Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Mitt NAV – Masteroppgave fra en som gikk fra ansatt til bruker.


ABEBAGGE
Utdrag fra
Mitt NAV 
Et dokumentarportrett av NAV
Master i faglitterær skriving og publisering ved Høyskolen i Vestfold
Våren 2011
Marit Helle
Innledningen står på side 28:
(…) Jeg mener at selve velferdsstaten, med de ulike økonomiske og sosiale ordningene, har en usikker framtid hvis ikke NAV-reformen kommer på skinner.
Siden jeg er opptatt av vår sosiale og økonomiske velferd, ønsker jeg derfor å bidra til varslingen rundt NAV (…)
Utdrag fra side 6 i selve oppgaven:
ABEBOSSS
I NAVet som knakk forteller Lislerud om tre ansatte i NAV som anonymt sto fram i Aftenposten.
De hevdet at tjenesteveien var en bomvei for å si fra om arbeidsforhold, og at ansatte som sa ifra, ble tiet i hjel.
De tre beskrev NAV-kulturen som en lydighetskultur, og de var særlig kritiske til ledelsen i NAV.
Lislerud spør dermed om det var feigt at de ansatte valgte å være anonyme, og svarer: ”Jeg synes ikke det.
I en tid med stor omstilling og nye roller og oppgaver er det antakelig et klokt valg å være anonym” (Lislerud, 2010, s. 115)
I ABC Nyheter står det en artikkel om at NAV nekter for knebling av ansatte (ABC nyheter 15.10.10).
Bakgrunnen for debatten er et dokument som NAV har publisert om hvordan ansatte skal opptre overfor Riksrevisjonen, som slår fast at diskusjon om egen arbeidssituasjon eller overordnede sine beslutninger ikke må forekomme.
Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) vil på bakgrunn av nyheten ta saken opp med statsråden.
Selv har jeg mye erfaring fra flere statlige virksomheter.
I alle mine jobber har slik lojalitet vært normale spilleregler for byråkratene.
Dermed kan debatten illustrere hvordan NAV kommer i dårlig lys, nesten uansett sak, fordi reformen ikke har lyktes så langt.

ABEBARSEL

Men at ansatte ikke får uttale seg om arbeidsforhold eller overordnedes beslutninger, og at dette vekker debatt og gjør at stortingsrepresentanter skal ta opp saken med statsråden, har bidratt til å gjøre meg tryggere på min egen beslutning om å ha anonyme bruker- og medarbeiderstemmer i denne dokumentaren.
Beslutningen støttes også av egne erfaringer som jeg utdyper i teksten.
TILLEGGES: 12.12.2007 – Munnkurv for ansatte straffer seg
http://bit.ly/1rGvRmj
(Forts) Historien begynner med at jeg får beskjeden om å bli omorganisert fra daværende Sosial- og helsedirektoratet til NAV.
Den gir et innblikk i tida før, under og etter omorganiseringen.
Den forteller hvordan jeg gikk fra å være en NAV-ansatt til å bli en NAV-klient.
Og hvorfor jeg plutselig stod som høyskolestudent og fikk ideen til å fortelle min egen historie om NAV (…)

ABEBASTER

S. 10: (…) Ingen annen stortingssak er sammenliknbar, og spørsmålet om “monstermaster” i Hardanger er å regne som en bagatell i forhold til utredninger og vedtak som måtte på plass i NAV-saken.
I korridorene jobbet vi som byråkrater uten tanker på den forestående endringen som stortingsvedtaket innebar (…)

ABEBANGEP

S. 48: I kommunikasjonsavdelingen i Sosial- og helsedirektoratet hvor jeg personlig trår vannet i nærmere tre år etter Stortingsvedtaket, kommenterer vi medieoppslag som tilsier at kommunikasjonsdirektøren er i hardt vær når han må svare for å benytte halvannen million av skattebetalernes penger på domenenavnet NAV.no.
Dette er da råflott bruk av offentlige midler, tenker vi som omregner beløpet til hva det kunne utgjort i tjenester for eldre og pleietrengende i vår sektor (…)
S. 26/27: NAV-interim ble etablert 22. august 2005.
Interimorganisasjonen skulle bygge på de politiske vedtakene og gjøre en rekke nye og viktige valg før NAV skulle etableres 1. juli 2006.
De politiske beslutninger og veivalgene i interimperioden resulterte i det som senere skulle bli grunnmuren til NAV.
Ikke alle valgene var like velfunderte og kloke.
Brukerne tenkte man ikke så mye på.
Arbeidet ble fortsatt lagt ned i takkonstruksjonen – overbygningen – i stedet for i det som skulle være innholdet i NAV-huset. (Lislerud, 2010, s. 60).

ABEBALGABEBALGA

Det oppstår maktkamp mellom trygdedirektør Arild Sundberg og Aetats direktør Inger Johanne Stokke og deres disipler, men den står vi utenfor (…)
TILLEGGES: 01.03.2006 – Her er statens millionklubb:
Oslo (ANB): De tre toppsjefene i den nye etaten som skal hjelpe arbeidsledige, trygdede og sosialklienter får alle lønn i millionklassen. Statens millionærklubb teller nå 13.
http://bit.ly/1itFjb0
(Forts): I arbeidet med NAV-interim var det et problem at Saglie [som var statsviter og rekruttert fra universitetet] ikke så eller var villig til å gå inn i intrigene og den stadige maktkampen rundt faglige veivalg i ledergruppen […]
Før NAV-reformen ble igangsatt i 2006, hadde altså de sentrale aktørene klare strategier for å skaffe seg mest mulig makt, selv om helhetlig etat var målet!
Også dette kom til å prege arbeidet med reformen og hvor mye tid man faktisk brukte på å gå inn i innholdet og den praktiske gjennomføringen. (Lislerud, 2010, s. 61/62) (…)

ABEFALL

S. 28/29: I sin bok hevder Lislerud også at det var klare faresignaler for NAV-reformen fra første stund.
Hvordan skulle den nye yrkesrollen defineres, og hvor mye opplæring ville det kreve?
Dette spørsmålet ble aldri stilt, hevder han, og spørsmålet er bare ett av flere oversette temaer vi skulle ha jobbet med i denne perioden.
TILLEGGES:
Vi må huske at forskere frarådet Nav- reformen på det sterkeste før marerittet startet, og de ansvarlige for å ikke ta dette til etterretning var så feige å sende ut sine talerør som indirekte fremsatte påstander om at forskerne løy, da skandalen var et faktum;
Ble advart mot Nav-reformen
http://bit.ly/gbFTgP
Nav-reformen er fordømt umulig
http://bit.ly/hL9KAE
Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?
http://bit.ly/NatM0
(Forts) Når ikke yrkesrollen blir definert, er det heller ingen som hører ropene fra oss i informasjonsenheten om verktøy og tiltak som bør være på plass.
Ei heller blir det stilt spørsmål om de ansatte på NAV-kontorene skal ha bredde- eller spesialkompetanse.
Dette skal vi få angre på (…)
På tross av forskjellige kulturer og maktkampliknende intriger, mangel på beskrivelser av det praktiske innholdet i reformforslagene og fravær av felles verktøy og regelverk, gjentar lederne av reformprosessen at brukerne skal merke minst mulig til omorganiseringen.
Det må betegnes som et urealistisk ideal, noe som blir innrømmet da Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kaller statsråden inn på teppet i januar 2010.
Ifølge stortingsprotokollen for høringen uttaler den da avgåtte statsråden:
[…] en kunne vært bedre til å kommunisere at overgangsfasen ville bli krevende […] (Bjarne Håkon Hanssen til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, sitert etter Lislerud, 2010, s. 134)
Lislerud kommenterer denne underkommunikasjonen som en absurditet, som demonstrerte manglende oversikt over kompleksiteten og omfanget av reformen.
Hvordan skal tre etater med til sammen 17 000 ansatte kunne omorganiseres uten at brukerne merker noe til det? (Lislerud, 2010, s. 133) (…)
I etterpåklokskapens navn mener flere enn jeg at Hanssen gjorde en kraftig feilvurdering i måten han snakket om NAV på.

ABEBIALE

Lislerud kommenterer det slik:
Da han snakket i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité den 15. januar 2010, var det en scenevant eks-politiker som uten manus og på kåserende vis ga sine betraktninger over reformperioden.
Lite i Hanssens opptreden tydet på at han hadde tatt inn over seg alvoret for brukerne. (Lislerud, 2010, s. 128)
Ifølge stortingsprotokollen innrømmer Hanssen denne januardagen i 2010 at han har gitt sitt bidrag til forventninger om at reformen skulle gi raske resultater, men han innrømmer også at reformen var for dårlig planlagt.
”For de som virkelig gikk inn i dialogen og stemningen i denne delen av høringen, står det klart at Hanssen i realiteten ble filleristet av komiteen”, fastslår Lislerud (Lislerud, 2010, s. 134).
Flere enn Lislerud og meg selv har skrevet om denne fasen, og jeg vet at også to forskere fra AFI har kastet seg på dette feltet.
Alle som virkelig går inn i det som skjedde i maktens korridorer denne perioden, understreker at NAV, som skulle være en brukerorientert reform, ble en intrikat makt- og kampsak mellom de som har makt i dette landet (…)
TILLEGGES:
NAVet som knakk (av Kristian Lislerud (bildet)
http://bit.ly/1mSWouv
Forts: S. 20: Det var altså store organisatoriske forskjeller mellom trygdeetaten, Aetat og sosialtjenesten.
Aetat og trygdeetaten hadde linje direkte til sitt departement, mens sosialetaten var styrt av og fikk sine rammebetingelser fra kommunestyret med rådmannen som premissleverandør.
Det var også maktkamp om tronen, for høye forventninger til raske resultater, slitne og frustrerte medarbeidere og en ledelse som ikke gikk seg til.
Politikerne rev seg i håret og opptrådte som matadoren i tegnefilmen til Walt Disney om oksen Ferdinand.
I manesjen jobbet mange for å få oksen til å stange, men det kunne ikke gå.
For lite trening var lagt ned til at oksen skulle kunne forstå hva kampen gikk ut på.
Da Saglie sluttet i oktober 2010, var også den siste av direktørene i NAV med eksternt lederansvar forsvunnet.

ABEBARGE

Alle hadde kjempet og falt.
Om de hadde vært lydige matadorer for politikerne som prøvde å gjøre jobben med å få oksen til å stange, eller om de opptrådde som sirkusdirektøren som ønsket tilskuerne en hyggelig opplevelse og ville bedre forholdene for brukerne, spiller i dette bildet liten rolle.
Poenget er at ingen av lederne lyktes i sin interne måloppnåelse, og derfor tok de sin hatt og gikk (…)
S. 32/33: Det heter for eksempel i heftet at ”brukermedvirkning skjer når brukeren på individnivå og brukerorganisasjonene på systemnivå får delta i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av tiltak” (Gylne øyeblikk, 2006, s. 11).
Dette ser ikke ut til å stemme med det bilde enkeltbrukere og brukerorganisasjonene gjennom mediene gir av situasjonen i flere år etter interimfasen (…)
S. 35: Mine kolleger og jeg flytter papirer, jobber med håpløse prioriteringer og går i møter vi ikke vet hva innebærer før vi selv er på plass og kan høre.

?????????????????????????????????????????????????????????????????

Hvis vi hadde visst om det faglige innholdet på forhånd, ville vi forblitt utenfor lokalet, ikke ulikt evnen til å avstå fra bråkete diskotek i dag.
Det er fortsatt i mine ører mye tomt prat og lite relevante saker for meg, det vil si av ekstern interesse.
Når jeg skal på disse meningsløse møtene i Arbeids- og velferdsdirektoratet, får jeg beskjed fra resepsjonen om å registrere meg inn, selv om jeg har elektronisk inngangskort til eget hus, med ”NAV” på.
Like lite gjelder dette i NAV-direktoratet som et bonuskort fra Expert ville gjort.
Selv om jeg etter hvert lærer meg å ha med meg invitasjonene til møtene hvor rommet de skal være i også står, er møtene som oftest flyttet uten varsel til noen.
En liten romlek i stengte korridorer blir da resultatet hver gang.

ABEBAIF

De som arrangerer møtene, og som opplever vår vrede når dette skjer, smiler enten fåret eller de ler, og jeg vil vel si at dette ikke hjelper på misnøyen eller de gryende konfliktene at det på oss virker som om strategene synes romleken er morsom …
Utslitt av flying og innholdsløs møteaktivitet, er vi flere som etter hvert nekter å stille på de minst viktige møtene.
Når vi deltar, må vi ta offentlig transport til aktivitetene eller drosje, men det er ingen refusjonsordning for reiseutgiftene.
Innsigelser mot denne behandlingen flasser av på mottakerne som gammel maling (…)
S. 36: (…) Lønnsforskjellene ble faktisk større etter oppgjøret i 2008.
Av de tre som står fram i denne reportasjen, har én lønn under pausen, og hun har også fri en av romjulsdagene med full lønn.
Det er ikke tilfellet for andre med samme jobb.
Tror de ansvarlige på dette tidspunktet at slike forskjeller ikke blir merket, eller kjent på, blant oss ansatte?
Håper de at det bare er idealister igjen blant oss?
De tar feil, fordi det blir murret i mang en krok.
Når jeg har vært borte fra jobb i studiesammenheng, og kommer tilbake på jobb, opplever jeg hele huset som en maurtue.
Folk løper rundt, de går i møter, de snakker om en haug med rapporter, og de rapporterer.

ABEBJORNG

De legger tomme ord på tomt innhold, ikke ulikt politikerne i interimfasen (…)
Alle løper med eller uten pinner og piler til fra ett sted til et annet for å nå toppen, men få snakker om sin ferd gjennom systemene.
Flere enn meg blir fremmedgjort i eget arbeidsliv, men jeg svarer så godt jeg kan på alle rapporteringskravene som kommer.
Blant annet besvarer jeg en medarbeiderundersøkelse.
I en dårlig fase av arbeidslivet er jeg både frustrert, misfornøyd og forvirret.
Jeg er også litt engstelig for å være for negativ, samtidig som jeg vil svare ærligst mulig.
Medarbeiderundersøkelsen har fått et helt kapittel i denne oppgaven, nemlig det neste (…)

ABEGANG

S. 42: Jeg husker …
De brukernære tankene som tidligere stod fremst i min egen arbeidsmoral, blir feid over bord av det jeg vil kalle arrogante NAV-ledere.
I stedet for å tenke ut hva gamle fru Jensen trenger av informasjon og nærhet for å få den hjelpen hun har behov for, må jeg snu hodet trill rundt og tenke hva NAV mener fru Jensen skal forholde seg til, nemlig teknisk internett-informasjon.
Jeg hadde både mange undersøkelser som dokumenterte, og praktisk kjennskap til, at en del av våre brukere ikke behersket internett som informasjonskanal.
Mange manglet enten kunnskapen eller dataverktøyet.
Jeg holder på gammel tankegang og riktig kunnskap om brukerne våre, og nekter nok litt for lenge å forholde meg til NAVs ensretting av kanalvalg (…)

ABEBRYT

S. 44/45: Integritetskrenkelse
Integritetskrenkelser angår spørsmål om konflikter på arbeidsplassen, trusler, trakassering eller utilbørlig atferd fra kolleger, ledere, brukere og arbeidsgivere.
Medarbeiderne i NAV får generelt 59 poeng på denne faktoren.
Mobbe- og konflikttallene ser ut til å være ganske ”normale”.
Men på dette punktet skal det være nulltoleranse, og NAV bør her gå gjennom sine varslings- og håndteringsrutiner […]
25 % hadde på NDU/Direktoratsnivå vært i alvorlige konflikter eller opplevd trakassering på arbeidsplassen […]
TILLEGGES: 16.10.2011 – Intern Nav-kritikk ties ihjel:
«Ansatte som sier ifra om tingenes tilstand, blir tiet ihjel. Heller ikke fagforeninger blir hørt. Navs lydighetskultur er streng og sprer frustrasjon og avmakt blant ansatte», skriver fagbladet Velferd i siste nummer.
http://bit.ly/1j3HeBY
Forts: Over 70 % på lokalkontor rapporterte det samme. (AFI, 2009, s. 15)
Jeg husker …
Jeg har til dags dato ikke hatt konflikter av betydning verken på skole eller arbeidsplass.
Når jeg er ny i NAV, og kampen om plassene og posisjonene er et faktum, erkjenner jeg daglig at konfliktnivået er høyt.
Ufrivillig blir jeg utestengt fra viktige diskusjonsarenaer, og enda oftere blir jeg utsatt for direktiver fra medarbeidere som sitter på samme nivå som meg i hierarkiet.

ABAKSNAKK

Jeg hører for første gang i mitt liv utsagn som “det er ikke sant det de andre sier om deg”.
På slike dager, som jeg har flere og flere av, ville kollegastøtte vært motgift, men ingen finner nøkkelen for å inkludere meg når alle nå har nok med å finne sin egen vei.
Også lederstøtten ville vært motgift, men som jeg kommer til, glimrer denne nå med sitt fravær.

ABEBALLSO

En dag i selve omstillingsprosessen har den øverste lederen min, som skal dra med kona til utlandet, hentet inn en person jeg aldri har sett før.
Når jeg ser det nye fjeset, får jeg formidlet at han trengte hjelp til et nettmøte.
Jeg spør undrende hvorfor det ikke er meg han har bedt om å komme.
Topplederen svarer unnvikende at det var tilfeldigvis sånn at personen kunne stille opp på kort varsel.
Men det hadde jo jeg også kunnet, siden jeg i denne tida ikke får gjort mye for avdelingen av ordinært arbeid.
I ettertid tror jeg hodet hans allerede var for fullt av for mye nytt til at han så det bestående.
Siden jeg ikke har for vane å gå inn i konfliktmaterien, blir jeg mest av alt tankefull.
Hvorfor i all verden inviterer min øverste leder, som jeg har en grei relasjon til, nå et helt fremmed menneske inn i sin hule? (…)
S. 46: Jeg husker …
Det er stor usikkerhet hos alle i min enhet når det gjelder løsningen av oppgaver på et administrativt nivå og på et operativt nivå.
Det som før har vært en enkeltmedarbeiders ansvarsområde, skal nå ha ett operativt nivå og ett strategisk, beslutningsmessig nivå.
Midt i denne uroen – i et NAV som har gått nærmest amok – er jeg.
Fortsatt som en maur i tua, men uten noen mellomledere som viser vei til hvordan oppgavene skal løses eller hvor de ender.
Jeg har byttet jobber et titalls ganger, og funnet meg stort sett til rette.
Denne gangen ser jeg mørkere og mørkere på tilværelsen – både i jobb og privat siden arbeidet har hatt så stor betydning for meg.
Der jeg tidligere har funnet morsomme eller løsbare utfordringer i en ny situasjon, finner jeg nå bare problemer (…)

ABEHAND

S. 54: Lederstøtte
NAV generelt får 51 poeng på fire spørsmål om lederstøtte.
Lederstøtte defineres på bakgrunn av følgende spørsmål, som jeg både under omorganiseringen og etterpå besvarte entydig negativt:
Får jeg nyttige tilbakemeldinger fra nærmeste leder?
Får jeg hjelp og støtte som jeg har behov for fra min nærmeste leder?
Spør min nærmeste leder om hvordan jeg har det på jobb?
Snakker jeg med nærmeste leder om kvaliteten på arbeidet jeg utfører? (…)
Jeg husker …
Statsråden går til nye utfordringer som helseminister.

ABEBALLS

Min øverste leder slutter i jobben, og han som får ansvaret i hennes sted før vi organisatorisk er plassert i NAV i mars 2008, reiser med kona til utlandet.
Han er borte til julebordet finner sted samme år.
Da har vi vært fysisk samlokalisert i et sant mareritt i NAV i vel et halvt år.
Organisatorisk er vi på papiret ett arbeidsfellesskap fra 15.3.2008, mens fysisk flytting ikke skjer før 1.juni.
Hva det vil si å ha tilholdssted et annet sted enn øvrige kolleger, eller å bli ledet av noen som rent geografisk er et stykke unna der en selv holder til, har jeg ikke fokusert på her.
Men det er klart at det ikke er lett, og at også reformiveren fra statsrådssjiktet gjør at vi gikk for fort fram, rent psykologisk.
Borte fra min sfære rent fysisk er de som skal beslutte min arbeidshverdag (…)
S. 55: Jeg husker …
Når jeg er ny i NAV, gir det jeg hører fra lokale ledere meg enda mindre lyst til å forbli på min plass.

ABEGLIEE

De er mest opptatte av ledergruppa til Saglie og den uholdbare styringen fra direktoratet.
Selv synes jeg en del av dem som sitter med lederansvar, framstår like sjarmerende som istapper, og jeg har i ettertid fått bekreftet at jeg deler oppfatning med store deler av det norske folk.
Det er godt å erkjenne at det ikke bare er jeg som ser situasjoner og mennesker i sort. (…)
S. 58: Poenget til Fossestøl og Andreassen i boka som kom ut i januar 2011, NAV ved et veiskille, er at styringen som skjer av NAV i reformens tidlige fase, er preget av “oppdragsstyring”.
Dette betyr at styringen skjer ved resultatkrav og produksjonsfokus, ved uttrekk av oppgaver og myndighet fra NAV-kontorene og ved nye arbeidsredskaper og dataverktøy.
Alt dette skaper opplæringsbehov hos medarbeiderne, og begrenser ressursene som kan brukes til den lokale omstillings- og utviklingsprosessen.

ABEBAGVA

Konsekvensene blir svak framdrift i det lokale integrasjonsarbeidet og utilstrekkelig kvalitet i oppfølging av brukerne.
I det neste kapitlet er formålet å belyse, med andre ord enn de som har blitt brukt av forskere, politikere, journalister og andre talspersoner, hvordan NAV-omstillingen, og kanskje også andre statlige omorganiseringer, går på helsa løs.
Jeg viser hvordan jeg selv blir en NAV-bruker (…)
S. 59/60: Kapittel 5: Åpne veier til et nytt selv
Du skal møte en lett tilgjengelig og kompetent virksomhet som i et gjensidig forpliktende samarbeid med deg sikrer rask og helhetlig avklaring av dine behov, at du følges opp individuelt, og at tjenestene du mottar utfyller hverandre og sees i sammenheng slik at du kan bruke deg selv og dine muligheter i arbeid og samfunn. (NAV-boka, s. 9)
På grunn av mangelen på et faglig informasjonsmiljø, har jeg fått lov å ta en utdannelse parallelt med å begynne som ny i NAV.
Jeg klamrer meg nå mer og mer til denne utdannelsen.
Jeg kommer høystemt tilbake på jobben fra samlinger, og innser at jeg trives like godt i høyskolemiljøet som jeg mistrives i NAV.
Men kunnskapsgleden jeg har med meg fra Høyskolen, blir fort bleket og litt senere helt borte, når jeg skjønner at alle jeg har hatt en fortrolig tone med forsvinner.
Etter hvert har jeg ingen å dele den nye kunnskapen med.
De som har krefter igjen av oss i NDU, søker seg bort fra NAV.
En stor andel blir i NAV som sykmeldte (…)
Det er en underdrivelse å hevde at jeg er oppgitt over de nye arbeidsforholdene.

ABEBAHJKL

Jeg finner ingen som vil dukke ned i totaliteten av oppgavefeltet sammen med meg, og jeg forstår etter hvert mindre og mindre av hva andre på denne arbeidsplassen holder på med (…)
I ettertid har jeg forstått at det ene målet som ble nevnt som det første i NAV-reformens tidlige utredninger, nemlig å bekjempe fattigdom og nød, er radert bort fra det som står igjen når arenaen er tømt for gladiatorer og bulldoserne jobber med igangsettingen.
Dermed er ikke fattige – de som ikke har penger til egen pc – blant vinnerne i NAV-reformens tidlige fase.
Siden er det BI-folk som legger utviklingsløpene, og de har neppe særlig god forståelse for de vanskeligst stilte i vårt samfunn (…)
Jeg leser i NAVs internmagasin at Tor Saglie ønsker seg et arbeidsmiljø der den enkelte blir sett og tatt vare på.
Han peker på at ledelsen sentralt og lokalt må prioritere oppgaver slik at det blir en rimelig belastning for den enkelte (MEMU, 2009).

ABEBAFAG

Dette er like fjernt fra den virkeligheten jeg befinner meg i, som de luftige ambisjonene om “én dør til hjelpeapparatet” blir for NAV-reformens innledningsår (…)
S. 62: Under overskriften ”Fraværet i NAV til værs” skriver VG den 15.01.10 at NAV, som selv har som oppgave å få sykmeldte tilbake i jobb, har et sykefravær på skyhøye 9,5 prosent (…)
Den lederen som jeg hadde på papiret før jeg sluttet i NAV, Martin Apenes, har også uttalt seg om saken.
Han sier i VG-artikkelen at: – Vi ser at det er potensial for et lavere fravær, og jobber intenst med det.
Vi er selvfølgelig bekymret for at man i snitt er borte to dager i måneden.
Hvordan skal dere greie å hjelpe resten av samfunnet med å få ned sykefraværet nårdet er så høyt hos dere selv? spør journalisten.
Som du er inne på, så er vi en viktig aktør innen bekjempelse av fravær, så det er viktig at vi greier å ta tak i dette, sier Apenes.

ABEBAHH

Er det å svare på journalistens spørsmål?
Har dette noe med å gå i dybden på årsaksforholdene å gjøre?
Igjen mener jeg å se ansvarsfraskrivelse for de ansattes ved og vel på høyt plan, og at uttalelsen er et eksempel på å legge tomme ord på intet innhold (…)
S. 64: La meg slippe denne jobben mer, vær så snill …
Når dagen da jeg skal ta opp temaet om fulltidssykmelding hos legen kommer, er det faktisk for første gang entydig støtte å få.
Endelig er vi enige om at jeg har det fysisk bedre uten denne jobben.
Legen min har mottatt mine tilbakemeldinger på ulike jobber jeg har søkt, delt mine håp og skuffelser over de nye mulighetene, og vært frustrert sammen med meg når det gjelder å se positivt på bedriften som har som motto ”Vi gir mennesker muligheter”.
Hun er nå 100 % på min side.
Hun sier hun har flere pasienter som nå er blitt hennes på grunn av NAV-reformen (…)
S. 65: Problemet har et navn som begynner på N og sluttet på AV.
Etter et dagsverk lykkes jeg med å få fatt i en person som gjennom dataskjermen kan hente informasjon om at jeg må tenke andre tanker enn sykepenger inn på konto fra januar av.
Januar! Nå har jeg jo bare et par måneder igjen av året som sykmeldt.
Ingen har fortalt meg at det å jobbe 60 % i minst tre måneder, forkorter året jeg har krav på full ytelse med sykepenger like mye.
Er du på jobb, men delvis sykmeldt, teller det uansett som 100 % fravær.
For meg betydde forsøket på å vinne nye premieplasser i stillingen et halvt år kortere tid på fulltids sykepenger, selv om jeg umulig hadde helse til å nå målet.
På neste møte hos legen formidler jeg sluttsatsen, og jeg sier rett ut at jeg er overrasket over at ingen har sagt at det teller som 100 % fravær når du er borte i 40 % av tiden.
Legen trøster meg, og blir min advokat og viktigste støttespiller i den runden jeg nå innser jeg må danse med ulike offentlige instanser (…)

ABEBEMT

S. 71 – 73: Brukerundersøkelsen fra 2009
Jeg har bare funnet én nettartikkel om den neste undersøkelsen.
Den er publisert på lokalt nettsted på NAV.no for Vestfold 4. mai 2009.
Undersøkelsen er basert på at 7400 brukere er intervjuet på telefon.
Den har av årsaker som har med personvern å gjøre ikke inkludert sosialhjelpsmottakere, heter det.
Vi vet at sosialklientene har dårligere tillit til hjelpen de får enn øvrige grupper i befolkningen
(Gruppen for inkluderende velferd, Høyskolen i Oslo, 2006).
Om undersøkelsen mangler sosialklientene på grunn av personvernargumenter, eller om det heller er nok et eksempel på at sosialetatens brukere blir ekskludert, unnlater jeg i denne sammenheng å kommentere (…)
Daværende direktør Tor Saglie uttaler seg nå for første gang beklagende på brukernes vegne når denne brukerundersøkelsen blir presentert:
Jeg beklager at brukerne ikke får den service de forventer. Vi har langt igjen før vi når de målene vi har satt oss. (NAV, 2008 a)
Det er første gang jeg hører eller leser at Saglie beklager noe som helst i mediene.
I hvert fall at han sier noe om egen organisering som forklaring:
(…) Ekstrabevilgningen på 710 millioner kroner vil gjøre oss i stand til å bistå brukerne på en bedre måte. (NAV 2008 a) (…)
Jeg begynner så smått å synes synd på den tidligere toppsjefen min, men med NAVs informasjonspraksis undrer jeg meg ikke over at saken ikke har fått større grad av offentlig søkelys.
NAV har vært i mediebildet ukentlig, men dette er ikke akkurat salgsbomber for informasjonsavdelingen i NAV.
Undersøkelsen om brukernes tilbakemeldinger er også vanskelig å kommunisere fra en organisasjon som gir den enkelte ansatte munnkurv og har liten eller ingen tiltro til at brukernes oppfatning er av stor betydning (…)

ABEBAKKKF

Nei, jeg klarer ikke helt å synes synd på mannen som mange mener ikke var stor nok til denne utfordrende lederjobben, og som aldri tok seg tid til å være ute blant sine ansatte i andre enheter enn i Arbeids- og velferdsdirektoratet (…)
Venstres Trine Skei Grande sier under høringen i Stortingets kontroll og konstitusjonskomité:
Jeg har snakket med NAV-ansatte som sier de skal ta ste inn noen indikatorer på PC, og så får du på en måte konklusjonen […]
Noen av de historiene jeg har fått, har vært virkelig hjerteskjærende å lese.
Det handler om folk som i en fase i livet der de får en virkelig knekk, oppfatter at de i tillegg skal kjempe i mot et system.
(Stortingsrepresentant Grande på høringen hos Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, sitert etter Lislerud, 2010, s. 139)
Det er mange andre som også sier noe etterpåklokt i denne høringen.
Lislerud hevder foreksempel at tidligere partisekretær i Arbeiderpartiet, og nåværende stortingsrepresentant, Martin Kolberg skjerpet tonen fra komitéens medlemmer med følgende utsagn:
”Man har feilbedømt behovet for å ta de riktige avgjørelsene, og for å ha de rette folkene i førstelinjen.
Punktum” (Lislerud, 2010, s. 139). (…)
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), som jeg tidligere har referert til som instansen som evaluerte opprettingen av de statlige tilsynene, gjennomførte også en innbyggerundersøkelse høsten 2009.
Den eneste av de statlige tjenestene som havnet på negativ side, og slik sett var i en kategori helt for seg selv, var NAV.
På høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er Saglie ifølge Lislerud likevel lite ydmyk.
Han er stadig uenig i spørsmålsstillerens påstander.
Han benekter at det har vært mangel på kompetanseheving, ”hvilket alle tidligere aktører i høringen hadde et helt annet syn på […]
Dette er betenkelig” (Lislerud, 2010, s. 125).
Det er også lett å få øye på andre eksempler som brukes for å underbygge at Saglie vred på spørsmålene fra komitéen.
S. 74/75: I ettertid tenker jeg at det skal rake rygger og sikre faglige integriteter til hos ansatte med oppegående selvfølelse for å stå imot en slik maktdemonstrasjon.
Når topplederen gir inntrykk av at det ikke er hos NAV feilen ligger, er det få om noen av de ansatte som tør å si at det nettopp er i egen organisasjon det butter (…)

Abgjengen

FFO mener problemene er tegn på for dårlig kompetanse i NAV.
Det er jo ikke så rart, siden kompetanseplanen ble skuffefyll mange år, og lederne ikke grep fatt i jobben med å bedre læringsmiljøet og kompetansen blant egne ansatte.
Aarum tar opp dette når hun snakker til stortingskomitéen en hel time:
Skal man få flere i arbeid, er det helt avgjørende at brukerne blir møtt på en annen måte.
Grunnen til at vi var positive til NAV, var tanken om én dør, og at ting skulle bli enklere.
Men vi har jo fått en situasjon der brukerne faktisk ikke får det de trenger når de går gjennom den døren.
Til nå har NAV handlet om omorganisering, men det er først nå vi kommer til innholdet.
(Aarum på høringen i Stortinget,referert i Nettavisen 15.1.10) (…)
Lislerud hevder at når Saglie går av i oktober 2010, er det vanskelig å finne andre årsaker til det enn at han innrømmer å ha kommet til kort.
Ifølge Ukeavisen Ledelse ett og et halvt år før Saglie trekker seg fra lederstolen den 17.3.2009, sier Saglie at han velger å tro at det går bra med NAV.
Men han innrømmer også at det blir spennende å se om NAV er bærekraftig på sikt.
Redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse skriver på lederplassen til det velrennomerte bladet at:
En slik nøktern, for ikke å si avventende og tvilende holdning, ligger milevis fra de visjoner den ene statsråden etter den andre har slått seg med.
(Ukeavisen Ledelse,17.3.2009) (…)

ABestad

S. 78/79: Joakim Lystad, som fra 6. oktober 2010 har overtatt førerstillingen i NAV, har kanskje lyttet til kritikken mot Tor Saglie, som mange mente ikke formidlet realitetene.
Lystad sier i hvert fall at han tar dette alvorlig:
(…) Det er viktig for meg å understreke at medarbeiderne i NAV har et stort og brennende engasjement for brukerne.
Men på grunn av usikkerhet rundt ansvar, manglende kompetanse en del steder og stort arbeidspress, vet vi om en del forbedringsområder.
Blant annet er vi ikke flinke nok til å følge opp brukerne når vi lover det.
Vi sender også brukere rundt i systemet, uten at vi selv står for en helhetlig tilnærming.
For å få til god samhandling med brukerne våre, er vi avhengige av at de har tillit til oss og at de opplever å bli møtt med respekt.
Vi skal nå i gang med refleksjon og diskusjon rundt hvordan vi jobber.
(Saglie, KS.no, 4.6.2010)
Ja, det var vel kanskje ikke for tidlig – nesten et tiår etter Rattsø-utvalgets innstilling om å ta hensyn til kompleksiteten i NAV-forvaltningen? (…)

abebsbek

S. 80: Kapittel 8: Fra ansatt til bruker
Tilsvarende har dere medarbeidere ofte ikke fått innsikt i hvordan egen jobb inngår som ett element i en kjede av prosesser som til sammen skal gjøre situasjonen bedre for brukerne.
Noen har kanskje følt seg som en slags samlebåndsarbeider, og ofte ikke sett det endelige resultatet.
Dette skal vi nå sammen prøve å endre på […] Dere vil få en større horisont.
(NAV-boka, s. 1)
S. 81/82: Jeg vet at legen min er oppgitt over min sak.
Hun har sagt at jeg ikke er alene om problemer med velferdskjempen.
Men mest av alt er hun nok oppgitt over at de som vokter henne og andre leger med enorme regelverk, selv svikter egne ansatte på vesentlige punkter.
Min lege, som har hatt viktige verv i allmennlegeforeningen og er spesialist i allmennmedisin, er mer enn villig til å være med meg på dette oppfølgingsmøtet.
Hun sier:
I det private ville de hatt både makt, midler og muligheter til å gi deg en eller annen form for lønnet studiepermisjon.
Din leder virker jo fornuftig, og kanskje kan vi enes om noe annet enn en velferdsytelse fra staten.
Men i et stort NAV-møte er de nok mindre fleksible …
Jeg vil uansett være med og snakke ”din sak”.
Jeg takker for hennes velvillighet. (…)

ABEAJK

Jeg reflekterer også i forhold til oppfølgingsplanen som jeg og konstituert leder har fylt ut, og hvor elendig den er som oppfølgingspapir.
To NAV-ansatte klarte ikke å fylle ut det papiret som kunne sikret meg bedre ivaretakelse nå.
Snakk om å skli i egen skit.
Ifølge arbeidsmiljøloven § 4-6, 3. ledd skal arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid, med mindre dette er åpenbart unødvendig […]
De sykmeldende behandlerne har en viktig oppgave i å gi relevante opplysninger om funksjonsevne fra et medisinsk synspunkt på sykmeldingsattesten.
Arbeidsgiver vil da kunne bruke disse opplysningene som nyttige innspill til oppfølgingsplanen. (NAV, 2008c) (…)
S. 85/86: Jeg er enig med Velferdsalliansen og FO som ga følgende uttalelse om sosialpolitikken til den rødgrønne regjeringen i NAVs innledende år:
Vi mener at den moralistiske sosialpolitikken er gått ut på dato. Det vi trenger i den nye arbeids- og velferdsforvaltningen, er en ny grunnholdning i sosialpolitikken som bygger på et positivt menneskesyn og positive virkemidler.
(Velferdsalliansen og FO i Stavangeravisen 17.11.2005)
Den enkelte bruker må gis mer respekt og verdighet og inkluderes gjennom brukermedvirkning i hele hjelpeprosessen.
Brukeren må stå i sentrum og gis motivasjon, muligheter og ansvar slik at hun/han kan ta i bruk egne evner og krefter for virkeliggjøring av egne muligheter.
(Velferdsalliansen og FO i Stavangeravisen 17.11.2005)
S. 97/98: NAV skal bekjempe sykefraværet, men de ansatte slet selv med for høyt sykefravær i fjor, heter det i en NTB-melding jeg har sakset fram fra glemselen, og gitt en fyldigere behandling tidligere.

ABEABK

Det er et tankekors at den etaten som skal håndtere fravær, har så høyt fravær selv, sier hovedverneombud Else Kristine Husabø til NTB (NTB, 2009)
Tankekors, tenker jeg. For hvem og i forhold til hva?
Hvem kan rydde opp i dette rotet hvis ikke statsminister, statsråder eller adm inistrative ledere er på podiet?
Fortsatt glimrer jo Jens Stoltenberg med sitt fravær i den offentlige debatten (…)
Da jeg nylig igjen tok kontakt med fagforeningen min for å få hjelp til å forlenge permisjonstiden i parallelt med forlengelsen av arbeidsavklaringsperioden, var svaret at de ikke har tradisjon for å gå inn i enkeltsaker.
Mitt svar var å si opp et 20 år gammelt medlemskap.
Dette var ikke det jeg trodde fagforeninger stod for.
Fagforeningen hadde lite fokus på NAV der jeg var organisert, og kunne avkrefte at de hadde fått mange henvendelser fra ansatte som slet i min organisasjon.
Igjen møtte jeg altså hestene med skylapper overfor noe stort og voldsomt som ikke var intellektuelt fordøyd (…)
S. 100: Jeg vet at dette ikke er et enestående tilfelle med beskjed og vedtak som ikke følges opp når det skal.
Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har fått avslag på tilsynelatende enkle spørsmål.
Andre har i den perioden jeg har søkt å dekke, satt fokus på denne typen problemstillinger.
Det jeg har søkt å belyse, er at hele kulturen i NAV må gås etter i sømmene.
Jeg trodde på målene med NAV-reformen.
Jeg må dessverre også si meg enig med Lislerud i at NAV ikke er i stand til å oppfylle disse målene, slik etaten i dag har utviklet seg.
Reformen har blitt en tragedie for mange brukere, med alvorlige systemsvikt og paradoksalt nok manglende brukerorientering.
NAV-reformen har blitt et innadvendt og selvopptatt prestisjeprosjekt.
Målet med reformen lar seg ikke realisere uten store og grunnleggende endringer. (Lislerud, 2010, s. 13)
http://bit.ly/1flL2iD
Utdrag fra oppgaven slutt.

ABECALLL

Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige
En felles etat; – en analyse av prosessen som ledet frem til opprettelse av ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV)”. Skrevet av Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Tom Christensen August 2008.
http://bit.ly/duYhto
Aetat og korrupsjon. En ansatt avslører:
http://bit.ly/1rAWGq2
Dumskapens Nav vant over nobelpristakere og samfunnslønn
http://bit.ly/i2OkU8
Fra Aetat til Nav – Løftebrudd og fravær av normal anstendighet
http://bit.ly/HqIKcx
Fra Aetat til neandertalregimet Nav – De ansvarlige
http://bit.ly/HzCfFm

ABABAPP

01.03.2006 – Her er statens millionklubb
Oslo (ANB): «De tre toppsjefene i den nye etaten som skal hjelpe arbeidsledige, trygdede og sosialklienter får alle lønn i millionklassen. Statens millionærklubb teller nå 13.»

 

Listen over alle bloggposter
http://bit.ly/hwKs7V

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

One comment on “Mitt NAV – Masteroppgave fra en som gikk fra ansatt til bruker.

  1. Astrid Grendstad
    august 2, 2014

    Hei. Nå har jeg lest bare deler av ditt møte med NAV, hvordan du prøvde å bedre din egen situasjon og andres ved å sette dette på dagsorden. Jeg er også syk og per dags dato uten støtte fra NAV. Jeg får ikke søke om uførepensjon da min saksbehandler mener jeg kan få meg jobb. Jeg ble lovet jobbmatch jevnlig, noe som viste seg å være gjort bare to ganger siden 20. mai i år da jeg mistet min stønad. Jeg har en skasbehandler som er svært ung, kanskje 24 år eller rundt der. jeg tar henne i lyve flere ganger. Hun forlangte mitt passord og chipp for å komme seg inn på min side i banken. Masse rart med hele dama. Hun skulle skaffe meg jobb. Ja så må jeg i det minste føre jobblogg, altså levere inn oversikt over hvor jeg har søkt arbeid. Etter at hun ba om tilgang via mitt passord til min nettbank, sa jeg at jeg vil ikke at du akl føre oversikt over meg på denne måten. Jeg føler meg overvåket, og har dere lov i henhold til datatilsynet til dette? Nei sa hun, men vi lokalt har bestemt at det er slik vi skal gjøre det. Hvordan kan dere lokalt bestemme noe som datatilsynet ikke vil gå med på? Nei det må de det, vi vil kontrollere våre brukere da så mange missbruker økonomiske ytelser i NAV. Jeg svarte henne at dere bruker mer tid nå på å kontrolere og sjekke brukere enn dere gjør på å hjelpe folk i vanskelig situason. Sønnen min som har samme saksbehandler ble bedt om å fremskaffe dokumentasjon på at ryggmargsbrokken var der fortsatt. Jeg svarte henne at en ryggmargsbrokk forsvinner ikke, da ville jo du ha bedret livet for mange om du kom opp med noe slikt? Jo det kan jo hende at en ryggmargsbrokk forsvinner svarte hun meg. Jeg er rystet. Legen bare lo av saksbehandleren og delte ikke ut noe ny attest på at han hadde ryggmargsbrokk. Nå får de jaggu meg holde ann sa han. Men min sønn får ikke vedtak innvilget før dette foreligger. Trenering kalles dette. Og hva tror NAV ansatte at de er? Guder?

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

april 2014
M T W T F S S
« Mar   May »
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
282930  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: