Advokat Olav Lægreid har nå – ikke bare slettet meg som venn etter at han sendte meg en venneforespørsel tidligere i måneden som jeg takket ja til, han har også totalblokkert meg fra å se FB-siden hans.
Dette er samme mann som skrev en statusoppdatering for noen timer siden der han latterliggjorde to FB-venner som hadde slettet HAM etter at han hadde uttrykt at han var uenig med dem.
Olav Lægreid – Advokat for Advokatfirmaet Legalis – statusoppdatering 27.03.2016:
bit.ly/1VOXaeB
I dag har jeg hatt tre supre opplevelser som gjør at jeg kommer til å smile resten av dagen. Kanskje til og med le litt. Først ble jeg ordrett bedt om å «dra til helvete» av en filosof (Helge Høibraaten) som pleier å søke svar på alt (unntatt min berettigede kritikk, som tydeligvis traff solar plexus). Deretter ble jeg moderert bort av en notorisk oppvigler (Kaj Skagen). Og begge slettet meg som venn. Alt dette for å ha påpekt hvor latterlig og pretensiøst det intellektuelle ordskiftet i kretsen rundt disse to herrer, pressefolk m.fl. ofte er. Når jeg nå forteller om dette, er det for å rette fokus på hvor mye tid norsk intelligensia kaster bort på å jazze hverandre opp med referanser og meninger på Facebook. Mange av dem sitter faktisk i arbeidstiden og sløser bort arbeidsgivers tid og lønnsutgifter på å bedrive personlige markeringer eller bidra i helt unødvendige debatter, ofte diskusjoner i elfenbeinstårnet (sitat slutt)
Jeg svarte ham: Ja Lægreid, jeg bruker også å ta giftighetene til våre ymse «godkjente meningsbærere» med godt humør.
Et eksempel:
Lars Gules feige, lumske og tarvelige opptreden.
bit.ly/1TQe7UJ
Olav Lægreid: Jeg liker Lars Gule, jeg.
Jeg: Helt ukritisk også? Mener du at han var i sin fulle rett her til å kneble meg på denne måten og diskreditere meg på falskt grunnlag?
Olav Lægreid: Jeg tar ikke en lang undertråd på dette, Horntvedt. Mitt svar var ment som et hint. Jeg har ikke tenkt å lese din bloggpost. Du bør heller ikke benytte mine samtaletråder til å markedsføre egen blogg. Dessuten er det en avsporing fra temaet jeg tar opp, å komme med et angrep på Lars Gule.
Jeg: Lægreid – min respons var i første rekke ment som en oppmuntring til deg.
Jeg måtte le litt fordi jeg umiddelbart kjente meg igjen i reaksjonen din på dårers usakligheter og ville bidra med et liknende eksempel.
Men jeg registrerer jo nå at «hvemsomhelst» av dine FB-venner slett ikke skal ha adgang til å ytre «hvasomhelst» i dine «samtaletråder» du kaller det uten å bli «satt på plass».
Greit nok hvis du ikke ønsker avsporinger av viktige tema som krever et absolutt fokus fordi fremdriften kan bli skapende og innsiktsfull, men jeg oppfattet din status som en lett humoristisk oppdatering med et lite spark til uproduktive selvhøytidelige surpadder og slett ikke som opptakten til en omfattende og høytravende diskurs.
Greit er det også at du liker Gule, deg om det, men her velger du faktisk å åpenlyst ta avstand fra det jeg skriver om ham uten å gidde og ta deg bryet med å lese materialet overhodet – for i neste nu å bombastisk erklære mitt bidrag til å avsløre profilerte medieyndlinger for «angrep»!
Hvor inne i hampen arrogant og usaklig er da ikke det?!
Gutteklubben Ugrei, lenge leve!
Olav Lægreid: Horntvedt: Jeg valgte å lese bloggposten din likevel. For sikkerhets skyld.
Til informasjon er jeg enig med Gule i alt han siteres på i din bloggpost.
Han er også i sin fulle rett til å behandle deg slik han gjorde.
På samme måte er de nevnte herrer i min trådstart i sin fulle rett til å velge sin kontaktliste og redigere tråder på egen profil. Mitt tema var hvilken nytte det har å bedrive lange og svært avanserte diskusjoner på FB. Vi er visst i ferd med å få en her også, men hvis vi kan være enige om å holde den kjemisk fri for store forfattere og tenkere fra utlandet, er det greit for meg å fortsette litt til.
Jeg kan imidlertid ikke love rask respons, da jeg har lønnsomt arbeid å utføre samt middagslaging. Begge deler er mer spennende enn å diskutere på FB.
Jeg til Lægreid: Javel, valgte du «plutselig» det!
Jeg siterer deg: «Til informasjon er jeg enig med Gule i alt han siteres på i din bloggpost. Han er også i sin fulle rett til å behandle deg slik han gjorde.» (sitat slutt)
– Alt mens mitt spørsmål var: «Mener du at han var i sin fulle rett her til å kneble meg på denne måten og diskreditere meg på falskt grunnlag.
En god ting kommer dog ut av dette – Fremtidige klienter kan ved selvsyn skue det nederektige nivå du opererer på, herunder din uetiske uttalelse:
For ingen har retten på sin side når de med vitende og vilje publiserer falske påstander om andre – det er endog straffbart, Hr. Advokat!
2. mars postet jeg innlegget om Lars Gule, og 10. mars sendte du meg en venneforespørsel her på FB som jeg tilforlatelig aksepterte.
(Elektronisk bevis for dette, eksisterer selvsagt)
Nå forstår jeg hvorfor du la meg til.
I min bok er det særdeles forkrøpent å sende ut venneforespørsel til en person som du åpenbart mener at fortjener en totalt uakseptabel behandling – herunder grov personhets og bevisst plantede falsum fra en figur som samtidig unndrar det oppklarende kildematerialet fra den falsumrammede for offentligheten.

Hei har dedikert en melodi til Olavs uttaler med Lægreid av Ole Paus, passer så fint med Olavs besvarelser;
«Og PANG – Der ble boksiden lukket for Horntvedt»
https://www.google.no 🙂 🙂
Jeg skjønner ikke hvorfor du har postet dette. Bloggpostene dine er litt uoversiktlige, så det kan hende jeg misforstår, men ut fra det jeg ser av det du har presentert her, så bidrar ikke dine kommentarer til Lægreid med noe.
Ut fra det du viser her, som altså er vanskeilg å skjønne noe av, siden bruker streker og inndelinger og helt tilfeldig markering av hvem som uttaler seg, ispedd dine kommentarer om samtalen, så ser jeg et ordskifte som utvikler seg til krangel.
Han forklarer greit hvorfor han la deg til som FB-venn, og det ser jeg ikke noe galt i. Allikevel gjør du det til et poeng i innledningen din, uten at du forteller hvorfor han gjorde det.
Bare der gir du saken helt feil fremstilling.
Må innrømme at jeg selv har lav terskel for kranglefanter, og blokkerer for fote. Du har jo selv blokkert meg på Facebook, uten at jeg lager blogginnlegg eller drama over det. Jeg tenker at du synes du har dine grunner for det, og det er din rett.
Hvorfor blir du da så krenket av at noen ikke gidder å bruke tid på å krangle med deg, og derfor blokkerer deg?
(Og hvorfor fremstiller du saken uriktig?)