Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Sosialhjelpsnormen må heves


ABEFERDSTAT
Fra «Kunnskap og makt»:
“En ting er å lage et opplegg for bekjempelse av fattigdom som myndighetene ikke vil/ikke klarer å gjennomføre på grunn av lojalitet til, eller motstand fra, aktører som har interesser i at det ikke blir gjennomført. Da kan vi med Rule og Weiss si at det ikke er kunnskap ”vi” mangler for å løse problemet, men vilje og/eller makt” !
Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065 Rapport 12, februar 2000, ISBN 82-92028-12-9
http://bit.ly/1iD58EZ
TotusenogEN!:
Sosialhjelpsnormen må heves
Forslag fra stortingsrepresentantene Magnhild Meltveit Kleppa, Eli Sollied Øveraas og Rune J. Skjælaaen om tiltak for å motvirke fattigdom i Norge.
8:2 (2001-2002)
Dato: 16.10.2001
«Ifølge Dagbladet 29. august 2001 beregner SIFO at en enslig trenger 5050 kroner i måneden utenom utgifter til bolig for å opprettholde en rimelig levestandard»
http://bit.ly/PFutmp
TRETTEN ÅR senere er sosialhjelpsnormen kun hevet med kr. 1150,- for enslig borger.
31.07.2007 Sosialklienter står uten rettigheter
«Kommunene er ikke underlagt kontroll av sine sosialtjenester.
En fylkesmann kan ikke gripe inn når sosialklienter blir dårlig behandlet, eller ikke får den hjelp de etter loven har krav på.
Norge har i dag 120 000 slike klienter som til sammen leverer rundt 5000 klager på sosialkontorenes oppførsel. 80 % av dem når aldri fram med klagen»
http://bit.ly/1kQfnEe
ABEGUSTAV
14.08.2007 – TOTUSENOGSYV: Skal bli bedre, vet bare ikke hvordan
Det er viktig for Regjeringen å bedre rettssikkerheten for sosialklienter.
Men man vet ikke hvordan, eller når, man blir ferdig med arbeidet.
«Det er viktig for oss å bedre rettssikkerheten for sosialhjelpsklientene når vi nå gjennomgår lovverket i forbindelse med NAV-reformen, sier statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Laila Gustavsen (Ap) (…)
Ligger det da i kortene at dere må endre dagens lovtekst, all den tid sosialtjenestelovens bestemmelser er dårligere enn forvaltningslovens?
Jeg vil ikke konkludere rundt det i media. – Hva er argumenter for og mot en omfattende lovendring? – Bernt-utvalget som har utredet dette, er delt i sine konklusjoner.
Vi er opptatt av å bedre rettssikkerheten for sosialhjelpsmottagere.
Derfor ser vi i første omgang på internkontroll og tilsyn, og har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere dette, svarer Gustavsen.
Når skal gruppen konkludere?
Det er ikke helt klart ennå. Men hvis vi fremmer lovendringer, vil vi gjøre det i løpet av denne stortingsperioden, svarer hun.»
http://bit.ly/PzprmU
ABEGESTGustavsen var også på banen tidligere og løy til tennene på vegne av ledelsen i sitt parti (AP), i forbindelse med Nav-reformen.
Hun underslo fakta fra tydelige forskerrapporter som konkluderte med at Navreformen absolutt ikke var gjennomførbar, og hvis argumenter på ingen måte var til å misforstå:
Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?
http://bit.ly/NatM0

ABENGEN

06.10.2011: Vi er litt skuffa, Jens
«Engen vinket en travel Stoltenberg til seg. Hun ga ham en klem.
Men benyttet også sjansen til å si at de aller fattigste ikke får noe løft i dette statsbudsjettet.
Dette er ikke bra nok, Jens. Å løfte de fattige er viktig, sa Engen til Stoltenberg.
Ja, det er viktig, sa Stoltenberg før han hastet videre.»
http://bit.ly/1gqc3uW
07.10.2009: Kristin glemmer de fattige
«Det finnes ingen fattige barn, det finnes bare fattige foreldre, uten fattige foreldre er det heller ikke fattige barn, sier Engen fra fattigdomshuset.»:
http://bit.ly/1eH2TdU
Men 27.01.2010 kommer en godt betalt ignorant av en politiker på banen og «fastslår» etter å ha lest – eller IKKE lest en FAFO-rapport som er like tankeblåst som ham selv:
Det viktigste vi kan diskutere (….) er barnefattigdom.
http://bit.ly/1fMCboy
Og 16.10.2013 – fremhever Johanna Engen igjen:
 Den virkelige fattigdommen er usynlig
«Vi må slutte å snakke om barnefattigdom, vi må snakke om foreldrefattigdom, det er den som må gjøres noe med.»
http://bit.ly/1ky4J5u

ABEGENG

10.09.2009: Jeg blir så forbanna
Hver gang fattigdom blir diskutert sier politikerne «ja, men sånn kan vi jo ikke ha det». Jeg er så lei av å høre det.
Det er klart vi ikke kan ha det sånn, men da må noe gjøres, sier talsperson for Fattighuset, Johanna Engen (…)
Det er et veldig stort trøkk av både media og politikere her nå.
Sånn er det hver valgkamp, sier Engen, som legger til at for de fattige i Oslo er det irrelevant om det er valg eller ikke (…)
http://bit.ly/1d4lkhE

ABEBERNt

26.05.2010 – Mener økonomien får styre velferdstjenestene
Myndighetene svikter nærmest totalt når det gjelder å sikre at mennesker får den hjelpen de har krav på etter loven, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt (…)
Mener du at det er en politiske bevissthet rundt problemet og omfanget av lover som ikke innfris?
Jeg tror politikerne skjønner dette ganske godt, ja (…)
Men de møter veggen gang på gang i form av Finsansdepartmentet og politikere som da er primært opptatt av den økonomsike ansvarlighet og mindre opptatt av å sørge for at borgerne får det som de tidligere er blitt lovet.
Norge har forpliktet seg til å følge FNs konvensjon om økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter.
Og denne konvensjonen har nå fått en tilleggsprotokoll som går ut på at det skal opptrettes en klageinstans hvor den enkelte borger kan gå å klage om en mener at man ikke har fått sine minimumsrettighetene som konvensjonen forutsetter.
Norge har imidlertid vist seg meget skeptisk til denne ordningen og det er høyst usikert om vi vil gå med på å ratifisere denne tileggprotokollen, ganske enkelt fordi det er sterke krefter innenfor sentraladministrajonen i Oslo som er svært skeptisk til at man skal ha noen form for kontroll som gjør det mulig å påføre Norge større utgifter med kvalitetssikring av tjenestene.»
http://bit.ly/1fDfy0P

ABEFENN

Her er hva Jussprofessoren mente:
(Lagret innlegg som er slettet) 07.02.2013 – Amnesty International: Ingen klagemekanisme i FN for nordmenn
(…) Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSKR) skal beskytte retten til adekvat bolig, mat, vann, sanitærforhold, helse, arbeid, sosial sikkerhet og utdanning.
Klagemekanismen skal bidra til at de mennesker som får sine rettigheter krenket kan søke oppreisning og rettferdighet gjennom FN-systemet (…)
Norge bør tilslutte seg for å være troverdige i menneskerettighetsspørsmål.
Det er nå på høy tid at Norge tilslutter seg avtalen slik at norske myndigheter er troverdige når de kritiserer andre land for ikke å ta sitt menneskerettighetsansvar på alvor, og for å sikre at norske borgere får mulighet til å fremme sin sak for FNs klagemekanisme dersom deres rettigheter krenkes og de heller ikke får oppreisning og kompensasjon i det norske domstolsystemet, avslutter Ekeløve-Slydal (…)
Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til om Norge skal bli part i protokollen (…)
Ett av kravene i kampanjen er å få regjeringer til å sørge for at ofre for menneskerettighetsbrudd har reelle og effektive klagemuligheter (…)
http://bit.ly/YG05oE

ABEBETRAY

Professoren:
«Norge har imidlertid vist seg meget skeptisk til denne ordningen og det er høyst usikert om vi vil gå med på å ratifisere denne tileggprotokollen, ganske enkelt fordi det er sterke krefter innenfor sentraladministrajonen i Oslo som er svært skeptisk til at man skal ha noen form for kontroll som gjør det mulig å påføre Norge større utgifter med kvalitetssikring av tjenestene.»»
Så – Hvem er «Sentraladministrasjonen»?
Jo – det er nettopp den instans som står ansvarlig for oppsynet med å bistå borgere i nød!
Les mer om hvem dette er, i postene:
Politiker: Dårligere service for brukerene er ene og alene NAVs ansvar!
http://bit.ly/1i4nPTf

Puppeteer. Authority General Manager. Concept

Fortielser og dekkoperasjoner vedr. reell klageadgang for landets forvaltningsrammede.
Politiker: «Jeg ser allikevel stadig oftere at byråder viker unna, og nekter å forholde seg til enkeltsaker der det trolig dokumenteres systematisk systemsvikt.
Dette kan måtte innebære at Byrådet må gå inn i enkeltsaker, da det er enkeltsakers behandling som kan avdekke systematisk systemsvikt.»
http://bit.ly/1uGbR45

ABAFRIII

Sentraladministrasjonens bevisste overgrep mot ubemidlede rettsløse borgere.
http://bit.ly/1rSWt5a
Svært viktig informasjon om borgerenes rettigheter overfor Nav, og da spesielt sosialtjenesten:
Sosialtjenesten – Rekvisisjon og vilkår knyttet til utbetalinger, samt dekning av gjeld
http://bit.ly/1nKFjBF

ABEBEN

Kommunal- og Regionaldepartementet
Meld. St. 7 (2009 -2010)
Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene
13 Nye vedtatte og planlagte tilsynsområder i særlover 13.3 Arbeids- og inkluderings- departementet – forslag til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
I 2007 ble det ført til sammen 181 tilsyn med kommunal sosialtjeneste i form av systemrevisjoner. Dette gjaldt sosiale tjenester som avlastningstiltak, støttekontakt, praktisk bistand og opplæring i hjemmet.
I 143 av disse tilsynene ble det avdekket lov- eller forskriftsbrudd (avvik).
Dette er avvik som medfører at personer ikke får de tjenestene de har krav på etter loven.
Forsøk som enkelte embeter har utført med tilsyn på tjenesteområdet økonomisk stønad, har alle avdekket brudd på sosialtjenestelov og/eller forvaltningslov.
Disse forsøkene har vært gjort på oppdrag fra departementet og med samtykke fra kommunene (…)
Statens helsetilsyn rapporterer at manglende tilsyn på disse forvaltningsområdene fører til at dette er de områder av sosialtjenesten som Helsetilsynet har minst kunnskap om.
Dette begrenser også Helsetilsynets rapporteringer til departementet.
Helsetilsynet skriver i sin Tilsynsmelding for 2007 at tilsynet mener rettssikkerheten for sosialhjelpsmottakere er for dårlig ivaretatt i det regelverket som gjelder i dag, og argumenterer for at tilsyn og plikt til internkontroll også bør omfatte kommunenes forvaltning av økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad….
Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener på denne bakgrunn at det er stor sannsynlighet for at kommunene ikke oppfyller krav i lov eller forskrift til forvaltningen av økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram.
ABEBTRE
Konsekvenser av at lovens krav ikke oppfylles på dette området vil kunne være at enkeltpersoner eller familier vil mangle penger til mat, klær og bolig, at personer vil kunne være uten tak over hodet (midlertidig botilbud), at personer som trenger det ikke vil få tilrettelagt arbeidstrening og at det urettmessig kan bli tatt refusjon i etterbetalte trygdeytelser for tilstått sosialhjelp.
Dette vil kunne få alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner og familier.
Klageinstituttet vil kunne korrigere lovstridige enkeltvedtak, men dette forutsetter at det fremmes en forvaltningsklage.
Under to prosent av vedtakene om økonomisk stønad (sosialhjelp) blir påklagd og det føres ikke kontroll med at en omgjøring etter klage følges opp av kommunen ved en gjennomgang og eventuell korrigering av tilsvarende saker (…)
Klageinstituttet skal sikre at den enkelte får oppfylt sine rettigheter. Klagestatistikken viser imidlertid at knapt to prosent av vedtakene etter sosialtjenesteloven blir påklagd.
At det er få som klager kan imidlertid ikke tas til inntekt for at det er tilsvarende få som blir utsatt for regelbrudd og som ikke får de ytelsene eller tjenestene de har krav på.
Det kan være ulike forklaringer på at få brukere av den kommunale sosialtjenesten benytter klageadgangen.
Ombudsordninger og domstolskontroll er, som klageinstituttet, avhengig av et individuelt initiativ fra brukerne av sosialtjenesten for å få overprøvd et vedtak.
Kontrollordninger som forutsetter et personlig initiativ fra den saken angår, vil ikke kunne sikre kontroll på de områder eller med de sakene der det er størst fare for svikt.
Domstolskontroll er forøvrig lite egnet på området, fordi dette forutsetter at saksøker har økonomi og tid til å gjennomføre en prosess for retten, noe sosialhjelpssøkere eller søkere til kvalifiseringsprogrammet sjelden vil ha.
Reglene for fritt rettsråd og fri sakførsel gjelder ikke for forvaltningsområdet.
ABEBTO
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med forvaltningen av sosialtjenesteloven i kommunene, herunder forvaltningen av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad.
Dette ansvaret innebærer at Helsetilsynet skal følge med hvordan kommunene praktiserer ordningene, med særlig vekt på å avdekke områder der det er fare for svikt, og om svikt har uheldige konsekvenser for brukerne.
Siden fylkesmannen ikke har hatt hjemmel for å føre tilsyn på disse forvaltningsområdene, henter Statens helsetilsyn sin kunnskap om forvaltningen av stønadskapitlene og kvalifiseringsprogrammet fra fylkesmannens klagesaksbehandling og fra egen overprøving av fylkesmannens vedtak etter forvaltningslovens § 35.
Ingen av de ovenfor nevnte kontrollordningene ivaretar en helhetlig kontroll av virksomheten eller er innrettet mot å avdekke systematiske feil i kommunenes oppfylling av myndighetskrav (krav pålagt i lov eller forskrift)».
13.3.2.2 Om nytten av statlig tilsyn på området
Med forslaget om å innføre tilsyn med kommuneplikter som tildeling av økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad, vil forvaltningen av samtlige individuelle tjenester etter gjeldende sosialtjenestelov være omfattet av statlig tilsyn ved fylkesmannen. Det foreslås samtidig å lovfeste en plikt til internkontroll for kommunen. Internkontroll i kommunen vil legge til rette for systemtilsyn i form av systemrevisjoner.
Kommunen har selv ansvar for å oppfylle de krav som er satt til virksomheten.
Internkontroll er et overordnet styringssystem og et virkemiddel for å ivareta dette ansvaret (…)

Lovens system er at stønad skal utmåles ut fra en konkret og individuell behovsvurdering.
Stønadssatser er i den forbindelse kun et hjelpemiddel og et utgangspunkt for den konkrete vurderingen.
Fylkesmannen vil i tilsyn kunne kontrollere at kommunen sikrer at det faktisk foretas konkrete behovsvurderinger som et ledd i saksbehandlingen av sosialhjelpssøknader, og at det ikke kun utbetales stønad etter et satssystem.
Et annet eksempel på bruken av tilsyn med forvaltningen av økonomisk stønad, vil være kontroll med hvilke dokumentasjonskrav kommunen stiller ved vurdering av søknader. Lovstridige dokumentasjonskrav vil i praksis kunne begrense retten til stønad.
13.3.2.3 Arbeids- og inkluderingsdepartementets konklusjon
Sentrale myndigheter har mindre oversikt over kommunenes forvaltning av sosialtjenestelovens bestemmelser om økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram enn over forvaltningen av de øvrige tjenestene etter loven.
Eksisterende kontrollordninger kan i liten grad fange opp systematisk svikt i disse velferdstjenestene.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener at faren for svikt ikke er mindre på disse forvaltningsområdene enn på andre områder av sosialtjenesteloven, og at konsekvensene av manglende lovoppfyllelse i verste fall vil kunne medføre fare for liv og helse og ha negativ innvirkning på enkeltpersoners og familiers livskvalitet.
Departementet mener at det på dette området er moderat til stor sannsynlighet for at kommunene ikke oppfyller pliktene etter loven og at det bør lovfestes en plikt til internkontroll i kombinasjon med statlig tilsyn.
Innføring av internkontrollplikt og tilsyn vil styrke rettssikkerheten for store brukergrupper, forebygge skade på liv og helse og gi sentrale myndigheter kunnskap som kan bidra til nødvendige eller hensiktsmessige regelendringer..
Arbeids- og inkluderingsdepartementet fremmer derfor forslag om ny lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen med hjemmel for tilsyn ved fylkesmannen og plikt til internkontroll for kommunen, jf. Lovforslaget § 9 og 5.
Reaksjoner
Tilsynsbestemmelsen i forslag til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen viser til kommunelovens kapittel 10 A. Det betyr at kommunelovens bestemmelser om reaksjoner vil gjelde for fylkesmannens tilsyn på dette forvaltningsområdet.
Hvis tilsynsmyndigheten avdekker brudd på lov eller forskrifter, vil det bli dokumentert i en tilsynsrapport som avvik.
Det å gi melding om avvik er i seg selv en reaksjon.
Dersom avvik ikke blir korrigert av kommunen (avvik lukkes), vil fylkesmannen ha hjemmel i kommuneloven for å gi kommunen sanksjon i form av pålegg om å rette forholdet. Saksbehandlingen av et vedtak om pålegg er regulert i kommuneloven § 60 d.
http://bit.ly/1gClMiz

ABELOVV

Helse- og omsorgsdepartementet
NOU 2004: 18 – Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene
9.2 Kartlegging av hjelpebehovet
Det individuelle behovet skal dekkes, og tjenestenes art og omfang må gjenspeile behovet.
God og grundig kartlegging av den enkeltes behov for hjelp er en forutsetning for at tjenestetilbudet på best mulig måte skal kunne dekke det faktiske behovet.
Kartlegging er en dynamisk prosess, som tidsmessig ikke nødvendigvis er begrenset til tidspunktet for søknad om tjenester.
Tjenestemottakerens mulighet til enhver tid til selv å ivareta sine behov må danne utgangspunktet for dette kartleggingsarbeidet.
Det må innhentes opplysninger som er egnet til å avklare om søkeren fyller vilkårene for ytelser etter Kommunehelsetjenesteloven eller Sosialtjenesteloven.
I tillegg må det innhentes opplysninger som er egnet til å avklare formålet med hjelpen, og hvilke typer tjenester som må gis for å dekke behovet.
Forvaltningsorganer har etter Forvaltningsloven § 17 plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.
Organet skal utrede saken og belyse alle relevante forhold som vil kunne påvirke retts- eller skjønnsanvendelsen.
Kicking out
Plikten innebærer at det må foreligge tilstrekkelige opplysninger til å kunne vurdere saken på en faglig forsvarlig måte.
I denne sammenheng er det uten betydning at Kommunehelsetjenesteloven § 2-1, tredje avsnitt, fastsetter at Forvaltningslovens regelverk ikke gjelder for tildeling av tjenester etter denne bestemmelsen.
Plikten til å yte ”nødvendige” tjenester og det faktum at kommunen har bevisbyrden for at denne plikten er oppfylt, forutsetter at avgjørelsene er basert på faglig forsvarlige vurderinger, og dette forutsetter i sin tur en utredningsplikt, jf. også Helsepersonelloven § 4 om krav til forsvarlighet ved helsepersonells yrkesutøving. Se for øvrig pkt. 8.4 om dette.
9.3 Medvirkning
Medvirkning innebærer at tjenestemottaker får anledning til å gi uttrykk for sitt syn, og at synet tillegges vekt ved utforming og gjennomføring av tjenester.
I likhet med kartlegging, samtykke og informasjon, er retten til medvirkning nært knyttet til det grunnleggende kravet om å vise respekt for den enkelte tjenestemottakers autonomi og integritet.
Ved at det gjennom sosial- og helselovgivningen har blitt lagt større vekt på medvirkning, har de grunnleggende generelle forvaltningsrettslige prinsippene om kontradiksjon, likeverdighet og medbestemmelse kommet klarere til utrykk.
En økende grad av medvirkning innebærer også et forenklende element for kommunen i arbeidet med å oppfylle sosial- og helsetjenestens formål (…)
Sosialtjenestens formål er å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
Likeledes skal sosialtjenesten bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
Det er flere bestemmelser i sosial- og helselovgivningen som gir den som er part i en sak rett til å medvirke ved utformingen av tjenestene.
Bestemmelsene har først og fremst valg av ytelser i fokus, men gjelder i praksis også tjenestevolum.
Av Forvaltningsloven følger at tjenesteyter plikter å orientere vedkommende, og eventuelt pårørende, om rettigheter i forbindelse med utforming av tilbudet.
Av Sosialtjenesteloven følger at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med klienten, jf. § 8-4. Det er presisert at klientens mening skal tillegges stor vekt.
Grunnlaget for, og viktigheten av, medvirkning kommer tydelig til uttrykk ved å se prinsippet i flere nivåer i kontaktflaten mellom tjenestemottaker og den kommunale sosial- og helsetjenesten.
Medvirkning kan foregå på mange vis.
Graden av involvering og innflytelse kan ha ulikt nivå, og valg av fremgangsmåte må skje på grunnlag av en konkret vurdering.
Hva som helt konkret er rimelig og hensiktsmessig, vil være sentrale momenter i denne vurderingen.
Medvirkning er særlig sentralt ved utarbeidelse av behandlings- eller tiltaksplaner.
9.6 Rett til informasjon
For brukere av sosiale tjenester er retten til informasjon kommet til uttrykk i Sosialtjenesteloven § 4-1, den alminnelige veiledningsplikten som følger av Forvaltningsloven § 11, og bestemmelsene om forhåndsvarsel etter samme lovs § 16 og om rett til partsinnsyn i § 18.
For øvrig følger en rett til innsyn og informasjonsplikt av Personopplysningsloven § 18 flg.
Når det samles inn opplysninger, skal den behandlingsansvarlige for personopplysningene av eget tiltak blant annet informere om formålet med innsamlingen, om opplysningene vil bli utlevert, og eventuelt om hvem som er mottaker.
Også når det innhentes eller formidles opplysninger fra andre enn tjenestemottakeren, er aktiv informasjonsplikt utgangspunktet (…)
http://bit.ly/1eH9MMc

AGEORG

I posten – Hvordan står det til på våre sosialkontor? – fremhevet jeg Fattignorges søkelys på sosialtjenesten i 2008:
(…) Fra FO og sosialtjenesten rettes det kritikk til foreningen fordi vi har gått ganske kraftig ut mot enkelte sosialarbeidere som vi mener har begått saksbehandlingsfeil eller tjenesteforsømmelser.
Vi har også gått til noen politianmeldelser, men disse er henlagt som ikke straffbare.
Kommunen sa i en pressemelding at sosialarbeiderene var «frikjent», men det er en misforståelse.
Disse vedtakene ble gjort om, slik at det er en innrømmelse av saksbehandlingsfeil.
Det sies også at vi bør fokusere på systemet, og dempe kritikken av sosialarbeiderene.
Vi har forsøkt å få en dialog med sosialtjenesten og den enkelte sosialarbeider, uten at det har lykkes. Vi inviterte også til en uformell aften både med medlemmer av FO og Delta, uten at det kom noen på disse møtene (…)
Vi er av den oppfatning at det faktisk er slik at den som fatter et vedtak må være ansvarlig for det og kunne stå for det.
Det er ikke systemet som er den faktiske saksbehandler.
Derfor mener vi det er viktig å sette søkelyset på de vedtak som fattes.
Vi vurderer heller å trappe opp markeringen av at det er den enkelte saksbehandler som må være ansvarlig for egne handlinger.
Vi kommer aldri til å slå oss til ro med at det skal være slik at ansvaret for vedtak som får stor betydning for den enkelte vanskeligstilte skal pulveriseres (…)
http://bit.ly/9L4i42
Men så snudde Fattignorge på en femøring og ble Fagforeningens skjødehunder i stedet, etter at de ble innvilget millioner for sin «bistand til borgerene»!
Her kan leses mer om det, og om hvilken «hjelp» leder Georg Rønning lovet meg fra noen år tilbake!:
Protest mot læringskonferansen “Fortell det til NAV”:
http://bit.ly/c598mk
Derfor spurte jeg: Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?
http://bit.ly/cIcyqD

ABEBRUKER

Og hva er det brukerutvalgene driver med?  Får de i det hele tatt betalt? I såfall for hva da?
Det er Brukerutvalgene og Fattignorge som skulle ha talt borgerenes sak og fått historier om forvaltningskriminalitet ut, opp og fram!
Men hva har vi hørt fra den kanten?
Hvilke himmelropende radikale endringer har de arbeidet med å få til?
Nada!
Jeg har ikke lest et kløyva ord fra dem på flere år, om hvordan de ivaretar de Navrammede!:
Nav Brukermedvirkning
Brukerne har mange saker, men ofte mangelfulle metoder og kanaler for å få fram sakene.
En kanal for å få fram brukererfaringer er likemannsarbeidet i organisasjonene.
Brukerrepresentantene vil oftest måtte finne fram sakene selv, gjennom å delta i brukerorganisasjonenes møter, kurs eller snakke med enkeltbrukere og deres familier (…)
Brukerutvalget skal påse at brukermedvirkning skjer (…)
Å synliggjøre brukernes perspektiv i NAV er en viktig oppgave for brukerrepresentanten (sitat slutt)
http://bit.ly/HxZFOY

BS!

Så må man jo også se litt på hvem det er som leder brukerutvalene (her i Oslo):
NAV Oslos brukerutvalg, ledes av Navleder Ingfrid Milje!:
NAV – Medlemmer i brukerutvalget fylkesnivå
På denne siden finner du informasjon om medlemmene av NAV Oslos brukerutvalget.
http://bit.ly/1eHxOqz
Om Ingfrid Milje – Og igjen rettes søkelyset mot Nav St.Hanshaugen hvor en kvinne tente på seg selv, fredag 14.03.2014:
15.10.2011 – «Vi har registrert at arbeidsledigheten øker kraftig hos oss, sier Ingfrid Milje. Hun er Nav-leder Stat i bydelen. Det vil si leder for den avdelingen som møter de arbeidsledige brukerne av Navs tjenester. Milje har ingen fullgod forklaring på hvorfor St. Hanshaugen ligger på topp.»
http://bit.ly/1qIWmYz
Jeanine Horntvedts bilde.
NAV St.Hanshaugen offisielt åpnet
Publisert 21.04.09.
Tirsdag denne uka ble åpningen av NAV St.Hanshaugen, i Pilestredet 56, høytidlig markert.
Vi ønsker å gi all ros og ære til de ansatte for at vi har kommet godt i gang med samordningen av de kommunale og de statlige tjenestene, sa NAV-lederne Sigurd Røeggen og Ingfrid Milje i sin åpningstale.
Fylkesdirektør, Torild Lien Utvik, overrakte sine gratulasjoner på vegne av NAV Oslo (…)
Kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson viste i sin gratulasjonstale til at etableringen av NAV er viktig for å gi brukerne et samordnet tilbud.
Flere og flere i dagens samfunn har behov for våre tjenester det er derfor viktig å tenke helhet, aktive tiltak og hjelp til selv hjelp i møte med bruker (…)
http://bit.ly/1fBcKl1
Litt av en hjelp de gir!:
14.03.2014Kvinne tente på seg selv på Nav St.Hanshaugen
http://bit.ly/1fYhtTG
Journaliststandens tabuemne
«Nav-kontoret på St. Hanshaugen doblet vaktholdet i sommer etter trusler og bråk
http://bit.ly/1bwnk1a

ABEHOYN

KORRUPT – KORRUPT – KORRUPT:
05.04.2011 – Flest klager på Nav
I fjor fikk Sivilombudsmannen i alt 2959 klagesaker og forespørsler.
Omkring halvparten av alle sakene blir avvist.
Av dem som blir behandlet, avsluttes 60 prosent uten kritikk eller henstilling.
Med andre ord; klagen blir avvist.
http://bit.ly/1gCQkAE

ABEFLOPP

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal om endring i § 6 i lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen
(utvidelse av klagefrist)
Dokument 8:123 L (2012–2013)
Dato: 30.04.2013
Utgiver: Representanter
(…) Normalt skal Sivilombudsmannens kontroll være etterfølgende.
Det betyr at forvaltningen selv skal ha mulighet til å ordne opp og ta endelig standpunkt til saken før det klages til Sivilombudsmannen.
Dersom det finnes en klagemulighet, må denne være brukt før det kan klages til Sivilombudsmannen.
I visse tilfeller kan det klages til Sivilombudsmannen mens en sak er under behandling, for eksempel hvis klagen gjelder treg saksbehandling.(…)
I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannsloven) skal § 6 tredje ledd lyde:
Klagen skal være navngitt og må være satt fram innen 18 måneder etter at den tjenestehandling eller det forhold det klages over ble foretatt eller opphørte.
Har klageren brakt saken inn for høyere forvaltningsorgan, regnes fristen fra det tidspunkt denne myndighet treffer sin avgjørelse.
II
Denne lov trer i kraft straks.
30. april 2013
http://bit.ly/19G2Su6

ABAAAAV

Nav – Uten sanksjonsmuligheter?
http://t.co/R7mqt5d8gB
Nav har ignorert Stortingets krav – Hvordan er dette muliggjort?
SPILLET FOR GALLERIET:
http://bit.ly/1gbHFbU
http://bit.ly/1kG8kBi
Fra Aetat til neandertalregimet Nav – De ansvarlige
http://bit.ly/HzCfFm
Borgerenes vitnesbyrd om sosialtjenesten – Del 1
«Det oppleves livstruende å bli “trenert”, man føler seg personlig trakkasert ved denne åpenbare “utfintingen” i alle ledd, man mister kontakten med følelsen av eget verd og egen evne til å tenke rasjonelt.
Når syke, fattige, uheldig stilte, arbeidsledige og andre støtteberettigede privatpersoner må be om hjelp av sosionomer, advokater og andre hjelpere for å komme gjennom dette, er det vanskelig å tenke at dette er tilfeldig surr.
Tvert om oppleves dette som nøye uttenkt, planlagt og ønsket strategi.»
http://bit.ly/1fetcaA
02.03.2014 – Politiker: Dårligere service for brukerene er ene og alene NAVs ansvar!
http://t.co/wxUWgsUwFf
07.03.2014 Helse,- sosial- og eldreombudet
http://bit.ly/1npbNm6
25.02.2014 – Vanlig kost for Navansatte
Hvem blir det neste offeret Eriksson – og på hvilken side av det kabylske hus vil vedkommende befinne seg!?
De faktiske forhold dreier seg altså om liv eller død – legg deg det på minnet!
http://t.co/tO63vFYe0C
04.03.2014 – Handlekraftig eller handlingslamma – Kritikk av Nav, slettet igjen!
http://bit.ly/1eSrobL

ABEHAUGEN

22.02.2014 – Nav St.Hanshaugen sosial – Lydopptakene
Dette er hva journalistene ikke ønsker å opplyse almennheten om:
http://t.co/3poMZUDgVE
26.01.2014 – Til Arbeidsminister Robert Eriksson
http://bit.ly/1e7wos2
Listen over alle bloggposter:
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

mars 2014
M T W T F S S
« Feb   Apr »
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: