Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Regionalt og lokalt selvstyre – en trussel mot rettssikkerheten og likebehandling?


ABAELLOOOOOOO
Nordiskjurist.org – Bilag 6:
REGIONALT OG LOKALT SELVSTYRE – EN TRUSSEL MOT RETTSSIKKERHETEN OG LIKEBEHANDLING?
Av professor, dr.jur. Jan Fridthjof Bernt, Norge.
S. 465 – 3. Forpliktelser og ressurser
Kommuner og fylkeskommuner er i utgangspunktet økonomisk selvstendige forvaltningsenheter.
Det kommunale selvstyres kjerne er rådigheten over kommunekassen.
Ideelt sett skal kommunene og fylkeskommunene være selvfinansierende; kommunestyret og fylkestinget skal kunne sette rammer for virksomheten på grunnlag av inntekter fra særlige skatter og avgifter (…)
Dette betyr ikke at norske kommuner har vært holdt i en slik konstant elendighetstilstand som mange kan få inntrykk av ut fra en del debattinnlegg fra kommunalt hold.
Men dette avhengighetsforholdet til staten har til dels bidratt til å svekke den lkonomiske ansvarsfølelse i enkelte kommuner på bekostning av en mer spillteori- preget holdning til «den store far i Oslo», og dels skapt grobunn for en avmaktsfølelse og ansvarsfraskrivelse i situasjoner hvor dette er vanskelig å finne økonomisk grunnlag for å oppfylle de oppgaver kommunene og fylkeskommunene er pålagt.
I denne situasjonen har det vært nærliggende særlig for kommunene å rette skytset mot rettighetslovgivningen.
Når staten svarer på kommunenes rop om større øknomiske overføringer med å vise til at kommunene må lære seg å prioritere innen de rammer som er gitt, viser kommunene til at de i vesentlig grad er fratatt denne prioriteringsfrihet gjennom ulike former for rettighetsvasert lovgivning, som binder kommunen til å oppfylle visse mininumskrav uansett hvor dårlig kommuneøkonomien er (…)
S. 476: Forskjellen mellom på den ene side bygnings- og reguleringssaker og barnevernsaker, og på den andre siden saker om sosialhjelp, er nemlig ikke at de siste fremtrer som særlig sentrale under kommunalstyrt selvstyreperspektiv;
den grunnleggende forskjellen er at sosialhjelpen i langt større grad angår den kommunale økonomi.
Det er i prinsippet et enkelt regnestykke å konstatere at en styrkelse av sosialhjelpssøkerenes rettssikkerhet ved en mer effektiv klageordning vil kunne påføre kommunene betydelige merutgifter, så mye mer som de ytelser som gis i mange kommuner systematisk er lagt så lavt at det i beste fall er tvilsomt om de oppfyller lovens minstekrav.
Kommunene er altså lite interesserte i for nærgående overprøving og for mye rettssikkerhet i disse sakene.
Dette er lite oppsiktsvekkende.
Mer forbløffende er det at departementet til de grader legger seg flatt for den kommunale motstand på dette punkt.
Man ikke bare avviser forslaget om en mer fullstendig overprøving ved klagebehandlingen, man stiller seg også meget kritisk til det man oppfatter som en for nærgående overprøving på dette mer begrensede grunnlag som loven gir anvisning på, både mht. vurderingen av om «skjønnet er åpenbart urimelig», og mht. overprøvingen av vedtakets lovlighet (…)
I et høringsnotat om tilpasning til den nye kommuneloven, går imidlertid Sosialdepartementet inn for å opprettholde dagens system med en begrenset overprøving av et statlig organ – fylkesmannen – i stedet.
Og her hører det altså med i bildet at denne overprøving kan departementet tilsynelatende ikke fått gjort smal nok.
Det kan etter dette se ut som om henvisningen til det kommunale selvstyre her i realiteten langt på vei er et skalkeskjul for andre typer vurderinger som man ikke så gjerne målbærer i et offentlig dokument (…)
ABAIRAMMMMMMMMMMMMMMMMMM
S. 481: Velferdsstaten er i vesentlig grad blitt et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar.
Når vi til dette legger økende forventninger og ikke minst økt avhengighet fra borgernes side nht. de ytelser og tjenester det her er tale om, og blander dette med en løpende og vanskelig diskusjon om samfunnets økonomiske bæreevne og prioritering av ressurser, er det duket for en uryddig og vanskelig beslutningssituasjon, forvaltningsmessig og politisk.
Denne blir så ytterligere komplisert av kommunenes økonomiske avhengighet via staten;
det er duket for en løpende debatt om hvem som har ansvaret for sviktende ytelser og tjenester;
kommunen som skal forvalte og prioritere, eller staten som setter de økonomiske rammer for denne virksomheten (…)
6.2 – Kommunalt selvstyre som skinnargument?
I dette spillet opptrer verken staten eller kommunene i et enkelt bestemt rollemønster.
Tvert imot har forholdet litt preg av et sjakkspill hvor egne posisjoner bestemmes via motstanderens trekk.
Diskusjonen om statlig normering av den økonomiske sosialhjelpen er et illustrerende eksempel på dette (…)
S. 482: I Sosiallovutkastet (NOU 1985:18) ble det så foreslått lovfestet en normering av den økonomiske sosialhjelp, knyttet til folketrygdens minsteytelser.
Det var ventet at kommunen ville avvise dette kategorisk på prinsipielt grunnlag, men i stedet signaliserte disse en viss åpenhet for en slik løsning, under forutsetning av at de ble tilført økte økonomiske midler til å dekke merutgiftene.
Men dermed ringte åpenbart alarmklokkene i Finansdepartementet, og resultatet ble at Regjerningen – ut fra omsorg for det kommunale selvstyret og hensynet til lokal tilpasning, valgte å opprettholde det gamle system med en uspesifisert rett til økonomisk stønad til «de som ikke kan sørge for sitt livsopphold» (Stjl. §5-1)
Departementet erkjente imidlertid at sytemet med en rent individuell eller rent lokalt standarisert vurdering innebærer et rettssikkerhetsproblem for sosialhjelpssøkere.
Dette hensynet ønsket man man å kunne tilgodese ved et noe mykere virkemiddel: «Behovet for bedre rettssikkerhet bør ivaretas gjennom statlige veiledende retningslinjer.»
I Stjl. §5-1 3. ledd bledet derfor fastsatt at departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.
Slike retningslinjer vil ikke være formelt bindende for den enkelte kommune, verken ved utformingen av generelle kommunale regler, eller ved den enkelte støttetildeling.
Det vil fortsatt vøre rom for et kommunalt skjønn, også til søkerens skade.
Men slike veiledende satser vil får stor tyngde som uttrykk for en «normalregel» og et utgangspunkt for det individuelle skjønn som det ikke vil være kurant å fravike.
Avvik fra standardsatsene vil mao. kreve en solid begrunnelse, hvis ikke vil vedtaket eller de lokale regler måtte anses som lovstridig (…)
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABECULA
6.3 -Det kommunale selvstyres legitimitet
Vi har sett at bildet av rettssikkerhetskrav som trussel mot det kommunale selvstyre er ganske misvisende.
Det er basert på en isolert betraktning av en ressursknapphetssituasjon, uten uten blikk for den bredere politiske og forvaltningsmessige virkelighet denne inngår i.
Kommunene oppdager nå i stigende grad at de er brikker i et politisk spill, ikke om kommunalt selvstyre, men om vesentlige trekk ved vår velferdsstat – et spill som litt kynisk kan beskrives som kunsten å skjære ned på de velferdsstatlige ytelser uten å bli sittende med konsekvensene.
I dette spillet kan det synes å være en sentral målsetting for statsforvaltning og rikspolitikere at veien fra kritiker til ansvarlig er tilstrekkelig lang, kronglete og ugrei til at ansvaret pulveriseres på veien.
I denne sammenheng er både rettighetsbestemmelser og rettssikkerhetsgarantier problematiske fenomener, fordi disse nettopp tar sikte på å klargjøre vurderingstema og ansvarsforhold.
Denne strategien er destruktiv for det kommunale selvstyre fordi den bidrar til å undergrave kommunalforvaltningen og kommunalpolitikernes troverdighet.
Kommunalpolitikerne ber om politisk handlingsrom og får det i en viss grad i form av uklare rettighetsbestemmelser og ufullstendige rettssikkerhetsgarantier.
Men prisen for dette er at man aksepterer at kommunalforvaltningen blir presset inn i et handlingsmønster hvor man hele tiden føler det som en nødvendighet å prøve å holde tilbake på eller begrense borgerenes rettigheter.
Vi opplever dels at (…) man stenger sosialkontorer i lengre perioder fordi man ikke har penger til å bemanne dem, og dels at man innieder rene korstog mot sosialklienter med et stort hjelpebehov for å få dem inn på institusjon eller på annen måte over i en rimeligere omsorgsform.
Det er dette uverdige spillet som er den største trusselen mot det kommunale selvstyre; ikke fordi det foretas innsparinger som rammer enkeltpersoner, men fordi disse skjer i politisk klima preget av en frapperende dobbeltretorikk.
Avslutning:
Vi skal sikre svake gruppers rettigheter og rettssikkerhet, men koster det for mye, så gjemmer vi oss bak det kommunale selvstyre.
Summen av dette er at vi står i fare for å ofre det kommunale selvstyret på den politiske bekvemmelighets alter:
Rettssikkerhet er ikke en trussel mot det kommnale selvstyre, men en forutsetning for dets legitimitet.
Vi må ikke la rikspolitikerne få lov til å gjøre kommunene til velferdsstatens nattmenn i en vanskelig politisk og verdimessig prioriteringsprosess.
http://bit.ly/1CEvbEa
Vedr. sosialdepartementet som gikk inn for å opprettholde dagens system med en begrenset overprøving av et statlig organ – fylkesmannen:
Forvaltningsbasen UIB.no
Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 – d.d. Fanen «Lenker» inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.
Arbeids- og sosialdepartementet
Denne siden viser enheten sin plass i forvaltningshierarkiet per 01.01.2015.
http://bit.ly/1CpBg3v

One comment on “Regionalt og lokalt selvstyre – en trussel mot rettssikkerheten og likebehandling?

  1. Lisa Mari
    april 5, 2015

    Reblogged this on Myblog's Blog.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

april 2015
M T W T F S S
« Mar   Jul »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: