Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?


 PRINS
ABINGy
REGJERINGEN
VEDLEGG 6: OM RETTSSIKKERHET
Samarbeid og informasjonsutveksling mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten – rettslige muligheter og begrensninger
1. Innledning – oversikt
Viktige elementer av rettssikkerhetsprinsippene som direkte eller indirekte kommer til uttrykk i forvaltningsloven og enkelte særlover er:
· Legalitetsprinsippet: Når det offentlige utøver makt og myndighet i forhold til enkeltindivider, kreves både prosessuell kompetanse (riktig fremgangsmåte), personell kompetanse (riktig organ/person) og materiell kompetanse (riktig innhold) for myndighetsutøvelsen.
En annen måte å definere legalitetsprinsippet på, er at det trengs lovhjemmel for å pålegge plikter eller frata rettigheter.
· Offentlighetsprinsippet: Forvaltningens dokumenter skal være åpne for innsyn fra den berørte parts og fra allmennhetens side.
·  Det kontradiktoriske prinsipp: Myndighetsutøvelsen skal skje i samhandling med den beslutningene angår. Reglene om innsynsrett ivaretar bl a dette prinsippet.
· Saklighetsprinsippet: Forvaltningens avgjørelser skal hvile på saklige hensyn, dvs hensyn som er relevante for saken, og det skal ikke trekkes inn utenforliggende hensyn.
· Likebehandlingsprinsippet: Like tilfeller skal behandles så likt som mulig. Avgjørelsene skal være likeartet.
· Utredningsprinsippet: En sak skal utredes tilstrekkelig og være tilfredsstillende opplyst før avgjørelse tas.
· Forutberegnelighetsprinsippet: Avgjørelser skal fattes på bakgrunn av normer som berørte parter er kjent med på forhånd. Dette innebærer bl a at brukere skal få mulighet til å gjøre seg kjent med bestemmelser som gir adgang til kommunikasjon av opplysninger uten hinder av taushetsplikt.
· Forsvarlighetsprinsippet: Forvaltningens avgjørelser skal bygges på betryggende saksbehandling som drives frem så hurtig og forsvarlig som mulig. Innsyn kan være viktig for å sikre at forsvarlighetsprinsippet blir etterlevd.
· Personvernprinsippet: Personer skal ha herredømme over opplysninger som angår dem selv, og sikres at opplysninger som er gitt til et bestemt formål ikke benyttes til andre formål.
· Forholdmessighetsprinsippet: Forvaltningen bør bare bruke sin skjønnsmessige kompetanse der det er nødvendig, og bare der de samlede fordeler oppveier ulempene
Dette blir i første rekke en gjennomgang av noen av forvaltningslovens prosessuelle og (delvis) materielle regler.
I tillegg kommer de krav til saksbehandlingen av betydning for rettssikkerheten som stilles i særlover, i den utstrekning det her stilles strengere krav, samt andre hensyn som bør tas ifm samordning og samlokalisering.
Krav som er satt til å ivareta brukernes rettssikkerhet må ivaretas på en betryggende måte i forbindelse med organisering og gjennomføring av en samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten.
http://bit.ly/2agpgwv

 

AHELOG
HELSEDIREKTORATET
Individuell plan. Justert og oppdatert mot endringer i gjeldende lovverk, forskrifter og rundskriv pr 01.01.2010:
http://bit.ly/1vTTFb9
Det pågår en hensynsløs ansvarsfraskrivelse i offentlig forvaltning i dag.
Nær sagt ingen som begår overtramp, må stå til rette for grov uforstand i tjenesten. Et overveldende antall uegnede elementer sitter godt beskyttet i sine stillinger med en søplete «Hva kan DU gjøre med det lizm»– mentalitet som vil gjelde som absolutter overfor brukere som har blitt rammet av lovbrudd i ulike former og velger å si fra. Og forvalningsbermen vil absolutt benytte seg av deres innavlede internjustis for å eliminere borgere som fremmer klager.
Dette slipper de konsekvent unna med, fordi det ikke eksisterer reell kvalitetssikring og rettssikkerhet for de som ubemidlede er.
Mer om dette, i «Diplomaters immunitet» og «Forvaltningenes hjemmelagde regler«:
http://bit.ly/xn4H46
http://bit.ly/vZ5qgK

Hvordan kan dette ha seg?
Vi har jo lover som skal beskytte oss når hjelpeapparatet svikter og en blir utsatt for vilkårlighet, tjenesteforsømmelse og bevisst misbruk av myndighet.
Hvorfor kommer ikke disse til anvendelse overfor den jevne borger?
I forbindelse med det overnevnte, fremhever jeg ”Instruks for Regjeringen”:
§ 3. Som departementchefer paaligger det statsraaderne, enhver for sit departements vedkommende, at paase og være ansvarlig for, at enhver til departementet indkommen sak tilbørlig behandles og fremmes til avgjørelse; at Statens og enhver borgers tarv nøie varetages; at offentlige regnskaper i ret tid avlægges, revideres og decideres; at departementernes embeds- og tjenestemænd tilholdes nøie at overholde sine plikter såvel med hensyn til tjenesten som like overfor almenheten.
http://bit.ly/ifHH9K
Men slik er det jo ikke. Dette overholdes ikke i praksis, noe følgende post gir et tydelig innblikk i:
Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)
http://bit.ly/vZ5qgK
ABAnimal Farm Card 001
Når grove overtramp avsløres og påklages så er det fint lite som endres, og samme myndighet som har bedrevet maktmisbruk i stor skala blir sittende og styre i samme bedagelig innavlede «klikk» i årevis.
Det «verste» som kan skje dem er at de får påtale om «avvik» og beskjed fra Helsetilsyn og Fylkesmann om å rette dette opp når tilstrekkelig mange nok liv er ødelagt.
Men dette fungerer også kun som et spill for galleriet, da aktørene i realiteten provideres opprettholdelse av sin uetiske virksomhet på evigvarende grønne enger, og kan jublende etter en liten «karantenetid» kaste seg ut i akkurat samme havet av neglekt og trakassering overfor de borgere de er ment å beskytte, som tidligere: (Les):
Svar til Roar Flåthen
Utdrag:
«Når både NAV og tiltaksarrangør har så sterke økonomiske og resultatmessige insentiver, samtidig med at den som skal attføres står i en svak posisjon uten vern i form av tillitsvalgte osv, foreligger det betydelige muligheter for korrupsjon, overgrep og utnyttelse.
Ikke minst siden eventuelle klager må rettes til det NAV-kontor som har begått feilen.
En attføringsklient som våger å være kritisk løper dermed en vesentlig personlig risiko (…)
Snakk om manglende rettssikkerhet for både brukere og ansatte!
http://bit.ly/yCZmxU
abrticle_office_bully_01
Innlegget vist til under her, er det første i en serie i 6 deler om myndighetsmisbruket som pågår ved Nordstrand Sosialkontor. Denne bygger på klage og Rapport som jeg sendte fungerende Helse- og Sosialombud Kjersti Halvorsen 04.03.2010 med 19 vedlegg, og som gikk med kopi til en rekke andre makttopper med samme tittel.
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
http://bit.ly/cyr0Go
Som vist i postene linket til over, er det bare å «kjøre på» i vante former.
Avviksrapportene ruller og går med jevne mellomrom, og fungerer bare som ord på papiret som aldri vil bli tatt alvorlig av den enkelte (u)ansvarlige mottaker som vet at dette kun er ren plankekjøring som skaper litt ekstra bryderi der og da, og at «internjustisen» kan tre i kraft igjen så fort papirmølla er ferdig «behandlet».
Det vil bli lenge til neste gang en vil bli kalt inn på teppet uten å bli stilt til ansvar…
Dette kan man slutte ut fra avvikene som bare fortsetter å ta plass.
Med andre ord: Det er velkjent – både for diverse Tilsyn og de som er rammet av vilkårligheten og unnlatelsene, at uegnede aktører sitter sementert i sine stillinger på permanent basis i årtier uansett hvor mange liv de velger og rasere, noe som gjøres mulig fordi udugeligheten så godt som aldri blir rammet av reelle sanksjoner og de lover som blir lenket til senere i denne posten:
TJENESTEFEIL OG MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET – AVSKJED AV EMBETSMANN.
Det er fullstendig ufattelig at de ansatte som tramper på alt man kan forbinde med anstendighet, rettssikkerhet forsvarlig skjønn og som misbruker sin myndighet, skal få lov til og herje med mennesker i stor skala uten at noen griper inn og uten at man har reell mulighet til å klage på aktøren!
Lovverket og de overordnede føringer man er ment å rette seg etter, er en skandale og parodi av dimensjoner.
For de store bevingede ord på papiret som både godt lønnede taleskrivere og blårussjurister utarbeider, omsettes ikke i praksis. Og hva verre er: Når allmennheten endelig orker å klage på de misligheter som tar plass, har det ingen som helst virkning: 
ABANDL
Fornyings-, administrasjons- og Kirkedepartementet
Tale/artikkel, 11.02.2010
Av: Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud
Fornying for velferd og demokrati
«Generalistkompetanse har betydning som bindeledd mellom ulike profesjoner. Den trengs også når det skal utøves skjønn i komplekse saker. Særlig er det viktig i forbindelse med saker som er omfattet av rettighetslovgivningen.
Kombinasjonen av solid faglig innsikt – og sunt skjønn – er påkrevet for at innbyggerne får det de har rett til. Ja, rettssikkerheten til folk som bor her i landet kan svekkes hvis kompetansen i offentlig sektor ikke er god nok.
Særlig gjelder det der det ikke finnes klare og tydelige regler – og sakene må avgjøres ved bruk av skjønn. Da er det viktig at skjønnet er kvalifisert og forsvarlig, at det er konsistent – og at det sikrer likebehandling».
http://bit.ly/cbWjtU
abemune
Kommuneloven Kapittel 1. § 1.
Lovens formål Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, Og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling.

Loven skal også legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard.
http://bit.ly/lnQ9FR
Etiske regler for Oslo Kommune:
(Utdrag): Kommunen har en generell aktiv informasjonsplikt. Kommunens ansatte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger til innbyggere (…)
Brudd på de etiske reglene kan i henhold til personalreglementet medføre konsekvenser for arbeidsforholdet (…)
Våre felles verdier er:
Brukerorientering
Redelighet
Engasjement
Respekt
http://bit.ly/aRhTy8
ABLAAN
Etiske regler for ansatte i Oslo kommune – utfyllende kommentarer
12 – Personlig ansvar
Hver enkelt ansatt har et personlig ansvar for å følge kommunens etiske regler.
Ingen kan pålegges å utføre ulovlige eller uetiske handlinger, og ingen har lydighetsplikt overfor slike pålegg.
Brudd på etiske regler kan sanksjoneres i henhold til personalreglementet §§ 9, 10 og 11.
Det kan dreie seg om tjenestepåtale (alternativt tjenestelig tilrettevisning), oppsigelse, suspensjon og avskjed.
http://bit.ly/94gw4Q
Etiske retningslinjer for statstjenesten
September -05
Forord
Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten.
Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle statsansatte skal være seg dette bevisst (…)
Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet (…)
En handling eller unnlatelse i tjenesten vil kunne bli bedømt som en tjenesteforsømmelse, og kan føre til tjenestelige reaksjoner.
Handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan også være så grove at de fører til påtale og straffereaksjoner.
Klare brudd på lovbestemmelser vil normalt også være brudd på allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer.
Selv om en tjenestelig handling eller unnlatelse ikke medfører et direkte brudd på lover eller formelle regler, kan de bli tillagt vekt i en personalsak dersom de innebærer et brudd på etiske retningslinjer.
Under forutsetning av at etiske retningslinjer er gjort kjent i virksomheten, og for den enkelte, vil brudd på disse retningslinjene være et moment som kan tillegges vekt, f.eks. i en samlet vurdering av vedkommende statsansattes skikkethet eller ved en intern søknad på ny stilling, hvor det er saklig å stille krav om etterlevelse av virksomhetens etiske retningslinjer (…)
AJUSTIS
Staten som arbeidsgiver v/Moderniseringsdepartementet har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt.
Topplederne i departementer og underliggende virksomheter har et særlig ansvar for oppfølging.
For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for adferd i organisasjonen.
For det andre fordi topplederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap.
For det tredje fordi det er toppledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur.
Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte (…)
Ved gjennomføring av forvaltningens oppgaver, og i særdeleshet ved utøvelse av forvaltningsmyndighet, vil det ofte måtte foretas en avveining mellom allmenne samfunnshensyn, ivaretakelse av rettsstatsprinsipper for innbyggerne (for eksempel rettsikkerhet) og den enkelte innbyggers saksinteresser.
Først og fremst må vi huske på at det er innbyggerne statstjenesten er til for.
http://bit.ly/aQlXlG
ABANIMALL
Javel.
I det overnevnte opplyses: «Staten som arbeidsgiver v/Moderniseringsdepartementet har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt». Da får man følge opp denne informasjonen og se hvem man kan kontakte, når etiske retningslinjer blir brutt med:
Moderniseringsdepartementet:
http://bit.ly/j1iCG8
Som vist, heter det altså ikke «Moderniseringsdepartementet» lenger:
«Saksfeltet til departementet vert frå 1. januar 2006 teke hand om avFornyings- og administrasjonsdepartementet. «
Politisk leiing
Rigmor Aasrud frå Arbeidarpartiet er frå 20. oktober 2009 statsråd og sjef for departementet.
Så – Rigmor Aasrud er altså vår alles Alma Mater som titusener av brukere skal henvende seg til når det offentlige bryter med alt som kan forbindes med faglig forsvarlighet, lovverk og etiske regler, og så vil alt bli endret til det bedre.
Det fungerer selvfølgelig ikke slik.:

ABTIDEP

Justis- og politidepartementet:
9.17 TJENESTEFEIL OG MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET – AVSKJED AV EMBETSMANN: Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) 
Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter (…), og offentlig myndighet)
9.17.2 Gjeldende rett
Straffeloven 1902 § 120 rammer offentlige tjenestemenn som gir et offentlig dokument et uriktig innhold, for eksempel ved å anføre en usannhet i en protokoll.
Skyldkravet er forsett.
Straffen er tap av tjenesten eller fengsel inntil tre år.
Dersom tjenestemannen har handlet i den hensikt å skaffe seg eller andre uberettiget vinning, er straffen fengsel inntil seks år.
Det følger av straffeloven 1902 §123 at en offentlig tjenestemann kan straffes dersom han misbruker sin stilling til å krenke noens rett ved å foreta eller unnlate å utføre en tjenestehandling.
Skyldkravet er forsett.
Overtredelse straffes med bot eller tap av tjenesten eller med fengsel inntil ett år.
Dersom tjenestemannen har handlet i den hensikt å skaffe seg eller andre uberettiget vinning, eller han forsettlig har voldt betydelig skade eller rettskrenkelse, er straffen fengsel inntil fem år.
Etter straffeloven 1902 § 124 straffes en offentlig tjenestemann som rettsstridig benytter sin offentlige stilling til å få eller som forsøker å få noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe.
Skyldkravet er forsett.
Straffen er bot eller tap av tjenesten.
Straffeloven 1902 § 125 rammer ulike former for medvirkning.
Bestemmelsen er rettet mot offentlige tjenestemenn som forleder eller tilskynder en underordnet eller en tjenestemann under hans oppsyn til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende eller vitende lar ham forbryte seg.
Videre rammer § 125 en offentlig tjenestemann som misbruker sin offentlige stilling til å tilskynde en annen offentlig tjenestemann til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende (…)

ABTIDEP

Straffeloven 1902 § 324 rammer en offentlig tjenestemann som forsettlig unnlater å utføre sin tjenesteplikt, eller som på annen måte forsettlig overtrer tjenesteplikten. Unnlatelsen er bare straffbar dersom tjenestemannen hadde en rimelig mulighet til å oppfylle plikten.
Videre straffes den som tross advarsel viser uaktsom forsømmelighet eller skjødesløshet ved utførelsen av sine tjenesteplikter. Advarselen må være gitt av en kompetent person, eventuelt kompetent påtalemyndighet.
Tjenesteplikten er de gjøremålene som den ansatte er pålagt i medhold av lov eller instruks. Straffen er bot eller tap av tjenesten. Etter annet ledd gjelder straffebudet alle som omfattes av lov om statens tjenestemenn, dvs. enhver statsansatt.
ABTIDEP
Paragraf 324 er lite brukt i praksis. Det reageres normalt tjenstlig mot denne typen handlinger, se for eksempel tjenestemannsloven §§ 14 og 15 (…)
(Denne loven følger her): LOV 1983-03-04 nr 03: Lov om statens tjenestemenn m.m.
§14. Ordensstraffer.
1. En embetsmann som ikke er dommer, eller tjenestemann som ikke ved lov er underlagt annen disiplinærmyndighet, kan ilegges ordensstraff for:
a. overtredelse av tjenesteplikter eller unnlatelse av å oppfylle tjenesteplikter,
b. utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten som skader den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen.
2. Som ordensstraff kan embets- eller tjenestemann ilegges skriftlig irettesettelse, eller tap av ansiennitet fra én måned til to år.
Tjenestemann kan videre som ordensstraff, enten varig eller for en begrenset tid, settes ned i en lavere stilling (…)
§15. Avskjed.
En embets- eller tjenestemann kan avskjediges når vedkommende:
a. har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter eller trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter,
b. ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen (…)
http://bit.ly/ax9MxC
ABTIDEP
Forts: 9.17.3 Straffelovkommisjonens forslag
Straffelovkommisjonen foreslår en generell bestemmelse som rammer den som ved utøving av offentlig myndighet forsettlig handler i strid med sin tjenesteplikt, jf. delutredning VII side 311 flg. Bestemmelsen er ment å erstatte straffeloven 1902 § 324. Kommisjonen ser ikke grunn til å videreføre særlige regler som rammer pliktbrudd begått av offentlige tjenestemenn eller pliktbrudd begått av arbeidstakere som omfattes av tjenestemannsloven, men som ikke er offentlige tjenestemenn.
Kommisjonen peker på at straffeloven 1902 § 324 brukes lite i praksis og at overtredelser normalt gjøres opp ved tjenstlige reaksjoner.
Videre er store grupper arbeidstakere trukket ut av bestemmelsens virkefelt etter omgjøring av statlige virksomheter til selvstendige rettssubjekter. Heller ikke kommunalt ansatte som ikke er offentlige tjenestemenn, rammes.
Derimot mener Straffelovkommisjonen at pliktbrudd i tilknytning til utøving av offentlig myndighet fremdeles bør straffsanksjoneres, fordi det er vesentlig at den enkelte har tillit til at myndighet utøves i samsvar med lover og regler, og at myndigheten ikke misbrukes.
Straffelovkommisjonen foreslår at begrepet «offentlig myndighet» som utgangspunkt skal forstås slik det er benyttet i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a. I tillegg til det å treffe vedtak omfatter begrepet annen håndheving av lover og forskrifter og faktiske handlinger under gjennomføringen av vedtak.
Kommisjonen peker på at innholdet i tjenesteplikten normalt vil følge av lov, forskrift, instruks, direktiv, pålegg fra overordnede eller praksis.
Det kan også tenkes handlinger som strider mot alminnelige prinsipper for utøvelsen av offentlig myndighet (…)
ABTIDEP
Straffelovkommisjonen fremholder videre at det må være tilstrekkelig at handlingen er begått i nær tilknytning til utøvelsen av offentlig myndighet.
Det kan ikke kreves at handlingen ble begått under utøvelsen.
Videre bør bestemmelsen omfatte underordnede som legger til rette for andres myndighetsutøving.
Kommisjonen mener at den nærmere avgrensningen av når det foreligger utøving av offentlig myndighet kan overlates til domstolene (…)
Tjenesteplikter kan overtres uaktsomt, for eksempel på grunn av slurv eller forglemmelser.
Kommisjonen anser det derfor nødvendig å kriminalisere grovt uaktsomme overtredelser og mener det bør stilles strenge krav til utøvelsen av offentlig myndighet.
I tråd med kommisjonens generelle syn foreslår den at strafferammen skal være den samme som for vanlig overtredelse, det vil si i det lavere sjiktet.
Forslaget innebærer en utvidelse av det strafferettslige ansvaret. Skyldkravet skjerpes i forhold til flere av bestemmelsene i straffeloven 1902. Videre foreslås det at medvirkning skal være straffbar, jf. den alminnelige medvirkningsbestemmelsen i straffeloven 2005 § 15.
ABTIDEP
9.17.4 Høringsinstansenes syn
To av høringsinstansene har merknader til bestemmelsene om misbruk av offentlig myndighet – Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler at det i dag ikke finnes arbeidstakere som faller inn under tjenestemannsloven som ikke er offentlige tjenestemenn.
Kommisjonen legger det motsatte til grunn på side 311.
Videre er Arbeids- og administrasjonsdepartementet enig i kommisjonens forståelse av begrepet «offentlige myndighet», men mener at rekkevidden av begrepet om mulig bør fastlegges nærmere.
Departementet støtter forslaget til straffebud mot grovt uaktsomme overtredelser.
Kommunenes Sentralforbund mener at det virker unaturlig å omtale folkevalgte som offentlige tjenestemenn, og mener at språkbruken bør endres på dette punktet.
Videre går KS inn for at fradømmelse av verv bør opprettholdes som straffalternativ.
ABTIDEP
9.17.5 Departementets vurdering
Departementet slutter seg langt på vei til Straffelovkommisjonens forslag til straffebud mot misbruk av offentlig myndighet.
I likhet med kommisjonen mener departementet at det er hensiktsmessig å fastsette generelle bestemmelser som rammer alle former for forgåelser ved utøving av offentlig myndighet.
Flertallet av bestemmelsene i straffeloven 1902 kapittel 11 og kapittel 33 – om ulike typer klanderverdige handlinger begått av offentlige tjenestemenn – anvendes sjelden i praksis.
Den gjeldende lovreguleringen er fragmentarisk og lite oversiktlig, og innbyr til tvil om bestemmelsenes anvendelsesområde.
Videre risikerer man at ikke alle former for misbruk av offentlig myndighet rammes (…)
Etter departementets oppfatning er det grunn til fortsatt å kunne bruke straff mot forgåelser ved utøving av offentlig myndighet, jf. forslaget til §§ 171 – 173.
Offentlig myndighet utøves på en rekke områder og har stor betydning for den enkelte.
I tillegg kommer at den private part ofte har en straffsanksjonert plikt til å følge forvaltningens vedtak.
Det er derfor viktig å opprettholde allmennhetens tillit til at offentlig myndighet utøves i tråd med regelverket.
Misbruk av offentlig myndighet kan få betydelige skadevirkninger og ramme enkeltpersoner hardt.
På denne bakgrunn har departementet kommet til at forgåelser ved utøving av offentlig myndighet bør straffesanksjoneres.
Departementet ser derimot ikke grunn til å utforme særskilte straffebud for handlinger som blir begått av offentlige tjenestemenn, men som ikke har tilknytning til vedkommendes myndighetsutøving. Dersom det er tale om en ellers straffbar handling, er det tilstrekkelig at den rammes av de alminnelige straffebestemmelsene på området.
ABTIDEP
For eksempel kan en offentlig tjenestemann som i dag legger skjul på sannheten i en protokoll, straffes etter straffeloven 1902 § 120.
Departementet antar at det er tilstrekkelig at vedkommende for fremtiden kan straffes for dokumentfalsk eller regnskapsovertredelse – dersom protokollføringen ikke er ledd i myndighetsutøving. Tjenestemannens stilling og omstendighetene for øvrig kan eventuelt tillegges vekt i skjerpende retning ved straffutmålingen eller tale for at overtredelsen skal anses for å være grov.
Dersom det er tale om en klanderverdig handling som ikke ellers er straffbar, mener departementet at det ikke er nødvendig å reagere med straff bare fordi gjerningspersonen er offentlig tjenestemann. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig at arbeidsgiveren kan reagere tjenstlig (…)
I tillegg kommer at det ikke bør være avgjørende for bruken av straff hvorvidt en oppgave løses av offentlig sektor eller av privat sektor. En rekke statlige etater er omgjort til selvstendige rettssubjekter, og det offentlige benytter seg på flere områder av private tjenesteytere.
Dersom det er tilfeldig om en oppgave utføres av en offentlig tjenestemann eller privat aktør, taler det mot bare å straffe handlinger begått av en offentlig tjenestemann. Også av denne grunn er det hensiktsmessig å begrense straffansvaret til handlinger begått i forbindelse med utøvelse av offentlig myndighet.
Ethvert bagatellmessig brudd på tjenesteplikten bør ikke straffsanksjoneres. Det kan tenkes en rekke mindre alvorlige pliktbrudd – som for eksempel å glemme å legitimere seg eller å unnlate å sende ut varsel etter forvaltningsloven – som ikke bør føre til straffansvar.
Det samme gjelder hvis en tjenestemann avslår dokumentinnsyn etter offentleglova.
ABTIDEP
Det kan likevel stille seg annerledes hvis det er tale om en systematisk innsynsnektelse som savner grunnlag i en rimelig tvil om forståelsen av bestemmelsen.
Det må være tilstrekkelig å reagere tjenstlig mot de minst alvorlige pliktbruddene. Et pliktbrudd kan også gjøre at den aktuelle avgjørelsen blir ugyldig og følgelig ikke bindende for den som avgjørelsen er rettet til.
Straffansvaret bør reserveres for de mer alvorlige overtredelsene.
Etter departementets mening må det oppstilles en nedre grense for området for det straffbare, og denne grensen synliggjøres i lovforslaget ved at det er grovepliktbrudd som er straffbare.
Med det ønsker departementet å uttrykke et kvalifikasjonskrav på to punkter i gjerningsbeskrivelsen:
For det første må bruddet (handlingen) være grovt. For det andre må bruddet gjelde en tjenesteplikt av en viss betydning.
Departementet foreslår en annen systematikk enn Straffelovkommisjonen. Etter departementets oppfatning bør straffansvaret ramme noe videre enn betegnelsen «misbruk av offentlig myndighet» i kommisjonens forslag kan gi inntrykk av.
Det bør ikke være et vilkår at gjerningspersonen har hatt forsett om å oppnå vinning eller noen annen form for fordel for seg eller andre.
Det grovt å bryte sin tjenesteplikt – i forbindelse med utøving av offentlig myndighet er i seg selv skadelig og straffverdig.
ABTIDEP
Etter departementets oppfatning er uttrykket misbruk lite treffende som betegnelse på vanlige og uaktsomme overtredelser.
Straffebestemmelsen skal også ramme grove tilfeller av forsømmelser, slurv mv.
Det synes for eksempel unaturlig å klassifisere grovt uaktsomme forglemmelser under saksbehandlingen som misbruk av offentlig myndighet.
Departementet foreslår på denne bakgrunn en straffebestemmelse mot tjenestefeil som rammer den som grovt bryter sin tjenesteplikt ved utøving av offentlig myndighet, jf. forslaget til § 171.
Videre foreslår departementet en egen straffebestemmelse mot særlig grove tilfeller av brudd på tjenesteplikten, for eksempel med sikte på å oppnå vinning, betegnet som misbruk av offentlig myndighet, jf. forslaget til § 173.
I likhet med Straffelovkommisjonen mener departementet at også grovt uaktsomme pliktbrudd bør strafflegges, jf. forslaget til § 172.
Slike overtredelser vil regelmessig kunne forekomme, for eksempel ved klanderverdig slurv eller glemsomhet.
Også den grovt uaktsomme lovovertreder er å bebreide, og det er grunn til å stille strenge krav til den som utøver offentlig myndighet (…)
Ikke bare handlinger som begås undermyndighetsutøvelsen, bør rammes.
Også handlinger begått under forberedelsen eller av underordnede bør omfattes.
Det er grunn til å straffe pliktbrudd også under forberedelsen av hensyn til allmennhetens tillit til at offentlig myndighet utøves på en korrekt måte og av hensyn til straffebudets effektivitet.
En tjenestemann bør ikke kunne gå straffri fordi han ikke selv fattet det endelige vedtaket dersom han under saksforberedelsen har brutt sin tjenesteplikt.
Videre foreslår departementet at også personer som bistårved utøving av offentlig myndighet skal omfattes av bestemmelsen.
Nærheten til myndighetsutøvingen taler for at straffansvaret bør omfatte også denne persongruppen.
ABTIDEP
Det kan for eksempel være tale om kontoransatte som ikke selv forbereder myndighetsutøving, men som lett vil kunne endre et vedtak eller trenere saksbehandlingen.
Departementets forslag innebærer en avkriminalisering på to punkter.
Etter bestemmelsene i straffeloven 1902 kapittel 11 og 33 er en rekke handlinger begått av offentlige tjenestemenn straffbare.
For det første omfatter begrepet «offentlig tjenestemann» i straffeloven 1902 også grupper av statlig ansatte som ikke utøver offentlig myndighet eller bistår ved myndighetsutøving.
Disse persongruppene faller i det vesentlige utenfor virkeområdet til den foreslåtte bestemmelsen.
For det andre vil ikke forslaget til nytt straffebud ramme alle de handlingene som etter gjeldende rett er kriminalisert – bare handlinger begått i tilknytning til utøving av offentlig myndighet.
Strafferammene i bestemmelsene i straffeloven 1902 som helt eller delvis videreføres gjennom forslaget til straffebestemmelser mot tjenestefeil og mot misbruk av offentlig myndighet, varierer fra bot til fengsel inntil 21 år, med til sammen åtte ulike maksimalstraffer (…)
http://bit.ly/dCTSqY
ABETTIGH
Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven).
11te Kapitel. Forbrydelser i den offentlige Tjeneste.
http://bit.ly/iBIX9p
Nav – Henvisning til riktig myndighet og andre bestemmelser:
http://bit.ly/hzKFYB
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Blogg)
http://bit.ly/dZxQ3D
ABINGy
REGJERINGEN
VEDLEGG 6: OM RETTSSIKKERHET
Samarbeid og informasjonsutveksling mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten – rettslige muligheter og begrensninger
Utfordringer ift samordning av etater
Et scenario er at saksbehandlingsoppgaver utføres av «fellespersoner” f eks i egenskap av å være ansatt i flere etater. Disse kan også tenkes å skifte på å sitte i front og delta i saksbehandlingen. Vedkommende saksbehandler vil på denne måten sitte med informasjon om en bruker i relasjon til ulike saksfelt. Informasjon innhentet i anledning en trygdesak kan f eks ikke vektlegges i behandling av en sak innenfor sosialtjenestens område.
Spørsmålet blir dermed om det i slike tilfeller kan sies å foreligge slike særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet når denne behandler saker for en og samme person innenfor flere områder
En slik konstellasjon kan være egnet til å svekke brukeres og allmennhetens tillit til tjenestemannens upartiskhet. Problemet er bl a faren for gjenbruk av informasjon som ikke er innhentet til samme formål, jf også reglene om taushetsplikt straks nedenfor. Dette gjelder uansett om tjenestemannen selv skulle klare å opprettholde skillet i de ulike saker som behandles.
Det samme vil gjelde i sterkere grad ved samordningsløsninger som tar sikte på at det treffes felles vedtak på flere saksområder for samme bruker.
Det bør derfor unngås at en og samme tjenestemann saksbehandler eller treffer vedtak i saker om samme person på mer enn ett saksfelt eller treffer felles vedtak for flere saksområder for samme bruker.
De samme hensyn gjør seg gjeldende dersom det opereres med felles faglig leder, selv om etatene organiseres på samme måte som ved ren samlokalisering internt i et ”felleskontor”.
En faglig leder vil f eks få seg forelagt vanskelige saker og treffe avgjørelser i den forbindelse. Habilitetshensyn, særlig hensynet til publikums/brukernes tillit, tilsier at en felles leder ikke bør ha fagansvar men være en ren administrativ leder (med ansvar for drift mv) som ikke får befatning med personopplysninger.
ABINGy
Fvl. § 11 – veiledningsplikt
Hensynet bak veiledningsplikten er å sørge for at partene og andre interessenter gis adgang til å ivareta sitt tarv på best mulig måte. Veiledningsplikten er ledd i bestrebelsene på en publikumsvennlig og serviceminded forvaltning, og den gjelder generelt for forvaltningens virksomhet (…)
Sotjl. § 8-4 plikt til å rådføre seg med klienten
Retten til å medvirke betyr at tjenestemottaker skal la sitt syn komme til kjenne, og at det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener når tjenestetilbudet skal utformes. Det følger av dette at det vil være naturlig å la den som er part i saken komme med synspunkter på dette allerede i saksutredningsfasen.  Forvaltningslovens regler om saksforberedelse av enkeltvedtak bygger også på partenes rett til å kunne øve innflytelse på vedtaket, jf. fvl. §§ 16 og 17 (…)
3.   Konsekvenser av brudd på saksbehandlingsreglene
Et enkeltvedtak kan kjennes ugyldig dersom saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven er brutt, med mindre det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold (fvl. § 41).
At et enkeltvedtak er ugyldig, betyr at det ikke får rettsvirkninger etter sitt innhold. Et ugyldig vedtak kan alltid omgjøres av forvaltningsorganet selv i henhold til fvl. § 35 første ledd bokstav c, det kan kjennes ugyldig av domstolene og det kan gi grunnlag for erstatningskrav mot forvaltningen.
En ugyldighetsgrunn kan være saksbehandlingsfeil, dvs feil ift de regler som er gjennomgått ovenfor. Etter fvl. § 41 er det en betingelse for ugyldighet at feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. For å kjenne vedtak ugyldig trengs det altså ikke noen overvekt av sannsynlighet for at feilen kan ha virket inn på resultatet. Det er nok at det ikke er en helt fjerntliggende mulighet for det, og det er ikke nødvendig at feilen faktisk har virket inn på avgjørelsens innhold.
Ugyldighet fører til at avgjørelsen er uten rettsvirkninger.
Normalt må saken ved ugyldighet behandles på ny.
ABINGy
Staten og kommunene er videre ansvarlige for sine organers og tjenestemenns feil etter reglene om arbeidsgiveransvar i skadeserstatningsloven av 13.06.1969 nr 26 kap. 2.
I medhold av disse reglene kan det ilegges erstatningsansvar for ugyldige enkeltvedtak.
Forutsetningen for erstatningsansvar er at den part som rammes av et ugyldig vedtak har lidt et økonomisk tap, og at det foreligger årsakssammenheng mellom ugyldighetsgrunnen og det økonomiske tap som er lidt.
Videre må det foreligge et ansvarsgrunnlag, som hovedregel uaktsomhet. Om det offentlige i enkelte tilfeller vil ha objektivt ansvar for ugyldige forvaltningsvedtak er omstridt, men kan ikke utelukkes.
I den grad særlovgivningen har egne bestemmelser om ugyldighet, er det samme prinsipper som gjelder. Særlovgivningen vil derfor ikke omtales nærmere.
Uansett hvilken modell for samordning som velges må det sikres klarhet i og informeres om hvilken etat mv som vil være ansvarlig som arbeidsgiver etter lov om skadeserstatning.
ABINGy
4.     Særlig om «myndighetsmisbruk»
Selv om et vedtak ikke lider av saksbehandlingsfeil eller andre typer feil (i hjemmelsgrunnlaget, i det faktiske grunnlaget mv) kan vedtaket kjennes ugyldig dersom det bygger på utenforliggende hensyn, dersom det innebærer usaklig forskjellsbehandling eller dersom det fremstår som vilkårlig eller høygradig urimelig.
Disse ugyldighetsgrunnene er det vanlig å sammenfatte under betegnelsen «myndighetsmisbruk».
Som nevnt ovenfor i tilknytning til fvl. Kap V vil det bl a ved en samordning hvor det treffes fellesvedtak være fare for at saksbehandler tar hensyn til opplysninger, vurderinger eller andre forhold på et saksområde når han samtidig behandler en sak om samme person på et annet saksområde.
Det samme gjelder dersom det ikke treffes fellesvedtak, men hvor en og samme saksbehandler treffer vedtak på forskjellige områder for samme person.
I slike tilfeller vil kunne konstateres ugyldighet dersom det viser seg at det er tatt utenforliggende hensyn i det konkrete tilfellet.
ABINGy
6.    Andre hensyn som må ivaretas
Endret styrkeforhold mellom det offentlige og den enkelte bruker
En samling av myndighet slik samordning av offentlige etater i ulik grad forutsetter vil kunne forrykke dagens styrkeforhold i forhold til brukeren.
Det vil derfor være behov for saksbehandlingsrutiner (regler?) som retter opp noe av maktforskyvningen i brukerens favør.
Eksempler på dette kan være:
· Varsling til brukeren ved innhenting av informasjon, utover det som følger av dagens regelverk
· Større krav til tydelighet i veiledningen om muligheter, samt om fritt valg til ikke å motta tilbud om samarbeide
· Sikre at ulike informasjonsbehov etter særlov ivaretas utenom fellesmøter
· Ved fellesmøter bør det sikres at dette kun gjelder saker som skal behandles på denne måte. Fellesmøter må videre være godt forberedt slik at det på forhånd er vurdert hvilken informasjon som legges frem.
ABINGy
Klare ansvarsforhold
I forbindelse med samordning må det sikres at det både internt i enhetene og utad overfor brukerne etableres og informeres om klare ansvarsforhold.
Eksempler på dette kan være:
·       Informere om samordning og konsekvenser for brukeren
·        Etablere og bibeholde kompetanse
·        Klarhet i ansvar for internkontroll og kvalitetssikring
·        Klarhet i ansvar for veiledning av ansatte
·        Klarhet i hvem som har ansvar for å føre tilsyn med tjenestene
Valgfrihet/diskresjon/åpningstider
Kravene til frivillig samtykke innebærer at brukeren må ha reell mulighet til å nekte å samtykke og likevel få tilbud om oppfølging og tjenester.
Det betyr at det alltid må finnes et alternativt tilbud til brukere som ikke ønsker å samtykke til samordnede tjenester (…)
ABINGy
7.    Oppsummering
Normene om rettssikkerhet skal trygge enkeltindividers vern mot overgrep, og hindre en i en overordnet posisjon, å misbruke sin makt og myndighet. Disse normene/prinsippene er gitt utsalg i saksbehandlingsregler i forvaltningen. Reglene setter en standard for god saksbehandling. Ved å stille krav til saksgangen ønsker man å sikre et best mulig og et mest mulig korrekt resultat.
Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven er således satt for å sikre brukernes rettssikkerhet i forhold til forvaltningen. Dersom reglene ikke følges kan det blant annet medføre at vedtak anses som ugyldig. Reglenes status kan illustreres ved at forsøk etter forsøksloven ikke kan godtas dersom det innebærer fravik fra forvaltningslovens saksbehandlingsregler (lovens § 4, første ledd b).
Det er derfor essensielt at de krav til forvaltningen som ivaretar brukernes rettssikkerhet ivaretas ved samarbeid/samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten.
http://bit.ly/9QCdV2
http://bit.ly/l4QjSV
 ABABABAFEIGE
Samarbeid og informasjonsutveksling mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten – rettslige muligheter og begrensninger
VEDLEGG 6: OM RETTSSIKKERHET
http://bit.ly/ddlLVD
Forvaltningsloven
18.05.00
Loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.
Som forvaltningsorgan regnes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune.
Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.
I denne lov menes med:
  1. vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter)
  1. enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;
  1. forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer;
  1. offentlig tjenestemann, en embetsmann eller annen som er ansatt i statens eller en kommunes tjeneste;
  1. part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.
Avgjørelse som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, regnes som enkeltvedtak.
Det samme gjelder vedtak om å ilegge offentlig tjenestemann ordensstraff eller tilstå ham pensjon.
Kongen kan bestemme hva som i tvilstilfelle skal regnes som enkeltvedtak etter dette ledd, eller at andre saker om offentlige tjenesteforhold skal regnes som enkeltvedtak.
Som enkeltvedtak reknes også avgjørelser som gjelder avvising av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak.
http://www.klif.no/artikkel____31255.aspx

ABABABAFEIGE

ARBEIDSDEPARTEMENTET
Ot.prp. nr. 49 (2004-2005)
Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
20.1 Gjeldende rett
Ordensstraff
Ordensstraff er en disiplinærreaksjon som kan fastsettes av arbeidsgiver overfor den enkelte arbeidstaker.
Tjenestemannsloven § 14 første ledd fastsetter at en tjenestemann kan ilegges ordensstraff dersom det foreligger overtredelse/unnlatelse av å oppfylle tjenesteplikter eller utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten.
Ordensstraff kan være skriftlig irettesettelse, tap av ansiennitet fra en måned til to år, eller at arbeidstakeren varig, eller for et begrenset tidsrom settes ned i lavere stilling, jf. § 14 annet ledd.
Ordningen med ordensstraff i staten går tilbake til tjenestemannsloven av 1918, og behovet er vurdert i flere lovrevisjoner. I Ot. prp. 44 (1976-77) s. 23 er det presisert at ordningen med ordensstraff har nær sammenheng med stillingsvernet i staten.
Har tjenestemannen mer enn to års tjenestetid kan vedkommende som nevnt ikke sies opp på grunn av subjektivt klanderverdig forhold.
Foreligger slike forhold må eventuelt avskjed etter tjenestemannsloven § 15 benyttes.:
http://bit.ly/w6Yejx
I tilfeller hvor det må reageres på forgåelsen, men hvor denne ikke er så grov at avskjed kan benyttes, kan det være hjemmel for ordensstraff.
Abeidsmiljøloven inneholder ingen tilsvarende bestemmelse om ordensstraff.

ABOV

Suspensjon
Tjenestemannsloven § 16 gir lovhjemmel for suspensjon i staten.
Bestemmelsen gir hjemmel for at arbeidsgiver ved konkret mistanke om grovt pliktbrudd eller andre vesentlige brudd på arbeidsavtalen som kan være avskjedsgrunn, kan fjerne vedkommende arbeidstaker midlertidig fra sin stilling med øyeblikkelig virkning.
Formålet med en suspensjon, er både at arbeidsgiver skal kunne få mulighet til å undersøke forholdet nærmere uten at arbeidstaker kan påvirke undersøkelsen ved å fjerne bevis, å sikre gode interne arbeidsforhold og hensiktsmessig drift i en slik situasjon, samt hensynet til den generelle tillit til forvaltningen.
Formålet kan også være at avskjedssaken skal kunne forberedes uten hindringer.
Suspensjon skal ikke være en straff overfor tjenestemannen.
Suspensjon etter tjenestemannsloven er en midlertidig reaksjon i påvente av at det eventuelt skal treffes vedtak om avskjed, og vil derfor normalt bli etterfulgt av et slikt vedtak.
Suspensjon kan også vedtas etter at avskjedsvedtak er truffet, men før dette er endelig.
En suspensjon setter arbeidstakers arbeidsplikt til side.
Taushetsplikten og lojalitetsplikten består derimot fremdeles.
Tjenestemannen står fritt til å ta annet arbeid så fremt dette arbeidet ikke innebærer noe lojalitetsbrudd.
Vilkår for suspensjon etter tjenestemannsloven § 16 er for det første at det må være grunn til å anta at tjenestemannen har gjort seg skyldig i atferd som kan føre til avskjed etter lovens § 15.
Det må være en begrunnet mistanke om den adferd som påberopes som avskjedsgrunn. Det andre vilkåret er at «tjenestens tarv» gjør det nødvendig at arbeidstakeren fjernes fra stillingen.
Loven forutsetter således ikke at suspensjon alltid skal gis før et avskjedsvedtak treffes.
Uttrykket «tjenestens tarv» er ikke definert verken i loven eller i forarbeidene og må fortolkes i forhold til det konkrete avskjedsgrunnlag. Hensynet til etterforskning og fare for bevisforspillelse, samt hensynet til ivaretakelse av stillingens anseelse og tillit inngår blant annet i vurderingen av hva tjenestens tarv krever.
Suspensjonen opphører når det treffes vedtak om avskjed og avskjedsvedtaket ikke blir påklaget, eller klagen blir ferdigbehandlet i suspensjonstiden. I så fall erstatter avskjedsvedtaket suspensjonen automatisk (…)
ABFEIGGG
Avskjed
Etter tjenestemannsloven § 15 kan en tjenestemann avskjediges når vedkommende har vist grov uforstand i tjenesten, eller grovt har krenket sine tjenesteplikter, eller trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter.
Avskjed kan også gis når tjenestemannen ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen.
Ved gjentatte krenkelser krever ikke tjenestemannsloven at disse er grove, såfremt tjenestemannen tidligere er gitt skriftlig advarsel eller irettesettelse.
En skriftlig irettesettelse vil være en ordensstraff etter tjenestemannsloven § 14, mens en skriftlig advarsel vil kunne være en alminnelig skriftlig tilrettevisning.
Etter arbeidsmiljøloven § 66 kan arbeidsgiver avskjedige arbeidstaker med pålegg om øyeblikkelig fratreden dersom arbeidstaker har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.
http://bit.ly/gg8tCX
ABTIDEP
Justis- og Politidepartementet
Ot.prp. nr. 8 (2007-2008)
Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet)
Kapittel 19. Vern av offentlig myndighet og tilliten til den
§ 171 Tjenestefeil
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt.
§ 172 Grovt uaktsom tjenestefeil
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes grovt uaktsom tjenestefeil.
§ 173 Misbruk av offentlig myndighet
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utøving av offentlig myndighet
  • a) mot bedre vitende grovt bryter sin tjenesteplikt,
    b) bryter sin tjenesteplikt med forsett om å oppnå vinning for seg eller andre,
    c) bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge,
    eller d) på andre måter misbruker offentlig myndighet.
  • § 174 Tortur
  • Med fengsel inntil 15 år straffes en offentlig tjenestemann som påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte,
  • a) med forsett om å oppnå opplysninger eller en tilståelse,
  • b) med forsett om å avstraffe, true, eller tvinge noen, eller
  • c) på grunn av personens religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering, nedsatte funksjonsevne eller kjønn.
  • Med offentlig tjenestemann menes i denne bestemmelsen enhver
  • a) i statlig eller kommunal tjeneste, eller
  • b) som er engasjert av stat eller kommune for å utføre tjeneste eller arbeid.
  • Det regnes også som tortur at handlinger som nevnt i første ledd begås av noen som handler etter oppfordring eller med uttrykkelig eller underforstått samtykke fra en offentlig tjenestemann.
    http://bit.ly/9V1XGS
  • ABFEIG
  • LOV 2005-05-20 nr 28: Lov om straff (straffeloven)
  • § 266. Hensynsløs atferd
  • Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
    http://bit.ly/m0rwRc 
  • Men hvordan står det til med rettssikkerheten?
  • Hvordan fungerer for eksempel rettsvernet som brukere av sosiale tjenester lik alle andre borgere i landet er ment å være beskyttet av i praksis?:
Vilkårlighet, tilfeldighet, forskjellsbehandling – sosialhjelpssatsene i kommunene.
Innspill til Fagforbundets Fattigdomskonferanse den 22. oktober 2008
Advokat Kjetil Edvardsen
Forbundsadvokatene
*Unntaksbestemmelse: “unntaksvis innvilges fri sakførsel dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad“

Oppsummering –  påstander

  • Det fattes årlig flere hundre tusen avgjørelser  med stor velferdsmessig betydning for den  enkelte etter sostjl § 5-1

  • Avgjørelsene er i stor preget av uklar forståelse av grensen mellom rettsanvendelsesskjønn og forvaltningsskjønn.

  • Min vurdering av ressurssituasjonen hos sosialtjenesten og fylkesmennene gjør at det er svært vanskelig å forstå hvordan det er mulig åtil en individuell vurdering basert på forsvarlig skjønn i hvert enkelt tilfelle

  • Hvis man vurderer å klage, klager man i praksis på «den saksbehandleren» hvis skjønn man i stor grad er avhengig av i det daglige. Det oppleves som ubehagelig for de fleste.

  • Hvis man likevel klager, blir forsvinnende få klager omgjort.

  • Det er så godt som umulig å få bistand fra en advokat etter lov om fri rettshjelp, og det ligger i sakens natur at den det gjelder ikke selv har ressurser til å fremme et søksmål.

  • Det fremstår som et ubehagelig, og etter mitt skjønn uakseptabelt, paradoks at de ressurssterke i samfunnet kan benytte seg av rettssikkerhetsgarantier i forvaltningen og i rettssystemet, mens de svakeste faller utenfor slike grunnleggende rettigheter.

  • Kilder: Lovdata, rapport fra Helsetilsynet 6/2007, rapport fra undersøkelse foretatt av Foreningen Fattignorge, Juss Buss og Fagforbundet, egen erfaring.

http://bit.ly/aEFbl3

ABFEIGGGG

Andre poster som blir sentrale å lese i tilknytning til denne:
Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)
http://bit.ly/vZ5qgK
Advokat om min Navsak: “Myndighetsmisbruk Big Time!” – Har du bevis kan dette bli “sprengstoff” i pressen”!
http://t.co/lPadlwHj
Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
Maktens hellige haller – Våre kriminelle fastleger
http://bit.ly/jsxcKv
Ondskapen i byråkratiske organisasjoner
http://bit.ly/edArzz
Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold
http://bit.ly/ejaH4
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Sosialkontorets projisering  Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen
http://bit.ly/AuljKL
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 5
http://bit.ly/cdYGKF
Del 6
http://bit.ly/9V1i2P
Del to og tre i denne serien, dreier seg om annen person som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydel Nordstrand at hun kom til å sende inn en klage på sosiallederen ved Nordstrand sosialkontor.
Hun ble deretter i et møte hun ble innkalt til med Attføringsutvalget i Bydelen, møtt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosiallederen så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!
Snedig nok hadde de ikke innkalt sosialsjefen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.
Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.
Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg personen (X) til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.
Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.
X ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner:
Del 2
http://bit.ly/d23aa8
  • Del 3
http://bit.ly/cvsadn
Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem?
http://bit.ly/101QCi2
Sosialtjenestens systematiske avvik og Fylkesmannens fravær av konkret inngripen
http://bit.ly/sa6v67
Les også postene:
13.05.2013: Nav – Når borgerenes rettssikkerhet må vike, til fordel for pøblers forgodtbefinnende
http://t.co/wAtGCfyqHg
14.03.2013: Nav Nordstrand sosial – Dokumentfalsk, manipulering og avlivningssatser
http://bit.ly/WoBmZ7
13.03.2013: Nav Nordstrand sosial setter liv og helse i fare – som regelen er.
http://t.co/9p5HXIZ6Sd
Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?
http://bit.ly/9mRaTO
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
http://bit.ly/9RSuFs
Nav – Henvisning til riktig myndighet og andre bestemmelser
http://bit.ly/hzKFYB
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

august 2010
M T W T F S S
« Jul   Sep »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: