Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Dokumentarserie om forvaltningskriminaliteten i Nav, og Brukerutvalgene (Del 3)


ABEBAKOLA

Advokatforeningen – Årstalen 2006: Rettssikkerhet i forvaltningen – hvilke muligheter har du til å vinne frem
Leder Anders Ryssdal siterer Tocquville:
Jeg er fristet til å tro at det vi betegner som nødvendige institusjoner, ofte ikke er annet enn institusjoner vi har vent oss til og at grensene for hva som er mulig med hensyn til samfunnets forfatning, (constitution sociale) er langt videre enn det de mennesker som lever i samfunnet går ut fra.
ABECONLAD
Som jeg startet med i innlegget jeg skrev 20.03.2014 – Forvaltningskriminaliteten i Nav – Brukerutvalgene (Del 1):
Hva i helvete er det Brukerorganisasjonene driver med? Får de i det hele tatt betalt? I såfall for hva da?
Det er Brukerorganisasjonene og Fattignorge som skulle ha talt borgerenes sak og fått historier om forvaltningskriminalitet ut, opp og fram!
Men hva har vi hørt fra den kanten?
Hvilke himmelropende radikale endringer til det bedre for borgerens beste har de arbeidet med å få til?
Nada!
Jeg har ikke lest et kløyva ord fra dem på flere år, om hvordan de ivaretar deres oppgave overfor oss Navrammede utenom dette svadamentet!: (…)
http://bit.ly/1gF3cWm
Og Fattignorges store svik mot landets rettsløse borgere år 2010, i Maktbastionens mest spektakulære veloverveide maskespill:
Protest mot læringskonferansen “Fortell det til NAV”:
http://bit.ly/c598mk
De fulgte så ingenlunde opp sin lovnad fra bare få måneder tidligere, men ble Fagforeningens kjøpte og betalte skjødehunder:
Hvordan står det til på våre sosialkontor?
«Vi vurderer heller å trappe opp markeringen av at det er den enkelte saksbehandler som må være ansvarlig for egne handlinger.
Vi kommer aldri til å slå oss til ro med at det skal være slik at ansvaret for vedtak som får stor betydning for den enkelte vanskeligstilte skal pulveriseres»
http://bit.ly/9L4i42
Klovner og feiginger, var det de viste seg å være når det virkelig gjaldt!
Les også:
Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?
http://bit.ly/cIcyqD

ABEBEDIOTA

Innlegget fortsatte i Del 2 med noenlunde samme tittel;
05.04.2014 – Dokumentarserie om forvaltningskriminaliteten i Nav, og Brukerutvalgene (Del 2).
Innlegget på Origo:
http://bit.ly/1iaDtGA
På blogg:
http://bit.ly/1dXD92p
Del 2 dreiet seg for det meste om mailutvekslingen som foregikk mellom meg og lederen for HSK (Helse- og sosialkomiteen) St.Hanshaugen (H) – Medlem i BU (Brukerutvalget) (H) og Medlem i Styret St Hanshaugen Høyre – Maria Badea.
Hun lovet meg å ta opp min varsling om ugjennomtrengeligheten jeg som Navrammet seniorinnbygger med en rekke funksjonshemminger har møtt på, etter at jeg sendte inn varsling om oppsiktsvekkende lov- regel plikt og etikkbrudd i sosialdelen av Nav Bydel St.Hanshaugen.
Det viste seg å være regelrett løgn!
ABCKIN
Her er fortsettelsen av informasjon som er såpass omfattende at jeg valgte å legge den ut i en serie, og dette er Del 3:
Hvor og hvem er BRUKERORGANISASJONENE? Hvordan får man fatt på dem lokalt!?
Det fremgår av denne delen, men det er slett ikke oppløftende lesning!
Her er link til alfabetregisteret i Nav, og der står absolutt ingenting på bokstaven B om Brukerorganisasjoner!:
http://bit.ly/PKXRqS
De står derimot oppført her!:
Oversikt over og informasjon om FFOs 75 medlemsorganisasjoner, samt lenker til organisasjonens egne nettsider.
http://bit.ly/1spHEqm
Oversikt over FFOs representanter i råd og utvalg:
http://bit.ly/1oF32sp
Utdrag fra Referat Brukerutvalg 27.08.09.doc:
(…) En god samtale må være på brukers nivå.
Den NAV ansatte må ta bruker på alvor.
NAV har hovedansvaret for at samtalen skal bli god, men brukerorganisasjonene kan bidra med veiledning og støtte både til bruker/medlem og NAV ansatte.
Det blir aldri, enn så mye man prøver, et likeverdig forhold mellom NAV (saksbehandler) og bruker og det er svært viktig at NAV ansatte har et bevisst forhold til dette.
Holdningsendringer må til hos mange ansatte i NAV. – NAV Hordaland (fylket) og brukerorganisasjonene bør aktivt gå ut for å påvirke holdninger hos NAV ansatte (…)
http://bit.ly/PKYxwg

ABCKIN

FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, har stått ansvarlige for noe av brukeropplæringsarbeidet – frem til 2012!
Da ble det tvinne og binde meg foreslått at Nav – at NAV skulle overta dette! :
*** Det må være en kontinuitet i opplæringsarbeidet som gjør alle brukerne bedre rustet til å delta i diskusjoner og komme med tilbakemeldinger som er meningsfylte for NAV-kontoret og de som jobber der. Det ble sagt at NAV bør ta ansvaret for denne opplæringen.»
OPPLÆRINGSPROGRAM FOR BRUKERREPRESENTANTER I NAV –
EN EVALUERING PÅ OPPDRAG FRA FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON
Oslo, 31. oktober 2012
Arbeidsforskningsinstituttet – Tone Alm Andreassen, prosjektleder
KAPITTEL 4. (side 21) ERFARINGER MED BRUKERMEDVIRKNING I NAV
«FFOs brukeropplæringsarbeid skal styrke gjennomføringen av brukermedvirkning i NAV, som igjen skal bidra til å brukerorientere NAVs virksomhet.
Brukeropplæringen er ett ledd i iverksettingen av brukermedvirkning i NAV som igjen skal føre til resultater for NAVs brukere (…)
Brukeropplæringen er bare en av mange innsatser og forutsetninger som påvirker hvorvidt brukermedvirkning i NAV fungerer.
Om brukermedvirkningsarbeidet i NAV har kommet kort, dreier dette seg kanskje ikke først og fremst om kompetanse eller kompetansemangel verken hos NAV eller hos brukerrepresentantene, men om at oppmerksomheten i iverksettingen av NAV-reformen og den omstillingen NAV har gjennomgått, har vært på helt andre oppgaver (Alm Andreassen & Fossestøl, 2011) (…) Sitat slutt.
P***PRAT!
FOR en gigantisk manipulering!
ABCKIN
Side 22:
Hovedproblemet er å få saker brukerutvalget skal drøfte. Få saker settes opp på dagsorden av NAV med sikte på drøfting med brukerrepresentantene.
Brukerrepresentantene sier at de heller ikke er gode til å komme med saker.
De forteller at det ikke kommer inn saker fra brukere eller organisasjoner.
De etterlyser også mer opplæring om hvilke saker som kan tas opp, og om hvordan NAV-systemet fungerer (…) sitat slutt.
NAV informerer ikke alltid om hva som skjer med innspill fra brukerutvalg. På steder der hvor FFO er godt organisert, og etterspør hva som skjer, informerer NAV bedre.
I tilfeller der brukerrepresentantene har kommet med saker der beslutnings-myndigheten ligger på et høyere nivå, ser det ut til å være variasjon i hvilken grad NAV-ledelsen lokalt eller i fylket bringer saken ”oppover” i systemet.
Vi ser altså at dialogen oppleves som god, men brukerrepresentantene kommer heller ikke med kontroversielle saker (…)
!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!???????????????????????????????
http://bit.ly/1jlKEPM

ABCKIN

FFO – Brukermedvirkning i Nav
Om brukerutvalg i NAV:
(…) Hvordan fremmes saker for brukerutvalget?
Tidligere erfaringer med brukerutvalg har vist at det er viktig at brukerutvalget har et sekretariat, hovedregelen er at det er NAV-kontoret som sørger for dette.
Det er leder av brukerutvalget som har ansvar for at dagsorden for møtet settes opp, og sørger for at sakene er tilstrekkelig forberedt.
En sekretær kan utføre disse oppgavene i samarbeid med leder i utvalget.
Det er viktig at brukerrepresentantene er seg bevisste sin anledning til selv å reise saker i brukerutvalget.
Det bør unngås at det utvikler seg en praksis der det kun er NAV som fremmer sakene.
Brukerne har mange saker, men ofte mangelfulle metoder og kanaler for å få fram sakene.
En kanal for å få fram brukererfaringer er likemannsarbeidet i organisasjonene.
Brukerrepresentantene vil oftest måtte finne fram sakene selv, gjennom å delta i brukerorganisasjonenes møter, kurs eller snakke med enkeltbrukere og deres familier (…)
Brukerutvalget skal påse at brukermedvirkning skjer (…)
http://bit.ly/VkNHwk
ABCKIN
Hilde Haualand og Anne Inga Hilsen – Brukermedvirkning i NAV – hvor er vi nå?
Evaluering og videreutvikling.
Første intervjurunde og refleksjonssamling
Fafo-notat 2014:05

MERK: «FFO har tidligere hatt et opplæringsprogram for brukerrepresentanter
(Andreassen, Breit, & Legard, 2012), som ble avsluttet i 2012.»
Utdrag fra side 14:
Den første av de fire plan lagte refleksjonssamlingene fant sted i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) sine lokaler i Oslo den 8. januar 2014.
På dette tidspunktet var ikke alle de deltakende utvalgene klare, og det var også en del deltakere som måtte melde forfall.
Det deltok representanter fra samtlige utvalg i Sør-Trøndelag, to Oslo-utvalg og representanter fra det regionale utvalget i Vestfold.
Side 15 – 3.
Sammensetningen av utvalgene
Brukerutvalg er nesten, om ikke helt den enerådende formen for organisert brukermedvirkning i NAV.
Brukerutvalgene består av personer som representerer ulike organisasjoner, som igjen organiserer sentrale brukergrupper hos NAV.
NAV har mange ulike brukergrupper, og det er et mål at ulike grupper er representert i utvalget, og at disse også representerer brukere som faktisk benytter seg av NAVs tjenester.
ABCKIN
Organisasjoner
Referater og mandater (som er tilgjengelig på NAV-kontorenes hjemmesider) for utvalgene som deltar, viser at hvilke organisasjoner og hvor mange som er representert i de ulike brukerutvalgene, varierer en god del, samtidig som det er noen fellesnevnere.
Utvalgene har alt fra fire til ti brukerrepresentanter, og de største utvalgene finner man på fylkesnivå.
Alle som deltar i dette prosjektet, har brukerrepresentanter fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og/eller en annen organisasjon av funksjonshemmede, for eksempel Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) eller et kommunalt råd for funksjonshemmede.
Siden både FFO og SAFO er paraplyorganisasjoner av flere organisasjoner av funksjonshemmede, er flere av representantene herfra ført opp med to organisasjoner i brukerutvalget: både FFO (eller SAFO) og interesseorganisasjonen de er medlem i.
Av andre organisasjoner er blant annet Kreftforeningen og Landsforeningen for hjerte-og lungesyke (LHL) representert i noen utvalg.
Mange av utvalgene har også en eller flere representanter fra eldregruppen, oftest gjennom representanter fra kommunale senior- eller eldreråd.
Velferdsalliansen er også inne i flere utvalg.
Blant andre organisasjoner som er representert i bare ett eller to av de utvalgene som deltar i prosjektet, er Arbeidssøkerforbundet, Aleneforeldreforeningen, Kreativt og mangfoldig arbeidsliv (KREM) og A-Larm.
I minst ett utvalg deltar også personer uten organisasjonstilknytning, og som er bedt om å delta personlig av NAV-lederen på grunn av at de har kompetanse og/eller erfaringer NAV-lederen mener NAV-kontoret trenger.
Andre grupper som ifølge oversiktene (referater eller mandater) er representert, er innvandrere, ungdommer, fagforeninger (LO (eller andre arbeidstakerorganisasjoner) og lokalt næringsliv.
Disse er ført opp som medlemmer i flere utvalg, men intervjuene avdekket at det er svært sjelden noen av disse faktisk kommer når brukerutvalgene har møte (…)

ABCKIN

Side 16: (Surprise, surprise)
«Det er helt åpenbart at utvalgets arbeid preges av at det er en så liten del av brukergruppen som er representert.» (NAV-leder)
«Det å ha organisasjoner som representerer ulike sykdomsgrupper, for å bruke det uttrykket, er jo veldig unaturlig sett i forhold til hvordan vi jobber.» (NAV-leder)
Disse to utsagnene (…) er typiske svar NAV-ledere gir når det gjelder hvorvidt representasjonen i utvalget speilet NAV-kontorets brukere.
Side 19!:
Noen mente at gjennomsnittsalderen var for høy og stilte spørsmål ved at så mange pensjonister var representanter.
Det ble sagt at dette ikke er en viktig målgruppe for NAVs arbeid siden de i liten grad er berørt av NAVs operative arbeid.
Det ble påpekt at det må gjøres noe for å få ned gjennomsnittsalderen i noen av utvalgene, uten at konkrete løsninger ble foreslått (…)
Side 21 – 4.
Arbeidet i utvalget
Brukerutvalgene har ingen beslutningsmyndighet, og det er helt og holdent opp til NAV-lederne hvordan de velger å samarbeide med brukerutvalget som er knyttet til deres kontor, hvilke saker de informerer brukerutvalget om, og hvordan de bruker innspillene som kommer tilbake fra organisasjonene gjennom brukerrepresentantene.
Siden det ikke er noen beslutninger som skal tas i møtene, blir brukerutvalgene først og fremst et forum for informasjonsutveksling og et sted å komme med erfaringsbasert kunnskap som NAV-kontoret kan ha nytte av i sitt arbeid med å gi gode tjenester (…)
Sakslisten
I alle utvalgene som deltar i prosjektet, er det først og fremst sakene fra NAV som dominerer sakslisten.
Flere NAV-ledere synes dette er frustrerende, fordi dette også innebærer at de får lite tilbake fra brukerutvalget på saker de selv er opptatt av.
«Jeg synes jo det kommer lite saker fra organisasjonene. Det er lite drag i det.» (NAV-leder) (…)
Blant brukerrepresentantene er det mer blandede synspunkter på dette, samtidig som de aller fleste mener det burde vært flere brukerinitierte saker.
Ingen av informantene peker på formelle hindre for at brukerrepresentantene kan melde inn saker, men at det bare ikke skjer – eventuelt at det meldes inn en sak i ny og ne.
Bare unntaksvis melder brukerrepresentantene inn saker de er interessert i, før sakslisten settes opp (…)

ABEBAPED

Side 22 – Intervjuer:
Har dere mulighet til å melde inn egne saker?
Brukerrepresentant: Ja, det er det også muligheter til, men det skjer aldri.
Intervjuer:
Har du noen formening om hvorfor det ikke skjer?
Brukerrepresentant: Nei, det vet jeg ikke. Det har vi lurt på lenge. Men folk har dårlig tid, jeg vet ikke helt.
Intervjuer:
Så det er sakene som NAV setter på dagsorden som blir diskutert.
Brukerrepresentant: Ja. Man har et forbedringspotensial der.
Intervjuer:
Da er jo det mer på brukerne selv – og ikke nødvendigvis fra NAVs side?
Brukerrepresentant: Ja, det ligger på brukersiden.
Intervjuer:
Det er ikke noe hos NAV eller møteformen som hindrer at saker blir tatt opp fra brukerne?
Brukerrepresentant: Nei, det vil jeg ikke påstå. De aller fleste sakene som tas opp, kommer fra NAV-kontoret og bærer preg av å være rene informasjonssaker.
Brukerrepresentantene er klar over og føler at de kan melde inn saker selv, men dette skjer bare unntaksvis.
Utfordringer det pekes på, er manglende kontakt med eller tilbakemeldinger fra den organisasjonen man representerer i utvalget, manglende kunnskap om NAV og mangel på kontinuitet og tid til å engasjere seg. (…)

ABCKIN

Side 22 – 23:
En av brukerrepresentantene sier også at i begynnelsen kunne forespørslene om orientering møte noe motstand hos NAV-kontoret ved at de sa de ikke ønsket å snakke om for eksempel temaet arbeidsavklaringspenger.
Dette har endret seg mye de siste årene, og nå opplever brukerrepresentanten at brukerutvalget får svar på sine spørsmål.
Hvis det er noe som må undersøkes nærmere, kommer eventuelt svarene på neste møte.
Denne brukerrepresentanten opplever derfor at brukerrepresentasjonen i seg selv har en verdi, selv om han ikke kan peke på saker der utvalget har hatt konkret betydning (…) sitat slutt.
Hvilken «verdi» ligger det da i dette, IDIOT!
Forts: «Det viktige er at representanter fra brukerne er til stede, og at NAV-kontoret må snakke med dem om de temaene og spørsmålene de har» – Sitat slutt.
En j*vla syklubb. med andre ord…
Forts. Side 24:
Når kontakten med organisasjonen er liten eller helt fraværende, kan det dermed stilles spørsmål om representasjonen er reell, eller om disse personene først og fremst blir sittende med egne erfaringer og egen kunnskap i brukerutvalget.
Representantene kan ha prøvd å få innspil l fra egen organisasjon, men opplever at ressursene og kunnskapene om NAV kan være begrenset:

«Hvis jeg spør dem om de har saker de vil at jeg skal ta med dit, så sier de at nei, det er ikke noe vits.

Det blir nå bare sånn.
Det hører jeg de andre si også: Nei, det blir nå ikke noe annerledes.
Så de er ikke noe flinke ute i organisasjonene til å komme med saker, nei, egentlig.(Brukerrepresentant, lokalt)

ABCKIN

Side 24 – 25 – Komplisert organisasjon
Det er i dag ingen formalisert kontakt mellom brukerutvalgene eller noen form for koordinering av innspillene fra brukerutvalgene.
Dette kan gjøre at brukerutvalgene hverken opplever at de har betydning for det lokale NAV-kontoret (fordi sakene kommer fra et annet nivå), eller for NAV som sådan, slik denne NAV-lederen er inne på:
«Utvalget har egentlig ikke så store muligheter til å påvirke, for vi får veldig tydelige føringer fra sentralt hold med standarder på hvordan arbeidet skal utføres i NAV-kontor.
Det å informere brukerorganisasjonene om hva de kan forvente seg når de kommer til et NAV-kontor, det er viktig.
For det er jo enda et brukerutvalg på nivået over oss, som er med å ta del i standardene og det arbeidet som direktoratet pålegger oss igjen.
Så det er jo en kjede her som ikke helt henger sammen.
Så det hadde vært viktig at brukerutvalget sentralt hadde et nettverk ut mot de lokale utvalgene.
Mot neste nivå.
Da kunne det kommet signaler på hva de synes var strategisk viktige saker å ta opp i det enkelte fylket, så man fikk jobbet systematisk med det.» (NAV-leder) (…)
Flere NAV-ledere peker på at det kunne vært mer formalisert samarbeid på tvers av nivåene (sentralt, regionalt og lokalt) for å systematisere brukermedvirkningen mer enn hva som er tilfelle i dag:
«Vi sitter jo på hver vår tue og snakker om de samme tingene, og så blir det lite ut av det (…)

ABCKIN

Side 26:
Sakene behøver ikke nødvendigvis å komme ovenfra og ned – det kan også være en mulighet for lokale utvalg å spille inn saker som kan tas oppover i systemet, slik informanten bak sitatet under peker på.
Dette fordrer dog at det er åpne kanaler mellom lokale og regionale NAV- kontorer og brukerutvalg.
«Jeg tror det med kontakten mellom brukerutvalg på lokalt nivå og vårt kan være en nøkkel til forbedring. At saker fremmes nedenfra og opp.
Og at de lokale kunne problematisert ting som vi på fylkesnivå kunne jobbet videre på og gjort en jobb for dem, da.
Jeg tror noe mer formalisert kontakt mellom utvalget på fylket og de lokale hadde gjort det mer spennende.
Da kunne vi jobbet med reelle saker, istedenfor bare informasjon.» (NAV-leder)
MEN DET VAR JO NETTOPP DETTE SOM VAR HELE HENSIKTEN NÅR BRUKERMEDVIRKNINGEN OG BRUKERENES REPRESENTANTER BLE IMPLEMENTERT I ÅR 2006, SÅ HVA **************** HAR DERE HOLDT PÅ MED SIDEN DA?!
«FFO har tidligere hatt et opplæringsprogram for brukerrepresentanter
(Andreassen, Breit, & Legard, 2012), som ble avsluttet i 2012.»
Side 27 – Refleksjon: arbeidet i brukerutvalgene
(…) Mange brukerrepresentanter sliter med å forstå hvordan NAV jobber, og på hvilke nivåer og avdelinger ulike saker behandles eller vedtas.
Det kan være vanskelig å vite om man gir relevante tilbakemeldinger.
*** Det må være en kontinuitet i opplæringsarbeidet som gjør alle brukerne bedre rustet til å delta i diskusjoner og komme med tilbakemeldinger som er meningsfylte for NAV-kontoret og de som jobber der.
Det ble sagt at NAV bør ta ansvaret for denne opplæringen. (!!!)
Noen organisasjoner (for eksempel FFO) har drevet opplæring for egne brukerrepresentanter, men det har vært i avgrensede perioder og bare for noen få av brukerrepresentantene.(…)
DER RØYK SIKRINGEN!!!!!
ABCKIN
Side 29: 5. Betydning og informasjon
«Brukerutvalgene eksisterer ikke for sin egen skyld og må ha en betydning ut over seg selv.
På en eller annen måte må både NAV-lederne (som representerer NAV-kontoret) og brukerrepresentantene (som representerer ulike organisasjoner) se en merverdi ut over selve møtene i brukerutvalget (…)
Informasjon om og fra brukerutvalgene
Samtalene rundt utvalgenes arbeidsform og sammensetning av sakslisten viste at møtene i stor grad bærer preg av informasjonsutveksling mellom NAV-kontoret og brukerrepresentantene, og at det sjelden oppstår reelle diskusjoner (…)
KUNNE MAN HA VENTET SEG NOE SOM HELST ANNET?!
Side 30:
«Ifølge NAV-lederne har de ansatte også mulighet til å komme med saker til brukerutvalget, men dette skjer så å si aldri»! (…)
Brukerutvalgets relevans for NAV-kontoret
Selv om de fleste NAV-lederne og brukerrepresentantene sier at selve arbeidsformen og møtene fungerer greit, er det langt fra like stor tilfredshet med betydningen av utvalget og hvilken relevans det har for det lokale NAV-kontoret.
Frustrasjonen uttrykkes slik av to NAV-ledere:
«Når man sitter med den møteformen som har null betydning for både oss og utvalget, da er det ikke liv laga (…)
«Vi har noen diskusjoner, men ingen er av den art og grad at det fører til endring i NAV-kontoret, nei.
Det er mest informasjon om det er endring av regler, og da kan de ha synspunkter.
Men det er noe vi ikke har innvirkning på, på hvordan lover og regler er laget da.
Det er lite innvirkning på NAV-systemet og lite ringvirkninger inn i organisasjonene.
Vi blir en liten klubb som sitter og diskuterer saker, og så venter man på neste møte.» (NAV-leder) (…)
Brukerrepresentantene vi har snakket med, er ikke like pessimistiske med hensyn til utvalgenes betydning.
Selv om de færreste kan peke på konkrete saker der utvalget har hatt betydning, blablablahablaaah (…) sitat slutt.
FOR noen brødhuer!

ABCKIN

Side 31:
(…) Samtidig er det NAV-ledere som gjerne skulle hatt mer oppdaterte brukerrepresentanter med mer aktivt samarbeid med organisasjonene, slik som denne:
«[Brukermedvirkningen] er ikke reell. De har aldri tatt opp en eneste sak..
Jeg tror ikke de diskuterer i sine egne organisasjoner.
Jeg tviler også på om de tar med seg noe spesielt fra utvalget fra møtene tilbake til organisasjonene sine.
Så sånn sett – konklusjonen er at brukerutvalget i [småby] fungerer veldig dårlig ut fra intensjonene.
Det fungerer så dårlig at vi lurer på om det er vits å fortsette med det.» (NAV-leder)
En annen NAV-leder etterlyser også mer engasjement fra organisasjonene og brukerrepresentantene:
«Jeg tror sentrale deler av organisasjonen på fylkesplan må være mer aktiv og plukke ut hvilke lokale representanter som skal være med, og de skolerer dem godt og informerer dem.
Det må være folk som er interessert i det, som har en viss organisasjonsmessig bakgrunn, og som har tyngde i synspunktene de fremmer.
Man kan ikke bare sitte og høre hva som skjer i NAV, for da skjer det ingenting.» (NAV-leder)

ABCKIN

  • Side 32: Refleksjon – brukerutvalgets betydning
    «I gruppearbeidet på refleksjonssamlingen ble det diskutert videre hvordan man kan sikre at utvalget er kjent og brukes av dem som skal bruke det»
    Flere påpekte at utvalgene måtte gjøres mer synlige, og deltakerne mente at dette var enkelt å gjøre.
  • Utvalget må være synlige på NAV-kontorets hjemmeside og i form avoppslag på NAV-kontoret.
    Her bør det være navn på medlemmene i utvalget og kontaktinformasjon til sekretariatet for utvalget.
    På hjemmesiden må det være enkelt å finne frem til utvalget, referatene og mandatet (…) sitat slutt.
    Men hva hjelper det, når Brukerutvalget overhodet ikke tar opp enkeltsaker?!
    (Forts): En post- eller forslagskasse kan gjerne settes opp i mottaksområdet på NAV-kontorene slik at enkeltpersoner kan komme med innspill og være anonyme om de ønsker det.
    Disse innspillene kan eller bør diskuteres på møtene i brukerutvalget og vil hjelpe brukerrepresentantene i sitt arbeid (…)
    ABCKIN

    Side 34. 6. Sammenfatning og prioriteringer til neste refleksjonssamling
    Det var ingen av informantene eller deltakerne på refleksjonssamlingen som stilte spørsmål ved selve ideen om brukermedvirkning og brukerutvalg, men mange utvalg synes det er vanskelig å få brukermedvirkningen til å fungere på en meningsfull måte.
    Brukermedvirkningen kan og må med andre ord videreutvikles slik at kunnskapspotensialet som ligger i brukermedvirkning, i større grad kan omsettes i praksis.
    Grunnlaget for brukermedvirkning er nettopp at brukerne og brukerutvalgene representerer kunnskap NAV trenger i sin praksis, men dette fordrer også at brukermedvirkningen er organisert på en slik måte at kunnskapen kan tas i bruk av de som jobber i NAV (…)
    Betydningen av utvalgene var en gjentakende bekymring spesielt hos NAV-lederne, men også hos en del av brukerrepresentantene.
    Flere NAV-ledere ga uttrykk for at møtene var drevet av plikt snarere enn på grunn av reell nytte.
    Også brukerrepresentantene var usikre på hvilken betydning deres deltakelse egentlig hadde. (…)
    http://bit.ly/1qcZvi4

    ABCKIN

    Dette rælet kommer de altså opp med i dag, hele ÅTTE ÅR etter at the Bleeding Obvious ble implementert!
    Her er et ringe eksempel på hva jeg mener:
    Nav Brukerutvalgsmøte NAV Sør-Trøndelag 6. desember 2006

    2006

    2006
    2006
    2006
    2006
    Sak 20 Brukermedvirkning og brukerutvalg i NAV
    (…) Arntsen påpekte at det er brukerorganisasjonene som utpeker brukerrepresentanter.
    Det skal være brukermedvirkning på alle nivå.
    Brukermedvirkning skal være formalisert, også på lokalt nivå.
    Form må diskuteres mellom stat, kommune og representanter fra brukerne.
    En fast arena for brukermedvirkning på lokalt plan skal sikre tilbakemeldinger om hvordan brukerne opplever tjenestene og bidra til utvikling av det lokale tjenestetilbudet.
    Sammensetning av brukerutvalgene skal gjenspeile brukergruppene i NAV.
    Brukerutvalgene skal bestå av representanter fra landsdekkende brukerorganisasjoner.(…)
    Brukerutvalg på fylkesnivå er et fast kontaktpunkt for gjensidig informasjon og diskusjon i saker som angår tjenestetilbud og service i fylket og skal:
    *Stimulere til og støtte gode medvirkningsformer i de ulike NAV-kontorene
    * Følge opp at lokale NAV-kontor tar innspill fra brukerne på alvor (serviceklager og andre tilbakemeldinger)
    • Sørge for at brukerne/brukerorganisasjonene gir innspill til oppfølging av skjønnsutøvelse i forvaltningen (…)
    http://bit.ly/1mPWbHM

    ABECONLAD

    Godnatt lille jord…
    I dag – 07.04.2014 trok jeg en telefon til FFO, med spørsmål om hvem som lønner både dem og paraplyorganisasjonene.
    Jeg fikk snakke med Grete Crowo, ved avdelingen for Fagpolitikk.
    Hun kunne fortelle meg at FFOs sekretariat får Statstilskudd, samt enkelte prosjektmidler.
    Paraplyorganisasjonene, får (noen av dem) også Statstilskudd og enkelte lønnes på Fylkesnivå.
    Det er Åsta Tale Strand i FFO som har oversikt over hvordan regelverket og de Statlige tilskuddsordningene fungerer, men jeg fikk også vite at det drives omlegging til nytt regelverk på dette området akkurat nå – uten at Crowo kunne gi meg noen link til hvor informasjon om dette er lagt ut, så jeg tror dette foregår internt på nåværende tidspunkt.
    FFO har ingen beslutningsmyndighet over de mange organisasjonene, men bistår dem fagpolitisk og organisatorisk.
    Det enkelte medlem som har funksjonshemminger, må kontakte den organisasjon vedkommende herunder er medlem av, for å fremme sine synspunkter og klage på det man mener er feil.
    For å sikre funksjonshemmedes og kronisk sykes rettssituasjon mener FFO at klagemulighetene i forhold til de enkelte lovene må tydeliggjøres og skjerpes. Videre må kommunene som ikke leverer, møtes med ulike former for sanksjoner når de unnlater å oppfylle sine forpliktelser.

    ABEBEAK

    FFOs program for 2014 – 2015 ble vedtatt på FFOs Kongress 24. november 2013.
    http://www.ffo.no/FFOs-program/Levekar/
    Her kan du laste ned programmet:
    http://www.ffo.no/Organisasjonen/DOX/
    Direkte link:
    (Utdrag fra side 11): Bedre levekår for funksjonshemmede ogkronisk syke
    (..) Altfor mange opplever at de har en lovfestet rettighet, men at rettigheten ikke utløses i praksis.
    På ulike områder innenfor velferdsretten erfarer vi at den enkelte ikke får sin individuelle rett og at kommunene ikke innfrir sine lovpålagte forpliktelser.
    Kommunenes manglende oppfølging av den enkeltes rettssituasjon utfordrer funksjonshemmedes levekår i praksis.
    Så lenge kommuner unnlater å ta det ansvaret de er pålagt vil funksjonshemmede og kronisk syke komme til kort (…)
    FFO ønsker heller ikke en situasjon der den enkelte, som har definerte rettigheter, tvinges til å gå rettens vei mot kommunen for å få dem innvilget.
    Reglene for adgang til fri rettshjelp er i dag særdeles strenge og omfatter ikke de mest sentrale rettighetslovene på velferdsområdet.
    Det er en stor belastning både økonomisk og personlig å fremme egne søksmål for å få oppfylt sine rettigheter.
    Derfor er det få rettsavgjørelser på velferdsrettens område i Norge, og derfor må ordningen med fri rettshjelp utvides.
    For å sikre funksjonshemmedes og kronisk sykes rettssituasjon mener FFO at klagemulighetene i forhold til de enkelte lovene må tydeliggjøres og skjerpes.
    Videre må kommunene som ikke leverer, møtes med ulike former for sanksjoner når de unnlater å oppfylle sine forpliktelser (…)
    http://bit.ly/1jSlxoE

    ABEFO

    17.03.2014 – Gi ditt innspill til skyggerapporten
    FFO har fått i oppdrag å skrive en rapport om hvordan funksjonshemmede har det i Norge i dag.
    Rapporten sendes både til norske myndigheter og til FN.
    FN har makt til å vurdere om norske myndigheter har gjort jobben sin godt nok, og hvis ikke, så har FN makt til å gi anbefalinger til hva norske myndigheter kan gjøre bedre.
    Det har vært flere tilfeller der kritikk fra FN har ført til endringer i Norge.
    http://www.ffo.no/Rettighetssenteret/Skyggerapport/

    ABELAMIC

    UIO – Norsk senter for menneskerettigheter – Åpent møte med Stortingspresidenten om NI
    Stortingspresident Olemic Thommessen fremmet 4.3.2014 et representantforslag i Stortinget «om å etablere en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter organisatorisk underlagt Stortinget og knyttet til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen).
    Det er varslet høring i Stortinget 29.4.2014, med påmelding innen 24.4.14.
    http://bit.ly/1ji3ZRZ
    UIO: Norsk senter for menneskerettigheter 27.03.2014 – Grunnloven – hvilke rettigheter kommer med?
    (…) Både Trine Skei Grande og Jette Christensen var positive til å ta inn Økonomiske, Sosiale og Kulturelle rettigheter, og påpekte at det ville være umusikalsk å bare ta inn en del av mennes
    kerettighetene når vi først reviderer Grunnloven.
    Skei Grande og Christensen var opptatt av at ØSK-rettighetene som er foreslått er minstestandarder som sier noe om hva slags samfunn vi ønsker å ha, og at Grunnloven er viktigst i vanskelige tider.
    Christensen påpekte viktigheten av å se på Grunnlovens tre funksjoner: et juridisk, politisk og normgivende dokument.»
    http://bit.ly/1mUjXSW
    I posten – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler) fremgår at Advokatforeningens leder Anders Ryssdal i år 2006 anfører dette:
    (…) Sivilombudsmannen har, etter en endring av ombudsmannslovens formålsbestemmelse i 2004, et ansvar for å bidra til at menneskerettighetene respekteres.
    Ved en gjennomgang av årsmeldingen til Sivilombudsmannen synes det imidlertid som om Sivilombudsmannen i praksis i begrenset grad fører kontroll med hvorvidt forvaltningen overholder menneskerettighetene.
    Advokatforeningen inviterer og utfordrer Sivilombudsmannen til mer aktivt å vurdere de skranker menneskerettighetene setter for forvaltningen, både i klagesaker og av eget tiltak.» (sitat slutt)
    Først hele ÅTTE år senere, ser det ut til at hans utfordring til ombudsmannen har trengt igjennom panseret!
    Ikke hos ombudsmannen selv, men på initiativ fra Stortingspresident Olemic Thommessen!

    ABEBAKOLA

    Ryssdal fortsetter:
    Behovet for aktiv overvåking av forvaltningen
    FNs generalforsamling vedtok i 1993 at alle stater bør ha en institusjon for overvåking og beskyttelse av menneskerettigheter. Det ble samtidig vedtatt noen prinsipper for hvilke oppgaver disse nasjonale institusjonene skal ha og hvilke krav som skal stilles.
    Disse prinsippene kalles ”Paris-prinsippene”.
    Disse prinsippene består både av noen absolutte krav og noen anbefalinger.
    Det er anbefalt at den nasjonale institusjonen skal ha kompetanse til å vurdere individuelle klager.
    I Norge er det Norske senter for menneskerettigheter som er den nasjonale institusjon for menneskerettigheter, men dette senteret har selv definert seg som en forskningsinstitusjon og senteret behandler ikke henvendelser fra enkeltpersoner.
    Politi og påtalemyndighet har siden menneskerettighetsloven vært underlagt en stadig domstolsprøvelse.
    Også forvaltningen bør i større grad være underlagt slik kontinuerlig kontroll.
    Hovedvirkemiddelet i forvaltningsretten er klage og ikke domstolsprøvelse.
    Domstolsprøvelse av forvaltningsvedtak er, som vi skal komme tilbake til, for ressurskrevende for den enkelte borger, og tar for lang tid.
    Dette har ført til at forvaltningen i mindre grad har fått sin praksis vurdert mot våre internasjonale forpliktelser.
    Det er imidlertid lite sannsynlig at forvaltningen i større grad enn politi- og påtalemyndighet alltid overholder menneskerettighetene (…)
    I Stortingsmelding nr. 21 (1999 – 2000) 16 blir det uttalt følgende:
    St.meld nr. 9 Arbeid, velferd og inkludering side 178.
    Principles relating to the status of national institutions – Competence and responsibilities (Paris-principles).
    Prinsippene ble formulert på den første internasjonale workshopen for Nasjonale institusjoner som arbeider for fremme av og vern om menneskerettigheter.
    Prinsippene forvaltes i dag av FNs Høykommisær for menneskerettigheter.

    ABEHAMANA

    Og på internettsidene til Norsk senter for menneskerettigheter står det følgende:
    Norsk Senter for Menneskerettigheter har ikke mulighet til å gi individuell veiledning i menneskerettslige spørsmål.
    http://bit.ly/vZ5qgK
    På FFOs side – Organisasjonen / Råd og utvalg under «Rettigheter» – og Rådgivende utvalg for Nasjonal institusjon – senter for menneskerettigheter, står oppført følgende representant:
    Anne Therese Sortebekk, FFOs sekretariat
    http://bit.ly/1gDXhB4

    ABEBEFTID

    NAV BRUKERMEDVIRKNING
    Vel – Det er kanskje ikke så rart at retten til brukermedvirkning aldri ble tema for den videre utvikling av amøberegimet Nav…
    Ot prp nr 46 (2004-2005) som konseptutviklerne viser til, dreier seg slett ikke om Ny arbeids- og velferdsforvaltning – men – Om lov om endringer i åndsverkloven m.m: (…)
    http://bit.ly/HxZFOY
    20.03.2014 – Forvaltningskriminaliteten i Nav – Brukerutvalgene (Del 1):
    http://bit.ly/1gF3cWm
    05.04.2014 – Dokumentarserie om forvaltningskriminaliteten i Nav, og Brukerutvalgene (Del 2).
    Innlegget på Origo:
    http://bit.ly/1iaDtGA
    På blogg:
    http://bit.ly/1dXD92p
    Uføresak pågår på 3. året. Fortløpende oppdateringer:
    http://bit.ly/1doeQdU
    Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?
    «Velferdsalliansen har tidligere understreket at det er politikerne i Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget som må stoppe denne sosialkriminaliteten, og vedta at alle i Norge som er avhengige av offentlig pengestøtte skal ha et livsopphold som tilsvarer SIFO-nivået (…)
    http://bit.ly/cIcyqD
    Attføringsutvalg og attføringsarbeid
    http://bit.ly/PXKyvP

    ABEBEMT

    Fast og langvarig praksis i Nav
    http://bit.ly/NOzeYX
    Til Arbeidsminister Robert Eriksson
    Jeg skal dø lenge før tiden fordi jeg på snart 6. året – (og uforskyldt) er mottaker av minste sosialhjelps norm med alvorlige sykdommer i bunn. Det bekymrer meg stort, for jeg har barn!
    Og ingen hjelp er det å få – tvert i mot.
    Jeg er en varsler: (…)
    http://bit.ly/1e7wos2
    Forvaltningskriminaliteten i Nav
    Innlegg fra Navgruppa på Facebook – Del 1
     «Her står i realiteten sjefsposøren i bingen og faktisk vedgår at de Navansatte ikke ANER hva de har drevet med vedrørende etatens absolutte hovedfokus – Arbeidslinja i alle disse år!»
    http://bit.ly/1qN5Mm5
    (På Blogg):
    http://bit.ly/1fBmlZ1
    Del 2 (Bl.a om «Embetsoppdrag til fylkesmennene 2014)
    http://bit.ly/NpiKGH
    (På Blogg):
    http://bit.ly/1ohUJiA
    Innlegget som fulgte overnevnte poster:
    Sosialhjelpsnormen må heves:
    http://t.co/FVqwWf2uoX
    To siders billedcollage som illustrerer forvaltningskriminaliteten i Nav!:
    http://bit.ly/1qNf6X8
    LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
    http://bit.ly/hwKs7V

 

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

april 2014
M T W T F S S
« Mar   May »
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
282930  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: