Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Ytringsfrihet – Sivilombudsmannens uttalelse om varslere, blir underslått.


ABEBILOM
SIVILOMBUDSMANNEN
2006-10-30: SOM – Ansattes ytringsfrihet – skriftlig advarsel etter avisinnlegg  30. oktober 2006 (Sak 2006/530)
(Skrevet av Kristine Foss 05.05.2011) Om:
Kristine Foss jobber i Norsk Presseforbund som jurist og sekretær for offentlighetsutvalget. I det daglige hjelper hun journalister og andre med å få ut dokumenter og opplysninger som unntas offentlighet. Foss skriver om kampen mot hemmelighold i samfunnet, og annet stoff innen åpenhet, innsyn og medierett (sitat slutt)
Sivilombudsmannen: Spørsmål om en kommune hadde adgang til å gi skriftlig advarsel til en miljøarbeider som ytret seg i lokalavisen om forhold ved egen arbeidsplass.
Uttalelsene gjaldt blant annet påståtte brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid i omsorgssektoren.
Ombudsmannen uttalte at kommunen ikke hadde rettslig grunnlag for å reagere på den ansattes bruk av ytringsfriheten, og ba om at den skriftlige advarselen ble trukket tilbake.
Uttalelsene lå innenfor den ansattes ytringsfrihet, slik den nå er nedfelt i Grunnloven § 100 (etter endring 30. september 2004) og Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) Artikkel 10.
Det er i samfunnets interesse at ansatte kan ytre seg om forhold i den offentlige forvaltning.
Ytringene var ikke i strid med den ansattes lojalitetsplikt.
Etter det opplyste medførte ikke ytringene noen åpenbar risiko for skade på arbeidsgivers legitime interesser på en unødvendig måte.
Det var ikke avgjørende om den ansatte hadde tatt forholdene opp internt.
Det var heller ikke avgjørende om påstandene hadde full dekning i de faktiske forhold (…)
Ved avslutningen av saken uttalte ombudsmannen:
ABAGLAV

«1. Den alminnelige ytringsfrihet etter Grunnloven § 100
Den alminnelige ytringsfriheten er rettslig beskyttet i Grunnloven § 100 og i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10.
Det er på det rene at ansattes ytringsfrihet er omfattet av dette alminnelige vernet om ytringsfriheten.
Utgangspunktet er at ansatte har ytringsfrihet på lik linje med alle andre.
Ytringsfriheten for offentlig ansatte ble styrket ved grunnlovsendringen som ble vedtatt og trådte i kraft 30. september 2004 (kunngjort 29. oktober 2004).
Grensen for ansattes ytringsfrihet følger nå direkte av en tolking av Grunnloven, og det må antas at ansattes ytringsfrihet er utvidet, se Ot.prp. nr. 84 (2005-2006 med henvisning til NOU 1999:27 punkt 6.2.4.1 og St.meld. nr. 26 (2003-2004) punkt 4.11.
I sin alminnelighet må Grunnloven § 100 i dag anses for å gi et sterkere vern for ansattes ytringsfrihet enn det som følger av EMK artikkel 10.
Jeg har i flere saker de senere årene understreket betydningen av å respektere offentlige arbeidstakeres ytringsfrihet.
Mitt syn ble oppsummert i høringsuttalelsen 23. mars 2006 (sak 2005/2310) til arbeidsgrupperapporten om ansattes ytringsfrihet (…)
Det følger av Grunnloven § 100 at det er begrensningene i ytringsfriheten som må begrunnes.
Begrensninger i tilsattes ytringsfrihet kan ha rettslig grunnlag i lov, arbeidsavtaler eller i den ulovfestede lojalitetsplikt som gjelder i alle arbeidsforhold.
Etter omstendighetene kan den ansattes lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver legge bånd på ytringsfriheten.
Lojalitetsplikten er forankret i arbeidsavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og innebærer at en ansatt lojalt slutter opp om arbeidsgiverens interesser så langt det er nødvendig for arbeidsforholdet.
Arbeidsgivers styringsrett gir imidlertid ingen generell adgang til å regulere eller sanksjonere ansattes ytringer.
Den ansattes lojalitetsplikt beskytter bare mot ytringer som på illojal måte skader arbeidsgivers legitime og saklige interesser.
Arbeidsgivere kan derfor ikke slå ned på ytringer som oppfattes som uønskete, uheldige eller ubehagelige (…)
http://bit.ly/XY7tMz
(Sitat slutt)
ABABABABABABABABABPEARLS
Etiske retningslinjer for statstjenesten Revidert 26. april 2012.

Statsansatte skal ikke la egne interesser påvirke saksbehandlingen eller arbeidet for øvrig, og heller ikke la hensynet til egen eller virksomhetens bekvemmelighet eller prestisje påvirke handlinger eller
avgjørelser.

1.1 Hensynet til innbyggerne

Både som myndighetsutøver, tjenesteyter og forvalter av betydelige samfunnsressurser, plikter statsforvaltningen- og dermed den enkelte ansatte å ta hensyn til innbyggernes interesser, tilstrebe
likebehandling og opptre med respekt overfor det enkelte individ (…)

2.1 Lydighetsplikt

Statsansatte plikter å følge de rettslige regler og etiske retningslinjer som gjelder for virksomheten, samt å etterkomme pålegg fra overordnete.

Lydighetsplikten medfører ikke noen plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk (…)

Verken administrativt eller politisk overordnete skal instruere eller oppfordre underordnete til å gi feilaktige eller villedende opplysninger.

Det er en rett, og i noen tilfelle følger det også av lojalitetsplikten, at den underordnete skal gjøre den overordnete oppmerksom på dette.

I noen tilfelle kan det være riktig for statsansatte å gå utenfor virksomheten med sin kunnskap eller mistanke om uriktige eller villedende opplysninger som har blitt gitt (…)

http://bit.ly/1tG8QDJ

Tragedien media brukte som påskudd for å innskrenke Ytringsfriheten:
Vår nye ytringsfrihet
http://bit.ly/z4BYPe

ABEBARGE

 

 

 

 

 

 

17.06.2010 – ca. et halvt år før FOs «Uredde stemmer» så kalkulerende ble lansert, ble utgitt en svært så nødvendig artikkel:
LO svikter varslerne
«LO dyrker sin egen makt og egne tillitsvalgtes posisjoner, fremfor samfunnsnytten av å ha et sterkt varslervern.
De som hadde trodd at LOs representant ville stå opp for norske arbeidstagere, fikk en leksjon i maktutøvelse, i kompaniskap med arbeidsgiverne.
Nå skal det i rettferdighetens navn sies at også flere andre arbeidstagerorganisasjoner, blant annet YS og Unio, viste stor grad av unnfallenhet i prosessen.
Den mest aktive opposisjonen utgjorde Sivilombudsmannen, Transparency International og professorene Jan Fr. Bernt og Henning Jakhelln – i tillegg til presseorganisasjonene og Norske PEN.
Så vil sikkert noen spørre: Hvorfor i alle dager er ikke nettopp LO fremst i kampen for et sterkt, prinsipielt, enkelt og praktikabelt varslervern?
Her må jeg ty til litt spekulasjon, men med basis i mine erfaringer fra referanseutvalget.
Jeg tror det er så enkelt som at heller ikke LO ønsker seg «løse kanoner på dekk» i norske bedrifter.
Varslere oppleves ofte som uromomenter. De følger ikke alltid tjenestevei.
Og «tjenestevei» vil for fagbevegelsen si å kontakte en tillitsvalgt, som så tar problemet opp med bedriftsledelsen i formelle fora.
Det er dette systemet som konstituerer de tillitsvalgtes og dermed fagforeningenes posisjon og makt.
Personer som velger andre kanaler, enten fordi de ikke stoler på de institusjonaliserte løsningene, eller simpelthen ikke finner dem egnede, kan bare ha det så godt.
LO vil neppe ta vare på dem.
Dyrker egen makt.
Det er trist, ja nærmest forstemmende å oppleve hvordan landets største fagorganisasjon på denne måten dyrker sin egen makt og egne tillitsvalgtes posisjoner, fremfor å dyrke det enkelte medlem og den enkelte arbeidstager, og – ikke minst – samfunnsnytten av å ha et sterkt varslervern.
Så lenge LO holder seg med denne typen holdninger, vil ikke norske arbeidstagere få det varslervernet som både de og det norske samfunnet fortjener.»
http://bit.ly/1jv5KMw

ABEBAGASF

Fagbevegelsen mente vel etterhvert at de var tvunget til å foreta seg noe – ca. et halvt år etter overnevnte artikkel ble utgitt, og drøye FIRE ÅR etter Sivilombudsmannens klare tale, gikk de bestemt inn for å surre rundt i tåka!
De ivaretok så ingenlunde sine medlemmers interesser på skikkelig måte ved å fremheve Sivilombudsmannens uttalelse – den skjulte de godt, men gikk stort ut i media og lot som om det var DE  som plutselig hadde oppfunnet kruttet!
Et renkespill av de mest forkastelige ble iverksatt:
01.12.2010: Vaktbikkje for velferdsstaten (FriFagbevegelse)
«Med dette prosjektet vil FO at medlemmene skal gå sammen om ting de brenner for, avdekke svikt i velferdsstaten og eventuelt sette søkelys på disse svakhetene i media.
Man skal ha stemmer som ikke er redd for å si fra om kritikkverdige forhold (…)
Uansett hvor initiativet kommer fra, må man se positivt på at FO nå lanserer «Uredde stemmer».
Forprosjekter er allerede gjennomført, nå gjelder det at mange lokale røster roper ut når de ser svikt og svakheter ved velferdsstaten.
Sosialarbeidere jobber tross alt med utsatte grupper, og vil ofte være de første til å se mangler og svake sider ved systemet.
Den sosialpolitiske pådriverrollen skal vel egentlig være en integrert del av det å være sosialarbeider.
Det er en del av demokratiet at medarbeidere sier fra når noe er galt i velferdssamfunnet.
La oss håpe at FO lykkes med sitt prosjekt og igjen vil komme på offensiven i rollen som vaktbikkje for velferdsstaten. Brukerne av tjenestene fortjener det.»
http://bit.ly/1ie9ge2

ABAREDD

19.01.2011: Uredde stemmer brakt til taushet
Fire tillitsvalgte varslet kommunepolitikerne om et barnevern i krise. Lager de mer bråk, kan de få sparken.
Det koster å være en uredd stemme.
(…) De sender brevet til bystyret uten å drøfte det hverken med FO-klubben i etaten, med Fagforbundet eller med FO Oslo.
Varlserbrevet havner i kommunens offentlige postjournal på nett.
Der ligger det åpent i flere måneder, inntil en avis snapper opp saken og Barne- og familieetaten reagerer, i januar 2010, med tjenestepåtale for brutt taushet.
Dessverre er det en utbredt ledelseskultur hvor kritikk ikke tåles.
Mange enhetsledere måles først og fremst på om de holder seg innenfor budsjettrammene.
Enhver diskusjon ansatte prøver å sette i gang om fag, metode eller ressursbruk anses som sløsing av tid.
Kvaliteten er underordnet økonomien.
ABAFFO
For medlemmene våre, som har stor faglig integritet, er dette et problem, sier leder i FO, Rigmor Hogstad.
Det koster å gå ut offentlig.
Jeg tenker jo nå at jeg ikke kommer til å få noen av de stillingene jeg ønsker meg likevel, så jeg kan prate.
Men hadde jeg vært 20-30 år, ville jeg passet meg. Da må en jo tenke at en skal ha et yrkesliv i flere år framover, sier den eldste av de to FO-erne, en erfaren barnevernsarbeider (…)
Når jeg hører i media om all makta i fagbevegelsen, får jeg det ikke til å stemme med at vi behandles på denne måten.
FO skal i løpet av 2011 utgi en veileder om varsling beregnet på tillitsvalgte, et veikart utenom de mange varslerfellene.»
http://www.frifagbevegelse.no/nyhetsbrev/article5457921.ece
ABEBAGVAABASE
12.12.2012 – Etterlyser sterkere stemmer
FO skal styrke verktøyene i «Uredde stemmer», og senke kravene til rapportering. Det ble resultatet etter landsstyrets diskusjon av rapporten om «Uredde Stemmer».
(…) Konstituert forbundsleder Mimmi Kvisvik innrømmer at de ikke har vært gode nok til å fylle opp den elektroniske verktøykassa.
Hun minnes entusiasmen og trøkket fra da de startet med «Uredde stemmer».
Når jeg ser utover forsamlingen her nå så er det ikke mye trøkk. Det handler litt om hvordan vi omtaler «Uredde stemmer».
Vi må evaluere strukturen, sier hun (…)
Vi jobber med hvordan vi skal spre erfaringene.
Men det tar noen måneder før alle stillingene er på plass, så vær tålmodige med oss.
http://www.fontene.no/nyheter/article6392270.ece

ABAGGO

«En erfaren barnevernsarbeider» sier altså i en av artiklene det følgende:
«Når jeg hører i media om all makta i fagbevegelsen, får jeg det ikke til å stemme med at vi behandles på denne måten.»
Og det er helt rett! Det stemmer altså ikke!
En annen person som ønsket bistand fra sin Fagforening fikk det heller ikke, og hun var til og med ansatt i Nav. Utdrag fra:
Mitt NAV – Masteroppgave fra en som gikk fra ansatt til bruker
(…) Da jeg nylig igjen tok kontakt med fagforeningen min for å få hjelp til å forlenge permisjonstiden i parallelt med forlengelsen av arbeidsavklaringsperioden, var svaret at de ikke har tradisjon for å gå inn i enkeltsaker.
Mitt svar var å si opp et 20 år gammelt medlemskap.
Dette var ikke det jeg trodde fagforeninger stod for.
Fagforeningen hadde lite fokus på NAV der jeg var organisert, og kunne avkrefte at de hadde fått mange henvendelser fra ansatte som slet i min organisasjon.
Igjen møtte jeg altså hestene med skylapper overfor noe stort og voldsomt som ikke var intellektuelt fordøyd (…)

http://bit.ly/1lsXbma

????????????????????????????????????????

09.05.2013 Varslere blir sett på som illojale
«Norges mest kjente varsler, Kari Breirem, mener det er vanskelig å klage på systemet i Norge. – Man ser på varsleren som en illojal person, sier hun.
Advokat Kari Breirem, en av landets mest profilterte varslere, synes ikke det virker som at offentlige instanser som NAV tar kritikken mot dem på alvor (…)
Kronikken «Dumskapens system», hvor 31-åringen (Heidi Follett) forteller om feil, unødvendig byråkrati, brutt taushetsplikt og fryktkultur, er blitt lest av over 100.000 og delt over 22.000 ganger på Facebook (…)
31-åringen får støtte fra Kari Breirem, en av Norges mest kjente varslere (…)
Man har en bestemmelse i arbeidsmiljøloven om at gjengjeldelse er forbudt.
Men det virker ikke som om det har noen effekt.
Man kjører en personalsak og blir kvitt varsleren (…)
Bjørn Gudbjørgsrud, tjenestedirektør i NAV, har tidligere avvist kritikken som kommer frem i Folletts kronikk.
NAV er ikke interessert i å delta i NRK. nos sak om varslere, og ønsker heller ikke å svare for hvordan NAV imøtekommer kritikk fra varslere (…)
http://bit.ly/19bMqBI

AHEIDI

 06.05.2013 – Heidi (Follet – bildet) sa opp jobben etter kraftig kritikk av NAV-systemet
«Denne kronikken har fått kjempestore konsekvenser, og jeg har sagt opp jobben min.
Det har vært en enorm påkjenning, og jeg er i ferd med å avvikle arbeidsoppgavene mine, og ser frem til å vende blikket fremover, sier Follett til NRK.no uten å ville utdype dette mer (…)
Mye av støtten har kommet fra folk som jobber i bransjen. Sosionomer som Follett, og ansatte på NAV-kontor har takket henne for å ha tatt bladet fra munnen.
Men alle henvendelsene har kommet direkte til meg, og ikke i det offentlige rom.
Folk tør ikke stå fram som støttespillere.
Og man kan jo spørre seg hvorfor de ikke vil ta en åpen diskusjon, sier hun, og tror det er fryktkulturen og mangelen på rom for å ha selvstendige meninger som stopper folk (…)
http://bit.ly/11hppJu

ABrennpunkt

NRK Nett-TV: Brennpunkt- Når noen må si ifra
Stadig flere nordmenn får munnkurv. Reglene som forbyr arbeidstakere å uttale seg til pressen blir stadig flere og strengere. I samarbeid med Norsk Redaktørforening har Brennpunkt gjort en omfattende undersøkelse av ansattes ytringsfrihet i mer enn 130 norske kommuner.
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/17765/
EN VARSLERS KAMP – PÅ NÆRT HOLD
Jorunn Øvsthus
Norges Handelshøyskole
Bergen
Våren 2006
Utredning i fordypnings-/ spesialfagsområdet: Strategi og ledelse
Veileder: Førsteamanuensis Knut Johannessen Ims
http://bit.ly/cmwkOx

ABFEIGGGG

Det blir betimelig å trekke frem det følgende fra art:
Å rotte seg sammen for å knuse andre
«USAs kjente tenker Noam Chomsky peker på hvilket alvorlig samfunnsansvar som ligger i å gjennomskue maktmisbruk og bevisste forvrenginger av sannheten.
Han frykter for en demokratisk elitemakt som ikke går av veien for å tilintetgjøre minoritetsytrere med rå psykologisk vold.
Dette kan gi seg utslag i personangrep som kan virke saklig, men som egentlig er bevisst feilinformasjon med den hensikt å vinne et ideologisk spill.
Når journalistikk blir vendetta, tilsidesettes objektivitetskravet om rasjonelt gyldige argumenter.
Man rotter seg sammen for å knuse andre.
Dersom den moralske varslerrollen svikter og kritisk tenkning forvitrer, er det frihetsinnskrenkende konsensustyranniet et faktum.
Få sier imot av frykt for å bli mobbet og isolert.»
http://bit.ly/1rYrSzK
ABAKARA
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:1876
Nr. 13 – 22. juni 2006
Ytringer som er brysomme, men nødvendige:

Hvordan oppfatter helsevesenet sine arbeidstakere? Som samfunnsengasjerte borgere? Som betrodde og innsiktsfulle medarbeidere? Eller som kranglefanter, bråkmakere og angivere? (…)
Hvor vanskelig har det ikke vist seg å være å varsle om forhold som korrupsjon, kameraderi og annen ukultur?
Ytringsfriheten, og dermed adgangen til å avdekke kritikkverdige forhold, er egnet til å motvirke at slike forhold i det hele tatt forekommer, og til å begrense omfanget.
Ikke desto mindre råder det mange steder i helsevesenet en ukultur som hindrer utøvelsen av ytringsfriheten – varslerne knebles.
De som vil varsle om uholdbare forhold på arbeidsplassen, bedriver en risikosport, uttalte fylkeslegen i Oslo og Akershus, Petter Schou, i nr. 19/2005 av tidsskriftet Sykepleien.
Han understreket at helsearbeidere har plikt til å si fra om uforsvarlige forhold, at de på eget initiativ skal klage.
Som ved andre arbeidsplasser kan ansatte i helsevesenet avverge eller redusere økonomisk misbruk (korrupsjon m.m.), ulykker eller sykdom, de kan avdekke faremomenter og motvirke eller kanskje helt forhindre begynnende misbruk, trakassering eller diskriminering.
Men, som Schou sa, «de er redd konsekvensene» av å si fra, de blir ikke behandlet seriøst, de frykter for jobben og trekker seg. De lar være å varsle. Meldeplikten overholdes ikke (…)

http://bit.ly/9KJiV5

ABAFALA

Varsling i arbeidslivet (”whistle-blowing”)
10.03.2007 – Datatilsynet
Astrid Flesland
Nye regler om varsling i arbeidslivet trådte i kraft 1. januar 2007.
Arbeidstakere har fått en rett til å varsle om kritikkverdige forhold uten å bli utsatt for gjengjeldelse.
Arbeidsgiverne har fått en plikt til å legge til rette for varsling (…)
Det er virksomheten selv som i første omgang må vurdere om forholdene tilsier at man skal utarbeide rutiner eller sette i verk andre tiltak som legger til rette for varsling.
Man må anta at ”kritikkverdige forhold” som nevnt i arbeidsmiljøloven § 2-4 favner relativt vidt.
Opplysninger om kriminelle forhold og mislighold av lovbestemte påbud eller forbud, vil være omfattet.
Videre kan brudd på virksomhetens etikkbestemmelser eller instrukser også være omfattet (…)

AEXCLUDED

Internkontroll og informasjonssikkerhet
Den behandlingsansvarlige må etablere dokumentert informasjonssikkerhet og internkontroll for varslingsordningen (personopplysningsloven §§ 13 og 14, jf. personopplysningsforskriftens kap. 2 og 3).
Rutinene skal være tilgjengelige for de den måtte angå jf. personopplysningsforskriftens § 3-1.
Dette innebærer at de ansatte i virksomheten som vil bli omfattet av ordningen skal kjenne disse rutinene (…)
Eventuelle unntak etter personopplysningslovens § 23 må vurderes konkret i forhold til hver sak (hvert varsel), og ikke for varslingstjenesten som sådan.
Virksomheten kan for eksempel ikke unnlate å gi informasjon til en person med henvisning til § 23, b, dersom det forhold det er varslet om ikke er straffbart, men kun er å anse som uetisk, eller i strid med interne instrukser.
Rett til innsyn
Enhver registrert vil ha rett til innsyn i de personopplysninger som behandles i tilknytning til varslingen jf. personopplysningslovens § 18.
Unntakene i § 23 må vurderes konkret i forhold til den enkelte innsynsbegjæring (…)
Mer om bestemmelsene:
Ot. Prp. Nr. 84 (2005-2006) – Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling)
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1667.aspx

ABADIALOG

ARBEIDSGIVERS TILRETTELEGGING FOR VARSLING

Kandidatnummer 532

Leveringsfrist 25. november 2008

28.11.2008

http://bit.ly/1le7Lhx
ABEBARSEL
Les også min siste varslerserie, og om gjengjeldelsene jeg møtte fra sosiallederen ved Nav St.Hanshaugen etter å ha avslørt svært kritikkverdige forhold i sosialtjenesten samt politianmeldt ledelsen m.fl:
Dokumentar i 10 Deler – Hjelpeinstansenes raljering og nekt av bistand til borgere i nød.
Hovedinnlegg: ALARM – Nav St.Hanshaugen sosial og Helse-, sosial- og eldreombudet – Brudd på Straffelovens § 242:
Hensette en annen i hjelpeløs tilstand.
Skadevolderene: (…)
http://t.co/UzGzBKeN5e
Avskrift fra lydopptakene av det samkjørte og nedrige maktmisbruk jeg har erfart og stadig erfarer, er her satt i noenlunde kronologisk rekkefølge fra hovedposten som er nr.1:
2. Nav St.Hanshaugen sosial og Ombudet – Sosialsjef Sigurd Røeggen
http://bit.ly/1mHN9x7
3. Nav St.Hanshaugen sosial og Ombudet – Fagkonsulent for oppfølging, Line Tunsve
http://bit.ly/1k1QJ2H
4. Ombudet – Ane Stavrum – min orientering til henne over mail, om myndighetsmisbruket fra Nav St.Hanshaugen sosial
http://bit.ly/1nu4Tyt
5. Ombudet – Ane Stavrum ber meg purre på sosialtjenesten selv
http://bit.ly/RSVtjC
6. Nav St.Hanshaugen sosial og Ombudets trusler
http://bit.ly/1iiNiqA
7. Ombudet – Lars Bjørn Mehus m.fl.
http://bit.ly/1rrzdaG
8. Nav St.Hanshaugen sosial og Ombudet – Ragnhild Meek
http://bit.ly/1huJFgt
9. Nav St.Hanshaugen sosial og Ombudet – Seksjonsleder Randi Trøeng
http://bit.ly/1nNxlc2
10. Ombudet – Anna Ryymin
http://bit.ly/RSWSXk

ABAGGAM

Trusselbrevet fra sosialsjefen ved Nav St.Hanshaugen av 25.04.2014
Med dette brevet har sosiallederen blamert seg kraftig og avslørt både dyptgripende inkompetanse og en farlig lederstil, men det er faktisk hans minste problem.
Hans største problem er at han totalt har overkjørt en funksjonshemmet seniorinnbygger og ignorert en omfattende, men saklig og godt underbygget varsling om grove misligheter i foretaket som har satt mitt liv og helse i alvorlig fare (…)
http://bit.ly/1ltNrrR

ABEBAHH

OM – en annen varsler: 17.04.2008: Vil knuse «systemets rotter»
«Hvis noen vil anmelde meg, så følger jeg saken helt til Høyesterett.»
http://bit.ly/1jwKqq6
Faksimile fra avisa med alle oppfølgingsart:
http://bit.ly/Q9GHTA
Under, følger mer oversiktlig reaksjonene på avisartikkelen skrevet av Bård Engh be@glomdalen.no, og her bekrefter selv kommuneadvokaten at ytringsfriheten ikke lar seg kneble!:
http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?t=4299

ABEBEMT

07.05.2014 – Offentlig PR-vekst provoserer
(…) Offentlige virksomheter er finansiert av skattepenger, og det er nok derfor en forventning om at de opptrer i offentlighetens ånd.
At et privat selskap oppfører seg helt kommersielt og gjør ting ut fra egne interesser, er som forventet og vanskeligere å kritisere.
Men når det offentlige begynner å opptre på samme måte, provoserer det, sier Barland, som er førsteamanuens i medieledelse og innovasjon ved Høgskolen i Gjøvik, til Kampanje (…)
Ble vrange og vanskelige
Når offentlige etater og direktorater blir aktører med egen agenda og mediestrategi, kan også forskjellsbehandling gjøre seg gjeldende – både med positivt og negativt fortegn.
Sigvald Sveinbjørnsson er nå kommentator i Bergens Tidende, men var redaktør i teknologinettstedet Digi.no da han ble intervjuet til forskningsrapporten.
Han opplevde en periode at han hadde en god relasjon til NAV, og derfor fikk tilgang som noen ganger gikk ut over det de formelle rutinene la opp til.
Etter at han publiserte noe som satte NAV i et dårlig lys, endret imidlertid relasjonen seg.
Etter at jeg publiserte den saken, så gikk informasjonsavdelingen i NAV fra å være samarbeidsvillige og hyggelige til å bli mer vrange og vanskelige, sier Sveinbjørnsson, som har lignende erfaringer fra andre offentlige etater (…)
http://bit.ly/Rnh1UM
Index – Listen over alle bloggposter:
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

mai 2014
M T W T F S S
« Apr   Jun »
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: