Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Sivilombudsmannens bifall av åpenlys ansvarsfraskrivelse i alle ledd


ABABACHAK
Maktbruk – er omtrent det eneste Nav forstår seg på og utøver overfor syke og hjelpeløse borgere, uten at politianmeldelser hjelper og Lov om forbrytelser i offentlig tjeneste trer i kraft.
Dette leder ofte til at søkeren ikke mottar de økonomiske ytelser og bistand vedkommende har krav på, og ofte har så lite å avsette til livsviktige formål at en sakte men sikkert dør lenge før tiden, siden mange har sykdommer som blir forverret og irreversible av mangel på forsvarlig og tilstrekkelig livsopphold.
Etaten er således i siste og ytterste instans – men også uten tvil, mordere.
Hvorfor skal da borgeren som i ytterste desperasjon utøver direkte vold mot tjenestepersoner i Nav, konsekvent rammes av straffeloven?
MERK herunder at vottekasting mot offentlige tjenestemenn, er å anse for en voldelig handling:
http://bit.ly/eOMfax
Hvorfor iverksettes resolutte og alvorlige sanksjoner mot overnevnte kategori voldsutøvere, alt mens Navansatte som bevisst og forsettlig er medvirkende til mord slipper unna med dette uten en eneste påtale eller ripe i lakken!?
Hva er logikken og den sunne fornuft i dette?
«Serviceklager» meg midt i ryggen!

ABAIRAMMMMM

Nav – Publisert 25.06.2014
Referater fra brukerutvalgsmøter i 2014:
http://bit.ly/Y6iQsk
Først er det mye blablabla om flere av møtene, men når de kom til Brukerutvalgsmøte 6. februar 2014 hadde de kun dette å meddele:
«Brukerutvalget hadde workshop sammen med områdelederne om kvalitetsarbeidet i NAV.»
Og stort mer enn dette de klarte å klore ned i overskriften, kom sannsynligvis ikke ut av møtet!

ABAHORTA

I dokumentarserien jeg laget om forvaltningskriminaliteten i Nav, og Brukerutvalgene i Del 3: Maktbastionens mest veloverveide renkespill, fremhevet jeg bl.a dette:
FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, har stått ansvarlige for noe av brukeropplæringsarbeidet frem til 2012!
Da ble det tvinne og binde meg foreslått at Nav – at NAV skulle overta dette!
«Det må være en kontinuitet i opplæringsarbeidet som gjør alle brukerne bedre rustet til å delta i diskusjoner og komme med tilbakemeldinger som er meningsfylte for NAV-kontoret og de som jobber der. Det ble sagt at NAV bør ta ansvaret for denne opplæringen.»
http://bit.ly/QUoqLx
Så – alt skal dreie seg om høyborgen Nav, og bølingens/borgerenes bidrag til en for dem «meningsfull hverdag» – ikke omvendt!
Etaten tar seg til rette og krever autoritet med uoverprøvbar inngripen på alle områder i dette landet, og herunder ligger implisitt at brysom varsling om forvaltningskriminalitet ikke vil behandles på forsvarlig vis – ja ikke i det hele tatt, siden bukken for lengst har fått tilgang på havresekken!
Og de tar ikke to øre for å jatte med Sivilombudsmannen:

ABACALOP

Sivilombudsmannens brev av 22.03.2011, til Arbeids og velferdsdirektoratet
Att: Arbeids- og velferdsdirektørens sekretariat v/Juridisk seksjon
Vår referanse: 2011/732 Deres referanse: 10/4872
NAVS PRAKTISERING AV «ÅPENBARE GRUNNER» I FOLKETRYGDLOVEN § 12-5:
«Bruker NAV i det hele tatt den muligheten som finnes til å gå direkte til uførepensjon uten å gå veien om arbeidsrettede tiltak først?
Når er tilstrekkelige arbeidsrettede tiltak utprøvd til at en kan si at det er åpenbart at ytterligere arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessig?
Vurderes det i det hele tatt om det arbeidsrettede tiltaket er hensiktsmessig, eller er det viktigste å få vedkommende på et arbeidsrettet tiltak?»
Nav svarer (utdrag):
«Det kan ikke gis et fasitsvar på når arbeidsrettede tiltak er utprøvd, da dette beror på en individuell vurdering i hver enkelt sak. Vurderingen vil se hen til brukers arbeidsevne og hvilke begrensninger bruker har, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter.»
ABABLAGGGGE
Sivilombudsmannen bemerker:
«Ingen av svarene fra Arbeids- og velferdsdirektoratet var belyst ved hjelp av statistisk materiale (…)
På den annen side kan direktoratet ikke ha vært i tvil om at det som lå til grunn for foreleggelsen herfra først og fremst var FFOs bekymring over at mange funksjonshemmede og syke opplever å møte uforholdsmessig store problemer knyttet til den muntlige og skriftlige kommunikasjonen med Nav, særlig knyttet til temaet utprøving av arbeidsrettede tiltak som vilkår for å få uførepensjon.
Det gjelder kanskje særlig hvis bruker og Nav har forskjellig syn på hensiktsmessigheten av å forsøke eller gjennomføre (ytterligere) arbeidsrettede tiltak.
Selv om det herfra ikke særskilt og uttrykkelig ble bedt om det, hadde det vært ønskelig om Arbeids- og velferdsdirektoratet i svarbrevet hit på en utvetydig måte hadde synliggjort i hvilken grad direktoratet er kjent med dette kommunikasjonsproblemet sett fra brukernes side, og hvorvidt direktoratet eventuelt deler FFOs bekymring over de uheldige konsekvenser denne kommunikasjonssvikten har.
Når direktoratet i svarbrevet hit ikke kom inn på dette kommunikasjonsproblemet, har jeg ingen vanskelighet med å forstå FFOs oppfatning om at brevet 23. juni 2010 ikke ga svar på spørsmålene som var stilt (…)
Det som lå i FFOs spørsmål var derimot om veileders skjønn fortsatt har tendens til å falle forskjellig ut avhengig av veileders tidligere erfaringsbakgrunn og utdannelse. Det synes ikke direktoratet å ha svart på.

ABABAYYYYYY

Som FFOs Rettighetssenter har også ombudsmannen fått telefonhenvendelser fra brukere og brukeres pårørende som gir uttrykk for at det i deres tilfeller overhodet ikke er realistisk å få til «tilstrekkelige individuelle hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak» og at Nav ikke vil forstå og ta konsekvensen av det.
Det synes derfor ikke unaturlig at FFO har funnet grunn til å stille spørsmål om Nav i det hele tatt gjør bruk av den muligheten som folketrygdloven § 12-5 gir til å innvilge en bruker uførepensjon uten at vedkommende først har forsøkt å gjennomføre arbeidsrettede tiltak.
Navs søkelys på «arbeidslinjen» er godt kjent.
Jeg kjenner også til at den rådende oppfatningen i Nav er at «arbeidslinjen» realiseres best ved å fokusere på om brukeren har mulighet til å komme i eller beholde arbeid, og samtidig nedtone hindringene som følge av brukerens sykdom eller funksjonshemning.
Dette kan være en krevende oppgave for Nav.
Det synes likevel åpenbart at det ofte vil være brukeren, som kan oppleve å være gjenstand for en mer eller mindre tvungen utprøving av egen mulig arbeidsevne, som i denne sammenheng har den vanskeligste delen av denne oppgaven.
De har rettslig krav på at Nav i hvert eneste tilfelle skjøtter denne utredningsoppgave på en forsvarlig måte.
ABAIRAMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMM

Telefonhenvendelsene til FFOs Rettighetssenter som var foranledningen for FFOs henvendelse til ombudsmannen synes å illustrere at det langt fra alltid er tilfelle.
Mange av disse innringerne gir uttrykk for at de opplever at Nav ikke synes å være opptatt av å bringe på det rene om et tiltak faktisk er eller vil være hensiktsmessig i deres tilfelle.
Deres inntrykk er at Nav er mer opptatt av å få eller holde brukeren på tiltak etter nærmere bestemte standardopplegg, og gjerne flere slike tiltak etter hverandre, uavhengig av om det eller de aktuelle oppleggene faktisk er egnet for hensiktsmessig utprøving av hans eller hennes arbeidsevne og arbeidsmuligheter.
Ombudsmannen kan vanskelig etterprøve hvor godt fundert slike inntrykk er.
Det er uansett foruroligende at relativt mange synes å ha dette inntrykket, ikke minst fordi det bærer i seg en tillitssvikt fra brukers side overfor Nav.

ABACABAHATT

Utforming av et vedtak med utgangspunkt i en dokumentmal må likevel alltid tilpasses brukerens sak i tilstrekkelig grad.
Det krever at vedtaket, selv om det er formulert med utgangspunkt i en standardmal, ikke må etterlate noen tvil om at brukerens sak og situasjon er blitt undergitt en helt individuell vurdering, med helt klart utgangspunkt i brukerens konkrete søknad eller krav.
Det gjelder selvsagt særlig når brukerens søknad eller krav ikke blir innvilget.
Mitt inntrykk er at altfor mange førsteinstans vedtak fra Nav ikke oppfyller disse kravene, men i stedet er utformet i svært generelle vendinger, uten i det minste å ha utrykkelig og klar referanse til den aktuelle brukerens søknad eller krav.
Det er ikke tillitvekkende.
Det er også i strid med god forvaltningsskikk.
ABACOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO
Jeg vil derfor anmode Arbeids- og velferdsdirektoratet om å innskjerpe overfor egen etat at slike vedtak alltid må utformes på en måte som ikke etterlater tvil om at brukerens søknad eller krav har vært gjenstand for en konkret og individuell vurdering.
De som henvender seg til FFO og til ombudsmannen gjør det som alt nevnt ofte fordi de opplever å komme til kort i kommunikasjonen med Nav om fordem meget viktige spørsmål, spørsmål som kan ha helt avgjørende betydning for brukerens egen økonomiske trygghet.
Noen opplever at de av Nav har blitt påtvunget tiltaksopplegg som de mener hverken passer eller virker i deres situasjon.
Det har gjort at de har mistet motivasjonen for tiltak og tilliten til Nav.
Slike brukerproblemer kan være tegn på at saksbehandlingen har sviktet, og bør tas alvorlig av Nav.
En vesentlig svakhet ved Navs saksbehandling i dag synes således å være at den gir et ikke uvesentlig antall brukere inntrykk av deres konkrete sak ikke får den individuelle behandling saken har krav på etter folketrygdloven, men i stedet vurderes ut fra mer generelle synsvinkler for bedre å passe inn i Navs opplegg for den aktuelle sakstypen.
Min anmodning, ikke minst på bakgrunn av FFOs henvendelse hit, er derfor at Arbeids- og velferdsdirektoratet bør gå gjennom opplegget for saksbehandlingen på dette området på nytt.
Det bør i så fall vurderes å legge sterkere vekt på at hele saksbehandlingen må innrettes på bedre å få frem at avgjørende for Navs vurderinger og beslutninger skal være brukerens konkrete og individuelle situasjon og vedkommendes realistiske muligheter med hensyn til arbeidsevne, enn hva som synes å være praksis i dag.
Når jeg skriver «hele saksbehandlingen» mener jeg det bokstavelig, fra utformingen av søknads- og egenvurderingsskjemaer og frem til det endelige vedtaket i den enkelte sak.
http://bit.ly/1CgHTYN

ABABABDOMM

Vel, vel vel!
Når Sivilombudsmannen, borgerenes siste håp, selv presiserer at han er godt kjent med at Nav nedtoner hindringene som følge av brukerens sykdom eller funksjonshemning for å kunne tvinge syke mennesker ut i arbeid – hvilket er formidable lov- etikk og regelbrudd som udiskutabelt skal sanksjoneres etter straffeloven – og kun sitter der og kåserer over dette faktum samt bevitner at ingen affære blir tatt, er dette samtidig et bifall av åpenlys ansvarsfraskrivelse i alle ledd, og en resignert aksept av en totalitær og lovløs institusjon.
Det han påstår at borgeren har «et rettslig krav på at Nav skjøtter sin utredningsoppgave på forsvarlig måte» vet han at er en uoverkommelig lang vei å gå for syke og utslitte borgere.
Nav overstyrer mange ganger rettens kjennelser fordi «de føler for å sette seg over loven», og de fleste Navrammede gir opp før de en gang begynner på denne umulige prosessen – kloke som de er av skade:
http://bit.ly/NOzeYX
Men munnhellet går slik:

ABABADEBAD

Tidligere Sivilombudsmann Arne Fliflet – Forord:
Bruken av klageretten kan føre til fornuftige og rimelige løsninger og til å forbedre forvaltningen – test
Retten til å klage er ikke bare en rett til å få vedtak overprøvd.
Klageretten kan også brukes til å reagere mot feil og forsømmelser (…)
Folk kan klage på all behandling av publikum i forbindelse med offentlig virksomhet.
De kan blant annet klage på at forvaltningen opptrer uvennlig, uhøflig, lite menneskelig og hensynsfullt, lukket, reservert, tregt, utilgjengelig eller partisk (…)
Det hjelper lite om en klager bare blir vist til den saksansvarlige for det forholdet det klages på (…)
Når forvaltningen går i vranglås, lar være å svare, lar sakene drive eller trekke ut, opptrer arrogant, uhøflig og mindre hensynsfullt, ja da kan borgerne klage til ombudsmannen.
Klager om slike forhold vil kunne gjøre det mulig for ombudsmannen å avdekke om forvaltningens ordninger for behandlingen av klager er velegnet for at forvaltningen skal kunne gjøre det som er påkrevd (…)
I vårt styresett kan ombudsmannen i enkeltsaker bidra til å redusere motsetningen som måtte foreligge mellom lov og rett og kravet til en rettferdig og fornuftig løsning.
http://bit.ly/1pGzzbz

ABABEGOO

Klager om slike forhold vil kunne gjøre det mulig for ombudsmannen å avdekke om forvaltningens ordninger for behandlingen av klager er velegnet for at forvaltningen skal kunne gjøre det som er påkrevd (…)
Klager om slike forhold vil kunne gjøre det mulig for ombudsmannen å avdekke om forvaltningens ordninger for behandlingen av klager er velegnet for at forvaltningen skal kunne gjøre det som er påkrevd (…)
Klager om slike forhold vil kunne gjøre det mulig for ombudsmannen å avdekke om forvaltningens ordninger for behandlingen av klager er velegnet for at forvaltningen skal kunne gjøre det som er påkrevd (…)
Ingen er så trygg for fare…
Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) [NAV-loven].
§ 14 a:
Departementet kan i forskrift fastsette at visse grupper skal unntas fra retten til arbeidsevnevurderinger og nærmere regler om innholdet i arbeidsevnevurderingen.
http://bit.ly/1wLp0dm
SIVILOMBUDSMANNEN – ÅRET ER 2007!:
39. Arbeids- og velferdsetatens veiledningsplikt og utrednings- og informasjonsplikt
(Sak 2007/713)
Nav-kontorene skal ha god innsikt i fagområdet arbeid og helse og evne til å kartlegge brukernes behov. Nav-reformen stiller et klart krav om dette (…)
«Brukermedvirkning vil si at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet (…)
http://bit.ly/1g6uScY

ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEGANGER

Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger overrekker årsmeldingen 2014 – pressemelding
Sivilombudsmannen: Manglende rettssikkerhet til sentrale trygdeytelser.
Rettssikkerheten til enkelte søkere av NAVs arbeidslinjeytelser er ikke tilfredsstillende.
Det kommer fram i Sivilombudsmannens årsmelding for 2014.
Sivilombudsmannen mottok drøyt 3000 klagesaker og skriftlige forespørsler i fjor.
Det er flest klager på kommuner, NAV og fylkesmenn (…)
De dreier seg om manglede klageadgang på avslag på arbeidsrettede tiltak, trygderettens begrensede overprøving av saker om arbeidsavklaringspenger og klageadgang på fornyet arbeidsevnevurdering (…)
Vi vil selv i større grad ta initiativ til å undersøke om forvaltningen øver urett mot borgerne, sier sivilombudsmannen.
Sivilombudsmannen er Stortingets tillitsmann og skal hindre at myndighetene øver urett mot den enkelte borger.
http://bit.ly/1CKG0Gb
Jeg var i personlig møte hos Sivilombudsmannen vedr. sosialtjenesten Nav St.Hanshaugen torsdag 19.03.2015, og gjorde rede for bydelens massive avvik fra forsvarlige tjenesteytelser!
19 dokumenter ble levert, i tillegg til den dokumentasjonen Sivilombudsmannen selv skal hente inn!
SOM Eksempler på klager
Under finner du eksempler på saker som viser saksgangen i forvaltningen før saken kan sendes til ombudsmannen.
http://bit.ly/1FluDma
https://www.sivilombudsmannen.no/publikasjoner/
SOM – Eksempler på klagebrev
Trenger du hjelp til å sette opp klagen?
Dersom du synes det er vanskelig å sette opp en klage, kan du kontakte Sivilombudsmannens kontor og be om veiledning av en saksbehandler. Slik veiledning kan du få per telefon, eller du kan be om en konferanse her. Tidspunkt må avtales på forhånd.
http://bit.ly/1G2mrrn
Sosialhjelp: Klage på vedtak om støtte til livsopphold
Stikkord: Sosialhjelp til livsopphold, klage på vedtak, fylkesmannen
Peder søker om sosialhjelp til livsopphold. Søknaden blir innvilget, men han får mye mindre enn han hadde regnet med. Han mener at det hefter feil ved vedtaket og at sosialkontoret gjorde feil i saksbehandlingen.
Peder lurer på om han kan klage til Sivilombudsmannen.
Sosialkontorets vedtak kan påklages til fylkesmannen. Denne klagemuligheten må ha vært brukt før Sivilombudsmannen kan behandle saken.
Peder må derfor først klage til fylkesmannen.
Peder sender en klage til sosialtjenesten, som opprettholder vedtaket og videresender saken til fylkesmannen. Heller ikke hos fylkesmannen får Peder medhold.
Nå som fylkesmannens endelige vedtak foreligger kan Peder klage til Sivilombudsmannen.
Han passer på å være innenfor klagefristen på ett år (beregnet fra tidspunktet for fylkesmannens vedtak) (…)
http://bit.ly/1LwSEcb

ABACOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO

Serie med lydopptak:
Torbjørn Nagelhus – Seniorrådgiver og jurist ved Sivilombudsmannens kontor Del 1
http://bit.ly/1Mabwy2
Jeg sier at sosialtjenesten skriftlig har fremsatt en trussel om å dele opp mitt livsopphold i ukentlige rater hvis jeg søker nødhjelp en eneste gang til – uten å ha foranledning til å gjøre dette!
Men Nagelhus tar dette helt piano og slutter kaldt og kjapt at dette er så langt fra en trussel som det går an å komme, helt uten å ha kunnskap om den spektakulære rekken av forbrytelser i offentlig tjeneste som sosialtjenesten har effektuert forut, eller inneha den nødvendige basale og påkrevde sosiale intelligens for sitt gebet – og ikke minst faglige og profesjonelle viten om at en slik uttalt inngripen av myndighet fordrer at brukermedvirkningen har vært ivaretatt underveis! (Iflg. loven)!
Les: Sosialtjenesten – Rekvisisjon og vilkår knyttet til utbetalinger, samt dekning av gjeld
http://bit.ly/1nKFjBF
Nagelhus: Trussel?! Det er ikke en trussel sånn som jeg ser det – jeg har jobbet med strafferett før, og har aldri – det her er så langt unna en trussel du kan komme!
De har veiledet om hvilken adgang de har til å – ja – posjonere ut det du skulle søke om – det er ikke noen trussel! (…)
Det var vel en veiledning eller beskjed ja! (sitat slutt)
Svaret hans er standardreplikker som den «den sterkere part» og den ganske maktsfære ynder å lire av seg uten å blunke – for de uakseptable forhold man beskriver, gjelder jo ikke, og vil aldri kunne bli en realitet for dem selv!:
Se for dere at DE plutselig skulle ha fått «beskjed om» at månedslønnen deres ville bli oppdelt i ukentlige rater i uoversiktelig fremtid hvis de meldte seg syke om så EN ENESTE GANG TIL – og at de selv ikke hadde makt til å endre dette sinnsvake utspillet – eller bli tatt på alvor hvis de forsøkte å klage!
Med denne sosialtjenestens kalkulerende overstyring og ulovlige inngrep, har de avskåret meg fra å søke om livsnødvendigheter i en hver kommende nødsituasjon – og det VET de, så mange ganger som de hittil har avslått – både min, fastlege og advokats klare beskjed om at oppdelingen jeg per nåværende har (to ganger per måned) må stanses via både legeattest de har: «Livsoppholdet må ikke deles» og skriftlig refs fra Advokat som har fastslått at de ikke har holdbare grunner for inngrepet!

Jeg redegjør for Nagelhus at jeg har levd på minste sosialhjelps norm i snart 7 år – uten at han synes at det er noe å feste seg ved, at jeg er 52 år og diabetiker, og for legens protest mot delingen!

Men Nagelhus bryter inn, og sier jeg må henvende meg til Fylkesmannen:

1:45: «Vi er ikke spesialister på disse områdene – det er Fylkesmannen som er. Men når Fylkesmannen har vært inni saken og uttalt seg, da kan man klage til Sivilombudsmannen»!

Jeg 1:57: Men du sa jo nettopp at dere er ikke spesialister på slike ting, jeg mener – blir ikke det som å klage til kjøpmannen eller julenissen, eller hva da?!

Nagel: På samme måte som domstolene behandler en hver type sak, så er det også slik at Sivilombudsmannen behandler alle typer klager fra Forvaltningen!

Vi er ikke de som er spesialister på de forskjellige områdene!

(Underforstått: Domstolene er også helt ute på viddene)

– Men vi tar imot klager, og så vurderer vi de ut i fra generell juss og alle rettsområder og lover, om dette her er korrekt anvendelse av juss, eller om det er grunn for å undersøke saken nærmere.

Jeg: Er du jurist hos Sivilombudet?

Nagel: Om jeg er jurist? – Ja jeg er jurist.

Jeg: Det står jo i flere lovverk og i Regjeringens proposisjoner at det skal være veldig tungtveiende grunner som ligger bak at sosialtjenesten deler opp livsopphold, og de har jo kommet med en rekke eksempler som…

Nagel avbryter med å spørre om hvorfor jeg tar dette til dem, da det er Fylkesmannen som er er riktig klageinstans.

Da forklarer jeg at sosialtjenesten stadig effektuerer samme type maktmisbruk overfor meg, og at Fylkesmannen allikevel presterer å stadfeste deres vedtak!

Nagel 03:59: All saksbehandling foregår skriftlig hos Sivilombudsmannen.

Jeg svarer: Det står et eller annet sted at man har adgang til å få en time med klageinstansen – var det hos DERE, eller var det hos Fylkesmannen – eller var det begge?

Nagel 4:13: Nei vi er ikke noen klageinstans! Du kan få time her, men det er helt unntaksvis!

Jeg ser ikke noen grunn til at det skal gjøres noen timeavtale i dette tilfellet her!

Samtalen avsluttes 4:42, og resten av opptaket forsøker jeg bare å komme i kontakt med noen hos Fylkesmannen – uten å lykkes.

Torbjørn Nagelhus ved Sivilombudsmannen Del 2

Torbjørn Hagerup Nagelhus avfeide meg totalt i Del 1 av denne serien, og forsøker seg atter på det samme her, hvor han (2:09) påstår at de kun kan skrive ned klager for de som har lese- og skriveproblemer eller en utlending som snakker veldig dårlig norsk – «og det er det det begrenser seg til»! :

http://bit.ly/1DQ9q1Z

Min henvendelse om å få et møte der, sprang ut fra følgende informasjon på foretakets sider:

Trenger du hjelp til å sette opp klagen?

Dersom du synes det er vanskelig å sette opp en klage, kan du kontakte Sivilombudsmannens kontor og be om veiledning av en saksbehandler.

Slik veiledning kan du få per telefon, eller du kan be om en konferanse her.

Tidspunkt må avtales på forhånd.

http://bit.ly/1G2mrrn

(Altså ingen begrensninger – som forbeholdt dyslektikere og utlendinger) – hvilket jeg også tok ham på.

I første samtale gjorde han meg usikker vedr. møteadgangen, for jeg trodde kanskje jeg tok feil av SOM og Fylkesmannen her.

Men Nagelhus avfeide meg altså konsekvent – også da, og påstod at de ikke tok i mot for slike saker som min (sosialsak – oppdeling livsopphold uten grunnlag – stadfestet av Fylkesmann)

Rett etter første samtale gikk jeg inn på SOM sine sider og fant ut at jeg vitterlig HADDE anledning til å kreve en konferanse der, og stod derfor hardt på mitt når jeg nå ringte opp igjen.

Til dette, presterer Nagelhus å respondere (3.32):

«Du gir deg ikke på det hører jeg»!

Det skal være grenser for hva slags urederlige individer Sivilombudet huser i sin stab, og hvor forræderske og manipulative deres portvoktere har anledning til å være!

Klage på dette, med samtlige opptak går til Aage Thor Falkanger!

Torbjørn Nagelhus ved Sivilombudsmannen – Del 3

1:48 inne i samtalen sier jeg; «Jeg synes du sa du snakket med en mann, jeg»… (vedr. personen som setter opp time) og dermed bryter ******* løs!

http://bit.ly/17W063M

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

september 2014
M T W T F S S
« Aug   Oct »
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
2930  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: