Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Sosialtjenesten – Rekvisisjon og vilkår knyttet til utbetalinger, samt dekning av gjeld


ABAFYLKESDRITT
Cerebral Parese- foreningen 20.10.2008: Ikke alltid hjelp å få hos Fylkesmannen
20.10.2008 – Kilde: ffo – «Dårlige holdninger eller mangel på kunnskap blant saksbehandlere hos Fylkesmannen kan føre til at funksjonshemmede og kronisk syke ikke får den hjelpen de har krav på etter sosialtjenesteloven. Dette var bakgrunnen til at FFO i sommer sendte brev til Helsetilsynet, og som de nå nylig fikk svar på. I brevet skriver Helsetilsynet at behandling av rettighetsklager i Fylkesmannsembetene vil bli fulgt opp tett i tiden framover»
http://www.cp.no/index.asp?id=37050

ABAFAG

Utdrag fra HELSETILSYNETS TILSYNSMELDING 2004:
Sosionom Krishna Chudasama
Sosialombud mellom tjenester og bruker (…)
Refleksjon
(…) Det er en stor utfordring og risiko for ubalanse når bare en etat/tjenesteyters forståelse skal være gjeldende for de anbefalinger og vurderinger som gjøres både i første vedtak og i en klagesak.
Denne risikoen forsterkes når klagen i praksis behandles av samme saksbehandler og drøftes med Fylkesmannen før den endelig sendes til Fylkesmannen.
Fylkesmannen har også en uheldig dobbeltrolle; som rådgiver overfor sosialtjenesten og som klageinstans (…)
Praksis og behandlingstid ved klagesaker bør gjennomgås på nytt for å sikre og styrke rettssikkerheten.
Side 14 og 15:
http://bit.ly/1qQ4RhF

ABAETIKK

(2008): Etiske regler for ansatte i Oslo Kommune

Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobbsituasjonen. Vil de tåle offentlighetens lys?

S. 11: Lederansvar

Ledere i Oslo kommune skal bygge en organisasjonskultur basert på åpenhet, og som ivaretar kommunens verdigrunnlag og etiske regler.

Ledere på alle nivåer skal gjennomgå de etiske reglene med sine medarbeidere en gang i året, og ved nyansettelse.

Lederne skal påse at alle ansatte undertegner på at de har lest og forstått kommunens etiske regler.

12. Personlig ansvar

Ansatte i Oslo kommune har et personlig og selvstendig ansvar for å følge kommunens etiske regler.

Ansatte må ta opp tvilstilfeller i forhold til de etiske reglene med sin nærmeste leder.

Kommunens ansatte har rett til å nekte å følge pålegg som er ulovlige eller medfører brudd på de etiske regler.

Brudd på de etiske reglene kan i henhold til personalreglementet medføre konsekvenser for arbeidsforholdet (…)

Våre felles verdier er

BRUKERORIENTERING

REDELIGHET

ENGASJEMENT

RESPEKT
http://bit.ly/29MF2Bj
ABABAYYY

Etiske regler – Utfyllende kommentarer

Byrådssak 1189/07 av 20.12.2007 Personlig ansvar

Møte med kommunens brukere:

Kommunens ansatte skal ivareta prinsippene for god forvaltningsskikk og sørge at kommunens makt og myndighet overfor innbyggerne ikke misbrukes.

Kommunens ansatte skal i sin tjenesteutøvelse alltid opptre med saklighet, respekt og høflighet overfor innbyggerne og brukerne.

Dette gjelder også når den andre parten opptrer uhøflig og respektløst.

Den ansatte har i slike tilfelle likevel rett til å markere sine grenser på en rolig og behersket måte.

Det stilles særlige krav til hensynsfullhet overfor brukere som står i avhengighetsforhold til kommunen.

Kommunen skal ta hensyn til særskilte behov hos brukeren i kommunikasjon, ved utforming av vedtak og levering av tjenester (…)

https://www.nsf.no/Content/186349/Etiske%20regler%20med%20kommentarer.pdf

 

ABAELLA
Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV
§ 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener.
5.42.1 – NAV-veileder må være seg bevisst at samarbeidet med tjenestemottaker ikke er mellom likeverdige parter.
NAV-kontoret som tjenesteyter er den sterke part, og utøver myndighet.
Tjenestemottakers rett til å medvirke i egen sak, står også i NAV-loven § 15 som gjelder for NAV-kontoret som helhet.
5.42.2 – Nærmere om bestemmelsens innhold (Endret 6/13):
(…) NAV-kontoret må sørge for at tjenestemottaker får mulighet til å legge fram sin situasjon og uttale seg om egen sak ved å skape rom for dialog. Tillit og trygghet i relasjonen er vesentlig for samarbeid og videre oppfølging (…)
Alle tjenestemottakere har rett til å la seg representere ved advokat eller fullmektig.
http://bit.ly/1TT5lSk
14.03.2014 – Kvinne tente på seg selv på Nav St.Hanshaugen
http://bit.ly/1fYhtTG

 

ABEBILOM
SOM (Sivilombudsmannen)

41. Veiledende satser for stønad til livsopphold

(Sak 2007/911)



– viser Departementet til at det i Rundskriv I-34/2001 til sosialtjenesteloven fremgår at det ved langvarig mottak av stønad vil være større behov for tilskudd til klær, terminvise utgifter, innkjøp av innbo, hvitevarer m.m. i tillegg til løpende ytelser.
«Videre er det vist til at den veiledende livsoppholdssatsen er ment som et utgangspunkt, og må sees i lys av at utmålingen skal skje på grunnlag av en individuell og konkret behovsvurdering.
Departementets redegjørelse viser imidlertid at når økonomisk sosialhjelp skal utmåles, er det svært viktig at forvaltningen er seg bevisst at det skal skje etter en konkret, skjønnsmessig vurdering der situasjonen for og behovene og hensynet til den hjelpetrengende skal være retningsgivende.
Veiledende satser kan være til hjelp ved den beregningen som skal foretas i det konkrete tilfellet, men må ikke automatisk legges til grunn»-
http://bit.ly/1kFSWRI

ABABILL

Elementer som bør inngå i Fylksmannens vedtak
Vedlegg til Internserien 5/2013
Statens helsetilsyn, april 2013
(MERK: Her står det at Fylkesmannens vedtak er endelig og ikke kan påklages, men det er løgn! Man kan overklage til Sivilombudsmannen, og det har jeg brev med beskjed fra sistnevnte på!)
http://bit.ly/1tNSac2

ABABEGOO

Veileder i behandling av klagesaker etter lov om sosiale tjenester i Nav – Internserien 5/2013 Utgitt av Statens helsetilsyn
Målgruppe: Fylkesmennene
Vurderes innen: 31. mai 2015
6.2.3
Prøving av rettsanvendelsen og forvaltningens frie skjønn
Som beskrevet ovenfor under pkt. 5.6 og 5.8 kan Fylkesmannen bare overprøve forvaltningens frie skjønnsutøvelse når den er åpenbart urimelig.
En tilsvarende begrensning gjelder ikke ved overprøving av rettsanvendelsen, som Fylkesmannen kan prøve fullt ut. Det er derfor viktig å være tydelig på om begrunnelsen for å endre Nav-kontorets vedtak er at loven er anvendt feil eller om det er skjønnsutøvelsen som er åpenbart urimelig (…)
Vurderingstema som er omfattet av Fylkesmannens rettsanvendelse:
(…) om det tildelte beløpet sikrer mottakeren et forsvarlig livsopphold
Vurderingstema som er omfattet av forvaltningens frie skjønn:
nivået på ytelsen utover et forsvarlig minstenivå
arten av ytelsene
om det skal settes vilkår (…)
Fylkesmannen kan dessuten overprøve forvaltningens frie skjønn hvis vedtaket bygger på en vilkårlig behandling/usaklig forskjellsbehandling, se ovenfor under pkt. 5.8 (…)
6.2.4
Særlig om hjelp i en nødssituasjon
Retten til hjelp i en nødssituasjon kan utledes av lov om sosiale tjenester i Nav
§ 18 om økonomisk stønad til livsopphold, og Fylkesmannens overprøving vil derfor stort sett følge samme retningslinjer.
Eksempler på klagegrunner kan være
– at det er gitt avslag på grunn av at klageren ikke anses å være i en nødssituasjon, eller at søknaden ikke er tilstrekkelig dokumentert.
– nivået på ytelsen.

ABACOOOOOOO

6.2.4.1
Klage på avslag på nødhjelp
I tilfeller der tjenestemottaker opplyser å befinne seg i en nødssituasjon, kan det ikke fra Nav-kontorets side stilles samme krav til dokumentasjon som i saker som gjelder løpende ytelser.
Fylkesmannen må undersøke om Nav-kontoret har tatt stilling til søknaden ut fra den informasjonen som foreligger, og at det er gjort en individuell vurdering av hvilke dokumentasjonskrav som kan stilles i den konkrete saken.
Hvis dette ikke er gjort, kan dette være en saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for innholdet i vedtaket, og vedtaket kan bli kjent ugyldig.
6.2.4.2 Klage over stønadsnivået
Også i akutte saker må Nav-kontoret gjøre en individuell vurdering av stønadsnivået.
Hvis det ikke fremgår av vedtaket at stønaden ligger på et forsvarlig nivå i den situasjonen søkeren er i, kan dette medføre usikkerhet om hvorvidt stønaden er individuelt vurdert, og vedtaket bli kjent ugyldig på grunn av manglende utredning (…)
6.2.5.1 Klage over at det settes vilkår
Beslutningen om det skal settes vilkår i det enkelte tilfelle, hører under forvaltningens frie skjønn.
Fylkesmannen kan kun overprøve avgjørelsen hvis det er åpenbart urimelig å sette vilkår i det konkrete tilfelle.
Formålsbestemmelsen må imidlertid være styrende for skjønnsutøvelsen, og vilkår som ikke fremmer lovens formål vil lett kunne anses som åpenbart urimelig (…)
6.3.2 Prøving av saksbehandlingen
I mange saker inneholder Nav-kontorets vedtak og saksdokumenter svært sparsomt med informasjon om søkers faktiske, helhetlige situasjon og de vurderingene Nav-kontoret har gjort etter lov om sosiale tjenester i Nav § 19. (…)
S. 28: Mangler ved utredningen
Utredningsplikten er nedfelt i forvaltningsloven § 17, og mangler ved utredningen er et av de viktigste grunnlagene for å få kjent et vedtak ugyldig.
Innholdet i utredningsplikten er nærmere beskrevet under pkt.5.4.
Mangelfull utredning av saken vil etter en nærmere helhetsvurdering kunne føre til ugyldighet.
Når det treffes viktige avgjørelser for enkeltpersoner, som tildeling av sosiale tjenester, må det forutsettes at det skjer ut fra opplysninger som er relevante.
Er ikke saken tilstrekkelig opplyst til å gi svar på alle relevante spørsmål som klagesaken reiser, kan vedtaket være ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil.
Vedtak om sosiale tjenester har betydelige skjønnsmessige sider ved seg både med hensyn til innhold og omfang.
Er saken mangelfullt opplyst, kan dette føre til svikt i det faktiske grunnlaget som vedtaket bygger på.
Avgjørelsen eller tjenesten kan som en følge av dette være uforsvarlig (…)

ABAIRAMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMM

S. 29: Mangler ved tjenestemottakerens rett til medvirkning
Kravet til brukermedvirkning består av flere elementer: (…)
Kravet til medvirkning er helt sentralt ved tildelingen av sosiale tjenester.
Tildelingen skjer primært gjennom en prosess der tjenestemottakeren deltar aktivt i kartleggingen av økonomiske, sosiale og helsemessige forhold.
Nav-kontoret skal i alle vurderinger legge stor vekt på hva tjenestemottakeren mener og ønsker (…)
Spørsmålet om medvirkningsretten har vært ivaretatt vil bli et spørsmål om et vedtak om tjenester lider av saksbehandlingsfeil.
For å kunne ta stilling til om en slik feil fører til ugyldighet, må Fylkesmannen gjøre en konkret vurdering av hvilken betydning feilen har hatt for innholdet i Nav-kontorets vedtak.
Jo større betydning vedtaket har for tjenestemottakeren, jo større betydning vil det ha at han/hun har fått anledning til å medvirke ved tildelingen og utformingen av tjenesten.
Hvis tjenestetilbudet ikke er i samsvar med tjenestemottakerens ønsker, skjerpes kravet til begrunnelse i Nav-kontorets vedtak.
Manglende medvirkning kan ha ført til at relevante faktiske forhold eller viktige argumenter og synspunkter fra tjenestemottakeren ikke er kommet fram.
Dette kan være fakta eller hensyn som kan antas å kunne hatt betydning for utfallet av saken og for vektleggingen av ulike hensyn.
Manglende medvirkning kan ha ført til at rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen i saken ikke er korrekt, og at avgjørelsen eller tjenesten som følge av dette ikke er forsvarlig.
Nav-kontorets vedtak kan i så tilfelle anses som ugyldig
Eksempel:
Hvis tjenestemottakeren klager over (…) at han har måttet bruke mye tid og krefter på å rette opp feiloppfatninger hos Nav-kontoret (…) kan det reises tvil om medvirkningsretten og partsoffentligheten er ivaretatt (…)
http://bit.ly/OXuMbh

ABACJPÅ

HELSETILSYNET 29.08.2012

Saksbehandlingen
NAV-kontoret har ansvaret for at saksbehandlingen er forsvarlig, og at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap om saksbehandlingsreglene.
En betryggende og forsvarlig saksbehandling bidrar til å sikre riktige avgjørelser.
Forvaltningsloven gir generelle regler om saksbehandling og enkeltindividets rettssikkerhet, og gjelder for forvaltningsorganer.
I tillegg gjelder uskrevne normer for god forvaltningsskikk.
I lov om sosiale tjenester i NAV er det gitt særlige regler som går foran reglene i forvaltningsloven.
NAV-kontoret må derfor følge både de generelle og de særlige saksbehandlingsreglene ved tildeling av sosiale tjenester.
NAV- kontoret har ansvaret for at reglene om klagebehandling blir fulgt og at klagene NAV-kontoret mottar får en forsvarlig behandling.

ABABATG

Statens helsetilsyn har det overordnede ansvaret for at klager blir behandlet riktig og hensiktsmessig hos fylkesmannen.

http://www.helsetilsynet.no/no/Rettigheter-klagemuligheter/Sosiale-tjenester-i-Nav/

Les posten der seksjonsleder Randi Trøeng ved Nav St.Hanshaugen sosial raljerer med meg etter deres avslag på min søknad om nødhjelp (utdrag):
Jeg: Men kan du først si meg hvilken lovparagraf det er som sier at dere i visse tilfeller har rett til å avslå nødhjelp?
T: Alle søknader om økonomisk sosialhjælp blir vurdert etter paragraf 18 og 19, og de … avslag blir også vurdert etter paragraf 18 og 19!
Jeg: Nei, NØDHJELP står i en klasse for seg. Så akkurat HVOR står det at NØDHJELP – altså at dere faktisk har adgang på å avslå nødhjelp – hvor står…
T (avbryter): Alle AVSLAG på søknader om økonomisk sosialhjælp, blir vurdert, og AVSLÅTT etter paragraf 18 og 19!
Det er samme paragrafer som det blir INNVILGET økonomisk hjælp etter! Det er ingen andre paragrafer som brukes!
http://bit.ly/1nNxlc2
LYDOPPTAKET med Trøeng på Youtube:
http://bit.ly/1qpGpGj

ABECITIZ

Nav Rundskriv
Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV
Utarbeidet 22.06.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon sosiale tjenester.
Sist endret 07.07.2014  av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Oppfølgingsseksjonen
§ 19. Stønad i særlige tilfeller
Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. 
 
4.19.1 Om bestemmelsen

Bestemmelsen skal fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom stønad til livsopphold (…)

Selv om stønad etter bestemmelsen ikke er en pliktmessig ytelse, kan det i det konkrete tilfellet være åpenbart urimelig ikke å yte hjelp.

Vedtaket kan i slike tilfeller omgjøres som følge av klage til fylkesmannen.  

Stønad i særlige tilfeller kan ytes der betingelsene for stønad til livsopphold ikke er oppfylt.

Hvis stønad til livsopphold avslås, skal det vurderes om stønad i særlig tilfeller kan innvilges etter denne bestemmelsen.

I vurderingen av om stønad i særlige tilfeller skal gis, skal det tas hensyn til om tjenestemottakers livssituasjon er blitt, eller står i fare for å bli, så vanskelig at vedkommende ikke kommer videre uten hjelp.

Dette kan for eksempel være fordi gjeldsbyrden har blitt så stor at de økonomiske problemene synes uoverkommelige (…)

ABADIALOG
4.19.1.1  Stønad i særlige tilfeller kan ytes i to typer situasjoner:

4.19.1.2 Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold.

Økonomisk stønad til dekning av utgifter som er nødvendige for å sikre den enkelte et forsvarlig livsopphold, skal innvilges etter bestemmelsen om stønad til livsopphold.

Hvis utgiften ikke er nødvendig for livsoppholdet for den enkelte eller selve utgiften ligger utenfor utgiftene som inngår i et forsvarlig livsopphold, skal økonomisk stønad til livsopphold avslås.
Stønad kan da innvilges etter denne bestemmelsen ut fra tjenestemottakers helhetlige livssituasjon og behovet for det stønaden skal dekke.
Dette kan for eksempel gjelde utgifter til ulike type kurs, spesielle fritidsaktiviteter, alternative behandlingsformer, ferie eller ferieaktiviteter til barn, unge eller familien, bil og førerkort og dekning av gjeld (…)

ABABEGOOOOOOOOOOOOOO

§ 20. Bruk av vilkår 

Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også § 21 tredje ledd og § 25. 

Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover (…)

4.20.1.1 Vedtak og klage

[Endret 6/13]

NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer om god forvaltningsskikk (…)

aBEFGH

4.20.2.1 Når kan det settes vilkår?

[Endret 6/13]

Vilkår kan være aktuelt i mange ulike tilfeller, blant annet for å redusere utgifter og øke inntekter. Helt sentralt er vilkår for å styrke tjenestemottakers muligheter til å bli selvforsørget gjennom arbeid. (…)

Selv om tjenestemottaker har vært med på å utforme tjenestetilbudet og oppfølgingen, kan vedkommende ha nytte av at avtalte plikter fastsettes i vilkår.

Det som er avtalt vil da være forpliktende, og kan på den måten virke mer motiverende. NAV-kontoret må i slike tilfeller være seg bevisst at vilkår fastsatt i samarbeid med tjenestemottaker likevel er myndighetsutøvelse, og ikke en avtale mellom likeverdige parter. Vilkårssetting vil også innebære et element av kontroll.

Hvis samarbeid om tjenestetilbud, og eventuelt om vilkår, viser seg å være vanskelig eller ikke fører tjenestemottaker nærmere målet om selvforsørgelse, kan NAV-kontoret ensidig sette vilkår. 

Før det settes vilkår, skal NAV-kontoret alltid foreta en konkret individuell vurdering av om vilkår er hensiktsmessig, og vil bidra til å fremme den enkeltes muligheter til å bli uavhengig av økonomisk stønad. I denne vurderingen skal det legges vekt på hva tjenestemottaker allerede gjør for å bli selvhjulpen, og om bruk av vilkår kan kvalifisere, motivere og påvirke ytterliger (…)

Det skal ikke settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad i en nødssituasjon.

ABAHORTA

4.20.2.2 Hvordan skal det settes vilkår?

[Endret 6/13] 

Vilkårsetting ved tildeling av økonomisk stønad er utøvelse av offentlig myndighet på et område som er av grunnleggende og vesentlig betydning for den enkelte. Å stille vilkår for en stønad tjenestemottaker har rett til, stiller strenge krav til saksbehandlingen.

NAV-kontoret skal derfor fatte et skriftlig, begrunnet vedtak som uttrykkelig viser at det er satt vilkår, hva vilkåret går ut på og konsekvensen hvis vilkåret brytes. Vedtaket må også opplyse om adgangen til å klage på vilkåret. 

4.20.2.3 Vilkår som settes må oppfylle tre sidestilte krav:

4.20.2.4 Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket

Vilkåret må fremme formålet med den økonomiske stønaden og være knyttet opp til tjenestemottakers behov for stønad (…)

Vilkår om å bruke stønaden på bestemte måter kan være aktuelt for en tjenestemottaker som har problemer med å disponere sine midler (…)


Noen vilkår vil av innhold være uforholdsmessig byrdefulle eller urimelig begrensende uavhengig av den enkelte som vilkåret settes overfor. Det er for eksempel ikke anledning til å sette vilkår som allment er å anse som støtende eller integritetskrenkende (…)

4.20.2.6 Vilkåret må ikke være rettsstridig

Det vern lovgivningen gir den enkelte på ulike områder, gjelder også i forhold til vilkårsetting. Et vilkår er lovstridig hvis det strider mot en konkret bestemmelse i denne loven eller i andre lover. I tillegg er vilkår som er så inngripende at det er nødvendig med en særlig hjemmel, være rettsstridige hvis slik hjemmel ikke foreligger.

ABEASPE

Eksempler:
  • Adgangen til å kreve refusjon for økonomisk stønad er uttømmende regulert i §§ 25 og 26.
  • Det skal ikke stilles vilkår om refusjon i andre ytelser eller stønader, fremtidig lønn, tilbakebetaling av skatt eller andre midler som tjenestemottaker vil motta. 
  • Adgangen til å innhente og videreformidle opplysninger om tjenestemottaker er regulert i §§ 43 og 44.
  • Det skal ikke stilles vilkår som innebærer inngrep i taushetspliktreglene.

4.20.2.8 Konsekvensen av at et vilkår brytes

[Endret 6/13] 

(…) Konsekvensen skal klart fremkomme av vedtaket om tildeling av økonomisk stønad, og ha sammenheng med stønaden som vilkåret er knyttet til, ved at stønaden reduseres eller stanses.

Hvis vilkåret brytes, må NAV-kontoret foreta en konkret individuell vurdering av om konsekvensen skal iverksettes.

I denne vurderingen skal det tas hensyn til årsaken tjenestemottaker oppgir for ikke å ha oppfylt vilkåret, om årsaken skyldes tjenestemottakers evne eller vilje, og hvilken betydning konsekvensen får for tjenestemottaker (…)

ABEBATATPOSE
Eksempler på konsekvenser:
  • Stans i stønaden

Den mest alvorlige konsekvensen av brudd på vilkår er stans i utbetaling av stønad.

Denne konsekvensen kan iverksettes hvis tjenestemottaker bryter et vilkår som er direkte knyttet til å utnytte alle reelle muligheter til å forsørge seg selv.

Konsekvensen kan for eksempel iverksettes ved brudd på vilkår om å ta et konkret jobbtilbud eller å søke om en stønad eller ytelse vedkommende har krav på, som trygdeytelse, bostøtte eller underholdsbidrag.

Hvis det etter at stønaden er stanset oppstår en nødssituasjon, kan tjenestemottaker søke om og eventuelt ha rett til stønad til det mest nødvendigste.

  • Redusert stønad

Hvis tjenestemottaker ikke har andre reelle inntektsmuligheter, har vedkommende rett til stønad og vilkårsbrudd vil ikke kunne føre til stans i stønaden.

Stønaden kan imidlertid reduseres til et forsvarlig minstenivå. Hva som er et forsvarlig minstenivå må vurderes konkret og individuelt, og i sammenheng med varigheten av reduksjonen.

Konsekvensen kan for eksempel iverksettes ved brudd på vilkår om å delta i en arbeidsrettet aktivitet, søke på relevante jobber eller delta i opplæringstiltak.

https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/Hovednr.+35+-+Lov+om+sosiale+tjenester+i+NAV.312829.cms#bruk-av-vilkar

ABAILLLLLLLLLLL

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Sosial- og familieavdelingen
FMOA, Infoskriv 2/2013, 28.02.2013

Vilkår er myndighetsutøvelse
«Bruk av vikår er myndighetsutøvelse NAV utøver overfor bruker. Et vilkår innebærer en plikt, et pålegg eller en begrensning for bruker.
Vilkår skal primært settes i samarbeid med bruker, slik at han kan være med på å påvirke hvilke vilkår som er hensiktsmessige og gjennomførbare.
Når bruker har vært involvert i prosessen rundt bruk av vilkår, er det også større muligheter for at vikåret blir fulgt, og at det fører til endring.
Samhandling om vilkår mellom NAV og bruker, vil også kunne bidra til å tydeliggjøre NAVs forventninger til bruker, slik lov om sosiale tjenester forutsetter.
Noen ganger er det vanskelig å bli enig med bruker om bruk av vilkår.
NAV kan fortsatt sette vilkår i slike situasjoner, men det settes da særlig strenge krav til at det er foretatt en individuell vurdering av hensikten med vilkåret.
Det er også viktig å vurdere nøye hvilke konsekvenser et mulig brudd på vilkår vil kunne få, og i hvilken grad konsekvensen kan gjennomføres (…)
NAVs rutiner knyttet til vilkårsbruk må understøtte dialog mellom bruker og NAV.
Samhandlingen med bruker vil sikre et godt grunnlag for Nav til å foreta en konkret induviduell vurdering i det enkelte tilfellet«.

http://bit.ly/ORR0v2

ABAHAØSE

HELSETILSYNET: Butikkjeders gebyrlegging av matkjøp ved hjelp av rekvisisjon fra sosialkontor
15.02.2010
Når det gjelder sosialkontorenes bruk av matrekvisisjoner vil jeg vise til at departementet i Rundskriv I-1/93 Lov om sosiale tjenester m v har understreket at sosial stønad som hovedregel skal utbetales i kontanter.
I § 5-4 fjerde ledd har lovgiver åpnet for at hele eller deler av hjelpen unntaksvis kan gis som varer og tjenester, men loven stiller med andre ord strenge krav for når denne stønadsformen skal benyttes, og det er en forutsetning at det fattes et særlig vedtak om dette.
For at stønaden helt eller delvis skal kunne gis i form av varer og tjenester må sosialkontoret ha konkrete holdepunkter for å anta at sosialhjelpsmottakeren ikke vil bruke stønaden i henhold til forutsetningen eller i samsvar med fastsatte vilkår.

Dette kan f eks være tilfelle, når vedkommende gjentatte ganger har brukt stønad til livsopphold til innkjøp av alkohol i stedet for matvarer og av den grunn søker om tileggsytelser (…)
Jeg vil understreke at dersom rekvisisjoner for varer benyttes, må ordningen utformes på en slik måte at stønadsmottakerens anonymitet ivaretas.

Bruken av rekvisisjoner må ikke medføre at det gjøres kjent for uvedkommende at den handlende mottar sosial stønad (…)
Kopi av dette brev vil bli sendt alle landets fylkesmenn.
Med hilsen
Hill-Marta Solberg
http://www.helsetilsynet.no/no/Regelverk/Tolkningsuttalelser/Sosiale-tjenester-i-Nav/Butikkjeders-gebyrlegging-matkjop-hjelp-rekvisisjon-sosialkontor/

ABETAUS

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 44. Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommunen etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.
Overtredelse straffes etter straffeloven § 121.
Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer (…)

http://bit.ly/1wWK9BY

NAV – Erklæring om taushetsplikt vedrørende opplysninger fra Aa-registeret

“Det følger av forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret § 15 at enhver som i medhold av forskriften får opplysninger fra Aa-registeret har taushetsplikt etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7, jf. forvaltningsloven §§ 13-13e.

Brudd på taushetsplikten kan straffes med bøter eller med fengsel inntil seks måneder, se straffeloven § 121 (…)

http://bit.ly/1vW9KtH

ABABAUSHETS

Helse- og omsorgsdepartementet NOU 2004: 18
Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene
Sosialtjenesteloven § 8-8 er en skjerpet bestemmelse om forvaltningsmessig taushetsplikt.
Det er strengere regler for hva slags type opplysninger som anses å være taushetspliktbelagte og i hvilken utstrekning opplysninger kan gis videre til andre forvaltningsorganer.
Taushetsplikten etter bes­temmelsen gjelder i motsetning til Forvaltnings­loven også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted.
Opplysning om en klients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til sosialtjenesten eller institusjonen å gi slik opplysning.
Videre kan opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. Forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, bare gis når dette er nødvendig for å fremme sosialtjenestens eller institusjonens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.
Denne bestemmelsen samsvarer i stor grad med Spesialisthelsetjenestelovens § 6-1, som også pålegger enhver som utfører tjenester eller arbeid for helseinstitusjon som omfattes av loven skjerpet taushetsplikt etter Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e (…)
http://bit.ly/1qexY1J

CustomerService

Helse- og omsorgsdepartementet Prop. 91 L (2010–2011)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
10.6.5.3 Om forvaltningsmessig taushetsplikt
I lovforslaget § 12-1 første ledd foreslår departementet som nevnt presisert at forvaltningsloven §§ 13 – 13 e skal gjelde for enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter loven.
Forslaget er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett og tilsvarer spesialisthelsetjenesteloven § 6-1 første ledd.
De fleste ansatte i kommunens helse- og omsorgstjeneste vil på grunn av lovforslaget § 2-1 omfattes av helsepersonellovens taushetspliktbestemmelser. Når det likevel foreslås en videreføring av forvaltningslovens taushetsregler for ansatte i kommunens helse- og omsorgstjeneste, er det med tanke på de ansatte som ikke vil omfattes av helsepersonellovens taushetspliktsregler. Dette gjelder for eksempel ansatte på kommunens bestillerkontor, som behandler ulike opplysninger om tjenestemottakere.
Departementet foreslår imidlertid en innstramning sammenlignet med forvaltningslovens bestemmelser, ved at det i lovforslaget § 12-1 andre ledd bestemmes at taushetsplikten etter loven også skal omfatte opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted.
Dette er opplysninger som i utgangspunkt er unntatt fra forvaltningslovens taushetsplikt i § 13 andre ledd, men som er omfattet av den strengere bestemmelsen i sosialtjenesteloven § 8-8.
Sosialtjenestelovens innretning videreføres derfor i lovforslaget (…)
http://bit.ly/1na6jKQ
ABACOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO

 

Justis- og Beredskapsdepartementet

Ot.prp. nr. 22 (2008-2009)

Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning)
Gjerningspersonen må «krenke» taushetsplikten.
Straffen er i utgangspunktet bot eller fengsel inntil seks måneder, jf. § 121 første ledd.
Annet ledd forhøyer strafferammen til tre år i visse tilfeller.
Dette gjelder for det første dersom gjerningspersonen begår taushetsbrudd «i den hensikt å tilvende seg eller andre en uberettiget vinning» (…)
Videre kan strafferammen forhøyes dersom det foreligger «andre særdeles skjerpende omstendigheter», jf. § 121 annet ledd annet punktum (…)
I vurderingen av om forholdet er grovt skal det særlig legges vekt på om gjerningspersonen har forsett om vinning og om handlingen har ført til tap eller fare for tap for noen, herunder om bruddet på taushetsplikten underletter gjennomføringen av andre straffbare handlinger.
http://bit.ly/1pKMr2P
?????????????????????????????????????????????????????????????????
Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV
Utarbeidet 22.06.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon sosiale tjenester.
Sist endret 04.01.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Oppfølgingsseksjonen, jf. følgende punkter:
§ 18. Stønad til livsopphold
4.18.1 Om bestemmelsen
4.18.2.30 etter barneloven
§ 4. Krav til forsvarlighet
Tjenester som ytes etter denne loven skal være forsvarlige.

2.4.1 Om bestemmelsen
Kommunen er ansvarlig for at alle tjenester som utformes og ytes etter loven er forsvarlige, og det gjelder uavhengig av om tjenesten saksbehandles av en kommunalt eller en statlig ansatt. Kommunen må gjennom sin internkontroll sikre at NAV-kontoret er organisert på en måte som sikrer forsvarlige tjenester.

Uforsvarlige tjenester er alltid ulovlige, uavhengig av ytre rammebetingelser som stor arbeidsmengde, manglende kompetanse og tidspress.

Forsvarlighetskravet er en rettslig standard. Det betyr at forsvarlighetskravet er en bindende rettsregel (…)

Å tilby tjenester som ikke er forsvarlige, eller bygge vurderinger og konklusjoner på en uforsvarlig saksbehandling, vil være brudd på loven (…)

NAV-kontoret må sørge for at alle som henvender seg får sine interesser ivaretatt (…)

4.18.1.5 Stønadsnivået

(…) Et stønadsnivå som ikke sikrer mottakeren et forsvarlig livsopphold og som ikke bidrar til å fremme lovens formål i den enkeltes situasjon, vil være i strid med loven (…)

4.18.2.33 Vurdering av tjenestemottakers utgifter

(…) NAV-kontoret skal utrede hjelpebehovet i samarbeid med tjenestemottaker. Den enkeltes behov må alltid vurderes konkret i forhold til de utgifter vedkommende opplyser å ha (…)

https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/hovednr.35-lov-om-sosiale-tjenester-i-nav#krav-til-forsvarlighet

ABECICK

Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven).
11te Kapitel. Forbrydelser i den offentlige Tjeneste.


§ 123. Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar (…)

http://bit.ly/153aQFh
Fra Helse-, og sosialombudets årsmelding av 2008, side 12 under punktet:
«NÅR NØDEN ER STØRST SKAL HJELPEN GIS STRAKS» – fastslås:
«Retten til nødhjelp utløses uavhengig av årsaken til hjelpebehovet.
Dette innebærer at søknader om nødhjelp ikke kan avslås med henvisning til at den oppståtte situasjonen kunne vært forhindret eller at man normalt har midler til å sørge for sitt livsopphold.
Når det søkes om nødhjelp må sosialtjenesten vurdere den faktiske situasjonen på søknadstidspunktet (…)
§ 7 Forhold som kan tas opp av ombudet
Hvis brukere av helse- og sosialtjenester ønsker det, og ombudet selv finner det hensiktsmessig, kan ombudet vurdere faglige og administrative forhold i forbindelse med klagen, etter at administrasjonens uttalelse er innhentet (…)
Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner (…)
http://bit.ly/1fPux7N

ABEBAISU

Justis- og beredskapsdepartementet
Ot.prp. nr. 22 (2008-2009)
6.15 Hensettelse i hjelpeløs tilstand mv.
Straffeloven 1902 § 242 første ledd rammer den som hensetter en annen i hjelpeløs tilstand.
Det kreves en positiv handling som fremkaller den hjelpeløse tilstanden, jf. «hensetter». Det behøver ikke å være noe pliktforhold mellom personene.
Med «hjelpeløs tilstand» menes at situasjonen volder fare for liv, kropp eller helse, se til illustrasjon Rt. 1948 side 246, Rt. 1954 side 674 og Rt. 1969 side 941.
Skyldkravet er forsett, jf. straffeloven 1902 § 40.
Medvirkning er særskilt nevnt og dermed straffbar. Den øvre strafferamme er fengsel inntil 3 år (…)
http://bit.ly/1hs7hT9

ABDVOKAT

Jeg viser til Advokats uttalelse rundt denne paragrafen, i artikkel av 24.09.2006 – Anmeldte sosialkontoret (RB.no) av Alexander Gjermundshaug:
«Odd Erik Anderssen fikk ikke penger til mat da han møtte opp blakk og utsultet på sosialkontoret i Lørenskog.
Nå har han anmeldt forholdet (…)
Jeg har kronisk sukkersyke og er avhengig av mat på grunn av blodsukkeret, forteller Anderssen (…)
I et rundskriv fra Sosial- og helsedepartementet er det slått fast at sosialtjenesten må vurdere søknader om akutt hjelp raskt, helst samme dag.
Dersom søker hevder å være helt uten midler før en helg, må søknaden vurderes med dette utgangspunkt (…)
Advokat Thomas Thorstensen (anmeldte) de ansvarlige ved sosialtjenesten i Lørenskog for å ha unnlat å yte Odd Erik Anderssen nødvendig hjelp da han fredag var i en nødssituasjon.
Thorstensen mener sosialtjenesten har brutt sine plikter etter Sosialtjenesteloven § 5-1, og dermed også brutt Straffelovens § 242 ved å ikke hjelpe et menneske i nød.
Det er helt utrolig at det kan gå en uke før man får svar når man søker om nødhjelp. Jeg er sjokkert over at et sosialkontor ikke tar mennesker mer på alvor, sier advokaten (…)»
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2310329.ece
ABEBOVVDen samme Advokaten sendte meg – på min forespørsel, også følgende informasjon over mail som viser at man kan søke nødhjelp selv om man har fått sitt livsopphold men brukt det opp.
Samtidig understreker jeg at Advokaten vant begge disse sakene mot sosialtjenesten! (saken under er ikke lagt ut på nettet):

(…) Samboer fikk utbetalt dagpenger den 21 .September med kr. 2.163,-.

Sosialtjenesten fant det da rimelig å anta at søker og samboeren hadde brukt deler av midlene de hadde mottatt i denne perioden til innkjøp av nedvendige matvarer.

Særlig nar det ikke var opplyst om noen uforutsett hendelse eller utgift som hadde vanskeliggjort matinnkjøp. Sosialtjenesten fant derfor ikke grunnlag for a innvilge nødhjelp.

I klagen anfører klager at «rett til nødhjelp utløses ved a konstantere at man ikke har penger.»

Sosialtjenesten uttaler at dette teoretisk sett kan være riktig, men det a være uten penger er ikke alltid ensbetydende med a være uten mat i huset.

(MERK: HER KOMMER POENGET SOM ER RELEVANT FOR HVORDAN SOSIALTJENESTEN HAR BEHANDLET OGSÅ MEG):


Klager var tidligere i måneden ytt matpenger med kr. 735,- til livsopphold.


Videre er ikke årsaken til hjelpebehovet relevant, det avgjørende er om det foreligger er reelt behov for akutt hjelp.


*** Det er derfor ikke av avgjørende betydning hvorvidt klager fikk tildelt matpenger tidligere i måneden.


Lovens forarbeider Ot.prp. nr. 29 1990-91 s. 79 viser at retten til nødhjelp utløses «uavhengig av arsaken til hjelpebehovet.»


Det nedlegges pastand om at vedtaket av 26.09.2007 skal omgjøres til gunst for klager, slik at han får etterbetalt nødhjelp for perioden 24.09.07 – 01.10.07. (Sitatene fra Advokat Thorstensen slutt).

Vedrørende Trøengs kommentar: «All økonomisk sosialhjælp vurderes etter paragraf 18 og 19…»
– vil jeg kvittere for stuntet med utdrag fra «Veileder i behandling av klagesaker etter Lov om sosiale tjenester i Nav fra HELSETILSYNET – Internserien 5/2013 Utgitt av Statens helsetilsyn»

ABEHELSETI

(Bildet er av Helsetilsynets organisasjonskart)
6.3 Stønad i særlige tilfeller
6.3.1 Klagetema
Stønad etter lov om sosiale tjenester i Nav § 19 er en utpreget skjønnsmessig ytelse, og det hører inn under forvaltningens frie skjønn å beslutte om stønad skal innvilges eller avslås i det enkelte tilfelle, også der betingelsene etter bestemmelsen er oppfylt.
Selv om stønad etter § 19 ikke er en pliktmessig ytelse, skal Nav-kontoret alltid vurdere om det skal innvilges stønad etter § 19 ved avslag på stønad etter § 18.
6.2.3 Prøving av rettsanvendelsen og forvaltningens frie skjønn
Som beskrevet ovenfor under pkt. 5.6 og 5.8 kan Fylkesmannen bare overprøve forvaltningens frie skjønnsutøvelse når den er åpenbart urimelig.
En tilsvarende begrensning gjelder ikke ved overprøving av rettsanvendelsen, som Fylkesmannen kan prøve fullt ut.
Det er derfor viktig å være tydelig på om begrunnelsen for å endre Nav-kontorets vedtak er at loven er anvendt feil eller om det er skjønnsutøvelsen som er åpenbart urimelig.

AETISK

6.3.2 Prøving av saksbehandlingen
I mange saker inneholder Nav-kontorets vedtak og saksdokumenter svært sparsomt med informasjon om søkers faktiske, helhetlige situasjon og de vurderingene Nav-kontoret har gjort etter lov om sosiale tjenester i Nav § 19.
I enkelte vedtak kan det fremgå at § 19 overhodet ikke er vurdert.
Selv om vedtaket opplyser at søknaden er vurdert etter § 19, kan det tenkes at det i vedtaket kun opplyses at det ikke foreligger særlige opplysninger som tilsier at denne bestemmelsen skal anvendes, uten at dette er nærmere begrunnet.
Fylkesmannen må da være særlig oppmerksom på følgende mulige saksbehandlingsfeil:
Saken er ikke tilstrekkelig opplyst etter forvaltningsloven § 17.
En slik saksbehandlingsfeil kan lett ha virket inn på vedtakets innhold ved at Nav-kontoret ikke har de opplysningene som trengs for å kunne foreta en vurdering etter § 19.
Vedtaket er mangelfullt begrunnet.
Denne saksbehandlingsfeilen kan tyde på at det kan foreligge andre ugyldighetsgrunner.
Som beskrevet under pkt. 5.5, bør svikt ved begrunnelsen føre til grundigere undersøkelser av andre sider ved vedtaket, for eksempel om riktig vurderingstema er lagt til grunn, eller om det er tatt utenforliggende hensyn ved utøvingen av det frie skjønnet.
6.3.3 Prøving av rettsanvendelsen

Fremgår det ikke av Nav-kontorets vedtak at søknaden er vurdert etter § 19, er rettsanvendelsen feil.
Det er også feil rettsanvendelse hvis Nav-kontoret har lagt en for snever tolkning av bestemmelsen til grunn.
Det fremgår av ordlyden i § 19, samt rundskrivet til lov om sosiale tjenester i Nav pkt. 4.19.1, at bestemmelsen skal fange opp ulike utgifter og situasjoner som ikke omfattes av livsoppholdet.

ABAELLAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA

Side 44 (stønad i særlige tilfeller): I en klagesak om økonomisk stønad etter § 18 må Fylkesmannen alltid ta stilling til om søknaden er riktig vurdert etter § 18, uavhengig av om temaet er berørt i klagen.
Eksempler på klagegrunner kan være
at søknaden ikke er vurdert etter § 19
at Nav-kontoret har vurdert § 19 for snevert
at det er åpenbart urimelig å ikke innvilge stønad etter § 19.
6.3.3 Prøving av rettsanvendelsen

Fremgår det ikke av Nav-kontorets vedtak at søknaden er vurdert etter § 19, er rettsanvendelsen feil.
Det er også feil rettsanvendelse hvis Nav-kontoret har lagt en for snever tolkning av bestemmelsen til grunn.
Det fremgår av ordlyden i § 19, samt rundskrivet til lov om sosiale tjenester i Nav pkt. 4.19.1, at bestemmelsen skal fange opp ulike utgifter og situasjoner som ikke omfattes av livsoppholdet.
MERK:
Har Nav-kontoret for eksempel avslått en søknad etter § 19 med den begrunnelse at økonomisk stønad ikke er ment å dekke en konkret type utgift, som gjeld, eller at stønaden etter § 19 kun er ment for helt akutte situasjoner, er dette en for snever tolkning av bestemmelsen.
Foreligger feil rettsanvendelse, må Fylkesmannen vurdere hvilken betydning dette har for vedtakets innhold.
Saken kan være tilstrekkelig opplyst gjennom vedtaket og saksdokumentene til at Fylkesmannen kan stadfeste eller omgjøre vedtaket.
Er saken ikke tilstrekkelig opplyst til å kunne ta stilling til spørsmålet, og saken ikke kan opplyses innenfor rammene av klagesaksbehandlingen, må vedtaket oppheves og sendes tilbake for ny vurdering på grunn av saksbehandlingsfeil i henhold til forvaltningsloven § 17, jf. pkt. 5.9.3 ovenfor.
Selv om bestemmelsen er skjønnsmessig, hører det inn under prøving av rettsanvendelsen å ta stilling til om innvilget stønad ligger innenfor et forsvarlig nivå (…) Side 42 – 6.2.4.2
Klage over stønadsnivået
Også i akutte saker må Nav-kontoret gjøre en individuell vurdering av stønadsnivået.
Hvis det ikke fremgår av vedtaket at stønaden ligger på et forsvarlig nivå i den situasjonen søkeren er i, kan dette medføre usikkerhet om hvorvidt stønaden er individuelt vurdert, og vedtaket bli kjent ugyldig på grunn av manglende utredning (…)
ABAIRAMMMMM
Side 39 – 6.2.2
Hvilket tidspunkt skal det tas utgangspunkt i ved prøvingen av faktum?
Ved klage over økonomisk stønad etter § 18 skal Fylkesmannen som hovedregel prøve klagerensrett til tjenester i perioden Nav-kontoret har fattet vedtak for, med utgangspunkt i søknadstidspunktet.
Dette vil derfor være utgangspunktet for Fylkesmannens prøving av faktum.
Fylkesmannen kan ta hensyn til nye faktiske forhold hvis de har betydning for saken, uavhengig av om disse var kjent forNav-kontoret da de fattet sitt vedtak.
I tillegg må Fylkesmannen ta hensyn til klagerens påstander, og hva klagen gjelder, jf. pkt. 5.1.
Fylkesmannen må gjøre en konkret vurdering i hver sak av hvilken tidsperiode som skal prøves.
Ved klage over Nav-kontorets avslag på økonomisk stønad må Fylkesmannen ta stilling til rettigheten på søknadstidspunktet.
Hvis Fylkesmannen endrer Nav-kontorets vedtak, vil klageren som hovedregel ha rett på stønad fra søknadstidspunktet og så lenge situasjonen er uendret.
Der Nav-kontoret har innvilget økonomisk stønad, kan tjenestemottakeren klage over utmålingen av stønaden.
Fylkesmannen må ta stilling til om Nav-kontorets vedtak er lovlig for det tidsrommet vedtaket er fattet for.
Klagen kan gjelde tidsrommet etter perioden som Nav-kontorets vedtak gjelder.
Hvis Nav-kontoret ikke har tatt stilling til denne delen av klagen, må saken som hovedregel sendes tilbake til Nav-kontoret for vurdering av klagerens rettigheter for tidsrommet som ikke omfattes av Nav-kontorets vedtak.
Fylkesmannen kan imidlertid velge å behandle klage over forhold som har oppstått etter vedtaksperioden når saken er tilstrekkelig opplyst for denne perioden (…)
http://bit.ly/OXuMbh

ABAKOPLO

22.08.2014 – Lydopptak med seksjonsleder Randi Trøeng der hun (igjen) avspiser meg som er diabetiker med 70 kroner dagen – denne gangen for en hel uke, og tar et forhør på hva jeg har brukt 79 kroner til siden hun ikke klarte å se hvor og til hva disse pengene var brukt ut fra kontoutskriften min som hun uansett ikke har adgang på å studere. Det er kun saldoen som skal bekreftes. Den var kr. 8!:
Her er mye venting, så spol frem til 13:35 min. inne i opptaket – der hører man det overnevnte lovbruddet ta plass før Trøeng går ut for å «diskutere med en annen om de akter å innvilge meg nødhjelp eller ikke» – og spol deretter til 26:50 min. inne i opptaket når hun har kommet tilbake igjen!
28:05 min. inne i opptaket når Trøeng er tilbake igjen og sier at jeg kun vil få kr. 500,- å leve for en hel uke, fremhever jeg det hun allerede vet, bl.a at de dette året har latt meg stå hele 33 dager til sammen uten mat og penger og at så lite penger ikke vil være forsvarlig.
Og ca. 28:37 kan man høre at Trøeng innrømme at hun er godt kjent med min helsesituasjon:
«Du HAR helseproblemer, du ER diabetiker»!

ABAVVVVVVVVVVVVVV

Min respons: Men jeg står jo som diabetiker og med helseproblemer som du vitterlig innrømmer nå, UTEN mat og penger – det er de FAKTISKE forhold i dag, og da er det ingen retorikk som skal ligge til bakgrunn for det, da er det å sørge for et FORSVARLIG livsopphold for en diabetiker! Og det er ikke 70 kroner dagen i en uke med alt det jeg har gjennomgått …
Trøeng avbryter uten skam, og uten å gå i dialog som alltid:
«Det er det vi gir deg nå»!
Jeg protesterer, men Trøeng snakker over meg og sier at kontoret nå er stengt.
Psykopaten fortsetter med smør i stemmen:
Så vi må skynde oss å fatte det vedtaket slik at du kan få kontantkortet!
– Skal vi det? – Jeg regner med at du vil HA det?
Jeg lover henne at flere politianmeldelser vil komme.
https://www.youtube.com/watch?v=ZJQ1KQ4UZQY

ABABATG

Årsrapport 2012 fra Statens helsetilsyn
Utarbeidet til Helse- og omsorgsdepartementet
Mars 2013
Av klagesaker behandlet etter lov om sosiale tjenester i Nav, ble ni prosent av vedtakene opphevet og sakene sendt tilbake til Nav-kontoret til ny behandling. Elleve prosent av vedtakene ble endret. Det innebar at Fylkesmannen stadfestet omtrent fire av fem vedtak Nav-kontoret hadde fattet (…)
Fylkesmennene har krav om å behandle minst 90 prosent av klagesakene innen tre måneder. I 2012 ble 79 prosent av klagene etter lov om sosiale tjenester i Nav behandlet innen fristen. Elleve av de atten embetene behandlet i 2012 mer enn 90 prosent av klagene innen tre måneder. Ved utgangen av 2012 var det 685 ikke ferdig behandlede saker etter lov om sosiale tjenester i Nav (…)
3.3 Rettighetsklager behandlet i Statens helsetilsyn, sosiale tjenester i Nav
Statens helsetilsyn, som er overordnet organ for klager etter lov om sosiale tjenester i Nav, fikk i 2012 ingen anmodning om overprøving av klagesaker etter denne loven.
http://bit.ly/1qehLK0

ABLAII

Helse- og omsorgsdepartementet Prop. 91 L (2010–2011)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
34.3 Gjeldende rett
34.3.1  (…) Hvis et vedtak som gir klageren medhold ikke kan iverksettes straks, kan Fylkesmannen etter sosialtjenesteloven § 8-7 andre ledd bestemme at det straks skal settes i verk midlertidige tiltak som kan dekke det øyeblikkelige behovet (…)
34.3.4 Forvaltningsloven
(…) Forvaltningsloven § 34 andre ledd regulerer klageinstansens kompetanse. Her er det bestemt at klageinstansen kan prøve alle sider av saken, at den skal vurdere de synspunktene som klageren kommer med, og at den også kan ta opp forhold som ikke er berørt av klageren.
http://bit.ly/1ptCWsc

ABAILALL

Nav
Lov
L10.02.1967 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
Kapittel VI. Om klage og omgjøring.
§ 34. (klageinstansens kompetanse).
Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter.
Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham (…)
Vedtaket kan ikke endres til skade for klageren, med mindre dennes interesser finnes å måtte vike for omsynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser (…)
http://bit.ly/1cJ15lS

ABABAYYYYYY

Nav
Rundskriv
Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV
Utarbeidet 22.06.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon sosiale tjenester.
Sist endret 07.07.2014  av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Oppfølgingsseksjonen
§ 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener.
5.42.1 Om bestemmelsen
Det er et sentralt prinsipp i sosialt arbeid at tjenestetilbudet så langt det er mulig skal utformes med utgangspunkt i tjenestemottakerens behov og ønsker (…)
Retten til brukermedvirkning er nedfelt i bestemmelsen, og fremgår også av § 28 om individuell plan og § 43 om innhenting av opplysninger.
Brukermedvirkning er en grunnleggende forutsetning for alle tjenester etter loven (…)
Tjenestemottaker skal ut fra sine forutsetninger aktivt gis mulighet til å bidra til å utforme tjenestetilbudet.

ABAELLA

Tjenestemottaker skal medvirke og ha innflytelse i hele søknadsprosessen, fra henvendelse, søknad og kartlegging av behov til vedtak og utforming og tilrettelegging av tjenestetilbud.
Manglende medvirkning kan føre til at rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen i saken ikke er korrekt, og at avgjørelsen eller tjenesten som følge av dette ikke er forsvarlig (…)
NAV-veileder må være seg bevisst at samarbeidet med tjenestemottaker ikke er mellom likeverdige parter. NAV-kontoret som tjenesteyter er den sterke part, og utøver myndighet.
Tjenestemottakers rett til å medvirke i egen sak, står også i NAV-loven § 15 som gjelder for NAV-kontoret som helhet.
I NAV er brukermedvirkning omtalt som den innflytelse bruker har i forhold til beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet der vedkommende selv er berørt.
5.42.2 Nærmere om bestemmelsens innhold
[Endret 6/13]
(…)  NAV-kontoret må sørge for at tjenestemottaker får mulighet til å legge fram sin situasjon og uttale seg om egen sak ved å skape rom for dialog.
Tillit og trygghet i relasjonen er vesentlig for samarbeid og videre oppfølging. At NAV-veiledere har relasjonskompetanse er grunnleggende for å lykkes i oppfølgingsarbeidet.
For at medvirkningen skal være reell, må NAV-kontoret holde tjenestemottaker informert gjennom hele søknadsprosessen.
All informasjon skal tilpasses tjenestemottakers forutsetninger.
NAV-veileder må forsikre seg om at begge parter har en felles forståelse av den informasjonen som utveksles og sakens innhold (…)
Kontoret skal i alle vurderinger legge stor vekt på hva tjenestemottaker mener og ønsker, hvis dette er innenfor lovens formål og rammer.
Hvis tjenestetilbudet ikke er i samsvar med tjenestemottakers ønsker, skjerpes kravet til at beslutningen begrunnes på en måte som er forståelig for vedkommende.
http://bit.ly/1tjPsMK
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen:
http://bit.ly/Z2qR2r

ABEBHJK

Rundskriv for sosiale tjenester i Nav
27.08.2014
2009-2014
Veileder til Lov om sosiale tjenester i Nav § 17 Hvordan fatte vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning?
S. 7: Veiledning overfor person som har en konkret sak med forvaltningen
(…) Plikten etter fvl. § 11 rommer veiledning om selve søknadsprosessen.
NAV-kontoret skal sørge for at alle som henvender seg får sine interesser ivaretatt og sikre at saken er så godt opplyst som mulig før det fattes en avgjørelse.
Søknader skal vurderes individuelt og vedtak skal begrunnes.
Søknadsprosessen står omtalt i merknadene til STL § 41 i rundskrivet til loven, punkt 5.41.2.1 – 5.41.2.4.
Veiledningen etter forvaltningsloven vil ofte bestå av å gi informasjon og enklere råd, men kan også være mer omfattende og kreve mer tid.
Eksempler på dette kan være at det tar tid å få oversikt over brukerens situasjon og behov (…)
S. 11 Søknad om tjenesten
Søknad om tjenesten kan gjøres skriftlig eller muntlig, som i publikumsmottak eller på telefon. NAVkontoret har plikt til å nedtegne muntlige søknader.
Når brukeren gir uttrykk for et behov for tjenesten, er dette å regne som en muntlig søknad.
Det er ikke nødvendig at nedtegnelsen skjer ved å fylle ut et søknadsskjema; det holder at søknaden fremgår av saken, som i et notat.
Søknadstidspunktet vil være tidspunktet for innlevering av en skriftlig søknad eller når behovet ble meldt, og dette tidspunktet skal fremgå av saken.
Søknader skal vurderes individuelt ut fra den enkeltes behov på søknadstidspunktet.
For å kunne vurdere hjelpebehovet må NAV-kontoret ha nødvendige opplysninger om søkerens situasjon.
Opplysninger kan innhentes gjennom søknadsskjemaet eller i samtaler (…)

ABELDSOR

S. 12 Hjelp i en nødssituasjon
En søknad om økonomisk stønad i en nødssituasjon kan ikke avslås med begrunnelse at brukeren ikke ønsker tjenesten opplysning, råd og veiledning.
Søknad om nødhjelp skal alltid vurderes ut fra behovet ‘her og nå’, og ikke ut fra hva søkeren burde eller kunne gjort for å unngå situasjonen (…)
S. 14 2.3 Hvordan skal det fattes vedtak?
Alle søknader om tjenesten skal vurderes individuelt og konkret ut fra søkerens behov på søknadstidspunktet, og avgjørelsen skal fattes i et enkeltvedtak.
Vedtaket skal vise om tjenesten er innvilget eller avslått, hva som eventuelt er innvilget og begrunnelsen for avgjørelsen (…)
Begrunnelsen er viktig for å sikre at det er tatt en riktig avgjørelse som er forståelig for brukeren, og for å gjøre det mulig å overprøve saken.
Begrunnelsen skal vise at det er samsvar mellom tjenesten og behovet, og mellom tidspunktet for iverksettelsen av tjenesten og hjelpebehovets karakter.
Vedtaket og begrunnelsen vil også være med å danne grunnlag for å kunne vurdere om det er gitt en forsvarlig tjeneste.
Begrunnelsen skal vise til regelen vedtaket bygger på, som her vil være STL § 17, og nevne faktiske forhold ved brukerens situasjon som har hatt betydning for avgjørelsen (…)
http://bit.ly/VXMxKP

ABABILL

Nav
Rundskriv
Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV 4.18.2.3
Enslige
Alle som bor alene og har ansvar for å forsørge seg selv regnes som enslige. Ved vurdering av behov for tjenestemottakere i denne gruppen, må det tas hensyn til at vedkommende er alene om alle utgifter til boligen, som husleie, strøm og kommunale avgifter, og til husholdet, som innbo, husholdningsartikler og medier og kommunikasjon (…)
4.18.1.5 Stønadsnivået
Det er ikke nærmere presisert i loven hvilke utgifter som skal dekkes av stønaden til livsopphold.
Loven gir veiledning om stønadsnivået i formålsbestemmelsen og i kravet om at alle skal sikres et forsvarlig livsopphold (…)
Et stønadsnivå som ikke sikrer mottakeren et forsvarlig livsopphold og som ikke bidrar til å fremme lovens formål i den enkeltes situasjon, vil være i strid med loven (…)
En søknad kan ikke avslås ved å vise til at tjenestemottaker har inntekter over statens eller kommunens satser for tilsvarende husholdningstype.
Det er heller ikke adgang til å fastsette stønadsbeløpet i henhold til satser alene uten å ha foretatt individuelle vurderinger (…)
ABELUE

Hvis tjenestemottaker ikke har noen inntekter, skal vedkommende få dekket sine utgifter til et forsvarlig livsopphold av stønaden som utbetales.
Hvis tjenestemottakeren har noen inntekter, men ikke tilstrekkelige, utbetales differansen som supplerende stønad.
Hvis ytelsen er til livsopphold i en svært begrenset tidsperiode, kan det være grunnlag for å dekke kun løpende utgifter i perioden.
Ved mer langvarig behov for økonomisk stønad, skal det også tas hensyn til terminvise eller årlige utgifter.
Det må i tillegg tas hensyn til at behovet for hjelp til vedlikehold og fornyelse av klær, innbo med videre vil øke i takt med varigheten av hjelpebehovet.
4.18.1.6 Hjelp i en nødssituasjon
Hvis tjenestemottaker befinner seg i en nødssituasjon, kan stønaden begrenses til utgifter til det helt nødvendigste.
Dette innebærer at det gis stønad til mat, nødvendige artikler til personlig bruk, nødvendige reiseutgifter og til regninger som må betales for å hindre avstengning av nødvendige tjenester som strøm eller lignende.
Med nødssituasjon menes tilfeller der tjenestemottaker ikke har det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det.
Hvorfor situasjonen har oppstått, er uten betydning (…)
Stønad kun til det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager.
En person i en nødssituasjon kan ikke avvises, og en søknad kan ikke avslås med den begrunnelse at vedkommende kan henvende seg til familie, venner, veldedighetstilbud eller lignende (…)
http://bit.ly/1zYEJpA

ABABAYYY

Arbeids- og inkluderingsdepartementets Høringsnotat – Lov om sosiale tjenester i Arbeid- og velferdsforvaltningen.

Side 18: «For det tredje kan det ikke fattes avgjørelser som strider mot alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Det innebærer blant annet at (…) avgjørelsene i resultat ikke kan være grovt urimelige. Vedtakene kan heller ikke stride mot andre rettsregler, for eksempel krenke en persons ærbarhet.»

http://bit.ly/1qh3Enb

Arbeids- og sosialdepartementet Rundskriv, 10.08.2001 – Sosialtjenesteloven kapittel 5:

Sosialtjenesten skal utrede hjelpebehovet i nært samarbeid med søker (§ 8-4) (…)
“Livsopphold” er ikke et entydig begrep. Det er ikke nærmere presisert i loven hvilke utgifter som omfattes av begrepet (…)
Personer som av medisinske grunner er avhengig av spesielle dietter, vil som regel motta trygdeytelser til dekning av ekstrakostnadene dette innebærer. I enkelte tilfeller kan vedkommende likevel ha behov for ekstra ytelser til mat.
5.1.4.3 Særskilt om gjeld
Sosialtjenesten har som hovedregel ikke plikt til å yte stønad til dekning av gjeld. Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven skal ikke tilgodese kreditorene, men dekke søkerens behov for hjelp til livs
opphold.
Det kan likevel i konkrete tilfeller være åpenbart urimelig ikke å yte hjelp til dekning av gjeld etter § 5-2 (…)
Gjeld knyttet til varer og tjenester som omfattes av § 5-1
Gjeldsutgifter som skyldes innkjøp av gjenstander eller tjenester som kommer inn under livsoppholdsbegrepet, for eksempel avdrag på kjøp av kjøleskap, må det imidlertid tas hensyn til som løpende utgifter når hjelpebehovet vurderes (…)
Personer som av medisinske grunner er avhengig av spesielle dietter, vil som regel motta trygdeytelser til dekning av ekstrakostnadene dette innebærer.
I enkelte tilfeller kan vedkommende likevel ha behov for ekstra ytelser til mat (…)
ABABILLLLLLLLLLL
5.1.4.4 Langtids- og korttidsytelser
Økonomisk stønad skal i prinsippet være en korttidsytelse. I praksis er det likevel store variasjoner med hensyn til hvor lenge den enkelte faktisk er avhengig av økonomisk hjelp fra sosialtjenesten, og enkelte vil være avhengig av økonomisk stønad som inntektskilde i lang tid.
En persons stønadsbehov vil ikke være det samme for den som trenger økonomisk stønad i en kort periode, som for den som er avhengig av sosialhjelp over lang tid.
Ved korttidsytelser kan det legges til grunn at stønaden kun dekker helt nødvendige løpende utgifter.
Er vedkommende avhengig av sosialhjelp over lengre tid, vil behovet for hjelp til klær, terminvise utgifter, innkjøp av innbo mv. være større. Det må da også tas hensyn til slitasje og eventuelt behov for fornyelse (…)
5.1.4.4.1 Akutt hjelp og nødrett
En søknad om akutt hjelp må vurderes raskt, ofte samme dag som den er mottatt. Dette innebærer at sosialtjenesten ikke kan undersøke saken like grundig som ved ordinære søknader.
Dersom søknaden for eksempel mottas like før en helg, og søkeren hevder å stå helt uten midler til mat, eller ikke har et sted å sove, må søknaden vurderes med dette utgangspunkt (…)
Det er ikke uten videre adgang til å sette en søkers utgifter lik satsen for en kommunal norm eller de statlige veiledende retningslinjene (…)
Den enkelte søkers hjelpebehov kan etter en konkret vurdering vise seg å være større enn nivået på den kommunale normen eller de statlige veiledende retningslinjene.
ABACOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO
§ 5-2 Stønad i særlige tilfeller
5.2.2 Nærmere om bestemmelsen
§ 5-2 gir hjemmel for å yte stønad i tilfeller der betingelsene etter § 5-1 ikke er oppfylt. Det kan for det første gjelde utgifter som i det konkrete tilfellet faller utenfor rammen for § 5-1, og med andre ord ikke er nødvendige for søkerens livsopphold (…)
Bestemmelsen åpner for å yte stønad til utgifter som ikke anses som nødvendige for livsoppholdet.
Under punkt 5.1.4.2 om spesielle utgifter er nevnt utgifter som sosialtjenesten, etter omstendighetene, kan ha plikt til å yte stønad til som en del av søkerens livsopphold.
Dersom utgiftene ikke anses å være nødvendige for søkerens livsopphold, enten fordi selve utgiftsposten faller utenfor søkers livsopphold eller fordi den konkrete utgiften går ut over nødvendig livsopphold, må sosialtjenesten vurdere om det kan ytes stønad med hjemmel i § 5-2.
Den enkeltes behov må vurderes konkret i forhold til den totale livssituasjonen og behovet det søkes om støtte til å dekke (…)
Bestemmelsen gir videre sosialtjenesten mulighet til å gi økonomisk stønad dersom det er særlig ønskelig å stimulere visse tiltak, eller å komme i gang med bestemte aktiviteter.
Sosialtjenesten kan for eksempel med hjemmel i § 5-2 yte stønad til deltakelse på ulike typer kurs og fritidsaktiviteter.
Ved vurderinger etter denne bestemmelsen kan sosialtjenesten legge mindre vekt på de økonomiske forholdene, og mer på andre hensyn, enn ved en vurdering etter § 5-1.
Eksempelvis kan hensynet til barn, søkerens fysiske og psykiske helse, muligheten for å få en meningsfylt hverdag og lignende tillegges avgjørende vekt (…)
Videre kan det med hjemmel i § 5-2 også ytes stønad til dekning av gjeld.
Selv om sosialtjenesten normalt ikke har plikt til å yte stønad til dekning av gjeld, kan det i enkelte konkrete tilfeller være åpenbart urimelig ikke å gi slik støtte.
Ved vurdering av denne typen søknader må det legges vekt på hvilke muligheter søkeren har, og hva som må antas å bli konsekvensene av å gi eller ikke gi hjelp.

http://bit.ly/1iDaxY8

RyggInfo: Hvor mye støtte kan jeg få?

«Det finnes ingen fast grense for hvor mye du kan få utbetalt i månedlige bidrag, eller for hvor lenge du kan få sosialhjelp. Sosialtjenesten vurderer alle søknader individuelt.»

http://www.rygginfo.no/indexce13.html?pageID=641&ItemID=512

Prosjektet RyggInfo er et samarbeid mellom

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Ryggforeningen i Norge
Nasjonalt Ryggnettverk
The Cochrane Collaboration Back Review Group
Etiske regler – Utfyllende kommentarer
Byrådssak 1189/07 av 20.12.2007
12 – Personlig ansvar
(…) Kommunens ansatte vil i sitt arbeid alltid bli oppfattet som representant for kommunen.
Enhver uetisk handling begått av en ansatt vil derfor ramme kommunen og skade den troverdighet og tillit i befolkningen som kommunen er avhengig av for å ha legitimitet som offentlig myndighet.
3 – Møte med kommunens brukere
Kommunens ansatte skal ivareta prinsippene for god forvaltningsskikk og sørge at kommunens makt og myndighet overfor innbyggerne ikke misbrukes. (…)
Hver enkelt ansatt har et personlig ansvar for å følge kommunens etiske regler.
Ingen kan pålegges å utføre ulovlige eller uetiske handlinger, og ingen har lydighetsplikt overfor slike pålegg.
Brudd på etiske regler kan sanksjoneres i henhold til personalreglementet §§ 9, 10 og 11.
Det kan dreie seg om tjenestepåtale (alternativt tjenestelig tilrettevisning), oppsigelse, suspensjon og avskjed».

 

Index – Listen over alle bloggposter:
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

august 2014
M T W T F S S
« Jun   Sep »
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: