Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Opptak i møtet med Nav


ABLAAN

De borgere i landet som av ulike grunner har behov for noen form for bistand av Nav, skulle ha stilt opp med skjult mikrofon i samarbeid med radiostasjoner som hver dag ville kringkaste en tilfeldig dialog mellom bruker og ansatt i møter med etaten som de hadde blitt innkalt til eller fra telefonsamtaler, slik at ingen uegnede aktører i etaten lenger ville kunne føle seg trygge og komfortable med og utøve maktmisbruk og komme med trusler og overstyring til forsvarsløse kunder av etaten bak lukkede dører!
Videre – og kanskje mer realistisk, bør borgerne gis mulighet for å velge om de ønsker at møter med Nav skal bli tatt opp på bånd eller ikke.
Når møtet slutter, kan de få med seg opptaket på en CD som Nav brenner på stedet og gir dem til odel og eie, og som etaten lagrer egen kopi av på trygt sted (er ikke veldig inne i datalagringsdirektivet) men – allikevel…
Flere mennesker som er avhengige av hjelp fra Nav har store konsentrasjonsvansker.
Det kan være sykdomsbildet, eller det faktum at mange blir møtt på en så ufattelig uprofesjonell måte at de rett og slett blir så sjokkert og overkjørt at de ikke husker et ord av det som ble sagt eller/og avtalt i møtet når de går derfra.
Opptakene kan bidra til at kunder av Nav blir providert en form for reell kvalitetssikring, da de med dette vil ha mulighet til å ta en grundig gjennomgang av hva som egentlig tok plass og ble sagt i møtene i fred og ro etterpå, om behandlingen var forsvarlig og om beslutningene som ble fattet ville være til og leve med.
En slik ordning kunne også fungere som garanti for at uegnede ansatte måtte overholde og rette seg etter både Norges lover samt etatens egne overordnede føringer og retningslinjer, noe som igjen ville bidra til at myndighetsmisbruket som Nav i dag sitter med blankofullmakter til og utføre – helt uten konsekvenser, ble kraftig redusert.
Aldri mer uoverstigelige byråkratiske kanossaganger, for allerede her ville eksistere ugjendrivelige bevis for om en forsvarlig saksbehandling innbefattet etikk, moral, brukermedvirkning og samhandling hadde tatt plass – eller ikke.
aber_og_regler_blue_hoyre
Denne form for kvalitetssikring ville ikke minst bidra til og luke ut og avsette de aktører som ikke evnet eller ønsket å utføre sitt arbeide på anstendig vis.
Erfaringer jeg har gjort ut fra dagens kontekst, kan alt tyde på at overnevnte aldri vil bli innført.
Det er nok av urederlige aktører som beklageligvis sitter i nøkkelposisjoner som ikke ønsker det.
Selv har jeg tapet alle møter og telefonsamtaler med Nav, da jeg tidlig erfarte at ingenting gikk rederlig for seg hva angikk min sak.
Jeg var alene i alle møter, og motparten stilte bestandig med alt fra to til fem aktører.
Hvis jeg ikke hadde hatt opptakene, ville det heller ikke vært mulig og lage artikkelserien jeg startet på Aftenposten Debatt 17 mars 2008 som – etter at den ble stanset av debattledelsen få måneder senere, fortsatte her på min blogg.
Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak.
Denne ble sperret for inn – og utgående kommentarer av debattledelsen i Aftenposten 14.07.2008 etter ca. 3 måneder, og hadde til da opparbeidet seg ca. 40.000 treff.
Men debatten står enda og lese, og går i juli 2011 mot hele 290.000 treff.
http://bit.ly/bsX8tp
Tja… Det var som forventet – Aftenposten brukte 22 juli 2011 som påskudd til å fjerne alle debattene:
Vår nye Ytringsfrihet:
http://bit.ly/z4BYPe
De innklagede aktørene ble ikke navngitt på min blogg før ca. 16 måneder etter at jeg ga ut informasjonen.
Da hadde jeg først klaget forholdene inn for alle riktige instanser helt fra ledelsen i Nav og opp til Statsadvokaten – uten gehør.
ABAKT
Et av de tidligste opptakene ble tatt på møtet av 20.12.2008 med min saksbehandler på Nav og hennes overordnede.
Der spurte jeg først om det var greitt at jeg hadde på opptakeren, og fikk et ja.
Flere ganger underveis ble jeg beordret av en svært irritert sjef om og skru av denne.
Men jeg har flere opptakere…
Etter denne erfaringen, spurte jeg aldri mer.
Møtereferatene – både min og aktørenes versjon, står gjengitt i denne posten:
Direktør Saglie, LO, NTL Enkelte utdrag fra noen av mailene jeg har sendt disse m.fl. med oppfordringer til stans av maktmisbruket fra Nav. Del.1.
http://bit.ly/cxAIYM
Det er ikke straffbart og ta hemmelig opptak av samtaler en selv deltar i:
JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET
Ot.prp. nr. 55 (1997-98)
Om lov om endringer i rettergangslovene m m (kildevern og offentlighet i rettspleien)
3. Dagens regler:
«Vi har i dag ingen bestemmelse som direkte rammer det å gjøre hemmelig opptak av en samtale man selv deltar i. Det er heller ikke i seg selv straffbart å offentliggjøre et slikt opptak. Hemmelig opptak og/eller offentliggjøring av egen samtale vil imidlertid i visse tilfeller kunne straffes etter andre bestemmelser (…) 
4. Vurderinger
Følgende 17 høringsinstanser ønsket ikke en straffebestemmelse mot offentliggjøring av hemmelig opptak: Riksadvokaten, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter, Oslo statsadvokatembeter, Bergen politikammer, Oslo politikammer, Politimesteren i Stavanger, Straffelovkommisjonen, Den Norske Bankforening, Norges Fondsmeglerforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Nærradioforbund, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Rikskringkasting, Norske Avisers Landsforening, Sparebankforeningen i Norgeog TV 2.
Etter departementets mening bør det ikke vedtas noen ny straffebestemmelse rettet mot hemmelig opptak eller offentliggjøring av hemmelig opptak av samtaler en selv deltar i.
http://bit.ly/rbOSef
ABentroll--og-konstitusjonskomiteen
Debatten «Diplomaters immunitet» tar for seg lovbrudd, trakassering og represalier som en rekke ansatte i Nav og på sosialkontor utøver overfor de borgere som velger og varsle om misligheter i forvaltningen når de ikke tror seg sett, og her viser jeg blant annet til en rekke poster der maktovergrepene er utførlig beskrevet – direkte nedtegnet fra lydopptak:
(Innlegg på Nye Meninger)
http://bit.ly/xn4H46
SOM – SIVILOMBUDSMANNEN
Skjulte lydopptak som dokumentasjon i sak om retting og sletting av journalopplysninger
7. oktober 2010 (Sak 2009/167)
Saken gjaldt i første rekke spørsmålet om Helsetilsynet var forpliktet til å ta i betraktning skjulte lydopptak i en sak om retting og sletting av opplysninger i en pasientjournal. A og B klaget en slik sak inn for Helsetilsynet i Hordaland, og ønsket å fremlegge lydopptak de hadde tatt opp i det skjulte til støtte for sine anførsler.
Tilsynet ville ikke ha lydopptakene tilsendt og tok ikke stilling til betydningen av opptakene.
Heller ikke Statens helsetilsyn tok stilling til bruken av lydopptakene i den konkrete saken.
Ombudsmannen fant grunn til å kritisere både Helsetilsynet i Hordalands og Statens helsetilsyns behandling av saken.
Det representerte et brudd på forvaltningslovens krav om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes at lydopptakene ikke ble tatt i betraktning.
Vedtaket i saken syntes heller ikke å tilfredsstille forvaltningslovens innholdsmessige krav til begrunnelse.
Selv om det var positivt at Statens helsetilsyn til slutt vurderte saken konkret, og kom til at lydopptakene burde vært tatt i betraktning, mente ombudsmannen at det på et tidligere tidspunkt burde vært reagert mot Helsetilsynet i fylkets behandling.
Ombudsmannen konkluderte med at Helsetilsynet i Hordalands vedtak, som følge av saksbehandlingsfeilene, måtte anses som ugyldig.
Det ble derfor bedt om at saken ble vurdert på nytt.
http://www.sivilombudsmannen.no/utredningsplikt/category2484.html
Sitat fra Offentlighet.no:
«Lydbåndopptak – med vanlig mikrofon eller tilknyttet telefon o.l., er regulert i straffeloven § 145a .
Det er aldri ulovlig å ta lydopptak av samtaler som du selv deltar i,  uansett om de øvrige personer er informert eller ikke.»
Et samarbeid mellom:
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Journalistlag
Institutt for Journalistikk
http://www.offentlighet.no/Metoderegler/Fotografering
ABEO
UIO Det Juridiske Fakultet
Sensorveiledning, 5 avdeling
høst 1997 oppgave nr 1
SENSORVEILEDNING – HØSTEN 1997 – 5 AVDELING
PRAKTIKUM 5. AVD HØSTEN 1997
2. PROSESSUELLE SPØRSMÅL UNDER HOVEDFORHANDLINGEN
2.1 Lydopptak
Advokat Holm opplyste i innledningsforedraget at han ville legge frem opptaket av telefonsamtalen mellom Peder Ås og bygningsarbeideren. Advokat Dahl protesterte mot dette.
Hun anførte at det var for sent å komme med beviset under hovedforhandlingen (preklusjon)
at beviset var ulovlig ervervet
at bevisverdien var liten
I tillegg bør tvistemålsloven §197 drøftes. Må lydopptaket nektes fremlagt, fordi beviset ble til med henblikk på saken
2.1.1 Preklusjon
Det kreves bare kunnskap om reglene om prosessuell preklusjon til muntlig eksamen. Det kreves imidlertid grundig kunnskap om bevis, og § 189 er en sentral bestemmelse i bevislæren. I hovedlitteraturen er preklusjon av bevis omtalt av Hov side 346.
Grunnlaget for advokat Dahls anførsel om at beviset skal avskjæres som for sent fremsatt, er tvistemålsloven § 189 annet ledd, som regulerer situasjonen under hovedforhandlingen. Kandidatene må finne frem til bestemmelsen og drøfte om vilkårene er oppfylt.
Dersom vilkårene er oppfylt, kan retten beslutte preklusjon; retten har ingen plikt til dette. For at et bevis skal kunne prekluderes må flere vilkår være oppfylt:
Det første vilkåret er at bevistilbudet ikke ble fremsatt så snart det var anledning til det.
Telefonsamtalen fant sted like før hovedforhandlingen.
Oppgaven opplyser ikke hvor lenge før, men det kan neppe har vært mange dagene.
Selv om det kanskje kan hevdes at Peder Ås kunne ringt bygningsarbeideren tidligere, er det avgjørende i forhold til § 189 når beviset faktisk forelå.
Det andre vilkåret er at hensikten med å vente med å fremlegge beviset var å forhale saken eller overrumple motparten, eller at motparten krever avskjæring og saken ellers ville bli betraktelig forsinket.
Oppgaven gir ikke holdepunkter for forhalings- eller overrumplingshensikt.
Det er også vanskelig å se at fremleggelse av beviset vil medføre vesentlig forsinkelse.
Konklusjonen blir derfor at vilkårene for preklusjon ikke er oppfylt.
ABEO
2.1.2 Ulovlig ervervet bevis
Advokat Dahl anførte at det ikke var adgang til å legge frem lydbåndopptaket, fordi beviset etter hennes oppfatning var ulovlig ervervet.
Det kreves grundig kunnskap om bevis.
I hovedlitteraturen er bevis ervervet på ulovlig måte behandlet av Hov på side 419-420. Kandidatene kan også hente stoff fra straffeprosessen, jf Andenæs, Straffeprosessen, bind I side 241 ff.
Utgangspunktet i norsk rett er prinsippet om fri bevisførsel.
Det er således avskjæring som krever begrunnelse, ikke retten til å føre beviset. Det er videre på det rene at bruk av beviset ikke strider mot noen bestemmelse i tvistemålsloven.
Beviset ble ikke ervervet på straffbar måte. Straffeloven § 145a rammer således ikke opptak av samtaler man selv deltar i.
Peder Ås tok her opp sin egen samtale.
Noen kandidater vil antakelig drøfte om opptaket var ulovlig, selv om det ikke var straffbart. Dette er greit nok, men etter vår oppfatning kan man nøye seg med å konstatere at etter rettspraksis er spørsmålet om ulovlighet ikke avgjørende i noen retning.
Således tillates i en del tilfeller bevis som er ulovlig ervervet, og det er ikke gitt at beviset kan føres selv om det er lovlig ervervet, jf f eks Rt 1996 side I 114 (løgndetektorkjennelsen).
Bruk av opptak av telefonsamtaler som parter eller vitner har foretatt, har vært oppe i flere høyesterettsavgjørelser med forskjellig resultat.
De fleste avgjørelsene er straffesaker. De antatt mest relevante skal nevnes her (ingen av disse er omtalt i hovedlitteraturen):
ABEO
I Rt 1981 side 376 ble opptak av en telefonsamtale tillatt brukt som bevis for uriktig rettslig forklaring.
I en tidligere sivil sak hvor tvistepunktet var om den avtalte kjøpesum var kr 155 000 eller kr 100 000 som det sto i kontrakten, fremla selgerne lydbåndopptak av telefonsamtaler som viste at den avtalte pris var kr 155 000.
Kjøperen ble senere tiltalt etter straffeloven § 166.
Han anførte forgjeves at lydopptaket ikke kunne brukes som bevis mot ham i straffesaken.
Førstvoterende uttaler (side 378):
«Vår prosessordning bygger på fri bevisføring og fri bevisbedømmelse. Alle bevis som kan bidra til å opplyse en sak kan føres, med de særlige begrensninger som straffeprosesslovens bestemmelser setter.
Det lydbåndopptak det her er tale om, er et reelt bevismiddel, og det er ikke innhentet i strid med noe lovforbud.
At det i strid med Televerkets abonnementskontrakt er tatt opp uten den annen parts kjennskap, kan i denne sammenheng ikke tillegges vekt.
ABIE
2.1.3 Liten bevisverdi
Advokat Anne Dahl anfører som selvstendig grunnlag for avskjæring at beviset har liten verdi.
Utgangspunktet er prinsippet om fri bevisførsel og fri bevisvurdering. Den aktuelle bestemmelse, som kan danne grunnlag for advokat Dahls anførsel, er tvistemålsloven §189 første ledd nr 3.
Det kreves grundig kunnskap om bevis. I hovedlitteraturen er tvistemålsloven §189 nr 3 berørt av Hov på side 413.
Avgjørende etter § 189 nr 3 er om beviset «aapenbart ikke har nogen beviskraft».
I Rt 1981 side 894 (som gjaldt bruk av et lydopptak) uttalte Høyesteretts kjæremålsutvalg:
«Om forståelsen av § 189 har lagmannsretten bemerket:
«Det avgjørende må etter flertallets oppfatning være om lyd/kassettbåndopptaket ut fra de konkrete omstendigheter må karakteriseres som et så upålitelig bevis at det ikke har noen nevneverdig bevisverdi i tillegg til … s forklaring»
Kjæremålsutvalget er enig i at avgjørelsen av om et bevistilbud skal avskjæres etter §189 nr. 3 må skje etter en konkret vurdering av bevistilbudet sammenholdt med omstendighetene i saken, herunder de øvrige bevisligheter.
Utvalget finner imidlertid at lagmannsretten har tatt feil når det uttales at det er tilstrekkelig grunnlag for avskjæring av bevistilbudet at det ikke har «noen nevneverdig bevisverdi».
Retten kan bare nekte beviset ført hvis den finner det åpenbart at det tilbudte bevis ikke har «noen» beviskraft.»
Det er således på det rene at bestemmelsen – i samsvar med ordlyden – tolkes strengt.
Det er ikke grunnlag for å si at lydopptaket i oppgaven åpenbart er uten beviskraft.
Denne anførselen kan derfor ikke føre frem.
ABEO
2.1.4 Tvistemålsloven § 197
Kandidatene bør også ta opp forholdet til tvistemålsloven § 197, som er en meget sentral bestemmelse om bevisavskjæring. Etter § 197 kan utenrettslige forklaringer som andre enn oppnevnte sakkyndige har avgitt i anledning av saken, bare legges frem når rettslig avhør ikke kan foretas eller når motparten samtykker.
Bestemmelsen er begrunnet i bevisumiddelbarhetsprinsippet.
Her foreligger ikke samtykke, og det er på det rene at Peder Ås ringte bygningsarbeideren og gjorde opptak av samtalen med henblikk på hovedforhandlingen.
Det er således klart at opptaket skjedde «i anledning av saken».
Spørsmålet er så om et lydbånd kan regnes som en utenrettslig «forklaring eller erklæring».
Dette behandles ikke i hovedlitteraturen (Hov), som drøfter § 197 på side 415 ff.
Schei, Tvistemålsloven med kommentarer, bind Il side 36 legger til grunn at lydopptak omfattes av § 197.
Konklusjonen blir således at lydbåndet skal avskjæres som bevis etter § 197.
Få kandidater har sett § 197. De kandidater som behandler bestemmelsen, skal gis et pluss.
http://bit.ly/pwY2Ww
ABINGy
STORTINGET
Vedtak til lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)
Besl. O. nr. 99 (2004-2005) Kildedok: Jf. Innst. O. nr. 110 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) Dato: 06.06.2005 Utgiver: Odelstinget Sidetall: 60
§ 21-4 Partenes sannhets- og opplysningsplikt
(1) Partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst. De skal gi de redegjørelser og tilby de bevis som er nødvendig for å oppfylle plikten, og har plikt til å gi forklaringer og bevistilgang i henhold til § 21-5.
(2) En part skal også opplyse om viktige bevis som parten ikke har hånd om, og som parten ikke har grunn til å regne med at den annen part er kjent med. Dette gjelder uansett om beviset er til støtte for parten selv eller den annen part.
§ 21-6 Bevistilbud
(1) Partene opplyser i bevistilbud til retten hvilke bevis de vil føre.
(2) Parten skal angi hva beviset skal godtgjøre, og skal kort redegjøre for viktig informasjon som vil bli gitt ved beviset, så langt parten ikke kan regne med at motparten er kjent med denne.
§ 21-7 Alminnelige begrensninger i retten til å føre bevis
(1) Partene kan bare føre bevis om faktiske forhold som kan være av betydning for den avgjørelse som skal treffes.
(2) Retten kan nekte ført bevis som
a) ikke er klarlagt som bestemt i § 21-6 annet ledd,
b) ikke er egnet til å styrke avgjørelsesgrunnlaget nevneverdig, eller
c) retten finner det nødvendig å føre på annen måte.
§ 21-9 Bevisføringen hvor saken behandles muntlig
I saker som behandles muntlig, skal bevisene føres direkte for den dømmende rett med de unntak som følger av § og § 21-10 til 21-12 og andre bevisregler. For bevisføringen i saker som behandles muntlig i Høyesterett, gjelder § 30-11 første ledd.
§ 21-13 Bevisføringen i saker som behandles skriftlig
(1) I saker som behandles skriftlig, føres bevisene ved dokumentasjon i henhold til § 26-2.
(2) Når bevis ikke kan føres for den dømmende rett, kan det til bruk for avgjørelsen ved bevisopptak foretas avhør av parter, vitner og sakkyndige og undersøkelse av realbevis. Skriftlige forklaringer kan brukes etter reglene i § 21-12.
ABINGy
Kapittel 22. Bevisforbud og bevisfritak
§ 22-1 Bevisforbud om opplysninger av betydning for rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat
(1) Det kan ikke føres bevis om noe som holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat.
(2) Kongen kan samtykke i at beviset føres.
§ 22-3 Bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt
(1) Det kan ikke føres bevis når dette vil krenke lovbestemt taushetsplikt for den som har opplysningene som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, postoperatør, tilbyder eller installatør av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, teknisk kontrollorgan eller statens lufthavnselskap.
(2) Departementet kan samtykke i at beviset føres. Samtykke kan bare nektes når bevisføring kan utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold.
(3) Etter en avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning kan retten ved kjennelse bestemme at beviset skal føres selv om samtykke er nektet, eller at beviset ikke skal mottas selv om departementet har samtykket. Departementet skal få redegjøre for sitt standpunkt før retten treffer avgjørelse. Redegjørelsen meddeles partene.
§ 27-2 Begjæring om bevisopptak. Rettens avgjørelse
(1) Retten som har saken, kan beslutte bevisopptak foretatt etter begjæring fra en part eller av eget tiltak i saker hvor retten etter § 21-3 annet ledd har plikt til å sørge for et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag.
(2) Viser det seg å være behov for bevisopptak, må begjæring om dette settes fram snarest mulig under saksforberedelsen. Begjæringen skal begrunnes og bevistilbudet klarlegges i henhold til § 21-6 annet ledd.
Er begjæringen satt fram for sent, kan retten nekte bevisopptaket foretatt etter § 16-6 tredje ledd.
(3) Bevisopptaket kan foretas av den rett som har saken, eller av en annen domstol ved rettsanmodning etter domstolloven §§; 44 til 51.
Skal bevisopptaket foretas ved annen domstol, skal rettsanmodningen gi nødvendige opplysninger om saken og det som skal klarlegges.
(4) Hvis sakkyndighet er nødvendig for å utføre en bevisundersøkelse, kan retten oppnevne sakkyndig etter § 25-2 og overlate undersøkelsen til denne.
§ 27-3 Gjennomføringen av bevisopptak
(1) Bevisopptaket gjennomføres i samsvar med de alminnelige reglene for bevismidlet så langt de passer.
(2) Partene varsles til rettslig avhør og rettslig bevisundersøkelse, jf. § 13-2 første ledd.
Bevisopptaket kan foretas selv om partene uteblir. En part som ikke var varslet eller hadde gyldig fravær, kan kreve nytt bevisopptak. Til bevisundersøkelse ved sakkyndig skal partene varsles og gis anledning til å ivareta sine interesser så langt det lar seg forene med oppdraget.
(3) Innsigelser om forklaringsplikt, plikt til å gi tilgang til realbevis og andre tvister i tilknytning til bevisopptaket avgjøres så vidt mulig av retten som har saken. Vil det i så fall oppstå uforholdsmessig forsinkelse eller annen ulempe, kan avgjørelsen treffes av bevisopptaksretten.
(4) Den rett som har saken, kan bringe avgjørelser truffet av bevisopptaksretten inn for sin overordnede domstol. Er det en overordnet domstol som har saken, kan den omgjøre avgjørelser etter første punktum.
(5) Er det mangler ved bevisopptaket, kan partene kreve at den rett som har saken, retter disse, om nødvendig ved nytt bevisopptak. Retten kan av eget tiltak rette manglene.
http://bit.ly/pyw37H

ABAAAAV

Nav – Krav om tapede samtaler (Facebookgruppe)
http://on.fb.me/JpqqHE
Nav – Krav om lydopptak (på Blogg)
http://bit.ly/17jggCU
Nav kan ikke nekte lydopptak! (SIVILOMBUDSMANNEN FASTSLÅR DETTE)!
http://bit.ly/1pihBNA
De vant over Nav
http://bit.ly/nYfYWb
Vår nye ytringsfrihet
http://bit.ly/z4BYPe
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

juli 2011
M T W T F S S
« May   Sep »
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: