Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Rettssikkerhet for sosialklienter – politisk farlig og alt for dyrt!


Sitat fra Erling Folkvord (Rødt) Side 112 – 118 Fra PDF-arkivet 2014:
2.11 RETTSSIKKERHET FOR SOSIALKLIENTER – POLITISK FARLIG OG ALT FOR DYRT
I oktober 1981 ble ei 18 år gammel jente grovt utnytta av en ansatt ved Sosialsentralen – Oslos sosialkontor for bostedsløse.
Den fulle sosialarbeideren låste henne inne på et kontor, trua henne med pisking hvis hun ikke adlød og bedrev forskjellig seksuell mishandling av henne i tre-fire timer.
18-åringen var kommet til sosialkontoret for å søke sosialhjelp og var på utspekulert vis blitt narra til å tro at denne voldsmannen var den saksbehandleren som skulle hjelpe henne.
Dette er ett av de rettsovergrepene som ble avdekka etter at bladet Hverdag og Rød Valgallianse begynte å rulle opp Sosialsentralskandalene i 1982. Bystyret reagerte på dette med et enstemmig vedtak 2.mai 1985 der sosialrådmannen ble pålagt å utarbeide en plan for å styrke rettssikkerheten for Oslos sosialklienter.
Planen var ferdig utarbeida i begynnelsen av februar 1986 og skulle behandles i bystyret for så å bli satt ut i livet.
Da grep det nytiltrådte byrådet og kommuneadvokaten inn.
Erstatningskravet fra 18-åringen som ble så grovt misbrukt inne på sosialkontoret, ble avvist.
Den ferdige planen for å styrke rettssikkerheten ble stansa og lagt i en skuff.
Der har den foreløpig ligget i femten måneder, mens kommunens toppledelse forbereder å kjøre steinhard forretningsjuss mot voldsofferet fra Sosialsentralen.

 

 

Oslos toppledelse frykter tydeligvis at rettssikkerhet for sosialklienter kan bli for dyrt både politisk og økonomisk.
Saken til «Solveig» er kjent fra avisenes omtale av Sosialsentralsaken de siste fem åra. Dette til tross fikk hun ingen som helst hjelp til å komme seg etter skadene hun ble påført før fire og et halvt år etter overgrepene.
Det er mange som har politisk ansvar for dette.
Kommunalråd Martha Seim Valeur – i en årrekke leder av sosialstyret – ble første gang gjort kjent med saken i slutten av mars 1982.
Nåværende byrådsleder Hans Svelland står i en særstilling blant de politisk ansvarlige.
Som kommunalråd og Høyres gruppeleder ble han i august 1982 oppnevnt som medlem av Koren-utvalget som skulle granske misforholdene ved Sosialsentralen.
Dette utvalget fikk utlånt alle politidokumentene fra etterforskningen av «Solveig-saken».
Senere ble Hans Svelland varaordfører og deretter byrådsleder.
Ingen hadde som han både førstehånds informasjon om overgrepene mot «Solveig» og politisk makt og ansvar helt på topplan.
Han er medansvarlig for at Koren-utvaltget ga en fordreid framstilling både av hendelsesforløpet og av det som kom fram i politidokumentene.

 

 

Selv om «Solveig» selv ikke fikk noen hjelp fra kommunens sosiale hjelpeapparat før utpå våren 1986, skapte offentligheten om saken mange reaksjoner.
Et enstemmig bystyre erkjente at det var skjedd krenkelser av klienters rettigheter ved Sosialsentralen og følgende enstemmige vedtak ble gjort i bystyrets møte 2.mai 1985:
«Sosialrådmannen bes legge fram en plan for å styrke rettssikkerheten i sosialavdelingen, herunder styrking av den juridiske kompetanse i avdelingen».
Sosialrådmann Ragnvald Dahl satte planarbeidet i gang og kunne legge fram resultatet av sitt arbeide i februar 1986.
Han hadde da innhenta uttalelser fra de ulike sosiale etater og foreslo at det nå skulle settes ned en arbeidsgruppe i hver av de sju etatene og i hver av de fire prøvebydelene (…)
Gruppene skulle bl.a. uttale seg om behovet for profesjonell arbeidskraft, herunder juridiske stillinger, om opplæringsbehov og hvordan disse kan dekkes og om sammenhengen mellom rettssikkerhet og tjenestens organisering.
Det siste punktet var jo forøvrig en hovedårsak til at «Solveig» kunne bli utsatt for så grove overgrep.

 

 

Sosialsentralen var slik organisert at enkelte ansatte kunne «plukke ut» personer i venterommet, tilby dem sine private tjenester, og møte dem flere ganger uten at dette ble registrert i noe som helst dokument ved Sosialsentralen.
Planforslaget viste at sosialrådmannen tenkte å ta bystyret på alvor.
Faktisk var det utført en del sosialrettslig nybrottsarbeide i månedene etter det enstemmige bystyrevedtaket.
Sosialrådmannen hadde lagt arbeide i å formulere en detaljert definisjon av rettsikkerhetsbegrepet, sett fra klientsynsvinkel.
Sannsynligvis er det første gang det i et kommunalt dokument er laga en såpass grundig punktvis oversikt over de juridiske rettigheter en sosialklient kan påberope seg når hun møter fram til et sosialkontor.
Vi gjengir derfor planens avsnitt om «rettssikkerhetsbegrepets innhold» slik det var formulert av sosialdirektør Ragnvald Dahl i februar 1986, og gjør oppmerksom på at hele plandokumentet ble hemmeligstempla fra førte dag:

 

 

«1. Rett til fysisk og psykisk integritet.
En hver har rett til respekt for sin integritet og verdighet. Prinsippet har alminnelig tilslutning men hvor langt denne rett går innenfor insitusjoner og spesiell omsorg er lite utredet.
2. Rett til forutberegnelighet.
Denne rett er tradisjonelt knyttet til en forestilling om at alminnelig tilgjengelige regler skal binde avgjørelsene. Slik skal rettssystemet fremstå med fasitsvar på den enkeltes situasjon. En kan innrette seg i trygg forvisning om at menneskelig svikt eller andre uforutsette forhold ikke skal ødelegge regnestykket.
3. Rett til riktige avgjørelser
Dette forutsetter at noe er definert som riktig. Retten knytter an til definerte rettigheter gjennom et regelverk. Det er styringsverkets redskap til å nå ut med sin vilje.
Has ikke kunnskap om regelverket, faller det etablerte styringssystem ut og erstattes av saksbehandlernes rutiner.
Det samme gjelder selv om kunnskapene er til stede hvis ikke vilje til å anvende reglene foreligger.
Både kunnskap og holdninger er forutsetninger for riktige avgjørelser.
4. Rett til å få lik sak behandlet likt.
Denne rett er knyttet til en forestilling om likhet og rettferdighet.
Men i en sammensatt virkelighet kan det være forbundet med de største vanskeligheter å se hva som er likt.
Derfor blir kravet sett i forhold til definerte kriterier.
Er disse like, blir saker avgjort likt uansett OM de reelt sett kan være høyst ulike.
Denne rett kan derfor lett bli misbrukt til å presse reelt ulike saker inn i en formell likhet.

 

 

 

5. Rett til rask behandling
Klienten har rett til å få sin sak avgjort når hjelpebehovet foreligger. Det er en naturlig del av rettssikkerhetsbegrepet. Effektivitet og rettssikkerhet kan derfor supplere hverandre.
Men vektlegges effektivitet som ensidig vekt på å presse flest mulig avgjørelser over kortest mulig tid, vil hensynet til den individuelle behandling fortrenges.
Da er det ikke langt igjen til at enkeltindividets rett fortrenges til fordel for et best mulig totalresultat.
Det aksepteres at en feil gjøres nå og da for å få ned saksbehandlingstiden.
En slik holdning kan ikke unnskyldes overfor den som utsettes for rettsovergrepet.

 

 

 

6. Rett til innsyn og deltakelse.
Klienten kjenner best hvor skoen trykker, er den beste informant og den beste kontrollør av at vedtaket baserer seg på riktig grunnlag. Rett til å se hva saksbehandlingen bygger på, rett til å bli forelagt hva undersøkelser bringer inn fra andre og rett til alminnelig deltakelse i behandlingen av egen sak blir derfor sentrale for rettssikkerheten.
7. Rett til kontroll
Innsyn og deltakelse er avgjørende for det siste punkt i opplistningen; kontroll og overprøving gjennom klage.
Reell kontroll forutsetter klageregler klientene behersker. For det første må det foreligge skriftlig vedtak.
Dernest må vedtaket være begrunnet. Begrunnelsen må være slik at klienten skjønner den.
Klienten må vite om sin klagerett, hvem som er klageadressat og hvordan det gåes fram.
Enkle klageregler er avgjørende for at akseptabilitet og tillit skal bestå mellom service-instans og klient (…)

 

 

Sosialstyrets rolle
Sosialrådmannen ga også en juridisk begrunna beskrivelse av hvilken rolle sosialstyret og sosialsektoren fagadministrasjon skal ha. Dette kan ved første gangs lesing virke svært naturlig, men i Oslo kommune er dette en av de aller heiteste sakene (…)
Sosialrådmannens påpekte også at Oslo kommune fortsatt mangler den lovbestemte plan for sosialstyrets virksomhet.
Sammen med understrekninga av den tunge rollen sosialstyret skal ha, skapte dette automatisk sterke reaksjoner i Rådhusets toppsjikt.
Sosialrådmannens rettssikkerhetsplan kom nemlig på bordet samtidig med at topplederne i bystyret avslutta arbeidet med innføring av det nye styringssysstemet der sosialstyret i praksis var avskaffa.
Ulykkeligvis ble ikke rettssikkerhetsplanen ferdig før 7. februar 1986, to dager etter at det nye byrådet hadde tiltrådt.
Dermed kunne ikke sosialrådmannens plan sendes fram til bystyrebehandling på den gamle måten.

 

 

 

Planen skulle først behandles i byråd og byrådet skulle avgjøre om den så skulle legges fram for bystyret.
Det gikk så galt som det kunne gå.
Planen kom ikke en gang til behandling i byrådsmøte.
Den ble stansa i et uformellt formøte, og Ragnvald Dahl – som nå hadde fått tittelen sosialdirektør – fikk muntlig beskjed om hvorfor byrådet ikke var fornøyd med rettssikkerhetsplanen.
Han fikk beskjed om å ta den med seg tilbake og gjøre forandringer…
Siden har planforslaget ligget i arkivet – eller mer presist – det har blitt sendt fram og tilbake mellom arkivskuffene.
I november 1986 prøvde sosialdirektør Dahl å sende planen til byrådet på nytt, uten merkbar reaksjon.
En muntlig purring til byrådets kontor i januar 1987 resulterte bare i en opplysning om at byrådet ikke kunne se å ha mottatt planen.
Dermed sendte sosialdirektøren en skriftlig purring vedlagt rettssikkerhetsplanen som dermed ankom byrådets kontor for tredje gang.
Men heller ikke dette ga resultat.
Planen ble på nytt sendt tilbake til sosialdirektøren med beskjed om at den må endres, uten at den var formellt behandla i byrådets møte.

 

 

 

Hvorfor ?
Denne gjennomgangen viser at byrådet setter mye inn på å hindre iverksetting av den rettssikkerhetsplanen som et enstemmig bystyre har bedt om å få utarbeida.
I Aftenposten 7.mai 1987 sier byrådssekretær Kim Nesselquist at byrådet er «misfornøyd med sosialdirektørens rettssikkerhetsplan». Han avviser at «byrådet bevisst skal ha drevet med noen form for trenering og sier det er absurd å trekke paralleller til den pågående «Solveig-saken».
Noen begrunnelse for disse påstandene gir byrådssekretæren imidlertid ikke.
Det er sannsynlig at vi har å gjøre med i alle fall tre forskjellige årsaksforhold, som også kan ha virka gjensidig til å styrke hverandre:
1) Det nye styringssystemet medførte et klart brudd med sosialomsorgslovens krav til såvel sosialstyrets som sosialsjefens eller fagadministrasjonens rolle.
Sosialdirektør Dahls rettssikkerhetsplan er uakseptabel fordi den holder fast på at de deler av sosialomsorgsloven som nå er brutt, skal gjelde også i Oslo.
2)«Solveig-saken» er jo en del av årsaken til at bystyret ville ha en rettssikkerhetsplan.
Helse- og sosialbyråd Ole B. Hovind har opplyst at han begynte å arbeide med «Solveig-saken»s dokumenter allerede før jul 1985, dvs. en og en halv måned før han tiltrådte som byråd.
Det viste seg raskt at byrådet og byrådets advokat la seg på en helt steil forretningsjuss-prega avvisning av «Solveig»s erstatningskrav.
Uten å gå inn på detaljene her, kan vi slå fast at kommuneadvokatens argumentasjon mot «Solveig» i forberedelsen til erstatningsrettssaken bygger på en diametralt annerleders rettsoppfatning enn det som er utvikla i sosialdirektør Dahls rettssikkerhetsplan.

 

 

 

Hadde planen blitt fremma og vedtatt i bystyret er det trolig at den ville bidratt til å styrke «Solveigs» argumentasjon for at hun har krav på erstatning.
3) Rettssikkerhetsplanen vil med det innhold retssikkerhetsbegrepet er gitt, lett bli et redskap og hjelpemiddel for sosialklienter. Store deler av Oslos sosialvesen er på kraftig nedtur.
Avvisning av klienter er vanlig både i helsevesen, på sosialkontorer og ved sosiale behandlingsinstitutsjoner.
Hvis avviste klienter skulle få mulighet til å påberope seg at slike avvisninger også er direkte rettsbrudd, ville presset for bedre organisering og økte bevilgninger trolig øke.
Et betydelig antall klienter ville også få større sjanse til å reise erstatningskrav og få sine krav prøvd for retten.

 

 

Sett under ett har nok byrådet trukket en klar konklusjon:
Sosialdirektør Dahls rettssikkerhetsplan er mere enn Oslos byråd har råd til, ut fra en Økonomisk såvel som fra en politisk vurdering.
Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at hele rettssikkerhetsplanen fremdeles er et internt dokument, unntatt fra offentlighet.
Sitatene vi har gjengitt i dette kapitlet skulle altså vært holdt hemmelig for såvel sosialklienter som andre av byens innbyggere – hvis det hadde gått slik byrådet tenkte.
I bystyrets møte 21. mai 1987 hevda byrådsleder Hans Svelland at rettssikkerhetsplanen ikke er en plan i det hele tatt, og varsla at den ikke skal forelegges bystyret. Byrådet vil altså trosse det enstemmige bystyrevedtaket fra 2. mai 1985.
En billig løsning for kommunen – men dyr for de mange sosialklienter som opplever rettsbrudd og krenkelse av sine rettigheter.
http://pdf-arkivet.no/folkvord/pensjonistranet.PDF

 

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABERLING
Oslo Kommune.no Saksnr.  422/87  i Bystyret
MERK – ÅR NITTENÅTTISYV – FOR HELE 29 ÅR SIDEN! (Usøkbart i dag):

Spørsmål fra Erling Folkvord (RV) vedr. byrådets trenering av saka om sosialklienters rettssikkerhet

Behandlet i utvalg:
Dato:
Saksdokumenter:
Bystyret
21.05.87
– Saksframlegg
– Innstilling/Vedtak
Bystyret
07.05.87
Kontakt byrådets kontor for saksdokumenter
http://bit.ly/1NPh7MZ

 

 

 

Jan Arild Ellingsen (FrP) i Aftenposten 21.06.2016:
«(Det) er altfor mange feiginger på Stortinget. Det er for mange som er for opptatt av å unngå å bli oppfattet som kritisk til kollegaer, til eget parti – og systemet. Det blir det ikke debatt av»!
http://bit.ly/2bvMnGm
Justis- og politidepartementet: NOU 2009: 15
7.1  Rettssikkerhet
Begrepet er i stor utstrekning et honnørbegrep..
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2009-15/id569379/?ch=3
Lov- etikk og regelverk som Nav Sosial bryter med flere ganger daglig:
http://bit.ly/2brKL1i
Stortinget: Hvor går du hvis du mener at dine menneskerettigheter er krenket?
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

august 2016
M T W T F S S
« Jul   Sep »
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: