Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Nav – Kommuner bryter loven bevisst, og lovbruddene er satt i system uten at konsekvenser rammer (Oversikt)


ABACOOOOOOOOOOOOOOOOOOOABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEBULLLLLLLABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEHARASSOLPPABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEFRAUIODABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEWINNNNN
Regjeringen Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Helse- og omsorgsdepartementet 20 – Krav om forsvarlige tjenester
Til tross for manglende uttrykkelig lovregulering av forsvarlighet, anser departementet at et krav til forsvarlighet også gjelder for sosialtjenesten.
Dette er omtalt i kommentarene til sosialtjenesteloven § 2-1 om kommunens ansvar i rundskriv I-1/93 til lov om sosiale tjenester mv.
Det følger forutsetningsvis av at kommunen har plikt til å yte nærmere lovbestemte tjenester til brukerne.
Kommunen kan imidlertid ikke sies å ha levert disse tjenestene dersom de må regnes som uforsvarlige.
Av sosialtjenesteloven § 8-1 fremgår videre at forvaltningsloven skal gjelde for kommunens saksbehandling, noe som vil innebære et krav om forsvarlig saksbehandling (…)
http://bit.ly/1yXujw0

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELESSMEN

Osloby.no 29.11.2013 – Oslo kutter sosialhjelpen med 45 millioner
FrP fikk støtte i å kutte 45 millioner kroner i sosialhjelpsbudsjettet!
«KUTT: Sosialhjelp – 45 millioner (foreslås at kuttet opprettholdes hvert år fram til 2017)»
http://bit.ly/1Dq1Biy
Ødeleggelsene og krenkelsene ble enorme og uopprettelige!
Det er dette avskummet som sitter med makten i dag!
Et par år tidligere:
19.10.2011 – Ikke ekstra utbetaling til fattige
Stortinget tok juleferie med å avvise et forslag fra Fremskrittspartiet om å pålegge kommunene å bevilge sosialhjelpsmottakere 25 prosent ekstra utbetaling før jul (…)
http://bit.ly/1bRuqil

 

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEHARASS

Fredrikstad blad.no 07.03.2015 – Flere ber om hjelp med Nav
Brukerombudet opplevde en stor økning i antall saker i 2014. Årsaken er at mange trenger hjelp med sosialhjelpsaker.
155 henvendelser om økonomisk sosialhjelp. Året før var tallet 59.
Disse sakene handlet ofte om at brukerne sto uten midler til livsopphold, ifølge årsmeldingen. Årsmeldingen skal behandles i bystyret 19. mars.
Våre erfaringer er at dette i hovedsak handler om mangelfull saksbehandling og at resultat fra tidligere saker ikke brukes aktivt i læring ved saksbehandling av nye saker, ytrer brukerombud Barbro Wærnes i en pressemelding.
Kommunen må sikre at brukere av sosialtjenesten i Nav får oppfylt sine rettigheter, er den klare anbefalingen til politikerne og administrasjonen (…)
http://bit.ly/1OtHX0R

Vel, det var nok ikke «bare» DERES erfaringer – DETTE ER ENDA IKKE GJORT NOE MED, VI SKRIVER 2016! – KORTVERSJONEN:

HELSETILSYNET – Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2010 med sosiale tjenester i Nav Kommuner bryter loven ved henvendelser om økonomisk stønad. Rapport fra Helsetilsynet 4/2011 – Februar 2011 Side 10 – 3.1 Lovbrudd i 45 av 50 kommuner.
I 24 av 50 kommuner er det rapportert lovbrudd knyttet til manglende styring ved hjelp av prosedyrer, rutiner og tiltak som skal sikre at praksis er i tråd med lov- og forskriftskrav.
Kommunene har ikke sikret at ansatte som skal arbeide med sosial stønad har den nødvendige kompetansen til å utføre oppgavene.
I omtrent halvparten av de undersøkte kommunene mangler opplæring og opplæringsplaner på områdene lovforståelse, ferdigheter, fagkunnskap eller generell kunnskap om saksbehandling.
Meldinger om feil eller uheldige forhold etterspørres i liten grad av overordnede, og meget sjelden av kommunens øverste ledelse (…)
I de tilfellene hvor meldinger om feil eller uheldige forhold faktisk formidles til kommuneledelsen, blir meldingene ofte ikke fulgt opp, og følgelig heller ikke brukt i kommunens forbedringsarbeid!
http://bit.ly/2dbyStW

 

 

Les mer her: Nav begår fremdeles strukturell vold mot bistandstrengende borgere

(Forfatter): NAV irettesetter ofte ikke saksbehandlere som behandler brukerne dårlig og heller ikke ledere som behandler de ansatte dårlig. NAV trenger ikke det, fordi de har makt til det.
Når NAV så får kritikk for sin måte å behandle ansatte og brukere på, så fordømmer de ofte dem som kritiserer, og deretter tier de saken i hjel.
Slik har NAV fått drive på i årevis, til manges store fortvilelse.
http://bit.ly/2cCJuED

 

Sivilombudsmannen og borgerenes klagerett, samt Navs omdefinering av enkeltvedtak

For at ombudsmannsordningen skal kunne fremstå som et korrektiv til forvaltningen, er det viktig at det personlige preget ved institusjonen blir søkt ivaretatt.
Arbeidet må organiseres slik at Sivilombudsmannen settes i stand til personlig å ta stilling til de spørsmål de konkrete klagesakene reiser og ikke utvikler seg til å bli en «forvaltningsetat».
Instruksens pålegg om at ombudsmannen «personlig skal ta standpunkt i alle saker», er derfor viktig.
http://bit.ly/1yNZSsj

 

Statens Helsetilsyn legger lokk på varsling om alarmerende forhold (Nav Sosial)

E-post – svar fra Helsetilsynet ved seniorrådgiver Beate Fisknes.
Dere vil bevitne at Fisknes velger å totalignorere – for det første den opp i dagen groteske forbrytelse i offentlig tjeneste som til og med er understøttet via lydopptak og som jeg serverer henne på et sølvfat, deretter later hun som om hun ikke har registrert min utheving om at Fylkesmannen har henlagt min varsling – derav min henvendelse til Helsetilsynet, så holder hun tett med den plikt foretaket hun representerer har til å ta grep i alvorlige varslinger som dette, og til slutt vinker hun meg av gårde med et grensesprengende absurd «Lykke til»!:
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABETHISCOPLFredrikstad blad.no 07.03.2015 – Ikke godt nok av Nav
Brukerombudet i Fredrikstad mener at Navs saksbehandling ofte er mangelfull.
Mangler og feil
Lang saksbehandlingstid
Manglende forvaltningsmelding
Dokumenter som forsvinner
Feil ved inntekts- og utgiftsgrunnlag
Manglende utøvelse av skjønn og indviduelle vurderinger.
http://bit.ly/1QxG7us
ABCnyheter 05.03.2015 – Helse­til­sy­net: Åtte av ti Nav-kontorer bryter loven
Et omfattende tilsyn avdekker lovbrudd i 76 av 92 kommuner som tilbyr kvalifiseringsprogrammet som skal få langtidstrygdede tilbake i arbeid.
http://bit.ly/1EGWgL1

 

aavvik

Fylkesmannen i Oslo og Akershus
11.02.2015 – Statistikk over alle klagesaker behandlet av sosialseksjonen i 2014
Antall innkomne saker i 2014 var 828, en økning fra 723 i 2013 (…)
Fylkesmannens gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2014 var 1,7 måneder.
Dette er en nedgang fra 3,2 måneder i 2013.
Bydelenes gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2014 var 3,2 måneder (samme som 2013) (…)
Vi vil spesielt bemerke at vi i 2014 så en økning i mottak av saker på NAV-området og våre restanser pr. 31.12.14 var 145 saker, mot 48 pr. 31.12.13.
http://bit.ly/17lRyU3

 

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEHELSE
HELSETILSYNET – tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2010 med sosiale tjenester i Nav
Kommuner bryter loven ved henvendelser om økonomisk stønad
Rapport fra Helsetilsynet 4/2011 – Februar 2011
Side 5: Som et ledd i internkontrollen skal kommunen sørge for at de som skal utføre oppgaver etter lov om sosiale tjenester i Nav – enten de er kommunalt eller statlig ansatte – har tilstrekkelig forutsetninger til å kunne utføre dem.
Det innebærer blant annet at kommunen må sørge for at de ansatte kjenner de aktuelle delene av regelverket, har oversikt over ansvar og myndighet, har rett kompetanse og ferdigheter, og får nødvendig oppfølging av hvordan de løser oppgavene.
Kommunen må også organisere tjenesten slik at de sørger for rett kompetanse til alle oppgaver.
Kommunen plikter å skaffe oversikt over risikoområder knyttet til forvaltningen av saker som gjelder økonomisk stønad (…)
Mangler ved styringen øker sannsynligheten for at en utsatt og sårbar brukergruppe ikke får økonomisk stønad i samsvar med regelverket.
Det er alvorlig at henvendelser ikke håndteres med nødvendig kompetanse (…)
Statens helsetilsyn vurderer det også som alvorlig at mange kommuner ikke sikrer at de oppfyller sin plikt til å opplyse saker så godt som mulig, eller gjennom
tilstrekkelig styring sikrer forsvarlig kartlegging av søkerens totale situasjon.
Det er videre alvorlig at individuell vurdering ikke gjennomføres slik loven forutsetter.
For kommunene er det særlig utfordrende å styre oppgaver de har ansvar for, men som utføres av Nav-kontoret.
Den enkelte kommune må gjennomgå styringsrutinene som skal sikre at tjenestene til enhver tid er i samsvar med regelverket.
Det er særlig behov for å etablere rutiner for å overvåke om (…) det innhentes tilstrekkelige opplysninger fra den enkelte søker til å sikre individuell vurdering, og at stønad tildeles i tråd med regelverket (…)
De kommunene som har hatt tilsyn vil bli fulgt opp av fylkesmennene inntil forholdene er brakt i orden.
Kommuner og Nav-kontor som ikke har hatt tilsyn i denne omgang, anbefales å gå gjennom oppsummeringsrapporten og diskutere status for sine sosialtjenester i Nav, med sikte på å forhindre at lignende lovbrudd skjer i egen kommune (…)
AETISKABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEHARASS
Side 6: Noen brukere vil også ha behov for tiltak fordi de har svekket helse eller rusproblemer.
De ofte sammensatte og ulike hjelpebehovene denne gruppen har kan gjøre dem sårbare og utsatt hvis kommunens saksbehandling er utilstrekkelig.
De har ingen sterke talsmenn eller interesserupper som ivaretar den enkeltes rettigheter.
Det er derfor viktig at kommunen sikrer forsvarlighet i tjenesten ved å sørge for et faglig tilstrekkelig og helhetlig perspektiv i hele saksbehandlingsprosessen (…)
Side 7. Pkt. 2. Landsomfattende tilsyn med økonomisk stønad
Fra 1. januar 2010 fører landets fylkesmenn tilsyn med at kommunene oppfyller de plikter de har etter lov om sosiale tjenester i Nav kapittel 4 Individuelle tjenester.
Statens helsetilsyn har det overordende faglige ansvar for tilsynet (…)
Side 8. Pkt. 2.1 – Tema for fylkesmennenes tilsyn
Om kommunen sikrer at hånd­tering og behandling av henvendelser eller søknader om økonomisk stønad skjer i tråd med lov og forskriftskrav (…)
om kommunen sikrer at det foretas kartlegging, inkludert innhenting av opplysninger, i henhold til lov- og forskriftskrav med særlig vekt på kravet om at det skal foretas en individuell vurdering av om stønad skal ytes, stønadens størrelse og stønadsform (…)
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABESTISKPABABABABABABABABABABABABABABOLT
Side 10 – 3.1 Lovbrudd i 45 av 50 kommuner.
Særlig viktig er det at oppgaver som grenser mot oppgaver i neste fase i saksbehandlingsløpet (kartlegging, vurdering og beslutning) er tydelig beskrevet slik at ikke viktige forhold knyttet til en sak eller søknad ”glipper”.
Kommunen må sørge for at ansatte som skal ta i mot søknader har de nødvendige kunnskaper og ferdigheter.
De skal ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne gi søkerne råd og veiledning som skal bidra til at personer i en vanskelig livssituasjon får ivaretatt sine behov på en forsvarlig måte (…)
Side 12: Det må innhentes tilstrekkelige opplysninger om personlige forhold, familieforhold, sosiale forhold som aktiviteter og interesser, helsemessige utfordringer, søkers inntekter og inntektsmuligheter og utgifter (…)
Opplysninger kan innhentes (…) på telefon (…) osv. Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med søker.
Opplysningene og kartleggingen bør dokumenteres skriftlig slik at videre vurdering og beslutning kan foretas med bakgrunn i dokumenter eller nedtegnede opplysninger som er framkommet i samtale med søker.
Dette blir særlig viktig når vurdering og beslutning i saken foretas av andre enn den eller de som kartlegger (…)
Flere kommuner har ikke sørget for at de ansatte som skal innhente opplysninger har kunnskap eller ferdigheter til å kartlegge brukerens ofte mer skjulte eller sammensatte tjenestebehov.
De forholder seg ofte kun til presentert problem om økonomi (…)

 

ABAKARA
Side 13: Det skal foretas en individuell vurdering både av søkers inntekter og utgifter.
Kommunen har en plikt til å legge til grunn utgifter søker har for å dekke sitt livsopphold.
Livsopphold er ikke et entydig begrep og det er ikke nærmere presisert i loven.
I lov om sosiale tjenester i Nav og Rundskriv I-34/2001 redegjøres det for hva som ligger i kjerneområdet av livsoppholdsbegrepet.
Kommunen har både rett og plikt til å utøve skjønn og gjennomføre en konkret individuell vurdering.
Selv om det skal foretas individuell vurdering, skal dette skje innen rammen av regelverket.
Lovens forutsetning om individuell behovsprøving når det gjelder utmåling av stønaden er overordnet de statlige veiledende retningslinjene som er gitt og eventuelle lokalt fastsatte normer for utmåling av stønad.
Den individuelle vurderingen skal gjøres på bakgrunn av opplysningene som er innhentet i den aktuelle saken.
Søkeren kan selv fremme søknad om, eller opplyse om behovet for, stønad til å dekke utgifter som ligger utenfor kjernen av livsoppholdsbegrepet.
Kommunen har uansett plikt til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst slik at det kan foretas en vurdering av om også spesielle utgifter skal legges til grunn når tildeling og utmåling skal vurderes.
Det gis ingen veiledning i loven om stønadsnivå, utover at stønaden skal ligge på et forsvarlig nivå.
Dersom en utgift ikke anses å være nødvendig for søkerens livsopphold etter loven § 18, plikter kommunen å vurdere om det kan ytes stønad etter § 19.
Ved vurderinger etter denne bestemmelsen kan sosialtjenesten legge mindre vekt på de økonomiske forholdene, og mer på andre hensyn enn ved en vurdering etter § 18.
Eksempelvis kan hensyn til barn, søkerens fysiske og psykiske helse, muligheten for å få en meningsfylt hverdag og lignende tillegges avgjørende vekt.
Kommunen kan vurdere stønadsform og kan også ut fra en konkret vurdering beslutte at stønaden skal utbetales direkte til en kreditor.
Det må framgå tydelig i saken eller i vedtaket begrunnelse for hvorfor dette er gjort (…)
I to tredjedeler av tilsynene påpeker fylkesmennene at en kommunal norm i praksis ble brukt som standardytelse.
Det ble i for liten grad individuelt vurdert om søkeren hadde behov for stønad ut over, eller under dette veiledende beløpet.
ABEBJORNG
I flere kommuner viser ikke vedtakene hva som er vektlagt når man har utmålt stønaden.
Det framkommer heller ikke om og hvordan man har individuelt vurdert om kommunens satser er relevante i den enkelte sak.
I noen kommuner fremstår det som uklart for de ansatte hvilke utgifter som forutsettes dekket av kommunens anbefalte normbeløp og hvordan andre utgifter skal vurderes.
Vedtak er i flere tilfeller mangelfullt begrunnet.
Flere kommuner avslår søknader uten at det fremkommer hvilke individuelle vurderinger som er gjort.
Kommunene har til dels ikke sørget for at de ansatte vet hva som skal regnes som ytelser etter § 18 og hva som kan vurderes etter § 19.
Vedtak viser til både § 18 og § 19 uten at det tydelig framgår hvordan ytelsen er vurdert etter § 19.
Side 14: 3.2 Kommunenes styring av behandling av søknad om økonomisk stønad
Flere av funnene som er pekt på i 3.1 viser til manglende systematisk styring av behandlingen av søknader om økonomisk stønad.
Lov om sosiale tjenester i Nav § 5 stiller krav om internkontroll med virksomheten.
Det innebærer krav om systematisk styring og tiltak som sikrer at virksomheten til enhver tid drives lovlig.
Kommunens styringsaktiviteter skal samlet sett sikre forsvarlige tjenester.
I dette kapitlet vil vi trekke frem noen observasjoner fra tilsynene som er gjennomgående og som illustrerer manglende oppfyllelse av krav til systematisk styring (…)
I 24 av 50 kommuner er det rapportert lovbrudd knyttet til manglende styring ved hjelp av prosedyrer, rutiner og tiltak som skal sikre at praksis er i tråd med lov- og forskriftskrav.
Retningslinjer kan mangle helt, kan være uklare eller foreligge i flere utgaver, og de ansatte er usikre på hva som faktisk gjelder.
Kommunene har ikke sikret at ansatte som skal arbeide med sosial stønad har den nødvendige kompetansen til å utføre oppgavene.
I omtrent halvparten av de undersøkte kommunene mangler opplæring og opplæringsplaner på områdene lovforståelse, ferdigheter, fagkunnskap eller generell kunnskap om saksbehandling (…)

 

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELATEOPÅ
Side 15: Nav-kontoret har flere steder signalisert til kommunens ledelse at opplæringsbehovet er stort, uten at dette synes registrert eller at det er satt i verk kompetansehevende tiltak.
I minst en tredjedel av tilsynene ser vi at kommunene ikke syst
ematisk sørger for at erfaringer med feil eller uheldige hendelser brukes til forbedring.
Flere steder viser det seg at det ikke fører til endring av praksis når Fylkesmannen har omgjort vedtak etter en klage (…)
I omtrent halvparten av kommunene har fylkesmennene funnet at de har rutiner for melding av feil og lovbrudd.
Tilsynene viser at mange kommuner ikke har sørget for gode systematiske tiltak for kontroll, rapportering og gjennomgang av drift og resultater.
Det er for sjelden, eller aldri, faste møter mellom Nav-leder og rådmann, og det er heller ikke sørget for jevnlig kommunikasjon ved at Nav-leder deltar i rådmannens ledergruppe eller andre faste fora.
Kommunens ledelse holdes ikke løpende orientert om, og etterspør heller ikke om økonomisk stønad behandles i tråd med kravene i lovverket og på en slik måte at brukeres rettssikkerhet ivaretas (…)
https://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2011/helsetilsynetrapport4_2011.pdf
01.11.2011 – Ni av ti NAV-kontor bryt lova:
Revisjonsteamet til Fylkesmannen har også undersøkt 13 tilfeldig valde mapper i Sauherad, der sju av desse galt naudhjelp. Her blei det funne mange manglar ved søknadene. Det var ikkje fylt ut kva det var søkt hjelp om, opplysningar og helse og sosiale forhold mangla og opplysningar om korleis hjelpa var rekna ut eller kva det skulle dekke. Det gjekk heller ikkje fram om det var ei individuell behandling av søknadene.
http://bit.ly/wSy7H7

 

animal-farmm

 

Herunder blir det svært viktig å merke seg følgende materiale, fra landets overbetalte posører som ikke leder til noen endringer som helst (Utdrag fra posten – Blandede artikler om Nav – Del 1):
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet (rammeområde 7)
Innst. 15 S (2011–2012) Kildedok: Prop. 1 S (2011–2012) Dato: 28.11.2011 Utgiver: arbeids- og sosialkomiteen
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Komiteen ser svært alvorlig på at Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2010 avdekket flere lovbrudd og utilstrekkelig styring i behandlingen av økonomisk sosialhjelp i Nav-kontorene.
Dette gjaldt mangelfulle arbeidsprosesser knyttet til kartlegging, vurderinger og beslutninger og at det blant annet ikke er foretatt individuelle vurderinger av stønadsbehovet (…)
http://bit.ly/1B9cpQS
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABISERINAV Rundskriv Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV § 4. Krav til forsvarlighet
Tjenester som ytes etter denne loven skal være forsvarlige.
2.4.1 Om bestemmelsen Kommunen er ansvarlig for at alle tjenester som utformes og ytes etter loven er forsvarlige, og det gjelder uavhengig av om tjenesten saksbehandles av en kommunalt eller en statlig ansatt.
Kommunen må gjennom sin internkontroll sikre at NAV-kontoret er organisert på en måte som sikrer forsvarlige tjenester.
Uforsvarlige tjenester er alltid ulovlige, uavhengig av ytre rammebetingelser som stor arbeidsmengde, manglende kompetanse og tidspress.
Forsvarlighetskravet er en rettslig standard.
Det betyr at forsvarlighetskravet er en bindende rettsregel (…)
Å tilby tjenester som ikke er forsvarlige, eller bygge vurderinger og konklusjoner på en uforsvarlig saksbehandling, vil være brudd på loven.
http://bit.ly/1aRjIak

 

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELTYABAIRAMMMMMMMMMMMMMMMMMM

HELSEDIREKTORATET
Veileder – Saksbehandling og dokumentasjon for pleie- og omsorgstjenester
Sosial- og helsedirektoratet Februar 2006
Side 12 – Kapittel 1: Lover, forskrifter og forvaltningsrettslige prinsipper
Forholdet mellom lov, forskrift, merknader til forskrift, rundskriv, faglige veiledere og retningslinjer
En lovtekst har høyere rang enn forskrift. En forskrift er alltid gitt med hjemmel i lov.
En forskrift inneholder utfyllende bestemmelser om et rettsforhold som er regulert i en lovtekst.
Innholdet i lov og forskrift er bindende.
Merknader til lov eller forskrift er en fortolkning og veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelsen.
Merknadene er i seg selv ikke bindende, men skal tjene som rettled­ning.
Forskriften og merknadene bør sees i sammenheng for å få best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser.
Et rundskriv vil inneholde en fortolkning og presisering av hvordan en overordnet forvaltnings­ myndighet og politiske myndigheter ønsker at bestemmelser i lov eller forskrift skal forstås og praktiseres.
Et rundskriv vil kunne gi føringer ved bruken av ordene ”skal ”,” kan” eller ”bør”.
”Skal ” er en plikt til å følge føringer som er lagt i et rundskriv.
”Kan” innebærer at forvaltningen kan velge hvordan de vil utøve sitt skjønn innenfor rettslige rammer, mens ”bør” er en tilrådning som ikke er bindende.
Innholdet i faglige veiledere eller retningslinjer er ikke direkte rettslig bindende for mottakerne.
Disse kan inneholde referanser til bestemmelser og beslutninger som er gitt med bindende virkning.
Innholdet er i prinsippet å anse som anbefalinger og råd.

 

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEKVALIt
1.1 Lover, forskrifter, – kommunale krav og retningslinjer
Kommunenes helse- og sosialtjenester er regulert av en rekke lover og forskrifter.
Bestemmelsene i disse lovene og forskriftene stiller ulike krav til virksomheten.
I tillegg til krav fra lovgivende myndigheter kan kommunene utarbeide egne interne krav.
Dette er krav som kommunen stiller til seg selv gjennom kommunale instrukser, retningslinjer og kriterier.

Interne kommunale krav kan ikke sette til side lover og forskrifter.

Videre kan ikke kommunale retningslinjer og kriterier erstatte det faglige skjønnet i den enkelte sak.(…)

MERK: JEG FREMHEVER POSTEN SOM BLIR SÆRDELES RELEVANT Å LESE HERUNDER:

Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!

http://bit.ly/vZ5qgK
(DOK. FORTS): Side 14 – Forskrift av 20.12.02 nr 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten: Internkontrollforskriften.
Side 16: 1.6 Lov og forskriftskrav som står sentralt i saksbehandlingsprosessen
1.6.1 Forvaltningsloven
Når helse- og/eller sosialtjenesten utreder og tar stilling til om det foreligger et hjelpebehov, herunder hvilke tjenester som i så fall skal tildeles, opptrer de personer som er involvert på vegne av kommunen som et forvaltningsorgan.
Forvaltningsorganers virksomhet er regulert av bestem­melsene i lov av 10.02.67 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Side 19: Hva kommunen har ansvar for fremgår av sosialtjenesteloven § 2-1:
Sosialtjenesteloven § 2-1 første ledd. Kommunens ansvar for sosialtjenesten
Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter loven som ikke er lagt til et statlig organ (…)

 

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEGNORE
Side 22: 1.6.8 Kvalitetsforskriften
Forskrift av 27.06.2003 nr 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene har som formål at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven eller sosial­
tjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel.
Kvalitetsforskriften er en prosessuell forskrift. Dette betyr at forskriften ikke gir brukeren nye materielle rettigheter utover hva som følger av andre lover.
Derimot pålegges sosial- og helse­tjenesten en plikt til å utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som skal tilstrebe at den enkelte bruker får dekket sine grunnleggende behov (…)
Side 25: FORBEREDELSE AV ENKELTVEDTAK:
Med enkeltvedtak menes en avgjørelse som treffes i utøving av offentlig myndighet og som er bestemmende for enkeltpersoners rettigheter og plikter.
Et enkeltvedtak må alltid være gjenstand for en konkret og individuell vurdering.
De generelle bestemmelser om saksbehandling i kapittel IV i forvaltningsloven gjelder for enkelt­vedtak under saksforberedelsen (…)
Reglene om habilitet, veilednings- og taushetsplikt gjelder på alle stadier av saksbehandlingen.
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELATEOP
SJEKKLISTE – SAKSUTREDNING
utredningsplikt fvl 17; påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes.
plikt til å innhente nødvendige opplysninger.
forhåndsvarsling – part som ikke allerede har fått uttalt seg i saken, skal varsles i god tid før vedtak treffes, og gis anledning til å uttale seg og ivareta sine interesser, fvl § 16 (…)
Side 26 (Sjekklisten forts):
HUSK:
krav om konkret og individuell behandling av hver enkel sak (enkeltvedtak)

vær upartisk i undersøkelsene

saksbehandlingsregler i særlov går foran generelle saksbehandlingsregler (…)

rett til medvirkning og plikt til å rådføre seg med brukeren stjl § 8-4, tjenestetilbud skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker (…)
vedtaket utformes slik at det sikrer kvalitet på tjenestene, jf. kvalitetsforskriftens formål (…)
bruker står i fokus (…)
2.2 Et hjelpebehov blir meldt
(…) Dersom henvendelsen er kommet til feil instans i kommunen har forvaltningsorganet plikt til å gi opplysninger om hvem som er rett adressat for henvendelsen.
Dette følger av informasjonsplikten i forvaltningsloven § 11.19 (…)
Side 28: Informasjons- og veiledningsplikten etter sosialtjenesteloven § 4-1 er mer omfattende enn veiled­ningsplikten etter forvaltningsloven.
Etter sosialtjenesteloven skal sosialtjenesten gi veiledning og råd som kan bidra til å løse eller forebyg
ge sosiale problemer.
Sosialtjenesteloven § 4-1 forut­setter grundig kjennskap til det området som tjenesteyteren selv har ansvar for, og en god innsikt i sosialtjenestens øvrige tilbud (…)
2.4.2 Samordningsansvaret
Sosialtjenesten har ansvar ut over sitt forvaltningsområde ved at sosialtjenesteloven § 3-2 pålegger tjenesten plikt til samarbeid med andre sektorer og forvaltningsnivåer der dette har betydning for å løse de oppgaver kommunen er pålagt etter loven (…)
Sosialtjenesten er i tillegg pålagt plikt til å søke og rette opp mangler ved tjenestetilbudet til den enkelte der dette er mangelfullt (…)

 

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEDELUTIONALABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABECHECK
Side 29: Kommunehelsetjenesteloven § 6-6a. Samarbeid med sosialtjenesten
Helsepersonell som arbeider innenfor rammen av denne lov skal samarbeide med sosial­tjenesten i klientsaker.
De skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og de skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold (…)

Helsepersonell skal også gjøre sosialtjenesten oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, ut over konkrete enkeltsaker (…)

Side 31: Det står enhver fritt å flytte til en annen kommune (…)
For å kunne gjennomføre en forsvarlig og verdig flytting legges det i rundskrivet til grunn at planlagt tilflyttingskommune må ta stilling til søknaden selv om søkeren har et tjenestetilbud i en annen kommune.
Planlagt tilflyttingskommune skal behandle søknaden på lik linje med andre søkere, men er i sin avgjørelse ikke bundet av det tjenestetilbudet søkeren har i oppholdskommunen (…)
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEFOOLAS
Side 31 – 2.4.6 Habilitetskrav
Hensynet bak habilitetsreglen er at tjenestemenn skal opptre upartiske (…)
Habilitetsreglene knytter seg til å tilrettelegge eller treffe en avgjø­relse i en forvaltningssak (…)
Saksbehandlers habilitet er avgjørende for at den som er part i saken og andre skal kunne ha tillit til at vedtaket er fattet på et saklig og objektivt grunnlag.
Forvaltningsloven § 6, første ledd, bokstav a – e, lister opp en rekke forhold som automatisk medfører at saksbehandler må fratre behandling av saken som inhabil (…)
Side 32: Forvaltningsloven § 6 første ledd (habilitetskrav)
En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak
a) når han selv er part i saken (…)
I § 6, annet ledd, presiseres at andre situasjoner der særegne forhold er egnet til å svekke tilliten til saksbehandlerens upartiskhet også fører til inhabilitet (…)

 

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEGALL
Forvaltningsloven § 6 annet ledd
Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til (…)
Eksempel på et slikt forhold kan være at saksbehandler eller noen som står ham nær har hatt en konflikt med den som er part eller har partsinteresser i saken.
Dette vil kunne bidra til at saksbe­handlers objektivitet kan trekkes i tvil.
Det er viktig å merke seg at man ikke bare er inhabil til å treffe en avgjørelse, men også til å tilrettelegge grunnlaget for den, når man står i et slikt forhold til parten eller saken som nevnt i § 6 første og annet ledd.
Dette betyr at det ikke bare er det organet som har avgjørelsesmyndighet, men også de som tilrettelegger saken eller avgir innstiling, vil anses som inhabil.
Forvaltningslovens § 6, tredje ledd, har en bestemmelse om konsekvensen av at overordnede er inhabil:
Forvaltningsloven § 6 tredje ledd
Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet (…)
Kommunene må ha et system som sikrer at sakene blir tatt hånd om selv om det oppstår inhabi­litet.
Dersom en overordnet linjeleder er inhabil etter § 6 første ledd bokstav a-e, er underordnet saksbehandler også inhabil til å fatte vedtak i saken.
Underordnede kan imidlertid utrede saken.
Saken kan eventuelt behandles av en annen kommune, såkalt settekommune.
Forvaltningsloven § 8 (avgjørelse av habilitetsspørsmålet)
Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse.
Den som er saksbehandler har et selvstendig ansvar for å vurdere egen habilitet.
Ansvaret omfatter også å kontrollere at eventuelt andre som bidrar til opplysning av saken, eller som på annen måte bidrar til å påvirke utfallet av saken, ikke er inhabile (…)
Side 33: Forvaltningsloven § 9 (oppnevning av stedfortreder)
Når en tjenestemann er ugild, skal om nødvendig oppnevnes eller velges stedfortreder for vedkommende.
Kommunens internkontrollsystem bør ha nødvendige rutiner for håndtering av inhabilitet hos saksbehandlere (…)

 

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEHARASSEMO
2.4.7 Foreløpig svar (midlertidig melding)
Ved søknad om tjenester fra helse- og/eller sosialtjenesten foreligger det normalt et behov for rask oppfølging i form av tjenesteyting.
Ofte må hjelpebehovet dekkes umiddelbart og uten at det er fattet vedtak om tildeling av hjelp.
Manglende vedtak må ikke være et hinder for at behovsdek­kende hjelp tilbys. Vedtaket må i slike tilfeller utformes så snart det i praksis lar seg gjøre (…)
S. 35 – 2.6.2 Rett til brukermedvirkning
Både pasientrettighetsloven, kvalitetsforskriften og sosialtjenesteloven gir den som er part i en sak rett til å medvirke ved utformingen av tjenestetilbudet (…)
Saksbehandleren plikter å orientere parten og eventuelt den pårørende om de rettigheter som de har i forbindelse med utforming av tjenestetilbudet.
Retten til å medvirke betyr at tjenestemottaker skal ha anledning til å la sitt syn komme til kjenne, og at det skal legges vesentlig vekt på dette ved valg av og utmåling av tjenester.
Hensikten er å sikre at tjenestemottaker får innflytelse over egen situasjon.
Tjenesteapparatet må derfor legge til rette for optimal brukermedvirkning i hele planprosessen og som et ledd i saksbehandlingen.
Sosialtjenesteloven § 8-4. Plikt til å rådføre seg med klienten
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener (…)

 

ABABABABABABABABABABABABABABABABABESTISK
2.6.3 Rett til å uttale seg i saken og om forhåndsvarsel
Når det underveis i saksutredningen innhentes opplysninger fra andre enn den som er part, skal det varsles om dette.
Formålet med bestemmelsen er at parten skal kunne påvirke sin egen sak ved å bli gitt mulighet til å gi kommentarer til de opplysninger som fremkommer (…)
S. 36: Forvaltningsloven § 16 (forhåndsvarsling) første ledd
Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist (…)
2.6.4 Innsynsrett
Hovedregel er at part i saken har rett til innsyn i alle sakens dokumenter (…)
S. 37: I tillegg til innsyn i dokumenter, har parten rett til innsyn i alle typer nedtegnelser som gjøres i forbindelse med tjenesteytingen.
Innsynsretten omfatter den samlede journalen, herunder (…) sosialrapporter m.v.
Innsynsrett i journal følger av helsepersonelloven § 41 og pasientrettighetsloven § 5-1, første ledd (…)
Det må foreligge tungtveiende hensyn for at hovedregelen om innsynsrett skal kunne fravikes.
Den viktigste unntaksbestemmelsen på helse- og sosialtjenestens område er bestemmelsen i forvaltningsloven § 19, første ledd, bokstav c og pasientrettighetsloven § 5-1, andre ledd.
Det skal svært mye til for at denne bestemmelsen kommer til anvendelse (…)
Forvaltningsloven § 20 gir nærmere regler for hvordan innsynsretten konkret gis.
Hovedregel er at parten vederlagsfritt kan få kopi av dokumentene i saken (…)

 

ABABABABABABABABABABABHARASSABABERVICABABARTIET
Side 37: Forvaltningsloven § 13 første ledd (taushetsplikt)
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold.
I tillegg til forvaltningslovens bestemmelser er det taushetspliktbestemmelser både i kommune­helsetjenesteloven § 6-6, sosialtjenesteloven § 8-8 og helsepersonelloven kapittel 5.
Taushetsbestemmelsen i sosialtjenesteloven i § 8-8 går lengre enn den generelle taushets­bestemmelsen i forvaltningsloven § 13, der det fremgår at taushetsplikten også gjelder fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted , jf. stjl § 8-8 andre ledd (…)
Sosialtjenesteloven § 8-8. Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for sosialtjenesten eller en institusjon etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.
Overtredelse straffes etter straffe­loven § 121 (…)
Side 40: 2.9.2 – Tjenester i henhold til sosialtjenesteloven
Sosialtjenesteloven 28 har bestemmelser om hva kommunen plikter å tilby som en del av sine sosiale tjenester.
For øvrig gjelder samme strukturelle og organisatoriske frihet som for kommunens ansvar etter kommunehelsetjenesteloven.
Rett til tjenester etter sosialtjenesteloven § 4-2 innebærer ikke at søkeren har rettskrav på en konkret tjeneste.
Det er forvaltningen som ut fra opplysningene i saken fatter beslutning om hvilke tjenester som eventuelt skal tilbys forutsatt at det er tatt hensyn til søkerens ønsker og synspunkter, jf sosialtjenesteloven § 8-4 og kvalitetsforskriften § 3, første ledd, om brukermedvirk­ning.
Kvalitetsforskriften er retningsgivende både for sosialtjenesten og helsetjenesten (…)

 

ABABABABABABABABABABABABABABEDERL
Side 41: KAPITTEL 3 – Vedtaksfasen
SJEKKLISTE – VEDTAK FATTES
HUSK:
krav om skriftlighet forutsatt at det av praktiske grunner ikke vil være særlig byrdefullt, fvl § 23
enkeltvedtak skal begrunnes hvis det gis avslag eller det tilstås annet enn hva det er søkt om, jf. fvl § 24,1 ledd , § 27,2 ledd
lovhenvisning, dvs begrunnelsen skal vise til de regler som vedtaket bygger på, fvl § 25
begrunnelsen skal gjengi de faktiske forhold som vedtaket bygger på, fvl § 25
parten skal gis opplysninger om klageadgang, fvl § 28
gi opplysninger om retten til å se sakens dokumenter, fvl § 27 tredje ledd
det forvaltningsorganet som har truffet et enkeltvedtak skal sørge for underretning så snart som mulig (…)
Side 54: Vedtak vedrørende sosiale tjenester:
Sosialtjenesteloven:
1) Sosialtjenesten treffer enkeltvedtak i saken.
2) Part i saken (…) blir underrettet om vedtaket, herunder opplysninger om:
klageadgang, herunder gangen i en klagesak
frist for å fremsette klage (3 uker, fvl § 29, første ledd)
muligheten for å få hjelp til å fremsette klage
adgangen til å se sakens dokumenter (…)

 

ABABABABABABABABABABOULNERA
Side 55: Bestemmelsen i forvaltningsloven § 31 har følgende ordlyd:
§ 31. (oversitting av klagefristen)
Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt
a) parten ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller
b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.
Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre.
Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet (…)
Vurderingene som vedtaksinstansen skal foreta består i om det er grunnlag for å:
1. avvise klagen
2. anse klagen som en ny søknad
3. oppheve vedtaket
4. endre vedtaket
Oppheving og endring av vedtak på bakgrunn av bestemmelsen i forvaltningsloven § 33 kan kun skje til gunst for parten (…)
Side 56: 4.3.1.2 – Behandling av klagen som ny søknad om tjenester
I de tilfeller hvor fristen for å klage på henholdsvis fire og tre uker er overskredet skal vedtaksin­stansen likevel foreta en vurdering av om klagen skal behandles.
Det følger av forvaltningsloven § 31 første og annet ledd at klage kan tas under behandling når:
a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage, eller
b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd (…)
Saker om rett til helse- og sosiale tjenester har avgjørende betydning for enkeltindividers livs­situasjon. Av rettssikkerhetsmessige grunner må derfor ikke formelle forhold være til hinder for å få saken prøvd.
Dersom det går lang tid fra et vedtak er fattet til en klage fremsettes må det imidlertid vurderes om klagen i stedet skal oppfattes som en ny søknad om tjenester. I forvaltningsloven § 31 tredje ledd er det satt en øvre grense på ett år:
”Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet” (…)
Skal en klage anses som en ny søknad om tjenester må parten underrettes om dette.
Det må da igangsettes en ny utredning 38, samt fattes nytt vedtak i saken 39.

 

aba
4.3.1.3 Vedtaksinstansen opphever vedtaket
En klage kan tenkes å medføre at vedtaksinstansen kommer til at det er grunnlag for å oppheve vedtaket som er fattet.
Det skal i slike tilfeller fattes nytt vedtak, enten på bakgrunn av defremlagte opplysninger i klagen, eller som følge av en nærmere utredning som er foretatt på bakgrunn av klagen (…)
Side 57: 4.3.1.4 – Vedtaksinstansen endrer sitt opprinnelige vedtak
Opplysningene i den fremsatte klagen kan også medføre at det må gjøres endringer, helt eller delvis, i henhold til hva som er anført i klagen.
Det må også i slike tilfeller fattes et nytt vedtak hvor det fremgår hvilke endringer som er foretatt, og på hvilken bakgrunn.
Også dette vedtaket kan påklages, dersom det ikke fullt ut er i samsvar med klagen (…)
Side 59: 4.4.2 – Fylkesmannens kompetanse i klagesaker
Fylkesmannens overprøvingskompetanse følger av sosialtjenesteloven § 8-7:
Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn,kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig.
Dersom et vedtak som gir klageren medhold ikke kan settes i verk straks, kan fylkesmannen bestemme at det straks skal settes i verk midlertidige tiltak som kan dekke det øyeblikkelige behov.
Klageinstansen kan i henhold til forvaltningsloven § 34 fjerde ledd treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling.
Når klageinstansen opphever vedtaket og sender saken tilbake til underinstansen til fornyet behandling, innebærer det at kommunen må behandle saken på nytt etter de bemerkninger som klageinstansen har gitt.
Årsaken til at klageinstansen opphever kommunens vedtak er at saken av ulike grunner ikke er behandlet godt nok til at klageinstansen skal kunne treffe endelig vedtak.
Det kan bl.a. være at
saken er mangelfullt opplyst og ikke tilstrekkelig utredet,
kommunen har truffet vedtak etter generelle normer og ikke foretatt en individuell vurdering av søkerens behov,
kommunen har ikke redegjort for sin skjønnsutøvelse,
eller kommunen har ikke vurdert klagerens anførsler m.v.
Etter klageinstansens oppheving av vedtaket kan kommunen vurdere å omgjøre sitt eget vedtak eller opprettholde vedtaket og behandle klagesaken på nytt ut fra de bemerkninger som klage­instansen har gitt.
Kommunene skal da igjen sende saken til klageinstansen for en endelig vurdering.
Det kommunale frie skjønn har vært noe større i sosialtjenestesakene enn på helsetjenestens område.
Derfor er det lagt inn en begrensning ved at skjønnsutøvingen må være ”…åpenbart urimelig” for at et vedtak kan oppheves eller endres av Fylk
esmannen.
Hva som er ”åpenbart urimelig” må imidlertid vurderes i henhold til den konkrete sak.
Både i sosialtjenestesaker og helsetjenestesaker skal det foretas en konkret, individuell vurdering av søkerens totale situasjon.

 

ABACOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO
4.4.3 – Vedtak i klagesaker fra Helsetilsynet i fylket og Fylkesmannen er endelige
De vedtak som Helsetilsynet i fylket og Fylkesmannen fatter i helse- og sosialtjenestesakene skal treffes som enkeltvedtak (forvaltningsloven kapitel V).
Som utgangspunkt er disse vedtakene endelige, fordi klageinstansens vedtak i klagesaker ikke kan påklages (jf. forvaltningsloven § 28 femte ledd).
Unntak: Dersom klageren fremsetter klage til Helsetilsynet i fylket etter reglene i pasientrettighetsloven, og Helsetilsynet i fylket avviser klagen fordi klagen ikke oppfyller kravene til skriftlighet og underskrift i § 7-3 eller klagefristen i § 7-6, blir avvisning fra Helsetilsynet i fylket et enkeltvedtak i første instans.
I disse tilfellene gjelder de alminnelige reglene i forvaltningsloven.
Dette betyr at avgjørelsen kan påklages til nærmeste overordnede organ, som er Statens helsetilsyn.
Selv om klageinstansens vedtak ikke kan påklages videre, kan begge parter (den som har søkt om tjenester og kommunen) imidlertid anmode overordnet forvaltningsorgan om å vurdere om det er grunnlag for å omgjøre en avgjørelse fra Fylkesmannen eller Helsetilsynet i fylket (…)
4.4.4 Dekning av saksomkostninger
Dersom en part har fått medhold i sin klage og f.eks har hatt advokatutgifter eller andre utgifter til bistand i forbindelse med klagesaksbehandlingen er det mulighet for kreve slike utgifter dekket.
Bestemmelse om dette er inntatt i forvaltningsloven § 36 (…)

 

ansvarligggggggggggg

 

Side 60: KAPITTEL 5 – Omgjøring av vedtak uten forutgående klage
Vedtaksinstansen har begrenset adgang til å omgjøre vedtak om tildeling av tjenester på eget initiativ.
Dette er en konsekvens av at tjenestemottakeren i henhold til bestemmelsene både i kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og forvaltningsloven er tildelt en rettighet gjennom enkeltvedtaket.
Vedtaksinstansens omgjøringsrett følger av forvaltningsloven § 35:
Forvaltningsloven § 35 (omgjøring av vedtak uten klage), første ledd
Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom
a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot (…)
5.1 Endringer til gunst for parten
Helse- og sosialforvaltningen kan i henhold til bestemmelsen i forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a omgjøre et vedtak dersom dette er til gunst for parten.
Dette kan bl.a skje som følge av at forvaltningen selv ser at en ikke har lagt tilstrekkelig vekt på uttalelser som støttet partens søknad da saken først ble vurdert.
Omgjøring av vedtak til gunst for parten kan også skje hvor en av andre årsaker ser at det er blitt begått en feil. (…)
Side 61: I enkelte tilfeller kan en person ha fått tildelt tjenester i et tidligere vedtak, og fremdeles motta tjenester selv om vedtaksperioden i realiteten er utløpt.
Til tross for at vedkommende ikke har vedtak på tjenestene han eller hun mottar,
skal kommunen heller ikke i slike tilfeller foreta en omgjøring uten å ivareta hensynene til forutsigbarhet og forhåndsvarsling (…)
Det er viktig å presisere at det skal foretas en konkret og individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle.
Når vedkommendes behov ikke er endret, kan en kommune i utgangspunktet ikke treffe vedtak om generelt kutt på f. eks. fire timer mindre støttekontakt pr. måned for alle tjenestemottakere begrunnet med kommunens økonomiske situasjon.
Reduksjon av tjenesten skal kunne begrunnes særskilt på bakgrunn av den enkeltes behov for tjenester (…)
Dersom søker ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal hun eller han varsles ved omgjøring og gis mulighet til å uttale seg før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 16.
Dette er for at parten skal få anledning til å opptre aktivt for å forsvare sine interesser.
Videre kan partens syn på saken gi forvaltningen flere opplysninger som er nødvendig for å klarlegge de faktiske forhold, jf. forvaltningsloven § 17.
Forhåndsvarselet gjør det også mulig for parten å innrette seg på vedtaket, og eventuelt kunne planlegge alternativt (…)
http://bit.ly/1G5OYLv

 

ABABABABABABABULLYYYY
HELSETILSYNET – Økonomisk stønad etter ny lov om sosiale tenester i Nav
Kommuner bryter loven i saker om økonomisk stønad (pdf) Artikkel i Tilsynsmelding 2010:
Kommuner bryter loven i saker om økonomisk stønad
Mennesker som henvender seg til Nav for å få vurdert retten til økonomisk stønad er ofte i en spesielt vanskelig livssituasjon.
Det er avgjørende at kommunen, ved Nav-kontoret, sikrer at henvendelser håndteres og at søknader om økonomisk stønad behandles forsvarlig (…)
«Meldinger om feil eller uheldige forhold etterspørres i liten grad av overordnede, og meget sjelden av kommunens øverste ledelse. De fleste kommuner mangler rutiner for dette. I de tilfellene hvor meldinger om feil eller uheldige forhold faktisk formidles til kommuneledelsen, blir meldingene ofte ikke fulgt opp, og følgelig heller ikke brukt i kommunens forbedringsarbeid»
Et viktig styringskrav er at kommunen skal sørge for at de ansatte som håndterer søknader om økonomisk stønad har tilstrekkelig kompetanse.
Hvilken kompetanse de ansatte må ha bestemmes av lovkrav.
Utilstrekkelig og lite planmessig opplæring påpekes i halvparten av rapportene og nevnes ofte som den vesentligste styringssvikten.
Over halvparten av kommunene som er vurdert mangler tilstrekkelige og relevante rutiner og prosedyrer som skal bidra til at håndtering av henvendelser og behandling av søknader om økonomisk stønad følger gjeldende regelverk. (…)
Etter gjennomføring av landsomfattende tilsyn arbeider nå mange kommuner med å få på plass eller forbedre de styringsaktiviteter som skal til for at de påpekte lovbruddene kan rettes opp.
Tilsynet avsluttes først når forholdene er brakt i orden.
http://bit.ly/1Dd9bgj
HELSETILSYNET – Oversikt over landsomfattende tilsyn:
http://bit.ly/1zLELBD
HELSETILSYNET – Bakgrunn for valg av områder for landsomfattende tilsyn 2010
Økonomisk stønad etter ny lov om sosiale tenester i Nav
Veileder for tilsynet (pdf) Internserien 13/2010.
http://bit.ly/1zLGWFk

 

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABETERJEOGROBERTABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABETERJENRK NRK Nyheter 20.02.2009: Dårlig oppgavefordeling i Nav
Ni av ti Nav-ansatte har ikke fått tilstrekkelig opplæring i arbeidsoppgavene sine, viser en ny rapport (…)
Da mister man kontinuitet og sikkerhet til å drive god saksbehanding overfor brukerne.
Eriksom mener det er arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap) som har ansvar for å rydde opp i rotet.
Jeg synes dette er svært alvorlig.
Det er tydelig at vi har et ledelsesproblem i Nav, og det er arbeids- og inkluderingsminsteren som har et klart ansvar for å få reformen på føttene igjen.
I dag ligger den dessverre i grøfta, sier Eriksen (…)
http://bit.ly/1xd5Mjv
Selv om journalisten har klart å skrive Erikssons navn feil hele tre ganger i artikkelen, er avsenderen bak dette tydelige budskapet uomtvistelig nåværende Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson!
Om skjønn, og grundig opplæring av saksbehandlere allerede i år 2006 – og så våger de å servere oss overnevnte svada – ikke bare tre år etter, men med like stor toskeskap i dag – hele NI år etter!:
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABESAG

2006 – Dagensperspektiv.no – Utdrag fra art. i Ledelse AS: Superetat skal helbrede trygdelandet Norge

Navdirektør Tor Saglie:
NAV-rådgiverne må, som allmennlegene, finne seg i å bli observert i konkrete situasjoner.
Hvordan en opptrer og ikke opptrer i forhold til pasienter eller brukere.
Rådgiverne bruker sin egen personlighet i dette møtet, og tilbakemeldinger fra kollegaer på hvordan man faktisk virker på et annet menneske, blir en viktig del av opplæringen.
NAV tar også i bruk både film og e-læring (…)
Den nye NAV-byråkraten som skal dyrkes frem, er ingen byråkrat i ordets mytebefengte forstand.
Rollen skal ikke være regelforvalter eller paragrafrytter.
Derfor foretrekker Saglie begrepet rådgiver.
«Dette skal være en person som har en profesjonell stolthet i å finne gode løsninger for det enkelte mennesket (…)
«Skal vi lykkes i dette arbeidet, må vi se enkeltmenneskets situasjon spesielt (…)
Den nye NAV-rådgiveren skal legge bak seg den strenge regelforvaltningen og bruke mer skjønn (…)
http://bit.ly/18Ltnvu
Og Dag Terje Andersen tok sevsagt ikke grep, hvorfor skulle han det, udugeligheten som gikk fra jobben som tømmerhogger til å lede Nav i sin tid!:

ABADAGFAEN

De udugelige – Del 2
http://bit.ly/1ras5oh
Dagsavisen 14.02.2015 – Debatt på Stortinget om tap av trygd – av Tor Sandberg
BLIR HØRT: Uførereformen, som har ført til at mange uføre er blitt fattigere, blir nå gjenstand for en historisk debatt i Stortinget
På slutten av forrige stortingsperiode ble det vedtatt en endring av Stortingets forretningsorden.
Den innebærer at de ulike komiteene på eget initiativ kan reise en sak til debatt i Stortinget.
Nå blir denne retten benyttet for aller første gang, og det av arbeids- og sosialkomiteen.
– Vi har fått usedvanlig mange henvendelser fra uføre som forteller at de har kommet dårligere ut økonomisk.
Det var aldri meningen med uførereformen, så nå vil vi til bunns i dette, sier andre nestleder i komiteen, Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet (…)
 http://bit.ly/1AjnRJm
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble opprettet 1. januar 2006 som følge av regjeringsskiftet høsten 2005. Departementet sluttet å opphøre i 2009, og saker tilknyttet arbeid ble overført til et eget departement, Arbeidsdepartementet, og inkludering ble overført til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
http://bit.ly/1bugdXV
Stolleken! Her foregår urent spill!:
10.04.2015 – Oppsagt Nav-direktør beholder lønnen
Joakim Lystad beholder lønnen når han nå blir spesialrådgiver – i departementet til mannen som har gitt ham sparken, Robert Eriksson (Frp).
Lystad blir nemlig overført til en ny stilling som spesialrådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet, og skal utføre arbeidsoppgaver etter nærmere avtale.
Han vil beholde stillingens basislønn i gjeldende delkategori, bekrefter Nav overfor E24 (…)
Dermed beholder den oppsagte Nav-lederen både lønnen – og altså sjefen (…)
http://bit.ly/1FuD3Xl

ABABABANITE

Menneskerettighetene inn i grunnloven
Innspill til Høring på Stortinget 28. februar 2014
Det er mindretallet, de sårbare gruppene og de som faller utenfor som har mest bruk for menneskerettighetene.
De trenger dem i lovs form (…)
http://bit.ly/1tTmkev

ABABABABETZER

Grunnlovsforslag om grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter
Dokument 12:31 (2011-2012), Innst. 187 S (2013-2014)
Saksordfører: Michael Tetzschner (H)
Innstilling avgitt 07.05.2014
«Forslagene om rett til tilfredsstillende levestandard og helsehjelp, oppnådde ikke et tilstrekkelig flertall og ble følgelig ikke vedtatt.»
http://bit.ly/NNjcPK
Les mer her:
Paris-prinsippene – Om å ikke holde orden i eget hus.
http://bit.ly/1BAtVRq
… OG BEDRE SKAL DET BLI!
Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten
Til deg som leder og utøver
Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005–2015)
Hensikten med satsingen er at tjenestene skal støttes i det kontinuerlige forbedringsarbeidet som trengs i årene fremover.
http://bit.ly/1bz2Xlt
http://bit.ly/1HtmX6n
Helsedirektoratet: Hvordan holde orden i eget hus. Veileder
Internkontroll i sosial- og helsetjenesten
http://bit.ly/1J0g6le

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEHARASSMENLOP

Sivilombudsmannen og borgerenes klagerett, samt Navs omdefinering av enkeltvedtak
http://bit.ly/1yNZSsj
Nav og avviksrapportering 2015: Hæ? Hva, hvem og hvordan?
De åndsforlatte ynkryggene og posørene skulle hatt seg en på trynet kort og godt, og blitt sparket for bevisst ignoranse og harselas rundt forsvarlig yrkesutøvelse!
http://bit.ly/1JmOFyM
Professor Jan Fridthjof Bernts ignoranse
Om «skikkelige mennesker i forvaltningen» (jeg svarer professor Bernt)
Dette er krystallklare retningslinjer og direktiv Bernt, og du – mer enn mange av oss, burde utvilsomt sitte inne med svært god kunnskap om de hyklerske mekanismer som tåkelegger, forsvarer og beskytter uskikkede ansattes søplete agering og avvikspraktisering
Trass din viten, presterer du llikevel å begå meningsløs retorikk:
Fokuset på maktmisbruket som flere Navansatte holder i hevd forsøkes dempet ved at du manipulerer realitetene, der aktørenes sabotering av eget eksplisitte ansvar for å ivareta borgerenes beste unnskyldes med noe så diffust som at de er underlagt «et uetisk system» og at «budsjett må holdes» – men NEI, det er slett ikke denne påståtte evneveike tanketomme kollektive psykosen som råder!
For de etiske retningslinjene for virksomheten er hugget i stein.
De ansatte PLIKTER å gjøre seg kjent med dem, det er et lederansvar å påse at de er lest, forstått og overholdt, og der fremgår at brudd på disse vil medføre alvorlige konsekvenser – så som tap av tjenesten.
Herunder vil jeg sterkt påminne om aktørenes lydighetsplikt som du så varmt favner i en oppsiktsvekkende villedende retning: (…)
http://bit.ly/1EPAFzf
Fylkesmannen – saksbehandlingstid og klagebehandling
http://t.co/Z23RXsHBbi
Man skylder på «Systemet» – Forvaltningskriminaliteten i Nav (utdrag):
At Navansatte er uskyldige sjeler som kun følger et byråkratskapt regelverk og er underlagt «Systemet», er en myte som er opprettet av lyssky aktører og videreført av nettroll.
http://bit.ly/1BqC0qB
Offentlige ansattes sikkerhet, versus «bermen»!
http://bit.ly/1zhPOa5
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

One comment on “Nav – Kommuner bryter loven bevisst, og lovbruddene er satt i system uten at konsekvenser rammer (Oversikt)

  1. Tilbaketråkk: Listen over alle bloggposter: | Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

april 2015
M T W T F S S
« Mar   Jul »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: