Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Innlegg fra Navgruppa på Facebook – Del 2:


ABEBRYT

Informasjonen på Origo:
http://bit.ly/NpiKGH
Embetsoppdrag til fylkesmennene 2014
Prioritering
Sosiale tjenester i Nav:
Høyeste prioritet har hendelsesbaserte tilsynssaker hvor det er viktig å gripe inn raskt, og klagesaker etter lov om sosiale tjenester i Nav (…)
Fylkesmannen skal foreta tilsynsmessig oppfølging av henvendelser fra tjenestemottakere, pårørende, ansatte eller andre om hendelser hvor det er grunn til å vurdere om kommunens sosiale tjenester i Nav drives på en måte som kan ha skadelige følger for tjenestemottaker, eller på annen måte er uforsvarlig og ulovlig (…)
ABEBAKKKF
Henvendelser som omfatter fare for liv, helse og overgrep skal alltid følges opp (…)

Resultatkrav

Minst 90 prosent av klagesakene etter lov om sosiale tjenester i Nav som behandles og avsluttes i 2014, skal ha en saksbehandlingstid på tre måneder eller mindre.
Rapportering

Klagesaker på individuelle tjenester skal registreres fortløpende i NESTOR ved innkomst og saksavslutning.
Ved utløpet av hvert tertial, og senest den 5. den påfølgende måned (5. mai, 5. september og 5. januar) må registreringene være ajour, slik at Helsetilsynet kan ta ut nasjonale statistikker.

Embetet varsler Helsetilsynet om eventuelle avvik og om hvilke tiltak som settes i verk for å nå resultatkravet (…)
Resultatområde 74.1 Hendelsesbasert tilsyn
Kapitlet omhandler tilsynssaker som Fylkesmannen behandler på grunnlag av hendelser eller forhold som gjelder sosiale tjenester i Nav.
Behandling av tilsynssaker
Oppdrag

Fylkesmannen skal foreta tilsynsmessig oppfølging av henvendelser fra tjenestemottakere, pårørende, ansatte eller andre om hendelser hvor det er grunn til å vurdere om kommunens sosiale tjenester i Nav drives på en måte som kan ha skadelige følger for tjenestemottaker, eller på annen måte er uforsvarlig og ulovlig.
Resultatkrav

Saksbehandlingstiden og oppfølgingsformen må reflektere sakens alvorlighet.
Henvendelser som omfatter fare for liv, helse og overgrep skal alltid følges opp.
Resultatkrav

Tilsynsplan skal leveres innen 20. januar 2014.
Rapportering

Innen 31. mai skal Fylkesmannen sende inn oppdaterte tilsynsplaner per 30. april, med angivelse av hvilke tilsyn som er gjennomført, en vurdering av status for gjennomføringen av tilsynsplanen, og en angivelse av forventet status per 31. desember.

Innen 20. januar 2015 skal Fylkesmannen sende inn oppdaterte tilsynsplaner per 31. desember med kommentarer til eventuelle avvik fra planlagt gjennomføring.
ABEBLAGE
Arbeidsmetode

Tilsynsplanen skal bygge på kunnskap om og vurdering av sårbarhet og risiko, herunder klager, opplysninger om svikt overfor enkeltpersoner eller grupper av tjenestemottakere og/eller andre forhold som gir grunnlag for tilsyn
Gjennomføring av tilsyn
Oppdrag

Fylkesmannen skal i 2014 videreføre landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester i Nav fra 2013, og føre tilsyn som systemrevisjon med kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram.

Fylkesmannen skal i tillegg føre tilsyn med kommunale tjenester i Nav basert på egne risikovurderinger. Fylkesmannen avgjør selv form og omfang på dette tilsynet.

Fylkesmannen skal følge opp tilsyn der det identifiseres brudd på lov og forskriftskrav inntil feil er rettet og forholdene brakt i samsvar med lov og forskrift.

Når Fylkesmannen vurderer alle brudd på lov- og forskriftskrav ved tilsynet som rettet, skal tilsynet avsluttes og virksomheten orienteres om dette i eget brev
Fylkesmannen skal behandle enkelthenvendelser fra pasienter, brukere og pårørende om misnøye med helsepersonell og virksomhet fra helsepersonell, helsetjeneste, arbeidsgivere, offentlige myndigheter, pasient- og brukerombud eller andre som tyder på at helsepersonell og/eller virksomhet har
brutt lov eller forskrift.
Saker som Fylkesmannen skal oversende til Statens helsetilsyn

alvorlige saker hvor det er aktuelt å reagere med administrativ reaksjon (…)

saker med alvorlig systemsvikt i virksomheter, etter å ha innhentet relevante dokumenter og uttalelser i saken, jf. veileder for tilsynssaker (…)
http://bit.ly/1n03v7G

ABEHELSETI

Helse- og omsorgsdepartementet
Prop. 1 S (2013–2014)
Kap. 721 Statens helsetilsyn
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester i NAV og helse- og omsorgstjenester, er overordnet myndighet for klager som gjelder manglende oppfyllelse av rettigheter, og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter.
Fylkesmannen er klage- og tilsynsinstans og fører tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester i Nav, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid (…)
Det overordnede faglige tilsynsansvaret innebærer å ha oversikt over sosiale og helsemessige forhold i befolkningen, med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter.
Som overordnet myndighet er det også Statens helsetilsyns ansvar å ha god styring av tilsynet med tjenestene (…)
Tilsynsmyndighetens klagebehandling, tilsyn og rådgivning skal medvirke til at:
befolkningens behov for tjenester ivaretas
sosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester drives forsvarlig og folkehelsearbeid ivaretas
barneverntjenester er forsvarlige og til barnas beste
svikt i tjenestene forebygges, avdekkes og følges opp
ressurser i tjenester brukes på en forsvarlig og effektiv måte
I tillegg skal tilsyn bidra til at befolkningen har tillit til personell og tjenester.
Prioritering av områder for planlagt tilsyn bygger på vurderinger av fare for svikt i tjenestene og de verdier og mål som er nedfelt i lover, forskrifter og nasjonal politikk.
I risikovurderingene inngår kunnskap fra klagesaker, tilsynssaker (enkeltsaker), revisjoner av virksomhetene, områdeovervåkning og andre kilder.
Tilsynsressursene styres mot områder av stor betydning for enkeltmenneskers rettssikkerhet der sannsynlighet for svikt er stor, der konsekvensene av svikt for barn og deres familie og andre tjenestemottakere er alvorlige, eller der de som trenger tjenester ikke selv kan forventes å ivareta egne interesser.
Virksomheter som har fått påpekt brudd på lov- og forskriftskrav fra tilsynsmyndigheten, skal sørge for at disse bringes i orden. Tilsynsmyndigheten følger med på at dette skjer (…)
http://bit.ly/1cG8XTg

ABEFIDSD

Veileder i behandling av hendelsesbaserte tilsynssaker del I (for Fylkesmannen)
Internserien 2/2009
Saksbehandler:
seniorrådgiver Camilla Svenningsen og seniorrådgiver Lisa Husby Sande
Godkjent av: direktør Jan Fredrik Andresen
Denne versjonen ble godkjent: 5. mai 2013
Vurderes innen: 31. desember 2014
Side 11:
2. Informasjon til Fylkesmannen
2.1 Kilder som grunnlag for tilsynssak
Fylkesmannen kan få informasjon om uønskede hendelser fra ulike kilder:
Pasient, bruker eller pårørende (helsepersonelloven § 55 og pasient­ og brukerrettighetsloven § 7­2).
Melding om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet (helsepersonelloven § 17).
Helse- og sosialombud, pasient- og brukerombud,
Barneombudet, helse- og omsorgstjenesten,
barneverntjenesten, apotek, kontrollkommisjoner, politi, andre tilsynsmyndigheter, media og andre.
ABDVOKAT

Side 13
2.1.4 Representant/fullmektig for pasienten/brukeren
Pasienten/brukeren kan opptre ved representant/fullmektig, for eksempel pårørende, pasientombud, helse­ og sosialombud, advokat eller lignende.
Rett til å bruke representant/fullmektig fremgår av alminnelige rettsprinsipper.
Forvaltningsloven § 12 har bestemmelser om bruk av advokat eller annen fullmektig.
En representant for pasienten må ha skriftlig fullmakt fra pasienten (…)
Side 14
2.2 Hva Fylkesmannen gjør når det mottar informasjon om hendelser
Nedenfor følger en oversikt over hva Fylkesmannen skal gjøre når det mottar informasjon om hendelser.
2.2.1 Vurder om Fylkesmannen er rett myndighet
Fylkesmannen må avklare om de er rett myndighet til å behandle henvendelser, eller om de hører under en annen myndighet, eventuelt en annen avdeling innenfor samme embete.
Returner henvendelsen til avsender hvis den er sendt til feil myndighet og inneholder taushetsbelagt informasjon.
Informer om hvem som er rett adressat for henvendelsen.
Oversend henvendelsen til rett myndighet hvis den ikke inneholder taushetsbelagt informasjon eller det er åpenbart at vedkommende ønsker at rett myndighet skal vurdere saken.
Send kopi til avsender.
ABCELAG
Side 15
2.2.4 Avklar om pasienten/brukeren har et ønske om hvordan informasjonen skal følges opp.
I tilfeller der en pasient/bruker informerer om hendelser, er det ikke alltid at det fremgår tydelig hvordan pasienten ønsker at informasjonen skal følges opp.
I slike tilfeller skal Fylkesmannen avklare om pasienten/brukeren ønsker en vurdering av om det foreligger pliktbrudd, dvs. at det opprettes tilsynssak, eller om pasienten fremmer en
rettighetsklage. (DET HAR ALDRI SKJEDD I MIN SAK – NOENSINNE)
Av hensyn til saksbehandlingen er det ønskelig at pasienter/brukere som i første omgang har tatt muntlig kontakt med Fylkesmannen, blir bedt om å gi informasjonen og ønskene sine skriftlig.
Hvis det er vanskelig for pasienten å gjøre dette selv, skal Fylkesmannen hjelpe til med å utforme slike henvendelser.
ABEBAFGT
Side 28
4.1.2 Bruk av lydopptak
I utgangspunktet er tilsynet forpliktet til også å ta skjulte lydopptak i betraktning, dersom dette inngår som en del av de foreliggende opplysningene i saken.
Vurder imidlertid om prinsippene for avskjæring av utilbørlig eller ulovlig fremskaffede bevis medfører at lydopptak ikke skal inngå i bevisvurderingen.
Det skal gjøres en konkret interesseavveining av for det første om lydopptaket er skaffet til veie på ulovlig eller utilbørlig vis, og for det annet om føring av beviset medfører en krenkelse av tungveiende rettssikkerhets­ og personvernhensyn.
Nærmere veiledning for vurderingen kan finnes i uttalelse fra Sivilombudsmannen.
Sivilombudsmannens uttalelse 7. oktober 2010 (sak 2009/167)
4.2.1 Innhenting av opplysninger fra virksomheter.
For å vurdere en sak i et virksomhetsperspektiv må tilsynsmyndigheten innhente de opplysningene som er nødvendige for at saken skal være tilstrekkelig opplyst, jf forvaltningsloven § 17.
Fylkesmennene skal, med mindre særlige forhold tilsier noe annet, tidlig i saksbehandlingen innhente opplysninger fra virksomhetene (sykehus kommunal helse­ og omsorgstjeneste, private foretak osv.) for å få belyst en hendelse.
Side 29
Tilsynsmyndigheten må i den enkelte sak vurdere om det er nødvendig og hvor langt en skal gå med hensyn til å kartlegge de organisatoriske og styringsmessige forholdene som kan ligge til grunn for uønskede forhold/hendelser.
Innhenting av informasjon vil som regel skje skriftlig.
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid som angår helsetjenester, skal på oppfordring gi Statens helsetilsyn eller Fylkesmannen opplysninger som tilsynsorganet mener er nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver.
Tilsynsmyndighetene skal også få fysisk adgang til virksomheten (spesialisthelsetjenesteloven § 6­2 og helse- og omsorgstjenesteloven § 5­9).
Hvem skal henvendelsen stiles til.
Henvendelsen stiles til virksomhetens ledelse.
Med ledelsen menes den som har det overordnede (faglige) ansvaret for det forholdet eller den hendelsen saken gjelder.
Dersom det ansees relevant, bes det også om at administrativ ledelse uttaler seg til saken når det gjelder de overordnede ledelsesmessige sidene.
I forhold til kommunens helse­ og omsorgstjeneste kan det være nødvendig innledningsvis å avklare ansvarsdelingen mellom kommunen og NAV­kontoret for å vite hvor henvendelsen skal rettes.
NAV­kontorets ansvar og oppgaver er delvis lovregulert i NAV-loven og delvis regulert i lokale avtaler (partnerskapsavtaler) (…)
http://bit.ly/1cz7bsG

ABEBAKOLA

HELSETILSYNET Tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene. Internserien 5/2013 Utgitt av Statens helsetilsyn. Veileder i behandling av klagesaker etter lov om sosiale tjenester i Nav
Side 39 – 6.2.2 – Hvilket tidspunkt skal det tas utgangspunkt i ved prøvingen av faktum?
Ved klage over økonomisk stønad etter § 18 skal Fylkesmannen som hovedregel prøve klagerensrett til tjenester i perioden Nav-kontoret har fattet vedtak for, med utgangspunkt i søknadstidspunktet.
Dette vil derfor være utgangspunktet for Fylkesmannens prøving av faktum.
Fylkesmannen kan ta hensyn til nye faktiske forhold hvis de har betydning for saken, uavhengig av om disse var kjent for Nav-kontoret da de fattet sitt vedtak.
I tillegg må Fylkesmannen ta hensyn til klagerens påstander, og hva klagen gjelder, jf. pkt. 5.1.
Fylkesmannen må gjøre en konkret vurdering i hver sak av hvilken tidsperiode som skal prøves.
Eksempler på ulike sakstilfeller:
** Ved klage over Nav-kontorets avslag på økonomisk stønad må Fylkesmannen ta stilling til rettigheten på søknadstidspunktet.
Hvis Fylkesmannen endrer Nav-kontorets vedtak, vil klageren som hovedregel ha rett på stønad fra søknadstidspunktet og så lenge situasjonen er uendret.
Der Nav-kontoret har innvilget økonomisk stønad, kan tjenestemottakeren klage over utmålingen av stønaden.
Fylkesmannen må ta stilling til om Nav-kontorets vedtak er lovlig for det tidsrommet vedtaket er fattet for.
Klagen kan gjelde tidsrommet etter perioden som Nav-kontorets vedtak gjelder.
Hvis Nav-kontoret ikke har tatt stilling til denne delen av klagen, må saken som hovedregel sendes tilbake til Nav-kontoret for vurdering av klagerens rettigheter for tidsrommet som ikke omfattes av Nav-kontorets vedtak.
Fylkesmannen kan imidlertid velge å behandle klage over forhold som har oppstått etter vedtaksperioden når saken er tilstrekkelig opplyst for denne perioden (…)
Side 41: Prøving av rettsanvendelsen
Ved behandling av klagen må Fylkesmannen vurdere konkret om Nav-kontoret har anvendt lovbestemmelsene riktig.
Fylkesmannen har myndighet til å prøve Nav-kontorets rettsanvendelse av bestemmelsen fullt ut selv om ordlyden i lovbestemmelsen er noe vag og skjønnspreget.
Dette gjelder for det første hvorvidt klager oppfyller kriteriene i bestemmelsene og har krav på hjelp om klageren – selv «ikke kan sørge for» sitt livsopphold, det vil si om klageren kan anses som selvhjulpen.
– hvilke «livsoppholdsutgifter» Nav-kontoret har lagt til grunn at klageren har i vurderingen av om vedkommende kan anses som selvhjulpen
– hvilke inntektskilder Nav-kontoret har lagt til grunn at klageren har eller bør skaffe seg, jf.lovens ordlyd «gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter»
For det andre må Fylkesmannen, som en del av å overprøve rettsanvendelsen, vurdere om det stønadsnivået Nav-kontoret har lagt til grunn i saken, er innenfor hva som kan anses som et forsvarlig livsopphold. Hvilken vurdering Fylkesmannen må gjøre her, er nærmere beskrevet under pkt. 5.7.
Prøving av forvaltningens frie skjønn 
Der Fylkesmannen ikke finner grunnlag for endring av vedtaket på bakgrunn av Nav-kontorets rettsanvendelse eller saksbehandling, må Fylkesmannen vurdere om forvaltningens frie skjønn er åpenbart urimelig.
Fylkesmannen kan dessuten overprøve forvaltningens frie skjønn hvis vedtaket bygger på en vilkårlig behandling/usaklig forskjellsbehandling, se ovenfor under pkt.5.8.

ABEBALSIGN

6.2.4 Særlig om hjelp i en nødssituasjon 

Retten til hjelp i en nødssituasjon kan utledes av lov om sosiale tjenester i Nav § 18 om økonomisk stønad til livsopphold, og Fylkesmannens overprøving vil derfor stort sett følge samme retningslinjer.
Eksempler på klagegrunner kan være at det er gitt avslag på grunn av at klageren ikke anses å være i en nødssituasjon, eller at søknaden ikke er tilstrekkelig dokumentert.
nivået på ytelsen
6.2.4.1
Klage på avslag på nødhjelp
I tilfeller der tjenestemottaker opplyser å befinne seg i en nødssituasjon, kan det ikke fra Nav-kontorets side
stilles samme krav til dokumentasjon som i saker som gjelder løpende ytelser.
Fylkesmannen må undersøke om Nav-kontoret har tatt stilling til søknaden ut fra den informasjonen som foreligger, og at det er gjort en individuell vurdering av hvilke dokumentasjonskrav som kan stilles i den konkrete saken.
Hvis dette ikke er gjort, kan dette være en saksbenandlingsfeil som kan ha hatt betydning for innholdet i vedtaket, og vedtaket kan bli kjent ugyldig.
Side 42 – 6.2.4.2 – Klage over stønadsnivået 
Også i akutte saker må Nav-kontoret gjøre en individuell vurdering av stønadsnivået.
Hvis det ikke fremgår av vedtaket at stønaden ligger på et forsvarlig nivå i den situasjonen søkeren er i, kan dette medføre usikkerhet om hvorvidt stønaden er individuelt vurdert, og vedtaket bli kjent ugyldig på grunn av manglende utredning (…)

http://bit.ly/OXuMbh

ABAKARA

Fylkesmennenes behandling av klagesaker etter sosialtjenesteloven kap. 4 – raskere behandling når Fylkesmannen selv Fører saksbehandlingen.
Rapport Fra Helsetilsynet 6/2011 – mars 2011
Side 9 – 2. Klagers rettssikkerhet
Klagers rettssikkerhet taler for en styrking av fylkesmannsembetenes praksis i forhold til klagesaksbehandlingen etter sosialtjenestelovens kapittel 4, om sosiale tjenester.
Statens helsetilsyn har derfor i 2008 utarbeidet Veileder i behandling av klagesaker etter sosialtjenesteloven kap. 4.
Nærmere bestemt omhandler veilederen klager på uoppfylte rettigheter eller tjenester forankret i sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a-e, jf. § 4-3.
Fordi tjenestemottakere med krav på ytelser etter kapittel 4 har særskilte hjelpebehov, stilles det krav til forvaltningen om rask avklaring i denne type saker.
Fordi den samlede saksbehandlingstiden for opphevede vedtak antas å være betydelig lengre enn ved endring, anbefaler Statens helsetilsyn at fylkesmannsembetene i størst mulig grad endrer vedtak framfor å oppheve og sende saker tilbake til kommunen for nytt vedtak.
Rapporteringer til Statens helsetilsyn fra 2009 viser at en del fylkesmannsembeter endrer flere vedtak enn tidligere, men det er fortsatt også såkalte ”opphevingsembeter”, der et flertall av klagesakene blir opphevet og sendt tilbake til kommunen for ny saksbehandling.
Sistnevnte innebærer forlenget saksbehandlingstid, og kan utgjøre en fare for klagers rettssikkerhet (…)
http://bit.ly/1j5XsGL
Jaha?! Hvorfor presenteres dette sterkt motstridende surret vist til under her da?
Altså – hvordan står følgende informasjon seg mot den overnevnte som ble kringkastet hele to år tidligere? Er vi igjen tilbake på «scratch»? I så tilfelle – HVORFOR??
Kan noen finne fornuft i denne sinnsvake vilkårligheten som slett ikke henger på greip!? 
F M O A , I n f o s k r i v 3 / 2 01 3 , 30. 0 5 . 2 0 1 3
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Sosial- og familieavdelingen
Informasjonsskriv nr 3 / 2013
Side 3: «Fylkesmannen kan også oppheve vedtak, helt eller delvis, dersom saken er utilstrekkelig opplyst, eller vurderingen er mangelfull.
Når vedtaket oppheves, skal NAV/kommunen behandle saken på nytt, og kopi av vedtaket skal sendes til Fylkesmannen til orientering.
Dersom det nye vedtaket blir påklaget, skal saken sendes raskt til Fylkesmannen for endelig behandling»
http://bit.ly/1qBSfNk
Videre (Fra side 3 i overnevnte infoskriv):
Nye opplysninger etter at klagesaken er sendt til Fylkesmannen
Opplysninger/dokumentasjon om forhold som kan ha betydning for klagesaksbehandlingen hos Fylkesmannen, og som oppstår etter at klagen er sendt oss, skal sendes Fylkesmannen.
Dette kan gjøres fram til saken er endelig behandlet hos oss
. (sitat slutt).
Sosialtjenesteloven kap. 4.
http://bit.ly/1lM2R8A
Hvem skal kontrollere kontrolløren?
http://bit.ly/Nm3M2q

AETISK

NRK Østlandssendingen 21.07.2011 – Rammer noen av de aller svakeste
Folk i økonomisk nød kan ha fått for lite i sosialhjelp. Det mener Fylkesmannen, som nylig har avsluttet tilsyn hos tolv Nav-kontor i Oslo og Akershus.
Feilaktig informasjon
«På Nav-kontoret i Ullensaker fant Fylkesmann også et informasjonsskriv som lå ute i lokalet. Skrivet var utenom det vanlige.
«Hvis inntekten din er høy nok til at du kan leve av den i forhold til Ullensaker kommunes vedtatte normer for sosialhjelp, og du velger å betale regninger, eller bruker pengene til andre formål slik at du ikke har penger igjen til mat, kan du ikke regne med å få nødhjelp».
Grete Finstad hos Fylkesmann mener dette er informasjon som kan hindre noen i å søke blir feil.
Alle har rett til å søke. De kan være i en vanskelig situasjon, kanskje selvforskyldt.
Og kanskje særlig når den er selvforskyldt skal loven om sosiale tjenester skal kunne ivareta dem.
En rutine eller beskrivelse som dytter fra søknadene blir da feil, sier Finstad.
http://bit.ly/TxUBBF

ABELALALA

Bruk av begreper om praksis i NAV/ sosialtjenesten
4.1.3 Skjønnsvurdering i NAV (s. 24) Av Reidun Dyhr-Nielsen
Gjennom arbeidet med begrepet kom det frem at muligheten for skjønn ble utvidet gjennom å se de andre tjenestenes inngang til bruken av begrepet.
For brukeren vil dette bety at vedtak vil skje gjennom samarbeid mellom ansatte i NAV fra ulike tjenesteområder; arbeid, trygd og sosialtjenesten.
Saksbehandler har tilgjengelig lover og regler som er aktuelle for den enkelte bruker.
For å finne frem til disse kan vedkommende oppsøke samarbeid med ansatte fra andre fagområder.
Det de da blir nødt til å samarbeide om, er brukers unike behov for vedtak på bakgrunn av lover, regler og skjønn i forhold til den situasjonen som bruker er i.
For at det skal bli et vedtak som er til beste for den enkelte bruker er det altså av betydning at vedkommendes situasjon og behov blir gjenstand for utredning i forhold til alle muligheter i de lover, regler og kriterier som kan være aktuelle.
Dette krever samarbeid (…)
Det er et krav fra NAV-direktoratet at det skal samarbeides rundt den enkelte bruker.

ABEBØLLE

Dette betyr at noe av det nye i NAV er at man skal bruke kompetanse fra flere grupper ansatte.
Skjønnsutøvelse er en slik handling som viser betydningen av samarbeidet rundt den enkelte bruker (…)
På hvilken måte kan skjønn så være av betydning i NAV?
I de ulike regler og lover som skal brukes i forberedelse av saker og vedtak finnes det både kriterier som er meget tydelige og andre som ikke er klare men hvor skjønn tillates inn.
Slik er det blant annet med Lov om sosiale tjenester.
Til tider kan en bruke skjønnet for å få brukers sak til å ”tilfredsstille” kriteriene i den aktuelle lov eller retningslinje mens andre ganger kan skjønnet brukes i den hensikt å skape muligheter selv om det ikke ligger noen kriterier til grunn.
Ved hele tiden å være klar over hva målet er, nemlig brukerens beste, vil muligheten for å utvikle et vedtak innenfor lovene, men også ut fra den enkeltes behov bli mulig.
I dette må vi huske at det er mennesker som er brukerne og disse har også behov for pleie gjennom gode relasjoner (…)
Man kan reglene, men skjønnsvurdering må til.
Ellers ser en spor av skjønnsutøvelse også når det snakkes om kultur i organisasjonen.
Bruker må kjenne seg ivaretatt og beste løsning må finnes.
For bruker er det av betydning å oppleve respekt og bli sett (…)

ABEBLAGGE

FRA INNLEDNINGEN TIL DETTE DOKUMENTET:
1. Innledning Av Solveig Sagatun
«HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) er et nasjonalt samarbeidsprosjekt initiert av Sosial- og helsedirektoratet, nå Arbeids- og velferdsdirektoratet, i 2006.
HUSK- Agder er et av fire prosjekter på landsbasis.
De som deltar i det lokale HUSK-prosjektet (HUSK- Agder) omfatter forsknings- og utdanningsmiljøet ved Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag, fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, UiA, forskere ved Agderforskning og praksisfeltet representert ved kommunale sosialtjenester i 6 kommuner i Vest- Agder, samt brukerorganisasjonene ROM (råd ogmuligheter) og A-larm.
HUSK- prosjektet ble igangsatt i 2007 og skal pågå til 2011.
For å sikre lojalitet og eierforhold til HUSK-prosjektet i praksisfeltet ble det inngått skriftlige avtaler mellom kommunene og Universitetet.
Avtalens innhold går i korthet ut på å sikre et samarbeid mellom praksisfeltet og forskere ved UiA og Agderforskning om å styrke kunnskapen og kvaliteten i sosiale tjenester, som er hovedmålet i HUSK.
Delprosjekt 2, (NAV-prosjektet), samarbeid sosialkontor/ sosialtjenesten – NAV (Arbeids- og velferdsetaten), som denne rapporten handler om, inngår som et av seks delprosjekter i HUSK- Agder (…)
En av kommunene var utpekt som pilotkommune og sosialtjenesten var samlokalisert med NAV- trygd og arbeid med en felles leder da avtalen med HUSK- Agder ble inngått (…)
http://bit.ly/1gtJY66

ABFEIGGG

Menneskerettigheter.no
Dine rettigheter
http://bit.ly/1kWZEX6
Helse,- sosial- og eldreombudet
http://bit.ly/1npbNm6
Nav – Krav om lydopptak
http://bit.ly/17jggCU
FB-gruppa Nav – Krav om tapede samtaler
http://on.fb.me/1aaDrgS
Lydopptak av grove gjengjeldelser etter varsling, stanset. Nav og OPT:
http://t.co/mPjzdKHski
Borgerenes vitnesbyrd om sosialtjenesten – Del 1
http://bit.ly/1fetcaA
02.03.2014 – Politiker: Dårligere service for brukerene er ene og alene NAVs ansvar!
http://t.co/wxUWgsUwFf
Kvinne tente på seg selv på Nav St.Hanshaugen
http://bit.ly/1fYhtTG
Nav – Uten sanksjonsmuligheter?
http://t.co/R7mqt5d8gB
Nav har ignorert Stortingets krav – Hvordan er dette muliggjort?
SPILLET FOR GALLERIET:
http://bit.ly/1gbHFbU
http://bit.ly/1kG8kBi
Innlegg fra Navgruppa på Facebook – Del 1:
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

mars 2014
M T W T F S S
« Feb   Apr »
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: