Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Sosialtjenestens systematiske avvik og Fylkesmannens fravær av konkret inngripen


ABETISK
VIKTIG INFORMASJON FORTSETTER HER:
Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem?
Ordførerkandidat om Nav: «Redd for at saksbehandlere skal hevne seg»:
http://bit.ly/101QCi2
Les også svarene til innlegget jeg nylig postet i Vårt Land:
http://t.co/oU9B9rpB
Hvem skal kontrollere kontrolløren?
http://bit.ly/Nm3M2q
HER ER DEN SJOKKERENDE FASITEN PÅ HVORFOR UEGNEDE OG HEVNGJERRIGE ELEMENTER I SOSIALTJENESTEN HAR UBEGRENSEDE MULIGHETER TIL Å TRAKASSERE BORGERE I DETTE LANDET HELT ETTER EGET FORGODTBEFINNENDE, OG HVORDAN DE UNNGÅR Å BLI STRAFFET FOR SINE FORBRYTELSER I OFFENTLIG TJENESTE IHT. GJELDENDE LOVVERK:
Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)
http://bit.ly/vZ5qgK
abegar
01.11.2011 NAV-kontor får kritikk av fylkesmannen
NAV-kontoret på Lerkendal i Trondheim har ikke sikret at brukerne har fått individuell behandling, og får kritikk av fylkesmannen (…)
Fylkesmannen kritiserer at vi har fulgt prosedyrer og retningslinjer for slavisk.
Vi har ikke sikret individuell behandling, sier kommunaldirektør for helse i Trondheim kommune, Helge Garåsen.
Retningslinjene er veiledende, men man skal gjøre en individuell vurdering av folks behov.
Dette er viktig fordi folk er forskjellige, og behovene er forskjellige (…)
Årsaken til at det er gjort feil hos NAV er ifølge kommunaldirektør Helge Garåsen at ledelsen ikke har vært klare nok i beskjedene til de som jobber på NAV.
abebrox
Også Høyres Yngve Brox tror dette handler om for dårlig opplæring.
Det har trolig vært for lite fokus på å gjøre ting på rett måte, jeg hadde forventet at dette var i orden.
Alle de ansatte ved alle NAVs kontorer i Trondheim får nå opplæring.
http://bit.ly/AmKzbo
Under, viser jeg et ringe utdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet
NOU 2004: 18
Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene
3 Gjeldende rett – Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven
3.1 Innledning
(…) Kommunene plikter å sørge for et forsvarlig tjenestetilbud – generelt og i forhold til den enkelte – uavhengig av kommuneøkonomien.
Det er tale om rettslige forpliktelser som den enkelte borger kan kreve håndhevet, om nødvendig med domstolenes hjelp (…)
3.2 Kort om retten til ytelser
For å nå målene som er satt i lovgivningen, må tjenesteapparatet møte den enkeltes behov og søke å utforme individuelt tilpassede tilbud (…)
ABETISK
3.3 Kort om det kommunale ansvar
3.3.1 Innledning
(…) Kommunen skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd, forebygge sosiale problemer samt å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre (…)
3.3.2 Kommunale oppgaver
(…) Sosialtjenesten skal også medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker, jf. Sosialtjenesteloven § 3-4.
Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv, jf. § 4-5. (…)
3.3.4 Økonomisk stønad
(…) Sosialtjenesten skal utrede hjelpebehovet i nært samarbeid med søker, jf. § 8-4.
Økonomiske problemer kan være bare en del av et større problemkompleks.
Det kan derfor være aktuelt å sette inn andre hjelpetiltak enn økonomisk støtte for å nå lovens formål, jf. sosialtjenestens plikt til å gi opplysninger, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, eller sørge for kontakt med andre som kan gi slike råd, jf. § 4-1.(…)
Sosialtjenesten skal utøve skjønn når det vurderes om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden.
Bruk av skjønn fører til ulikheter i stønadsnivået, men ulikhetene skal være saklig begrunnet i ulike individuelle behov.
Loven har ingen bestemmelser om selve stønadsnivået.
I utgangspunktet står kommunene fritt til å fastsette nivået på sine sosialhjelpsytelser, men stønaden må sikre et forsvarlig livsopphold (…)
På den annen side er det også avgjørende viktig at ytelsene ikke er så knappe at tjenestemottaker holdes i mer eller mindre permanent krisetilstand som undergraver hans eller hennes evne til å ta grep i og gjøre noe effektivt for å forbedre sin egen situasjon (…)
3.3.5 Samarbeid, informasjon og forebyggende arbeid
(…) Blir det påvist mangler ved de tjenester som andre deler av forvaltningen skal yte til personer med et særlig hjelpebehov, skal sosialtjenesten om nødvendig ta opp saken med rette vedkommende.
Er det uklarhet eller uenighet om hvor ansvaret ligger, skal sosialtjenesten søke å klargjøre forholdet (…)
http://bit.ly/tbkvMe
ABOV
Jeg synes Brox og Garåsen – for å levere sine uttalelser og vurderinger med en minstenorm av anstendighet og legitimitet burde ha henvist til overnevnte rettigheter og plikter m.m som hjelpeapparatet står ansvarlige for å oppfylle – og erkjent at disse til stadighet saboteres med vitende og vilje.
For selv de mest tomhjernede aktører i forvaltningen har blitt gjort grundig kjent med overnevnte før de tiltrådte sin stilling.
Lovverket, stillingsinstruksen og de gjeldende rettigheter er deres simple plikt overfor allmennheten å sette seg inn i, og har de ikke det gjort og har papirene i orden på at de har såpass minimum av utdannelse at de klarer å oppfatte selv enkle sammenhenger så har de heller ingenting i forvaltningen å gjøre.
De skal etter all forsvarlig etterprøvbarhet og garantier fra Regjeringen aldri bli ansatt der hvis grunnleggende kompetanse ikke er til stede!:
SORIA MORIA – ERKLÆRINGEN, UTDRAG;
Kapittel 8: Sosialpolitikk
(…) Regjeringen vil sørge for en kvalifisert bemanning av den nye arbeids- og velferdsetaten, samt tiltaksmidler for å sette ledige raskere i aktivitet og arbeid.
Kapittel 11: Fornyelse og utvikling av offentlig sektor
Enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innholdet i, og organiseringen av, velferdstilbudene.
Tjenestene skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes behov.
Gjennom hyppig og aktiv dialog med den enkelte skal offentlige myndigheter forsikre seg om at tilbudet som gis, samsvarer med de behov mottakeren har (…)
http://bit.ly/a0DBQK
Fra: “Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005-09″
http://bit.ly/arf0fo
aavvik
«Konklusjonene» B & G sett i denne sammenheng velger å kringkaste med grundig viten i bunn om at akkurat den samme problematikk som her belyses har gått igjen med både ukes og månedsvisse repriser gjennom ÅR, viser ikke annet enn en oppsiktsvekkende unnfallenhet av de sjeldne!
Når til og med våre ansvarlige samfunnstopper forsøker å bagatellisere såpass kjente tema som rammer mange mennesker alvorlig og avstedkommer enorme negative ringvirkninger som direkte resultat av den vante sløve feige og inkompetente runddans som strategisk opprettholdes og som belaster samfunnsøkonomien flere tusen ganger mer enn hvis man hadde erkjent idiotveldet og erstattet den uvillige forvalterbermen med håndsydd kompetanse med både vilje til og intensjoner om å både følge og forholde seg til lovverket, så blir jeg kraftig forbannet!
Her er ikke en gang sørget for iverksettelse av adekvate klagemuligheter!
Dere av alle burde ha ryggrad nok til å ikke gjøre forsøk på å glatte over og tilsløre de faktiske forhold!
Dere skulle ha talt de stemmeløses sak og spikret politikerne opp ned etter veggen til de avleverte troverdige forklaringer på kolossale tillitsbrudd, og kom med forslag til løsninger på utøvelsen av massivt myndighetsmisbruk som alltid vil opprettholdes ved hjelp av mellomleddenes taushet!
I stedet, velger dere å fremsette de sedvanlige tafatte gjengangerfraser overfor etikkblåste noksagter som overhodet ikke er interessert i å utføre sitt arbeid med tilstrekkelig yrkesfaglig forsvarlighet og sunt skjønn, og går dem ikke på klingen med reelle sanksjoner der det vises til den del av straffeloven som er ment å beskytte borgere mot vilkårlighet begått av uttallige uegnede forvaltningstilsatte – med løfter om å faktisk håndheve denne overfor hver enkelt av disse hvis de velger å opprettholde den sosialkriminalitet de så lovbeskyttet og gladelig begår – om så i en eneste sak til!
Dette spillet for galleriet er mildt sagt meget betenkelig.
ABEO
UIO – Det samfunnsvitenskapelige fakultet
2.1 Hva slags makt kan administrasjonen ha over politikerne?
Hagen og Sørensen (1997:187) viser at så mange som 50 prosent av kommunepolitikerne er offentlige ansatte, mens det samme tall for fylkestingene er hele 60 prosent.
Selv om en stor andel av de offentlig ansatte kommer fra statlig sektor, er mange ansatt i den samme kommunen de skal styre som politikere.
Sammenblandingen reiser nok et interessant spørsmål: Mange politikere må så og si skifte hatt mellom dag- og kveldstid (da de fleste politiske møter finner sted).
Klarer de det, eller fungerer de i sin politiske rolle som forsvarere av sin sektor og av den kommunale organisasjonen?
Er de talsmenn og -kvinner for kommunens innbyggere, eller for sin egen arbeidsplass?
Det man kan reise en mistanke mot er at de som arbeider i administrasjonen gjør dette for å fremme sine egne interesser, at de opptrer som fagforeningsrepresentanter heller enn folkets representanter, eller som Hagen og Sørensen (1997:187) utrykker det:
Det kan være et demokratisk problem hvis politikerne blir fagforeningsrepresentanter til kommunestyret, snarere enn folkets utsendinger. Kommunalt ansatte kan komme til å sitte på begge sider av bordet.
De både forbereder og vedtar kommunens politikk.
Til det siste kunne jeg tilført at mange av dem også iverksetter kommunens politikk (…)
http://bit.ly/OLYOwm
Abbh
09.07.2007 – Ring disse, Hanssen!
Da statsbudsjettet for 2007 ble lagt frem i fjor høst, annonserte en fornøyd Bjarne Håkon Hanssen at statens veiledende sosialhjelpssatser for første gang økte mer enn konsumprisindeksen, til 4600 kroner for en enslig mottager.
Vi har tillit til at kommunene følger opp dette, sa Hanssen til Aftenposten 9. oktober i fjor.
Blant kommunene som har brutt denne tilliten, har syv av ti en ordfører fra regjeringspartiene.
Over 4300 sosialhjelpsmottagere i Ap-kommuner må foreløpig ta til takke med at ordføreren deres velger å ignorere Regjeringens politikk.
http://bit.ly/QaGpbu
ARBEIDSDEPARTEMENTET –  NOU 2001: 22
Internkontroll i kommuner
Side 21: Saksbehandling og myndighetsutøvelse
http://bit.ly/Mbo1hT
Kommunal- og Regionaldepartementet – NOU 2004:17
Statlig tilsyn med kommunesektoren 
http://bit.ly/MwCf8Q
Fylkesmannens lovlighetstilsyn etter kommuneloven 60 b
http://bit.ly/P8KzRj
abikstyre
NFU 29.01.2010: Statens tilsyn med kommunene
“NFU arbeider med å styrke Statens tilsyn med kommunene. Bare gjennom styrking av tilsyns- og klageordningen, kan en sikre større lovlydighet i kommunenes- og fylkeskommunenes tjenestetilbud.
Stortinget behandler nå statens tilsynsrolle overfor kommunene.
Stortinget gir lovene.
På opplæringsfeltet, sosialtjenestefeltet og helsetjenestefeltet, er det stort sett kommunene, fylkeskommunene og spesialisthelsetjenesten som skal fremskaffe og fordele velferdsgodene som lovverket gir.
Mange har erfart et manglende eller ulovlig tjenestetilbud (…)
Konsekvensene for enkeltmennesket kan bli svært store når kommunene bryter statlige lover og regler (…)
http://bit.ly/Mo1TiE
aavvik
Mer om flere graverende og systematiske avvik som har rullet og gått i årevis kan leses litt om her:  
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
http://bit.ly/cyr0Go
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
http://bit.ly/bMLPNv
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk fortsettelse av serien i 6 deler.
http://bit.ly/aD9pT9
Sosialkontorets projisering  – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen
http://bit.ly/AuljKL
Makttopper som ikke evner/gidder/ ser det hensiktsmessig å forvalte sitt embete med tilstrekkelig, forsvarlig og sunt skjønn må skiftes ut omgående, og en reell kvalitetssikring må utarbeides!
ALOGONAV
01.11.2011 Ni av ti NAV-kontor bryt lova
Ni av ti NAV kontor her i landet bryt lov og offentlege forskrifter om sosiale tenester.Får kritikk for brot på teieplikt og manglar individuell behandling.
Det viser tilsyn med sosiale tenester i kommunane i 2010.
Då blei det gjennomført 50 tilsyn ved NAV-kontor i like mange kommunar, og i 45 av desse tilsyna blei det funne grunnlag for kritikk.
Det vil seie at ni av ti NAV kontor bryt lov og føresegner om sosiale tenester.
I Telemark er det funne kritikkverdige forhold i fem av dei seks tilsyna som er gjennomført.
I undersøkinga kjem det fram at NAV er for dårleg til å sikre individuell behandling av søkarar til økonomisk støtte.
I mange tilfelle blir det heller ikkje tatt omsyn til teieplikta, fordi dei som sit i køen kan høyre samtaler mellom saksbehandlar og den som søker hjelp (…)
Fylkesmannen i Telemark har nyleg undersøkt om NAV Sauherad sikrar ei forsvarleg behandling av søknader om økonomisk stønad.
Det skal vere ei tilstrekkeleg kartlegging av hjelpebehovet, stønadsbehovet skal bli vurdert individuelt og utmålinga av stønad skal samsvare med hjelpebehovet til søkaren.
NAV Sauherad får kritikk for at opplysningar som er underlagt teieplikta kan høyrast av andre.
Medlemmar av revisjonsteamet som var på besøk kunne overhøyre samtaler klientar hadde med saksbehandlarane medan dei sat i ventesofaen.
Desse brota på teieplikta blei heller ikkje registrert og rapportert vidare, slik at dei kan brukast i forbetringsarbeidet (…)
Revisjonsteamet til Fylkesmannen har også undersøkt 13 tilfeldig valde mapper i Sauherad, der sju av desse galt naudhjelp.
Her blei det funne mange manglar ved søknadene.
Det var ikkje fylt ut kva det var søkt hjelp om, opplysningar og helse og sosiale forhold mangla og opplysningar om korleis hjelpa var rekna ut eller kva det skulle dekke.
Det gjekk heller ikkje fram om det var ei individuell behandling av søknadene (…)
Kva kan årsaka vere til at det er funne så mange avvik? Det er vanskeleg å svare på.
Tilsyn med økonomisk sosialhjelp fekk vi først heimel for å føre i 2010.
I Telemark fant vi at fleire kommunar ikkje sørga for individuelle vurderingar rundt forhold som har med brukarane si helse, sosiale og økonomiske situasjon.
http://bit.ly/wSy7H7
ARBEIDSDEPARTEMENTET Prop. 130 L (2010 – 2011)
Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)
http://bit.ly/syk4c8
AFYLKES
Fylkesmannen i Buskerud påpeker utilstrekkelige vurderinger i vedtak som svekker brukerens rettssikkerhet:
Publisert 8. november
Rapport fra tilsyn med Sosialtjenesteloven §§ 4-3 og 4-2 a-e. ved Hurum kommune 201108.11.2011
http://bit.ly/YXvfNf
Sammendrag – Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene.
Systemrevisjonen omfattet følgende områder:
  • Om Hurum kommune gir tjenester til innbyggere som fyller vilkårene i sosialtjenesteloven § 4-3
  • Om kommunen yter tjenester etter sosialtjenesteloven § 4-2 a-e som er forsvarlige i utforming og omfang
  • Om kommunen iverksetter tjenester i henhold til vedtak
  • Om kommunen sørger for at tjenesteytere har nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å kunne gi et forsvarlig tjenestetilbud.

ABverdier

Tilsynet ga grunnlag for å gi en merknad:
Hurum kommune bør i det videre arbeid med å forbedre vedtakene bestrebe et høyere presisjonsnivå i vedtakene.
Grunnlaget for vederlagsberegningen bør presiseres i vedtakene.
Dato: 26.10.20115.
Funn
Merknad
Merknaden er basert på følgende observasjoner:
  • Vedtakene inneholder en orientering om hva bruker skal betale.
  • Det er ikke angitt hva som er beregningsgrunnlaget og heller ikke hvilke konkrete tjenester i vedtaket som er betalingspliktige.
  • Et generelt informasjonsskriv følger vedtaket.
  • Tjenester som ”bistand til personlig hygiene” og ”sosiale aktiviteter” bør presiseres nærmere når kommunen velger og ikke angi kvantitativt hva søker skal få.
  • Upresise formuleringer som ”på bakgrunn av en faglig vurdering” og manglende presiseringer kan svekke søkernes rettssikkerhet.
  • AFORVALTNINGSLOVEN
Kommentar:Forvaltningslovens krav til saksbehandling skal ivareta søkers rettssikkerhet.
Dette innebærer at vedtak må være presise i utforming og innhold.
Fylkesmannen finner at mange av vedtakene som ble fremlagt på tilsynet ikke oppfyller kravene i forvaltningsloven (…)

Regelverk
ABARN
  • Rapport fra tilsyn med behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgerplikt for barn i Nord-Aurdal kommune (NAV Valdres, Etnedal) 2012 – 04.01.2013:
  • 5. Funn
    Avvik:
    Nord-Aurdal kommune sikrer ikke at det foretas kartlegging og individuell vurdering av alle søknader om økonomisk stønad til personer med forsørgeransvar.
http://bit.ly/108FUGL
Rapport fra tilsyn med ved Hå kommune 2010
11.02.2011
5. Funn
Det ble gitt ett avvik:
Hå kommune sikrer ikke at søknader om økonomisk stønad vurderes og avgjøres i henhold til lov- og forskriftskrav.
http://bit.ly/VFTL2F
ABANDL
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i Nav ved Alstahaug kommune 2012
Det ble funnet to avvik:
Avvik 1
Alstahaug kommune, ved Nav Alstahaug sikrer ikke at vurderinger og beslutninger om økonomisk stønad foretas i henhold til lov og forskriftskrav.
Avvik 2
Kommunen sikrer ikke at henvendelser om økonomisk stønad håndteres i tråd med lov- og forskriftskrav.
http://bit.ly/WofgS8
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen i Oslo kommune, bydel Alna 2011
21.05.2011 – Det ble gitt to avvik under tilsynet:
Avvik 1 – Bydel Alna sikrer ikke at kravene til forsvarlig saksbehandling overholdes ved håndtering av henvendelser.
Avvik 2 – Bydel Alna sikrer ikke at individuelle behov blir tilstrekkelig ivaretatt i alle saker.
Et lite utdrag fra alle eksempler på avvik:
  • Journalnotat: Bruker er under behandling hos DPS. «Klienten er meget fortvilet over at regningene hoper seg opp og at hjemmeboende ungdomssats ikke strekker til».
  • «Mor er også meget oppgitt og sier at det burde være en skjønnsmessig vurdering på at klienten kan få voksensats.
  • Mor er selv student og jobber deltid. Mor og klienten ønsker å skrive et brev til NAV hvor de forklarer situasjonen og grunnen til at de ønsker at klienten skal få voksensats.
  • U.t. forklarte at dette er en skjønnsmessig vurdering som må tas og at det skal tas videre til leder».
  • Ved inntektsberegning for nye søkere har Nav Alna praksis for å vektlegge tidligere inntekt uavhengig av den faktiske situasjonen på søknadstidspunktet.
  • Dette gjelder forutgående inntekt som bruker kunne ha disponert annerledes med bedre planlegging.
  • Nav Alna gjennomfører stikkprøvekontroll for hvert 25. vedtak. Denne kontrollen har ikke avdekket manglende individuelle vurderinger i saksbehandlingen.
  • Nav  Alna mangler interne skriftlige rutiner eller retningslinjer for hvordan individuelle vurderinger og utmåling av økonomisk stønad skal foretas.
http://bit.ly/ZgG9t8ALLE JÆVLENE PÅ ET BRETT
Rapport fra tilsyn kommunale helse- og sosialtjenester til voksne personer (over 18 år) med langvarige og sammensatte behov i Oslo kommune, bydel Nordstrand 25.10.2005
Avvik 1 – Det mangler et system som sikrer forsvarlige tjenester overfor tjenestemottakerne til enhver tid
http://bit.ly/dMPehM
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen i Oslo kommune, Bydel Søndre Nordstrand 19.10.2011
Avviket bygger på følgende:
I de fleste vedtakene blir det innvilget stønad tilsvarende kommunens veiledende norm uten at det fremgår at det er foretatt individuelle vurderinger (…)
  • Nav Søndre Nordstrand utbetaler i mange saker stønad direkte til strømleverandør uten at det er dokumentert samtykke fra bruker.
  • I vedtak fremgår at Nav kan sende sosialhjelpen direkte til kreditor for å sikre at sosialhjelpen går til det formålet den er innvilget til.
  • Det fremgår som oftest ikke en begrunnelse for hvorfor det kan antas at søker ikke vil bruke stønaden til å dekke strømutgifter.
  • Ved innvilgelse av stønad til tannbehandling eller etablering ytes dette oftest som rekvisisjon uten at dette er begrunnet særskilt i vedtakene.
  • Gjennomgang av saksmapper viser at det som oftest ikke er foretatt en konkret vurdering etter § 19.
  • Det foreligger ingen skriftlige rutiner eller retningslinjer for bruk av § 19.
  • Det er ikke gitt opplæring mht. vurdering etter § 19 (…)
  • http://bit.ly/Uw3IMT
ABERSLAGRapport etter tilsyn i medhold av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen – Hemnes kommune v/Nav Hemnes – 201105.03.2012
Avvik 2: Hemnes kommune sikrer ikke at vurderinger og beslutninger om økonomisk stønad, gjøres i henhold til lov- og forskriftskrav.
Avviket bygger på følgende: Gjennomgang av sakene viste manglende eller mangelfull begrunnelse i vedtak om økonomisk stønad, både i avslag og innvilgelser.
Grunnlaget for utmåling av økonomisk stønad fremkommer som hovedregel ikke i vedtakene.
Oversikten ligger ofte i saken, men sendes ikke til brukeren.
Forvaltningsloven stiller som krav at et vedtak skal grunngis, og begrunnelsen skal gis samtidig med vedtaket. Bare dersom det ikke er grunn til å tro at mottakeren er uenig i avgjørelsen, kan begrunnelsen utelates.
Forvaltningsloven § 25 setter krav til innholdet i vedtakets begrunnelse. Foruten å vise til lovhjemmelen skal det gjengis hvilket faktum som legges til grunn. I en stønadssak er inntekter og utgifter sentrale faktum. Dersom det ikke fremgår av vedtaket hvilke inntekter og utgifter som legges til grunn kan ikke mottakeren forventes å avgjøre om han er enig eller uenig i vedtaket.
En begrunnelse med et økonomisk oppsett er derfor nødvendig også ved innvilgelse av økonomisk stønad.
Vedtakene viser ikke om § 18 eller § 19 er brukt som grunnlag for å innvilge stønad.
Vedtakene viser til §§ 18 og 19 uten at det fremgår hvilken hjemmel som er benyttet til å innvilge stønad. Lovens § 19 skal fange opp ulike behov for hjelp som ikke dekkes gjennom stønad til livsopphold etter § 18.
Det er viktig at begrunnelsen viser til hvilken vurdering som er gjort, enten den lovbundne eller den skjønnsmessige.
Manglende begrunnelse og lovhjemmel for at stønaden utbetales direkte til kreditor.ABERSLAG
Utbetaling av stønad skal som hovedregel skje til den som søker.
Dersom utbetaling skal skje til kreditor må dette begrunnes i vedtaket.
§ 21 fjerde ledd gir hjemmel for å utbetale til kreditor. Tilsynet avdekket at det rutinemessig ble utbetalt til kreditor uten at det var truffet særskilt vedtak om det.
Bruk av vilkår skjer ofte som standard, og reelle vilkår benevnes ikke alltid som vilkår. Det vises ikke alltid til hjemmelen for å sette vilkår jf. § 20.
(MERK): Klager som etter ny vurdering ikke blir tatt til følge, oversendes ikke klageinstansen (Fylkesmannen) med mindre klager aktivt melder fra om at klagen opprettholdes.
Det følger av forvaltningsloven § 33 at dersom påklaget vedtak ikke blir endret, skal dokumentene i saken sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse av klagesaken.ABIE
http://bit.ly/Sga7Ak
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen ved Oslo kommune, bydel Bjerke 04.12.2010
Avvik 1: Bydel Bjerke sikrer ikke at kravene til forsvarlig saksbehandling overholdes ved håndtering av henvendelser.
Avvik 2: Bydel Bjerke sikrer ikke tilstrekkelig individuell vurdering i alle saker.(…) Nav Bjerke reduserer i enkelte tilfeller til 2/3 av livsopphold dersom søkere har hatt midler over kommunens veiledende norm, og har satt seg i en situasjon hvor de blir avhengige av økonomisk stønad. Det undersøkes ikke alltid konkret om søkernes behov for stønad til livsopphold faktisk er lavere i perioden for reduksjon.
I vedtak av 22.07.10 fremgår følgende: ”Livsoppholdssatsen er redusert med 30 % på grunn av at du selv valgte å slutte i forrige jobb, og dermed satte deg i en situasjon hvor du ikke har inntekt.”
I brev datert 31.08.10 utdyper kontoret: ”Når det gjelder reduksjon i sosialhjelp, er dette vurdert som rimelig, da du selv har pådratt deg utestengelse fra dagpenger.”ABIE
Kommentar:Personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold, har krav på stønad etter lovens § 18. Det er et krav at hver enkelt først skal utnytte egne muligheter eller andre hjelpeordninger for å kunne forsørge seg selv. Når alle aktuelle muligheter er utnyttet fullt ut, men ikke strekker til, har den som ikke kan sørge for sitt livsopphold krav på økonomisk stønad til livsopphold. Kommunen har både rett og plikt til å utøve skjønn ved vurderingen av behov for stønad.
Nav Bjerke reduserer i enkelte tilfeller til 2/3 av livsopphold dersom søkere har hatt midler over kommunens veiledende norm, og har satt seg i en situasjon hvor de blir avhengige av økonomisk stønad.
Avslag eller reduksjon etter § 18 betinges av at søker har andre aktuelle muligheter for forsørgelse på søknadstidspunktet eller i vedtaksperioden.
Så lenge søker ikke har en annen aktuell mulighet som gir tilstrekkelig inntekt til et forsvarlig livsopphold, vil vedkommende ha rett på økonomisk stønad etter § 18.
Det er den faktiske situasjonen på søknadstidspunktet som skal legges til grunn for vurdering og utmåling av økonomisk stønad.
http://bit.ly/XEfY40
ABverdier
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i NAV Horten kommune 12.07.2012
Avvik 3:
Horten kommune, ved NAV Horten sikrer ikke at alle vedtak om økonomisk stønad bygger på en konkret og individuell vurdering av hjelpebehovet.
Avvik fra følgende regelverk: Lov om sosiale tjenester i NAV § 4 (forsvarlighet), § 5 (internkontroll), § 18 (stønad til livsopphold), § 19 (stønad i særlige tilfeller), forvaltningsloven § 17 (forvaltnings-organets utrednings- og informasjonsplikt), § 24 (når enkeltvedtak skal grunngis) og § 25 (begrunnelsens innhold).
Avviket bygger på følgende:
Gjennomgang av vedtak viser at praksis i enkelte saker ikke er i samsvar med lovkrav, og at praksis er ulik i sammenlignbare saker. Dette gjelder bl.a.:
-Det gis avslag på stønad til boutgifter for voksne søkere som bor hos familie.
– Avslaget begrunnes med at vedkommende i slike situasjoner ikke har boutgifter.
– Søknader om dekning av utgifter til medisiner på hvit resept avslås. Søknader om stønad til sykler til barn og TV avslås med begrunnelse om at dette ikke er pliktmessige ytelser (…)
Søknader om nødhjelp blir avslått uten at det er tatt stilling til om søkeren har penger til sitt livsopphold på søknadstidspunkt. Dette gjelder også der søker har daglig omsorg for barn.
Dette er feil lovforståelse (…)
http://bit.ly/ZhvaQ5ABERÅ
Rapport fra tilsyn i Narvik kommune – Nav-Narvik – etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 24.08.2010
Avvik 5:
Narvik kommune, ved Nav – Narvik, praktiserer ulovlig innkreving av økonomisk stønad gitt til dekning av strømutgifter.
Avvik fra følgende myndighetskrav: Det foreligger ikke hjemmel i lov om sosiale tjenester i Nav.
Avviket bygger på følgende:
  • For stønadsmottakere hvor det er tatt hensyn til strømutgifter i utmålingen, eller som har mottatt økonomisk bidrag direkte til strømutgifter, sendes det særskilt brev fra kommunen til kraftleverandør at eventuelt overskytende kronebeløp på årsavlesningen for strømforbruket skal transporteres direkte til kommunen.
  • Denne praksisen fremgår ikke av stønadsmottakerens vedtak, men fremstår som en administrativ rutine, ifølge intervju og rutinebeskrivelser.
  • Rutinen er formalisert i egen brevmal, jf. kommunens styringsdokumenter/rutinebeskrivelser på området.
  • Rutinen er ulovlig, da lov om sosiale tjenester ikke gir hjemmel for denne type ”refusjon”/inndriving av økonomisk sosialhjelp.
http://bit.ly/ZyhtBc
CustomerSupport
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen – behandling av søknader om økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i Nav – §§ 18 og 19 ved Sosial- og familieavdelingen 2010
04.01.2011
Avvik 2
2.1 Øksnes kommune, ved Nav – Øksnes, følger ikke lovens hovedregel om kontantutbetaling av økonomisk stønad til bruker.
2.2 Øksnes kommunes rutinemessige praksis i forhold til utbetaling til kreditor fører til at man ulovlig tilkjennegir klientforhold. Dette er brudd på taushetspliktbestemmelsene i loven.
Avvik fra følgende myndighetskrav: Lov om sosiale tjenester i Nav § 22, samt § 44. Jf. også forvaltningslovens § 13.
Avviket bygger på følgende:
  • Det fremgår av intervju og vedtak at økonomisk stønad utbetales til kreditor (strømleverandør, huseier mv) uten at det foreligger særskilte grunner for å fravike lovens hovedregel om kontantutbetaling.
  • Praksisen fremstår som rutinemessig, hvilket er i strid med lovens krav om individuell/særskilt begrunnelse for denne type stønadsform/utbetalingsmåte.
CustomerSupport
Avvik 3
3.1 Øksnes kommune, ved Nav Øksnes, praktiserer bruk av uforsvarlige sosialhjelpsnormer i utmålingen av økonomisk stønad.
Avvik fra følgende myndighetskrav: Lov om sosiale tjenester i Nav §§ 18 og 19, jf. § 4.
Avviket bygger på følgende:
  • Det fremgår av intervju og vedtak at Øksnes kommune praktiserer utbetaling av økonomisk stønad etter korttidsnormer opp til 6 måneder sammenhengene.
  • Disse sosialhjelpsnormene fraviker mer enn 30 % i forhold til statlig veiledende normer.
  • Utmåling av økonomisk stønad skal gjøres etter en individuell vurdering av stønadsmottakers behov. Øksnes kommunes bruk av korttidsnormer ivaretar ikke lovens krav om individuell utmåling av hjelpebehovet.
  • Tjenester som ytes etter lov om sosiale tjenester i Nav skal være forsvarlige. Så vidt lave sosialhjelpsnormer brukt over så langt tidsrom ivaretar ikke stønadsmottakers rett til forsvarlig ytelse.
  • http://bit.ly/109qWAd
ABOV
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i Nav – behandling av søknader om økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i Nav §§ 18 og 19 ved Nav Hadsel 2011
24.01.2012
5. Funn
Avvik 1:
Hadsel kommune sikrer ikke at saksbehandlingen knyttet til vurderinger og beslutninger om økonomisk stønad, gjøres i henhold til lov- og forskriftskrav.
Avvik fra følgende myndighetskrav:
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 18 (stønad til livsopphold)
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 19 (stønad i særlige tilfeller)
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 20 (bruk av vilkår)
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 5 (internkontroll)
  • Internkontrollforskriften § 4 bokstav c, g og h (innholdet i internkontrollen)
  • Forvaltningsloven § 24 (når enkeltvedtak skal grunngis) og § 25 (begrunnelsens innhold)
Avviket bygger på følgende:
  • Gjennomgang av vedtakene viste manglende eller mangelfull begrunnelse i vedtak om økonomisk stønad, både i avslag og innvilgelser.
  • Grunnlaget for utmåling av økonomisk stønad fremkommer som hovedregel ikke i vedtakene. Oversikten ligger ofte i saken, men sendes ikke til brukeren.
  • Vedtakene viser ikke om § 18 eller § 19 er brukt som grunnlag for å innvilge stønad.
  • Saksbehandlingen avslørte at det ikke var forståelse for forskjellen mellom å innvilge stønad etter § 18 og § 19.
  • Manglende begrunnelse og lovhjemmel for at stønaden utbetales direkte til kreditor.
  • Bruk av vilkår skjer ofte som standard, og reelle vilkår benevnes ikke som vilkår. Samtidig vises det ikke alltid til hjemmelen for å sette vilkår. Vilkår brukes feil i enkelte saker.
Kommentar:
Forvaltningsloven stiller som krav at et vedtak skal grunngis, og begrunnelsen skal gis samtidig med vedtaket.
Bare dersom det ikke er grunn til å tro at mottakeren er uenig i avgjørelsen, kan begrunnelsen utelates.
Forvaltningsloven § 25 setter krav til innholdet i vedtakets begrunnelse.
Foruten å vise til lovhjemmelen skal det gjengis hvilket faktum som legges til grunn. I en stønadssak er inntekter og utgifter sentrale faktum. Dersom det ikke fremgår av vedtaket hvilke inntekter og utgifter som legges til grunn kan ikke mottakeren forventes å avgjøre om han er enig eller uenig i vedtaket. En begrunnelse med økonomisk oppsett er derfor nødvendig også ved innvilgelse av økonomisk sosialstønad (…)
http://bit.ly/RCtFx2
ABETISK
19.01.2011 Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen i Dovre kommune 2010
Kommentar:
(…) Vi har formulert avviket slik for å betone behovet for sterkere styring med de prosesser som leder fram til vedtak. Verifikasjonene viste at det kan passere vedtak med feil utfall og bygget på feil lovforståelse, og at risikoen er tilstede for at flere slike tilfeller kan skje. Tilsynet vil for øvrig bemerke at dette ikke betyr at omfanget av feil utbetaling nødvendigvis er stort, men at det allikevel er snakk om en så stor risiko at tilsynet mener mer systematiske og styringsmessige tiltak må settes i verk.
        Vi finner også grunn til å presisere kommunens plikt til å sørge for at ansatte som behandler    søknad om økonomisk stønad har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter.
Kommunen har ansvar for å sørge for at de ansatte får tilstrekkelig opplæring. Dette er et krav som følger av kompetansekravet med hjemmel i kravet om internkontroll, jf. Lov om sosiale tjenester i Nav § 4. Kravet følger også av lov om sosiale tjenester i Nav § 6.
Opplæringen må sikres ved at det etableres gode opplæringsrutiner ved ansettelse av nye medarbeidere, ved at det utarbeides opplæringsplaner osv. som også inkluderer oppdatering av mer erfarne medarbeidere. Kommunen må sørge for at opplæringsplanene gjennomføres og at opplæringen kontinuerlig tilpasses behovet. Det må være klart i organisasjonen hvem som har ansvaret for opplæringen.
Kommunen har plikt til å yte økonomisk stønad til de som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold. Begrepet livsopphold er ikke et entydig begrep, og § 18 legger få føringer både i forhold til hva som skal legges til grunn på inntektssida, hva som skal regnes med som utgifter og nivået på stønaden. Av hensyn til brukerne og rettssikkerheten er det derfor viktig at kommunen synliggjør og begrunner de vurderinger som er gjort.
Det må gå klart fram av vedtakene som fattes at det er foretatt en individuell vurdering av alle relevante forhold i saken.
Lov om sosiale tjenester i Nav § 1 er en viktig tolkingskilde når begrepene skal gis innhold..
http://bit.ly/Zyk26n
Flere rundskriv redegjør for hvilke utgifter og inntekter som skal eller bør legges til grunn, og hva de statlige veiledende retningslinjene som kommunen bruker er ment å dekke. I tillegg til ”kjernen” i begrepet livsopphold (mat, drikke, klær, sko osv) omtales også ”spesielle utgifter” som kan falle innenfor begrepet livsopphold avhengig av søkers og søkers barn konkrete situasjon. Dette betyr at også utgifter utover ”kjernen” kan regnes som pliktmessige ytelser etter § 18. Her kommer kravet om individuell vurdering inn med full tyngde (…)
http://bit.ly/VynoRu
ALOGONAV
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen i Bergen kommune, Nav Fyllingsdalen 11.10.2011
5. Funn
Avvik 1:
Bergen kommune v/Nav Fyllingsdalen sikrer ikke at alle søknader om økonomisk stønad blir avgjort etter en konkret individuell vurdering
Avvik fra:
  • Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltninga (lov om sosiale tjenester i Nav) 18, 19 og 21, § 41, §§ 5 og 6, forvaltningsloven (fvl) §§ 24 og 25, forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4.
Kommentar:
Søknad om økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i Nav§§ 18 og 19 skal behandles etter en konkret individuell vurdering. I dette ligger at det i hver sak skal gjøres en vurdering av søker sin situasjon. Både inntekter og inntektsmuligheter, samt livsoppholdsutgifter, både generelle og mer spesielle, skal vurderes ved behandling av søknad etter § 18. Det skal videre gjøres individuelle vurderinger i forhold til stønadsform og utbetalingsmåte. Dersom søknad blir avslått etter § 18, skal den vurderes etter § 19. Forvaltningsloven §§ 24 og 25 har nærmere regler om krav til innhold i begrunnelsen.
Avviket bygger på:
  • Gjennomgang av mapper viste at søknadene om sosialhjelp i mange saker er mangelfullt utfylt av søker, og det fremgår i liten grad at opplysninger er innhentet. Nav Fyllingsdalen kan i liten grad ved journalnotater, vedtak eller på annen måte dokumentere hva som er kartlagt om økonomi, helse og sosiale forhold som kan ha betydning for utmåling av stønaden.
  • Det fremgår ikke klart ut fra begrunnelsen i vedtaket eller på annen måte om det foreligger utgifter utover det som ligger i kjernen av livsoppholdsbegrepet ved vurdering etter § 18.
  • I flere saker er § 18 ikke vurdert før en er blitt tildelt stønad etter § 19, med begrunnelse i inntekt over norm (…)
  • (…) I henhold til Bergen kommunes veiledende retningslinjer- notat om sosialhjelp 2010, ytes det økonomisk stønad med kr. 4800,- pr måned til unge fra 18 til og med 24 år med egen husholdning.
    Innvilget beløp til livsopphold utgjør kr 585,- pr måned mindre enn kommunal rettledende sats for voksen.
    Gjennomgang av saker viser at det er innvilget stønad til unge med egen husholdning fra 18 og til og med 24 år etter kommunal veiledende norm uten at det fremgår at det er foretatt individuelle vurderinger.
    Det fremkommer ikke ved saksgjennomgangen hvilke vurderinger som er lagt til grunn for hvorfor denne gruppen vil ha behov for mindre månedlig stønad til livsopphold enn andre enslige voksne.
    Ved gjennomgang av vedtak kom det frem at det i flere saker blir stilt vilkår for innvilgelse av stønad uten at det fremkommer hvorfor vilkår blir satt (…)
  • http://bit.ly/13bUThU
AFYLKES
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen i Lindesnes kommune/Nav Lindesnes 2010
12.01.2011
Avvik 2:
Lindesnes kommune sikrer ikke at vurderinger og beslutninger ved avgjørelse om økonomisk stønad foretas i henhold til lov-og forskriftskrav.
Avvik fra følgende myndighetskrav:
  • Lov om sosiale tjenester i Nav §§ 18 og 19, jf §§ 4 og 42, jf § 5
Avviket bygger på følgende:
  • Gjennomgåtte vedtak har i stor grad standardiserte begrunnelser med få spor av individuelle vurderinger knyttet både til innvilgelse av -og avslag på stønad (…)
  • Enkelte vedtak om avslag på sosialstønad er ikke drøftet/vurdert i forhold til § 19. De vedtak som henviser til § 19 har en standard begrunnelse. Det fremgår ikke at det er en individuell vurdering som er lagt til grunn.
  • Ved direktebetaling til kreditor, fremkommer det verken i vedtaket eller i journalnotat at dette har skjedd i samråd med søker.
  • Det er ikke nedtegnet at det er gitt samtykke.
  • Når samtykke ikke er dokumentert skriftlig, kan det medføre risiko for uenighet om samtykke til utbetalingsmåten faktisk er gitt.
  • Det fremkommer at det skjer drøfting av vanskelige saker før vedtak treffes. Resultatet av disse drøftingene gjenspeiles ikke i saken med hensyn til individuell vurdering.
  • Gjennomgang av saksmappene viser i liten grad hvordan man er kommet frem til stønadsnivået -hvilken individuell vurdering som ligger til grunn, eller hvilket skjønn som er utøvet.
  • Det er manglende system for å etterspørre/etterprøve resultatet av saksbehandlingen
  • Det fremkom lite kjennskap til, eller kunnskap om system for avvikshåndtering
http://bit.ly/VOzWDq
NANIDAG
Endelig rapport fra tilsyn med Sosiale tjenester i Nav ved Kongsvinger kommune 2010
21.03.2011
Avvik 1:
Kongsvinger kommune sikrer ikke forsvarlig og individuell vurdering ved behandling av søknad om økonomisk stønad.
Avvik fra følgende myndighetskrav:
  • Forvaltningsloven § 25 (begrunnelsens innhold)
  • Forvaltningsloven § 18 (partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter)
  • Forvaltningsloven § 17 (forvaltningsorganets utrednings –og informasjonsplikt)
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 22, jf § 21 om utbetaling av stønad
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 42 (plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker)
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 43 (Innhenting av opplysninger)
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 4 (krav til forsvarlighet)
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 17 (opplysning, råd og veiledning)
  • Lov om sosiale tjenester §§ 18 og 19
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 20 (om bruk av vilkår)
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 4 (om krav til forsvarlighet)
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 5 (om internkontroll)
  • Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids –og velferdsforvaltningen § 4
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 17, jf 41 (opplysning, råd og veiledning)
  • Forvaltningsloven § 11, jf forvaltningslovforskriften § 2,3 og 5 (veiledningsplikt)
Avviket bygger på følgende:
  • Gjennomgåtte saker viser i mange tilfeller at det ikke er tatt stilling til hva det faktisk er søkt om (…)
  • I ett tilfelle er stønad til barnehageutgift innvilget for en periode og deretter avslått for ny periode, uten konkret begrunnelse for avslaget.
  • Det er i enkelte tilfeller innvilget annen ytelse enn det som presenteres i søknad uten at dette er begrunnet.
  • Videre er enkelte søknader om nødhjelp avslått med begrunnelse i at søker burde hatt tilstrekkelige midler til livsopphold uten at søkers konkrete situasjon er kartlagt og vurdert (…)NANIDAG
Ved behandling av søknad er det i mange tilfeller ikke tatt hensyn til relevant informasjon som er gjengitt i referat fra kartleggingssamtale (…)
  • I flere saker settes det vilkår som synes å ha liten direkte sammenheng med det aktuelle vedtaket. Vilkårene bærer preg av å være standardiserte vilkår.
  • Generell informasjon om dokumentasjonskrav ved senere søknad er, i flere saker, formulert som vilkår.
  • I noen tilfeller er matrekvisisjon gitt og utgifter til strøm utbetalt direkte til strømleverandør uten avtale med bruker eller særskilt begrunnelse.
  • I en sak hadde søker tydelig bedt om å ikke få rekvisisjon, men rekvisisjon ble allikevel gitt uten konkret vurdering og begrunnelse (…)
  • Det legges til grunn feil lovforståelse ved vurdering av rett til nødhjelp (§ 18 kontra § 19) ved at §19 også anvendes der det er godtgjort at søker på søknadstidspunkt faktisk ikke har midler til å dekke sitt grunnleggende livsopphold (…)
  • Informasjonsskriv til søkere om dokumentasjonskrav ved søknad om økonomisk sosialhjelp viser ikke til muligheten for å søke om/dokumentere spesielle utgifter som f.eks barnepassutgifter, medisin og legeutgifter.
NAV_272928a
Lov om sosiale tjenester i Nav § 17 (opplysning, råd og veiledning)
Kapittel 4. Individuelle tjenester 
§ 17. Opplysning, råd og veiledning
Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. 
4.17.1 Om bestemmelsen 
Opplysning, råd og veiledning er en av kjerneoppgavene i NAV-kontoret. Hensikten med tjenesten er å løse eksisterende sosiale problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår.  Retten til tjenesten er derfor uavhengig av om den som søker råd og veiledning allerede er kommet i en vanskelig situasjon, eller søker eller mottar andre tjenester fra NAV. 
Plikten til å gi opplysning, råd og veiledning har nær sammenheng med lovens formål.
NAV-kontoret skal vurdere hvilke råd og veiledningsbehov den enkelte har, og tilpasse tjenesten ut fra dette. Hjelp til selvhjelp er et grunnleggende prinsipp for tjenestens innhold.
Tjenesten skal styrke den enkeltes mulighet for å mestre egen livssituasjon, og baseres på aktiv involvering og deltakelse (…)
NAV-kontoret har plikt til å henvise til andre forvaltningsorgan i tilfeller der veiledningsbehovet går ut over NAV-kontorets kompetanse, og skal “så vidt mulig” sørge for at andre instanser gir hjelp. Denne formuleringen er valgt fordi NAV-kontoret ikke kan pålegges å skaffe til veie faglig hjelp som er underlagt andre instansers myndighetsområde. Det er ikke meningen at NAV-kontoret skal opptre som alminnelig rådgiver utenfor eget fagområde. 
http://bit.ly/WoHOe8
ist2_6056445-intellectual-test
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen ved Ringerike kommune 29.09.2010
Avviket bygger på følgende observasjoner:
  • (…) Flere veiledere i avdeling mottak mangler tilgang til fagsystemet som viser status og historikk i saken til den som henvender seg.
  • Veileder må eventuelt benytte vakttelefonen for å få oversikt over tidligere og løpende ytelser dersom søker ikke selv har oversikt over dette eller har tatt med kopi av tidligere vedtak (…)
  • Ved spørsmål knyttet til en konkret henvendelse, kan veileder i mottak ringe vakttelefonen i avdeling økonomi/forvaltning. Det er ikke etablert system for veiledning ved kontoret.
http://bit.ly/XEELFc
ABAGDERETT
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester – behandling av søknader om økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i Nav – §§ 18 og 19 ved Bodø kommune Nav Bodø 2010
01.03.2011
Avvik 2:
Bodø kommune sikrer ikke at kravet til at saken skal være så godt opplyst som mulig er tilfredsstilt.
Avvik fra følgende myndighetskrav:
  • Forvaltningsloven § 17 jf. lov om sosiale tjenester i Nav § 41.
Avviket bygger på følgende:
  • (…) I stor grad sendes vedtak ut uten begrunnelser.
Kommentar:
Ved fatting av vedtak etter § 18 og 19 er en stor del av vurderingene skjønnsmessig.
Når slike vurderinger ikke fremgår av vedtak eller kan spores i saken mangler en vesentlig del av informasjonen som viser hva vedtaket bygger på.
Vurderingen i saken er en del av saksopplysningen, som etter forvaltningsloven § 17 skal være så god som mulig.
Den som mottar et vedtak etter sosialtjenesteloven § 18 og 19 har krav på å vite hva vedtaket bygger på.
Uten at det er rutiner for å nedtegne vurderinger i saken eller i journalnotater vil det by på vanskeligheter å spore saksbehandlers vurdering (…)
http://bit.ly/XfgKk0
ABRIRETT
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen ved Ullensaker kommune 04.07.2011
  • Alle vedtak skal godkjennes av ledere, men i vedtakene varierer det hvilke faktum og hvilke vurderinger som ligger til grunn for avgjørelsen.
  • I klientmapper er det i flere tilfeller ikke dokumentert hvilke opplysninger som legges til grunn ved behandlingen av søknadene.
  • Informasjon innhentes i stor grad pr. telefon. I journalnotater og i vedtak fremgår det at det er blitt snakket med bruker, men det er lite dokumentasjon om innholdet i samtalene.
  • Det er ikke utarbeidet avvikssystem ved Nav-Ullensaker knyttet til lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen (…)
  •  Ullensaker kommune har ikke et helhetlig kvalitetssystem, som kunne fanget opp mangler i internkontrollen og praksis i strid med regelverket (…)
http://bit.ly/UDPzin
ABentroll--og-konstitusjonskomiteen
Rapport fra tilsyn med midlertidig botilbud etter lov om sosiale tjenester i Nav § 27 Harstad kommune 16.11.2012:
5. Funn

Tilsynet påpeker ett avvik og en merknad.

Avvik:

Harstad kommune sikrer ikke at kravene til begrunnelsens innhold oppfylles i vedtak om midlertidig botilbud.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

Forvaltningsloven § 25 første og tredje ledd, jf lov om sosiale tjenester i NAV (stl) § 41.

Avviket bygger på følgende observasjoner:

I en del vedtak gjengis ikke innholdet av stl § 27 eller problemstillingen vedtaket bygger på.

I en del vedtak fastslås det ikke uttrykkelig om søkeren har rett til midlertidig botilbud etter stl § 27.

I de fleste vedtak fastslås det ikke om utgifter til pensjonat dekkes etter regning med hjemmel i stl § 21 fjerde ledd eller som følge av avtale med tjenestemottaker.

Kommentar:

For at den enkelte skal kunne ivareta sine interesser, er det viktig at enkeltvedtakene begrunnes og utformes på en forståelig og utfyllende måte.

Dette vil blant annet gjøre tjenestemottaker bedre i stand til å vurdere om vedtaket skal påklages.

I de aktuelle sakene vil man normalt først vurdere om vedkommende har krav på å få fremskaffet et konkret botilbud, jf stl § 27.

Videre vurderes om kommunen skal betale for oppholdet helt eller delvis, jf stl §§ 18 og 19, og bruk av stønadsform, jf § 21.

Merknad:

Harstad kommune bør omarbeide søknadsskjema slik at det fremkommer at man kan søke på midlertidig botilbud (…)

http://bit.ly/13cwtop
ABAGDERETT
Kommunal- og Regionaldepartementet
4 Omtale av særlige temaer
4.2 Fylkesmannens oppgaver på departementets område
Det er viktig at fylkesmannsembetet opptrer samordnet i kontakten med kommunene.
Samordningsansvaret innebærer at fylkesmannen skal medvirke til at tilbakemeldinger fra kommunene om statlig politikk blir formidlet videre til sentrale myndigheter.
Dette er særlig viktig når nye statlige reformer og tiltak iverksettes (…)
Det er et mål at personer uten bolig skal tilbys langsiktige boligløsninger framfor midlertidige botilbud.
Kommunal- og regionaldepartementet viser til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen hvor det framgår at fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter lovens kapittel 4, herunder § 27 om midlertidig botilbud.
Det framgår av lovens formålsbestemmelse at loven skal medvirke til at utsatte barnefamilier og unge skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
http://bit.ly/VP8KnW
Vedrørende svadamentet – «Det er et mål» – Les følgende post:
Mine svar til Jonas Gahr Støres:
Den viktigste stemmen
«Jeg oppfatter «eksklusiviteten» som ren diskriminering, en rangering av menneskeverd og et markant skille mellom «verdige» og «uverdige» trengende!»
http://t.co/GpCw0IDGgk
img650x367
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i Nav Sandefjord kommune 04.12.2011
e) Rosa skjema for søknad om stønad i akutte situasjoner (nødhjelp) beskriver en vurdering av denne type saker som ikke er i samsvar med lovens bestemmelser.
Hjelp blir avslått uten at det er undersøkt om søkeren har penger til sitt livsopphold (…)
Kommentar:
Hovedprinsippet for behandling av søknad om økonomisk stønad er at det skal foretas konkrete og individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform.
Nav- kontoret har både rett og plikt til å foreta skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak. I alle vurderinger skal det legges vekt på å fremme lovens formål best mulig.
Vurderingene skal gjøres innenfor rammen av gjeldende lov- og forskriftsbestemmelser, og så langt som mulig foretas i samarbeid med tjenestemottakeren.
Utredningen av hjelpebehovet skal ta utgangspunkt i den enkeltes faktiske situasjon.
Søknader kan ikke avslås kun med henvisning til at søker har inntekter over fastsatte satser, og stønadsbeløp kan heller ikke kun fastsettes i henhold til satser.
http://bit.ly/ZiS8GF
574573-team-of-executives-carrying-puzzle-pieces--conceptual-illustration
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i Nav Svelvik kommune 2010
08.02.2011
Avvik 3:
Svelvik kommune sikrer ikke at alle søknader om økonomisk stønad avgjøres ut fra en konkret og individuell vurdering.
Avvik fra følgende regelverk:
Lov om sosiale tjenester i Nav § 18 (stønad til livsopphold),§ 19 (stønad i særlige tilfeller), § 5 (internkontroll), forvaltningsloven § 17 (forvaltnings-organets utrednings- og informasjonsplikt), § 24 (når enkeltvedtak skal grunngis) og § 25 (begrunnelsens innhold).
Avviket bygger på følgende:a) Lovverk, rundskriv til loven og metoder for godt sosialfaglig arbeid blir i liten grad anvendt som grunnlag ved drøfting og avgjørelse av saker.
Vurderingen av hjelpebehov er i hovedsak redusert til en beregning av om søkers inntekt ligger over eller under kommunens veiledende sats for livsopphold.
b) Det foreligger ikke rutiner eller felles praksis for behandling av søknader om hjelp i akutte situasjoner/nødhjelp som sikrer at:
  • det er avklart hvem som har myndighet til å vurdere hjelpebehovet (…)
c) I flere saker har søker i søknadsskjemaet, eller vedlegg til søknaden, gitt opplysninger om utgifter som ikke inngår i beskrivelsen av faktiske forhold eller framgår av oversikten over inntekter og utgifter i vedtaket.
Dette gjelder bl.a. innboforsikring, bilutgifter og påleggstrekk.
Dette medfører at utgifter søker selv har oppgitt ikke er tatt stilling til, og at det ikke er foretatt en individuell vurdering av hjelpebehov og stønadsnivå.
homeimaged) Det framgår ikke av vedtaket hvilke utgifter som inngår i kommunens sats til livsopphold.
Det er heller ikke gjort rede for hvilke utgifter som ikke er medregnet, og som det som hovedregel skal ytes stønad til.
Dette gjelder bl.a. strømutgifter, innboforsikring, tannbehandling, lege- og medisinutgifter og utgifter til samvær med barn der det er aktuelt.
e) Avslag på søknader om strøm- eller husleierestanse begrunnes ofte med at søker må få til en nedbetalingsordning med kreditorer.
Det foretas det som regel ingen konkret og individuell vurdering av om det er realistisk å få til nedbetalingsordningen.
Der hvor det åpenbart er lite realistisk å få til nedbetalingsordning, foretas det ingen vurdering av konsekvensen om strøm må stenges eller søker må flytte fra boligen.
Selv der det er barn i husholdningen sikres det ikke at dette vurderes.f) Det settes vilkår for stønad og besluttes konsekvenser ved brudd på vilkår som ikke er i samsvar med bestemmelsene for vilkårsetting.
Det settes vilkår uten at det er vurdert om vilkåret kan være uforholdsmessig byrdefullt. Ved vilkårsbrudd framgår ikke alltid at det er foretatt en konkret vurdering av hvilke konsekvenser bruddet skal få.
duistatelaws.jpg
Kommentar: Økonomisk stønad etter lov sosiale tjenester i Nav skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold (…) Hvor stønadsbehovet er ulikt, må også ytelsene være forskjellige. Kommunen har et betydelig rom for skjønn når det gjelder ytelsens nivå og art. Dette skjønnet innskrenkes imidlertid av lovens krav om at tjenesten skal være forsvarlig og av formålsbestemmelsen i loven.
De konkrete vurderingene som kommunen har lagt til grunn ved utmålingen av stønad må fremgå av vedtaket (…)
Søknader skal avgjøres ut fra en konkret og individuell vurdering av den enkeltes hjelpebehov. Søknader kan ikke avslås kun med henvisning til at søker har inntekter over fastsatte satser, og stønadsbeløp kan heller ikke kun fastsettes i henhold til standardiserte satser
6. Vurdering av virksomhetens styringssytem
Lovfestet plikt til å etablere et styringssystem på området økonomisk stønad ble innført 1. januar 2010, jf § 5 i lov om sosiale tjenester i Nav.
Kommunen skal påse at virksomheten er innrettet slik at søknader om økonomisk stønad behandles i tråd med gjelde lovregler.
Gjennom styringssystemet skal virksomheten sikre at oppgaver og tjenester utføres i samsvar med lovkrav slik at det ikke blir tilfeldig om lovbestemmelser etterleves.
Hvilke funksjoner styringssystemet i form av internkontroll skal ivareta, er nærmere beskrevet i forskrift om internkontroll for kommunen i Nav.
Det er et lederansvar å følge med på den daglige driften og påse at tiltak og tjenester fungerer som forutsatt (…)
http://bit.ly/WFNJvS
Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen 02.02.2011:
Abgjengen
Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i Nav ved Nav Lyngdal 27.10.2011
5. Funn
Avvik 1:
Lyngdal kommune sikrer ikke en forsvarlig kartlegging/innhenting av relevante opplysninger ved søknad om økonomisk stønad.
Avvik fra følgende myndighetskrav:
  • Lov om sosiale tjenester i Nav §§ 18, 19 og 6.
  • Forvaltningsloven § 17.
  • Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen § 4.
Avviket bygger på følgende:
  • Søknadene inneholder i liten grad opplysninger utover personalia og hva det blir søkt om (…)
  • Samtykke til å innhente opplysninger fra andre enn offentlige etater, gjøres ikke rutinemessig. Dersom slikt samtykke innhentes, dokumenteres dette ikke skriftlig
  • Når det innhentes kontoutskrift, opplyses det kun unntaksvis om muligheten til å sladde tekst på denne (…)
http://bit.ly/ZiZ3zG
abalpractice-2
Rapport fra tilsyn med Stange kommune / Nav Stange 01.08.2011
5. Funn
Avvik 1:
Stange kommune sikrer ikke at søknader om økonomisk stønad avgjøres etter en konkret individuell vurdering.
Avvik fra følgende myndighetskrav:
  • Forvaltningsloven § 25 (begrunnelsens innhold)
  • Forvaltningsloven § 17 (forvaltningsorganets utrednings –og informasjonsplikt)
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 22, jf § 21 om utbetaling av stønad
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 42 (plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker)
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 4 (krav til forsvarlighet)
  • Lov om sosiale tjenester §§ 18 og 19
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 20 (om bruk av vilkår)
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 6 (Opplæring)
  • Lov om sosiale tjenester i Nav § 5 (om internkontroll)
  • Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids –og velferdsforvaltningen § 4a, b,c, g og f)
  • Forvaltningsloven § 11, jf forvaltningslovforskriften § 2,3 og 5 (veiledningsplikt)
ABELPRA
Avviket bygger på følgende:
  1. Det er ikke tilstrekkelig sikret at alle som først møter bruker har tilstrekkelig kunnskap om lov om sosiale tjenester i Nav, til å sikre at alle nødvendige opplysninger innhentes for å belyse brukers sosiale, helsemessige og økonomiske situasjon.
  2. Det er heller ikke tilstrekkelig sikret at de som behandler søknad om økonomisk stønad, gjennomfører samtale med bruker eller gjennomfører andre aktiviteter for å sikre tilstrekkelig opplysning av saken før vedtak fattes.
  3. Dette fører til at det er en risiko for at søknad om økonomisk stønad blir besluttet uten tilstrekkelig informasjon om brukers situasjon (…)
  1. Utbetaling av stønad direkte til kreditor er satt som vilkår for hjelpen og ikke fastsatt i samsvar med bestemmelsene om stønadsform.
  2. Godkjente prosedyrer viser til rundskriv som er erstattet av senere rundskriv. De ansatte benytter dermed rundskriv som, på dette området er utdatert.
  3. Når dette benyttes som veiledningsmateriale ved vurdering av søknad om økonomisk stønad medfører dette en risiko for at individuell vurdering gjøres på feil grunnlag.
http://bit.ly/USmnVR
????????????????????????????????????????
Les også postene
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
http://bit.ly/clMyRg
Nav og Arbeidsministerens konsekvente ignorering av mangeårig åpenlys sosialkriminalitet
http://bit.ly/La5XGL
Nav – Henvisning til riktig myndighet og andre bestemmelser:
http://bit.ly/hzKFYB
De tause, feige, unnvikende og kalkulerende – Del 2
“Vi har å gjøre med en etat som er så hardkokt i å motstå pålegg i lovgiving og rundskriv at det må meget tydelig tale til for at det skal ha sjanse til å slå gjennom”
http://bit.ly/R5Dbp9
Fattigdom – Professor refser regjeringen for ikke å ta tak.
http://bit.ly/RiuI21
Manipulasjon, nasjonal kvalitetsstandard, svekket rettssikkerhet og krav til saksbehandling
http://bit.ly/rEmrzj
Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”
http://bit.ly/gEMhQM
Abgjengen
Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
Forvaltningens sannhetsregime
http://bit.ly/wYCOzE
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
http://bit.ly/9RSuFs
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?
http://bit.ly/9mRaTO
Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?
http://bit.ly/cIcyqD
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Fasiten – Hvordan sosialhjelpsmottakere langsomt blir tatt livet av, og annen nyttig informasjon
http://bit.ly/QDmTaJ
Aetat og korrupsjon. En ansatt avslører:
http://bit.ly/rZ3Whq
abalpractice-2
For syk til arbeid er fastslått. Nektes uføretrygd!
http://bit.ly/7zrZC
Presset til taushet – Del 1 av 2
http://bit.ly/12JFi84
Presset til taushet” Del 2 av 2.
http://bit.ly/12CDqw
”Klageadgangene” man har når saksbehandlere ikke gjør jobben sin, trenerer saksbehandlingen, legger til grunnlag feil beregning for stønader osv. er bare en eneste stor farse.
Her vises et typisk eksempel på hvordan en kan bli møtt når man er i akutt behov av hjelp!:
Oslo byrådets hevn
Det skal være vanskelig å få sosialhjelp! uttalte helse- og sosialbyråd Listhaug på et fagmøte om sosialklienter i regi av Kirkens Bymisjon i 2006.
Så vanskelig at sosialklienter dør langt tidligere.
http://bit.ly/WBbW62
abone_brekke
Nav – Ordførerkandidat: “Redd for at saksbehandlere skal hevne seg”:
Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem?
http://t.co/GsSLO0Zr
Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold
http://bit.ly/ejaH4
Vår nye ytringsfrihet
http://bit.ly/z4BYPe
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

4 comments on “Sosialtjenestens systematiske avvik og Fylkesmannens fravær av konkret inngripen

  1. Tilbaketråkk: Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet | Nav og sosialkontor

  2. Tilbaketråkk: Listen over alle bloggposter: | Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

  3. Tilbaketråkk: Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet: | Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

  4. Tilbaketråkk: Nav og Arbeidsministerens konsekvente ignorering av mangeårig åpenlys sosialkriminalitet | Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

januar 2012
M T W T F S S
« Dec   Feb »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: