Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen. Del 2.


Denne serien er i 6 deler, og bygger på noen få utdrag fra den omfattende rapporten med 19 vedlegg som jeg sendte inn til Helse- og Sosialombudet med kopi til blant annet Fylkesmannen 04.03.2010:
KLAGE – VARSLING – RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND.
http://bit.ly/TCM9LH
Del to og tre, dreier seg om annen person (X) som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydel Nordstrand at hun kom til å sende inn en klage på lederen ved Nordstrand sosialsenter, Vildgun Steinhaugen.
Hun ble deretter i et møte hun ble innkalt til med Attføringsutvalget i Bydelen, møtt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosiallederen så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!
Snedig nok hadde de ikke innkalt sosialsjefen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.
Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.
Wenche Dahl fra Fagforeningen som var med for å “bistå” X i møtet var ikke til hjelp, men bifalt panelets “resonnement” om at person X ikke ville kunne få tilbakemelding på hvordan klagen ville bli behandlet!
(Møtereferatet kan leses lenger nede på siden)
Dahl forsvarer i tillegg sosialsjefens sjikane av X i møtet vi har med henne forut for møtet i Attføringsutvalget – hvilket denne delen starter med.
Når X kontakter sin saksbehandler som arbeider utenfor bydelen og forteller om overgrepene, kan denne opplyse henne ordrett og tapet (fra Del 3):
Bydel Nordstrand er et jævla “rottereir!
VI HAR SÅ MYE PROBLEMER DER! Det er helt grusomt!
Nav Nordstrand – Det er en ukultur!
Del 3
http://bit.ly/cvsadn
Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg X til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.
Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.
X ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner:
ABFEIGG
X og møtet med Fagforeningen Bydel Nordstrand (…) 2009
(Del 3. av denne serien er viktig å lese for sammendrag):
http://bit.ly/cvsadn
Fagforeningens representanter; AA og SS:
AA: Grethe Bergheim Evensen; Fagforbundet Bydel Nordstrand
SS: Wenche Dal; Fagforbundet Bydel Nordstrand
Jeg deltok også i dette møtet, fordi X hadde bedt meg med for å være hennes støttespiller.
X bakgrunn for møtet var at hun ønsket og klage på grov trakassering som X hadde opplevd i telefonsamtale fra sosialleder Vildgun Steinhaugen ved Nordstrand Sosialsenter, samt fravikelse av Steinhaugens taushetsplikt og at sosialsjefen  hadde satt ut falske rykter om X til annen ansatt ved kontoret som var en tidligere arbeidskollega av X, ved å fortelle henne at X hadde vært tidligere “sosialklient– hvilket X aldri har vært.
Videre oppga sosialsjefen X sitt telefonnummer til hennes tidligere kollega med beskjed om å formidle sosialsjefens budskap til X nok en gang – rett etter at disse hadde snakket sammen om dette over telefon, der sosiallederen hadde “opplyst” X om at “tidligere sosialklienter ikke hadde lov til å arbeide ved sosialkontor, det var strenge regler på det” – og sa at derfor hadde sosialkontoret trukket tilbake sin skriftlige bekreftelse på arbeidstreningsplass for X ved kontoret!
X forklarte store deler av dette til SS i forkant av møtet de skulle ha over telefon, og ble møtt på en måte som X reagerte sterkt på, da SSs reaksjon var å gå i forsvar for sosialsjefen som SS omtalte ved fornavn.
Her har jeg bare tatt med de viktigste punktene i møtet, men ikke i rekkefølge, da jeg forsøker å korte ned referatet mest mulig og vise en sammenheng.
Jeg vil allikevel minne om at hele samtalen er tatt opp på bånd, og at jeg uansett kun har referert og ikke “klippet og limt“ slik at uttalelser blir trukket ut av sin sammenheng. Jeg har heller ikke lagt til opplysninger som ikke medfører riktighet.
AA forteller at SS er litt forsinket, men at vi skal starte møtet likevel.
ABENTER
X forteller at hun skal i møte med Attføringsutvalget i Bydel Nordstrand førstkommende onsdag, og AA sier at det skulle hun og, fordi hun hadde overtatt for “CC”. Hun anbefaler X at hun skal ha med seg en person til dette møtet, og opplyser X om at hun selv kan velge hvem hun ønsker å ha med seg.
AA; “Vildgun – sjefen der borte (Nordstrand Sosialsenter) – Ble du ikke tatt godt i mot”?
X svarer nei, og spør om hun skal begynne å fortelle nå. AA svarer “ja, begynn du. SS kommer“!
X forteller hele historien fra da hun fikk brev med bekreftelse på at hun var innvilget opptreningsplass ved Nordstrand Sosialsenter, men at sosialsjef Vildgun Steinhaugen trakk bekreftelsen tilbake etterpå, med “begrunnelsen” om at tidligere “sosialklienter” ikke hadde lov til å jobbe på sosialkontor, det var strenge regler på det!
X forklarte at hun ikke en gang var sosialklient da hun kun hadde søkt en gang om økonomisk ytelse ved dette kontoret en eneste gang tidligere for flere år siden – og fått avslag.
X fortalte også i detalj om de svært ubehagelige telefonsamtalene med Steinhaugen hvor sosialsjefen hadde ringt henne på bursdagen hennes og sjikanert henne på det groveste, ved blant annet å si at X ikke hadde noe mer hun skulle ha sagt i bydelen“, mens LL hørte på.
X fortalte at sekretæren ved sosialkontoret hadde ringt henne opp etter hennes samtale med sosialsjefen på Steinhaugens oppfordring, og gjentatt “budskapet” fra sosialsjefen om at tidligere “sosialklienter“ ikke hadde lov å jobbe ved kontoret, og at denne sekretæren – BB til alt overmål var en tidligere arbeidskollega av X!
Til denne siste opplysningen går AA i fistel. Hun roper;
“Nei, nei, nei, å neiii“!!!
Da X forteller videre om samtalen med BB, at hun hadde spurt henne om hvorfor hun ringte opp henne opp når dette var en sak mellom henne og sosialsjefen, bryter AA inn og sier; “Det er ikke mulig”! – (Fremdeles sjokkert, og med henblikk på opplysningen om at BB i det hele tatt ringte X) – “Du skulle ha lagt på! Hun har ingenting med å be henne ringe deg“!
X forteller litt til om samtalen med BB, hvor hun ba henne om å overbringe til sosialsjefen om at X fremdeles ønsket et møte med henne – hvorpå BB svarte at det skulle hun gjøre, men det ville nok bli “veldig vanskelig”…
AA; “Så dem har sittet og slarva og pratet dem nå”! …
X forteller at det eneste hun hadde bedt sosialsjefen og andre person som ringte, var å få en skriftlig redegjørelse som viste frem loven der disse angivelig “strenge reglene” var utformet slik at de bekreftet at sosialklienter ikke hadde lov til å arbeide ved sosialkontor – noe Steinhaugen overhodet ikke ønsket, men hadde respondert med at X «strengt tatt ikke hadde noe hun skulle ha sagt i Nordstrand Bydel mer!
(Jeg tilføyer – Det var av stor betydning for X at hun endelig var blitt innrømmet arbeidstreningsplass ved sosialkontoret da hun ikke hadde fått gjennomslag for noen av sine søknader på lang tid, fordi dette begynte og haste.
Grethe Edlund (GG); 1.konsulent personal, hadde fortalt henne at hvis X ikke hadde fått seg jobb innen april 2010, så var hun nødt til å si opp i bydelen selv.
Hvis hun ikke gjorde det, ville hun ikke få arbeid i Oslo Kommune mer!
X var derfor sterkt bekymret for sine pensjonsrettigheter, og det var prøvd alt i følge attføringsreglementene og i samarbeid med Nav. Hun forklarte dette for Fagforeningen, og SS svarte at at bydelen i følge stillingsreglementet kunne gå til oppsigelse etter såpass mange år).
– Til dette, svarer AA at dette er det uansett ikke sosialsjefen som har med å bedømme, det er det Bydelsdirektøren som i så fall har.
X sa at hun stilte seg undrende til om sosialsjefen hadde gitt henne riktige opplysninger, siden hun gang på gang (også i en telefonsamtale til med henne), hadde avslått både og sende X dette lovverket hun refererte til skriftlig, samt nekte X møte med henne som X hadde spurt om både muntlig og senere skriftlig (i brev hun personlig leverte på sosialkontoret) i forhold til dette, med “begrunnelsen”;Jeg finner ingen grunn til å bruke av min dyrebare tid på deg”!
Steinhaugen hadde videre sagt, at hun ikke ville utgi informasjonen om det hun hadde opplyst X om skriftlig: “fordi at da er det så mange som må få kopi av det jeg skriver, og da vil så mange få vite at du har vært klient her”!
IMG_7211
Jeg bryter inn, og sier det virker svært underlig at sosialsjefen “begrunner” sin uvilje med å sende sin informasjon skriftlig med noe som kan virke som “omtanke for personvern”, siden Steinhaugen rett etterpå gir informasjon (falsk sådan) til en tidligere arbeidskollega av X om at X har vært “sosialklient” og ber BB om å ringe opp X og formidle dette for X enda en gang!
Det kan også hende at sosialsjefen – ved siden av å avvike sin taushetsplikt og fremsette falsk informasjon om X – i tillegg har fått BB til å fremsette ytterligere falske opplysninger overfor X.

Da sikter jeg til det om at det skal finnes en lov som sier at tidligere sosialklienter angivelig ikke skal ha lov til å arbeide ved sosialkontor.


Dette, spesielt med henblikk på at X rett etterpå får forelagt fra GG (attføringskonsulent i Bydelen) et valg om å kunne ha sin arbeidstrening ved HOLMLIA sosialkontor, etter at Steinhaugen har orientert X om lovverket som angivelig sier at arbeid ved sosialkontor for tidligere klienter ikke vil være en mulighet på grunn av disse “strenge reglene“!
X mottok aldri tilbakemelding på sin skriftlige bønn om et møte med sosialsjefen eller noe annet!
X stilte også spørsmål om det i det hele tatt kunne være gyldig agering fra sosialkontoret å trekke tilbake en skriftlig bekreftelse på innvilget opptreningsplass for henne på bakgrunn av at de “hadde fått greie på navnet hennes først ETTER at de hadde sendt henne bekreftelsen“ slik sosiallederen også påsto.
X sa at hun ikke forsto at dette kunne være lov (i det hele tatt) for det første, og sa at sosialkontoret jo måtte ha fått vite navnet hennes FØR de innvilget henne plassen!
X sier at hun forsøkte å fortelle GG i Bydelen om hele saken, men at GG bare svarte henne at X ikke kunne ringe og ta dette opp med henne. Hun insisterte på at X måtte ta dette opp med “Vildgun“, enda X fortalte henne at Vildgun hadde bedt X om å ta dette opp med nettopp – GG!
Sosiallederen hadde jo fortalt X at HUN ikke hadde noe med å ta et møte med X, det var det GG som hadde med å gjøre!
GG nektet for dette.
AA svarer at dette blir jo helt feil!; Du må regne med at Vildgun har gitt sin versjon til GG, og derfor er det viktig at også du får gitt DIN versjon. Det er jo GG som må ta dette videre”!
Jeg sier at sosialkontoret måtte ha fått navnet til X FØR de sendte henne bekreftelsen på arbeidstrening.
AA svarer at det har de sikkert, men de må ha oversett det “og funnet på en unnskyldning etterpå”!
AA; Jeg er så redd for hva hun (Vildgun) kan ha sagt til GG, for nå har GG bare hennes versjon”!
X forteller at sosialsjefen har vært svært uprofesjonell i samtalene hun har hatt med henne på telefon, og sier at hun prater svært nedlatende til henne. X sier at hun føler seg tråkket på, og at sosialsjefen må få påpakk for hvordan hun behandler folk! X sier at hun absolutt ikke finner seg i dette.
ABENTER
SS kommer lunkende inn ca. 20 – 25 minutter etter at møtet startet, sier at hun kommer snart, men kommer ikke inn før ytterligere et kvarter senere. Da ber representantene X om å fortelle hele historien på nytt «slik at Wenche kan høre den også“!
Svært uprofesjonelt!
I hvilke andre sammenhenger, for eksempel i næringslivet, hadde man våget å møte personen man skulle bistå på en slik uryddig måte?
Det er kanskje ikke så farlig at man kommer dassende en drøy halvtime etter det man har avtalt og ber et menneske som har gitt uttrykk for at er svært preget av det hun har opplevd om å gjenta seg selv flere ganger og således utsette vedkommende for ytterligere unødvendig stressbelastning i denne konteksten? Her vises en fullstendig mangel på respekt, profesjonalitet og vanlig anstendighet
X ga etter møtet uttrykk for at det var en stor belastning for henne og måtte sitte og fortelle historien to ganger)
Jeg sier i møtet før SS kommer inn, at det sosialsjefen her har gjort, anser jeg som såpass grovt at jeg lurer på om det er muligheter for at hun må fratre sin stilling.
Jeg minner også i møtet X på å ta med det SS presterte å svare henne i telefonsamtalen X hadde med SS da de avtalte dette møtet.
Da fortalte X til SS i grove trekk hvordan sosialsjefen hadde pratet til henne, og får følgende sjokkerende tilsvar ordrett fra SS;
“Da må “Vildgun” ha hatt en dårlig dag!
En slik ufattelig respons viser mer enn godt nok at Fagforeningen og sosialsjefen er på fornavn og dekker hverandre som best de kan, ved å gå i forsvar for hverandre og bagatellisere grove overtramp overfor utmattet og vantro “klient“ som er sterkt preget av trakasseringen som har tatt plass!
AA sier til X; «Nå er det bare vi i Fagforeningen som vet at sosialsjefen har pratet sånn til deg, “det er vel ingen andre som vet dette“?
X svarer nei.
IMG_7211
Jeg spør AA om hvor det er X primært skal rette sin klage. Er det til GG?
AA svarer at nei det vet hun ikke, og går for å se etter SS.
Hun kommer inn igjen – uten SS.
Jeg spør igjen hvem X skal rette sin klage til, og AA svarer at det må bli til Bydelsdirektør Per Johannessen og at sosialsjefen er enhetslederen som sitter rett under ham.
AA innrømmer etter ytterligere spørsmål fra meg, at hun overhodet ikke kjenner til hvordan klagegangen skal foregå, hun bare sier at “han er hennes leder”.
Jeg; “Så du kjenner ingenting til klageadgangen i forvaltningen”?
AA svarer;Nei, den vet jeg ingenting om”! 
SS kommer omsider inn.
De ber X om å “ta kortversjonen”, og X forteller sin historie en gang til, og sier at hun har vitne på at sosialsjefen sa akkurat det hun sa i telefonsamtalen på bursdagen til X da hun ringte X, fordi LL hørte på samtalen via øreproppen til mobilen.
Når X kommer til at sosialsjefen hadde bedt hennes gamle arbeidskollega BB til og ringe henne opp igjen, viser AA atter en gang at hun er voldsomt sjokkert, og sier igjen to ganger;
“Det er ikke mulig” – “Det er ikke mulig”!
Senere i møtet får SS vite at X skal på møte i Attføringsutvalget om et par dager, og sier bare at hun skal være med X, uten at hun har fått bekreftelse fra X på at hun er enig i det. SS sier også at hun kan være med på å skrive en klage på den behandlingen X har fått.
X sier, etter at hun har lagt frem hele saken og at hun bare ba om en skriftlig redegjørelse for sosialsjefens ytringer uten å få gehør for det, at hun har opplevd denne som svært uprofesjonell.
SS presterer og svare X på dette: “Hun er ikke uprofesjonell”(!!!)
X protesterer, men SS ignorerer henne fullstendig, og fortsetter bare og forsvare sosialsjefen;

ABENTER

“Hun er i en sånn situasjon at hun er så pressa at du vil ikke tru det. Det vet bare vi, men det er ikke ditt problem. Jeg sitter her nå og hører bare DIN versjon, og jeg har kjempelang erfaring – kjempelang erfaring”
(SS gjentar seg).
“Jeg hører bare din versjon, og det kan hende at hun har noe som hun svarer oss med, og vi får høre på det og. Men jeg holder med deg, at vi må gjøre noe med den reaksjonen du har fått”.
X gjentar igjen noen av de groveste uttalelsene sosialsjefen kom med til henne, og vi understreker begge en gang til, at LL sto der med X og hørte på samtalen.
SS svarer: “Jeg tror deg, jeg”!…
SS snakker om møtet i Attføringsutvalget som skal være om et par dager, og sier at dette mest sannsynlig skal handle om å utrede X sin restarbeidsevne, ved at de skal finne en annen arbeidstreningsplass til henne i bydelen.
SS sier at hun skal lage forslag til et (klage) brev til X, men AA forteller henne at vi allerede har skrevet klagen. SS spør hva det er at X vil at de skal hjelpe henne med da!
AA bryter inn og svarer SS på dette, at klagen jo må gå til lederen over Vildgun som er Per Johansen.
SS sier at hvis hun skal skrive brev, “så sender jeg “Vildgun” en kopi, “og jeg sender den gjerne til “Per” også, det gjør jeg gjerne”…
– “Men hvis dere gjør det på egenhånd, så må dere eller du stå for det”.
Jeg sier at brevet vi har skrevet, skal rett inn til Helse- og Sosialombudet.
SS spør hvorfor vi da er der? “Hvorfor tar dere det høyere opp før dere kommer hit, jeg er jo ikke over Helse- og Sosialombudet. Dette er jo allerede og gå ut av Bydelen og opp i Departementene”.
Jeg sier at dette ikke er gjort enda, men hvis det viser seg at X ikke blir tatt på alvor her, så går vi den veien.
ABENTER
AA sier til SS at “de mener at Vildgun må gå fra stillingen sin”!
SS “Nei men det kan hun ikke – Så lett er det ikke å bli “kvitt noen”!
SS til X; Det jeg kan hjelpe deg med, er at jeg går den tjenesteveien jeg kan på vegne av deg. Jeg går til GG som tross alt har saken din, og gir kopi til “Vildgun“, og gjerne til “Per”!
Jeg konfronterer SS med samtalen X hadde med henne der hun forteller sin historie og klager på sosialsjefen over telefon, og X bryter inn til SS; “Og da sa du at “hun måtte være sliten”!
Jeg tilføyer; “Du sa at “hun pleide ikke å være sånn”.
SS; Ja, og det står jeg ved, det står jeg VELDIG ved! “Vildgun” er en av de beste lederne vi har her i denne bydelen”!
Jeg; Jeg synes at dette vitner om sterkt kameraderi, og sånn kan man ikke forholde seg…
SS avbryter; “Til meg”?!
Jeg fortsetter; “Ja, når du responderer på en slik måte“…
SS avbryter; “Vet du hva? Nå er det ikke du som … jeg vet ikke hvem du er engang“!…
X; “Hun er en venninne”.
SS; “Ja ikke sant, og det er altså X jeg forholder meg til, ikke deg”!
Jeg; “Men jeg er med her for å kunne snakke også“…
SS; “Ja, men når du kommer med de beskyldningene til meg, så vitner det om at du ikke kjenner Fagforbundet Nordstrand, asså”!
Jeg; “Det skal jeg ta til etterretning”.
SS; Men vi, vi har utrolig mange saker, og hvorfor jeg kan si at “Vildgun” er sliten, det ville jeg ha sagt om en hver “enhetsleder” i denne bydelen”!
X bryter inn til SS; “Men det er ikke lov å si sånn til meg for det”!
Dahl; “Nei”.
X; “Uansett hvor sliten, hvor nedfor og hvor mye et menneske har å gjøre, så har de ikke lov til å svare sånne ting”!
SS (til X); «Det er jeg enig med deg i, men når vi snakker sammen og jeg kjenner deg fra før, så er det klart at jeg har sagt det (…) Og jeg er helt klar på at her driver vi ikke med noe kameraderi her i denne bydelen”!
IMG_7211
Jeg til X; «Og dette synes jo du at var veldig skremmende, det at når du legger frem en såpass alvorlig sak, så forsvarer hun (SS) sosialsjefen. Det er responsen du får fra SS
SS til X; Da føler jeg at når integriteten min blir stilt spørsmål om, så må jeg jo spørre om du virkelig vil ha hjælp av oss, asså. Ellers, så må jeg gå videre opp i vårt system og gi deg hjelp derfra».
Jeg; “Jeg synes ikke at dette er en tid å være forurettet på”.
SS spør X enda en gang om hun vil ha “hjælp”.
X svarer at hun vil selvfølgelig det, men at hun også må ha lov til å si fra om at SS svarte henne at “hun var sliten” om sosiallederen
SS (misforstår); Ja, ja – og det står jeg for” !
X gjentar de verste uttalelsene fra sosialsjefen en gang til, og SS svarer at “det reagerer hun på og”. Det er ikke måte på hvor enig SS plutselig er med X, og sier så at “de skal få lov til å svare for seg – hva de mener med dette”!
AA tar opp orienteringen til X om at hun kunne jobbe ved Holmlia Sosialsenter, og spør SS om hvordan X kan det når hun ikke kunne jobbe “her”?!?
Det fikk hun ikke svar på, da SS begynte og snakke om andre ting.
X sier at det var det siste hun hadde snakket med GG om, at GG sa hun skulle prøve å få henne inn på arbeidstrening ved Holmlia Sosialsenter i stedet! (X skulle begynne i arbeidstrening etter valget (etter 14 september) i utgangspunktet ifølge brevet).
De snakker litt til, X sier at da får hun ta med seg en i møtet, (i Attføringsutvalget to dager etter) og de svarer ja.
Møtet avsluttes.
ABEGE
I møtet som fulgte med Attføringsutvalget fra Bydel Nordstrand deltok også lege fra Nav, men det blir uviktig og ta ham med, da han ikke hadde mange innspill. Jeg vet heller ikke hans navn.
Referatet som følger, ble til i et samarbeid mellom X og meg, da X fortalte at hun ikke ville være i stand til å skrive klagen selv. X ønsket en stund senere ikke og fremme klagen likevel på grunn av at hun var redd for represalier (noe hun har god grunn å frykte), og jeg leverer her klagen inn på egne vegne fordi jeg har vært vitne til en agering som jeg finner fullstendig uakseptabel og derfor velger å varsle om. Jeg ber om og går ut fra at denne klagen blir behandlet etter forsvarlig standard, og at klageinstansene påser at ingen represalier vil ramme X som følge av denne.
Her må vektlegges at det kun er jeg som velger å varsle om dette grove misbruket av maktposisjoner på egen hånd. Der hvor X fremsetter konkrete klagepunkter ber jeg dog om at disse skal leses som om jeg fremsetter dem i denne sammenhengen, da disse helt klart vil ligge til grunn for min varsling.
Jeg fremsetter herved krav om personalsjef FFs avgang på bakgrunn av fullstendig uprofesjonell og uakseptabel opptreden overfor X på dette møtet som jeg var vitne til, der hun fremmet sosialsjefens agenda og vekselvis forsøkte å sjikanere, manipulere og direkte true X til og trekke sin klage på sosialsjefen med “riset bak speilet” om at hvis X ikke trakk klagen så ville ikke bydelen kunne tilby henne mer arbeidstrening!
FF spesielt, hadde her fått i oppdrag fra sosialsjefen og få X til og tie stille med alle tenkelige midler, og hvor dårlig skjulte trusler skulle fremsettes for å skremme hvis intet annet nådde frem slik at X skulle se seg nødt til og trekke sin klage på Steinhaugen.
Dette vil også gjelde som et av alle vektige argument for mitt krav om å avsette Steinhaugen som sosialleder, slik jeg fremsatte i åpningsinnlegget.
Jeg viser til straffeloven overfor begge personene her, for underbygging av mitt krav:
Forbrydelser i den offentlige Tjeneste §124.
”En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab.
§125. En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne. Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er straffskyldig”.
Jeg viser i denne forbindelse også til ”Etiske regler – Utfyllende kommentarer”
Byrådssak 1189/07 av 20.12.2007
Personlig ansvar
Møte med kommunens brukere:
”Kommunens ansatte skal ivareta prinsippene for god forvaltningsskikk og sørge at kommunens makt og myndighet overfor innbyggerne ikke misbrukes.
Kommunens ansatte skal i sin tjenesteutøvelse alltid opptre med saklighet, respekt og høflighet overfor innbyggerne og brukerne. Dette gjelder også når den andre parten opptrer uhøflig og respektløst.
Den ansatte har i slike tilfelle likevel rett til å markere sine grenser på en rolig og behersket måte. Det stilles særlige krav til hensynsfullhet overfor brukere som står i avhengighetsforhold til kommunen”.
ABENTER
OBS:
Jeg” skal herfra leses som “X” da dette er referatet som X opprinnelig ba meg om hjelp til å skrive ut fra båndopptaket vi hadde tatt av møtet, og det vil bli for mye arbeid for meg til å rette ordlyden til og være at det er jeg selv – Jeanine  – som gir en beskrivelse av hva det er jeg var vitne til at tok plass i denne varslingen. Jeg gjentar derfor – som vist i hovedinnlegget i denne klagen, det følgende:
Klagen på sjikanen av X, fremsetter jeg – ikke på hennes vegne men som varsling, uavhengig og alene, over at jeg har bevitnet grov trakassering av X – utført av flere av de samme aktører som har trakassert meg, og som jeg innklager personlig i min sak.
Jeg ber om at begge sakene behandles.
Bakgrunn for møtet;
Jeg” – som altså heretter må oppfattes som at er “X” – ble innkalt til dette møtet, i et vanlig standard innkallingsbrev datert (…) 2009.
Møtet tok imidlertid opp fullstendig andre saker enn det som var forespeilet meg i innkallingsbrevet. Jeg mottok ingen beskjed om at innholdet i møtet ville endres til å inneholde grove beskyldninger og anklager av meg, fremsatt av sosialleder Vildgun Steinhaugen Jacobsen, videreformidlet av FF som satte møteagendaen.
abevhj
Oslo (…) 2009 Innledning til Klagesak. Noen hovedpunkter i klagens innhold;
Jeg har blitt grovt trakassert og krenket av sosialleder Vildgun Steinhaugen ved Nordstrand sosialsenter over telefon.
Herunder har sosiallederen brutt den taushetsplikt som hun er bundet av ved å fremsette taushetsbelagt informasjon som til alt overmål ikke medførte riktighet og som innebar klar stigmatisering av meg, til underordnet person ved hennes kontor.
Denne personen har jeg til alt overmål jobbet sammen med tidligere på annen arbeidsplass.
Videre skal Steinhaugen angivelig ha fortalt Attføringsutvalget i Bydel Nordstrand at hun hadde informert meg om at hun ikke burde anbefale meg til noen av deres tjenestesteder på arbeidstrening!
Det siste har sosiallederen overhodet ikke formidlet til meg noe som må holdes for sannsynlig, da jeg selvfølgelig hadde reagert sterkt på en slik uttalelse som jeg øyeblikkelig ville ha orientert Fagforeningen om!
Sosiallederen fremsatte dog andre grovt krenkende ytringer da hun ringte meg, der jeg hadde et vitne til stede som hørte på samtalen.
Når jeg plutselig innkalles til møtet med Attføringsutvalget (…) 2009 går jeg fullstendig uvitende rett inn i et bakhold som blir ledet av FF.
Hun opplyser meg om at det er fremmet en klage på meg fra sosiallederen!
Det er dette møtet skal dreie seg om, og ikke det som de informerte meg om i skrivet som de hadde sendt meg, og som de feilaktig valgte å informere oss om ute på gangen like før møtet startet!
I dette møtet fremsetter FF grove og usanne påstander om meg, med hilsen fra sosialleder Vildgun Steinhaugen (Se utførlig forklaring fra møtereferat av denne dato senere i klagen).
Panelet kalte meg inn uten at Steinhaugen var til stede, og uten å informere meg skriftlig om at innholdet i møtet ville bli drastisk endret til å omhandle en klage sosiallederen hadde sendt inn på meg slik at jeg hadde hatt muligheter til å forholde meg til denne overraskende vendingen, og forberede meg sammen med fagforening eller annen representant før møtet.
FF var kun interessert i å forsvare Steinhaugen, og legge til grunn sannhetsgehalten i hennes fremstilling av saken. For å trumfe dette igjennom, benyttet FF seg av stadige repetisjoner i kreative hersketeknikker og grove krenkelser som metoder for å bryte meg ned gjennom hele møtet.
ABFEIG
Her vekslet hun og flere av de andre deltakerne mellom å late som om de ikke forsto klagens opprinnelige tema, ved å bedrive grov persontrakassering, fremsette utenkelige insinuasjoner om at jeg var i stand til å bryte min taushetsplikt, og – ikke minst, truet FF meg direkte med å nekte meg videre arbeidstrening hvis jeg ikke trakk klagen på Steinhaugen tilbake.
Grunnen til at FF valgte å opptre på en slik måte som beskrevet ovenfor, var mest sannsynlig for å oppnå at jeg trakk tilbake klagen på sosialleder Vildgun Steinhaugen.
Hun legger for dagen en rent ut truende adferd, og legger voldsomt press på meg ved stadig fremsette grove krenkelser.
Det vil kunne holdes for sannsynlig at denne pågående trakasseringen ble fremholdt for å få meg til å miste besinnelsen og forlate rommet, eller at jeg ville begynne å rope og/eller begynne å banne og oppføre meg aggressivt slik at man ville få enda en ”grunn” til å stemple meg ytterligere, kanskje anbefale en psykolog!
FF understreket sterkt at det var de som satt inne med vissheten om hva det beste for meg ville være å gjøre – å la dette ligge, og trekke klagen på sosiallederen!
Hun lot meg forstå at sanksjoner ville bli iverksatt hvis jeg ikke ville etterkomme hennes krav!
FF fremhevet i denne forbindelse at hvis jeg ikke ønsket å trekke klagen tilbake på ”Vildgun” så ville hun stanse sitt arbeid med å få meg ut i jobb, og fremsatte påstand i møtet om at min klage på Steinhaugen ville avstedkomme vidtrekkende negative konsekvenser – ikke bare for meg, men for alle andre som skulle ut i arbeidstrening også!
FF mer enn insinuerer i denne sammenhengen at hun formoder at jeg vil bryte den taushetsplikten som jeg – like mye som dem – har skrevet under på og er bundet av, da de ønsker å stanse ytterligere arbeidstrening basert på hennes uttalte mistanke om at jeg ville kunne komme til å gå rundt og slarve om klagen jeg hadde fremsatt på sosiallederen på mine fremtidige arbeidstreningsplasser!
Disse grove insinuasjonene ble fremsatt i forbindelse med at jeg hele tiden sto på mitt og sa at jeg valgte å ikke trekke klagen, under FFs gjentatte forsøk gjennom møtet på å vekselvis manipulere og true meg til å la denne ligge.
Jeg så meg flere ganger nødt til å gjøre det fullstendig klart, at det å bryte taushetsplikten var noe jeg selvfølgelig aldri kom til å gjøre! Denne er jeg meg svært bevisst!
Provokasjonene er uttalte, de kommer tydelig frem i detalj i møtereferatet, men jeg forsøkte allikevel hele tiden å ikke la meg verken provosere eller knekke av maktmisbruket der og da. Jeg var dypt rystet, jeg kjenner meg kvalm og begynner å gråte to ganger under møtet, men velger kun å bare gjenta mine poeng gang på gang for utvalget.
FF får i sine uttalelser min totale klage på Steinhaugen til å konsekvent handle om at det vil være jeg som ikke har forstått hva hennes enhetsleder sier!
Videre sverter FF mitt omdømme gjentatte ganger på møtet ved å tillegge meg at jeg angivelig skal være slik og sånn i negativ betydning UTEN (som hun innrømmer i møtet) at hun har opplevd dette selv!
Hun sier også at hun “fornemmer” at det var jeg som hadde misforstått hva det var sosiallederen sa til meg.

Essensen i mine spørsmål om tilsvar fra sosialleder som jeg har fremmet, blir metodisk trukket ut av sin sammenheng, der FF hamrer på med fornærmelser og subjektive synsinger som totalt stiller meg og min integritet i miskreditt.
Hun krenker meg på det groveste – ikke bare med dette, men også flere ganger under møtet med uttallige variasjoner og kreativitet i sine pågående hersketeknikker for å underminere, ”misforstå” og bagatellisere det jeg forteller.
images
Bakgrunn for klagen;
Nordstrand sosialsenter sendte meg et brev med attestering på at jeg var innvilget opptreningsplass ved dette kontoret, i (…) 2009. I bekreftelsen sto det at ledelsen var kontaktet, de ønsket meg velkommen, og det sto at en treningsplan skulle bli satt opp for meg.
Et par uker etter at dette brevet var meg i hende, mottok jeg plutselig et avslag på gitt bekreftelse. Den ble gitt meg muntlig via min saksbehandler DD. DD hadde i sin tur mottatt avslaget muntlig fra GG, som var den ene som hadde undertegnet selve bekreftelsesbrevet. GG hadde gitt DD beskjed om at hun ikke hadde ytterligere informasjon å gi meg, og at jeg måtte kontakte sosialsenteret selv hvis jeg ønsket videre informasjon…
Jeg ringte GG for å høre hvordan en såpass tvilsom agering kunne ta plass. Jeg fortalte at jeg først hadde mottatt skriftlig bekreftelse fra henne på at jeg var innvilget opptreningsplass etter at hun hadde hatt samtale med lederen for sosialsenteret (Bekreftelsesbrevet er vedlagt denne klagen), men at ledelsen ved sosialsenteret et par uker etterpå gikk tilbake på dette.
GGs ”begrunnelse” til meg for denne helomvendingen, var at det angivelig skulle dreie seg om at ”sosialsenteret hadde mottatt navnet mitt etterpå”!
GG forklarer meg altså indirekte i telefonsamtalen at dette vil være den prosedyre sosialforvaltningen har;
Først sendes det ut bekreftelse i brev til den enkelte arbeidssøker om opptreningsplass som det står at er godkjent av ledelsen på den aktuelle arbeidstreningsplassen, der disse også lover søker oppsett av en fremdriftsplan. Deretter vil arbeidsgiverne motta navnet på søkeren til denne plassen! Når aktuell arbeidsgiver mottar navnet på søkeren i ettertid, vil disse altså angivelig inneha fullmakt til å trekke tilbake sin skriftlige bekreftelse hvis de – ut fra navnesjekk – skulle finne ut at søkeren har mottatt sosialhjelp tidligere (hvilket jeg aldri har gjort)!
aletter
Bekreftelsesbrevet jeg mottok, var sendt med kopi til Gunnar Bakke ved Nordstrand sosialsenter:

Oslo (…) 2009


Til Gunnar Bakke ved Sosialkontoret bydel Nordstrand.
Jeg mottok et brev fra GG ved Bydelsadministrasjonen, datert ca. (…) 2009, med bekreftelse på at jeg var innvilget opptreningsplass ved dette kontoret.
I brevet ble jeg bedt om å kontakte deg for oppsett av treningsplan.
I time med min saksbehandler DD i dag (…) 2009 ved (…) fortalte hun meg at hun for ca. en uke siden hadde mottatt en beskjed fra GG i telefonsamtale der hun opplyste om at jeg ikke fikk plassen likevel.
Bakgrunnen for avslaget ble ikke presentert, da GG hadde formidlet at jeg selv måtte kontakte deg for videre informasjon.
Jeg stiller meg svært undrende til denne tilbaketrekkingen av skriftlig bekreftet opptreningsplass, og ønsker derfor å motta skriftlig informasjon om denne plutselige helomvendingen til avslag på allerede innrømmet plass. Denne ønsker jeg at skal sendes meg skriftlig og snarest mulig, med begrunnelser forankret i gjeldende lover og forskrifter.
Med hilsen
X
aletter
Når jeg da – i brevs form – ber offentlig forvaltning om et skriftlig tilsvar på en såpass ubegripelig og muligvis lovstridig agering, finner jeg det meget underlig at jeg i stedet for den ryddige saksgangen som jeg skal kunne forvente meg, i stedet for mottar telefonsamtale rundt forholdene saken dreier seg om generelt, og at bortforklaringer på hvorfor skriftlig tilsvar ikke kan sendes meg, skulle være et tema i telefonsamtalen spesielt;
Leder for Nordstrand sosialsenter Vildgun Steinhaugen ringer meg altså på min mobil (…) 2009, klokken 12:45. Da er jeg i byen med LL. Jeg har bursdag den dagen. Det har da gått flere dager fra jeg sendte inn mitt krav om skriftlig tilsvar på hvorfor sosialsenteret omgjorde sin bekreftelse på opptreningsplassen de hadde innvilget meg – til muntlig avslag ble gitt.
Telefonsamtalen skulle med andre ord ikke ha tatt plass i det hele tatt, slik jeg forstår det.
Steinhaugen bekrefter at hun har mottatt brevet fra meg, at hun hadde snakket med GG angående opptreningsplass ved kontoret, men at de ved en senere anledning fikk navnet mitt.
Steinhaugen opplyser meg om at det da hadde det vært “noen” som hadde kjent navnet ”X” igjen, og sagt at ”hun har jo vært her på kontoret”.
Jeg har kun søkt om økonomisk hjelp ved Nordstrand sosialsenter kun en gang tidligere, men da fikk jeg avslag. Derfor oppfatter jeg meg ikke selv som noen ”innrullert” sosialhjelpsmottaker som befinner seg ”i systemet”. Dessuten skulle jeg kun trenes opp der for å komme inn i databasen til bydelen angående attføringstiltak;
(…) 2009 var jeg i bydelsmøte i attføringsutvalget.
Det var i dette møtet at jeg fikk beskjed om at jeg skulle trenes opp i bydelen for at de skulle kunne få lagt meg inn i databasen.
Nettopp derfor ble jeg meget sjokkert over at Steinhaugen forsatte sin forklaring med å si at jeg ikke ville få opptreningsplass ved deres kontor, med den begrunnelse at hun angivelig skulle ha mottatt opplysninger fra andre ved dette kontoret om at jeg hadde vært der tidligere.
Hun forklarer for meg at sosialkontoret hadde svært strenge regler på dette!
Jeg svarte at jeg syntes at dette var rart fordi jeg kun hadde vært der en gang, og da fikk jeg avslag. Jeg spurte; ”Hvis en søker en fast jobb ved sosialkontoret, er det da altså sånn å forstå at en tidligere ikke kan ha vært der før”?
Steinhaugen – Ja det er vanskelig, og jeg skjønner heller ikke at du gidder å jobbe her en gang!
Jeg – Det er ikke jeg som har bestemt det, jeg fikk et brev fra bydelen.
Steinhaugen – Jeg vil helst ikke gi skriftlig svar, for da må jeg gi kopi til flere, og jeg vil ikke at andre skal se det!
Dette hørtes veldig rart ut på meg, fordi andre personer innenfor forvaltningen som hun evt. trengte å sende kopi til, skal jo være bundet av den samme taushetsplikten som Steinhaugen har.
Jeg spør derfor Steinhaugen flere ganger om hvorfor det ser ut til at det skal være så vanskelig for henne å sende meg denne begrunnelsen skriftlig. Jeg sier at jeg helst vil ha det skriftlig for å ha en dokumentasjon på dette, fordi jeg har en følelse av at den plutselige helomvendingen kan ha noe å gjøre med meg personlig.
Videre spør jeg om hvorfor det skal være så mange som må ha kopi, men legger til at jeg skal tenke meg om, og at jeg vil verken si at jeg vil eller ikke vil ha skriftlig tilsvar på dette tidspunkt men at jeg skulle tenke meg om og komme tilbake og svare henne på det.
ALLE JÆVLENE PÅ ET BRETT
Steinhaugen – Det er vel egentlig jeg som bestemmer det!
Jeg – Ja er det det, så lenge informasjonen gjelder meg?
Steinhaugen Du har vel strengt tatt ikke du så mye du skulle ha sagt i Nordstrands bydel noe mer, du vel!
Jeg – Vet du hva, nå står jeg midt i byen, og LL står og hører på dette her. Jeg har bursdag i dag, og jeg har ikke lyst til at du skal ødelegge resten av dagen min. Kan du ringe meg på mandag?
Steinhaugen Da er jeg ikke der!
Jeg – Ring når du er der, da. Ha det.
Samtalen avsluttes.
ABEFOON
Fredag (…) 2009;

Jeg ringer Nordstrand sosialsenter ca. kl.14:50 og får snakke med sosialsjef Vildgun Steinhaugen.
Jeg presenterer meg, og spør om hun har mottatt skrivet jeg leverte sosialkontoret (…) 2009, om at jeg ønsket en time med henne vedrørende telefonsamtalen vi hadde (…) 2009 der jeg presiserte at jeg ikke ønsket en samtale om dette over telefon.
Steinhaugen svarer at hun fikk skrivet ”i går”, men hadde ikke ringt meg fordi hun ikke hadde tid til møte med meg i kommende uke.
Jeg spurte når hun hadde tid, og fikk følgende tilsvar, som jeg her gjengir ordrett;
Steinhaugen; Jeg finner ikke noen grunn til å bruke min dyrebare tid på deg”!
Jeg svarer at jeg hadde lyst til å bare ha et møte på ca. fem til ti minutter med henne, vedrørende telefonsamtalen av (…) 2009.
Steinhaugen svarer meg ordrett at hun ikke hadde noe med meg å gjøre, det var det GG som hadde!
Jeg svarer at GG ikke kunne stå inne for telefonsamtalen som tok plass på min bursdag, og fortalte Steinhaugen at jeg ville gi henne en ytterligere uke på seg med å gi meg et svar angående timeavtale, og legger til; ”Hvis ikke, så har vel du noen sjefer over deg”?
Ordrett svar fra Steinhaugen; Ærlig talt”!
Samtalen avsluttes.
ABEEN
Ca. 15. minutter etter, ringer min mobiltelefon. Det er BB ved sosialsenteret.
Hun begynner å forklare meg grunnen til at min bekreftelse på arbeidstreningsplass etterpå ble avslått av dette kontoret, var at jeg tidligere hadde vært ”klient”! BB brukte betegnelsen ”klient” om meg!
Jeg spør hvorfor BB ringer da dette er en sak mellom Steinhaugen og meg, og forklarte at det uansett ikke var dette jeg mente å snakke med Steinhaugen om nå. Dette dreiet seg om telefonsamtalen der hun ringte meg (…) 2009 hvor jeg hadde bedt henne om et møte, noe Steinhaugen hadde fortalt meg at ble veldig vanskelig.
Det virker som om BB stiller seg uforstående til det jeg forteller henne, da hun svarer ”Å, var det det det gjaldt”.
Jeg forklarer BB at jeg hadde kommet med to skriftlige henvendelser til dette sosialkontoret tidligere, og forsto det slik ut fra forvaltningsloven at jeg da ville ha krav på et skriftlig tilsvar med 14- dagers frist fra sosialkontoret.
BB svarer da; ”Ja men det er så vanskelig”! – ”Er det bra med deg ellers”?
Jeg blir fullstendig vippet av pinnen, dette som skjer blir for absurd å ta inn over meg akkurat der og da, så jeg svarer bare at det går greit, bortsett fra at alt bare har blitt køl etter at jeg fikk innvilget opptreningsplass ved sosialkontoret.
BB; ”Jeg tror vi gir oss nå, jeg”!
Jeg ber BB gi Steinhaugen beskjed om at jeg fremdeles venter på svar.
BB; ”Ja jeg skal si fra, men det blir vel vanskelig”!
Samtalen avsluttes.
ABENTER
Som vist i siste telefonsamtale som jeg nettopp her refererte til, så har jeg også levert inn skriftlige henvendelser til sosialsenteret vedrørende ønske om skriftlig tilsvar, samt forsøkt på å få til et møte om denne saken.
Resultat; Steinhaugen avviser også dette fullstendig.
Hvis Steinhaugen skulle ha rett i at lovverket sier at tidligere sosialklienter ikke har muligheter for å motta opptreningsplass ved sosialsentre generelt, så finner jeg det meget underlig at denne lovparagrafen ikke kort og godt ble forelagt meg skriftlig, slik jeg hadde bedt ledelsen ved kontoret om både muntlig og skriftlig.
Når GG deretter presenterer for meg (uker i forkant av attføringsmøtet) at hun i stedet for vil rette en forespørsel for meg om opptreningsplass ved Holmlia sosialsenter, står det hele for meg som fullstendig ubegripelig.
Med henblikk på at BB ringte meg fredag (…) 2009, ønsker jeg å fremheve det følgende;
BB og jeg har tidligere vært kolleger i (…) I ettertid har BB blitt ansatt ved Nordstrand sosialsenter.
Når Steinhaugen ringte meg på min fødselsdag (…) 2009, var en av grunnene hun oppga for ikke å sende meg et skriftlig tilsvar som jeg hadde bedt om, nettopp det at ”da var det så mange som måtte ha kopier” (se dette beskrevet tidligere i denne klagen) – så derfor ønsket hun ikke det – noe som jeg muligvis var ment å oppfatte som ”omtanke” for mitt personvern.
Allikevel presterer sosialsjefen denne dagen å sette ut (falske) opplysninger om meg at jeg angivelig skal være ”sosialklient” til min tidligere arbeidskollega BB som er ansatt ved dette kontoret og som Steinhaugen er sjef for – uten min tillatelse, og gir henne uten mitt samtykke – mitt telefonnummer slik at BB kunne kontakte meg med budskapet fra sosialsjefen!
Jeg anser dette for å være lovstridig – sammen med alle andre orienteringer som jeg har opplyst om i denne klagen.
ABFEIIG
Møtet med Attføringsutvalget i bydel Nordstrand (…) 2009.
Møtet er tapet.
FF: Liv Unni Andersen; Personalsjef
GG: Grethe Edlund; 1.konsulent personal
UU: Jorunn Røskeland; Fagforbundet Bydel Nordstrand (A)  Hovedverneombud.
SS: Wenche Dal; Fagforbundet Bydel Nordstrand
AA: Grethe Bergheim Evensen; Fagforbundet Bydel Nordstrand
Jeg fremlegger dette referatet som del av min klage på Steinhaugen og FF.
Jeanine og jeg ankommer Attføringsmøtet i Bydel Nordstrand.
Fagforeningsrepresentant SS står og venter på oss i 2. etg øverst i trappen. Her starter jeg med å sitere fra båndopptaket som ble tatt;
Jeg utelater bruddstykker der alle snakker i munnen på hverandre og det er umulig å oppfatte nøyaktig hva som blir sagt;
SS; Hei, har dere tenkt å gå inn der begge to?
Jeanine; Ja.
SS; Ja da kan ikke jeg være med.
Jeg; Har ikke jeg lov til å ha med meg noen?
SS; (til meg) – Det er Fagforeningens vedtekter. Hvis du har med deg Advokat eller annen fullmektig som jeg anser deg som (henvendt til Jeanine), så skal ikke vi inn i bildet. Dessverre!
Jeanine henviser til møtet jeg hadde med SS, og AA  for to dager siden der hun var med, og orienterte SS om at de begge to hadde svart ja til at jeg der sa at jeg ville ha med meg en annen person til dette møtet.
Dette nektet SS konsekvent for å ha hørt, og å ha svart bekreftende på. ”Hadde jeg hørt det, hadde jeg reagert på det”, svarer hun oss.
SS til Jeanine; Jeg har mine regler å forholde meg til i vårt forbund. Jeg går ikke inn hvis du er med X inn der, da er det du som er fullmektig for X i denne saken.
SS og jeg prater litt.
SS; Nå ble vi enige om at du har to forskjellige saker; Den behandlingen du fikk på sosialkontoret…
Jeg spør om det er den saken de skal ta opp i dag.
ABENCHEDAHL
SS; – Ikke i dag i Attføringsutvalget, da har du misforstått fullstendig.
Dette er to forskjellige saker. I Attføringsutvalget, skal de nå se hva de kan hjelpe deg med!
Dahl (SS) fortsetter: Jeg skal lage et forslag til et brev angående den behandlingen du ble møtt med (på sosialkontoret). Og det står jeg ved, hvis du vil ha hjelp av meg.
Jeg sier at jeg må vel få lov til å komme med noe innspill vedrørende sosialkontoret på dette møtet, og SS svarer at det kommer helt an på hva de legger opp til, det vet hun ingenting om, men ”det kan godt hende de gjør”!
SS; Det du skal inn for utvalget for nå, det er videre behandling i forhold til din attføring.
Så synes jeg at det er en annen sak, den behandlingen du har fått på sosialkontoret.
IMG_7211
Jeg (Jeanine) legger til – Wenche Dahl burde ha stanset møtet umiddelbart etter at Liv Unni Andersen hadde tilkjennegitt for X hva deres egentlige hensikt med dette var, på grunnlag av at innkallelsen X hadde mottatt i forkant forespeilet henne en helt annen møteagenda. Dahl måtte ha bedt om at nytt møte evt. måtte bli avholdt senere, og da  med den andre part i klagesaken til stede – sosialleder Vildgun Steinhaugen) !
SS (fortsetter): Jeg synes du skal skrive et brev som jeg tror, til GG som er attføringskonsulenten din, med kopi til Vildgun og Bydelsdirektøren.
GG kommer ut og henter oss, og spør hvem av oss som skal være med inn.
SS; Hun har med seg en fullmektig, og da kan ikke jeg være med!
Flere snakker i munnen på hverandre.
SS til GG; Hør her – Fagforbundet kan ikke være med i en sak som en annen fullmektig er med i.
Jeanine; Jeg er da ikke fullmektig, jeg er her som hennes venninne, og hun ba meg med som støtte gjennom hele hennes sak.
SS til meg; Ja da får du altså velge hvem du skal ha med.
Jeanine til GG; Ja sier du at X ikke har lov å ta med begge oss to inn?
SS svarer for GG; Jo, fra hennes side, så kan hun gjøre det. Men det er jeg som sier at jeg kan ikke være med X inn, så lenge du skal støtte henne i denne saken og har talerett.
Jeanine svarer at hun godt kan være taus bisitter, og spør om navnet til GG da hun ikke hadde oppfattet det. GG sier navnet sitt, og svarer at hun ikke kan bestemme for meg hvem hun skal ta med inn, det må jeg bestemme selv.
Jeanine; For dere har jo retningslinjer og lover å forholde dere til…
GG; Nei, vi har bare sagt at hun kan ha med seg en tillitsvalgt, eller en ledsager.
Jeanine; Ja men hvis jeg er hennes venninne og hvilende representant på møtet, har jeg lov til det, sånn etter forvaltningen?
SS svarer igjen for GG; Det har du helt sikkert! (Mange snakker i munnen på hverandre).
ABENTER
FF har kommet ut og sier til Jeanine; X har jo da valgt å – (Til meg); Du kan velge hvem du vil…
Jeg; Ja og jeg har jo bedt om bistand fra henne (Jeanine).
SS; Jeg synes dette ble vanskelig, vi har våre retningslinjer og forholde seg til, og ”hvis medlemmene våre ønsker en annen fullmektig enn oss, så skal ikke vi… (hvilket ingen av oss hadde uttrykt ønske om i det hele tatt, og allerede på møtet vi hadde med SS for to dager siden, ble hun orientert om at Jeanine kun var en venninne av meg)!
Jeanine understreker derfor igjen at hun stiller ikke som fullmektig, men som venninne av meg. Hun sier hun skal sitte i bakgrunnen, uten å bryte inn.
SS; Ja da må du gjøre det, og det er jeg egentlig ikke veldig glad for men det…
Jeanine spør SS om hun kan komme med en begrunnelse på hvorfor.
SS til Jeanine; «Fordi du vil være den som støtter X … Du har en holdning til meg som gjør at jeg føler at du ikke er RIKTIG”!
Jeanine; Jeg føler at du overkjører X sitt ønske, om å ha meg som venninne med som støttespiller hele veien.
SS til Jeanine; Men du vet at helt fra møtet vi var på, og det er litt feil å ta her nå, så har du vært litt aggressiv i mot meg. Og det…
Jeanine sier senere at hun ikke valgte å reagere på den første grove karakteristikken SS ga til henne av hensyn til meg, men nå sier hun;
”Hallo, nå kommer du med grove beskyldninger her, og det er ikke det minste rart jeg blir opprørt – Det er ikke jeg som forsøker å skape et fiendebilde her (mens hun sier dette, står SS hele tiden og roper over henne; ”Nei, det gjør jeg ikke – nei, nei, nei, men da får det være)”.
Vi går bortover, og Jeanine forteller at hun kommer til å sende inn en klage på SSs oppførsel, og SS svarer at det må hun gjerne gjøre!
Hun forklarer Jeanine; ”Hvis du er med inn der, så er det jeg som prater”!
FF som da har kommet ut, opplyser oss hele tre ganger i mellom alt munnhuggeriet mens vi enda er på gangen at de har et Attføringsutvalg i samarbeid med flere, som skal finne gode løsninger for å se på hvordan de best kan få meg tilbake til arbeidslivet.
Hun understreker sterkt at det er kun dette, møtet skal handle om!
I ettertid når Jeanine og jeg går igjennom forløpet, trekker begge den slutning at denne grovt villedende informasjonen sannsynligvis ble fremsatt med vitende og overlegg, slik at vi begge skulle bli beroliget og følge SSs insisteringer på at det ikke ville være nødvendig at Jeanine ble med inn på møtet, fordi det angivelig ikke var klagen på sosialsjefen som skulle bli tatt opp her.
Vi går inn døren til kontoret der møtet skal holdes.
I døra snur SS seg til Jeanine som har gått med oss helt bort dit og stanser rett utenfor, og sier; Skal du være med inn å høre, så gjør du det.
Jeanine takker, og blir med inn.
ABFEIIG
Slik starter imidlertid møtet rett etter at vi har satt oss;
Jeg utelater bruddstykker der alle snakker i munnen på hverandre og det er umulig å oppfatte nøyaktig hva som blir sagt.
FF, som akkurat har informert oss ute på gangen om at møtet kun skal handle om min videre vei ut mot arbeidslivet begynner rett på;
“Grunnen til at vi da har kalt deg inn her i dag X, det er en henvendelse fra sosialsjefen vår, som har kontaktet deg på telefon etter å ha fått en skriftlig henvendelse fra deg i forhold til hvorfor du ikke fikk arbeidstrening der. Så har hun da som jeg forstår, orientert deg om hvorfor du ikke fikk det. Og hun opplyser da at når hun la fram årsaken, så ble du veldig ufin!
Du overfalt henne verbalt, og du skjelte henne ut.
Dette er da Vildgun Steinhaugen jeg snakker om.
Hun var da så opprørt over dette, og hadde informert deg om at hun ikke burde anbefale deg til noen av våre tjenestesteder på arbeidstrening.
Og det er årsaken til at jeg da har innkalt deg her i dag“!
Jeg får et stort sjokk, klarer ikke å ta det hun virkelig påstår inn over meg, og det kjennes som jeg går inn i et slags vakuum. 
Jeg kjenner at blodtrykket stiger og sier at da er det jo egentlig greit at fagforeningen er med, da. Det er derfor jeg har med henne (SS) også, fordi jeg har fått en dårlig behandling der og det var hun (Vildgun) som startet.
Jeg summer meg litt og spør merkelig nok om jeg kan begynne å snakke – enda det var jeg som snakket, og får til svar; ”Ja, gjør det”.
Jeg; Først så fikk jeg det brevet om at jeg var tildelt – at de kunne ta i mot meg og trene meg opp…
GG sier; ”De ba deg kontakte Gunnar for å gjøre en avtale. Jeg spurte på sosialsenteret om de hadde en ledig arbeidstreningsplass til en person som jeg hadde i Attføringsutvalget og som skulle ut i arbeidstrening hos oss. Ja, sier Vildgun Steinhaugen som da er enhetsleder for den avdelingen, du kan kontakte kontorlederen og høre om dette går. Så sier Gunnar ja, og vi blir enig om at jeg skal sende et brev, og han får kopi av det brevet.
Da ser han navnet ditt, og de har en rutine om å gå inn da å sjekke på alle navn som skal ha kontakt med dem. Så ringer han meg tilbake og sier at beklager GG, men hun kan ikke få noen arbeidstrening her, og du må be henne om å kontakte Vildgun eller meg, så skal hun få vite årsaken. Det var det som skjedde.
aletter
Jeg; Og da skrev jeg det brevet. Jeg sier at i brevet til Bakke forklarer jeg at jeg ønsket svar på avslaget skriftlig. – En uke senere da jeg ringte dit, fikk jeg vite av Bakke at Vildgun var syk og skulle ta det når hun kom tilbake. Så ringte hun (Vildgun) meg den (…), og sier at jeg er en såkalt ”klient”, at en bekjent (jeg mente her altså en som kjente til navnet mitt) har sett navnet mitt, og at jeg er en såkalt ”klient”. Jeg har søkt en gang og fått avslag, så jeg ser meg ikke selv som noen klient.
GG – Nå gir du oss en opplysning som vi ikke hadde fra før, bare så at du er klar over det.
Jeg; Ja, men dere har jo taushetsplikt?
GG; Ja, så det blir her!
Jeg; Så hun (Vildgun) sier da til meg at det var en bekjent som sa; Å, X, hun kjenner vi! – Og at jeg var klient, og ikke kunne få noe. Så sier jeg at jeg skriftlig har bedt om å få det spesifisert, så hvorfor ringer du meg tilbake? Hun sier at nei, det var så vanskelig. Hun rådet meg til ikke å ta det skriftlig, for da var det så mange i bydelen som måtte ha en kopi, og da fikk de vite at jeg var ”klient” – og det var veldig dumt.
Så sier jeg – Ja men jeg føler at jeg vil ha det skriftlig, for jeg føler at det er litt med meg personlig her, så jeg har lyst å ha det skriftlig for å dokumentere. Er det så vanskelig, og hvorfor må du gi kopi til så veldig mange? Det forstår ikke jeg.
FF; Du kan få en skriftlig uttalelse og bekreftelse fra Attføringsutvalget på at det ikke lot seg gjøre og arbeide på sosialsenteret.
Jeg; Men hvorfor kan ikke Vildgun gjøre det?
FF; Men hvorfor er det så viktig for deg at det er Vildgun som gjør det?
Jeg; For jeg vil vite om det er en LOV som sier at jeg ikke har lov til å jobbe der. Jeg har vært på sosialkontoret en gang – og fått avslag.
FF; Men altså – Når man forsøker å få i gang en arbeidstrening, så er det et samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Her er forsøkt og fått i gang en arbeidstrening, og så sier dette arbeidsstedet her, at det lar seg dessverre ikke gjøre. Og da er det sånn, at da går den informasjonen tilbake igjen til oss, og da ser vi hvilke andre steder kan være aktuelt.

Og så jobber vi sånn for å få på plass en arbeidstrening som er i tråd med da de kvalifikasjonene du i dette tilfellet har.
Så er saken også den at du har opptrådt veldig ufint, av hva vi har fått vite, og vært ganske i din adferd sånn at vi må ta det opp med deg og gi deg en tilbakemelding på det.
Jeg opplever også nå at du sitter nå og er ganske aggressiv …
Jeg; Ja det er fordi jeg blir beskyldt. Det var henne som var ufin, ikke meg, jeg har ikke forklart halvveis en gang…. Her begynner jeg å gråte.
SS sier; Ro deg ned og så forteller du resten…
ABFEIGGGG
Jeanine sier kort; Dere må jo forstå at X ikke er aggressiv her, hun er dypt fortvilet.
Dette er nok til at SS advarer Jeanine som bare har forsøkt å komme med en saklig opplysning på grunn av at jeg begynte å gråte.
Hun sier til Jeanine; ”Prøv å hold deg til det du har lovt meg, (videre til meg) – for ellers blir det helt galt X”! (Mht. at Jeanine lovte å ikke si noe på møtet).
SS til meg; Du skal få lov til å fortelle den historien helt ut, som det du fortalte meg på møtet. Så får vi ta det derfra.
Jeg sier mens jeg gråter; Men jeg blir jo avbrutt hele tiden, jo.
Flere svarer – Jada men vi trenger ikke å avbryte vi, vi skal høre…
Jeg (spør hvor langt jeg var kommet) og fortsetter å forklare; Jeg kan ikke skjønne hvorfor det var så vanskelig med å få det skriftlig. Og så sier hun (Vildgun) at det var så vanskelig fordi det måtte gis så mye kopier. Jeg sier jeg skal tenke meg om, om jeg har lyst å ha det skriftlig eller ei, så jeg kommer tilbake til det. Ja, det er det vel egentlig jeg som bestemmer det, og ikke du, sier hun. Så sier jeg at ja er det det, fordi det er jo meg det er opplysninger om så jeg er vel litt med på å bestemme det jeg og? Og så sier hun;

“Ja strengt tatt sett så har vel ikke du så mye du skulle ha sagt i Nordstrands bydel noe mer, du vel“
!
Da sier jeg at jeg er i byen, jeg har bursdag i dag, jeg er og handler med LL som står med proppen i øret og hører på alt dette her, og jeg har ikke lyst til å ødelegge resten av dagen min. Kan du ringe meg på mandag? Nei. Det kunne hun ikke, for da var hun ikke der. Greit, kan du ringe når du er der, sier jeg. Ha det bra. Det var det.
– Så skrev jeg en beskjed til, om jeg kunne få lov til å få et møte med henne og snakke med henne angående den telefonsamtalen – jeg ikke hadde lyst å ta det over telefon, om det var mulig den uken her, eller om hun kunne gi meg beskjed når. Dette var på onsdag. Så ringte jeg og spurte om hun hadde fått det.
Vildgun sier at hun hadde fått det ”i går”, men at ”Jeg har ikke tid denne uka så jeg har ikke ringt deg”. Men når har du tid, sier jeg.
– (Vildgun) – ”Ja jeg vet ikke om jeg vil bruke min dyrebare tid på deg” sier hun.
Så sier jeg hvorfor ikke? Jeg ber om noen få minutter i stedet for å ta det over telefon, for samtalen vår var ikke hyggelig. Hun sier nei, det så hun ikke noen grunn for. Jeg sa at jeg lar deg få en uke på å svare meg på mine henvendelser. Hvis ikke, så har vel du noen over deg, sa jeg.
”Nei, ærlig talt” sier hun. Så sier jeg ha det, og et kvarter etterpå – da er jeg ute og på vei bort til Jeanine, så ringer telefonen sånn halvveis på veien. Da ser jeg at det er fra sosialkontoret, så jeg tenkte at nå ringer dem tilbake.
– Vet dere hvem hun hadde fått til å ringe?; BB!
Hun er en gammel kollega av meg!
”Kjenner du meg igjen på stemmen”, spør hun meg. Hun sier; Jeg skulle bare fortelle deg at du har vært her som klient, så da kan du ikke jobbe her!
Å, sier jeg. – Hvorfor ringer du meg? Jeg har snakket med Vildgun for 15 minutter siden og dette er en sak mellom henne og meg – og ingen andre. Å ja, er det det det ja svarer hun. Men jeg skulle bare fortelle at det er sånn det er liksom. ”Hvordan går det med deg ellers da”, sier hun!
Jo det går greit med meg, sa jeg bortsett fra at nå skulle jeg trenes opp egentlig på sosialsenteret, og nå har det bare blitt kål.
Jeg tror vi avslutter sier hun, ja det tror jeg og sa jeg. Kan du gi Vildgun beskjed om at jeg fortsatt venter på et svar fra henne? Ja det kan jeg gjøre, men det er vanskelig vet du, sier hun.
Javel sa jeg, men jeg venter på svar fra henne, ha det bra. Og det var det.
Jeg spør panelet; ”Og hvor er taushetsplikten hen der”?
– Jeg har ikke gitt til Vildgun noe som helst om at hun skal gi ut mitt telefonnummer! En gammel kollega av meg som plutselig skal vite at jeg er ”klient” der – Altså er det en måte å gå fram på? – Sånn har hun behandla meg! Det er ikke jeg, jeg har kun spurt om å få det skriftlig, og hva er vanskelig med å få det skriftlig, har jeg sagt. Noe annet har jeg ikke sagt.
IMG_7211
Jeanine sier; Kan jeg få komme med en liten opplysning som hun har glemt, som er av veldig stor betydning? (Hun får lov) :
«Det er at Vildgun hadde begrunnet for X at tidligere sosialklienter, har ikke lov å jobbe ved sosialkontor. Det er strenge regler på det.»
Jeg; Ja, det var det jeg spurte om å få skriftlig! Det var også en ting til hun (Vildgun) sa når jeg ringte og spurte om hvorfor det var trukket tilbake;
”Jeg skjønner ikke at du gidder å jobbe her en gang, jeg”!
Og dette er sant, altså. Jeg er ikke ute etter – sånn som jeg sa når jeg kontaktet Fagforeningen, at jeg har vært ansatt i bydelen siden (…) og jeg har aldri opplevd (maken) bare fordi jeg vil ha dokumentert på et papir at jeg har prøvd.
Det var ikke det at jeg ikke ville jobbe på sosialkontoret.
Hvorfor kan jeg ikke få det? Det vil jeg ha for min egen del at jeg kan ha å vise ute i arbeidslivet senere. Det er alt jeg spør om – Og da skal alt være så utrolig vanskelig.
FF; Ba Vildgun deg noen gang om å ringe til Attføringsutvalget, eller GG?
Jeg; Hun sa at du må ta det opp med GG, «jeg har ikke noe med deg å gjøre».
FF; Men det gjorde du ikke….
(Jeg må i denne klagen minne om at jeg allerede tidligere i møtet har opplyst panelet om gangen i akkurat dette, men her velger de å se bort fra det jeg har forklart, slik at jeg må legge dette frem på nytt).
Jeg; Fordi jeg hadde fått beskjed av GG at det var en sak mellom sosialkontoret og meg, og min telefonsamtale med Vildgun – (jeg henvender meg til GG); –  du kan jo ikke stå for den telefonsamtalen jeg hadde med henne, det er jo de som må snakke, og i og med at du hadde sagt at jeg skulle ta det opp med sosialkontoret, så gjorde jeg det.
GG; Det er riktig.
Jeg; Men selvfølgelig så skulle jeg jo ha kontaktet deg, det hører jeg jo nå, men jeg fikk nå den beskjeden at det var mellom sosialkontoret og meg.
SS; Jeg må bare si en ting – altså historien er akkurat den samme som hun fortalte når hun var på møte hos meg.
Jeg; Der fortalte jeg den to ganger.
GG; Jeg hadde da allerede forsøkt å få en arbeidstrening på Søndre Nordstrand, vi jobbet fælt med det, og hadde da ikke kapasitet til tilbakemelding om at dessverre, det hadde ikke noe med dette å gjøre, for det var før. Men så følte vi her, når vi fikk en sånn direkte henvendelse fra en av våre enhetsledere, at vi måtte konfrontere X med dette før vi går videre på en eventuell arbeidstrening!
Jeg ber klageinstansene om å reagere sterkt på at jeg ikke mottok denne informasjonen i skriv fra Attføringsutvalget før møtet skulle ta plass. Det er alvorlige anklager som her fremsettes mot meg i dette møtet, og jeg ble ikke gitt en sjanse til å forberede meg på det som kom!
Jeg minner igjen om feilinformasjonen som ble gitt meg helt inne i siste sekund – ute på gangen før møtet startet.
Flere ganger får altså jeg og Jeanine høre at det var orienteringen gitt i skrivet til meg som skulle være gjeldende tema på møtet. Ikke noe annet.
FF; I de tilfellene hvor man får avklart at det ikke går an å få til en arbeidstrening da, så må jo vi gi en tilbakemelding om det, vi sier okay, og så aksepterer vi årsaken til det, og så jobber vi videre for å finne andre steder. Men i dette tilfellet så var det jo taushetsbelagte opplysninger som det var viktig at du fikk direkte fra sosialsenteret da, som du nå forteller oss at er fordi du har vært en klient der
IMG_7211
Jeanine; Nei, det er ikke det hun forteller, hun har ikke vært klient der”.
Jeanine får enda en advarsel.
Jeg; Jeg føler ikke at jeg har vært klient, jeg har fått avslag der en gang, jeg har søkt om bistand der en gang.
FF; Men hadde du bodd i en annen bydel og søkt da en sånn ytelse fra sosialsenteret i en annen bydel, så hadde det nok vært en helt annen sak – ikke sant, for da hadde det vært vårt sosialsenter helt uvedkommende. Det er det som er greia her! Da tenker jeg at du må forholde deg til det, og vi må forholde oss til det Hva kan vi da gjøre, og hvordan skal vi jobbe videre for og så få deg et annet sted…
Jeg; Men jeg vil gjerne få dokumentert at det er det som er grunnen til at jeg ikke kan få det.
Hvorfor er det da så vanskelig for henne og få en eller annen til å skrive brevet, jeg har lyst til å dokumentere det for min egen del.
Men det som også kommer i tillegg nå, er at jeg får den tilbakemeldingen fra henne (Vildgun) på den måten.
Hva har hun for eksempel med å si at ”Du har vel ikke noe mer i Bydel Nordstrand å gjøre noe mer egentlig” Eller ”noe mer å si”, hva har hun for grunn til å si det? Det lar ikke jeg gå upåaktet hen.
FF; Nå er ikke Vildgun her og vi kan ikke svare på det…
Jeg; Nei, jeg bare forteller at når hun har kontaktet dere og sagt at jeg er ufin, så må jo dere få min versjon.
GG; Dette er jo innen attføringsutvalget og da blir det innenfor her og da er det rett til deg (meg), og ingen flere får vite det.
Jeg; Nå er det jo tydeligvis veldig mange på sosialkontoret som har fått vite om min sak, da. Når hun går til en sekretær og hun skal ringe til meg såkalt kameratskaplig, og hvor er da taushetsplikten? Jeg har ikke oppgitt telefonnummeret mitt, og hun ringer og forteller meg sånn og sånn.
ABAnimal Farm Card 001
GG; Det får de ta internt der!
FF; Men det skal vi ta med tilbake og ta opp med Vildgun. Det skal vi”…
Det blir lang stillhet.
FF; Jeg noterer meg det. At vi skal gjøre det…
Det blir lang stillhet igjen.
FF; Men ellers så tenker jeg nå X, at det beste er at vi sier okay, det ble – det falt uheldig ut med den henvendelsen på sosialsenteret og det ble som det ble og at vi ser på nå denne konkrete saken, og at vi jobber videre med å finne en arbeidstreningsplass til deg.
Og så håper jeg at – altså det beste for din del, er jo om du greier å legge dette bak deg!
Så har vi hørt på historien din og vi skal snakke med Vildgun, og så kan vi ikke gi deg noen tilbakemelding etter det!
Altså vi skal snakke med Vildgun og vi skal gi henne disse tilbakemeldingene, og så hører vi hva hun sier, og så tenker jeg at vi får la det være med det!
Jeg; Ja jeg lar det ikke være med det, i hvert fall.
FF; Nei, men da blir det veldig vanskelig for oss å gå videre…
Jeg; Ja altså jeg skal gå videre, men saken hennes, den skal opp. Veldig opp. For det der, finner ikke jeg meg i. Absolutt ikke.
FF; Betyr det at nå hvis vi finner arbeidstrening til deg et annet sted i bydelen, så kommer du til å fortelle dette?
Jeg fortsetter; Nei jeg har taushetsplikt. Jeg er ansatt, og jeg er bundet av taushetsplikten min. Jeg går ikke rundt og forteller alle at …
FF; ”Det er veldig bra”!
Jeg; Det er ikke sånn, men jeg går skriftlig videre med det (Ad tjenestevei, er det en som sier). Jeg svarer ja. Så sånn er ikke jeg ferdig med det. For jeg synes det er for grovt. Dette finner ikke jeg meg i. Men at jeg skal begynne på arbeidstrening, ja.
Pause.
FF; Ut fra det X nå sier, fordi her går det liksom på det gode samarbeidet som er nødvendig mellom deg og oss for at vi skal liksom…
Jeg; Ja men kjære jeg samarbeider med dere, dette er med Vildgun…
FF; Altså, hun er en del av vår – vi kontaktet henne….
Jeg; Den oppførselen – det som Vildgun har sagt til meg, det synes ikke jeg at hun skal få slippe unna med, annet enn ved at dere bare sier at jeg har sagt det – at jeg skal ha det skriftlig – på en klage!?
tajpharmaceuticalsiStock_round table
FF; Men altså Vildgun ble jo kontaktet av oss, fordi vi ønska å få til en arbeidstrening for deg ikke sant, som en del av Bydel Nordstrand. Og hvis du vil komme oss sånn i møte, så syns jeg i hvert fall, at det blir veldig vanskelig.
Jeg; Nå kan du få se det brevet jeg skrev til henne. (Jeg gir brevet til FF) Det er det jeg har spurt henne om. (Når møtet avsluttes har ikke FF gitt meg tilbake brevet – hun har lagt det i mappen sin, men Jeanine husker det, og ber om å få brevet tilbake).
Det er da jeg får den behandlingen. Jeg forsto (av brevet) at det var så godt som bankers, jeg da. Jeg har snakket med saksbehandleren min og hun sa også til meg at jeg måtte ta opp det med henne (Vildgun) – og høre hvorfor og hva. Jeg spør om hun (Vildgun) kunne gi meg det skriftlig, og når hun sa at hun ikke kunne gi meg det skriftlig, var det dermed sagt at hun kunne svare meg på den måten!?
FF overser igjen dette jeg flere ganger har understreket, og svarer;
Men altså Vildgun var jo en som vi hadde kontakta og vi skulle vurdere om vi kunne gi deg er arbeidstrening…
Jeg; Ja, og jeg fikk beskjed om å kontakte de tilbake…
FF; På grunn av at her var det taushetsbelagte opplysninger som vi ikke skulle få vite om. Det var derfor du skulle kontakte de selv. Vanligvis så er det ikke sånn. Vanligvis så går all den kontakten via oss, eller via GG. Og så går man videre.
Så her var det nettopp fordi det var sosialsenteret, og fordi du har da vært klient på sosialsenteret, at du fikk den informasjonen fra dem! (Enda en gang raljerer FF med denne falske informasjonen som både jeg og X har understreket at er gal!)
Jeg; Ja, men det står jo ikke på at jeg ikke kunne, det står jo på at jeg er klient!
FF; Og da er det som Vildgun sier, at da kan man ikke jobbe ved det sosialsenteret!
Jeg forklarer at Vildgun ringer meg og lager veldig mye ut av at jeg har lyst å ha det skriftlig, og da har jo ikke hun lov til å behandle meg sånn for det! (Her understreker jeg kjernen i min klage enda en gang – og mottar ikke gehør);
FF; Men det er også sånn at hvis det blir liksom så vanskelig for oss, at det blir så mye i etterkant av et sånt at vi har prøvd å få til arbeidstrening og ting blir kjent, så vil Attføringsutvalget slite med å finne arbeidstreningsplasser – ikke bare til DEG, men også til andre!
Jeg; Jeg skal da vel ikke gå rundt og fortelle og prate …
FF; Nei, for dette gjør vi jo for å få til resultater, og…
Jeg; Men det gjør jeg og, jeg prøver å få til resultater….
FF; Så da foreslår jeg at du først, hvis du skal kjøre den saken, at du gjør det først, og så får vi komme tilbake til om mulig arbeidstreningsplass som jeg…
Jeg; men dette er to vidt forskjellige ting, altså!
FF; Men jeg kan ikke se det sånn X, fordi at vi prøver å få til et samarbeid….
Jeg; Skal jeg bare legge fra meg dette her…
tajpharmaceuticalsiStock_round table
FF; Ja, vi skal ta opp dette med Vildgun og høre altså, og gi henne en tilbakemelding på det, blant annet at BB ringte deg opp igjen og sånn. Vi lover å gjøre det, og si til Vildgun at denne saken har tydeligvis to sider og at vi har fått denne reaksjonen fra deg, og at – så får vi lære av det i andre saker hvor det er tilsvarende ting, at vi må ha en mer åpen dialog og at sosialsenteret da spør om den tidligere klienten da, om muligheter for og så bryte taushetsplikten sånn at vi får fram disse tingene…
Jeg; Hun har jo brutt taushetsplikten uansett, for hun har gått til BB!
FF; Ja men overfor oss. Jeg tror sosialsenteret er – altså de har samme taushetsplikt på klientsaker, så jeg tror ikke du kan si at Vildgun har brutt noen taushetsplikt der, men at det er uheldig, det…
Jeg; Ja jeg har i hvert fall ikke sagt at det telefonnummeret (mitt) skal ut til noen andre!
FF –  Men du står vel i telefonkatalogen og
Jeg; Det gjør jeg ikke!
– På gule sider?
Jeg; Og hvorfor ringte (BB) et kvarter etter at jeg hadde snakka med Vildgun og fortalte…
FF; Men altså vil ikke gå inn i og diskutere detaljer i det! Dette er bare at dette er veldig veldig uheldig, og jeg beklager, vi beklager veldig at det har falt ut sånn og at du opplever det du nå gjør!
Jeg; Jeg tror ikke at jeg er den eneste som har opplevd det her. Jeg gjør faktisk alt jeg kan for å komme ut i arbeidslivet igjen. Absolutt alt, og du vet ikke hvor mye trykket ned du blir når du får en sånn melding. (Jeg gråter igjen).
GG til FF; Men blir det sånn som du sa da, at hun nå må avklare dette først, før å gå videre for å få jobb…
AA (i Fagforeningen) til FF; Kan jeg spørre om noe da? Mener du da at det blir en sånn Personalsak?  Det er klart at vi skal ikke ha noe med den å gjøre, og jeg skjønner det, er det derfor du mener at ikke vi kan ta en avgjørelse her nå da i attføringssaken?
FF; Nei, jeg sier at – jeg tenker at det blir vanskelig i forhold til altså en sånn man går inn i en sånn type klager på – Vildgun da, sånn som i dette tilfellet her, så blir det, da vanskeliggjør det helt generelt sett, Attføringsutvalgets arbeid i Bydel Nordstrand…
Jeg; Jeg kan ikke skjønne hva det er som skal være så vanskelig…
FF; Men da får vi problemer med å få andre arbeidsgivere til å ville ta i mot noen andre…
Jeg; Ja men det er jo ingen andre som får vite det her!?
FF; Men jeg sier jo at vi skal snakke med Vildgun, og det kan hende også at det er…
Jeg; Ja så snakk med Vildgun da, så får jeg se hva som kommer ut av det.
FF; Men jeg må si til deg X, du sitter nå og avbryter meg for eksempel veldig, når jeg snakker.
Jeg; Ja jeg beklager.
FF; Ja. Og det har jo også noe med det vi prøver å formidle til deg også, at du kanskje må tenke over; er det noe med min adferd som har utløst dette her også, at det ikke bare er Vildgun.
Jeg; Jeg har gudskjelov LL  som hørte i andre enden, jeg!
FF; Men du kan oppleves veldig skarp! Du har aldri vært det mot meg, men jeg har skjønt at det kan du være!
Jeg; Ja altså jeg avbryter kanskje en del, det kan hende jeg gjør men jeg kan ikke skjønne at det kan være så vanskelig å få det skriftlig. Og det var det jeg spesifiserte på hele tiden, og det var da hun ble aggressiv og ikke kunne gi meg det skriftlig.
FF; Men hørte DU godt nok etter hva HUN sa?
Jeg; Jada, det gjorde jeg. Og det finnes ikke grunnlag for å si det hun har sagt uansett…
FF; Men det kan hende at for Vildgun, så er det et annet grunnlag.
Jeg; Ja selvfølgelig! Klart! Hun er offentlig person, hun vet du. Vi er bare…
FF; Nei hun er ikke det, men liksom hvor mye… det er jo vanligvis ikke…
Jeg; Alt jeg…
FF; Nå avbryter du meg igjen!
Jeg sier at det er vanligvis ikke arbeidstakeren som får de tilbakemeldingene om at ikke arbeidstreningen lar seg gjøre på den arbeidsplassen. Det er Attføringsutvalget eller attføringskonsulenten som er GG. Og da hører GG på begrunnelsen sånn og sånn, også ofte drøfter vi saken og, og tenker hva gjør vi videre nå, hvilket sted er det da som kan egne seg – etter at samtalen har funnet sted. Og i dette tilfellet så kunne ikke den informasjonen tilflyte oss på grunn av den taushetsplikten som var, på sosialsenteret.
Det er nok det Vildgun har prøvd å formidle deg, og så antageligvis så har ikke DU hørt det HUN har sagt!
ABAnimal Farm Card 001
Jeg; Jeg hørte veldig godt hva hun sa, jeg. Nå har jeg sittet og sagt i denne samtalen her tre ganger, først til henne (SS) på mandag og så til henne (jeg peker på AA og SS fra Fagforbundet) – og jeg sitter og sier akkurat det samme her, og jeg mener at jeg spurte om å få det skriftlig hvis det var det at jeg hadde vært innom der.
Det var veldig vanskelig.
Og da utviklet telefonsamtalen seg sånn, for Vildgun kunne ikke gi meg det skriftlig.
FF; Og du ville ikke høre på det!
Jeg; Altså jeg ville ha det skriftlig, for jeg forklarte det…
FF; Da kunne jo du ha henvendt deg til oss da!
Jeg; Ja det fikk jeg beskjed om å ikke gjøre. Jeg gjorde jo det GG!
SS; Som ….person så burde du reagert på; da kan jeg ringe noen andre å høre! Men jeg skjønner jo reaksjonen din X, jeg gjør det!
At du er i en situasjon som tar til deg selvfølgelig mer enn vanlig også, når du er i den situasjonen du er!
Jeg; Andre mennesker hadde tatt til seg dette og…
SS; Jeg visste ikke hvordan møte vi skulle inn i, men det var greit at hun tok det opp! Og så får jo X bestemme videre gangen i det, i forhold til det du sier til henne.
ABENCHEDAHL
Indirekte sier SS at hun med dette godtar og bifaller at verken jeg eller hun fikk noen som helst orientering fra Attføringsutvalget om at møtet skulle dreie seg om min klage på Steinhaugen slik at vi hadde hatt tid å gå gjennom dette for å kunne forberede oss i samråd, og forholde oss til dette.
SS reagerer heller ikke på at utvalget i tillegg feilinformerer oss ute på gangen rett før møtet skal starte, der de flere ganger opplyser om at dette kun skal handle om min vei videre ut mot arbeidslivet.
SS reagerer aldri heller på det direkte angrepet på meg som møtet startet med!
Jeg; For jeg mener at dette er to saker, da. For jeg har ikke tenkt at det skal gå utover verken den ene eller den andre, det skal være kun Vildgun og dere som får vite det. Jeg skal jo ikke fly rundt og fortelle dette her!
FF; Nei men det er veldig bra. Det har vi heller ikke tenkt her. Men jeg må jo si at jeg kanskje blir litt engstelig for hvordan det videre samarbeidet blir … ja at det…
Jeg; Hvorfor skal det gå ut over meg? At jeg blir behandlet på den måten, skal det gå ut over mitt i bydelen, da?!
FF; Mitt anliggende X, er at jeg fornemmer at DU i den telefonsamtalen ikke lyttet etter hva Vildgun sa!
Jeg; Det gjorde jeg. Hun sa det sånn som jeg har fortalt.
Jeg understreker i denne klagen at SS med dette viser at hun overhodet ikke reagerer på at siden møtet – uten vår viten ble endret, og utvalget velger å ta opp denne konkrete klagesaken, ikke har kalt inn Steinhaugen til dette møtet!
Jeg mener at når jeg blir behandlet på en slik måte av utvalget, så burde SS (for lengst) og i alle fall her, ha stanset møtet og sagt til klagenemnda at vi ville komme tilbake og ta stilling til de grove beskyldningene, den subjektive synsingen og stigmatiseringen som her ensidig har blitt fremsatt overfor meg, frem til Steinhaugen også var blitt innkalt. Da kunne vi ha tatt dette derfra!
Jeg; Skal jeg liksom la det her gå, jeg da – så skal hun få lov til å behandle folk sånn?
ABENCHEDAHL
SS; De sier jo at vi skal ta det opp med henne, da
Vi vet jo aldri hvordan saker blir tatt opp med andre, du vet aldri hvem som vil bli kalt inn på teppet, selv om du blir kalt inn, så vet du ikke hvordan kollegaene dine vil ta saken…
Det har du ikke krav på å vite, vet du..
Så det må de bare love sånn som de sier…
Jeg; Men hvis de lover å gjøre det, så får vi se hva slags utslag de får av det, da.
FF; Og så kan vi i hvert fall parkere det med arbeidstrening der på sosialsenteret, vi må da se hvilke andre steder vi da kan greie å få til.
Jeg; Skal jeg la det ligge hos dere og så ser hva utslaget blir hos dere, da?
FF; Det er riktig som jeg tenker det da X, at du kommer i gang med noe, sånn at ja. Så vi gjør det, vi fortsetter å se om vi kan greie å finne en annen arbeidstreningsplass hvor du kan få en arbeidstrening som kan kvalifisere deg sånn at du kan søke andre jobber og … ja. Så gjør vi det, så parkerer vi at hvert fall sosialsenteret er ikke aktuelt.
Møtet avsluttes
Før vi går ut av døra, spør Jeanine om stillingsbeskrivelsene til FF og GG.
FF svarer med et flir.
Vi går ut og lukker døra mens resten av utvalget blir igjen.
Få skritt ute i gangen, hører vi et voldsomt latterbrøl fra alle sammen der inne.
Abully_woman_400
Fagforeningsrepresentant for Bydel Nordstrand – SS (Wenche Dahl)  snakker med oss utenfor bygningen rett etter at møtet med Attføringsutvalget avsluttes. ”Jeg” som prater her, vil fortsatt være ”X”:
SS slår følge med Jeanine og meg ut. Vi blir stående rett utenfor bygget.
SS til meg; Ja, hva tenker du?
Jeg; Det måtte da kunne gå an å ta det i to saker.
SS; Ja jeg vet… ingen mening om…
Jeg; Jeg synes jo at i sånne saker – begge to har jo sin versjon, sånn er det alltid. Men jeg mener at når jeg får de tilbakemeldingene fordi at jeg spesifiserte det sånn, så trodde jeg at jeg skulle ha krav på å få det skriftlig
Vi snakker litt til, og SS sier til meg; ”Vildgun kunne ha sagt at (masse trafikk, hører ikke) – og sagt at hun da måtte bryte taushetsplikten. Men det er ofte sånn at vi oppfatter hverandre litt feil, når du reagerer på en ting, så blir kommunikasjonen dårlig”….
Jeanine; Men i stedet for å si det, så sa jo Vildgun til X at…
Jeg; Ja det er jo helt sykt det altså…
SS; Men det så jeg jo på dem! (Attføringsutvalget) – De begynte å skrive noe voldsomt, og det…
Jeg; Jeg synes det er for grovt til at det skal ligge, at jeg skal legge det bak meg. Jeg synes ikke at de skal la meg – at de ikke skal kunne ta meg ut i arbeidstrening fordi at jeg vil at hun (sosiallederen) skal gi meg en tilbakemelding på det!
Jeanine; Det blir at du skal straffes på en måte…
SS til meg (X); Jeg skjønner helt hva du mener. Men det du må forvente, er at vi kan sende inn det brevet, og hvis du vil fortsatt at Fagforbundet, for det er ikke meg, dette er fagforbundets ledere, så gjør jeg det. Men i alle sånne saker, så er det sånn at vi vet ikke om vi får noen tilbakemelding! Du har sendt inn en klage, og hvis du skal gå videre med den, så må jeg konferere med mine overordnede i Fagforbundet for å vite hva slags krav du har, og hvor langt du kan gå med en sånn sak. Da får jeg jo snakke med eksperter om det!
– Og det er jeg villig til å gjøre for deg! Men da må vi sette oss ned å skrive brevet og reagere på det, og så sier jeg til deg nå at det er ikke sikkert at du får noen tilbakemelding fra Bydelen, fordi ”hun” er ikke medlem hos meg.
ABITTER
”Vildgun” er medlem alle andre steder i alle andre forbund!
Hadde hun vært ”hos meg”, så hadde vi måttet skilt dette fullstendig ikke sant, fordi da hadde vi vært to parter i samme forbund, og da har vi egne prosedyrer på det!
SS fortsetter – Men hvis du ikke hører noe, og du fortsatt vil kjøre sak, så må jeg konferere med Fagforbundet om deg, og høre om dine rettigheter og krav i forhold til det. Og – om Fagforbundet ser seg i stand til å vinne en sak! Men det er jo langt fram dit, da. Men det er bare sånn at du vet gangen i det”.
Jeanine; Men kan vi også, i følge – du vet jo hvordan loven er (SS svarer ”Jeg kan jo ikke hele loven”) – nei, men kan vi også la vær å gå videre med dere og ta det direkte til Helse- og Sosialombudet med kopi til Fylkesmannen?
SS; Det må dere gjerne gjøre!
Jeanine; Vil det altså være riktig vei å gå?
SS (henvender seg til meg); Det er jeg usikker på… Det må jeg sjekke med andre… Det kan du sikkert få forskjellige råd på. Og hvis du vil kontakte Advokat eller andre som skal prøve sak for deg, så trekker vi oss ut. Og det er det ikke tvil om!
Jeg; Jeg føler at det er jeg som blir straffet!
ABENCHEDAHL
SS; Ja, men samtidig – for å komme videre Vildgun… nei Vildgun eh – X, så må du på en eller annen måte prøve å si til deg selv at; Hva tjener jeg på dette sjøl?! Ikke sant?
Og det kan du mene hva du vil om, jeg skal ikke mene no om det, det er dine følelser, Fagforbundet gir deg den hjælpa du skal ha så langt vi ser at du har de rettighetene du har.
I det øyeblikket vi ser at den saken går vi ikke videre med, sånn at – vi har ganske klare retningslinjer for det vi driver med”!
Jeanine sier til meg; Det jeg synes var så rart, var at du ikke ble tilbudt kopi av møtereferatet før du gikk ut.
SS svarer; Nei vedtaket blir gjort etterpå. Ikke referater. Det er ikke sånne møter dette.
Jeanine; Har vi ikke plikt til å få med oss et møtereferat herfra?
SS; Nei! Det blir kun gjort vedtak i Attføringsutvalget. Det vedtaket skal selvfølgelig du (X) vite om.
Jeanine; Jeg trodde at alle måtte gi et referat etter møte…
SS; Nei, det er ikke noe referatplikt i Attføringsutvalget, og Attføringsutvalget sånn som når Fagforbundet ved AA sitter i Attføringsutvalget, så har ikke hun lov til å oppbevare disse papirene heller, hun bare makulerer dem når de er ferdig her, og så ligger det et kopi her.
(Her går jeg – Jeanine  – igjen inn og ber om svar på om SSs utsagn medfører riktighet).
Jeanine; Så vi skulle ikke få med et referat før vi gikk ut.
SS til Jeanine; Nei. Og hvis vi… hvis vi – Det har i alle fall aldri blitt gjort! Så kan det hende at du sjekker andre steder og sier at det skal det, det vet ikke jeg noe om, men sånn er det vanlig her! Og vedtakene, de blir gjort nå, etter at vi har gått. – Og det er helt naturlig for oss! Det har vi gjort i alle år!
Jeanine; Hvor lang tid går det før X får en kopi av dette…
SS; Det vet ikke jeg!
Jeanine; Vanlig forvaltningsfrist?
SS; Det vet ikke jeg. Ja, noe sånt 14 dager, det…
Jeg; Jeg visste jo ikke – jeg trodde jo at dette møtet skulle… For det hadde jo egentlig med Vildgun og sosial og gjøre, og det synes jeg at GG kunne gitt meg en liten tilbakemelding om før jeg kom, at nå har vi faktisk fått telefon eller mail eller hva hun nå hadde fått av Vildgun, og at de ville ta det opp. Jeg kommer til – hadde jeg ikke hatt dere – ja hadde ikke dere vært med, så hadde jeg kommet alene til de som sitter der sånn, og jeg har det på at man har krav på å få vite hva som skal bli tatt opp.
SS; Nei men det er ikke vanlig, vet du – det er liksom ikke noe behov for det stort sett, vanligvis da! Jeg må jo si at vi driver et godt Attføringsarbeid i Bydelen her, det har jeg ikke noe å klage på i det hele tatt!
IMG_7211
Jeanine; Men når det blir gjort en drastisk endring, da burde hun vel ha fått et skriv om det.
SS (fullstendig uinteressert); Ja, det kan være mye mulig det…
Jeg; Jeg synes jo hun kunne ha sagt i fra til meg på en eller annen måte, men jeg har ikke hørt noe fra henne etter at hun sa at dette måtte jeg ta opp med sosialkontoret.
SS: Men gjort er gjort!
(Herunder ønsker jeg å fremheve utdrag fra følgende sak som har visse likhetstrekk med denne. I denne saken unnlot ikke «bare» både brevet X mottok samt aktørene som tok oss i mot ute på gangen å formidle HVA som ville bli tatt opp på møtet, de både løy til oss flere ganger før møtet startet om hva innholdet i dette skulle være, og sjikanerte deretter X på det groveste –  noe som ble møtt med gjennomført ignoranse og endog positiv supplering fra Dahl i mobbernes favør!):
ABETING
«Oppsigelser: Spillereglene må følges».
TEMA: Arbeidsrett – Utgave: 04/2009 (Artikkelnavn)
Av Runar Homble, advokat i Homble Olsby
Utløste erstatningsansvar
Etter skl. § 2-1 nr. 1 er kommunen som arbeidsgiver, ansvarlig for skade som ansatte har voldt forsettlig eller uaktsomt under arbeidet «idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten er tilsidesatt.» Spørsmålet i saken var om ledelsen handlet uaktsomt før, under og/eller etter at arbeidsforholdet ble avsluttet 29. august 2005. 
Lagmannsretten uttalte at dersom arbeidstaker på forhånd hadde kunnskap om formålet med møtet 29. august 2005, så ville det redusert sjokkeffekten, og dermed skadeevnen, betydelig.
Retten mente imidlertid at arbeidstaker ikke hadde slik kunnskap.
Møteinnkallelsen av 26. august 2005 gav ifølge retten ikke noe klart forvarsel om møtets innhold. Ordlyden var ifølge retten i beste fall tvetydig, særlig sett hen til formuleringen «ditt videre arbeid i [X]» og «det er viktig at vi nå ser litt fremover».
Retten uttalte videre: Det synes nærere å ha vært en bevisst strategi fra ledelsen at A ikke skulle forstå hva møtet gjaldt.
Det er illustrerende at A – i forkant av møtet 29. august – nettopp ba opplyst hva møtet skulle dreie seg om. Det fremgår av så vel Bs forklaring for lagmannsretten som av loggen hennes at hun svarte at «det får vi ta på møtet». Bakgrunnen var at hun ikke ønsket «bråk» med A i forkant.
http://bit.ly/c3apLw
(Samtalen forts): Jeg; GG sa jo jeg måtte ta saken opp med sosialkontoret for det det gjaldt…
Jeanine; Jeg satt og hørte på det.
Jeg; Og da gjorde jeg jo det.
SS;Jeg tror du skal få såpass selvtillit at vi tror det du sier uten at noen behøver å bekrefte det X!
Jeanine; Slik har ikke jeg lært det i forvaltningen, og jeg har hatt veldig mye med det offentlige å gjøre. Jeg skriver bok nå.
SS; Ja ja det er godt mulig det. Men jeg, min erfaring, da – og mitt råd til deg (X) – og så får dere mene hva dere vil –
Jeg; Jeg har alltid ellers gått alene i slike møter
SS; Ja ikke sant, altså du må ha tiltro til at folk stoler på det du sier! Jeg tror deg, og jeg vet at som medlem hos oss, så – til det motsatte er bevist, så skal vi stå på for det men…
Jeg; Jeg har alltid gått på møter alene, men nå følte jeg at det var en annen sak.
ABAFRAUD
SS; Det er klart, og det er jeg veldig glad for. Men uansett hvor stor eller liten attføringssaken er, så er jo dette en hyggelig affære for de som blir kalt inn!
Jeanine; Jeg opplevde at dette her var en form for grov manipulering til å få henne (X) til å trekke klagen på Vildgun, for ellers så ville de ikke hjelpe X ut i arbeid.
Jeg; Ja det hørtes sånn ut.
SS; Ja altså det, det – men vi trakk jo den tilbake når de sa at nå skulle se om de får noen reaksjon ut fra det de sa, at de skulle ta det opp med Vildgun.
Jeanine svarer SS; Men det var ikke noe de ga gratis!
Jeg istemmer; Nei, det var noe jeg spurte om jeg måtte gjøre, fordi at jeg – (SS avbryter, noe hun har gjort i store deler av vår samtale, men det er umulig å høre på båndet alt hva hun sier) –
Men jeg syntes at det hele var at de ikke ville gå videre med meg hvis jeg gikk videre med Vildgun, og jeg har ikke tenkt å la det være innenfor de fire veggene som er her.
SS viser fremdeles ingen interesse for dette som vi både her, og i vårt forrige møte med bl.a henne har gitt så tydelig uttrykk for at plager meg veldig, men spør bare om jeg skal komme til henne dagen etter og skrive klagen. Vi avtaler klokken 10:00.
SS; Vi skriver klagen og så får vi jo se hva vi gjør med den – Nå har du jo sagt at du skal vente litt da, og se hva de….
Jeg; Jeg følte på en måte at det var jeg som ble straffet…
SS; Du får jo ha det som utgangspunkt at det mente de ikke!
Jeg; Jeg følte de mente det liksom at hvis ikke jeg trakk det tilbake – Jeg har taushetsplikt selv, jeg er i bydelen enda…
Vi diskuterer litt til, men vanskelig å høre på grunn av trafikken.
Jeanine sier til SS at hun synes at det var en motbydelig behandling jeg fikk, og at de en gang våget å karakterisere meg som aggressiv når de så at jeg satt der og klart var på gråten og var så fortvilt, det synes hun at var kjempestygt. Det gikk ikke an.
SS svarer bare uinteressert; Ja, jada…
Vi går.
IMG_7211
Jeg (Jeanine) tilføyer:
SS bagatelliserer fullstendig X opplevelser. Hun kaller X for ”Vildgun” – (sosiallederens navn) flere ganger, og fortsetter med all tydelighet å vise at hun – som fagforeningsrepresentant overhodet ikke reagerer på den groteske sjikanen og manipuleringen X nettopp hadde erfart i ca. en time, eller at varslingen vil stanse hos den innklagede – Vildgun Steinhaugen – og ikke bli tatt videre!
SS (Wenche Dahl) holder fast ved sin graverende uprofesjonelle opptreden etter at møtet er avsluttet!
I klagen skriver jeg:
Jeg finner Dahls opptreden særdeles stygg, og den vitner sterkt om hvor lojaliteten til SS ligger – den er på ingen måte hos X!
Klagen på denne oppsiktsvekkende sjikanen og kameraderiet jeg nettopp hadde vært vitne til av betalende medlem av Fagforeningen Bydel Nordstrand,  gikk til ledelsen i Fagforbundet:
Forbundsleder Jan Davidsen
Nestleder Mette Nord
Nestleder Geir Mosti
Jeg ringer tre uker etter at jeg ikke har hørt noen verdens ting derfra, og Mette Nord meg at de kun hadde oppfattet det hele som at «jeg ikke var medlem der», og at det uansett «ikke gikk an å få opp noen av vedleggene»...
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
http://bit.ly/cyr0Go
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen. Del 6
http://bit.ly/9V1i2P
Del 5
http://bit.ly/cdYGKF
Del 3
http://bit.ly/cvsadn
Del 2
http://bit.ly/d23aa8
Den indre klikken ved sosialkontoret:
http://bit.ly/bUrNEf
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
http://bit.ly/bMLPNv
Først i august 2010 får jeg ved ren tilfeldighet vite at ledelsen ved Nav Nordstrand Sosial har sørget for å holde meg på galt “team” i ca. 2 år:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler
Her bevises ut fra dokumenter utlevert fra Bydelsadministrasjonen etter innsynsbegjæring, at ledelsen ved Nav Nordstrand Sosial underslår klager på dem selv:
http://bit.ly/aD9pT9
Les også postene
Sosialkontorets projisering  – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen
http://bit.ly/AuljKL 
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
http://bit.ly/clMyRg
Fasiten – Hvordan sosialhjelpsmottakere langsomt blir tatt livet av, og annen nyttig informasjon
http://bit.ly/QDmTaJ
abone_brekke
Nav – Ordførerkandidat: “Redd for at saksbehandlere skal hevne seg”:
Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem?
http://t.co/GsSLO0Zr
Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold
http://bit.ly/ejaH4
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

mars 2010
M T W T F S S
« Feb   Apr »
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: