Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Nav og myndighetsmisbruk

Klagen til Nav som satte i gang hele det omfattende maktmisbruket. Ikke tidligere publisert:


Under, vises bakgrunnen for hele maktmisbruABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELTYket som ble satt i verk overfor meg etter at jeg varslet om grov trakassering fra «NB» Astrid Ingeborg Helle Kalland til hennes sjef , direktøren for OPT (ekstern samarbeidspartner av Nav) Trond Torolf Stenberg «ØØ»  , og til direktørene i Nav – Saglie og Utvik samt en rekke andre personer som ignorerte dette fullstendig.
Ytterligere oppdatering har senere blitt satt inn nederst i denne posten i februar 2012:
I dag, 01.02.2010 er første gang denne opprinnelige klagen blir offentliggjort:
Oslo 13.11.2007
Til administrerende direktør Trond Stenberg (i OPT), med kopi til personalsjef Kjell Vasshaug og arbeidsleder Tor Schulstock.
Vær så snille å gi meg en rask tilbakemelding når denne klagen er mottatt av dere.
Klage på NB vedrørende grov trakassering, manipulering og mobbing i form av blant annet store og omfattende verbale overgrep. Herav ønske og krav om bytte av tilrettelegger omgående. Et ”forsonings/ konfliktløsningsmøte” er utelukket fra min side, grunnet NB karakter, og derav sakens natur.
Hendelsesforløp:
Første møte med NB tidlig i september 2007 foreløp greit. NB har en drill på selve informasjonsdelen hun i arbeidet sitt har som ansvar å yte, og denne er grei.
Det andre møtet gikk også relativt greit. Jeg vil fremheve at i dette møtet, gjorde jeg kjent for NB at jeg var svært lei meg for at jeg ikke hadde fått gjennomslag for datakursene jeg hadde søkt NAV om å få, men NB gjorde det klart for meg at det fantes ”andre veier å gå for å nå dette målet”.
Dette dreide seg for eksempel om å komme inn i en bedrift, som evt. på sikt ville kunne gi meg datakurs hvis dette krevdes, eller at NAV da kunne gå inn og gi støtte. (Hun var også svært tydelig på, og understreket kraftig og gjentatte ganger at NAV hadde gitt meg ekstraordinær økonomisk støtte under svært lang tid brukt på min utdanning).
Jeg undret meg sterkt over NBs ordvalg og nivået hun valgte å legge seg på her, og sa også at jeg opplevde det som svært merkelig at hun (tilsynelatende) overhodet ikke hadde satt seg inn i klientens (min) bakgrunn – og svært lange sykdomshistorie forut for å kunne yte meg hjelp. Hun sa at denne ble generelt ikke utlevert henne, fordi det var to ulike etater / forvaltninger (?) dette dreide seg om.
Jeg forklarte derfor NB at jeg reelt hadde vært alvorlig syk siden 1992, kjempet hardt, og i tillegg vært gjennom store operasjoner under alle disse årene.
Det var ikke ond intensjon eller kalkulerende spekulasjon fra min side som hadde skapt en slik mangeårig situasjon sa jeg, og at det hun la fram om ”de andre veiene å gå” var nøyaktig det svaret både min advokat og jeg var blitt møtt med under møtet med NAV – som vi ikke godtok (men valgte å foreløpig gjøre). Jeg la videre frem for henne alle argumentene vi både hadde fremsatt under møtet og i klagene, med omfattende dokumenterte begrunnelser fra både lege og Universitet som jeg hadde sendt NAV.
Dette, sa jeg, var fordi disse med all tydelighet verifiserte at datakurs var essensielt å inneha i tillegg til bachelorgraden grunnet min totale livssituasjon med min høye alder, sykdom, og grunnet denne – omtrent fraværende arbeidserfaring – for å i det hele tatt og klare å få en fot innenfor på arbeidsmarkedet.
Den bachelorgraden jeg har tatt, kvalifiserer altså absolutt ikke til relevant arbeide uten datakurs i tillegg, noe som også dokumentasjonen fra Universitetet sendt Nav uomtvistelig viste. Jeg fremhevet også den grunnen at jeg da ville kunne være i stand til å arbeide hjemme de dagene jeg var syk og jeg var mer enn motivert for endelig å kunne jobbe, men at dette krevde enda en liten bit med tilrettelegging slik det står i Navs paroler at skal tilpasses den enkelte individuelt.
Min plass i jobbkøen ville i tillegg bli betraktelig kortere med denne biten inne. Vanskeligheter, sa jeg, hadde jeg hatt mer enn min del av allerede, og alle har en grense for hva de klarer å gå igjennom.
NB snudde om etter dette. Hun ga uttrykk for at hun forstod min fortvilelse og avsluttet med ordene (ordrett);
”Mm. Men da tror jeg at jeg skal se på om det allikevel kan være mulig å klare å få til et eller annet her,  jeg”!
Jeg ble så utrolig lettet og glad og takket så inderlig mye og svarte at det hadde vært storartet!
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELIE
Øyeblikket etter at jeg kom ut fra denne timen snakket jeg med sønnen min og flere venner over mobil og fortalte dem hva NB hadde sagt, hvor glad jeg var, for jeg trodde ut fra dette på at NB ville klare å ordne det slik at jeg på sikt endelig ville få datakursene allikevel, i alle fall et av de.
I møtet med min advokat og Ingrid Raab tidligere, hadde Raab også forklart oss at:
”NB er en veldig hyggelig og effektiv dame som er vel ansett og godt likt av alle”! ”Hun ordner opp”!
NB forklarte meg tidlig at min CV slik den fremsto på Manpower sine sider, med masse reklame på siden og uvesentligheter rundt fra denne bedriften, ikke var bra å sende arbeidsgivere, da dette automatisk ble med CV og forstyrret den. Hun ba meg skrive en ren CV i Word og alltid sende ved denne. Jeg forklarte NB at dette var umulig, fordi webcruiter tillot ikke dette.
Jeg kan forstå at jeg ikke behøver eller skal kopiere akkurat Manpowers CV og sende inn, så der kan jeg ta med word- CV sa jeg, der hvor dette går. Men når jeg går inn på NAVs sider, så finnes det automatiske linker som sender meg rett inn på webcruiters linker til jobber innenfor etater som hver og en av dem har satt sin standardmal på CV- oppsett hvor jeg rett og slett er nødt til å fylle ut disse innenfor rubrikkene, fordi de etterpå bare skal gå med et tastetrykk inn til etaten. Det er altså ikke mulig å kopiere min word- CV over hit.
NB forstod angivelig ikke hva jeg mente i min lange forklaring, selv om jeg gjentok denne på en annen måte også. For meg virket det som hun ikke tok notis av det jeg sa, da hun bare gjentok at jeg alltid måtte kopiere min CV fra word.
Jeg forklarte da problemet for henne enda en gang til, at dette overhodet ikke gikk an, og spurte om hun selv aldri hadde gått inn fra Navs sider og sett med egne øyne at det jeg sa var tilfelle?
Nei, det hadde hun ikke.
Jeg undret meg sterkt over at en tilrettelegger overhodet ikke hadde denne basiskunnskapen inne, og tilbød henne å sette meg ned der og da og vise henne hva jeg mente. Det fikk vi ikke tid til, sa NB. Hun presterte så enda en gang å si til meg at jeg alltid måtte kopiere min CV fra word!

Videre i mine møter med NB, ville jeg ikke mase om hvordan det sto til med bearbeidingen hennes for å evt. skaffe meg datakurs. Guleroten var gitt meg.
Jeg opplevde at jeg endelig hadde blitt hørt, og ville ikke foregripe begivenhetenes gang.
Temaet ble aldri mer nevnt, før NB valgte å forvrenge dette grotesk etter intervjuet (det fiktive) jeg hadde med personalsjef Kjell Vasshaug og arbeidsleder Tor Schulstock 01.11.2007 som jeg kommer tilbake til senere i klagen her.
Ved 3 eller 4 møte spurte NB meg da jeg kom, om det var greit for meg at en person til var til stede under timen. Dette var I. M. H. MIE. Forklaringen hennes var at I.M.H vurderte å skifte fra jobben hun hadde til en slik jobb som NB hadde, og håpet derfor på at hun fikk lov til å være til stede for å bli trent opp i og oppleve hvordan en typisk time med tilrettelegging foregikk.
Ja, selvfølgelig kan hun det, svarte jeg.
I denne timen kom det til en svært ubehagelig konfrontasjon mellom NB og meg. Jeg hadde tatt med meg permen hvor alle mine jobbsøknader sto, inkludert søknaden til Vox som senere lå til grunn for intervjuet med sjefene. Med utgangspunkt spesielt i denne, påpekte NB og I.M.H for meg en del ting skrevet av arbeidsgiver som jeg måtte være oppmerksom på, og hvordan jeg best skulle tolke dette.
Etter hvert kom vi inn på noe som fikk meg til å nevne webcruiter. Jeg husker ikke foranledningen, men i min respons, kom det frem at NB ikke forstod hva jeg hadde ment når vi diskuterte gangen i webcruiter. Ikke for å være ekkel men fordi det passet inn, og jeg kunne heller ikke drømme om at NB skulle reagere slik hun gjorde; NB blåste seg opp og tok kraftig til motmæle – Dette hadde hun aldri sagt, jeg hadde misforstått henne fullstendig, hun var selvfølgelig fullt klar over gangen i det jeg la frem og hun la konsekvent frem at det hun hadde ment kun var tilknyttet Manpower!
Jeg trodde derfor først at NB husket dårlig og hadde misforstått meg, og svarte vennlig at nei, Manpower var den første tingen vi hadde diskutert. Nå var jeg over på den andre tingen, knyttet til det at hun ikke hadde forstått det jeg prøvde å forklare henne den gangen; at CV var umulig å laste opp for å legge inn på etatenes side i webcruiter. Disse hadde sine egne standard- maler / oppsett.
NB holdt på å fly i taket. Selvfølgelig hadde hun skjønt hun det, sa hun, og stemmen ble høyere og høyere ettersom jeg forsøkte å komme med noen innspill. Alt kokte ned til at det var jeg som hadde misforstått henne, og stemningen ble såpass ubehagelig at jeg valgte å avslutte min motargumentasjon. I det øyeblikket sto det også klart for meg hvem NB var. Dette var ikke en person som jeg skulle sette som referanse på min CV, hvilket hun tidligere i den timen hadde tilbudt seg. Hun var ikke et menneske jeg kunne ha tillit til, for overfor en løgner har jeg nulltoleranse.
I mine øyne valgte hun dette feige angrepet for å ikke tape ansikt overfor kollega, eller for å få meg til å fremstå som vanskelig og / eller løgnaktig.

NB kunne videre ha tatt det hun trengte av papirer jeg hadde med og kopiert for å ha disse til intervjuet der og da, som hun hadde sagt hun skulle få i stand snart.
Det gjorde hun ikke.
Hun ringte i stedet og plaget meg dagen før jeg skulle reise så langt (til USA som hun visste) og hadde nok å gjøre, og tok med meg omstendelig over telefon, detaljer rundt når møtet skulle ta plass, hvilket klokkeslett, når jeg skulle komme til henne etterpå, og at jeg måtte sende henne i brev eller over telefaks snarest mulig, en stillingsbeskrivelse – fortrinnsvis den fra Vox, så sjefene kunne forberede seg i god tid.
Hun spurte også om ”Mie” kunne være til stede ved intervjuet, men jeg valgte da en annen, på grunn av den dårlige stemningen NB hadde skapt da vi hadde møte.
NB presset på to ganger til for ”Mie” men jeg sa nei.
Intervjuet varte i halvannen time, både Vasshaug og Schulstock fremsto som svært kompetente, saklige og ryddige personer, og det var en komfortabel atmosfære i rommet under hele intervjuet. Da NB kom inn etterpå og spurte om vi var ferdige, gikk det ikke lang tid før Vasshaug påpekte at han syntes at kjemien forandret seg merkbart i rommet da hun kom inn. ”Var det noen spesiell grunn til dette”?
NB spilte uforstående, og jeg sa følgende; ”Det har vel vært en del gnisninger mellom oss. Dette ønsker jeg ikke å påpeke/eller dra frem her nå, og jeg må jo bare gå ut i fra at NB vil meg vel, og ønsker å få meg ut i arbeide”.
Så lurte jeg på om jeg kunne få lov til å spørre sjefene som hadde intervjuet meg, om det i det hele tatt var mulig at de på en eller annen måte eventuelt kunne hjelpe meg videre vedrørende avslagene på datakurs. NB  kastet seg omgående inn i denne spørsmålsstillingen.
Begge sjefene var altså til stede da NB etter hvert forkynte følgende inkompetente, gale og blant annet svært stigmatiserende påstander (utdrag):
”Du kan da ikke forvente at du, etter alt det du hittil har mottatt fra Nav, i tillegg skal få disse kursene”!
Det er ikke Navs/(eller) min oppgave å sørge for disse kursene slik at du skal kunne «skli rett inn i en kremjobb«!
«Du får ta deg en jobb som du er kvalifisert for nå, og evt. jobbe deg oppover”!
”Disse kursene er ikke relevante for om du skal kunne få deg en jobb eller ikke”!
”Jeg tok selv et datakurs for en stund siden i (indesign eller photoshop, jeg husker ikke klart kursets navn hun oppga) som gikk over to dager, og jeg lærte ingenting på disse to dagene”!


Jeg avbrøt NB flere ganger under hennes famøse påstander, og spurte først om hun overhodet hadde lest mine veldokumenterte klager vedrørende hendelsesforløpet i denne saken som var såpass viktig for meg (og min videre helse) å nå frem med, at jeg t.o.m hadde engasjert advokat. Nei, det hadde hun ikke sa hun, og kom med en lengre ”tilforlatelig” forklaring om retningslinjer innenfor Navs systemer vedrørende dette.
Jeg tar tabletter for høyt blodtrykk, og sjokket over slik voldsom ignoranse, stupiditet og angrep jeg følte dette som fra NB, trakk derfor et teppe rett ned over situasjonen og samtalen beskrevet tidligere i denne klagen vedrørende min andre time hos henne. Underbevisst visste jeg at noe var galt, og derfor følte jeg provokasjonen så ekstra stor. Jeg kom bare ikke på hva det var jeg måtte huske der og da.  I stedet fremkalte dette et par tafatte forsøk fra min side om å informere Vasshaug og Schulstock om hvorfor NBs uttalelser uten bakgrunnsinnsikt var umulig for meg å sitte og høre på; det at saken min fra før var veldokumentert og svært sår for meg, og at ordlyden og nivået NB la seg på derfor var fullstendig uakseptabel for meg å ta.
Datakursene sa jeg, har jeg også informert Nav om i mine klager at er essensielle å ha, de dagene jeg er så dårlig at jeg ikke kommer meg ut. Da kunne jeg arbeide hjemmefra. Verken Vasshaug eller Schulstock var jo kjent med denne saken fra før, og de forsøkte da å komme med andre konstruktive løsninger med NB istemmende om at jeg kanskje kunne låne slike datakurs hos venner og lignende.
Jeg fikk et såpass stort sjokk vedrørende NBs horrible påstander siden emnet var så personlig og sårt for meg, og sa krystallklart i fra minst tre eller flere ganger om at disse uttalelsene provoserte meg kraftig, og ba henne ordrett om å stoppe, (også fordi jeg lette febrilsk etter dette viktige jeg hadde glemt).
Dette ble like mange ganger ignorert av NB. Hun ga ”full gass” og svadet videre med full bravur rundt det samme, men fra ulike angrepsvinkler.
Sjokket satt så mye i meg, jeg følte meg så overkjørt og ubehaget var så overveldende at jeg på det tidspunkt altså ikke erindret samtalen NB og jeg hadde hatt i vår andre time før jeg var på vei hjem. Et slikt monumentalt tillitsbrudd, angrep og misbruk av stillingsposisjon er for meg avskyelig, nedrektig og fullstendig uakseptabelt. Dette er så stygt at jeg nesten vil sette et navn på NBs oppførsel, men velger foreløpig å la være.

Med NBs uttalelser som jeg ikke bare oppfattet som svært provoserende men også kalkulerende, fikk hun, etter å blant annet ha sittet og hørt på sjefenes svært gode tilbakemeldinger til meg, samt min opplysning om at ikke alt sto så bra til med kjemien oss to i mellom – meg til å fremstå i plenum som en storforlangende, utakknemlig, urimelig, krevende, egoistisk og urealistisk klient som hun så som sin oppgave å sette på plass en gang for alle etter at jeg la frem mitt spørsmål.
NB må ha husket godt den lange samtalen rundt dette som vi hadde tidligere, hvor hun fikk min sterke historie i detalj, og hvor mye glede jeg uttrykte da hun sa at hun ut fra dette skulle se på hva hun kunne gjøre. Derfor vil jeg stille dere dette spørsmålet; Hva hadde dere kalt personligheten til et menneske som snur så tvert om og velger å behandle andre på denne måten?
Allerede etter dette vurderte jeg å sende klage på NB og få byttet saksbehandler, men følte at en såpass omfattende klage ville kreve veldig mye krefter av meg. Her skulle jeg jo ha mottatt hjelp, vi skulle jo hatt en ryddig og grei dialog, og slike ufattelige ting burde ikke skje! Dette har slitt enormt på meg. Videre, gjennom blant annet pasientsaker o.a jeg har vært med på gjennom et langt liv, fra utdannelsen jeg har med mer, er jeg godt kjent med alle hersketeknikkene og misbruk av makt som blir utøvet i stor skala veldig mange steder (…)
Utøveren av overgrep og mobbing blir ofte slått ring rundt av sine kolleger og arbeidsgivere, og mobbeofferet må slite både med dette, og oppleve ytterligere overgrep fordi disse nå formerer seg til å bli massive, fordi det kommer flere til og står bak. Jeg valgte derfor å la dette ligge foreløpig, for å se om jeg klarte å leve med dette.
Min familie og jeg reiste på ferie for å hente krefter fra sykdom og operasjoner, og følgende tok plass i den første timen med NB etter ferien (som også ble den siste på en stund):
Timen startet med at NB spurte hvordan jeg hadde hatt det. Jeg fortalte entusiastisk om USA, at det var så fantastisk der at min sønn, hans samboer og jeg vurderte å bosette oss der i løpet av en 10 års periode. NBs respons (fulgt av mine ”Sier du det? Hvorfor det? Hva jobber hun med da”?
-» Jeg har en god venninne som har bodd der borte i 10 år. Hun og familien sliter veldig med å bo der. Fordi de tilhører middelklassen. Middelklassen har det overhodet ikke noe lett der borte, de blir behandlet veldig stygt. De blir ikke regnet med i samfunnet, og derfor lever de ikke bra. Hun er psykolog”!
Jeg velger å ta med dette, nettopp fordi dette er en av de svært ubegripelige responsene som man ikke akkurat ”kan ta” andre mennesker på, men som jeg selv oppfatter som helt usannsynlig og absurd i samme gate som flere av NBs responser rundt helt andre ting, hvorav alle ikke er tatt med i denne klagen. NB kunne altså ha gitt meg mange tilbakemeldinger, men hun valgte av en eller annen grunn å legge seg på denne.
Jeg hadde sendt listen over jobber jeg hadde søkt på slik NB hadde bedt meg om, og denne var hun fornøyd med. Hun etterlyste dog utlysningstekstene på jobbene. Jeg sa at jeg trodde at det var umulig å sende disse fra webcruiter som disse sto i, og skriveren min hadde gått tom for blekk da jeg i stedet sto og skulle skrive disse ut.
Så gikk NB rett på sak, og konfronterte meg med uttalelsen til personalsjefen. Hun ville vite hva jeg mente om hans uttalelse om at kjemien i rommet endret seg totalt da hun kom inn, og spurte også om hva jeg hadde ment da jeg opplyste dem om at det hadde vært konfrontasjoner mellom henne og meg. Jeg forklarte at det var ikke det jeg hadde sagt, men det at det hadde vært gnisninger mellom oss. Dette forstod ikke NB, og ba meg forklare.

Jeg svarte at jeg kun ønsket å si at jeg hadde ønske om å bytte saksbehandler, og at skriftlig klage på henne ville bli sendt hennes overordnede. Jeg spurte hvem dette var.
NB responderte at jeg i så fall burde rette min klage til Ingrid Raab.
Jeg svarte at jeg ikke forstod hvorfor, og NB svarte at det var fordi det var henne jeg hadde forholdt meg til tidligere.
Jeg holdt på mitt og sa jeg ønsket hennes overordnedes navn.
NB responderte med samme utsagn en gang til.
Jeg svarte da at jeg måtte insistere på navnet. Da fikk jeg Deres navn; Trond Stenberg.
NB ga seg ikke. Hun respekterte ikke mitt ønske om kun å sende klage, og sa at vi måtte da kunne snakke om dette. Jeg følte meg presset, selv om det rette for meg å gjøre generelt ville være å informere den man ville klage på om forholdene først. Min mening var dog at NB var fullstendig klar over hva hun hadde drevet med, og at min eventuelle orientering til henne var ganske unødvendig.
I ettertid ser jeg at jeg absolutt skulle ha holdt på mitt og det jeg følte, men det ble til at jeg allikevel fortalte henne om tre av tingene. Måten NB da møtte meg på, var så ufattelig stygg og ubegripelig, at jeg kjente blodtrykket stige så mye at jeg begynte å kjenne meg dårlig. Jeg fortalte dette til NB, også det at jeg gikk på blodtrykksmedisin. NB tok ikke notis av dette.
Jeg la fram for henne webcruiter/manpower- hendelsen.
Denne dagen gliste hun meg rett opp i ansiktet og sa; ”Jeg har absolutt ingen peiling på hva webcruiter dreier seg om”!!
Intervju- overgrepet, og det at hun hadde valgt å gi lederne forut for intervjuet min gamle CV, i stedet for å levere dem den oppdaterte, riktig sendte og gjeldende CV` en som jeg hadde lagt ned stort arbeide i, som så flott ut, var riktig utformet og klar for utsendelse etter klar tilbakemelding fra NB. Denne sendte jeg henne over mail lenge før vi reiste til USA. Den ”gamle” CV` en derimot som NB hadde gitt sjefene i hende til intervjuet, var full av feil som fikk den til å se svært uryddig ut, og på siste side var det stort avvik på med dobbelt linjeskift.
Dette gjorde sjefene meg oppmerksom på etter alle de flotte tilbakemeldingene de ga meg; ”Det at du skriver at du har utpreget estetisk og visuell sans, vil nok få arbeidsgiverne til å stusse når CV` en din har et oppsett slik som dette”!
Javel, sa jeg og tenkte der og da at jeg får jo ta til meg kritikken siden vi hadde begynt å få så dårlig tid, selv uten at jeg skjønte hva dette kunne bety. Men etter at de i tillegg hadde påpekt mitt doble linjeskift begynte det å demre for meg, og jeg spurte derfor NB om hun hadde levert dem gal CV.
Spørsmålet bare kokte bort etter det jeg minnes, NB tok ikke stilling til dette. Hun blåste det også bort i den siste timen. Jeg ville ikke godta dette. Jeg fortalte henne at hun måtte huske svært godt at hun hadde lært meg inngående opp i å sende CV` en som et vedlegg til e-mail, slik at oppsettet ville se riktig ut for mottaker. Slik jeg tidligere hadde gjort det, med kopi fra mitt word- dokument til MSN som jeg alltid sendte mail fra, hadde NB vist meg at ble feil. Hun hadde vist meg på sin pc, CV`ens utseende slik den kom frem når jeg hadde kopiert til MSN, og jeg så at denne var blitt kraftig forvrengt.
Jeg hadde altså i mellomtiden gjort det jeg skulle, og sendt NB CV over e- mail etter hennes anvisninger. I neste møte spurte jeg om denne hadde kommet frem i riktig format eller form slik den skulle se ut. Jada, NB sa at det var den. Hun viste meg den, alt så riktig ut og NB fremhevet den store forskjellen det var på de to og syntes at jeg var flink som hadde fått til å gjøre dette riktig. Tross dette, valgte altså NB å gi den forvrengte CV`en til sjefene.
Dette husket NB ingenting av sa hun, og ”lette gjenom” sine mail på pc: ”Når skulle du ha sendt meg den”? Det husker jeg ikke, sa jeg. Men det er uvesentlig, for dette blir for meg helt usannsynlig å tro på at du sier at du ikke husker, så mye som vi jobbet med akkurat dette. NB lette videre, men påstod at hun ikke kunne se den.

Hun sluttet så å lete, og snudde seg mot meg med sitt bredeste smil og øyebrynene høyt hevet, slo bredt ut med armene, og ytret følgende; ”Jammen dette er jo bare rene bagateller du serverer her, hvorfor i all verden reagerer du så kraftig på dette? Du har da ikke oppfattet dette som problemer”!?
Under alle de tre forklaringene jeg deretter ga, svarte NB  konsekvent dette, og videre;
”Dette her er jo bagateller som du bare rett og slett må se å legge bak deg”!
”Jeg forstår ikke at du kan oppfatte dette som problemer”!
”Jeg hører at du sier det er et problem, men kom igjen – (latter) – dette her er jo bare bagateller Jeanine”!
”Tenk når du kommer deg ut i arbeidslivet, alle de menneskene du er nødt til å forholde deg til, skal du holde på med dem slik du gjør med meg her da også”!?
– ”Som jeg sier, det her er jo bare bagateller”!
”Hvorfor velger du å henge deg opp i bagateller Jeanine”?
”Dette her er da ingenting å ta seg nær av”?
Hele tiden veivet hun med armene i store gester, lo innimellom og smilte hele tiden fra øre til øre. Jeg var helt alvorlig og satt og fulgte med på NBs voldsomme agering.
To ganger ba jeg henne om å stoppe, hvorav den ene inneholdt informasjon om blodtrykket mitt. Jeg sa også at det ikke var for henne å bestemme hva jeg skulle ta meg nær av eller ikke. Hun rablet bare på, og var absolutt ikke til å stoppe.
Mitt påfølgende utsagn var da: ”Din ignoranse overfor mine forsøk på å få til en dialog over noe som plager meg mye, måten du velger å respondere på og slik du fremstiller det jeg sier, blir for meg helt grotesk. Har du fortsatt tenkt å dra dette veldig mye lenger nå”?

NB svarte at; ”Nei, jeg bare sier dette jeg, for å kunne hjelpe deg”!
Jeg svarer; ”Hva i all verden er det du mener med det”?
NB svarte ikke, tok seg sammen og begynte å spørre igjen om hvorfor jeg ikke hadde sendt henne utlysningstekstene. Jeg sa at det hadde jeg svart på, og minte henne også på at det siste vi hadde avtalt før jeg reiste på ferie var å ta en time med tøffere spørsmål jeg kunne risikere å få på intervju. Jeg sa at det var dette vi diskuterte i gangen da vi gikk fra intervjuet.
Dette var jo en ganske lang forklaring, men NB responderte bare: ”Hva sa du”? Jeg gjentok opplysningen. Nei, det har vi ikke avtalt, svarer hun meg, og – ”jeg tror ikke at vi kommer stort lenger her i dag”!
Jeg svarer;
”Jeg er helt himmelfallen over måten du velger å møte meg på når jeg tar opp de tingene jeg gjør med deg. Du sitter vitterlig og ler av meg, og kaller det jeg sier for bagateller”!
”Jeg ler ikke av deg”!
”Du sitter og smiler og ler inne i mellom, fekter med armene, og maler på gjentatte ganger at det jeg i største alvor forsøker å forklare deg, er bagateller.
”Det var ikke måten det ble sagt på”!
”Dette har jo nettopp skjedd! Hvordan kan du da i det hele tatt VÅGE å nekte for dette rett opp i ansiktet på meg? Jeg skal innrømme at jeg hadde et snev av tvil om dine intensjoner, kanskje du bare hadde en svært uheldig måte å uttrykke deg på og ikke evnet å forstå alvoret i det du sa eller hvordan du oppførte deg, men når du allerede nå velger å fortelle meg at det du NETTOPP har gjort ALDRI har tatt plass, VET jeg med største sikkerhet hvem du er! Kan jeg derfor forstå deg slik at du altså kommer til å nekte overfor din overordnede at du gjentatte ganger lo av meg og gang på gang kalte alt det jeg sa for bagateller nå når klagen går til denne”?
”Altså det – dette er jo bare – men – det er ikke – jeg vil ikke.. nei dette”…
”Du har nettopp sittet og ledd av meg, og hvor mange ganger du har sagt ordet ”bagateller” tror jeg ikke en gang at jeg klarer å telle. Jeg ba deg stoppe flere ganger, men du respekterte ikke dette en gang! Er det slik å forstå at du vil komme til å nekte for alt dette når jeg nå opplyser om dette til din sjef”?
Jeg får ikke et svar denne gangen, og går ut mens jeg sier; ”Jeg er sjokkert”.
Til jeg får ny tilrettelegger, vil jeg hver uke sende liste over alle jobber jeg har søkt på til Ingrid Raab for å vise mitt engasjement. Hvis det er andre jeg heller skal forholde meg til, ber jeg om å få vite dette snarest. Hadde det vært mulig ville jeg aller helst hatt Vasshaug eller Schulstock som tilretteleggere, hvis det kunne være forenlig ut over deres stillinger å gi meg denne hjelpen.
Jeg ber om å motta umiddelbart en liste over (anonymisert) etternavn på alle de andre klientene som Hansen har vært med og observert under timene med NB gjennom dette året, og datoene disse har tatt plass.
Eller om NB av en eller annen grunn valgte å peke ut kun meg, for denne ene erklærte ”opplæringstimen”. Dette ønsker jeg at De må være så snill å utrede.
Jeg har ingen tillit til NB, og føler derfor at jeg må ha verifisert i ettertid om grunnen som ble gitt meg for Hansens tilstedeværelse var reell (eller ikke).
Jeg ber om at denne klagen blir tatt alvorlig. Det jeg har gjennomgått her, må ingen flere bli nødt til å erfare.
Jeg har opplevd og opplever fortsatt NBs overgrep som svært store, både de direkte og de indirekte. Det har gått sterkt inn på meg, det å oppleve at en person jeg kommer til i tillit for å motta ryddig og konstruktiv hjelp, og som sitter i en stilling (avdelingssjef) som det NB gjør, innehar en slik personlighet.
Skulle klagen mot formodning ikke bli tatt alvorlig, kommer denne saken til å bli tatt omfattende videre. Dette til ren orientering.
Jeg håper på en meget rask tilbakemelding på både det jeg her har spurt om, og videre over hvilke tiltak som kommer til å bli iverksatt i denne klagesaken.
Vennlig hilsen
Jeanine Horntvedt
Direktøren for OPT – Trond Torolf Stenberg ignorerte innholdet i klagen fullstendig, og jeg mottok kun et kort tilsvar der han skrev at han avviste alle klagens forhold. Sitat:
“Vi har mottatt deres klage av 16/11 (07) hvor De har ønske om å bytte tilrettelegger omgående. (Så orienteres det at OPT kun har en tilrettelegger til som snart skal slutte, og derfor ses det ikke som hensiktsmessig at jeg skal bytte)!
“Når det gjelder noe av klagens innhold oppfatter jeg at du i flere sammenhenger berører forhold som tangerer Kallands integritet på en negativ måte. De forholdene vil jeg avvise. Ellers kan jeg ikke se at Kalland har opptrådt på en annen måte enn den man til daglig opplever i arbeidslivet. Jeg beklager at du har opplevd tiltaket slik du beskriver, men kan dessverre ikke imøtekomme ditt krav“! (Sitat slutt)
ANTLL
NTL – der jeg var betalende medlem, assisterte meg aldri:
LO, Arbeidstilsynet og NTL – Unnlatelser av hjelp mot overgrep fra Nav. Mail i saken.
http://bit.ly/9LkGgP
Viktig post herunder:
Svar til Roar Flåthen
http://bit.ly/yCZmxU
ABOURNA
OBS: Les for sammenlikning hvordan «første sortering mennesker» er ment å bli møtt og behandlet når de varsler om trakassering litt nede i denne posten –
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste – Forbrytelser uten straff
http://bit.ly/dZxQ3D
(Utdrag fra innledningen av overnevnte informasjon):
MERK:
NAV selv vært med på å skape følgende retningslinjer for en etisk, rederlig og korrekt håndtering som er forventet å ta plass når en person varsler om utilbørlig opptreden av ulike slag, i samarbeid med JUM og Arbeidstilsynet: (…) (SITAT SLUTT)
Jeg skrev flere mail og etterlyste kopi av møtereferatet samt vurderingen som de to aktørene hadde skrevet på meg under det halvannen time lange fiktive intervjuet slik at jeg kunne ha noe å forholde meg til vedrørende fremtidige intervjuer og lære noe om hvordan jeg ble oppfattet, sterke og svake sider.
Jeg ble bare ignorert.
Etter flere purringer fra meg, skrev Wasshaug endelig et kort tilsvar:
”Viser til e-post fra deg den 13.10.08 sendt meg via Tor Schulstock.  Den eneste kommentaren jeg har til dette er at vi var med på et fiktivt intervju for at du skulle trene deg i en intervjusituasjon. Det er ikke skrevet noe referat fra ”intervjuet” og vi har derfor ikke noe å tilføye i denne saken. Ha en god dag”!
Jeg mente allikevel at det var nedfelt i lov eller/og forskrifter at all offentlig forvaltning hadde plikt til og nedtegne en hver samhandling som tok plass mellom ansatte og brukere, og dette tok jeg med i min klage til ledelsen i Nav over ignoransen jeg var blitt møtt med av direktøren for OPT vedrørende min klage på hans ansatte.
Klagen ble verken behandlet eller tatt notis av,  jeg fortsatte bare og få innkallinger til flere møter hos OPT…
ABUNDE
2012 – Et lite tilbakeblikk:
Etter at Navledelsen ignorerte min varsling om at jeg ikke ble hørt i mine klager til NBs overordnede, forsøkte de seg med nedpsyking av meg som ble utført av to ansatte ved Nav Helsfyr – Ingrid Raab og distriktsarbeidssjef June M. Fjeld like før jul 2007 (både deres og min versjon av hendelsene er dokumentert her):
Direktør Saglie, LO, NTL Enkelte utdrag fra noen av mailene jeg har sendt disse m.fl. med oppfordringer til stans av maktmisbruket fra Nav. Del.1.
http://bit.ly/cxAIYM
Når jeg igjen varslet ledelsen i Nav om ytterligere grov trakassering – denne gang fra de to overnevnte aktørene, valgte de kun og trappe opp forsterkningene.
De ignorerte atter mine henvendelser, og lot nå begge de to innklagede aktørene – Raab og Fjeld stå for innkallelsen av meg til nytt møte 29.04.2008, hvor det var satt inn hele fem personer som skulle bearbeide, manipulere og tvinge meg til å adlyde ledelsens beslutninger: 
Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd
http://bit.ly/d0Ms37
Innholdet i min varsling var aldri en gang et tema, enda jeg også hadde sendt denne til flere saksbehandlere i NDU: NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet.
(Les mer bakgrunn av selve starten på hele saken her, herunder litt om NDU):
Direktørene i NAV var de siste som ønsket å hjelpe, da det var de som sto bak maktmisbruket
http://bit.ly/9KlfzV
ABENDEU
Her vises bl.a noen av mailene som gikk fra meg til NDU:
http://bit.ly/cxAIYM
Det ene «valget» panelet forsøkte å maskere sine verbale overgrep som, var at jeg måtte underkaste meg en omfattende psykologisk utredning.
Det andre «valget» jeg fikk, var å gå tilbake til «den person jeg valgte å kalle for overgriper» samt at en person til deretter ville være tilstede i fortsettelsen.
De hadde angivelig ingen peiling på hvem denne personen ville være.
Det viste seg altså etterhvert å være NBs sjef – direktøren for OPT Trond Torolf Stenberg, som hadde ignorert min varsling om trakassering fra hans ansatte.
Aktørene forsikret meg om at tiltaket nå var kvalitetssikret, og at jeg ville få god oppfølging!
Les et godt sammendrag i denne posten:
Forbrytelser i Den Offentlige Tjeneste – Forbrytelser uten straff
http://bit.ly/dmtf1N
ABentroll--og-konstitusjonskomiteen
Jeg følte meg sterkt presset til å gå tilbake til den innklagede personen i OPT – Astrid Ingeborg Helle Kalland i OPT, for hvis jeg ikke godtok et av «tilbudene», gjorde panelet det klart for meg at konsekvensene ville bli at jeg mistet min Yrkesrettede attføring samt husholdspenger på dagen!
Men det gjorde jeg jo uansett – hvilket jeg ikke var klar over da, siden jeg fulgte etatens ordre og gikk tilbake til overgrepstiltaket.
(Les postene):
Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:
http://bit.ly/btWVJt
Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken:
http://bit.ly/aPvIGw
ABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABABELEFANTA
Represaliene som de innklagede aktørene i OPT møtte meg med da jeg ble tilbakeført til dem, ble mye verre enn jeg hadde regnet med.
Jeg hadde tross alt ikke forventet at direktøren i foretaket (i det hele tatt skulle være der) eller at han i samarbeid med sin innklagede ansatte Astrid Ingeborg Helle Kalland ville velge å gå såpass langt som det de gjorde.
De to første møtereferatene vises her (alle møter og telefonsamtaler er tapet):
Nav- Hittil upubliserte møtereferater tilknyttet klagesaken:
http://bit.ly/cMeFZP
Tredje møte:
Tapet møtereferat av 12.06.2008 hos OPT – ekstern samarbeidspartner av Nav, der grove represalier tok plass
http://bit.ly/dls5B3
Fjerde møtet – Like etter at jeg har gått ut av døren – og uten min viten, går de innklagede aktørene sammen om å skrive meg ut av tiltaket på bakgrunn av falsk forklaring selv om NB gir meg oppgaver som hun så slu forteller meg at vi skal gå igjennom sammen «når hun har kommet tilbake fra ferie» like før jeg går:
Tapet møtereferat av 02.07.2008 der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg
http://bit.ly/a0wCb1
I posten over, er også referert fra tapede telefonsamtaler med daværende Navdirektør Tor Saglies personlige rådgiver – Haakon Hertzberg, som gir meg falsk forsikring om at oppfølgingen av meg ville bli tatt på alvor, og at de ville se på hva de kunne gjøre for at jeg ikke skulle bli sykere av å være i tiltaket. Dette etter at jeg kontinuerlig hadde mailet ledelsen referat fra de tapede møtene i tiltaket jeg så meg tvunget å gå tilbake til, der jeg viste at jeg ble møtt med ytterligere sjikane – og nå attpåtil grove represalier.
Tre av de mange aktørene jeg hadde innklaget i Nav gikk deretter sammen om å bifalle rapporten og sette sine underskrifter på papiret som tok fra meg hele Attføringen og sendte meg rett over på sosialen.
Hva som deretter skjedde:
abrticle_office_bully_01
Sosialkontorets projisering  – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen
http://bit.ly/AuljKL
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
http://bit.ly/bMLPNv
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND
http://bit.ly/cyr0Go
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 5
http://bit.ly/cdYGKF
Del 6
http://bit.ly/9V1i2P
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
http://bit.ly/aD9pT9
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
APIIIIG
Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen Sørheim, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:
http://bit.ly/bHqUv7
Hvem skal kontrollere kontrolløren?
http://bit.ly/Nm3M2q
Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?
http://bit.ly/clMyRg
Fylkesmannens fravær av konkret inngripen
http://bit.ly/sa6v67
abone_brekke
Nav – Ordførerkandidat: “Redd for at saksbehandlere skal hevne seg”:
FrP-politiker Tone J. Brekke
(Ordførerkandidat for Nannestad FrP.):
“Våre erfaringer som ombudsmenn for innbyggerne har vist oss klart og tydelig at brukerne av tjenester er redde for å klage – man er redd for at situasjonen for deres sak skal bli enda verre.
At saksbehandlerne skal ”hevne”seg.
Dette har vi sett i sosialsaker (…)
http://bit.ly/X4BEko
Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken.
http://bit.ly/aPvIGw
Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold
http://bit.ly/ejaH4
Listen over alle bloggposter:
http://bit.ly/hwKs7V

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den februar 1, 2010 av i Politikk med stikkord .
Follow Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. on WordPress.com

Poster

februar 2010
M T W T F S S
« Jan   Mar »
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Bli med 934 andre følgere

%d bloggers like this: