Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 3



AHILDE
NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER
NOU 1994:2
Fra arbeid til pensjon
Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 14. mai 1993.
Avgitt til Sosial- og helsedepartementet 17. januar 1994.
Til Sosial- og helsedepartementet
(…) 2. Utredningen skal gi en oversikt og beskrivelse av de offentlige og private pensjons- og stønadsordninger som har betydning for eldre arbeidstakeres inntekt og ytelser om de for kortere eller lengre tid, evt. helt fram til vanlig pensjonsalder, ikke har full arbeidsinntekt.
Det skal legges vekt på å beskrive bl.a. AFP-ordningens betydning når det gjelder å gi slitne arbeidstakere en mulighet for verdig uttreden av arbeidslivet (…)
Utredningen skal gjennomgå eldre arbeidstakeres stilling i arbeidsmarkedet, herunder spesielt muligheten for og eventuelt konsekvensene av at eldre arbeidstakere trekker seg eller støtes ut.
Det skal legges særlig vekt på spørsmålet om kompetanse og erfaring i denne aldersgruppen (…)
Avdelingsdirektør Hilde Olsen har ledet arbeidet i sekretariatet (…)
http://bit.ly/aXzVSF
LES OGSÅ POSTEN:
Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter?

http://bit.ly/J8hRG

ABASJON
Nav – Vedlegg 2 til kap 12 – Nasjonal kvalitetsstandard for uførepensjon
Publisert 9. november
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen  RTV januar 2004
Hele vedlegget er revidert 16.02.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet
Innledning
Formålet med nasjonal kvalitetsstandard
Formålet med den nasjonale kvalitetsstandarden for uførepensjon er å etablere en felles forståelse for hva som er god kvalitet på uføreområdet.
Standarden skal bidra til en riktig og enhetlig saksbehandling av uføresaker.
I tillegg skal den legge til rette for systematisk oppfølging og evaluering av kvaliteten på saksbehandlingen.
Målsettingen er å sikre at bruker får rett og riktig ytelse til rett tid.
Bruk – Status
God kvalitet i saksbehandling og veiledning på uføreområdet forutsetter god kjennskap til de intensjoner og mål som myndighetene har lagt til grunn ved utvikling og iverksetting av ordningen.
Dette går frem av rettskildene (lovtekst, forarbeider, rettspraksis, rundskriv mv).
Kvalitetsstandarden skal brukes som norm ved saksbehandlingen, og den systematiske kvalitetsoppfølgingen.
God kvalitet foreligger når det legges til grunn en riktig forståelse av intensjoner, mål, regelverk og praksis.
Det er viktig at alle som arbeider med uføresaker gjør seg kjent med innholdet i kvalitetsstandarden.
På grunn av sammenhengen mellom ytelsene i helseaksen er det viktig at kvalitetskravene for uførepensjon også er kjent for alle som jobber med de andre ytelsene i helseaksen.  

Utforming
Kvalitetsstandarden setter kvalitetsmål i forhold til de ulike faser i saksbehandlingen, som alle har fokus på kvalitet i forhold til bruker.
Kvalitetsmålene er:
God kvalitet ved behandling og avgjørelse av krav
God kvalitet ved beregning og iverksetting av ytelse
God kvalitet på veiledning og vedtak i forbindelse med arbeidsforsøk
Hvert kvalitetsmål er delt inn i underliggende kvalitetskrav.
Kvalitetsmål 1 – God kvalitet ved behandling og avgjørelse av krav
Kvalitetskrav 1.1: God veiledning og service
Det følger av forvaltningsloven § 11 at NAV har en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt område, og det er en målsetting (MERK – IKKE EN RETTIGHET) at den enkelte bruker skal oppleve god service og kvalitet i møte med etaten.
NAV loven § 14 a innebærer en lovfestet rett til behovs- og arbeidsevnevurdering for alle NAVs brukere som ønsker eller trenger bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid.
Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Se nærmere om dette i NAV loven § 14 a.   
Gjennom god veiledning og oppfølging skal NAV bidra til at arbeidstakere kan bli værende i arbeid så lenge som mulig, og at personer som ikke lenger har et arbeidsforhold, kan komme tilbake til arbeidslivet.
I samarbeid med brukere, arbeidsgiver og eksterne samarbeidsparter kan NAV bidra til å unngå uønsket og unødvendig uførepensjonering, og til at krav om uførepensjon fremsettes på riktig tidspunkt (…)

ABASJON

KRAV TIL SAKSBEHANDLINGEN
Følgende kvalitetskrav gjelder:
(…) Øvrige prosessuelle krav til saksfremstillingen og vedtaket
  • Krav til redegjørelse og vurdering av sakens faktiske forhold (faktum)
  • Krav til redegjørelse og vurdering av hvilke rettsregler som kan ha betydning for saken
  •  Krav til korrekt begrunnelse og konklusjon (anvendelse av rettsreglene på sakens faktiske forhold)
  • Krav til riktig vedtak
  • Alle vedtak skal kontrolleres og signeres av beslutter.
http://bit.ly/uTwuo3

ABEGGINGG

Uføre bakerst i køen
07.10.2009 Ingen bedring for uføre
Uføre må vente lengst av alle på svar fra Nav.
Slik må de belage seg på å ha det i over et år til.
Uføre er den gruppen som må vente lengst på svar fra Nav på søknadene om ytelser, og bunken med slike søknader det ikke er fattet vedtak i, er langt høyere for uføreytelser enn andre ytelser (…)
Vi ser på andre måter å løse de lange saksbehandlingstidene på, for vi er ikke fornøyde med dagens situasjon.
Dette er høyt prioritert, og vi har blant annet satt inn ekstra team som ser spesielt på disse sakene, sier direktør for arbeid og aktivitet i Nav, Erik Oftedal.
Men det kommer til å ta tid, og det vi kommer til å ha et krevende arbeid både i år og neste år, konkluderer han (…)
Også professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, kritiserer Navs uttalelse.
Det er ydmykende for de uføre, og det viser en liten evne i Nav til å sette seg inn i disse brukernes vanskelige situasjon, sier Rønning til nrk.no.
Det må oppfattes som en krenkelse for mennesker som er i en sårbar situasjon.
Det synes ikke som om Nav tar disse brukerne på alvor, legger han til.
http://www.nrk.no/nyheter/1.6806532

AFIBRO

Norges fibromyalgi forbund:
Rask behandling av uføresøknad.
http://bit.ly/UkFDqJ
ME og Fibromyalgi
http://bit.ly/xXGryv

Arbeidsdepartementet_topp_bilde

Arbeidsdepartementet
Prop. 130 L (2010 – 2011)
Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)
6.3.3 Arbeids- og velferdsetatens behandling av krav om uførepensjon
Det er Arbeids- og velferdsetaten som avgjør om vilkårene for uførepensjon er oppfylt og som fatter endelig vedtak om uførepensjon.
Saksbehandlingen kan deles inn i to faser:
  1. Prosesser og aktiviteter før krav om uførepensjon behandles
  2. Behandlingen av krav om uførepensjon – vurdering av om vilkårene er oppfylt (…)
http://bit.ly/syk4c8
AHELDOOR
Dagbladet 24.06.2010Vil ta tre-fem år å få NAV på beina
Departementets ekspert mener vi må vente lenge på et velfungerende NAV.
Gruppa mener at NAV har vokst seg for stort og at den gamle modellen med «én dør» må revurderes.
De foreslår en rekke endringer som de mener vil bedre brukeropplevelsen. Men dette er endringer det eventuelt vil ta tid å gjennomføre.
Det vil ta fra tre til fem år å få på plass de nye it-systemene som vi foreslår, sier Hagen.
I følge ekspertgruppa han leder må NAV-strippes for oppgaver som ligger på siden av kjerneoppgavene trygd, arbeid og sosialytelser.
Gruppa foreslår å gå vekk fra den såkalte «én-dørs modellen» som sto sentralt da NAV ble etablert. 
Han mener at den fysiske døra inn til NAV-kontorene bør gjøres trangere for mange av brukerne.
De med de enkleste sakene, skal loses over på telefoni og internett-tjenester.
«Én-dørs-modellen» var helt ubrukelig., sier Hagen til Dagbladet.
De med saker der det ikke kreves at brukeren er i aktivitet, som for eksempel sykemeldinger og uførhet, skal få sin sak behandlet ved en sentral enhet.
I følge ekspertgruppa utgjør de enkle sakene rundt 70 prosent.
De som må følges opp i forhold til delvis sykemelding og tilbakeføring til arbeidslivet skal fortsatt forholde seg til et ansikt på et kontor.
Bjurstrøm vil ikke si om hun vil ta gruppas anbefalinger til følge.
Dette er noe vi absolutt må vurdere, sier hun.
http://bit.ly/JuZ7p2
ABERÅ
Klage på service hos Nav?
Publisert 17.03.2011
Det mange ikke er klar over, er at brukerne hos NAV kan sende inn en serviceklage. Altså en mulighet for brukerne av NAV til å klage på servicen.
Det som brukere kan gjøre, dersom de er misfornøyde med servicen, er å sende en serviceklage til NAV Fylke – avdeling marked og samfunn, sier rådgiver Anne Cathrine Strekerud Gjøs hos Infotjenester AS.
Opplyser ikke

Et søk på NAV.no viser at etaten selv ikke gjør brukere oppmerksom på at de har muligheten til å klage dersom de mener de er utsatt for dårlig kundebehandling. 
For eksempel i form av manglende svar, feil svar, lang saksbehandling eller at NAV har mistet dokumenter til bruk i saksbehandlingen.
Klagen skal beskrive hvilke forhold eller situasjon som klagen gjelder. Helst skal man navngi de enkelte personer som har hatt noe med saken å gjøre.
Det som da skjer er at fylkesavdelingen må ta stilling til klagen, utrede den ved å kontakte det lokale NAV-kontoret eller NAV-forvaltning.
– Deretter vil søkeren få et svar fra NAV Fylke, sier Strekerud Gjøs.
Klagen skal beskrive hvilke forhold eller situasjon som klagen gjelder.
Helst skal man navngi de enkelte personer som har hatt noe med saken å gjøre.
Det som da skjer er at fylkesavdelingen må ta stilling til klagen, utrede den ved å kontakte det lokale NAV-kontoret eller NAV-forvaltning.
Deretter vil søkeren få et svar fra NAV Fylke, sier Strekerud Gjøs (…)
http://bit.ly/VTB4Ha
Les i denne forbindelse informasjonen som fremkommer i posten:
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Der fremgår at alvorlige klager og varsling om bl.a brudd på taushetsplikt, ignoreres og avslås behandlet!
aoffice-workers-223x300
Kommunepolitikerne på sidelinjen i NAV-samspillet
Tekst: Mona Tiller
Dato: 26.10.2011 
P4 (Oslo): – “Kommunepolitikerne føler lite eierskap til sine lokale NAV-kontor selv om det er de som er eiere.
Det viser en stor evaluering av NAV-reformen fem år etter at den kom i gang.
Kun drøyt 50 prosent av ordførere og rådmenn sier de har en ansvarsfølelse ovenfor sine NAV-kontor.”
http://bit.ly/yioYGT
Politikerne har abdisert.
Det er rådmennene som utøver kommunenes eierskap til Nav-kontoret!
Men det er det jo heller ikke, iflg. informasjonen i artikkelen over!
26.10.2011- Tar ikke ansvar for Nav-kontorene
Det fastslo forsker Jacob Aars ved Uni Rokkansenteret, da han i dag, onsdag, la fram nye resultater på en konferanse i Oslo om evalueringen av Nav-reformen.
At politikerne ikke engasjerer seg mer i Nav, forklarer han på denne måten:
Det kan skyldes at lokalpolitikerne ønsker å skyve ansvaret for reformen over på staten.
Men det kan også skyldes at de opplever at de har liten innflytelse og handlingsrom.
At politikerne setter seg på sidelinjen, kan være et tegn på resignasjon (…)
Det er administrasjonen som har drevet prosessen med å etablere Nav-kontor.
Det er også den som har bestemt hvilke tjenester som skal ligge i eller utenfor kontoret, fastslår Aars.
Han understreker at kommunene ikke trekker seg ut av eierskapet til Nav, selv om politikerne overlater det til administrasjonen.
– Men på bakgrunn av argumentasjonen før reformen, er det et tankekors at politikerne setter seg på sidelinjen.
KS la stor tyngde i at kommunene måtte ha eierskap til reformen, nettopp fordi de er politiske institusjoner som foretar prioriteringer og har evne til å tilpasse tjenestene til lokale forhold, sier forskeren.
group-of-business-people-walking-and-talking-vector
– Er det så farlig at politikerne overlater til rådmannen å styre Nav-kontoret?
– Jeg vet ikke om det er farlig. Kanskje går Nav-kontoret av seg selv, uten så mye politikk.
Men hvis det smeller i enkeltsaker eller det oppstår konflikter, vil de kanskje ikke ha den beredskapen de trenger for å gå inn i sakene.
Når de sitter på veldig lang avstand, vet de ikke hva som foregår.
Det må være et poeng at de i alle fall har vært med og lagt premissene for kontoret i etableringsfasen, sier Aars til Kommunal Rapport (…)
http://bit.ly/rAFijr
Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:
http://bit.ly/duYhto

ALOGONAV

Slik fikk Nav bukten og begge ender – Del 1
Sosial- og helsedirektoratet
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) var i 2002-2008 en norsk statlig etat under Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Som del av en prosess med flytting av oppgaver mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og SHdir i 2008 og 2009, skiftet SHdir navn til Helsedirektoratet 1. april 2008.
Sosial- og helsedirektoratet har som overordnet mål om å sikre «Sosial trygghet og god helse» i Norge.
Direktoratets oppgaver kan deles inn i tre ulike roller:
  • Er rådgiver i sosial- og helsespørsmål overfor myndigheter, organisasjoner og befolkningen forøvrig.
  • Forvalter (administrerer og fortolker) sosial- og helselovgivingen på vegne av departementene, og utøver myndighet slik det er bestemt i regelverket.
  • Sikrer at politiske vedtak på helse- og sosialområdet blir iverksatt.
Direktoratet ble etablert 1. januar 2002 ved å slå sammen ressurser fra Statens helsetilsyn, Statens institutt for folkehelse, Statens helseundersøkelser, Sosial- og helsedepartementet, Statens tobakksskaderåd, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Rusmiddeldirektoratet, Giftinformasjonssentralen, Etat for rådssekretariater, Sekretariatet for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, Sekretariatet for Nasjonalt råd for prioritering og Rikstrygdeverket (…)
Direktoratet har siden opprettelsen vært gjennom flere omorganiseringer, men er i dag organisert med syv divisjoner og 32 avdelinger.
AHELSEDIR
Divisjonene er:
  • Folkehelse – levekår
  • Helseøkonomi og finansiering
  • Spesialisthelsetjenester
  • Primærhelsetjenester
  • Psykisk helse og rus
  • Sosiale tjenester
  • Administrasjon
Direktoratet ledes av direktør Bjørn-Inge Larsen, direktør siden opprettelsen og beskikket i juni 2007 som sosial- og helsedirektør for sin andre seksårs åremålsperiode.
I tillegg består ledelsen av assisterende direktør, syv divisjonsdirektører og kommunikasjonsdirektør.
http://bit.ly/YOmFBw
Helsedirektoratets hovedside:
http://www.helsedirektoratet.no/
ABETERING
Helse- og sosialtjenester
Her får du informasjon om hvilke helse- og sosialtjenester kommunene er forpliktet til å tilby sine innbyggere, og hvordan du kan gå frem for å søke om tjenestene.
http://bit.ly/18VuWGD
Helse- og sosialtjenester
Hovedprinsipper når kommunen skal yte tjenester
Når kommunene skal yte tjenester, skal følgende hovedprinsipper ivaretas:
http://bit.ly/uo29Or
Kontakt
http://bit.ly/1dvprSK
Ansattes e-post: fornavn.etternavn@helsedir.no
Ansatte/Avd. omsorgstjenester:
http://bit.ly/1atkbvF
AHELOG
Strategisk plan for Helsedirektoratet 2011-2014
Bjørn-Inge Larsen og Bjørn Guldvog
(…) Stadig flere lever med kroniske lidelser og trenger varig bistand fra helsetjenesten.
For disse pasientgruppene er det særlig viktig med god samhandling mellom aktørene i tjenestene (…)
Samfunnsoppdrag
Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå.
Direktoratet skal gjøre dette med utgangspunkt i rollen som fagorgan, regelverksforvalter og iverksetter på helsepolitiske områder (…)
Roller
Helsedirektoratet har tre roller; som faglig rådgiver, som iverksetter av vedtatt politikk og vi har en rolle som forvalter av lov og regelverk innenfor helsesektoren (…)
Vi er også et kompetanseorgan innenfor helse som alle kan henvende seg til. I denne rollen er vi en selvstendig og uavhengig rådgiver (…)
Når vi iverksetter vedtatt politikk, utfører vi arbeid på vegne av regjering og Storting. Dette kan for eksempel være å iverksette handlingsplaner og kampanjer, eller å tildele tilskudd med de målsettinger Stortinget har satt.
Som forvalter har Helsedirektoratet ansvar for å anvende og fortolke de loverm og det regelverket vi gis myndighet til å forvalte av Helse- og omsorgsdepartementet (…)
Brukernes medvirkning gir reell kvalitetsforbedring av tjenesten.
Brukere skal systematisk ha en konkret rolle, gi innspill til og ha innflytelse på kvalitetsarbeidet i tjenestene.
Den enkelte bruker skal tas med på råd ifht sin egen behandling (…)
Pasienter har sikker tilgang til relevant informasjon om helsetjenester og til egne helseopplysninger
Med pasient mener vi den enkelte borger uavhengig av helsetilstand (…)
Helsedirektoratet
Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Tlf.: 810 20 050
Faks: 24 16 30 01
http://www.helsedir.no
http://bit.ly/RJt9ym
http://www.blaarev.no/FileStream.aspx?Id=14894
ABosial_og_helsedirektoratet
Det Kongelige Helse- og omsorgsdepartement
Sosial- og helsedirektoratet
Postboks 7000 St. Olavs plass
0130 OSLO
Vår ref
200800415-/RS
29.01.2008
Statsbudsjettet 2008 – kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet – tildeling av bevilgning
Innledning

(…) I sin oversendelse 10. januar 2008 har Sosial- og helsedirektoratet en oversikt over oppgaver for 2007 som ikke ble utført i 2007, men som skal utføres i 2008.
Helse- og omsorgsdepartementet forutsetter at oppgavene gjennomføres i 2008.
Sosial- og helsedirektoratets avviksrapport skal også omfatte disse oppgavene.
Det er forutsatt at Sosial- og helsedirektoratets oppgaver under Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområder skal overføres til NAVdir tidlig i 2008.
Inntil organisasjonsprosessen er gjennomført er foreløpig oppdragsportefølje fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet innarbeidet i tildelingsbrevet til Sosial- og helsedirektoratet (…)
1.2. Direktoratets ansvar, hovedoppgaver og roller
Direktoratets tre roller
Sosial- og helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet (…)

Direktoratet har en rekke faste forvaltningsoppgaver, jfr. Delegeringsskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor sosial- og helsesektoren.

I forvaltning ligger det å administrere og fortolke sosial- og helselovgivningen på vegne av departementene.
Forvaltningsrollen innebærer
Informasjon, veiledning og rådgivning
Revisjon og utvikling av regelverk
Tilsynsoppgaver på deler av lovgivningen
Fungere som klageinstans

Behandling av enkeltsaker på noen områder
ABosial_og_helsedirektoratet
Spesielle oppdrag:
• Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet – med forankring i Nasjonal helseplan (2007-2010) – ha ansvaret for arrangementet av en årlig helseplankonferanse.
• Sosial- og helsedirektoratet skal som ledd i oppfølgingen av Nasjonal helseplan (2007-2010) utarbeide en helhetlig rapport som gir en status og analyse av vesentlige sider av helse- og omsorgsområdet (…)
Direktoratet som forvaltningsorgan
• Sosial- og helsedirektoratet skal arbeide for å effektivisere og forbedre egen saksbehandling
• Direktoratet skal i samarbeid med departementet arbeide for å utforme tilskuddsordninger slik at disse i større grad bidrar til å oppfylle overordnede prioriteringer og mål
• Direktoratet skal videreutvikle sitt interne styrings- og kontrollsystem
• Direktoratet skal styrke sin rolle som kompetanseorgan innen helse- og sosiallovgivningen
Sosial- og helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk iverksettes på helse- og sosialområdet.
Målet er at politikken skal realiseres i tråd med de føringer som departementene gir (…)
1.3. Visjon og hovedfokus

Sosial- og helsedirektoratets visjon er: ”Sosial trygghet og god helse for hele befolkningen”.
Direktoratet skal ha følgende hovedfokus i arbeidet:
Bedre kvalitet i sosial- og helsetjenesten
Dette betyr systematisk arbeid for at tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre, involvere brukere og gi dem innflytelse, være samordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressursene på en god måte, og ta i bruk den best tilgjengelige kunnskapen.
Riktig prioritering av tjenester, pasienter og brukere er en grunnleggende forutsetning for god samlet helsetjeneste (…)
Direktoratets arbeidsmåte skal være kunnskapsbasert, tverrfaglig og helhetlig, og skje i samarbeid med andre aktører nasjonalt og internasjonalt.
ABosial_og_helsedirektoratet
1.4. Overordnede prioriteringer for 2008
Nasjonal helseplan 2007 – 2010
Sosial- og helsedirektoratet skal prioritere mål og innretning slik det er skissert i den nasjonale helseplanen.
Gjennom Nasjonal helseplan (2007-2010)er det fastsatt seks bærebjelker eller kjennetegn for hele helsetjenesten framover.
Disse er helhet og samhandling, nærhet og trygghet, styrket brukerrolle, demokrati og legitimitet, faglighet og kvalitet og arbeid og helse.
Nasjonal helseplan trekker opp strategiske hovedlinjer for utviklingsarbeidet på disse områdene og angir også viktige tiltak som skal gjennomføres i planperioden.
Det forutsettes at Sosial- og helsedirektoratet legger dette til grunn i sitt arbeid (…)
Direktoratet som iverksetter av politikk
Sosial- og helsedirektoratet skal særlig prioritere arbeidet med sosial ulikhet i helse
• Sosial- og helsedirektoratet skal prioritere arbeid med sikte på økt bruk og utbytte av individuell plan som verktøy
• Sosial- og helsedirektoratet skal prioritere arbeidet med å understøtte implementering av kvalitetsstrategien i helse- og sosialtjenesten
• Sosial- og helsedirektoratet skal prioritere arbeidet med implementering og gjennomføring av Omsorgsplan 2015 i helse- og sosialtjenesten
• Sosial- og helsedirektoratet skal styrke samarbeidet med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å sikre at NAV-reformen og helserefusjonsprosjektet blir en suksess, herunder forberede og klargjøre overføringen av forvaltningsområdet helserefusjon til Sosial- og helsedirektoratet gjennom et mottaksprosjekt.
Direktoratet bør også videreutvikle sin bestiller- og brukerrolle når det gjelder IKT-systemene i Arbeids- og velferdsetaten som benyttes på helserefusjonsområdet
• Sosial- og helsedirektoratet skal prioritere arbeidet med gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet for utsatte grupper (…)
ABosial_og_helsedirektoratet
 2.3. Sosiale tjenester
Langsiktig mål og styringsparametere:
M.3.1 Sikre økonomisk og sosial trygghet
• Gjennomførte tiltak for å styrke kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten, herunder innenfor områdene boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning ogb innsats overfor barn og unge i risikogrupper.
• Gjennomførte tiltak for å bidra til integrere og utvikle sosialtjenestens kompetanse i de nye NAV-kontorene.
• Utvikle og rapportere på kvalitetsindikatorer for sosialtjenesten.
• Implementering av kvalifiseringsprogram i takt med etableringen av nye NAV- kontorer.
Spesielle oppdrag for virksomhetsområdet
Delta i videre arbeid med å utvikle felles resultatmål og indikatorer for NAV-kontorene.
Departementet vil komme tilbake til saken i eget brev.
Øke kompetansen knyttet til økonomisk rådgivning.
Utrede muligheter for å knytte økonomisk rådgivning sterkere til utdanninger med relevans for NAV- kontorer.
Frist 1.6.2008.
Delta sammen med Husbanken i videre innsats for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, herunder bidra i arbeidet med et nytt rundskriv om boligsosialt arbeid og i oppfølgingen av den nye avtalen mellom KS og regjeringen om boligsosialt arbeid (…)
M.9.2 Bedre kvalitet i rehabiliteringstjenestene
Styringsparametere:
• Bidratt til utvikling og omstilling i tjenestene
• Bidratt til evaluering av tiltak
• Bidratt til økt kunnskap og kompetanse
Bidratt til å gjennomføre kravene i forskrift om habilitering/rehabilitering og individuell plan (…)
LES HERUNDER POSTEN:
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
http://bit.ly/9RSuFs
ABosial_og_helsedirektoratet
MÅL OG RESULTATKRAV ETTER TVERRGÅENDE OMRÅDER
3.1. Kvalitet og prioritering

Langsiktige mål:
SHdir skal bidra til å sikre befolkningen likeverdig tilgang til sosial- og helsehjelp av god kvalitet.
SHdir skal ha særlig fokus på områder hvor det avdekkes variasjon i sosial- og helsehjelp, og områder hvor det er behov for nasjonal koordinering på tvers av helsetjenestenivå.
SHdir skal bidra til at tjenestene utvikles og forbedres i samsvar med prinsippene som er nedfelt i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten.
Spesielle oppdrag for virksomhetsområdet
Lede Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering.
Følge opp de av rådets anbefalinger som krever en koordinerende aktivitet
• Videreutvikle grunndata og nasjonale indikatorer for hele sosial- og helsetjenesten, med utgangspunkt i de seks kjennetegnene ved god kvalitet som er angitt i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (og i tråd med overordnede føringer i Nasjonal helseplan) og St. meld nr. 25 Mestring muligheter og mening.
• Ivareta Norges deltakelse i OECDs kvalitetsindikatorprosjekt (…)
M.3.5.2 God tilgang på kvalifisert personell i helse- og sosialtjenesten
Styringsparametere:
Gjennomførte tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personell i helse- og sosialtjenesten (…)
Kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet
Post Driftsutgifter
Sosial- og helsedirektoratet tildeles 358 938 000 kroner for 2008.
Det er innarbeidet et krav på 3,4 mill. kroner til effektivisering.
Det er bevilget 1,5 mill. kroner til faglig oppfølging av sykefraværsutvalget, og det er overført 1 mill. kroner til oppfølging av de nasjonale strategiene innenfor miljø- og helseområdet (…)
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sosial- og helsedirektoratet tildeles 44 321 000 kroner.
Det vises til St.prp. nr. 1 og omtale i dette brev under kap. 3.6 Elektronisk samhandling, statistikk og dokumentasjon (…)
http://bit.ly/rVyeVB
ABKONSUL
Les også postene:
Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
Nav – Henvisning til riktig myndighet og andre bestemmelser:
http://bit.ly/hzKFYB
Massakrering av regelverket, bevisste overgrep.
http://bit.ly/qBXUGT
Sosialkontorets projisering  – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen
http://bit.ly/AuljKL
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
http://bit.ly/bMLPNv
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
http://bit.ly/aD9pT9
Den indre klikken ved sosialkontoret:
http://bit.ly/bUrNEf
ABEGGINGGG
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
http://bit.ly/clMyRg
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
http://bit.ly/9RSuFs
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?
http://bit.ly/9mRaTO
Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)
http://bit.ly/vZ5qgK
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste
http://bit.ly/dZxQ3D
Om meg – Del 2:
http://bit.ly/zKYewd
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Fasiten – Hvordan sosialhjelpsmottakere langsomt blir tatt livet av, og annen nyttig informasjon
http://bit.ly/QDmTaJ
Sykefraværet. Regjeringen dikterer forskere:
http://bit.ly/u5ZzJc
En av år 2012 viktigste kronikker
http://t.co/wk8mwVyt

abone_brekke

Nav – Ordførerkandidat: “Redd for at saksbehandlere skal hevne seg”:
Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem?
http://t.co/oU9B9rpB
http://t.co/HZZZHLMC
http://t.co/GsSLO0Zr
Sosialtjenestens systematiske avvik og Fylkesmannens fravær av konkret inngripen
http://bit.ly/sa6v67
Vår nye ytringsfrihet
http://bit.ly/z4BYPe
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

desember 2011
M T W T F S S
« Nov   Jan »
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: