Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 8: Arbeid og pensjon – Del 1 av 2


 bomb with fuse
  • Prop. 137 LS (2009–2010)
    Trygdeoppgjeret 2010 og endringar i lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg (auke av stønadssatsane)
    http://bit.ly/wCMiim 
  • Justering av grunnbeløpet 2010
    Stortinget har vedtatt nytt grunnbeløp i folketrygden gjeldende fra 1. mai 2010. Nytt grunnbeløp er 75 641 kroner.
    Endringen i grunnbeløpet vil gi økning i flere av ytelsene fra NAV fra 1. mai.
    Minstepensjonen i folketrygden blir 151 272 kroner for enslige, og 279 864 for ektepart og samboende.
    Etterbetaling for mai og juni vil skje i løpet av juli måned.
  • Oversikten nedenfor viser hvem økningen gjelder og når pengene utbetales:
    http://www.nav.no/Om%20NAV/Satser%20og%20datoer/243041.cms
  • 03.02.2010: Arbeidsgivere må betale for langtidsfravær
    Det viktigste forslaget fra gruppen er å bruke gradert sykemelding som hovedregel i stedet for full sykemelding.
    Ved sykefravær over 8 uker, skal 100 prosent sykmelding som hovedregel ikke gis (…)
    Antall egenmeldinger økes kraftig, og dobles for mange, til 24 dager per år.
    Dette er lik normen i dagens IA-bedrifter- inkluderende arbeidslivbedrifter.
    Mens det i dag er anledning til å sykmelde seg selv i 3 dager i strekk, økes dette til 10 dager med det nye forslaget.
    http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.6975655
  • 04.02.2010: Frykter at syke ikke får jobb
    En uvanlig allianse av Frp og den radikale tankesmia Manifest Analyse er sterkt kritiske til de nye tiltakene for å få sykefraværet ned.
  • De tror det vil bli vanskeligere for folk med dårlig helse å få jobb.
    Magnus Marsdal, utreder i Manifest Analyse og forfatter av boka «Sykelønn ABC» mener ekspertutvalgets forslag er preget av skrivebordsteori, og snarere kan føre til et mer ekskluderende arbeidsliv (…)
    Han mener forslaget om å tvinge langtidssykmeldte over i graderte sykmeldinger vil vise seg å være ren skrivebordsteori i mange fysiske yrker (…)
    Han viser til Nederland, hvor man innførte mer betaling for arbeidsgiver.
    Da begynte arbeidsgiverne umiddelbart å spørre ut folk om helse, og gjennomføre helsetester på jobbintervjuer. Regjeringen forbød helsetesting, men også etterpå innrømmer halvparten av arbeidsgiverne at de fortsatt spør om folks helse, fordi det er så dyrt for dem å ansette syke mennesker.
    Inkluderende arbeidsliv er et arbeidsliv hvor man har plass til flere grupper. Slike bedrifter blir nå straffet med egenandel, mens de som ansetter bare friske vil bli belønnet med Stoltenbergs gullmedalje for inkluderende arbeidsliv, sier Marsdal.
    http://www.dagsavisen.no/innenriks/article467212.ece
  • KS: – Radikale grep fra ekspertutvalget
    Ekspertutvalget for sykefravær foreslår mange og radikale grep for å få ned sykefraværet, mener KS.
    KS er positiv til økt bruk av gradert delvis sykmelding. Når full sykmelding blir unntaket får legene en mer aktiv rolle med å redusere sykefraværet, sier Vågeng.
    http://www.kommunal-rapport.no/id/11198970
  • YS-lederen: – Spennende forslag
    Ekspertgruppens forslag til hvordan sykefraværet kan reduseres, er spennende, mener YS.
    Partene i arbeidslivet skal nå drøfte problemstillingene og sammen finne løsninger vi tror kan virke best mulig, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.
    Han minner om at YS tidligere har sagt at avventende sykmelding, samt gradert sykmelding, må bli hovedregelen.
    Ekspertenes forslag om at sykmelding etter åtte uker som hovedregel skal være gradert og forutsette en betydelig tilretteleggingsplikt for arbeidsgiver, karakteriserer han som et viktig signal.
    YS er enig med ekspertgruppen når de påpeker at det er en forutsetning at Nav settes i stand til å fylle sin rolle som støttespiller, rådgiver, oppfølger og kontrollør, sier Kvalheim.
  •  http://www.kommunal-rapport.no/id/11198972
  • Unio positiv til ekspertenes forslag
    Unio-leder Anders Folkestad er positiv til hovedlinjene i forslaget til ekspertgruppen som har vurdert tiltak for å få ned sykefraværet (…)
    Det er helt avgjørende at arbeidsgiverne finner meningsfulle arbeidsoppgaver og tilpasser arbeidet til hver enkelt helsesituasjon. Hvis ikke blir den som er syk taperen. Det er Unio ikke med på, sier Folkestad.
    http://www.kommunal-rapport.no/id/11198965
03.02.2010: Professor: – Vanlig å være litt syk
Mannen som gir regjeringen råd mot sykefraværet, sier de fleste har vondt et eller annet sted.
Statsminister Jens Stoltenberg fastslår i en kommentar at det fortsatt skal være full lønn under sykdom (…)
Dagsavisen-redaktør Arne Strand sier det er klokt at gruppen ikke kom med noen anbefalinger om reduksjon i sykelønna.
– De sier riktignok at en endring i sykelønnsordningen ville få sykefraværet ned, men de forlater den muligheten og sier at sykefraværet kan gå ned ved hjelp av andre tiltak.
Hadde de gått løs på sykelønnsordningen, så ville disse IA-forhandlingene brutt sammen øyeblikkelig. Så det var klokt politisk gjort at de ikke gjorde det.
http://bit.ly/yblUxI
03.02.2010: Dette er totalt skivebom
Forslagene fra regjeringens ekspertgruppe for å få ned sykefraværet, får en blandet mottakelse av opposisjonen. Både Høyre og Frp hilser velkommen forslaget om utvidet bruk av gradert sykemelding, det vil si at den sykmeldte utfører noen av sine arbeidsoppgaver.
Men forslagene om utvidet egenmelding på 10 dager og større økonomisk ansvar for arbeidsgiver ved langtidssykemelding slaktes av Frp.
Dette er totalt skivebom.
Her har de latt seg blende av kalkulatoren i finansdepartementet, sier Robert Eriksson, leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, til Dagbladet (…)
Også fagforeningen Unio stiller seg positive til forslaget om graderte sykemeldinger.
Om helsa er god nok, er det viktig å komme raskt tilbake i noe arbeid. Men dette vil kreve svært mye av arbeidsgiverne.
Unio kan ikke akseptere at den som er sykmeldt presses tilbake til en håpløs arbeidssituasjon.
Vi skal huske at dette dreier seg om folk som er syke, sier Unio-leder Anders Folkestad.
Sanksjoner
Frp etterlyser også større sanksjonsmuligheter i forslaget fra ekspertutvalget, og setter spørsmålstegn ved Navs evne til å håndheve de nye reglene.
– Det hjelper lite hvor strenge regler som nedfelles på papir, så lenge det ikke håndheves i virkeligheten, sier Eriksson, og viser til at Nav allerede i 2007 fikk sanksjonsmuligheter overfor leger, arbeidsgivere og arbeidstakere.
Det er gått tre år uten at disse sanksjonsmulighetene er tatt i bruk. Her må man finne mekanismer som gjør at Nav følges opp, og at de også følger opp leger som ikke gjør jobben sin godt nok.
http://bit.ly/waylkb
  • 04.08.2009: Bedre muligheter for å kombinere arbeid og uføreytelse
    Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at personer som mottar uføreytelser og som kan jobbe noe får muligheten til det, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (…)
    Regjeringen har også utvidet den såkalte ”frysordningen” fra tre til 10 år.
    Frysordningen betyr at uførepensjonister som går ut i jobb, kan få tilbake samme uføregrad, selv om de likevel ikke klarer å stå i arbeid. De slipper altså den tunge runden med å få uføregraden vurdert en gang til.
  • Den nye angrefristen på hele 10 år bør kunne gi mange uførepensjonister trygghet til å prøve seg i arbeidslivet – eller i inntektsgivende verv.
    Regjeringen jobber nå med oppfølgingen av uførepensjonsutvalget hvor vi ser på avkorting av inntekt mot uføreytelser i en helhet. Vi er opptatt av å gi gode muligheter for uføre til å delta i arbeid og i større grad bli inkludert i samfunnet. Vi vil komme tilbake til regjeringens forslag om ny uførepensjonsordning i løpet av 2010, sier statsråden.
    http://bit.ly/zmyWTf 
  • 24.01.2010: Helt uføre og i arbeid
    Nær én av fire med full uføretrygd jobber ved siden av. Dette viser at mange uføre likevel har en arbeidsevne, mener trygdeforsker Knut Røed.
    Året etter at man er innvilget uførestønad, kan man ha en inntekt som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp (G), i dag 72.881 kroner uten at det blir avkortning i trygden.
    Seksjonsleder Kristian Heyerdahl i Arbeids- og velferdsdirektoratet forklarer inntektsgrensen på 1 G med behovet for å unngå hyppige revurderinger av uføregraden. Om lag én av fire med hundre prosent uføretrygd har arbeidsinntekt ved siden av.
    Heyerdahl mener det er vanskelig å vurdere om flere kunne ha jobbet mer, og dermed fått redusert uføregraden sin.
    Her ligger det klart en restarbeidsevne.
    Stortinget har bestemt at dette ikke skal føre til reduksjon av uførepensjonen. Fra Navs ståsted nøyer vi oss med å konstatere at dette i alle fall er en god måte å holde kontakten med arbeidslivet på. Helst ville vi sett at arbeidsevnen kunne økes ytterligere. Det fremstår som ugunstig for den enkelte, når reglene er som de er, sier Heyerdahl.
    Professor i samfunnsmedisin, Steinar Westin, synes ikke det ligger noen motsetning i å være 100 prosent ufør og ha litt arbeid på si`.
    Det er ikke matematikk om folk blir satt til 75 prosent uføre eller 100 prosent.
    Erfaringen er dessuten at det er forferdelig vanskelig å finne jobb til den lille restarbeidsevnen som er igjen.
    Derfor blir nok mange vurdert som 100 prosent uføre, selv om de kunne hatt mulighet til å jobbe litt, sier Westin.
    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3481313.ece
stock photo : Businessman do a concept of successful, finance business or a person with lots of money
  • 29.06.2010: Misforståelser om pensjonsreformen
    De nye pensjonsreglene gjør mange forvirret. Her er de vanligste misforståelsene og oppklaringene.
    http://www.aftenposten.no/jobb/article3712798.ece
  • 08.03.2010: Guide til pensjonsreformen 2011:
    Fra neste år begynner pensjonsreformen å virke. Nesten alle som fyller minst 62 år neste år, kan da gå av med pensjon. Men det kan koste mer enn det smaker.
    http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3553903.ece
  • 09.03.2010: Bør du velge pensjon fra 2011?
    190.000 nordmenn må bestemme seg snart
    De aller fleste mellom 62 og 66 år må snart velge om de vil ta ut pensjon fra folketrygden fra nyttår.
  • Men passer det å ta ut pensjon for deg nå, eller vil du jobbe mer?
  • Her får du hjelp til valget:
  • http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=598373
  • 11.03.2010: Ordlyd med endret mening:
    Endringen i ordlyden på IA-avtalens delmål 3 henger sammen med at vi har endret Folketrygden på en sånn måte at du kan både jobbe og være pensjonist samtidig, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes til seniorpolitikk.no.
  • http://www.seniorpolitikk.no/nyhet/politikk/virkemidler/ordlyd-med-endret-mening
  • 19.01.2010: Varlser rettsak mot Regjeringen
    LO Kommune, LO Stat, Akademikerne, Unio og YS mener Regjeringen ser bort fra pensjonsavtalen med arbeidstakerne, når de foreslår kutt i pensjonene. Partene mener Regjeringens oppfølging av pensjonsavtalen fra tariffoppgjøret i 2009.
    http://www.absentia.no/article.aspx?articleID=2306
Happy person with lots of money by Colin Cramm - Stock Vector
  • 09.03.2010: Kutter uføres pensjon
    VIL SPARE: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm foreslår å kutte i pensjonen til de uføre, for å spare penger for staten.
    Et lovforslag fra regjeringen vil bety kutt i alderspensjonen til uføre på hele 18 prosent. Det kan utgjøre et tap på titusener i årlig pensjon.
    http://www.klassekampen.no/57276/article/item/null
  • 23.03.2010: Tryggheten står på spill
    En reform av uføretrygden vil få store konsekvenser både for de uføre og for norsk økonomi, mener trygdeforsker Bjørgulf Claussen.
    I pamfletten «Uførepensjon ABC» som utgis av Manifest senter for samfunnsforskning, og som ble presentert på konferansen, oppgis det flere regnestykker som viser hvor mye ulike typer uføre kan tape på de foreslåtte endringene fra Uførepensjonsutvalget.
    For eksempel viser beregningene at en barnehagemedarbeider, som har årslønn på 290.000 kroner, vil kunne tape 19.000 kroner per år hvis hun ikke har barn, og hele 35.000 kroner hvis hun har barn.
    Ingeniøren som har en årslønn på 450.000 kroner, vil komme bedre ut med den nye ordningen (+20.000 kroner) hvis han ikke har barn, men også han vil komme dårligere ut av ordningen dersom han har omsorg for barn (-3000 kroner).
    Den gruppen som kommer aller dårligst ut av det, er likevel de som blir uføre i en veldig ung alder.
    En 25-åring som blir ufør uten noen gang å ha stått i arbeid, vil tape 24.000 kroner i året uten barn, med barn vil tapet være 43.000 kroner årlig.
    http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/100323/tryggheten-star-pa-spill
  • 17.03.2010: Ny uføretrygd får motstand
    Uføretrygden er truet. LO-forbundene går på barrikadene med stor konferanse 22. mars
    http://www.frifagbevegelse.no/nyhetsbrev/article5027127.ece
  • ARBEIDSDEPARTEMENTET
    Nyhet , 04.08.2009: Bedre muligheter for å kombinere arbeid og uføreytelse
    Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at personer som mottar uføreytelser og som kan jobbe noe får muligheten til det, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.
    http://bit.ly/zmyWTf 
Fra pensjon til stønad – Et uføre for kvinner
http://bit.ly/zPFJqj
du-money-bin-play.jpg
  • 19.12.2010: Pensjon – like komplisert som strukturerte spareprodukter
    (…) Grundigere undersøkelser viser at alderspensjonistene får en mye større skjerpelse enn AFP-pensjonistene.
  • Da blir det feil å rapportere et gjennomsnitt og si at effekten ikke er så ille.
    Når i tillegg leder av Finanskomiteen i et debattprogram på NRK synes det er merkelig at en alderspensjonist skal få en slik stor skatteskjerpelse, er det naturlig at enkelte lurer på om politikerne selv skjønner hva de vedtar.
    Myndighetene har hele tiden rapportert effekten for alderspensjonister sammen med AFP-pensjonister (…)
    Hva kan så gjøres?
    Nav prøver med pedagogiske virkemidler, se for eksempel www.deterdinpensjon.no, å forklare pensjon på en forståelig måte.
    Men det er en grense for hvordan formidle noe komplisert på en enkel måte.
    Pensjon fremstår fremdeles like uoversiktlig som et komplisert spareprodukt.
    Men myndighetene kan lære fra feilene til Terra-kommuner og private investorer.
    Nå som reformen er i havn, må man se på brukervennligheten og prøve å forenkle pensjonsproduktet.
    Alle finurligheter i dagens system gjør at de som virkelig trenger en god pensjonsplan ikke har ressurser til å utforme den.
    Et slikt pensjonssystem kan være rettferdig på papiret, men ikke i virkeligheten.
    http://www.dn.no/privatokonomi/article2044863.ece
tax-collect-money-bin.jpg
  • 19.12.2010: Skjønner lite av pensjonsreformen
    De aller fleste nordmenn skjønner mindre av pensjons- reformen enn de liker.
  •  Like mange bryr seg ikke med å søke opp informasjon om hvordan pensjonen blir (…)
    Jeg er litt bekymret for at fleksibiliteten i pensjonsreformen faktisk er oversolgt, mener Østerud.
    Hun påpeker at flere faktorer vil begrense valgfriheten. Det gjelder ansatte i offentlig sektor som fortsatt får en «gammel» AFP-ordning og som ikke kan kombinere jobb og pensjon like fritt som i privat sektor.
    Og har du jobbet mye deltid gjennom livet, er det ikke sikkert at du likevel har krav på alderspensjonen før du er 67 år.
    Det kan gjelde for mange kvinner.
    Og tidlig pensjonering koster flesk, så mange vil rett og slett ikke ha råd til det, mener Østerud.
    Ikke overraskende, sier direktør Hilde Olsen i Nav, som har ansvaret for å håndheve utbetalinger fra den nye folketrygden.
    Mange av dem som er spurt, har flere tiår igjen til de når pensjonsalder, og det komplekse temaet gjør at det nok er få som på direkte spørsmål vil si at de har «tilstrekkelig kunnskap», mener Olsen.
    Hva mener dere om at rundt at 8 av 10 føler de ikke vet nok om reformen og hvordan det vil påvirke dem?
    Det må sees i sammenheng med at bare 2 av 10 sier de har søkt informasjon om dette.
    Jeg tror mange vil oppleve at de langt på vei får den informasjon de trenger hvis de bruker de kildene som er tilgjengelige, sier Olsen.
    http://www.aftenposten.no/jobb/article3955274.ece
Visitor From The Underground (Signed) (Limited Edition)
  • 04.10.2010: Pensjonistene – den nye melkekua
    Mange av disse som jobbet i offentlig tjeneste, betalte faktisk månedlig inn 10 prosent av sin inntekt til pensjonskassen som for eksempel Statens Pensjonskasse før folketrygden kom i 1967.
    De hadde også 48 timers arbeidsuke, i forhold til dagens 37,5 timers uke.
    Når de så blir pensjonister, opplever de i tillegg at deres pensjoner blir ytterligere redusert, gjennom en samordning som de fleste opplever de ikke har forutsetning for å vurdere om er riktig eller gal.
    I ulike festtaler hylles pensjonistene (les eldre) for den betydning de har hatt, og har for utviklingen av dagens velferdssamfunn. De er nærmest uerstattelige i det frivillighetsarbeidet de deltar i.
    Dette gjelder arbeid i frivillighetssentralene, og i ulike andre organisasjoner.
    Statistisk Sentralbyrå har for første gang laget et regnskap over innsatsen i de ideelle organisasjonene og ubetalt frivillig innsats.
    Til sammen utgjør dette over 180000 årsverk årlig.
    Verdiskapningen i ideelle organisasjoner utgjorde cirka 35 milliarder kroner i 2007.
    Med andre ord bidrar dagens pensjonister også i viktige samfunnsoppgaver.
    På en slik bakgrunn skulle en tro at dagens myndigheter i langt større grad ville verdsette pensjonistene i stedet for å gjennomføre skatteskjerpelser og andre innstramninger som kun rammer dagens pensjonister på en negativ måte.
    I stedet virker det som myndighetene har funnet en ny melkeku.
    Kan det som nå skjer tolkes som at vi i fremtiden må forvente at våre myndigheter (les politikere) i større grad vil gjennomføre pensjonsendringer ved en omfordeling pensjonistgruppene imellom?
    Er det reelle bakteppet her en bekymring for hva kostnadene for den nye pensjonsreformen vil bli?
    Hvis dette er riktig, kan vi risikere at om noen ti år vil de fleste av oss ha blitt minstepensjonister.
    For en tid tilbake uttalte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm:
    Folk må vite hva de har å forholde seg til. Pensjonsrettighetene er altfor viktige til å blafre med svingningene i hvem som måtte ha stortingsflertallet.
    Dette samsvarer lite med den situasjonen vi som pensjonister opplever i dag.
    Det er ingen tvil om at vi står foran et veiskille med bakgrunn i den nye pensjonsreformen, men vel så viktig vil det være hvorledes våre myndigheter vil takle nåværende pensjonsordning for dagens pensjonister.
    For her griper de allerede inn i nåværende pensjonisters økonomiske hverdag, og skaper en usikkerhet som dagens pensjonister på ingen måte fortjener.
  • http://bit.ly/xwNHtv 
Clipart Illustration: Money Bag
  • 03.03.2010 – Store skatteendringer for pensjonistene
    Halvparten av pensjonistene får mer å rutte med etter skatteendringer.
    Regningen må en annen gruppe pensjonister ta.
    Mens pensjonister med lav pensjon får redusert marginalskatt både på lave lønnsinntekter og kapitalinntekter, jekkes trygdeavgiften opp og særfradraget for alder fjernes.
    Pensjonister med de minste pensjonene skal fortsatt ikke betale skatt av denne.
    Rammer de rike
    Beregninger utført av Finansdepartementet og SSB viser at pensjonister med under 300.000 kroner i bruttoinntekt i gjennomsnitt vil få mer å rutte med etter disse endringene blir gjennomført.
    For gruppen som har inntekt opp mot 150.000 kroner er endringen i inntekt etter skatt på knappe 8.000 kroner.
    Har du derimot bruttoinntekt over 300.000 kroner kan du få en smell.
    Beregningene viser at gruppen med inntekt like over denne grensen får knappe 4.000 mindre å rutte med.
    Forslaget rammer imidlertid gruppen med høyest inntekt klart hardest.
    Pensjonister med over 750.000 i inntekt får en skatteskjerpelse på nesten 10.000 kroner årlig.
    http://www.skattebetaleren.no/skattebetaleren/arkiv1/store-skat/
  • Pensjon: 6 av 10 pensjonister skal betale mindre skatt
    08.10.2010: Statsbudsjettet for 2011 inneholder endringer i skattesatsene, og det gjelder spesielt for pensjonister:
    I regejeringens utkast til skatt for pensjonister i 2011 får alle med inntekt på under 280.000 kroner i året, skattelette, mens de som har mer, vil få noe økt skatt.
    http://bit.ly/yI4Rk6
  • Kalkulator – Skattebereging 2011, uføre og pensjonister (Dinside.no)
  • http://bit.ly/yRSLUP 
  • 18.05.2010: Pensjonister kan få skattesmell
    Regjeringen går inn for en ny skattejustering som vil gi økt skatt til alle pensjonister som får over 281.000 i årlig pensjon.
    Finansdepartementet har sendt forslaget ut på høring og planen er å få det gjennom i Stortinget før høstens statsbudsjett, skriver Dagbladet.
    Forslaget betyr økt skatt til pensjonister som får utbetalt mer enn 281.000 årlig. For noen vil det dreie seg om et beløp på noen hundrelapper, mens det for de med høyest pensjon kan utgjøre over 10.000 kroner i skatteøkning.
    En pensjonert spesialsykepleier kan ifølge Dagbladet for eksempel forvente seg en økning på 2642 kroner årlig, mens en pensjonert lege kan få en skatteøkning på 14.285 kroner.
    Jeg må innrømme at jeg oppfatter regjeringen som pensjonsgrådige.
    Dette forslaget rammet alt for bredt og innstrammingene kommer på toppen av flere andre innstramminger, sier Unio-leder Anders Folkestad.
    Unio-lederen sier at skatteskjerpelsene for hans medlemmer vil utgjøre mellom 5000 og 6000 kroner.
    Jeg håper virkelig at det blir en debatt rundt dette forslaget. Det skylder vi våre pensjonister, sier Folkestad.
    Men de fleste pensjonsitene får mindre skatt, opplyser statssekretær i Finansdepartementet Roger Scherva.
    http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7128199
  • Stoltenberg bløffer de uføretrygdede!
    Knut Solberg Leiar Førde Rødt
    søndag 21. november 2010
    Senest på fredag stod statsminnister Stoltenberg frem i NRK radio, hvor han garranterte en uendret uførepensjon.
    Folk på uførepensjonen skulle ikke få mindre, var svaret på spørsmål fra journalisten, om forslag til ny lov om uføretrygd.
    I dag, søndag den 21.12. kan NRK legge frem et interndokument fra regjeringen. hvor det i klartekst står at uføretrygden skal redusers, slik at staten kan spare 90 milioner.
    Det betyr en reduksjon for den enkelte mottaker på 2000 kr. per månede. Fra kr. 10.000.- til kr. 8000.-
    Var ikke fattigdomsbekjempelse en av fanesakene til den “Rød-grønne” regjeringa?
    Nå er det på tide at folk gjør opprør mot denne hyklergjengen, som kaller seg demokratiets forsvarere.
    Hvilken av partiene på stortinget har gått til valg for å få redusert livsgrunnlaget til de aller svakeste i vårt samfunn.
    Med hvilken rett kan de gjennomføre dette?
    Hvor er LO i denne sammenheng.
    Det var vedtatt i LO at kravet skulle være: Ikke rør uføretrygden.
    http://fjordaglimt.no/-/bulletin/show/610204_stoltenberg-bloeffer-de-ufoeretrygdede?ref=mst
  • Svar fra SV-medlem Sigbjørn Løland Torpe:
  • Eg vil melde om at underteikna har i dag har vore i kontakt med stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) der ho gav ei tydeleg tilbakemelding:
  • Denne saka er IKKJE handsama i Regjering.
  • SV er i mot disse endringene og Jens Stoltenberg (Ap) sa på Kveldsnytt i går (den 21.11.10) at desse forslaga vil ikkje bli fremja.
Carry trade
04.01.2011: Får 20.000 kr ekstra i måneden
(Nav-ansatt) Harald Johannessen (65) vil jobbe for fullt i 2011.
Samtidig tar han ut 20.000 kroner i måneden i alderspensjon.
I tillegg til lønn fra Nav Hordaland, hvor han fortsetter i hundre prosent stilling som rådgiver, får Bergen-mannen over 220.000 kroner mer å rutte med i året, før skatt.
Dette er en svært bra og fleksibel ordning som jeg ikke tror alle er klar over, sier Johannessen til VG (…)
http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10028775
  • 22.01.2011: Pensjonsreformen – en statusrapport
    http://www.lederne.no/article.php?articleID=1818
  • 27.01.2011: Sviket mot seniorene
  • Pensjonsreformen har ett eneste formål, nemlig å spare kommende generasjoner for penger til å betale for seniorenes pensjoner.
    La meg nevne noen betydelige forverringer i det nye pensjonssystem:
  • I det gamle pensjonssystem var det de 20 beste inntektsår som avgjorde pensjonsstørrelsen.
  • Det hjalp alle dem som hadde et kort yrkesliv som følge av lang yrkesutdanning eller omsorg for barn eller foreldre.
    Nå gjelder alle år, altså også de man ikke har inntekt, men man får poeng også for omsorgsarbeid.
  • Nyordningen kan være grovt kvinnediskriminerende og diskriminerende overfor de med lang utdanning (…)
    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4007838.ece
Arbeid og uførepensjon
LHL: Det finnes i dag flere muligheter til å kombinere uførepensjon og arbeidsinntekt. I denne artikkelen skal vi se nærmere på disse mulighetene
For å beskrive reglene skal vi først ta for oss noen ulike situasjoner
Eksempler på uførepensjon og arbeidsinntekt.
1. Du har halv uførepensjon og var i arbeid på uføretidspunktet.
Inntekten du kan ha ved siden av uførepensjonen bestemmes av din arbeidsinntekt på uføretidspunktet.
Tjente du på uføretidspunktet kr. 300 000, vil du i tillegg til uførepensjonen kunne ha inntil kr.150 000 i arbeidsinntekt.
Ett år etter datoen på brevet som forteller at du er innvilget uførepensjon, kan du i tillegg tjene folketrygdens grunnbeløp (1 G) som i dag er kr 79 216.
Denne inntekten kalles også friinntekt.
2. Du har hel uførepensjon.
Det er ikke tillatt å ha arbeidsinntekt før det har gått ett år fra vedtaket om å innvilge uførepensjon ble fattet.
Når det har gått ett år, kan du tjene 1 G.
Pensjonsgivende inntekt som stammer fra arbeid i en frivillig organisasjon, politisk arbeid, samt omsorgslønn, er det ikke 1 års ventetid på.
Men begrensningen på 1 G gjelder også her.
3. Du har fått beregnet uførepensjonen etter reglene for unge uføre.
Ved full uførepensjon er reglene som under nr. 2.
Ved gradert uførepensjon skal den arbeidsinntekt du kan ha ved siden av, beregnes ut fra en inntekt på uføretidspunktet som minst er på 4,3 G dvs. kr 340 629.
Er din arbeidsinntekt på uføretidspunktet høyere for eksempel kr. 360 000, så skal denne legges til grunn.
Har du halv uførepensjon vil du i første tilfellet kunne ha en arbeidsinntekt på kr 170 315,- og i andre tilfellet kr. 180 000. Når det har gått ett år kan du i tillegg tjene 1 G.
4. På grunn av manglende yrkesaktivitet foreligger ikke konkrete holdepunkter for hva inntekten din var på uføretidspunktet.
Det legges da til grunn en årsinntekt på 3 G dvs. kr.237 648. Ved halv uførepensjon kan du da ha en arbeidsinntekt på kr. 118 824.
Etter ett år kan du i tillegg tjene 1 G.
Har du full uførepensjon er reglene som under nr. 2.
5. Du har fått beregnet uførepensjonen etter reglene om hjemmearbeidende ektefelle som er delvis yrkesaktiv.
På uføretidspunktet arbeidet du 50 %. Hele uførheten er beregnet etter funksjonen din som yrkesaktiv. Du mottar da 70 % pensjon. Du kan ikke ha arbeidsinntekt for de 30 % du ikke mottar pensjon for. Etter ett år kan du i tjene 1 G. NB! Fra 1.1.04 vurderes man enten som helt hjemmearbeidende eller helt yrkesaktiv.
6. Du er delvis yrkesaktiv.
Du arbeider 50 %, har en inntekt på kr.170.000 og får innvilget uførepensjon etter nye regler som trådte i kraft 1.1.04.
Ved halv uførepensjon kan du ha en arbeidsinntekt på 170 000 kroner.
Etter 1 år kan du i tillegg tjene 1 G.
Har du full uførepensjon, blir reglene som under nr. 2.
Blir din uføregrad endret for eksempel fra 50 til 100 % så må du vente ett nytt år før du kan ha 1 G i arbeidsinntekt ved siden av pensjonen.
Blir den endret fra 50 til 70 % kan du det første året kun ha en arbeidsinntekt på inntil 30 % av inntekten på uføretidspunktet.
Etter ett år kommer 1 G i tillegg.
Reglen om et års ventetid for å kunne tjene friinntekten gjelder ikke for godtgjørelse fra politiske verv eller tillitsverv i frivillige organisasjoner, samt omsorgslønn.
Det forutsettes at tillitsvervet utføres i fritiden og det ikke kan defineres som et vanlig arbeidsforhold.
Med frivillige organisasjoner menes i denne sammenheng organisasjoner med ideelle formål.
For eksempel er tillitsverv i et borettslag ikke omfattet av unntaket.
Regler utenfor folketrygden
Vær oppmerksom på at om du også mottar uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning, så kan det gjelde andre regler om arbeidsinntekt ved siden av uførepensjonen enn de som gjelder i folketrygden.
I Statens Pensjonskasse er reglen slik:
Du har rett til 1 G i friinntekt ved tilfeldig arbeid som ikke gir rett til medlemskap i SPK og kommunale pensjonsordninger.
Det samme gjelder hvis inntekten skriver seg fra tilfeldig arbeide i privat sektor. Har du et ordinært arbeidsforhold (fast/midlertidig/vikariat), gjelder ingen friinntektsgrense, og pensjonen vil bli redusert forholdsmessig.
I Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er reglen slik:
Hvis du arbeider hos en arbeidsgiver som har pensjonsordning i KLP eller SPK, har du ikke rett til friinntekt, og pensjonen skal reduseres fra første krone du tjener.
NB! Det må her skilles mellom gradert og hel pensjon.
Har du gradert pensjon, vil du alltid kunne ha en viss inntekt uten at pensjonen blir redusert.
Hvis du arbeider hos en arbeidsgiver som ikke har pensjonsordning i KLP/SPK, vil du ha rett til en viss friinntekt.
Friinntekten beregnes slik: 1G x uføregradprosent x stillingsprosent før du ble sykemeldt.
Eks: 79 216 x 100 % x 100 % = kr. 79 216                                                                         Eks: 75 641 x 50 % x 100 %  =   kr  39 608
Hvilende pensjonsrett
Etter at du er innvilget uførepensjon har du muligheten til å ”fryse” hele eller deler av pensjonen i inntil fem år og isteden ha høyere arbeidsinntekt.
Du må på forhånd søke om å få godkjent den økte arbeidsinnsatsen av Nav.
Du kan når som helst de fem neste årene be om å få tilbake pensjonen.
Når det har gått fem år kan du forlenge perioden.
Får du innvilget hvilende pensjonsrett etter du har fylt 60 år, vil retten gjelde frem til 67 år.
Formålet med denne reglen er å motivere og legge forholdene til rette for at uførepensjonister skal kunne forsøke seg i arbeidslivet.
Det spiller ingen rolle om du har hel og gradert uførepensjon.
Det skjer ingen endring i uføregraden.
Følgende eksempel viser hvordan reglen virker.
Du har 100 % uførepensjon og kan i tillegg ha en arbeidsinntekt på 1 G. Du ønsker å øke arbeidsinnsatsen og søker derfor Nav om å få redusert pensjonen til 50 %.
Før du ble syk tjente du etter dagens pengeverdi kr. 400.000.
Du kan nå ha en arbeidsinntekt på kr. 200.000 + 1 G. Pensjon + arbeidsinntekt må ikke overstige den inntekten du hadde før du ble ufør.
Andre eksempler: Inntekt før uførhet er satt til 400 000.
Du øker inntekten fra 1 G til 120 000 kroner.
Ny uføregrad blir 70 % (400 000 x 30 %= 120 000).
Du kan nå tjene 120 000 + 1 G = 199 216
Reaktivisering
Fikk du innvilget uførepensjon før 01.01.04 og eller ikke er omfattet av ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd, gjelder en egen ordning dersom du vil utvide din inntektsgivende arbeidsinnsats.
Når den nye uføregraden fastsettes, skal friinntekten på 1 G ikke tas med.
Her er et eksempel.
Du har 100 % uførepensjon. Kan tjene 1 G. Inntekt før uførhet var 400 000 kroner. Du vil nå tjene 200 000 kroner.
Når ny uføregrad fastsettes, trekkes da 1 G (79 216) fra de 200 000.
Ny midlertidig uføregrad blir da fastsatt etter en inntekt på kr 120 784.
Ny uføregrad blir 70 %.
Du kan da ha følgende pensjonsgivende inntekt (ny inntektsgrense) ved siden av 70 % pensjon: 200 000+ 79 216 + 10 % av G =287 137.
De siste 10 % er et toleransebeløp.
Det betyr at uførgraden ikke blir endret dersom overskridelsen av friinntekten på 1 G ikke overskrides med mer enn 10 %.
Men husk at uførepensjon + pensjonsgivende inntekt aldri må overstige den inntekten du hadde før du ble ufør.
NB!

Det er svært viktig at reglene om arbeidsinntekt ved siden av uførepensjon bli fulgt.
Overstiger arbeidsinntekten det tillatte kan du risikere at du mister pensjonen din og i mer alvorligere tilfeller å bli anmeldt til politiet.
I tillegg kommer krav om tilbakebetaling av pensjon.
Oppdatert 03.10.11
http://www.lhl.no/no/leve-med-sykdom-/rettigheter/trygderett/arbeid-og-uforepensjon/

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den februar 15, 2012 av i Politikk, Politikk, Samfunn med stikkord , , .
Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

februar 2012
M T W T F S S
« Jan   Mar »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
272829  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: