Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Fast og langvarig praksis i Nav…


ABECONLAD
25.03.2014 – Nav tapte i retten, men fortsetter som før
«Hvis en enkeltstående dom i lagmannsretten avviker fra det som er langvarig praksis i Nav og Trygderetten, vil den ikke føre til praksisendring i Nav, sier Mikalsen»
http://bit.ly/1gVhm5X
Svar fra et medlem – Sonja Berger Simensen på FB-gruppe samme dag:
«En rettskraftig dom rangerer alltid høyere enn langvarig forvaltningspraksis. Lagmannsretten synes å ha lagt vekt på begrepet skjønn, som loven åpner for.
Det er ikke opp til NAV, eller andre forvaltningsorganer, å sette til side dommer de ikke liker.
Dette gjelder den norske forvaltningen som alle andre juridiske personer i Norge
Velger NAV å se bort fra dommen er de saksbehandlere, og deres overordnede, som utfører dette å erklære som straffeskyldige og saken må anmeldes til politiet.
Trygderetten fungerer etter de samme prinsipper som det øvrige rettssystemet. Her må man se på hvordan man i Norge rangerer lovene.
Særlov går foran generell lov – Folketrygdloven er en særlov. Det samme er avtaleloven hvor begrepet «god tro» er omtalt.
Det tilsier at disse to lovene skal vektlegges likt.
Ergo må NAV også forholde seg til begrepet «god tro».
Mannen i dommen søkte råd hos NAV hvert år for ikke å miste retten til trygd, det synes bevist.
Når så de NAV ansatte i ettertid oppdager at de har feilinformert mannen, så har NAV begått en saksbehandlingsfeil.
Dette regulerer forvaltningsloven.

ABEGJHG

Alle feil som begås av ansatte i forvaltningen, skal, ved ny behandling, effektueres slik at den som har blitt utsatt for feilen skal komme gunstigst mulig ut.
Forarbeidene til fvl samt kommentarutgaver stadfester dette.
Man finner også slike bestemmelser i enkelte lover, bl.a. har skatteloven en slik bestemmelse.
Rettssystemet skal ha slike sammenhenger i bakhodet når de avsier dommer.
Dessverre er det slik at ingenting er sterkere enn det svakeste leddet – dette blir tydelig når folk med liten/dårlig/feil kompetanse sitter med saksbehandling i forvaltningen.
I tillegg har de forskjellige forvaltningsorganene opparbeidet seg en del uheldige rutiner. Det er på høy tid at noen går evaluerer dette og deretter gjør noe med evalueringen.
http://on.fb.me/1iYylcq
ABEGOODFAVedrørende det Sonja Berger Simensen opplyser om «god tro», og i hvilke sammenhenger Nav velger å forholde seg til det – ja riktig, det er når de mener at begrepet kan anvendes i DERES favør, så de er meget vel kjent med termen!
Men eksempelet fra Trygderetten, viser at Nav ble den tapende part allikevel!
Der fremgår også flere illustrasjoner av Navs svinske og vilkårlige praksis:
Ankenr: 13/00807
Ankende part: Ap,X
Prosessfullmektig: Advokat Trond Skyberg, Lørenskog
Ankemotpart: NAV Klageinstans
Saken gjelder:
Anke over vedtak gjort av NAV Klageinstans Sør den 24. mai 2012 vedrørende krav om tilbakebetaling av mottatte dagpenger, jf. folketrygdloven §§ 22-15 og 4-3, jf. arbeidsmiljøloven § 15-3 første ledd nr. 4 (…)
NAV viste i varselet til at det følger av bestemmelsen i folketrygdloven § 22-15 at det kan gjøres vedtak om tilbakebetaling av feilutbetalt ytelse dersom feilutbetalingen skyldes feilaktige eller mangelfulle opplysninger fra stønadsmottakeren eller noen som har handlet på dennes vegne eller når stønaden er mottatt i strid med rederlighet og god tro (…)
Ap påklaget vedtaket om tilbakebetaling av dagpenger under henvisning til at NAV ikke hadde vurdert hvorvidt hun på grunnlag av subjektive forhold kunne anses å ha plikt til å betale tilbake de dagpenger hun uberettiget hadde mottatt.
Det er i klagen vist til at hun fikk melding om opphør av dagpengene den 4. februar 2011.
Advokaten har påpekt at det i vedtaket ble vist til at arbeidsgivers lønnsplikt inntrådte fra 27. november 2010 og varte frem til og med den 31. januar 2011.
Dette viser at trygdekontoret hadde oversikt over at det feilaktig var blitt utbetalt dagpenger, men allikevel hadde unnlatt å gjøre Ap oppmerksom på det og hadde unnlatt å fremsette krav om tilbakebetaling.
Det var imidlertid først ved brev av 4. november 2011, ni måneder senere, at NAV varslet om tilbakebetalingskravet.
Når trygdekontoret allerede forut for 4. februar 2011 var klar over at det forelå oppsigelse, kan det ikke anse Ap å ha gitt mangelfull opplysninger.
Når trygdekontoret har unnlat å kreve tilbakebetaling straks de faktiske forhold ble kjent, må det anses som trygdekontorets feil.
Det kan ikke forutsettes at Ap har vært uaktsom med hensyn til å motta dagpenger fra 27. november 2010.
Det kan ikke forventes at hun skulle kjenne til at retten til dagpenger opphørte ved oppsigelse.
Det er påpekt at hun ikke mottok lønn i oppsigelsestiden (…)

ABEBALK

NAV har vist til at det skulle foreligge en fast forvaltningspraksis med hensyn til at retten til dagpenger bortfaller ved oppsigelse.
Prosessfullmektigen angir at han har søkt etter denne forvaltningspraksis – blant annet i informasjon fra NAV.
Det foreligger ikke noen retningslinjer eller uttalelser som angir at rett til dagpenger bortfaller i en situasjon som denne.
Det eneste som står er at rett til lønn gir tap av dagpenger.
Det er ikke påvist at medlemmet hadde rett til lønn i denne perioden før oppsigelsestiden tok til å løpe.
Angående de subjektive forhold, viser NAV til dagpengebrosjyren som informerer om plikt til å informere NAV.
Det står intet i Dagpengebrosjyren som omhandler denne situasjonen (…)
Det fremstår som klarturimelig at et medlem skal måtte kjenne til disse reglene.
Selv ikke nevnte rundskriv omhandler den situasjon som foreligger.
Det er derfor nokså umulig for medlemmet å sette seg inn i regelsystemet på dette felt (…)
S L U T N I N G:
1.
Vedtak gjort av NAV Klageinstans den 24. mai 2012 omgjøres slik at Ap anses å fylle vilkårene for rett til dagpenger i januar 2011.
2.
Vedtak gjort av NAV Klageinstans den 24. mai 2012 omgjøres slik at dagpenger utbetalt til Ap i januar 2011 ikke kreves tilbakebetalt.
http://bit.ly/1iZER2H

ABEBEDIOTA

«Fylkesmannen i Sør-Trøndelag inviterer til første del av opplæringen som er planlagt å gå over totalt 7,5 dager, hvorav 2 gjennomføres høsten 2012 og de resterende i løpet av 2013.
Opplæringen i høst er fordelt på tre trinn:
Tema for dagen er generell innføring i Lov om sosiale tjenester i NAV med tilhørende forskrifter og rundskriv, kort gjennomgang av lovens fem tjenester og hvordan hjelpebehov identifiseres.»
http://bit.ly/TImRtD
KRONIDIOTER, DILETTANTER OG LOVBRYTERE!
Et spill for galleriet, en trenering, maskepi og evigvarende runddans som er uhyrlig å bevitne, påstander som er godt understøttet av professor Knut Fossestøl.
Forvaltningspøbler har alt for lenge hatt tillatelse til å utfolde seg fulstendig uhemmet i subjektiv synsing med rabiat ignorering av selv basalkunnskapen innenfor sitt embete, den som et hvert individ og lekmann som befinner seg hakket over amøbenivå uomtvistelig kjenner til.
I stedet for å iverksette adekvate og reelle sanksjoner overfor lovbryterene og trygge rettssikkerheten for titusenvis av borgere, skal udugelighetene «KURSES»! …
Fylkesmennene er godt inneforstått med den forsettlige og godt innarbeidede ukulturen som belyses i det følgende, men spillet for galleriet tas aldri av plakaten, det går på ren autopilot, og de gjør seg skvatt kvitrende stupide:
ABEBEFTID
Knut Fossestøl
Regler og skjønn i norsk forvaltnings- og velferdsforskning
En kritisk analyse med særlig fokus på velferdsstatens rettighetsorientering
NOTAT 2005:106
Prosjektnavn: Velferdsstatens klageinstanser
Prosjektleder: Hilde Lorentzen
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd
Referat
Notatet er finansiert av NFR-prosjektet ”Velferdsstatens klageinstanser”
(Utdrag som vist i min bloggpost – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere – Forvaltningenes hjemmelagde regler):
(…) Ifølge Eckhoff og Graver er det flere forhold som gjør at forvaltningens rettsanvendelse varierer fra område til område, og atskiller seg fra domstolenes avveiende tilnærming, og som kommer i tillegg til at det er vanskelig å skaffe seg kunnskap om forvaltningens rettsanvendelse, og at forvaltningsapparatet er så stort og uensartet.
ABEDIOT
For det første forholder de som treffer avgjørelser lokalt seg sjelden til lovtekster, forarbeider og rettspraksis.
I stedet forholder de seg til rundskriv, instrukser, edb-systemer eller særskilte veiledningshefter som overordnede har utarbeidet (…)

Dette dreier seg i stor grad om hvordan lovgivningens skjønnsmessige paragrafer erstattes av forvaltningens hjemmelagde regler (…)
Det rettslige grunnlags- materialet gir rom for stort skjønn, og anvendelsen av skjønnet – enten det skjer av jurister eller ikke-jurister – synes i stor grad å være forbundet med vilkårlighet, makt og systeminteresser, enn med rettssikkerhetens kår i samfunnet (…)
Hatland hevder at hvis det skal utøves skjønn og dette skal foretas av ikke-jurister, bør det være et kvalifisert eller profesjonelt skjønn, og ikke et skjønn uttøvet av administrative beslutningstakere av typen trygdefunksjonærer eller ansatte i arbeidsmarkedsetaten.
”Skal skjønnet ha legitimitet”, heter det, ”må det ledsages av en anerkjent profesjonell fagliggjøring” (Holgersen 1992:136; Hatland 1993) (…)
ABEBETEC
Bernt snakker også om en koalisjon mellom behandlere (som ikke vil akseptere at deres faglige skjønn bindes av regler) og fylkes- og kommunepolitikere (som ønsker kommunalt selvstyre, og å begrense økonomiske utgifter), og som begge og ut fra ulike motiver ønsker å begrense rettighetsfestingen.
I begge tilfeller er resultatet at en konsekvent og virkningsfull utvidelse av rettighetsperspektivet blir forhindret (…)
Skepsisen til de bevilgende myndigheter vilje til å følge opp politiske vedtak med økonomiske ressurser, til profesjonelle beslutningstakeres ønske om å beskytte sin faglige autonomi og til lavt utdannede yrkesutøvernes tendens til å la personlige verdier og hensyn spille en avgjørende rolle utgjør alle viktige begrunnelser for dette rettighetsfokuset (…)
På den ene siden er leveringssystemene ifølge Lipsky (Lipsky 1980) prinsipielt preget av begrensete eller knappe ressurser, dvs av at etterspørselen alltid overstiger ressursene (…)
Ifølge Lipsky handler dette om for det første om å utvikle rasjoneringsmekanismer som på ulike måter tar sikte på å begrense etterspørselen etter tjenester.
Dette kan dreie seg om påføring av ekstra kostnader i form av ventetid, åpningstider og køordninger; tilbakeholdelse av innformasjon; gjennom å henvise de mest brysomme klientene til andre institusjoner; og om ”creaming” dvs seleksjon av klienter man har størst mulighet til å lykkes med eller som er faglig mest givende.
For det andre handler det om modifikasjon av forståelsen av behandleroppgaven går ut på.
ABEFAULTT
Endelig handler det om å modifisere egne oppfatninger av klientene gjennom sjablonmessige karakteristikker av egenskaper ved klientene og deres mottakelighet for hjelp; gjennom ansvarsoverføring til klientene ved å tilskrive dem et ansvar for at behandlingen ikke lykkes, for eksempel pga manglende motivasjon eller uredelighet.
Poenget er således at den antatt faglige og målmiddel orienterte skjønnsutøvelsen omdannes til en administrativ skjønnsutøvelse, og som ofte er vilkårlig fordi den bryter så vel med behandlingskulturens egne idealer som offentlig fastsatte målsettinger (…)
Yrkesutøvernes svar på den sosiologiske ambivalens de opplever, er i stor grad at de vanskelige og risikofylte vurderingene erstattes av forvaltningens hjemmelagde regler.
Til grunn for yrkesutøvelsen og beslutningene i det nye velferdsbyråkratiet ligger ifølge denne forskningen således ikke uten videre noen faglig forankret skjønnsutøvelse.
Velferdsstaten synes i stedet å skape beslutningssituasjoner hvor skjønnet omdannes til regler (…)
http://bit.ly/vZ5qgK

ABEBATTE

Fra art. Nav tapte i retten:
«Arbeids- og velferdsdirektoratet forstår lagmannsretten dithen at den her legger opp til at det skal foretas en rimelighetsvurdering etter at man har konstatert at inntektsgrensen er overskredet. Dette er etter direktoratets oppfatning feil rettsanvendelse. Dommen er derfor ikke retningsgivende for NAVs praksis.» (…) hvis en enkeltstående dom i lagmannsretten avviker fra det som er langvarig praksis i Nav og Trygderetten, vil den ikke føre til praksisendring i Nav, sier Mikalsen. Nav er uenig i at de er nødt til å gjøre skjønnsmessige vurderinger til årsaken til at inntektsgrensen overskrides» (sitat slutt)
La oss da ta en titt på dette:
Kunnskapsstrategi i NAV
Strategien gjelder for perioden 2013 til 2020.
Ambisjoner
«I 2020 har NAV gjennom forskningsbasert innsats bidratt til å utvikle et faglig rammeverk for skjønnsutøvelse i NAV»
http://bit.ly/1xKxSUO
Javel.
Enda påstår kronidiotene at deres «skjønnsmessige vurdering» av dagen grunnet «langvarig praksis» skal trone over Lagmannsrettens avgjørelse!
ABEBEAK
Svadaen sett opp mot adekvat skjønnsvurdering:
NAV (medlemsbladet) MEMU Nr. 05 2007: «Godt skjønn – rettferdighet uten fasit».
«Saksbehandlere i Nav skal være løsningsdyktige innenfor regelverket.
Rollen som kombinert portvokter og døråpner er en krevende øvelse.
En sosialhjelpsmottaker kommer inn på sosialsenteret på Grünerløkka i Oslo og forteller at han endelig har fått tilbud om jobb. Arbeidsplassen ligger utenfor byen, og arbeidsdagen starter grytidlig. Mannen må dra hjemmefra lenge før bussene starter å gå.
Så får han 12.000 kroner igjen på skatten.
I stedet for å inntektsberegne skattepengene, lot vi ham kjøpe bil for pengene slik at han kunne komme tidsnok på jobb.
Vi gjorde en skjønnsvurdering i tråd med intensjonen i sosialtjenesteloven, nemlig å hjelpe klienten til å bli økonomisk selvforsørget (…)
http://bit.ly/1lUskSn

ABAUS

Her er et eksempel fra Trygderetten, hvor Nav røyk rett på R*VA vedrørende sin henvisning til «fast og langvarig praksis»!:
Ankenr:13/00100
Ankende part: ApX
Prosessfullmektig:
Advokat Lars Olav Skårberg, Oslo
Ankemotpart:
NAV Klageinstans
Saken gjelder:
Anke over avslag på krav om menerstatning etter høyere gruppe enn gruppe 1, jf. lov om folketrygd § 13 -17 og forskrift av 21. april 1997 nr. 373
Ankemotparten har anført at en dom fra Gulating lagmannsrett fra 2007 må tillegges større vekt enn den praksis Ap har henvist til fra Trygderetten (…)
Ankemotparten mener at de fremlagte kjennelser ikke tilfredsstiller kravet til «en fast og langvarig praksis«, jf. Rt. 2005 s. 1757.
Retten er kommet til et annet resultat enn ankemotparten, og vil bemerke:
Trygderetten har som nevnt av den ankende parts prosessfullmektig i flere kjennelser godtatt at 5 % medisinsk invaliditet for tinnitus (øresus) blir lagt sammen med 20 % for godkjent psykisk skade uten reduksjon.
Det fremgår ellers av NAVs rundskriv at reduksjonsmetoden ikke skal brukes ukritisk og at «den bør heller ikke benyttes hvor det i den samlede vurdering inngår skadefølger hvor den medisinske invaliditet må fastsettes på rent skjønnsmessig grunnlag».
Når det gjelder Gulating lagmannsretts dom av 28. februar 2007 i en yrkesskadeforsikringssak kan denne neppe tillegges særlig rettskildevekt.
Det er en enkelt lagmannsrettsdom i en konkret sak uten spesielt generell tilnærming.
Retten er på bakgrunn av det som er nevnt ovenfor blitt stående ved at det ikke er grunnlag for å foreta reduksjon i invaliditeten ut fra godkjent 5 % medisinsk invaliditet for larmskade med tinnitus og 20% for psykisk lidelse.
Samlet invaliditet blir etter dette 25 % i og med at invaliditetsfastsettelsen er gjort skjønnsmessig og reduksjonsmetoden ikke skal anvendes»
http://bit.ly/1h5rNYU

ABEHJORT

Velferd
Utgave 2 2014
«Sivilombudsmannen viser feilaktig til Navs og Trygderettens faste og konsekvente praksis ved revurdering av uføregrad.
I virkeligheten er Navs praksis temmelig ufast og inkonsekvent.
Nav viser et byråkratisk hovmod som er ganske enestående, sier advokat Helge Hjort, som førte saken for Dagfinn Bergestig i lagmannsretten.
Det er snedig av Nav å ikke anke saken, men å si i et internt rundskriv at dommen er et uttrykk for dårlig juss som de ikke vil følge.
Det er et eklatant eksempel på en dårlig taper (…)
Han mener Bergestigs sak reiser et viktig spørsmål om forholdet mellom forvaltningens informasjonsplikt og brukerens undersøkelsesplikt.
Forvaltningen har en informasjonsplikt som de ikke har oppfylt i denne saken.
Saksbehandleren i Nav ga feil informasjon, og det fikk store konsekvenser for min klient.
Dette er en sak som roper etter individuell behandling (…)
Sivilombudsmannen sier at systemet må være enkelt.
Men vi mener at det må veies opp mot hensynet til menneskene det gjelder, sier Anne Therese Sortebekk, som er faglig leder ved FFOs rettighetssenter.
FFO mener dommen i lagmannsretten er prinsipielt viktig.
Nav og Trygderetten har lagt til grunn at om man har tjent mer enn inntektsgrunnlaget, så skal man automatisk få endret uføregrad.
Men Agder lagmannsrett fastslår at det skal utvises skjønn.
Retten sier at man skal bruke hodet, for å si det ganske enkelt, påpeker Sortebekk (…)
Det er trist at Sivilombudsmannen har satt sitt godkjentstempel på Navs håndtering av denne saken.
Men ombudsmannens konklusjon bygger på sviktende premisser, mener Helge Hjort.
I virkeligheten er Navs praksis temmelig ufast og inkonsekvent, selv om noen høyt oppe i Arbeids- og velferdsdirektoratet skulle ønske at det var annerledes (…)
http://digital.findexaforlag.no/t/109963/

 

ABDOBERT
SISTE:
Ministeren om Nav-dommen:
– Nav må bruke skjønn der det er mulig
http://bit.ly/1gWMull
Vel, posøren sier seg der enig i galematja Mikalsens uttalelse:
«I går sa seksjonssjef Ingar Reidun Mikalsen i Arbeids- og velferdsdirektoratet (fremdeles uthengt som tvekjønnet person) at det vil kreve en lovendring for å bruke skjønn når uføretrygd
skal revurderes. Det er Eriksson langt på vei enig i.»
Men i neste vending når det klare spørsmålet blir stilt:
Hvem bør ha ansvar for å vurdere og vekte rettskildene opp mot hverandre i velferdsforvaltningen?
– så svarer han:
Riktig rettspraksis avgjøres i domstolene i Norge. Jeg som statsråd har ikke noen kommentar utover det»
Bruker Eriksson stoff?

ABEDELAI

01.04.2014 – Deloitte Advokatfirma Trondheim: NAV kjører sitt eget løp
«Det er en skremmende etatsholdning som her kommer til uttrykk.
Det er veldig alvorlig og et demokratisk problem når domstolene mangler legitimitet hos en statlig etat.
Det er nesten vanskelig å vite hvor man skal begynne (…)
Prøvelsesretten overfor det man kaller fullmaktslovgivningen ble slått fast av Høyesterett allerede i 1818.
Linjen fra assessor Peter Collets votum i 1818 er klar.
Han begrunnet prøvelsesretten overfor forvaltningens avgjørelser med at «Et sted maa jo dog Borgerne kunde erholde rettet Øvrighedens Feil. Antoges det modsatte saa vilde Inconseqvenser deraf følge».
Var man uenig i dommen fra lagmannsretten og den rettsanvendelse som ligger til grunn, burde man ha anket saken til Høyesterett.
Det tilligger ikke etaten selv å foreta en rettslig overprøving av lagmannsretten.
Når saken ikke ankes, blir lagmannsrettens dom stående som et uttrykk for gjeldende rett, som forvaltningen (i dette tilfellet NAV) er nødt til å forholde seg til.
Dette innebærer bl.a. at NAV ikke kan velge å se bort fra konkrete reelle hensyn som gjør seg gjeldende»
Atle Melø
advokat
http://bit.ly/1qeZhXL

ABEHAMANA

Jeg hadde nå kopiert opp det følgende fra Wikipedia en gang, der svært utilstrekkelig og direkte feil informasjon var gitt – som fremgår av advokatens innlegg!
Når jeg i dag logger meg inn, ser jeg at det meste av «informasjonen» er tatt vekk:
Forvaltningsskjønn
(…) Det at et vilkår er underlagt forvaltningens frie skjønn begrenser borgernes muligheten for å prøve forvaltningens skjønnsutøvelse for domstolene.
Domstolenes oppgave er jo å overprøve det rettslige og ikke det politiske.
Domstolene kan derfor i utgangspunktet ikke overprøve forvaltningens skjønnutøvelse.
Domstolenes overprøvelsesrett er imidlertid ikke helt begrenset.
Noe vern mot vilkårlig maktutøving må jo borgerne ha.
Begrensninger i skjønnsutøvelsen følger derfor av den ulovfestede læren om myndighetsmisbruk.
Kort sagt omfatter denne læren forbudet mot å legge vekt på utenforliggende hensyn, forbudet mot usaklig forkjellsbehandling og forbudet mot grovt urimelige vedtak (…)
De ulovfestede reglene for forvaltningens virksomhet er ikke nedfelt i noen formell lov, men er en følge av langvarig rettspraksis og bygger på læren om myndighetsmisbruk, som ble utformet i slutten av 1930-årene, da domstolene, hovedsakelig Høyesterett, fant det nødvendig å sette visse begrensninger for forvaltningens skjønnsmessige frihet.
Denne læren går ut på å hindre tre hovedkategorier av myndighetsmisbruk:
Utenforliggende hensyn i saksbehandlingen
Usaklig forskjellsbehandling
Vilkårlige eller urimelige avgjørelser (…)
http://no.wikipedia.org/wiki/Forvaltningsrett

Har Eriksson på seg hjelm for at ikke hjernen hans skal falle ut!?

Arbeids- og sosialdepartementet Nyhet, 20.02.2014
Eriksson på uanmeldt tilsyn
Samarbeidsprosjektet er et nybrottsarbeid for å stanse organisert arbeidsmiljøkriminalitet (…)
Eriksson: «Jeg tror vi på sikt også skal ta med Nav i dette samarbeidet.»
http://bit.ly/1nPNsnX
Vel – det er få … om INGEN etater, institusjoner eller andre foretak her til lands som utøver større kriminalitet – både arbeidsmiljø- og forvaltningsmessig som Nav!
Så – Hvorfor ikke like godt ta yrkesforbryterene med inn i «nybrottsarbeidet»!?
Godnatt lille jord…

EN MÅNED TIDLIGERE Advokatfirmaet Hjort – leder 20.01.2014:
Mer enn nok kriminalitet til alle
«Fagetater som Nav, tollvesenet og skatteetaten bør absolutt ikke gis straffeprosessuell etterforskningskompetanse og påtaleansvar.
Det legger press på våre rettsikkerhetsgarantier som vårt rettssystem er bygget på (…)
Arbeidsgruppens forslag om å legge etterforsknings- og påtalekompetanse til ulike fagetater kommer heldigvis aldri til å endre status fra forslag.
Forslaget representerer likevel et press på våre rettsikkerhetsgarantier på området for økonomiske straffesaker.
Det er derfor grunn til å rope varsko når slikt kommer fra etatenes egne jurister i en veloverveid, men likevel dessverre altfor ensidig rapport.»
http://bit.ly/1mVniRX
Evner da ikke Eriksson en gang å LESE, og raske med seg det mest elementære av visdom?!

AETICC

 

 

 

Forvaltningskriminaliteten i Nav – Brukerutvalgene:
http://bit.ly/1gF3cWm
Nav kan ikke nekte lydopptak!
http://bit.ly/1pihBNA
Innlegget forkortet på Origo:
http://bit.ly/1grrJUI
Forvaltningskriminaliteten i Nav Del 1 (Origo)
http://bit.ly/1qN5Mm5
(På Blogg):
http://bit.ly/1fBmlZ1
Del 2 (Origo)
http://bit.ly/NpiKGH
(På Blogg):
http://bit.ly/1ohUJiA
Innlegget som fulgte overnevnte poster:
Sosialhjelpsnormen må heves:
http://t.co/FVqwWf2uoX
26.01.2014 – Til Arbeidsminister Robert Eriksson
Jeg skal dø lenge før tiden fordi jeg på snart 6. året – (og uforskyldt) er mottaker av minste sosialhjelps norm med alvorlige sykdommer i bunn. Det bekymrer meg stort, for jeg har barn!
Og ingen hjelp er det å få – tvert i mot.
Jeg er en varsler: (…)
http://bit.ly/1e7wos2

ABCKIN

05.04.2014 – Dokumentarserie om forvaltningskriminaliteten i Nav, og Brukerutvalgene.
Innlegget på Origo:
http://bit.ly/1iaDtGA
På blogg:
http://bit.ly/1dXD92p
Del 3 – 06.04.2014
I Del 1 startet jeg:
Hva i helvete er det Brukerorganisasjonene driver med?
Får de i det hele tatt betalt?

I såfall for hva da?
Det er Brukerorganisasjonene og Fattignorge som skulle ha talt borgerenes sak og fått historier om forvaltningskriminalitet ut, opp og fram!
Men hva har vi hørt fra den kanten?
Hvilke himmelropende radikale endringer til det bedre for borgerens beste har de arbeidet med å få til?
Nada!
Jeg har ikke lest et kløyva ord fra dem på flere år, om hvordan de ivaretar deres oppgave overfor oss Navrammede utenom dette svadamentet!: (…)
Og Fattignorges store svik mot landets rettsløse borgere år 2010 i Maktbastionens mest spektakulære veloverveide maskespill: (…)
Klovner og feiginger, var det de viste seg å være når det virkelig gjaldt!
http://bit.ly/QUoqLx
14.03.2014 – Kvinne tente på seg selv på Nav St.Hanshaugen
http://bit.ly/1fYhtTG
Nav – Uten sanksjonsmuligheter?
http://t.co/R7mqt5d8gB
Nav har ignorert Stortingets krav – Hvordan er dette muliggjort?
SPILLET FOR GALLERIET:
http://bit.ly/1gbHFbU
http://bit.ly/1kG8kBi
Borgerenes vitnesbyrd om sosialtjenesten – Del 1
http://bit.ly/1fetcaA
02.03.2014 – Politiker: Dårligere service for brukerene er ene og alene NAVs ansvar!
http://t.co/wxUWgsUwFf
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

mars 2014
M T W T F S S
« Feb   Apr »
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: