mai 31, 2010
Det er et omforent politisk krav at den norske offentlige tjenesteyting
skal brukerrettes (Norman 2002, Stoltenberg m. fl. 2005, Grande Røys 2007, Riksrevisjonen 2007).
“Det oppstår spenninger mellom offentlig sektor (herunder kommunen) og tjenestemottakerne når partene har ulike oppfatninger av hvilken rolle mottakerne er kvalifiserte for.
Når brukere oppfatter seg selv som kunder, mens tjenesteyterne behandler dem som klienter.
Når kunder blir behandlet som klienter, og når klienter krever å bli behandlet som kunder.
Dertil kan føyes at samtlige tre begreper kommer til kort når innbyggerne ikke mottar en tjeneste, men utsettes for myndighetsutøvelse (…)
Det var således ikke uten grunn at regjeringen i mars 2007 arrangerte en innbyggerkonferanse, og at statsminister Jens Stoltenberg og fornyingsminister Heidi Grande Røys i en kronikk i Dagbladet samme dag skrev at i regjeringens arbeid med å utvikle ”verdens beste offentlige sektor” er det ”innbyggerne som står i sentrum”.
Statsrådene hadde ingen sans for den velferdsmodell professor Johan P. Olsen (1988) har kalt supermarkedsstaten, men hevdet at ”folk flest ønsker ikke på samme måte som i kjøpesentrene å være kunder når de bruker viktige velferdsgoder”.
For ”folk er først og fremst innbyggere – ikke brukere og klienter”
Fornying med innbyggerne i sentrum
Tale/artikkel, 20.03.2007
Av: Statsminister Jens Stoltenberg, Tidligere fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys
(…) Den rød-grønne regjeringen legger derfor større vekt på å stimulere til konstruktiv dialog med innbyggere, ansatte og fagfolk for å trekke dem inn i utviklingen av offentlige tjenester, og dermed sikre at de blir utformet i henhold til innbyggernes behov.
Fagfolkene kjenner helheten tjenestene inngår i og hvilket idégrunnlag som bør gjelde for service og tjenestekvalitet.
Innbyggerne på sin side vet best hvilke behov som er viktigst å møte og dermed på konkret sammensetning og hvordan tjenesten oppleves.
Denne type forståelse må også trekkes inn når tjenestene skal utformes og fornyes.
Vi skal derfor la oss utfordre mer av innbyggerne, og de skal kunne stille krav og komme med innspill. Vi skal ta i bruk den beste kunnskapen om behov og muligheter som finnes blant ansatte og innbyggere, og gjennom dette forsterke den positive utviklingen av kvaliteten på tjenestene som kontinuerlig pågår.
Vi ser en klar trend i Europa i retning av slik åpen og inkluderende politikkutvikling, og dette er i tråd med vår oppfatning av effektiv og demokratisk styring og hvordan den nordiske velferdsmodellen bør fungere.
Folk er først og fremst innbyggere ikke brukere og klienter. De skal lyttes til og tas på alvor (…)
Det er et stykke arbeid igjen før vi når våre overordnede mål om verdens beste offentlige sektor, men vi mener at veien går gjennom sterkere brukerretting av tjenestetilbudet.
Innbyggernes behov er forskjellige. En brukertilpasset offentlig sektor skal ta hensyn til dette.
Noen ganger er det lite som skal til for å tilpasse tjenestene bedre til brukernes behov og forventninger, for eksempel som da Trygdeetaten (nå NAV) begynte å fortelle folk omtrent hvor lang tid det kan påregnes for å behandle saken.
Andre ganger kan det være nødvendig med store reformer, som sammenslåing av Trygdeetaten, Aetat og sosialtjenesten for å sikre at hele systemet endres.
Regjeringen er uansett ikke redd for å ta i mot utfordringene og gå i forpliktende dialog med innbyggerne.
Uten deres medvirkning klarer vi ikke skape en sterk offentlig sektor med varig legitimitet i befolkningen.
Dagens innbyggerkonferanse er et viktig bidrag i regjeringens arbeid. Sammen med kunnskap og innspill vi har fått fra etater, ansatte, innbyggere og interesseorganisasjoner vil vi ta med oss det som kommer fram i dagens dialogkonferanse inn i det videre arbeidet med å fornye og forbedre offentlig sektor”.
De mennesker som har vært rammet av maktmisbruket i offentlig sektor – direkte eller indirekte, forstår jo meget vel at talene forsiktig sagt er et spill for galleriet, og det har pågått alt for lenge. “Massene” skal holdes i sjakk, de priviligerte av oss skal forledes, og makttoppene som sørger for dette, lener seg igjen på sine godt betalte rådgivere som klorer ned “det beste” av svada som skal fremmes til en hver tid.
For hadde vi – som så forledende blir presentert i Stoltenbergs tale – først og fremst blitt oppfattet som innbyggere som var ment å bli lyttet til og tatt på alvor – ikke brukere og klienter, og løftene om en fornyelse og forbedring av offentlig sektor vært reelle, ville aldri skandalebedriften Nav ha kunnet eksistert i sin nåværende totalitære form:
“Regjeringen vil sørge for en kvalifisert bemanning av den nye arbeids- og velferdsetaten, samt tiltaksmidler for å sette ledige raskere i aktivitet og arbeid. Regjeringen vil sikre at den nye arbeids- og velferdsetaten skal være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og individrette tilbud og formidling.
Fra: “Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005-09″
4. mars i år, sendte jeg Helse- og Sosialombudet og et uttall medlemmer av Regjeringen blant annet, orientering om en særdeles stygg sak om maktmisbruk i Bydel Nordstrand Forvaltning.
Ingen har verdiget denne et svar enda den er godt underbygget med opptak fra alle møter og samtaler:
KLAGE – VARSLING – RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND.
“Folk er først og fremst innbyggere ikke brukere og klienter. De skal lyttes til og tas på alvor” - MON DET!
Les også:
Hvordan står det til på våre sosialkontor?
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i maktmisbruk, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, sosialkriminalitet |
Legg igjen en kommentar »
september 1, 2009
I 1994 lå sosialhjelpssatsene på kr. 3493, - og i dag – nær hele 16 år etter ligger disse på ca. kr 5300,- for enslig mottaker.
(Beklager, ca. 5770, vil beløpet være. Det er når sosialkontoret på Nordstrand – slik de gjorde med meg etter at jeg hadde vært akuttinnlagt 3 ganger på Ullevål og ba om ekstra bistand med vedlagte legeerklæringer – delte opp månedsbeløpet i ukesposjoneringer, at minstenormen vil ligge på kr. 5300 hver måned. Derfra gikk ytterligere 470 kroner fra i trekk hver måned – nettopp på grunn av ukeposjoneringene!…)
1994; (…) Sammenligner en dette med f. eks. Lambertseter sosialkontor i Oslo som gir en stønad på kr 3493 og full bostøtte, skjønner man at ikke alt er som det skal være i sosialdemokratiet vårt (…)
På snart 16 år, har altså minste sosialhjelps norm kun økt med ca. kr 1800,-!
Er det noen som i det hele tatt kan klare å forestille seg de store lidelsene som ligger bak en slik utarming? Klarer noen som aldri har følt denne regelrette terroren på kroppen i det hele tatt å sette seg inn i hva dette ufattelige overgrepet innebærer?
Kunne noen av våre velforsørgede politikere (friske og raske til alt overmål må vite) – en gang tenke seg tanken på å delta i et ”eksperiment” om så en måneds tid med såpass lite penger for å selv å erfare lidelsene?
Karin Andersen (AP) var den politiker som i 2007 sa seg villig til å være med på et slikt forsøk i en måned.
Hun så seg nødt til å avbryte!
Regjeringen mener at sosialhjelpen kan være 2540 kroner mindre enn det økonomene i Sifo anbefaler.
Fattige får 2540 kr for lite
SV-er måtte gi opp sosialstøtte-forsøk
Publisert 14.07.06 06:22
I et intervju med TV 2 Nettavisen torsdag fortalte stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) at hun selv hadde prøvd å leve på sosialstøtte, og at det ikke var mulig å leve for 4270 kroner etter at husleie og strøm er betalt.
Mørkved er skuffet over at den rødgrønne regjeringen ved tre anledninger har latt være å øke sosialsatsene.
- De sviktet først i statsbudsjettet, så i revidert og så i trygdeoppgjøret. Det som er gjort så langt er veldig beskjedent, sier Mørkved (…)”.
“Topp-politiker sultet på sosialhjelp”;
13.07.06 06:15
Veldig usunn mat
(…) Andersen erfarte også at det er så å si umulig for personer med dårlig råd å leve sunt.
- Jeg måtte knipe inn på sunn mat, som ofte er dyrere enn usunn mat.
Det er jo ikke anbefalelsesverdig å leve på grøt og medisterkaker.
Fem frukt eller grønnsaker om dagen, som helsemyndighetene anbefaler, fikk jeg heller ikke råd til, sier hun (…)
Nå maner Andersen dessuten SV-ere landet over til å holde kommunene i ørene når det gjelder kampen mot fattigdom. Hun mener nemlig at kommunene sitter med mye av nøkkelen for å bekjempe fattigdommen.
Kommunene har ansvaret for mange av de virkemidlene vi har. Det er de som bestemmer størrelsen på sosialhjelpen, og det er de som skal skaffe bolig til folk i en vanskelig situasjon, sier hun. (…)
Stortinget – Møte fredag den 4. april 2008 kl. 10
Taler; Karin Andersen (SV)
(…) Det er dessverre stor forskjell på de holdningene en blir møtt med også, om det er respekt og verdighet og nødvendig bistand, der forvaltningen sjøl gjør jobben med å koordinere seg, eller om det er avvisende og nedverdigende holdninger og en sjøl må finne fram til rettighetene sine og slåss for dem mot systemet.
Derfor er Regjeringens beslutning om å innføre statlig kontroll og reell klageadgang knyttet til sosialhjelpen meget viktig både prinsipielt, fordi det betyr slutt på den uforklarlige unntakstilstanden det har vært på dette området, og fordi det er nødvendig for at folk skal få reell rettssikkerhet, også de som trenger velferdsordningene mest for å overleve.
At sosialhjelpsmottakere ikke har hatt samme adgang til å klage på vedtak, og at staten ikke har ført tilsyn på dette kjerneområdet for sosial utjevning, har ført til rettstap for brukerne og bidratt til forskjeller i kommunal praksis (…)
Toppolitikeren gikk på banen med de tillitvekkende stunt – hvis resultater hun aldri har ønsket å følge opp og komme til livs på nå hele seks år. (2012)
Jeg som diabetiker med 13 andre diagnoser – alle fysiske, har nå levd ufrivillig på minste sosialhjelps norm i straks fire år.
Når Andersen – tilsynelatende frisk og rask ikke holdt ut en ringe måned på utpiningen…
Jeg skal ikke leve lenge.
“Nav instruerer lege til å endre sin erklæring om 100 % uføretrygd for pasient?”
http://bit.ly/HTmIO1
Forvaltningenes egne hjemmelagde regler er en sosialkriminalitet som mangler sidestykke!
Professor Knut Fossestøl
Regler og skjønn i norsk forvaltnings- og velferdsforskning
En kritisk analyse med særlig fokus på velferdsstatens rettighetsorientering (Utdrag):
“For det første forholder de som treffer avgjørelser lokalt seg sjelden til lovtekster, forarbeider og rettspraksis.
I stedet forholder de seg til rundskriv, instrukser, edb-systemer eller særskilte veiledningshefter som overordnede har utarbeidet.
Dette skaper en rettsanvendelse som er mer primitiv og enklere enn den som vi finner i rettssaker.
Dette dreier seg i stor grad om hvordan lovgivningens skjønnsmessige paragrafer erstattes av forvaltningens hjemmelagde regler.”
http://bit.ly/vZ5qgK
Ledelse som muliggjør myndiggjøring?
Om ledelse av ansatte og myndiggjøring av brukere i sosialtjenesten
Diakonhjemmet Høgskole, avdeling for etter- og videreutdanninger
Mastergrad i verdibasert ledelse
Kull 2006
Inger Helene Rambøl Kaspersen
L41 Masteroppgave
Innlevering: 3. mai 2010 (Utdrag):
(…) Lysne (2004) sier at mennesker kan begå gale handlinger selv om man er et såkalt ”godt” menneske.
Hun påpeker det hun kaller den ”dumme” ondskapen, som er basert på manglende refleksjon.
I byråkratiske organisasjoner med regler og hierarki vil det kunne være grunnlag for denne type ondskap (…)
3.3.2.4.2. Den etiske personen
Alle ønsker å være arkitekt i eget liv, og innblanding i ting som klienten kan gjøre selv kan oppleves som en krenkelse.
Klienter har også opplevd at det stilles krav til dem, mens samme krav ikke gjelder for systemet.
Klienter kan føle seg krenket når de opplever at sosialarbeidere tror de vet hva som er best for klienten og presser egne løsninger ned over hodene på dem, eller det stilles det spørsmålstegn ved klientens vilje til samarbeid, eller de blir møtt med mistanken om at de kun er ute etter å utnytte systemet (Høilund/Juul 2005.)
Høilund og Juul (2005) viser til at klienter opplever at de er ”usynlige” for sosialarbeiderne.
En klient som ikke opplever seg sett, vil kunne respondere med liten samarbeidsvilje, indignasjon og sinne.
Sandvik og Risdal (2007) identifiserer en lang rekke hersketeknikker som kan gjøres bruk av for å kontrollere en situasjon:
Usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse, vold, trusler om vold, objektgjøring, påføring av skyld og skam, autoritetsbruk, avbrytelser, bagatellisering, båssetting, ekskludering, ironisering, bruk av fremmedord, faguttrykk og feil navn, umyndiggjøring, usakliggjøring.
Blikkontakt og kroppsspråk kan også brukes for å sette den andre ut av spill.
Personell kan fanges av en organisasjonskultur som mangler vilje til å stille kritiske spørsmål om egne arbeidsrutiner (Da Silva 2006:232).
(S. 57) Oppsummering krenkelser den etiske personen:
Det forekommer baksnakk av brukere.
Brukerne opplever at de usynliggjøres og utsettes for krenkende holdninger og handlinger.
Det problematiseres hva som er en krenkelse, og om brukeres holdning til ulike jobber.
I tillegg problematiseres hvor langt sosialtjenestens ansvar strekker seg.
Til tross for disse problematiseringene, synes det klart at det forekommer krenkelser av den etiske personen i sosialtjenesten i dag (…)
(S. 58) Brukerne forteller at det ikke er lett å benytte seg av klageretten, i det de overveidende mener at muligheten for negative konsekvenser er tilstede.
Sosialarbeiderne snakker om brukerne og noe av det som sies kan karakteriseres som baksnakking.
Alle brukerne har opplevd krenkende handlinger eller holdninger i møtet med sosialtjenesten.
http://bit.ly/gwzoKf%20%20
Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år
http://bit.ly/AuljKL
Noe er fundamentalt galt!
En åpenbar sosialkriminalitet har i alt for mange år fått lov til å florere, vi skriver 2012, og dette må ta slutt nå!
Sosialhjelpssatsene må heves til SIFO-nivå umiddelbart! De mindre bemidlede av oss har alt for lenge blitt holdt nede med umulige forutsetninger for å kunne klare seg, og mange bukker under, syke som flere er fra før.
Politikerne snur sin kappe etter vinden, alt ettersom hvilken scene de til en hver tid befinner seg på. Her ytres store ord og vyer innbakt i et skinn av medmenneskelighet der de taler godt betalt svada rundt fattigdomsspørsmål som ikke avstedkommer annet enn et hav av tiltaksløshet etter at skuespillerne har forlatt scenen.
Dette er det store sviket som primært følger i kjølevannet til disse godt betalte statister som er med på å vedlikeholde en syk og deprivert samfunnsstruktur.
Deres gjerninger taler tusen ganger mer enn ord, da de konsekvent velger å legge seg på en linje der de kun kaster smuler til massene.
I Frankrike var det en gang en dronning som til og med mistet hodet på grunn av samme ignoranse. Våre politikere trenger aldri å frykte slik endelikt.
Lovparagrafen som i alle fall ga et skinn av å skulle beskytte allmuen fra politikernes mange løftebrudd (hvilende eller ei), ble til alt overmål fjernet i fjor.
I ytterste konsekvens medfører denne konstante depriveringen, disse åpenlyse brudd på både menneskerettighetserklæring og Grunnlov døden så alt for tidlig, for mange av oss.
Fra ”Privilegier gir politikerforakt”;
(…) Når sjefgrisen Napoleon fordeler knapphetsgoder, gjør han det etter prinsipper som han ikke ønsker å etterleve selv (…)”. Eksemplet fra “Animal Farm” er hverken nytt eller oppsiktsvekkende. Herskende klasser, enten de har makt gjennom embeter, politiske valg eller penger, tar seg gjerne privilegier som de ikke unner, eller endog forbyr, andre (…)
Stortingsrepresentantene får utbetalt dobbelt opp med diettpenger hver gang de er på reise. Nå vil SV, Sp og Frp fjerne den gullkantede ordningen (…)
Den som har tjent mest på ordningen fra januar 2008 og frem til i dag, er SVs parlamentarisk leder, Inge Ryan. I løpet av sine 96 dager på reise mottok han 34.572 kroner i reisediett. For de samme dagene som han var på reise, mottok han 15.504 kroner for å spise i Oslo. Han mottok til sammen 119.474 kroner i diettpenger på halvannet år. Nå vil Ryan kvitte seg med ordningen (…)
Det skulle bare mangle at Ryan tilsynelatende ikke skulle ville “kvitte seg med denne ordningen” nå når dette har blitt avslørt og valget er nært forestående.
Noe annet ville være det reneste politiske selvmord….
Ryans reise- og diettpenger i løpet av hans 96 reisedager alene, utgjør det TOTALE livsopphold i nær hele 10! måneder for de av oss som ligger på minste sosialhjelpsnorm.
Slikt som dette er nesten ikke mulig å FATTE!
Politikernes “forsvar” til dette, er blant annet at de som nyter godt av ordningen “også arbeider i helgene”!
Det er for sammenlikning 24/7 – hele døgnet – 7 dager i uken, en kjempejobb i form av maksimal stressbelastning og total maktesløshet over å aldri klare å betjene lån, andre regninger, aldri dra på ferie, ikke kunne spise fullverdig næringsrik mat eller kunne kjøpe de medisiner eller følge den diett man er i behov av for at ikke sykdommer skal forverres på skarve 5398,- kr hver måned, for tusenvis av mennesker!
Og videre:
Stortingsrepresentantenes godtgjørelser, utgiftsdekning og serviceordninger.
Bolig i Oslo/tjenestebolig Stortinget eier 147 møblerte leiligheter i varierende størrelse som stilles vederlagsfritt til disposisjon for representanter som bor mer enn 40 km i kjøreavstand fra Stortinget.
Stortingsrepresentantenes godtgjørelser, utgiftsdekning og serviceordninger” – Stortingets budsjett 2009 Representantene: Godtgjørelse og diett
Beløp: 161 217 000 - ETTHUNDREOGSEKSTIENMILLIONERTOHUNDREOGSYTTENTUSEN KRONER!
Politikernes million-pensjon
“Hjelpeinstansen” sosialkontoret, gir blanke i hvilke regninger det for den enkelte er nødvendig å betale for ikke å synke ned i uoverkommelig inkassogjeld, alt utover husleie og strøm.
Fasttelefon gis det heller ikke hjelp til, når de som mest av alt trenger å ha denne for lange ventetider hos alle de instanser som mange ganger trengs å kontaktes som Nav, sosialkontor, lege, inkassoselskaper og annet blir bedt om å kjøpe mobiltelefon med kontantkort.
Minstebeløpet å lade for, 150 kr, vil være brukt opp allerede i første ventekø hos Nav…
Argumentene som dukker opp som “forklaring” på fordelingen av godene i dette samfunnet noe som også denne artikkelen viser, er sørgelig lesning!
- Men det har for lengst blitt vanen, og ikke unntaket!
”Klageadgangene” man har når saksbehandlere ikke gjør jobben sin, trenerer saksbehandlingen, legger til grunnlag feil beregning for stønader osv. er bare en eneste stor farse.
Et typisk eksempel på hvordan en slik ”kommunikasjon” kan se ut;
Oslo byrådets hevn
- Det skal være vanskelig å få sosialhjelp! uttalte helse- og sosialbyråd Listhaug på et fagmøte om sosialklienter i regi av Kirkens Bymisjon i 2006.
Så vanskelig at sosialklienter dør langt tidligere.
Her er andre poster som tar opp denne problematikken;
Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?
Hvordan står det til på våre sosialkontor?
Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”
Protest mot læringskonferansen “Fortell det til NAV”:
Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 1:
http://bit.ly/rZ3Whq
Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 2
http://bit.ly/u5ZzJc
Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 3
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet – Del 4 – Nav Sosial
http://bit.ly/sa6v67
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk
http://bit.ly/xkWBVd
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!
http://bit.ly/vZ5qgK
Noen av innleggene som Dagsavisen slettet – Del 4 – Nav og sosialkontor:
http://bit.ly/sa6v67
“Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 9 – Forvaltningens sannhetsregime”
http://bit.ly/wYCOzE
Fra Aetat til Nav – Løftebrudd, drapstrusler, sosialkriminalitet og manipulering:
http://bit.ly/HqIKcx
Klageretten som fulgte med yrkesrettet attføring, er fjernet.
http://bit.ly/Hbby95
Nav Brukermedvirkning:
http://bit.ly/HxZFOY
Fra Aetat til neandertalregimet Nav – De ansvarlige:
http://bit.ly/HzCfFm
Les mine fire kommentarer i art – Nav-ansatte bekymret over interne konkurranser:
http://bit.ly/HApPMI
LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i Samfunn, Politikk, Nyheter&Debatt, Politikk, offentlige kontor, vilkårlighet, ukultur, maktmisbruk, sosialkriminalitet, manipulering |
Legg igjen en kommentar »
august 21, 2009
Dette er hva du påstår: “Våre sosialhjelpsatser er høye, (men behovsprøvingen er streng)” i
“Fattigdommen kan avskaffes“
Denne grovt villedende informasjonen tatt ut av sin store sammenheng og satt inn i denne artikkelen, mener jeg at er under en hver kritikk, spesielt når denne påstanden blir fremsatt av en aktør som blant annet er prosjektleder ved Senter for studier av fattigdom!
Sosialhjelpssatsene er tvert i mot uforsvarlige og kriminelt lave.
Når stønaden endelig utbetales, er alt av livsnødvendigheter brukt opp for lengst, og det er klart for en “hurramegrundt” handletur hos diverse leverandører f.eks; Kolonial, apotek/medisiner, optiker, ortoped, legebesøk, innkjøp av månedskort, kontantkort, kafèbesøk, fysioterapeut, dyrebutikk, pol, (ja, man skal da kunne unne seg et par flasker vin til maten i måneden som de fleste andre mennesker, dette faller da i høyeste grad under kravet om et verdig liv med et nøkternt levesett) kles/skobutikk, frisør, toalettartikler og for ikke å snakke om alle regninger utenom husleie og strøm skal betales, som forsikringer TV-lisens m.m. Etter at disse galenskapene er til ende, skal man være glad hvis man sitter igjen med en tusenlapp som skal strekkes de neste 27-31 dagene av hele måneden.
Må jeg få minne om Soria- Moria erklæringen Kapittel 11: Fornyelse og utvikling av offentlig sektor:
(…) Enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innholdet i, og organiseringen av, velferdstilbudene. Tjenestene skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes behov. Gjennom hyppig og aktiv dialog med den enkelte skal offentlige myndigheter forsikre seg om at tilbudet som gis, samsvarer med de behov mottakeren har (…)
Atter en gang – i 2005, ble det forlangt av den norske regjeringen at de måtte følge FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene. Norge måtte anerkjenne og gjennomføre retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende med mat, klær og bolig. Og folk skulle ha muligheten til å forbedre sin egen livssituasjon:
Behandle de fattige med verdighet
(…) Dette er løst fra artikkel 11 i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Vi finner samme garantier i grunnlovens paragraff 110c. Hvis regjeringen skriver under på betingelsene i denne artikkelen og følger vår egen grunnlov – og gjør noe med situasjonen, da er vi godt på vei, sier Bjønnulv Evenrud (…)
3. I det nye statsbudsjettet skal det tas høyde for at alle sikres et verdig liv.
SIFO-normen for livsopphold må innføres senest 1. desember, og utbetalingene til de trengende skal ikke gjøres avhengig av kommuneøkonomien i den enkelte kommunen. Dette vil for eksempel bety en økning i satsene for enslige med over 2000 kroner pr måned – fra kr. 4300 til kr. 6500 (…)
Kravene våre betyr at den kommende rødgrønne regjeringen er villig til å bruke de nødvendige midlene for å gjenreise Kommune-Norge, og for å rette på de skjevhetene som systemet har i dag. Dessuten trengs det midler og ikke minst en vilje til å møte de fattige med verdighet og respekt i alle situasjoner. Velferdssystemet trenger en ny og sunn holdning til alle svake grupper.
Alt for mange opplever hver eneste dag at statens representanter på sosialkontorer og andre offentlige kontorer gjør hva som helst for å hindre at folk får det de har rett og krav på (…)
Og jeg understreker at dagens satser for enslige både i 2009 og i 2011 kun er på kr 5300!
Overnevnte artikkel er altså skrevet så langt tilbake som i 2005!
I mars 2008, krevde Velferdsalliansen av regjeringen en dobling av rettighetsbasert livsopphold til fattige i Norge:
(…) Velferdsalliansen mener at regjeringen i den inneværende perioden har en unik mulighet til å hjelpe alle sine borgere ut av den politikerskapte fattigdommen. Den fattigdommen som politikerne selv har skapt ved sine restriktive holdninger overfor de fattige og den penge- og viljemangel som preger dagens stats- og kommunebudsjetter (…)
Problemet i dag er ikke de ulike satsene fra kommunen til kommune, men at ingen norske kommuner er i nærheten av å yte det som alle mennesker i Norge har krav på. Det er innlysende at både Sosialloven, Grunnloven og Menneskerettighetene gir alle som ikke kan skaffe seg utkomme av eget arbeid rett til offentlig pengestøtte for å leve et anstendig liv som fullverdige deltakere i samfunnet (…)
Siden det harde tredvetallet har det i Norge oppstått en ukultur innen de kommunale og statlige myndigheter som skal gjennomføre livsoppholdsretten i Norge.
I dag er det ingen norske kommuner som utbetaler de fattige sitt rettsmessige livsopphold, de fleste kommunene beholder rundt halvparten av de fattiges penger for seg selv.
Det er innlysende at dette fører med seg en unødvendig stor fattigdom i Norge skapt av politikerne i Regjeringen og i Kommunene. Det er politikerne i Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget som må stoppe denne sosialkriminaliteten og vedta at alle i Norge som er avhengige av offentlig pengestøtte skal ha et livsopphold som tilsvarer dette SIFO-nivået (…)
Stortinget – Møte fredag den 4. april 2008 kl. 10
Taler; Karin Andersen (SV) [11:46:47]:
(…) Men det er dessverre for store forskjeller både på kvaliteten på bistanden en får, og det en får til å leve av hvis en er avhengig av sosialhjelp, avhengig av hvor en bor. Det er ikke fordi mat og klær, aviser og TV-lisens varierer i pris landet over.
Det er dessverre stor forskjell på de holdningene en blir møtt med også, om det er respekt og verdighet og nødvendig bistand, der forvaltningen sjøl gjør jobben med å koordinere seg, eller om det er avvisende og nedverdigende holdninger og en sjøl må finne fram til rettighetene sine og slåss for dem mot systemet.
Derfor er Regjeringens beslutning om å innføre statlig kontroll og reell klageadgang knyttet til sosialhjelpen meget viktig både prinsipielt, fordi det betyr slutt på den uforklarlige unntakstilstanden det har vært på dette området, og fordi det er nødvendig for at folk skal få reell rettssikkerhet, også de som trenger velferdsordningene mest for å overleve.
At sosialhjelpsmottakere ikke har hatt samme adgang til å klage på vedtak, og at staten ikke har ført tilsyn på dette kjerneområdet for sosial utjevning, har ført til rettstap for brukerne og bidratt til forskjeller i kommunal praksis.
Så jeg er veldig glad for det som skjer nå med dette spørsmålet, og også for at vi skal vurdere om det er behov for en normering. Sosialhjelpen skal ikke være en langtidsytelse, men den er det for mange.
Kvalifiseringsprogrammet vil forhåpentligvis rette på noe av dette, men det tar tid. Og kvalifiseringsprogrammet har standardiserte ytelser. I mellomtida må altså mange leve på en sosialhjelp som ikke strekker til, der ulikhetene er veldig store mellom kommunene, og der man ikke kan se at de er basert på en vurdering av hva det faktisk koster å leve et verdig liv.
Den rapporten som det er tatt utgangspunkt i i dag, fra Foreningen Fattignorge, Fagforbundet og Jussbuss, bekrefter jo bare hva tidligere rapporter f.eks. fra Helse- og sosialdirektoratet, Telemarksforskning, SIFO og SSB har vist før.
Flere kommuner enn før følger den veiledende satsen, men hva de inkluderer i satsen, varierer mye, og det er stort avvik fra de anbefalinger staten har gitt om hvilke utgifter som skal inngå i normen, og hvilke som kan utløse tillegg.
Om de gjør det, vet vi lite om, for det kommer jo av den individuelle vurderingen, som mange har sagt.
Slike systematiske forskjeller kan imidlertid ikke begrunnes.
Så de forskjellene vi ser nå, kan ikke begrunnes i den individuelle vurderingen som sosialtjenesteloven krever.
Det er geografiske forskjeller.
Det er forskjeller mellom kommunene og ikke mellom enkeltmenneskers behov.
De neste ti årene skal det brukes nesten en milliard kroner til å få mer kunnskap om velferdssamfunnet;
“En milliard til samfunnsforskning”
“I disse dager setter Forskningsrådet i gang det største samfunns-vitenskapelige forskningsprogrammet vi har hatt i Norge noensinne. De neste ti årene skal det brukes nesten en milliard kroner til å få mer kunnskap om velferdssamfunnet“.
Gang på gang nedsettes utvalg og granskningskommisjoner. Det lages meningsmålinger og utarbeides forskningsrapporter. Høytsvevende fraser, kalkuleringer, “endelige sannheter” og konkluderinger tres nedover de som like fattige og maktesløse blir nødt til å bevitne forestillingen der godt betalte intellektuelle briljerer overfor hverandre med disse selvdiggende plattheter som ikke giver mat på bordet til de som det til en hver tid diskuteres over hodet på!
Den jevne allmue har for lengst gitt uttrykk for hvor ille forholdene i realiteten er.
De befinner seg så langt vekk fra retorikk og skrivebordsteori man bare kan komme, men politikerne går de som opplyser om sult og armod smilende i møte når de en sjelden gang blir konfrontert i all offentlighet, og opptrer tilsynelatende like blanke som om de skulle møte til første skoledag.
Forakt blir til sinne, og maktesløshet til hat og mange ganger til kriminalitet. Se hvordan samfunnet vårt ser ut i dag!
Flere politikere undervurderer sin allmue grovt med sine spill for galleriet!
Det nedsettes altså komiteer og utvalg over en lav sko i årevis som trenerer utpiningen av “massene” – i stedet for at de øyeblikkelig blir innrømmet et anstendig livsopphold så de klarer å komme seg på fote igjen!
Våre folkevalgte rent ut herjer med folket, der de sørger for at de velutdannede har arbeid og kan leve godt og tjene penger på dette sitt skuebrød….
Det pågår et høyt profilert narrespill, der denne agendaen synes å være ment som en tilsløring av den uttalte motvilje som den privilegerte stand ser ut til å hyse overfor ivaretakelsen av de lovfestede rettigheter som vanskeligere stilte av oss har krav på.
Mennesker plages, og de sulter og fryser i hjel!
Deres kredittverdighet blir rasert for alltid.
Uopprettelige skader – fysisk psykisk og materielt, påføres mennesker som stiller maktesløse overfor det pågående og åpenlyse ranet av omtrent halvparten av pengene de skulle ha mottatt etter SIFO-standarden.
Rettssikkerheten er fraværende, og kvalitetssikring er et fremmedord!
DET er saken!
Jeg viser til Lex superior – prinsippet som har en formell og en materiell side. Den formelle siden av prinsippet retter seg mot lovgiverne.
Disse kan ikke vedta lover som er i strid med Grunnloven, eller forskrifter som er i strid med en lov.
Dersom lover motstrider hverandre, er Lex superior-prinsippet en rangordning for lover og regler, hvor regelen av høyeste rang gjelder.
Grunnloven går foran formelle lover, og formelle lover går foran forskrifter.
Hvordan kan de folkevalgte da bryte så til de grader med egen Grunnlov og sulte sosialhjelpsmottakere på kr.5300 i måneden, hvor dette beløpet til alt overmål kun har steget med kr.1800 de siste 16 år?!
Hvordan kan de komme unna med dette?
Aftenposten har i en serie satt søkelyset på sosialhjelpsordningen.
Les videre:
Hvordan står det til på våre sosialkontor?
Sjefsgrisen Napoleon fordeler knapphetsgoder etter prinsipper som han ikke ønsker å etterleve selv
Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?
Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter?
Fra “Kunnskap og makt”:
“En ting er å lage et opplegg for bekjempelse av fattigdom som myndighetene ikke vil/ikke klarer å gjennomføre på grunn av lojalitet til, eller motstand fra, aktører som har interesser i at det ikke blir gjennomført.
Da kan vi med Rule og Weiss si at det ikke er kunnskap ”vi” mangler for å løse problemet, men vilje og/eller makt” !
Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065 Rapport 12, februar 2000, ISBN 82-92028-12-9
Mener økonomien får styre velferdstjenestene
Professor i forvaltningsrett ved Universitetet i Bergen Jan Fridthjof Bernt:
(…) Norge har forpliktet seg til å følge FNs konvensjon om økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter.
Og denne konvensjonen har nå fått en tilleggsprotokoll som går ut på at det skal opptrettes en klageinstans hvor den enkelte borger kan gå å klage om en mener at man ikke har fått sine minimumsrettighetene som konvensjonen forutsetter.
Norge har imidlertid vist seg meget skeptisk til denne ordningen og det er høyst usikert om vi vil gå med på å ratifisere denne tileggprotokollen, ganske enkelt fordi det er sterke krefter innenfor sentraladministrajonen i Oslo som er svært skeptisk til at man skal ha noen form for kontroll som gjør det mulig å påføre Norge større utgifter med kvalitetssikring av tjenestene.
Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år
http://bit.ly/zISE8p
Listen over alle bloggposter:
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i maktmisbruk, manipulering, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet |
Legg igjen en kommentar »
august 19, 2009
Sponheim om de rødgrønnes fattigdomsbekjempelse:
- Et moralsk svik
http://bit.ly/4iB1Jh
- Sponheims uttalelse er en strategisk synliggjøring av regjeringens svik overfor de vanskeligstilte fra en mann som driver valgkamp, men den er ingen bombe. Den sittende regjering har for lengst brutt med artikkel 11 i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og de samme garantier som er nedfelt i grunnlovens paragraf 110c, ved konsekvent å ignorere kommunenes sosialkriminalitet som disse har fått tillatelse til å bedrive åpenlyst i flere år, der de systematisk har underslått den økonomiske hjelp som folk både har rett og krav på;
“Norge må anerkjenne og gjennomføre retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende med mat, klær og bolig. Og folk skal ha muligheten til å forbedre sin egen livssituasjon”.
For lavt inntektsnivå gjør at all energi går med til å overleve, og det gjør det vanskelig å mobilisere overskudd til å komme seg videre i livet.
http://bit.ly/8VEAN
“(…) I dag er det ingen norske kommuner som utbetaler de fattige sitt rettsmessige livsopphold, de fleste kommunene beholder rundt halvparten av de fattiges penger for seg selv.
Det er innlysende at dette fører med seg en unødvendig stor fattigdom i Norge skapt av politikerne i Regjeringen og i Kommunene. Det er politikerne i Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget som må stoppe denne sosialkriminaliteten og vedta at alle i Norge som er avhengige av offentlig pengestøtte skal ha et livsopphold som tilsvarer dette SIFO-nivået (…)”.
http://bit.ly/clqjjn
Les mer om dette i innlegget mitt her på bloggen;
Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter?
http://bit.ly/J8hRG
Utdrag fra Soria- Moria erklæringen i tråd jeg startet på Aftenposten Debatt;
”Jeg har merket meg spesielt Kapittel 11: Fornyelse og utvikling av offentlig sektor”;
“Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Offentlig sektor skal være i stand til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk effektivitet. Innbyggerne har krav på gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Fornyelse og utvikling av offentlig sektor berører mange politikkområder, og mange enkelttiltak og reformer vil derfor være omtalt i andre deler av dette dokumentet.
Enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innholdet i, og organiseringen av, velferdstilbudene. Tjenestene skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes behov. Gjennom hyppig og aktiv dialog med den enkelte skal offentlige myndigheter forsikre seg om at tilbudet som gis, samsvarer med de behov mottakeren har (…)”.
Når, hvor og i hvilken virkelighet har det overnevnte blitt gjennomført og tatt plass? (…)”.
Kan innholdet beskrevet her i Soria- Moria erklæringen oppfattes som vellykket og gjennomført, eller nedtegnes det bare floskler som gjør seg bra på papiret men som i realiteten bare er et spill for galleriet”?
http://bit.ly/chIorm
-At de en gang våger å dra alt dette hykleriet utformet av skruppelløse rådgivere på nytt, de som ingen av løftene hittil har holdt. At de våger å vise seg såpass ryggløse at de ikke en gang tar seg bryet med og estimere den dype forakten slikt som dette åpenbart vil mane til – men freidig repeterer den samme innholdsløse retorikken om igjen etter sitt totale handlingsfravær i inneværende regjeringsperiode overfor vanskeligstilte grupper i samfunnet, gjenspeiler ikke annet enn den absolutte likegyldigheten, uansvarligheten og forakten de må inneha overfor allmuen.
Men så er det nå en gang slik at den av partene som hyser forakt for den andre og som eneveldig sitter med makten og alle de sterke kortene på hånden, som regel velger å ikke bry seg katten om at han blir foraktet av den andre part.
- Det behøver han rett og slett ikke – Aldri!
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Publisert i Samfunn, Politikk, Nyheter&Debatt, Politikk, offentlige kontor, vilkårlighet, ukultur, maktmisbruk, sosialkriminalitet, manipulering |
2 Kommentarer »
