09.03.2013: Jørgen Hattemaker straffes, kong Salomo slipper unna
Vi holder oss med to sett av regler og lover i dette landet. Det er bare brudd på det ene settet som fører til straff.
«Det er rart å tenke på at det som er galt for deg og meg ikke trenger å være galt for stat og kommune.
Vi holder oss med to sett av sannheter.
Du blir puttet i fengsel hvis du bryter lover og regler, offentlige etater kan stor sett gjøre som de vil uten at det får konsekvenser.
Det finnes en moral for oss som individer, og det finnes en moral for det offentlige Norge.
Kommunen bryter altså lover og regler med åpne øyne.
Ingen blir straffet.
Slike lover er ikke hugget i stein.
De er liksom-lover.
Vi får høre unnskyldninger og forklaringer selv om alle vet at unnskyldninger og forklaringer er det dummeste vi kan gjøre når vi blir tatt for å bryte en regel (…)
Riksrevisjonen avslørte nylig at det er lovbrudd i ni av 10 kommuner når det gjelder barnevernet.
Tror du ni av 10 rådmenn ligger søvnløse og frykter straff?
I artikkelen «Sterk Nav-kritikk» av 04.01.2013, fremkommer at Fylkesmannen i fjor sommer fastslo at saksbehandlingen ved Nav-kontorene i både Drangedal og Siljan ikke var forsvarlig.
Til tross for at multiple lovbrudd ble avdekket, var responsen fra ledelsen denne:
“Sektorleder Hilde Molberg føler seg trygg på at Nav-brukerne får den hjelpen de skal ha, på tross av svakhetene som Fylkesmannen påpeker.”
Molberg er faktisk så respektløs og tankeblåst at hun i tillegg til overnevnte strategiske svada, gjør et særdeles idiotisk forsøk på å avlede fokus fra egne fataliteter:
«Det er en fattig trøst at svært mange av de andre kommunene i den landsomfattende tilsynsrunden hadde mange av de samme svakhetene i sine rutiner».
En fattig trøst… Ja – så flott at så veldig mange flere borgere i dette landet har vært utsatt for massive avvik fra lovpålagt bistand, da! Bra for deg!
Øverste leder fremviser tilsynelatende et bemerkelsesverdig fravær av begavelse.
Men det er ikke å forvente at akkurat hun skal være en fjott, med fraværende kunnskap om lov- regelverk og gode rutiner.
Derfor blir det tydelig at hun rett og slett står og harselerer med sterkt forvaltningsrammede hjelpetrengende mennesker åpenlyst i kraft av sin myndighet – og det at journalisten ikke en gang velger å konfrontere henne med forhånelsen, er så himmelropende provoserende at ord bare ikke strekker til!
Molbergs alarmerende inkapable vinkling, indikerer mer enn godt nok at her har utvilsomt og for lengst blitt lagt premisser for hvordan de øvrige ansatte i forvaltningen har fått lov til å behandle mennesker med behov for deres tjenester – helt uten at det gripes inn!
Da blir det rimelig å slutte at lovbruddene er utført bevisst, som så mange ganger før – og over det ganske land.
Men hun har kan hende avansert til maktens tinder på bakgrunn av Etatens høyst diskutable seleksjon av «personlige egenskaper» som de åpenbart mener at er nødvendige for søkerene å inneha for å kunne sjikanere befolkningen optimalt?
Sett i lys av Ukeavisen Ledelses nylige oppslag om hvordan man finner den rette kandidaten til jobben, sier denne historien sitt om at noe må gjøres for å øke respekten for å vite hva man gjør når man har med mennesker å gjøre.
Et NAV-kontor (jeg skal ikke si hvilket) skulle ha rådgivere til arbeidslivsenteret.
Kan de få lov til å sitte trygt i sine stillinger, når de attpåtil (som vist innledningsvis) i et ringe intervju som de har forberedt seg grundig til med backup fra kolleger og overordnede, allikevel ikke har forstand på annet enn oppvisning av formidabel uegnethet?
Ligger det ikke da i kortene hvor lovløst de med vitende, vilje og forsett opptrer overfor forsvarsløse innbyggere bak «lukkede dører»?
Skal disse allikevel få lov til å fortsette i sitt virke når de så skamløst velger å underminere de mange forbrytelser i offentlig tjeneste som borgere i behov av bistand systematisk utsettes for?
Skal lovbryterene beskyttes av sin Fagforening, og ubemidlede mennesker som ingen beskyttelse har, utsettes for deres blinde herjing og største vilkårlighet – utført helt etter aktørenes dagsform og antipatier?:
LO, Arbeidstilsynet og NTL – Unnlatelser av hjelp mot overgrep fra Nav. Mail i saken.
Småkonger og maktposører svinger svøpen, og er hevet over loven!
Denne uhørte sinnsvake immuniteten, gjør det mulig for både ledelse, og ukritiske, mindre begavede lakeier og ustraffet herje med folk i stor skala.
Utdrag fra – Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten …Og bedre skal det bli! (2005-2015)
S. 37 – Forbedre ledelse og organisasjon
“Kvaliteten på de tjenester som leveres, er et sentralt lederansvar.
Det er også et ansvar for ledere å sikre gode kvalitetsutviklingsprosesser i organisasjonen.
Videre må hver enkelt leder bidra til å sikre et tjenestetilbud som oppleves som sammenhengende og helhetlig for brukerne.
Sosial- og helsetjenesten skal være sin egen kontrollør.
Internkontroll er et lovkrav (…)
S. 45 – TIL DEG SOM BRUKER
For at du som bruker skal motta gode, trygge og virksomme tjenester, presenterer direktoratet en overordnet strategi for sosial- og helsetjenesten.
En slik strategi skal bidra til å sikre at sosial- og helsetjenesten har et felles verdigrunnlag, at det er sammenheng i tjenestetilbudet og at brukeren er i sentrum (…)
Åtte år gammel skrift på et papir – hverken mer eller mindre.
Der finnes ingen reell kvalitetssikring og rettssikkerhet som de forvaltningsrammede kan nyte godt av, og mot dumskap og fravær av både etikk, sunn fornuft og basale yrkeskunnskaper fra de mange aktører som med kalkulerende grov uforstand i tjenesten velger å ødelegger menneskeliv, har man intet sikkerhetsnett.
De sitter trygt og beskyttet i sine stillinger.
Og udugelighet vernes om.
For media blåser opp, med år- ukes og månedsvisse mellomrom at voldshandlinger på Navkontor har eskalert – uten å overhodet DRØFTE de åpenbare årsaker til dette, som serveres rett foran nesen på dem!:
«Antall rapporterte volds- og trusselhendelser mot Nav- ansatte har økt med 131 prosent i løpet av de siste tre årene.»
“Normalen er i ferd med å bli at det er brukeren som må tilpasse seg systemet, ikke omvendt. Slik kan vi ikke ha det. Folks behov må alltid komme først, sier Venstres nestleder.”
Utdrag fra art. av 02.01.2013 – «Vil gjøre Nav mer brukervennlig»
Nå får politikerne slutte å svime rundt med ørkesløs trenering – provoserende tomfyll for massene – og gripe kraftig inn!
Her fremsettes de sedvanlige tafatte gjengangerfraser overfor etikkblåste noksagter som overhodet ikke er interessert i å utføre sitt arbeid med tilstrekkelig yrkesfaglig forsvarlighet og sunt skjønn.
Hvorfor?
Dette spillet for galleriet er mildt sagt meget betenkelig.
Utdrag fra «NAV-ansatte trues på livet – beskyttes av vakter»:
«Vil vaktmannskap og vektere bli et stadig vanligere syn på NAV i framtiden?
Det gjenstår å se, fastslår hun» ( fylkesdirektør i NAV Sør-Trøndelag, Bente Wold Wigum)
SELVSAGT vil volden eskalere ut fra den absolutte avmakt som borgerene opplever i møtet med et klovnejustisvelde med absolutt immunitet.
Det er kun et tidsspørsmål før liv går tapt.
Det pågår en hensynsløs ansvarsfraskrivelse i offentlig forvaltning, og har gjort det lenge.
Nær sagt ingen som begår overtramp, må stå til rette for grov uforstand i tjenesten. Et overveldende antall uegnede elementer sitter godt beskyttet i sine stillinger med en søplete “Hva kan DU gjøre med det lizm”- mentalitet som vil gjelde som absolutter overfor brukere som har blitt rammet av lovbrudd i ulike former og velger å si fra.
Og forvalningsbermen vil absolutt benytte seg av sin innavlede internjustis for å eliminere borgere som fremmer klager. Dette slipper de konsekvent unna med.
Alt for lenge har mennesker lidd under farlig inkompetente aktører som – med frie tøyler under vanntett beskyttelse som bare kan sidestilles med diplomaters immunitet velger å “herske” og spre maktesløshet hos store deler av befolkningen uten at deres identitet blir avslørt i media.
Og de sitter sementert i sine stillinger på permanent basis, og er spent umulig å få byttet ut.
Maktapparatet legger slett ikke opp til adekvat og kvalitetssikret oppfølging til de som trenger det, eller besørger påkrevde og troverdige internkontroller av et mange ganger ondsinnet og ugjennomtrengelig “hjelpeapparat” der mange oppsiktsvekkende uegnede og regelrett dumme komponenter regjerer, som – via immunitet fordi de er hevet over loven, indirekte har brede fullmakter samt uoffisiell tillatelse til å nedverdige, ydmyke og undertrykke “bølingen” – landets borgere, på ubegrenset kreativt vis -helt ut fra dagsform og humør.
Det er realitetene.
Et hvert menneske som arbeider i vårt hjelpeapparat er både ansvarlig for, og pålagt og utføre sitt yrke med faglig forsvarlighet, etikk og moral.
Hvis disse – helt på egenhånd eller under “tvang” fra sine overordnede om å effektuere vilkårlighet og andre former for sanksjoner stilt overfor varsling eller innsigelser mot høyst urimelige vedtak, og når ansatte med vitende vilje og klart forsett velger å trakassere og sjikanere personer som befinner seg i en svært utsatt posisjon og ber om bistand og beskyttelse overfor diverse former for myndighetsmisbruk, må konsekvensene være at de som effektuerer lovbruddene erfarer reelle sanksjoner!
De som da velger og ikke rette seg etter Norges Lover og etatens retningslinjer og overordnede føringer som de er ment og arbeide ut fra i et hvert henseende med uttrykkelig plikt til å ivareta styrkeforholdet mellom partene på best mulig måte, vil med vitende og vilje være med på – i ytterste konsekvens, og utføre forbrytelser i den offentlige tjeneste.
Jeg viser med dette til Straffeloven
Ot.prp. nr. 8 (2007-2008)
Det følger av straffeloven 1902 § 123 at en offentlig tjenestemann kan straffes dersom han misbruker sin stilling til å krenke noens rett ved å foreta eller unnlate å utføre en tjenestehandling.
Etter straffeloven 1902 § 124 straffes en offentlig tjenestemann som rettsstridig benytter sin offentlige stilling til å få eller som forsøker å få noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe. Straffeloven 1902 § 125 rammer ulike former for medvirkning.Bestemmelsen er rettet mot offentlige tjenestemenn som forleder eller tilskynder en underordnet eller en tjenestemann under hans oppsyn til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende eller vitende lar ham forbryte seg (…)
Og- i følgende post vises hinsides et hvert tilløp til tvil, at eksekusjonspelotongen som møtte meg på Nordstrand Trygdekontor var meget bevisste på at de utførte nettopp forbrytelser i den offentlige tjeneste, der overnevnte lovparagraf hadde ikrafttrådt som konsekvens – hvis jeg hadde vært av «høyere rang» – en borger «av betydning» i vårt samfunn:
Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd
“En ting er å lage et opplegg for bekjempelse av fattigdom som myndighetene ikke vil/ikke klarer å gjennomføre på grunn av lojalitet til, eller motstand fra, aktører som har interesser i at det ikke blir gjennomført.
Da kan vi med Rule og Weiss si at det ikke er kunnskap ”vi” mangler for å løse problemet, men vilje og/eller makt” !
Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065 Rapport 12, februar 2000, ISBN 82-92028-12-9
(…) Folketrygdloven forteller deg hva som skal være riktig resultat. Forvaltningsloven forteller deg noe om hvilke ting du må gjøre for å komme dit.
Rutinen i NAV er at dersom man ikke får noe man trenger, så truer man brukeren med avslag for å få det. Folketrygdloven §§ 21-3 og 21-7 er en mer effektiv trussel enn noe annet. Dette til tross for at forvaltningsloven § 17 plasserer ansvaret på NAV – det er vi som er ansvarlige for at saken er så godt opplyst som mulig før vi fatter vedtak.
Forvaltningsloven §§ 11, 16, og 17 fastsetter vide rettigheter for at man skal samarbeide med brukeren om brukerens sak.
Bruker skal varsles før saken tas opp til revisjon, han skal tilsendes kopier av nye dokumenter i saken med forespørsel om han ønsker å uttale seg, og han skal som hovedregel gis anledning til å snakke med en saksbehandler om sin sak.
Man har ingen kultur for å følge disse reglene.
Nyutdannede som begynner i NAV blir ikke lært opp i dem (…)
“NAV kan innhente opplysninger ettersom det passer oss, og det er vi som konstaterer om vilkårene er til stede eller ikke. Beslutningen om å innhente opplysninger kan påklages, men vilkårene er så løst definert at det er vanskelig å effektivt argumentere sin sak i en klage. Og selv om opplysningene skulle være ulovlig innhentet har vi ingen lovmessig sperre mot å bruke dem hvis vi først har dem.”
Jeg har tidligere nevnt noe om EGENRÅDIGHET i forvaltningen…
Alle ansatte i det offentlige, helt fra de “på gulvet” til mellomledere og helt opp til øverste ledelse har et like stort ansvar når de velger å begå lovbrudd, krenkelser og tjenesteforsømmelser som de både samlet og hver for seg er villige til å gjennomføre.
Det er således både feigt og uholdbart å skylde på “systemet”, og jeg viser utdrag fra bloggposten – Hvordan står det til på våre sosialkontor?– der jeg siterer leder for Fattignorge:
(…) Fra FO og sosialtjenesten rettes det kritikk til foreningen fordi vi har gått ganske kraftig ut mot enkelte sosialarbeidere som vi mener har begått saksbehandlingsfeil eller tjenesteforsømmelser.
Vi har også gått til noen politianmeldelser, men disse er henlagt som ikke straffbare.
Kommunen sa i en pressemelding at sosialarbeiderene var “frikjent”, men det er en misforståelse.
Disse vedtakene ble gjort om, slik at det er en innrømmelse av saksbehandlingsfeil.
Det sies også at vi bør fokusere på systemet, og dempe kritikken av sosialarbeiderene.
Vi har forsøkt å få en dialog med sosialtjenesten og den enkelte sosialarbeider, uten at det har lykkes.
Vi inviterte også til en uformell aften både med medlemmer av FO og Delta, uten at det kom noen på disse møtene.
Vi mener at FO må gå inn i denne saken på en langt mer offensiv måte. Det synes naturlig at FO på eget initiativ setter opp et møte mellom sine medlemmer og Foreningen Fattignorge.
Vi er av den oppfatning at det faktisk er slik at den som fatter et vedtak må være ansvarlig for det og kunne stå for det.
Det er ikke systemet som er den faktiske saksbehandler.
Derfor mener vi det er viktig å sette søkelyset på de vedtak som fattes.
Vi vurderer heller å trappe opp markeringen av at det er den enkelte saksbehandler som må være ansvarlig for egne handlinger.
Vi kommer aldri til å slå oss til ro med at det skal være slik at ansvaret for vedtak som får stor betydning for den enkelte vanskeligstilte skal pulveriseres (…)
Vi er alle i stand til å foreta valg, og spesielt de som har ansvaret for å ta vel imot de av oss som har behov for bistand av ulike slag, bør være seg særdeles bevisste på at de til en hver tid må forvalte sitt embete med sunt skjønn.
Men «brukere» og «klienter» som innbyggere i vårt ganske land så upersonlig og kalkulerende er redusert til, blir krenket som aldri før.
Honnørordene hagler tett i “det offentlige rom” fra nøkkelpersoner med høyt lønnede rådgivere som skriver deres manus, der hykleriet i ettertid kun debatteres ut i runddans og tåke av diverse “godkjente meningsbærere” som mange ganger flyr i strupen på hverandre og slår alle poeng ihjel – med det resultat at ingenting endres.
Jeg krever at overordnede mydigheter endelig må avtvinge Nav-ansatte å rette seg etter loven, og utvise strenge sanksjoner overfor diverse beslutningsledd som har brukt opp tabbekvoten for lengst, men som allikevel av en eller annen grunn sitter trygt i sine stillinger og innehar vide fullmakter til å gjøre det de til en hver tid finner for godt for å ødelegge for en velfungerende samfunnsstruktur i dette landet.
De borgere som varsler om uakseptabel myndighetsutøvelse og som har skjellig grunn til å klage over diverse uregelsmessigheter må få muligheter til å nå frem!
Å sende varslingen til bukken som passer havresekken derimot er en oppvisning i kalkulerende ansvarsfraskrivelse – et spill for galleriet, og ikke minst klare brudd på menneskerettighetene!
Stortinget plikter å utarbeid faktiske konsekvenser overfor Etatens lavpannede vilkårlighet, «hjemmelagde regler» og betydelige unnlatelser av lovpålagt bistand med respons i form av en idiotisk form for nytale som ingen mening gir, overfor mennesker i nød.
Det er det eneste som kan redde stumpene:
Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)
Til og med de enkleste selvfølgeligheter – vanlig anstendighet og åpen og saklig kommunikasjon, ligger i dag godt begravet bak definisjonsmakten og kapitalens inhumane “logikk” og depriverende dominans, som besørger at borgernes rettigheter til stadighet blir krenket på det groveste.
Vi må ta tilbake det folkelige rett på sak språket, der elite og allmue kan kommunisere på en måte alle forstår og kan relatere til, der regelen om å ha i mente det ujevne styrkeforholdet mellom partene faktisk og reelt blir etterlevd og tatt hensyn til.
Uegnet personell i Nav har for lengst lagt seg til en hurramegrundtgal goddag mann-økseskaftlei, som debatter og blogger flommer over av kommentarer om at minner om sinnsvake parodier.
De største privilegier går til de av oss som har fått makten til og definere språket, men som unnlater å forvalte det krevende og viktige embetet de er betrodd med påkrevd etikk, moral og vanlig anstendighet.
Grenser tøyes og flytte sakte men målbevisst og sikkert av posører som dessverre har kommet alt for lett til makt men som ikke har noe å bestille i nøkkelposisjoner som krever absolutt faglig forsvarlighet og fornuftig skjønn, til det punkt at lovgivningen blir latterliggjort og svinet til på en måte som gjør at all tillit og respekt forsvinner – permanent.
Ukrenkelige lover og dyder har for alltid gått tapt.
Jeg siterer Thomas Aquinas: «Den menneskelige lovgivning får bare karakter av lov i den grad den er i samsvar med fornuften; hvorav følger at den har sin autoritet fra den evige lov. Men i den monn den avviker fra fornuften kalles den ond, mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold (…)
Videre påligger det nå styresmaktene å skape en tingenes tilstand hvor hver enkelt borger med letthet kan hevde sine rettigheter og oppfylle sine plikter. For erfaringen viser oss at dersom myndighetene ikke foretar visse egnede inngrep på det økonomiske, sosiale eller kulturelle område, risikerer man – ganske særlig i våre dager – at ulikhetene mellom de enkelte medlemmer av samfunnet stadig vokser, slik at den enkeltes rettigheter forblir uten virkning og det blir ugjørlig for ham å oppfylle sine plikter (…)
De forvaltningsrammede har overhodet ikke reelle muligheter for å forsvare seg mot hverken meningsløse tiltak de mot sin vilje blir stuet inn i hos Nav, eller mot de sjokkerende holdningene og den utbredte treneringen og fornedrelsen de blir møtt med fra enkelte aktører som synes strategisk plassert i sine stillinger med kun et mål for øyet; å “holde bølingen i sjakk“ – ikke og hjelpe dem videre, der sistnevnte ville ha fordret at Regjeringen fulgte opp sine lovnader:
Regjeringen vil sørge for en kvalifisert bemanning av den nye arbeids- og velferdsetaten
Innbyggeresom av ulike årsaker har behov for hjelp og bistand fra Nav er unntatt de fleste menneskerettigheter som eliten tar som en selvfølge, og tvinges til å bruke alle krefter på og forsøke og klare å overleve på et eksistensminimum fra dag til dag med sykdommer og inkassokrav.De er attpåtil og kontinuerlig tvunget til å leve under den belastningen det er å til stadighet møte stengte dører, tankeblåste “Det-gir-jeg-fullstendig-blaffen-i-og-vil-bli-kvitt-deg-så-raskt-som-overhodet-mulig”- fraser fra enten aktører med særdeles oppsiktsvekkende usunne holdninger eller ukyndig personell med liten eller ingen forståelse av lovverk og stillingsinstruks, inneha sterkt begrenset ytringsfrihet, og erfare et intrikat maktmisbruk som kan holde på i evigheter, regelrett avskåret fra å kunne ta i bruk rettsapparatet i de aller fleste tilfeller.
Skal vi fortsette å ha det slik?:
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
Pressens dekning av velferdsstaten 1969–99 ANN-HELÉN BAYJO SAGLIE
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 25/2003″
S. 44: Hvor ofte lar avisene den politiske og institusjonelle eliten komme til orde sammenlignet med brukere eller andre representanter for menigmann?
Mens medienes forhold til de andre statsmaktene har vært preget av åpenhet og samarbeid, har forholdet til embetsverket vært preget av en«lang og seig drakamp»… For journalistene synes bildet å ha vært at departementstjenestemennene er like redde for offentlighetens lys som trollene er redd for sollyset.
Når pasienter eller klienter føler seg dårlig behandlet av velferdsapparatet, vil mediene gi kilden til misnøyen et navn og et ansikt – den ansvarlige tjenestemann skal frem i lyset.
Det er de som tar beslutningene, derfor må de også omtales og røykes ut (…)
NÅR har «den ansvarlige tjenestemann» blitt trukket frem i lyset?
Kan noen gi meg et eneste eksempel?
Kunder av Nav som systematisk har blitt trakassert, blir tiet ihjel og effektivt eliminert etter varsling og forvises med sine historier til blogger og debattfora.
Journalistene tar ikke tak i forholdene med ildtang!
DET er realitetene!
«Rottereiret» i Bydel Nordstrand – omtalt som, av offentlig ansatt i bydelen der jeg har avslørt via lydopptak at Fagforeningen trakasserer egne medlemmer – både de og den øvrige klikken rundt sosiallederen møter mannsterke opp for å besørge at klager på lederen aldri blir fremmet:
Del to og tre i serien i 6 deler som jeg laget etter at alle riktige klageveier var benyttet – med påfølgende ignoranse, dreier seg om annen person som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydel Nordstrand at hun også kom til å sende inn en klage på sosiallederen ved Nordstrand sosialkontor.
Hun ble deretter i et møte hun ble innkalt til med Attføringsutvalget i Bydelen, møtt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosiallederen så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!
Snedig nok hadde de ikke innkalt sosialsjefen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.
Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.
Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg personen (X) til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.
Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.
X ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner:
Slik kan de opptre – helt konsekvensfritt, våre integritetsløse totalitære “herskere” som opptrer i innavlet klikk og innehar Diplomaters immunitet overfor stemmeløse innbyggere, siden de aldri blir sett i kortene – trass eksplisitt varsling.
Les for sammenlikning den store oppstandelse Liv Signe Navarsetes agering skapte, iht. utskjelling av Sandra Borch:
Det er altså forskjell på borgere her i dette landet.
Det foregår en åpenlys grotesk rangering av menneskeverd, og av hvor mye den ene må tåle – og den andre ikke – og det skal altså stå på hvor mye mediemakt den enkelte har!
Jeg er direkte frastøtt og forferdet over landets kyniske journalister som – uvisst av hvilken grunn, har underslått og tiet ihjel den omfattende varslingen om aldeles utenkelige forhold som jeg jevnlig har sendt dem gjennom hele 4 år og 5 måneder – vi skriver januar 2013!
Jarle Petterson, redaktør for “INorden.org”, diskuterte med flere av sine korrespondenter da jeg spurte om de ville fremheve min sak med Nav, og anførte det følgende 25.06.2008:
“Jeanines historie er intet mindre enn skremmende, om den stemmer — noe vi ikke ser noen grunn til å betvile. Problemet er naturligvis at vi heller ikke har grunnlag for det motsatte — og at det er vanskeligere å feste lit til sannhetsgehalten i beretningene fra en av partene i en konflikt. Derfor har heller ikke Jeanines beretninger fått den oppmerksomheten de fortjener — eller ei — på iNorden.
For hvis det hun skriver stemmer, ville det være lite annet enn et borgerjournalistisk scoop”.
Om Jarle Petterson:
Oversetter, journalist, grafisk formgiver og webutvikler/-designer, p.t. bosatt på Tysnes i Sunnhordland.
Pettersons kommentar falt (jeg har fått den tilsendt på mail) etter at jeg hadde lagt ut i skrift det tapede innholdet på iNorden – den samme informasjonen som jeg la ut på Aftenposten debatt, men som gikk med i dragsuget når avisen slettet mange års opplysninger etter 22.juli 2011!:
Våre erfaringer som ombudsmenn for innbyggerne har vist oss klart og tydelig at brukerne av tjenester er redde for å klage – man er redd for at situasjonen for deres sak skal bli enda verre.
At saksbehandlerne skal ”hevne”seg.
Dette har vi sett (…) i sosialsaker (…)!
Derfor ser vi et stort behov for å etablere en aktiv politisk Klagenemnd (…)
Høringssvar til ukast til forskrift til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 31.08.2011:
Det vises til høringsbrev fra Arbeidsdepartementet datert 12.april 2011 og tilhørende høringsnotat med utkast til forskrift til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (lov om sosiale tjenester i Nav). Høringsfristen er 31. august 2011.
Statens helsetilsyn ser positivt på forslaget til forskrift. Forskriften presiserer viktige bestemmelser i lov om sosiale tjenester i Nav. Vi mener imidlertid at enkelte av forslagets forskriftsbestemmelser bør bli enda klarere, og at forskriften med fordel kunne inneholdt presisering av flere av lovens bestemmelser.
Presiseringer av loven i forskrift bidrar til et klarere regelverk.
Tydelig regelverk bidrar til å styrke rettssikkerheten til søkere/brukere av sosiale tjenester i Nav, noe Statens helsetilsyn er svært opptatt av.
For Statens helsetilsyn og underliggende tilsyns- og klagemyndigheter er det svært viktig at regelverket er tydelig. Anvendelse av regelverket står meget sentralt i tilsyns- og klagesaksarbeid.
FYLKESMANNEN bekrefter også overnevnte, og jeg viser et lite utdrag:
Rapport fra tilsyn med Stange kommune / Nav Stange 01.08.2011
5. Funn
Avvik 1:
Stange kommune sikrer ikke at søknader om økonomisk stønad avgjøres etter en konkret individuell vurdering (…)
Godkjente prosedyrer viser til rundskriv som er erstattet av senere rundskriv. De ansatte benytter dermed rundskriv som, på dette området er utdatert.
Når dette benyttes som veiledningsmateriale ved vurdering av søknad om økonomisk stønad medfører dette en risiko for at individuell vurdering gjøres på feil grunnlag.
Denne saken som har blitt sendt meg fra personen det gjelder, er såpass grotesk at jeg fullstendig mangler ord.
Jeg legger den derfor bare rett og slett frem, og håper at så mange som mulig ønsker å lese hva som foregår i Norges “lukkede virkelighet” og at makttopper i vårt samfunn nå endelig kan vise vilje til å gjøre noe konkret for at rettsløse grupper i samfunnet skal kunne bli omfattet av selvfølgeligheter, som det å bli inkludert i og beskyttet av den rettssikkerhet som andre og “bedre stilte” tar for gitt.
Man kan ikke lenger bare sitte og ikke bry seg så lenge uretten ikke rammer en selv!
”Klageadgangene” man har når saksbehandlere ikke gjør jobben sin, trenerer saksbehandlingen, legger til grunnlag feil beregning for stønader osv. er bare en eneste stor farse.
Her vises et typisk eksempel på hvordan en kan bli møtt når man er i akutt behov av hjelp!:
Oslo byrådets hevn
Det skal være vanskelig å få sosialhjelp! uttalte helse- og sosialbyråd Listhaug på et fagmøte om sosialklienter i regi av Kirkens Bymisjon i 2006.
Så vanskelig at sosialklienter dør langt tidligere.
Jaha? Er dette det "beste" den nye etterlengtede telefonlinjen for dyr i nød kan komme opp med!? - The Bleeding Obv… twitter.com/i/web/status/9…1 hour ago