Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Underslag av rettighetsbestemmelser, og politikerenes lokkebete.


ABARNA
6. mai 2014 avla jeg følgende respons til innlegget fra Høyre på deres Facebookside, på FB-gruppa jeg er med på å administrere:
Hehehe – Noen som har lyst til å avlegge respons til denne kalkulerende drøvtygging og evigvarende reprise? …
Jeg er lamslått over hvor mange som har bitt på.
Selvsagt vet pampene så alt for vel hvor skoen trykker, og hva de bør gjøre.
Hvilke konkrete grep de bør ta!
Men realiteten er den at de danser rundt gullkalven mens de kaster smuler av lokkebete som distraksjon over skuldrene for å hale ut tid og krefter fra allmennheten:
«Tillit er et ord mange politikere bruker. Hva betyr det for deg?
Vi skal ha debatt om temaet på Høyres landsmøte.
Hvordan kan vi bruke tillit til å sikre mindre detaljstyring og regulering, og mer makt til enkeltmennesker og lokalsamfunn?» (sitat slutt).
Som om noen tilbakemeldinger som helst ville kunne komme til å utløse en kjede av etterlengtede dyptgripende handlinger som ville sikre at ubemidlede borgere fikk reelt gehør og talerett overfor våre korrupte myndigheter!
HUMBUG!
https://www.facebook.com/groups/24884305086/

ABAGLAV

Kommunal og moderniseringsdepartementet NOU 2005: 06
Samspill og tillit
(…) Kjønstad (2003) slår fast at rettighetene i sosialtjenesteloven er betydelige.
De svekkes imidlertid av at det statlige klageorganet er vingeklippet.
Tildeling av sosiale tjenester er grunnleggende for den det gjelder og Kjønstand mener dette er et sterkt argument for full klagekompetanse.
Bernt (2001:171) viser at prosessuelle rettsikkerhetsgarantier først og fremst brukes for å verne tradisjonelle liberalistiske verdier – næringsutøving og eiendomsutnyttelse og de universelle økonomiske rettighetene i Folketrygdloven.
Bernt og Kjellevold (2000) mener sosialtjenestefeltet preges av statlig styringsvegring og ikke statlig detaljstyring.
Klarere rettighets­bestemmelser er nødvendig for å sikre målene om økonomisk og sosial trygghet, likeverd, rehabilitering og formell rettssikkerhet.
Kjellevold (1997:95) spør om ”vi verner det kommunale selvstyret og kommunenes legitimitet ved å opprettholde en svak rettslig regulering av det nederste sikkerhetsnettet for borgerne”.
Den reelle begrunnelsen for at det lokale selvstyre har fått forrang i utformingen av rettighetsbestemmelsene i sosialtjenesteloven antydes å være økonomiske (ibid).
Gjennom ikke å spesifisere rettighetsbestemmelsene kan staten holde utgiftene til sosialhjelp nede.
Hagen og Sørensen (2001:81–82) mener at dersom kommunene hadde fått refundert utgiftene til sosialhjelpsklienter så ville incentivene til å tilbakeføre klienter til yrkeslivet bli svekket.
Presset i retning av sterkere individuell rettighetsfesting på sosialtjenestefeltet er sterkt (…)
http://bit.ly/1s9Bb1Q
Kommunal Rapport 23.02.2005: Fjernet halve sosialkontoret
LØRENSKOG: Sosialkontoret i Lørenskog ligger nede for telling etter langvarig personalkonflikt. Kommuneledelsen gikk sist uke til det skritt å omplassere både sosialsjef, sosialleder og 13 ansatte for et halvt år (…)
Personalsjef Jan-Bendix Byhring (…) mener det var helt nødvendig å gjøre et «relativt drastisk og omfattende tiltak» av hensyn til både partene i konflikten, de andre ansatte og sosialkontorets klienter (…)
Konflikten ved sosialkontoret har ifølge Byhring utviklet seg over flere år.
Den er blitt eksponert i lokalavisa, Romerikes Blad, siden i fjor sommer, da ansatte sendte et anonymt brev til kommunepolitikere.
Her hevdet de at de ble mobbet, trakassert og truet av sin egen ledelse, og at kontoret daglig bryter Lov om sosiale tjenester (…)

http://bit.ly/1iExz0s

ABAFAIR

Fra en annen sak om udugelig og helsefarlig ledelse ved sosialkontor 13.02.2009:
Sosialsjef går etter mobbedom
Skedsmo (ANB): Skedsmo kommune er dømt i en mobbesak. Sosialkontoret er sterkt preget av saken, som fører til at sosialsjefen må gå.
«Formelt var det ordføreren i Skedsmo kommune som var stevnet i rettssaken som omhandlet varsling av kritikkverdige forhold, mobbing og trakassering ved Skedsmo sosialkontor (…)
Det var arbeidsmiljølovens paragraf om forbud mot gjengjeldelse etter varsling Skedsmo kommune ble dømt for brudd på. Dommen gjøres rettskraftig fordi den ikke ankes.»
http://bit.ly/ReFko2

ABEBAFAG

Mobbing og trakassering i arbeidslivet
Vilkår for erstatning
Kandidatnr: 335
Veileder: Viggo Bondi
24.11.2004
Side 34: 4.3 Kritikkverdige handlinger utført av arbeidsgiver
4.3.2 Arbeidsgiverens handlinger medfører erstatningsansvar.
I Nera-dommen dreier det seg om spørsmål om utilbørlig adferd ved å påvirke arbeidsoppgavene/arbeidssituasjonen til en 58 år gammel mann, A. 55.
Ledelsen foretok bl.a. endringer i arbeidsoppgavene til A, den ga ikke tilstrekkelig informasjon som den var forpliktet til, og det medførte at arbeidstaker A følte seg tilsidesatt og ignorert (…)
http://bit.ly/Q3M2Mr
Overnevnte, avviker ikke en tomme fra hva denne Nav-ansatte ble utsatt for:
Mitt NAV – Masteroppgave fra en som gikk fra ansatt til bruker.
http://bit.ly/1lsXbma

ABAGAL

Borgerenes vitnesbyrd om sosialtjenesten – Del 1
«Det oppleves livstruende å bli “trenert”, man føler seg personlig trakkasert ved denne åpenbare “utfintingen” i alle ledd, man mister kontakten med følelsen av eget verd og egen evne til å tenke rasjonelt.
Når syke, fattige, uheldig stilte, arbeidsledige og andre støtteberettigede privatpersoner må be om hjelp av sosionomer, advokater og andre hjelpere for å komme gjennom dette, er det vanskelig å tenke at dette er tilfeldig surr. Tvert om oppleves dette som nøye uttenkt, planlagt og ønsket strategi.»
http://bit.ly/1fetcaA
Sosialhjelpsnormen må heves:
http://t.co/FVqwWf2uoX

ABEGAGA

Ikke alltid hjelp å få hos Fylkesmannen
Kilde: ffo – «Dårlige holdninger eller mangel på kunnskap blant saksbehandlere hos Fylkesmannen kan føre til at funksjonshemmede og kronisk syke ikke får den hjelpen de har krav på etter sosialtjenesteloven.»
http://www.cp.no/index.asp?id=37050

ABAFAG

Utdrag fra HELSETILSYNETS TILSYNSMELDING 2004:
Sosionom Krishna Chudasama
Sosialombud mellom tjenester og bruker (…)
Refleksjon
Tildeling av økonomisk stønad er i stor grad overlatt til fagpersoner som bestemmer og utøver forvaltningens skjønn.
Fylkesmannen har begrenset mulighet til å føre tilsyn med det som skjer i møte mellom brukere og fagperson.
Det er en stor utfordring og risiko for ubalanse når bare en etat/tjenesteyters forståelse skal være gjeldende for de anbefalinger og vurderinger som gjøres både i første vedtak og i en klagesak.
Denne risikoen forsterkes når klagen i praksis behandles av samme saksbehandler og drøftes med Fylkesmannen før den endelig sendes til Fylkesmannen.
Fylkesmannen har også en uheldig dobbeltrolle; som rådgiver overfor sosialtjenesten og som klageinstans.
Slik er det ikke for pasienter som klager på helsetjenester.
I henhold til pasientrettighetsloven kan de få ”second opinion” hos en ”annen lege”.
Dette illustrerer hvor stor risiko det er for ikke å få riktig hjelp dersom faglig skjønn i praksis er overlatt til en fagperson både ved ordinær behandling og ved klagebehandling.
Brukere av sosialtjenester har en svak klagemulighet hos fylkesmannen og de står svakt i forhold til rettssikkerheten.
Med denne praksisen føler mange brukere seg maktesløse.
Praksis og behandlingstid ved klagesaker bør gjennomgås på nytt for å sikre og styrke rettssikkerheten.
Side 14 og 15:
http://bit.ly/aFa7ki

ABARMA

Morten Aarmo (bildet)  – Utdrag fra hans statusoppdatering på Facebook 19.02.2013:
(,…) Til dere som har havnet i Nav systemets evindelige langsomme kvern.
Dere har muligheten til å ta saken direkte til Tingretten når saksbehandlingstiden har overskredet 6 mnd. etter at FØRSTE klage ble innlevert med hjemmel i forvaltningslovens § 27 b siste setning.
Staten har ved å oversitte saksbehandlingstiden, derved gitt fra seg muligheten til å bestemme videre saksgang.
Saken kan dermed tas ut av Nav systemet, og det er større sjanse for å få gjennomslag fra Tingretten, da Trygderetten gir staten medhold i over 90 % av sakene, og mange saker blir ofte henvist til ny behandling i Nav.
Husk at Lagmannsretten ofte ikke overprøver Trygderetten, men ofte følger deres kjennelser.
Sak kan derfor reises mot Arbeids og velferdsdirektoratet og skal heller ikke koste rettsgebyr jf Rettsgebyrlovens § 10 punkt 9.
Den setter heller ikke krav til maksinntekt. Dere har også mulighet til å bruke deres hjemmeforsikring for å dekke bistand fra adv. eller jurist.»
18.03.2012: Gratis advokat i Høyesterett
«Ja, det er fullt mulig å få prøvd en sak i Høyesterett – helt gratis.
Lite kjent regel åpner i mange tilfeller for at privatpersoner slipper unna med null kostnader når en sak behandles i Høyesterett.
Aberet er at det koster en del å komme dit (…)
Hvordan går folk frem for å søke om fri sakførsel i Høyesterett?
Du må sende inn søknad på eget skjema, noe advokaten gjør for deg, sier Sanstøl.
Det er Høyesterett selv som vurderer om en person, eller firma, skal innvilges fri rettshjelp (…)
http://bit.ly/YetDJ8
TRYGDERETTEN</p><br />
<p>Ankenr: 10/01816</p><br />
<p>Ankende part: Ap, X</p><br />
<p>Prosessfullmektig: Advokat Lene Frykman, Oslo</p><br />
<p>Ankemotpart: NAV Klageinstans Øst, Tønsberg</p><br />
<p>Saken gjelder:</p><br />
<p>Krav om økt uføregrad i allerede tilstått 50 prosent uførepensjon,<br /><br />
jf. folketrygdloven §§ 12-5 - 12-7, og § 12-11.</p><br />
<p>SLUTNING:</p><br />
<p>1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans Øst 24. juni 2010 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling.</p><br />
<p>2. NAV Klageinstans Øst pålegges å betale saksomkostninger med kr 17 550 – syttentusenfemhundreogfemti.</p><br />
<p>http://bit.ly/1fBpH4I
Advokat Frykman (bildet over) som per nåværende er min Advokat i saken mot Nav, og deres gjentatte avslag på uførepensjon:
Klart svekket rettssikkerhet
Advokat Lene Frykman, Advokatfirmaet Sinding AS
Aftenposten Aften 20.04.2006
«Syke og uføre. Den nye stykkprisforskriften har kraftig redusert muligheten for å få fri rettshjelp i trygdesaker. Dette er bekymringsverdig.
Det er når man blir syk og ikke lenger kan forsørge seg selv, man virkelig trenger det sikkerhetsnett velferdssamfunnet utgjør.
Men hva skjer når den som er syk, oppdager at det offentlige sikkerhetsnettet er så stormasket at de faller rett igjennom?
Når det i stedet for penger inn på konto hver måned kommer avslag på avslag fra trygdeetaten?
Justisdepartementet mener at disse menneskene ikke har behov for advokatbistand.
Trygdekontorene har plikt til å gi veiledning og informasjon.
Saksbehandlingsregler skal sikre forsvarlig behandling av den enkelte sak.
Men hva om trygdekontoret ikke gir den veiledning man trenger?
Hva gjør man når man følger alle råd man får, men likevel får avslag?
Regningene slutter ikke å komme. Familien må fremdeles ha mat.
Det er på dette tidspunkt mange oppsøker advokat.
Skal advokaten heretter overlate disse menneskene til å klare seg selv? (…) (sitat slutt).
Denne kronikken er også fjernet fra nettet, men informasjonen er hentet her:
http://bit.ly/XeUKGA

ABEBETEC

STYRK RETTSHJELP:
Av Christian Hanssen, Endre S. Refsdal, Ingve Larsen, Kathrine Blix Olsen og Torill Edvardsen
Aftenposten 17.06.2007
Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer.
Så langt tilbake som i 1979 uttalte Stortingets justiskomité at det er grunnleggende for et samfunn ”at ingen lider rettstap på grunn av dårlig økonomiske evner eller manglende opplysninger om sine rettigheter”.
Likevel: Målet om at rettssikkerhet også skal gjelde for fattige grupper, er langt fra nådd.
Også denne regjeringen sier at det skal satses på rettshjelp. Vi forventer derfor at den står ved løftet sitt og legger frem en ambisiøs rettshjelpsformidling.
Lov om fri rettshjelp må styrkes.
I tillegg må det satses stort på alternative rettshjelpstilbud som retter seg særlig mot de svakeste.
Skal regjeringens ”kamp mot fattigdom” ha troverdighet, må den innse sammenhengen mellom rettighetslovgivning og rettshjelp.
Det er et offentlig ansvar at ingen lider rettstap som følge av dårlig økonomi. (…)
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1840117.ece

ABABASTNAD

Nu bryter vi tystnaden
Tal på välfärdsfestival på Medborgarplatsen i Stockholm den 10 maj 2014
Nadja och Amin från Nu bryter vi tystnaden deltog i Välfärdsfestivalen, som anordnades av Folkkampanj för gemensam välfärd. Här är deras brandtal i sin helhet:
Vi är socialarbetare som bryter tystnaden. Vi vill berätta om socialpolitikens konsekvenser från socialarbetargolvet.
Vi vill berätta om konsekvenserna av förändringarna i socialförsäkrings- och bostadspolitiken som slår ut människor i fattigdom och bostadslöshet (..)
Vi är trötta, ledsna och jäkligt arga!
Därför bryter vi tystnaden, vi säger stopp, nu får det vara nog! (…)
Hur gick det till när socialt arbete , som enligt Socialtjänstlagens portalparagraf ”Samhällets socialtjänstskall på demokratins och solidaritetens grund främja människornas – ekonomiska och sociala trygghet, – jämlikhet i levnadsvillkor och – aktiva deltagande i samhällslivet”, istället kom att handla om en budget i balans?
Hur gick det till när organisationen av det sociala arbetet marknadiserades enligt NPM (New Public Management) och medborgarna reducerades till att bli varor och utgifter i ett köp och säljsystem, uppsplittrat på olika enheter?
Hur gick det till att det i ett av världens rikaste länder blev så att människors fundamentala behov av mat, bostad och försörjning gick från att vara en offentlig och samhällelig angelägenhet till privata lösningar och välgörenhet?
Hur går det ihop att vi under parollen arbetslinjen och pratet om människors eget ansvar ska tvinga människor att söka arbeten och bostäder som inte finns? (…)
Vi bryter tystnaden för att vi vill ha en förändring!
Vi vill ha tillbaka ett samhälle meden stark offentlig välfärd!
Vi vill ha en socialpolitik som garanterar alla medborgares basala behov av försörjning och bostad, en socialpolitik som motarbetar ojämlikhet (…)
Vi vill att socialt arbete ska organiseras utifrån Socialtjänstlagen, där människors behov står i centrum, och inte utifrån marknadslagar.
Vi bryter tystnaden för att synliggöra ökningen av fattigdom och ojämlikhet i ett av världens rikaste länder!
Vi vill att socialt arbete ska vara en del av kampen motfattigdom och ojämlikhet, inte en del av en samhällsstruktur som vidmakthåller och bidrar till ökade klyftor genom kontroll och krav på motprestation.
Ojämlikhet är roten till sociala problem!
Frågan till oss alla som står här idag är:
Vilken typ av samhälle vill vi ha? (…)
https://www.facebook.com/nubrytervitystnaden

ABEBARSEL

Men hvordan står det til med rettssikkerheten og ivaretakelsen av landets innbyggere her i Norge?
Er det noen sosialarbeidere her til lands som står opp for borgere i behov av bistand?:
«Hvis sosialarbeiderne framstår som lojale mot veiledende satser de vet ikke holder, – formidler det at de ikke tar klientene på alvor.
De er dermed ikke opptatte av rimelighet, og vil framstå som respektløse overfor dem som tvinges til å skulle leve på disse satsene, selv om satsene er politisk bestemt.
Det er mange sosialarbeidere som har skrevet saksframlegg om høyere satser og blitt nedstemt, og det er fra tid til annen små lekkasjer i pressen.
Likevel framstår førstelinjen for klientene som lojale for et urimelig system, og ikke som klientlojale.
Vi kunne kalle dette for den doble uverdighetsklemma når vi både behandler klienten uverdig med urimelig lave satser og tvinger førstelinjen til å være advokater for et uverdig system (…)
Organisasjonsmessige problemer blir klientens».
http://bit.ly/gEMhQM

ABAGGAM

Nei!
Sosiallederene her hjemme, har regelrett fritt leide til å boltre seg i gjengjeldelser og represalier som de bare lyster, overfor «vanskelige» klienter, og stå mannsterke – flere kontor imellom for å utøve avvikene overfor hjelpeløse borgere og lar disse gå til grunne mens de furter åpenlyst:
«Viser til omfattende e-postkorrespondanse fra deg etter at din sak ble overført fra Nav Nordstrand til Nav St.Hanshaugen.
Bakgrunnen for at det står oppgitt «Oppfølging 1″ som bakgrunn for saksbehandler på deg er pga din historikk som bruker av Nav Nordstrand.
Her har flere ansatte følt seg uthengt og sjikanert på din «blogg» og uthengt og sjikanert i det offentlige rom og du har allerede utlevert navn på ansatte ved Nav St.Hanshaugen.»
Fra ALARM – Trusselbrevet fra sosialsjefen ved Nav St.Hanshaugen av 25.04.2014
http://bit.ly/1mPFVX4
 ABABAK
Magasinet Velferd – Utgave 3/2014:
«Ingen mediestorm mot Nav. Dobbelt så mye ros som ris»
http://digital.findexaforlag.no/t/109963
Er det så rart?
Fra art. av 07.05.2014 i Kampanje –  Offentlig PR-vekst provoserer:
Sigvald Sveinbjørnsson – kommentator i Bergens Tidende opplevde at han hadde en god dialog med NAV helt til han publiserte noe som satte NAV i et dårlig lys og relasjonen endret seg:
«Etter at jeg publiserte den saken, så gikk informasjonsavdelingen i NAV fra å være samarbeidsvillige og hyggelige til å bli mer vrange og vanskelige, sier Sveinbjørnsson, som har lignende erfaringer fra andre offentlige etater».
http://bit.ly/Rnh1UM

Det har sikkert mange andre journalister også opplevd, men de må huske på Vær Varsom-plakaten som forplikter dem til å stå på stemmeløse borgeres side fremfor å løpe småkonger i korrupte foretaks ærend.

ABEGANG

12.04.2014 – Full splid om menneskerettigheter i Grunnloven
Politikerne har delt forslagene om grunnlovfesting opp i to hovedgrupper: sivile og politiske menneskerettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter (…)
Arbeiderpartiets Jette Christensen sier hun mener det er et «uheldig signal» om Stortinget bare vedtar sivile og politiske menneskerettigheter, og ikke økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter (…)
Noen av forslagene innenfor de økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter egner seg ikke for grunnlovsinnarbeidelse, fastslår Høyres fraksjonsleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen Michael Tetzschner overfor VG.
Fremskrittspartiets Kenneth Svendsen:
(…) Vi er veldig skeptiske til å innlemme den siste delen med økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Å slå fast retten til sosialhjelp hører ikke hjemme i grunnloven.
Det må være noe det ordinære lovverket bygger opp rundt, og vi mener det ikke har noe i grunnloven å gjøre (…) Sitat slutt.
http://bit.ly/1lkEXm6
Svendsen m.fl. skulle vært satt i gapestokk på Galgebakken en hel uke til ende, så de fikk nærkontakt med uttallige Navrammede og rettsløse borgere som var uenige i dette!
Han ser ut til å være en typisk politiker som snur sin kappe etter vinden.
I 2011 når FrP slett ikke var i noen fremtredende posisjon, hadde låta en helt annen lyd:
15.10.2011 – Hele Nav-reformen kollapser
http://bit.ly/1nD5AUc

ABEBAHH

FORVALTNINGSSKJØNN
Det er tre ulike hovedtyper forvaltningskjønn (…)
* Det tredje tilfellet er det mest problematiske, og foreligger der bestemmelsen inneholder vilkår som lovgiver har ment at forvaltningen selv skal bestemme innholdet av.
Dersom et vilkår er svært vagt taler det for forvaltningskjønn, som f. eks. uttrykket «særlige grunner».
Grunnen til dette er at slike vilkår er lite egnede for rettlig overprøving, noe som igjen belyser at Stortingets mening ikke var å gi vilkåret en slik funksjon.
Holdepunkter kan også fremgå av forarbeidene.
Dersom formålet med vilkåret er politiske hensyn eller angår et faglig vanskelig område, vil det forøvrig peke i retning av at vilkåret er underlagt forvaltningsskjønn (…)
http://bit.ly/1gc9P9s

ABEAGAH

07.05.2014 – Viktig å lese, sentral informasjon!:
Ytringsfrihet – Sivilombudsmannens uttalelse om varslere, blir underslått.
Utdrag – Ombudsmannen uttalte at kommunen ikke hadde rettslig grunnlag for å reagere på den ansattes bruk av ytringsfriheten, og ba om at den skriftlige advarselen ble trukket tilbake.
Uttalelsene lå innenfor den ansattes ytringsfrihet, slik den nå er nedfelt i Grunnloven § 100 (etter endring 30. september 2004) og Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) Artikkel 10.
Det er i samfunnets interesse at ansatte kan ytre seg om forhold i den offentlige forvaltning.
Ytringene var ikke i strid med den ansattes lojalitetsplikt.
http://bit.ly/1jzyX98
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER:
http://bit.ly/hwKs7V

 

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

mai 2014
M T W T F S S
« Apr   Jun »
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: