Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Aetat og korrupsjon. En ansatt avslører:


Serien jeg startet i Dagsavisen 07.09.2011 –  “TENK ALLTID PÅ HVA FOLK VIL SI OG TA DEN STERKESTES PARTI” med 653 kommentarer, rakk å oppnå 333212 treff i løpet av drøye to måneder.
18.11.2011 ble denne slettet fra Nye Meninger uten at jeg ble varsel på forhånd om dette, ei heller gitt sjanse til å lagre innholdet.
I serien systematiserte jeg artikler, tidsskrifter, rapporter m.m. hvorav en god del av materialet var samlet over år, og diskuterte dem opp mot dagens praksis for å avdekke sammenhenger vedrørende Nav og fattigdom samt debatterte uverdige samfunnsforhold generelt.
Størsteparten av tiden sto tråden på listen over “Mest Lest”.
Det falt tydeligvis “enkelte” tungt for brystet.

 

 

Derfor konstruerte debattlederen en diskusjon dagen før serien ble fjernet, som skalkeskjul for slettingen.
Essensen i denne, dreiet seg hovedsakelig om sjikane av både meg og annen debattant: 
“Hvordan blir Nyemeninger.no bedre?”
http://bit.ly/Sylr4f
Oppsummering av gangen i dette overtrampet står vist fra min kommentar 18 og på neste side i takkformegtalen til Øystein Helmikstøl – ansvarlig for slettingen med tittelen: «DAGSAVISEN SUGER RÆV». Leve Dagsavisen! Og i Tyvenes jul side 2:
http://bit.ly/RwKj
Innleggene som ble sensurert blir nå samlet i blogginnlegg. Dette er Del 1

 

abokat
Skandaletoppene, og toppen av skandalene
Dagens Næringsliv 17.08.2002: En helvetes jobb – Av Eva Grinde
Milliontap, omorganiseringer og rot har ført Aetat inn i en kollektiv depresjon.
Drapstruslene har haglet og ansatte har gått.

 

20. september 2000 avslørte VG at Aetat hadde tatt æren for langt flere jobbformidlinger enn de som faktisk hadde funnet sted.
Aetat hadde bedrevet systematisk juks.
Samtidig ble det avslørt at Ted Hanisch hadde visst om triksekulturen i nesten et år uten å gjøre noe med den.
Den offentlige skandalen var et faktum.
Systemet la opp til juks.
Det var ingen kontroll med innrapporteringene.
Det ble en usunn kultur, sier Erling Mathisen ved Aetat Gamle Christiania.

 

ABABABBBBB

 

Den 23. oktober 2000 ryddet Ted Hanisch sitt sjefskontor i Aetat.
Statsråd Jørgen Kosmo nektet å gi den ydmykede direktøren den tiden han selv mente han trengte for å rydde opp i skandalen.
Hanisch hadde skaffet seg ideologiske fiender på begge sider av det politiske spekteret.
Venstresiden mente han var for markedsrettet, og høyresiden var skeptisk til ideen om at staten skulle drive kommersielt, sier Olav Magnussen i NHO.
Da han kom i trøbbel løp alle til hver sin kant.

 

43 millioner i tap.
Uten Hanisch på toppen av Aetat var det heller ingen sterke krefter som kjempet for at babyen Aetat bedrift skulle overleve da statsbudsjettet ble revidert i mai 2001.
Da besluttet Stortinget å legge ned markedsflørten etter bare ett års drift.
Begrunnelsen var blant annet EØS-reglene.
Handelsbedriftenes nitide lobbying hadde ført frem.

 

 

  • I mars ble alt verre.
  • Da kom det nye datasystemet «Arena» del 1 på plass.
  • Arena skal sikre kvaliteten.
  • Kvalitetssikringen er så ettertrykkelig at saksbehandlingen tar dobbelt så lang tid som før.
  • Snart vokste også køene av vanlige dagpengemottagere som ikke fikk pengene sine.
  • Denne gangen på grunn av det nye dataverktøyet.

     

     

    COMPUTER

 

Folk jobbet til langt på kveld. Jobben opplevdes som ett eneste mærrasig.  De våknet og grein om natten. Alt skulle skje samtidig, forteller Løff om tilstanden ved arbeidskontoret i Drammen.
Inger Christensen ved Aetat Gamle Christiania bekrefter.
Det nye datasystemet er veldig komplisert.
Der vi før kunne finne nødvendig informasjon på ett skjermbilde må vi nå innom fem.
Bare å få betalt en regning er en stor og tidkrevende operasjon.
Folk har mistet praksisplassen eller fått studiene ødelagt på grunn av sene utbetalinger fra Aetat, forteller hun.
ABORMAN

Victor Norman kaller Arena-problemene for «nødvendige barnesykdommer».
Tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag, Erling Mathisen, mener det dreier seg om en offentlig dataskandale.
Med en samlet prislapp på 722 millioner kroner utgjør den gigantiske omleggingen en av landets største offentlige datasatsinger noensinne.
Den er beregnet å ta fem år.
Allerede i 1998, etter ti måneders drift, begynte det å lukte skandale av prosjektet.
Da dømte Arbeidsdirektoratets egen internrevisjon styringen av det nord og ned, og arbeidsdirektør Hanisch hevet kontrakten med den eksterne leverandøren, it-selskapet Bull.
Bull gikk til sak og to år senere måtte Hanisch bla opp 11 millioner kroner som følge av et forlik med selskapet.

 

 

I 2002 har iverksettingen av Arena stort sett skapt kaos, fortvilelse, drapstrusler og sykemeldinger.
Datafadesen ble dråpen som fikk alt til å renne over, og som fikk etatens største fagforening, NTL, til å gå til politisk streik 22. mai i år.
Statsråd Victor Norman har uttalt at NTL ikke har noe å klage på fordi foreningen selv har vært med på utviklingen av «Arena».
Han burde ta en prat med sin fetter og gode venn Ted Hanisch om det datasystemet.
Det var han som satte det hele i gang, sier NTL-leder i Aetat Synnøve Kitdal.
Hun er sint. Hun mener etatens ansatte er blitt herjet med over lengre tid, og at det de trenger nå er arbeidsro.
http://archive.is/20120527043310/www.dn.no/arkiv/article33978.ece
Et svar til overnevnte art: «Uregistrert» skrev 21 februar 2009, kl. 12:45 It was planned that way:
Det nytter ikke lenger å være godtroende naiv. Når ting går til H.., er det fordi personer med makt ønsker at ting skal gå til H….
Dersom journalister mot normalt ønsker å finne planen bak katastrofen, målet med den, i hvilken sammenheng den har sin misjon osv. kan de bare studere Ted Hanisch sin epoke som arbeidsdirektør.
Man må samtidig studere hans bakgrunn og hans internasjonale verv.
Studer f.eks. hvorfor han som arbeidsdirektør for staten, sørget for å fjerne monopolet staten hadde på formidling til faste stillinger.
Hvorfor han sørget for å få forandret på en sysselsettingslov som hadde fungert greit over generasjoner.
Studer hvorfor norges første private formidlingsbyrå av faste stillinger var registrert i Brønnøysundregistrene i Hanisch sitt navn tre dager etter han hadde fått «sparken» som arbeidsdirektør av sin partifelle Kosmo..
Studer hvorfor stedfortredende direktør og flere av Hanisch sine nærmeste direktører plutselig sluttet å arbeide for staten i betrodde maktstillinger og begynte å jobbe i Hansich sitt private selskap.
Studer hvorfor en tidligere NHO president er styreleder i selskapet.
Sannheten og sammenhengene ligger like frasmfor nesen for den som ønsker å finne og se.
Men det er vel lenge siden journalister i corporate media serverte sannheten, dype sammenhenger og maktelitens virkelige motiver overfor hvermannsen.
De vet jo hvem som eier dem»!
http://forum.e24.no/forum/article31501.ece?pageId=2&sort

STALKKK

 

Les også Justice1”s innlegg på Aftenposten Debatt der han som ansatt i Aetat satt inne med sjokkopplysninger rundt de interne forholdene:
Møte med A-etat:
http://bit.ly/f4XL8e
A-etat og trygd- og korrupsjon?
http://bit.ly/hiOws6
23.10.2000: Ted Hanisch går av

Ted Hanisch går av som arbeidsdirektør etter avsløringene om juks i Aetat.
Arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo (Ap) tar Hanisch’ oppsigelse til etteretning og uttrykker at han er fornøyd med den omstillingen Hanisch har ledet Aetat gjennom.
Kosmo er imidlertid sterkt kritisk til den ukulturen som har spredd seg i etaten under Hanisch’ ledelse.
Man kan også spørre seg om det er andre ting i etaten som preges av denne ukulturen, sier Kosmo til NTB
http://www.digi.no/57219/ted-hanisch-gaar-av

 

Lunch%20party%20photo%20with%20Kiki.jpg

04.11.2003 – Spiste og drakk for 560.000 kr
Han har mast seg til piano i statsråd-leiligheten og svidd av godt og vel en halv million kroner på restaurant. Nå beklager Victor D. Norman (H)
Norman har brukt 560.000 kroner til representasjon siden han ble arbeids- og administrasjonsminister for to år siden.
Norman forklarer besøkene på noen av Oslos mest eksklusive restauranter med behovet for teambygging.  Man skal bygge et team, og man skal av og til verdsette teamet.
Derfor har vi noen ganger gått ut for å premiere teamet, men som oftest har vi sittet her og jobbet.
Og hvis det er noe statsråden er en forkjemper for, er det brunost, sier Norman til VG.
VG skriver videre at departementet kjøpte inn ekstrautstyr for 117.400 kroner til Normans statsrådleilighet.
Norman krevde å få et piano i leiligheten sin, og selv om både departementsråden og stabssjefen sa nei, kom pianoet på plass.
http://bit.ly/VKIqAo

 

Square Piano
04.11.2003 Normans luksus får etterspill
Dette er en helt horribel sak som vi tar svært alvorlig. Vi forutsetter at Normans sjef, Kjell Magne Bondevik, kaller ham inn på teppet, sier stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen (Frp) til TV 2 Nettavisen.
Som medlem i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen er Knudsen ekstra oppbrakt over at det er arbeids- og administrasjonsministeren som har gått over maksimumssatsene for representasjon i staten.
Som leder for arbeids- og administrasjonsdepartementet som krever modernisering og effektivisering av staten bør Norman selv være et godt eksempel.
En slik pengebruk er helt hårreisende og helt uakseptabel.
Norman bør vise moderasjon, blant annet med tanke på lønnsoppgjørene som han har ansvar for.
Når han bruker skattebetalernes penger slik, blir det nesten som om han er statsråd for en bananrepublikk.
Det er litt uverdig av en statsråd ikke å følge reglene, særlig når vedkommende har så stor innflytelse over reglene som Norman har. Det er ikke bra at en statsråd oppfører seg som om han er hevet over reglene, sier Arnøy til TV 2 Nettavisen.
http://bit.ly/TLRzmD

 

MARRIEDC
  • 06.11.2003: Skjerper Norman-kritikk

    Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen eller Carl I. Hagen er alle misfornøyde med Victor Norman.
  • Det foreligger alvorlige påstander som handler om statsrådens dømmekraft og hvorvidt han etterlever sine egne regler.
  • Det er viktig at en statsråd har tillit, særlig når han forvalter reglene som gjelder for hundretusener av statsansatte, sier Jens Stoltenberg til VG.
  • Han mener habilitetsproblemene rundt Normans kjæreste og tidligere statssekretær, Christine B. Meyer, gjør saken enda verre. Stoltenberg får støtte av Kristin Halvorsen.
  • Det er ikke særlig tillitvekkende at han først betaler tilbake overforbruket etter at dette har blitt en offentlig sak, sier Halvorsen.
    http://bit.ly/122pFJo
ablaw
  • 06.11.2003: Foreslo kjæresten til styreverv
  • Ikke inhabil, mente statsråd Victor D. Norman da han fikk vite at departementet foreslo kjæresten til styreverv i forskningsrådet.
  • Meyer ble foreslått som kandidat til et av forskningsrådets divisjonsstyrer av Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) i et brev 16. juni i år. 
  • Da hadde Meyer sluttet som statssekretær i departementet, og de to var kjærester.
    Saksbehandler Trond Høviskeland, som skrev brevet der Meyer ble foreslått, visste ikke om sjefens forhold til Meyer.
    Hadde jeg visst det jeg vet nå, ville jeg ikke ha sendt forslaget, sier han til VG.
  •  

    ABABABBBBBB

 

  • 06.11.2003: Arbeidsledige raser mot Norman
  • Arbeidssøkerforbundet er fly forbannet på arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman.
  • De krever at han går av.
  • Nok er nok, mener arbeidssøkerne: det holder ikke med en unnskyldning fra Norman.
  • Avsløringene om inhabilitet og råflotte middager må få konsekvenser.
  • Bestemmer reglene selv
  • De er særlig oppbrakte over at Norman har hatt en lemfeldig omgang med det regelverket han selv er øverste politiske ansvarlige for (…)
  • Jeg registrerer at det er forskjell på kong Norman og Jørgen dagpengemottaker. Det er ikke en rettsstat verdig.
  • Gjør du en liten feil som arbeidsledig, for eksempel krysser feil på et meldekort, mister du retten til dagpenger i åtte uker.
    Da hjelper det ikke om du beklager eller tilbyr deg å betale tilbake, sier Trulsrud.

 

ABEHAND
13.01.2010 – Nav-ledelsen er bleik
Ansatte i Nav mener at ledelsen er bleik og fraskriver seg ansvar.
Tillitsvalgte etterlyser klarere prioriteringer og hevder at det er en ukultur i etaten.
Jeg synes den sentrale ledelsen er bleike, og dette har vi tillitsvalgte tatt opp med dem, sier (Nils Vidar Engelien ved Nav Kristiansand.)
Han mener at det ikke bare er på toppen folk gjør feil valg.
Etter min mening virker det som om mange ledere vil være best i klassen og vil klare alle arbeidsoppgavene som de blir pålagt dem sentralt, uten å stille altfor mange spørsmål, sier han.
Det er nok en ukultur i Nav, der mange ledere på lokalt og fylkesnivå skjuler noen av de problemene som finnes i organisasjonen.
Dermed kan de som sitter høyere opp i systemet tro alt fungerer bra.
Betyr det at beslutninger sentralt i Nav kan være tatt på feil eller mangelfullt grunnlag?
Ja det gjør nok det, jeg vil ikke si at noen lyver eller snakker usant, men den informasjonen som kommer frem er sminket, sier Engelien.
http://bit.ly/TQv2Yf
NAV: “Ingen ønsker å stå fram grunnet frykt for represalier fra ledelsen”.
http://bit.ly/AFuBO

 

17.09.2010 – Slett politisk handverk
Nav-reforma har vore sterkt ­politikarstyrt frå starten, men ingen politikar har tatt ansvar for den varige krisa. Det seier Nav-tilsett i ny bok.
I boka «NAVet som knakk» rettar Kristian Lislerud skarp kritikk mot både dei politikarane som førebudde og sette i verk Nav-reforma, og dei som ikkje har tatt ansvar etter kvart som enorme problem har blitt synlege.
Statsminister Jens Stoltenberg gjekk under dekk da Nav-stormen kom.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen møtte kritikken frå Riksrevisjonen med kåserande kommentarar.
Da situasjonen var på det mest kritiske, gjekk Dag Terje Andersen av som statsråd, og det vart sett inn ein settestatsråd, oppsummerer Lislerud.
Han er sjølv tilsett i Nav, men arbeider som seniorrådgivar i ei fagforeining.
Da Hanne Bjurstrøm tok over som arbeidsminister i desember 2009, hadde ho materiale nok til å handla, men har seinare vist noko bortimot handlingslamming.
Det har vore eit forunderleg spel gjennomført i eit sjølvbeskyttande system innan makteliten.
http://www.klassekampen.no/57964/article/item/null/-slett-politisk-handverk
Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:
http://bit.ly/duYhto

 

Fri Fagbeegelse 17.09.2010 – Nav-kritikk fra innsiden
Nav har brukt opp tabbekvoten.
Prisen for dette kan bli velferdsstatens fall, skriver Kristian Lislerud i boka Navet som knakk.
Reformen har vært sterkt politikerstyrt.
Politikerne har ikke vært villige til å ta imot signaler fra forskere og interesseorganisasjoner.
Men politikerne har likevel ikke tatt ansvar for at problemene tårnet seg opp, mener Lislerud.
http://bit.ly/U92Jlg
ABINGy
HØRINGSUTTALELSE – Forslag om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig folketrygdytelse, og forslag om å innføre rett og plikt til arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner.
DOKUMENT FRA SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET TIL ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET 05.03.2008:
«EN SAMMENSLÅING AV DE TRE FOLKETRYGDYTELSENE VIL I STOR GRAD BYGGE OPP UNDER HOVEDMÅLENE MED FORSLAGET»
http://bit.ly/TLS6Vz

 

 

Arbeidsmiljøsenteret TEMA: Arbeidsmedisin – Utgave: 04/2010 publisert 02.07.2014:  Fra rettighet til almisse? Om overgangen fra yrkesrettet attføring til arbeidsavklaringspenger.
1. mars 2010 kan vise seg å bli en dag å minnes. Fra da av ble arbeidsavklaringspenger det NAV kunne tilby personer som tidligere ville fått yrkesrettet attføring.
Og da snakker vi om personer som har fått nedsatt evne til å skaffe seg arbeid på grunn av skade, sykdom eller lyte.
Yrkesrettet attføring tok sikte på å bevare personens yrkesmessige status og inntekt, og NAV bekostet ny utdannelse, gjerne over flere år.
I NAVs interne retningslinjer het det at arbeidssøkerens egne vurderinger og interesser skulle tillegges avgjørende betydning for NAVs beslutning i slike saker. Om den skadelidte var misfornøyd med NAVs avgjørelse, kunne den ankes inn for Trygderetten.
Sånn er det ikke lenger.
Klageretten som fulgte med yrkes­rettet attføring, er fjernet, påpeker overlege Håkon Lasse Leira.

 

Nå vurderer NAV om søkeren kan ta arbeid overhodet, også deltidsarbeid, uavhengig av tidligere erfaring og kompetanse.
Er du frisør, men er forhindret fra å fortsette i yrket fordi du har fått astma, får du ikke lenger støtte til å skaffe deg en tilsvarende utdanning.
Du forsvinner fra sykefraværsstatistikken og det er hovedhensikten med arbeidsavklaringspengene.

 



Ordningen med yrkesrettet attføring var såkalt rettighetsbasert, noe som betydde at det alltid sto midler til rådighet (uavhengig av årstid!), men det gjør det altså ikke lenger.
Faglige råd ble overkjørt.
Arbeidsavklaringspenger har erstattet ikke bare rettighetene til yrkesrettet attføring, men også tidligere ordninger med rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
Omleggingen er innført med støtte fra samtlige partier på Stortinget, til tross for at fagmyndigheter har advart.
I sin høring pekte Arbeids- og velferdsdirektoratet «på at en streng fortolkning av regelen vil kunne føre personer over i kortsiktige og ustabile arbeidssituasjoner i stedet for mer langsiktige og stabile løsninger.
https://www.arbeidsmiljo.no/fra-rettighet-til-almisse-om-overgangen-fra-yrkesrettet-attforing-til-arbeidsavklaringspenger/
Les videre i posten: Klageretten som fulgte med yrkesrettet attføring, er fjernet:
http://bit.ly/Hbby95

 

ANEED
Advokatbladet 19.01.2011 side 12: Halve salæret går med til å mase på NAV
I trygdesaker møter Hjort og kollegene en annen byråkratisk vegg:
Der det er valgt en noenlunde romslig og raus ramme på sju timer for å håndtere en klagesak i Nav-systemet, så er min erfaring at mye av tiden går med til å få over sakens dokumenter, og på å purre og mase for i det hele tatt å få tilgang til Nav, sier han.
Nav er blitt det mest utilgjengelige jeg har opplevd av byråkratiske systemer. De er verre enn UDI, og det sier ikke så rent lite.
Ofte går mer enn halvparten av arbeidsinnsatsen med på å mase for å få sakens dokumenter og begynne å arbeide.
Hvis ikke Nav profesjonaliserer klagesaksbehandlingen sin opp mot advokater, så vil aldri stykkprisen holde.
Dette er en barnesykdom som de nå snart må komme over, erklærer Helge Hjort.
Når Advokatbladet snakker med Hjort, har han nettopp fått inn et vedtak fra Nav.
Det er et avslag på ti sider, et ikke helt uvanlig omfang på Nav-avslag. Dette vedtaket burde vært på to-tre sider.
Det tar noe mer tid å håndtere en slik skrivekløe enn mange andre saker mot det offentlige, sier Hjort.
http://viewer.zmags.com/publication/0c6308e7#/0c6308e7/2
http://www.advokatbladet.no/2013/05/eblad-arkiv-advokatbladet/
 APOLIT
Skandalen ingen journalister ønsker å gå etter i sømmene
I første del av Skandaletoppene, og toppen av skandalene linket jeg til debatten A-etat og trygd- og korrupsjon? som er skrevet av her.
Victor Norman – ble forøvrig utnevnt til ny Arbeids- og administrasjonsminister et år etter Hanishs avgang.
Merkelig er det at (senere Riksrevisor) Jørgen Kosmo – ministeren som ga Hanisch avskjed i nåde, ikke reagerte over at Hanisch fetter – Victor D. Norman av alle mennesker på denne kloden tok over som Arbeidsdirektør en liten tid etter.
Nå er forumet på Aftenposten av en eller annen grunn stengt enda – det går mot fire måneder etter tragedien. (Utøya) (LEGGER TIL SENERE):
Les: Vår nye ytringsfrihet
http://bit.ly/z4BYPe
http://bit.ly/LJEJCn
– Men jeg hadde nå lagret et utdrag:

 

GAMLE NAV TRYGDEKONTORET AETAT SOSIALKONTORET

 

AVVIKLINGEN AV AETAT
«Styringen av Aetat de senere år har dessverre vært en skandale, og det vet jeg da jeg selv er ansatt der.
Det begynte med en direktør som heller ville drive business enn å hjelpe arbeidsledige.
I og med at han hadde partiboka i AP i orden, fikk han lov til å bruke etaten fritt.
Noe av det første han gjorde var å få aksept for å legge ned styret for sitt egen direktorat, slik at han kunne unngå at noen så ham i kortene.
AP-ministeren som satt i departementet over ham mente at det direktøren holdt på med var modernisering, og derfor var et forbilde for andre statsetater.
Denne ministeren var veldig lite aktiv på arbeidsmarkedspolitiken, og lot direktøren som byråkrat faktisk få styre arbeidsmarkedspolitikken i Norge mer eller mindre som en eneveldig keiser.
Denne direktøren benyttet sin innflytelse til å endre sysselsettingsloven i Norge totalt.
Det ble fritt fram for å drive arbeidsformidling og utleie for hvem som helst og innenfor alle sektorer og bransjer, etter forlag fra denne arbeidsdirektøren.
Filosofien videre var at aetat nå først og fremst skulle drive forretning og tjene penger.
Konsekvensen på dette var naturligvis at vi ikke lenger skulle ta så mye hensyn til hvem vi hjalp videre, som antallet.
Det var i realiteten kun arbeidsgivers ønsker som skulle tas hensyn til overhodet.
Slik ble det gjerne at den som kom sist inn, gikk først ut igjen av køen.

 

Det var antydning til offentlig debatt i mediene rundt noen av disse temaene, bl.a. reagerte sosialtjenesten og trygdekontorene på at aetat drev å bygde murer mot dem.
Det ligger i kortene at sosiale kasus og arbeidssøkere med nedsatt førlighet ikke var så interessante når det først og fremst skulle tilbys betalingstjenester til arbeidsgivere.
Internt i Aetat ble dette truet fram gjennom hjernevasking og total offentlig munnkurv. Ledere som stilte spørsmål ved disse prioriteringene fikk beskjed om å finne seg noe annet å gjøre.
Slik mistet Aetat sine beste ledere, de med ryggrad og bevisste etiske holdninger.
Fagforeningen ble brakt til taushet gjennom utstrakt grad av «knusing» av opposisjon og indirekte korrupsjon ved å hjelpe de «snille» tillitsvalgte til stadig høyere lønn og privilegier, blant annet gjennom lokale lønnsforhandlinger og «frikjøp» av de tillitsvalgtes tid.
Det ble tvert imot forlangt at alle kontorer skulle formidle x antall personer til arbeid hver 14.dag.

 

 

Det ble avholdt høytidelige konferanser hver 14.dag der det magiske antall ble presentert, og der det kontoret i fylket med flest «formidlinger» fikk tilsendt marsipankake med hilsen fra fylkesarbeidssjefen.
På denne tiden ble andre virksomhetsmål nesten ikke fulgt opp verken kvantitativt eller kvalitativt.
På et tidspunkt var aetat sine formelle statistikker oppe i ca 2 millioner formidlinger i året.
Det betyr jo at vi måtte ha formidlet hele arbeidsstyrken til nytt arbeid i løpet av ett år, dersom tallet skulle ha noen reell samfunnsmessig og politisk betydning, og ikke bare være det det var, nettopp ett tall, verken mer eller mindre, ett fullstendig meningsløst tall.
Men dette tallet var magisk, det var en dødssynd ikke å nå «tallet».
De som ikke nådde «tallet» kunne forsvinne og finne seg et nytt arbeid”.

 

For å forstå handlemåten til denne direktøren og det meningsløse hysteriet rundt noen meningsløse tall som ble skapt, tror jeg en må analysere hvilke beveggrunner direktøren kan ha hatt.
Jeg kan ikke forstå annet enn at personlig berikelse må ha vært målet.
Det var vel hardt å fordøye at andre ap-teknokrater hadde blitt rike og formuende gjennom først å oppnå statlig AS og en dobling av lønn og evt. deretter få skreket til seg delprivatisering og en ytterligere ti-dobling av lønn som f.eks. i televerket, Statoil o.l.
Hva direktøren gjorde når de private kapital-krefter i Manpower o.l , syntes han lenge nok hadde vært en nyttig idiot, og fått igjennom endringene av sysselsettingsloven som kunne rydde alle hindringer av banen for de private selskapene styrker denne teorien.
Når lovendringen var gjennomført sørget nemlig de store private selskapene som tjener penger på dette, for at «formidlingsskandalen» i Aetat ble presentert av VG og andre riksdekkende medier (…)
Ministeren som satt over direktøren, og som tidligere hadde lyst denne opp i skyene, som det beste eksempel på modernisering i offentlig sektor, ble alvorlig i masken og gav avskjed i nåde.
Proforma ble det gjort slik at direktøren sto offentlig fram og sa at han ikke kjente noe til den «kulturen» han med sverd og halshugging hadde tvangsinnført i aetat.
Nei, den kulturen han hadde skapt bl.a. gjennom å fjerne ærlige og redelige ledere, og innføre et skrekk-regime kjente han selvsagt ingenting til. Direktøren fikk dermed offisielt anledning til selv å si opp stillingen.

 

 

Så kommer overraskelsen, eller var det nettopp ikke noen overraskelse?
To dager sener har direktøren opprettet eget AS i Brønnøysund, med det formål å bedrive personalutvelgelse, formidling etc. mot vederlag.
Med seg på lasset tok han flere sentrale direktører fra topp-planet i etaten (…)
Det tragiske er at ukulturen ikke forsvant med de omtalte direktørenes avgang.
Direktøren hadde kjørt så hardt på lojalitet og hjernevasking at alle fylkesarbeidssjefer og lignende hadde gjort seg medskyldige og hadde «blod» på hendene.
De hadde måttet sverge troskap til «Kongen» for å beholde sine embeter, og stått last og brast mot personer som hadde innvendinger mot galskapen og hysteriet, for ikke å snakke om forakten og leken med skattebetalernes penger.
Dersom de hadde gått tilbake på dette nå, ville de totalt ha mistet «ansikt».
Resultatet er en så skakk-kjørt organisasjon at politikerne nå ikke ser annen råd enn å nedlegge hele Aetat, noe som skjer 30.06.06.
Oppgavene til Aetat skal fra 01.07.06 bli ivaretatt av en ny organisasjon som skal dannes av nåværende trygdeetat og aetat.
Vi får inderlig håpe at det ikke er den rådende filosofien til de herskende i aetat som skal få råde i den nye organisasjonen.
Da er jeg redd vi har tapt kampen for å opprettholde dette landet som en sivilisert kulturnasjon.

 

«Å ta det på TV er ikke like «enkelt» for alle. Da kan det fort koste mer enn det smaker, om dere forstår?
Vi forstår meget godt, kanskje litt for godt. Den skjulte makten baserer seg nemlig på frykt og trusler.
Frykt er den sterkeste av alle menneskelige følelser. Klarer du derfor å styre et annets menneskes redsel og frykt, vil du også klare å styre dette mennesket.
Det er klart at mye makt er bygget på å kunne true med og iverksette sanksjoner, dersom du ikke gjør det som er forventet eller bestemt av personer med makt.
Dersom makten ikke har en sanksjonsmulighet, ville jo dette bli det vi kaller «en tom trussel».
Denne makten nøler ofte ikke et sekund med å iverksette sanksjoner når truet.
For å statuere et eksempel til skrekk og advarsel for andre, tar man som regel heller litt for godt i enn litt for lite.
Man kan gjerne skyte spurver med kanoner for å si det slik.
Derfor må man faktisk ha enda større trusler å stå tilbake med for å komme noen veg.

 

 

Det eneste disse maktmisbrukerne frykter er som regel media.
De vet at dersom «ballen» først begynner å rulle, og tabloid-pressen f.eks. får blod på tann, vil løgnene rives ned en for en, og sannheten som regel komme for en dag.
Imidlertid vil de som regel ha sørget for at det ikke finnes bevis av noe slag som helst.
Å da få ansatte offentlig til å si sannheten, er nærmest umulig, da folk er livredde for jobbene sine.
De vil tross alt gjerne beholde hus og hjem.
Dersom de skjønner at du sitter på såpass mye bevis at de ikke kan true deg til taushet, vil de som regel inngå et forlik mot at saken dysses ned.
Derfor er det veldig lite av korrupsjonen i offentlig sektor som blir avslørt eller kommer offentligheten for øre.
I Norge har vi tradisjon for å gjøre kort prosess med såkalte «Whistleblowere» (SITAT SLUTT)
Har byråkrater makt? (Victor Normans kvantesprang)
http://bit.ly/ovi3Uy

 

04.02.2009 – NAV har ført Stortinget bak lyset
Nrk.no kunne i dag fortelle at NAV i år må betale 100 millioner kroner ekstra til Statens Pensjonskasse.
Men til tross for at NAV-ledelsen har visst dette i flere måneder, har de unnlatt å varsle Arbeids- og inkluderingsdepartementet før inntil nylig.
Jeg er kjempeskuffet over at NAV har tilbakeholdt informasjon og tydeligvis ikke brukt pengene Stortinget har bevilget, til det formålet pengene var tiltenkt.
Dagfinn Høybråten (Foto: Gard Brox Jensen, NRK)
KrF-leder Dagfinn Høybråten.
Foto: Gard Brox Jensen, NRK
Dette er et brudd på etatens informasjonsplikt til departementet, og det påvirker informasjonen Stortinget får, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten.
http://bit.ly/UwYEs4
Ebba Wergeland – Arbeidslinja, Trondheimskonferansen 2008
Go to YouTubePlay video
Sosialmedisiner Ebba Wergeland slakter «Arbeidslinja» på Trondheimskonferansen 2008.
00:28:56
Added on 4/23/2011
Ebba Wergeland – Arbeidslinja, Trondheimskonferansen 2008
http://bit.ly/RV7cwo
Dumskapens Nav vant over nobelpristakere og samfunnslønn
http://bit.ly/i2OkU8
Aforsorgesmuseet
03.03.2009: MED SKAM SKAL LANDET BYGGES
Skammen er nå tilbake for fullt i Norge.
Arbeidslinja skal med NAV som viktigste redskap, bidra til at flest mulig er mest mulig og lengst mulig disponibel på arbeidsmarkedet, men uten rett til å få arbeid, skriver Ebba Wergeland.
NAV-reformen er siste fase i den sosialpolitiske snuoperasjonen som i Norge har gitt oss «arbeidslinja» hvor Norges politiske lederskap har tatt farvel med etterkrigstidens sosialpolitikk; og faktisk gått tilbake til moralistiske høiremodeller som vi trodde hørte historien til.
Målet om full sysselsetting er oppgitt, og retten til arbeid eller trygd er avløst av plikt til å søke arbeid; dette uten noen samtidig rett til å få arbeid.
Trygd er ikke lenger en kompensasjon til dem som fratas retten til arbeid for å gi dem en viss økonomisk trygghet.
Ved å gi enda dårligere offentlig stønad til dem som av en eller annen grunn er uten arbeid, skal de arbeidsløse tvinges ut i en eller annen tilfeldig jobb.
Aforsorgesmuseet
«Regjeringas mål er å gjøre velferdsstatens ytelser mindre universelle.
Den vil gjøre dem vanskeligere å oppnå, og den vil senke satsene.
Og ytelsene skal konsentreres til det lille mindretallet som har det aller vanskeligst.
De gamle dagers brutale og urettferdige fattiglover er ofte blitt beskrevet som et bevisst ledd i skapingen av det kapitalistiske arbeidsmarkedet.
«Der maa og bør staa skræk av den,» het det om fattighjelpen i innstillingen fra Folkeforsikringskomiteen av 1907.
Målet bør være et mer effektivt velferdssystem som tar vare på dem som trenger hjelp, men som gir mottakerne incentiver til å bli yrkesaktive.»
I 1991 lød dette heldigvis fortsatt litt reaksjonært ute i den norske offentligheten.
Slik snakket man kanskje i NHO, men ikke ute blant skikkelig folk.
I løpet av få år var imidlertid dette gamle prinsippet om lavere attraktivitet tilbake i sosialpolitikken:
Den arbeidsløses liv må, uansett arbeidsløshetens årsak, gjøres magert.
Ellers «velger» vi trygd framfor arbeid.
abisme
19.12.2009: Årsverk: Minst 800 lobbyister kan ha brukt fire-fem årsverk på å delta i Stortingets budsjetthøringer uten at statsbudsjettet ser særlig annerledes ut.
Totalt har lobbyistene brukt 210 timer, nær ni døgn, på å argumentere for sine saker. Resultatet har vært at Stortinget flyttet på 131 millioner kroner, rundt 0,01 prosent av statsbudsjettet.
Lobbyistene har brukt millioner på arbeidet de legger i å bli hørt  (!)
Helga Pedersen har ingen erfaring fra Stortinget.
Hun er på opplæring i en eller annen form, men jeg tror ikke hun har Stortingets interesser i hodet.
Det virker på meg som om Jens og partilederne setter snille nikkedokker i de tøffeste posisjonene framfor mennesker som tør å tenke selv.
http://www.klassekampen.no/56960/article/item/null

Abgjengen

Aetat tramper videre
«All den negative behandling vi opplever og alle de sjofle triks vi blir utsatt for er bare symptomer på at noe er fundamentalt galt.
Sannheten er at det er de politiske mål og krav til bedre ledighetsstatistikk som har første prioritet.
Virkeligheten er at det er stykk/antall-målene som overskygger absolutt alt.
Ambisiøse saksbehandlere har lenge skjønt at det er disse resultatene som teller også når det gjelder lønnshopp og avansement.
Derfor blir vi kasteballer i et spill der det er en enkel sak å manipulere med ledighetstallene.
Spillet gjør det også mulig å skyve ledige over på attføring, uføretrygd eller ingenting.
Det bidrar således til å produsere tapere og tragiske menneskeskjebner i hopetall.
Ingen synes å bry seg om kostnadene er der like fullt bare et annet sted.
http://bit.ly/HqIKcx

ABENARWEST

Overlege Håkon Lasse Leira 2010: Klageretten som medfulgte Yrkesrettet Attføring er fjernet:

“Misnøye med NAVs jobbformidling har ingen betydning.

Du forsvinner fra sykefraværsstatistikken og det er hovedhensikten med arbeidsavklaringspengene.”
http://bit.ly/Hbby95
Manipulasjon, nasjonal kvalitetsstandard, svekket rettssikkerhet og krav til saksbehandling
http://bit.ly/rEmrzj

 

abone_brekke

Nav – Ordførerkandidat: “Redd for at saksbehandlere skal hevne seg”:
Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem?
http://t.co/GsSLO0Zr
Kommentar til Dumskapens system av prisvinner Heidi Follett
http://t.co/Bn767rXS0p
Nav – Når borgerenes rettssikkerhet må vike, til fordel for pøblers forgodtbefinnende
http://t.co/wAtGCfyqHg
Oppsiktsvekkende forskjellshåndtering av pasientklager og klager på Nav!
http://bit.ly/19Av1lQ
Fasiten – Hvordan sosialhjelpsmottakere langsomt blir tatt livet av, og annen nyttig informasjon
http://bit.ly/QDmTaJ
Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold
http://bit.ly/ejaH4
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V
Reklamer

2 comments on “Aetat og korrupsjon. En ansatt avslører:

  1. Tilbaketråkk: Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 2 | Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

  2. Tilbaketråkk: Listen over alle bloggposter: | Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

desember 2011
M T O T F L S
« nov   jan »
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 1 043 andre følgere

%d bloggere like this: