Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV NAVs INNSATS FOR ET INKLUDERENDE ARBEIDSLIV


aRiksrevisjonen

*Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs innsats for et inkluderende arbeidsliv gjennom arbeidslivssentrene og tilretteleggingstilskuddet* (Utdrag):
Dokument nr. 3:15 (2008–2009)
*Flertallet av IA-virksomhetene har ikke konkrete måltall for IA-arbeidet.
Arbeidslivssenteret forplikter seg i samarbeidsavtalen med IA-virksomhetene til å bistå virksomhetene med å sette seg egne mål for IAarbeidet.
Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet er etablering av konkrete målsettinger for IAarbeidet en suksessfaktor for arbeidslivssentrenes innsats.
Undersøkelsen viser at flertallet av IAvirksomhetene ikke er registrert med et måltall for å redusere sykefraværet, og i enda mindre grad for målet om å rekruttere flere med nedsatt arbeidsevne.
I tillegg er over halvparten av de sykemeldte i IA-virksomhetene ikke registrert med en oppfølgingsplan, som de skal ha etter arbeidsmiljøloven.
Det indikerer at arbeidslivssentrene har et forbedringspotensiale i å stimulere arbeidsgivere til å følge opp sykemeldte og etablere et kontinuerlig IA-arbeid.
Undersøkelsen viser videre at arbeidslivssentrene har en utfordring når det gjelder ordningen med å tilby alle IA-virksomheter en fast kontaktperson ved senteret.
Arbeidslivssentrenes Arena-modul skulle gi IA-rådgiverne god støtte i å prioritere og bistå IA-virksomhetene.
ABETING
Ledere i etaten skulle også få en bedre mulighet til å følge opp ressursinnsatsen i arbeidslivssentrene med den nye ikt-støtten.
Undersøkelsen viser at sentrenes ikt-støtte er mindre egnet i IA-rådgivernes arbeid med å bistå IA-virksomhetene.
Konsekvensene av dette er unødvendig ressursbruk i sentrene, risiko for mindre helhetlig bistand til større IA-virksomheter og mangelfull informasjonsdeling innenfor senteret og med NAV lokal.
Undersøkelsen viser at registrering av basistjenester gjøres ulikt og er ufullstendig.
Konsekvensen blir at styringsdata for ledere i arbeidslivssenteret, fylket og direktoratet er upålitelig.
Undersøkelsen viser videre at Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke sikret at innføringen av ny ikt-støtte for arbeidslivssentrene ga gevinster.
Det ble blant annet ikke laget nasjonale rutinebeskrivelser for registrering av arbeidslivssentrenes leverte tjenester.
Hvert enkelt senter har derfor brukt unødvendig mye ressurser på å utforme egne rutiner.
Det er også grunn til å stille spørsmål om direktoratet har gjort nok for å sikre at IA-rådgiverne har fått tilført tilstrekkelig kompetanse til å bruke verktøyet.
Når arbeidslivssenteret skal prioritere hvilke virksomheter som skal få mest bistand, vil innspill fra NAV lokal kunne være nyttig fordi lokalkontoret får et inntrykk av virksomhetenes systemer gjennom enkeltsaker.
Undersøkelsen viser imidlertid at mange rådgivere ved arbeidslivssentrene opplever at det er dårlig informasjonsflyt mellom NAV lokal og arbeidslivssentrene når det gjelder å opptre koordinert og jobbe målrettet mot virksomheter med størst behov for bistand.
ABETING
Konsekvensen er manglende samhandling om hvilke virksomheter som har ekstra behov for systemrettet bistand.
I mange fylker synes det å være et betydelig potensial for å forbedre de møtepunktene og systemene som kan gi en god koordinering og prioritering av den systemrettede bistanden.
Ifølge rundskrivet om tilretteleggingstilskudd skal en søknad om tilskudd være ferdigbehandlet og vedtak sendt arbeidsgiver senest innen to uker fra søknaden er mottatt i Arbeids- og velferdsetaten.
Etatens registerdata inneholder ikke informasjon som gjør det mulig å beregne hvor lang saksbehandlingstiden virkelig er, og direktoratet har ikke oversikt over om kravene til saksbehandlingstid overholdes.
De enkelte arbeidslivssentrene fører heller ikke statistikk over saksbehandlingstiden i sitt fylke.

Dokumentasjon i søknader om tilretteleggingstilskudd.

Ifølge forskriften er det et krav at individuell oppfølgingsplan skal legges ved når man søker om tilretteleggingstilskudd.

En gjennomgang av et utvalg saksmapper viser at i 25 av 65 aktuelle søknader (38,5 prosent) er individuell plan ikke vedlagt søknaden.

Dette samsvarer med funnene til NAVs internrevisjon.

Internrevisjonen undersøkte tilretteleggingstilskuddet i mai og juni 2008, og fant at oppfølgingsplan manglet i 9 av 26 aktuelle saker (34,6 prosent).

Vignettundersøkelsen viser at saksbehandlingen i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig dokumentert.
Rådgiverne som deltok i vignettundersøkelsen mente at flere av søknadene de avslo kunne blitt godkjent hvis de hadde hatt mer utfyllende opplysninger.
Videre opplyste rådgiverne at de som regel var i kontakt med søker før de behandlet en søknad om tilskudd, men at dette ofte ikke ble dokumentert i saksmappen.
Ifølge rådgiverne er det vanligvis en som kjenner virksomheten godt som behandler søknaden. IA-rådgiverne sier at de ofte baserer saksbehandlingen på mer informasjon enn det som framgår av saksmappen.
ABETING
Kontroll av saksbehandlingen og evaluering av tiltakene.
Saksbehandlere ved arbeidslivssentrene oppgir i intervju at saksbehandlingen av søknader om tilretteleggingstilskudd i liten grad blir kontrollert.
Ifølge IA-rådgiverne er saksbehandlingen i stor grad overlatt til den enkelte, og den interne kontrollen av saksbehandlingen ved arbeidslivssentrene går primært ut på at IArådgiverne diskuterer sakene med hverandre hvis de føler behov for det.
Arbeids- og velferdsdirektoratet bekrefter i intervju at det i flere fylker er lite kontroll med saksbehandlingen av tilskuddet.
Ifølge direktoratet gjøres det dobbel saksbehandling og sjekk ved vedtaksinstans i enkelte fylker. Direktoratet opplyser at det ønsker at arbeidslivssentrene skal følge opp søknadene om tilretteleggingstilskudd tettere på dette punktet.
Kontrollene i etterkant av tiltakene består først og fremst av at virksomheter som har fått innvilget en søknad, må sende inn refusjonskrav etter at tiltaket er gjennomført for å få utbetalt tilskuddet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at det ikke skal betales ut tilskudd så lenge det ikke finnes dokumentasjon på utgiftene til søkeren.
Spørreundersøkelsen til IA-virksomhetene viser at arbeidslivssentrene har bidratt til evaluering av om lag 24 prosent av tiltakene som virksomhetene har fått tilskudd til (N = 681).
Det er imidlertid store forskjeller mellom fylkene. I Østfold, Troms, Akershus og Nordland svarer over 35 prosent at arbeidslivssenteret har bidratt til evaluering av det siste tilretteleggingstiltaket.
I Aust-Agder og Hordaland svarer under 10 prosent at arbeidslivssenteret har bidratt til evaluering.
ABETING
IA-rådgiverne i de fleste av de besøkte sentrene oppgir at de følger opp tiltakene som er satt i verk i virksomhetene de er kontaktpersoner for.
Kun to av de besøkte sentrene kunne imidlertid vise til konkrete rutiner for dette:
Ved ett senter tar kontaktpersonene opp virksomhetens bruk av tilskuddet på sine faste, halvårlige møter med virksomheten; et annet senter har rutiner for å evaluere tiltak ved større tilskudd.
Arbeids- og velferdsdirektoratet oppgir i intervju at det i 2009 har lagt opp til at arbeidslivssentrene i større grad enn tidligere skal evaluere tiltak det gis tilretteleggingstilskudd til.
Retningslinjene for tildeling av tilretteleggingstilskudd gir stort rom for å utøve skjønn.
Dette gir anledning til å målrette tilskuddet til de som trenger det mest, og til å tilpasse individuelle tiltak for sykemeldte.
Undersøkelsen viser at det er ulik forståelse mellom saksbehandlerne for når tilskuddet kan benyttes, særlig når det gjelder hva slags gjenstander det kan gis tilskudd til.
Det er også uklart for mange saksbehandlere hvor skillet går mellom arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og tiltak som gir rett til tilskudd.
Tilskuddet er i noen tilfeller brukt for å belønne virksomheter som har brukt mye ressurser for å tilrettelegge for egne arbeidstakere, og til tiltak som normalt ikke ville gitt grunnlag for tilretteleggingstilskudd.
Samlet sett innebærer dette en stor risiko for at det utvikles en ulik praksis mellom fylkene i behandling av søknader.
Saksbehandlingen av søknader om tilretteleggingstilskudd er i stor grad overlatt til den enkelte IA-rådgiver.
ABETING
I praksis skjer det i liten grad en reell kontroll av saksbehandlernes innstilling til vedtak.
Videre viser undersøkelsen at flere sentre ikke systematisk evaluerer bruken av tilretteleggingstilskudd, selv for større tildelinger.
6.1 Hvordan styrer Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeidslivssentrene og bruken av tilretteleggingstilskudd?
Både i 2007 og 2008 framhevet direktoratet i mål- og disponeringsbrev til fylkene at sentrenes ansvar er å bistå virksomhetene i deres arbeid med de tre delmålene i IA-avtalen: å forebygge sykefravær og overgang til passive trygdeordninger, å rekruttere og inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet og å legge til rette for at eldre arbeidstakere kan fortsette i sitt arbeid.
I 2008 konkretiserte Arbeids- og velferdsdirektoratet følgende mål og strategier for arbeidslivssentrene:
• Sentrene skal prioritere og målrette tjenestetilbudet, som bruk av tilretteleggingstilskuddet, mot IA-virksomheter som har spesielle utfordringer med hensyn til høyt sykefravær.
• Sentrene skal bistå NAV lokalt i gjennomføring av dialogmøter og med å ivareta øvrige sykefraværsoppgaver.
• Sentrene skal øke andelen IA-virksomheter som har satt seg konkrete måltall på delmål 1 og delmål 2, konkrete målformuleringer på delmål 3 og etterprøvbare aktivitetsmål.
• Sentrene skal øke antall leverte basistjenester til IA-virksomheter.
• Sentrene skal øke antall IA-virksomheter.
De mål og strategier som er definert for arbeidslivssentrene, gir ifølge direktoratet stor frihet til det enkelte arbeidslivssenter i å utforme innholdet i tjenestetilbudet.
Det er i stor grad opp til arbeidslivssentrene å finne fram til tiltak som dekker bedriftens behov og fyller hele bredden av IA-avtalen.
ABETING
110 Direktoratet oppgir i intervju at samarbeidsavtalene som arbeidslivssentrene har inngått med virksomhetene, begrenser direktoratets styringsrom.
I mål- og disponeringsbrevet for 2008 ba direktoratet arbeidslivssentrene om å prioritere og målrette tjenestetilbudet, som bruk av tilretteleggingstilskuddet, mot IA-virksomheter som har spesielle utfordringer med høyt sykefravær.
Direktoratet stilte krav om at fylkene skulle rapportere i hvilken grad tilskuddsmidlene var benyttet hver måned.
Det skulle da rapporteres om faktisk forbruk i forhold til budsjett, forventet forbruk i inneværende år, samt status for oppgjør og refusjon av bindinger fra tidligere år.
Direktoratet stilte i 2008 ingen krav til at fylkene skulle rapportere om resultater av bruken av tilretteleggingstilskuddet.
For 1. tertial 2009 skulle fylkene rapportere på omfanget av virkemidler rettet mot IA-virksomheter, herunder erfaringer med tilretteleggingstilskuddet.
Direktoratet har gitt signaler om at arbeidslivssenterets kompetanse må utnyttes mer i fylkene, ved at man på en bedre måte drar nytte av arbeidslivssentrenes erfaring med systemrettet forebyggings- og oppfølgingsarbeid.
Direktoratet oppgir i intervju at flere fylker likevel ikke klarer å bruke arbeidslivssentrene strategisk.
Dette forklares med at fylkene har mer presserende oppgaver, og at det har vært usikkerhet rundt arbeidslivssentrenes rolle.
I 2008 utarbeidet 6 av 19 fylker et mål- og disponeringsbrev til arbeidslivssenteret som inneholdt mer konkrete mål enn det som var formidlet fra direktoratet.
Øvrige fylker har videresendt mål- og disponeringsbrevet fra direktoratet uten ytterligere prioriteringer eller presiseringer.
Dette gjelder også de besøkte fylkene hvor man opplever resultatkravene fra direktoratet som utydelige.
Et stort flertall av lederne i arbeidslivssentrene oppgir i spørreundersøkelsen at forventninger til senterets innsats for å redusere sykefraværet er tilstrekkelig operasjonalisert i fylkets styring.
Rundt halvparten opplever imidlertid at fylket i liten grad har konkretisert forventninger til senterets innsats for å få flere med redusert arbeidsevne over i arbeid og å øke den reelle pensjoneringsalderen.
ABETING
I 2008 hadde 9 av de 19 arbeidslivssentrene en egen rapport til NAV Fylket.
Dokumentanalyse av arbeidslivssentrenes rapportering viser at denne i hovedsak var aktivitetsbasert.
I spørreundersøkelsen oppgir 42 prosent av lederne for arbeidslivssentrene at de ikke har mottatt tilbakemelding på resultatoppnåelsen fra fylkesledelsen i løpet av det siste året.
Første halvår 2008 hadde to av nitten fylker gjennomført styringsdialogmøte med arbeidslivssenteret. Flere fylker opplyser i brev til Riksrevisjonen at de skulle starte opp med en slik formell styringsdialog fra og med andre tertial 2008.
Arbeids- og velferdsdirektoratets mål og strategier for arbeidslivssentrene er blitt mer konkrete i 2008 sammenlignet med tidligere år.
Samtidig viser undersøkelsen at direktoratets oppfølging av NAV Fylkenes bruk av arbeidslivssentrene har vært mangelfull.
Ifølge direktoratet er andelen virksomheter med måltall for reduksjon i sykefravær en resultatindikator for arbeidslivssentrene, men direktoratet har ikke fulgt opp fylker med svake resultater på denne indikatoren.
Direktoratet har i tillegg ikke tydelig definert hva NAV Fylkene skal rapportere om arbeidslivssentrene, og innholdet i fylkenes rapportering er også av svært ulik karakter.
Dessuten gir styringsdataene om arbeidslivssentrene lite informasjon om sentrene faktisk har bidratt til at IA-virksomhetene jobber bedre for å realisere målet om et inkluderende arbeidsliv.
Som en konsekvens av dette er det vanskelig for direktoratet å vurdere måloppnåelsen, sammenligne fylkenes innsats og identifisere tiltak som vil kunne bedre måloppnåelsen i arbeidslivssentrene.
Arbeidslivssentrene er underlagt fylkeskontorenes styring for at hvert enkelt fylke skal kunne tilpasse og målrette IA-arbeidet mot de utfordringene som finnes på lokalt nivå.
Undersøkelsen viser at fylkene i begrenset grad har operasjonalisert direktoratets mål og strategier i styringen av arbeidslivssentrene.
Resultatoppfølgingen av disse målene har også vært begrenset.
Videre har fylkesledelsen i flere fylker i mindre grad lyktes med å skape en forankring for nye arbeidsoppgaver for arbeidslivssentrene og en god samhandling med NAV lokal.
Fylkene følger i liten grad opp om arbeidslivssentrene prioriterer virksomheter med høyt sykefravær, og om sentrenes bistand fører til at arbeidsgiverne ivaretar sitt ansvar for oppfølging av sykemeldte.
ABETING
Dette viser at mange fylker ikke har sikret en videreutvikling og god integrering av arbeidslivssentrene i den nye NAV-organisasjonen.
Tildelingsbrevet sier at Arbeids- og velferdsetaten skal rapportere til departementet om arbeidslivssentrenes oppfølging av IA-avtalen hvert tertial.
En gjennomgang av etatens rapportering i 2007 og 2008 viser at det særlig rapporteres om prioriteringene og aktivitetene til arbeidslivssentrene, blant annet økt prioritering av virksomheter med størst behov og økt samhandling mellom NAV lokal og arbeidslivssentrene om tettere oppfølging av sykemeldte.
Direktoratet peker også på utfordringer som arbeidslivssenteret står overfor og viser til planlagte utviklingsområder.
På spørsmål fra Riksrevisjonen om hvordan departementet har fulgt opp arbeidslivssentrenes innsats for de ulike delmålene, viser departementet til oppfølging av etatens samlede måloppnåelse og rapportering på indikatorene i IA- avtalen.
Ifølge departementet er arbeidslivssentrene ett av flere virkemidler i NAV for å realisere målene med IA-avtalen.
Ut fra en vurdering av risiko og vesentlighet har ikke departementet et spesielt søkelys på ett enkelt virkemiddel.
Departementet ønsker ikke å ha spesifikke styringsparametere eller måltall for arbeidslivssentrene.
Utnyttelse og organisering av virkemidlene anser departementet å være Arbeids- og velferdsdirektoratets ansvar.
Departementet uttaler at det har tatt etatens rapportering om arbeidslivssentrene til etterretning, og mener det ikke har vært grunn til å gi arbeidslivssentrene større oppmerksomhet enn hva som har vært tilfellet.
Ifølge departementet har tidligere evalueringer også vist at arbeidslivssentrene fungerer tilfredsstillende.
Når det gjelder departementets oppfølging av bevilgninger til styrking av arbeidslivssentrene i 2007, viser departementet til at direktoratet rapporterte i eget brev om dette i august 2007.
Departementet oppgir også at verken partene i IA-avtalen eller departementet har hatt merknader til direktoratets framstilling i koordineringsgruppen av arbeidslivssentrenes kapasitet.
I 2008 rapporterte etaten at den hadde god tilgang til IA-plasser hos virksomhetene, men at den hadde problemer med å fylle opp disse plassene.
ABETING
Ifølge etaten var manglende oppfølgingskapasitet hos NAV lokal hovedårsaken til dette.
Departementet oppgir i intervju med Riksrevisjonen at lav utnyttelse av IA-plass har vært et tema i koordineringsgruppen, men ikke et tema i de formelle styringsdialogmøtene med Arbeids- og velferdsetaten.
Ifølge departementet skyldes dette at IA-plass som virkemiddel er mindre viktig sammenlignet med andre utfordringer for NAV.
Samtidig oppgir departementet at det ikke har fått et godt nok svar fra Arbeids- og velferdsetaten på hvorfor IA-plasser ikke utnyttes bedre i etaten.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet oppgir at det i stor grad følger opp og får dekket sitt informasjonsbehov om arbeidslivssentrene i koordineringsgruppen med partene i arbeidslivet.
Ifølge mandatet for koordineringsgruppen skal organisasjonene og myndighetene gjennom arbeidet i gruppen samordne sitt arbeid der det er hensiktsmessig ut fra intensjonsavtalens målsettinger.
I mars 2008 understreket koordineringsgruppen behovet for bedre oppfølging og styrking av arbeidslivssentrene, og i mai samme år ble det påpekt at det er problematisk at arbeidslivssentrene bruker mindre tid på å jobbe på
systemnivå.
Departementet oppgir at de spørsmål som partene i arbeidslivet har tatt opp til drøfting i koordineringsgruppen, er blitt fulgt opp blant annet gjennom orienteringer i påfølgende møter.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler i intervju at koordineringsgruppen ikke kan gi direkte pålegg til etaten, men hvis man er enige om noe i gruppen, blir det som regel tatt videre av departementet og Arbeids- og velferdsetaten.
Departementet understreker samtidig at nye styringssignaler til etaten skal gå via departementet, eventuelt Stortinget hvis det er snakk om endringer i bevilgninger.
Dersom det er behov for presiseringer eller bestillinger fra departementet som følge av møter i koordineringsgruppen, skal dette gå fram av eget brev til direktoratet.
I samarbeid med partene i arbeidslivet iverksatte departementet en evaluering av IA-avtalen som ble ferdigstilt i juni 2009.
Ifølge departementet vil denne evalueringen være et grunnlag for departementets videre vurdering og oppfølging av arbeidslivssentrenes måloppnåelse.
ABETING
7.2 Vurderinger
Arbeids- og sosialkomiteen har uttalt at arbeidslivssentrene er en svært viktig aktør i IA-arbeidet, og at komiteen forutsetter at NAVs satsing på arbeidslivssentrene videreføres og videreutvikles.
Undersøkelsen viser at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har formidlet enkelte mål for arbeidslivssentrene som representerer en videreføring og videreutvikling av sentrene.
Videre viser undersøkelsen at departementet ikke foretar en særskilt resultatoppfølging av arbeidslivssentrene, men følger opp Arbeids- og velferdsetatens samlede måloppnåelse på IA-området.
Denne oppfølgingen foregår i den ordinære styringsdialogen og i koordineringsgruppen med partene i arbeidslivet.
I Arbeids- og inkluderingsdepartementets årlige budsjettproposisjon er det i liten grad en omtale av konkrete resultater av arbeidslivssentrenes virksomhet eller tilretteleggingstilskuddet.
Undersøkelsen viser også at departementet ikke stiller krav til rapportering om måloppnåelsen for tilretteleggingstilskuddet* (!!!)
8 Samlede vurderinger
*8.1 Arbeidslivssentrene er i begrenset grad styrket.
Både i 2007 og 2008 ble det bevilget 25 mill. kroner til styrking av arbeidslivssentrene.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har i begge årene gitt føringer til NAV Fylke om at arbeidslivssentrene skulle styrkes med flere stillinger.
Arbeidslivssentrenes regnskap og tall for gjennomførte årsverk viser imidlertid at sentrene i 2007 og 2008 ikke ble styrket i henhold til de økte bevilgningene.
Antall gjennomførte årsverk økte med fem i 2007, og det er lite sett i forhold til en økt bevilgning på 25 mill. kroner, tilsvarende om lag 46 årsverk angitt i St.prp. nr. 1 (2006–2007).
ABETING
8.2 Arbeidslivssentrene bidrar i varierende grad til måloppnåelse på IA-området.
Arbeidslivssentrene prioriterer arbeidet med å bistå IA-virksomhetene i å redusere sykefraværet.
Sentrene har i mindre grad rettet oppmerksomheten mot å øke rekrutteringen av personer med redusert arbeidsevne og spesifikke tiltak for å øke den reelle pensjoneringsalderen.
En analyse av utviklingen i sykefraværet i de virksomhetene hvor arbeidslivssenteret har gitt bistand, tyder på at arbeidslivssentrene har en gunstig, men marginal effekt på sykefraværet.
Videre opplever en betydelig andel av IA-virksomhetene at bistanden de har fått fra arbeidslivssenteret, har ført til at de jobber bedre for å redusere sykefraværet.
Samtidig viser undersøkelsen at mange IA-virksomheter verken har konkrete måltall for IA-arbeidet eller utarbeider individuelle oppfølgingsplaner for sykemeldte.
Dette indikerer at arbeidslivssentrene har et forbedringspotensiale i å stimulere arbeidsgivere til å følge opp sykemeldte og etablere et kontinuerlig IA-arbeid.
De fleste IA-virksomhetene opplever at arbeidslivssenterets bistand ikke har ført til at de jobber bedre for å rekruttere flere personer med redusert arbeidsevne.
Samtidig viser undersøkelsen at arbeidslivssentrene har vært aktive i å rekruttere IA-plasser.
De rekrutterte plassene er imidlertid svært lite brukt.
Når NAV lokal ikke har systemer for å finne egnede kandidater til disse IA-plassene, blir ikke den muligheten som plassene gir for personer med redusert arbeidsevne til å prøve seg i ordinært arbeid, tilstrekkelig utnyttet.
NAV Fylke bør derfor påse at NAV lokal i større grad prioriterer å finne fram til personer med behov for slik arbeidsutprøving.
ABETING
8.3 Arbeidslivssentrene er i begrenset grad integrert i den nye NAV-organisasjonen.
Undersøkelsen viser at fylkesledelsen i mange fylker ikke har sikret en videreutvikling og god integrasjon av arbeidslivssentrene i den nye NAV-organisasjonen.
Fylkene følger i liten grad opp om arbeidslivssentrene prioriterer virksomheter med høyt sykefravær.
Videre har flere fylker i mindre grad lyktes med å skape en forankring av nye arbeidsoppgaver for arbeidslivssentrene og en god samhandling med NAV lokal.
Arbeidsfordelingen mellom arbeidslivssenteret og NAV lokal har i enkelte fylker vært omstridt, særlig i forbindelse med oppfølging av enkeltpersoner og gjennomføring av dialogmøte for sykemeldte ved seks måneders sykefravær («dialogmøte-2»).
Det er videre manglende informasjonsflyt og samhandling mellom arbeidslivssentrene og NAV lokal om hvilke IA-virksomheter som bør prioriteres i den systemrettede bistanden.
Dette svekker grunnlaget for å målrette bistanden mot IA-virksomheter med høyt sykefravær.
Direktoratet har presisert arbeidslivssentrenes rolle og oppgaver, men har ikke sikret seg en god rapportering fra NAV Fylke om dette.
Direktoratet bør følge opp at fylkene bruker sentrene på en måte som både tar hensyn til IA-avtalen og gir høy samlet måloppnåelse for Arbeids- og velferdsetaten.
ABETING
I 2007 ble det innført ny ikt-støtte for arbeidslivssentrene.
Undersøkelsen viser at funksjonaliteten i mindre grad er tilpasset arbeidslivssentrenes oppgaver, og at registreringspraksisen ikke er enhetlig.
Konsekvensen er at IA-rådgiverne mangler et effektivt verktøy for å bistå IA-virksomhetene, og at styringsdata for ledere i arbeidslivssenteret, NAV Fylke og direktoratet til dels er upålitelig.
Undersøkelsen viser også at Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke i tilstrekkelig grad har sikret at innføringen av ny ikt-støtte for arbeidslivssentrene har gitt gevinster.
Det er grunn til å stlle spørsmål om direktoratet har gjort nok for å sikre at IA-rådgiverne har fått tilstrekkelig opplæring i bruken av verktøyet, og om kompetansen er god nok.
8.4 Vedvarende mindreforbruk og svak kontroll i tildeling av tilretteleggingstilskudd.
Bevilgningene til tilretteleggingstilskudd har økt de siste årene, men det har i alle årene fra 2005 til 2008 vært et betydelig mindreforbruk.
I 2007 og 2008 utgjorde mindreforbruket henholdsvis 33 og 17 prosent av den samlede bevilgningen til tilskuddsordningen.
Dette gjør at det kan stilles spørsmål ved om budsjetteringen av tilskuddet er realistisk.
Undersøkelsen viser at så godt som alle søknader om tilretteleggingstilskudd blir innvilget.
Videre viser undersøkelsen at bedrifter med det høyeste sykefraværet er underrepresentert blant mottakere av tilskudd.
Dersom nivået på bevilgningene opprettholdes, vil mer informasjon om tilskuddsordningen til bedrifter med høyt sykefravær kunne bidra til både redusert mindreforbruk og høyere måloppnåelse for tilskuddsordningen.
Det kan også stilles spørsmål ved om forvaltningen av tilretteleggingstilskuddet er målrettet og effektiv.
Tilretteleggingstilskuddet er bare i begrenset grad gitt til virksomheter med høyest sykefravær.
Blant virksomheter med et sykefravær over 12 prosent er andelen som mottar tilskudd lavere enn blant virksomheter med et sykefravær på mellom 6 og 12 prosent.
ABETING
Ifølge rundskrivet om tilretteleggingstilskuddet skal en søknad behandles innen to uker.
Riksrevisjonens gjennomgang av et utvalg saksmapper viser at denne normtiden i mange tilfeller ikke overholdes.
Retningslinjene for tildeling av tilskudd gir stort rom for å utøve skjønn.
Undersøkelsen viser at det er ulik forståelse mellom saksbehandlerne for når tilskuddet kan benyttes, og det innebærer en betydelig risiko for at det utvikles en ulik praksis mellom fylkene i behandling av søknader.
Videre skjer det i liten grad en reell kontroll av saksbehandlernes innstilling til vedtak.
Flere sentre evaluerer heller ikke systematisk bruken av tilretteleggingstilskudd.
Fravær av kvalitetskontroller og rutiner for evaluering innebærer en risiko for at det gis tilretteleggingstilskudd til tiltak som ikke er nødvendige og hensiktsmessige.
Undersøkelsen viser at mange av tiltakene som får tilskudd, med stor sannsynlighet ville blitt gjennomført også uten tilskudd.
Mangelfull kontroll øker også risikoen for misligheter.
Direktoratet har gjort lite for å sikre lik praksis og tilstrekkelig kontroll i behandlingen av søknader om tilretteleggingstilskudd.
Undersøkelsen viser at verken direktoratet, NAV Fylke eller arbeidslivssentrene har styringsinformasjon om saksbehandlingstider for tilretteleggingstilskudd.
I fylkenes og direktoratets rapportering er det heller ingen annen informasjon om resultater av tilskuddet.
Dette understreker behovet for bedre styringsinformasjon og oppfølging på området.
ABETING
8.5 Den overordnede styringen og oppfølgingen av arbeidslivssentrene og tilretteleggingstilskuddet er mangelfull.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger opp arbeidslivssentrene og tilretteleggingstilskuddet gjennom Arbeids- og velferdsetatens samlede måloppnåelse på IA-området.
Arbeidslivssentrenes virksomhet og forvaltningen av tilretteleggingstilskuddet er lite omtalt i den årlige budsjettproposisjonen til Stortinget.
Det er svakheter i Arbeids- og velferdsetatens rapportering om arbeidslivssentrene.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke sikret en enhetlig og relevant rapportering fra NAV Fylke om arbeidslivssentrenes resultater.
Det har også vært mangelfull rapportering internt i etaten og til departementet om økningen i arbeidslivssentrenes personalressurser etter styrkingen av budsjettet med 25 mill. kroner både i 2007 og 2008.
Manglende eller mangelfull rapportering fra etaten svekker departementets mulighet til å kunne ta opp eventuelle avvik i styringsdialogen med direktoratet.
I 2008 understreket koordineringsgruppen behovet for bedre oppfølging og styrking av arbeidslivssentrene.
Undersøkelsen viser at arbeidslivssentrene bare i begrenset grad er styrket og integrert i den nye NAV-organisasjonen, og at mange fylker har en svak resultatoppfølging av sentrene.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet må derfor ta et større ansvar for en mer helhetlig og målrettet utnyttelse av arbeidslivssentrene.
http://bit.ly/kOX0ui
ABETING
Pressemelding, 29.01.2010
Nr.: 05
Nytt utvalg om attføringsarbeidet
Regjeringen har i dag nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere arbeidsmarkedstiltakene overfor personer med nedsatt arbeidsevne.
Utvalget skal vurdere rollen skjermede virksomheter (arbeidsmarkedsbedrifter og vekstbedrifter) har i attføringsarbeidet og alternative modeller for hvordan behovene til målgruppen kan dekkes i framtiden.
Arbeidet skal være sluttført ved utgangen av 2011.
http://bit.ly/qUJxFg
ADIREKTØREN
13.01.2010: Avhengige av hverandre i partnerskapet
Saglie benyttet også muligheten til å fortelle om at mye går i riktig retning i Nav, for eksempel i forhold til oppfølging av sykemeldte. 70 prosent av de som har vært sykemeldt i over seks måneder har i dag et aktivt forhold til Nav.
Arbeids- og velferdsdirektøren viste til at Nav og Attføringsbedriftene har satt i gang prosjekt for å utvikle og utnytte dette kvalitetsarbeidet videre.
Vi har nå satt i gang en arbeidsgruppe hvor vi i fellesskap skal se på ulike kvalitetsinidikatorer som kan danne grunnlag for benchmarking og benchlearning mellom ulike bedrifter.
Dette gir nye muligheter i samspillet mellom Nav og attføringsbedriftene. Det gjør oss tryggere på at midlene vi bruker på bransjen, blir brukt til beste for brukeren, sa Saglie før han delte ut blomster til sertifiserte bedrifter og ett EQUASS-sertifikat til den siste bedriften som ble sertifisert i 2009, Nor-Pro AS i Kristiansund.
http://bit.ly/rfmOnm
Navansatte og utskjelling – Slik skaper etaten uføretrygdede
http://bit.ly/eOMfax
AJUSTIS
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av Navs innsats for et inkluderende arbeidsliv gjennom arbeidslivssentrene og tilretteleggingstilskuddet
Innst. 142 S (2009–2010)
Kildedok: Dokument 3:15 (2008–2009)
Dato: 09.02.2010
Utgiver: kontroll- og konstitusjonskomiteen
Sidetall: 8
(…) 1.2.5 Mangelfull overordnet styring og oppfølging av arbeidslivssentrene og tilretteleggingstilskuddet
Departementet viser til at det ut fra en samlet vurdering av risiko og vesentlighet ikke har vært grunnlag for en mer detaljert og tettere styring, kontroll og oppfølging av arbeidslivssentrene og tilretteleggingstilskuddet fra departementets side.
Departementet understreker at resultatene av de evalueringer som ble gjort frem til 2005, i seg selv ikke ga grunnlag for å gjennomføre en tettere styring og kontroll av områdene.
I tillegg mener departementet at bevilgningen til tilretteleggingstilskuddet er blitt benyttet, og har lagt til grunn at tildelingene er foretatt i henhold til gjeldende forskrifter og retningslinjer.
Ifølge departementet har Arbeids- og velferdsdirektoratet de siste årene heller ikke informert departementet om eventuelle vesentlige problemområder knyttet til arbeidslivssentrene og tilretteleggingstilskuddet. (…)
http://bit.ly/oYSZZo
ABINGy
Stortinget – Møte tirsdag den 2. mars 2010 kl. 10 (Midlertidig)
President: Øyvind Korsberg
Dagsorden (nr. 50):
Marit Nybakk (A) [10:07:06] (ordfører for sakene):
Tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen sa under høringen 15. januar 2010, altså for noen uker siden: «Jeg tror ingen egentlig fullt ut kunne forstå hvor krevende det var.»
Kanskje ble det underkommunisert at det ville bli en vanskelig overgangsfase, også fordi man opprettholdt saksbehandling og betjening parallelt med et krevende reformarbeid. Det betyr ikke at Nav ikke kommer til å fungere bra. Det vil jeg også understreke.
For igjen å sitere tidligere statsråd Hanssen: «Jeg er helt sikker på at historien om Nav kommer til å bli en suksesshistorie.»
La meg legge til at det vi behandler i dag, er budsjettåret 2008, og at mange av de forholdene som Riksrevisjonen påpeker, allerede ble tatt opp av statsråd Dag Terje Andersen i St.prp. nr. 51 våren 2009 og i fagkomiteens Innst. S. nr. 190. Kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsetter at de tiltakene er fulgt opp, og at de videreføres.
Hovedsaken fra Riksrevisjonen er at de er kritiske til at Nav gjennom flere år har nedprioritert arbeidet med å sikre en tilfredsstillende etterlevelse av internkontrollen i ytelsesforvaltningen.
Svak internkontroll åpner for bevisst misbruk av velferdsordningene, og vi har fått eksempler også på det.
Det er dramatisk at Riksrevisjonen ikke kan bekrefte etatens regnskap for 2008, fordi regnskapet inneholder feil og mangler.
Vi snakker altså om 300 milliarder kr.
Det er ikke 300 millioner kroner, men 300 milliarder kroner, så det er selvfølgelig dramatisk.
Riksrevisjonen sier også at Nav mangler styringsparametre for sentrale deler av sin virksomhet.
Blant annet mangler direktoratet styringsdata i forhold til målet om rett ytelse.
Komiteen forutsetter at etaten får en forsvarlig virksomhetsstyring som bidrar til en positiv utvikling innenfor saksbehandlingstid, restanser, service overfor brukere og internkontroll.
ABINGy
Det som nok har gjort sterkest inntrykk i de månedene jeg nå har jobbet med Nav, er de utallige innspill og til dels misnøye som har vært kanalisert inn til meg og andre fra ulike kategorier brukere av Nav.
Og vi hadde også noen på høringen.
Det dreier seg om førstelinjetjenesten – eller det lokale Nav-kontor.
Det dreier seg om hvordan den lille mann og kvinne møter et offentlig kontor når de kommer i ulike ærend.
Til tross for Stortingets forutsetninger om det motsatte, er både kompetanse og avgjørelsesmyndighet tilsynelatende flyttet fra lokalkontoret og opp til de såkalte forvaltningsenhetene bak kulissene, som for øvrig også Stortinget sluttet seg til da man behandlet St.prp. nr. 51.
Nav-kontorene framstår i dag som en enhet som mangler breddekompetanse.
Økende frustrasjon hos de ansatte over ikke å kunne ta de enkleste avgjørelser og ikke kunne saksbehandle eller svare på spørsmål, gjør at det ser ut som om det er en flukt av saksbehandlere fra førstelinjetjenesten og til kontorer som er skjermet for brukerkontakt.
Det er også alvorlig (…)
Under høringen kom det også fram synspunkter på Navs kompetanse på formidling, yrkesveiledning og arbeidslivskontakt.
Dette var kompetanse som den gamle Aetat hadde, hvordan man skulle sikre tilbakeføring til arbeid.
Fra flere hold kommer det meldinger om at dette er kompetanse som Nav i dag nedprioriterer, at arbeidsformidling rett og slett ikke fungerer.
Det gjelder alle typer arbeidssøkere og kontakt mellom arbeidssøker og næringslivet, også når det gjelder høyere utdannet arbeidskraft.
Men det dreier seg selvfølgelig ikke minst om personer med redusert arbeidsevne.
I den første saken på dagsordenen, Innst. 142 S kan vi lese at mens arbeidslivssentrene har rekruttert såkalte IA-plasser i 693 bedrifter, greide Nav bare å plassere 96.
Det er et altså tilsynelatende et misforhold her – at man ikke greier denne kontakten mellom arbeidssøker og arbeidsgiver, for det står faktisk igjen nesten 600 plasser som bedriftene har meldt inn til Nav (…)
ABINGy
Anders Anundsen (FrP) [10:19:09] (komiteens leder):
Så vil jeg understreke hvor alvorlig det er når en statsetat ikke får sine regnskaper bekreftet av Riksrevisjonen.
Det er altså slik – som jeg sa i vandrehallen, og som ble sitert her tidligere – at dette dreier seg ikke om hva som helst, det dreier seg om hele ryggraden i det norske velferdssamfunnet, det dreier seg om en tredjedel av statsbudsjettets utgiftsside.
Det er meget alvorlig når Stortingets kontrollorgan ikke kan bekrefte pengebruken i et slikt system.
Riksrevisjonen har pekt på en rekke alvorlige mangler i virksomhetsstyringen og rapporteringen, samtidig som det avdekkes flere strukturelle forhold som påvirker kvaliteten på tjenestene og kontrolloppfølgingen på en negativ måte.
Under den åpne kontrollhøringen ble det også klart at styringssignalene fra politisk ledelse har vært for svake.
Under gjennomføringen av en så stor reform som Nav-reformen er, er det ikke unaturlig at en møter utfordringer underveis. Men da er en helt avhengig av en tydelig politisk ledelse i departementet, som i etatsstyringen sikrer at Stortingets vedtak og forutsetninger gjennomføres. Mye tyder på at den politiske styringen burde vært bedre og tydeligere fra departementets side.
Særlig var det grunn til å forvente en sterk politisk oppfølging fra departementets side i 2008, fordi Riksrevisjonen peker på feil og mangler da som også er påpekt flere ganger tidligere.
ABINGy
Det er statsrådens ansvar å sikre en slik oppfølging.
Det er mye som tyder på at den politiske bevisstheten rundt disse problemstillingene har vært for svak.
Det er naturligvis viktig at internkontrollrutiner fungerer godt også under gjennomføringen av en stor reform. Kanskje er det ekstra viktig under gjennomføringen av en så stor reform at slike rutiner er tidlig på plass, sånn at en sikrer seg mot feil, mangler og redusert tjenestetilbud.
Derfor er det alvorlig at Nav har fremstilt sin egen internkontroll som om den var bedre enn tilfellet faktisk var.
Nav-direktøren sa i høringen at han lenge levde i den villfarelse at internkontrollrutinene var gode.
Det har Fremskrittspartiet og komitéflertallet stilt seg uforstående til.
Det er vanskelig å forstå at Nav-direktøren kan ha hatt inntrykk av at internkontrollrutinene er gode, når Riksrevisjonen siden igangsettingen av Nav-reformen har pekt på at internkontrollrutinene har vært for dårlige.
Etter hva jeg har forstått hadde også Nav-ledelsen kjennskap til den omfattende feilrapporteringen om utviklingen av internkontroll i Nav.
Fremskrittspartiet mener, i likhet med komiteens flertall, at dette viser at ledelsen i Nav ikke har vært tilstrekkelig aktsom på dette området, hvilket har medvirket til at regnskapene til Nav ikke kan bekreftes av Riksrevisjonen (…)
http://bit.ly/jGRNUd
ABESTIS
Nav innrømmer lovbrudd
http://bit.ly/iBN6J5
Fra Aetat til Nav – Løftebrudd, drapstrusler, sosialkriminalitet og manipulering:
http://bit.ly/HqIKcx
Fra Aetat til neandertalregimet Nav – De ansvarlige
http://bit.ly/HzCfFm
Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:
http://bit.ly/duYhto
Dumskapens Nav vant over nobelpristakere og samfunnslønn
http://bit.ly/i2OkU8
Nav Brukermedvirkning
http://bit.ly/HxZFOY
Aetat og korrupsjon. En ansatt avslører:
http://bit.ly/rZ3Whq
Sykefraværet. Regjeringen dikterer forskere:
http://bit.ly/u5ZzJc
Manipulasjon, nasjonal kvalitetsstandard, svekket rettssikkerhet og krav til saksbehandling
http://bit.ly/rEmrzj
Sosialtjenestens systematiske avvik og Fylkesmannens fravær av konkret inngripen
http://bit.ly/sa6v67
Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)
http://bit.ly/vZ5qgK
Forvaltningens sannhetsregime
http://bit.ly/wYCOzE
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

juli 2011
M T W T F S S
« May   Sep »
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: