Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 9 – Forvaltningens sannhetsregime


ABAILALLL

Advokat om min Navsak: “Myndighetsmisbruk Big Time!” Dette er jo snakk om ulovlig forvaltningsførsel»!
http://t.co/CAKWv6I1Bw
Vi begynner livet med at verden presenterer seg selv for oss som det den er.
Noen – våre foreldre, lærere, analytikere – hypnotiserer oss å «se» verden og fortolke den på «riktig» måte.
Disse andre merker verden, fester navn og gir stemmer til vesener og hendelser i den, slik at deretter, kan vi ikke lese verden på noe annet språk eller høre den si andre ting til oss.
Oppgaven er å bryte hypnosen, slik at vi blir seende og hørende, og dermed lar verden tale til oss i nye stemmer og skrive alle dens mulige betydninger i den nye boken om vår eksistens.
Vær forsiktig i valg av hypnotisører.
~ Sidney Jourard ~
 ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABECULA
24.02.2008: Tar meg ikke på alvor
«Vi jobber iherdig for å nå målene nedfelt i NAV-reformen som er å få flere i jobb og gi et mer helhetlig tilbud tilpasset den enkelte. Vi er ikke fornøyd før brukerne er fornøyd og tilfreds og får den hjelpen de har krav på.»
Martin Apenes, kommunikasjonsdirektør i Arbeids-og velferdsdirektoratet.
http://bit.ly/zUIy8j
Det magtfulde møde mellem system og klient.
Redigert av Margaretha Järvinen, Jørgen Elm Larsen og Nils Mortensen.
Aarhus universitetsforlag 2002.
Boken har form som en antologi (tekstsamling), og er et resultat av et samarbeid mellom Maktutredningen og Forskerskolen for integrasjon, produksjon og velferd:
http://www.asb.dk/en/research/graduateschool/asbgraduateschool/gradinprowe/
Bidragene består av en rekke analyser av makt i møtet mellom personalgrupper og deres klienter innefor kommunale sosialforvaltninger og instutisjoner (…)
abrticle_office_bully_01
Kap 1.
Margaretha Järvinen og Nils Mortensen:”Det magtfulde møde mellem system og klient”: teoretiske perspektiver.
OG BEDRE SKAL DET BLI! – Konferansen 30.10.2007 – VIKTIG FOREDRAG ca. en time inne i opptaket: «Hvordan sikre og videreutvikle kvalitet i sosialtjenesten? Lektor Lars Uggerhøj, Institutt for Sosiale Forhold og Organisasjon, Aalborg Universitet»
http://bit.ly/144EFEF
Han snakker bl.a om Det maktfulle møtet mellom system og klient.
Hva er det for en makt systemrepresentantene har i møter mellom sosialarbeidere og klienter?
Det er åpenlyst ikke bare tale om utøvelsen av en legal myndighet overfor borgerne, men om et langt mer flertydig og inngripende forhold, hvor det er overlatt til de forskjellige faggruppers skjønn å treffe avgjørelser av vital betydning for de berørte personer (…)
Vårt politiske system hviler på en oppfattelse av at borgerne skal behandles som autonome individer, og at inngrep og innskrenkninger i denne frihet skal ha et legalt grunnlag, dvs bygge på avgjørelser som i siste instans er bygd på demokratiske beslutningsprosesser (jfr Weber 1971, rasjonelt eller legalt herredømme).
Man kan si at en slik makt eller myndighetsutøvelse er synlig, fordi den hviler på lover og bekjentgjørelser, og fordi overskridelser kan ankes eller etterprøves rettslig.
Det fins andre former for åpenlys makt, nemlig når den bygger på direkte vold, trusler.
Det finnes imidlertid også former for makt som ikke er så åpenlyse, eller hvor det er vanskelig å peke på, at bestemte personer eller grupper mer eller mindre legetimt, utøver makt over andre.
F.eks den strukturelle makt som ligger i økonomiske system, politiske system, massemedier osv.
Men det er også andre former for udiskuterte, ubevisste eller fornektende maktrelasjoner, og det er disse som er emnet i denne boken.
Et nøkkeltema i analysene er de mange forskjellige formene for makt, som går ut over den myndighetsutøvelse det sosialpolitiske personalet er tillagt i lovgivningen.

get followers How to Increase Klout score on Twitter ?

I mange konkrete møter mellom system og klient er avgjørelser og behandling preget av former for disiplinering som er basert på moralske vurderinger, forestillinger om ”det normale” og kunstige klassifikasjoner, som ikke har stort å gjøre med klientenes egen problemsituasjon.
Det er også karakteristisk at personalgruppene ofte ikke anerkjenner at de faktisk er maktutøvere (…)
Forestillingen om det annereledese er direkte avhengig av et normalitetsbegrep, og omvendt: forestillingen om det normale utsondres ved at man påpeker det unormale – dette er et vesentlig tema i Foucaults arbeid.
Et annet begrep i Foucaults maktanalyser er hans konsept om ”sannhetsregimer”, dvs systemer og prosesser, som diffrensierer sanne diskurser fra falske, (Foucault 1980).
Visse diskusjoner fortrenger andre, slik at visse definisjoner av hva sosiale problemer er, oppnår status av å være selv-innlysende sannheter.
aoffice-workers-223x300
Visse kategorier av borgere synes å være naturlige målgrupper.
Viktige redskaper i sannhetsregimene er de registrerings – og katologiseringsteknikker som borgerne utsettes for:
Journaler, rapporter, møtereferater, handlingsplaner og statistikker som bidrar til å rubrisere borgere som sosialt avikende, samtidig med at de bekrefter de involverte eksperters profesjonelle status.
Slik risikerer man at utgangspunktet for hjelpen eller støtten ikke blir borgerens selvopplevde behov, men de tilbud forvaltningen rår over.
Sosialforvaltningen konstruerer sine tilfeller ved å fokusere skarpt på de aspekter av borgernes liv som passer inn i forvaltningens sannhetsregime og administrative kategorier, ved å utgrense andre aspekter.
Den enkelte presses inn i generelle kategorier av tilfeller, på tross av at de kanskje ikke har så mye til felles med andre borgere i samme kategori (…)
Til sist vil jeg nevne Foucaults begrep ”selv-teknologier” som innebærer individets arbeid med seg selv på bakgrunn av råd fra f.eks psykolog eller en sosionom.
Nikolas Rose (1999) fremhever i sin Foucault inspirerte analyse av nyliberalistiske tendenser i de vestlige velferdsstater, det paradoks som ligger i styringsintensjonen som på en gang arbeider med ideen om ledelse, samtidig som man skal lede befolkningen i retning av å bli mer autonome, selvforsørget og selvansvarlige individer.
Individets frihet er ikke noe man innehar naturlig, det skal læres gjennom forskjellige ”selv teknologier”.
Individene skal arbeide med seg selv for å bli produktive samfunnsborgere med god livskvalitet.
Gjennom f.eks arbeidstrening lære og overta å innarbeide den korrekte motivasjon og moralske innstillinger for å nå disse mål.
Gjennom selvbekjennelser av tidligere synder (misoppfattelser), og demonstrasjon av en nylig oppnådd frelse (rett innsikt og motivasjon), kan hyrden (sosialarbeideren) se om det forvillede får har utviklet seg i den riktige retningen (…)
Det sosiale felt er preget av hva Foucault kaller ”eufemisert makt”, en makt som utgir seg som noe annet – f.eks omsorg, støtte eller som et uttrykk for den riktige viten.
Bourdieu har et tilsvarende begrep for denne makt: ”symbolsk vold” (Bourdieu & Wacquant 1996).
Det kan beskrives som en makt, som får de dominerte til å bøye seg for en makt, de ikke engang selv føler som makt.
Sosialt arbeid er bygget på ”de beste intensjoner”, og deres handlinger og beslutninger synes på ingen måte å ligne voldshandlinger.
Men Bourdieu mener volden ligger i at det er urimelig, selvmotsigende eller umodent å anfekte bestrebelser, som bygger på de beste hensikter, og som i tillegg er uttrykk for den seneste profesjonelle fagviten på området.
Litt grovt sagt kan man si at møtet mellom systemrepresentanter og sosialklienter er et møte mellom en forholdsvis velplassert gruppering og en forholdsvis svak plassering i det sosiale rom.
Og det er et møte mellom to grupperinger som kan inneha svært ulike oppfattelser om hva som er et godt liv, hvordan barn skal oppdras og hva lykke vil si osv…
Man kan her med en viss forsiktighet snakke om et møte mellom to sosiale klasser, hvor den ene i kraft av sin legale myndighet overfor den andre i det konkrete møtet, indirekte også har mulighet for å fremstille sin habitus spesifikke livsinnstillinger som mer overlegne og mer legitime, og dermed for å sementere underlegenheten i den andre klassens livsinnstillinger (…)
Navmøte
Seks eksempler på det maktfulle møte mellom system og klient.
Generelt kan det sies at de fleste bidragene i boka demonstrerer hvordan klienters møte med profesjoner eller personalgrupper som arbeider ut fra en bestemt doxa, et bestemt sannhetsregime, eller en bestemt definisjon av klientene som ”tilfeller”.
Stort sett alle artiklene viser eksempler på en mikromakt, som er basert på profesjonenes eller personalgruppens definisjoner og kategoriseringer av klientene.
Av deres behov og hva som skal være målsetningen med det sosiale arbeidet.
Men i noen tilfeller spiller også mer personlige normer hos det sosiale personalet en rolle i klientsamtalene og for de avgjørelser som blir truffet (…)
Anette Carstens artikkel bygger på en undersøkelse av klientsamtaler på aktiveringsområdet (Carstens, 1998).
Utgangspunktet hennes er at det i vidt omfang er saksbehandlerne som definerer sosialpolitikken.
Det gjør de bl.a via selve samtalene og de vurderinger de gjør om klientene, som grunnlag for de avgjørelser de treffer.
Heri ligger sosialpolitiske valg og prioriteringer, som samtidig uttrykker bestemte menneske – og samfunnssyn.
Det gjelder enten saksbehandlerne er oppmerksom på det eller ei.
Hennes artikkel demonstrerer hva vi kan kalle et Fouchault-perspektiv, der velferdsstatens institusjoner ikke bare yter nøytral støtte og hjelp, men også innebærer en moralsk disiplinering idet visitasjonssamtaler til aktivering kretser om klientenes vilje til å gå inn i konkrete aktviseringsforløp.
(Les herunder posten – Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”)
http://bit.ly/gEMhQM
Royalty-Free Vector Clip Art Illustration of a 3d Team Leader With Followers Spiraling Off In The Distance by Andrei Marincas
Især ligger det i vurderingene av klientenes vilje en demonstrasjon av de hårfine nyanser i sosialarbeiderens kommunikasjon med klientene, som inneholder en ”blid” moralisering, som ikke desto mindre har meget kraftige konsekvenser for de tilbud klientene får.
Et viktig aspekt ved denne moraliseringen er, at sosialarbeiderne paradoksalt nok argumenterer ut fra et synspunkt om å øke klientens selvstendighet og utvikling.
Gjennom begrepene ”Det kommunitære prinsipp” og ”autonomiprinsippet” viser Carstens to førende prinsipper for statens myndighetsutøvelse, som hun kaller ”velferdssystemets innebygde motsigelse”.
Under et kommunitært prinsipp vil det være den enkelte borger som må løfte bevisbyrden for at han er i overenstemmelse med de felles normer og verdier, og dermed kan anerkjennes som medlem.
Den danske aktivitet-holdningens (jfr NAV) holdningsendrende og legitimerende målsetning er et klart uttrykk for dette prinsipp (påvirkning og motivasjon av avvikere),liksom tvangen – i form av trusselen om å miste forsørgergrunnlaget; en logisk konsekvens for de som ikke lar seg ”omvende”.
Autnonimiprinsippet går ut på at staten skal være nøytral, og ikke fremme bestemte verdier fremfor andre.
Alle borgere skal derfor behandles med ”lige omtanke og respekt”.
”Med mindre det er åpenlyse, tungtveiende grunner til å mene det motsatte, så skal enhver person anses for å være den beste til å bedømme, hva som er godt for han og tjener hans interesser best”.
(Jeg tilføyer i forbindelse med overnevnte – Les postene) Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd
http://bit.ly/d0Ms37
Massakrering av regelverket, bevisste overgrep. 
http://bit.ly/qBXUGT
Navansatte og utskjelling – Slik skaper etaten uføretrygdede
http://bit.ly/eOMfax
Forbrytelser i Den Offentlige Tjeneste – Forbrytelser uten straff
http://bit.ly/dmtf1N
soPBlowerimage
Forts: (Rothstein, 1994 og Doyal & Gough, 1991) – argumenterer også for at det er nødvendig å forstå prinsippet om statens nøytralitet i en mer utvidet utgave, idet mange biologiske og samfunnsskapte forhold kan begrense borgernes muligeter for å foreta og realisere deres autonome valg.
Autonome valg må forstås som velinformerte og veloverveide valg.
Hvis det mangler grunnleggende utdannelse og viten om, hvilke muligheter som finnes, hvilke muligheter tilværelsen inneholder, kan man ta autonome valg?
Aktivlinjens (jfr NAV) autonomi – og identitetsstyrkende formål er et uttrykk for dette prinsipp.
Tvangen kan begrunnes med muligheten for å sikre at den enkelte har tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta et velinformert og veloveveid valg.
En meget avgjørende forskjell fra det kommunitære prinsipp er at bevisbyrden etter autonomiprinsippet ligger hos den statlige myndighet.
Denne må i hvert enkelt tilfelle av myndihetsutøvelse argumentere for, hvilke tungtveiende grunner som taler for, at den enkelte selv vet best hva som tjener hans interesser, ikke gjelder i dette tilfellet.
Dette fører oss til en annen vesentlig innebygd motsetning i autonomiprinsippet; at oppgaven med å fremme autonomi, inneholder jo samtidig en benektelse av denne personens autonomi.
Disse to prinsippene er uforenelige, som forbundne kar.
Når det ene går oppgår det andre med.
Det er ikke mulig å tilgodese begge sider samtidig.
ABEFERD
Et konkret velferdssystem vil alltid være et uttrykk for en blanding av begge, men vektingen mellom dem vil være ulikt til ulike tider, avhengig av politisk flertall og allianser.
Eksemplet her med aktivlinjen tilgodeser tilsynelatende begge prinsippene på en gang.
Men det er bare tilsynelatende.
Fordi det innebærer nødvendigheten av å støtte og utvikle autonomi og identitet for alle borgere, og ikke bare de som slutter seg til et felles verdigrunnlag.
Motsigelsen i aktivlinjen er fortsatt innebygd.
Undersøkelser av samtalene i hennes undersøkelse viser at det er umulig å legge like mye vekt på begge sider av denne motsigelse.
De to sider legger opp til motsatte strategier i samtalene.
Vekten på det holdningsendrende og det kommunitære prinsipp, med henblikk på sikring av et moralsk verdigrunnlag vanskliggjør at det kan skje en reell avklaring og støtte til utvikling av autonomi.
Samtalene blir ofte til et vanskelig håndterbart ”mummespill” for både saksbehandlere og klienter, og det blir ugjennomskuelig for klientene hva som egentlig foregår.
Dette bidrar i seg selv til avhengighet og maktesløshet.
Her stiller Carstens spørsmål om hvor borgernes rettsikkerhet blir av i et slikt system (…)
Det er altså ikke nok å gjøre hva man kan, man må i sitt innerste ville.
Abgjengen
Gjennom aktivering kan man ganske visst – ved å gjøre- til en viss grad bevise at man er til rådighet og dermed har et reelt behov.
Selve deltakelsen – å gjøre – må suppleres med en avgjørelse foretatt av en dertil bemyndiget ekspert, på grunnlag av individuelle vurderinger av den enkelte klient.
Det skal ikke bare konstateres om man møter opp, men også om man deltar i oppgavene med tilstrekkelig begeistring, og man demonstrerer samarbeidsvilje i samtalene osv (jfr arbeidsevnevurdering i NAV og strategi for oppfølging i NAV).
Velferdssystemets innebygde motsigelser ligger også i aktivlinjen, og man bør se på det at den legger vekt på å teste ”den indre rådighet” hos borgerne, og bruken av tvang i form av å miste forsørgelsesgrunnlag.
Dette mener Carstens er et uttrykk for at velferdssystemets utvikling kan betegnes som en bevegelse fra autonomiprinsippet, til større vekt på det kommunitære prinsipp.
Carstens tar også opp desentraliseringen av saksbehandlerens makt.
Hun sier at i et visst omfang på aktiveringsområdet har saksbehandlerne fått tillagt den treenige makt: den lovgivende, den utøvende og den dømmende.
Det siste ut fra muligheten til å frata borgerne forsørgelsesgrunnlaget i velferdssystemets nederste sikkerhetsnett.
Hun ser også på noen av konsekvensene av fragmenteringen av de offentlige tjenestene gjennom innholdet i samtalene i sin undersøkelse.
ABERÅ
Det viste seg at saksbehandlerne i undersøkelsen avgrenset hva det er relevant å samtale om, meget stramt og meget ensartet.
Dette mener Carstens er forbausende ettersom denne avgrensningen foretas av saksbehandleren alene (…)
Kap 3. ”Kommunal klassifisering av langtidsarbeidsløse”
Frank Ebsen og Jens Guldager Innleder med: en relativ stor gruppe av arbeidsløse har gjennom mange år vært på kontanthjelp(jfr økonomisk sosialhjelp).
De har vært i kontakt med tallrike saksbehandlere, arbeidet i prosjekter, i virksomheter i offentlige institusjoner (Som AK, Stavne, Prima osv), uten at de er kommet i arbeid.
Hva er det egentlig som foregår?
Forfatterne vil i artikkelen se nærmere på, hvordan kommunene oppdeler og klassifiserer de arbeidsløse, da det har betydning for, hva de kan gjøre for å komme i arbeid, og dermed også for hvilke kvalifiserte tilbud de får adgang til (…)
Ebsen og Guldager innleder artikkelen med å vise til at denne kampen om klassifisering ikke kun er en kamp i ord og skrift, men i høy grad en kamp som foregår mellom klient og saksbehandler i det sosiale system rundt om i landets sosialforvaltninger.
Klassifiseringen skjer ut fra de temaer om kvalifikasjon, sosial utsatthet og villighet, som er nedfelt i loven.
Leadership
Temaene strukturerer saksbehandlernes kontakt og samtale med klientene.
Klienter klassifiseres med en primær intensjon om å mobilisere deres og systemets ressurser i forhold til arbeidsmarkedet, men noen ganger med den konsekvens, at noen som får tilkjent førtidspensjon blir demobilisert i forhold til arbeidsmarkedet.
I mellomrommet mellom de to hovedklassifikasjoner (arbeid eller førtidspensjon) folder en rekke underklassifikasjoner seg ut.
De mest brukte underklassifikasjonene er arbeidsmarkedsparat og ikke-arbeidsmarkedparat, som ofte samsvarer med forvaltningens oppdeling av avdelinger.
Dermed blir klassifikasjonene bestemmende for avdelingenes makt og innflytelse, et viktig internt tema i utviklingen i organisasjonen (…) 
I de tilfeller der det er stor uoverenstemmelse mellom saksbehandler og klient kan klassifiseringen være direkte undertrykkende.
Systemet og saksbehandlerens makt blir dermed til en disiplinering av klienten, som denne ikke ønsker og ikke kan forstå.
images
Det betyr ikke at systemet og saksbehandlernes klassifisering alltid virker undertrykkende.
Det skjer ikke når det er enighet om den, og den etterfølgende mobilisering/demobiliseringsstrategi i forhold til arbeidsmarkedet.
Men for mange langtidsmottakere av kontanthjelp (jfr økonomisk sosialhjelp) er det ikke overenstemmelse, og i mange tilfeller har klientene opplevd og erkjent undertrykkelsesaspekter.
Og at de ofte har utviklet særlige strategier for å minimere disse undertykkende virkninger.
Ebsen og Gudager avslutter med å kommentere at; slik kan man se at kommuner og saksbehandlere befinner seg i skjæringspunktet mellom maktens potensiale til å mobilisere og frigjøre, og dens risiko for å demobilisere og undertrykke.
Et skjæringspunkt som gjør seg gjeldende i klassifiseringer og teknikker, og som utgjør en vanskelig og viktig utfordring for de kommuner og saksbehandlere som ønsker å frigjøre og styrke klientenes handlingsmuligheter på såvel arbeidsmarkedet som i samfunnet (…)
Kap 4 Menneskelighet i møtet mellom sosialarbeider og klient – ideal eller realitet?
Lars Uggerhøy
Et av omdreiningspunktene i det sosiale arbeidet er det konkrete møtet mellom den hjelpende sosialarbeider og den hjelpesøkende borger.
Det er så å si her at kompleksiteten i det sosiale arbeidert utspiller seg.
Mange sosialarbeidere betrakter da også møtet og dets innhold som det mest sentrale i sosialt arbeid.
Derfor er møtet som fenomen også omgjerdet av en rekke idealer blant sosialarbeidere om å
• Behandle klientene respektfullt og menneskelig
• Agere som klientenes advokat og talerør i systemene
• Involvere klientene i arbeidet med deres eget liv og problemer
• Opptre mer sosialt og veiledningsorientert enn administrativt
Disse verdiene tyder på å være instutisjonalisert som ideal i profesjonen.
Såfremt man inndrar en rekke undersøkelser av kommunikasjon og samtaler mellom sosialarbeidere og klienter (Berg Sørensen 1995; Uggerhøy 1995), er det dog tvilsomt om idealene slår gjennom i praksis.
ABYRå
Man kan således påpeke at:
Det er tale om et ulikt forhold mellom en maktfull sosialarbeider og en maktesløs klient.
Sosialarbeiderne nærmest agerer som talerør for systemene eller valgte faglige metoder, enn for klientene.
Klientene sjelden involveres (Uggerhøy 1995).
(Les herunder postene): Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”
http://bit.ly/gEMhQM
Sosialtjenestens systematiske avvik og Fylkesmannens fravær av konkret inngripen
http://bit.ly/sa6v67
Det eksisterer altså en diskrepans mellom de idealer og de realiteter som hersker i sosialarbeidernes praksis.
Når diskrepansen ikke blir synlig for sosialarbeiderne, er det formodentlig fordi de fleste så vel i praksis som under utdannelsen er uoppmerksomme på, eller de blir ikke bevisstgjort om at det kan herske motsetninger mellom de (gode) faglige idealer og daglige realiteter i det sosiale arbeidet.
Når motsetningene umiddelbart ikke blir synlige og/eller fører til endringer, kan det være fordi sosialarbeiderne tror de etterlever idealene, og fordi arbeidets vesen er sosialhjelp.
Når makten ikke består i tvang eller vold, men nærmest kan karakteriseres ved sin usynliget og ubemerkethet, later det til at både klienter og sosialarbeidere er uoppmerksomme på makten og dens konsekvenser.
follow the leader cartoons, follow the leader cartoon, follow the leader picture, follow the leader pictures, follow the leader image, follow the leader images, follow the leader illustration, follow the leader illustrations
En stor del av kommunikasjonen mellom klient og sosialarbeider inngår således i en usynlig mikromakt, hvor sosialarbeiderens makt er skjult for både sosialarbeideren og klienten, under et dekke av den hjelp og støtte som er innholdet i relasjonen (Donzelot 1979).
Den usynlige mikromakt utøves ofte parallellt til den mer synlige og til tider manifeste makt.
Dermed fremstår mikromakten ikke som alternativ til den synlige makromakt, men nærmere som en del av og et supplement til denne, og vice versa.
Uggerhøys artikkel forhorlder seg alene til mikromakten, slik den kommer til syne i noen møter mellom sosialarbeidere og klienter i henholdsvis to kommunale forvaltninger (Uggerhøy 1995), og en døgninstutisjon (Uggerhøy 2000).
Empirien bygger på intervjuer med 27 utsatte familier, familienes 11 sosialrådgivere og avdelingenes administrative/politiske ledelse (fovaltningsundersøkelsen).
Instutisjonsundersøkelsen bygger på intervjuer med 8 familier, ledelsen, utvalgte pedagoger og utvalgte samarbeidspartnere.
På bakgrunn av en analyse av møtene mellom sosialarbeidere og klienter belyser artikkelen to påstander
1) Rammene for samarbeidet og rollespillet er oppbygd i en organisasjonskultur som fremmer logikk, regler og rutiner.
Det er snakk om en kultur som står i motsetning til de ”bløte” verdier som klientene legger vekt på, og en kultur hvor det ikke eksisterer tradisjon for involvering av klientene.
2) Dialogen er innleiret i et rollespill mellom sosialarbeider og klient, som utvikles og understøttes av den kontekst (bestående av organisasjon og kultur) rollene spilles i, og som til dels innøves på de utdannelser de profesjonelle sosialarbeidere utklekkes fra.
574573-team-of-executives-carrying-puzzle-pieces--conceptual-illustration
Kap 5 Omsorgens herredømme
Nanna Mik-Meyer
Når klienter ankommer kommunale aktiveringsprosjekter og hva vi i norge vil kalle regionale utredningssenter, vil de automatisk bli underlagt de forsjellige instutisjoners kategorisering.
De instutisjoner som utgjør artikkelens empiriske grunnlag, anvendte typisk begrepene ”fastlåst” eller ”flyttbar” om klientene.
Kategoriene avspeiler klientenes forandringsvillighet og dermed noe helt sentralt i sosialt arbeid; nemlig at man som klient automatisk forventes å skulle utvikles eller forandres.
Artikkelens hovedfokus er på situasjoner hvor klienter og ansatte ikke er enig om hvilken forandring som er ønskelig, eller om det overhode er bruk for en forandring.
Er det personlig utvikling klienten trenger (ansattes beskrivelser), eller er det å f.eks kunne velge mellom en rekke ulike flexijobbes eller viten om arbeidsmarkedet etc (typisk klientenes beskrivelser)?
Forestillingene om hvorfor klientene deltar i prosjektene er radikalt forskjellig, avhengig av om man spør de ansatte eller klientene.
Artikkelen handler i så måte om den kamp som utspiller seg mellom klientene og de ansatte, når det dreier seg om retten til å definere hvordan systemets hjelp skal være, og dermed også indirekte hvilke problemer klientene formodes å ha.
Artikkelens empiri stammer fra to fokusgruppeintervju med henholdsvis fem klienter og fire ansatte.
Hvis man inndrar Bourdieus arbeid om symbolsk makt, blir den asymmerti som hersker i møte mellom ansatt og klient tydelig.
Bourdieu definerer symbolsk makt som en makt, ”som kan utøves av dem som ikke vet at de ligger under for den, eller liketil ikke vet at de utøver den” (Bourdieu 1996:38).
Gjennom intervjuer av fire ansatte ved at revitaliseringssenter de ansattes manglende refleksjon over hvordan deres vurdering og bedømmelse av klientenes situasjon, påvirker klientenes handlinger.
Klienter er ikke motvillige som en reaksjon på å bli ”bedømt”, ”oppdratt” eller sosialisert til å finne sannheten om seg selv.
Deres motvilje er i følge de ansatte uttrykk for deres vanskelige psykososiale situasjon.
Artikkelen viser ved hjelp av et eksempel med en kvinne hvis sosiale situasjon tolkes helt forskjellig av kvinnen selv og hennes prosjektleder, og står som et eksempel på utøvelsen av symbolsk makt i Bourdieus forstand.
Makten er skjult fordi kvinnen ikke vet at hennes fortrolige åpenhet overfor den hjelpsomme prosjektlederen resulterer i beslutninger som motarbeider hennes ønsker for sin fremtid.
Hun er medskaper av sin egen undertrykkelsesprosess, da det ikke er klart formulert verken for henne eller den ansatte selv, at prosjektlederen også er en myndighetsinnehaver.
Hans vurdering av kvinnens situasjon gis videre til en saksbehandler, som anvender denne viten i planleggingene av kvinnens videre forløp (…)

Det maktfulle møtes mange fasetter.
Analysene i boka har vist hvor komplekst det maktfulle møtet mellom system og klient er.
Forfatterne fastholder at relasjonen er grunnleggende asymmetrisk, og at denne asymmetrien viser seg på en rekke forskjellige dimensjoner, som i praksis er koblet sammen.
For det første er møtet forankret lovmessig slik at systemrepresentanten har en legitim rett/plikt til å treffe avgjøreslser og til å utvise skjønn.
For det andre er det snakk om et avhengighetsforhold, hvor klienten er avhengig av systemrepresentanten.
For det tredje har systemrepresentanten som oftest profesjonell utdannelse, ekspertise og erfaring som settes ”inn” overfor klienten, (jfr Boudieus doxa).
For det fjerde er det som hovedregel for den type klienter som det er snakk om i denne boka, snakk om sosiokulturelle ulikheter (jfr Bourdieus habitus-fosrkjeller).
Siste men ikke minst forekommer det en rekke former for utøvelse av ”mikro makt”, som beskrevet i det teoretiske perspektivet innledningsvis.
Den hjelp som saksbehandlerne kan gi, bestemmes derfor ikke alene og sjeldent ut fra profesjonelle vurderinger, men fremfor alt av de rammer og midler som er til rådighet.
Møtet mellom system og klient, er altså et møte, som er omgjerdet av, og som inneholder en lang rekke maktforhold.
Fornektelsen av disse maktforhold tjener verken saksbehandlerens eller klientens sak, men kan derimot virke særdeles uproduktivt i møtet mellom dem ved at f.eks frembringe falske forventninger, forvirring, mistro, krenkelser, ydmykelser og eventuelt voldelige episoder.
Trondheim 27.03.08
Kristin Aasen
HUSK Midt-Norge
http://bit.ly/uD3E40
Studieguide i sosialt arbeid
Modul 2
Studieåret 2002-2003 DSU K 2001
HSU Sos I Hovedemne :
Interaksjon og samhandling
Av Marianne Neverland Ranger
September 2002
Samhandlingsprosessen mellom sosialarbeider og klient er hovedtemaet for denne studieenhetene (…)
Du ønsker å hjelpe andre det er svært bra.
Men du kan ikke hjelpe andre hvis du ikke forstår dem.
Og du kan ikke forstå den hvis du ikke forstår deg selv.
Derfor bør du arbeide med det først.
Dan Millman
I denne studieenheten skal du få begi deg ut på en litt annerledes, men forhåpentligvis spennende reise, som vi har kalt: «Hvem er jeg?»
På seg selv kjenner man andre, sies det ofte.
Det er en sannhet med modifikasjoner.
Likevel vil mange av kart­leggings­ og forandringsstrategiene du bruker for å utvikle deg selv også være overførbare til ditt klientarbeid.
I tillegg til å sette av tid til lesing og selvrefleksjon, er din utfordringen i denne studieenheten å forsøke å innta klientenes ståsted.
Hvordan er det å være klient?
Mange av dere har lang erfaring fra arbeid med mennesker i tillegg til lang livserfaring.
Ta vare på dette og forsøke å tydeliggjøre tidligere erfaringer.
Det vil si at du skal forsøke å koble ny kunnskap til dine erfaringer og dermed utvikle et mer bevisst syn på deg selv som profesjonell yrkesutøver og et mer bevisst klientperspektiv (…)
ABverdier
Innledning
I ditt møte med klientene er du først og fremst et menneske med livserfaring, behov, normer og verdier utviklet gjennom familie­ og klassesosialisering, kulturelle normer i lokalsamfunnet og de funksjoner som du ivaretar til daglig.
Dette blir også kalt dagliglivets kunnskap.
Som profesjonell sosialarbeider vil du i tillegg ha tilegnet deg kunnskaper og ferdigheter i menneskelig endringsarbeid.
Kunnskaper med et verdisystem basert både på profesjonelle verdier men også på verdier utviklet på den enkelte arbeidsplass og i lokalsamfunn.
Profesjonell betyr at det skal være sammenheng mellom de metoder og teknikker som du bruker.
Denne sammenhengen skal være systematisert og klargjort slik at den kan skilles ut fra dagliglivets kunnskaper og fornuft (Stjernø 1988 s. 61 og Johnson /Yanca 2001).
En viktig del av vår profesjonalitet, er å være seg bevisst sin yrkesrolle og den funksjon en har som en del av et offentlig hjelpe­ og maktapparat.
Skau (1992/96 s.22) understreker at det er viktig at vi utvikler et bevisst og kritisk forhold til vår egen yrkesrolle.
Dette arbeid må foregå på to plan: i forhold til vår yrkesrolle som del av et sosialt system og i forhold til den enkelte yrkesutøver som person (…)
  • Vedhæftet billede: monthly_02_2008/post-32819-1203588395.jpg
«Knowledge of Self» (selvinnsikt)
Din personlige væremåte – din viktigste ressurs som sosialarbeider!
Det er kun sosialbeiderens personlige engasjement og væremåte som kan sikre at teorier og metoder i sosialt arbeid blir til hjelp for klientene (Uggerhøy s. 262).
Målet er derfor i følge Uggerhøy å utdanne profesjonelle personligheter som mestrer både teknikk og sanselighet utrykt i personlig engasjement for den enkelte klient og familie.
Det handler om å bruke det personlige element innenfor rammen av en profesjonell målsetting, eller sagt på en annen måte: å ha en bevisst bruk av sine samlede ressurser i møte med klienten (Skau 1996 s. 15).
For å kunne bruke deg selv på en gjennomtenkt måte, må du være kjent med deg selv (…)
En god profesjonell hjelper
En god profesjonell hjelper har et positivt og ressursorientert syn på seg selv og klientene, og er selvrepresenterende og klar i sin kommunikasjonsform (Johnson/Yanca, 2001).
Det innebærer evne til:
(1) å slippe fri framfor å styre,
(2) å konsentrere seg om hovedsaker framfor detaljer,
(3) å vise åpenhet framfor å være lukket,
(4) å være prosessorientert framfor målorientert,
(5) å vise hjertevarme framfor selvopptatthet
samt (6) modenhet (…)
STOPP OG TENK!
Gå tilbake til en klientsamtale som du har hatt.
Konsentrer deg om problemavklaringsfasen.
Hva gjorde du?
Hva sa du?
Hvordan føltes det å være deg?
Hvordan reagerte klienten?
Se det i sammenheng med det du nå har lest om innvendig og utvendig forståelse.
(Jeg tilføyer) – Les bloggposten
Sosialkontorets projisering 
http://bit.ly/AuljKL
 ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABEHIPPOK
Forts: Det som ofte skaper problemer er når klientene, sosialarbeiderne, ledelsen og politikerne eller samfunnet har ulike forventninger til de som skal foregå.
Hvilken hovedfunksjon skal f.eks. sosialarbeiderne ha på et sosialkontor?
Skal de ekspedere skriftlige søknader om økonomisk sosialhjelp, det vil si sikre klientene en minimum levestandard, eller skal de arbeide for å endre klientenes livssituasjon slik at de blir selvhjulpne på sikt?
(Jeg tilføyer – Jeg forstår ikke denne utformingen i det hele tatt.
Lov- og regelverk slår tydelig fast at borgere i dette landet skal ha krav på langt flere rettigheter enn det å bli avspist med stønad til en minsteverdig levestandard)!
Forts: Misforståelser og støy i kommunikasjonen
Som tidligere nevnt leser vi hverandres budskap kontinuerlig under en kommunikajsonsutveksling.
Det oppstår derfor lett uklarheter og misforståelser som vi kan kalle forstyrrelser eller «støy» (Johnson/Yanca s.175­176).
Det finnes mange slags forstyrrelser, men deres funksjon er nokså ensartet.
Ved uklare og ufullstendige budskap forsøker vi å slippe å ta ansvar for det vi har sagt eller det vi vil.
Vi unngår å ta stilling eller vise hva vi føler, eller vi forsøker å skjule en indre usikkerhet (Nilsson og Waldemarson 1990).
stock photo : Romantic composition with hearts, flowers and lines
Vi skiller vanligvis ikke mellom det vi oppfatter at en person har sagt, og det vi tror vedkommende mente å si.
Vi går ut fra at den andre personen uttrykker seg på akkurat samme måte som vi ville ha gjort.
Når vi hører andre snakke, må vi ta hensyn til både situasjonen og den andres opplevelsesverden.
Ord og hensikt kan være vidt forskjellige fenomen.
Som sosialarbeider er det ditt ansvar å anstrenge deg for å forsøke få tak på hva den andre personen forsøker/ ønsker å formidle til deg.
Hva er hans problem, hva ønsker han hjelp til og hva har han forsøkt av løsningsmåter tidligere? (…)
stock photo : Abstract colored bright floral ornate background with flowers
Komplementaritet – autoritet

Partene utviser ulik form for adferd. Den ene gir hjelp og den andre mottar.
Klienten søker et menneske med autoritet til å hjelpe. Klienten gir opplysninger om seg selv, mens sosialarbeideren forventes å bruke sin fagkunnskap og seg selv for å hjelpe klienten på beste måte.
Dobbeltfunksjonen hjelp-kontroll/makt
Hjelpeaspektet kan være en viktig del av samhandlingen mellom klient og sosialarbeider, men det trenger ikke å være det.
Maktaspektet derimot, er uløselig knyttet til vår profesjonelle posisjon og yrkesutøvelse.
Det er tilstede i alle våre møter med klientene.
Dette tilsløres dessverre ofte.
Spørsmålet er mer i hvilken grad og på hvilken måte makten kommer til utrykk i samhandlingen med klienten, og hvilken betydning det har for relasjonen.
Nedtoning av kontroll­ og maktaspektet i møtet mellom klient og hjelpeapparat kan bidra til at vi som sosialarbeidere lurer både oss selv og våre klienter.
Det er viktig å ha bevissthet om ulike former for åpne og skjulte krenkelser av klienter innenfor profesjonelle relasjoner.
Krenkelser kan skje som resultat av praktisering av lover og regler, eller ved utøvelsen av personlig krenkende handlinger (…)
Klientkontakten skal primært utformes ut fra klientenes individuelle forutsetninger og interesser og ikke utfra sosialarbeiderens eller kontorets behov.

stock photo : Spring cherry blossom isolated on white

Det er sosialarbeidernes oppgave å legge forholdene best mulig til rette for klientene og å demonstrere så raskt som mulig hva kontakten vil gå ut på.
Johnson/Yanca (2001, s.183) peker på ulike framgangsmåter som du kan bruke for å tydeliggjøre din arbeidsform og dine hensikter med samtalen (…)
Gjennom aktiv lytting kan man få klienten til åpne seg, kanskje mer enn vedkommende ellers vill ha gjort og dermed øke den andres sårbarhet.
Det kan også være fristende å misbruke samtalen til å dekke egne behov på bekostning av klientens (ibid).
Ferdigheter i aktiv lytting øker med andre ord dine muligheter til å være til hjelp, men også mulighetene for å avkle, krenke og såre.
Eide og Eide (1996 s.139) definerer aktiv lytting som evnen til å være henvendt og til å lytte:
Å være henvendt vil si å være oppmerksom og tilstedeværende hos den andre, mens det å lytte innebærer å registrere og fortolke den andre slik vedkommende opplever seg selv.
Kunsten er å vise at vi lytter
GRØDUM
Når det oppstår vanskeligheter under en samtale dreier det seg som regel ikke om mangelfull oppmerksomhet, men at vi ikke greier å formidle til klienten vår forståelse og følelsen av at vi har hørt hva vedkommende sa (Lindh og Lisper s.35).
Dette fenomenet blir illustrert av Ranger (1993):
Er det bare meg som roter sånn?
En observasjonsstudie av klientsamtaler på sosialkontor.
I klientsamtalene overser sosialarbeiderne klientenes følelser og reaksjoner og gir dermed inntrykk av at de først og fremst er opptatt av sine egne problemer, nemlig praktisering og utøvelse av lov­ og regelverk.
Når de senere presenterer sakene inne hos sosialsekretæren kommer det tydelig fram at de «ser» og oppfatter mer av klientenes situasjon enn det de gir uttrykk for overfor dem.
Ved større grad av åpenhet og bruk av aktiv lytting kunne sosialarbeiderne ha redusert usikkerheten hos mange klienter og dermed unngått en rekke uklarheter og konflikter (…)
http://bit.ly/u2tH3E
Les også postene:
Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)
http://bit.ly/vZ5qgK
Nav instruerer lege til å endre sin erklæring om 100 % uføretrygd for pasient?
http://bit.ly/HRY6sA
Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Sosialkontorets projisering  – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen
http://bit.ly/AuljKL
Ondskapen i byråkratiske organisasjoner
http://bit.ly/edArzz
aaaayyy
Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”
http://bit.ly/gEMhQM
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
http://bit.ly/cyr0Go
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 5
http://bit.ly/cdYGKF
Del 6
http://bit.ly/9V1i2P
Del to og tre i denne serien, dreier seg om annen person som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydel Nordstrand at hun kom til å sende inn en klage på sosiallederen ved Nordstrand sosialkontor.
Hun ble deretter i et møte hun ble innkalt til med Attføringsutvalget i Bydelen, møtt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosiallederen så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!
Snedig nok hadde de ikke innkalt sosialsjefen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.
Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.
Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg personen (X) til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.
Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.
X ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner:
Del 2
http://bit.ly/d23aa8
  • Del 3
http://bit.ly/cvsadn
aasosial637_passive_aggressive
Fasiten – Hvordan sosialhjelpsmottakere langsomt blir tatt livet av, og annen nyttig informasjon
http://bit.ly/QDmTaJ
Manipulasjon, nasjonal kvalitetsstandard, svekket rettssikkerhet og krav til saksbehandling
http://bit.ly/rEmrzj
Nav og Arbeidsministerens konsekvente ignorering av mangeårig åpenlys sosialkriminalitet
http://bit.ly/La5XGL
Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
Hvem skal kontrollere kontrolløren?
http://bit.ly/Nm3M2q
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
http://bit.ly/clMyRg
Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV- kontoret – Overordnede prinsipper og føringer
http://bit.ly/pjTyqQ
Debatten fra Marita Synnestvedts kronikk: “Føler meg trakassert”
http://bit.ly/MXCtLo
Fra Aetat til neandertalregimet Nav – De ansvarlige
http://bit.ly/HzCfFm
Fra Aetat til Nav – Løftebrudd og fravær av normal anstendighet
http://bit.ly/HqIKcx
Klageretten som fulgte med yrkesrettet attføring, er fjernet.
http://bit.ly/Hbby95
Sosialtjenestens systematiske avvik og Fylkesmannens fravær av konkret inngripen
http://bit.ly/sa6v67
Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)
http://bit.ly/vZ5qgK
abone_brekke
Nav – Ordførerkandidat: “Redd for at saksbehandlere skal hevne seg”:
Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem?
http://t.co/oU9B9rpB
http://t.co/HZZZHLMC
http://t.co/GsSLO0Zr
Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold
http://bit.ly/ejaH4
Vår nye ytringsfrihet
http://bit.ly/z4BYPe
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

6 comments on “Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 9 – Forvaltningens sannhetsregime

  1. Tilbaketråkk: Debattredaktørene på Dagsavisens Nye Meninger stenger debatter i stedet for å utestenge notorisk trakasserende debattanter | Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

  2. Tilbaketråkk: Har byråkrater makt? | Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

  3. Tilbaketråkk: Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk | Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

  4. Tilbaketråkk: Fattigdom – Professor refser regjeringen for ikke å ta tak. | Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

  5. Tilbaketråkk: Vi er innbyggere og borgere, ikke brukere og klienter. | Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

  6. Tilbaketråkk: Nav og Arbeidsministerens konsekvente ignorering av mangeårig åpenlys sosialkriminalitet | Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

februar 2012
M T W T F S S
« Jan   Mar »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
272829  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: