Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Lov- etikk og regelverk som Nav Sosial bryter med flere ganger daglig:


Når art. «Det skakkjørte NAV-systemet» av journalistfaen Anders Giæver ble utgitt i 2013 der han listig fremhevet: «NAVs uakseptable behandling av sine brukere skyldes ikke inkompetente eller vrange saksbehandlere. Det er styrt fra toppen», gikk jeg i svart:
FB 27.08.2013 MEN FAEN I HELVETE DA!!!
Hva er poenget med å skrive opp ned og i mente kronikker som stater The Bleeding Obvious, der avslutningen mer eller mindre oppsummerer lik som sistnevnte:
«Det trengs en omfattende evaluering av hvordan NAV forvalter sin oppgave overfor dem man er satt til å tjene.»
Er der virkelig ingen som EVNER å avdekke hvilke himmelropende forbrytelser Nav begår systematisk mot borgere i dette landet?
Hvilke lover som vitterlig brytes?
Norges Lover! – Menneskerettighetene!- Ikke etatens eget hjemmesnekrede regelverk som de har uuttømmelige fullmakter til å boltre seg i som de bare lyster!:
Det lyser jo mot oss med ildskrift hver dag og hver uke, det er sågar vist eksempler fra også i denne artikkelen, og etatbermens selvoppnevnte justis må nå stanses tvert!
Finnes det ikke EN eneste j*vla oppegående journalist i dette landet?
Hvis pressen hadde tillatt å slippe de avsløringer av systemet som jeg gjennom 5 år har nedtegnet og utgitt i debattfora og på min blogg gjennom ståltrådgjerdet av taushet og ignoranse trass mine hundretalls henvendelser til dem og ut i «den meningsbærende presse», så hadde det blitt en oppvask av DIMENSJONER!
Jeg tør påstå at det ikke finnes en journalist i dette landet som har klart å overse innsideinformasjonen, så hva i alle dager er det som foregår? (Betalingartikkel for de som gidder):
http://bit.ly/2bYqRrD

 

 

 

Vel, både før og etter den dato har jeg skrevet poster opp og poster ned om uttallige mordforsøk begått av sosialtjenesten i Bydel Nordstrand og St.Hanshaugen så det lar jeg ligge et lite øyeblikk, for her tar jeg for meg det lov- etikk og regelverk som de ressurssterke yrkesforbryterene samkjørt og konsekvent har satt til side i sin iver etter å tilintetgjøre en gammel dame som har våget å gå i rette med dem:
HELSETILSYNET tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene
Landets fylkesmenn. Embetsoppdrag til fylkesmennene 2014 – 16.01.2014 Vår ref: 2013/58 5 AVE
Side 7 – Resultatkrav: Fylkesmannen skal følge opp tilsyn der det identifiseres brudd på lov- og forskriftskrav inntil feil er rettet og forholdene brakt i samsvar med lov og forskrift.
Side 10 – 2.3: Prioritering – Sosiale tjenester i Nav: Høyeste prioritet har hendelsesbaserte tilsynssaker hvor det er viktig å gripe inn raskt, og klagesaker etter lov om sosiale tjenester i Nav (…)
Fylkesmannen skal foreta tilsynsmessig oppfølging av henvendelser fra tjenestemottakere, pårørende, ansatte eller andre om hendelser hvor det er grunn til å vurdere om kommunens sosiale tjenester i Nav drives på en måte som kan ha skadelige følger for tjenestemottaker, eller på annen måte er uforsvarlig og ulovlig (…)
Henvendelser som omfatter fare for liv, helse og overgrep skal alltid følges opp (…)
Side 11 – Arbeidsmetode; Tilsynsplanen skal bygge på kunnskap om og vurdering av sårbarhet og risiko, herunder klager, opplysninger om svikt overfor enkeltpersoner eller grupper av tjenestemottakere og/eller andre forhold som gir grunnlag for tilsyn.
http://bit.ly/1n03v7G

 

 

NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene — Samordning og samhandling i kommunale sosial- og helsetjenester
Retten til medvirkning er videre nært knyttet til samtykke som forutsetning for behandling/ytelser (…)
For å kunne yte forsvarlig sosial- og helsehjelp og dokumentere hva som er gjort av observasjoner, vurderinger, beslutninger og konkrete handlinger, er det en forutsetning at alle relevante opplysninger nedtegnes.
Dokumentasjon er også et middel til kommunikasjon mellom dem som har medansvar for oppfølging av tjenestemottakeren på en faglig forsvarlig måte.
Dokumentasjonen har for øvrig også en viktig funksjon ved eventuelle klage- og erstatningssaker, i kontroll- og tilsynsvirksomhet, og ved evaluering og endring av tjenestetilbudet.
Retten til medvirkning, samtykke og informasjon innebærer at tjenestemottakeren (…) i tillegg til å motta hjelp, skal bidra til å fastsette premissene for hva som skal gjøres og på hvilken måte.
Både i sosial- og helsetjenesten er medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet lovfestet, jf. Pasientrettighetsloven § 3-1 og Sosialtjenesteloven § 8-4 (…)
9.7 Utvalgets vurdering
Utvalget oppfatter medvirkning og samtykke fra tjenestemottaker (…) som grunnleggende krav til samhandlingen mellom tjenesteytere og tjenestemottakere, se utkastets §§ 1-4 og 1-5. I utkastet presiseres det at tjenestetilbudet skal bygge på medvirkning og samtykke fra tjenestemottaker.
http://bit.ly/mYOl5e

 

 

 

Statens helsetilsyn – Internserien 13/2010
(Veileder for tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15.03.2011) Behandling av søknadom økonomisk stønad (stønad til livsopphold og stønad i særlige tilfelle)
Underkrav: Tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med søker. Hjemmel: Lov om sosiale tjenester i Nav § 42
Kravet innebærer en plikt for kommunen til så langt som mulig å rådføre seg med tjenestemottaker ved utforming av tjenestetilbudet (stønad til hva, stønadens størrelse, stønadsformen, stønadsutbetalingen).
For å få dette til må det i det minste være en dialog mellom søker og kommunen (…)
Det skal legges stor vekt på hva klienten mener, jf. lov om sosiale tjenester i Nav § 42.
Dette kravet understreker at søker ikke bare skal få uttale seg, men det skal tas hensyn til søkers uttalelser i stor grad (…)
Side 18: Stønadens størrelse (utmålingen) avhenger følgelig av hvilke inntekter som legges til grunn og hvilke faktiske livsoppholdsutgifter som skal dekkes i det konkrete tilfellet (…) :
* søkers inntekter og inntektsmuligheter
* søkers livsoppholdsutgifter (foreligger det utgifter utover det som ligger i kjernen av livsoppholdsbegrepet?)
* utmåling av stønaden (…)
I rundskriv I- 34/2001 redegjørs det grundig for hvordan § 18 i lov om sosiale tjenester i Nav er å forstå (tidligere sotjl. § 5-1), og den videre redegjørelsen for kravet om individuelle vurderinger følger rundskrivets linjer og ordbruk (…)

 

Side 19 – 21: Individuell vurdering av søkers utgifter
Kommunen har en plikt til å legge til grunn utgifter søker har for å dekke sitt livsopphold.
Livsopphold er ikke et entydig begrep og det er ikke presisert i loven.
Lov om sosiale tjenester i Nav § 1 er en viktig tolkningskilde for å finne frem til hva som ligger i begrepet livsopphold.
I rundskriv I-34/2001 redegjøres det for hva som ligger i kjerneområdet av livsoppholdsbegrepet.
Slike utgifter skal alltid tas med ved vurdering av stønadsbehov og utmåling av stønad. Dette er utgifter til klær, mat, bolig og oppvarming samt andre sider av
dagliglivet som fritid og sosiale behov (…)
Se nærmere om hva som ligger i kjernen i livsoppholdsbegrepet i rundskriv I-34/2001.
(DET VISER JEG HER ET LITE UTDRAG FRA):

 

 

 

Regjeringen A-16/2006 Statlige veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenestelovens § 5-1 tredje ledd
Tilleggsrundskriv til I-34/2001 Rundskriv | Dato: 21.12.2006
Det vises til kommentarer til de ulike utgiftstypene i rundskriv I-34/2001.
Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er en skjønnsmessig ytelse, jf. lovens § 5-1 første ledd.
Sosialtjenesten har både rett og plikt til å utøve skjønn når den vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden.
Satsene i de veiledende retnings­linjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Det vises til rundskriv I-34/2001 punkt 5.1.5.2 om forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale normer og statlige veiledende retningslinjer (sitat slutt)
http://bit.ly/2bor9MR

 

 

(Forts): Også andre utgifter kan regnes som livsoppholdsutgifter.
Her kommer kravet om individuell vurdering inn med full tyngde.
Søker kan selv eksplisitt søke om, eller opplyse om behov for, stønad til å dekke utgifter som ligger utenfor kjernen av livsoppholdsbegrepet.
Dersom dette ikke er gjort, har kommunen plikt til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst slik at det kan vurderes om også utgifter til spesielle livsoppholdsutgifter skal legges til grunn.
Eksempler på slike spesielle livsoppholdsutgifter er utgifter i forbindelse med høytids- og merkedager (m.m.)
Det vises til rundskriv I -34/2001 for nærmere redegjørelse.
Individuell vurdering av stønadsnivå med hjemmel i lov om sosiale tjenester i Nav § 18
Ved vurdering av om søker har krav på økonomisk stønad med hjemmel i § 18 sammenholdes søkers inntekter og utgifter til livsopphold (…)
Det gis ingen veiledning i loven om hvilket nivå stønaden skal ligge på, utover at den skal ligge på et forsvarlig nivå, jf. lov om sosiale tjenester i Nav § 4.
Utgangspunktet er at det må vurderes konkret. Stønaden skal utmåles på grunnlag av en individuell vurdering av den enkeltes faktiske behov (…)

 

 

Lovens forutsetning om individuell behovsprøving ved utmåling av stønaden er overordnet de statlige veiledende retningslinjene og eventuelle lokalt fastsatte normer.
Kommunale normer og statlig veiledende retningslinjer er kun veiledende for utmålingen av stønad.
Verken kommunale normer eller statlige veiledende retningslinjer gir noen konkret anvisning på stønadsnivået i det enkelte, konkrete tilfellet.
Det er ikke uten videre adgang til å sette en søkers utgifter lik satsen i en kommunal norm eller de statlige veiledende retningslinjene (…)
I tilsynet må det følgelig undersøkes om de retningslinjer som følges er i samsvar med lovkrav.
Det må videre undersøkes om kommunen har rutiner som bidrar til at retningslinjene kun benyttes som et utgangspunkt for vurderingen, og at det alltid foretas en konkret individuell vurdering av søkers stønadsbehov.
Dersom kommunale normer eller de statlige veiledende retningslinjene benyttes som utgangspunkt for vurderingen av en stønadssak, må det i tillegg vurderes om søkeren har utgifter til livsopphold som ikke omfattes av normene/retningslinjene. Den enkelte søkers hjelpebehov kan, etter en konkret vurdering, vise seg å være større enn nivået på den kommunale normen eller de statlige veiledende retningslinjene. Det kan også tenkes tilfeller der søkers hjelpebehov ligger under nivået for den kommunale normen eller de statlige veiledende retningslinjene (…)

 

 
Sosialtjenesten kan for eksempel med hjemmel i § 19 yte stønad til deltakelse på ulike typer kurs og fritidsaktiviteter.
Ved vurderinger etter denne bestemmelsen kan sosialtjenesten legge mindre vekt på de økonomiske forholdene, og mer på andre hensyn, enn ved en vurdering etter § 18.
Eksempelvis kan hensynet til barn, søkerens fysiske og psykiske helse, muligheten for å få en meningsfylt hverdag og lignende tillegges avgjørende vekt.
Side 21: 3.5 Internkontrollkrav når kommunen behandler søknader om økonomisk stønad
I tilsynet skal det undersøkes om kommunens ved sine internkontrollaktiviteter sikrer overholdelse av lov- og forskriftskrav ved behandling av søknad om økonomisk stønad (…)
Tilsynet må vurdere konkret om styringsaktivitetene har det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov.
Dette gjelder både de materielle kravene og saksbehandlingskravene på tilsynsområdene.
De materielle kravene og/eller saksbehandlingskravene må alltid vurderes sammen med internkontrollkravet.
Det skal ikke konkluderes med avvik som kun er brudd på plikten til å føre internkontroll (…)
Brudd på internkontrollkravet skal benyttes som bevis for å underbygge eventuelle avvik.

 

Internkontrollkravet kan deles opp i underkrav. Disse presenteres nedenfor.
Underkrav: Ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til å håndtere henvendelser skal være plassert og kjent.
Det samme gjelder ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til å innhente opplysninger og foreta konkrete individuelle vurderinger og beslutninger.
Det skal være klart hvilke oppgaver som skal gjøres i front og hva slags ansvar og myndighet som ligger til arbeidet.
Særlig viktig er det at oppgaver som har grenseflater mot oppgaver i neste fase i saksbehandlingsløpet (kartlegging, vurdering og beslutning) er tydelig beskrevet, slik at ikke viktige forhold knyttet til en sak/søknad ”glipper” (…)
 

 

Side 27 under pkt. 3.6 –  Oppsummering av revisjonskriterier
Kommunen sikrer at det innhentes relevante opplysninger i henhold til lov- og forskriftskrav
Saken er så godt opplyst som mulig før det foretas vurderinger og tas beslutninger om økonomisk stønad
Det vurderes i hver sak, f.eks. avhengig av om søknaden gjelder stønad til å dekke akutte behov (nødhjelp), hvilke opplysninger som er nødvendige og relevante.
Det innhentes opplysninger om
søker, søkers inntekter/inntektsmuligheter – utgifter (hvilke og hvor høye)
øvrige opplysninger ved behov, som opplysninger om sosiale forhold,
helsemessige forhold, annet opplysninger som er nødvendig for å vurdere, og beslutte, stønadsform og utbetalingsmåte.

 

 

 

Det foreligger beskrivelser (sjekklister, rutiner, prosedyrer) eller muligheter for veiledning når det gjelder hvilke opplysninger som skal innhentes i ulike saker.
Det er kjent hvem som skal kartlegge søkers situasjon og disse har rett kompetanse til å utføre oppgaven
Kommunen har rutiner for å følge med på om de riktige opplysningene hentes inn i de ulike sakene (...)
Kommunen sørger for at ansatte holdes oppdatert om relevante faglige og juridiske tema (regelmessig internopplæring, kjøp av kurs, deltakelse i Fylkesmannens opplæringsvirksomhet og lignende)
Kommunen har identifisert hvilke feil som kan oppstå, og som vil ha alvorlige konsekvenser for brukere (risikovurdering) når det gjelder opplysning av saker, og har planlagt tiltak som kan forebygge slike feil (…)
Side 28: Kommunen bruker klager fra brukere og beslutninger fra Fylkesmannen i saker som er vurdert der i sitt forbedringsarbeid.

 

 

 

Opplysninger innhentes i samarbeid med søker
Ansatte kjenner regelverket om dokumentasjon av opplysninger
Relevante opplysningene kreves (kun) dokumentert i den grad det er relevant for sosialtjenestens behandling av saken.
Kommunen sikrer at vurderinger og beslutninger om økonomisk stønad foretas i henhold til lov- og forskriftskrav
Søknader om økonomisk stønad avgjøres etter en konkret individuell vurdering
Konkrete individuelle vurderinger foretas om:
søkers inntekter og inntektsmuligheter – søkers livsoppholdsutgifter (foreligger det utgifter utover det som ligger i kjernen av livsoppholdsbegrepet?) (…)
Dersom statlige veiledende satser og/eller kommunale veiledende satser legges til grunn for utmåling av stønad, vurderes det alltid om det på bakgrunn av den individuelle vurderingen er grunnlag for utmåling utover satsene (…)
Dersom søknad avslås med hjemmel i lov om sosiale tjenester i Nav § 18, vurderes det om stønad kan ytes med hjemmel i § 19.

 

 

Tjenestetilbudet utformes i samarbeid med søker/tjenestemottaker.
Kommunen er klar over ansvaret den har for å vurdere, og avgjøre, søknader om økonomisk stønad forsvarlig.
Kommunen har pekt ut ansvarlig for å følge med på at tjenestene er forsvarlig og for å sette i verk forbedringstiltak når det er nødvendig (…)
De ansatte vet hvem som har ansvar for å vurdere, og beslutte, søknader om økonomisk stønad.
Disse har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre oppgavene (…)
Det er gitt opplæring i hva lov- og forskriftskrav på områdene innebærer for utøvelsen av ansvaret den enkelte har for behandling av søknad om økonomisk stønad.
Det er tilgang til lov om forskrift, samt annet veiledningsmateriell som gjelder råd og veiledning – saksbehandlingsregler (…) økonomisk stønad med mer.
http://bit.ly/g0Xbcd

 

Regjeringen.no Sosialtjenesteloven kapittel 5 Rundskriv | Dato: 10.08.2001
§ 5-2 Stønad i særlige tilfeller.
Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 5-1 ikke er til stede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å (…) tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.
Sosialtjenesten kan for eksempel med hjemmel i § 5-2 yte stønad til deltakelse på ulike (…) fritidsaktiviteter.
Ved vurderinger etter denne bestemmelsen kan sosialtjenesten legge mindre vekt på de økonomiske forholdene, og mer på andre hensyn, enn ved en vurdering etter § 5-1.
Eksempelvis kan hensynet til (…) søkerens fysiske og psykiske helse, muligheten for å få en meningsfylt hverdag og lignende tillegges avgjørende vekt.
Videre kan det med hjemmel i § 5-2 også ytes stønad til dekning av gjeld.
*** Selv om sosialtjenesten normalt ikke har plikt til å yte stønad til dekning av gjeld, kan det i enkelte konkrete tilfeller være åpenbart urimelig ikke å gi slik støtte (veterinærregningen på ca. 4800 kr).
Ved vurdering av denne typen søknader må det legges vekt på hvilke muligheter søkeren har, og hva som må antas å bli konsekvensene av å gi eller ikke gi hjelp.
*** Eksemplene ovenfor er ikke uttømmende (sitat slutt)
http://bit.ly/1TVTRA8

 

 

 

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om arbeid, velferd og inkludering
Innst. S. nr. 148 (2006-2007) Kildedok: St.meld. nr. 9 (2006-2007) Dato: 14.03.2007 Utgiver: Arbeids- og sosialkomiteen
Den enkelte som på grunn av helsemessige eller andre årsaker står uten ordinær arbeidsinntekt skal ha en sikker, trygg og forutsigbar inntektssikring fra det offentlige (…)
1.2 (…) Komiteen understreker at den som av ulike grunner ikke kan være yrkesaktiv, skal ha den samme selvfølgelige retten til et verdig liv, gjennom ytelser i de universelle ordningene, på et nivå som det er mulig å leve av (…)
http://bit.ly/gks5jM
NOU 2004: 18 – Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene – 3 Gjeldende rett – Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven
3.1 Innledning – Sosialtjenesteloven og Kommunehelsetjenesteloven pålegger kommunene å sørge for at innbyggernes behov for nødvendige sosial- og helsetjenester dekkes på en forsvarlig måte (…)
Lovene favner vidt og har berøringspunkter med mange andre sektorer (…)
Det er imidlertid ikke tvil om at det er kommunen som sådan som er ansvarlig for at de to lovenes krav oppfylles.
Kommunene plikter å sørge for et forsvarlig tjenestetilbud – generelt og i forhold til den enkelte – uavhengig av kommuneøkonomien (…)
http://bit.ly/1BQWHO3

 

ABABABABABABABABABOLOABALØGNEA
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i Sunnmørsposten onsdag 14.12.2011
Senere satt inn på Arbeidsdepartementets sider:
Tale/artikkel, 13.12.2011
Satser er ikke eneste svaret (…) Satsene er veiledende.
Det bærende prinsippet i sosialtjenesteloven er at alle mottakere av sosialhjelp skal sikres et forsvarlig underhold ut fra den enkeltes behov.
Stønad som ikke sikrer et forsvarlig livsopphold er i strid med loven.
Satsene er bare et hjelpemiddel når stønaden skal fastsettes.
Mange kommuner gir ikke brukerne den individuelle behandlingen de har krav på.
Det er ikke en situasjon vi kan si oss tilfreds med.
Det er derfor er tilsynet er så viktig. (HAHAHAHAHAHAHAHAAAAAAAAAAAAAAAAA)
Det avdekker feil og mangler og følger opp kommunene slik at feilene blir rettet opp (…) – meg midt i ryggen!
http://bit.ly/ML2o9s

 

 

HELSETILSYNET – Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2010 med sosiale tjenester i Nav Kommuner bryter loven ved henvendelser om økonomisk stønad
Rapport fra Helsetilsynet 4/2011 – Februar 2011 Side 10 – 3.1 Lovbrudd i 45 av 50 kommuner.
I 24 av 50 kommuner er det rapportert lovbrudd knyttet til manglende styring ved hjelp av prosedyrer, rutiner og tiltak som skal sikre at praksis er i tråd med lov- og forskriftskrav (…)
Meldinger om feil eller uheldige forhold etterspørres i liten grad av overordnede, og meget sjelden av kommunens øverste ledelse (…)
I de tilfellene hvor meldinger om feil eller uheldige forhold faktisk formidles til kommuneledelsen, blir meldingene ofte ikke fulgt opp, og følgelig heller ikke brukt i kommunens forbedringsarbeid!
http://bit.ly/1ySVWqh

 

ACOWARDD

 

Den sentrale aktør som skulle ha kommet oss borgere til unnsetning, later strategisk som om han intet har hørt, forstått eller sett, og fornærmer borgernes intelligens monumentalt samt massakrerer egen integritet ved å henvise til «systemet» – et luftslott som slett ikke eksisterer, siden det er de enkelte saksbehandlere og deres ledere ved hvert kontor som ustraffet tar loven i egne hender, lager seg sine egne regler og terroriserer de bistandstrengenede over en lav sko.
Les mer om dette i posten:
Statens Helsetilsyn legger lokk på varsling om alarmerende forhold (Nav Sosial)

 

JAnA

Nettavisen 08.03.2016: Statens helsetilsyn: – Nav bryter loven – ULOVLIGHETER I NAV
Ny rapport fra Statens helsetilsyn sier det er avdekket avdekket lovbrudd hos Nav i åtte av ti kommuner og bydeler de seks siste årene (…) Det tegnes et bilde av Nav-kontorer som ikke leverer forsvarlige tjenester.
Direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn (bildet over, og surrealistisk nok er han avbildet utenfor nettopp Nav St-Hanshaugen!):
Dette er en dyp bekymring, og det er grunn til å sette spørsmålstegn ved måten det arbeides på. Vi ser altså her samme feil gjennom mer enn fem år (…)
Tilsynene avdekker blant annet at de ansatte på Nav-kontorene ikke vet hva brukerne trenger og ikke klarer å fange opp hjelpebehov (- meg midt i ryggen)!
– På alle områdene finner vi det samme: manglende styring og kunnskap hos medarbeiderne.
Dette handler ikke om at den enkelte medarbeider ikke gjør en god nok jobb, men det er en gjennomgående svikt i hele systemet (sitat slutt)
– Så fra den kanten, forstår man raskt at hjelpen aldri vil komme!
http://bit.ly/28THamH

 

 

 

Flere relevante poster i tilknytning til denne, med en god del lovverk innbefattet:

Sosialtjenesten – Rekvisisjon og vilkår knyttet til utbetalinger, samt dekning av gjeld
http://bit.ly/1nKFjBF
Stortinget: Hvor går du hvis du mener at dine menneskerettigheter er krenket?
Helse-, sosial og eldreombudet i Oslo utøver vilkårlighet og forskjellsbehandling
Sosialsjefens trusler opprettholdes
Anne-Mette Bakke er med i banden «den harde kjerne» i Nav som målrettet går inn for å knuse varslere
http://bit.ly/1UEOF5J
Fylkesmannens lovbrudd
http://bit.ly/1XZJJLF
Helsetilsynets lovbrudd

 

Nav – Fylkesadministrasjonens utilgjengelighet og Byrådets uvilje:
http://bit.ly/1zpafCk
Nav – uprofesjonalitet og manipulering. Lydopptaket med bl.a Byrådet i elefantens decennium!
Fortielser og dekkoperasjoner vedr. reell klageadgang for landets forvaltningsrammede.
Sentraladministrasjonens bevisste overgrep mot ubemidlede rettsløse borgere.
http://bit.ly/1rSWt5a
Årsaker til vold mot Nav-ansatte
Hetsen av de offentlig ansatte
http://bit.ly/2btqDg
Millionprosjekt til forsvar for de Navansatte – Søplete saksbehandlermentalitet manifisterer seg utilsiktet i et unikt foreviget øyeblikk!
http://bit.ly/2aSxHgx
Om Seniorrådgiver Beate Fisknes som gikk fra Nav til Helsetilsynet, og underslo tapet varsling om graverende forhold i Sosialtjenesten:
http://bit.ly/2b22BHP
Paris-prinsippene – Om å ikke holde orden i eget hus.
http://bit.ly/1BAtVRq
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den august 27, 2016 av i Nav, Nyheter&Debatt, Politikk, Politikk, Politikk, Samfunn, sosialhjelp, Statens Helsetilsyn, ukultur med stikkord , , , , , .
Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

august 2016
M T W T F S S
« Jul   Sep »
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: