Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Nav og avviksrapportering 2015: Hæ? Hva, hvem og hvordan?


ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEVIK

 Les også:
Nav – Kvalifikasjonsprinsippet er et ikke-tema hva angår ansettelsesprosessene i etaten.
http://bit.ly/1HsWLD5
Om Nav-intelligentsiaen igjen, som angivelig ikke har kjennskap til noen verdens ting – selv ikke basiskunnskapen for embetet som ble implementert for godt over et decennium siden – AVVIKSRAPPORTERING!
Det følgende er kujoners velkjente mantra når de blir satt til veggs, og moralen er jo blant pøblene som virker i etaten, svært slett som fremgår:
Gjengangeren.no 16.04.2015 – Meldte ikke fra om feil og avvik
Kommunerevisjonen spurte de NAV-ansatte; «Dersom det oppstår faglige feil eller avvik, blir dette registrert som avvik?»
Resultatet var oppsiktsvekkende.
Bare 11,9 prosent svarte at de aktivt brukte NAVs avvikssystem.
7,1 prosent svarte «Nei, aldri» og 26,2 prosent «Sjelden».
16,7 prosent visste ikke hva som skulle regnes som avvik,
Og 9,5 prosent visste rett og slett ikke hvordan de skulle bruke avvikssystemet til å registrere feil og avvik (…)
http://bit.ly/1OJ45RG
«Oppsiktsvekkende» meg midt i ryggen!
Det eneste oppsiktsvekkende her, er at journalisten lar aktørene dø i synden og ikke ettergår denne grovt krenkende farsen i sømmene!
Og jeg spurte tåpen:
Hvem er det dere alle tror at dere narrer?!
Avviksrapport – hva … hvem… hvordan… hæ? … …
De åndsforlatte ynkryggene og posørene skulle hatt seg en på trynet kort og godt, og blitt sparket for bevisst ignoranse og harselas rundt forsvarlig yrkesutøvelse!

 

11 – ELLEVE år tidligere:

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEVIKSSYHELSEDIREKTORATET IS-1183 Veileder
Hvordan holde orden i eget hus
Internkontroll i sosial- og helsetjenesten
Utgitt: 12/2004 i samarbeid med Statens helsetilsyn
1.3 INTERNKONTROLL SOM EN DEL AV ET KVALITETSSYSTEM
Internkontroll skal bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester, og er et verktøy som skal sikre at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i henhold til lovens krav
Dette er særlig viktig på områder der svikt kan få alvorlige følger.
En godt fungerende internkontroll utgjør kjernen i et kvalitetssystem som utover lovgivers krav og forventninger, kan omhandle hvordan virksomheten skal tilfredsstille andre selvpålagte krav til kvalitet.
Dette kan for eksempel være krav til service, ventetider, behandling og saksbehandlingsrutiner som går lenger enn det som kreves i lover og forskrifter.
Ved fastsetting av slike krav er det vanlig å ta hensyn til forventninger fra brukere, leverandører eller samarbeidspartnere.
ABABAYYYYYYYABAELLOOOOOOO
1.4 OM ANSVAR FOR Å HA INTERNKONTROLL
Den som har ansvar for en virksomhet, har også ansvar for internkontrollen (…)
1.5 MEDVIRKNING FRA ANSATTE
Internkontroll skal bidra til at oppgaver som er nedfelt i sosial- og helselovgivningen, blir utført, styrt og forbedret.
Ingen tjenester blir bedre enn det de ansatte klarer å yte i møte med brukeren (…)
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABERKNING
2.1 SOSIALTJENESTEN
2.1.1 Lovhjemmel
Kommunens plikt til å ha internkontroll i sosialtjenesten er hjemlet i sosialtjenesteloven § 2-1, andre ledd, der det heter:
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapitlene 4, 4A, 6 og 7 er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift.
Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten.
Som det framgår av bestemmelsen, er internkontrollplikten avgrenset til tjenester etter kapitlene 4, 4A, 6 og 7, og gjelder all aktivitet i forbindelse med disse tjenestene.
Plikten vil derfor også omfatte opplæring av personell, saksbehandling, bruk av forvaltningsloven ved slik saksbehandling (…)
I sosialtjenesten gjelder internkontrollplikt for:
Forhold knyttet til personell som yter eller på annen måte er involvert i virksomhet og tjenester er gitt i sosialtjenestelovens § 2-3 (opplæring), § 8-8 (taushetsplikt) (…)
Krav til saksbehandlingen ved tildeling av tjenester er gitt i sosialtjenestelovens §§ 8-1 til 8-5a.
Sosialtjenestelovens § 8-1 viser til forvaltningsloven.
Det innebærer at internkontrollen også skal omfatte kommunens anvendelse av forvaltningsloven ved tildeling av de aktuelle tjenestene (…)
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABESOCIALOABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEGNOREABABABABABABABABABABABABABABABETHIVAI
Grunnleggende elementer som må være på plass for at virksomheten skal ha tilstrekkelig internkontroll
Dette framgår av forskriften § 4 bokstav a) til h), der det heter at den/de ansvarlige for virksomheten skal:
b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten,
c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, (…)
e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten,
f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav,
g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen,
h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt (…)
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEMPLOYABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEPLO
3.1.2 Om tilgang til regelverk
b) Den/de ansvarlige for virksomheten skal sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten.
Ledere og øvrige medarbeidere skal ha tilgang til de deler av sosial- og helselovgivningen som gjelder for virksomheten eller virksomhetens ansatte (…)
Når det gjelder hvilke dokumenter som skal inngå i systemet, står virksomhetene fritt utover minstekravet som er lover og forskrifter.
Forarbeider til loven og ulike lærebøker i aktuelle rettsområder kan være eksempler på hva som kan føyes til.

Businessman Relaxing at Desk with Feet UpABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABESITTE

3.1.3 Om ansattes kompetanse
c) Den/de ansvarlige for virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll.
Virksomheten skal sørge for at medarbeiderne har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å utføre sine oppgaver.
Dette forutsetter at virksomheten kartlegger kompetansebehov og rekrutterer personell med nødvendig kompetanse samt sørger for at alle medarbeidere får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning (…)
3.1.4 Om medvirkning
d) (…) tilbakemeldinger bør tas på alvor, påpekt svikt bør korrigeres og forslag til forbedringer bør følges opp gjennom konkrete tiltak.
Eksempler på tiltak
Avviksbehandling

ABABILLLLLABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABETAABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEVEKE

3.1.7 Om å avdekke, rette opp og forebygge
g) Den/de ansvarlige for virksomheten skal utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial og helselovgivningen.
Dette punktet omfatter faglige og administrative rutiner generelt, samt avviksbehandling spesielt.
Tiltakene som hører inn under dette punktet, utgjør den største delen av virksomhetens internkontrollsystem.
I tiltakene inngår en vurdering av om de eksisterende ordninger, rutiner og praksis er tilfredsstillende, og eventuelt utvikle og iverksette nye og forbedrede rutiner, instrukser, mv der det er behov for det.
De ulike funksjoner og arbeidsprosesser bør gjennomgås og vurderes i et risiko- og sårbarhetsperspektiv.
Videre bør virksomheten sørge for at det iverksettes rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge uønskede hendelser (…)
Ansvaret for å avdekke svikt er ikke avgrenset til enkeltstående hendelser eller avvik, men er en generell plikt til å registrere og følge opp virksomhetens resultater (…)
Registrerte uønskede hendelser bør gjennomgås av de involverte i samarbeid med deres nærmeste overordnede.
Årsaker til og konsekvenser av hendelsen bør klargjøres.
For uønskede hendelser som kan gjenta seg og som er av en viss betydning, skal det iverksettes tiltak for å forhindre gjentakelse (…)

Young businesswoman sitting in an armchair with legs on tableABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEFORM

3.1.8 Om kontinuerlig forbedring
h) Den/de ansvarlige for virksomheten skal foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.
Foregående punkt omfattet tiltak for å sikre at krav til tjenestene gitt i sosial- og helselovgivningen, blir overholdt.
Dette punktet har fokus på ledelsens ansvar og oppgaver når det gjelder oppfølging og kontroll med egen virksomhet.
Det innebærer blant annet at den øverste ledelsen må ha tilstrekkelig innsikt i hva som fungerer bra og hva som bør forbedres, og at ledelsen setter i verk nødvendige forbedringstiltak ved behov (…)
4. Hvordan arbeide mer systematisk med internkontroll
(…) Arbeid med utvikling og gjennomføring av internkontroll forutsettes å være en integrert og tilpasset del av den løpende driften av virksomheten.
Dette arbeidet kan derfor ikke settes bort eller kjøpes av andre.
Som det framgår av gjennomgangen i kapittel 3 utgjør internkontrollen en sentral del av de ordinære lederoppgavene.
Den øverste ledelsen bør derfor sette seg godt inn i internkontrollkravene og sørge for at dette arbeidet blir strukturert og organisert på en hensiktsmessig måte på alle nivå i organisasjonen (…)
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEGGEN

Det er et lederansvar å: (…)

Følge opp internkontrollen i det daglige.

Dersom ikke resultatene fra arbeidet med internkontrollen blir etterspurt fra ledelsen, vil det neppe bli prioritert (…)

S. 29: Kartlegginger gir oversikt over hva som bør forbedres
(…) Dersom svikt kan få uønskede konsekvenser for pasienter eller brukere, bør mulige forebyggende tiltak identifiseres, prioriteres og iverksettes.
Tiltak mot svikt som har alvorlige konsekvenser eller som opptrer hyppig bør prioriteres først (…)
Svikt og mangler i en organisasjon indikerer at systemene ikke fungerer optimalt og er viktige utgangspunkt for nødvendig forbedringsarbeid (…)
Forskrift om internkontroll
§ 1. Formål
Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester og at sosial- og helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder de virksomheter som omfattes av helselovgivningen og er pålagt internkontrollplikt etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3 og de virksomheter som er pålagt slik plikt etter lov om sosiale tjenester kap. 4 og 4A, jf. § 2-1 (…)
§ 3. Internkontroll
I denne forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen (…)
§ 6. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2003
http://bit.ly/1J0g6le
http://bit.ly/1cNkgj7

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABETHICC

Regjeringen.no
U-14/2002
Ikraftsetting av endringer i sosialtjenesteloven om internkontroll og utvidelse av Fylkesmannens tilsyn med tjenester etter kapittel 4 og 6A mv.
Statens helsetilsyns ansvar for overordnet faglig tilsyn med sosialtjenesten
Rundskriv | Dato: 02.01.2003
Ikraftsetting av endringer i sosialtjenesteloven om internkontroll og utvidelse av Fylkesmannens tilsyn med tjenester etter kapittel 4 og 6A mv.
Statens helsetilsyns ansvar for overordnet faglig tilsyn med sosialtjenesten
U-14/2002 Dato: 20.12.2002
Landets kommuner
Landets Fylkesmenn
Landets fylkesleger
Statens helsetilsyn
Sosial- og helsedirektoratet
Stortinget vedtok ved lov 15. juni 2001 nr. 91 om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. å innføre internkontrollplikt for kommunenes virksomhet etter kapittel 4 og 6A og utvide Fylkesmannens tilsyn med disse tjenestene.
Det ble også vedtatt en ny § 4-6, som gir adgang til å gi forskrift om krav til innholdet i tjenester etter kapittel 4, og foretatt enkelte andre endringer i loven av teknisk karakter.
Disse endringene settes i kraft 1. januar 2003, jf. kgl. res. 13. desember 2002.
Lovendringene innebærer at:
kommunene blir pålagt å føre internkontroll med virksomhet og tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4 og 6A, jf. ny § 2-1 annet ledd
Fylkesmannen har plikt til å føre tilsyn med kommunenes virksomhet etter kapittel 4 og 6A, jf. ny § 2-6 første ledd
Fylkesmannen skal føre systemrettet tilsyn (systemrevisjon)
det kan gis forskrift om innholdet i tjenester etter kapittel 4, jf. forslag til ny forskrift om kvalitet som ble sendt på høring 14.10.02 (…)
Statens helsetilsyns ansvar for overordnet faglig tilsyn med sosialtjenesten – sosialtjenesteloven ny § 2-7
ABABABABABABABAHAUGABABABABABABABABABAFADRUM

Som en følge av omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen overtar Statens helsetilsyn ansvaret for det overordnede faglige tilsynet med sosialtjenesten fra 1. januar 2003.

Dette ansvaret er fastsatt ved ny § 2-7 i sosialtjenesteloven, jf. lov 13. desember 2002 nr. 78 om endringer i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten og enkelte andre lover.
Bestemmelsen settes i kraft 1. januar 2003.
Statens helsetilsyn skal blant annet:
ha ansvaret for det overordnede faglige tilsynet med sosialtjenesten i landet (…)
ha ansvaret for innføringen av utvidet og endret tilsyn med kommunenes tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4 i samarbeid med Fylkesmennene
være ansvarlig for overordnet tilsyn med kommunens virksomhet etter sosialtjenesteloven kapittel 6A (…)
være en faglig ressurs for Fylkesmennene i deres tilsyn med tjenestene i kommunene
bidra til samordning av internkontrollarbeidet i helse- og sosialtjenesten
være en faglig ressurs for kommuner og Fylkesmenn i internkontrollarbeid etter sosialtjenesteloven.
Statens helsetilsyns ansvar for overordnet faglig tilsyn med virksomhet etter sosialtjenesteloven omfatter all virksomhet etter loven, også de områder der Fylkesmannen ikke fører tilsyn (kapittel 5 om økonomisk stønad mv.) (…)
Med hilsen
Liv Telle e.f.
fung. Avdelingsdirektør
Karl Olav Hovland
rådgiver
http://bit.ly/1F47lV7
ababababababababababababababmko
Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV
Utarbeidet 22.06.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon sosiale tjenester.
Sist endret 18.03.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Oppfølgingsseksjonen.
§ 5. Internkontroll
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift.
Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten (…)
2.5.1 Om bestemmelsen
Internkontroll skal bidra til faglig forsvarlige tjenester og kvalitetsutvikling, og være et dynamisk verktøy som sikrer at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i henhold til lovens krav.
Plikten til å utarbeide et styringssystem er lagt til den kommunale administrative ledelsen.
Den praktiske gjennomføringen av internkontrollen ligger i NAV-kontoret.
Internkontrollarbeidet bør være nært knyttet til ordinær drift, og fremstå som en integrert og tilpasset del av de løpende oppgavene.
God internkontroll forutsetter medvirkning fra de ansatte (…)
§ 6. Opplæring av kommunens personell
Kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av kommunens personell i arbeids- og velferdsforvaltningen (…)
2.6.1 Om bestemmelsen
Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring til alle ansatte ved NAV-kontoret som yter tjenester og utfører oppgaver etter loven.
Dette kan være både kommunalt og statlig personell.
Nødvendig opplæring skal sikre at den enkelte ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre sine arbeidsoppgaver, slik at tjenestene blir forsvarlige og i tråd med lovens formål.
Kommunens særlige ansvar for de som faller utenfor eller får utilstrekkelig hjelp fra andre velferdsordninger, krever at de ansatte ved NAV-kontoret har kunnskap og kompetanse om
regelverket; herunder lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen med tilhørende forskrifter og andre bestemmelser som gjelder for tjenester etter denne loven, som i forvaltningsloven, NAV-loven og kommuneloven.
rettsanvendelse; herunder lovtolking og -forståelse i samsvar med lovens formål.
utøvelse av forvaltningsskjønn som fremmer lovens formål på en god og hensiktsmessig måte.
den øvrige helse-, omsorgs- og velferdsforvaltningen; herunder statlige og kommunale velferdsordninger, de ulike forvaltningsnivåene og relevant lovverk (…)
Kommunen og NAV-leder skal gjennom styringssystemer og internkontroll legge til rette for og påse at de ansatte har nødvendige kunnskaper for å kunne løse lovpålagte oppgaver.
Opplæring og kompetanseutvikling bør også baseres på tilbakemeldinger mottatt gjennom klagebehandling og tilsyn (…)

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABERROR

§ 7. Kommunens økonomiske ansvar
Den enkelte kommune skal sørge for nødvendige bevilgninger for å yte tjenester som kommunen har ansvaret for etter denne loven (…)
2.7.1 Om bestemmelsen
Kommunen skal sørge for bevilgninger til dekning av utgifter til de tjenester som NAV-kontoret er pålagt å yte etter loven.
Søknad om tjenester som en tjenestemottaker har krav på, skal ikke avslås av økonomiske grunner.
Nivået og omfanget av tjenestene må være forsvarlig.
Kommunen bestemmer selv hvordan tjenestetilbudet skal organiseres i NAV-kontoret.
NAV-kontoret må i god tid søke om tilleggsbevilgninger dersom budsjettet antas å bli utilstrekkelig til å dekke pliktmessige ytelser (…)

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEGALL

§ 8. Statens ansvar og myndighet
Departementet skal
a) følge med at loven og forskriftene og andre bestemmelser som gjelder for tjenester etter denne loven, blir anvendt riktig og på en måte som fremmer lovens formål på en god og hensiktsmessig måte,
b) sørge for at erfaringene med loven blir vurdert, og at det blir gjennomført nødvendige endringer i regelverket,
c) gi de retningslinjene og instruksene som er nødvendige for å nå det målet som er nevnt i bokstav a, (…)
e) sørge for at det finnes et forsvarlig tilbud for utdanning av personale, og at de som skal anvende loven ellers, får forsvarlig veiledning, (…)
§ 9. Fylkesmannens tilsynsvirksomhet
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter kapittel 4 og § 16 første ledd.
Reglene i kommuneloven kapittel 10A gjelder for tilsyn etter første ledd.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om fylkesmannens tilsyn.
Det er ikke gitt forskrifter til bestemmelsen.

637_passive_aggressiveABABABABABABABABABABABABABABOLTABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELATEOPÅ

2.9.1 Om bestemmelsen
For å påse at kommunen oppfyller sine lovpålagte plikter overfor innbyggerne og for å styrke den enkeltes rettssikkerhet, har staten etablert tilsyn og prøvingsadgang for enkeltvedtak.
Tilsyn skal bidra til likebehandling i kommunen og redusere ubegrunnede forskjeller ved tildeling av stønader og tjenester.
Fylkesmannen er tillagt tilsynsmyndigheten, og har både rett og plikt til å føre tilsyn.
Tilsyn utføres overfor virksomheter som yter tjenester etter loven.
Dette gjelder uavhengig av om det er kommunen selv som gir tjenestetilbudet, eller om kommunen har valgt å oppfylle sine plikter ved kjøp av tjenester fra private leverandører.
Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av de individuelle tjenestene.
Kommunen må følge bestemmelser som regulerer tildeling av tjenestene, som kravene til forsvarlighet, individuelle vurderinger, brukermedvirkning og saksbehandling.
Disse bestemmelsene er derfor omfattet av tilsynet.
I tilsynet kan det i tillegg kontrolleres om kommunen ved sin internkontroll i tilstrekkelig grad sikrer lovpålagte plikter (…)
Tilsyn kan være planlagt og rettet inn mot områder og tema hvor fylkesmannen antar det kan være fare for svikt.
Det kan også foregå som reaksjon på konkrete hendelser fylkesmannen blir kjent med fra ulike kilder, som klagesaker, tips og media. Tilsyn kan utføres både anmeldt og uanmeldt.
Brudd på lov eller forskrifter som avdekkes gjennom tilsyn blir begrunnet og dokumentert i en tilsynsrapport.
Fylkesmannen har hjemmel i kommuneloven til å pålegge kommunen å korrigere de forhold som er i strid med bestemmelsene fylkesmannen fører tilsyn med (…)
Et hensiktsmessig og målrettet tilsyn bør danne grunnlag for læring og kvalitetsutvikling i kommunen, og er et viktig bidrag inn i kommunens internkontrollarbeid (…)

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEFRAUIODABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABETRAI

§ 10. Statens helsetilsyns tilsynsvirksomhet
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med kommunenes virksomhet i arbeids- og velferdsforvaltningen (…)
§ 11. Tilskudd fra staten
Staten skal yte årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunens utgifter. Tilskuddene fordeles gjennom inntektssystemet for kommunen etter regler fastsatt av Kongen.
2.11.1 Om bestemmelsen
Staten har et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver kommunen er pålagt etter loven, og de ressurser den har tilgjengelig.
Staten er derfor pålagt å bidra med tilskudd til dekning av kommunens utgifter til tjenester etter loven.
De statlige overføringene vedtas hvert år i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet.
Kapittel 3. Generelle oppgaver
§ 12. Informasjon og generell forebyggende virksomhet
Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer (…)
Kommunen skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen.
3.12.1 Om bestemmelsen
Kommunen er etter bestemmelsen pålagt et ansvar for å skaffe seg nødvendig kunnskap om samfunnsmessige og sosiale forhold i lokalsamfunnet.
Kunnskapen skal danne grunnlag for det forebyggende arbeidet, og for hvordan kommunen prioriterer oppgaver og utarbeider planer.
Kommunen skal drive generell forebyggende virksomhet rettet mot befolkningen generelt og spesielt mot utsatte grupper for å søke å forhindre at personer havner i vanskelige livssituasjoner.
NAV-kontoret har en plikt til å medvirke i dette arbeidet.
Kontoret har et særlig ansvar ovenfor personer som faller utenfor eller får utilstrekkelig hjelp fra andre statlige eller kommunale velferdsordninger.
Det skal rettes spesielt oppmerksomhet mot forhold som er av betydning for de sosialt vanskeligstilte, personer utenfor arbeidslivet og for oppvekstsvilkårene til barn og unge.
NAV-kontoret har et ansvar for å synliggjøre forhold som motvirker målene loven skal fremme, og å arbeide for at slike forhold forbedres.

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEHARASSOLPP

3.12.2 Nærmere om bestemmelsens innhold
3.12.2.1 Kunnskap om levekår og sosiale problemer (…)
Er NAV-kontoret kjent med at det foreligger forhold som kan bidra til å skape eller opprettholde sosiale problemer, har kontoret et ansvar for å initiere at det etableres forebyggende tiltak mot dette i kommunen (…)
4.17.2.5 Kapasitet og kompetanse
(…) Det er en forutsetning at veiledning, utover saksorienterte opplysninger, gis av faglig kvalifisert personale.
Bestemmelsen pålegger likevel ikke bestemte kvalifikasjonskrav eller utdanningsbakgrunn for dem som skal gi råd og veiledning.
Sosialfaglig skjønn og behovet i det enkelte tilfellet skal likevel danne ytre rammer for den råd og veiledning som gis.
Den som arbeider med informasjon, råd og veiledning må utføre tjenesten på en slik måte at tjenestemottaker får den hjelp og støtte som vedkommende har behov for.
Det kreves at den enkelte ansatt som utfører tjenesten har evne til innlevelse i andres problemer, skape en god dialog med tjenestemottaker, bidra til å avklare hjelpebehovet og kunne samarbeide godt med andre involverte hjelpeinstanser (…)
Innenfor NAV-kontorets ansvarsområde må alle tjenestemottakere sikres tilgang til kvalifisert råd og veiledning tilpasset sakens kompleksitet og den enkeltes individuelle behov (…)
Kommunen har ansvar for å gi nødvendig opplæring til ansatte som yter tjenesten (…)
4.18.1.3 Stønad til livsopphold er en skjønnsmessig ytelse
Økonomisk stønad er en skjønnsmessig ytelse. NAV-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn ved utmåling av stønad.
Dette innebærer at det skal foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre tjenestemottaker et forsvarlig livsopphold.
Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov, og NAV-kontoret skal utrede hjelpebehovet i samarbeid med vedkommende.
Det skal foretas en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak, det vil si for hver enkelt tjenestemottaker og eventuelt for hver gang tjenestemottaker søker.
Bruk av skjønn kan føre til ulikheter i stønadsnivået.
Så lenge forskjeller er saklig begrunnet i ulike individuelle behov, er det i samsvar med loven (…)

ABABILLLLLLLLLABEBERINGABABAYYYYYYYYYABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABERAU

4.18.1.5 Stønadsnivået
Det er ikke nærmere presisert i loven hvilke utgifter som skal dekkes av stønaden til livsopphold. Loven gir veiledning om stønadsnivået i formålsbestemmelsen og i kravet om at alle skal sikres et forsvarlig livsopphold.
Stønadsnivået skal fastsettes med bakgrunn i den konkrete og individuelle behovsprøvingen som er foretatt (…)
Et stønadsnivå som ikke sikrer mottakeren et forsvarlig livsopphold og som ikke bidrar til å fremme lovens formål i den enkeltes situasjon, vil være i strid med loven (…)
En søknad kan ikke avslås ved å vise til at tjenestemottaker har inntekter over statens eller kommunens satser for tilsvarende husholdningstype.
Det er heller ikke adgang til å fastsette stønadsbeløpet i henhold til satser alene uten å ha foretatt individuelle vurderinger (…)
Ved mer langvarig behov for økonomisk stønad, skal det også tas hensyn til terminvise eller årlige utgifter.
Det må i tillegg tas hensyn til at behovet for hjelp til vedlikehold og fornyelse av klær, innbo med videre vil øke i takt med varigheten av hjelpebehovet (…)
4.18.1.6 Hjelp i en nødssituasjon
Hvis tjenestemottaker befinner seg i en nødssituasjon, kan stønaden begrenses til utgifter til det helt nødvendigste.
Dette innebærer at det gis stønad til mat, nødvendige artikler til personlig bruk, nødvendige reiseutgifter og til regninger som må betales for å hindre avstengning av nødvendige tjenester som strøm eller lignende.
Med nødssituasjon menes tilfeller der tjenestemottaker ikke har det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det.
Hvorfor situasjonen har oppstått, er uten betydning.
Hjelp i en nødssituasjon skal dekke de nødvendigste utgifter i en kort periode, for eksempel i påvente av forestående utbetaling etter denne bestemmelsen eller andre lover eller ordninger.
Stønad kun til det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager.
En person i en nødssituasjon kan ikke avvises, og en søknad kan ikke avslås med den begrunnelse at vedkommende kan henvende seg til familie, venner, veldedighetstilbud eller lignende (…)

ABABABABABABABABABABABABABABABABRSTISABABABABABABABABABABABABABABABABABESTISK

4.18.1.7 Vedtak og klage [Endret 6/13]
Avgjørelser om økonomisk stønad er enkeltvedtak. NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer om god forvaltningsskikk.
Saksbehandlingstiden og vurderingen av hvilke opplysninger som er nødvendige for saken, må tilpasses den enkeltes situasjon og hva det søkes om stønad til.
For eksempel må søknaden vurderes raskt i en nødssituasjon, ofte samme dag som den er mottatt, og hvilke opplysninger som er nødvendige må begrenses til den konkrete situasjonen (…)
Utskrift fra konto som viser alle bevegelser på kontoen i et bestemt tidsrom, er ikke nødvendig for å vurdere et behov for økonomisk stønad, men kan unntaksvis være det i en nødssituasjon (…)
4.18.2.3 Enslige
Alle som bor alene og har ansvar for å forsørge seg selv regnes som enslige.
Ved vurdering av behov for tjenestemottakere i denne gruppen, må det tas hensyn til at vedkommende er alene om alle utgifter til boligen, som husleie, strøm og kommunale avgifter, og til husholdet, som innbo, husholdningsartikler og medier og kommunikasjon (…)
4.18.2.8 Nærmere om helse, alder og ulike livssituasjoner
I beregningen av økonomisk stønad skal det tas hensyn til utgifter som er vanlige for personer i tilsvarende alder og livssituasjoner.
Hvis tjenestemottaker er ung og i starten av voksenlivet vil behovene være andre enn for mottakere som er godt voksne.
For unge voksne vil det være vanlig å skaffe seg innbo og andre eiendeler etter hvert som økonomien gir rom for det, og det kan tas hensyn til dette i stønadsberegningen for tjenestemottakere i denne aldersgruppen.
For eldre tjenestemottakere uten mulighet til fremtidig inntektsøkning, vil det være rimelig å ta hensyn til at den økonomiske situasjonen er varig og at levestandarden for aldersgruppen er høyere enn for unge voksne.
Tjenestemottakers helsesituasjon kan ha betydning for stønadsbehovet.
Personer med fysiske eller psykiske plager kan ha behov for dekning av utgifter som følger av plagene og som personer uten slike plager ikke har.
Forutsetningen er at slike utgifter ikke dekkes av folketrygdloven.
Dette kan for eksempel gjelde særlige utgifter til diett, klær, tilpasset innbo eller fritidsaktiviteter.
Se nærmere under helse under vurdering av tjenestemottakers utgifter.
Forhold knyttet til helse kan også få betydning for stønadsbehov i tilknytning til bolig, for eksempel fordi personen ikke kan bo i en bolig med trapper eller i en leilighet med støy (…)

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABISERI

4.18.2.12 Vurdering av tjenestemottakers inntekter
Den enkelte har i utgangspunktet ansvar for å sørge for eget livsopphold ved å utnytte alle reelle inntektsalternativer.
Økonomiske muligheter og inntekter kan deles inn i tre hovedkategorier; inntektsgivende arbeid, egne midler og andre økonomiske rettigheter (…)
For å kunne avgjøre hvilke reelle inntektsalternativer den enkelte har, er det viktig at NAV-kontoret foretar en grundig kartlegging av tjenestemottakers helhetlige situasjon (…)
4.18.2.33 Vurdering av tjenestemottakers utgifter
(…) Økonomisk stønad er en skjønnsmessig ytelse. Dette innebærer at det skal foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre tjenestemottakeren et forsvarlig livsopphold. Hvis ytelsen er til livsopphold i en svært begrenset tidsperiode, kan det være grunnlag for å dekke kun løpende utgifter i perioden, mens det ved mer langvarig behov for økonomisk stønad skal tas hensyn til for eksempel årlige og terminvise utgifter.
Noen utgifter er nødvendige for å sikre en person et forsvarlig livsopphold i samsvar med formålsbestemmelsen.
Dette er utgifter som ligger i kjerneområdet av livsoppholdsbegrepet, og som NAV-kontoret alltid har plikt til å ta med i vurderingen av stønadsbehov og ved utmålingen av stønad.
Andre utgifter kan være del av livsoppholdet, avhengig av den konkrete situasjon.
NAV-kontoret skal utrede hjelpebehovet i samarbeid med tjenestemottaker. Den enkeltes behov må alltid vurderes konkret i forhold til de utgifter vedkommende opplyser å ha.
Hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre den enkelte et forsvarlig livsopphold vil variere ut fra de personlige forholdene.
I vurderingen av hva som er nødvendige utgifter skal det tas hensyn til alle som omfattes av stønaden (…)
4.18.2.34 Utgifter som er eller kan være nødvendige for å sikre et forsvarlig livsopphold
Kjerneområdet i livsoppholdsbegrepet omfatter de helt grunnleggende behov, som mat, klær, bolig og oppvarming, og tar også hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov.
NAV-kontoret har alltid plikt til å vurdere den enkeltes behov for slike nødvendige utgifter.
Andre utgifter kan være del av livsoppholdet, avhengig av den konkrete situasjon.
Dette kan dreie seg om flere utgifter enn de som står nevnt i det følgende.
Det kan være åpenbart urimelig å ikke dekke utgifter utover kjerneområdet i livsoppholdet hvis utgiftene er nødvendige for å sikre et forsvarlig livsopphold for den enkelte.
Økonomisk stønad utmåles og utbetales som regel som én kontantytelse og det er i utgangspunktet opp til den enkelte å disponere midlene.

ABABABABABABABABABABABABIBROMYAABAVVVVVV

4.18.2.35 Mat og drikke (…)
Personer som av medisinske grunner er avhengig av spesielle dietter, kan ha krav på trygdeytelser til dekning av ekstrakostnadene dette innebærer.
I enkelte tilfeller kan vedkommende likevel ha behov for ekstra ytelser til mat (…)
4.18.2.38 Medier og kommunikasjon
Nødvendige utgifter til medier og kommunikasjon skal inngå i livsoppholdet. En tjenestemottaker skal kunne kommunisere med andre og holde seg normalt oppdatert på det som skjer i samfunnet via vanlige medier- og kommunikasjonskanaler (…)
4.18.2.40 Transport
Bruk av offentlig transport i forbindelse med daglige gjøremål, arbeid og fritid skal inngå i livsoppholdet.
Behovet for å bruke slik kommunikasjon vil imidlertid avhenge av vedkommendes alder og helsetilstand, samt avstanden mellom bosted og jobb, skole og aktiviteter (…)
4.18.2.44 Etablering, innbo og utstyr
Tjenestemottaker har krav på stønad til innbo etter en nøktern og rimelig standard ved etablering i bolig dersom vedkommendes økonomi er slik at det ikke kan finansieres på andre måter.
Med innbo og utstyr menes møbler, lamper, tepper, nødvendige hvitevarer, samt bruksgjenstander som sengetøy, håndklær, kjøkkenutstyr og lignende.
I vurderingen av hvilket innbo det er rimelig at tjenestemottaker har, skal det legges vekt på individuelle behov, helhetlig livssituasjon, alder, husstandens størrelse og om det er barn og unge i familien, sett i sammenheng med hva som er vanlig for personer i samme livssituasjon som vedkommende.
Utgifter til å få transportert innboet hjem kan også dekkes. Stønaden vil innebære en tilleggsytelse til en eventuell løpende ytelse.
Kostnader til vedlikehold og fornyelse av innbo og utstyr etter en nøktern og rimelig standard inngår også i livsoppholdet, og kan innebære en tilleggsytelse til en eventuell løpende ytelse (…)
4.18.2.45 Helse
Utgifter til lege, psykolog, tannlege, viktige legemidler, syns- og hørselshjelpemidler med mer dekkes til en viss grad av folketrygdloven med tilhørende forskrifter.
I kjerneområdet for livsoppholdet inngår dekning av utgifter som ikke dekkes av folketrygden til
egenandeler opp til beløpet som gir rett til frikort, legemidler foreskrevet på hvit resept og som dermed er utenfor egenandelssystemet, ikke-reseptbelagte legemidler, som smertestillende, nesespray og behandlende hudkremer, til et alminnelig og nøkternt forbruk, og nødvendige utgifter etter en nøktern standard til syns- og hørselshjelpemidler, som briller.
Slike kostnader vil ofte innebære en tilleggsytelse til en eventuell løpende ytelse (…)
4.19.1.1 Stønad i særlige tilfeller kan ytes i to typer situasjoner:
4.19.1.2 Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold.
Økonomisk stønad til dekning av utgifter som er nødvendige for å sikre den enkelte et forsvarlig livsopphold, skal innvilges etter bestemmelsen om stønad til livsopphold.
Hvis utgiften ikke er nødvendig for livsoppholdet for den enkelte eller selve utgiften ligger utenfor utgiftene som inngår i et forsvarlig livsopphold, skal økonomisk stønad til livsopphold avslås.

MERK – MERK:

Stønad kan da innvilges etter denne bestemmelsen ut fra tjenestemottakers helhetlige livssituasjon og behovet for det stønaden skal dekke.
Dette kan for eksempel gjelde utgifter til ulike type kurs, spesielle fritidsaktiviteter, alternative behandlingsformer, ferie eller ferieaktiviteter til barn, unge eller familien, bil og førerkort og dekning av gjeld (…)

ABABERVICABABEGOOOOOOOOOOOOOOO

4.19.1.4 Vedtak og klage
Avgjørelser om økonomisk stønad i særlige tilfeller er enkeltvedtak.
NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer om god forvaltningsskikk.

MERK – MERK:

Enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen.
Selv om stønad etter bestemmelsen ikke er en pliktmessig ytelse, kan fylkesmannen vurdere om det er åpenbart urimelig å ikke yte hjelp eller om nivået på innvilget stønad er åpenbart urimelig.
Vedtaket kan i slike tilfeller omgjøres (…)
4.20.2.2 Hvordan skal det settes vilkår?
[Endret 6/13]
Vilkårsetting ved tildeling av økonomisk stønad er utøvelse av offentlig myndighet på et område som er av grunnleggende og vesentlig betydning for den enkelte.
Å stille vilkår for en stønad tjenestemottaker har rett til, stiller strenge krav til saksbehandlingen.
NAV-kontoret skal derfor fatte et skriftlig, begrunnet vedtak som uttrykkelig viser at det er satt vilkår, hva vilkåret går ut på og konsekvensen hvis vilkåret brytes.
Vedtaket må også opplyse om adgangen til å klage på vilkåret.
4.20.2.3 Vilkår som settes må oppfylle tre sidestilte krav:
4.20.2.4 Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket
Vilkåret må fremme formålet med den økonomiske stønaden og være knyttet opp til tjenestemottakers behov for stønad.
Vilkåret skal bidra til at tjenestemottaker kan sørge for sitt livsopphold på annen måte enn ved økonomisk stønad.
Om et vilkår har nær sammenheng med vedtaket, vil avhenge av den enkeltes behov, situasjon og forutsetninger (…)
§ 21. Stønadsformer
Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester.
Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet.
Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene (…)
4.21.1.1 Vedtak og klage
Avgjørelse om stønadsform, og eventuell endring av stønadsform, fattes og begrunnes i enkeltvedtak.
Hvilke opplysninger som må fremgå av vedtaket og saksbehandling ved endring av stønadsform, er nærmere omtalt under de enkelte stønadsformene.
NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer om god forvaltningsskikk.
Enkeltvedtak eller del av enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen (…)
http://bit.ly/1bcYhko

 

Kapittel 4. Individuelle tjenester 4.17.2.5 Kapasitet og kompetanse
Nav Rundskriv Hovednr. 35 – Sosialtjenesteloven
Utarbeidet 22.06.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon sosiale tjenester.
Sist endret 04.01.2016
Råd og veiledningstjenesten må dimensjoneres slik at den har tilstrekkelig kapasitet til å dekke behovet for slik hjelp. Det vil kunne være avgjørende for oppfyllelse av lovens formål at råd og veiledning gis på et tidlig tidspunkt, slik at problemene ikke forsterkes i mellomtiden.
Det er en forutsetning at veiledning, utover saksorienterte opplysninger, gis av faglig kvalifisert personale.
Bestemmelsen pålegger likevel ikke bestemte kvalifikasjonskrav eller utdanningsbakgrunn for dem som skal gi råd og veiledning.
Sosialfaglig skjønn og behovet i det enkelte tilfellet skal likevel danne ytre rammer for den råd og veiledning som gis.
Den som arbeider med informasjon, råd og veiledning må utføre tjenesten på en slik måte at tjenestemottaker får den hjelp og støtte som vedkommende har behov for.
Det kreves at den enkelte ansatt som utfører tjenesten har evne til innlevelse i andres problemer, skape en god dialog med tjenestemottaker, bidra til å avklare hjelpebehovet og kunne samarbeide godt med andre involverte hjelpeinstanser (..)
Innenfor NAV-kontorets ansvarsområde må alle tjenestemottakere sikres tilgang til kvalifisert råd og veiledning tilpasset sakens kompleksitet og den enkeltes individuelle behov (…)
  • NAV-kontoret skal etter eget tiltak vurdere tjenestemottakers behov for veiledning. Dersom en tjenestemottaker i forbindelse med en sak har behov for det eller vedkommende selv spør om det, skal NAV-kontoret gi veiledning om gjeldende lover, forskrifter, praksis og regler for saksbehandlingen.
http://bit.ly/2994OzX

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEVVIKK

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEVVIKKK
Kvalitetshåndbok Modum kommune Helse- og sosialetaten
http://slideplayer.no/slide/2078896/
ALARM: Trusselbrevet fra sosialsjefen ved Nav St.Hanshaugen av 25.04.2014
http://bit.ly/1mPFVX4
Helse-, sosial og eldreombudet i Oslo utøver vilkårlighet og forskjellsbehandling (Utdrag):
Flotte ord og føringer som ble kastet av svin til godtroende borgere.
Her bevises imidlertid hva som i realiteten tok plass når jeg henvendte meg til Ombudet for hjelp og bistand med å overleve massive represalier og gjengjeldelser fra både ledelse og ansatte ved sosialtjenesten i Bydel St.Hanshaugen, som gikk ut på at de gikk sammen om å indirekte ta mitt liv ved gjentatte ganger å nekte meg livsnødvendig bistand i form av tilstrekkelig livsopphold under full viten om at jeg har diabetes. 33 dager sto jeg helt uten mat og penger dette året (2014) under deres absolutte viten, og i ca. tre måneder samlet mottok jeg kun 70 kroner dagen!:
http://bit.ly/1NOb5KH
Sosialtjenesten St.Hanshaugens vante praksis: Nekt av medisiner og mat til diabetiker
Det er en himmelvid forskjell på å misbruke sin stilling som den sterkere part i offentlig virke helt til det punkt at man bevisst utøver indirekte mordforsøk – og å være den rettsløse borger som vitterlig rammes av ugjerningen!
De forbrytelser i offentlig tjeneste som her er bevist at er begått med vitende, vilje og absolutt forsett, er pålagt å møtes med sanksjoner!
Det sier seg selv at når jeg som diabetiker ikke har muligheter for å overholde et strikt kostholds- og medisinregime hver eneste bidige dag på bakgrunn av sosialtjenestens illvilje og bevisste tjenesteforsømmelse, så kan dette bli fatalt, og min fastlege har spesifisert overfor dem:
«Livstruende»!
http://bit.ly/18UVVpn
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

april 2015
M T W T F S S
« Mar   Jul »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: