Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Sosialtjenesten St.Hanshaugen: Dra til helvete, din brysomme varsler – denne gangen skal vi tilintetgjøre deg!


«Du må klare deg på kr. 1800,- i måneden resten av livet av trygda di (etter at husleie er betalt) Vi gir deg avslag på alt du har søkt om – både nødhjelp og supplerende livsopphold, og driter i å befatte oss med deg herfra og til evigheten din satans brysomme varsler! Så – få se hva DU har å stille opp med DET overfor OSS som sitter med definisjonsmakten og har Fagforeningen i ryggen, din påvirkningsløse faen! Nå skal du virkelig få kjenne på kroppen hvem som er sjefen siden du åpenbart ikke har forstått det enda! Nå setter vi siste støtet inn for å ta livet ditt ved å raljere med deg så voldsomt at du forhåpentligvis tipper over den ytterste grensen for maksimal stressbelastning så vi blir kvitt deg for godt. Ha en aller helvetes jul»!
Overnevnte åpenlyse lovbrudd er hentet fra forvaltningsmelding sendt meg 20.12.2016 fra Sosialtjenesten ved Seksjonsleder Randi Trøeng & min saksbehandler «Fagansvarlig for oppfølging» Line Tunsve, der de gav meg avslag på supplerende livsopphold med kunngjøringen som jeg nettopp oppsummerte essensen av i grove trekk. Selvsagt benyttet de seg ikke av det samme ordvalget – de har da næringsvett nok til å ivareta egne interesser, men meningen og utfallet blir uansett det samme. Med halv skatt i desember, har jeg som eldre diabetiker således i utgangspunktet kr. 4000,som skal vare (med tilbakevendende kraft) fra 28.11.2016 (da jeg sendte nødhjelpssøknad med påfølgende avslag og stod 11 dager uten mat og penger før desembertrygden kom) og helt frem til 20.01.2017. Deretter – innberegnet en ytterligere økning av husleien i januar 2017, vil jeg kun sitte igjen med kr. 1800,- per måned av minstepensjonen resten av livet, er det opp til Sosialtjenesten!

 

 

Lovdata – Grunnloven og velferdsstatens menneskerettigheter. Arnulf Tverberg – Avdelingsdirektør i Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet 06.08.2014:
Retten til sosial støtte (§ 110)
Grunnloven § 110 ble justert våren 2014 ved at den nå, for det første (…)
Viktigere rettslig sett er det at § 110 nå også, for det andre, slår fast at «[d]en som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige».
Dermed har denne sentrale sosiale rettigheten funnet veien inn i Grunnloven (…)
«De absolutte minimumskrav til sosial trygghet … må kunne prøves for domstolene» (jf. Dokument 16 (2011–2012) s. 239). Det offentlige kan bestemme hvordan støtte skal gis, så lenge støtten ikke krenker den enkeltes verdighet, jf. Dokument 16 (2011 – 2012) s. 240 (…)
Grunnloven (sal fortsatt) være «et juridisk, politisk og symbolsk samlende dokument …» (Innst.186 (2013–2014) s. 20). Slik har det alltid vært, og slik vil det være i fremtiden.
http://grunnloven.lovdata.no/index.php/artikkel/Grunnloven%20og%20velferdsstatens%20menneskerettigheter

 

 

 

Les bakgrunn i saken her, inkludert avskrift av alle telefonsamtaler tatt opp på bånd med upåklagelig lydkvalitet og med skadevolderenes viten:
Seksjonssjef Randi Trøeng (Nav sosial) utøver fremdeles forsettlig psykisk vold og setter liv og helse i fare
http://bit.ly/2hgspje
Systematiske gjengjeldelser ved varsling fra ledelsen ved Nav St.Hanshaugen sosialtjeneste.
http://bit.ly/2guzlfW
Sosial- og eldreombudet i Oslo: Vi vurderer at vi ikke skal hjælpe deg!
http://bit.ly/2gU0GEr
Del 2 – Sosial- og eldreombudet i Oslo: Vi vurderer at vi ikke skal hjælpe deg!
http://bit.ly/2hrjxtT

 

Trusselbrevet fra sosialsjefen ved Nav St.Hanshaugen 25.04.2014:
http://bit.ly/1mPFVX4

 

LOV 1983-03-04 nr 03: Lov om statens tjenestemenn m.m. Tjenestemannsloven
§15. Avskjed.
En embets- eller tjenestemann kan avskjediges når vedkommende:
a. har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter (…)
b. ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen (…)
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1983-03-04-3
AVSKJED AV OFFENTLIG TJENESTEMANN
Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) 9.17.2 Gjeldende rett
(…) Straffeloven 1902 § 120 rammer offentlige tjenestemenn som gir et offentlig dokument et uriktig innhold, for eksempel ved å anføre en usannhet i en protokoll.
Skyldkravet er forsett. Straffen er tap av tjenesten eller fengsel inntil tre år.
http://bit.ly/dCTSqY

 

ansvarligggggggggggg

 

Lovdata – Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven):
§ 146. Med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar straffes den, som uberettiget bevirker eller medvirker til, at en til nogen anden rettet skriftlig Meddelelse ved at tilintetgjøres, skjules eller holdes tilbage enten overhovedet ikke eller ikke i betimelig Tid kommer frem til Vedkommendes Kundskab.
http://bit.ly/WUlrnU
Lov om straff (straffeloven). Annen del. De straffbare handlingene
Kapittel 24. Vern av den personlige frihet og fred
§ 266. Hensynsløs atferd
Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
http://bit.ly/2hbeGg8

 

legal

 

Nav og deres ignorering av den materielle kompetanse, samt raljering vedr. inhabilitet (utdrag):
JUS201 Dag 5 10.10.12. Steinar Taubøll – JUS201 UMB Dagens program Materiell kompetanse – Legalitetsprinsippet
8. Kompetansebegrepet – Forvaltningens avgjørelser er gyldige når: – Det er riktig organ og person som har fattet vedtaket Personell kompetanse – Saken er behandlet på riktig måte før vedtaket Prosessuell kompetanse – Innholdet i vedtaket er riktig etter gjeldende rett Materiell kompetanse.
9. Kompetansefeil kan føre til at en avgjørelse blir ugyldig –Materielle feil, Feil rettsanvendelse, Feil fakta, Feil i utnyttelse av skjønnsfrihet, Utenforliggende hensyn, Usaklig forskjellsbehandling, Grov urimelighet, Vilkårlighet, Uforholdsmessighet, -Personelle feil, Feil organ, Ulovlig delegering, Feil person, Prosessuelle feil, Brudd på forvaltningslovens regler, Brudd på saksbehandlingsregler i aktuell særlov, Brudd på ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling (…)
13. Legalitetsprinsippet – Offentlige myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne uten å ha hjemmel for det i formell lov Prinsipp av grunnlovs rang. Gjelder både for rettslige og faktiske inngrep (…)
15. Legalitetsprinsippet: Begrepsbruk -”Kompetanse” betyr evne til å treffe til å treffe rettslig bindende beslutninger (vedtak) -Beslutninger uten kompetanse får ikke de rettsvirkninger innholdet tyder på. De er ugyldige -En faktisk handling kan ikke bli ugyldig, men ulovlig.
19. Legalitetsprinsippet: (…) Bedre rettssikkerhet for den enkelte. Nært beslektet med menneskerettighetene (…)

 

legal

 

22. Legalitetsprinsippet som tolkningsmoment Jo mer inngripende vedtaket eller handlingen er, jo strengere blir kravet til klar og tydelig lovhjemmel.
Tolkningstvil bør løses i favør av borgeren.
Helhetsvurdering –  Hvilket livsområde? Inngrepets art? Hvordan rammer det? Hvor tyngende er det? (…)
28. Domstolskontroll med forvaltningen -Prinsippet er ulovfestet, men har grunnlovs rang (konstitusjonell sedvanerett) –Hva kan domstolene overprøve?: Hjemmel for avgjørelsen (legalitet) Om saksbehandlingsreglene er fulgt – Om riktig faktum er lagt til grunn – Om saklighets- og likhetsprinsippene er fulgt (…)
30. Feil fakta -Lovbundet avgjørelse Alltid ugyldighet Eks: (…) Skjønnsavgjørelse Ugyldighet hvis disse fakta har spilt en vesentlig rolle ved avgjørelsen Eks: Rt s. 330 (Solemskogen) (…) – samme om forvaltningen tok feil i tolkningen av begrepet eller ikke visste hvordan området så ut. Fakta hadde vesentlig betydning.
Vedtak ugyldig (…)
37. Skjønnsutøvelse i forvaltningen Domstolene har slått ned på enkelte måter å praktisere skjønnsfriheten på. Særlig brudd på prinsipper om saklighet og likebehandling omtales ofte som myndighetsmisbruk Kan også kalles overskridelse av materiell kompetanse -Resultatet kan bli at domstolen kjenner vedtaket ugyldig.
http://bit.ly/2hVU2SH

 

 

F M O A , I n f o s k r i v 3 / 2013, 30.05.2013
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen. Informasjonsskriv nr 3 / 2013
BEHANDLING AV KLAGESAK ETTER SOSIALTJENESTELOVEN OG INTRODUKSJONSLOVEN
Informasjonsskriv nr 3/2013 omhandler framgangsmåten i klagesaker som sendes til Fylkesmannen fra NAV eller fra kommunene.
Med dette skrivet ønsker vi å bidra til at dere som behandler klagesaker ute i kommunene får tilstrekkelig kunnskap om hvordan dere skal gå fram i klagesakesbehandlingen, og at brukernes rettssikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt.
Side 7: NAV/Kommunens vurderinger:
Kommentere og vurdere alle klagers anførsler
Vurdere klagers hjelpebehov
Vurdering av konsekvenser av avslaget
http://bit.ly/1qBSfNk
Dette har altså ALDRI blitt effektuert!

 

Under, følger et forsvinnende lite utdrag fra lov- etikk og regelverk – her fra etatens eget Rundskriv som skadevolderene har brutt med til langt over hvor grensen går for for avskjed av offentlig tjenestemann  – bare nå de siste godt og vel fire ukene:
Nav Rundskriv Hovednr. 35 – Sosialtjenesteloven § 18. Stønad til livsopphold [Endret 1/16]
De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomisk rettigheter, har krav på økonomisk stønad (…)
4.18.1 Om bestemmelsen [Endret 6/13, 7/14, 1/16]
Bestemmelsens primære mål er å sikre alle som oppholder seg lovlig i Norge et forsvarlig livsopphold (…)
Når alle andre inntektsmuligheter er utnyttet fullt ut, men ikke strekker til, har den som ikke kan sørge for sitt livsopphold rett til stønad, uansett årsaken til hjelpebehovet.
En persons hjelpebehov skal likevel vurderes ut fra den nåværende situasjonen, og vedkommende kan ha krav på stønad inntil andre økonomiske muligheter kan gjøres gjeldende (…)
I alle vurderinger skal det legges vekt på å fremme lovens formål best mulig.
Vurderingene skal gjøres innenfor rammen av gjeldende lov- og forskriftsbestemmelser, og så langt som mulig foretas i samarbeid med tjenestemottakeren.
Kravet om individuelle vurderinger gjelder for hele søknadsprosessen; fra identifisering av søknader, innhenting av nødvendige opplysninger og saksbehandlingstid, til avgjørelser om hjelpebehov, stønadsnivå, vilkårsetting, stønadsform og utbetaling.
4.18.1.1 Forsvarlig livsopphold
Hjelp til forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving. NAV-kontoret skal foreta en vurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon, og det skal tas hensyn til vedkommendes inntekter og inntektsmuligheter, nødvendige utgifter til livsopphold og personlige forhold (…)
Hva som er et forsvarlig livsopphold vil variere ut fra personlige forhold, som familiesituasjon, husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder og helse.
Hensynene som ligger til grunn for vurderingen av hva som er et forsvarlig livsopphold for den enkelte skal begrunnes konkret og individuelt.
Hvis dette ikke er gjort, eller vurderingen ikke er innenfor lovens formål og rammer, vil resultatet kunne bli at forsvarlighetskravet ikke er oppfylt.
4.18.1.2 Stønad til livsopphold er en subsidiær ytelse
For at det skal foreligge rett til økonomisk stønad må den enkelte ha utnyttet fullt ut alle reelle muligheter til å forsørge seg selv ved arbeid, egne midler eller ved å gjøre gjeldende trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter (…)
En persons hjelpebehov skal likevel vurderes ut fra den nåværende situasjonen, og vedkommende kan ha krav på stønad inntil andre økonomiske muligheter kan gjøres gjeldende.

 

fallingggg

 

 

4.18.1.3 Stønad til livsopphold er en skjønnsmessig ytelse
Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov, og NAV-kontoret skal utrede hjelpebehovet i samarbeid med vedkommende.
En rettferdig likebehandling av en skjønnsmessig og behovsbasert ytelse sikres ved at grunnlaget for vurderingene er det samme.
Det vil si at det skal tas hensyn til de samme inntektene, de samme utgiftene og de samme personlige forholdene for tjenestemottakere som er i tilsvarende livssituasjoner (…)
4.18.1.5 Stønadsnivået
Et stønadsnivå som ikke sikrer mottakeren et forsvarlig livsopphold og som ikke bidrar til å fremme lovens formål i den enkeltes situasjon, vil være i strid med loven (…)
En søknad kan ikke avslås ved å vise til at tjenestemottaker har inntekter over statens eller kommunens satser for tilsvarende husholdningstype (…)
Hvis tjenestemottaker ikke har noen inntekter, skal vedkommende få dekket sine utgifter til et forsvarlig livsopphold av stønaden som utbetales.
Hvis tjenestemottakeren har noen inntekter, men ikke tilstrekkelige, utbetales differansen som supplerende stønad.

 

 

4.18.1.6 Hjelp i en nødssituasjon
Hvis tjenestemottaker befinner seg i en nødssituasjon, kan stønaden begrenses til utgifter til det helt nødvendigste. Dette innebærer at det gis stønad til mat, nødvendige artikler til personlig bruk, nødvendige reiseutgifter og til regninger som må betales for å hindre avstengning av nødvendige tjenester som strøm eller lignende.
Med nødssituasjon menes tilfeller der tjenestemottaker ikke har det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det.
Hvorfor situasjonen har oppstått, er uten betydning.
Hjelp i en nødssituasjon skal dekke de nødvendigste utgifter i en kort periode, for eksempel i påvente av forestående utbetaling etter denne bestemmelsen eller andre lover eller ordninger.
Stønad kun til det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager.
En person i en nødssituasjon kan ikke avvises, og en søknad kan ikke avslås med den begrunnelse at vedkommende kan henvende seg til familie, venner, veldedighetstilbud eller lignende.
4.18.1.7 Vedtak og klage [Endret 6/13]
Avgjørelser om økonomisk stønad er enkeltvedtak. NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer om god forvaltningsskikk.
Saksbehandlingstiden og vurderingen av hvilke opplysninger som er nødvendige for saken, må tilpasses den enkeltes situasjon og hva det søkes om stønad til.
For eksempel må søknaden vurderes raskt i en nødssituasjon, ofte samme dag som den er mottatt, og hvilke opplysninger som er nødvendige må begrenses til den konkrete situasjonen (…)
4.18.2.18 personer med varig nedsatt arbeidsevne.
Det skal ikke stilles krav om å skaffe arbeid overfor personer med varig nedsatt arbeidsevne. Dette gjelder selv om det kan innebære at enkelte vil motta økonomisk stønad over lang tid fordi de ikke har rettigheter etter folketrygdloven.
4.18.2.19 Egne midler
Tjenestemottaker må som utgangspunkt bruke egne midler som vedkommende rår over, eller kan gjøre tilgjengelige, til eget livsopphold.
Med egne midler menes alle former for bankinnskudd, formue og kapitalinntekter, utestående midler, realiserbare formuesgoder, leieinntekter, arv, pengegaver og gevinster, erstatninger, legater og lignende. Hvorvidt slike midler skal tas med i stønadsberegningen, må vurderes konkret ut fra blant annet hva slags type midler det er snakk om, beløpets størrelse, konsekvenser av at midlene brukes og tjenestemottakers helhetlige situasjon, herunder om hjelpebehovet er å anse som kortvarig eller langvarig.
Tjenestemottaker kan ikke henvises til å benytte kreditt eller ta opp lån for å sørge for sitt livsopphold.
https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/hovednr.35-lov-om-sosiale-tjenester-i-nav#stonad-til-livsopphold

 

 
Nav Rundskriv Hovednr. 35 – Sosialtjenesteloven § 4. Krav til forsvarlighet
Tjenester som ytes etter denne loven skal være forsvarlige.
2.4.1 Om bestemmelsen
Kommunen er ansvarlig for at alle tjenester som utformes og ytes etter loven er forsvarlige, og det gjelder uavhengig av om tjenesten saksbehandles av en kommunalt eller en statlig ansatt (…)
Uforsvarlige tjenester er alltid ulovlige, uavhengig av ytre rammebetingelser som stor arbeidsmengde, manglende kompetanse og tidspress.
Forsvarlighetskravet er en rettslig standard. Det betyr at forsvarlighetskravet er en bindende rettsregel (…)
Å tilby tjenester som ikke er forsvarlige, eller bygge vurderinger og konklusjoner på en uforsvarlig saksbehandling, vil være brudd på loven (…)
Forsvarlighetskravet stiller krav til tilgjengelighet til tjenesten, saksbehandlingen, tjenestens innhold og tjenestens omfang.
Tilgjengelighet og saksbehandling
Forsvarlighet forutsetter at tjenestene er tilgjengelige for alle som har et hjelpebehov, herunder at tjenesten ytes i tide.
NAV-kontoret må sørge for at alle som henvender seg får sine interesser ivaretatt. Dette innebærer at NAV-veileder har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å (…) identifisere hjelpebehov.
NAV-kontoret må sørge for at søknader behandles uten ugrunnet opphold, og ivareta hjelpebehovet mens søknaden er til behandling.
Kravene til saksbehandling slik de fremgår av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer om god forvaltningsskikk, er alle med på å sikre forsvarlig saksbehandling og utøving av offentlig myndighet på området.
Tjenestens innhold og omfang
Forsvarlige tjenester forutsetter at tjenestens innhold og omfang holder et kvalitativt nivå som er i samsvar med samfunnsutviklingen og gjeldende normer for godt sosialfaglig arbeid.
Hva som regnes som forsvarlig tjenestenivå kan ikke fastslås på generelt grunnlag, men må vurderes konkret og individuelt utfra den enkeltes behov i hvert enkelt tilfelle.
https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/hovednr.35-lov-om-sosiale-tjenester-i-nav#krav-til-forsvarlighet

 

tape-recorder

Vedr. Trøengs stadige formaning om at jeg ikke har lov å spille lydopptakene for noen andre (en rekke andre opptak har uansett ligget på Youtube i flere år uten at verken Trøeng, Tunsve eller sosialsjefen har politianmeldt det – hvilket man kan høre at jeg eksplisitt krever at Trøeng gjør slik at jeg endelig får meg Advokat og kan knuse dem) –  siterer jeg utdrag fra Sivilombudsmannens kunngjøringer i sak av 7. oktober 2010 (Sak 2009/167)
Av forvaltningsloven 10. februar 1967 §17 første ledd følger det at et forvaltningsorgan skal påse «at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes».
Det samme prinsippet gjelder ved klageinstansens behandling av en klagesak, jamfør forvaltningsloven §33 femte ledd.
En konsekvens av dette er at klageinstansen i utgangspunktet er forpliktet til å ta alle foreliggende opplysninger i betraktning ved vurderingen av saken, se blant annet Høyesteretts dom gjengitt i Rt-2000-402 (…)
På denne bakgrunn må det legges til grunn at tilsynet i fylket i utgangspunktet vil være forpliktet til å ta også skjulte lydopptak i betraktning, dersom dette inngår som en del av de foreliggende opplysningene i saken.
Avvik fra dette utgangspunktet forutsetter et særskilt rettslig grunnlag.
3. Unntak fra utredningsplikten – bevisavskjæring i forvaltningssaker
Forvaltningsloven inneholder ingen bestemmelser som uttrykkelig gir forvaltningen adgang til å avskjære bevis eller se bort fra visse typer opplysninger.
Det er verken straffbart eller lovstridig å gjøre opptak av samtaler som man selv deltar i, selv om dette holdes skjult for andre samtaleparter (…)
Det er (…) viktig at opplysningene som fremgår (…) er riktige.
Dersom de(t) kan fremlegge skjulte lydopptak som etter deres oppfatning viser at opplysningene om dem i (…) journal er feilaktige, har tilsynsmyndighetene ikke anledning til å se bort fra dette.
http://bit.ly/1iskn2c

 

 

Forskning.no 25.12.2014 – Hvorfor kan stress gjøre oss syke?
Rune Jonassen, klinisk psykolog og forsker ved Universitetet i Oslo:
Kronisk stress over en lang periode kan også bidra til langsiktige problemer for hjertet og blodårene fordi hjertet slår for fort.
Kronisk stress kan derfor øke risikoen for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt eller hjerneslag.
– Traumerelaterte lidelser eller svikt i hjertefunksjonen hos personer med underliggende hjertesykdom, er eksempler på sykdom som kan knyttes til akutt stress (….)
Kvinner før overgangsalderen har mer østrogen som hjelper blodårene under stressituasjoner, og det beskytter kroppen mot hjertesykdommer.
Kvinner etter overgangsalderen har derimot mistet denne beskyttelsen på grunn av tap av østrogen, derfor er de mer utsatt.
http://forskning.no/2014/11/hvorfor-kan-stress-gjore-oss-syke
Jeg er 54 år, og har bl.a diabetes i tillegg til ca. 12 andre fysiske diagnoser som sliter kraftig på.
I hele 10 år har jeg erfart graverende og samkjørt maktmisbruk fra to sosialkontor, og kontinuerlig blitt nektet livsnødvendig og lovpålagt bistand og øk. ytelser.
Smertene på hjertesiden har nå forverret seg kraftig den siste måneden (jeg legger dette til 30.12.2016.
Sykehuset har i skrivende stund ikke besvart min fastleges krav om øyeblikkelig undersøkelse med hjertemonitor).

 

lovdata

 

Juristkontakt 31.08.2016: Rettssikkerhetsprisen til Lovdata
Rettslige veivisere
Stiftelsen Lovdata får i september Rettssikkerhetsprisen for sitt arbeid med å styrke rettssikkerhet og likhet for loven gjennom økt innsikt i lov- og regelverk. – De fleste rettsanvendere kan i dag vanskelig tenke seg en hverdag uten Lovdata, sier juryen.
http://www.juristkontakt.no/i/2016/6/juko-2016-06-275

 

Sosialsjefens trusler opprettholdes
Forakt er det eneste jeg føler overfor hans patetiske hersketeknikk, men jeg får også en synkende følelse i magen siden han på dette non-verbale viset meddeler meg at det er «ingen vei ut»! (…)
http://bit.ly/2956sQ6
Line Tunsve ved sosialtjenesten iverksatte den endelige dødsdommen for meg i juni 2016:
Fylkesmannen og kameraderiet Del 1:
http://bit.ly/18Gonvx
Fylkesmannen og kameraderiet – Del 2
http://bit.ly/1GebaUZ
Fylkesmannens lovbrudd
http://bit.ly/1XZJJLF
Helsetilsynets lovbrudd
Statens Helsetilsyn legger lokk på varsling om alarmerende forhold (Nav Sosial)
Offentlige ansattes sikkerhet, versus «bermen»!

ABABCOP

Index – Listen over alle bloggposter:
Advertisements

2 comments on “Sosialtjenesten St.Hanshaugen: Dra til helvete, din brysomme varsler – denne gangen skal vi tilintetgjøre deg!

  1. Abra Kadabra (@HrMojo)
    januar 4, 2017

    kom deg ut i jobb og drep den jævla bikkja di.. så får du nok et bedre liv. jævla snylter og sytepave.

  2. Leah Olsen
    februar 1, 2017

    Forbanna idiot. Dama er syk med flere diagnoser. Hadde hun virkelig klart å jobbet er jeg sikker på hun hadde gjort alt i sin makt for å gjøre det fremfor å leve på trygd. Dessuten er det ikke snylting så lenge det er pensjons trygd din tulling.

    Drepe bikja si? Du burde faen meg skamme deg med slik uttallese.
    Dette er et liv det er snakk om. 2 faktisk. Lær deg å vis respekt og ymykhet ovenfor andre som er i svært vanskelige situasjoner. Er du virkelig ikke klar over hvor mye et dyreliv kan bety for ett menneske?

    Ville annbefalt deg på det sterkeste å slette kommentaren din.
    Du kan prøve deg i samme situasjon som Jeanine så kansje du får et lite innblikk i hvor jævlig den dama der har det.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den desember 23, 2016 av i Nav, Nyheter, Politikk, Politikk, Politikk, Samfunn, samfunn, sosialhjelp, sosialkriminalitet med stikkord , , , , , , , , .
Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

desember 2016
M T W T F S S
« Nov   Jan »
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 1 004 andre følgere

%d bloggers like this: