Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Nav – Henvisning til riktig myndighet og andre bestemmelser


abevhj

(Forts. av denne posten): Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV- kontoret – Overordnede prinsipper og føringer

http://bit.ly/pjTyqQ

25.02.2009: NAV: Gode erfaringer med tilretteleggingsgaranti (LO Arbeidsliv)

I dag er tilretteleggingsgarantien på vei til å bli en del av tenkningen lokalt i NAV.

Den harmonerer med oppfølgingsmodellen vår og bygger på arbeidsevnemetodikken.

Det er garantien om oppfølging over tid, som er ny.

Tilretteleggingsgarantien, tenkningen og metoden, er kommet for å bli, mener Bjørn Kleiven ved NAV i Troms.

Tilretteleggingsgarantien omfatter alle virkemidler og tiltak, og er en skriftlig servicegaranti som forplikter NAV til å gi rask saksbehandling og tilpasset oppfølging til deltakere og arbeidsgiver.

Regelverk, virkemidler og kompetanse blir samordnet og viser bredden i det som er mulig å få gjennom NAV.

Brukere og arbeidsgivere slipper å gå fra saksbehandler til saksbehandler i NAV-systemet.

Dette er en metode som alle vinner på.

Brukeren kommer tilbake til arbeid, arbeidsgiveren får en fast kontaktperson som koordinerer bistanden fra NAV og vi i NAV sparer tid.

En ideell arbeidsform, mener Anne Cathrine Solerød, prosjektleder for tilretteleggingsgarantien i Østfold.

http://bit.ly/qZQzYm

I januar 2013, oppdager jeg at artikkelen er slettet fra alle søkemonitorer!

ABEKÅES

Kompetanse i NAV-kontoret

Overordnede prinsipper og føringer

5. Aktørers roller og ansvar for kompetanseutvikling i NAV-kontorene:

Opprettelsen av NAVkontoret er lovpålagt og er regulert av den lokale samarbeidsavtalen som kommunen og Arbeids- og velferdsetaten inngår i hver enkelt kommune. Aktørenes roller og ansvar for kompetanseutvikling vil bygge opp under dette samarbeidet.

Det følger av det alminnelige arbeidsgiveransvaret at arbeidsgiver skal sørge for at de oppgavene som ligger til eget ansvarsområde blir ivaretatt på tilfredsstillende måte.

I dette, ligger ansvaret å sørge for at nødvendig kompetanse er til stede.

Dette betyr at staten har ansvaret for å sikre at egne tilsatte og de medarbeidere i kommunen som får tildelt ansvar på vegne av staten, har nødvendig kompetanse.

Tilsvarende gjelder for kommunen (…)

Den kompetansen og de ressursene som står til disposisjon for den enkelte bruker, skal ikke være avhengig av organiseringen av det enkelte kontoret.

 

ABosial_og_helsedirektoratet

I tilfeller hvor et NAV-kontor selv ikke har tilstrekkelig med kompetanse til å kunne ivareta en brukers behov, må NAV-kontoret sørge for å hente inn kompetanse, og koordinere tjenesten til brukeren (…)

Veileder i NAV skal kunne arbeide på den arena som er mest hensiktsmessig for den aktuelle bruker (…) sikre brukermedvirkning, og bruke metoder som gjør samarbeidet med bruker best mulig og som fremmer myndiggjøring av bruker (…) bygge på respekt og empati.

NAV skal sikre brukerens rett til innflytelse og medvirkning, herunder forståelse av maktforholdet i relasjonen med bruker.

Møtet mellom veileder i NAV og bruker skal bygge på tro på menneskets evne til endring og mestring (…) (og) bygge på en etisk og forsvarlig standard (…)

http://bit.ly/P7541S

 

ABCELAG

Forvaltningsloven – Saksbehandlingsrundskriv

Revidert av Arbeids- og velferdsdirektørens stab, Juridisk seksjon

Kapittel III. Alminnelige regler om saksbehandlingen

§ 11 – veiledningsplikt

Generelt

§ 11 Fjerde ledd – krav på å bli henvist til riktig organ:

En som henvender seg til urett myndighet har om mulig krav på å bli henvist til rett organ.

Dette innebærer at man er pliktig til å gjøre visse undersøkelser når man ikke selv er sikker på hvilken som er rett myndighet, f.eks. slå opp i boken «Hvem svarer på hva i staten».

Selv om regelverket her inneholder reservasjonen «om mulig», betyr det altså ikke at man er berettiget til å la saken ligge eller forholde seg passiv, når man selv ikke er kjent med hvilket som er rett organ.

Dreier det seg derimot om et tilfelle hvor det ikke er mulig å ha oversikt over hvilket som er rett organ, f.eks. fordi det kan være flere organer som har kompetanse i en sak som den aktuelle, er det tilstrekkelig å hjelpe personen på rett spor ved å angi alternativene eller ett av organene.

Dersom henvendelsen inneholder feil, misforståelser, unøyaktigheter mv, skal NAV gi beskjed om dette.

Plikten inntrer bare «om nødvendig» og når avsenderen «bør» rette mangelen.

Ofte vil Arbeids- og velferdsetaten kunne rette opp feilen selv uten å kontakte parten når det er utvilsomt hvordan feilen bør rettes.

Men er det tale om en mer vesentlig feil, hvor det ikke umiddelbart er klart hvordan den bør avhjelpes, bør parten kontaktes i samsvar med loven.

Ofte kan det gjøres uformelt over telefon, slik at feilen kan rettes opp umiddelbart.

Må dokumentene returneres, bør det gis frist til å rette opp mangelen og eventuelt gis veiledning om hvordan dette kan gjøres.

§ 11 Femte ledd – nærmere bestemmelse om utstrekningen av veiledningsplikten og om den måten veiledning skal ytes på

Slike forskrifter er gitt av Justis og politidepartementet 15. desember 2006 nr. 1456.

Hvem skal gis veiledning?

Bestemmelsen tar i første rekke sikte på individuell veiledning i det konkrete tilfelle til den som enten allerede er eller kan bli part i en sak Arbeids- og velferdsetaten vil behandle.

Det er her det blir tale om at Arbeids- og velferdsetaten som forvaltningsorgan har plikt til å gi veiledning i den forstand at brudd på plikten kan få rettslige følger.

En særlig plikt til å gi veiledning vil man ha der Arbeids- og velferdsetaten ser at medlemmet kan miste rettigheter eller ellers komme uheldig ut i en sak på grunn av manglende kjennskap til reglene.

Som eksempel kan nevnes at en enslig forsørger med overgangsstønad gir melding til NAV lokalt om at hun vil begynne i arbeid slik at stønaden skal stoppes/reguleres.

I et slikt tilfelle bør NAV lokalt ha plikt til å opplyse om at enslig forsørger som på grunn av arbeid utenfor hjemmet må overlate det nødvendige tilsyn av barnet til andre muligens har krav på stønad til barnetilsyn.

Først og fremst skal partene i saker som behandles, gis veiledning.

Men også andre som kommer for å spørre om konkrete forhold som har aktuell interesse for dem, har krav på veiledning, f.eks. hvilke rettigheter de har, og hvordan de skal gå frem for å få en ytelse.

Veiledningsplikten innen forvaltningsorganets saksområde er uavhengig av om sak pågår.

Selv om sak pågår bør det gis informasjon om andre nærliggende stønader som kan være aktuelle for medlemmet (…)

 

AFORVALTNINGSLOVEN

Veiledningen i konkrete trygdesaker

Behovet for spesiell informasjon til medlemmer oppstår som regel i forbindelse med en situasjon som kan gi rett til en trygdeytelse eller når vedkommende ellers blir interessert i å få rede på folketrygdlovens bestemmelser.

Denne type informasjon kan gis pr. brev eller samtale.

Man bør uttrykke seg så nøyaktig og fullstendig som mulig for å unngå misforståelser.

Vi minner om at det skal tas notat dersom det blir gitt veiledning som kan få betydning ved senere behandling av saken, jfr. noteringsplikten i følge forvaltningsloven § 22.

Forvaltningen skal imidlertid som hovedregel ikke gi forhåndsuttalelser om hvordan sakens utfall vil bli.

Personlige samtaler vil oftest være en god måte å meddele slik informasjon på.

Den umiddelbare kontakten med medlemmet gjør det lettere å vurdere vedkommendes behov for veiledningen.

Man får også lett anledning til å avklare eventuelle misforståelser, og det er også lettere å forklare forholdene mer utførlig.

Arbeids- og velferdsetaten bør, hvor forholdene ligger til rette for det, sette i verk rutiner for automatisk informasjon til stønadsberettigede klienter.

Men dette erstatter ikke etatens individuelle veiledningsplikt der vedkommende henvender seg til NAV lokalt (…)

§ 11 a (saksbehandlingstid, foreløpig svar)

Generelt

Forvaltningsloven inneholder ikke noen bestemmelse om frister for saksbehandlingen.

§ 11 a gir imidlertid regler som gjelder fremdriften av saker.

Bestemmelsen blir ofte omtalt som «foreløpig svar» noe som knytter seg til ordlyden i andre ledd. 

Bestemmelsen ble endret ved lov av 12. januar 1995. Endringen bygger på Ot.prp. nr. 75 (1993-94) og Innst. O. nr. 4 (1994-1995).

 

AFORVALTNINGSLOVEN

Hensynet bak bestemmelsen om forvaltningens plikt til å gi et foreløpig svar, er å gi avsenderen melding om at saken er kommet fram, samt hvis mulig å gi et anslag over forventet saksbehandlingstid.

Parten orienteres om hvor saken «står» i forvaltningen.

Bare dersom det er åpenbart unødvendig, kan det unnlates å gi foreløpig svar.

Formuleringen er uttrykk for at det skal gjelde en forholdsvis snever unntaksregel (…)

§ 11 a andre ledd – krav på foreløpig svar

Hva som regnes som «uforholdsmessig lang behandlingstid» bør vurderes «i lys av de forventninger parten i alminnelighet vil ha», sies det bl.a. i teorien.

Her er det også lagt til grunn at søkeren skal ha foreløpig svar innen to uker ved første gangs henvendelser.

Justisdepartementet har uttalt at mer enn to uker må oppfattes som uforholdsmessig lenge når det gjelder svar på kurante henvendelser, og mer enn en måned når det gjelder søknader om tillatelser.

I det foreløpige svaret skal det gjøres rede for grunnen til utsettelsen og angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det er åpenbart unødvendig (…)

Plikten til å gi et foreløpig svar gjelder i alle forvaltningssaker, også ved henvendelser som ikke resulterer i noen avgjørelse (…)

Virkning av overtredelse av plikten

Det behøver ikke nødvendigvis å få noen rettslige følger at pliktene vedrørende veiledning forsømmes.

Medlemmet kan imidlertid klage til Sivilombudsmannen som i enkelte tilfeller har kritisert forvaltningsorganer som har forsømt sin veiledningsplikt.

Dersom forsømmelsene er grove, kan sanksjoner mot vedkommende tjenestemann komme på tale.

Det forekommer også at overtredelse av plikten medfører ugyldighet av vedtaket eller erstatningsansvar for det offentlige.

http://bit.ly/gpxif5

 

ABETISK

NOU 2004: 18

Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene

9 Kartlegging, medvirkning, dokumentasjon, samtykke og informasjon

Retten til informasjon er en grunnleggende rettighet, og det skal det mye til for å unnta informasjon fra tjenestemottakers kunnskap.

Tjenestemottakeren skal som alminnelig utgangspunkt få informasjonen automatisk og uten å be om det.

http://bit.ly/mYOl5e

HELSETILSYNET

Rettigheter knyttet til saksbehandling:

Den som er i kontakt med helse- og sosialtjenestene har rettigheter som følger av forvaltningsloven.

De viktigste rettighetene er:

Veiledning fra kontoret du oppsøker

Alle offentlige kontorer har plikt til å veilede om sitt ansvarsområde og skal orientere om fremgangsmåter, rettigheter, klagemuligheter, satser osv. som en person trenger for å kunne ivareta sin sak.

http://bit.ly/q7BcGS

 

ABEGAKK

10.02.2010: Bedre kontrollrutiner og service til brukerne

Komiteen understreker videre at den forutsetter at NAV får en forsvarlig styring som bidrar til en positiv utvikling både når det gjelder saksbehandlingstid og restanser, og service overfor brukerne.

Nybakk viser til at komiteen også fremholder at det har vært til ulempe og ført til lang saksbehandlingstid for brukerne, at saker sendes frem og tilbake mellom lokalkontor og de såkalte forvaltningsenhetene.

Arbeidsdelingen mellom de lokale NAV-kontor og forvaltningsenhetene var et gjennomgående tema da vi behandlet saken i en åpen høring i Stortinget i januar.

Det er nå helt avgjørende for tiltroen til NAV at arbeidsdelingen og samhandlingen mellom de lokale NAV-kontor og forvaltningsenhetene blir gjennomgått.

Jeg og komiteen er derfor svært fornøyd med at statsråd Hanne Bjurstrøm under høringen gjorde det klart at hun vil ta initiativ til en grundig analyse av denne arbeidsdelingen.

Det har vært en forutsetning for hele reformen at lokalkontorene skulle gi en dør inn til alle tjenester og at saksbehandlingstiden skulle reduseres, sier Nybakk (…)

Det var en samlet arbeids- og sosialkomite som i 2009 sluttet seg til de foreslåtte tiltakene som innbefattet en styrking av kompetansen hos de NAV-ansatte, regelverksendringer og forenklinger, bremsing av reformtempoet og økte ressurser til etaten.

I tillegg ble det vedtatt å bedre kontrollrutinene, for å hindre feilutbetalinger og avdekke misbruk og eventuelle misligheter.

Kontroll og konstitusjonskomiteen forutsetter nå at disse tiltakene er fulgt opp og at de videreutvikles, sier Nybakk.

http://bit.ly/qNJjqp

 

ABentroll--og-konstitusjonskomiteen

Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Komiteens arbeidsområder er:

* kontroll med at regjeringen og forvaltningen gjennomfører de vedtak som fattes i Stortinget, herunder meldinger fra Stortingets kontrollorganer: Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen, EOS-utvalget og Ombudsmannen for Forsvaret (…)

Komiteens egne undersøkelser

Komiteen kan foreta egne undersøkelser i forvaltningen dersom den ønsker å kontrollere om regjeringens politikk er i overensstemmelse med Stortingets vedtak og intensjoner (…)

Kontaktinformasjon
Postadresse:

Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget

0026 Oslo

E-postadresse:

kontroll-konstitusjon@stortinget.no

Komitésekretærer:

Hanne Koll Larssen, tlf: 23 31 31 64

Kirsten Gjemdal, tlf: 23 31 31 56

Førstekonsulent:

Benedikte Krokeborg, tlf 23 31 37 24

Telefaks: 23 31 38 47

Komitéarkivet:

Lene Andreassen, tlf. 23 31 37 22

Telefaks: 23 31 38 47

http://bit.ly/qxqteS

ABERVALT

Stortingsmelding nr. 49 (2003-2004) 12.

Brukerens behov og tilpasning av offentlige tjenester. 12.4.7

Forvaltningsloven og utredningsinstruksen.

Forvaltningsloven er den loven som pr. idag i størst grad sier noe om forhold av betydning for likeverdig offentlig tjenesteyting.

I henhold til lovens § 11, har forvaltningsorganene innenfor sitt saksområde alminnelig veiledningsplikt.

Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å ivareta sine behov på best mulig måte.

Forvaltningsorganene som behandler saker med en eller flere private parter, skal på eget initiativ vurdere partenes behov for veiledning om blant annet lover, og vanlig praksis på det aktuelle saksområdet, og partenes rettigheter og plikter.

I utredningsinstruksen inngår plikt til å utrede konsekvenser av offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak.

Alle vesentlige forhold som kan ha betydning for vurderinger av forslag skal utredes

http://bit.ly/nNBKdw

 

AHELSEDIR

HELSEDIREKTORATET

Individuell plan.

Justert og oppdatert mot endringer i gjeldende lovverk, forskrifter og rundskriv pr 01.01.2010:

(…) I tillegg til at tjenestene har plikt til å gi generell informasjon om sin virksomhet, har tjenesteyterne plikt til å informere aktuelle tjenestemottakere og pårørende de kommer i kontakt med om mulig rett til individuell plan.

Plikten omfatter også å gi nødvendig konkret veiledning og bistand til at tjenestemottakeren og/eller pårørende kan ivareta sine rettigheter.

Dette kan for eksempel innebære å gi hjelp til å komme i kontakt med den instansen som kan gi ytterligere informasjon og eventuelt igangsette planarbeidet, jfr kap 1.4 ovenfor om systemansvaret.

Veiledningsplikten følger både av forvaltningsloven og av særlovgivningen.

5.2 Koordinatorens arbeidsoppgave

Koordinatorens arbeidsoppgave er å sikre oppfølgingen av tjenestemottakeren og en god framdrift i planprosessen.

Reell brukermedvirkning forutsetter bevissthet om den relasjonen som faktisk eksisterer mellom tjenestemottaker og tjenesteyter, for eksempel ”maktfordelingen” som følger av de ulike rollene.

Det er viktig at tjenestemottakeren blir trygg på at tjenesteapparatet arbeider til beste for henne eller han.

Det er denne helheten som representerer «brukerperspektivet», og som får et langt sterkere gjennomslag ved hjelp av ordningen med individuell plan enn ved de mer oppsplittede fag- og etatsperspektivene (…)

Tjenesteapparatets samlede innsats skal supplere og bidra positivt til tjenestemottakerens innsats for å leve og virke i samfunnet slik de selv ønsker det (…)

 

AHELSEDIR

9. Samarbeidsparter

Det er ofte nødvendig å samarbeide med etater utenfor helse- og sosialtjenestene for å kunne utarbeide et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samlet i en individuell plan.

I forskriftens § 6 understrekes at «Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.

Denne type samarbeid står blant annet sentralt i forskrift om habilitering og rehabilitering (…)

Ordningen med individuell plan består av:

• en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren, i praksis kalt koordinator

• en kartlegging

• utarbeiding av et plandokument i et samarbeid mellom tjenestemottaker og relevante sektorer, etater og nivåer (…)

3.1 Ansvar og rollefordeling

Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk.

Dermed er ansvaret definert likelydende for mange ulike tjenester.

Prinsippet om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21,1998-99) (…)

Verken kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven gir en bestemt instans noen sterkere plikt enn en annen.

Ansvaret innen spesialisthelsetjenesten er entydig plassert hos helseforetaket, og ansvaret innen psykisk helsevern er tillagt den enkelte institusjon.

Dette innebærer at den instans som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at en slik plan blir utarbeidet.

Det er viktig å presisere at tjenestemottaker som har rett til individuell plan etter denne forskriften også ofte vil ha behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, f. eks Arbeids- og velferdsetaten og skoleetaten.

Etter bestemmelsen første ledd annet punktum har kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket en plikt til å samarbeide med disse.

http://bit.ly/9FlVCV

 

ABAPLANINDIVIDULEl

Jeg har en plan!

Tilbakemeldinger fra 6 regionale konferanser i 2008 om individuell plan

http://bit.ly/gB5zx9

INDIVIDUELL PLAN 2010

Veileder til forskrift om individuell plan

http://bit.ly/dHCWnB

HELSEDIREKTORATET

Individuell plan. Justert og oppdatert mot endringer i gjeldende lovverk, forskrifter og rundskriv pr 01.01.2010:

1.4 Ansvar for at det utarbeides individuell plan

1.4.1 Den enkelte tjenesteyters ansvar

Flere instanser er pålagt å utarbeide en individuell plan etter sosial- og helselovgivningen, se punkt 1.1 (…)

Forskrift om individuell plan inneholder en presisering om at den delen av kommunens helse- og sosialtjenester eller helseforetaket som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet med individuell plan igangsettes.

Dette gjelder uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet (forskriftens § 6 første ledd) (…)

3. Felles ansvar – ulike roller

3.1 Ansvar og rollefordeling

Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk.

Dermed er ansvaret definert likelydende for mange ulike tjenester.

http://bit.ly/9FlVCV

AFORVALTNINGSLOVEN

Forvaltningsloven – Saksbehandlingsrundskriv
Revidert av Arbeids- og velferdsdirektørens sekretariat (…)

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak

§ 16 (forhåndsvarsling)§ 16 første ledd fastslår at en part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en fastsatt frist.

Hensynet bak bestemmelsen er å gi parten (…) anledning til å ivareta sine interesser i saken.

Personer som får vite hva som er i ferd med å skje, har en mulighet til å komme med nye opplysninger eller innsigelser. De kan likeledes innrette seg i henhold til varselets innhold dersom de ikke har innsigelser (…)

I forarbeidene fremheves det at hensynet til parten tilsier at varsel skal gis på et meget tidlig stadium.

I varselet skal parten gis en frist til å uttale seg. Hvor lang frist som skal settes, beror på hvor viktig og vanskelig saken er (…)

I hvilke typer saker skal det gis forhåndsvarsel

Som utgangspunkt gjelder plikten til å gi forhåndsvarsel i alle saker (…)

Ellers er det hovedsakelig aktuelt med varslingsplikt når en løpende ytelse skal stanses eller reguleres (…)

Varslingsplikt vil som hovedregel foreligge i saker der vedtak om endring treffes på skjønnsmessig grunnlag (…)

http://bit.ly/fTQiSK

LOV 1967-02-10 nr 00: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).§ 25. (begrunnelsens innhold).

I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på (…)

De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes.

Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig (…)

http://bit.ly/fNvfBc

ABEGGINGG

VEDLEGG 6: OM RETTSSIKKERHET

Samarbeid og informasjonsutveksling mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten – rettslige muligheter og begrensninger 3. Konsekvenser av brudd på saksbehandlingsreglene

Et enkeltvedtak kan kjennes ugyldig dersom saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven er brutt, med mindre det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold (fvl. § 41).

At et enkeltvedtak er ugyldig, betyr at det ikke får rettsvirkninger etter sitt innhold.

Et ugyldig vedtak kan alltid omgjøres av forvaltningsorganet selv i henhold til fvl. § 35 første ledd bokstav c, det kan kjennes ugyldig av domstolene og det kan gi grunnlag for erstatningskrav mot forvaltningen.

En ugyldighetsgrunn kan være saksbehandlingsfeil, dvs feil ift de regler som er gjennomgått ovenfor. Etter fvl. § 41 er det en betingelse for ugyldighet at feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.

Staten og kommunene er videre ansvarlige for sine organers og tjenestemenns feil etter reglene om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven av 13.06.1969 nr 26 kap. 2.

I medhold av disse reglene kan det ilegges erstatningsansvar for ugyldige enkeltvedtak.

ABEGGINGGG

4. Særlig om “myndighetsmisbruk

http://bit.ly/ddlLVD

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om arbeid, velferd og inkludering
Innst. S. nr. 148 (2006-2007)
Kildedok: St.meld. nr. 9 (2006-2007)
Dato: 14.03.2007
Utgiver: Arbeids- og sosialkomiteen
Sidetall: 56

Til Stortinget
1. Sammendrag
1.1 Hovedinnhold i meldingen

(…) Den enkelte skal i sitt møte med arbeids- og velferdsforvaltningen oppleve reell brukermedvirkning og god individuell oppfølging.

Rettssikkerhet og likebehandling tillegges stor vekt.

Utvikling av kompetanse i forvaltningen, samarbeidet mellom ulike deler av forvaltningen og hensynet til at den enkeltes rettigheter blir ivaretatt gjennom saksbehandlingsprosedyrer, klageordninger mv. blir av stor betydning i det videre arbeidet.

Den enkelte som på grunn av helsemessige eller andre årsaker står uten ordinær arbeidsinntekt skal ha en sikker, trygg og forutsigbar inntektssikring fra det offentlige.

Regjeringen bygger videre på, og kommer med forslag til, å utvide systemet for inntektssikringsordninger (…)

Komiteen er enig i at bekjempelse av fattigdom må føres med et sett av tiltak på flere typer politikkområder, og omfatte mer enn arbeidslinjen.

Ulike virkemidler må tas i bruk, i form av tiltak, stønader eller en kombinasjon av disse (…)

1.2 Komiteens innledende merknader (…)

Komiteen vil klart og tydelig understreke at det i et velferdssamfunn ikke skal oppleves stigmatiserende å falle utenfor det ordinære arbeidslivet.

Det innebærer at det sosiale stønadssystemet i form av trygder og sosialhjelp fortsatt må være universelt utformet, men samtidig fleksibelt nok til at det kan tilpasses individuelle behov for å kombinere stønader med ulike former for kvalifisering til yrkesdeltakelse.

Samme krav til fleksibilitet må gjelde dem som av ulike grunner ikke kan yte hundre prosent, men som likevel har en restarbeidsevne som kan komme både dem selv og samfunnet til gode, i form av sosial inkludering, bedret personlig økonomi og økt verdiskaping.

Komiteen understreker at den som av ulike grunner ikke kan være yrkesaktiv, skal ha den samme selvfølgelige retten til et verdig liv, gjennom ytelser i de universelle ordningene, på et nivå som det er mulig å leve av (…)

http://bit.ly/gks5jM

ABKONSUL

Veileder for tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

15.03.2011

Behandling av søknad om økonomisk stønad (stønad til livsopphold og stønad i særlige tilfelle)

*Utdrag fra s. 21

Vurdering og beslutning om stønadsform og utbetalingsmåte

Det må foretas en konkret individuell vurdering og beslutning om hvilken stønadsform som skal benyttes, jf. lov om sosiale tjenester i Nav § 21.

Det finnes ingen bestemmelse om hvordan stønaden skal utbetales eller stilles til disposisjon for søker.

Lov om sosiale tjenester i Nav § 21 gjelder stønadsform, ikke utbetalingsmåte.

I forarbeidene til sosialtjenesteloven blir imidlertid kontantprinsippet brukt. I dag må dette forstås som at stønaden skal stilles til disposisjon ved overføring til konto, postanvisning el.

Hovedhensikten er at det må være en ordning som oppleves minst mulig belastende for søker.

Underkrav:

Tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med søker

Hjemmel: Lov om sosiale tjenester i Nav § 42

Kravet innebærer en plikt for kommunen til så langt som mulig å rådføre seg med tjenestemottaker ved utforming av tjenestetilbudet (stønad til hva, stønadens størrelse, stønadsformen, stønadsutbetalingen).

For å få dette til må det i det minste være en dialog mellom søker og kommunen.

Det vanlige er at det tilbys samtale med søkers saksbehandler.

Dialog kan også foregå i telefon eller skriftlig.

Ofte kommer søkers ønsker til uttrykk i den skriftlige søknaden.

Det er ulik praksis på hvor ofte samtale tilbys, men for å overholde kravet om at tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med søker må det forventes at det tilbys ”rom” der søker kan gi uttrykk for sine tanker om løsninger.

Det skal legges stor vekt på hva klienten mener, jf. lov om sosiale tjenester i Nav § 42.

Dette kravet understreker at søker ikke bare skal få uttale seg, men det skal tas hensyn til søkers uttalelser i stor grad.

Det er viktig at brukermedvirkningen oppleves reell.

Det vil fort skape dårlig samarbeidsklima mellom søker og kommunen dersom søker stadig får bekreftet at det ikke legges vekt på hans eller hennes synspunkter.

Hvilken utbetalingsform som skal benyttets må også vurderes konkret og i samarbeid med søker.

http://bit.ly/g0Xbcd

ABKONSUL

Arbeids- og Velferdsdirektoratet Arbeidsevnevurderinger i NAV Sluttrapport 29.11.2007

4. Noen sentrale begreper (…)

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning (på individnivå) innebærer å involvere brukerne og gi dem innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud i saker der de selv er berørt.

Brukermedvirkningen blir først reell når endringer skjer ut fra de tilbakemeldinger brukeren gir, og forutsetter at brukeren betraktes av hjelpeapparatet som en kompetent og myndig deltaker i egen prosess (…)

Det er et sentralt prinsipp at beslutninger som berører det tjenestetilbud og de rettigheter som gjelder brukeren så langt det er mulig skal bygge på brukerens egne ønsker og behov (…)

Møte den enkelte som et unikt individ:

Skal en kunne realisere ambisjonen om en individualisering av oppfølgingsløpene – dvs å kunne ”håndsy” et løp og komponere en bistandspakke som fungerer sammen med den enkelte, er det en absolutt betingelse at den innledende behovsavklaringen – og vurderingen er treffsikker (…)

Rettssikkerhet og gjennomsiktighet:

Skal arbeidsevne/funksjonsvurderinger i stadig større grad legges til grunn for avgjørelser som gir tilgang til tiltak eller ulike former for inntektssikring – slik AVI-meldinga legger opp til – så krever ikke minst hensynene til likebehandling og rettssikkerhet et enhetlig, transparent og etterprøvbart opplegg for håndtering av disse oppgavene.

http://bit.ly/bqU8jJ

Nav Brukermedvirkning

http://bit.ly/HxZFOY

Klageretten som fulgte med yrkesrettet attføring, er fjernet.

http://bit.ly/Hbby95

 

ABMUDSMANN

Sivilombudsmannen

Brukarens høve til samtale med sakshandsamar i Nav

21. juni 2010 (Sak 2010/946)

Ein part som har sakleg grunn for det skal etter reglane i forvaltningslova ha høve til å drøfte saka munnleg med ein tenestemann ved det forvaltningsorganet som handsamar saka (…)

I enkelte, men svært få saker, kunne det likevel vere behov for at den konkrete sakshandsamaren er den som samtalar med brukaren.

Direktoratet opplyste at det var lagt opp til at brukaren då kunne få snakke med denne sakshandsamaren etter ei konkret vurdering i kvar enkelt sak.

Dernest skreiv direktoratet:

«Det er såleis, etter gjeldande retningsliner, mogleg for brukaren å komme i tale med ein tenestemann ved den eininga som handsama saka, jf forvaltningslova § 11 d (…)

«Forvaltningslova § 11 d fyrste ledd fyrste punktum lyder som følgjer:

«I den utstrekning en forsvarlig utførelse av tjenesten tillater det, skal en part som har saklig grunn for det, gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved det forvaltningsorgan som behandler saken.»

Som utgangspunkt gjeld dette ein rett til samtale på forvaltningsorganet sitt kontor.

Lova er oppfatta slik at det også skal vere mogeleg å nå tenestemenn ved forvaltningsorganet over telefon (…)

Sjølv i tilfelle der vedkomande tenestemann i og for seg er imøtekomande med omsyn til å finne fram til sakshandsamar i den konkrete saka, er erfaringa likevel altfor ofte at dette ikkje lèt seg gjere.

Det gir grunn til bekymring.


Basert på slike erfaringar må eg spørje om framstillinga til direktoratet på dette punktet er tilstrekkeleg forankra i dei faktiske tilhøva.

Eg har sjølvsagt forståing for argumentet om å gi sakshandsamarane i Nav arbeidsro slik at dei vert sett i stand til å handtere og avvikle krevjande saksporteføljar.

Dette må likevel ikkje gå ut over grunnleggjande rettstryggleiksomsyn.

Sjølv om forvaltningslova § 11 d i utgangspunktet ikkje gir rett til å krevje samtale med ein bestemt tenestemann, vert lova likevel forstått slik at for at retten til munnleg samtale skal ha nokon realitet og bli meiningsfylt, må den tenestemannen brukaren får samtale med ha «tilstrekkelige forutsetninger for å drøfte saken», jf. Woxholt, Forvaltningsloven (4. utgåve, 2006) s. 232 (…)

Det burde vere overflødig å nemne at ein part kan ha svært saklege grunnar for å ville kome i kontakt med sakshandsamar i saka si (…)

http://bit.ly/z6sjfn

ABELITIE

JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET

NOU 2009: 9

Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner

32 Forvaltningens oppfølgingsplikt

Undersøkelseskommisjonen kan ikke treffe beslutninger med rettsvirkninger overfor dem som berøres.

Kommisjonen treffer ingen formelle avgjørelser, og undersøkelsesrapporten er verken en dom eller et vedtak.

Rettslig sett kan kommisjonens vurderinger ses på som meningsytringer, om enn av en noe spesiell karakter. Undersøkelsesrapporten vil blant annet kunne være nyttig for forvaltningens videre håndtering av de forhold som har vært undersøkt.

Uavhengig av undersøkelsesrapportens rettslige status vil kommisjonens bemerkninger om enkeltpersoner eller foretaks opptreden, kunne oppleves som svært belastende for dem undersøkelsen vedrører.

Dette aktualiserer spørsmålet om overprøving av undersøkelseskommisjonens vurderinger.

Lovutvalget kommer tilbake til dette i punkt 33.1, og konkluderer der med at en ordinær overprøvingsadgang ikke bør innføres.

Dersom kommisjonens standpunkter blir fulgt opp med saker for de faste organene, herunder domstolene, vil saksforløpet og den rettslige vurderingen av dette forholdet bli gjenstand for ordinær saksbehandling. Den som har blitt utsatt for kritikk i rapporten vil da få anledning til å fremlegge sine synspunkter i saken, også vedrørende kommisjonens vurderinger.

Mer problematisk er det dersom (enkelte av) kommisjonens kritiske bemerkninger ikke følges opp.

De kritiske bemerkningene som gis i kommisjonsrapporter blir ikke alltid gjenstand for oppfølgning.

Grunnen til at de faste organene ikke følger opp kritikk i kommisjonsrapporter, kan være at disse organene ikke deler kommisjonens oppfatning av de faktiske forhold eller den rettslige vurderingen av saksforløpet.

Er sakens tema omstridt, kan det heller ikke utelukkes at forvaltningen bevisst unnlater å ta standpunkt og viser til undersøkelseskommisjonens vurderinger.

Uansett hva årsaken er, foreligger det en risiko for at kommisjonens standpunkter i lang tid – og kanskje for alltid – blir stående som forvaltningens siste ord i saken.

For den som kritiseres, vil dette kunne oppleves som lite tilfredsstillende.

http://bit.ly/jByRFt

ABFEIIG

Etiske retningslinjer for statstjenesten:

1. Generelle bestemmelser

Statsansatte skal ikke la egne interesser påvirke saksbehandlingen eller arbeidet for øvrig, og heller ikke la hensynet til egen eller virksomhetens bekvemmelighet eller prestisje påvirke handlinger eller avgjørelser.

Opptreden eller handlinger som bryter med de generelle etiske retningslinjene medfører ikke egne sanksjoner, men brudd på f.eks. habilitetsbestemmelsene vil kunne føre til at et vedtak blir ugyldig.

En handling eller unnlatelse i tjenesten vil kunne bli bedømt som en tjenesteforsømmelse, og kan føre til tjenestelige reaksjoner.

Handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan også være så grove at de fører til påtale og straffereaksjoner.

Klare brudd på lovbestemmelser vil normalt også være brudd på allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer.

1.2 Hensynet til statens omdømme

Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte, og slik at det ikke skader statens omdømme.

2.1 Lydighetsplikt

Statsansatte plikter å følge de rettslige regler og etiske retningslinjer som gjelder for virksomheten, samt å etterkomme pålegg fra overordnete.

Lydighetsplikten medfører ikke noen plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk.

Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet.

Vi har mange rettsregler (lovfestede og ulovfestede) som har innvirkning på de etiske verdier og normer i statsforvaltningen. De til enhver tid gjeldende etiske normene påvirker utformingen av lover og annet regelverk.

Slik sett utfyller retningslinjene de eksisterende rettsreglene (…)

Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper, som for eksempel læren om myndighetsmisbruk, setter normer for hvordan skjønn skal utøves (…)

http://bit.ly/fh6uzT

ABegging

Vedlegg 1 til kapittel 21 – Erstatning

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Enhet for personvern og informasjonssikkerhet 09.03.2006

Endret 21.02.2008 av Arbeids- og velferdsdirektoratets sekretariat, Juridisk seksjon

Sist endret 11.02.2009 jf. overskriftene:

Avgrensning

Innledning

I enkelte tilfeller kan Arbeids- og velferdsetaten gjøre feil i saksbehandlingen som kan medføre et erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven (skl.) § 2-1.

Dette vedlegget har til hensikt å forklare og gi veiledning i tilfeller der etaten skal behandle erstatningssaker (…)

Ansvar for ugyldige vedtak

I de tilfellene en ansatt fra Arbeids- og velferdsetaten har begått en saksbehandlingsfeil og vedtaket som er fattet er ugyldig, blir spørsmålet om det ugyldige vedtaket kan medføre erstatningsansvar.

Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom saksbehandlingsfeil og uaktsomhet.

I forvaltningen har man en minstestandard og norm for saksbehandlingen. Disse reglene er forvaltningen bundet av. Dersom man bryter disse reglene er man i utgangspunktet uaktsom.

Skjønnsutøvelse

I mange saker har Arbeids- og velferdsetaten mulighet til å utøve skjønn.

Loven setter rammer for hva som er lovlige vurderingsmomenter.

Rundskrivene sier noe om hvordan vi skal utøve skjønnet, men det er likevel et rom for handlefrihet når man skal komme frem til et resultat.

I de tilfellene man har kommet til et galt resultat på grunn av feil skjønnsutøvelse, skal det mye til for at det kan sies å foreligge ansvarsgrunnlag etter skl. § 2-1.

For å bli ansvarlig må man ha utvist forsett gjennom å utøve myndighetsmisbruk.

 

6fc10-abaksnakk

Myndighetsmisbruk

I norsk forvaltningsrett tales det gjerne om myndighets­misbrukslæren. Med dette siktes det til ”ulovfestede” regler om at forvaltningen ikke må ta utenforliggende hensyn eller drive usaklig forskjellsbehandling.

Utenforliggende hensyn er ulovlige og usaklige hensyn, som for eksempel at en saksbehandler, uten av lovens vilkår er oppfylte, innvilger uførepensjon fordi søkeren er en kjent person i lokalsamfunnet (…)

Vilkår for erstatning

For at staten v/Arbeids- og velferdsetaten skal bli erstatningsansvarlig må tre vilkår være oppfylt:

· Arbeids- og velferdsetaten må ha gjort en feil som medfører et ansvarsgrunnlag

· Medlemmet må ha lidt et økonomisk tap

· Det må være en årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet (…)

Ansvar for service

I de tilfellene trygdeetaten utøver service kan man ikke stille samme krav til etaten som når man driver myndighetsutøvelse.

Det skal mer til for at staten blir ansvarlig i slike tilfeller. Grunnen til dette er at nivået på servicen har en sammenheng med politiske beslutninger og bevillinger fra Stortinget, hvilket kan variere fra år til år.

Arbeids- og velferdsetaten kan ikke bli ansvarlig for at for eksempel serviceerklæringer er brutt.

Fristene i serviceerklæringer sier noe om hvilket servicenivå etaten ønsker og streber etter å ha, men det er lovens minstekrav om saksbehandlingstid som må brytes før ansvar kan bli aktuelt.

 

ABygderetten

Aktuelle dommer, som ikke sier noe direkte i forhold til Arbeids- og velferdsetaten, men som illustrerer terskelen for når man kan bli ansvarlig for brudd på service er Rt. 1970 s. 1154, Rt. 1991 s. 954 og Rt. 2000 s. 253.

Høyesterett har uttalt at det må være et betydningsfullt avvik fra den sikkerhet som virksomheten tar sikte på å oppnå, før det er tale om et ansvar for brudd på service.

I de tilfellene virksomheten selv har etablert en faresituasjon, må man kunne forlange at man avverger den (…)

http://bit.ly/nxiZXt

Dommere og etikk

http://bit.ly/r1scJE

De vant over Nav

http://bit.ly/nYfYWb

Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?

http://bit.ly/clMyRg

 

AEVANAV

Utdrag fra EVANAV – Evaluering av NAV-reformen, sentrale dokumenter:

EVANAV skal pågå frem til 2013.

Fra dokumentet – “Mål og rammedokument for evalueringen av NAV-reformen”:

IV Brukernes perspektiv

Bedre tjenester til den enkelte borger er en sentral begrunnelse for offentlig ressursbruk.

Brukernes behov skal settes i sentrum når den nye arbeids- og velferdsforvaltningen utformes.

For å styrke arbeidslinja er det viktig at alle ytelser og tjenester som er innrettet mot personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, eller som står utenfor arbeidslivet, ses i sammenheng. Rask avklaring av behov og riktig virkemiddelbruk er viktig for å sikre inkludering i arbeidslivet.

Å sette brukernes behov i sentrum betyr et offentlig apparat hvor organisering, arbeidsmåter, rutiner, ledelse, personalpolitikk og administrativ kultur preges av respekt for brukeren, og gir brukeren mulighet til medvirkning og innflytelse på sin egen sak.

Å tilpasse tjenestene til brukerens behov dreier seg derfor både om hvordan man møter brukeren og hva man kan gi brukeren.

Det handler om service, respekt, informasjon, tilgjengelighet, kompetanse, diskresjon og et godt tilpasset tjenestetilbud (…)

5. Organisering av evalueringsarbeidet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, bl.a. i kraft av sitt sektoransvar, ha det overordnete ansvaret for evalueringen.

http://bit.ly/b4lkfJ

27.06.2006: Brukermedvirkning i NAV

Bakgrunn, begrunnelse og forståelse

http://bit.ly/qnZLGA

 

AHELHET

Stortingsmelding Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen.

8 – Brukermedvirkning og individuell plan

8.1 Innledning (…)

Å sette brukernes behov i sentrum betyr et offentlig apparat hvor organisering, arbeidsmåter, rutiner, ledelse, personalpolitikk og administrativ kultur preges av respekt for brukeren, og gir brukeren mulighet til medvirkning og innflytelse på sin egen sak.

Å tilpasse tjenestene til brukerens behov dreier seg derfor både om hvordan man møter brukeren og hva man kan gi brukeren.

Det handler om service, respekt, informasjon, tilgjengelighet, kompetanse, diskresjon og et godt tilpasset tjenestetilbud (…)

Brukermedvirkning er allerede sikret gjennom flere lovbestemmelser i dagens arbeids- og velferdsforvaltning (…)

8.2 Gjeldende rett

Brukermedvirkning, i betydningen brukernes innflytelse på egen sak, er et grunnfestet prinsipp i dagens etater og kommuner og har en sentral plass i metodebeskrivelser, styringsdokumenter, kvalitetssikringssystemer og i opplæringen av de ansatte.

Brukermedvirkning inkluderes i dag i etatenes arbeid som en metodisk tilnærming på individnivå. På overordnet nivå praktiseres brukermedvirkning blant annet gjennom sentrale og lokale brukerfora, brukerundersøkelser, og brukerpanel ved utvikling og testing av nye tjenester.

 

AHELHET

Brukermedvirkning er allerede sikret gjennom flere lovbestemmelser i dagens arbeids- og velferdsforvaltning.

Sosialtjenesteloven § 8-4 pålegger sosialtjenesten en plikt til å rådføre seg med brukeren ved utformingen av tjenestetilbudet.

Det skal legges stor vekt på hva brukeren mener.

Sosialtjenesteloven erstattet tre tidligere sosiallover. Ingen av disse hadde en tilsvarende bestemmelse.

I Ot.prp. nr. 29 (1990-1991) Om lov om sosiale tjenester mv. (Sosialloven) er uttalt:

«Departementet er enig i utvalgets forslag om å innta en bestemmelse som uttrykkelig slår fast at klienten tas med på råd. For å oppnå et tjenestetilbud mest mulig i samsvar med den enkeltes ønsker har departementet funnet det nødvendig å presisere i lovteksten at det skal legges stor vekt på hva klienten mener. (…)

http://bit.ly/oF4N2t

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)
Innst. O. nr. 55 (2005-2006)
Kildedok: Ot.prp. nr. 47 (2005-2006)

Dato: 30.05.2006

Utgiver: Arbeids- og sosialkomiteen

6.1 Komiteens merknader

Komiteen understreker behovet for gode prosesser for etablering av regelmessig brukermedvirkning på systemnivå. Både stat og kommune har et klart lovforankret ansvar for å legge til rette for brukermedvirkning på sentralt, regionalt og lokalt nivå i forhold til for eksempel arbeidsgivere, bedrifter og alle arbeidsmarkedstiltakene (…)

Brukerrepresentantenes organisasjoner lokalt, råd og utvalg skal ha reell mulighet til å bidra til å utvikle NAV-kontorene i hver kommune. Komiteen ser det som viktig å videreutvikle brukermedvirkning som en metode for videreutvikling og kvalitetssikring av tjenestene.

Komiteen slutter seg til lovforslagets § 6 som pålegger å legge til rette for god kontakt og samarbeid med representanter for brukergrupper.

Komiteen vil påpeke at det er behov for en systematisk tilnærming for å sikre brukermedvirkning og mener at det vil være behov for å utarbeide strategiplaner for iverksetting av dette både på system- og individnivå.

Komiteen mener brukermedvirkning som metode er godt egnet til å videreutvikle og kvalitetssikre tjenestetilbudet både generelt og for den enkelte.

Komiteen viser til at prinsippene for helhetlig behovsavklaring, individuell brukermedvirkning og rett til individuell plan er slått fast. Komiteen mener at reell brukermedvirkning sikrer gode løsninger og dermed større mulighet for måloppnåelse i tråd med loven.

 

ABFEIIG

MERK:

«Komiteen vil presisere at brukermedvirkningen skal sikre den enkelte bruker reell innflytelse»!

«Komiteen understreker at tilbudene om tiltak må bli varierte og av god kvalitet».

Velferdsordningene skal på den ene siden innebære rettigheter til tiltak og ytelser og på den andre siden plikter knyttet til disse. Komiteen viser til den varslede stortingsmeldingen om en gjennomgang av virkemiddelapparatet til de nye NAV-kontorene.

Komiteen viser til at reformen tar sikte på samordning av tjenester for brukere med langvarige, sammensatte behov og støtter at retten til individuell plan legger til rette for et felles regelverk som igjen gir mulighet for felles plan for den enkelte bruker.

Planarbeidet etter ulike lover må koordineres og det er hensiktsmessig at hver tjenestemottaker får en samlet plan. Komiteen støtter at det er behov for å presisere ytterligere hvem som har rett til individuell plan og hva planen kan inneholde i forskrift (…)

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til § 17:

§ 17 skal lyde:

Arbeidssøkeren har plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon. Det stilles strenge krav for å få unntak fra denne plikten.

Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvilke unntak som kan gis.

Lovforslagets §§ 17, 18 og 19 blir §§ 18, 19 og 20.

Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for at brukerne kan skifte saksbehandler i situasjoner der det er et åpenbart behov for dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag som ivaretar muligheten til å skifte saksbehandler i de tilfeller der det er et åpenbart behov for dette (…)

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at kontrakten som inngås mellom bruker og NAV-kontoret, som skal være forpliktende både for brukeren og det offentlige. Mottakeren skal delta i utarbeidelsen av denne kontrakten. Kontrakten bør inneholde en tiltaksdel som beskriver hvilke tiltak og handlinger som skal settes i verk.

Disse medlemmer vil også gjøre oppmerksom på at dette ensidige fokuset på å få alle i arbeid kan virke demoraliserende på de som faktisk ikke kan arbeide.

For de som av ulike årsaker er så syke at de ikke kan jobbe, må man også ta hensyn til. Selv om de ikke kan jobbe, trenger de likevel et tilbud.

Å bli møtt med verdighet og et tilbud som kan føre til at man kan bedre mottakerens situasjon, bør være et minimumskrav når man oppsøker hjelp.

http://bit.ly/p1RPRh

ABEGGINGGGG

Positivt signal fra NAV-interims toppledelse

A-etat og Trygdeetaten legges ned til sommeren, og erstattes da med den nye arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Men allerede 1. april er målsetningen at de fylkesvise NAV-organisasjonene skal etableres.

Disse vil eksistere parallelt med A-etats fylkeskontorer og fylkestrygdekontorene frem til den nye etaten opprettes 1. juli.

* Brukerne skal få rett til å bytte saksbehandler når den reformerte arbeids- og velferdsforvaltningen er på plass!

Dette var en av tilbakemeldingene fra assisterende direktør i NAV-interim, Arild Sundberg, da han innledet om Ny arbeids- og velferdsforvaltning for FFOs hovedstyre torsdag 9. februar.

Rett til å bytte saksbehandler dersom brukeren skulle ønske dette er et årelangt krav fra FFOs side, og har sin bakgrunn i innsnevringen av klageadgangen for brukerne som kan oppstå når arbeids- og velferdsforvaltningen slås sammen.

I dag er det slik at brukere som «møter veggen» i møtet med for eksempel Aetat, har andre innganger til tjenesteapparatet via andre etater og er ikke så avhengig av en enkelt saksbehandler.

Denne muligheten har vært viktig for mange av våre brukere.

Vi har vært bekymret for at denne uformelle «nødinngangen» forsvinner som følge av NAV-reformen, sier FFOs generalsekretær Liv Arum.

Derfor er signalet fra NAV-interim kjempeviktig for oss»

http://www.smerter.org/glimt-klipp/RETT%20TIL%20NY.htm

Hva skjer så?:

27.10.2008: Bør kunne bytte saksbehandler

http://bit.ly/eZY1A8

Nav: Du får ikke kreve ny saksbehandler

http://bit.ly/gRDi7e

 ABESTY

Her et utdrag fra en annen sak enn min:

STORTINGET

Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1777 (2010-2011)

Besvart: 26.08.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål – Robert Eriksson (FrP): En Nav-bruker opplyser at Nav-Bjerke har forfalsket hennes CV og ført opp utdanning hun ikke har, eller en gang skjønner hva innebærer! I CVen er det ikke ført opp utdanning hun faktisk har og som hun har gjennomgått med støtte fra Nav.

Hun opplever også at det blir formidlet ærekrenkende og feilaktig informasjon om hennes opptreden og kunnskaper fra en saksbehandler som aldri har truffet henne.

Skal Nav-brukere være nødt til å finne seg i denne typen feilinformasjon og trakassering? (…)

Hanne Bjurstrøm: (…) Jeg vil først minne om at brukeren har anledning til å fremsette en serviceklage overfor enheten som har håndtert saken (…)

Det arbeides nå med ulike alternativer med sikte på å forbedre etatens håndtering av klager som ikke passer inn i dagens formaliserte klageordninger (…)

http://bit.ly/Hhv9mz

 

abdye

STORTINGET

Møte fredag den 25. november 2011 kl. 9 – Sak nr. 3 [10:39:34]

Interpellasjon fra representanten Torbjørn Røe Isaksen til arbeidsministeren: (…) Mange er fornøyde med Nav, men mange oppfatter også at de ikke møtes med tilstrekkelig respekt og ikke får hjelp til å se nye muligheter.

Navs brukerundersøkelse fra 2011 bekrefter dette bildet.

På flere hovedparametre står resultatene på stedet hvil eller er blitt dårligere, sammenlignet med 2008.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at særlig de brukerne som er avhengige av Nav for å få en ny sjanse, får økt tillit til systemet? (…)

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm:

“Jeg lover at jeg veldig snart kommer tilbake med en konklusjon på dette som skal ivareta rettssikkerheten til brukerne på den aller beste måten”.

http://bit.ly/P5nRrQ

Ca. 23 januar 2013 kom jeg plutselig over dialogen mellom Robert Eriksson (FrP) og Arbeidsministeren av 21.03.2011, der han – med bakgrunn i historien til en forvaltningsrammet borger, presiserte at man i spesielle tilfeller bør kunne få bytte Navkontor.

Arbeidsministerens svar, var at Nav Fylke normalt vil kunne vurdere om det er hensiktsmessig at bruker får bytte til et annet Nav-kontor i særlige tilfeller der forholdet mellom bruker og det lokale Nav-kontoret ble opplevd som fastlåst. Hun anførte at dette etter hennes vurdering, vil være en hensiktsmessig måte å håndtere slike saker på:

Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1092 (2010-2011)

Innlevert: 21.03.2011

http://bit.ly/foQ2xP

Siden Arbeidsministeren benytter seg av termen “normalt” (sett) så er det rimelig å kunne anta at denne løsningen har blitt praktisert i flere saker tidligere, og at ordningen følgelig må være godt kjent blant både Navansatte og ledere.

Men det følgende er altså hva min omfattende klagesak endte med, som jeg sendte Navdirektør Joakim Lystad med kopi til diverse andre instanser der jeg bla. krevde å få bytte Navkontor utenfor bydelen:

 

ABJØRN

Sitat – “konklusjon” fra Direktør Styringsenhet fylkeslinjen, Bjørn Gudbjørgsrud:

Vår ref: 11/9598 Vår dato: 11 mai 2012:

Serviceklage.

Vi viser til dine oversendelser av 13 og 14 april med flere klagepunkter både mot Arbeids- og velferdsetaten og mot andre.

I oversendelsene blir det også vist til tidligere oversendelser.

På bakgrunn av sakens opplysninger finner Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke å ville kommentere enkelthetene i dine påstander.

Saken anses som avsluttet fra vår side.

Med vennlig hilsen

Bjørn Gudbjørgsrud

Direktøren tar seg ikke en gang bryet med å opplyse meg om overnevnte adgang på bytte av kontor som Arbeidsministeren bekreftet, selv når han utvilsomt må ha oppfattet klagens innhold som optimalt alarmerende og registrert mitt krav om å bli overflyttet til Navkontor utenfor bydelen umiddelbart!

Nærmere bakgrunn for saken han velger å tie ihjel, kan leses i denne posten:

På Nav med balltre – Del 2

http://bit.ly/x0cn7n

AHELSETILSYNET

HELSETILSYNET

Rettigheter og klage – sosialtjenester

Akutthjelp og nødrett – økonomisk sosialhjelp

Dersom situasjonen er akutt og det samtidig er grunn til å tro at søkeren om kort tid vil få midler til å forsørge seg selv, kan økonomisk stønad begrenses til et minimum. Dette kan innebære at det gis stønad til livsnødvendigheter som mat og helt nødvendige artikler til personlig bruk og til regninger som må betales for å hindre avstenging av nødvendige tjenester som strøm og liknende.

En søknad om akutt hjelp må vurderes raskt, ofte samme dag som den er mottatt. Dette innebærer at sosialtjenesten ikke kan undersøke saken like grundig som ved ordinære søknader.

Dersom søknaden for eksempel mottas like før en helg og søkeren hevder å stå helt uten midler til mat, eller ikke har noe sted å sove, må søknaden vurderes med dette som utgangspunkt.

Søknader som mottas i forbindelse med akutte situasjoner kan ikke avslås eller nektes behandlet med den begrunnelse at søkere kan henvende seg til veldedighetstilbud eller liknende.

http://bit.ly/nwvYOz

FOR 2010-11-19 nr 1463: Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen

1. Formål

Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige sosiale tjenester og til at sosiallovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder de kommunale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen.

§ 3. Internkontroll

I denne forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

§ 4. Innholdet i internkontrollen

Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i, eller i medhold av, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Internkontroll innebærer at kommunen, som ansvarlig for virksomheten, skal (…):

e) gjøre bruk av erfaringer fra tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten,

f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav,

g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosiallovgivningen (…)

http://bit.ly/pETjZj 

 

Ja ikke sant…

 

abeken

ABETPEO

HELSETILSYNET

Rettigheter og klage – sosialtjenester

Samråd ved utforming av tjenesten (§ 8-4)

Når kommunen skal behandle en søknad om sosiale tjenester eller økonomisk sosialhjelp skal dette skje etter en individuell vurdering av søkerens behov for hjelp.

Før vedtaket fattes skal derfor søkerens situasjon kartlegges.

Kommunen har i denne sammenhengen plikt til å rådføre seg med søkeren.

Kommunen skal legge stor vekt på hva du som søker mener og prøve så strekke seg langt for å finne individuelt tilpassede løsninger.

Å rådføre seg med deg er viktigere jo mer vesentlig tjenesten er for din velferd og livssituasjon.

Det er viktig at tjenesteutøverne også rådfører seg med deg under tjenesteytelsen.

Tilbakemeldinger fra søkere og mottakere av sosialtjenester er viktige i kommunens arbeid med å forbedre tjenesten.

http://bit.ly/nnc6j3

6fc10-abaksnakk

 

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER

http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

mars 2011
M T W T F S S
« Feb   Apr »
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: