Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Fylkesmannens lovbrudd


ABETHIC

Her er samlet lov- etikk og regelverk som Fylkesmannen jamnt over har gitt faen i ved samtlige innsendte klager fra meg gjennom en årrekke –  sammenfattet på denne bloggens hovedside:
https://sommer17.wordpress.com/2009/08/17/om-meg-bakgrunn-og-historie/
Årsaksforholdene bak Fylkesmannens klagesabotering
Fylkesmannen gir mange ganger Nav medhold i opplagte saker, der det foreligger ugjendrivelige dokumentasjonsbevis på at forvaltningen har begått grove saksbehandlingsfeil (…)
Monica Treu – rådgiver ved sosial- og familieavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo- og Akershus er en av «verstingene» hva gjelder dette, hvilket er godt dokumentert i egen sak som vil bli lagt ut her på bloggen i en post om kort tid!
http://bit.ly/1JzOx00
F M O A , I n f o s k r i v 3 / 2013, 30.05.2013

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Informasjonsskriv nr 3 / 2013

Side 7: NAV/Kommunens vurderinger:

Kommentere og vurdere alle klagers anførsler

Vurdere klagers hjelpebehov

Vurdering av konsekvenser av avslaget

http://bit.ly/1qBSfNk

 

Fylkesmannen og kameraderiet – Del 1

http://bit.ly/18Gonvx

Fylkesmannen og kameraderiet – Del 2
http://bit.ly/1GebaUZ
Lydopptak av samtaler med sosialtjenesten Bydel St.Hanshaugen, avslører samkjørt, konsekvent maktmisbruk
http://bit.ly/1EG4AVl

 

LIGHT

Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV

§ 4. Krav til forsvarlighet

4.18.2.33 Vurdering av tjenestemottakers utgifter

(…) NAV-kontoret skal utrede hjelpebehovet i samarbeid med tjenestemottaker

Den enkeltes behov alltid vurderes konkret i forhold til de utgifter vedkommende opplyser å ha (…)

Å tilby tjenester som ikke er forsvarlige, eller bygge vurderinger og konklusjoner på en uforsvarlig saksbehandling, vil være brudd på loven.
Uforsvarlige tjenester er alltid ulovlige, uavhengig av ytre rammebetingelser som stor arbeidsmengde, manglende kompetanse og tidspress.
Forsvarlighetskravet er en rettslig standard. Det betyr at forsvarlighetskravet er en bindende rettsregel (…)
NAV-kontoret må sørge for at alle som henvender seg får sine interesser ivaretatt (…)
http://bit.ly/1UAfRTr

HELSEDIREKTORATET

MERK: HELSEDIREKTORATET VEILEDER I SAKSBEHANDLIG OG DOKUMENTASJON
Side 12 KAPITTEL 1 – Lover, forskrifter og forvaltningsrettslige prinsipper
I dette kapitlet redegjøres for enkelte begrep og forvaltningsrettslige prinsipper i saksbehandlingen. Det gis også en kortfattet gjennomgang av de mest sentrale lover og forskrifter som kommer til anvendelse i saksutredningen.
Forholdet mellom lov, forskrift, merknader til forskrift, rundskriv, faglige veiledere og faglige retningslinjer.
En lovtekst har høyere rang enn forskrift.
En forskrift er alltid gitt med hjemmel i lov.
En forskrift inneholder utfyllende bestemmelser om et rettsforhold som er regulert i en lovtekst.

 

Innholdet i lov og forskrift er bindende (…)
Et rundskriv vil inneholde en fortolkning og presisering av hvordan en overordnet forvaltningsmyndighet og politiske myndigheter ønsker at bestemmelser i lov eller forskrift skal forstås og praktiseres.
Et rundskriv vil kunne gi føringer ved bruken av ordene ”skal ”,” kan” eller ”bør”.
Skal ” er en plikt til å følge føringer som er lagt i et rundskriv.
Kan” innebærer at forvaltningen kan velge hvordan de vil utøve sitt skjønn innenfor rettslige rammer, mens ”bør” er en tilrådning som ikke er bindende.
http://bit.ly/1G5OYLv

 


Og jeg viser til SOM:
41. Veiledende satser for stønad til livsopphold (Sak 2007/911) DATO 07.05.2009:

Departementet har også vist til at det i Rundskriv I-34/2001 til sosialtjenesteloven fremgår at det ved langvarig mottak av stønad vil være større behov for tilskudd til klær, terminvise utgifter, innkjøp av innbo, hvitevarer m.m. i tillegg til løpende ytelser.

Videre er det vist til at den veiledende livsoppholdssatsen er ment som et utgangspunkt, og må sees i lys av at utmålingen skal skje på grunnlag av en individuell og konkret behovsvurdering.

Departementets redegjørelse viser (…) at når økonomisk sosialhjelp skal utmåles, er det svært viktig at forvaltningen er seg bevisst at det skal skje etter en konkret, skjønnsmessig vurdering der situasjonen for og behovene og hensynet til den hjelpetrengende skal være retningsgivende.

Veiledende satser kan være til hjelp ved den beregningen som skal foretas i det konkrete tilfellet, men må ikke automatisk legges til grunn.

https://www.sivilombodsmannen.no/sosialhjelp/41-veiledende-satser-for-stoenad-til-livsopphold-article512-1788.html

Kommunal- og Regionaldepartementet Meld. St. 7 (2009 – 2010) Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene
13 Nye vedtatte og planlagte tilsynsområder i særlover
13.3 Arbeids- og inkluderings- departementet – forslag til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
«Fylkesmannen vil i tilsyn kunne kontrollere at kommunen sikrer at det faktisk foretas konkrete behovsvurderinger som et ledd i saksbehandlingen av sosialhjelpssøknader, og at det ikke kun utbetales stønad etter et satssystem.
Et annet eksempel på bruken av tilsyn med forvaltningen av økonomisk stønad, vil være kontroll med hvilke dokumentasjonskrav kommunen stiller ved vurdering av søknader.
Lovstridige dokumentasjonskrav vil i praksis kunne begrense retten til stønad».
http://bit.ly/bMRXkn

 


Nav Rundskriv Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV

Utarbeidet 22.06.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon sosiale tjenester. Sist endret 07.07.2014  av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Oppfølgingsseksjonen

§ 19. Stønad i særlige tilfeller

Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. 

 
4.19.1 Om bestemmelsen

Bestemmelsen skal fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom stønad til livsopphold (…)

Selv om stønad etter bestemmelsen ikke er en pliktmessig ytelse, kan det i det konkrete tilfellet være åpenbart urimelig ikke å yte hjelp.

Vedtaket kan i slike tilfeller omgjøres som følge av klage til fylkesmannen.  

Stønad i særlige tilfeller kan ytes der betingelsene for stønad til livsopphold ikke er oppfylt.

Hvis stønad til livsopphold avslås, skal det vurderes om stønad i særlig tilfeller kan innvilges etter denne bestemmelsen.

I vurderingen av om stønad i særlige tilfeller skal gis, skal det tas hensyn til om tjenestemottakers livssituasjon er blitt, eller står i fare for å bli, så vanskelig at vedkommende ikke kommer videre uten hjelp.

Dette kan for eksempel være fordi gjeldsbyrden har blitt så stor at de økonomiske problemene synes uoverkommelige (…)

 

 

 

4.19.1.1  Stønad i særlige tilfeller kan ytes i to typer situasjoner:

4.19.1.2 Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold.

Stønad kan da innvilges etter denne bestemmelsen ut fra tjenestemottakers helhetlige livssituasjon og behovet for det stønaden skal dekke. Dette kan for eksempel gjelde utgifter til (…) dekning av gjeld (…)

http://bit.ly/1tum3lk

 

 


Arbeids- og sosialdepartementet Rundskriv, 10.08.2001 – Sosialtjenesteloven kapittel 5:

“Livsopphold” er ikke et entydig begrep. Det er ikke nærmere presisert i loven hvilke utgifter som omfattes av begrepet (…)

5.1.4.3 Særskilt om gjeld

Sosialtjenesten har som hovedregel ikke plikt til å yte stønad til dekning av gjeld. Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven skal ikke tilgodese kreditorene, men dekke søkerens behov for hjelp til livsopphold.


MERK: Det kan likevel i konkrete tilfeller være åpenbart urimelig ikke å yte hjelp til dekning av gjeld etter § 5-2 (…)

 

5.1.4.4 Langtids- og korttidsytelser

Økonomisk stønad skal i prinsippet være en korttidsytelse. I praksis er det likevel store variasjoner med hensyn til hvor lenge den enkelte faktisk er avhengig av økonomisk hjelp fra sosialtjenesten, og enkelte vil være avhengig av økonomisk stønad som inntektskilde i lang tid.
En persons stønadsbehov vil ikke være det samme for den som trenger økonomisk stønad i en kort periode, som for den som er avhengig av sosialhjelp over lang tid.

Er vedkommende avhengig av sosialhjelp over lengre tid, vil behovet for hjelp til klær, terminvise utgifter, innkjøp av innbo mv. være større. Det må da også tas hensyn til slitasje og eventuelt behov for fornyelse (…)


Det er ikke uten videre adgang til å sette en søkers utgifter lik satsen for en kommunal norm eller de statlige veiledende retningslinjene (…)

Den enkelte søkers hjelpebehov kan etter en konkret vurdering vise seg å være større enn nivået på den kommunale normen eller de statlige veiledende retningslinjene.

§ 5-2 Stønad i særlige tilfeller

5.2.2 Nærmere om bestemmelsen

§ 5-2 gir hjemmel for å yte stønad i tilfeller der betingelsene etter § 5-1 ikke er oppfylt.
Det kan for det første gjelde utgifter som i det konkrete tilfellet faller utenfor rammen for § 5-1, og med andre ord ikke er nødvendige for søkerens livsopphold (…)

Bestemmelsen åpner for å yte stønad til utgifter som ikke anses som nødvendige for livsoppholdet.

Under punkt 5.1.4.2 om spesielle utgifter er nevnt utgifter som sosialtjenesten, etter omstendighetene, kan ha plikt til å yte stønad til som en del av søkerens livsopphold.

 

Dersom utgiftene ikke anses å være nødvendige for søkerens livsopphold, enten fordi selve utgiftsposten faller utenfor søkers livsopphold eller fordi den konkrete utgiften går ut over nødvendig livsopphold, må sosialtjenesten vurdere om det kan ytes stønad med hjemmel i § 5-2.

Den enkeltes behov må vurderes konkret i forhold til den totale livssituasjonen og behovet det søkes om støtte til å dekke (…)
Ved vurderinger etter denne bestemmelsen kan sosialtjenesten legge mindre vekt på de økonomiske forholdene, og mer på andre hensyn, enn ved en vurdering etter § 5-1.

Eksempelvis kan hensynet til søkerens fysiske og psykiske helse, muligheten for å få en meningsfylt hverdag og lignende tillegges avgjørende vekt (…)



Videre kan det med hjemmel i § 5-2 også ytes stønad til dekning av gjeld.


Selv om sosialtjenesten normalt ikke har plikt til å yte stønad til dekning av gjeld, kan det i enkelte konkrete tilfeller være åpenbart urimelig ikke å gi slik støtte.

Ved vurdering av denne typen søknader må det legges vekt på hvilke muligheter søkeren har, og hva som må antas å bli konsekvensene av å gi eller ikke gi hjelp.

http://bit.ly/1iDaxY8

 

Helse- og omsorgsdepartementet Prop. 91 L (2010–2011)

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

34.3.4 Forvaltningsloven

(…) Forvaltningsloven § 34 andre ledd regulerer klageinstansens kompetanse.

Her er det bestemt at klageinstansen kan prøve alle sider av saken, at den skal vurdere de synspunktene som klageren kommer med, og at den også kan ta opp forhold som ikke er berørt av klageren.

http://bit.ly/1ptCWsc

 


Rundskriv for sosiale tjenester i Nav  27.08.2014 2009-2014

Veileder til Lov om sosiale tjenester i Nav § 17 Hvordan fatte vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning?


S. 7: NAV-kontoret skal sørge for at alle som henvender seg får sine interesser ivaretatt og sikre at saken er så godt opplyst som mulig før det fattes en avgjørelse.

Søknader skal vurderes individuelt og vedtak skal begrunnes.

Søknadsprosessen står omtalt i merknadene til STL § 41 i rundskrivet til loven, punkt 5.41.2.1 – 5.41.2.4.

For å kunne vurdere hjelpebehovet må NAV-kontoret ha nødvendige opplysninger om søkerens situasjon (…)

 

S. 14 2.3 Hvordan skal det fattes vedtak?

 

Alle søknader om tjenesten skal vurderes individuelt og konkret ut fra søkerens behov på søknadstidspunktet, og avgjørelsen skal fattes i et enkeltvedtak.

Vedtaket skal vise (…) begrunnelsen for avgjørelsen (…)


Begrunnelsen er viktig for å sikre at det er tatt en riktig avgjørelse som er forståelig for brukeren, og for å gjøre det mulig å overprøve saken.

Begrunnelsen skal vise at det er samsvar mellom tjenesten og behovet, og mellom tidspunktet for iverksettelsen av tjenesten og hjelpebehovets karakter.


Vedtaket og begrunnelsen vil også være med å danne grunnlag for å kunne vurdere om det er gitt en forsvarlig tjeneste.

Begrunnelsen skal vise til regelen vedtaket bygger på, som her vil være STL § 17, og nevne faktiske forhold ved brukerens situasjon som har hatt betydning for avgjørelsen (…)
http://bit.ly/1tAQYgm

 

 

 

«Tjenestemottaker skal medvirke og ha innflytelse i hele søknadsprosessen, fra henvendelse, søknad og kartlegging av behov til vedtak og utforming og tilrettelegging av tjenestetilbud. Tjenestemottakers rett til å medvirke i egen sak, står også i NAV-loven § 15 som gjelder for NAV-kontoret som helhet. NAV-kontoret må sørge for at tjenestemottaker får mulighet til å legge fram sin situasjon og uttale seg om egen sak ved å skape rom for dialog«

Dette leder meg til:

Nav L10.02.1967 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Kapittel VI. Om klage og omgjøring.  § 34. (klageinstansens kompetanse).

Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter.

Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham (…)

 Vedtaket kan ikke endres til skade for klageren, med mindre dennes interesser finnes å måtte vike for omsynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser (…)

http://bit.ly/1cJ15lS

 

 

«Veileder i behandling av klagesaker etter Lov om sosiale tjenester i Nav fra HELSETILSYNET – Internserien 5/2013 Utgitt av Statens helsetilsyn»

Målgruppe: Fylkesmennene Vurderes innen: 31. mai 2015

6.3.3 Prøving av rettsanvendelsen

Fremgår det ikke av Nav-kontorets vedtak at søknaden er vurdert etter § 19, er rettsanvendelsen feil.

Det er også feil rettsanvendelse hvis Nav-kontoret har lagt en for snever tolkning av bestemmelsen til grunn.

Det fremgår av ordlyden i § 19, samt rundskrivet til lov om sosiale tjenester i Nav pkt. 4.19.1, at bestemmelsen skal fange opp ulike utgifter og situasjoner som ikke omfattes av livsoppholdet.

MERK: Har Nav-kontoret for eksempel avslått en søknad etter § 19 med den begrunnelse at økonomisk stønad ikke er ment å dekke en konkret type utgift, som gjeld, eller at stønaden etter § 19 kun er ment for helt akutte situasjoner, er dette en for snever tolkning av bestemmelsen.

Selv om bestemmelsen er skjønnsmessig, hører det inn under prøving av rettsanvendelsen å ta stilling til om innvilget stønad ligger innenfor et forsvarlig nivå (…) Side 42 – 6.2.4.2

Klage over stønadsnivået

Hvis det ikke fremgår av vedtaket at stønaden ligger på et forsvarlig nivå i den situasjonen søkeren er i, kan dette medføre usikkerhet om hvorvidt stønaden er individuelt vurdert, og vedtaket bli kjent ugyldig på grunn av manglende utredning (…)

Ved klage over økonomisk stønad etter § 18 skal Fylkesmannen som hovedregel prøve klagerensrett til tjenester i perioden Nav-kontoret har fattet vedtak for, med utgangspunkt i søknadstidspunktet.

Dette vil derfor være utgangspunktet for Fylkesmannens prøving av faktum.

Fylkesmannen kan ta hensyn til nye faktiske forhold hvis de har betydning for saken, uavhengig av om disse var kjent forNav-kontoret da de fattet sitt vedtak.

I tillegg må Fylkesmannen ta hensyn til klagerens påstander, og hva klagen gjelder, jf. pkt. 5.1.

Fylkesmannen må gjøre en konkret vurdering i hver sak av hvilken tidsperiode som skal prøves.

 

6.3.2 Prøving av saksbehandlingen

S. 28: Mangler ved utredningen

Utredningsplikten er nedfelt i forvaltningsloven § 17, og mangler ved utredningen er et av de viktigste grunnlagene for å få kjent et vedtak ugyldig.

 Innholdet i utredningsplikten er nærmere beskrevet under pkt.5.4.

Mangelfull utredning av saken vil etter en nærmere helhetsvurdering kunne føre til ugyldighet.

Når det treffes viktige avgjørelser for enkeltpersoner, som tildeling av sosiale tjenester, må det forutsettes at det skjer ut fra opplysninger som er relevante (…)

 


 

S. 29: Mangler ved tjenestemottakerens rett til medvirkning

 Kravet til brukermedvirkning består av flere elementer: (…)

Kravet til medvirkning er helt sentralt ved tildelingen av sosiale tjenester.

Tildelingen skjer primært gjennom en prosess der tjenestemottakeren deltar aktivt i kartleggingen av økonomiske, sosiale og helsemessige forhold.

 

Nav-kontoret skal i alle vurderinger legge stor vekt på hva tjenestemottakeren mener og ønsker (…)

Spørsmålet om medvirkningsretten har vært ivaretatt vil bli et spørsmål om et vedtak om tjenester lider av saksbehandlingsfeil.

 For å kunne ta stilling til om en slik feil fører til ugyldighet, må Fylkesmannen gjøre en konkret vurdering av hvilken betydning feilen har hatt for innholdet i Nav-kontorets vedtak.

Jo større betydning vedtaket har for tjenestemottakeren, jo større betydning vil det ha at han/hun har fått anledning til å medvirke ved tildelingen og utformingen av tjenesten.

 

Hvis tjenestetilbudet ikke er i samsvar med tjenestemottakerens ønsker, skjerpes kravet til begrunnelse i Nav-kontorets vedtak.

 Manglende medvirkning kan ha ført til at relevante faktiske forhold eller viktige argumenter og synspunkter fra tjenestemottakeren ikke er kommet fram.

Dette kan være fakta eller hensyn som kan antas å kunne hatt betydning for utfallet av saken og for vektleggingen av ulike hensyn.

Manglende medvirkning kan ha ført til at rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen i saken ikke er korrekt, og at avgjørelsen eller tjenesten som følge av dette ikke er forsvarlig.

Nav-kontorets vedtak kan i så tilfelle anses som ugyldig.

Hvis tjenestemottakeren klager over (…) at han har måttet bruke mye tid og krefter på å rette opp feiloppfatninger hos Nav-kontoret (…) kan det reises tvil om medvirkningsretten og partsoffentligheten er ivaretatt (…)

http://bit.ly/OXuMbh

 

ABABABABABABABABABABABABLAND
Hva som skjer når man klager til Fylkesmannen på sosialtjenestens multiple lovbrudd:
04-07.2013 – Fylkesmannen: Vi har ikke mandat til å behandle brudd på taushetsplikt!
http://t.co/CjLZAnGTwz

 

04.07.2013 – Til Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland vedrørende sosialtjenesten Bydel Nordstrand
http://t.co/sAgin8CMYz
Klagen til Fylkesmannen der rådgiver forsikrer meg om at sosialtjenestens brudd på taushetsplikt ikke kan behandles:
http://t.co/yfvAx54KxQ

 

ABACOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO

Serie med lydopptak:
Torbjørn Nagelhus – Seniorrådgiver og jurist ved Sivilombudsmannens kontor Del 1
http://bit.ly/1Mabwy2
Jeg sier at sosialtjenesten skriftlig har fremsatt en trussel om å dele opp mitt livsopphold i ukentlige rater hvis jeg søker nødhjelp en eneste gang til – uten å ha foranledning til å gjøre dette!:
Men Nagelhus tar dette helt piano og slutter kaldt og kjapt at dette er så langt fra en trussel som det går an å komme, helt uten å ha kunnskap om den spektakulære rekken av forbrytelser i offentlig tjeneste som sosialtjenesten har effektuert forut, eller inneha den nødvendige basale og påkrevde sosiale intelligens for sitt gebet – og ikke minst faglige og profesjonelle viten om at en slik uttalt inngripen av myndighet fordrer at brukermedvirkningen har vært ivaretatt underveis! (Iflg. loven)!
Les: Sosialtjenesten – Rekvisisjon og vilkår knyttet til utbetalinger, samt dekning av gjeld
http://bit.ly/1nKFjBF
Nagelhus: Trussel?! Det er ikke en trussel sånn som jeg ser det – jeg har jobbet med strafferett før, og har aldri – det her er så langt unna en trussel du kan komme!
De har veiledet om hvilken adgang de har til å – ja – posjonere ut det du skulle søke om – det er ikke noen trussel! (…)
Det var vel en veiledning eller beskjed ja! (sitat slutt)
Svaret hans er standardreplikker som den «den sterkere part» og den ganske maktsfære ynder å lire av seg uten å blunke – for de uakseptable forhold man beskriver, gjelder jo ikke, og vil aldri kunne bli en realitet for dem selv!:
Se for dere at DE plutselig skulle ha fått «beskjed om» at månedslønnen deres ville bli oppdelt i ukentlige rater i uoversiktelig fremtid hvis de meldte seg syke om så EN ENESTE GANG TIL – og at de selv ikke hadde makt til å endre dette sinnsvake utspillet – eller bli tatt på alvor hvis de forsøkte å klage!
Med denne sosialtjenestens kalkulerende overstyring og ulovlige inngrep, har de avskåret meg fra å søke om livsnødvendigheter i en hver kommende nødsituasjon – og det VET de, så mange ganger som de hittil har avslått – både min, fastlege og advokats klare beskjed om at oppdelingen jeg per nåværende har (to ganger per måned) må stanses via både legeattest de har: «Livsoppholdet må ikke deles» og skriftlig refs fra Advokat som har fastslått at de ikke har holdbare grunner for inngrepet!

 

Jeg redegjør for Nagelhus (bildet) at jeg har levd på minste sosialhjelps norm i snart 7 år – uten at han synes at det er noe å feste seg ved, at jeg er 52 år og diabetiker, og for legens protest mot delingen!
Men Nagelhus bryter inn, og sier jeg må henvende meg til Fylkesmannen:
1:45: «Vi er ikke spesialister på disse områdene – det er Fylkesmannen som er. Men når Fylkesmannen har vært inni saken og uttalt seg, da kan man klage til Sivilombudsmannen»!
Jeg 1:57: Men du sa jo nettopp at dere er ikke spesialister på slike ting, jeg mener – blir ikke det som å klage til kjøpmannen eller julenissen, eller hva da?!
Nagel: På samme måte som domstolene behandler en hver type sak, så er det også slik at Sivilombudsmannen behandler alle typer klager fra Forvaltningen!
Vi er ikke de som er spesialister på de forskjellige områdene!
(Underforstått: Domstolene er også helt ute på viddene)
– Men vi tar imot klager, og så vurderer vi de ut i fra generell juss og alle rettsområder og lover, om dette her er korrekt anvendelse av juss, eller om det er grunn for å undersøke saken nærmere.

 

Jeg: Er du jurist hos Sivilombudet?
Nagel: Om jeg er jurist? – Ja jeg er jurist.
Jeg: Det står jo i flere lovverk og i Regjeringens proposisjoner at det skal være veldig tungtveiende grunner som ligger bak at sosialtjenesten deler opp livsopphold, og de har jo kommet med en rekke eksempler som…
Nagel avbryter med å spørre om hvorfor jeg tar dette til dem, da det er Fylkesmannen som er er riktig klageinstans.
Da forklarer jeg at sosialtjenesten stadig effektuerer samme type maktmisbruk overfor meg, og at Fylkesmannen allikevel presterer å stadfeste deres vedtak!
Nagel 03:59: All saksbehandling foregår skriftlig hos Sivilombudsmannen.
Jeg svarer: Det står et eller annet sted at man har adgang til å få en time med klageinstansen – var det hos DERE, eller var det hos Fylkesmannen – eller var det begge?
Nagel 4:13: Nei vi er ikke noen klageinstans! Du kan få time her, men det er helt unntaksvis!
Jeg ser ikke noen grunn til at det skal gjøres noen timeavtale i dette tilfellet her!
Samtalen avsluttes 4:42, og resten av opptaket forsøker jeg bare å komme i kontakt med noen hos Fylkesmannen – uten å lykkes.
Torbjørn Nagelhus ved Sivilombudsmannen Del 2
Torbjørn Hagerup Nagelhus avfeide meg totalt i Del 1 av denne serien, og forsøker seg atter på det samme her, hvor han (2:09) påstår at de kun kan skrive ned klager for de som har lese- og skriveproblemer eller en utlending som snakker veldig dårlig norsk – «og det er det det begrenser seg til»! :
http://bit.ly/1DQ9q1Z

 

FOREIGNER

Min henvendelse om å få et møte der, sprang ut fra følgende informasjon på foretakets sider:
Trenger du hjelp til å sette opp klagen?
Dersom du synes det er vanskelig å sette opp en klage, kan du kontakte Sivilombudsmannens kontor og be om veiledning av en saksbehandler.
Slik veiledning kan du få per telefon, eller du kan be om en konferanse her.
Tidspunkt må avtales på forhånd.
http://bit.ly/1G2mrrn
(Altså ingen begrensninger – som forbeholdt dyslektikere og utlendinger) – hvilket jeg også tok ham på.

 

I første samtale gjorde Nagelhus meg usikker vedr. møteadgangen, for jeg trodde kanskje jeg tok feil av SOM og Fylkesmannen her.
Men Nagelhus avfeide meg altså konsekvent – også da, og påstod at de ikke tok i mot for slike saker som min (sosialsak – oppdeling livsopphold uten grunnlag – stadfestet av Fylkesmannen)
Rett etter første samtale gikk jeg inn på SOM sine sider og fant ut at jeg vitterlig HADDE anledning til å kreve en konferanse der, og stod derfor hardt på mitt når jeg nå ringte opp igjen.
Til dette, presterer Nagelhus å respondere (3.32):
«Du gir deg ikke på det hører jeg»!
Det skal være grenser for hva slags urederlige individer Sivilombudet huser i sin stab, og hvor forræderske og manipulative deres portvoktere har anledning til å være!
Klage på dette, med samtlige opptak gikk til Aage Thor Falkanger uten respons!!
Torbjørn Nagelhus ved Sivilombudsmannen – Del 3
1:48 inne i samtalen sier jeg; «Jeg synes du sa du snakket med en mann, jeg»… (vedr. personen som setter opp time) og dermed bryter ******* løs!
http://bit.ly/17W063M

 

Complain

SIVILOMBUDET – SOM – Om å klage
(…) Hvis det offentlige bruker veldig lang tid på å behandle saken din eller ikke svarer i det hele tatt, kan du klage til Sivilombudsmannen på sen saksbehandling eller manglende svar – mens saken fortsatt er til behandling.
Hvis du mener at det offentlige har opptrått på en hensynsløs, krenkende eller annen belastende måte, kan du klage på dette.
https://www.sivilombudsmannen.no/klage/
Svikere! Omsorgsplan 2015 i helse- og sosialtjenesten
SHdir hadde som overordnet mål å sikre «Sosial trygghet og god helse» i Norge (…)
Men etter følgende dokumentutgivelse ble «Sosial trygghet» utradert fullstendig, og kun arbeidet for god helse stod igjen etter at nye koster ga blaffen i og overholde de oppgaver som var dem pålagt! (…)
http://bit.ly/1ywFqGn
ABABERVIC
Fortielser og dekkoperasjoner vedr. reell klageadgang for landets forvaltningsrammede.
POLITIKER: «Jeg ser allikevel stadig oftere at byråder viker unna, og nekter å forholde seg til enkeltsaker der det trolig dokumenteres systematisk systemsvikt.
Dette kan måtte innebære at Byrådet må gå inn i enkeltsaker, da det er enkeltsakers behandling som kan avdekke systematisk systemsvikt.»
http://bit.ly/1uGbR45
Sentraladministrasjonens bevisste overgrep mot ubemidlede rettsløse borgere.
http://bit.ly/1rSWt5a
Nav kan ikke nekte lydopptak!:
http://bit.ly/1pihBNA

 

ABABABABABABABABABABABABABABABABRSTISABABABABABABABABABABABABABABABABABESTISKABABABABABABABABABABABABABABABABABEADH

Nav – Fylkesadministrasjonens utilgjengelighet og Byrådets uvilje:
(…) Sosiallederen kunne heller kalt meg inn på teppet og gitt meg en midt på trynet.
http://bit.ly/1zpafCk
Lydopptaket av overnevnte på Youtube:
Slik møtes man når man forsøker å ta rede på hvor man skal henvende seg for å få bytte til en ekstern saksbehandler siden sosialkontoret man tilhører ved Nav St.Hanshaugen er inhabilt!
Samtaler med Fylkesadministrasjonen, 02180, samt Byråd for eldre og sosiale tjenester.
http://bit.ly/1wzslKp

 

Lydopptaket er også nedtegnet i følgende post:
Nav – uprofesjonalitet og manipulering. Lydopptaket med bl.a Byrådet i elefantens decennium!
http://bit.ly/1y37fFQ
Utdrag: Inger Elisabeth Salvesen – spesialrådgiver for EST (Byrådet for eldre og sosiale tjenester) har altså blitt orientert om et inhabilt Sosialkontor, en Sosialleder og et Ombud som har sendt meg trusselbrev, og en Bydelsdirektør (samt sosialtjeneste) som er politianmeldt for grove lov- etikk og regelbrudd.

Hun utviser forferdelse, men er allikevel så frekk at hun våger å villede meg med at hun rett og slett IKKE VET om Byrådet vil eller kan gå inn og se på en sak som dette! (…)

Jeg konkluderer: Men borgeren kan altså få en saksbehandler ved et settekontor mens han tilhører det samme kontoret?
S: Nei, det blir en enighet mellom de to kontorene om at dette her (inhabilitet) foreligger da, det er VELDIG – veldig sjelden at dette her er tilfellet, slik at jeg kan ikke nå sitte også si noenting om at det PLEIER å være på den og den måten, for dette her – det er svært – SVÆRT sjelden at vi har denne type saker! (…)
Jeg spør hvor jeg primært skal sende klagen.
S: Jeg ville sendt den til Bydelen, da. Bydelsdirektøren er ansvarlig for Bydelens tjenester!

ABELDEREI

Jeg informerer om at direktøren (Oldereid bildet) er politianmeldt av meg fra tidligere. og tilkjennegjør litt av historien (som forøvrig kan leses her (utdrag):
06.04.2014 – Dokumentarserie om forvaltningskriminaliteten i Nav, og Brukerutvalgene Del 2:
Her vises blant annet full mailutveksling mellom meg og Maria Badea – Leder i HSK (Helse- og sosialkomiteen) St.Hanshaugen (H) – Medlem i BU (Brukerutvalget) (H) og Medlem i Styret St Hanshaugen Høyre, som jeg – via de absurde svar hun etterhvert ga meg, kom til å slutte at ble gitt meg fordi Bydelsdirektøren (Ellen Oldereid) evt. satte foten ned hva belysningen av min varsling angikk, som Badea skriftlig hadde lovet meg å ta opp både i utvalg og komite!
http://bit.ly/1iaDtGA
Innlegget vist på Bloggen:
http://bit.ly/1dXD92p

 

LES OGSÅ:
Nav – Ukvalifiserte søkere favoriseres, og ansettes strategisk foran fagpersonell.
Det finnes ikke noen standardkrav til hvilke profesjoner som skal være representert på et Nav-kontor, det er opp til hvert enkelt kontor. Slik må det være, mener Gudbjørgsrud.
– Vi stiller ulike krav, men ikke ned på profesjons-/utdanningsnivå (…)
Jeg er mer opptatt av den samlede kompetansen enn hvilken spesifikk utdanning den enkelte ansatte har.
http://t.co/xf5WAqxdDo
Politiker: Dårligere service for brukerene er ene og alene NAVs ansvar!
Det oppleves livstruende å bli “trenert”, man føler seg personlig trakkasert ved denne åpenbare “utfintingen” i alle ledd, man mister kontakten med følelsen av eget verd og egen evne til å tenke rasjonelt.
Når syke, fattige, uheldig stilte, arbeidsledige og andre støtteberettigede privatpersoner må be om hjelp av sosionomer, advokater og andre hjelpere for å komme gjennom dette, er det vanskelig å tenke at dette er tilfeldig surr.
Tvert om oppleves dette som nøye uttenkt, planlagt og ønsket strategi.
http://bit.ly/1UelyCG
Helsetilsynets lovbrudd
Jeg tok filmopptak av Helsetilsynets side 09.06.2016, hvor jeg fant følgende avsløring av episke dimensjoner:
http://bit.ly/1V0ftsZ

 

CURTAIN

UTDRAG FRA FYLKESMANNENS MANGE KÅSERIER HER – ÅRVISSE REPRISER AV ET AVTALT SKUESPILL SOM ALDRI VIL KOMME TIL Å BLI TATT AV PLAKATEN:
Sosialtjenestens systematiske avvik og Fylkesmannens fravær av konkret inngripen
http://bit.ly/sa6v67
Les i denne forbindelse:
Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere – Forvaltningens hjemmelagde regler
http://bit.ly/vZ5qgK
Nav – Kommuner bryter loven bevisst, og lovbruddene er satt i system uten at konsekvenser rammer
http://bit.ly/1ySVWqh
Sivilombudsmannen og borgerenes klagerett, samt Navs omdefinering av enkeltvedtak
http://bit.ly/1yNZSsj
Nav og avviksrapportering 2015: Hæ? Hva, hvem og hvordan?
De åndsforlatte ynkryggene og posørene skulle hatt seg en på trynet kort og godt, og blitt sparket for bevisst ignoranse og harselas rundt forsvarlig yrkesutøvelse!
http://bit.ly/1JmOFyM
Nav – Kvalifikasjonsprinsippet er et ikke-tema hva angår ansettelsesprosessene i etaten.
http://bit.ly/1HsWLD5
Fylkesmannen – saksbehandlingstid og klagebehandling
http://t.co/Z23RXsHBbi
Ytringsfrihet – Sivilombudsmannens uttalelse om varslere, blir underslått.
http://bit.ly/1nWE4DU

 

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V


Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den juni 17, 2016 av i Nav, Nyheter&Debatt, Politikk, Politikk, Politikk, Samfunn med stikkord , , , , , , .
Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

juni 2016
M T W T F S S
« May   Jul »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: