Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?


Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?

ABANM

Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
http://bit.ly/9RSuFs
HELSEDIREKTORATET
Individuell plan. Justert og oppdatert mot endringer i gjeldende lovverk, forskrifter og rundskriv pr 01.01.2010:
http://bit.ly/RPmWkb
St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening
Framtidas omsorgsutfordringer
Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 22. september 2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

abeso

3 Omsorgsplan 2015
Omsorgplan 2015 oppsummerer regjeringens strategi de nærmeste ti år for å møte både dagens og framtidas omsorgsutfordringer.
Omsorgsplanen bygger på meldingens fem strategiske grep som kan bli kjennetegn på framtidas omsorgstjenestetilbud, og gi planleggingen retning og innhold (…)
3.1.2 Kommunestyret bør fastsette kvalitetskrav
For å tydeliggjøre ansvaret for tjenestene og sikre at kvalitetskravene blir gjenstand for politisk diskusjon og behandling, bør fastsettelsen av lokale kvalitetskrav skje på politisk nivå.
Etter regjeringens vurdering vil politisk behandling av kravene til kvalitet kunne styrke det systematiske kvalitetsutviklingsarbeidet og øke det lokale engasjementet i forhold til innholdet i omsorgstjenestene.
Mange kommuner fastsetter i dag lokale serviceerklæringer gjennom politisk behandling i kommunestyret.
Regjeringen vil oppfordre kommunene til å behandle kravene til kvalitet i medhold av kvalitetsforskriften på samme måte (…)

ahelsn

3.1.6 Revidert helse- og sosiallovgining
Som oppfølging av NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene varsles det et høringsnotat med forslag til en harmonisert sosial- og helselovgivning våren 2007 (…)
3.2.2 Samarbeid om etikk
For å styrke den etiske kompetansen i omsorgstjenesten, vil regjeringen i samarbeid med KS og yrkesorganisasjonene bidra til at ansatte i helse- og omsorgstjenestene har grunnleggende kompetanse i fagetikk, og utvikle modeller for å forankre etikkarbeidet organisatorisk i kommunal sammenheng.
Departementet vil gjennomgå forskriften om kvalitet i omsorgstjenesten for mer eksplisitt å sikre at tjenestetilbudet som gis er basert på god etisk fagutøvelse, og at grunnleggende etiske hensyn blir ivaretatt (…)
3.4 Aktiv omsorg
3.4.1 Klarere ansvar for aktivitet og sosiale tiltak
Regjeringen vil understreke at lovgivningen gir personer med behov for omsorgstjenester rett på sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
Helse- og omsorgsdepartementet vil i rundskriv presisere det kommunale ansvaret for å organisere og dimensjonere tjenestene etter sosialtjenesteloven § 4-2, slik at tjenestemottakerne sikres et aktivt liv slik sosialtjenestelovens formålsbestemmelse forutsetter.

ahelsn

Dette kan for eksempel være bistand til å kunne utnytte vanlige aktivitetstilbud eller utforming av særlige aktivitetstilbud som en del at tjenestetilbudet.
Rundskrivet vil også presisere kommunenes ansvar etter sosialtjenesteloven § 3-1 om å etablere velferds- og aktivitetstiltak for eldre personer med nedsatt funksjonsevne og andre som har behov for det.
Hvordan tjenestene skal reguleres i framtiden vil bli vurdert i arbeidet med oppfølging av NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene (Innstillingen fra Bernt-utvalget), jf. pkt. 7.3.1 og 9.1
3.4.2 Større tverrfaglig bredde
Sterkere fokus på aktivisering, trivsel og sosiale tiltak krever større tverrfaglig bredde i omsorgstjenesten med større rom for faggrupper som aktivitører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, psykologer, sosialarbeidere og pedagoger (…)
http://bit.ly/sH8lPL

SOSIAL

Omsorgsmeldinga kortversjon
St. meld. nr. 25 (2005-2006)
Mestring, muligheter og mening
Framtidas omsorgsutfordringer
Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 22. september 2006,
godkjent i statsråd samme dag.
(Regjeringen Stoltenberg II)
http://bit.ly/sOBBMi
30.06.2008 – Kartlegging av status for kvalitetsutvikling i helse- og sosialtjenestene i Vest-Agder:
http://bit.ly/YYboxu
http://bit.ly/SO1vyw
«Fylkesmannen i Vest-Agder ønsker å få tilbakemelding om status for kommunenes arbeid når det gjelder kvalitetsutvikling og kontinuerlig forbedring i sosial- og helsetjenesten.
I den forbindelse har de satt i gang en kartlegging for å få informasjon til videre arbeid på dette området.
Utgangspunktet for kartleggingen er krav og forventninger som er gitt i bl.a. St. meld, forskrifter og veiledere på områder for systematisk styring og kontinuerlig forbedring i tjenesten.
Kartleggingen inneholder spørsmål i forbindelse med kravet om internkontroll og bruk av veilederen
«Hvordan holde orden i eget hus».
I forhold til St. meld. Nr.25 «Mestring, muligheter og mening» stilles det spørsmål om kommunen har sikret politisk behandling av kvalitetskravene.
Kartleggingen omfatter også implementeringen av den nasjonale kvalitetsstrategien
…..og bedre skal det bli!
og veilederen
Hvordan kommer vi fra visjoner til handling.
http://bit.ly/Vq5qiu

Ainternkontroll_150x213

[Publisert: 30.06.2008]
«Hvordan holde orden i eget hus»
Internkontroll i sosial- og helsetjenesten:
http://bit.ly/1tNkEm4
http://bit.ly/9KZ2NR
Oversendelsesbrev til kommunene:
http://bit.ly/U3hwxP
Oppfølging av … «og bedre skal det bli» – Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015)
Hvordan kommer vi fra visjoner til handling? … og bedre skal det bli!
Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosial- og helsetjenesten
Sammendrag av anbefalingene for å oppnå god kvalitet på tjenestene.
Alle som mottar tjenester fra sosial- og helsetjenesten skal få en faglig forsvarlig og menneskelig god tjeneste som er koordinert.
Tjenesten eller behandlingen skal utformes i samarbeid med brukeren og tilpasses den enkeltes behov og ønsker.
Da må brukeren ha en sentral rolle fordi det bare er brukeren som kan bedømme om tjenesten fungerer tilfredsstillende gjennom hele forløpet (…)
S. 13 – Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten gir et minstekrav for forsvarlige tjenester.
Målet med disse anbefalingene er imidlertid tjenester av beste kvalitet, og for å nå dette må alle virksomheter arbeide systematisk og kontinuerlig med å forbedre tjenestene (…)
S. 15 – Det forventes at ledere ser arbeidet med forbedring som en sentral og nødvendig del av sitt arbeid – ikke noe som gjøres i tillegg.
Dette innebærer at lederen:
• Har klare visjoner og mål for virksomheten
• Utvikler en åpen og endringsvillig organisasjonskultur
• Utøver ledelse som fremmer systematisk forbedring
• Involverer og motiverer medarbeidere og brukere i forbedring av tjenestene
• Sikrer sammenhengende tiltakskjeder mellom ulike
tjenester og på tvers av nivåer (…)

6fc10-abaksnakk

S. 19 – Utvikle en åpen og anerkjennende kultur som støtter læring, refleksjon og forbedring
Dette er et langsiktig arbeid over mange år.
Det sterkeste virkemiddelet er å premiere den atferd man ønsker.
Dette gjelder både gode forbedringsaktiviteter, melding av avvik og bekymringer og åpenhet overfor tilbakemeldinger fra brukerne.
Klager og avvik kan gi verdifulle innspill til hva som kan forbedres (…)
S. 20 – Et annet tiltak som vil styrke samhandling, er innføring av én adresse for samhandlingsspørsmål både i helseforetak og i kommuner.
Ski kommune har opprettet en samhandlingsansvarlig i kommunen, der brukere og medarbeidere med spørsmål, som gjelder samhandling mellom tjenestene kan henvende seg.
Dette er anbefalt i NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt (28) (…)
S. 29 – Anbefalinger for å styrke utøveren
Det arbeider mer enn 350 000 utøvere i helse- og sosialtjenesten i Norge.
Uavhengig av politikk, eierstruktur eller økonomi, er det utøverne som er bærebjelken i tjenestene.
(Jeg viser herunder til det følgende fra NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene – 3 Gjeldende rett – Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven 3.1 Innledning (…)
Kommunene plikter å sørge for et forsvarlig tjenestetilbud – generelt og i forhold til den enkelte – uavhengig av kommuneøkonomien)

ABEPPPID

Forts: Ingen tjenester blir bedre enn det den enkelte utøver yter i møtet med brukeren.
Et stort antall klager fra brukere dreier seg om hvordan utøveren har oppført seg overfor den som mottar tjenester.
Det påhviler derfor utøveren et selvstendig ansvar for å utvikle sin evne til å møte brukeren på en empatisk og respektfull måte.
Uten utvikling av personlig kvalitet, vil bedring av systemkvaliteten alene ikke føre til at brukerne opplever gode tjenester.
Videre må utøvere ha høy profesjonalitet, fagkompetanse (holdninger, kunnskap og ferdigheter), evne til etisk refleksjon og relasjonsbygging.
Rammer og systemer for god fagutøvelse må også være på plass (…)
S. 30 – Hovedfokuset for disse anbefalingene er å sette utøverne i stand til å skape kontinuerlig forbedring av tjenestene.
Dette forutsetter at de får nødvendig opplæring.
De må kunne stille spørsmål ved vedtatte sannheter, og vite hvordan de gjennomfører forbedringer innenfor områder de selv rår over.
Det må bli like naturlig for utøverne å tenke på hvordan arbeidet kan forbedres som det er å utføre den jobben de gjør (…)
S. 33 – Anbefalinger for å styrke forbedringskunnskapens plass i sosial- og helsefaglige utdanninger
Enhver utøver i sosial- og helsetjenesten skal utdannes til å yte brukerorienterte tjenester som medlem av et tverrfaglig team, med vekt på kunnskapsbasert praksis, kvalitetsforbedring og informasjonsteknologi (…)

PROBLEM SOLVED

S. 38 – Alle virksomheter i helse- og sosialtjenesten skal som ledd i sitt kvalitetsarbeid følge med i tjenestenes kvalitet og vurdere om kvaliteten er god nok.
Ved utilfredsstillende kvalitet skal forbedrende tiltak settes i verk.
Omfanget av følge med og evaluere aktivitetene skal tilpasses og dokumenteres ut fra virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold (…)
S. 43 – Avsluttende kommentar
Målet for all sosial- og helsefaglig virksomhet er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet samt utnytter ressursene på en god og rettferdig måte.
Fremtidsrettede sosial- og helsetjenester må sikre at ledere, utøvere, studenter og brukere utvikler nødvendig kompetanse slik at de lærer å definere god praksis, å identifisere gapet mellom dagens praksis og ønsket praksis og å bidra til å lukke/redusere dette gapet.
Utforming av anbefalinger endrer ikke praksis.
Implementering av anbefalingene er utfordrende og krevende, og iverksetting av målrettede tiltak som evalueres er en forutsetning for å lykkes.
Det anbefales en rekke tiltak på ulike områder.
Hvilke tiltak som skal velges vil avhenge av sentrale politiske føringer, lokale forhold, engasjement og mulighet til forpliktende oppfølging.
Den enkelte virksomhet må ta utgangspunkt i sin situasjon og bruke kompetanse i kontinuerlig forbedring for å nå målet.
http://bit.ly/XCAdyu

AHELOG

HELSEDIREKTORATET

TIL DEG SOM BRUKER:
Tema – Kvalitetsforbedring
For at du som bruker skal motta gode, trygge og virksomme tjenester, presenterer direktoratet en overordnet strategi for sosial- og helsetjenesten.
En slik strategi skal bidra til å sikre at sosial- og helsetjenesten har et felles verdigrunnlag, at det er sammenheng i tjenestetilbudet og at brukeren er i sentrum
Mennesker møter ofte tjenesteapparatet i de mest sårbare situasjonene i livet. Det er når man trenger hjelp og er avhengige av andres omsorg, omtanke og handling at kvaliteten skal prøves.
Denne strategien vil legge forhold og systemer til rette for at det skal bli gode og likeverdige møter.
En velinformert og deltakende bruker har større forutsetninger for å oppnå et godt resultat i møtet med sosial- og helsetjenesten. God informasjon skal være tilgjengelig og forståelig for folk flest.
Det er viktig at du, som bruker, aktivt setter krav og bidrar til å utforme tjenestetilbudet.
Dette kan skje både gjennom direkte kontakt med tjenesteyter, gjennom brukerorganisasjoner eller gjennom deltakelse i politisk og faglig arbeid på sosial- og helseområdet. 
Denne strategien legger til rette for at brukernes synspunkter skal få prege tjenestene. Flere brukerorganisasjoner har vært med å utforme dette dokumentet.
I det videre arbeidet med konkretisering av tiltak er brukermedvirkning et eget innsatsområde.
Brukere og brukerorganisasjoner inviteres med til å utforme og konkretisere arbeidet.

ABjørnn

29.01.2010, ble det sendt ut til en rekke sentrale aktører et rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet, undertegnet helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.
Utdrag; 
En forutsetning er at mottakerne benytter rundskrivet i sin planlegging for å sikre at vedtatt politikk iverksettes på helse- og omsorgsområdet i tråd med de føringer som er gitt.
Last ned dokument står t/h på denne siden: Følgebrev til IS-1/2010 Nasjonale mål og hovedprioriteringer
http://bit.ly/VUv54I
Styrke brukeren:
http://bit.ly/SNZ4vO
Helsedirektoratet
OMSORGSPLAN 2015
http://bit.ly/YY8R6s

ABAGDERETT

Arbeidsgruppenes medlemmer.
Følgende personer har vært medlemmer i arbeidsgruppene som har utarbeidet direktoratets foreløpige anbefalinger:
http://bit.ly/TS74tv
OG BEDRE SKAL DET BLI
Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten
Til deg som leder og utøver
http://bit.ly/9sOkwG
http://bit.ly/QPTpWr

ABENF

Bjørn-Inge Larsen, direktør i Sosial- og helsedirektoratet som skiftet navn til Helsedirektoratet 1. april 2008.
Sosial- og helsedirektoratet hadde som overordnet mål om å sikre «Sosial trygghet og god helse» i Norge.  Direktoratets oppgaver ble delt i tre ulike roller:
  • Rådgiver i sosial- og helsespørsmål overfor myndigheter, organisasjoner og befolkningen for øvrig
  • Forvalter av (administrerer og fortolker) sosial- og helselovgivingen på vegne av departementene, og utøver av myndighet slik det er bestemt i regelverket.
  • Sikre at politiske vedtak på helse- og sosialområdet blir iverksatt.
Direktoratet ble etablert 1. januar 2002 ved å slå sammen ressurser fra Statens helsetilsyn, Statens institutt for folkehelse, Statens helseundersøkelser, Sosial- og helsedepartementet, Statens tobakksskaderåd, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Rusmiddeldirektoratet, Giftinformasjonssentralen, Etat for rådssekretariater, Sekretariatet for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, Sekretariatet for Nasjonalt råd for prioritering og Rikstrygdeverket.
Sosial- og helsedirektoratet hadde lokaler i Universitetsgata 2 i Oslo, med unntak av Giftinformasjonen som holdt til på Ullevål universitetssykehus.
Direktoratet hadde flere omorganiseringer, og var i 2007 organisert med syv divisjoner og 32 avdelinger.
Divisjonene var:
  • Folkehelse – levekår
  • Helseøkonomi og finansiering
  • Spesialisthelsetjenester
  • Primærhelsetjenester
  • Psykisk helse og rus
  • Sosiale tjenester
  • Administrasjon
Direktoratet ble i hele perioden ledet av direktør Bjørn-Inge Larsen, direktør siden opprettelsen og beskikket i juni 2007 som sosial- og helsedirektør for sin andre seksårs åremålsperiode. I tillegg besto ledelsen av assisterende direktør, syv divisjonsdirektører og kommunikasjonsdirektør.
http://bit.ly/YOmFBv

AHELOG

HELSEDIREKTORATET

ABWPOSt

Ansattes e-post: fornavn.etternavn@helsedir.no
http://www.helsedirektoratet.no/Om/organisasjon/ansatte/Sider/default.aspx
Ansatte/Avd. omsorgstjenester:
http://www.helsedirektoratet.no/Om/organisasjon/ansatte/Sider/default.aspx
postmottak@helsedir.no
Telefon: 810 200 50
Faks: 24 16 30 01
For å sende e-post til ansatt: fornavn.etternavn@helsedir.no (æ=ae, ø=o, å=a)
Søk etter ansatt
Helse- og omsorgstjenester
http://bit.ly/VvpnnG
Oversikt over leiinga i Helsedirektoratet.
http://bit.ly/VETsr0

ABETISK

Helse- og sosialtjenester
Her får du informasjon om hvilke helse- og sosialtjenester kommunene er forpliktet til å tilby sine innbyggere, og hvordan du kan gå frem for å søke om tjenestene.
Håndbok om helse- og sosialtjenesten i kommunen
http://bit.ly/YR3gig
Fra Veilederen:
«Hvorfor en ny kvalitetsstrategi»?
Sosial- og helsearbeidere har alltid vært opptatt av å forbedre tjenestene og gjennom det bidratt til at norske sosial og helsetjenester er blant de beste i verden (1,2).
Likevel må tjenestene kontinuerlig utvikles og forbedres fordi: 
Samfunn, kunnskap, kompetanse og teknologi er i stadig endring og utvikling
Brukernes forventninger og krav til medvirkning endrer seg
Tjenestene ikke alltid virker etter hensikten
Tjenestene ikke er så trygge og sikre som de bør og kan være
Tjenester kan være dårlig samordnet
Det er rom for forbedring når det gjelder ressurs utnyttelse og fordeling.

Det er derfor nødvendig å fortsette det systematiske arbeidet med å forbedre tjenestene
som ble påbegynt i ”Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten” 1995-2001, og handlingsplanen ”Kunnskap og brubygging i sosialtjenesten» 1997-2001.
Målet er at tjenestene er av god kvalitet.
For sosial- og helsetjenestene innebærer dette at tjenestene:

Er virkningsfulle
Er trygge og sikre
Involverer brukere og gir dem innflytelse
Er samordnet og preget av kontinuitet
Utnytter ressursene på en god måte
Er tilgjengelige og rettferdig fordelt
Å bli møtt med respekt og omtanke, i kombinasjon med faglig god behandling, vil for de fleste være et uttrykk for god kvalitet.
Den enkelte utøvers kompetanse, evne til å skape en god relasjon og handle etisk forsvarlig, vil derfor være av stor betydning.
Involvere brukerne og gi dem innflytelse.
God kvalitet forutsetter at brukerens og pasientens erfaringer og synspunkter påvirker tjenestene.

ablaaw

God kvalitet innebærer at brukeren og pasienten blir sett og tatt på alvor.

Med brukere menes i denne strategien personer som mottar tjenester direkte eller blir berørt av tjenestene indirekte som pårørende eller barn.
Brukermedvirkning er en rettighet nedfelt i lovverket og kan skje på ulike nivå; gjennom medvirkning i politikkutforming, påvirkning på systemnivå og på individnivå.
Brukere skal medvirke og ha innflytelse både i planlegging av tjenestene og i den enkelte konsultasjon/samtale.
Brukerne opplever hvordan tjenesten fungerer i praksis og kan derfor ofte komme med de beste forslagene til forbedringer av systemet.
Forbedringer som skal komme brukeren til gode, tar derfor utgangspunkt i nettopp brukerens er faringer og synspunkter.
Systematisk innhenting av brukererfaring er et viktig verktøy i så måte.
God samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet.
God kvalitet forutsetter at tiltakene er samordnet og preget av kontinuitet.
Brukernes kontakt med tjenestene skal utgjøre en mest mulig sammenhengende og helhetlig kjede av tiltak.
En forutsetning for dette er tydelig fordeling av ansvar, myndighet, oppgaver og samhandling på langs i en tiltakskjede og på tvers av tjenestetyper og nivåer.
Brukerne kan også påvirke samordning av tjenestetilbud gjennom brukerutvalg hvor de har en formalisert kanal til de ansvarlige ledernivåene i virksomheten (foretaket/fylkes kommunen/kommunen). 
Samordning og kontinuitet forutsetter videre at yrkes grupper på ulike nivåer samarbeider, viser fleksibilitet og søker å se behovet til brukeren med deres øyn.

Kicking out

Et fokus på god ressursutnyttelse må ikke føre til rasjonalisering på bekostning av kvalitet.
Mulige målkonflikter mellom kjennetegn på kvalitet.
Tjenester av god kvalitet skal være virkningsfulle, trygge og samordnet.
De skal involvere brukeren og gi dem innflytelse, være tilgjengelige, rettferdig fordelt og ressursene skal være utnyttet på en god måte.
I praksis kan disse målene eller kjennetegnene komme i konflikt med hverandre. Det er et lederansvar å gjøre bevisste valg og prioriteringer når dette skjer.
Forbedringsarbeid setter krav til kulturen i organisasjonen og fordrer videre at det settes av tid og ressurser til dette arbeidet.
En kvalitetskultur i sosial- og helsetjenesten har følgende kjennetegn:
Brukerne og deres pårørende er i fokus for den enkelte medarbeiders aktiviteter. 
Arbeidet tilrettelegges slik at det gode forløp er utgangspunktet og ivaretakelse av brukerens behov er i høysetet.
Brukeren og de pårørende oppfattes som viktige samarbeidspartnere (…)

ABANIMALL

Norske myndigheter benytter per i dag følgende virkemidler for å legge til rette for bedre kvalitet på tjenestene.

Gjennom regelverket stilles krav til entydig plassering av organisatorisk ansvar, til forsvarlig virksomhet og internkontroll. 
Gjennom utdanning og autorisering av personell sikres at de som arbeider i tjenestene er kvalifisert for oppgavene (…)
Gjennom tilsyn søkes å heve tryggheten i tjenesten (…)
I tillegg vil myndighetene gjennom denne strategien motivere, skape engasjement samt legge forholdene til rette for å jobbe for en stadig bedre sosial- og helsetjeneste i årene som kommer (…)

Aetikkprisen

Tre elementer er derfor gjennomgående i strategien:
1. Faglig gode tjenester
2. Levert på en menneskelig sett god måte
3. I et system som fremmer helhet
Strategien tar utgangspunkt i brukeren som en viktig premissleverandør for god kvalitet.
Dette gjelder både for utforming av tjenesteapparatet og i det enkelte møte (…)
HVORDAN KOMMER VI DIT?
For å nå målet om sosial- og helsetjenester av god kvalitet, vil følgende innsats områder bli fokusert:
Forbedre ledelse og organisasjon.
Kvaliteten på de tjenester som leveres, er et sentralt lederansvar.
Det er også et ansvar for ledere å sikre gode kvalitetsutviklingsprosesser i organisasjonen.
Videre må hver enkelt leder bidra til å sikre et tjenestetilbud som oppleves som sammenhengende og helhetlig for brukerne.
Sosial- og helsetjenesten skal være sin egen kontrollør. Internkontroll er et lovkrav
Erfaringene fra andre bransjer viser at internkontroll brukt riktig, er meget nyttig for å sikre kvaliteten på tjenestene. Dette innebærer at mål, oppgaver og ansvar er tydelig kommunisert, og at virksomheten har en struktur for avvikshåndtering og for å lære av erfaringer.
Det er et lederansvar å sikre ”rett person på rett plass” og at utøverne har nødvendig kunnskap og kompetanse (…)
http://bit.ly/UtR9Cs

ABAPLANINDIVIDULEl

Fra NASJONAL STRATEGI FOR KVALITETSFORBEDRING I SOSIAL – OG HELSETJENESTEN: ”OG BEDRE SKAL DET BLI” (2005-2015)
Jeg har en plan:
(HELSEDIREKTORATET)
(…) Individuell plan ble rettighetsfestet i Lov om pasientrettigheter 1. januar 2001, og omfatter dermed brukere både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Ved en endring i forskrift om individuell plan i 2005, fikk også brukere i sosialtjenesten rett til individuell plan (2).
Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen rettighetsfestet individuell plan i 2006 (…)
Betydning av god relasjon
Deltakernes tilbakemeldinger når det gjelder arbeidet med individuell plan setter fokus på betydningen av at det er en god relasjon mellom koordinator og den enkelte bruker.
Det at relasjonen er viktig for at arbeidet med individuell plan skal oppleves positivt for brukeren, bekreftes både i brukernes egne historier og i litteratur/forskning som er gjort på området (…)
http://bit.ly/SGEsVc

AHELSEDIR

HELSEDIREKTORATET Håndbok om helse- og sosialtjenesten i kommunen:

AHELSEHÅND

Et av formålene med de kommunale helse- og sosialtjenestene er å tilrettelegge tjenestene slik at mottakerne blir i stand til å leve et så godt liv som mulig.
Tjenestene skal stimulere og bygge opp under menneskers egen evne til å mestre sin hverdag (…)
Fastlegen skal ta imot sine pasienter innen rimelig tid. Fastlegen skal også ta imot pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp på dagtid, og evt. foreta sykebesøk. Fastlegene kan ha et eget telefonnummer for øyeblikkelig hjelp, i tillegg til sitt ordinære telefonnummer.
Trenger du øyeblikkelig hjelp utenom åpningstiden hos fastlegen kan du ta kontakt med legevakten. Se side 31.
Dersom du er usikker på fastlegens vurderinger og behandling, er det mulig å søke råd hos en annen lege.
Hvis du er misfornøyd med behandlingen fastlegen gir, kan du klage til Helsetilsynet (…)
Forvaltningsloven av 10. februar 1967
http://bit.ly/l2y49i

ABABILL

Dette er en lov som gir bestemmelser om saksbehandling av for eksempel din søknad om tjenester.
Følgende bør du vite om denne loven:
At de som tilbyr tjenester, skal gi deg informasjon om tjenestene og veiledning om hvordan du går frem for å motta tjenestene. Dette omfatter også bistand til å fylle ut søknadsskjemaer og lignende.
– At den som skal behandle en søknad fra deg (eller dennes sjef), ikke kan gjøre det, hvis personen er i familie med deg, eller er en nær venn (inhabil).
Saksbehandler er også inhabil dersom hun/han har spesiell interesse i utfallet av saken (…)
Kommunene har ansvar for å etablere ulike tjenester og – så langt det er mulig – tilpasse disse til den enkeltes behov.
Hvis du trenger en eller annen form for bistand fra de kommunale helse- og sosialtjenester, må du ta kontakt med kommunen.
Kommunen kan hjelpe deg med å finne ut av hvilke tjenester som passer best for dine behov.
Gjennom dialog og planlegging kan gode tjenester skapes.
Som bruker av helse- og sosialtjenester skal du oppleve at de tjenester som du mottar, er samordnet – uansett om du er i kontakt med din fastlege, med helse- og omsorgstjenestene i kommunen eller med spesialisthelsetjenesten.
Bjørn-Inge Larsen
helsedirektør
http://bit.ly/11YhKwx

ANAVBOSSSS

A – INSTRUKS FOR HELSE- OG SOSIALOMBUDET 2009
Årsmelding for
Helse- og Sosialombudet 2009
Instruks for ombudet for brukere av helse og sosialtjenester i Oslo
Vedtatt av Oslo bystyre 11/6-97
§1. Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot personer bosatt i Oslo kommune, og som er brukere av helse- og sosialtjenester, og at administrasjonens tjenestemenn og andre som virker i kommunens tjeneste ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter.
§2 Instansforhold
Bystyret fastsetter instruks for ombudets virksomhet.
Forøvrig utfører ombudet sitt verv selvstendig og uavhengig av kommunen.
§3 Arbeidsområde
Ombudets arbeidsområde omfatter alle kontorer og institusjoner innen det kommunale helse- og sosialvesen samt andre offentlige og private helse- og sosialinstitusjoner i de tilfeller kommunen dekker driftsutgifter eller kjøper tjenester.
§4 Arbeidsoppgaver
Ombudets hovedoppgave er å sørge for at brukere av helse- og sosialtjenesten er orientert om eksisterende klageordninger og å bistå med formulering og ekspedisjon av klager.
I den utstrekning det er ressurser til det, skal ombudet også drive oppsøkende virksomhet for å kartlegge de problemer som brukere av helse- og sosialtjenesten møter i sin kontakt med disse tjenester, og ta opp faglige og administrative forhold som kan forbedres direkte med den instans som forholdet gjelder.

ANAVBOSSSS

§5 Informasjonsoppgaver
Ombudet skal ta initiativ til å sørge for å gjøre ordningen kjent.
Ved inntak i helse- og sosialinstitusjoner skal brukerne gis en skriftlig redegjørelse om ombudsordningen.
Skrivet skal være utlagt på et lett synlig sted på alle kommunale kontorer og instutisjoner innen helse- og sosialkomiteens område.
Ombudet skal påse at disse bestemmelser blir etterlevet.
I den skriftlige redegjørelse skal det gis informasjoner om brukere av helse- og sosialtjenestens rettigheter (innsyn, rett til informasjon, eventuellt medbestemmelse), om klageordninger og om ombudsmannsordningen.
Det skal også gis en beskrivelse av hvordan brukere av helse- og sosialtjenester skal gå frem for å få kontakt med ombudet, og det ansatte personalets forpliktelser i den sammenheng.
Ombudet skal informere pressen og andre media om ordningen – hvordan den virker og hvilke muligheter som finnes for klagebehandling.
§6 Bistandsoppgavene
Når brukere av helse- og sosialtjenester ønsker bistand fra ombudet, skal vedkommende kontors eller institusjons personale være behjelpelig med straks å få informert ombudet om dette, eller hvis vedkommende er i stand til å henvende seg på ombudets kontor, å sørge for at avtale om slikt besøk blir gjort.
Ombudet skal orientere om klageordningene og, om ønskelig, bistå med utforming og ekspedisjon av klager og den dokumentasjon av det påklagede forhold som er nødvendig og tilgjengelig.

ANAVBOSSSS

§7 forhold som kan tas opp av ombudet
Hvis brukere av helse- og sosialtjenester ønsker det, og ombudet selv finner det hensiktsmessig, kan ombudet vurdere faglige og administrative forhold i forbindelse med klagen, etter at administrasjonens uttalelse er innhentet.
Ombudets vurdering er av rådgivende og ikke besluttende karakter.
Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner.
§8 Taushetsplikt
Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt (§§ 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt.
§9 Årsmelding
Helse- og sosialombudet skal avgi en årsmelding til bystyret innen 15. mars hvert år.
Dersom det er oppdaget svakheter ved de eksisterende klageordninger og saksbehandlingsrutiner, bør ombudet peke på dette i meldingen.
Meldingen skal videre inneholde en oversikt over behandlingen av de enkelte saker som ombudet mener har alminnelig interesse, og nevne de tilfelle der det er gjort oppmerksom på mangler ved lover, forskrifter, retningslinjer eller administrativ praksis.

office meeting

§10 Helse- og sosialombudets rådgivende utvalg
I tilknytning til ombudet opprettes det et rådgivende utvalg.
Utvalget skal være et rådgivende organ for ombudet i prinsippielle spørsmål – herunder hvilke saksfelt som skal prioriteres.
Utvalget skal bestå av fem medlemmer med vararepresentanter.
Disse velger selv sin leder, og helse- og sosialombudet er rådets sekretær.
Det rådgivende utvalget oppnevnes av bystyret etter forslag fra ombudet. Oppnevningen gjelder for fire år om gangen (…)
http://bit.ly/TLJMZq
LES HERUNDER POSTENE OM HVORDAN JEG BLE MØTT AV OMBUDET:
Dokumentar i 10 Deler – Hjelpeinstansenes raljering og nekt av bistand til borgere i nød.
Hovedinnlegg: ALARM – Nav St.Hanshaugen sosial og Helse-, sosial- og eldreombudet – Brudd på Straffelovens § 242:
Hensette en annen i hjelpeløs tilstand.
Skadevolderene: (…)
http://bit.ly/1iH36Dj
Svært viktig informasjon om borgerenes rettigheter overfor Nav, og da spesielt sosialtjenesten:
Sosialtjenesten – Rekvisisjon og vilkår knyttet til utbetalinger, samt dekning av gjeld
http://bit.ly/1nKFjBF
ABACOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO
Lydopptak av utstrakt og pågående grov forvaltningskriminalitet overfor funksjonshemmet seniorinnbygger som fortløpende effektueres av ansatte og ledelse ved Nav St.Hanshaugen sosial, Nav Arbeid og Helse-, sosial og eldreombudet er samlet her på Youtube:
http://bit.ly/SmdKVI
ABABAILO
BRUKERUNDERSØKELSENE I NAV
Vedr. «BRUKERUNDERSØKELSENE», viser jeg til utdrag fra «Mitt NAV» – Masteroppgave fra en som gikk fra ansatt til bruker, som belyser at mottakere av sosialhjelp så kalkulerende utelates fra å ytre sin mening:
S. 71 – 73: Brukerundersøkelsen fra 2009
Undersøkelsen er basert på at 7400 brukere er intervjuet på telefon (…)
Den har av årsaker som har med personvern å gjøre ikke inkludert sosialhjelpsmottakere, heter det.
http://bit.ly/1rzynyv

abcrossed

KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
http://bit.ly/cyr0Go
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
http://bit.ly/aD9pT9
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
http://bit.ly/bMLPNv
Fylkesmannen: Vi har ikke mandat til å behandle brudd på taushetsplikt!
http://t.co/CjLZAnGTwz
Til Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland vedrørende sosialtjenesten Bydel Nordstrand
http://t.co/sAgin8CMYz

ABEBREV

OG HVORDAN JEG HAR BLITT MØTT SAMMENLIKNET MED DET LOV- OG REGELVERK SOM HER FREMKOMMER:
Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV- kontoret – Overordnede prinsipper og føringer
http://bit.ly/pjTyqQ
Massakrering av regelverket, bevisste overgrep.
http://bit.ly/qBXUGT
Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
http://bit.ly/clMyRg

 

lock___key

OG VIDERE:

Hvem skal kontrollere kontrolløren?
http://bit.ly/Nm3M2q
Manipulasjon, nasjonal kvalitetsstandard, svekket rettssikkerhet og krav til saksbehandling
http://bit.ly/rEmrzj
Sosialkontorets projisering  – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen
http://bit.ly/AuljKL
Den indre klikken ved sosialkontoret:
http://bit.ly/bUrNEf
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
http://bit.ly/bMLPNv
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Sosialtjenestens systematiske avvik og Fylkesmannens fravær av konkret inngripen
http://bit.ly/sa6v67
Forvaltningens sannhetsregime
http://bit.ly/wYCOzE

images

KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
http://bit.ly/cyr0Go
Protest mot læringskonferansen “Fortell det til NAV”:
http://bit.ly/c598mk
Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?
http://bit.ly/cIcyqD
Nav og Arbeidsministerens konsekvente ignorering av mangeårig åpenlys sosialkriminalitet
http://bit.ly/La5XGL
Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)
http://bit.ly/vZ5qgK
Maktens hellige haller – Våre kriminelle fastleger
http://bit.ly/jsxcKv
Fra Aetat til Nav – Løftebrudd og fravær av normal anstendighet
http://bit.ly/HqIKcx

ABUNDE

Vilkårlighet, tilfeldighet, forskjellsbehandling sosialhjelpssatsene i kommunene
http://bit.ly/aEFbl3

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER:

http://bit.ly/hwKs7V

2 comments on “Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?

  1. Hans Kjellsen
    april 8, 2012

    Hei, mye interessant her, men du burde fjerne reinsdyr og bilder midt oppe i det du skriver.Det blir veldig rotete.
    Sta på !!!

  2. Jeanine
    april 8, 2012

    Takk, men … eeeh… Alle mine reinsdyr ligger helt til venstre i synsfeltet, og texten går klar av disse med god margin så langt jeg kan se… Ser dere lesere det annerledes altså? …

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

august 2010
M T W T F S S
« Jul   Sep »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: