Den virkelige årsaken til at Etater og bydeler har fått dårligere tjenester

“But while they prate of economic laws, men and women are starving. We must lay hold of the fact that economic laws are not made by nature. They are made by human beings”.

Franklin D. Roosevelt

Oslo kommune

Bystyret

Forhandlinger i Oslo bystyres møte
onsdag 22. april 2009 kl 15.00

Sak nr. 99. Mistillitsforslag mot byrådsleder Erling Lae (H), fremsatt i bystyrets møte
25. mars 2009

Oppsummert er grunnlaget for mistillitsforslaget dette:

Bystyret ga lånegaranti under forutsetning av at det skulle anskaffes ”hyllevare som er i bruk andre steder”, og som var utprøvd med gode erfaringer.

Byrådet fravek dette kravet og bestilte noe ganske annet, uten verken å forelegge, eller informere bystyret.

Det vil være veldig spesielt om det i det hele tatt er noen i denne salen som synes det er greit.

Prosjektet er utsatt år for år siden 2003, og det er etter 6 år fortsatt uklart når systemet kan settes i fullskaladrift. Prosjektet lider m.a.o. av fullstendig mangel på styring, kontroll og oversikt (…)

Under høringen i 2008 ga byråd Myhre feilaktige opplysninger om sin egen rolle i saken.

Det ble hevdet at han hadde hatt en god oppfølging av skandalen. Lenger fra realitetene kan en nesten ikke komme.

Verken Myhre eller byrådsleder Lae har på noe tidspunkt beklaget denne grove feilinformasjonen ovenfor bystyrets organer.

Når en fagbyråd ikke påtar seg det nødvendige ansvaret for feil og forsømmelser er det byrådslederen plikt å rydde opp.

Den muligheten har ikke byrådsleder Erling Lae brukt, snarere tvert om, byråd Myhres avgang ble begrunnet med valgkampforberedelser.

Dermed blir feil og forsømmelser også byrådsleder Laes ansvar.

Denne saken er dessverre ikke unik.

Erling Laes byråd har foreløpig sløst bort over 350 mill. kroner på en IKT- reform som skulle spare kommunen for penger (…) 

Erling Folkvord: (…) I stedet for å følge loven så har byrådsleder Lae utviklet en alternativ hersketeknikk, utskiftning av enkeltbyråder.

Lenge før byråd Myhre trakk seg av ukjent grunn husker vi byrådene Eckbo og Støylen blant de som brått ble borte.

Avsettingen av Grete Horntvedt 27. september 2006 føyer seg inn i rekken og illustrerer Laes teknikk.

Lae tvang henne til å gå av.

Men fra denne talerstolen så sa han:

”Etter min oppfatning har Grete Horntvedt gjort en bra jobb for Oslo kommune. Dypest sett handler også dette om tillit til demokratiet og folkestyre. Derfor stilles det store krav til oss som er satt til å forvalte disse verdiene. Derfor kan det oppstå situasjoner der det å fratre blir nødvendig for å gjenopprette tillit og troverdighet. Jeg har derfor akseptert Grete Horntvedts ønske om å fratre.”

Lae sa det tre uker etter at politiet arresterte en tidligere eiendomssjef i Undervisningsbygg som hadde puttet omtrent 90 mill. kroner i egen lomme uten at noen la merke til det.

For å “gjenopprette tillit og troverdighet” opplyste byrådslederen også at inntil videre hadde han bedt ”byråd Peter N. Myhre fungere som byutviklingsbyråd i tillegg til å være byråd for miljø- og samferdsel” (…)

Trond Jensrud (A): Finansbyråd André Støylen skulle gjennomføre IKT-organiseringen.

Det skulle gi 50 mill. i årlig innsparinger for kommunen.

Til nå har man brukt langt over 300 mill. kroner.

Tidsplanen er ikke fulgt.

Etater og bydeler har fått dårligere tjenester.

Byråd Støylen gikk av noen uker før saken sprakk (…)

Jon Nordenson (A): Under samferdsels- og miljøkomiteens høring om billettsystemet

23. oktober ga daværende samferdselsbyråd Peter N. Myhre uttrykk for at han har fulgt prosjektet nøye opp og gitt klare styringssignaler til KTP, noe som burde være en selvfølge med tanke på prosjektets størrelse.

Byråden viste til at eiers styring av aksjeselskap fortrinnsvis skjer gjennom generalforsamlingen, men som det kom fram under høringen ble det ikke gitt slike signaler gjennom de årlige generalforsamlingene.

Videre viste byråden til at styringssignaler ble gitt gjennom de årlige tildelingsbrevene, men byråden innrømmet selv senere på spørsmål i notat 143 av 2008 at tildelingsbrevene ikke omhandlet prosjekter som nye billettsystemet fordi de ikke finansieres gjennom bykassen.

Det betyr at byråden ikke har gitt prosjektet den tette oppfølgingen og styringen han burde gitt det, og det betyr at han har feilinformert komiteen og bystyret.

Det betyr også at byrådslederen skulle og burde ha grepet inn.

I et så stort og viktig prosjekt må byrådslederen sørge for at fagbyråden tar sitt ansvar, har kontroll, påtar seg ansvaret for sine feil og forsømmelser.

Byrådslederen kan heller ikke godta at en fagbyråd feilinformerer bystyret.

Siden høringen har byrådslederen drøyt 450 dager til å ta grep og beklage feilinformeringen om de feil som er gjort.

Det han ikke har gjort det er ikke en akseptabel praksis, og det er ikke en praksis vi har tillit til (…)

Ivar Johansen (SV): Det er ikke slik at Flexus-skandalen er et enkeltstående tilfelle, og at byrådets arbeid ellers er preget av god gjennomføringsevne og full kontroll over prosessene.

Helt parallelt med Flexus var Hs finansbyråd ansvarlig for IKT-reformen (…)

H hevdet hårdnakket at Oslo kommune skulle spare 50 mill. årlig. Så langt har det kostet oss minst 350 mill. og kalles med rette ”IKT-skandalen”.

Skal ikke noen ha politisk ansvar for dette?

Er det godt nok at finansbyråden tusler ut av byrådskontorene og så går livet videre som før?

Har ikke kapteinen på skuta, byrådslederen, ansvar for å sikre at hans byråd på en ansvarlig måte gjennomfører bystyrets vedtak og ikke skusler bort flere hundre millioner av skattebetalernes penger på grunn av slett håndtverk? (…)

Yasmin Mujahid (A): Flexus-saken er den største skandalen i moderne Oslopolitikk og flere hundre millioner kroner av skattebetalernes penger har gått tapt på grunn av udugelig innsats fra politikerne.

Man forventer at det blir tatt et klart ansvar og at det kommer en forbeholden unnskyldning når man tabber seg ut på denne måten.

Det å miste kontroll og styring over byens penger, vitner om intet annet enn inkompetanse.

Da holder det ikke at ansvarlig byråd Peter N. Myhre har gått av.

Byrådsleder Erling Lae er den som sitter med ansvaret og bør ta konsekvensen av de tabbene han er ansvarlig for.

La meg si at han ikke lenger er kvalifisert til å sitte med makten når uakseptable mengder med tid og penger er blitt sløst under hans ledelse.

Men i denne situasjonen opplever vi at byrådslederen ikke egner å se misnøye blant byens befolkning.

Byråd Myhre feilinformerte bystyret om Flexus utvikling med full støtte fra byrådsleder.

Dessverre klarte ikke Erling Lae å komme frem og informere bystyret om den reelle
virkeligheten denne gangen.

Nå er det på tide at han viser mot og ansvar og sier opp sin stilling i fornuftighetens navn og ikke lenger skjuler seg bak nominell flyt her i bystyret (…)

Trond Jensrud (A): Med respekt å melde, det går ikke an å kritisere opposisjonen for at de har fremmet mistillitsforslaget for sent eller at de også er skeptisk til måten byrådet håndterer andre saker på.

Det er riktig at IKT-saken er så alvorlig at den hadde fortjent en egen mistillitsdebatt i bystyret (…)

Bystyret har ikke visst om hva som har skjedd.

Byrådet har ikke fulgt med.

Byrådet har ikke holdt budsjettene.

Byrådet har ikke holdt hva de lovet i forhold til hva inntjeningen skulle bli.

Etater og bydeler har fått en dårligere service enn det de har blitt garantert uten at byråd Lae fulgte med (…)

Andreas Halse (A): Bakgrunnen for mistillitsforslaget er ikke at byrådslederen fører Høyrepolitikk.

Det er en god grunn for velgerne å vise byrådet mistillit, men ikke for bystyret.

Begrunnelsen er derimot at Lae ikke har fulgt opp den parlamentariske informasjonsplikten og styringsplikten han har.

Det er en god grunn for bystyret å vise sin mistillit.

Det å være folkevalgt parlamentarisk system stiller visse krav.

Et av kravene er at man ikke aksepterer å ikke bli tilstrekkelig informert av det byrådet som styrer.

Da å kalle mistilliten et spill viser bare at man vil redusere sin rolle som bystyrerepresentant til et spill.

Lae har ikke oppfylt sine parlamentariske plikter, og da er mistilliten en naturlig konsekvens av det (…)

http://bit.ly/bvaxju

http://bit.ly/pdJR45

18.08.2009: Lae sitter ikke trygt etter skandalen

(…) Dårlig styring

I alt har fem byråder gått under Erlings Laes ledelse siden 2003, flere av dem på grunn av politiske skandaler.

Leder av Oslo Arbeiderparti, Rune Gerhardsen, mener dette vitner om at byrådslederen gjør en dårlig jobb med å styre hovedstaden.

Flere og flere blir nå bekymret over byrådets evne til å styre byen, sier han (…)

http://bit.ly/qSHlFW

23.09.2009: Erling Lae går av

Byrådsleder i Oslo, Erling Lae (H) trekker seg fra sin stilling med umiddelbar virkning.

(…) Erling Lae har vært medlem av Oslo bystyre siden 1992.

I 2000 ble han byrådsleder i et byråd bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Fra 2003 har byrådet bestått av Høyre og Fremskrittspartiet.

Han har vært en populær politisk leder i Oslo og har ifølge meningsmålinger vært godt likt i alle partier.

Lae har vært nestleder i Høyre siden 2008 (…)

Han avviser at skandaler og de økonomiske overskridelsene i Oslo har noe med avgangen hans å gjøre.

Overhodet ikke. Holmenkollsaken har jeg ryddet opp i. Det har vært kjent i partiet at dette er min siste periode.

Vi har en meget god økonomi og er i en prosess som nesten er vanskelig å slippe.

Heldig er den byrådsleder som skal åpne både Munch-museet, nytt Deichman, gondolbaner og det hele.

Men jeg er også heldig som har fått sette det i gang, sier han til Aftenposten.no.

Byråd for næring og idrett, Anette Wiig Bryn (Frp), gikk av fordi Holmenkollen blir 600 millioner kroner dyrere enn forutsatt.

Det var en meget uheldig feilkalkyle i Holmenkollen, og det fikk sine konsekvenser, men det har ikke hatt noen innvirkning på mitt valg, tvert imot.

Ryddejobben der er jo gjort, sier Lae til TV 2 Nyhetene.

http://bit.ly/pYLjng

23.09.2009: Frp-byråd gråt etter Lae-avgang

Lae hadde på forhånd kun informert en liten håndfull personer i sitt eget parti: Ordfører Fabian Stang, og finansbyråd Stian Berger Røsland, som Lae har pekt ut som etterfølger 

Frp-byråd Sylvi Listhaug, har jobbet tett med byrådsleder Erling Lae.

Hun er tydelig svært berørt av Erling Laes avgang, og gråt åpenlyst før pressekonferansen.

Dette er trist. Vi har samarbeidet veldig godt. Jeg kommer til å savne han, sier Listhaug (…)

SV har forståelse for Laes avgjørelse. Byrådet har kommet opp i mange vanskeligheter med store skandaler slik som Holmenkollen, IKT-skandalen, Fleksus og mye mer.

Ved å ta den avgjørelsen viser Erling Lae at han tar et ansvar for det som har skjedd. Det er en klok avgjørelse og en avgjørelse det står respekt av.

BAKGRUNN: Holmenkollen blir 600 millioner dyrere

Kollen-sprekken

Ved å gå av nå, slipper Lae eventuelle politiske skadevirkninger av byggeskandalen i Holmenkollen. I sitt budsjettforslag vil Høyre/Frp-byrådet be om et stort låneopptak for å finansiere Kollen-sprekken.

Lae avviser bestemt at avgangen har noen sammenheng med Holmenkollen-saken.

Jeg går av nå for å gi den nye byrådslederen tid til å etablere seg før kommunevalget om to år, sier Erling Lae til VG Nett (…)

Det har også vært flere andre økonomiske trøbbel-saker i det siste: Innføringen av nytt billettsystem for kollektivtrafikken har blir utsatt mange ganger og blitt svært dyrt.

I tillegg har byrådet fått kraftig kritikk for kjøpet av en tomt i Spania, der man planla sykehjem – uten å ha garantier for at tomten faktisk er tillatt å bygge på.

http://bit.ly/re7nqb

Sykehjemskandalen:

14.04.2010: Byråd Listhaug ble advart av Erling Folkvord – politiker i partiet Rødt og sosialarbeider. Medlem av Oslo bystyre.

(…) Listhaugs brudd på plikten til å informere bystyret er også grove.

Med journalføring i 2010 av 150 gamle, hemmeligholdte dokumenter, stiller hun i en særklasse blant byråder som har brutt loven.

En som ble advart så grundig og svikta så ofte, kan ikke gjemme seg bak ord om uvitenhet.

På trykk i VG 14. april 2010.

http://erlingfolkvord.no/2010/04/byrad-listhaug-ble-advart/

18.01.2010: Byråd journalfører ikke epost

Byråd Sylvi Listhaug oppdaget etter seks år at epost er offentlig dokumentasjon (…)

Hun fastholder at hun ikke har gjort noe galt.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3468307.ece

Mer utførlig om det overnevnte står å lese her:

De ansvarlige for uteblitt kvalitetssikring av velferdstjenestene

http://on.fb.me/qOrQn2

Ukultur, samrøre og kameraderi i kommune-Norge

Ukultur i kommunene

Aftenposten har avdekket en alarmerende ukultur i kommune-Norge.

Avisens journalister har gransket økonomiske disposisjoner i mer enn 50 kommuner over hele landet – og funnet omstridte rolleblandinger, eller mistanke om dette, i nesten 40 av dem.

I mange mindre kommuner preges styringen av tette bånd og kameraderi, både etatssjefer og politikere imellom og mellom kommunens folk og eksterne aktører.

Avisen har påvist en rekke tilfeller av habilitetsbrudd, samrøre og dobbeltroller.

Kommunenes omdømme blir ikke bedre av at Kommunenes Sentralforbund (KS) i en undersøkelse tidligere i år viste at man i minst 25 kommuner hadde opplevd korrupsjon eller forsøk på dette.

Det negative bildet som tegnes kan ikke landets kommuner leve med (…)

Et mulig tiltak er å innføre et obligatorisk registrering av folkevalgtes og ansattes økonomiske interesser og verv.

Enkelte kommuner har allerede innført slik registrering. Trondheim gjorde dette i 1998. Her skal blant annet styreverv og eierinteresser føres inn.

Problemet er at registreringen er frivillig, og historien viser at de aller fleste politikerne gir blaffen.

Både KS og antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International krever nå at alle landets kommuner innfører obligatorisk registrering, noe som for øvrig støttes av både Høyre og Fremskrittspartiet. Og det er det eneste riktige (…)

Et register basert på frivillighet, og som påviselig blir neglisjert, er uten verdi.

Personer som engasjerer seg i lokalpolitikken, må tåle å bli sett i kortene for å unngå mistanke om uryddige forhold.

http://www.adressa.no/meninger/leder/article704351.ece

Kosmo frykter mer korrupsjon:

Riksrevisor Jørgen Kosmo advarer nå mot et utvikling der offentlige virksomheter kutter ned på kontroll og revisjon. (Artikkel fra Dagens Næringsliv 15.2)

(…) Kosmo mener det er all grunn til å advare mot en utvikling i offrentlig forvaltning der det spares i revisjonen.

Vi har sett en utvikling der offentlig virksomhet kutter kostnadene på administrasjon, og som da ofte innebærer kutt på kontrollfunksjonen.

Konsekvensen blir at det er vanskeligere å avdekke korrupsjon, men ikke minst at flere med uærlige hensikter velger å ta sjansen fordi de regner med å ikke bli oppdaget (…)

http://www.komrevnord.no/nyheter/kosmo

ADVOKATFORENINGEN

12.10.2009: Osloborgernes rettssikkerhet truet!

Byrådet foreslår å kutte 226 000 kr i rettshjelpssektoren for 2010.

Advokatforeningen, Norges Juristforbund, advokatene ved Fri rettshjelp Oslo kommune, JURK, Gatejuristen og Juss-Buss mener dette får dramatiske konsekvenser for de mest ressurssvake osloborgerne.

Byrådet uttaler i sitt budsjettforsalg at et av hovedmålene deres er å ”bidra til å heve levevilkårene til dem som har det vanskeligst”.

Byrådet uttaler videre at ”det er viktig å forebygge at mennesker kommer inn i en fattigdomsfelle og bidra til at folk blir selvhjulpne”.

Kutt i rettshjelpssektoren er stikk i strid med disse hovedmålene (…)

http://www.advokatforeningen.no/Aktuelt/Nyheter/Osloborgernes-rettssikkerhet-truet/

Fra “Kunnskap og makt”:

“En ting er å lage et opplegg for bekjempelse av fattigdom som myndighetene ikke vil/ikke klarer å gjennomføre på grunn av lojalitet til, eller motstand fra, aktører som har interesser i at det ikke blir gjennomført.

Da kan vi med Rule og Weiss si at det ikke er kunnskap ”vi” mangler for å løse problemet, men vilje og/eller makt” !

Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065 Rapport 12, februar 2000, ISBN 82-92028-12-9

http://bit.ly/95tktn

Diplomaters immunitet

http://bit.ly/jpW2ZR

Søkelys på valgflesk:

http://bit.ly/qcmYje

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:

Helse- og sosialtjenester

Kvaliteten på tjenestene

De tjenestene som ytes, skal være faglig forsvarlige og tilstrekkelige.

Det er de som fatter vedtak eller yter tjenestene, som skal vurdere hva som er forsvarlig og tilstrekkelig for å dekke dine grunnleggende behov.

Videre skal tjenestene ytes på en slik måte at det vises respekt for tjenestemottakernes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel.

Kvalitet i tjenestene

Det er gitt egne bestemmelser om kvalitet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Ifølge disse bestemmelsene kan de som mottar tjenester, forvente at tjenestene skal være

tilrettelagt så godt som mulig, slik at tjenestene ytes til rett tid
helhetlige, samordnet og fleksible
utformet etter medvirkning fra tjenestemottaker.

Organisering av tjenester

Kommunen skal organisere sine tjenester slik at de

viser respekt for tjenestemottakerne og gir forutsigbarhet og trygghet i tjenestetilbudet
gir mulighet til selvstendighet og styring av eget liv
gir mulighet til selv å ivareta egenomsorg
dekker fysiologiske behov som tilstrekkelig mat og drikke, variert og helsefremmende kosthold og rimelig frihet ved valg av mat
gir nødvendig medisinsk undersøkelse, behandling og rehabilitering
gir omsorg tilpasset den enkeltes tilstand
http://bit.ly/aHtuij

Bildet under: Bydelsdirektør Per Johannessen, sosialleder Vildgun Steinhaugen og leder i kompaniskap med sosialsjefen: Anne Mette Bakke – hvis roller kan leses mer om i denne posten:

NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!

http://bit.ly/aSnrTJ

Ondskapen i byråkratiske organisasjoner

(…) Lysne (2004) sier at mennesker kan begå gale handlinger selv om man er et såkalt ”godt” menneske.

Hun påpeker det hun kaller den ”dumme” ondskapen, som er basert på manglende refleksjon.

I byråkratiske organisasjoner med regler og hierarki vil det kunne være grunnlag for denne type ondskap (…)

Sandvik og Risdal (2007) identifiserer en lang rekke hersketeknikker som kan gjøres bruk av for å kontrollere en situasjon:

Usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse, vold, trusler om vold, objektgjøring, påføring av skyld og skam, autoritetsbruk, avbrytelser, bagatellisering, båssetting, ekskludering, ironisering, bruk av fremmedord, faguttrykk og feil navn, umyndiggjøring, usakliggjøring (…)

(S. 58) Brukerne forteller at det ikke er lett å benytte seg av klageretten, i det de overveidende mener at muligheten for negative konsekvenser er tilstede (…)

http://bit.ly/gwzoKf%20%20

http://bit.ly/edArzz

I forbindelse med overnevnte, viser jeg til:

Vilkårlighet, tilfeldighet, forskjellsbehandling – sosialhjelpssatsene i kommunene.

Utdrag:

• Hvis man vurderer å klage, klager man i praksis på “den saksbehandleren” hvis skjønn man i stor grad er avhengig av i det daglige.
  

• Det oppleves som ubehagelig for de fleste (…)

Fra posten:

Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?

http://bit.ly/clMyRg

Sosialtjenesten – Hvordan holde orden i eget hus

Internkontroll i sosial- og helsetjenesten:

http://bit.ly/9KZ2NR

http://bit.ly/dOANDL

Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015)

“Hvordan kommer vi fra visjoner til handling? … og bedre skal det bli!”

Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosial- og helsetjenesten

Alle som mottar tjenester fra sosial- og helsetjenesten skal få en faglig forsvarlig og menneskelig god tjeneste som er koordinert.

Tjenesten eller behandlingen skal utformes i samarbeid med brukeren og tilpasses den enkeltes behov og ønsker.

Da må brukeren ha en sentral rolle fordi det bare er brukeren som kan bedømme om tjenesten fungerer tilfredsstillende gjennom hele forløpet (…)

http://bit.ly/gMPWkX

Veileder for tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Les s. 21)

15.03.2011

http://bit.ly/g0Xbcd

 

Ganske riktig, og som forventet:

 

I sitt svar til Fylkesmannen som jeg mottar kopi av i dag, anfører Nav Nordstrand sosial at jeg oppgir at jeg postet legeerklæringen som fulgte klagen 24.08.2010 - hvilket jeg også uomtvistelig gjorde – med to vitner tilstede, men at de ikke har mottatt denne per 31.08.2010…

Helt i tråd med den fullstendig søplete ageringen til dette kontoret forøvrig.

Utmattelsestaktikker og “bortkomne” papirer florerer i krampaktige forsøk på å avlede oppmerksomheten bort fra egen vilkårlighet, for med dette ledes jo tankene først og fremst hen på at brukeren er den som ikke har orden i sakene. Allmuen har jo som kjent ingen troverdighet opp mot totalitærkolossen Nav som nå sosialtjenesten også hører under.

Jeg har levd i snart et halvt hundre år, og jeg har enda til gode å oppleve at et eneste brev har kommet bort under postgang!

Jeg viser til artikkel i VG i dag 27.08.2010:

Rapport: Nav-saksbehandlere sperret telefonen i en uke

http://bit.ly/eJXoC4

 

I serien i 6 deler jeg har laget om store avvik og brudd på flere etiske retningslinjer ved Nav Nordstrand er ikke avdekket forhold som handler om sperring av telefon, men er blant annet vist unnlatelser av sikring av forsvarlig livsopphold og utbetalinger som overhodet ikke retter seg etter Fylkesmannens satser.

Alvorlig syke får ikke 70 kroner dagen i nødhjelp – kun 60 kr, selv under aktørenes grundige kjennskap til sykdomssituasjon.

Flere avvik fra alt man kan forbinde med forsvarlighet og profesjonell yrkesutøvelse som tok plass i dag vil bli vist her i posten senere i kveld eller i morgen, for omfattende passiv-aggressive gjengjeldelser og represalier hagler tett og nøye kontrollert når man velger som jeg har gjort – og avsløre lovbruddene i all offentlighet på blogg med aktørenes fulle navn og identitet.

Min tidligere saksbehandler Hassan Rivandi har i tapet telefonsamtale tilkjennegitt at han leser denne bloggen.

Jurist ved Fylkesmannens kontor har i telefonsamtale bekreftet at det er lov å sette fullt navn på saksbehandlere og referere fra både vedtak og samtaler i offentligheten så lenge man påpeker de faktiske forhold og ikke sjikanerer.

Videre:

http://bit.ly/9X2lPy

 

Alle samtaler jeg refererer fra på denne bloggen generelt, er i tillegg tapet med utmerket lydkvalitet.

 

24.08.2010 ble klage på to hastesaker sendt Fylkesmannen med full orientering om serien.

 

Brudd på etiske regler, nekt av nødhjelp til alvorlig syke, underslag av klager på ledelse og ansatte, makulering av møtereferat, mangler og utelatelser i journal, unnlatelse av å utarbeide individuell plan til brukere over flere år, komplett fravær av menneskelige hensyn og samordning  av koordinerte tjenester med hjelpeapparatet – i store trekk utstrakt vilkårlighet og veloverveid maktmisbruk. Brukermedvirkningen er for enkelte “utvalgte” som klager på denne behandlingen, ikke-eksisterende.

Borgeren står ikke i sentrum, annet enn som hoggestabbe for den vilkårlighet og absolutte anvendelse av myndighetsmisbruk og gjengjeldelser ved varsling som den enkelte ansatte/overordnede måtte finne for godt å benytte seg av til en hver tid.

Her er det konsekvent paragrafopplesning ispedd svada, løgner og meningsløsheter uten et snev av forankring i etikk og faglig forsvarlighet opp mot faktiske situasjoner og behov, som vil være rådende.

For sammenlikning, siterer jeg det følgende fra Helsedirektoratets: “Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus“:

Brukernes kontakt med tjenestene skal utgjøre en mest mulig sammenhengende og helhetlig kjede av tiltak.

En forutsetning for dette er tydelig fordeling av ansvar, myndighet, oppgaver og samhandling på langs i en tiltakskjede og på tvers av tjenestetyper og nivåer (…)

En kvalitetskultur i sosial- og helsetjenesten har følgende kjennetegn:

Brukerne og deres pårørende er i fokus for den enkelte medarbeiders aktiviteter.

Arbeidet tilrettelegges slik at det gode forløp er utgangspunktet og ivaretakelse av brukerens behov er i høysetet (…)

Kvaliteten på de tjenester som leveres, er et sentralt lederansvar.

Det er også et ansvar for ledere å sikre gode kvalitetsutviklingsprosesser i organisasjonen.

Videre må hver enkelt leder bidra til å sikre et tjenestetilbud som oppleves som sammenhengende og helhetlig for brukerne.

Sosial- og helsetjenesten skal være sin egen kontrollør.

Internkontroll er et lovkrav.

http://wp.me/pyLme-1a4

Serien jeg laget i 6 deler om forholdene ved Nordstrand sosialsenter, er basert på klagen til fungerende Helse- og sosialombud Kjersti Halvorsen med kopi til en rekke andre aktører som verken førte frem eller ble lest. Del 2 og 4 er redigert inn i de andre postene.

Herunder vises de avvik ved dette kontoret som tidligere er konstatert av Fylkesmannen og Helsetilsynet:

KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND

http://bit.ly/cyr0Go

 

Del 2 og 3 viser at Attføringsutvalget i Bydelen manipulerer brukere til å trekke klager på sosialleder Vildgun Steinhaugen eller erfare sanksjoner.

Fagforeningen i bydelen forsvarer sosialsjefen, og følger ikke opp medlemmer på tillitvekkende vis:

Del 3

http://bit.ly/cvsadn

Del 2

http://bit.ly/d23aa8

Del 5

http://bit.ly/cdYGKF

Del 6

http://bit.ly/9V1i2P

All that is necessary for the triumph of evil is that good men do nothing

Edmund Burke ( 1729 – 1797 )

 

OPPDATERT28.08.2010

 

I går fikk jeg vite av Birgitte Mølstad at Nav N.S avslo kravene mine om tilbakebetalt nødhjelp og oppheving av ukentlige utposjoneringer av livsopphold å gjelde til en gang i måneden, selv med erklæring fra min fastlege på at dette måtte omgjøres på grunn av min helsesituasjon.

Etter skarp korreks i mail fra meg til sosialleder Vildgun Steinhaugen da hun tilkjennega at min klage var misoppfattet, stanset kontoret utbetaling til meg før helgen som jeg skulle hatt fredag 27.08 da jeg har levd på kun kr. 997 ,- siden 20.08. De 997 kronene, står stemplet på min gjenpart av postkvitteringen at sosialkontoret utbetalte 17.08.2010, så det stemmer!

Jeg ble opplyst da jeg ringte dit for og forsikre meg at det ikke skulle være noe tull med ukeutbetaling siden det var helg, at neste utbetaling ville gjelde først fra 01 – 07.09 og ble sendt ut “i går”.

De 5 – fem dagene i mellom da jeg således ville stå fullstendig uten penger og mat – få uker etter ukeoppdelingene trådte i kraft der første utbetaling for meg som diabetiker å leve på var 500 kroner i hele 9 dager – hadde de ingen fornuftig forklaring på hvordan var gått til (Det er 31 dager i august)!

På grunn av denne snedige gjengjeldelsen måtte jeg reise ekstra ned i dag og hente ut nødhjelp for 3 – kun TRE dager – kr 210,- på en sjekk som måtte heves i bank 27.08 fredag ettermiddag når klokken var 15:00…

TAPEDE SAMTALER MED NAV NORDSTRAND SOSIAL FREDAG 27.08.2010, OG FRA PERSONLIG OPPMØTE VED KONTORET SAMME DAG:

 

Jeg ringer Nav N.S ca. kl 13:30 og mottar beskjed (vist til i denne posten 28.08)

Ytterligere informasjon fra samtalen:

Jeg legger frem det overnevnte og får til svar fra dame på sentralbordet at hun ser ut fra regnskapskortet at “jeg har fått utbetaling frem til den 31.08.10!

Når jeg møter opp på kontoret samme ettermiddag, får jeg utskrift av regnskapskortet.

Her står: 04.08.2010 Basisbeløp 700,- (forskuddsvis utposjonert meg av mitt eget fremtidig livsopphold da min søknad om nødhjelp ble avslått) – hentet samme dag ved kontoret.

Således får jeg  altså – 500 kr og leve på i hele 9 – NI dager, enda jeg hadde forklart både min saksbehandler Rivandi og hans teamleder Marit Gunnes at jeg måtte bruke ca. 200 til Flexikort da jeg går og tar behandlinger for lymfeødem og således kun ville ha 500 kr og leve for – som diabetiker i denne perioden. (Mer om dette her):

http://bit.ly/aD9pT

Referat fra Regnskapskortet fortsetter:

10.08.2010: Basisbeløp 1063,- var meg i hende 13.08.2010. Da hadde jeg blitt tvunget til å leve i hele 9 dager på 500 kroner.

17.08.2010: Nytt basisbeløp kr. 997,- var meg i hende 20.08.2010.

(Her sto det oppgitt på regnskapskortet jeg ble gitt 27.08 at dette av en eller annen grunn skulle gjelde for 27.08. – 31.08.2010 men det visste jeg ikke på det tidspunkt utbetalingen kom siden intet skriv var meg i hende om dette da, og det ville heller ikke gitt mening da jeg trengte mer enn alt av mat og livsnødvendigheter AKUTT etter å ha fått helsetilstanden sterkt forverret på de små beløpene de to tre ukene før)!

SÅ kommer vi til saken:

MERK:

26.08.2010: Basisbeløp 1274,- står skrevet ut.

MEN – Dette var meg IKKE i hende FREDAG 27.08.2010 - en uke etter 20.08 som lovet meg og forventet i henhold til tvangen de nettopp hadde innført, med ukesutbetalinger!

De 997,- jeg hadde hatt og leve på i en uke fra 20.08, var nå selvfølgelig brukt opp.

Ingen sjekk lå da heller i postkassen fredag 27.08.2010.

På fra og til dato på Regnskapskortet fra sosialkontoret som jeg henter 26.08.2010, ser jeg at denne utbetalingen først vil gjelde i perioden fra: 01.09.2010 - 07.09.2010!

Således har Nav Nordstrand Sosial klart og “trylle bort” hele 5 dager av mitt livsopphold siden det er 31 dager i august måned, og det inn i en HELG til alt overmål!

Sentralborddamen står imidlertid hardnakket på sitt når jeg ringer sosialkontoret fredag 27.08.2010, uten å tilsynelatende fatte hva jeg forsøker å innprente om de 5 dagene de har klart å “trylle vekk” livsoppholdet mitt.

(Utdrag) Jeg sier: Jeg fikk utbetalt 997 kroner den 20 august.

S: Ja, 997 kroner. Det var for perioden 27 august til 31.august! Så får du utbetaling fra 01.09, og den ble sendt i går.

Jeg: Altså – Sier du at jeg i 11 dager skal leve på 900 kroner?!

S: Nei det kan jeg ikke svare på!

S: Det ble sendt ut den 17 august, for perioden 27 – 31!

I går ble sendt ut for perioden 01.09 til 07.09!

Jeg: Kan du ta det siste du sa en gang til?

S: Den 17 august ble det sendt ut 997 kroner som du skal ha for perioden 27 august til 31 september.

Jeg: De ble sendt ut 17 (riktig) og jeg hadde pengene 20 august.

S: Ja, men det gjaldt for perioden 27 – 31!

Jeg ber om å få snakke med saksbehandler (Rivandi), men “han er ikke å treffe“. Jeg ber om å få snakke med annen ansvarshavende person.

Teamleder Birgitte Mølstad kommer i telefonen, og jeg forklarer om oppdelingen og de 500 jeg fikk å leve for i 9 dager frem til det siste som nå har tatt plass.

Innspill fra Mølstad - Mm og mhm og Mm igjen.

Jeg: Nå er det fredag, det er helg, og jeg står uten penger. Resepsjonen sier at det er sendt ut et beløp i går, og jeg sier det vil være for sent, da det nå er helg.

M: Du fikk et basisbeløp 17.08. DET GJALDT FRA 27 AUGUST til 01.09!

Jeg: Den 20 august lå det en sjekk i postkassen på 997 kroner så det er på det rene! Det er det som har skjedd FYSISK. Nå tar vi ikke det som har skjedd i TEORIEN, men det som FYSISK har tatt plass! Da fikk jeg de 900 kronene å leve på i SYV DAGER!

NÅ HAR DET GÅTT SYV DAGER, DET ER FØR HELGEN, DET ER FREDAG DEN 27.08 nå, SÅ TAR VI UTGANGSPUNKT I DET!

M: Da er det en teoretisk mulighet for at disse pengene ikke når deg før helgen, det har du rett i.

Jeg: Ja, og hva gjør jeg da?!

M: Ja BELØPENE, gjelder for de periodene som er…

Jeg: Nei, nå må du høre her: Det ENESTE som skjedde etter at beløpene ble oppdelt, så fikk jeg 500 kroner å leve på i hele 9 dager hvilket var helt umulig for meg, jeg har blitt mye sykere.

Den 20.08 fikk jeg utbetalt de 900 kronene som har vart i 7 dager med nød og neppe, nå er det HELG – SÅ FORTELL MEG KONKRET – HVA F… SKAL JEG GJØRE NÅ!

M: Øøøøøøh – Kan jeg få ringe deg opp igjen?

M ringer tilbake: Vi innvilger NØDHJÆLP til deg over helga – så har du penger…

Jeg: Hvorfor holder dere på sånn? Jeg må komme bort til dere ekstra og ta ut disse pengene i dag…

M: Altså disse DATOENE snakka vi om i sta – DU vil skylde på praksis og – holdt på å si TEORIEN – men sånn ER DET JO! Pengene SKULLE ha vart til 31.08, men siden …

Jeg: Sier du at 900 kroner og et eller annet skulle ha vart fra 20.08 og utover i 11 dager?

M: Dem skulle vart – her står det 27.08 og til 31.08…

Jeg: Jeg forstår ikke hva du mener – jeg har jo ikke fått noen penger fra 20 AUGUST!

M: Du har jo BEDT om en del forskudd!

Jeg: Jeg har da ikke BEDT om “en del forskudd” – jeg ba om NØDHJELP i utgangsspunket – (02.08.2010 som ble avslått, og deretter delte de opp livsoppholdet mitt i ukesutbetalinger)

- og så skjer dette som skjer nå!

M: Ja, men når du får nødhjelp NÅ og til mandag, så får du ukentlige utbetalinger fra mandag!

Det KAN, jo også hende at den slippen kommer i din postkasse i morgen og da er det jo LØRDAG! (Som om DETTE skulle være til HJELP for meg: Å leve på nesten EN UKES  forskudd på fremtidige utbetalinger for å gjøre forvirringen med livsoppholds- og kreditorplanlegging komplett)!

Jeg spør hvor mye jeg må komme bort og hente.

M: Det er 60 kroner dagen i TRE dager!

(Men det var i realiteten hele FEM dager dette skulle gjelde, med LIVSOPPHOLDsatser, og ikke TRE dager med NØDHJELPsatser da det er 31 dager i august måned)!

 

Gjengjeldelses- og utmattelsestaktikkene er som vist godt innarbeidet!

Nåde den som ikke orker å kjempe mot disse!

Og det er  mange som derfor har bukket under for “hjelpeapparatet” gjennom tidene.

Hva med alle de som ikke sitter med lydbåndopptak som jeg gjør?

Allikevel var jeg så satt ut og himmelfallen at jeg ikke reflekterte over regnefeilen i Mølstads utsagn, og heller ikke at livsoppholdet som rettmessig var mitt samtidig var redusert til å gjelde nødhjelpsatser.

Jeg svarer: Så jeg skal komme bort til dere i dag og hente ut 180 kroner? (Jeg var vant med denne kriminelle handlingen fra tidligere, at de omtrent aldri rettet seg etter Fylkesmannens satser -  bortsett fra de 2 siste gangene da Rivandi var på ferie og 70,- kroner dagen i nødhjelp ble godkjent av andre saksbehandlere).

M: Ja!

Jeg kom på dette da jeg hadde lagt på røret, ringer opp og får Mølstad i tale igjen. Hun skynder seg å si at hun trodde det var 60 kroner dagen, for “hun trodde det var sånn atte – atte når det er under to uker så var det 60 kroner, men at hun hadde hørt atte det var FEIL“.

- “Så da er det 70 kroner”! Totalt 210 kroner!

Her går Mølstad igjen ut fra kun 3 dagers nødhjelp og ikke 5 dager da det er 31 dager i august måned og jeg er for rasert til å arrestere henne på det.

Hun sier t.o.m at utbetalingsblanketten nok er hos meg på mandag, så nødhjelpen vil gjelde for fredag, lørdag og søndag!

Hva med de to andre dagene, og LIVSOPPHOLDsatsene jeg uansett skulle hatt og har krav på?!

Jeg konfronterer Mølstad med det hun for en tid siden hadde sagt til meg i telefonsamtale om at jeg skulle over på annet team.

Jeg spør: “Skal jeg ikke få noe skriftlig vedtak på det?”

(Orientering står og lese her):

http://bit.ly/aD9pT

M: Nei, det vil ikke bli skrevet noe skriftlig vedtak på det!

Jeg: At man har byttet over til team den og den dato?

M: Nei!

Jeg: Men det vil jeg gjerne ha siden jeg har vært på galt team i såpass lang tid.

M: Jeg tror du misforstår littegrann – det er ikke galt team, men du kom hit i “sin tid” i forhold til et tiltak du hadde vært på i Nav ikke sant, det var det vi skulle utrede da?

Jeg: Ja, og i september 2008 ble det jo slått fast at jeg ikke kunne arbeide. Nå er vi i august 2010.

M: Det er ikke uvanlig at folk er på det ene eller andre teamet en periode for å “utrede”…

Jeg: I TO ÅR?!

M: Ja det.. Øøøøøh – jeg veit ikke… jeg kjenner ikke til at det foreligger noen dokumentasjon i saken din på at du ikke er i stand til å arbeide…

Jeg: Jo det gjør det!

M:  Okay. Ja men altså uansett så er det ikke – det er ikke sånn at du har vært på “galt team” …

Jeg: Jo men det sa du selv til meg i forrige samtale, at jeg har vært på galt team i lang tid!

M: Hva sa du?

Jeg forklarer igjen selv om jeg netttopp snakket SVÆRT tydelig.

M: Nææi, jeg sa ikke atte du… heheh…

Jeg: Jo jeg må INSISTERE på at det var akkurat de ordene du brukte! (Lydopptak)

M blir “flatere”

Jeg forteller at omfattende klage er sendt til Fyklkesmannen på dem, og Mølstad svarer at hun er klar over det.

Jeg spør hvor lang tid de vil bruke, og Mølstad svarer at klagen allerede er behandlet og ikke tatt til følge, og vil sendes Fylkesmannen i neste uke. (Første uke i september 2010).

Jeg spør om jeg vil motta deres såkalte “orientering” til Fylkesmannen, og Mølstad svarer bekreftende på det.

 

Vedrørende negativ respons til mitt krav om skriftlig vedtak på flyttingen av meg mellom team, så har kontoret brutt med flere punkt i NOU 2004:18.

En må også merke seg at jeg ved ren tilfeldighet mottok denne muntlige orienteringen om overflytting.

Helse- og omsorgsdepartementet: NOU 2004: 18
Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene
9 Kartlegging, medvirkning, dokumentasjon, samtykke og informasjon

Av Sosialtjenesteloven følger at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med klienten, jf. § 8-4. Det er presisert at klientens mening skal tillegges stor vekt. Sosialtjenesteloven har ingen direkte korresponderende bestemmelse om plikt til å dokumentere den løpende tjenesteytelse.

Det må imidlertid forutsettes at den løpende saksbehandling i sosialtjenesten er i samsvar med god forvaltningsskikk, og derfor i utgangspunktet skriftlig.

Ordinær kommunal saksbehandling etter Forvaltningsloven og samsvar med god forvaltningsskikk for øvrig, forutsetter skriftlighet og rutiner som i stor grad er samsvarende med det å føre journal.

Videre er skriftlighet gjennomgående en forutsetning for at kommunen skal kunne dokumentere grunnlaget vedtaket bygger på, og i Forvaltningsloven § 11 andre avsnitt er det fastsatt at hvis det ved muntlige forhandlinger, konferanser eller telefonsamtaler blir gitt nye opplysninger eller anførsler av betydning for avgjørelsen av saken av en part, skal de så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres, og at det samme gjelder iakttakelser tjenestemannen gjør ved befaring m.m.

Av Sosialtjenesteloven § 8-1 følger at Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven. Også de ulovfestede regler om god forvaltningsskikk må forutsettes å komme til anvendelse.

Retten til informasjon er en grunnleggende rettighet, og det skal det mye til for å unnta informasjon fra tjenestemottakers kunnskap. Tjenestemottakeren skal som alminnelig utgangspunkt få informasjonen automatisk og uten å be om det.

http://bit.ly/mYOl5e

OPPDATERT 20.09.2010: Her setter jeg inn referat fra samme dag, fredag 27.08.2010 da jeg møtte på sosialsenteret for å hente TRE dagers NØDHJELP for kommende FEM dager – en periode jeg rettmessig skulle hatt utbetalt LIVSOPPHOLDSSATS for!:

En dame jeg ikke har sett tidligere,  kommer i resepsjonen og gir meg “vedtaket” som er forfattet i dag. Jeg forteller henne at det ikke er det jeg vil ha, fordi jeg har snakket med Birgitte Mølstad tidligere denne dagen og sagt at jeg vil ha utlevert vedtaket fra 17 august, som angivelig slår fast at jeg skal ha 900 kroner og leve på fra den 20 august til første september (12 dager). Denne “utregningen” skulle jeg like å se!

Damen sier at hun skal gå og be om dette.

Hun blir lenge borte.

Når hun endelig kommer tilbake, er det bare for å informere meg om at hun har glemt hva jeg har sagt, og jeg må ta det om igjen.

Så  tar hun kopi av nye dokumenter jeg leverer inn. Da spør jeg om hennes navn, og hun spør hvorfor jeg skal ha det, og sier at det trenger jeg ikke å ha! Hun legger til: “Det blir en hemmelighet“! ….

Hun blir borte igjen, kommer tilbake og sier at hun ikke kjenner saken min, men kan jeg sjekke om det dokumentet hun nå leverer meg er riktig?

Det er det ikke! Jeg gjentar det jeg først har sagt til henne, samt hele samtalen med Mølstad, og denne gangen skriver hun det omstendelig ned før hun igjen går for å formidle hva det er jeg etterlyser.

Jeg venter lenge.

Birgitte Mølstad kommer ut.

Vi jabber frem og tilbake over det samme vi snakket om i telefonen tidligere den dagen.

Jeg gjentar at jeg ønsker VEDTAKET der det angivelig skal stå at jeg skal ha kr. 900 og leve for i 12 dager.

M: Det er ikke et eget vedtak på det!

Jeg sier at jeg husker i hodet at vedtaket der Rivandi gir meg avslag på nødhjelp, har et oppsett på side 2 over utbetalinger t.o.m 20 august 2010, og ikke noe etter det!

M: Du har hatt et vedtak som ble fatta i MAI!

Jeg: Jaha, står det DER at jeg skal leve uten livsopphold FEM dager i august!?

M: Nei, det står at du to ganger per måned, får utbetalt 2761,-

Jeg: Hva har det med saken å gjøre?

M: Det har med saken å gjøre at du har fått utbetalinger – du har fått utbetalt “noe da og noe nå”  fordi du har vært i akuttsituasjoner, og vi har gitt deg noe av det du skulle få MÅNEDEN ETTER, og … ja… “SÅNNE TING“…

Jeg: Men da må det jo fremgå tydelig av vedtaket den 17 som gjaldt fra den 20…

M avbryter: Det er ikke noe VEDTAK – Du har fått en utbetaling på dette vedtaket her som er fatta den 6/5!

Jeg: Den 6/5 så var det ikke en gang PÅTENKT at jeg skulle ha ukentlige utbetalinger!

M: Ja men du har ikke fått ukentlige utbetalinger før NÅ bortsett fra at du har fått et… Vent litt så skal jeg sjekke her…

Jeg: Vet du hva, når det er såpass vanskelig for dere, hvordan skal JEG da som mottaker kunne områ meg i det hele tatt.

M: Men nå prøver vi å hjelpe deg her…

Jeg: Men du sitter og blar tilbake til MAI måned, når det det gjelder er at jeg får et vedtak fattet 17.08 som skulle vare fra den 20.08-27.08.

For nå, mellom 27.08 og 01.09 så har jeg ingen penger!

M: Men vi prøver å hjelpe deg, sååå…

Mølstad og den andre damen holder på i en evighet å lete etter et eller annet i dokumentene.

Til slutt sier jeg – Det ikke en gang som du sier – fattet et vedtak på det, og jeg har gått i god tro og brukt pengene som kom den 20 (slik jeg også skulle hvis ikke sosialtjenesten hadde tullet) og fram til i dag 27.08!

M: Du har fått forskuttert for en periode!

Jeg: Ja, kan du lese opp hva som står der,  for det er litt vanskelig – jeg har grå stær. Kan du lese fra som der skjer fra den 27 august til den første september. Jeg vil vite hva som har skjedd på det vedtaket der!

M: Men det står ikke noe på det vedtaket om det, “for det var fatta før den tid” på det vedtaket som du har fått i forskuttering.

Jeg: Men hvordan skal jeg forholde meg når det kommer penger den 20 august til meg for en uke – for dere har jo fattet at månedsbeløpet skal bli delt opp i ukentlige rater.

Da kommer det ca. 900 kroner, som er ment å vare til den 27 august.

M: Nå har du fått vedtak på det at vi har utbetalt penger… til deg, eh fra – et eksempel – fra dette vedtaket…

Jeg: Når er det vedtaket datert?

M: Det… eeehm – det vedtaket er datert 6 MAI!

Jeg: SJETTE MAI?!

M: Der fikk du innvilget basisbeløp til TO GANGER I MÅNEDEN

Jeg: Du behøver ikke forvirre meg med å gå tilbake til MAI…

M: Nei nei nei, det er fra DETTE VEDTAKET DU HAR FÅTT DE PENGENE!

Jeg: STÅR DET DER AT JEG ER MENT Å VÆRE UTEN PENGER FRA DEN 27 AUGUST OG FREM TIL FØRSTE SEPTEMBER? FÅR JEG BESKJED OM DET DER !??

M: NEI, DET STÅR IKKE VEDTAK PÅ DET NÅ DA!

Jeg: Nei, hvordan skal jeg da vite – som bruker av disse tjenestene og får oppdelinger i ukentlige rater, at mine penger ikke vil bli utbetalt meg den 27 august?

M: – Du har fått forskudd i den perioden 15-31 august (NEI), – og så skal du få et vedtak på det. Men det har ikke blitt gjort.

Jeg: Det har ikke blitt gjort nei. Så hvordan situasjon er det dere har satt meg i da?! Jeg har jo gått i god tro at pengene fra 20 august skal vare en uke frem til 27!?

VIKTIG Å MERKE SEG HVA MØLSTAD SVARER TIL DETTE:

M: De pengene ble sendt herfra i går!

Jeg: Ja men de gjelder jo fra den 01.09 og utover?! Det vil jo allikevel gå hele 5 dager som jeg står uten penger!?

M: Ja – MEN DU HAR FÅTT DE PÅ FORSKUDD (?!) Og hvis du vil ha et vedtak på det, så skal du få det!

Jeg: Hva mener du med at jeg har fått det på “forskudd”? (Her må jo Mølstad sikte til de 500 kronene jeg fikk å leve for i hele 9 dager fra 04 – 13 august som er det eneste “forskudd” på mitt eget fremtidige livsopphold som ble trukket av sosialtjenesten, uten at det skal ha relevans for dagens problemstilling – tvert i mot)

LES GANGEN I DETTE HER, vedrørende bl.a utbetalingen 04.08.2010 på 700 kroner som egentlig utgjorde 500 kroner:

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.

http://bit.ly/aD9pT9

Jeg forklarer enda en gang hele gangen i saken for Mølstad, og spør igjen hvordan jeg var ment å forholde meg når jeg kun har levd for de ukebeløpene jeg skal, men så stopper de opp like før en helg og jeg får vite at hele 5 dager “trylles vekk” av mitt livsopphold fra 27.08 - 01.09!

“Hvordan er jeg som bruker ment å ta dette “på MIN kappe – fortell meg det!”

M: Jeg kan ikke forklare deg noe bedre enn det jeg har prøvd – Jeg klarer ikke å uttrykke meg noe bedre! Jeg beklager! Du kan få et vedtak på at du har fått utbetaling fra dette vedtaket på forskudd, det kan du få et vedtak på, det er ikke klart nå…

Jeg: Du sier at det vedtaket er fra MAI, der står ikke at jeg skal få utbetalt…

MERK hva Mølstad vitterlig stadfester her, hvor alt stemmer bortsett fra hennes første setning som overhodet ikke gir noen mening:

M: MEN DE PENGENE HAR DU FÅTT, SÅ LANGT JEG KAN SE!

DU HAR FÅTT BASISBELØP EHMMM – 27.07 : 2761, DU HAR FÅTT KR. 700 DEN 04.08, (SOM SOSIALKONTORET FORSKUTTERTE MEG UT FRA MINE EGNE LIVSOPPHOLDSPENGER SOM SKULLE UTBETALES MEG NESTE GANG OG SOM DERAV BLE REDUSERT TILSVARENDE)

DU HAR FÅTT UTBETALT KR. 1063 DEN 10.08 – (SOM VAR MEG I HENDE OG SKULLE GJELDE FRA 13.08 ETTER AT JEG HADDE LEVD PÅ 500 KRONER I HELE 9 DAGER FRA JEG HENTET DE 700 SOM VAR FORSKUTTERING AV MITT EGET FREMTIDIGE LIVSOPPHOLD PÅ KONTORET 04.08 DER JEG HADDE FORKLART AT NÆR 200 KRONER ØYEBLIKKELIG VILLE GÅ BORT I REISEKORT FORDI JEG TAR BEHANDLINGER FOR LYMFEØDEM- UTEN AT JEG FIKK GEHØR FOR DETTE!  Se link under her til post som forklarer nærmere)

SÅ HAR DU FÅTT UTBETALT 997 KRONER DEN 17.08 (SOM VAR MEG I HENDE 20.08)!

http://bit.ly/aD9pT9

OG DET OVERNEVNTE ER JEG FULLSTENDIG ENIG MED MØLSTAD I, AKKURAT SLIK ER DET!

HER VAR VI NEMLIG KOMMET TIL SAKENS KJERNE!

Men i stedet for å innrømme at AHA, da er det faktisk INNLYSENDE at du fysisk nå vil stå uten penger mellom 27 august som du følgelig forventet å få utbetalt penger etter uken som da var gått (20-27) og første september – og gjøre kort prosess med den umulige situasjonen jeg befant meg i, så velger Mølstad å ta frem en regnemaskin!

DET ER HER MØLSTAD MED VILJE SPORER FULLSTENDIG AV,FOR HUN HAR JO NETTOPP FORSTÅTT AT DET ER SOM JEG SIER – UTBETALINGENE HUN SELV HAR SITERT, HAR BEKREFTET AT JEG NÅ VIL STÅ UTEN PENGER I HELE FEM DAGER i OVERNEVNTE TIDSROM (DET VAR 31 DAGER I AUGUST)

HUN HÅPET ANTAKELIGVIS AT JEG IKKE VIL LEGGE MERKE TIL DET, OG LEGGER DERES BEREGNENDE UNNLATELSER OVER PÅ MEG VED FREMDELES UTELATELSE AV HJELP SOM KUNNE BIDRATT TIL Å FÅ UTBETALINGENE PÅ SKINNER!

I STEDET DRAR HUN FØLGENDE HERSKETEKNIKK:

M: Til sammen er det kr. 5521,-! Jeg forstår at det har vært forvirring fordi det har vært så mye utbetalinger og forskjellige beløp, det forstår jeg! Men du har fått totalt det du har krav på i august!

Jeg er alt for opprørt til å ta dette inn over meg der og da, og sier: Det står at siste utbetaling er 17.08! NÅR står det at NESTE utbetaling skal være?

M: Nå har vi sendt ut da penger i går, 1274 som er fra 01. september.

Jeg: Men hva med GAPET i mellom 17 august og første september?!

M babler på: Du har jo ikke fått regelmessig, du har jo fått to ganger i måneden, du inntil nå første september! Men det har vært utbetalinger FLERE GANGER av ULIKE ÅRSAKER som jeg ikke har den hele og fulle kjennskap til, men du har jo fått da: EN – TO – TRE- FIRE utbetalinger i august.

Det ble ikke SYSTEMATISERT før nå 01.09!

Og derfor har det blitt rotete i august, og jeg skjønner at det er vanskelig å forutse hva som er riktig og gæærnt da, men… men du … de pengene som daaaa…

Jeg: DU SLITER NÅ!

M bruser opp: NEI JEG SLITER IKKE NÅ!

Jeg: DENNE gangen tror jeg faktisk at avisene tar saken!

M svarer meg ordrett: JA DET FÅR VI SE PÅ, DA!

Vi avslutter.

LES FØLGENDE POST (LANGT NEDE PÅ SIDEN)

DER STÅR OPPSETT OG OVERSIKT OVER DATOER OG UTBETALINGER SAMLET:

“Tilsvar på Nav Nordstrands “saksfremlegg” til Fylkesmannen ved Avdelingsdirektør Gerd Reisvollsveen“

Når jeg forsøker å forklare hele situasjonen til sosialleder Vildgun Steinhaugen, møter hun meg på denne måten (utdrag):

Jeg kan forstå at du kan OPPLEVE det slik, og jeg tviler ikke på at du OPPLEVER det sånn som du beskriv det.

“Men VIRKELIGHETEN er IKKE SÅNN SOM DU BESKRIVER DEN!”

Det er klart at Jeanine, at hvis vi har gjort en FEIL, eeh… og sånn at vi her på kontoret så skal vi selvfølgelig innrømme det. Vi har gått gjennom saken din, og vi er fire stykker her som har gjort det, vi kan ikke se at det er gjort en feil. Og det er gjennomgått KRITISK!

Jeg (ler) Ja du er sleip! Hvem er de andre?

VS: Det er Hassan Rivandi, det er Mølstad (Birgitte) og det er Gunnes (Marit). Og meg.

Jeg: Ja riktig! “Firkløveret“! (…)

http://bit.ly/dyKpip

Klagen til Fylkesmannen er også linket til i samme post.

Mail mellom meg og Nordstrand sosialsenter:

Den indre klikken ved sosialkontoret

(utdrag)

Trude Amundsen Sørheim – Jada, jeg betviler ikke atte du – atte du helsemessig er i en veldig dårlig – eh – situasjon nå, jeg betviler ikke det i det hele tatt.

Jeg – Nei, og siden du ikke betviler det og vet hvordan situasjonen er, hvordan kan du forsvare det at jeg skal leve på 60 kroner dagen?

Amundsen – Jeg har også rammer og regler å forholde meg til her (…)

http://bit.ly/bUrNEf

Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene (utdrag):

(…) Overstyringen er total, avtaler blir brutt fra Nav N.S side, “avgjørelser” blir tatt uten forankring i forsvarlig skjønnsutøvelse og brudd på etiske regler og lovverk blir vedlikeholdt og vernet om, da sosialtjenesten innehar stor frihet til og utøve trakassering og sjikane etter eget forgodtbefinnende, optimalt beskyttet bak den absolutt meningsløse floskelen alle som utøver misbruk av myndighet har muligheten til å dekke sine massive avvik fra sunn fornuft etikk og forsvarlighet bak i våre dager:  ”Det er en samlet vurdering vi har tatt her” (…)

http://bit.ly/bHqUv7

Etiske retningslinjer for statstjenesten

September -05

1. Generelle bestemmelser

Statsansatte skal ikke la egne interesser påvirke saksbehandlingen eller arbeidet for øvrig, og heller ikke la hensynet til egen eller virksomhetens bekvemmelighet eller prestisje påvirke handlinger eller avgjørelser.

Opptreden eller handlinger som bryter med de generelle etiske retningslinjene medfører ikke egne sanksjoner, men brudd på f.eks. habilitetsbestemmelsene vil kunne føre til at et vedtak blir ugyldig.

En handling eller unnlatelse i tjenesten vil kunne bli bedømt som en tjenesteforsømmelse, og kan føre til tjenestelige reaksjoner.

Handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan også være så grove at de fører til påtale og straffereaksjoner.

Klare brudd på lovbestemmelser vil normalt også være brudd på allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer.

1.2 Hensynet til statens omdømme

Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte, og slik at det ikke skader statens omdømme.

2.1 Lydighetsplikt

Statsansatte plikter å følge de rettslige regler og etiske retningslinjer som gjelder for virksomheten, samt å etterkomme pålegg fra overordnete.

Lydighetsplikten medfører ikke noen plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk.

Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet.

Vi har mange rettsregler (lovfestede og ulovfestede) som har innvirkning på de etiske verdier og normer i statsforvaltningen. De til enhver tid gjeldende etiske normene påvirker utformingen av lover og annet regelverk.

Slik sett utfyller retningslinjene de eksisterende rettsreglene (…)

Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper, som for eksempel læren om myndighetsmisbruk, setter normer for hvordan skjønn skal utøves (…)

http://bit.ly/fh6uzT

http://bit.ly/aQlXlG

 

Les om Helse- og Sosialombudets unnlatelse av hjelp i følgende post:

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.

http://bit.ly/aD9pT9

 

 

 

 

Fra “Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak” - artikkelserien om Nav som jeg startet på Aftenposten Debatt 17.mars 2008:

Dette er svaret “Ingolf” ga til annen debattant som langet ut mot meg;

(…) Det finnes ikke en eneste arbeidsplass her i landet der du ikke finner folk som aldri burde vært i sin stilling, det gjelder ansatte som sjefer.

Og legg merke til at de vanskeligste og udugeligste, de er de værste å få fjernet. De kan regler, sine rettigheter,- ja alt kan de på fingerspissene. Og jaggu er de mestre på å overføre det som ikke funker i deres jobb som en årsak som tilligger andre.

Vil du påstå at slike individer i NAV ikke er i etaten ?

NAV overtok et gjeng som allerede var i systemet.

Mange er gått over i stillinger som de har fått på grunn av sin ansinitet osv.

Fra å være den som skriver navnet på reiseregninger til sykehus, så er de blitt tilretteleggere og har direkte kontakt med folk.

Tror du virkelig at det er bare oppegående individer som bekler stillinger i NAV.

Hvis du mener det, så aner ikke jeg hvilken verden du er i for virkilgheten er noe helt annet.

Og  ja, Jeanine har nok sine feil, hun med som alle andre. Hun prøver å komme seg i jobb, gjennom det systemet som nettopp er opprettet for at de som trenger et puff skal komme seg i arbeide. Kan du fortelle meg hvor hun ellers burde henvendt seg, hvis det ikke er til NAV?

Videre burde NAV ha fokusert på hva hun ber om, ikke hva hun sloss mot, saksbehandler eller hva det er i NAV. Hva er problemet med å gi henne nye saksbehandlere?

Kjemi har alltid noe å si i mellommenneskelige forhold, også i forholdet bruker og saksbehandler i NAV. Er det vanskelig å forstå?

Og en person som er arrogant og føler at vedkommende ikke får Jeanine i jobb, vil føle det slik at vedkommende ikke har gjort sin jobb, og dermed er det enklest å få henne framstillt som tverr og vanskelig.

Det er heller ikke vanskelig å forstå.

Saken har låst seg totalt, og når NAV sine tilkjennegir at de vet om tråden her på AD, bruker det mot henne, så er det nok et bevis på at NAV sin saksbehandler bør fjernes fra stillingen og ut og vekk med elendigheta (…)”.

En slik lavmålt saksbehandling og kamp mot ett-1- menneske, det bør NAV holde seg for god til. Rett og slett.

Utfallet er gitt på forhand, ingen kan alene vinne en kamp mot et slikt massivt system som har alt å tjene på at kritikk ikke kommer fram.

Husk at NAV er så politisk betent, og NAV skal fungere, for det skal AP vinne valget på om litt over ett år.

Og hva er da Jeanine og andre som sloss mot NAV for offer, mot et tap ovenfor velgerne?

http://bit.ly/bqF85R

“Newman” skriver:

Jeanine – skal du hente ut av NAV den best mulige støtte, så må du være klar over at det er personer der som snakker seg imellom om kravstore “brukere” som aldri blir fornøyd.

Det dannes en bedriftskultur som blir provosert av “udsiplinerte” brukere – du kjemper mot en hel kultur!

Mot slike må du bruke taktikk, fra ryggpissing til underdanig dumhet osv. du må få dem til å jobbe MED deg og ikke MOT deg.

Det koster ikke NAV noe å gi deg den resterende utdannelse, ikke i det hele tatt

- det er deg som person de nå retter skytset mot og de TAR deg – så du vet det.

De har makt – og de liker å bruke den.

I ditt tilfelle har du sannsynligvis vært for klar, tydelig og saksorientert at du har glemt å pisse visse opp etter ryggen etc.

Dess hardere du kjører på det apparatet nå, jo hardere blir motstanden, for de er nå overbevist om at du er en “konfliktskaper” og saken har blitt en personlig prestisje sak for etaten MOT deg.

Slike maktmennesker tåler ikke motstand.

For å få dem til å jobbe MED deg, må du jobbe MED dem, ved å gjøre deres hverdag enklere – beklager slik er virkeligheten.

http://bit.ly/95xLxY

http://bit.ly/bTv47o

FO: RUNDSKRIV VEDRØRENDE SOSIALT ARBEIDE NAV

torsdag 21. juni 2007

Nr. R-07/2007

FO – Sosialt arbeid i NAV: Møtet mellom bruker og sosialarbeider skal preges av profesjonalitet, godhet og verdighet (…)

Et helhetlig menneskesyn og respekt for menneskers integritet og rettigheter er en sentral ferdighet i sosialt arbeid (…)

Å etablere konstruktiv relasjon med brukere og vedlikeholde denne, også når det oppstår konflikt, er en viktig kompetans for sosialarbeidere (…)

Sosialarbeiderfaget bidrar til faglig gode tjenester, som er levert i et system som fremmer helhet på en menneskelig måte (…)

http://bit.ly/d9Q74i

GENERELT:

Ansatte presses til taushet

Ny studie: Ansatte lærer at det ikke nytter å si fra.

1. Nedskjæringer og omorganiseringer som rammer brukere.

2. Upraktiske eller uetiske arbeidsmetoder og mangel på profesjonell moral.

3. Forsøk på å fortie rapportering og informasjon.

4. Økonomisk uryddighet.

5. Krenkende særbehandling og diskriminering.

6. Dårlig arbeidsledelse og dårlig arbeidsmiljø.

Kilde: Avhandlingen Hysj

http://www.aftenposten.no/jobb/article3434156.ece

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen. Del 3.

Med de to første postene linket til under, settes i perspektiv hvor utenkelig og ufattelig graverende misbruket av makt er som belyses i denne serien i 6 deler:

 

Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?

http://bit.ly/9mRaTO

 

Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:

http://bit.ly/9RSuFs

 

KLAGE – VARSLING – RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND.

(Herunder tidligere avvik som er rullet opp ved dette kontoret):

http://bit.ly/cyr0Go

 

ALLE MØTEREFERAT OG TELEFONSAMTALER SOM REFERERES TIL I SERIEN OG ELLERS PÅ HELE BLOGGEN ER TATT OPP PÅ BÅND MED SVÆRT GOD LYDKVALITET:

 

Dette innlegget dreier seg om person som vil forbli anonym – “X” som også erfarte grove represalier ved Nav Nordstrand Sosial etter at hun fortalte Fagforeningen i Bydelen at hun ville sende inn klage på sosialleder Vildgun Steinhaugen for sjikane og eventuelle falske opplysninger.

 

Deretter fulgte omfattende sjikane, manipulering ærekrenkelser og hersketeknikker, primært utøvd av personalsjef Liv Unni Andersen i Attføringsutvalget Bydel Nordstrand overfor X, hvis overgrep ble bifalt og bagatellisert av X representant i Fagforeningen – Wenche Dahl som forsøkte å manipulere oss til å tro at reglene var slik at X aldri ville få tilbakemelding på sin klage hvis hun allikevel valgte å ikke trekke denne!:

 

“Det hadde hun ikke krav på”!

Overgrepene tok plass i møtet X ble innkalt til i et brev med tilforlatelig ordlyd om at dette skulle handle om videre avklaring av hennes vei mot arbeid.

 

Men da vi kom inn døren til møtet, ble X regelrett “overfalt”!

 

Hun ble med alle midler manipulert til å trekke klagen på sosiallederen, eller erfare sanksjoner i form av at hun aldri ville bli hjulpet ut i arbeidstrening i bydelen igjen.

 

Dette klaget X i sin tur over i møtet med sin saksbehandler:

 

X og timen hos saksbehandler DD etter møtet i Attføringsutvalget (…) 2009.

 

Her vil jeg ikke gi et referat, men trekker ut de viktigste punktene:

 

X forteller DD om det sterkt belastende møtet med Attføringsutvalget og Fagforeningen, der Fagforeningen viste seg å ikke være hennes støttespillere, og hvor disse sa seg enige med det Utvalget påsto – det at X ikke kunne få noen tilbakemelding på sin klage på sosialsjef Vildgun Steinhaugen.

 

(Les det tapede møtereferatet hvor represaliene tok plass litt nede på siden i Del 2 av serien: “Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen – med overskrift):

 

Møtet med Attføringsutvalget i bydel Nordstrand (…) 2009

(Referatet er skrevet i samarbeid med X, og “jeg” vil her dreie seg om “X”)

 

(Utdrag): Jeg fremlegger dette referatet som del av min klage på sosialleder Vildgun Steinhaugen og personalsjef Liv Unni Andersen (FF).

 

FF, som akkurat har informert oss ute på gangen om at møtet kun skal handle om min videre vei ut mot arbeidslivet begynner rett på;

 

“Grunnen til at vi da har kalt deg inn her i dag X, det er en henvendelse fra sosialsjefen vår, som har kontaktet deg på telefon etter å ha fått en skriftlig henvendelse fra deg i forhold til hvorfor du ikke fikk arbeidstrening der.

 

Så har hun da som jeg forstår, orientert deg om hvorfor du ikke fikk det. Og hun opplyser da at når hun la fram årsaken, så ble du veldig ufin!

 

Du overfalt henne verbalt, og du skjelte henne ut.

 

Dette er da Vildgun Steinhaugen jeg snakker om.

 

Hun var da så opprørt over dette, og hadde informert deg om at hun ikke burde anbefale deg til noen av våre tjenestesteder på arbeidstrening.

Og det er årsaken til at jeg da har innkalt deg her i dag!

 

Jeg får et stort sjokk, klarer ikke å ta det hun virkelig påstår inn over meg, og det kjennes som jeg går inn i et slags vakuum.  Jeg kjenner at blodtrykket stiger.

(Langt ute i møtet): FF: Men ellers så tenker jeg nå X, at det beste er at vi sier okay, det ble – det falt uheldig ut med den henvendelsen på sosialsenteret og det ble som det ble og at vi ser på nå denne konkrete saken, og at vi jobber videre med å finne en arbeidstreningsplass til deg.

 

Og så håper jeg at – altså det beste for din del, er jo om du greier å legge dette bak deg!

 

Så har vi hørt på historien din og vi skal snakke med Vildgun, og så kan vi ikke gi deg noen tilbakemelding etter det!

 

Altså vi skal snakke med Vildgun og vi skal gi henne disse tilbakemeldingene, og så hører vi hva hun sier, og så tenker jeg at vi får la det være med det!

 

Jeg; Ja jeg lar det ikke være med det, i hvert fall.

 

FF; Nei, men da blir det veldig vanskelig for oss å gå videre…

 

Jeg; Ja altså jeg skal gå videre, men saken hennes, den skal opp. Veldig opp. For det der, finner ikke jeg meg i. Absolutt ikke.

 

FF;Betyr det at nå hvis vi finner arbeidstrening til deg et annet sted i bydelen, så kommer du til å fortelle dette?

 

Jeg fortsetter; Nei jeg har taushetsplikt. Jeg er ansatt, og jeg er bundet av taushetsplikten min. Jeg går ikke rundt og forteller alle at …

 

FF; Det er veldig bra! (…) Men jeg må jo si at jeg kanskje blir litt engstelig for hvordan det videre samarbeidet blir … ja at det…

 

Jeg; Hvorfor skal det gå ut over meg? At jeg blir behandlet på den måten, skal det gå ut over mitt i bydelen, da?!

 

FF; Mitt anliggende X, er at jeg fornemmer at DU i den telefonsamtalen ikke lyttet etter hva Vildgun sa!

 

Jeg; Det gjorde jeg. Hun sa det sånn som jeg har fortalt. Skal jeg liksom la det her gå, jeg da – så skal hun få lov til å behandle folk sånn?

 

SS – Wenche Dahl i Fagforbundet Bydel Nordstrand, X sin “støttespiller”:

De sier jo at vi skal ta det opp med henne, da… Vi vet jo aldri hvordan saker blir tatt opp med andre, du vet aldri hvem som vil bli kalt inn på teppet, selv om du blir kalt inn, så vet du ikke hvordan kollegaene dine vil ta saken…

 

Det har du ikke krav på å vite, vet du. Så det må de bare love sånn som de sier…

 

Les hele møtereferatet her:

http://bit.ly/d23aa8

(Møtet med X og DD fortsetter):

 

DD svarer at det X har blitt fortalt er helt feil, og at hun skal ta en samtale med GG.

 

Hun forklarer at X selvfølgelig kan kreve skriftlig tilsvar på sin klage med en 14 dagers frist på å bekrefte når klagen er mottatt, gjerne rekommandert, og spørre om når hun kunne vente seg en skriftlig tilbakemelding.

 

DD sier deretter ordrett at de som sitter i Attføringsutvalget må være “en hel hop av folk som “ikke har snøring på noe av det de driver med, borte i den bydelen der” og at det ikke går an å bedrive slik konsekvent overkjøring.

 

DD: Bydel Nordstrand er et jævla rottereir!

 

VI HAR SÅ MYE PROBLEMER DER! Det er helt grusomt!

 

Nav Nordstrand – Det er en ukultur!

 

Enkelte steder, så samler det seg en ukultur.

 

Det er sånne personer som har vært der lenge, som kjenner hverandre, og som tenker at “nei, vi gjør sånn og sånn“. Og de ser på brukere som om de ikke er mennesker lenger!

De ser på dem som “de er litt i veien”!

Og da er det viktig at du ikke mister all din styrke i deg selv, selv om de er sånn og sånn.

 

Det skal ikke være slik at du mister deg selv i en sånn prosess.

 

Jeg skal ordne opp i det surret der, og snakke med GG og snakke med sosialsjefen.

 

X sier at hun tror at de nå vil forsøke å få alt over på henne, og DD svarer: Ja, det vil de helt sikkert!

 

DD sier at hun kommer til å si til dem at de må “se mennesket i situasjonen“, at dette handler om “ditt yrkesliv og din framtid”:

 

For deg, så er det faktisk lov til å bli følelsesmessig engasjert.

 

For de andre som sitter på den andre siden som har dette som PROFESJON, så er det ikke lov til å bli følelsesmessig engasjert, det er IKKE LOV å ta igjen med samme mynt!

 

Hvis ikke de allerede VET det, så skal jeg fortelle dem det!

 

DD sier at det er sosialsjefens oppgave når hun snakker med noen, og behandle dem med respekt.

 

Hun sier også at noe av det første hun vil finne ut, er om det er sant som Steinhaugen ved Nav Nordstrand påstår at hvis X tidligere har søkt om sosialstønad, så har hun ingen rett til å få arbeidstrening ved sosialkontor, noe DD svarer at hun ikke tror noen ting på!:

 

Det er en GRUNN til det X, at hun ikke ønsker å gi deg dette svaret skriftlig!

 

(Jeg tilføyer: Da jeg flere uker senere snakket med X, fortalte hun meg at DD aldri hadde snakket med sosialsjefen, og heller ikke gitt GG en overhøvling om deres opptreden på møtet)

 

X forteller at ingen hadde gjort henne oppmerksom på den store endringen av tema i møtet, og sa at hun syntes det var merkelig at Attføringsutvalget ikke stilte med Steinhaugen i møtet slik at begge kunne ha vært der for å forklare seg, men at de i stedet valgte å sitte der og holde på slik de gjorde, hvor sosialsjefens versjon var alt som de la til grunn for sin omfattende trakassering av X!

 

Timen avsluttes.

Her er som vist, at offentlig ansatt innenfor bydelen bekrefter at det hersker en utbredt ukultur aktørene i mellom, og jeg ber klageinstansene om å ta akutt affære med ulovlighetene og rydde opp i Forvaltningen Bydel Nordstrand som av DD – og av flere jeg tidligere har snakket med uavhengig av hverandre – rett og slett går under betegnelsen: “Et jævla rottereir” – og det på “folkemunne”!

Tidligere kapitler i denne rapporten:

 

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen. Del 6

http://bit.ly/9V1i2P

 

Del 5

http://bit.ly/cdYGKF

 

Del 3

http://bit.ly/cvsadn

 

Del 2

http://bit.ly/d23aa8

 

Først i august 2010 får jeg ved ren tilfeldighet vite at Nav Nordstrand Sosial har sørget for å holde meg på galt “team” i ca. 2 år:

 

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler

 

Her bevises ut fra dokumenter utlevert fra Bydelsadministrasjonen etter innsynsbegjæring, at ledelsen ved Nav Nordstrand Sosial underslår klager på dem selv:

http://bit.ly/aD9pT9

 

Les også postene

 

Hvordan står det til på våre sosialkontor?

http://bit.ly/9L4i42

 

Sosialkontorets projisering  – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år

http://bit.ly/AuljKL

 

Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen Sørheim, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:

http://bit.ly/bHqUv7

 

På Nav med balltre – Del 2

http://bit.ly/x0cn7n

 

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:

http://bit.ly/bMLPNv

 

 

Svar til Roar Flåthen

http://bit.ly/yCZmxU

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet – Del 4

http://bit.ly/sa6v67

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk

http://bit.ly/xkWBVd

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!

http://bit.ly/vZ5qgK

 

Diplomaters immunitet

http://bit.ly/jpW2ZR

 

Ondskapen i byråkratiske organisasjoner

http://bit.ly/edArzz

 

Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold

http://bit.ly/ejaH4

 

Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?

http://bit.ly/clMyRg

 

Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:

http://bit.ly/9RSuFs

 

Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?

http://bit.ly/9mRaTO

 

Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”

http://bit.ly/gEMhQM

 

Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV- kontoret – Overordnede prinsipper og føringer

http://bit.ly/pjTyqQ

 

 

HELSETILSYNET

http://bit.ly/fsAGRS

 

 

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen. Del 2.

Del to og tre i denne serien, dreier seg om annen person (X) som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydel Nordstrand at hun kom til å sende inn en klage på lederen ved Nordstrand sosialsenter, Vildgun Steinhaugen.

 

Hun ble deretter i et møte hun ble innkalt til med Attføringsutvalget i Bydelen, møtt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosiallederen så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!

 

Snedig nok hadde de ikke innkalt sosialsjefen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.

 

Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.

 

Wenche Dahl fra Fagforeningen som var med for å “bistå” X i møtet var ikke til hjelp, men bifalt panelets “resonnement” om at person X ikke ville kunne få tilbakemelding på hvordan klagen ville bli behandlet!

 

(Møtereferatet kan leses lenger nede på siden)

 

Dahl forsvarer i tillegg sosialsjefens sjikane av X i møtet vi har med henne forut for møtet i Attføringsutvalget – hvilket denne delen starter med.

 

Når X kontakter sin saksbehandler som arbeider utenfor bydelen og forteller om overgrepene, kan denne opplyse henne ordrett og tapet (fra Del 3):

 

Bydel Nordstrand er et jævla “rottereir!

 

VI HAR SÅ MYE PROBLEMER DER! Det er helt grusomt!

 

Nav Nordstrand – Det er en ukultur!

 

Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg X til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.

 

Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.

 

X ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner:

X og møtet med Fagforeningen Bydel Nordstrand (…) 2009

 

(Del 3. av denne serien er viktig å lese for sammendrag):

http://bit.ly/cvsadn

 

Fagforeningens representanter; AA og SS:

AA: Grethe Bergheim Evensen; Fagforbundet Bydel Nordstrand

SS: Wenche Dal; Fagforbundet Bydel Nordstrand

 

Jeg deltok også i dette møtet, fordi X hadde bedt meg med for å være hennes støttespiller.

 

X bakgrunn for møtet var at hun ønsket og klage på grov trakassering som X hadde opplevd i telefonsamtale fra sosialleder Vildgun Steinhaugen ved Nordstrand Sosialsenter, samt fravikelse av Steinhaugens taushetsplikt og at sosialsjefen  hadde satt ut falske rykter om X til annen ansatt ved kontoret som var en tidligere arbeidskollega av X, ved å fortelle henne at X hadde vært tidligere “sosialklient” - hvilket X aldri har vært.

Videre oppga sosialsjefen X sitt telefonnummer til hennes tidligere kollega med beskjed om å formidle sosialsjefens budskap til X nok en gang – rett etter at disse hadde snakket sammen om dette over telefon, der sosiallederen hadde “opplyst” X om at “tidligere sosialklienter ikke hadde lov til å arbeide ved sosialkontor, det var strenge regler på det” - og sa at derfor hadde sosialkontoret trukket tilbake sin skriftlige bekreftelse på arbeidstreningsplass for X ved kontoret!

X forklarte store deler av dette til SS i forkant av møtet de skulle ha over telefon, og ble møtt på en måte som X reagerte sterkt på, da SSs reaksjon var å gå i forsvar for sosialsjefen som SS omtalte ved fornavn.

Her har jeg bare tatt med de viktigste punktene i møtet, men ikke i rekkefølge, da jeg forsøker å korte ned referatet mest mulig og vise en sammenheng.

Jeg vil allikevel minne om at hele samtalen er tatt opp på bånd, og at jeg uansett kun har referert og ikke “klippet og limt“ slik at uttalelser blir trukket ut av sin sammenheng. Jeg har heller ikke lagt til opplysninger som ikke medfører riktighet.

AA forteller at SS er litt forsinket, men at vi skal starte møtet likevel.

X forteller at hun skal i møte med Attføringsutvalget i Bydel Nordstrand førstkommende onsdag, og AA sier at det skulle hun og, fordi hun hadde overtatt for “CC”. Hun anbefaler X at hun skal ha med seg en person til dette møtet, og opplyser X om at hun selv kan velge hvem hun ønsker å ha med seg.

AA; “Vildgun – sjefen der borte (Nordstrand Sosialsenter) – Ble du ikke tatt godt i mot”?

X svarer nei, og spør om hun skal begynne å fortelle nå. AA svarer “ja, begynn du. SS kommer“!

X forteller hele historien fra da hun fikk brev med bekreftelse på at hun var innvilget opptreningsplass ved Nordstrand Sosialsenter, men at sosialsjef Vildgun Steinhaugen trakk bekreftelsen tilbake etterpå, med “begrunnelsen” om at tidligere “sosialklienter” ikke hadde lov til å jobbe på sosialkontor, det var strenge regler på det!

X forklarte at hun ikke en gang var sosialklient da hun kun hadde søkt en gang om økonomisk ytelse ved dette kontoret en eneste gang tidligere for flere år siden – og fått avslag.

X fortalte også i detalj om de svært ubehagelige telefonsamtalene med Steinhaugen hvor sosialsjefen hadde ringt henne på bursdagen hennes og sjikanert henne på det groveste, ved blant annet å si at X “ikke hadde noe mer hun skulle ha sagt i bydelen“, mens LL hørte på.

X fortalte at sekretæren ved sosialkontoret hadde ringt henne opp etter hennes samtale med sosialsjefen på Steinhaugens oppfordring, og gjentatt “budskapet” fra sosialsjefen om at tidligere “sosialklienter“ ikke hadde lov å jobbe ved kontoret, og at denne sekretæren – BB til alt overmål var en tidligere arbeidskollega av X!

Til denne siste opplysningen går AA i fistel. Hun roper;

“Nei, nei, nei, å neiii“!!!

Da X forteller videre om samtalen med BB, at hun hadde spurt henne om hvorfor hun ringte opp henne opp når dette var en sak mellom henne og sosialsjefen, bryter AA inn og sier; “Det er ikke mulig”! – (Fremdeles sjokkert, og med henblikk på opplysningen om at BB i det hele tatt ringte X) – “Du skulle ha lagt på! Hun har ingenting med å be henne ringe deg“!

X forteller litt til om samtalen med BB, hvor hun ba henne om å overbringe til sosialsjefen om at X fremdeles ønsket et møte med henne – hvorpå BB svarte at det skulle hun gjøre, men det ville nok bli “veldig vanskelig”…

AA; “Så dem har sittet og slarva og pratet dem nå”! …

X forteller at det eneste hun hadde bedt sosialsjefen og andre person som ringte, var å få en skriftlig redegjørelse som viste frem loven der disse angivelig “strenge reglene” var utformet slik at de bekreftet at sosialklienter ikke hadde lov til å arbeide ved sosialkontor – noe Steinhaugen overhodet ikke ønsket, men hadde respondert med at X “strengt tatt ikke hadde noe hun skulle ha sagt i Nordstrand Bydel mer”!

(Jeg tilføyer – Det var av stor betydning for X at hun endelig var blitt innrømmet arbeidstreningsplass ved sosialkontoret da hun ikke hadde fått gjennomslag for noen av sine søknader på lang tid, fordi dette begynte og haste.

Grethe Edlund (GG); 1.konsulent personal, hadde fortalt henne at hvis X ikke hadde fått seg jobb innen april 2010, så var hun nødt til å si opp i bydelen selv.

Hvis hun ikke gjorde det, ville hun ikke få arbeid i Oslo Kommune mer!

X var derfor sterkt bekymret for sine pensjonsrettigheter, og det var prøvd alt i følge attføringsreglementene og i samarbeid med Nav. Hun forklarte dette for Fagforeningen, og SS svarte at at bydelen i følge stillingsreglementet kunne gå til oppsigelse etter såpass mange år).

- Til dette, svarer AA at dette er det uansett ikke sosialsjefen som har med å bedømme, det er det Bydelsdirektøren som i så fall har.

X sa at hun stilte seg undrende til om sosialsjefen hadde gitt henne riktige opplysninger, siden hun gang på gang (også i en telefonsamtale til med henne), hadde avslått både og sende X dette lovverket hun refererte til skriftlig, samt nekte X møte med henne som X hadde spurt om både muntlig og senere skriftlig (i brev hun personlig leverte på sosialkontoret) i forhold til dette, med “begrunnelsen”; “Jeg finner ingen grunn til å bruke av min dyrebare tid på deg”!

Steinhaugen hadde videre sagt, at hun ikke ville utgi informasjonen om det hun hadde opplyst X om skriftlig: “fordi at da er det så mange som må få kopi av det jeg skriver, og da vil så mange få vite at du har vært klient her”!

Jeg bryter inn, og sier det virker svært underlig at sosialsjefen “begrunner” sin uvilje med å sende sin informasjon skriftlig med noe som kan virke som “omtanke for personvern”, siden Steinhaugen rett etterpå gir informasjon (falsk sådan) til en tidligere arbeidskollega av X om at X har vært “sosialklient” og ber BB om å ringe opp X og formidle dette for X enda en gang!

Det kan også hende at sosialsjefen – ved siden av å avvike sin taushetsplikt og fremsette falsk informasjon om X – i tillegg har fått BB til å fremsette ytterligere falske opplysninger overfor X.

Da sikter jeg til det om at det skal finnes en lov som sier at tidligere sosialklienter angivelig ikke skal ha lov til å arbeide ved sosialkontor.

Dette, spesielt med henblikk på at X rett etterpå får forelagt fra GG (attføringskonsulent i Bydelen) et valg om å kunne ha sin arbeidstrening ved HOLMLIA sosialkontor, etter at Steinhaugen har orientert X om lovverket som angivelig sier at arbeid ved sosialkontor for tidligere klienter ikke vil være en mulighet på grunn av disse “strenge reglene“!

X mottok aldri tilbakemelding på sin skriftlige bønn om et møte med sosialsjefen eller noe annet!

X stilte også spørsmål om det i det hele tatt kunne være gyldig agering fra sosialkontoret å trekke tilbake en skriftlig bekreftelse på innvilget opptreningsplass for henne på bakgrunn av at de “hadde fått greie på navnet hennes først ETTER at de hadde sendt henne bekreftelsen“ slik sosiallederen også påsto.

X sa at hun ikke forsto at dette kunne være lov (i det hele tatt) for det første, og sa at sosialkontoret jo måtte ha fått vite navnet hennes FØR de innvilget henne plassen!

X sier at hun forsøkte å fortelle GG i Bydelen om hele saken, men at GG bare svarte henne at X ikke kunne ringe og ta dette opp med henne. Hun insisterte på at X måtte ta dette opp med “Vildgun“, enda X fortalte henne at Vildgun hadde bedt X om å ta dette opp med nettopp – GG!

Sosiallederen hadde jo fortalt X at HUN ikke hadde noe med å ta et møte med X, det var det GG som hadde med å gjøre!

GG nektet for dette.

AA svarer at dette blir jo helt feil!; Du må regne med at Vildgun har gitt sin versjon til GG, og derfor er det viktig at også du får gitt DIN versjon. Det er jo GG som må ta dette videre”!

Jeg sier at sosialkontoret måtte ha fått navnet til X FØR de sendte henne bekreftelsen på arbeidstrening.

AA svarer at det har de sikkert, men de må ha oversett det “og funnet på en unnskyldning etterpå”!

AA; Jeg er så redd for hva hun (Vildgun) kan ha sagt til GG, for nå har GG bare hennes versjon”!

X forteller at sosialsjefen har vært svært uprofesjonell i samtalene hun har hatt med henne på telefon, og sier at hun prater svært nedlatende til henne. X sier at hun føler seg tråkket på, og at sosialsjefen må få påpakk for hvordan hun behandler folk! X sier at hun absolutt ikke finner seg i dette.

SS kommer lunkende ca. 20 – 25 minutter etter at møtet startet, sier at hun kommer snart, men kommer ikke inn før ytterligere et kvarter senere. Da ber representantene X om å fortelle hele historien på nytt “slik at Wenche kan høre den også“!

(Dette mener jeg at er helt forkastelig, og svært uprofesjonelt! I hvilke andre sammenhenger, for eksempel i næringslivet, hadde man våget å møte personen man skulle bistå på en slik uryddig måte? Det er kanskje ikke så farlig at man kommer lunkende en drøy halvtime etter det man har avtalt og ber et menneske som har gitt uttrykk for at er svært preget av det hun har opplevd om å gjenta seg selv flere ganger og således utsette vedkommende for ytterligere unødvendig stressbelastning i denne konteksten? Her vises en fullstendig mangel på respekt, profesjonalitet og vanlig anstendighet

X ga etter møtet uttrykk for at det var en stor belastning for henne og måtte sitte og fortelle historien to ganger)

Jeg sier i møtet før SS kommer inn, at det sosialsjefen her har gjort, anser jeg som såpass grovt at jeg lurer på om det er muligheter for at hun må fratre sin stilling.

Jeg minner også i møtet X på å ta med det SS presterte å svare henne i telefonsamtalen X hadde med SS da de avtalte dette møtet.

Da fortalte X til SS i grove trekk hvordan sosialsjefen hadde pratet til henne, og får følgende sjokkerende tilsvar ordrett fra SS;

“Da må “Vildgun” ha hatt en dårlig dag”!

En slik ufattelig respons viser mer enn godt nok at Fagforeningen og sosialsjefen er på fornavn og dekker hverandre som best de kan, ved å gå i forsvar for hverandre og bagatellisere grove overtramp overfor utmattet og vantro “klient“ som er sterkt preget av trakasseringen som har tatt plass!

AA sier til X; “Nå er det bare vi i Fagforeningen som vet at sosialsjefen har pratet sånn til deg, “det er vel ingen andre som vet dette“?

X svarer nei.

Jeg spør AA om hvor det er X primært skal rette sin klage. Er det til GG?

AA svarer at nei det vet hun ikke, og går for å se etter SS.

Hun kommer inn igjen – uten SS.

Jeg spør igjen hvem X skal rette sin klage til, og AA svarer at det må bli til Bydelsdirektør Per Johannessen og at sosialsjefen er enhetslederen som sitter rett under ham.

AA innrømmer etter ytterligere spørsmål fra meg, at hun overhodet ikke kjenner til hvordan klagegangen skal foregå, hun bare sier at “han er hennes leder”.

Jeg; “Så du kjenner ingenting til klageadgangen i forvaltningen”?

AA svarer;“Nei, den vet jeg ingenting om”! 

SS kommer omsider inn.

De ber X om å “ta kortversjonen”, og X forteller sin historie en gang til, og sier at hun har vitne på at sosialsjefen sa akkurat det hun sa i telefonsamtalen på bursdagen til X da hun ringte X, fordi LL hørte på samtalen via øreproppen til mobilen.

Når X kommer til at sosialsjefen hadde bedt hennes gamle arbeidskollega BB til og ringe henne opp igjen, viser AA atter en gang at hun er voldsomt sjokkert, og sier igjen to ganger;

“Det er ikke mulig” – “Det er ikke mulig”!

Senere i møtet får SS vite at X skal på møte i Attføringsutvalget om et par dager, og sier bare at hun skal være med X, uten at hun har fått bekreftelse fra X på at hun er enig i det. SS sier også at hun kan være med på å skrive en klage på den behandlingen X har fått.

X sier, etter at hun har lagt frem hele saken og at hun bare ba om en skriftlig redegjørelse for sosialsjefens ytringer uten å få gehør for det, at hun har opplevd denne som svært uprofesjonell.

SS presterer og svare X på dette: “Hun er ikke uprofesjonell”(!!!)

X protesterer, men SS ignorerer henne fullstendig, og fortsetter bare og forsvare sosialsjefen;

“Hun er i en sånn situasjon at hun er så pressa at du vil ikke tru det. Det vet bare vi, men det er ikke ditt problem. Jeg sitter her nå og hører bare DIN versjon, og jeg har kjempelang erfaring – kjempelang erfaring”

(SS gjentar seg).

“Jeg hører bare din versjon, og det kan hende at hun har noe som hun svarer oss med, og vi får høre på det og. Men jeg holder med deg, at vi må gjøre noe med den reaksjonen du har fått”.

X gjentar igjen noen av de groveste uttalelsene sosialsjefen kom med til henne, og vi understreker begge en gang til, at LL sto der med X og hørte på samtalen.

SS svarer: “Jeg tror deg, jeg”!…

SS snakker om møtet i Attføringsutvalget som skal være om et par dager, og sier at dette mest sannsynlig skal handle om å utrede X sin restarbeidsevne, ved at de skal finne en annen arbeidstreningsplass til henne i bydelen.

SS sier at hun skal lage forslag til et (klage) brev til X, men AA forteller henne at vi allerede har skrevet klagen. SS spør hva det er at X vil at de skal hjelpe henne med da!

AA bryter inn og svarer SS på dette, at klagen jo må gå til lederen over Vildgun som er Per Johansen.

SS sier at hvis hun skal skrive brev, “så sender jeg “Vildgun” en kopi, “og jeg sender den gjerne til “Per” også, det gjør jeg gjerne”…

- “Men hvis dere gjør det på egenhånd, så må dere eller du stå for det”.

Jeg sier at brevet vi har skrevet, skal rett inn til Helse- og Sosialombudet.

SS spør hvorfor vi da er der? “Hvorfor tar dere det høyere opp før dere kommer hit, jeg er jo ikke over Helse- og Sosialombudet. Dette er jo allerede og gå ut av Bydelen og opp i Departementene”.

Jeg sier at dette ikke er gjort enda, men hvis det viser seg at X ikke blir tatt på alvor her, så går vi den veien.

AA sier til SS at “de mener at Vildgun må gå fra stillingen sin”!

SS “Nei men det kan hun ikke – Så lett er det ikke å bli “kvitt noen”!

SS til X; Det jeg kan hjelpe deg med, er at jeg går den tjenesteveien jeg kan på vegne av deg. Jeg går til GG som tross alt har saken din, og gir kopi til “Vildgun“, og gjerne til “Per”!

Jeg konfronterer SS med samtalen X hadde med henne der hun forteller sin historie og klager på sosialsjefen over telefon, og X bryter inn til SS; “Og da sa du at “hun måtte være sliten”!

Jeg tilføyer; “Du sa at “hun pleide ikke å være sånn”.

SS; “Ja, og det står jeg ved, det står jeg VELDIG ved! “Vildgun” er en av de beste lederne vi har her i denne bydelen”!

Jeg; Jeg synes at dette vitner om sterkt kameraderi, og sånn kan man ikke forholde seg…

SS avbryter; “Til meg”?!

Jeg fortsetter; “Ja, når du responderer på en slik måte“…

SS avbryter; “Vet du hva? Nå er det ikke du som … jeg vet ikke hvem du er engang“!…

X; “Hun er en venninne”.

SS; “Ja ikke sant, og det er altså X jeg forholder meg til, ikke deg”!

Jeg; “Men jeg er med her for å kunne snakke også“…

SS; “Ja, men når du kommer med de beskyldningene til meg, så vitner det om at du ikke kjenner Fagforbundet Nordstrand, asså”!

Jeg; “Det skal jeg ta til etterretning”.

SS; “Men vi, vi har utrolig mange saker, og hvorfor jeg kan si at “Vildgun” er sliten, det ville jeg ha sagt om en hver “enhetsleder” i denne bydelen”!

X bryter inn til SS; “Men det er ikke lov å si sånn til meg for det”!

Dahl; “Nei”.

X; “Uansett hvor sliten, hvor nedfor og hvor mye et menneske har å gjøre, så har de ikke lov til å svare sånne ting”!

SS (til X); “Det er jeg enig med deg i, men når vi snakker sammen og jeg kjenner deg fra før, så er det klart at jeg har sagt det (…) Og jeg er helt klar på at her driver vi ikke med noe kameraderi her i denne bydelen”!

Jeg til X; “Og dette synes jo du at var veldig skremmende, det at når du legger frem en såpass alvorlig sak, så forsvarer hun (SS) sosialsjefen. Det er responsen du får fra SS!”

SS til X; “Da føler jeg at når integriteten min blir stilt spørsmål om, så må jeg jo spørre om du virkelig vil ha hjælp av oss, asså. Ellers, så må jeg gå videre opp i vårt system og gi deg hjelp derfra”.

Jeg; “Jeg synes ikke at dette er en tid å være forurettet på”.

SS spør X enda en gang om hun vil ha “hjælp”.

X svarer at hun vil selvfølgelig det, men at hun også må ha lov til å si fra om at SS svarte henne at “hun var sliten” om sosiallederen…

SS (misforstår); “Ja, ja – og det står jeg for” !

X gjentar de verste uttalelsene fra sosialsjefen en gang til, og SS svarer at “det reagerer hun på og”. Det er ikke måte på hvor enig SS plutselig er med X, og sier så at “de skal få lov til å svare for seg – hva de mener med dette”!

AA tar opp orienteringen til X om at hun kunne jobbe ved Holmlia Sosialsenter, og spør SS om hvordan X kan det når hun ikke kunne jobbe “her”?!?

Det fikk hun ikke svar på, da SS begynte og snakke om andre ting.

X sier at det var det siste hun hadde snakket med GG om, at GG sa hun skulle prøve å få henne inn på arbeidstrening ved Holmlia Sosialsenter i stedet! (X skulle begynne i arbeidstrening etter valget (etter 14 september) i utgangspunktet ifølge brevet).

De snakker litt til, X sier at da får hun ta med seg en i møtet, (i Attføringsutvalget to dager etter) og de svarer ja.

Møtet avsluttes.

I møtet som fulgte med Attføringsutvalget fra Bydel Nordstrand deltok også lege fra Nav, men det blir uviktig og ta ham med, da han ikke hadde mange innspill. Jeg vet heller ikke hans navn.

Referatet som følger, ble til i et samarbeid mellom X og meg, da X fortalte at hun ikke ville være i stand til å skrive klagen selv. X ønsket en stund senere ikke og fremme klagen likevel på grunn av at hun var redd for represalier (noe hun har god grunn å frykte), og jeg leverer her klagen inn på egne vegne fordi jeg har vært vitne til en agering som jeg finner fullstendig uakseptabel og derfor velger å varsle om. Jeg ber om og går ut fra at denne klagen blir behandlet etter forsvarlig standard, og at klageinstansene påser at ingen represalier vil ramme X som følge av denne.

Her må vektlegges at det kun er jeg som velger å varsle om dette grove misbruket av maktposisjoner på egen hånd. Der hvor X fremsetter konkrete klagepunkter ber jeg dog om at disse skal leses som om jeg fremsetter dem i denne sammenhengen, da disse helt klart vil ligge til grunn for min varsling.

Jeg fremsetter herved krav om personalsjef FFs avgang på bakgrunn av fullstendig uprofesjonell og uakseptabel opptreden overfor X på dette møtet som jeg var vitne til, der hun fremmet sosialsjefens agenda og vekselvis forsøkte å sjikanere, manipulere og direkte true X til og trekke sin klage på sosialsjefen med “riset bak speilet” om at hvis X ikke trakk klagen så ville ikke bydelen kunne tilby henne mer arbeidstrening!

FF spesielt, hadde her fått i oppdrag fra sosialsjefen og få X til og tie stille med alle tenkelige midler, og hvor dårlig skjulte trusler skulle fremsettes for å skremme hvis intet annet nådde frem slik at X skulle se seg nødt til og trekke sin klage på Steinhaugen.

Dette vil også gjelde som et av alle vektige argument for mitt krav om å avsette Steinhaugen som sosialleder, slik jeg fremsatte i åpningsinnlegget.

Jeg viser til straffeloven overfor begge personene her, for underbygging av mitt krav:

Forbrydelser i den offentlige Tjeneste §124.

”En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab.

§125. En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne. Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er straffskyldig”.

Jeg viser i denne forbindelse også til ”Etiske regler – Utfyllende kommentarer”
Byrådssak 1189/07 av 20.12.2007

Personlig ansvar
Møte med kommunens brukere:

”Kommunens ansatte skal ivareta prinsippene for god forvaltningsskikk og sørge at kommunens makt og myndighet overfor innbyggerne ikke misbrukes.

Kommunens ansatte skal i sin tjenesteutøvelse alltid opptre med saklighet, respekt og høflighet overfor innbyggerne og brukerne. Dette gjelder også når den andre parten opptrer uhøflig og respektløst.

Den ansatte har i slike tilfelle likevel rett til å markere sine grenser på en rolig og behersket måte. Det stilles særlige krav til hensynsfullhet overfor brukere som står i avhengighetsforhold til kommunen”.

OBS:

“Jeg” skal herfra leses som “X” da dette er referatet som X opprinnelig ba meg om hjelp til å skrive ut fra båndopptaket vi hadde tatt av møtet, og det vil bli for mye arbeid for meg til å rette ordlyden til og være at det er jeg selv – Jeanine  – som gir en beskrivelse av hva det er jeg var vitne til at tok plass i denne varslingen. Jeg gjentar derfor – som vist i hovedinnlegget i denne klagen, det følgende:

Klagen på sjikanen av X, fremsetter jeg – ikke på hennes vegne men som varsling, uavhengig og alene, over at jeg har bevitnet grov trakassering av X – utført av flere av de samme aktører som har trakassert meg, og som jeg innklager personlig i min sak.

Jeg ber om at begge sakene behandles.

Bakgrunn for møtet;

“Jeg” – som altså heretter må oppfattes som at er “X” – ble innkalt til dette møtet, i et vanlig standard innkallingsbrev datert (…) 2009.

Møtet tok imidlertid opp fullstendig andre saker enn det som var forespeilet meg i innkallingsbrevet. Jeg mottok ingen beskjed om at innholdet i møtet ville endres til å inneholde grove beskyldninger og anklager av meg, fremsatt av sosialleder Vildgun Steinhaugen Jacobsen, videreformidlet av FF som satte møteagendaen.

Oslo (…) 2009 Innledning til Klagesak. Noen hovedpunkter i klagens innhold;

 

Jeg har blitt grovt trakassert og krenket av sosialleder Vildgun Steinhaugen ved Nordstrand sosialsenter over telefon.

Herunder har sosiallederen brutt den taushetsplikt som hun er bundet av ved å fremsette taushetsbelagt informasjon som til alt overmål ikke medførte riktighet og som innebar klar stigmatisering av meg, til underordnet person ved hennes kontor.

Denne personen har jeg til alt overmål jobbet sammen med tidligere på annen arbeidsplass.

Videre skal Steinhaugen angivelig ha fortalt Attføringsutvalget i Bydel Nordstrand at hun hadde informert meg om at hun ikke burde anbefale meg til noen av deres tjenestesteder på arbeidstrening!

Det siste har sosiallederen overhodet ikke formidlet til meg noe som må holdes for sannsynlig, da jeg selvfølgelig hadde reagert sterkt på en slik uttalelse som jeg øyeblikkelig ville ha orientert Fagforeningen om!

Sosiallederen fremsatte dog andre grovt krenkende ytringer da hun ringte meg, der jeg hadde et vitne til stede som hørte på samtalen.

Når jeg plutselig innkalles til møtet med Attføringsutvalget (…) 2009 går jeg fullstendig uvitende rett inn i et bakhold som blir ledet av FF.

Hun opplyser meg om at det er fremmet en klage på meg fra sosiallederen!

Det er dette møtet skal dreie seg om, og ikke det som de informerte meg om i skrivet som de hadde sendt meg, og som de feilaktig valgte å informere oss om ute på gangen like før møtet startet!

I dette møtet fremsetter FF grove og usanne påstander om meg, med hilsen fra sosialleder Vildgun Steinhaugen (Se utførlig forklaring fra møtereferat av denne dato senere i klagen).

Panelet kalte meg inn uten at Steinhaugen var til stede, og uten å informere meg skriftlig om at innholdet i møtet ville bli drastisk endret til å omhandle en klage sosiallederen hadde sendt inn på meg slik at jeg hadde hatt muligheter til å forholde meg til denne overraskende vendingen, og forberede meg sammen med fagforening eller annen representant før møtet.

FF var kun interessert i å forsvare Steinhaugen, og legge til grunn sannhetsgehalten i hennes fremstilling av saken. For å trumfe dette igjennom, benyttet FF seg av stadige repetisjoner i kreative hersketeknikker og grove krenkelser som metoder for å bryte meg ned gjennom hele møtet.

Her vekslet hun og flere av de andre deltakerne mellom å late som om de ikke forsto klagens opprinnelige tema, ved å bedrive grov persontrakassering, fremsette utenkelige insinuasjoner om at jeg var i stand til å bryte min taushetsplikt, og – ikke minst, truet FF meg direkte med å nekte meg videre arbeidstrening hvis jeg ikke trakk klagen på Steinhaugen tilbake.

Grunnen til at FF valgte å opptre på en slik måte som beskrevet ovenfor, var mest sannsynlig for å oppnå at jeg trakk tilbake klagen på sosialleder Vildgun Steinhaugen.

Hun legger for dagen en rent ut truende adferd, og legger voldsomt press på meg ved stadig fremsette grove krenkelser.

Det vil kunne holdes for sannsynlig at denne pågående trakasseringen ble fremholdt for å få meg til å miste besinnelsen og forlate rommet, eller at jeg ville begynne å rope og/eller begynne å banne og oppføre meg aggressivt slik at man ville få enda en ”grunn” til å stemple meg ytterligere, kanskje anbefale en psykolog!

FF understreket sterkt at det var de som satt inne med vissheten om hva det beste for meg ville være å gjøre – å la dette ligge, og trekke klagen på sosiallederen!

Hun lot meg forstå at sanksjoner ville bli iverksatt hvis jeg ikke ville etterkomme hennes krav!

FF fremhevet i denne forbindelse at hvis jeg ikke ønsket å trekke klagen tilbake på ”Vildgun” så ville hun stanse sitt arbeid med å få meg ut i jobb, og fremsatte påstand i møtet om at min klage på Steinhaugen ville avstedkomme vidtrekkende negative konsekvenser – ikke bare for meg, men for alle andre som skulle ut i arbeidstrening også!

FF mer enn insinuerer i denne sammenhengen at hun formoder at jeg vil bryte den taushetsplikten som jeg – like mye som dem – har skrevet under på og er bundet av, da de ønsker å stanse ytterligere arbeidstrening basert på hennes uttalte mistanke om at jeg ville kunne komme til å gå rundt og slarve om klagen jeg hadde fremsatt på sosiallederen på mine fremtidige arbeidstreningsplasser!

Disse grove insinuasjonene ble fremsatt i forbindelse med at jeg hele tiden sto på mitt og sa at jeg valgte å ikke trekke klagen, under FFs gjentatte forsøk gjennom møtet på å vekselvis manipulere og true meg til å la denne ligge.

Jeg så meg flere ganger nødt til å gjøre det fullstendig klart, at det å bryte taushetsplikten var noe jeg selvfølgelig aldri kom til å gjøre! Denne er jeg meg svært bevisst!

Provokasjonene er uttalte, de kommer tydelig frem i detalj i møtereferatet, men jeg forsøkte allikevel hele tiden å ikke la meg verken provosere eller knekke av maktmisbruket der og da. Jeg var dypt rystet, jeg kjenner meg kvalm og begynner å gråte to ganger under møtet, men velger kun å bare gjenta mine poeng gang på gang for utvalget.

FF får i sine uttalelser min totale klage på Steinhaugen til å konsekvent handle om at det vil være jeg som ikke har forstått hva hennes enhetsleder sier!

Videre sverter FF mitt omdømme gjentatte ganger på møtet ved å tillegge meg at jeg angivelig skal være slik og sånn i negativ betydning UTEN (som hun innrømmer i møtet) at hun har opplevd dette selv!

Hun sier også at hun “fornemmer” at det var jeg som hadde misforstått hva det var sosiallederen sa til meg.

Essensen i mine spørsmål om tilsvar fra sosialleder som jeg har fremmet, blir metodisk trukket ut av sin sammenheng, der FF hamrer på med fornærmelser og subjektive synsinger som totalt stiller meg og min integritet i miskreditt.

Hun krenker meg på det groveste – ikke bare med dette, men også flere ganger under møtet med uttallige variasjoner og kreativitet i sine pågående hersketeknikker for å underminere, ”misforstå” og bagatellisere det jeg forteller.

Bakgrunn for klagen;

Nordstrand sosialsenter sendte meg et brev med attestering på at jeg var innvilget opptreningsplass ved dette kontoret, i (…) 2009. I bekreftelsen sto det at ledelsen var kontaktet, de ønsket meg velkommen, og det sto at en treningsplan skulle bli satt opp for meg.

Et par uker etter at dette brevet var meg i hende, mottok jeg plutselig et avslag på gitt bekreftelse. Den ble gitt meg muntlig via min saksbehandler DD. DD hadde i sin tur mottatt avslaget muntlig fra GG, som var den ene som hadde undertegnet selve bekreftelsesbrevet. GG hadde gitt DD beskjed om at hun ikke hadde ytterligere informasjon å gi meg, og at jeg måtte kontakte sosialsenteret selv hvis jeg ønsket videre informasjon…

Jeg ringte GG for å høre hvordan en såpass tvilsom agering kunne ta plass. Jeg fortalte at jeg først hadde mottatt skriftlig bekreftelse fra henne på at jeg var innvilget opptreningsplass etter at hun hadde hatt samtale med lederen for sosialsenteret (Bekreftelsesbrevet er vedlagt denne klagen), men at ledelsen ved sosialsenteret et par uker etterpå gikk tilbake på dette.

GGs ”begrunnelse” til meg for denne helomvendingen, var at det angivelig skulle dreie seg om at ”sosialsenteret hadde mottatt navnet mitt etterpå”!

GG forklarer meg altså indirekte i telefonsamtalen at dette vil være den prosedyre sosialforvaltningen har;

Først sendes det ut bekreftelse i brev til den enkelte arbeidssøker om opptreningsplass som det står at er godkjent av ledelsen på den aktuelle arbeidstreningsplassen, der disse også lover søker oppsett av en fremdriftsplan. Deretter vil arbeidsgiverne motta navnet på søkeren til denne plassen! Når aktuell arbeidsgiver mottar navnet på søkeren i ettertid, vil disse altså angivelig inneha fullmakt til å trekke tilbake sin skriftlige bekreftelse hvis de – ut fra navnesjekk – skulle finne ut at søkeren har mottatt sosialhjelp tidligere (hvilket jeg aldri har gjort)!

Bekreftelsesbrevet jeg mottok, var sendt med kopi til Gunnar Bakke ved Nordstrand sosialsenter:

Oslo (…) 2009

Til Gunnar Bakke ved Sosialkontoret bydel Nordstrand.

Jeg mottok et brev fra GG ved Bydelsadministrasjonen, datert ca. (…) 2009, med bekreftelse på at jeg var innvilget opptreningsplass ved dette kontoret.

I brevet ble jeg bedt om å kontakte deg for oppsett av treningsplan.

I time med min saksbehandler DD i dag (…) 2009 ved (…) fortalte hun meg at hun for ca. en uke siden hadde mottatt en beskjed fra GG i telefonsamtale der hun opplyste om at jeg ikke fikk plassen likevel.

Bakgrunnen for avslaget ble ikke presentert, da GG hadde formidlet at jeg selv måtte kontakte deg for videre informasjon.

Jeg stiller meg svært undrende til denne tilbaketrekkingen av skriftlig bekreftet opptreningsplass, og ønsker derfor å motta skriftlig informasjon om denne plutselige helomvendingen til avslag på allerede innrømmet plass. Denne ønsker jeg at skal sendes meg skriftlig og snarest mulig, med begrunnelser forankret i gjeldende lover og forskrifter.

Med hilsen

X

Når jeg da – i brevs form – ber offentlig forvaltning om et skriftlig tilsvar på en såpass ubegripelig og muligvis lovstridig agering, finner jeg det meget underlig at jeg i stedet for den ryddige saksgangen som jeg skal kunne forvente meg, i stedet for mottar telefonsamtale rundt forholdene saken dreier seg om generelt, og at bortforklaringer på hvorfor skriftlig tilsvar ikke kan sendes meg, skulle være et tema i telefonsamtalen spesielt;

Leder for Nordstrand sosialsenter Vildgun Steinhaugen ringer meg altså på min mobil (…) 2009, klokken 12:45. Da er jeg i byen med LL. Jeg har bursdag den dagen. Det har da gått flere dager fra jeg sendte inn mitt krav om skriftlig tilsvar på hvorfor sosialsenteret omgjorde sin bekreftelse på opptreningsplassen de hadde innvilget meg – til muntlig avslag ble gitt.

Telefonsamtalen skulle med andre ord ikke ha tatt plass i det hele tatt, slik jeg forstår det.

Steinhaugen bekrefter at hun har mottatt brevet fra meg, at hun hadde snakket med GG angående opptreningsplass ved kontoret, men at de ved en senere anledning fikk navnet mitt.

Steinhaugen opplyser meg om at det da hadde det vært “noen” som hadde kjent navnet ”X” igjen, og sagt at ”hun har jo vært her på kontoret”.

Jeg har kun søkt om økonomisk hjelp ved Nordstrand sosialsenter kun en gang tidligere, men da fikk jeg avslag. Derfor oppfatter jeg meg ikke selv som noen ”innrullert” sosialhjelpsmottaker som befinner seg ”i systemet”. Dessuten skulle jeg kun trenes opp der for å komme inn i databasen til bydelen angående attføringstiltak;

(…) 2009 var jeg i bydelsmøte i attføringsutvalget.

Det var i dette møtet at jeg fikk beskjed om at jeg skulle trenes opp i bydelen for at de skulle kunne få lagt meg inn i databasen.

Nettopp derfor ble jeg meget sjokkert over at Steinhaugen forsatte sin forklaring med å si at jeg ikke ville få opptreningsplass ved deres kontor, med den begrunnelse at hun angivelig skulle ha mottatt opplysninger fra andre ved dette kontoret om at jeg hadde vært der tidligere.

Hun forklarer for meg at sosialkontoret hadde svært strenge regler på dette!

Jeg svarte at jeg syntes at dette var rart fordi jeg kun hadde vært der en gang, og da fikk jeg avslag. Jeg spurte; ”Hvis en søker en fast jobb ved sosialkontoret, er det da altså sånn å forstå at en tidligere ikke kan ha vært der før”?

Steinhaugen - Ja det er vanskelig, og jeg skjønner heller ikke at du gidder å jobbe her en gang!

Jeg – Det er ikke jeg som har bestemt det, jeg fikk et brev fra bydelen.

Steinhaugen - Jeg vil helst ikke gi skriftlig svar, for da må jeg gi kopi til flere, og jeg vil ikke at andre skal se det!

Dette hørtes veldig rart ut på meg, fordi andre personer innenfor forvaltningen som hun evt. trengte å sende kopi til, skal jo være bundet av den samme taushetsplikten som Steinhaugen har.

Jeg spør derfor Steinhaugen flere ganger om hvorfor det ser ut til at det skal være så vanskelig for henne å sende meg denne begrunnelsen skriftlig. Jeg sier at jeg helst vil ha det skriftlig for å ha en dokumentasjon på dette, fordi jeg har en følelse av at den plutselige helomvendingen kan ha noe å gjøre med meg personlig.

Videre spør jeg om hvorfor det skal være så mange som må ha kopi, men legger til at jeg skal tenke meg om, og at jeg vil verken si at jeg vil eller ikke vil ha skriftlig tilsvar på dette tidspunkt men at jeg skulle tenke meg om og komme tilbake og svare henne på det.

Steinhaugen - Det er vel egentlig jeg som bestemmer det!

Jeg – Ja er det det, så lenge informasjonen gjelder meg?

Steinhaugen – Du har vel strengt tatt ikke du så mye du skulle ha sagt i Nordstrands bydel noe mer, du vel!

Jeg – Vet du hva, nå står jeg midt i byen, og LL står og hører på dette her. Jeg har bursdag i dag, og jeg har ikke lyst til at du skal ødelegge resten av dagen min. Kan du ringe meg på mandag?

Steinhaugen – Da er jeg ikke der!

Jeg – Ring når du er der, da. Ha det.

Samtalen avsluttes.

Fredag (…) 2009;

Jeg ringer Nordstrand sosialsenter ca. kl.14:50 og får snakke med sosialsjef Vildgun Steinhaugen.

Jeg presenterer meg, og spør om hun har mottatt skrivet jeg leverte sosialkontoret (…) 2009, om at jeg ønsket en time med henne vedrørende telefonsamtalen vi hadde (…) 2009 der jeg presiserte at jeg ikke ønsket en samtale om dette over telefon.

Steinhaugen svarer at hun fikk skrivet ”i går”, men hadde ikke ringt meg fordi hun ikke hadde tid til møte med meg i kommende uke.

Jeg spurte når hun hadde tid, og fikk følgende tilsvar, som jeg her gjengir ordrett;

Steinhaugen; ”Jeg finner ikke noen grunn til å bruke min dyrebare tid på deg”!

Jeg svarer at jeg hadde lyst til å bare ha et møte på ca. fem til ti minutter med henne, vedrørende telefonsamtalen av (…) 2009.

Steinhaugen svarer meg ordrett at hun ikke hadde noe med meg å gjøre, det var det GG som hadde!

Jeg svarer at GG ikke kunne stå inne for telefonsamtalen som tok plass på min bursdag, og fortalte Steinhaugen at jeg ville gi henne en ytterligere uke på seg med å gi meg et svar angående timeavtale, og legger til; ”Hvis ikke, så har vel du noen sjefer over deg”?

Ordrett svar fra Steinhaugen; ”Ærlig talt”!

Samtalen avsluttes.

Ca. 15. minutter etter, ringer min mobiltelefon. Det er BB ved sosialsenteret.

Hun begynner å forklare meg grunnen til at min bekreftelse på arbeidstreningsplass etterpå ble avslått av dette kontoret, var at jeg tidligere hadde vært ”klient”! BB brukte betegnelsen ”klient” om meg!

Jeg spør hvorfor BB ringer da dette er en sak mellom Steinhaugen og meg, og forklarte at det uansett ikke var dette jeg mente å snakke med Steinhaugen om nå. Dette dreiet seg om telefonsamtalen der hun ringte meg (…) 2009 hvor jeg hadde bedt henne om et møte, noe Steinhaugen hadde fortalt meg at ble veldig vanskelig.

Det virker som om BB stiller seg uforstående til det jeg forteller henne, da hun svarer ”Å, var det det det gjaldt”.

Jeg forklarer BB at jeg hadde kommet med to skriftlige henvendelser til dette sosialkontoret tidligere, og forsto det slik ut fra forvaltningsloven at jeg da ville ha krav på et skriftlig tilsvar med 14- dagers frist fra sosialkontoret.

BB svarer da; ”Ja men det er så vanskelig”! – ”Er det bra med deg ellers”?

Jeg blir fullstendig vippet av pinnen, dette som skjer blir for absurd å ta inn over meg akkurat der og da, så jeg svarer bare at det går greit, bortsett fra at alt bare har blitt køl etter at jeg fikk innvilget opptreningsplass ved sosialkontoret.

BB; ”Jeg tror vi gir oss nå, jeg”!

Jeg ber BB gi Steinhaugen beskjed om at jeg fremdeles venter på svar.

BB; ”Ja jeg skal si fra, men det blir vel vanskelig”!

Samtalen avsluttes.

Som vist i siste telefonsamtale som jeg nettopp her refererte til, så har jeg også levert inn skriftlige henvendelser til sosialsenteret vedrørende ønske om skriftlig tilsvar, samt forsøkt på å få til et møte om denne saken. Resultat; Steinhaugen avviser også dette fullstendig.

Hvis Steinhaugen skulle ha rett i at lovverket sier at tidligere sosialklienter ikke har muligheter for å motta opptreningsplass ved sosialsentre generelt, så finner jeg det meget underlig at denne lovparagrafen ikke kort og godt ble forelagt meg skriftlig, slik jeg hadde bedt ledelsen ved kontoret om både muntlig og skriftlig.

Når GG deretter presenterer for meg (uker i forkant av attføringsmøtet) at hun i stedet for vil rette en forespørsel for meg om opptreningsplass ved Holmlia sosialsenter, står det hele for meg som fullstendig ubegripelig.

Med henblikk på at BB ringte meg fredag (…) 2009, ønsker jeg å fremheve det følgende;

BB og jeg har tidligere vært kolleger i (…) I ettertid har BB blitt ansatt ved Nordstrand sosialsenter.

Når Steinhaugen ringte meg på min fødselsdag (…) 2009, var en av grunnene hun oppga for ikke å sende meg et skriftlig tilsvar som jeg hadde bedt om, nettopp det at ”da var det så mange som måtte ha kopier” (se dette beskrevet tidligere i denne klagen) – så derfor ønsket hun ikke det – noe som jeg muligvis var ment å oppfatte som ”omtanke” for mitt personvern.

Allikevel presterer sosialsjefen denne dagen å sette ut (falske) opplysninger om meg at jeg angivelig skal være ”sosialklient” til min tidligere arbeidskollega BB som er ansatt ved dette kontoret og som Steinhaugen er sjef for – uten min tillatelse, og gir henne uten mitt samtykke – mitt telefonnummer slik at BB kunne kontakte meg med budskapet fra sosialsjefen!

Jeg anser dette for å være lovstridig – sammen med alle andre orienteringer som jeg har opplyst om i denne klagen.

Møtet med Attføringsutvalget i bydel Nordstrand (…) 2009.

Møtet er tapet.

FF: Liv Unni Andersen; Personalsjef
GG: Grethe Edlund; 1.konsulent personal
UU: Jorunn Røskeland; Fagforbundet Bydel Nordstrand (A)  Hovedverneombud.
SS: Wenche Dal; Fagforbundet Bydel Nordstrand
AA: Grethe Bergheim Evensen; Fagforbundet Bydel Nordstrand

 

Jeg fremlegger dette referatet som del av min klage på Steinhaugen og FF.

 

Jeanine og jeg ankommer Attføringsmøtet i Bydel Nordstrand.

Fagforeningsrepresentant SS står og venter på oss i 2. etg øverst i trappen. Her starter jeg med å sitere fra båndopptaket som ble tatt;

Jeg utelater bruddstykker der alle snakker i munnen på hverandre og det er umulig å oppfatte nøyaktig hva som blir sagt;

SS; Hei, har dere tenkt å gå inn der begge to?

Jeanine; Ja.

SS; Ja da kan ikke jeg være med.

Jeg; Har ikke jeg lov til å ha med meg noen?

SS; (til meg) – Det er Fagforeningens vedtekter. Hvis du har med deg Advokat eller annen fullmektig som jeg anser deg som (henvendt til Jeanine), så skal ikke vi inn i bildet. Dessverre!

Jeanine henviser til møtet jeg hadde med SS, og AA  for to dager siden der hun var med, og orienterte SS om at de begge to hadde svart ja til at jeg der sa at jeg ville ha med meg en annen person til dette møtet.

Dette nektet SS konsekvent for å ha hørt, og å ha svart bekreftende på. ”Hadde jeg hørt det, hadde jeg reagert på det”, svarer hun oss.

SS til Jeanine; Jeg har mine regler å forholde meg til i vårt forbund. Jeg går ikke inn hvis du er med X inn der, da er det du som er fullmektig for X i denne saken.

SS og jeg prater litt.

SS; Nå ble vi enige om at du har to forskjellige saker; Den behandlingen du fikk på sosialkontoret…

 

Jeg spør om det er den saken de skal ta opp i dag.

 

SS; – Ikke i dag i Attføringsutvalget, da har du misforstått fullstendig.

 

Dette er to forskjellige saker. I Attføringsutvalget, skal de nå se hva de kan hjelpe deg med!

 

Dahl (SS) fortsetter: Jeg skal lage et forslag til et brev angående den behandlingen du ble møtt med (på sosialkontoret). Og det står jeg ved, hvis du vil ha hjelp av meg.

Jeg sier at jeg må vel få lov til å komme med noe innspill vedrørende sosialkontoret på dette møtet, og SS svarer at det kommer helt an på hva de legger opp til, det vet hun ingenting om, men ”det kan godt hende de gjør”!

 

SS; Det du skal inn for utvalget for nå, det er videre behandling i forhold til din attføring.

Så synes jeg at det er en annen sak, den behandlingen du har fått på sosialkontoret.

 

Jeg (Jeanine) legger til – Wenche Dahl burde ha stanset møtet umiddelbart etter at Liv Unni Andersen hadde tilkjennegitt for X hva deres egentlige hensikt med dette var, på grunnlag av at innkallelsen X hadde mottatt i forkant forespeilet henne en helt annen møteagenda. Dahl måtte ha bedt om at nytt møte evt. måtte bli avholdt senere, og da  med den andre part i klagesaken til stede – sosialleder Vildgun Steinhaugen) !

 

SS (fortsetter): Jeg synes du skal skrive et brev som jeg tror, til GG som er attføringskonsulenten din, med kopi til Vildgun og Bydelsdirektøren.

GG kommer ut og henter oss, og spør hvem av oss som skal være med inn.

SS; Hun har med seg en fullmektig, og da kan ikke jeg være med!

Flere snakker i munnen på hverandre.

SS til GG; Hør her – Fagforbundet kan ikke være med i en sak som en annen fullmektig er med i.

Jeanine; Jeg er da ikke fullmektig, jeg er her som hennes venninne, og hun ba meg med som støtte gjennom hele hennes sak.

SS til meg; Ja da får du altså velge hvem du skal ha med.

Jeanine til GG; Ja sier du at X ikke har lov å ta med begge oss to inn?

SS svarer for GG; Jo, fra hennes side, så kan hun gjøre det. Men det er jeg som sier at jeg kan ikke være med X inn, så lenge du skal støtte henne i denne saken og har talerett.

Jeanine svarer at hun godt kan være taus bisitter, og spør om navnet til GG da hun ikke hadde oppfattet det. GG sier navnet sitt, og svarer at hun ikke kan bestemme for meg hvem hun skal ta med inn, det må jeg bestemme selv.

Jeanine; For dere har jo retningslinjer og lover å forholde dere til…

GG; Nei, vi har bare sagt at hun kan ha med seg en tillitsvalgt, eller en ledsager.

Jeanine; Ja men hvis jeg er hennes venninne og hvilende representant på møtet, har jeg lov til det, sånn etter forvaltningen?

SS svarer igjen for GG; Det har du helt sikkert! (Mange snakker i munnen på hverandre).

FF har kommet ut og sier til Jeanine; X har jo da valgt å – (Til meg); Du kan velge hvem du vil…

Jeg; Ja og jeg har jo bedt om bistand fra henne (Jeanine).

SS; Jeg synes dette ble vanskelig, vi har våre retningslinjer og forholde seg til, og ”hvis medlemmene våre ønsker en annen fullmektig enn oss, så skal ikke vi… (hvilket ingen av oss hadde uttrykt ønske om i det hele tatt, og allerede på møtet vi hadde med SS for to dager siden, ble hun orientert om at Jeanine kun var en venninne av meg)!

Jeanine understreker derfor igjen at hun stiller ikke som fullmektig, men som venninne av meg. Hun sier hun skal sitte i bakgrunnen, uten å bryte inn.

SS; Ja da må du gjøre det, og det er jeg egentlig ikke veldig glad for men det…

Jeanine spør SS om hun kan komme med en begrunnelse på hvorfor.

SS til Jeanine; “Fordi du vil være den som støtter X … Du har en holdning til meg som gjør at jeg føler at du ikke er RIKTIG”!

Jeanine; Jeg føler at du overkjører X sitt ønske, om å ha meg som venninne med som støttespiller hele veien.

SS til Jeanine; Men du vet at helt fra møtet vi var på, og det er litt feil å ta her nå, så har du vært litt aggressiv i mot meg. Og det…

Jeanine sier senere at hun ikke valgte å reagere på den første grove karakteristikken SS ga til henne av hensyn til meg, men nå sier hun;

”Hallo, nå kommer du med grove beskyldninger her, og det er ikke det minste rart jeg blir opprørt – Det er ikke jeg som forsøker å skape et fiendebilde her (mens hun sier dette, står SS hele tiden og roper over henne; ”Nei, det gjør jeg ikke – nei, nei, nei, men da får det være)”.

Vi går bortover, og Jeanine forteller at hun kommer til å sende inn en klage på SSs oppførsel, og SS svarer at det må hun gjerne gjøre! Hun forklarer Jeanine; ”Hvis du er med inn der, så er det jeg som prater”!

FF som da har kommet ut, opplyser oss hele tre ganger i mellom alt munnhuggeriet mens vi enda er på gangen at de har et Attføringsutvalg i samarbeid med flere, som skal finne gode løsninger for å se på hvordan de best kan få meg tilbake til arbeidslivet.

Hun understreker sterkt at det er kun dette, møtet skal handle om!

 

I ettertid når Jeanine og jeg går igjennom forløpet, trekker begge den slutning at denne grovt villedende informasjonen sannsynligvis ble fremsatt med vitende og overlegg, slik at vi begge skulle bli beroliget og følge SSs insisteringer på at det ikke ville være nødvendig at Jeanine ble med inn på møtet, fordi det angivelig ikke var klagen på sosialsjefen som skulle bli tatt opp her.

Vi går inn døren til kontoret der møtet skal holdes.

I døra snur SS seg til Jeanine som har gått med oss helt bort dit og stanser rett utenfor, og sier; Skal du være med inn å høre, så gjør du det.

Jeanine takker, og blir med inn.

Slik starter møtet rett etter at vi har satt oss;

 

Jeg utelater bruddstykker der alle snakker i munnen på hverandre og det er umulig å oppfatte nøyaktig hva som blir sagt.

 

FF, som akkurat har informert oss ute på gangen om at møtet kun skal handle om min videre vei ut mot arbeidslivet begynner rett på;

 

“Grunnen til at vi da har kalt deg inn her i dag X, det er en henvendelse fra sosialsjefen vår, som har kontaktet deg på telefon etter å ha fått en skriftlig henvendelse fra deg i forhold til hvorfor du ikke fikk arbeidstrening der. Så har hun da som jeg forstår, orientert deg om hvorfor du ikke fikk det. Og hun opplyser da at når hun la fram årsaken, så ble du veldig ufin!

Du overfalt henne verbalt, og du skjelte henne ut.

Dette er da Vildgun Steinhaugen jeg snakker om.

Hun var da så opprørt over dette, og hadde informert deg om at hun ikke burde anbefale deg til noen av våre tjenestesteder på arbeidstrening.

Og det er årsaken til at jeg da har innkalt deg her i dag“!

 

Jeg får et stort sjokk, klarer ikke å ta det hun virkelig påstår inn over meg, og det kjennes som jeg går inn i et slags vakuum. 

Jeg kjenner at blodtrykket stiger og sier at da er det jo egentlig greit at fagforeningen er med, da. Det er derfor jeg har med henne (SS) også, fordi jeg har fått en dårlig behandling der og det var hun (Vildgun) som startet.

Jeg summer meg litt og spør merkelig nok om jeg kan begynne å snakke – enda det var jeg som snakket, og får til svar; ”Ja, gjør det”.

Jeg; Først så fikk jeg det brevet om at jeg var tildelt – at de kunne ta i mot meg og trene meg opp…

GG sier; ”De ba deg kontakte Gunnar for å gjøre en avtale. Jeg spurte på sosialsenteret om de hadde en ledig arbeidstreningsplass til en person som jeg hadde i Attføringsutvalget og som skulle ut i arbeidstrening hos oss. Ja, sier Vildgun Steinhaugen som da er enhetsleder for den avdelingen, du kan kontakte kontorlederen og høre om dette går. Så sier Gunnar ja, og vi blir enig om at jeg skal sende et brev, og han får kopi av det brevet.

Da ser han navnet ditt, og de har en rutine om å gå inn da å sjekke på alle navn som skal ha kontakt med dem. Så ringer han meg tilbake og sier at beklager GG, men hun kan ikke få noen arbeidstrening her, og du må be henne om å kontakte Vildgun eller meg, så skal hun få vite årsaken. Det var det som skjedde.

Jeg; Og da skrev jeg det brevet. Jeg sier at i brevet til Bakke forklarer jeg at jeg ønsket svar på avslaget skriftlig. – En uke senere da jeg ringte dit, fikk jeg vite av Bakke at Vildgun var syk og skulle ta det når hun kom tilbake. Så ringte hun (Vildgun) meg den (…), og sier at jeg er en såkalt ”klient”, at en bekjent (jeg mente her altså en som kjente til navnet mitt) har sett navnet mitt, og at jeg er en såkalt ”klient”. Jeg har søkt en gang og fått avslag, så jeg ser meg ikke selv som noen klient.

GG – Nå gir du oss en opplysning som vi ikke hadde fra før, bare så at du er klar over det.

Jeg; Ja, men dere har jo taushetsplikt?

GG; Ja, så det blir her!

Jeg; Så hun (Vildgun) sier da til meg at det var en bekjent som sa; Å, X, hun kjenner vi! – Og at jeg var klient, og ikke kunne få noe. Så sier jeg at jeg skriftlig har bedt om å få det spesifisert, så hvorfor ringer du meg tilbake? Hun sier at nei, det var så vanskelig. Hun rådet meg til ikke å ta det skriftlig, for da var det så mange i bydelen som måtte ha en kopi, og da fikk de vite at jeg var ”klient” – og det var veldig dumt.

Så sier jeg – Ja men jeg føler at jeg vil ha det skriftlig, for jeg føler at det er litt med meg personlig her, så jeg har lyst å ha det skriftlig for å dokumentere. Er det så vanskelig, og hvorfor må du gi kopi til så veldig mange? Det forstår ikke jeg.

FF; Du kan få en skriftlig uttalelse og bekreftelse fra Attføringsutvalget på at det ikke lot seg gjøre og arbeide på sosialsenteret.

Jeg; Men hvorfor kan ikke Vildgun gjøre det?

FF; Men hvorfor er det så viktig for deg at det er Vildgun som gjør det?

Jeg; For jeg vil vite om det er en LOV som sier at jeg ikke har lov til å jobbe der. Jeg har vært på sosialkontoret en gang – og fått avslag.

FF; Men altså – Når man forsøker å få i gang en arbeidstrening, så er det et samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Her er forsøkt og fått i gang en arbeidstrening, og så sier dette arbeidsstedet her, at det lar seg dessverre ikke gjøre. Og da er det sånn, at da går den informasjonen tilbake igjen til oss, og da ser vi hvilke andre steder kan være aktuelt.

- Og så jobber vi sånn for å få på plass en arbeidstrening som er i tråd med da de kvalifikasjonene du i dette tilfellet har.

Så er saken også den at du har opptrådt veldig ufint, av hva vi har fått vite, og vært ganske i din adferd sånn at vi må ta det opp med deg og gi deg en tilbakemelding på det.

Jeg opplever også nå at du sitter nå og er ganske aggressiv …

Jeg; Ja det er fordi jeg blir beskyldt. Det var henne som var ufin, ikke meg, jeg har ikke forklart halvveis en gang…. Her begynner jeg å gråte.

SS sier; Ro deg ned og så forteller du resten…

Jeanine sier kort; Dere må jo forstå at X ikke er aggressiv her, hun er dypt fortvilet.

Dette er nok til at SS advarer Jeanine som bare har forsøkt å komme med en saklig opplysning på grunn av at jeg begynte å gråte.

Hun sier til Jeanine; ”Prøv å hold deg til det du har lovt meg, (videre til meg) – for ellers blir det helt galt X”! (Mht. at Jeanine lovte å ikke si noe på møtet).

SS til meg; Du skal få lov til å fortelle den historien helt ut, som det du fortalte meg på møtet. Så får vi ta det derfra.

Jeg sier mens jeg gråter; Men jeg blir jo avbrutt hele tiden, jo.

Flere svarer – Jada men vi trenger ikke å avbryte vi, vi skal høre…

Jeg (spør hvor langt jeg var kommet) og fortsetter å forklare; Jeg kan ikke skjønne hvorfor det var så vanskelig med å få det skriftlig. Og så sier hun (Vildgun) at det var så vanskelig fordi det måtte gis så mye kopier. Jeg sier jeg skal tenke meg om, om jeg har lyst å ha det skriftlig eller ei, så jeg kommer tilbake til det. Ja, det er det vel egentlig jeg som bestemmer det, og ikke du, sier hun. Så sier jeg at ja er det det, fordi det er jo meg det er opplysninger om så jeg er vel litt med på å bestemme det jeg og? Og så sier hun;

“Ja strengt tatt sett så har vel ikke du så mye du skulle ha sagt i Nordstrands bydel noe mer, du vel“!

Da sier jeg at jeg er i byen, jeg har bursdag i dag, jeg er og handler med LL som står med proppen i øret og hører på alt dette her, og jeg har ikke lyst til å ødelegge resten av dagen min. Kan du ringe meg på mandag? Nei. Det kunne hun ikke, for da var hun ikke der. Greit, kan du ringe når du er der, sier jeg. Ha det bra. Det var det.

- Så skrev jeg en beskjed til, om jeg kunne få lov til å få et møte med henne og snakke med henne angående den telefonsamtalen – jeg ikke hadde lyst å ta det over telefon, om det var mulig den uken her, eller om hun kunne gi meg beskjed når. Dette var på onsdag. Så ringte jeg og spurte om hun hadde fått det.

Vildgun sier at hun hadde fått det ”i går”, men at ”Jeg har ikke tid denne uka så jeg har ikke ringt deg”. Men når har du tid, sier jeg.

- (Vildgun) – ”Ja jeg vet ikke om jeg vil bruke min dyrebare tid på deg” sier hun.

Så sier jeg hvorfor ikke? Jeg ber om noen få minutter i stedet for å ta det over telefon, for samtalen vår var ikke hyggelig. Hun sier nei, det så hun ikke noen grunn for. Jeg sa at jeg lar deg få en uke på å svare meg på mine henvendelser. Hvis ikke, så har vel du noen over deg, sa jeg.

”Nei, ærlig talt” sier hun. Så sier jeg ha det, og et kvarter etterpå – da er jeg ute og på vei bort til Jeanine, så ringer telefonen sånn halvveis på veien. Da ser jeg at det er fra sosialkontoret, så jeg tenkte at nå ringer dem tilbake.

- Vet dere hvem hun hadde fått til å ringe?; BB!

Hun er en gammel kollega av meg! ”Kjenner du meg igjen på stemmen”, spør hun meg. Hun sier; Jeg skulle bare fortelle deg at du har vært her som klient, så da kan du ikke jobbe her!

Å, sier jeg. – Hvorfor ringer du meg? Jeg har snakket med Vildgun for 15 minutter siden og dette er en sak mellom henne og meg – og ingen andre. Å ja, er det det det ja svarer hun. Men jeg skulle bare fortelle at det er sånn det er liksom. ”Hvordan går det med deg ellers da”, sier hun! Jo det går greit med meg, sa jeg bortsett fra at nå skulle jeg trenes opp egentlig på sosialsenteret, og nå har det bare blitt kål. Jeg tror vi avslutter sier hun, ja det tror jeg og sa jeg. Kan du gi Vildgun beskjed om at jeg fortsatt venter på et svar fra henne? Ja det kan jeg gjøre, men det er vanskelig vet du, sier hun. Javel sa jeg, men jeg venter på svar fra henne, ha det bra. Og det var det.

Jeg spør panelet; ”Og hvor er taushetsplikten hen der”?

- Jeg har ikke gitt til Vildgun noe som helst om at hun skal gi ut mitt telefonnummer! En gammel kollega av meg som plutselig skal vite at jeg er ”klient” der – Altså er det en måte å gå fram på? – Sånn har hun behandla meg! Det er ikke jeg, jeg har kun spurt om å få det skriftlig, og hva er vanskelig med å få det skriftlig, har jeg sagt. Noe annet har jeg ikke sagt.

Jeanine sier; Kan jeg få komme med en liten opplysning som hun har glemt, som er av veldig stor betydning? (Hun får lov) - Det er at Vildgun hadde begrunnet for X at tidligere sosialklienter, har ikke lov å jobbe ved sosialkontor. Det er strenge regler på det.

Jeg; Ja, det var det jeg spurte om å få skriftlig! Det var også en ting til hun (Vildgun) sa når jeg ringte og spurte om hvorfor det var trukket tilbake;

”Jeg skjønner ikke at du gidder å jobbe her en gang, jeg”!

Og dette er sant, altså. Jeg er ikke ute etter – sånn som jeg sa når jeg kontaktet Fagforeningen, at jeg har vært ansatt i bydelen siden (…) og jeg har aldri opplevd (maken) bare fordi jeg vil ha dokumentert på et papir at jeg har prøvd.

Det var ikke det at jeg ikke ville jobbe på sosialkontoret.

Hvorfor kan jeg ikke få det? Det vil jeg ha for min egen del at jeg kan ha å vise ute i arbeidslivet senere. Det er alt jeg spør om – Og da skal alt være så utrolig vanskelig.

FF; Ba Vildgun deg noen gang om å ringe til Attføringsutvalget, eller GG?

Jeg; Hun sa at du må ta det opp med GG, “jeg har ikke noe med deg å gjøre”.

FF; Men det gjorde du ikke….

(Jeg må i denne klagen minne om at jeg allerede tidligere i møtet har opplyst panelet om gangen i akkurat dette, men her velger de å se bort fra det jeg har forklart, slik at jeg må legge dette frem på nytt).

Jeg; Fordi jeg hadde fått beskjed av GG at det var en sak mellom sosialkontoret og meg, og min telefonsamtale med Vildgun – (jeg henvender meg til GG); -  du kan jo ikke stå for den telefonsamtalen jeg hadde med henne, det er jo de som må snakke, og i og med at du hadde sagt at jeg skulle ta det opp med sosialkontoret, så gjorde jeg det.

GG; Det er riktig.

Jeg; Men selvfølgelig så skulle jeg jo ha kontaktet deg, det hører jeg jo nå, men jeg fikk nå den beskjeden at det var mellom sosialkontoret og meg.

SS; Jeg må bare si en ting – altså historien er akkurat den samme som hun fortalte når hun var på møte hos meg.

Jeg; Der fortalte jeg den to ganger.

GG; Jeg hadde da allerede forsøkt å få en arbeidstrening på Søndre Nordstrand, vi jobbet fælt med det, og hadde da ikke kapasitet til tilbakemelding om at dessverre, det hadde ikke noe med dette å gjøre, for det var før. Men så følte vi her, når vi fikk en sånn direkte henvendelse fra en av våre enhetsledere, at vi måtte konfrontere X med dette før vi går videre på en eventuell arbeidstrening!

Jeg ber klageinstansene om å reagere sterkt på at jeg ikke mottok denne informasjonen i skriv fra Attføringsutvalget før møtet skulle ta plass. Det er alvorlige anklager som her fremsettes mot meg i dette møtet, og jeg ble ikke gitt en sjanse til å forberede meg på det som kom!

Jeg minner igjen om feilinformasjonen som ble gitt meg helt inne i siste sekund – ute på gangen før møtet startet. Flere ganger får altså jeg og Jeanine høre at det var orienteringen gitt i skrivet til meg som skulle være gjeldende tema på møtet. Ikke noe annet.

FF; I de tilfellene hvor man får avklart at det ikke går an å få til en arbeidstrening da, så må jo vi gi en tilbakemelding om det, vi sier okay, og så aksepterer vi årsaken til det, og så jobber vi videre for å finne andre steder. Men i dette tilfellet så var det jo taushetsbelagte opplysninger som det var viktig at du fikk direkte fra sosialsenteret da, som du nå forteller oss at er fordi du har vært en klient der …

Jeanine; ”Nei, det er ikke det hun forteller, hun har ikke vært klient der”.

Jeanine får enda en advarsel.

 

Jeg; Jeg føler ikke at jeg har vært klient, jeg har fått avslag der en gang, jeg har søkt om bistand der en gang.

FF; Men hadde du bodd i en annen bydel og søkt da en sånn ytelse fra sosialsenteret i en annen bydel, så hadde det nok vært en helt annen sak – ikke sant, for da hadde det vært vårt sosialsenter helt uvedkommende. Det er det som er greia her! Da tenker jeg at du må forholde deg til det, og vi må forholde oss til det Hva kan vi da gjøre, og hvordan skal vi jobbe videre for og så få deg et annet sted…

Jeg; Men jeg vil gjerne få dokumentert at det er det som er grunnen til at jeg ikke kan få det.

Hvorfor er det da så vanskelig for henne og få en eller annen til å skrive brevet, jeg har lyst til å dokumentere det for min egen del.

Men det som også kommer i tillegg nå, er at jeg får den tilbakemeldingen fra henne (Vildgun) på den måten.

Hva har hun for eksempel med å si at ”Du har vel ikke noe mer i Bydel Nordstrand å gjøre noe mer egentlig” Eller ”noe mer å si”, hva har hun for grunn til å si det? Det lar ikke jeg gå upåaktet hen.

 

FF; Nå er ikke Vildgun her og vi kan ikke svare på det…

 

Jeg; Nei, jeg bare forteller at når hun har kontaktet dere og sagt at jeg er ufin, så må jo dere få min versjon.

GG; Dette er jo innen attføringsutvalget og da blir det innenfor her og da er det rett til deg (meg), og ingen flere får vite det.

Jeg; Nå er det jo tydeligvis veldig mange på sosialkontoret som har fått vite om min sak, da. Når hun går til en sekretær og hun skal ringe til meg såkalt kameratskaplig, og hvor er da taushetsplikten? Jeg har ikke oppgitt telefonnummeret mitt, og hun ringer og forteller meg sånn og sånn.

GG; Det får de ta internt der!

FF; ”Men det skal vi ta med tilbake og ta opp med Vildgun. Det skal vi”…

Det blir lang stillhet.

FF; Jeg noterer meg det. At vi skal gjøre det…

Det blir lang stillhet igjen.

FF; Men ellers så tenker jeg nå X, at det beste er at vi sier okay, det ble – det falt uheldig ut med den henvendelsen på sosialsenteret og det ble som det ble og at vi ser på nå denne konkrete saken, og at vi jobber videre med å finne en arbeidstreningsplass til deg.

Og så håper jeg at – altså det beste for din del, er jo om du greier å legge dette bak deg!

Så har vi hørt på historien din og vi skal snakke med Vildgun, og så kan vi ikke gi deg noen tilbakemelding etter det!

 

Altså vi skal snakke med Vildgun og vi skal gi henne disse tilbakemeldingene, og så hører vi hva hun sier, og så tenker jeg at vi får la det være med det!

 

Jeg; Ja jeg lar det ikke være med det, i hvert fall.

FF; Nei, men da blir det veldig vanskelig for oss å gå videre…

Jeg; Ja altså jeg skal gå videre, men saken hennes, den skal opp. Veldig opp. For det der, finner ikke jeg meg i. Absolutt ikke.

FF; Betyr det at nå hvis vi finner arbeidstrening til deg et annet sted i bydelen, så kommer du til å fortelle dette?

Jeg fortsetter; Nei jeg har taushetsplikt. Jeg er ansatt, og jeg er bundet av taushetsplikten min. Jeg går ikke rundt og forteller alle at …

FF; ”Det er veldig bra”!

Jeg; Det er ikke sånn, men jeg går skriftlig videre med det (Ad tjenestevei, er det en som sier). Jeg svarer ja. Så sånn er ikke jeg ferdig med det. For jeg synes det er for grovt. Dette finner ikke jeg meg i. Men at jeg skal begynne på arbeidstrening, ja.

Pause.

FF; Ut fra det X nå sier, fordi her går det liksom på det gode samarbeidet som er nødvendig mellom deg og oss for at vi skal liksom…

Jeg; Ja men kjære jeg samarbeider med dere, dette er med Vildgun…

FF; Altså, hun er en del av vår – vi kontaktet henne….

Jeg; Den oppførselen – det som Vildgun har sagt til meg, det synes ikke jeg at hun skal få slippe unna med, annet enn ved at dere bare sier at jeg har sagt det – at jeg skal ha det skriftlig – på en klage!?

FF; Men altså Vildgun ble jo kontaktet av oss, fordi vi ønska å få til en arbeidstrening for deg ikke sant, som en del av Bydel Nordstrand. Og hvis du vil komme oss sånn i møte, så syns jeg i hvert fall, at det blir veldig vanskelig.

Jeg; Nå kan du få se det brevet jeg skrev til henne. (Jeg gir brevet til FF) Det er det jeg har spurt henne om. (Når møtet avsluttes har ikke FF gitt meg tilbake brevet – hun har lagt det i mappen sin, men Jeanine husker det, og ber om å få brevet tilbake).

Det er da jeg får den behandlingen. Jeg forsto (av brevet) at det var så godt som bankers, jeg da. Jeg har snakket med saksbehandleren min og hun sa også til meg at jeg måtte ta opp det med henne (Vildgun) – og høre hvorfor og hva. Jeg spør om hun (Vildgun) kunne gi meg det skriftlig, og når hun sa at hun ikke kunne gi meg det skriftlig, var det dermed sagt at hun kunne svare meg på den måten!?

FF overser igjen dette jeg flere ganger har understreket, og svarer; Men altså Vildgun var jo en som vi hadde kontakta og vi skulle vurdere om vi kunne gi deg er arbeidstrening…

Jeg; Ja, og jeg fikk beskjed om å kontakte de tilbake…

FF; På grunn av at her var det taushetsbelagte opplysninger som vi ikke skulle få vite om. Det var derfor du skulle kontakte de selv. Vanligvis så er det ikke sånn. Vanligvis så går all den kontakten via oss, eller via GG. Og så går man videre.

Så her var det nettopp fordi det var sosialsenteret, og fordi du har da vært klient på sosialsenteret, at du fikk den informasjonen fra dem! (Enda en gang raljerer FF med denne falske informasjonen som både jeg og X har ubderstreket at er gal!)

Jeg; Ja, men det står jo ikke på at jeg ikke kunne, det står jo på at jeg er klient!

FF; Og da er det som Vildgun sier, at da kan man ikke jobbe ved det sosialsenteret!

Jeg forklarer at Vildgun ringer meg og lager veldig mye ut av at jeg har lyst å ha det skriftlig, og da har jo ikke hun lov til å behandle meg sånn for det! (Her understreker jeg kjernen i min klage enda en gang – og mottar ikke gehør);

FF; Men det er også sånn at hvis det blir liksom så vanskelig for oss, at det blir så mye i etterkant av et sånt at vi har prøvd å få til arbeidstrening og ting blir kjent, så vil Attføringsutvalget slite med å finne arbeidstreningsplasser – ikke bare til DEG, men også til andre!

Jeg; Jeg skal da vel ikke gå rundt og fortelle og prate …

FF; Nei, for dette gjør vi jo for å få til resultater, og…

Jeg; Men det gjør jeg og, jeg prøver å få til resultater….

FF; Så da foreslår jeg at du først, hvis du skal kjøre den saken, at du gjør det først, og så får vi komme tilbake til om mulig arbeidstreningsplass som jeg…

Jeg; men dette er to vidt forskjellige ting, altså!

FF; Men jeg kan ikke se det sånn X, fordi at vi prøver å få til et samarbeid….

Jeg; Skal jeg bare legge fra meg dette her…

FF; Ja, vi skal ta opp dette med Vildgun og høre altså, og gi henne en tilbakemelding på det, blant annet at BB ringte deg opp igjen og sånn. Vi lover å gjøre det, og si til Vildgun at denne saken har tydeligvis to sider og at vi har fått denne reaksjonen fra deg, og at – så får vi lære av det i andre saker hvor det er tilsvarende ting, at vi må ha en mer åpen dialog og at sosialsenteret da spør om den tidligere klienten da, om muligheter for og så bryte taushetsplikten sånn at vi får fram disse tingene…

Jeg; Hun har jo brutt taushetsplikten uansett, for hun har gått til BB!

FF; Ja men overfor oss. Jeg tror sosialsenteret er – altså de har samme taushetsplikt på klientsaker, så jeg tror ikke du kan si at Vildgun har brutt noen taushetsplikt der, men at det er uheldig, det…

Jeg; Ja jeg har i hvert fall ikke sagt at det telefonnummeret (mitt) skal ut til noen andre!

FF -  Men du står vel i telefonkatalogen og

Jeg; Det gjør jeg ikke!

- På gule sider?

Jeg; Og hvorfor ringte (BB) et kvarter etter at jeg hadde snakka med Vildgun og fortalte…

FF; Men altså vil ikke gå inn i og diskutere detaljer i det! Dette er bare at dette er veldig veldig uheldig, og jeg beklager, vi beklager veldig at det har falt ut sånn og at du opplever det du nå gjør!

Jeg; Jeg tror ikke at jeg er den eneste som har opplevd det her. Jeg gjør faktisk alt jeg kan for å komme ut i arbeidslivet igjen. Absolutt alt, og du vet ikke hvor mye trykket ned du blir når du får en sånn melding. (Jeg gråter igjen).

GG til FF; Men blir det sånn som du sa da, at hun nå må avklare dette først, før å gå videre for å få jobb…

AA (i Fagforeningen) til FF; Kan jeg spørre om noe da? Mener du da at det blir en sånn Personalsak?  Det er klart at vi skal ikke ha noe med den å gjøre, og jeg skjønner det, er det derfor du mener at ikke vi kan ta en avgjørelse her nå da i attføringssaken?

FF; Nei, jeg sier at – jeg tenker at det blir vanskelig i forhold til altså en sånn man går inn i en sånn type klager på – Vildgun da, sånn som i dette tilfellet her, så blir det, da vanskeliggjør det helt generelt sett, Attføringsutvalgets arbeid i Bydel Nordstrand…

Jeg; Jeg kan ikke skjønne hva det er som skal være så vanskelig…

FF; Men da får vi problemer med å få andre arbeidsgivere til å ville ta i mot noen andre…

Jeg; Ja men det er jo ingen andre som får vite det her!?

FF; Men jeg sier jo at vi skal snakke med Vildgun, og det kan hende også at det er…

Jeg; Ja så snakk med Vildgun da, så får jeg se hva som kommer ut av det.

FF; Men jeg må si til deg X, du sitter nå og avbryter meg for eksempel veldig, når jeg snakker.

Jeg; Ja jeg beklager.

FF; Ja. Og det har jo også noe med det vi prøver å formidle til deg også, at du kanskje må tenke over; er det noe med min adferd som har utløst dette her også, at det ikke bare er Vildgun.

Jeg; Jeg har gudskjelov LL  som hørte i andre enden, jeg!

FF; Men du kan oppleves veldig skarp! Du har aldri vært det mot meg, men jeg har skjønt at det kan du være!

Jeg; Ja altså jeg avbryter kanskje en del, det kan hende jeg gjør men jeg kan ikke skjønne at det kan være så vanskelig å få det skriftlig. Og det var det jeg spesifiserte på hele tiden, og det var da hun ble aggressiv og ikke kunne gi meg det skriftlig.

FF; Men hørte DU godt nok etter hva HUN sa?

Jeg; Jada, det gjorde jeg. Og det finnes ikke grunnlag for å si det hun har sagt uansett…

FF; Men det kan hende at for Vildgun, så er det et annet grunnlag.

Jeg; Ja selvfølgelig! Klart! Hun er offentlig person, hun vet du. Vi er bare…

FF; Nei hun er ikke det, men liksom hvor mye… det er jo vanligvis ikke…

Jeg; Alt jeg…

FF; Nå avbryter du meg igjen!

Jeg sier at det er vanligvis ikke arbeidstakeren som får de tilbakemeldingene om at ikke arbeidstreningen lar seg gjøre på den arbeidsplassen. Det er Attføringsutvalget eller attføringskonsulenten som er GG. Og da hører GG på begrunnelsen sånn og sånn, også ofte drøfter vi saken og, og tenker hva gjør vi videre nå, hvilket sted er det da som kan egne seg – etter at samtalen har funnet sted. Og i dette tilfellet så kunne ikke den informasjonen tilflyte oss på grunn av den taushetsplikten som var, på sosialsenteret.

Det er nok det Vildgun har prøvd å formidle deg, og så antageligvis så har ikke DU hørt det HUN har sagt!

Jeg; Jeg hørte veldig godt hva hun sa, jeg. Nå har jeg sittet og sagt i denne samtalen her tre ganger, først til henne (SS) på mandag og så til henne (jeg peker på AA og SS fra Fagforbundet) – og jeg sitter og sier akkurat det samme her, og jeg mener at jeg spurte om å få det skriftlig hvis det var det at jeg hadde vært innom der.

Det var veldig vanskelig.

Og da utviklet telefonsamtalen seg sånn, for Vildgun kunne ikke gi meg det skriftlig.

FF; Og du ville ikke høre på det!

Jeg; Altså jeg ville ha det skriftlig, for jeg forklarte det…

FF; Da kunne jo du ha henvendt deg til oss da!

Jeg; Ja det fikk jeg beskjed om å ikke gjøre. Jeg gjorde jo det GG!

SS; Som ….person så burde du reagert på; da kan jeg ringe noen andre å høre! Men jeg skjønner jo reaksjonen din X, jeg gjør det!

At du er i en situasjon som tar til deg selvfølgelig mer enn vanlig også, når du er i den situasjonen du er!

Jeg; Andre mennesker hadde tatt til seg dette og…

SS; Jeg visste ikke hvordan møte vi skulle inn i, men det var greit at hun tok det opp! Og så får jo X bestemme videre gangen i det, i forhold til det du sier til henne.

Indirekte sier SS at hun med dette godtar og bifaller at verken jeg eller hun fikk noen som helst orientering fra Attføringsutvalget om at møtet skulle dreie seg om min klage på Steinhaugen slik at vi hadde hatt tid å gå gjennom dette for å kunne forberede oss i samråd, og forholde oss til dette.

SS reagerer heller ikke på at utvalget i tillegg feilinformerer oss ute på gangen rett før møtet skal starte, der de flere ganger opplyser om at dette kun skal handle om min vei videre ut mot arbeidslivet.

SS reagerer aldri heller på det direkte angrepet på meg som møtet startet med!

Jeg; For jeg mener at dette er to saker, da. For jeg har ikke tenkt at det skal gå utover verken den ene eller den andre, det skal være kun Vildgun og dere som får vite det. Jeg skal jo ikke fly rundt og fortelle dette her!

FF; Nei men det er veldig bra. Det har vi heller ikke tenkt her. Men jeg må jo si at jeg kanskje blir litt engstelig for hvordan det videre samarbeidet blir … ja at det…

Jeg; Hvorfor skal det gå ut over meg? At jeg blir behandlet på den måten, skal det gå ut over mitt i bydelen, da?!

FF; Mitt anliggende X, er at jeg fornemmer at DU i den telefonsamtalen ikke lyttet etter hva Vildgun sa!

Jeg; Det gjorde jeg. Hun sa det sånn som jeg har fortalt.

Jeg understreker i denne klagen at SS med dette viser at hun overhodet ikke reagerer på at siden møtet – uten vår viten ble endret, og utvalget velger å ta opp denne konkrete klagesaken, ikke har kalt inn Steinhaugen til dette møtet!

Jeg mener at når jeg blir behandlet på en slik måte av utvalget, så burde SS (for lengst) og i alle fall her, ha stanset møtet og sagt til klagenemnda at vi ville komme tilbake og ta stilling til de grove beskyldningene, den subjektive synsingen og stigmatiseringen som her ensidig har blitt fremsatt overfor meg, frem til Steinhaugen også var blitt innkalt. Da kunne vi ha tatt dette derfra!

 

Jeg; Skal jeg liksom la det her gå, jeg da – så skal hun få lov til å behandle folk sånn?

 

SS; De sier jo at vi skal ta det opp med henne, da…

 

Vi vet jo aldri hvordan saker blir tatt opp med andre, du vet aldri hvem som vil bli kalt inn på teppet, selv om du blir kalt inn, så vet du ikke hvordan kollegaene dine vil ta saken…

 

Det har du ikke krav på å vite, vet du..

 

Så det må de bare love sånn som de sier…

Jeg; Men hvis de lover å gjøre det, så får vi se hva slags utslag de får av det, da.

FF; Og så kan vi i hvert fall parkere det med arbeidstrening der på sosialsenteret, vi må da se hvilke andre steder vi da kan greie å få til.

Jeg; Skal jeg la det ligge hos dere og så ser hva utslaget blir hos dere, da?

FF; Det er riktig som jeg tenker det da X, at du kommer i gang med noe, sånn at ja. Så vi gjør det, vi fortsetter å se om vi kan greie å finne en annen arbeidstreningsplass hvor du kan få en arbeidstrening som kan kvalifisere deg sånn at du kan søke andre jobber og … ja. Så gjør vi det, så parkerer vi at hvert fall sosialsenteret er ikke aktuelt.

Møtet avsluttes

Før vi går ut av døra, spør Jeanine om stillingsbeskrivelsene til FF og GG.

FF svarer med et flir.

Vi går ut og lukker døra mens resten av utvalget blir igjen.

Få skritt ute i gangen, hører vi et voldsomt latterbrøl fra alle sammen der inne.

Fagforeningsrepresentant for Bydel Nordstrand – SS (Wenche Dahl)  snakker med oss utenfor bygningen rett etter at møtet med Attføringsutvalget avsluttes. ”Jeg” som prater her, vil fortsatt være ”X”:

SS slår følge med Jeanine og meg ut. Vi blir stående rett utenfor bygget.

SS til meg; Ja, hva tenker du?

Jeg; Det måtte da kunne gå an å ta det i to saker.

SS; Ja jeg vet… ingen mening om…

Jeg; Jeg synes jo at i sånne saker – begge to har jo sin versjon, sånn er det alltid. Men jeg mener at når jeg får de tilbakemeldingene fordi at jeg spesifiserte det sånn, så trodde jeg at jeg skulle ha krav på å få det skriftlig

Vi snakker litt til, og SS sier til meg; ”Vildgun kunne ha sagt at (masse trafikk, hører ikke) – og sagt at hun da måtte bryte taushetsplikten. Men det er ofte sånn at vi oppfatter hverandre litt feil, når du reagerer på en ting, så blir kommunikasjonen dårlig”….

Jeanine; Men i stedet for å si det, så sa jo Vildgun til X at…

Jeg; Ja det er jo helt sykt det altså…

SS; Men det så jeg jo på dem! (Attføringsutvalget) – De begynte å skrive noe voldsomt, og det…

Jeg; Jeg synes det er for grovt til at det skal ligge, at jeg skal legge det bak meg. Jeg synes ikke at de skal la meg – at de ikke skal kunne ta meg ut i arbeidstrening fordi at jeg vil at hun (sosiallederen) skal gi meg en tilbakemelding på det!

Jeanine; Det blir at du skal straffes på en måte…

SS til meg (X); Jeg skjønner helt hva du mener. Men det du må forvente, er at vi kan sende inn det brevet, og hvis du vil fortsatt at Fagforbundet, for det er ikke meg, dette er fagforbundets ledere, så gjør jeg det. Men i alle sånne saker, så er det sånn at vi vet ikke om vi får noen tilbakemelding! Du har sendt inn en klage, og hvis du skal gå videre med den, så må jeg konferere med mine overordnede i Fagforbundet for å vite hva slags krav du har, og hvor langt du kan gå med en sånn sak. Da får jeg jo snakke med eksperter om det!

- Og det er jeg villig til å gjøre for deg! Men da må vi sette oss ned å skrive brevet og reagere på det, og så sier jeg til deg nå at det er ikke sikkert at du får noen tilbakemelding fra Bydelen, fordi ”hun” er ikke medlem hos meg.

”Vildgun” er medlem alle andre steder i alle andre forbund!

Hadde hun vært ”hos meg”, så hadde vi måttet skilt dette fullstendig ikke sant, fordi da hadde vi vært to parter i samme forbund, og da har vi egne prosedyrer på det!

SS fortsetter – Men hvis du ikke hører noe, og du fortsatt vil kjøre sak, så må jeg konferere med Fagforbundet om deg, og høre om dine rettigheter og krav i forhold til det. Og – om Fagforbundet ser seg i stand til å vinne en sak! Men det er jo langt fram dit, da. Men det er bare sånn at du vet gangen i det”.

Jeanine; Men kan vi også, i følge – du vet jo hvordan loven er (SS svarer ”Jeg kan jo ikke hele loven”) – nei, men kan vi også la vær å gå videre med dere og ta det direkte til Helse- og Sosialombudet med kopi til Fylkesmannen?

SS; Det må dere gjerne gjøre!

Jeanine; Vil det altså være riktig vei å gå?

SS (henvender seg til meg); Det er jeg usikker på… Det må jeg sjekke med andre… Det kan du sikkert få forskjellige råd på. Og hvis du vil kontakte Advokat eller andre som skal prøve sak for deg, så trekker vi oss ut. Og det er det ikke tvil om!

Jeg; Jeg føler at det er jeg som blir straffet!

SS; Ja, men samtidig – for å komme videre Vildgun… nei Vildgun eh – X, så må du på en eller annen måte prøve å si til deg selv at; Hva tjener jeg på dette sjøl?! Ikke sant?

Og det kan du mene hva du vil om, jeg skal ikke mene no om det, det er dine følelser, Fagforbundet gir deg den hjælpa du skal ha så langt vi ser at du har de rettighetene du har.

I det øyeblikket vi ser at den saken går vi ikke videre med, sånn at – vi har ganske klare retningslinjer for det vi driver med”!

Jeanine sier til meg; Det jeg synes var så rart, var at du ikke ble tilbudt kopi av møtereferatet før du gikk ut.

SS svarer; Nei vedtaket blir gjort etterpå. Ikke referater. Det er ikke sånne møter dette.

Jeanine; Har vi ikke plikt til å få med oss et møtereferat herfra?

SS; Nei! Det blir kun gjort vedtak i Attføringsutvalget. Det vedtaket skal selvfølgelig du (X) vite om.

Jeanine; Jeg trodde at alle måtte gi et referat etter møte…

SS; Nei, det er ikke noe referatplikt i Attføringsutvalget, og Attføringsutvalget sånn som når Fagforbundet ved AA sitter i Attføringsutvalget, så har ikke hun lov til å oppbevare disse papirene heller, hun bare makulerer dem når de er ferdig her, og så ligger det et kopi her.

(Her går jeg – Jeanine  – igjen inn og ber om svar på om SSs utsagn medfører riktighet).

Jeanine; Så vi skulle ikke få med et referat før vi gikk ut.

SS til Jeanine; Nei. Og hvis vi… hvis vi – Det har i alle fall aldri blitt gjort! Så kan det hende at du sjekker andre steder og sier at det skal det, det vet ikke jeg noe om, men sånn er det vanlig her! Og vedtakene, de blir gjort nå, etter at vi har gått. – Og det er helt naturlig for oss! Det har vi gjort i alle år!

Jeanine; Hvor lang tid går det før X får en kopi av dette…

SS; Det vet ikke jeg!

Jeanine; Vanlig forvaltningsfrist?

SS; Det vet ikke jeg. Ja, noe sånt 14 dager, det…

Jeg; Jeg visste jo ikke – jeg trodde jo at dette møtet skulle… For det hadde jo egentlig med Vildgun og sosial og gjøre, og det synes jeg at GG kunne gitt meg en liten tilbakemelding om før jeg kom, at nå har vi faktisk fått telefon eller mail eller hva hun nå hadde fått av Vildgun, og at de ville ta det opp. Jeg kommer til – hadde jeg ikke hatt dere – ja hadde ikke dere vært med, så hadde jeg kommet alene til de som sitter der sånn, og jeg har det på at man har krav på å få vite hva som skal bli tatt opp.

SS; Nei men det er ikke vanlig, vet du – det er liksom ikke noe behov for det stort sett, vanligvis da! Jeg må jo si at vi driver et godt Attføringsarbeid i Bydelen her, det har jeg ikke noe å klage på i det hele tatt!

Jeanine; Men når det blir gjort en drastisk endring, da burde hun vel ha fått et skriv om det.

 

SS (fullstendig uinteressert); Ja, det kan være mye mulig det…

 

Jeg; Jeg synes jo hun kunne ha sagt i fra til meg på en eller annen måte, men jeg har ikke hørt noe fra henne etter at hun sa at dette måtte jeg ta opp med sosialkontoret.

 

SS: Men gjort er gjort!

 

(Herunder ønsker jeg å fremheve utdrag fra følgende sak som har visse likhetstrekk med denne. I denne saken unnlot ikke “bare” både brevet X mottok samt aktørene som tok oss i mot ute på gangen å formidle HVA som ville bli tatt opp på møtet, de både løy til oss flere ganger før møtet startet om hva innholdet i dette skulle være, og sjikanerte deretter X på det groveste -  noe som ble møtt med gjennomført ignoranse og endog positiv supplering fra Dahl i mobbernes favør!):

 

“Oppsigelser: Spillereglene må følges”.

TEMA: Arbeidsrett - Utgave: 04/2009 (Artikkelnavn)
Av Runar Homble, advokat i Homble Olsby

Utløste erstatningsansvar

Etter skl. § 2-1 nr. 1 er kommunen som arbeidsgiver, ansvarlig for skade som ansatte har voldt forsettlig eller uaktsomt under arbeidet “idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten er tilsidesatt.” Spørsmålet i saken var om ledelsen handlet uaktsomt før, under og/eller etter at arbeidsforholdet ble avsluttet 29. august 2005. 

Lagmannsretten uttalte at dersom arbeidstaker på forhånd hadde kunnskap om formålet med møtet 29. august 2005, så ville det redusert sjokkeffekten, og dermed skadeevnen, betydelig.

Retten mente imidlertid at arbeidstaker ikke hadde slik kunnskap.

Møteinnkallelsen av 26. august 2005 gav ifølge retten ikke noe klart forvarsel om møtets innhold. Ordlyden var ifølge retten i beste fall tvetydig, særlig sett hen til formuleringen “ditt videre arbeid i [X]” og “det er viktig at vi nå ser litt fremover”.

Retten uttalte videre: Det synes nærere å ha vært en bevisst strategi fra ledelsen at A ikke skulle forstå hva møtet gjaldt.

Det er illustrerende at A – i forkant av møtet 29. august – nettopp ba opplyst hva møtet skulle dreie seg om. Det fremgår av så vel Bs forklaring for lagmannsretten som av loggen hennes at hun svarte at “det får vi ta på møtet”. Bakgrunnen var at hun ikke ønsket “bråk” med A i forkant.

http://bit.ly/c3apLw

 

Jeg; GG sa jo jeg måtte ta saken opp med sosialkontoret for det det gjaldt…

Jeanine; Jeg satt og hørte på det.

Jeg; Og da gjorde jeg jo det.

SS; Jeg tror du skal få såpass selvtillit at vi tror det du sier uten at noen behøver å bekrefte det X!

Jeanine; Slik har ikke jeg lært det i forvaltningen, og jeg har hatt veldig mye med det offentlige å gjøre. Jeg skriver bok nå.

SS; Ja ja det er godt mulig det. Men jeg, min erfaring, da – og mitt råd til deg (X) – og så får dere mene hva dere vil –

Jeg; Jeg har alltid ellers gått alene i slike møter

SS; Ja ikke sant, altså du må ha tiltro til at folk stoler på det du sier! Jeg tror deg, og jeg vet at som medlem hos oss, så – til det motsatte er bevist, så skal vi stå på for det men…

Jeg; Jeg har alltid gått på møter alene, men nå følte jeg at det var en annen sak.

SS; Det er klart, og det er jeg veldig glad for. Men uansett hvor stor eller liten attføringssaken er, så er jo dette en hyggelig affære for de som blir kalt inn!

Jeanine; Jeg opplevde at dette her var en form for grov manipulering til å få henne (X) til å trekke klagen på Vildgun, for ellers så ville de ikke hjelpe X ut i arbeid.

Jeg; Ja det hørtes sånn ut.

SS; Ja altså det, det – men vi trakk jo den tilbake når de sa at nå skulle se om de får noen reaksjon ut fra det de sa, at de skulle ta det opp med Vildgun.

Jeanine svarer SS; – Men det var ikke noe de ga gratis!

Jeg istemmer; Nei, det var noe jeg spurte om jeg måtte gjøre, fordi at jeg – (SS avbryter, noe hun har gjort i store deler av vår samtale, men det er umulig å høre på båndet alt hva hun sier) –
Men jeg syntes at det hele var at de ikke ville gå videre med meg hvis jeg gikk videre med Vildgun, og jeg har ikke tenkt å la det være innenfor de fire veggene som er her.

SS viser fremdeles ingen interesse for dette som vi både her, og i vårt forrige møte med bl.a henne har gitt så tydelig uttrykk for at plager meg veldig, men spør bare om jeg skal komme til henne dagen etter og skrive klagen. Vi avtaler klokken 10:00.

SS; Vi skriver klagen og så får vi jo se hva vi gjør med den – Nå har du jo sagt at du skal vente litt da, og se hva de….

Jeg; Jeg følte på en måte at det var jeg som ble straffet…

SS; Du får jo ha det som utgangspunkt at det mente de ikke!

Jeg; Jeg følte de mente det liksom at hvis ikke jeg trakk det tilbake – Jeg har taushetsplikt selv, jeg er i bydelen enda…

Vi diskuterer litt til, men vanskelig å høre på grunn av trafikken.

Jeanine sier til SS at hun synes at det var en motbydelig behandling jeg fikk, og at de en gang våget å karakterisere meg som aggressiv når de så at jeg satt der og klart var på gråten og var så fortvilt, det synes hun at var kjempestygt. Det gikk ikke an.

SS svarer bare uinteressert; Ja, jada…

Vi går.

SS bagatelliserer fullstendig X opplevelser. Hun kaller X for ”Vildgun” – (sosiallederens navn) flere ganger, og fortsetter med all tydelighet å vise at hun – som fagforeningsrepresentant overhodet ikke reagerer på den groteske sjikanen og manipuleringen X nettopp hadde erfart i ca. en time!

SS (Wenche Dahl) holder fast ved sin graverende uprofesjonelle opptreden etter at møtet er avsluttet!

I klagen skriver jeg:

Jeg finner Dahls opptreden særdeles stygg, og den vitner sterkt om hvor lojaliteten til SS ligger – den er på ingen måte hos X!

Klagen på denne oppsiktsvekkende sjikanen og kameraderiet jeg nettopp hadde vært vitne til av betalende medlem av Fagforeningen Bydel Nordstrand,  gikk til ledelsen i Fagforbundet:

Forbundsleder Jan Davidsen

Nestleder Mette Nord

Nestleder Geir Mosti

Jeg ringer tre uker etter at jeg ikke har hørt noen verdens ting derfra, og Mette Nord meg at de kun hadde oppfattet det hele som at “jeg ikke var medlem der”, og at det uansett “ikke gikk an å få opp noen av vedleggene”...

 

Fortsettelse på denne saken, følger mandag 29.03.2010 i Del. 3.

http://bit.ly/cvsadn

 

KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND

http://bit.ly/cyr0Go

 

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen. Del 6

http://bit.ly/9V1i2P

 

Del 5

http://bit.ly/cdYGKF

 

Del 3

http://bit.ly/cvsadn

 

Del 2

http://bit.ly/d23aa8

 

Først i august 2010 får jeg ved ren tilfeldighet vite at ledelsen ved Nav Nordstrand Sosial har sørget for å holde meg på galt “team” i ca. 2 år:

 

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler

 

Her bevises ut fra dokumenter utlevert fra Bydelsadministrasjonen etter innsynsbegjæring, at ledelsen ved Nav Nordstrand Sosial underslår klager på dem selv:

http://bit.ly/aD9pT9

 

Les også posten

Sosialkontorets projisering  – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år

http://sommer17.wordpress.com/2012/01/21/sosialkontorets-projisering-oppdatert/

 

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V