Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Dommere og etikk


ABABABABABABABABDOMMER

Dommerne vegrer seg mot konkret etisk regelverk knyttet til disiplinærordningen
Advokater har strenge etiske regler nedfelt i egen forskrift. Dommere har to linjer i § 55 i Domstolloven om uavhengighet, og om å utføre dommergjerningen upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt (…)
http://bit.ly/qKzDwX

31.01.2008

 

Herman J Berge
665, rue de Neudorf

L-2220 Luxembourg

Att: Karl Utgård, styrets leder.

Ad: Klager på dommere

http://bit.ly/1cL61nO
http://bit.ly/11WjUhE

ABABABABABABABADOMMEr

Opportunitetsprinsippet
«Opportunitetsprinsippet eller hensiktsmessighetsprinsippet vi si at et offentlig organ selv kan avgjøre om og på hvilken måte en tjenstehandling skal utføres når de rettslige forutsetningene er oppfylt.
Et situasjonsforankret skjønn over om den tildelte myndigheten skal benyttes kalles opportunitetsgrunnsetningen.
Opportun betyr at noe er hensiktssvarende, beleilig eller gunstig i øyeblikket.[1]
Ved avgjørelser som er overlatt til forvaltningens frie skjønn, der kompetansenormene ofte er vurderingsbestemte og de saklige rammer er svake.[2]
Å ta standpunkt til det hensiktsmesige (rimelige, opportune) i forvaltningens vedtak er domstolenes oppgave når dette er særskilt bestemt eller kan utledes av lovgivningen (…)
Opportunitetsprinsippet står i motsetning til det straffeprosessrettslige legalitetsprinsipp som finnes i noen andre land.
Dette legalitetsprinsippet sier at påtalemyndigheten ikke kan unnlate å påtale en straffbar handling den har fått kjennskap til.
I Norge er dette legalitetsprinsippet forlatt til fordel for opportunitetsprinsippet.[8]

abeghus

Advokatbladet – Dommere og etikk
Nr. 1 – 2010 90. årgang
AT TINGRETTEN i Oslo opererer med pappmapper fra 80-tallet, er en hån mot det moderne samfunns elektroniske verktøy.
Det kan tilbys sikre elektroniske løsninger som kan lette arbeidet for alle aktører i domstolene.
Prosjektet Elektronisk samhandling var godt i gang. Nå er det lagt på is på grunn av pengemangel. Det er en skam (…)
Advokater har strenge etiske regler.
Dommere har to linjer i Domstolloven om uavhengighet, om å utføre gjerningen upartisk og slik at den inngir tillit og respekt.
Ikke vil de ha flere regler heller.
Dommerne vegrer seg mot konkret etisk regelverk knyttet til disiplinærordningen (…)
Uavhengig, upartisk og inngi alminnelig tillit og respekt, det er alt Tilsynsutvalget for dommere har å holde seg til når de skal vurdere en klage mot dommere.
Med bakgrunn i sitt arbeid vurderte Tilsynsutvalget behovet for skrevne etiske retningslinjer for dommere og i 2004 foreslo utvalget overfor Domstoladministrasjonen å igangsette et arbeid med å utvikle slike nasjonale etiske regler.

ABABABABABABABABRULES

Skrevne regler skaper tillit
Domstoladministrasjonens styre oppnevnte en arbeidsgruppe under ledelse av høyesterettsdommer Gunnar Aasland for å utarbeide forslag til etisk regelverk for dommere.
Regelverket skulle omfatte alle dommere, også jordskiftedommere og arbeidsgruppen skulle komme med forslag til hvilken form regelverket skulle ha.
Aaslandgruppen hadde flertall av dommere – pluss en advokat, en statsadvokat og en fra Tilsynsutvalget.
Arbeidsgruppen leverte sitt forslag sommeren 2007 og skriver i sin innledning at gruppen i det vesentlige deler Tilsynsutvalgets syn på behovet for skrevne yrkesetiske regler for dommere på samme måte som for advokater og leger.
“Skrevne regler kan skape mer klarhet og gir publikum opplysning om hvilke yrkesetiske krav som stilles til dommere.
Regler kan også bidra til å skape tillit til domstolene i tillegg til at klare regler vil ivareta hensynet til rettssikkerhet for dommerne selv.
Sprikende høringsrunde i domstolene
Arbeidsgruppens forslag til retningslinjer med kommentarer, ble behandlet i Domstoladministrasjonens styre som vedtok en intern høringsrunde i domstolene.
Det kom inn 25 høringsuttalelser med sprikende svar.
Høyesterett slutter seg til forslaget. Det samme gjør riksadvokaten, statsadvokatembetet og politiet.
Dommerforeningen er i tvil om etiske regler for dommere bør gis i en forskrift, men kan for størstedelen av de foreslåtte paragrafer slutte seg til forslaget både med hensyn til hva som bør tas inn i de etiske regler og hvordan reglene bør formuleres.
Dommerforeningen uttaler også at en sammenheng mellom de etiske regler og tilsynsutvalgets disiplinærmyndighet bør komme direkte til uttrykk i domstollovens kapitel 12.
ABABABABABABABEHICHSS
Idealer, ikke regler
Asker og Bærum tingrett skriver i sitt svar at det må utarbeides et sett av prinsipper på et mer overordnet nivå.
“Prinsippene bør ha som formål å være idealer som dommerne bør strekke seg mot og bør ikke kobles opp mot disiplinærreaksjoner.”
De får støtte av Sunnmøre Tingrett og Salten Tingrett.
Sør-Trøndelag tingrett hadde ingen bemerkninger til arbeidsgruppens forslag.
Kart– og landmålerforeningen roser forslaget, det samme gjør NITO Jordskifte.
Oslo tingrett har forståelse for at det er behov for skriftlige etiske regler, men er i tvil om det bør være en forskrift.
Drammen tingrett skriver om gode felles holdninger som må være mer av prinsipiell karakter enn utkastet til etiske regler (…)
Drammen ønsker seg også overordnede prinsipper som idealer, og ikke regler (…)
Nedre Romerike tingrett synes det er fornuftig å ha skrevne regler om god yrkesetikk blant dommere, men er skeptiske til at reglene skal være en forskrift.
Aust–Agder tingrett mener det er et fortjenstfullt bidrag til positivt utvikling i domstolene.
Oslo Byfogdembete ser verdien av skriftlige regler, men ikke så detaljert og ikke som forskrift.
Innstillingsrådet for dommere hilser arbeidet med etisk regelverk velkommen.
Advokatene støttet forslaget
Advokatforeningen skriver i sin høringsuttalelse at de støtter forslaget, også at det vedtas som forskrift.
Advokatforeningen fremhever behovet for slike normer når det gjelder samhandlingen mellom dommeren på den ene side, og det rettssøkende publikum og øvrige aktører på den annen side.
Advokatforeningen sier også at det er rimelig at reglene endres av dommerne selv etter hvert som behovet for endringer melder seg.
Gulating lagmannsrett har ingen prinsipielle merknader til at det blir utarbeidet etiske regler for dommere i tjenesten, men er skeptisk generelle regler som innskrenker viktige demokratiske rettsgode for virksomhet utenfor tjenesten.
Frostating lagmannsrett ser behovet, men synes arbeidet har fått en uheldig start og mener det burde begynt i dommernes egne organer.
Det medfører at dommernes eierskap til reglene ikke blir sterkt nok, skriver de og går mot at det skal være en forskrift.

ABABABABABABABABETHIC

Styret i Domstoladministrasjonen snudde etter alle høringsuttalelsene og nedsatte nok en arbeidsgruppe, denne gang med bare dommere og og én advokat fra Regjeringsadvokaten.
Denne gruppen har laget et nytt utkast til etiske prinsipper.
Aaslandgruppens utkast var på 110 sider.
Det nye forslaget er på fire sider…”med dobbelt linjeavstand og god marg”, skriver psykolog Halvor Kjølstad fra Tilsynsutvalget for dommere i en kronikk i Dagsavisen.
Kjølstad satt også i Aaslandgruppen.
Kjølstad skriver videre om det nye forslaget:
“ Vi finner 15 overskrifter som peker hen på gode idealer ethvert tenkende menneske vil slutte seg til, som uavhengighet, upartiskhet og integritet.
Utfyllende tekst er med få unntak begrenset til 3–4 linjer.
Prinsippene opplyser ikke, og de veileder ikke. Sagt på en enkel måte får det hele et visst Kardemommepreg; en dommer skal være ærlig og snill, for øvrig kan han gjøre som han vil.
Disse selvinnlysende, og dermed langt på vei intetsigende, prinsippene vil kunne oppfattes mer som en skryteliste enn som et sett atferdsanvisende etiske prinsipper.
En mulig konsekvens kan være en dommerstand som i verste fall (for)blir sittende høyt oppe i sin dommerstol, hvorpå det står skrevet at den Vårherre giver et embete giver han også forstand.
Kanskje ikke så overraskende hvis vi hadde skrevet 1909. Men i rettssamfunnet Norge anno 2009?
ABABABERDI
Ny høring
Også dette korte forslaget er sendt ut på høring.
Advokatforeningen har i sin høringsuttalelse gjentatt sammenhengen mellom etiske prinsipper og disiplinærsystemet og skriver:
“Siden det ikke finnes regler som utdyper hva som er god dommerskikk, antar vi at de foreslåtte retningslinjene for dommeratferd vil bli tillagt betydelig vekt i praksis.
Når klageordningen er etablert, mener Advokatforeningen at de reglene som utarbeides derfor bør ha som siktemål at de kan nyttes av Tilsynsutvalget når det behandler klager på dommere.”
Truer uavhengigheten
Leder i dommerforeningen, Nils Asbjørn Engstad, svarer Kjølstad med å si at det å gi etiske regler som forskrift undergraver dommernes uavhengighet av den utøvende statsmakten.
“Forslaget innebærer å gi den utøvende makt myndighet til å regulere dommernes atferd, stikk i strid med den grunnleggende prinsipielle tanke som lå bak domstolsreformen i 2002.”
Engstad peker også på at Aaslandgruppen hadde for liten legitimitet ved at den var oppnevnt av forvaltningen og initiert av Tilsynsutvalgets behov for regler å forholde seg til.
Engstad konkluderer med at “dommerforeningen har besluttet å opprette et etisk fagutvalg som skal kunne rådgi dommere i etiske spørsmål i foreningen og i domstolene.
Foreningens samlede arbeid med etikk, sammen med den veiledning vi vil få gjennom vedtakene i Tilsynsutvalget, vil gi et betydelig løft for dommeretikken”, skriver Engstad.

aba

Lite veiledning i nytt forslag
Dette nye forslaget er mindre konkret enn det Aaslandgruppen la frem, sier advokat og juridisk rådgiver i Advokatforeningen, Elisabeth Wille.
Hun satt selv i Aaslandgruppen og påpeker at man i dette forslaget hadde lagt vekt på å være en veiledning både for dommere og publikum og andre aktører i retten med kommentarer og praktiske eksempler.
Det nye, korte forslaget, bygger på Aaslandgruppens forslag, men gir lite veiledning, sier Wille.
Vi har derfor bedt om at Aaslandgruppens forslag blir offentlig tilgjengelig fortsatt.
– Det er ikke lett å klage på dommere, sier Wille. – Det er vanskelig å føre bevis for en holdning eller oppførsel, eller en muntlig uttalelse i retten uten å få støtte fra andre aktører som var tilstede.
Mange kvier seg for å klage på dommere, særlig på mindre steder, der man er prisgitt den samme dommeren hele tiden.
Derfor nevner vi i vår høringsuttalelse at lyd og bildeopptak i retten ville være et godt bidrag til å bevise hva som har foregått i retten, sier hun.
 aba
Intetsigende nytt forslag
Frode Sulland, leder i Forsvarergruppen av 1977 og medlem av Tilsynsutvalget for dommere, uttalte på Klækkenseminaret i høst at Aaslandgruppens forslag ble svært godt mottatt blant alle andre enn dommerne selv.
Aaslandgruppens forslag ble fjernet fra nettsidene til Domstoladministrasjonen.
Forsvarergruppen av 1977 vurderer å trykke opp forslaget, sier Sulland og som beskriver det nye forslaget med etiske prinsipper som temmelig intetsigende i forhold til Aasland-utvalgets forslag.
Det er svært beklagelig at dommerne på denne måten selv har kunnet sabotere det viktige initiativ tilsynsutvalget for dommere i sin tid tok for at også dommerne skal ha noen yrkesetiske regler de må følge, sier Sulland.
Sulland uttaler også til Advokatbladet at han støtter psykolog Kjølstads kritiske uttalelse.
Han tilføyer at han også har hatt vanskeligheter med å forstå hvorfor det ikke vil være en stor fordel for dommerne om det forelå et klarere og mer utpenslet regelverk Tilsynsutvalget kunne forholde seg til.
Det ville innebære en bedre forankring av utvalgets avgjørelser opp mot prinsippet om god dommerskikk.
Samtidig ville det sikre dommerne en bedre forutberegnelighet, sier Sulland.
Domstoladministrasjonen har samlet høringsuttalelsene og lager et forslag som legges frem på årsmøtene i dommerforeningen og i Tekna som organiserer jordskiftedommere.

ABABABABABABABABTILSYN

Om Tilsynsutvalget
Tilsynsutvalget er et disiplinærorgan som ble opprettet i 2002 og som behandler klager på dommere.
Utvalget er oppnevnt av Kongen i statsråd.
Tilsynsutvalget består av to representanter for allmennheten, en advokat, to dommere fra de alminnelige domstolene og en jordskiftedommer.
Tilsynsutvalget består av:
(personlig varamedlem i parentes):
Dommer Eva Nygaard Ottesen, Oslo byfogdembete, leder,
(lagdommer Kari Mjølhus, Hålogaland lagmannsrett),
tingrettsdommer Berit Svensli Solseth, Trondheim tingrett,
(lagmann Ola Dahl, Borgarting lagmannsrett)
jordskifterettsleder Johan Arne Slørdal, Nedre Buskerud jord – skifterett,
(jordskifterettsleder Vidar Otterstad, Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett)
fagsjef Halvor Kjølstad, Sykehuset Telemark
(organisasjonskonsulent Rita Sletner, Venstres Hovedorganisasjon),
overlege Wenche Frogn Sellæg, Sykehuset Namsos
(fisker og styrmann Eva Toril Strand, Averøy)
advokat Frode Sulland, Oslo
(advokat Jeppe Normann, Vettre)
ABABABABABABETHICS
Vanskelig å være uenig i etiske prinsipper
(…) De prinsippene som nå er foreslått er, etter Tilsynsutvalgets oppfatning, ikke det profesjonsetiske regelverket som man så for seg, og det vil fortsatt være opp til Tilsynsutvalget for dommere gjennom sine vedtak å definere det nærmere innhold i hva som er god dommerskikk.
Tilsynsutvalget mener at utkastet til etiske regler for dommere, utarbeidet av arbeidsgruppen ledet av Gunnar Aasland, inneholder mange gode forslag og formuleringer.
Som Tilsynsutvalget uttalte i sin høringsuttalelse av 28. januar 2008, så utvalget frem til å få på plass et slikt regleverk.
Tilsynsutvalget for dommere vil på denne bakgrunn uttrykke at det er ønskelig at dette utkastet fortsatt vil være tilgjengelig i domstolene og tjene som veiledning for dommerne i det daglige arbeidet.
Advokatforeningen er helt enig med Dommerforeningens nåværende leder om betydningen av dommernes uavhengighet.
Det er imidlertid ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å ha forholdsvis detaljerte etiske regler og å ha uavhengige dommere.
Uavhengighet og regler kan kombineres.
(…) For Advokatforeningen er det imidlertid ikke avgjørende at reglene/prinsippene fastsettes som forskrift.
Det avgjørende for oss er at reglene er slik at de gir en reell veiledning til dommerne og til ”brukerne” av dommertjenester, og at de kan benyttes av Tilsynsrådet i deres behandling av klager mot dommere.
Selv om det store flertall av dommere opptrer slik som dommere bør, er det vår oppfatning – på bakgrunn av tilbakemeldinger fra våre medlemmer at det finnes tilfeller hvor det er behov for korrigering av dommeres adferd.
Dette vil være lettere å påpeke dersom man har regler/prinsipper som denne adferden kan måles mot, understreker Smith.
(Merete Smith i Advokatforeningen)

gavel

Forvaltningsrett:
(…) De ulovfestede reglene for forvaltningens virksomhet er ikke nedfelt i noen formell lov, men er en følge av langvarig rettspraksis og bygger på læren om myndighetsmisbruk, som ble utformet i slutten av 1930-årene, da domstolene, hovedsakelig Høyesterett, fant det nødvendig å sette visse begrensninger for forvaltningensskjønnsmessige frihet.
Denne læren går ut på å hindre tre hovedkategorier av myndighetsmisbruk:
Utenforliggende hensyn i saksbehandlingen
Usaklig forskjellsbehandling Vilkårlige eller
urimelige avgjørelser (…)
http://no.wikipedia.org/wiki/Forvaltningsrett
De ulovfestede reglene for forvaltningens virksomhet er ikke nedfelt i noen formell lov, men er en følge av langvarig rettspraksis og bygger på læren om myndighetsmisbruk, som ble utformet i slutten av 1930-årene, da domstolene, hovedsakelig Høyesterett, fant det nødvendig å sette visse begrensninger for forvaltningens skjønnsmessige frihet.
Denne læren går ut på å hindre tre hovedkategorier av myndighetsmisbruk:

 ABABABABABABABABJUDGE

* Utenforliggende hensyn i saksbehandlingen
* Usaklig forskjellsbehandling
* Vilkårlige eller urimelige avgjørelser.
Det grunnleggende utgangspunktet for disse ulovfestede reglene er Legalitetsprinsippet og Lex superior-prinsippet, som er noe av det som karakteriserer en moderne rettsstat.

gavel

Lex superior-prinsippet
Forvaltningens lovhjemmel gis av Stortinget gjennom formelle lover.
I mange tilfeller delegerer Stortinget myndighet til forvaltningen til å fastsette nærmere regler, «forskrifter», som er å betrakte som lov.
Dersom lover motstrider hverandre, er Lex superior-prinsippet en rangordning for lover og regler, hvor regelen av høyeste rang gjelder.
Grunnloven går foran formelle lover, og formelle lover går foran forskrifter.
Lex superior (latin, ”høyere lov)” er et rettslig prinsipp, som går ut på at rettsregler av høyere rang går foran regler av lavere rang dersom det er motstrid mellom reglene.
Prinsippet er basert på Kelsens rangmodell for lovers trinnhøyde (Trinnhøydeteorien). Den opprinnelige rangordningen omfattet tre trinn. Øverst på rangstigen troner konstitusjonen (Grunnloven).
Under denne finnes de nasjonale lovene vedtatt med hjemmel i Grunnloven.
Nederst på den opprinnelige rangmodellen har vi forskrifter.
Disse må ha sin hjemmel i lov for å være rettslig bindende.
I dag regner en også med et semi-konstitusjonelt mellomtrinn mellom konstitusjon og lov. Dette er normer som etter lov skal gjelde foran annen lov, men underordnet Grunnloven.
Eksempler på dette i norsk rett er EØS-regler og reglene som følger av visse menneskerettskovensjoner (blant annet EMK), som etter norsk rett skal gis forrang fremfor andre lover dersom det oppstår motstrid.
Det sies gjerne at Lex superior-prinsippet har en formell og en materiell side.
Den formelle siden av prinsippet retter seg mot lovgiverne.
Disse kan ikke vedta lover som er i strid med Grunnloven, eller forskrifter som er i strid med en lov.
Den materielle siden retter seg mot rettsanvenderne (f.eks. dommere).
Disse må i sin anvendelse av retten sørge for å sette en regel til side dersom den kommer i strid med en regel av høyere rang.
http://bit.ly/rcD4pt
Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)
http://bit.ly/vZ5qgK
ABANIMALL
Forvaltningsskjønn
I forvaltningsretten finner vi (…) mange bestemmelser som gir forvaltningen rom til å selv velge.
Noen ganger har forvaltningen myndighet til å velge hvilket innhold et vedtak skal tillegges.
Andre ganger kan forvaltningen ha myndighet til å velge hvorledes et vilkår skal anvendes.
Fellesbetegnelsen er at forvaltningen er gitt et fritt skjønn.
Betegnelsen forvaltningskjønn er et annet ord for det samme.
Forvaltningsskjønnet begrunnes i hovedsak ut fra det politiske perspektivet.
Forvaltningen er regjeringens redskap og regjeringen utgår av Stortinget.
Formålet med forvaltningskjønnet er å gi forvaltningen et politisk handlingsrom i et antatt demokratisk styre.
Det at et vilkår er underlagt forvaltningens frie skjønn begrenser borgernes muligheten for å prøve forvaltningens skjønnsutøvelse for domstolene.
Domstolenes oppgave er jo å overprøve det rettslige og ikke det politiske.
Domstolene kan derfor i utgangspunktet ikke overprøve forvaltningens skjønnutøvelse.
Domstolenes overprøvelsesrett er imidlertid ikke helt begrenset. Noe vern mot vilkårlig maktutøving må jo borgerne ha. Begrensninger i skjønnsutøvelsen følger derfor av den ulovfestede læren om myndighetsmisbruk.
Kort sagt omfatter denne læren forbudet mot å legge vekt på utenforliggende hensyn, forbudet mot usaklig forkjellsbehandling og forbudet mot grovt urimelige vedtak (…)
http://bit.ly/dN7L0M

gavel

NOU 2009: 9
24.3 Forsvarlig saksbehandling og utredningsprinsippet
Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner
http://bit.ly/gv8MJ0
NOU 2009: 9
Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner
10.2 Forvaltningslovens betydning for granskingskommisjoner
(…) Et grunnleggende krav til forvaltningens saksbehandling er at den skal være forsvarlig.
Dette forsvarlighetskravet ligger bak en stor del av forvaltningslovens saksbehandlingsregler.
Hovedinnholdet i kravet til forsvarlig saksbehandling er at forvaltningsapparatet skal brukes i de rette situasjonene, og at sakene som tas til behandling skal få et mest mulig riktig utfall.
I dette kravet ligger også at publikum skal ha tillit til at forvaltningens kompetanse blir brukt på denne måten.
Forvaltningsorganers utredningsplikt er et utslag av det generelle kravet til forsvarlig saksbehandling.
Før forvaltningen bruker sin beslutningskompetanse skal saken være så godt utredet som mulig.
8 Det at saken skal utredes «så godt som mulig», kan ikke forstås helt bokstavelig, men relevante omstendigheter og kryssende hensyn skal bringes fram i lyset og utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget.
Først når forvaltningsorganet har gjort det man med rimelighet kan forvente for å opplyse saken, er saken moden for avgjørelse.
For enkeltvedtak har denne plikten kommet til uttrykk i forvaltningsloven § 17 (…)
Kravet til kontradiksjon før enkeltvedtak fattes ligger til grunn for regelen i forvaltningsloven § 16.
En forutsetning for kontradiksjon er at den det gjelder får informasjon om hva saken dreier seg om.
Dette innebærer at vedkommende må få innsyn i forvaltningens saksdokumenter.
For enkeltvedtaks vedkommende er innsynsretten kommet eksplisitt til uttrykk i forvaltningsloven § 18 flg. (…)
Videre gjelder forholdsmessighetsprinsippet som innebærer at forvaltningen ikke skal bruke sin kompetanse til å gripe inn i borgernes forhold i større grad enn nødvendig.
Eventuelle reaksjoner må være egnet til å realisere reaksjonens formål, og fordelene må mer enn oppveie ulempene.
Forvaltningen må altså tilpasse reaksjonen til sakens art, og det vil i ytterste konsekvens kunne være aktuelt å avstå fra å reagere.
http://bit.ly/gxdUId

ABABABABABABABABJUDGE

01.02.2013 – Sorenskriver-saken: Fikk selv velge domstolen som behandlet saken
http://bit.ly/WCW1bG
For sammenlikning:
Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem?
http://t.co/GsSLO0Zr
Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold
http://bit.ly/ejaH4
Hvem skal kontrollere kontrolløren?
http://bit.ly/Nm3M2q
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
http://bit.ly/clMyRg
ABABABDOMM
Sivilombudsmannens bifall av åpenlys ansvarsfraskrivelse i alle ledd:
Vel, vel vel!
Når Sivilombudsmannen, borgerenes siste håp, selv presiserer at han er godt kjent med at Nav nedtoner hindringene som følge av brukerens sykdom eller funksjonshemning for å kunne tvinge syke mennesker ut i arbeid – hvilket er formidable lov- etikk og regelbrudd som udiskutabelt skal sanksjoneres etter straffeloven – og kun sitter der og kåserer over dette faktum samt bevitner at ingen affære blir tatt, er dette samtidig et bifall av åpenlys ansvarsfraskrivelse i alle ledd, og en resignert aksept av en totalitær og lovløs institusjon.
Ondskapen i byråkratiske organisasjoner
http://bit.ly/edArzz
De vant over Nav
http://bit.ly/nYfYWb

ABeace-and-justice1

 

 

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER

http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den juli 13, 2011 av i Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, vilkårlighet med stikkord , , , , , .
Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

juli 2011
M T W T F S S
« May   Sep »
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: