerettigheter er krenket?
Interpellasjon fra representanten Ingjerd Schou til justis- og beredskapsministeren:
«Det oppleves som farlig og ødeleggende for en selv å gå til kamp mot det vi kaller systemet.»
http://bit.ly/2bRjbup
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

l

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den januar 3, 2017 av i Nye Meninger, Nyheter, Nyheter&Debatt, Politikk, Politikk, Politikk, Samfunn med stikkord , , , , .
Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

januar 2017
M T W T F S S
« Dec   Mar »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 1 004 andre følgere

%d bloggers like this: