Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Sivilombudsmannen og borgerenes klagerett, samt Navs omdefinering av enkeltvedtak


ABEARNEFLIABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABESIVIL
Dokument nr. 4 (1999–2000)
Melding for året 1999 fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for forvaltningen)
Avgitt til Stortinget i mars 200
Side 9 og 10:
Borgernes rettsstilling er også styrket i saksbehandlingen, ikke bare gjennom de generelle reglene i forvaltningsloven og offentlighetsloven, men også gjennom skjerpede regler i spesiallovgivningen.
At rettighetene er forankret i skjønnsmessige ord og uttrykk, kan imidlertid gjøre undersøkelsene i klagesakene mer tid- og ressurskrevende.
3. Et forhold det kan være grunn til å nevne spesielt er borgernes «klage»rett.
I forvaltningen har borgerne gjennom forvaltningsloven en alminnelig rett til å klage på en avgjørelse, det vil si en rett til å få overprøvet forvaltningsavgjørelsen.
Det samme uttrykket brukes om å «klage» til sivilombudsmannen, men en ombudsmannsklage gir den enkelte en mulighet til å få undersøkt sin sak hos ombudsmannen og en mulighet for at ombudsmannen vil si sin
mening.
Noen rett til å få behandlet sin sak hos ombudsmannen som en tredje overprøvingsinstans er «klagen» til ombudsmannen ikke.
Det må foreligge en «tilstrekkelig grunn» for at ombudsmannen skal behandle en klage, jf. ombudsmannsloven § 6 fjerde ledd.
En klage til overordnet forvaltningsmyndighet gir normalt en rett til å få en sak behandlet på ny i overordnet forvaltningsorgan.
En «klage» til ombudsmannen er en henstilling til ombudsmannen om å undersøke en sak, et problem eller andre forhold som har med offentlige myndigheter å gjøre.
Denne forskjell på forvaltningsklagen og ombudsmannsklagen kommer klart til uttrykk gjennom ombudsmannsloven § 6 fjerde ledd.
Etter denne bestemmelsen avgjør ombudsmannen om en klage til han gir «tilstrekkelig grunn til behandling».
I tillegg til at en klage må ligge innenfor ombudsmannens arbeidsområde, at klagefristen på ett år må være overholdt og at alle administrative klageordninger må ha vært prøvet, må ombudsmannen finne at den enkelte klage gir tilstrekkelig grunn til behandling.
Meningen med å pålegge ombudsmannen en slik «silings»-oppgave er bl.a. å bidra til at det ikke skapes uberettigede forventninger hos klagerne og at forvaltningen ikke blir unødig belastet.

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABESOMBU

Når ombudsmannen setter i gang en undersøkelse i forvaltningen, forutsettes forvaltningen aktivt å bidra til ombudsmannens arbeid.
Forvaltningen forventes å yte en effektiv og aktiv medvirkning.
Dermed vil ressurser måtte brukes på saker som forutsetningsvis allerede har vært gjenstand for inngående behandling i forvaltningen.
Lovens bestemmelse om kravet til «tilstrekkelig grunn» er viktig for ombudsmannens muligheter til å fylle sine oppgaver.
Det er innlysende at med et så omfattende arbeidsområde, geografisk og saklig, som ombudsmannen har, må han også gis en adgang til å bestemme at bare de klager som gir grunn til det blir undergitt en nærmere behandling.
Det kan spores en viss økning i antall gjentatte henvendelser fra klagere som ønsker ombudsmannens avvisninger av klager vurdert på ny.
Da det ikke foreligger noen klageordning på ombudsmannens uttalelser, har jeg valgt å innta en åpen holdning til slike fornyede henvendelser.
Av forståelige grunner må jeg imidlertid her begrense bruken av ressursene.
Vi står her overfor et dilemma, men jeg har grunn til å tro at ordningen så langt har blitt praktisert på en måte som ivaretar borgernes ønsker om en fornyet vurdering og ombudsmannsinstitusjonens behov for å kunne få avsluttet en sak.

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEKVALIt

4. Ombudsmannens oppgave består i å undersøke saker og gi uttalelser.
En behandling av en sak hos ombudsmannen vil alltid måtte avgrenses til spørsmål som må antas å ha en reell betydning – enten for klageren selv eller med sikte på å få gjort forbedringer i forvaltningen.
I enhver sak må ombudsmannen avgjøre hvilke spørsmål han finner grunn til å ta opp.
Hvis ombudsmannen ikke finner grunn til å undersøke en sak nærmere, det vil si å forelegge saken for forvaltningen, er det naturlig å forstå den avgjørelsen som da blir truffet som en avgjørelse om å «avvise» saken fra behandling av ombudsmannen.
En klage til ombudsmannen blir derfor «avvist» for det første når den finnes å ligge utenfor ombudsmannens arbeidsområde.
For det annet blir en klage avvist når klagefristen er oversittet og for det tredje når de administrative klagemuligheter ikke har vært utnyttet (…)
5. Et særpreg ved Stortingets ombudsmannsordning er ombudsmannens personlige medvirkning i behandlingen av sakene.
Sivilombudsmannen må tilstrebe å legge opp arbeidet slik at instruksens § 9 første ledd kan bli virkeliggjort.
For at ombudsmannsordningen skal kunne fremstå som et korrektiv til forvaltningen, er det viktig at det personlige preget ved institusjonen blir søkt ivaretatt.
Arbeidet må organiseres slik at Sivilombudsmannen settes i stand til personlig å ta stilling til de spørsmål de konkrete klagesakene reiser og ikke utvikler seg til å bli en «forvaltningsetat».
Instruksens pålegg om at ombudsmannen «personlig skal ta standpunkt i alle saker», er derfor viktig, men det legger et betydelig ansvar og et omfattende arbeid på ombudsmannen personlig.
I lys av det betydelige klagetallet vi nå har kommet opp i og ikke minst det klagepotensialet vi står overfor, må ombudsmannen finne frem til ordninger som gjør det praktisk mulig å ivareta institusjonens personlige preg.
Mye kan gjøres gjennom den praktiske ordningen av saksbehandlingen og særlig forberedelsene og undersøkelsene av vilkårene for å behandle klagene.

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELATEOP

Ombudsmannen har alltid kunnet overlate forberedelsen av sakene til medarbeidere.
Kontorsjefene har dessuten vært gitt fullmakt til å avslutte saker som åpenbart må avvises.
Hittil har denne fullmakten bare vært brukt til å la kontorsjefene avslutte saker som kan avvises av formelle grunner, det vil si de grunner som er knyttet til arbeidsområde, klagefrist og utnytting av klagemuligheter.
Når det klages på forvaltningsvedtak, foreligger ikke «tilstrekkelig grunn» til behandling hvis den foreløpige undersøkelsen viser at det er klart at det ikke er gjort feil som det kan være grunn til å undersøke nærmere.
På den annen side vil det ikke foreligge «tilstrekkelig grunn» for ombudsmannen til å undersøke en sak nærmere hvis det ikke finnes sannsynlig at det er gjort feil av nevneverdig betydning.
Da vil klagen bli avsluttet uten nærmere undersøkelser.
I så fall er det naturlig å si at klagen blir «avvist» fra nærmere behandling.
Jeg har tidligere gitt uttrykk for at det kan være aktuelt å gi kontorsjefene fullmakt til å avslutte saker om klager på forvaltningsvedtak når det fremstår som klart at en nærmere undersøkelse fra ombudsmannens side ikke vil ha noen utsikt til å føre frem.
Forutsetningen for å gi kontorsjefene en slik fullmakt er i så fall at det fremstår som åpenbart at klagen ikke vil føre frem.
Å praktisere reglene slik vil kunne gi institusjonen den nødvendig fleksibilitet som er nødvendig for å kunne opprettholde det personlige preget.
Så lenge ombudsmannen personlig holder seg orientert om klagene som kommer inn og de avslutningsavgjørelser som kontorsjefene treffer, ser jeg få betenkeligheter ved en slik fullmaktsordning (…)
Side 14 – 1. Enkeltvedtak etter forvaltningsloven
http://bit.ly/1Fc3eq7

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELSEOGOM

Regjeringen Prop. 91 L (2010–2011)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
11 Forholdet til forvaltningsloven
11.2.2 Sosialtjenesteloven
I sosialtjenesteloven § 8-1 første ledd er det bestemt at forvaltningsloven gjelder med de særreglene som er fastsatt i sosialtjenesteloven.
I andre ledd er det presisert at tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak.
De sosiale tjenestene er nærmere regulert i sosialtjenesteloven § 4-2, se punkt 13.3.
Før sosialtjenesteloven ble vedtatt, hadde det vært en del uklarhet om enkelte av de avgjørelsene som sosialtjenesten fattet, skulle regnes som enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand.
Etter den presiseringen som er tatt inn i loven, skal alle avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester regnes som enkeltvedtak, uansett om det er tvilsomt om avgjørelsen kan regnes som enkeltvedtak etter definisjonen i forvaltningsloven.
Dette betyr at de alminnelige reglene i forvaltningsloven kapittel II og III må følges i tillegg til reglene om enkeltvedtak i kapittel IV-VII.
Av forarbeidene til sosialtjenesteloven (Ot. prp. nr. 29, 1990-91) fremgår det at departementet la vekt på økt rettssikkerhet for den enkelte søker da det ble foreslått at forvaltningsloven skulle gjelde.
Departementet viste til at siktemålene med forvaltningslovens bestemmelser er å skape åpenhet i forhold til parten og gi parten mulighet til innsyn i grunnlaget for avgjørelsen og det skjønnet som er utvist (…)
http://bit.ly/1HVU9mI
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELENE
Lene Frykman i «Hvem skal dømme Nav» Torsdag 16 mai 2013:
I den senere tid har jeg fått inn flere saker hvor NAV Klageinstans enkelt og greit definerer bort folks rettigheter, for eksempel ved å kalle et vedtak for en «beslutning».
«En beslutning kan ikke påklages», skriver de og slenger på tre paragrafer som for å understreke at de har rett.
Dette til tross for at det er snakk om helt ordinære enkeltvedtak hvor forvaltningslovens saksbehandlings- og klageregler gjelder fullt ut.
Klageinstansen, som skal ivareta brukernes rettssikkerhet og kontrollere at de vedtak som er fattet er korrekte, bryter loven og fratar brukerne grunnleggende rettigheter.
Mest bekymringsfullt er det at dette er satt i system.
http://bit.ly/22GrklU
http://www.frykmankramer.no/dokument/150513nav.pdf
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEMPLOY
Nav Rundskriv
Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV 5.47.2.4
Klage som ikke gjelder enkeltvedtak
(…) Dette kan gjelde misnøye med forhold rundt hjelpen som gis, eventuelt ikke gis, eller forhold ved NAV-kontoret; som måten vedkommende er møtt på, lang ventetid på samtale eller samarbeidet med NAV-veileder.
Slike klager skal tas opp med kommunens administrasjon eller leder for de kommunale tjenestene i NAV-kontoret, og klagen skal behandles og besvares i tråd med god forvaltningsskikk.
Hvis NAV-kontoret er i tvil om klagen gjelder et enkeltvedtak eller misnøye over andre forhold, må dette avklares med tjenestemottaker.
http://bit.ly/1j4ZGel
Kommunens administrasjon!:
Fortielser og dekkoperasjoner vedr. reell klageadgang for landets forvaltningsrammede.
«Jeg ser allikevel stadig oftere at byråder viker unna, og nekter å forholde seg til enkeltsaker der det trolig dokumenteres systematisk systemsvikt.
Dette kan måtte innebære at Byrådet må gå inn i enkeltsaker, da det er enkeltsakers behandling som kan avdekke systematisk systemsvikt.»
http://bit.ly/1uGbR45
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEHARASSMENLOP
Sentraladministrasjonens bevisste overgrep mot ubemidlede rettsløse borgere.
http://bit.ly/1rSWt5a
Nav – Fylkesadministrasjonens utilgjengelighet og Byrådets uvilje
http://bit.ly/1ysB0EZ
Nav – uprofesjonalitet og manipulering. Lydopptaket med bl.a Byrådet i elefantens decennium!
http://bit.ly/1zS8IPJ
ABABABABABABABABABOLOABALØGNEA
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i Sunnmørsposten onsdag 14.12.2011
Senere satt inn på Arbeidsdepartementets sider:
Tale/artikkel, 13.12.2011
Satser er ikke eneste svaret
(…) Satsene er veiledende.
Det bærende prinsippet i sosialtjenesteloven er at alle mottakere av sosialhjelp skal sikres et forsvarlig underhold ut fra den enkeltes behov.
Stønad som ikke sikrer et forsvarlig livsopphold er i strid med loven.
Satsene er bare et hjelpemiddel når stønaden skal fastsettes.
Mange kommuner gir ikke brukerne den individuelle behandlingen de har krav på.
Det er ikke en situasjon vi kan si oss tilfreds med.
Det er derfor er tilsynet er så viktig.
Det avdekker feil og mangler og følger opp kommunene slik at feilene blir rettet opp (…)
http://bit.ly/ML2o9s
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEDELUTIONALABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABECHECKKapittel 5. Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV 5.47.2.4
Saksbehandlingen
§ 41. Anvendelse av forvaltningsloven (…)
Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak.
5.41.1 Om bestemmelsen
NAV-kontoret har ansvaret for at saksbehandlingen er forsvarlig, og at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap om saksbehandlingsreglene.
En betryggende og forsvarlig saksbehandling bidrar til å sikre riktige avgjørelser.
Forvaltningsloven gir generelle regler om saksbehandling og enkeltindividets rettssikkerhet, og gjelder for forvaltningsorganer.
I tillegg gjelder uskrevne normer for god forvaltningsskikk.
I denne loven er det gitt særlige regler som går foran reglene i  forvaltningsloven.
NAV-kontoret må derfor følge både de generelle og de særlige saksbehandlingsreglene ved tildeling av sosiale tjenester.
I §§ 17, 43, 44 og 48 står de særlige saksbehandlingsregler som går foran de generelle i forvaltningsloven.
Innholdet beskrives nærmere i merknaden til den enkelte bestemmelse.
5.41.2 Nærmere om bestemmelsens innhold
5.41.2.1 Søknadsprosessen
Saksbehandlingsreglene skal sikre en god søknadsprosess fra henvendelse mottas til vedtak fattes.
Videre framstilling vil omhandle de mest sentrale retningslinjene for saksbehandling av tjenester etter denne loven, og er ikke å anse som uttømmende.
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABESOCIALOABAELLOOOOOOOABABAYYYYYYY

5.41.2.2 NAV-kontoret skal sørge for at alle som henvender seg får sine interesser ivaretatt.
NAV-kontoret har plikt til å gi informasjon og veiledning om tjenester, rettigheter og plikter etter loven.
Informasjonen kan gis både muntlig og skriftlig og må være tilpasset mottakers individuelle forutsetninger, herunder språkferdigheter.
NAV-kontoret har plikt til å bistå de som trenger det med å søke om tjenester.
Dette omfatter å identifisere hjelpebehov og å peke på omstendigheter som kan ha særlig betydning for resultatet i det konkrete tilfellet (…)
5.41.2.3 NAV-kontoret skal sikre at saken er så godt opplyst som mulig før det treffes en avgjørelse.
Hvilke opplysninger som er nødvendige i den enkelte sak må alltid vurderes i forhold til tjenestemottakers situasjon og tjenesten det søkes om (…)
Opplysninger skal så langt mulig innhentes i samarbeid med tjenestemottaker.
Tjenestemottaker skal være informert om, og ha forstått, hvilken dokumentasjon som er nødvendig for å avgjøre saken.
NAV-kontoret må sørge for at tjenestemottakers hjelpebehov er ivaretatt også mens saken er til behandling (…)
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEVEKEABABABABABABABABABABABABABABABETHIVAI
5.41.2.4 Alle søknader om tjenester skal vurderes individuelt, og både innvilgelser og avslag skal begrunnes.
Den individuelle vurderingen skal foretas konkret i hver sak ut fratjenestemottakers behov på søknadstidspunktet, tjenesten det er søkt om og formålene i loven, og skal ligge til grunn for avgjørelsen som tas.
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker.
Vedtaket som fattes skal begrunnes.
Dette er for å sikre at det fattes en riktig avgjørelse som er forståelig for tjenestemottaker, og fordi saken kan overprøves.
Begrunnelsen skal være skriftlig og inneholde tre elementer:
– den skal vise til reglene vedtaket bygger på
– den skal nevne de faktiske forhold som har vært avgjørende
– den bør nevne de hovedhensyn det er lagt vekt på ved skjønnsutøvelsen.
Mangelfull begrunnelse kan være en indikasjon på at rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen i saken ikke er korrekt, og at avgjørelsen eller tjenesten som følge av dette ikke er forsvarlig.
NAV-kontoret skal holde tjenestemottaker informert gjennom hele søknadsprosessen (…)
§ 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener.
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEHARASSEMO
5.42.1 Om bestemmelsen
(…) Tjenestemottaker skal ut fra sine forutsetninger aktivt gis mulighet til å bidra til å utforme tjenestetilbudet.
Tjenestemottaker skal medvirke og ha innflytelse i hele søknadsprosessen, fra henvendelse, søknad og kartlegging av behov til vedtak og utforming og tilrettelegging av tjenestetilbud.
Manglende medvirkning kan føre til at rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen i saken ikke er korrekt, og at avgjørelsen eller tjenesten som følge av dette ikke er forsvarlig.
Brukermedvirkning gir bedre tjenester, samtidig som den enkelte deltar og ansvarliggjøres i samhandlingen med NAV (…)
NAV-veileder må være seg bevisst at samarbeidet med tjenestemottaker ikke er mellom likeverdige parter.
NAV-kontoret som tjenesteyter er den sterke part, og utøver myndighet.
Tjenestemottakers rett til å medvirke i egen sak, står også i NAV-loven § 15 som gjelder for NAV-kontoret som helhet.
I NAV er brukermedvirkning omtalt som den innflytelse bruker har i forhold til beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet der vedkommende selv er berørt (…)
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABETAABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEHARASSOLPP
5.42.2 Nærmere om bestemmelsens innhold [Endret 6/13]
(…) NAV-kontoret må sørge for at tjenestemottaker får mulighet til å legge fram sin situasjon og uttale seg om egen sak ved å skape rom for dialog.
Tillit og trygghet i relasjonen er vesentlig for samarbeid og videre oppfølging.
At NAV-veiledere har relasjonskompetanse er grunnleggende for å lykkes i oppfølgingsarbeidet (…)
NAV-kontoret er tillagt myndighet til å beslutte tjenestens form og innhold.
Kontoret skal i alle vurderinger legge stor vekt på hva tjenestemottaker mener og ønsker, hvis dette er innenfor lovens formål og rammer.
Hvis tjenestetilbudet ikke er i samsvar med tjenestemottakers ønsker, skjerpes kravet til at beslutningen begrunnes på en måte som er forståelig for vedkommende (…)
http://bit.ly/1j4ZGel

ABABERVIC

Nav – Forvaltningsloven – Saksbehandlingsrundskriv – Kapittel III. Alminnelige regler om saksbehandlingen
§ 11 d andre ledd – Noteringsplikten
«Etter andre ledd pålegges tjenestemennene så langt som mulig å skrive ned nye opplysninger og anførsler av betydning som gis ved muntlige forhandlinger, konferanser og telefonsamtaler.
Fordi en uinnskrenket plikt til å nedtegne opplysninger vil føre til merarbeid for forvaltningen, begrenser loven plikten til å gjelde «nye» opplysninger og anførsler som er av betydning for saken. Forarbeidene forutsetter at notatet ikke bør gjøres for omstendelig, men det bør signeres og dateres av tjenestemannen.
Videre bør parten gjøres kjent med at det vil bli satt opp et notat.
Bakgrunnen for lovbestemmelsen er først og fremst et behov for å gjøre reglene om partsinnsyn effektive: Nedtegning gjør opplysningene notoriske og det er til hjelp for det organ som behandler saken.
Notat etter forvaltningsloven § 11 c inngår i sakens ordinære dokumenter. Skal dokumentet unntas fra partsinnsyn, må innholdet gå inn under noen av unntakene i §§ 18 og 19.»
http://bit.ly/1gobJlh

ABAILOOABABABABABABABABABABABABABABIPP

Nav Forvaltningsloven – Saksbehandlingsrundskriv
Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak
§ 16 Første ledd – nærmere om når forhåndsvarsel skal gis:
Varsel skal gis i så god tid før vedtak treffes at parten får «høve til å uttale seg» (…)
Som utgangspunkt gjelder plikten til å gi forhåndsvarsel i alle saker (…)
Ellers er det hovedsakelig aktuelt med varslingsplikt når en løpende ytelse skal stanses eller reguleres (…)
(…) Siktemålet med reglene om behandlingsmåten av forvaltningssaker (saksbehandlingsregler) er først og fremst å sikre at det organ som skal treffe avgjørelsen har et forsvarlig faktisk grunnlag for å treffe sin beslutning, herunder er kjent med parten eller partenes krav og syn på saken (anførsler).
I tillegg kommer at saksbehandlingsregler skal sørge for at det skal være mulig å etterprøve, f.eks i klagesak av overordnet forvaltningsorgan, at også de rettslige vurderinger er riktige.
Dette er noe som særlig ivaretas for den type avgjørelser som kalles enkeltvedtak ved at det stilles krav til innholdet av begrunnelsen for vedtaket.
Et viktig spørsmål er selvsagt hva som skjer dersom saksbehandlingsreglene ikke er fulgt.
For den enkelte vil poenget oftest være at beslutningen oppheves og helst at det treffes ny avgjørelse med et innhold parten ønsker seg (…)
http://bit.ly/KO3gvB

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEVILOK

Nav – Forvaltningsloven – Saksbehandlingsrundskriv – Kapittel VI. Om klage og omgjøring
Rundskrivet er endret i sin helhet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektørens sekretariat, Juridisk seksjon 28.09.2007
Endret 18.12.2014
§ 28 (vedtak som kan påklages)
Kommentarer
Enkeltvedtak kan påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse i saken.
«Enkeltvedtak»
defineres i lovens § 2 første ledd bokstavene a) og b). Det er her viktig å merke seg at avgjørelsen må være truffet under utøving av offentlig myndighet (…)
Hvem som er «part» defineres i lovens § 2 første ledd bokstav e) (…)
Det er et minimumskrav at det vedtak saken gjelder, har en spesiell betydning for klageren (…)
http://bit.ly/WjxgB0

ABABABDOMM

Oslo kommunes klagenemnd
Om klagenemnda
Oslo kommunes klagenemnd ble opprettet ved bystyrevedtak 28.08.1996, sak 519.
Oslo kommunes klagenemnd behandler klager over enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 28 annet ledd.
http://bit.ly/1yMKlIW
Regjeringen.no § 28 – Klagerett over klageinstansens avvisningsvedtak – forvaltningsloven § 28 første ledd annet punktum
Saksnummer 1999/16463 E Dato 22.11.1999
Os, Forvaltningsloven og kommunene, 3. utgave, Oslo 1994 s. 145-146 uttaler: «En avvisningsbeslutning kan påklages særskilt som enkeltvedtak også når den blir tatt av klageinstansen, jf. § 2 tredje ledd. Dette er i formen et vedtak truffet av klageorganet som førsteinstans…» Os ser ut til å mene at § 2 tredje ledd gir et selvstendig grunnlag for klagerett over avvisningsvedtak. Det er etter Lovavdelingens syn ikke riktig. Poenget med § 2 tredje ledd er bare å angi at de reglene som ellers gjelder for enkeltvedtakssaker, kommer til anvendelse, slik at det beror på en tolking av disse bestemmelsene hva som blir løsningen (…)
http://bit.ly/1HrEJVU

ABABACEC

Regjeringen.no 15.10.1996 § 33 – Forvaltningsloven § 33 annet ledd – klageren får delvis medhold i underinstansen
Det er ikke meningen at den myndighet som har truffet det vedtak det klages over, nå skal ta opp en helt ny behandling av saken.
Underinstansens endringsvedtak etter § 33 annet ledd annet punktum kan påklages til klageinstansen på vanlig måte når den opprinnelige klagen bare er gitt delvis medhold.
Denne klageretten må fremgå av den underretning som underinstansen gir om sitt nye vedtak, jf fvl § 27.
Blir det fremsatt klage, skal underinstansen straks sende den videre til klageinstansen, med mindre klageren i sin nye klage fremsetter synspunkter som gir god grunn for underinstansen til å foreta undersøkelser og nærmere tilrettelegging av klagesaken etter reglene i § 33 annet ledd første punktum jf fjerde ledd (…)
http://bit.ly/1DemFtx

AJEANINE PÅ NAV

Nav – L10.02.1967 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.
Som forvaltningsorgan regnes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune.
Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.
I denne lov menes med:
vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter)
enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;
forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer;
offentlig tjenestemann, en embetsmann eller annen som er ansatt i statens eller en kommunes tjeneste;
part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.
Avgjørelse som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, regnes som enkeltvedtak.
Det samme gjelder vedtak om å ilegge offentlig tjenestemann ordensstraff (…)
Som enkeltvedtak reknes også avgjørelser som gjelder avvising av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak.
http://bit.ly/1l1PJjJ

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEKVAL

INHABILITET
Regjeringen.no § 6 – Forvaltningsloven § 6 – inhabilitet ved gjentatt behandling av en sak 04.10.2007
Forvaltningsloven kapittel II gir alminnelige bestemmelser om når en offentlig tjenestemann er inhabil. At vedkommende er inhabil innebærer at han eller hun ikke kan ”tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse” i saken.
Reglene gjelder i alle forvaltningssaker (…)
Der tjenestemannen selv er part i saken, er vedkommende uten videre inhabil etter forvaltingsloven § 6 første ledd bokstav a.
Det samme gjelder der tjenestemannen har en tilknytning til en part i saken som nevnt i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav b til d (…)
De absolutte inhabilitetsgrunnene suppleres av den skjønnsmessige bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 annet ledd.
Etter § 6 annet ledd første punktum er en offentlig tjenestemann inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller å treffe avgjørelse i en forvaltningssak ”når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet”.
http://bit.ly/1cWZwFK

ABABABABABABABABABABABABEPPP

Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV 5.41.2.9 Beslutning om utestenging fra NAV-kontor
Beslutning om å nekte en tjenestemottaker adgang til NAV-kontoret er ikke et enkeltvedtak etter denne loven.
Utestenging skal i utgangspunktet kun benyttes som et sikkerhetstiltak for å ivareta andre tjenestemottakere som oppsøker NAV-kontoret og de ansatte.
Beslutningen må følge kravene til saksbehandling etter forvaltningsloven.
Tjenestemottaker skal ha varsel om mulig utestenging og anledning til å uttale seg før endelig beslutning tas.
Tjenestemottaker som er utestengt fra NAV-kontoret, skal ikke utestenges fra tjenester.
NAV-kontoret må legge til rette for at tjenestene er tilgjengelige på andre måter, for eksempel gjennom telefonkontakt, brev eller møter utenfor kontoret.
Se også § 1 lovens formål, § 17 opplysning, råd og veiledning, § 44 taushetsplikt, § 48 fylkesmannens kompetanse i klagesaker, forvaltningsloven med tilhørende forskrifter, spesielt § 11 veiledningsplikt, § 17 forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt, § 25 begrunnelsens innhold og forvaltningslovforskriften kapittel 2
http://bit.ly/1pg4tNB
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEhAGEN
Dagbladet 24.06.2010: Vil ta tre-fem år å få NAV på beina
HAR VOKST SEG FOR STORT:

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mottok i dag sluttrapport fra ekspertgruppen ved professor Terje P. Hagen, som har vurdert organiseringen av NAV.
Departementets ekspert mener vi må vente lenge på et velfungerende NAV.
«Én-dørs-modellen» var helt ubrukelig., sier Hagen til Dagbladet.
De med saker der det ikke kreves at brukeren er i aktivitet, som for eksempel sykemeldinger og uførhet, skal få sin sak behandlet ved en sentral enhet.
I følge ekspertgruppa utgjør de enkle sakene rundt 70 prosent.

http://bit.ly/Ig9v8r
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEHARASS
Brukernes møte med NAV
Delrapport fra ekspertgruppen som gjennomgår NAV
Avgitt 15. september 2014
Utdrag fra s. 75:
«Hyppige møter med NAV ser ikke ut til å øke tilfredsheten med informasjon. Tvert om er de som har kontaktet NAV mer enn 6 ganger i løpet av de siste 6 månedene, signifikant oftere blant de mest misfornøyde.»
http://bit.ly/10GM6HK
Tv2.no 15.11.2010 – Knusende NAV-rapport
NAV mangler kompetanse, er utilgjengelig og opererer i strid med loven, viser fersk rapport. Manglende nødvendig kunnskap og kompetanse hos saksbehandlere
Saksbehandling i strid med forvaltningsloven og forvaltningsrettslige prinsipper.
Utilgjengelighet
Misnøye med saksbehandler
http://www.tv2.no/a/3342354
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEDES
Østlendingen.no 14.04.2012 -Nav: – Har tiltro til våre eksperter
Nav sin kommunikasjonsrådgiver understreker at organisasjonen bruker spesialister som gjør vurderinger utelukkende på medisinsk grunnlag.
Kommunikasjonsrådgiver i Nav, Espen Heitmann:
«Vi i Nav vil til enhver tid bruke spesialister som vi har tiltro til at gjør en god jobb, og det spesialisten skal gjøre er å ta en medisinsk vurdering, uavhengig av noens interesser.»
http://bit.ly/Qf4uhc
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEJURSTR
Regjeringen – Pressemelding, 18.12.2009
Nr.: 152 –
Ny lov om sosiale tenester gir brukarane betre rettstryggleik
«Loven legg til rette for betre samordning av tenestene til brukarane av NAV-kontoret, pålegg kommunane plikt til internkontroll og sikrar tilsyn med forvaltninga av tenestene» … … …
http://bit.ly/14Q5ygj
NOU 2004: 18 – Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene
3 Gjeldende rett – Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven
3.1 Innledning
Sosialtjenesteloven og Kommunehelsetjenesteloven pålegger kommunene å sørge for at innbyggernes behov for nødvendige sosial- og helsetjenester dekkes på en forsvarlig måte.
Etter begge lovene omfatter kommunens ansvar som hovedregel alle som oppholder seg i kommunen.
Lovene favner vidt og har berøringspunkter med mange andre sektorer (…)
Det er imidlertid ikke tvil om at det er kommunen som sådan som er ansvarlig for at de to lovenes krav oppfylles.
Kommunene plikter å sørge for et forsvarlig tjenestetilbud – generelt og i forhold til den enkelte -, uavhengig av kommuneøkonomien (…)
http://bit.ly/1BQWHO3

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEFOOLASABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELIED

ABC-nyheter 14.03.2011 – Lovbrudd ved nesten alle Nav-kontor
45 av 50 kontrollerte Nav-kontor utfører ikke tjenestene i tråd med loven, viser en rapport fra Helsetilsynet (…)
De som søker om hjelp, får ikke det de har krav på, og kommunene har ikke kontroll på Nav-kontorene.
Det er alvorlig at kommunene ikke i tilstrekkelig grad sikrer forsvarlig håndtering av henvendelser og behandling av søknad om økonomisk stønad.
Dette påvirker kvaliteten i tjenestene og fører til at sosialtjenestens sårbare brukergruppe står i fare for ikke å få forsvarlige tjenester, skriver Helsetilsynet i rapporten.
http://bit.ly/1bfYfIP

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEGALLABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELATaasosial637_passive_aggressive

Og så kunne det selvsagt ikke gå på annen måte enn fra galt til verre som vi ser hele 8 måneder senere, og enda er denne listen langt fra uttømmende!:
NRK Telemark 01.11.2011 – Ni av ti NAV-kontor bryt lova
(…) Det (ble) gjennomført 50 tilsyn ved NAV-kontor i like mange kommunar, og i 45 av desse tilsyna blei det funne grunnlag for kritikk.
Det vil seie at ni av ti NAV kontor bryt lov og føresegner om sosiale tenester (…)
Vi har også sett på om NAV kontora er flinke til å fange opp muntleg søknader om sosialhjelp, om alle er sikra ei individuell behandling og om vedtaka som er gjort inneheld alle opplysningar som skal følge med, seier revisjonsleiar hos Fylkeslegen, Inger Tveit Espeland som er ansvarleg for undersøkinga i Telemark (…)
Det skal vere ei tilstrekkeleg kartlegging av hjelpebehovet, stønadsbehovet skal bli vurdert individuelt og utmålinga av stønad skal samsvare med hjelpebehovet til søkaren (…) Det var ikkje fylt ut kva det var søkt hjelp om, opplysningar og helse og sosiale forhold mangla og opplysningar om korleis hjelpa var rekna ut eller kva det skulle dekke (…) I Telemark fant vi at fleire kommunar ikkje sørga for individuelle vurderingar rundt forhold som har med brukarane si helse, sosiale og økonomiske situasjon.
http://bit.ly/1JqrpjA

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELIESABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELIE

Nav og avviksrapportering 2015: Hæ? Hva, hvem og hvordan?

«Oppsiktsvekkende» meg midt i ryggen!

Det eneste oppsiktsvekkende her, er at journalisten lar aktørene dø i synden og ikke ettergår denne grovt krenkende farsen i sømmene!
Og jeg spurte tåpen:
Hvem er det dere alle tror at dere narrer?!
Avviksrapport – hva … hvem… hvordan… hæ? … …
De åndsforlatte ynkryggene og posørene skulle hatt seg en på trynet kort og godt, og blitt sparket for bevisst ignoranse og harselas rundt forsvarlig yrkesutøvelse!
11 – ELLEVE år tidligere: (…)
http://bit.ly/1JmOFyM

ABEBELLLLLY

Sivilombudsmannens bifall av åpenlys ansvarsfraskrivelse i alle ledd:
http://bit.ly/1ruVfxj
Sivilombudsmannen: Klager over lang saksbehandlingstid i Arbeids- og velferdsetaten – rutiner for å oversende forsinkelsesmeldinger
12. mai 2014 (sak 2014/587)
Arbeids- og velferdsdirektoratet redegjorde i brev hit 23. april 2014 for behandlingstiden i klagesakene, og oversendte sitt rundskriv til forvaltningsloven § 11 a tredje ledd, som blant annet omhandlet rutiner for å orientere om forsinkelser i saker som gjaldt enkeltvedtak.
I avsluttende brev 12. mai 2014 uttalte ombudsmannen:
«Direktoratet har erkjent svikt i alle de fem sakene, og beklaget dette.
Sakene har ligget ubehandlet i Nav lenge, til dels svært lenge, uten at det har vært sendt ut orienteringer om saksbehandlingstiden (…)
Navs håndtering av sakene og purringene er kritikkverdig, og direktoratets beklagelse er på sin plass.
http://bit.ly/1Fc6IJ6

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEFORM

Om «skikkelige mennesker i forvaltningen» (jeg svarer professor Bernt):
http://bit.ly/1EPAFzf
Professor Jan Fridthjof Bernts ignoranse

ABEBERING

Lydopptak av samtaler med sosialtjenesten Bydel St.Hanshaugen, avslører samkjørt, konsekvent maktmisbruk
http://bit.ly/1vHE0G5
Fylkesmannen og kameraderiet – Del 1
http://bit.ly/1vHVQZM
Fylkesmannen og kameraderiet – Del 2
http://bit.ly/1GebaUZ
Årsaksforholdene bak Fylkesmannens klagesabotering
Fylkesmannen gir mange ganger Nav medhold i opplagte saker, der det foreligger ugjendrivelige dokumentasjonsbevis på at forvaltningen har begått grove saksbehandlingsfeil (…)
http://bit.ly/1JzOx00
Fylkesmannen – saksbehandlingstid og klagebehandling
http://t.co/Z23RXsHBbi
Lege, om de korrupte rådgivende overleger i Nav:
http://bit.ly/1Eoh4FA
Advokat: Nav-legenes virksomhet – et uverdig narrespill
http://bit.ly/1Cm3vVf

ABABABABABABASKYTTET

Offentlige ansattes sikkerhet, versus «bermen»!
http://bit.ly/1zhPOa5
Makt uten vett – Politikere og Nav i frastøtende maskepi!
http://bit.ly/10qDmWq
Sosialtjenesten – Rekvisisjon og vilkår knyttet til utbetalinger, samt dekning av gjeld
http://bit.ly/1nKFjBF
ALARM: Trusselbrevet fra sosialsjefen ved Nav St.Hanshaugen av 25.04.2014
http://bit.ly/1mPFVX4
Sosialtjenesten St.Hanshaugens vante praksis: Nekt av medisiner og mat til diabetiker
http://bit.ly/18UVVpn
Helse-, sosial og eldreombudet i Oslo utøver vilkårlighet og forskjellsbehandling
http://bit.ly/1NOb5KH

ABABABABABABABABABABABABABABOLTABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEHARASSOLPPABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEGGEN

Utdrag fra Justis- og politidepartementet:
9.17 TJENESTEFEIL OG MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET – AVSKJED AV EMBETSMANN: Ot.prp. nr. 8 (2007-2008)
Offentlig myndighet utøves på en rekke områder og har stor betydning for den enkelte (…)
Misbruk av offentlig myndighet kan få betydelige skadevirkninger og ramme enkeltpersoner hardt.
På denne bakgrunn har departementet kommet til at forgåelser ved utøving av offentlig myndighet bør straffesanksjoneres (…)
For eksempel kan en offentlig tjenestemann som i dag legger skjul på sannheten i en protokoll, straffes etter straffeloven 1902 § 120 (…)
Det grovt å bryte sin tjenesteplikt i forbindelse med utøving av offentlig myndighet og er i seg selv skadelig og straffverdig (…)
Departementet foreslår på denne bakgrunn en straffebestemmelse mot tjenestefeil som rammer den som grovt bryter sin tjenesteplikt ved utøving av offentlig myndighet, jf. forslaget til § 171 (…)
Videre foreslår departementet at også personer som bistår ved utøving av offentlig myndighet skal omfattes av bestemmelsen.
Nærheten til myndighetsutøvingen taler for at straffansvaret bør omfatte også denne persongruppen.
Det kan for eksempel være tale om kontoransatte som ikke selv forbereder myndighetsutøving, men som lett vil kunne endre et vedtak eller trenere saksbehandlingen (…)
Det følger av straffeloven 1902 § 123 at en offentlig tjenestemann kan straffes dersom han misbruker sin stilling til å krenke noens rett ved å foreta eller unnlate å utføre en tjenestehandling.
Etter straffeloven 1902 § 124 straffes en offentlig tjenestemann som rettsstridig benytter sin offentlige stilling til å få eller som forsøker å få noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe. Straffeloven 1902 § 125 rammer ulike former for medvirkning.
Bestemmelsen er rettet mot offentlige tjenestemenn som forleder eller tilskynder en underordnet eller en tjenestemann under hans oppsyn til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende eller vitende lar ham forbryte seg (…)
Straffeloven 1902 § 125 rammer ulike former for medvirkning.
Bestemmelsen er rettet mot offentlige tjenestemenn som forleder eller tilskynder en underordnet eller en tjenestemann under hans oppsyn til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende eller vitende lar ham forbryte seg.
Videre rammer § 125 en offentlig tjenestemann som misbruker sin offentlige stilling til å tilskynde en annen offentlig tjenestemann til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende.
Skyldkravet er forsett.
Medvirkeren straffes etter samme straffebud som hovedgjerningspersonen. Bestemmelsen kommer til anvendelse selv om hovedgjerningspersonen ikke kan straffes.
Straffeloven 1902 § 324 rammer en offentlig tjenestemann som forsettlig unnlater å utføre sin tjenesteplikt, eller som på annen måte forsettlig overtrer tjenesteplikten.
Unnlatelsen er bare straffbar dersom tjenestemannen hadde en rimelig mulighet til å oppfylle plikten (…)
Tjenesteplikten er de gjøremålene som den ansatte er pålagt i medhold av lov eller instruks. Straffen er bot eller tap av tjenesten.
Etter annet ledd gjelder straffebudet alle som omfattes av lov om statens tjenestemenn, dvs. enhver statsansatt.
http://bit.ly/1yMjCvX
LOV 1983-03-04 nr 03: Lov om statens tjenestemenn m.m.
§15. Avskjed.
En embets- eller tjenestemann kan avskjediges når vedkommende:
a. har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter eller trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter,
b. ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen (…)
http://bit.ly/1Dymfxo
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEKOMMUN
Kommunal- og Regionaldepartementet
Meld. St. 7 (2009 – 2010)
13.3 Arbeids- og inkluderings- departementet – forslag til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener på denne bakgrunn at det er stor sannsynlighet for at kommunene ikke oppfyller krav i lov eller forskrift til forvaltningen av økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram (…)
Klageinstituttet vil kunne korrigere lovstridige enkeltvedtak, men dette forutsetter at det fremmes en forvaltningsklage
Under to prosent av vedtakene om økonomisk stønad (sosialhjelp) blir påklagd og det føres ikke kontroll med at en omgjøring etter klage følges opp av kommunen ved en gjennomgang og eventuell korrigering av tilsvarende saker (…)
Klageinstituttet skal sikre at den enkelte får oppfylt sine rettigheter.
Klagestatistikken viser imidlertid at knapt to prosent av vedtakene etter sosialtjenesteloven blir påklagd.
At det er få som klager kan imidlertid ikke tas til inntekt for at det er tilsvarende få som blir utsatt for regelbrudd og som ikke får de ytelsene eller tjenestene de har krav på (…)
Kommunale vedtak om økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad kan påklages til fylkesmannen (…)
Vedtak om økonomisk stønad ble i 2007 påklaget i 3726 saker. Ca. 20 prosent av vedtakene ble endret eller opphevet av klageinstansen.
Hovedgrunnene for dette oppgis å være feil lovanvendelse, feil saksbehandling eller åpenbart urimelig skjønnsutøvelse (…)
Helsetilsynet skriver i sin Tilsynsmelding for 2007 at tilsynet mener rettssikkerheten for sosialhjelpsmottakere er for dårlig ivaretatt i det regelverket som gjelder i dag, og argumenterer for at tilsyn og plikt til internkontroll også bør omfatte kommunenes forvaltning av økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener på denne bakgrunn at det er stor sannsynlighet for at kommunene ikke oppfyller krav i lov eller forskrift til forvaltningen av økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram.
http://bit.ly/1bgb9q4
ABACOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO
31.07.2007: Skamplett på velferdsstaten
Ingen som henvender seg til det offentlige er mer hjelpeløse om noe går galt enn sosialhjelpsklientene.
Kommunenes sosialhjelpspraksis er ikke underlagt noen krav til internkontroll, og fylkesmannen har ikke rett eller plikt med å føre tilsyn med hvordan kommunen ivaretar oppgaven i sosialhjelpssaker.
Åtte av ti klager vinner aldri frem.
Man kan kun klage dersom kommunens skjønn er «åpenbart urimelig».
Kravet om urimelighet er en begrensning i klageretten fra forvaltningslovens generelle bestemmelser.
Sosialhjelpsmottagerne har den klart dårligste rettssikkerheten av alle som mottar tjenester fra det offentlige, sier professor i forvaltningsrett ved Universitetet i Bergen Jan Fridthjof Bernt (…)
http://bit.ly/a7bMbt
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELSEOM
Det Kongelige Helse- og omsorgsdepartement
Sosial- og helsedirektoratet
Postboks 7000 St. Olavs plass
0130 OSLO
Vår ref
200800415-/RS
29.01.2008
1.2. Direktoratets ansvar, hovedoppgaver og roller (…)
Direktoratets tre roller
Behandling av enkeltsaker på noen områder (…)
1.3. Visjon og hovedfokus
Sosial- og helsedirektoratets visjon er: ”Sosial trygghet og god helse for hele befolkningen”.
Direktoratet skal ha følgende hovedfokus i arbeidet:
Bedre kvalitet i sosial- og helsetjenesten
Dette betyr systematisk arbeid for at tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre, involvere brukere og gi dem innflytelse (…)
M.3.5.2 God tilgang på kvalifisert personell i helse- og sosialtjenesten
Styringsparametere:
Gjennomførte tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personell i helse- og sosialtjenesten (sitat slutt)
Puppeteer. Authority General Manager. Concept
LAGRET MATERIALE FRA FØR OSLO KOMMUNE GJORDE OM SINE SIDER TIL EN UOVERSIKTLIG GRAUTSUPPE!:
Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester
Ny kommunaldirektør
Endre Sandvik er ny kommunaldirektør i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester.
Sandvik tiltrådte stillingen 1. januar 2014.
Avdelingens politiske og administrative ledelse:
Byråd Øystein Eriksen Søreide (H)
Byråd for eldre
Aud Kvalbein (KrF)
Byrådsavdelingen har det overordnede ansvaret for kommunens arbeid innenfor omsorgen for eldre og utviklingshemmede, kommunehelsetjeneste og helsestasjons- og skolehelsetjeneste.
Avdelingen har også ansvar for barnevern, kvalifisering, sosiale tjenester, rustiltak og boligvirkemidler.
http://bit.ly/1ncZ2w2
OM BYRÅDET – BILDER OG PRESENTASJON:
Byråd for helse- og sosiale tjenester Øystein Eriksen Søreide (44)
«Øystein Eriksen Søreide er helse og sosialbyråd, med ansvar også for bydelene, siden 15.10.2013.»
http://bit.ly/1b4Kg2b
Rådet for funksjonshemmede
Rådet for funksjonshemmede er et rådgivende organ for byrådet i Oslo, og skal medvirke til at sentrale politiske målsettinger blir ivaretatt.
http://bit.ly/1ljSNIl
I henhold til bydelsreglementet og en egen lov skal det i tillegg være råd for funksjonshemmede i alle bydeler. Det henvises til hver bydel når det gjelder bydelenes råd.
http://bit.ly/1e4sMsB
Rådet på Facebook:
http://on.fb.me/1EoMVHA
Kontakt – Ordførerens kontor
Formelle henvendelser til Fabian Stang som ordfører skal sendes Bystyrets sekretariat ved Ordførerens kontor
http://bit.ly/WXQgBj
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

april 2015
M T W T F S S
« Mar   Jul »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: