Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater


ABANM

LES OGSÅ POSTEN:

Manipulasjon, nasjonal kvalitetsstandard, svekket rettssikkerhet og krav til saksbehandling

http://bit.ly/rEmrzj

HELSEDIREKTORATET

Individuell plan. Justert og oppdatert mot endringer i gjeldende lovverk, forskrifter og rundskriv pr 01.01.2010:

http://bit.ly/SCQT4q

Utdrag:

1.4 Ansvar for at det utarbeides individuell plan

1.4.1 Den enkelte tjenesteyters ansvar

Flere instanser er pålagt å utarbeide en individuell plan etter sosial- og helselovgivningen, se punkt 1.1. 

Det må også legges til grunn at private rehabiliteringsinstitusjoner som yter spesialisthelsetjenester etter avtale med regionale helseforetak har tilsvarende forpliktelser.

Utarbeiding av en individuell plan forutsetter at disse instansene samarbeider der det er nødvendig og i samsvar med tjenestemottakers behov.

Forskrift om individuell plan inneholder en presisering om at den delen av kommunens helse- og sosialtjenester eller helseforetaket som tjeneste – mottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet med individuell plan igangsettes.

Dette gjelder uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet (forskriftens § 6 første ledd).

AHELOG

1.4.2 Koordinatorens ansvar

Et viktig formål med individuell plan er å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølging av tjenestemottakeren.

I de fleste tilfeller vil det være naturlig at det individuelle planarbeidet forankres i kommunen og at det er en tjenesteyter fra den delen av tjenestene som er koordinator.

Både nærhetsprinsippet og omfanget av tjenester fra kommunen vil være en viktig bakgrunn for dette.

I tilfeller hvor pasienten i hovedsak har tjenester fra spesialisthelsetjenesten, kan det være naturlig at koordinator oppnevnes derfra. Ved valg av koordinator skal det legges stor vekt på tjenestemottakerens ønske.

1.4.3 Systemansvaret for individuell plan

Forskrift om habilitering og rehabilitering pålegger både kommuner og spesialisthelsetjeneste å ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering (KE). 

Enheten skal være synlig og tilgjengelig og ha en sentral rolle i og sikre samhandling på tvers av nivåer og sektorer.

ABEMSERG

Helse- og omsorgsdepartementet sier i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008 – 20111 at det i mange tilfeller vil være naturlig at koordinerende enhet i kommunene har et overordnet ansvar for at ordningen med individuell plan fungerer.

Et slikt systemansvar kan innebære utarbeidelse av sektorovergripende rutiner, rekruttering av koordinatorer, generell opplæring og informasjon, opplæring og veiledning av koordinatorer, oversikt over planarbeidet i kommunen, være kontaktpunkt for henvendelser om oppstart av IP med mer (…)

1.6 Oppstart av planarbeidet

Den som skal ha individuell plan, må fylle de lovbestemte vilkårene om behov for langvarige og koordinerte tilbud. 

Den som ønsker en individuell plan, har vanligvis et egenopplevd behov for samordning av ulike tjenester.

Hvorvidt lovens vilkår for rett til individuell plan er oppfylt, er en faglig vurdering og avgjørelse.

Dersom vurderingen tilsier at personen har rett til plan, skal planarbeidet starte.

ABLAAN

Avgjørelsen av spørsmålet om rett til individuell plan skal journalføres (helsetjenesten) eller dokumenteres på annen måte (sosialtjenesten) sammen med relevante opplysninger.

Dersom konklusjonen på den faglige vurderingen er at den aktuelle personen ikke har behov for langvarige og koordinerte tjenester, blir behovet for dokumentasjon sterkere på grunn av tjenestemottakerens adgang til å få avgjørelsen overprøvd.

Avgjørelsen må være skriftlig, begrunnet, og formidlet til den personen saken gjelder med informasjon om klagemulighetene.  

Overprøvingsmulighetene følger to parallelle spor, avhengig av om man vil klage etter helselovgivningen eller sosialtjenesteloven

1.7 Anmodning og klage etter helselovgivningen

Overprøving av problemstillinger rundt individuell plan etter helselovgivningen skal følge pasientrettighetsloven kapittel 7, og Helsetilsynet i fylket er klageinstans.

Før det kan klages til Helsetilsynet i fylket, må vedkommende ha fremmet en ”anmodning” til tjenesten.

Det vil si at den som ønsker plan, må ha tatt spørsmålet opp med helsetjenesten.

Det kan anmodes både om å få individuell plan, at en mangelfull plan skal forbedres og om at retten til medvirkning skal oppfylles.

Dette har ingen innvirkning på helsepersonells plikt til, på eget initiativ, å informere pasienter om retten til individuell plan.

1.8 Klage etter sosialtjenesteloven

Etter sosialtjenesteloven må tilvarende problemstillinger fremmes som klage til fylkesmannen, og skal følge sosialtjenestelovens og forvaltningslovens regler om klage på vedtak.

1.9 Veiledningsplikt om klagemulighetene 

Dagens regler for klage er kompliserte, og det sier seg selv at det kan være vanskelig for tjenestemottakere å forholde seg til.

Tjenesteutøvere og alle administrative ledd bør derfor ha forsterket plikt til å gi veiledning og bistand i mulige klagesaker. 

Det sentrale er tjenestemottakerens rettssikkerhet;

har vedkommende rett til individuell plan, holder planen i tilfelle forskriftens krav til innholdog får vedkommende utøve sin medvirkningsrett i planarbeidet?

‎2. Konkretisering av ordningen

2.1 Målsetting

Formålet med individuell plan er først og fremst at tjenestemottakeren skal få et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

Forskning og brukererfaringer har vist at individuell planlegging ikke bare handler om tjenester.

Det kan handle om opprydding, strategier for å utløse ressurser og om å skape tilgjengelighet og støtte i tjenestemottakerens omgivelser.

Erfaringene viser at det viktigste for tjenestemottakerne kan være å bli lyttet til, møtt med respekt, tillit og oppmuntring, og ikke minst få hjelp til å se muligheter.

Opplevelsen av forutsigbarhet og trygghet i møte med offentlige etater er det også mange som fremhever.

Individuell plan kan beskrives både som et verktøy og en prosess.

Den legger for det første til rette for at tjenesteapparatet setter tjenestemottakeren i sentrum. 

I tillegg utfordres tjenesteytere, etater, institusjoner og kommuner til å organisere, samarbeide og samvirke på nye måter. 

Arbeidsmetoden betinger en målrettet innsats fra kommunene, spesialisthelsetjenesten samt øvrige samarbeidspartnere for å løse felles utfordringer.

Den individuelle planleggingen skal sikre at det foretas nødvendige kartlegginger og at det etableres et samarbeid på tvers av sektorer, etater og nivåer for at tjenestemottakeren skal få et helhetlig tilbud.

Det arbeidet som gjøres i de individuelle planprosessene kan imidlertid være et viktig grunnlag for å sikre tjenestemottakeren innflytelse og et tilpasset tjenestetilbud.

Planprosessen og plandokumentet er også en viktig forutsetning for at den enkelte tjenesteyter skal kunne se sin rolle og sitt bidrag i sammenheng med innsatsen fra tjenesteyterne.

ABLAN

2.2 Ordningens ulike deler

Ordningen med individuell plan består av:

• en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren, i praksis kalt koordinator

• en kartlegging

• utarbeiding av et plandokument i et samarbeid mellom tjenestemottaker og relevante sektorer, etater og nivåer

• oppfølging, evaluering og revidering av planen

2.3 Styrke tjenestemottakerens rolle

Tjenestemottakerens rett til å delta i planarbeidet er uavhengig av om personens funksjonsnedsettelse er av fysisk, psykisk, kognitiv, adferdsmessig, sosial eller sammensatt art og av personens alder.

Retten til å delta er også uavhengig av hvilke typer bistand en person trenger, så lenge vedkommende har behov for tjenester fra flere over en viss tid. 

Gjennom individuell plan skal tjenestemottakeren få en styrket innflytelse over sin situasjon.

Tjenestemottakeren skal ha en aktiv rolle  i planprosessen, eventuelt i samarbeid med pårørende.

Det innebærer at vedkommende skal ha et eierforhold til de målene som nedfelles i planen og de løsninger som skisseres.

AHELOG

3. Felles ansvar – ulike roller

3.1 Ansvar og rollefordeling

Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk. Dermed er ansvaret definert likelydende for mange ulike tjenester.

Prinsippet om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21,1998-99). http://bit.ly/11Q8B9e

Et felles ansvar kan dessuten være en god plattform for likeverdigheten i dialogen og samhandlingen. 

Dette er imidlertid ikke til hinder for at roller og oppgaver kan være ulike.

Som følge av de generelle prinsippene om funksjonsdelingen mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, vil det ofte være naturlig at hovedforankringen av individuelle planprosesser er i kommunen, jfr kap 1.4.

Den delen av kommunens helse- og sosialtjeneste eller helseforetaket som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å igangsette planarbeidet.  

ABAPLANINDIVIDULEl

Innen psykisk helsevern er plikten pålagt den enkelte institusjon.

I tilfeller hvor eksempelvis rehabiliteringstilbud innen somatikk ytes av private institusjoner eller privatprakstiserende lege- og psykologspesialister etter avtale med regionale helseforetak, må det legges til grunn at disse har tilsvarende forpliktelser som helseforetak og psykisk helsevern.

Når en planprosess startes opp i spesialisthelsetjenesten, bør det så raskt som mulig og i samsvar med tjenestemottakers samtykke tas kontakt med riktig instans i kommunen for å etablere samarbeid om planprosessen videre. 

Det kan være naturlig at dette kontaktpunktet tillegges den enheten som har systemansvaret, jfr kapittel 1.4.

I samarbeid med tjenestemottaker må det utpekes en koordinator blant tjenesteyterne som skal lede og koordinere arbeidet.

Et viktig formål med individuell plan er å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjeneste – mottakeren.

Som hovedregel vil det være naturlig at koordinator velges blant tjenesteyterne i kommunen.

Dersom vedkommende i hovedsak har tjenester fra spesialisthelsetjenesten, kan det være naturlig at koordinator oppnevnes fra denne delen av tjenestene.

Det skal imidlertid legges vekt på tjenestemottakers ønske.

ABORMASJ

4. Informasjon, veiledning og samtykke

4.1 Informasjon og veiledning til tjenestemottakere og pårørende

Regionale helseforetak, helseforetak og kommuner gir generell informasjon om sine tjenester gjennom sine internettsider. 

Mange utarbeider også informasjonsbrosjyrer om ulike tjenester, for eksempel om individuell plan.

I tillegg til at tjenestene har plikt til å gi generell informasjon om sin virksomhet, har tjenesteyterne plikt til å informere aktuelle tjenestemottakere og pårørende de kommer i kontakt med om mulig rett til individuell plan.

Plikten omfatter også å gi nødvendig konkret veiledning og bistand til at tjenestemottakeren og/eller pårørende kan ivareta sine rettigheter.

Dette kan for eksempel innebære å gi hjelp til å komme i kontakt med den instansen som kan gi ytterligere informasjon og eventuelt igangsette planarbeidet, jfr kap 1.4 ovenfor om systemansvaret.

Veiledningsplikten følger både av forvaltningsloven og av særlovgivningen.

ABeport1

5.2 Koordinatorens arbeidsoppgave

Koordinatorens arbeidsoppgave er å sikre oppfølgingen av tjenestemottakeren og en god framdrift i planprosessen.

Reell brukermedvirkning forutsetter bevissthet om den relasjonen som faktisk eksisterer mellom tjenestemottaker og tjenesteyter, for eksempel ”maktfordelingen” som følger av de ulike rollene.

Det er viktig at tjenestemottakeren blir trygg på at tjenesteapparatet arbeider til beste for henne eller han.  

Det er denne helheten som representerer «brukerperspektivet», og som får et langt sterkere gjennomslag ved hjelp av ordningen med individuell plan enn ved de mer oppsplittede fag- og etatsperspektivene. 

8. Resultat – et individuelt tilpasset tjenestetilbud

Resultatet av en individuell planprosess skal være at tjenestemottakeren opplever å få et individuelt tilpasset og godt koordinert tjenestetilbud som de selv har vært med på å utforme.

Tjenestetilbudet skal ytes med respekt for mottakerens selvstendighet og integritet. 

For den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, er det tilbudet og ikke plandokumentet som er viktig.

En individuell plan har liten hensikt dersom det bare blir en plan på papiret.  

Planleggingen er imidlertid et viktig virkemiddel for å sikre at det samlede tjenestetilbudet fra de ulike instanser oppleves å dekke tjenestemottakerens behov.

Et tjenestetilbud til én person er alltid en unik komposisjon av innsatser. 

Konsekvensen er at det samlete tilbudet må planlegges og at det må utarbeides en samlet plan på langs og på tvers av sektorer – en sektorovergripende individuell plan.  

Den innsatsen som gjøres av ulike tjenesteytere, saksbehandlere og koordinator, og de stønader, tjenester og tiltak som settes inn overfor tjenestemottaker, representerer tjenestetilbudets ulike tiltak eller virkemidler. 

Disse virkemidlene må dra i samme retning, en retning som styres av personens ønsker eller mål for fremtiden.

Ainternkontroll-i-sosial--og-helsetjenesten

Eksempel 5 Krav som bør kunne stilles til et tiltak/tjeneste

Krav en bør kunne stille til et tiltak:• tiltaket må dekke det behov det er ment å dekke• tjenestemottakeren må gis mulighet til å påvirke utformingen av tiltaket 

• tiltaket må leveres til rett tid

• tiltaket må leveres og utføres på en etisk forsvarlig måte, med respekt for tjenestemottakeren 

• tiltaket må være fleksibelt nok til å gi rom for naturlige variasjoner i behov 

• tjenestemottakeren må holdes informert om tiltakets innhold, formål og eventuelle endringer i betingelsene for tiltaket 

• taushetsplikten skal overholdes og reservasjonsretten må ivaretas.

Det er ikke tilstrekkelig at tilbudet inneholder en rekke tjenester, stønader og virkemidler.

De ulike tjenestene må koordineres på en slik måte at tilbudet henger sammen og oppleves som helhetlig.  

Det er av avgjørende betydning at detaljene kommer på plass, og at personen får relevante tiltak til rett tid.

Tjenestetilbudet bør i tillegg være fleksibelt slik at det tillater impulsive handlinger som er naturlig i et menneskes dagligliv.

Tjenesteapparatets samlede innsats skal supplere og bidra positivt til tjenestemottakerens innsats for å leve og virke i samfunnet slik de selv ønsker det.  

abekning

8.1 Les mer om individuell plan i praksis

8.1.1 Rapporter fra tilsynsmyndighetene

Gjennom jevnlige tilsyn i de ulike fylkene samles erfaring med blant annet hvordan individuell plan blir benyttet i praksis. 

Resultatene fra tilsynet blir fortløpende lagt ut som rapporter på Helsetilsynets nettsider (…)

9. Samarbeidsparter

Det er ofte nødvendig å samarbeide med etater utenfor helse- og sosialtjenestene for å kunne utarbeide et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samlet i en individuell plan.

I forskriftens § 6 understrekes: «Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse. 

Denne type samarbeid står blant annet sentralt i forskrift om habilitering og rehabilitering.I forskriften med utfyllende merknader tas opp blant annet samarbeidet mellom 

helse- og sosialtjenesten

Arbeids- velferdsetaten

skole/barnehageetaten

barnevern

kultur- og teknisk sektor.

10.1 Forskrift om habilitering og rehabilitering

Denne forskriften fra 2001 utfyller på flere områder forskriften om individuell plan.

Denne forskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og lov om spesialisthelsetjenester, men det understrekes at helsetjenestene skal samarbeide med sosialtjenesten og andre etater ved behov.

Forskrift om individuell plan legger et ansvar både på spesialisthelsetjenesten og sosial- og helsetjenestene i kommunene ved utarbeiding av individuelle planer. 

Forskrift om habilitering og rehabilitering går nærmere inn på hva som er henholdsvis kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar og samarbeidet mellom dem knyttet til individuell tjenesteyting (kap. 2 og 3 i forskriften).

Både kommunen og spesialisthelsetjenesten skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. 

Disse enhetene vil ha en sentral plass i arbeidet med utarbeiding og iverksetting av individuelle planer for mange tjenestemottakere.

Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven

(…) § 1 Virkeområde

Forskriften gjelder individuelle planer som skal utarbeides etter bestemmelser gitt i kommunehelsetjenesteloven § 6-2a, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1 og sosialtjenesteloven § 4-3a.

§ 2 Formål

Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er:

• å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren

• å kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder, samt

å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov

• å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende,

og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. 

ABETERING

§ 3 Definisjon

I forskriften her menes med tjenestemottaker: pasient: en person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle, jf. pasientrettighetsloven § 1-3 første ledd bokstav a

og/eller en person som henvender seg til sosialtjenesten med anmodning om sosiale tjenester, eller som sosialtjenesten gir eller tilbyr sosiale tjenester i det enkelte tilfelle.

§ 4 Tjenestemottakerens rettigheter 

Tjenestemottaker med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.

Tjenestemottakeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette (…)

§ 6 Ansvar for å utarbeide individuell plan

Kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket har plikt til å sørge for at individuell plan etter § 1 utarbeides for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester jf. kommunehelsetjenesteloven § 6-2a, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og sosialtjenesteloven § 4-3.a.

Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.

Den del av kommunens helse eller sosialtjeneste som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet igangsettes uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet. 

Planarbeidet må koordineres, og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver enkelt tjenestemottaker. 

Print

Til § 4 Tjenestemottakers rettigheter

Bestemmelsens første punktum, om rett til individuell plan, tilsvarer pasientrettighetsloven § 2-5.

Sosialtjenesteloven § 4-3a har tilsvarende ordlyd.

Både i helse- og sosiallovgivningen er brukermedvirkning vektlagt. 

Tjenestemottaker har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan. 

Bestemmelsene er gitt for å sikre at tjenestemottaker får innflytelse over egen situasjon. 

Hjelpeapparatet må derfor legge til rette for optimal brukermedvirkning i hele planprosessen.

Det forutsettes at tjenestemottaker får informasjon og veiledning og det må legges spesiell vekt på, og avsettes tid til, å få frem tjenestemottakers egne mål for fremtiden (…)

Til § 6 Ansvar for å utarbeide individuell plan

Første ledd:

Det følger av forskriftens hjemmelslover at kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket har en selvstendig plikt til å sørge for at det utarbeides en individuell plan.

Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater.

Det vil variere hvilken instans som tar initiativet til å få satt i gang planprosessen, og hvilken instans som tar koordineringsansvaret.

Verken kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven gir en bestemt instans noen sterkere plikt enn en annen (…)

Dette innebærer at den instans som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at en slik plan blir utarbeidet.

Det er viktig å presisere at tjenestemottaker som har rett til individuell plan etter denne forskriften også ofte vil ha behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, f. eks Arbeids- og velferdsetaten og skoleetaten.

Etter bestemmelsen første ledd annet punktum har kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket en plikt til å samarbeide med disse.

ABARNA

Til § 7 Innholdet i individuell plan

Når det gjelder innholdet og omfanget av de individuelle planene må dette tilpasses behovene for tjenester til den enkelte tjenestemottaker.

Planens omfang og innhold vil derfor måtte variere.

Den individuelle planen skal være enkel og oversiktlig og kan derfor ikke omfatte detaljer.

Det kan derfor være nødvendig for de enkelte tjenesteyterne/ etater i tillegg å utforme egne detaljerte delplaner (…)

Etter bokstav e skal planen inneholde en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem.

Tiltakene som planlegges må så langt som mulig være svar på tjenestemottakers behov for bistand fra andre, og de må være klart beskrevet.

Det er viktig at planen er realistisk i forhold til tiltak, slik at tjenestemottaker ikke forespeiles tiltak som ikke vil kunne gjennomføres.

200472242-001

Til § 10 Klage

Etter § 7-1 i pasientrettighetsloven kan tjenestemottaker eller representant for tjenestemottaker anmode den som yter helsehjelp om at rettigheten etter § 2-5 blir oppfylt.

Dersom anmodningen avvises eller det hevdes at rettigheten er oppfylt kan det klages til Helsetilsynet i fylket, jf pasientrettighetsloven § 7-2. 

Det vises for øvrig til bestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 7. 

For tjenestemottaker etter sosialtjenesteloven er fylkesmannen klageinstans, jf sosialtjenesteloven § 8-7. 

(SITAT SLUTT)

Aplaan

Utdrag fra «Jeg har en plan» – Tilbakemeldinger fra 6 regionale konferanser i 2008 om individuell plan

Moment nr. 1: Brukerne skal oppleve seg sett, hørt og verdsatt. S.15

Det at brukerne skal oppleve seg sett, hørt og verd­satt blir sett på som et av de viktigste momentene for at arbeidet med individuell plan skal lykkes.

Fra første stund må brukeren bli møtt med en holdning som viser at deres opplevelse av sin egen situ­asjon og hvilke behov de har for hjelp blir lyttet til.

Brukeren er ekspert på eget liv og individuell plan er brukerens plan, er også synspunkt som går igjen i materialet uansett hvor i landet resultatet har fremkommet.

Brukernes synspunkter og meninger om egen situasjon må innhentes og tas hensyn til i arbeidet med å sikre et koordinert og helhetlig tjenestetilbud.

Det må derfor samarbeides tett med brukeren for å få tak i hva som er deres egne mål i arbeidet.

Gjennom aktiv lytting blir det mulig å skreddersy tiltak som treffer brukernes behov (…)

http://bit.ly/SKVtyC

LES HERUNDER FOR SAMMENLIKNING,  AVSKRIFT AV TAPET TELEFONSAMTALE MED SOSIALLEDER VILDGUN STEINHAUGEN (NORDSTRAND SOSIALSENTER):

Sosialkontorets projisering

http://bit.ly/AuljKL

ABosial_og_helsedirektoratet

Sosial- og Helsedirektoratet 2005: INDIVIDUELL PLAN – en rettighet for deg og et verktøy for samarbeid

Har du ønske om og rett til individuell plan?

Du som har behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom du ønsker det.

Retten er uavhengig av diagnose og alder og gjelder selv om du bare mottar tjenester fra ett forvaltningsnivå, for eksempel kommunen.

Du trenger ikke å motta tjenester fra spesialisthelsetjenesten for å ha rett til å få utarbeidet en individuell plan.

Det skal være din plan

Individuell plan skal inneholde en oversikt over dine mål, ressurser og behov for tjenester, og du har rett til å delta i prosessen med å lage planen.

Du kjenner situasjonen din best, mens fagfolk har oversikt over forskjellige løsninger og tiltak som finnes.

http://bit.ly/UJKFS4

ABANM

Individuell plan og koordinator

http://bit.ly/RazT8m

Individuell plan 2010 – veileder til forskriften

http://bit.ly/WNF0Z1

VEDLEGG 6: OM RETTSSIKKERHET

Samarbeid og informasjonsutveksling mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten – rettslige muligheter og begrensninger:

http://bit.ly/aEupDC
http://bit.ly/mwPNPL

ABEGGINGGG

Les også postene:

Massakrering av regelverket, bevisste overgrep.

http://bit.ly/qBXUGT

Sosialkontorets projisering  – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen

http://bit.ly/zISE8p

KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND

http://bit.ly/cyr0Go

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:

http://bit.ly/bMLPNv

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk fortsettelse av serien i 6 deler.

http://bit.ly/aD9pT9

Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”

http://bit.ly/gEMhQM

APIIIIG

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.

Del 2

http://bit.ly/d23aa8

Del 3

http://bit.ly/cvsadn

Del 5

http://bit.ly/cdYGKF

Del 6

http://bit.ly/9V1i2P

Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?

http://bit.ly/9mRaTO

Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:

http://bit.ly/9RSuFs

Fasiten – Hvordan sosialhjelpsmottakere langsomt blir tatt livet av, og annen nyttig informasjon

http://bit.ly/QDmTaJ

Protest mot læringskonferansen “Fortell det til NAV”:

http://bit.ly/c598mk

Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?

http://bit.ly/cIcyqD

Nav – Henvisning til riktig myndighet og andre bestemmelser:

http://bit.ly/hzKFYB

Svar til Roar Flåthen

http://bit.ly/yCZmxU

På Nav med balltre – Del 2

http://bit.ly/x0cn7n

Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)

http://bit.ly/vZ5qgK

Lov- og regelverk

http://bit.ly/xkWBVd

Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?

http://bit.ly/clMyRg

Maktens hellige haller – Våre kriminelle fastleger

http://bit.ly/jsxcKv

Fra Aetat til Nav – Løftebrudd og fravær av normal anstendighet

http://bit.ly/HqIKcx

abone_brekke

Nav – Ordførerkandidat: “Redd for at saksbehandlere skal hevne seg”:

Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem?

http://t.co/GsSLO0Zr

 

Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold

http://bit.ly/ejaH4

 

Vår nye ytringsfrihet

http://bit.ly/z4BYPe

 

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER

http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den august 26, 2010 av i offentlige kontor, Politikk, Samfunn med stikkord , , , , .
Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

august 2010
M T W T F S S
« Jul   Sep »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: