Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?

Aftenposten og Åmås oppfordrer varslere til å stå frem, men knebler deretter de individer som (allerede hardt rammet)- helt alene, fortvilte, og uten støtte fra et helt batteri av kolleger, rådgivere og advokater, våger å fortelle sine historier.

Dette, ved hjelp av sin eksklusive forvaltning av retten til plutselig å velge å stanse avsløringene hvis disse ikke passer inn i det medieskapte ”virkelighetsbildet” og når avisen finner det for godt etter egen målestokk. Begrunnelsene vil ikke være så alt for nøye utarbeidet:

Hvem av oss skal få lov til å formidle virkeligheten bak “virkeligheten”?

http://bit.ly/2dW62P

For en ”fremragende rettssikkerhet” media i så fall garanterer oss!

Blir vi således rett og slett manipulert og brukt som offerlam for den viktige debatt som mediene ikke tør å ta?

Blir vi med den største list lokket til å utlevere oss for deretter å bli kastet til ulvene uten sikkerhetsnett hvis media ikke skulle komme til å bifalle det vi varsler om – gjerne med enda en stigmatiserende merkelapp urettmessig festet til oss, men denne gangen synlig for all offentlighet?

Mennesker uten et stort kontaktnettverk og forbindelser, uten muligheter til å innhente adekvat hjelp fra rettsapparatet skal altså bare benyttes i den store samfunnsveven som ”Sitting Ducks”? ”Shark Bait”?

Er dette en strategi som vi ønsker oss og bifaller i en samfunnsstruktur som er i en bevisst rivende oppløsning der de ansvarlige bak forfallet ønsker kapitalens ukontrollerte krefter velkommen på bekostning av både moral, etikk og menneskeverd? I denne forbindelse fremhever jeg artikkelen;

Mot og feighet

[01.06.07] Hvem er feig og hvem er modig i den offentlige debatt? Hvem er konform, og hvem gir et verdifullt bidrag til demokrati og ytringsfrihet? Knut Olav Åmås synes å vite svaret.

(…) Åmås er opptatt av «varslere». Med medienes hjelp skal de avsløre lovbrudd, feil og uregelmessigheter på sine arbeidsplasser. Til det vil jeg si:

Når redaktører oppfordrer folk til å sette sine karrierer på spill må de tilby mer enn rikelig med spalteplass for å virke troverdig.

Troverdigheten kommer den dag redaktørene – som Åmås – selv har mot til å kritisere sine mediebedrifter og kollegers holdninger til det som skjer i samfunnet. I full offentlighet. Noblesse oblige. (Adelskap forplikter). Også i medieverdenen (…)

http://bit.ly/9CZ3OB

Jeg fikk ikke ”rikelig med spalteplass” engang. Aftenpostens debattledelse stanset til alt overmål i stedet min artikkelserie om Nav, der jeg i flere måneder hadde arbeidet med å sette søkelys på hva som egentlig foregår bak etatens lukkede dører etter bachelor i Kultur- og samfunnsfag, ved og bruke egne opplevelser for å vise frem det omfattende skjulte maktmisbruket som blomstrer i det skjulte og som ledere og ansatte går sammen om og utøve.

Sperringen skjedde et par tre døgn etter at serien plutselig hadde begynt å oppnå en enorm interesse med flere tusen treff i døgnet, samtidig som avisen utga sin egen ”legitime story” om vanskelighetene i Nav som utløste en voldsom leserstorm; ”Unnlatelse og forsinkelser av utbetalinger”!:

Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak;

http://bit.ly/bsX8tp

Der satt jeg tilbake, totalbombet, og indirekte definert av debattledelsen som en person av tvilsom karakter som ikke hadde vett på å stanse mine avsløringer mens leken var god og som ”de godkjente meningsbærerne” derav så det som nødvendig å gjøre for meg, da de satte hengelås på hele debatten med påstand om at jeg ble mer og mer nærgående i beskrivelser av personer som ”ikke hadde muligheten til å forsvare seg”. 

Dette argumentet falt på sin egen urimelighet, for det første siden jeg ikke hadde benyttet meg av andre fiktive initialer om personene involvert i maktmisbruket enn de jeg alltid hadde brukt. For det andre hadde jeg for lengst og skriftlig informert debattledelsen om at jeg satt inne med absolutte bevis for alt jeg skrev, og hadde bedt om møte vedrørende dette – fullstendig uten gehør.

Avisens ”forklaring” på hvorfor de plutselig valgte å stanse meg holdt slett ikke vann, da tilsvarene ikke inneholdt andre ”begrunnelser” rundt forhold i saken som langt tidligere i artikkelserien var passert nåløyet uten fremsatte advarsler overhodet, og uten at tråden ble stengt. Allikevel ble altså debatt/artikkelserien plutselig stanset til slutt uten at jeg noensinne hadde mottatt et eneste varsel fra Aftenposten først, om å begrense mine ytringer.

Hvorfor misligholdes Vær Varsom - Plakaten så til de grader og over flere år?

Hvor befinner seg ”Kvalitetssikringen” – og ikke minst Rettssikkerheten innbyggerne i dette landet angivelig har krav på å bli beskyttet av?

Jeg dør.

Forhåpentligvis ikke i dag – og kanskje ikke i morgen, men utpiningen på langt under minste sosialhjelps norm i hittil 37 måneder med blant annet diabetes og høyt blodtrykk bidrar helt klart til at jeg har store og unødige lidelser og smerter, og dette vil ta livet mitt alt for tidlig.

Skadene jeg allerede har pådratt meg ved dette langvarige myndighetsmisbruket vil bare eskalere, og de vil være irreversible.

Aktørene som har stått for myndighetsmisbruket ble omsider navngitt her på bloggen etter å ha vært anonymisert både på Aftenposten debatt og i bloggen i ca. 16 måneder, og etter at jeg hadde levert inn politianmeldelse samt  innklaget lovovertredelsene i alle ledd helt opp til Statsadvokaten.

Jeg ser ingen grunn til at offentlig ansatte i sitt virke, ikke skal kunne følges hele veien med sine fulle navn.

Jeg ser på dette som et redskap for åpen og rederlig kommunikasjon, da allmennheten i utgangspunktet skal kunne forvente seg at de ansatte  følger opp hver sak som er av stor betydning for livskvaliteten og helsen til den enkelte berørte part, ut fra lovkravene om forsvarlig etisk og etterprøvbar yrkesutøvelse.

Med nattsvart ironi svarer jeg derfor debatt- og kommentaransvarlig Kristjan Molstad i Aftenposten det følgende 19.08.2008 etter at avisen sperret artikkelserien jeg startet 17.03.2008  med “begrunnelser” som jeg fant selvmotsigende i et nytt innlegg – Toppledelsen i NAV tar fra meg livsoppholdsgrunnlaget (Utdrag):

“Hvorfor er det viktig at disse personene skal kunne inneha en sjanse til å “forsvare seg” overfor det jeg beskriver?

Har de gjort noe galt?

Har ikke disse menneskene bare vært på jobb og utført arbeidet sitt på en etisk forsvarlig og profesjonell måte som de kan stå inne for med hevet hode – og rent ut være stolte av omtalen jeg har gitt dem i min tråd så alle kan se hvordan disse møter og behandler sine kunder?

Hvorfor skal det ikke være godtatt å vise frem møtereferater der aktørenes uttalelser som blir presentert kringkaster kvaliteten, omtanken og forsvarligheten som jeg som kunde blir møtt med?

Hvorfor er det i det hele tatt viktig at aktørene anonymiseres?

Det bør da være en selvfølge at de ønsker å stå inne for hvert ord de har sagt, de er da offentlige “tjenestemenn”?

Selv står jeg frem med ekte identitet; Navn og bilde i min profil (jeg står t/h).

Er det fordi debattledelsen selv leser at det som blir belyst snarere er tvert i mot?

At innholdet i stedet for avslører en åpenbar, omfattende, langvarig, alvorlig og omtrent usannsynlig trakassering fra flere aktører i det offentlige, begått mot privatperson?

For i motsatt fall ville vel debattledelsens grunner for utestegning være det at jeg ble sperret rett og slett fordi jeg burde beskyttes mot meg selv?

At jeg drev og hetset andre i en total misoppfatning rundt det som hadde tatt plass? (…)

http://bit.ly/bgCKhg

Denne bloggen er altså en fortsettelse på artikkelserien som jeg startet i Aftenposten 17. mars 2008, men som ble sperret for godt 14.07.2008 av debattledelsen etter at jeg bl.a hadde gjengitt en mail til direktør Saglie der jeg varslet om myndighetsmisbruket i OPT (Navs samarbeidspartner og foretak for psykisk utviklingshemmede der Nav plasserer “røkla” etter å ha nektet adekvate hjelpetiltak).

Deretter orienterte jeg om saksbehandler Eirin Bjerke som i tapet telefonsamtale hadde opplyst meg om at hun behandlet min klagesak rett ut fra Aftenposten debatt:

Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak

Første side:

http://bit.ly/bsX8tp

Siste side:

http://bit.ly/bLacpb

(Videre e-postgang mellom Bjerke og meg kan leses her):

Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken:

http://bit.ly/aPvIGw

Informasjonen på debatten ble til slutt fulgt med tusener av treff i døgnet uten at noen av våre “godkjente meningsbærere” valgte å ta tak i forholdene som der ble avslørt og kringkaste dem overfor et bredere publikum.

Den uholdbare situasjonen eskalerte gradvis fra ille til verre, og noe av det siste jeg rakk og opplyse om i serien sommeren 2008 var det overnevnte.

Da kom opp:

“Denne debatten er slettet av redaksjonen”

Den står allikevel og lese, men er sperret for ytterligere ut- og inngående kommentarer.

Sensuren ble innført samtidig som avisen ga ut sin egen “legitime” story om Nav – Forsinkede dagpenger!

Hvis spørsmålene jeg reiser i serien/debatten skulle ha blitt kringkastet av ansatte/ansvarlige i media slik at budskapet derav ville ha blitt antatt som ”gyldig” i sin store rekkevidde i det offentlige rom, fremført av ”godkjente meningsbærere”, ville disse i så fall ha stått i fare for å miste jobbene sine?

-Ville de ha blitt svartelistet?

-Degradert?

-Hvem holder pisken?

-Åmås?

-Hvor er det skoen trykker?

Ville avsløringene kunne avstedkommet en debatt som aldri før har fått lov til å se dagens lys, og eventuelt ha utløst et opprør der rettsløse mennesker kunne komme til å gå sammen om å stille krav om verdighet, rettssikkerhet og kvalitetssikring som myndighetene så ingenlunde har ønsker om å etterkomme allikevel da økonomisk prioritering ligger helt andre steder enn hos vanskeligstilte grupper?

Ville dette igjen ha stilt uvillige politikere til veggs og fremhevet såpass ubehagelige sannheter at enkelte maktposisjoner kunne oppleves som truet?

Har de ansvarlige for ihjeltielse av alvorlig maktmisbruk som i det skjulte rammer titusenvis av rettsløs allmue i møter med offentlig ansatte noensinne blitt konfrontert med denne ettertrykkelige og bevisste kneblingen av fakta offentlig, i debatter, i media?

Jeg har ikke sett det!

En vassen avisartikkel, og et minutts (høyst overraskende) omtale på TV2-nyhetene av NAV-gruppen som ble startet av Michelle Buffy Tornholm sommeren 2008 var med på å sette i gang en voldsom interesse for denne, og flere tusen mennesker meldte seg inn i løpet av kort tid:

NAV – når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned

http://bit.ly/7uzrr0

Debatten og nyhetssendingene om Nav, inneholdt primært belysning av penger som ikke ble utbetalt/i tide. Det er selvfølgelig en katastrofe i seg selv, noe som også medførte enorme negative konsekvenser for alle de som ble rammet.

Men – maktmisbruket, udugeligheten, vilkårligheten, og de rent ut kriminelle forholdene i etaten som stille og effektivt rammer uskyldige mennesker, har aldri blitt fremhevet. Den enorme ukulturen i etaten under inkompetent ledelse ble så vidt nevnt og holdt seg vel i live et par uker til ende, i form av Lone Hansens avsløringer om misfornøyde ansatte i Nav;

http://bit.ly/9ke0QI

Og der ble fremhevet på Dagsrevyen – ansatte som angivelig satt og gråt på kontorene sine “med  dårlig samvittighet for alt det de ikke rakk å gjøre, for alle søknader de ikke rakk å behandle”.

Allikevel– de Nav- rammedes historier (vitnesbyrdene om maktmisbruk som gjaldt alt annet enn forsinkede utbetalinger) ble aldri førstesideoppslag eller omtalt på nyhetene.

Disse ble kun forvist til sine uttallige fortvilte innlegg i blogger og svar til avisartikler, mens de gråtende Nav- ansatte ble profilert i beste sendetid, og hadde tross alt en jobb og gå til der de kunne heve sin lønn, betale sine regninger og ha status som arbeidstakere, samt opparbeide seg rettigheter og pensjon.

Med min viten om hvilke uhyrligheter denne etaten var i stand til å begå mot sine kunder/brukere under ”medierådgivernes” åpenbare parodiske uttalelser i pressen som fremstod som lysår fra noe som i det hele tatt kunne tolkes som tilnærmet troverdig argumentasjon, hadde jeg ikke empati nok igjen til en gang å heve et øyebryn!

http://bit.ly/AFuBO

Utdrag fra Alexander Carnera

Forfatter og skribent for norske Le Monde diplomatique

HOMO STUPIDE

(…) Dumheden er en eksistensmåde og den findes overalt. Vi møder den i denne tanke-for-markedet-logik der efterhånden gennemsyrer uddannelse de fleste steder i verden. I Danmark af forskningsministeren kaldet «fra tanke til faktura», kravet om genkendelige løsningsmodeller for forskning, publicering i mainstream-tidsskrift der i sidste ende kvæler forskningsmotivationen og den virkelige nysgerrighed.

Vi møder selvsagt dumheden også i den daglige vulgarisering og banalisering af demokratiet forvandlet til talkshows, konsumprogrammer og ligegyldige events.

“Dumheden er ikke værdiernes grundlag selv eller individerne der taler, men den relation i hvilken en bestemt eksistensmåde kommer op til overfladen. Den tale vi hører har intet selvstændigt udtryk. I den er vi adskilt fra livet. Den gennemsyrer alt hvad der bliver sagt og som Deleuze påpeger: «Alt bliver en vold på den passive grund.

Alt fremstår som et angreb på den fordøjelige grund.» Alt hvad der ikke passer ind må ud, alt hvad der ikke kan konkurrere på samme tåbelige præmisser tilsidesættes, alt hvad der ser underligt ud, som er flosset, som taler med en ikke-genkendelig stemme blive ikke hørt (…)

http://bit.ly/dD6Ofc

Her følger en opplysende artikkel rundt det store “hvorfor” som jeg, og sikkert mange med meg blir sittende og undre seg over når aldeles horrible erfaringer fra “det skjulte Norge” som blir servert pressen på et sølvfat aldri blir brakt videre, men fullstendig tiet ihjel.

Det ser ut til at skremmende mange aktører – og her tenker jeg slett ikke bare kun på journalister – ikke evner å ta inn over seg de store positive ringvirkningene åpenhet rundt slike forhold vil kunne ha bidratt med i samfunnet på sikt.

Med ihjeltielsen følger kun en taus aksept av rått parti, og den gir indirekte et uttalt samtykke til at vilkårlige overgrep bare kan fortsette å eskalere blant de ledere og ansatte som derfor provideres en gylden anledning til riktig å boltre seg i sine personlige avvik som ligger lysår fra en klok, (faglig) forsvarlig og etterprøvbar yrkesutøvelse.

Hvorfor vil ”noen” ha det slik? Hvorfor knebler de ansvarlige uttallige innsigelser mot denne galskapen og derav bidrar til å opprettholde det vrengebilde som speiles i det offentlige rom ved hjelp av nettopp mediehusenes ignoranse rundt dette?;

(…) Dårlig journalistikk kan gå fri i PFU fordi den ikke har brutt mot Vær Varsom-plakaten. Mens glimrende journalistikk kan bli felt fordi den har brutt ett punkt.

– De feige og forsikte journalistene blir aldri felt, mens de pågående og dristige risikerer nettopp dette, sier Brurås (…)

Mens mange aviser for 20-30 år siden følte seg forpliktet til å dekke visse saker, er samfunnsoppdraget nå tonet ned mens pressens rettigheter blir fremhevet sterkere enn før. Uttalelser som ”VG var i sin fulle rett til å…” går igjen i rundt halvparten av uttalelsene fra PFU, forteller Brurås.

Han tror vi i fremtiden vil få veldig differensierte medier, hvor det er de spesialiserte og smale som legger vekt på pressens samfunnsoppdrag. Med andre ord blir det stadig trange kår for dydsetikken i pressen (…)

http://bit.ly/UKncA

Så kritikken skal skjules til etter valget, og selv da – etter alt jeg har erfart med selvopplevd totalknebling i det offentlige rom – selv da, vil vi mest sannsynlig kun fortsette å bli overkjørt og hjernevasket av en medieskapt ”sannhet” som blir mer og mer påfallende, og som brautende vil overskygge alle de kritiske spørsmål som aldri får lov til å bli stilt.

En reform som ville ha krevd uttalt kløkt og kompetanse både på det menneskelige og økonomiske plan, bygges og gjennomføres nå på en grunnmur av utbredt ukultur som splitter og hersker og som ties fullstendig i hjel da denne skal gjennomføres for en hver pris, og det vil – for makttoppene, være totalt og revnende likegyldig hvor mange menneskeliv som skal raseres på veien mot målet.

Roten til ondet skal med alle midler tilsløres, pressen vil som vanlig meske seg med å utgi stadig nye forskerrapporter, arbeidstilsynet vil fortsette å granske ”enkelte utilbørlige forhold”, det vil fremdeles være ”stor uklarhet” rundt hvorfor så mange ikke mottar den hjelp de spør etter og behøver for å kunne komme seg ut i arbeid, det vil stadig bli flere fattige, og enorme summer på tåkelegging av de faktiske årsaker til elendigheten vil bli ødslet ut i et stort og endeløst hav på sponsing av tom retorikk fra talspersoner som tjener til livets opphold ved å spille med i noe som vil være en eneste stor farse som de rammede, kneblede og rettsløse for lengst har gjennomskuet, men som media panisk velger å hegne om.

Tittelen på dette evigvarende skuespillet vil mest sannsynlig være ”Utfordringer”, og en evig strøm av penger som kunne ha blitt anvendt på en forsvarlig og bærekraftig utvikling bygget på et solid fundament, vil fortsatt provideres de ”ansvarlige” for at Nav har enorme problemer med å komme seg på fote, og for å rette opp alle de mange ”glipp” som har tatt plass under etatens ledelse.

Ingen konsekvenser vil ramme de ansvarlige for absurditetene der de sitter trygt og mottar lønn i millionklassen for et stykke ”arbeid” som allerede har sendt, og vil sende titusener av mennesker ut i den ytterste elendighet. Politikere vil fortsette å hevde at de har tiltro til etatens villmannskjøring som de så politisk korrekt omtaler på et ganske annet vis;

(…) Fra Stortingets side skal vi uansett være meget forsiktig med å gå inn med sterke føringer om hvordan NAV organiserer seg. Ledelse av NAV som organisasjon gjennomføres helt sikkert mer effektivt fra arbeids – og velferdsetatens sentrale ledelse enn fra Stortinget (…)

http://bit.ly/aDFaZX

Etaten har altså full støtte blant politikerne i sine stadig eskalerende spinnville påfunn uten feste i vett og forstand, som i sin jublende vilkårlighet tvinger igjennom hårreisende og utenkelige krenkelser for deres kunder;

http://bit.ly/c238hH

Vi må huske at forskere frarådet Nav- reformen på det sterkeste før marerittet startet, og de ansvarlige for å ikke ta dette til etterretning var så feige å sende ut sine talerør som indirekte fremsatte påstander om at forskerne løy, da skandalen var et faktum;

Ble advart mot Nav-reformen

http://bit.ly/gbFTgP

Nav-reformen er fordømt umulig

http://bit.ly/hL9KAE

26.06.2010: En fallitt

(…) For alle som kan lese innenat, betyr ekspertutvalgets konklusjon at

hele Nav-reformen må karakteriseres som en fallitt.

Begrunnelsen for den storstilte reformen hvilte på sviktende forutsetninger (forskere har tidligere påvist at problemet ikke var at masse folk var kasteballer mellom forskjellige etater, ettersom de fleste brukerne bare forholdt seg til én etat), og målet om én dør var enten feilaktig eller urealistisk.

Men fordi reformen nå en gang er gjennomført, er det ikke noe alternativ å skru klokka tilbake, eller som utvalgsleder Terje P. Hagen sier: «Veldig mange av innvendingene har vist seg å slå til, men det ville innebære en voldsomt stor kostnad å reversere reformen». Derfor finnes det ikke noe annet alternativ enn å gå videre. 

http://bit.ly/hQjEg7

Fra samme leder: Det som skulle lede til «effektivisering» og «modernisering» av offentlig sektor, fører i stedet til større utgifter, mer byråkrati og økt avstand til brukerne.

Jeg fremhever igjen en av de største løgnene i dette århundret som blant annet APs talerør Laila Gustavsen ytret offentlig, der hun påsto at partiet angivelig aldri skulle ha mottatt noen forskerrapporter som fastslo at reformen aldri ville kunne la seg gjennomføre:

Ble advart mot NAV-reformen (utdrag):

Forskere advarte mot NAV-reformen, sier Reegård.

Politikerne tvang denne reformen gjennom på tvers av ekspertenes råd, mener hun.

Det var et enstemmig Storting som vedtok reformen i 2005.

En etat for de få

Forsker og statsviter Tom Christensen holder for tiden på med evalueringsprosjekt av Nav-reformen på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Han trekker frem at reformen ikke var tilpasset brukerne.

Forskning i forkant av reformen avdekket at kun 15 % av brukerne av de tre gamle etatene nyttiggjorde seg av mer enn en etat, mens de resterende 85 % brukte kun en etat, sier Christensen.

http://bit.ly/gbFTgP

Nav-reformen er fordømt umulig (utdrag)

Også statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Laila Gustavsen, mener det var og er riktig å gjennomføre Nav-reformen slik den er i dag.

Det er riktig at forskerne anbefalte en fortsatt deling mellom etatene, men samtidig sa de at det ikke var noen umulig oppgave å gå for én etat, sier Gustavsen.

Geir Møller sier imidlertid at anbefalingene i forkant av Stortingets vedtak, ikke kunne misforstås.

Det ble gitt helt tydelig beskjed om at en slik sammenslåing ikke ble anbefalt.

http://bit.ly/hL9KAE

Tom Christensen uttaler i avhandlingen “En felles etat; – en analyse av prosessen som ledet frem til opprettelse av ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV)”. August 2008:

“Et viktig moment i saken synes å være at AP gjorde et dårlig valg i 2001 og i økende grad var opptatt av å styrke sin politiske profil på dette området, noe som beredte grunnen for at et flertall på Stortinget ville kunne vedta en organisatorisk reform“.

http://bit.ly/gVXlIz

(Flere utdrag fra rapporten kan leses her):

Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:

http://bit.ly/duYhto

Dagsnytt 18 – 15.01.10

Magnus Takvam understreket i denne nyhetssendingen at det flere forskere har satt tankekors ved, er at de mottakere som reformen er tiltenkt og som vil ha behov for individuell bistand fra Nav, utgjør kun 15 % av de som får ytelser fra etaten – og han spør: “Var det da riktig og sette igang en svær prosess overfor hele pakken?”

http://bit.ly/dUIYKk

Fra Velferd 2- 2009
Kronikk av Kaja Regaard:

Fortellingen om NAV­reformen handler om hvordan forskning ble bestilt – men ikke brukt.

Samarbeid mellom etatene kan vanskelig sies å ha vært et folkekrav eller et krav fra ansatte i etatene selv. Det som derimot ble politisk utløsende, ifølge informanter, var kasteballproblematikken.

Dette fenomenet knytter seg til brukere som beveger seg unødig og ikke-planlagt mellom ulike deler av hjelpeapparatet uten å få tilstrekkelig hjelp.

Imidlertid har et stort flertall av brukerne som er registrert hos de tre etatene kun forhold til én etat. Nær 85 prosent av alle forløp foregår i én etat alene. (…)

Kasteballer fikk dermed nærmest mytisk status og ble presentert som et større problem enn det var empirisk grunnlag for.

Brukernes kanossagang mellom etatene var et kraftfullt bilde, og sammenslåing av etatene, én dør til forvaltningens tjenester og ytelser og slutt på etatsvandring ble reformens mantra.

http://bit.ly/gIodNl

POLITIKERNE HAR ALTSÅ HELE TIDEN VÆRT KRYSTALLKLARE OVER DETTE...

Hundretusener har blitt ofret i dette deres kyniske og strategiske spill!

Men så lenge man tier om de virkelige årsakene bak Nav-floppen og politikere og andre meningsbærere velger å bruke positivt ladede uttrykk som de har gått på kurs for å lære seg med oljeglatte smil som komplimenterer en falsk optimisme mot ”løsninger” de aldri vil finne fordi fundamentet aldri ble lagt – så går det hele kanskje over av seg selv?

- Hva tror du?

- Ringen er sluttet…..

- Godt Valg!

Varslerne knebles ;

(…) Pasientene hennes fikk ikke dusje, ble ikke stelt som de skulle og fikk ikke i seg nok mat. Demente pasienter kan ikke nødvendigvis si ifra når de er sultne. De pårørende tør heller ikke si ifra, de frykter at det vil straffe seg.

For sykepleieren som slo alarm internt, gikk det ikke bra.

På “Karis” ende av bordet sitter fem andre kvinner. De har fem individuelle historier. Versene er forskjellige, men refrenget er det samme.De sa ifra om uheldige, usunne eller ulovlige forhold ved institusjoner i Oslo kommune.

- Og det straffet seg (…)

http://bit.ly/blLu6w

Ytringer som er brysomme, men nødvendige;

“(…) I helseforetakene og helsevesenet heter det at ytringsfrihet er en grunnleggende forutsetning for reelt demokrati – at det moderne Helse-Norge tillater meningsbrytning, at man gjennom meningsbrytning legger grunnlaget for veloverveide beslutninger.

Dette er festtaler. Leger, sykepleiere og andre helsearbeidere vet at virkeligheten ofte er en annen når selv ulovlige, irregulære eller kritikkverdige forhold blir forsøkt avdekket. Hvor vanskelig har det ikke vist seg å være å varsle om forhold som korrupsjon, kameraderi og annen ukultur?

Ytringsfriheten, og dermed adgangen til å avdekke kritikkverdige forhold, er egnet til å motvirke at slike forhold i det hele tatt forekommer, og til å begrense omfanget. Ikke desto mindre råder det mange steder i helsevesenet en ukultur som hindrer utøvelsen av ytringsfriheten

http://bit.ly/9KJiV5

Tønne-saken kneblet mediene

Varsleren i Tore Tønne-saken, tidligere BA-HR-direktør Kari Breirem, mener at medienes ytringsfrihet har blitt kneblet etter hans død.

http://bit.ly/dq7zkm

Mistet jobben grunnet varsling om forhold i psykiatrien – og ble dømt i retten i tillegg;

(…) Ikke useriøs bråkmaker.

Romsdals budstikke skriver 3. juni 2009: Karl Yngvar Dale er ingen useriøs bråkmaker, slik Sunnmøre tingrett urettmessig har framstilt ham som, mener Dales advokat.

Dale var mest opptatt av at hensynet til pasientene og sikkerheten til de ansatte da han 29. oktober 2007 erklærte unntakstilstand ved sikkerhetsenheten.

Dale så at bemanningssituasjonen var så prekær at han ikke kunne garantere for de ansattes og pasientenes liv og helse (…)

http://bit.ly/d5qoNJ

Vi må også huske;

MARIANNE BERGVALL, lærer i videregående, tapt sak mot Hordaland fylkeskommune.

SIGRUN TOPPE OLSEN, psykiatrisk sykepleier, tapt sak mot Helse Bergen.

JULIJA LANDE, leder av Varslerunionen, tidligere verneombud i skolen, tapt sak mot Oslo kommune.

Konsekvensene av å varsle i Norge er så livsødeleggende at det må ropes et kraftig varsku:

Varslere er i fare;

http://bit.ly/5pnfL

Ingrid ble sparket og stemplet som paranoid

http://bit.ly/aBrKmB

Ingrid Eng Lilleng varslet om vanskjøtsel av eldre på et sykehjem i Oslo. Hjelpepleieren ble sykmeldt, feilaktig stemplet som paranoid og oppsagt. Nå roper hun et varsku om behandlingen av varslere (…)

Lilleng opplevde at svake, eldre ble behandlet dårlig, og hennes utsagn ble støttet av Fylkeslegen i Oslo etter at han hadde et tilsyn ved sykehjemmet i 1993 og viste til sine undersøkelser.

Allikevel tapte hun alle runder i rettssystemet, og sitter igjen med en kjempegjeld.

Lilleng håper at hennes historie kan mobilisere krefter i samfunnet som sikrer bedre vern av dem som tør å si fra, og skriver at hun er skremt og undres over hvor rettferdigheten finnes;

Farligst er imidlertid likegyldigheten. Hvis den vinner fram er vi alle hardt ute å kjøre (…)

Det er noe fullstendig ondt og søplete over at de som sier fra om vanskjøtsel av eldre som ikke våger eller klarer og stå frem og tale sin egen sak, skal knekkes med alle midler – først av “hjelpeapparatet” og senere av rettssystemet.

Hva slags land er det vi lever i?

Enkelte ganger får maktmennesker med særdeles slette egenskaper som fortjent. Det er denne saken om en skandale av dimensjoner et strålende eksempel på. Personen som klarte og avstedkomme dette var dog ingen “hvemsomhelst”. Hun var Jurist med en lang og imponerende merittliste. Allikevel opplevde hun lenge å bli tiet ihjel i sine avsløringer, lik som den jevne allmue gjerne blir;

Cheferne overhørte hendes advarsler

http://bit.ly/bIBXhR

Jurist Bente Adolphsen var advaret, men tog chancen med en ansættelse hos Århus Kommunes socialforvaltning. Hun fik dog nok af chefernes vilkårlige afgørelser og ulovlige handlinger.

Mød juristen, der fældede en socialchef, og som har rystet Århus Kommune (…)

Nogle nætter vågnede hun badet i sved og bekymringer. Da tingene spidsede til, og cheferne i socialforvaltningen i Århus konsekvent undgik hende og overhørte hendes advarsler om, at de var i gang med at træffe usaglige og ulovlige beslutninger om børns anbringelser, var jurist Bente Adolphsen dybt rystet (…)

Bente Adolphsen bed sig fast i den saglige linie, men føler sig mobbet ud af blandt andet socialchef Leif Gjørtz Christensen, der er uddannet psykolog.

Hun endte med at få ret i sin kritik af ulovligheder, da borgmesterens afdeling med juridisk bistand udefra undersøgte socialforvaltningen. Det kostede socialchefen jobbet og udløste skarp kritik af forvaltningen for at have handlet i strid med serviceloven. Men sagen er ikke slut. Forude venter en undersøgelse om det tjenestelige ansvar i sagen og mulige sanktioner over for de ansvarlige (…)

Bente Adolphsen, 58 år, er ikke hvem som helst.

Hun har som jurist gennem 20 år specialiseret sig dybt i juraen i forhold til børn og familier som ansat hos bl.a. Århus Amt, statsamtet og som underviser på Den Sociale Højskole.

Hun underviser og holder foredrag for politikere, kommunalt ansatte, politi, psykologer og læger over hele landet og er en af landets førende eksperter på sit felt. Derfor var det tilsyneladende også et scoop for Århus Kommunes socialforvaltning, da man ansatte Bente Adolphsen i sommeren 2006 som juridisk rådgiver (…)

Hun stillede en betingelse om, (da hun tiltrådte stillingen) at hun som en ufravigelig nødvendighed kunne udtale sig om lov og lovfortolkning både internt og eksternt. Og hun kritiserede til samtalen kommunen for at være lidt for selvkritisk og håbede, at hun som jurist i afdelingen kunne åbne for en bredere horisont.

“Så havde de hørt mig, og vidste, hvad de fik“

De ville have hende.

“Halvandet år efter – 1. november 2007 – indgav hun sin opsigelse og fratrådte en måned senere. Tom indeni, dybt rystet og desillusioneret over mødet med en ledelse i socialforvaltningen, der i så udpræget grad ikke alene overhørte og afviste hendes juridiske vurderinger og i stigende grad helt undgik hende. Men som også traf vilkårlige og ulovlige beslutninger og forskelsbehandlede borgere, selv om de blev advaret (…)

“Ingen dialog“

Hun fik bare ingen svar på sine mails.

Der var ingen dialog. Jeg anede ikke, om cheferne havde modtaget mine mails eller taget stilling til dem (…)

Når hun konfronterede cheferne ansigt til ansigt med, at de var ved at træffe usaglige og ulovlige beslutninger, fik hun ikke noget svar (…)

Da hun sagde op for at vende tilbage som lærer på socialrådgiveruddannelsen, kunne hun nemt opfange lettelsen hos ledelsen. Og da jurist-jobbet blev genopslået var det under en overskrift, der signalerede, at det var andet end faglighed, man især eftersøgte i stillingen. Der stod: “Tålmodig jurist søges” (…)

Bente Adolphsen aner ikke, om socialchefen fik ordrer ovenfra til at gennemføre de ulovlige beslutninger – fra en direktør eller det politiske system.

Jeg har sagt flere gange både til Leif Gjørtz og souschefen, at hvis de fik ulovlige ordrer ovenfra, havde de pligt til at sige fra og lade være med at adlyde dem. Men jeg fik aldrig et svar.

Hendes vurdering er, at Leif Gjørtz var så skråsikker på sine egne beslutninger, at han gennemførte dem mod bedre vidende og så stort på lovgivningen (…)

»Det var ikke særligt sjovt at have knoklet så meget, og så føle sig tvunget til at gå.

Det virker uretfærdigt, at jeg selv måtte sige op, mens Leif Gjørtz Christensen får et gyldent håndtryk.

Og det undrer mig dybt, at en mand, der dokumenteret har begået lovovertrædelser, kan få et års aftrædelsesløn og derefter pension på over 200.000 kroner resten af livet.

Hvorfor har kommunen ikke meldt ham til politiet for at få en undersøgelse?

Var det for at undgå en skandale?

Den kan vel næppe blive større.«

“Ingen tak”

“Bente Adolphsen blev mobbet ud af jobbet, men har ikke modtaget nogen form for erstatning endsige anerkendelse af Århus Kommune efter at have bragt den dybt problematiske og ulovlige sagsbehandling frem i lyset.

Alligevel er historien om hendes personlige mod og faglige integritet nået langt omkring. Hun har modtaget mange mails og breve fra medarbejdere, kolleger og andre som støtter og opmuntrer.

Senest er hun blevet optaget i en »Who’s Who«-bog og et forlag i Cambridge, der udgiver bibliografier vil op­tage Bente Adolphsen i en bog om det 21. århundredes »outstanding ­intellectuals (…)

Knut Olav Åmås

“Å elske kritikk”;

(…) I stedet for å hylle dissenterne og de modige varslerne, valgte Bondevik-regjeringen og moderniseringsminister Morten A. Meyer å kjøre hardt på lojalitetsbegrepet – varsling er bare legitimt hvis varsleren sier fra «på en lojal måte».

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nå det nye forslaget til varslerparagraf ute på høring, fristen går ut 23. mars. Stoltenberg-regjeringens paragraf om varsling er mer omfattende enn den forrige, med innholdet er stort sett identisk:

En arbeidstaker har rett til å ytre seg om politiske og faglige spørsmål, men ytringen skal ikke skape unødig risiko for skade på arbeidsgiverens saklige og tungtveiende interesser, heter det i forslaget, alt ifølge Norsk Telegrambyrå.

Fortsatt er regjeringens holdning til varsling altfor defensiv. Varsling behandles fremdeles som en sak det først og fremst gjelder å sette grenser for.

Dette er en betenkelig innstilling til hva lojalitet er. For det eneste «lojale» når en borger oppdager kritikkverdige forhold, er å varsle. Dessverre viser all erfaring at det koster å si fra – arbeidstakere mister ofte både karriere og helse.

Jeg tror det vil komme for dagen flere sterke varslersaker både i vår og i høst, i bøker og aviser.

På et like alvorlig, men mindre dramatisk, nivå, handler hele varslerdiskusjonen om å legge til rette for at ansatte og fagfolk innen helse- og sosialsektoren spesielt, offentlig forvaltning generelt og dessuten i det private næringsliv, får bruke sine kunnskaper i det offentlige rom, og ikke knebles av misforståtte og feige hensyn til strukturene og systemene de inngår i og får sin lønn fra.

Men borgeres ytringsfrihet problematiseres og hindres hver eneste dag på en bedrøvelig lang rekke arbeidsplasser og i de mest avanserte miljøer. Universitetene er ikke noe positivt unntak i så måte.

Nye, profesjonaliserte styringsstrukturer og delprivatisering av offentlige virksomheter medvirker faktisk i tiltakende grad til å begrense enkeltmenneskers frihet (…)

http://bit.ly/bHuj4j

Listen over alle bloggposter

Muligheten til å løfte flere mennesker ut av fattigdom, som den sittende regjering har gitt blanke blaffen i!

Her setter jeg inn i sin helhet, Professor Edvardt Vogts glimrende kronikk fra 12. desember 2008, oppdatert 11. desember 2008 21:25;

“Fattigdommen kan nå avskaffes“

http://bit.ly/c1iY0O

“De politiske partier har nå en enestående anledning til å oppfylle sine programmers fattigdomsløfter – og de kan gjøre dette uten ekstra utgifter i statsbudsjettet. De fattige kan nemlig bli inkludert i de krisepakker som alle partier støtter for å hindre en ødeleggende økonomisk nedgangstid med stor arbeidsløshet. Et parti som ikke i en slik situasjon oppfyller sitt eget program, vil bli forlatt av sine velgere ved neste valg.

De krisepakker med offentlige midler som hittil er gitt, sikret bedriftene lånemidler til arbeidsintensive investeringer. Krisehjelpen har imidlertid vært lite målrettet. Det er sannsynlig at de fleste av de bevilgede titalls milliarder i stedet havner hos velstående mennesker og bedrifter, hvor de vil bli brukt til sparing og til ufortjente bonuser og utbytter som ikke vil bli brukt slik at beskjeftigelsen holdes oppe.

Det bør være enighet om at de framtidige krisepakker må være målrettet. De må hindre nedlegging av arbeidsplasser ved bl.a. å opprettholde et normalt forbruk. Skattelettelser og momsnedsettelser vil her være lite effektive. Den største del av slike bevilgninger vil helt unødvendig øke sparenivået for den halvdelen av befolkningen som allerede har sikre ansettelsesforhold som ikke trues av krisen – eller har likvide formuer. Krisepakkene må rettes mot dem som har et utilstrekkelig forbruk og står i fare for å få nedsatt økonomi.

Den maksimale motkonjunktureffekt oppnås av krisepakker som bedrer situasjonen for den fattigste del av befolkningen, dvs. for sosialhjelpklientene, minstepensjonistene og de uføretrygdede. Dette er samtidig de målgrupper som det er enklest og billigst å nå. Administrasjonsapparatene er allerede vel etablert i trygdesystemet, i de eksisterende arbeidslivstiltak og i kommunenes sosialkontorer.

Mest effektiv her vil en krisepakke til kommunene være som er øremerket til økning av sosialhjelpens satser. Kommunene er forpliktet til å gi en sosialhjelp som sikrer alle et «forsvarlig» livsopphold. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har fastsatt dette til minimum ca. 7.000 kroner i måneden pluss en effektiv boligstøtte tilpasset stedets boligmarkeds nivå.

Av såkalt budsjettmessige grunner opererer det store flertall av norske kommuner med langt lavere satser. Fattige barn får rutinemessig avslag på det de trenger til deltakelse i andre barns sosiale liv med normale fritidsaktiviteter og rimelige fødselsdagsfeiringer.

En krisepakke øremerket til å tilfredsstille lovens krav og partienes programmer vil bare koste en brøkdel av det som andre krisepakker vil koste. Ti milliarder til heving av sosialhjelpsatsene og minstepensjonene vil antakelig være tilstrekkelig”.

NAV-direktør trekker seg

20.05.2009: NAV-direktør trekker seg

Fylkesdirektør Torild Lien Utvik i NAV Oslo trakk seg fra sin stilling mandag denne uka.

http://bit.ly/a6eprd

Annen artikkel om saken:

Nav – Ingen ønsker å stå fram, av frykt for represalier fra ledelsen

Glad da sjefen gikk

Flere av de ansatte ble lettet over at Torild Lien Utvik trakk seg som fylkesdirektør for NAV Oslo mandag denne uken, ifølge hovedverneombud Roger Larsen.

Hun var ganske upopulær.

Mest fordi hun mente alt fungerte bra til tross for dramatisk svikt i systemene samtidig som ansatte følte de ikke ble hørt, sier Larsen (…)

http://bit.ly/AFuBO

(Det har plutselig skjedd noe galt her, så hele skriften under er linket til med understrek, og jeg er lite datakyndig og får ikke rettet opp)

Uten videre sammenlikning;

Nav-direktør for Oslo Torild Lien Utvik var en av aktørene som jeg politianmeldte sammen med direktør Saglie for ignorering av varsling om misligheter innenfor NAV og deres samarbeidspartner OPT:

Direktør Saglie, politianmeldelsen og fortsettelse av utdrag fra alle mail han mottok – og ignorerte, om maktmisbruket som pågikk

http://bit.ly/bVsCBM

Videre klage på dette gikk til Kommunaldirektør Bjørg Maanum Andersson.

24.01.2008 sendte jeg kopi av hele den lange klagen på forholdene i NAV og OPT som jeg allerede hadde sendt fylkesdirektør for Oslo, Torild Lien Utvik, til kommunaldirektør Bjørg Maanum Andersson, som jeg trodde at ville være den personen som først og fremst ønsket å rydde opp i dette.

Utdrag; “Jeg tillater meg å sende denne saken til Dem for vurdering, og for å opplyse om grove overgrep som har blitt utført av enkelte aktører innenfor NAV / OPT.overfor meg. Jeg vil tro at De er en av de rette aktørene å sende denne informasjonen til, ut fra beskrivelsen over. Det er De som har det overordnede ansvaret for å dele ut økonomisk tilskudd til bydelene ut fra lokale behov, og å påse at tiltakene gjennomføres i tråd med bystyrets- og byrådets overordnede styringssignaler.

- Jeg ønsker nettopp derfor å opplyse Dem om grove misligheter som tar plass i omtalte tiltak.

Saken er allerede sendt en rekke aktører, ministere og statsråder, fylkesdirektør Torild Lien Utvik for NAV Oslo opprinnelig, og en rekke medier.  Erling Lae, Sylvi Listhaug og Bjarne Håkon Hanssen er noen av de ca. 15 personene som har mottatt kopi av denne – uten å foreløpig personlig ha gitt meg et eneste tilsvar på at saken en gang er mottatt på snart en måned nå.

Jeg er svært sliten og har for lenge siden nådd langt over grensen for maksimal stressbelastning. De behøver å kjenne til overgrepene, og jeg tillater meg derfor å lime inn under her de viktigste elementene i utdrag fra saken over 31, sider. Allikevel er denne sterkt forkortet. Samtlige dokumenter vil selvfølgelig utleveres Dem hvis ønskelig (…)”.

Ingen reaksjon.

Allmuen blir slett ikke hørt, og i dette tilfellet -  spesielt ikke når Utvik som var innklaget, hadde et tett og nært samarbeide med Maanum Andersson;

NAV-mottaket åpnet

http://bit.ly/bVhwSN

Publisert fredag 20. juni 2008

- Bak fra venstre står de som har ansvaret for denne opplæringen; Fylkesdirektør i NAV Torild Lien Utvik, og kommunaldirektør Bjørg Maanum Andersson….

Og;

NAV St.Hanshaugen offisielt åpnet

http://bit.ly/cPgajp

Publisert 21.04.09

“Kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson og Fylkesdirektør Torild Lien Utvik hadde den store gleden av å klippe den røde snora å erklære NAV St.Hanshaugen som offisielt åpnet”.

For syk til arbeid er fastslått. Nektes uføretrygd!

Særdeles stygge saker som har vært håndtert på tåpers vis. 

Når graverende toskeskap så opp i dagen vises og udugeligheten har fullmakter til bare å kunne fortsette å jævles med folk i form av den ytterste vilkårlighet, så må man kunne kreve at dette narrespillet tas av plakaten og at mennesker som evner å tenke logisk samt forvalte den tillit de er betrodd settes inn i stedet for, slik at her kan begynne å gjøres en reell jobb med den fagkunnskap og det fornuftige skjønn som kreves;

Nektes uføretrygd

Både Nav Arbeid og Nav Forvaltning har konkludert med at Elise Lang ikke har helse til å være i arbeid. Men uføretrygd får hun ikke (…)

Nav Forvaltning og Nav Arbeid har begge konkludert med at det ikke fins arbeid som er forenlig med hennes helsesituasjon. Attføringspenger eller rehabiliteringspenger er dermed avslått (…)”.

Til tross for at både fastlege og flere spesialister har erklært henne ufør, velger Nav Trygd å ikke legge vekt på dette. 

De overser viktige legejournaler som taler til hennes fordel, og oppsummerer legejournaler ved omskrivning av innholdet.

- Det blir klippet og limt så mye fra journalene at innholdet mister sammenheng. 

Faktiske feil i journalene blir aldri rettet opp, uansett hvor mange ganger jeg gjør dem oppmerksom på disse. De fortsetter å bruke gamle og uopprettede journaler (…)”.

 http://www.lokalavisen.no/nyheter/nektes-uforetrygd-1.4807939

Presset til å jobbe

Elise Lang mener seg rundlurt og presset til å utføre arbeid hun ikke hadde helse til.

http://www.lokalavisen.no/nyheter/presset-til-a-jobbe-1.4801033

Nav avviser kritikk

Nav viser til taushetsplikten og ønsker ikke å kommentere enkeltsaken til Elise Lang.

http://www.lokalavisen.no/nyheter/nav-avviser-kritikk-1.4811192

Nav viser til taushetsplikten

Nav Alna viser til lovverket, og nekter å kommentere saken til Elise Lang.

 http://www.lokalavisen.no/nyheter/nav-viser-til-taushetsplikten-1.4803165

Innholdet i overnevnte artikler støttes opp om her;

Fikk to versjoner av legejournalen - Lars Kreken sitter med to utgaver av en og samme spesialisterklæring;

“Lars Kreken reagerer sterkt på at Nav Alna hevder de ikke foretar endringer i orginaldokumenter i forbindelse med Elise Lang-saken. Kreken hevder nemlig å ha bevis på at Nav har gjort nettopp dette i hans tilfelle (…)”.

Det viste seg at journalen fra Nav ikke samsvarte med journalen fra legen.

Kreken mener legejournalen ble endret etter at den kom Nav i hende.

Flere setninger som bekrefter Krekens fysiske plager er rett og slett fjernet i det tre sider lange dokumentet(…)

Fakta

“Dette er saken”;

Lars Kreken mener Nav unngår å gi ham uføretrygd ved å:

- Endre originale legejournaler

- Referere feilaktig fra legejournaler

- Utelate/se bort fra dokumenter som kan tale til hans fordel.

- Innsigelser fra Kreken er enten blitt borte, eller “mottatt etter fristens utløp”.

http://www.lokalavisen.no/nyheter/fikk-to-versjoner-av-legejournalen-1.4811273

Artikler som følger de overnevnte;

Dette skulle han ikke få se - Spesialisterklæringen ble endret og sensurert på en rekke punkter.

“Begge de to versjonene avsluttes med ordene “Er det noe i erklæringen pas. ikke bør få kjennskap til? 

Nei”.”

http://www.lokalavisen.no/nyheter/dette-skulle-han-ikke-fa-se-1.4804419

Nav bekrefter at journaler sensureres

Nav forbeholder seg retten til å arkivere hva de syns om deg. 

Dokumentene får du ikke se;

http://www.lokalavisen.no/nyheter/nav-bekrefter-at-journaler-sensureres-1.4810079

Slipper gulvvask:

Lars Bleken (63) reagerte med vantro da Aetat ba ham jobbe som renholder. 

Nå får Aetat beskjed av arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen om å slutte å sette de eldste arbeidsledige til tungt kroppsarbeid.

http://lokal.lo.no/printone.php?id=10144&bid=43

Lyder merkelig

“ELLINGSRUD: Leder ved Alna sosialtjeneste Kari Moen opplyser på generelt grunnlag at de har et tverrfaglig samarbeidsteam med Nav for å finne løsninger.

Det lyder merkelig at Nav ikke har villet møte oss. 

Dette har jeg ikke fått tilbakemelding om. 

Dersom noen søker sosialhjelp, vil vi ta kontakt med den statlige delen av Nav for å finne en løsning (…)

Hun understreker at mulighetene for trygd skal være prøvd før sosialkontoret yter sosialhjelp.

Blir folk kasteballer i kampen mellom den kommunale sosialtjenesten og det statlige Nav?

Jeg opplever ikke dette som et problem, sier Moen.”

http://www.lokalavisen.no/nyheter/lyder-merkelig-1.4802613

Dette innlegget står også oppført på min gamle blogg, men Facebook lar meg overhodet ikke linke til innlegg derfra i min statuslinje.

Hvorfor ikke?!

http://overgrepfranav.blogspot.com/2009/08/for-syk-til-arbeid-er-fastslatt-nektes.html

Forbrytelser i Den Offentlige Tjeneste – Forbrytelser uten straff.

Forbrytelser i den offentlige tjeneste Del 1 

http://overgrepfranav.blogspot.com/2008/03/overgrep-fra-nav.html

Forøvrig er dette kopi av innledningen til artikkelserien jeg startet i Aftenposten 17.03.2008 og som debattledelsen slettet ca. 4 måneder etter.

Etter tragedien 22.07.2011 ble hele debattforumet stengt – både for videre kommentarer og innsyn i allerede publisert materiell.

Min kommentar til kneblingen:

Vår Nye Ytringsfrihet

http://bit.ly/uTXaEt

Du mener, det kan ikke være sant

så onde kan ikke mennesker være.

Der fins da vel skikkelig folk iblandt?

Bror, du har ennu meget å lære!

Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond.

Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold.

Omfanget av kameraderiet og internjustisen i forvaltningen er kolossalt, og må nå endelig frem i lyset og bli gjort noe med.

How to cope with a female bully boss

“Holding Information back, is one of the Primary ways that women bully each other at work, not telling them, not giving them critical pieces of  Information. So if you`re not recieving Information from someone, that is an aggressive Act!”

http://bit.ly/fi2LZw

Nav- Hittil upubliserte møtereferater tilknyttet klagesaken:

http://bit.ly/cMeFZP

Aftenposten Debatt

Innlegget av 19.03.08 kl. 16:06 belyser den ugyldige innkallelsen av min fastlege:

Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak

http://bit.ly/eqZ6KZ

Hva angår de urederlige ansattes ugyldige innkalling av min fastlege hadde jeg belyst dette på side tre i serien, under svar til en debattant som advarte meg i beste mening om at Navansatte kunne finne på å konstruere psykisk sykdom overfor en varsler som meg.

Heldigvis hadde jeg kopiert akkurat dette mitt tilsvar!:

“Vet du, jeg ble fortalt om denne faren, akkurat det samme som du sier, av min kontaktperson i NTL da jeg raste mot uttalelsen X.X kom med på møtet med henne og Y.Y 20.12.2007 over at de ville innkalle min fastlege og meg i et møte (som jeg har omtalt i hovedinnlegget).

Jeg ble forklart at de i det møtet, ville forsøke å vri det til at jeg var i psykisk ubalanse:

LO, Arbeidstilsynet og NTL – Unnlatelser av hjelp mot overgrep fra Nav. Mail i saken.

http://bit.ly/9LkGgP

En slik vinkling står for meg som et av de nedrigste og mest avskyelige maktovergrep som finnes, så jeg informerte jo ledelsen i NAV rundt dette også.

Andre debatter om legejournaler/informasjon fra leger utgitt til NAV i tilknytning til overgrep mot klienter har pågått i avisene en stund.

I stedet for å gi en lengre utredning på hva jeg mener om denne problemstillingen, tillater jeg meg å sette inn akkurat det jeg tidligere har forklart ledelsen i NAV rundt dette, her.

Dette er utdrag fra opplysninger jeg ga ny ukjent saksbehandler som var satt til å behandle min klagesak i NAV som var oversendt NDU, og som jeg til dags dato aldri har hørt noe fra.

Direktør O.O og direktør A.A for NAV har også mottatt kopi av denne klagen;

”På møtet 20.12.2007 opplever jeg represalier overfor min overgrepsklage, sjikanering og mobbing uten sidestykke, hvilket er tatt opp på bånd (som X.X og Y.Y faktisk var klar over).

Min varsling om overgrep – klagen, var altså ikke blitt behandlet (med fornuftig skjønn)i forkant av dette møtet.

Deretter skriver X.X og Y.Y et møtereferat som langt fra forteller sannheten i følge båndet, men legger seg tett opp til den, da de er klar over at båndopptaket finnes.

I referatet blir jeg også sjikanert på det groveste.

I møtet sier de attpåtil at de vil innkalle min fastlege og meg! (Det kommer frem på båndet at de synes at min lange sykdomsperiode står for dem som særdeles mistenkelig).

Jeg ber dem i etterkant av møtet å forklare meg skriftlig hvorfor legen min og jeg plutselig skal ha møte med dem på det tidspunkt jeg leverer inn en klage på overgrep.

X.X gir meg et tilsvar – (og dette har min kontaktperson i NTL hvor jeg er studentmedlem forklart i møte jeg i ettertid var i med henne) at er for at de håper på å kunne få konstatert at jeg er noe i retning psykisk ustabil!:

http://bit.ly/9LkGgP

X.X skriver blant annet (se utdrag på slutten her) at ”det finnes ikke oppdaterte legeopplysninger i min saksmappe”.

Men det gjør det!

På møtet med X.X i sommer med min advokat T.T tilstede, ga X.X selv beskjed om at hun ønsket legeerklæring som ga oversikt over mine sykdommer som jeg forklarte at medførte det at jeg vanskelig kan starte på jobb om morgenen før kl. 09.00 pga muskel- og skjelettproblemer samt alvorlig søvnapne, og hun ville ha legeerklæring på at jeg hadde vært igjennom så mye den siste tiden at jeg trengte ferie (som jeg sa fra i møtet om at jeg skulle på i 10. dager).

X.X mottok disse to omfattende legeerklæringene som også ga bred dokumentasjon på mine sykdommer, (som fordret).

Jeg hørte altså aldri noe mer fra X.X om at disse ikke holdt mål, eller om at hun trengte mer dokumentasjon – før jeg varsler om overgrep!

I møtet med X.X og advokat T.T, sa X.X at jeg (i tillegg til legeerklæringene), var nødt til å fylle ut et skjema som spesifikt skulle kartlegge min nedsatte funksjonsevne.

Der skrev jeg ned alle opplysninger om dette, som legen min senere verifiserte i de to legeerklæringene gitt X.X som hun hadde bedt om å få

OBS: Jeg har stempel med dato fra NAV Helsfyr på at jeg personlig kom dit og leverte X.X de to erklæringene fra min fastlege, noe vedleggsbrevet mitt til de to legeerklæringene også verifiserer.

Dette brevet fra meg, og legeerklæringene, samt kopi av skjemaet X.X ba meg å fylle ut over mine sykdommer og funksjonsevne, og journalnotatet fra ”sommer-møtet” med min advokat tilstede, vil alle vedlegges i eget brev som jeg oversender NDU og Dem som min saksbehandler mandag 21.01.2008.

Videre skriver X.X i sin ”legitimering” av å innkalle min lege at jeg har fortalt at;

“Jeg har hatt problemer med min helse begge de to gangene hun har møtt meg”…. og i tilknytning til dette, “ønsker hun og Y.Y et møte med legen min for å ”få informasjon om fysisk / psykisk fungering, knyttet opp mot arbeidslivet”.

Selvfølgelig har jeg fortalt X.X om problemene mine rundt min helse i første møte med advokat T.T til stede!

Opplysningene ble jo gitt på bakgrunn av X.Xs spesifikke forespørsel om dette foran advokaten i sommer!

Begrunnelsen hennes var å avklare min funksjonsevne knyttet opp mot arbeidslivet på det tidspunkt, og utgjorde selve grunnlaget for at X.X i det hele tatt skulle kunne sende meg videre til OPT på bakgrunn av denne spesifikke kartleggingen (i skjemaet jeg fylte ut).

Skjemaet med disse opplysningene var altså selve forutsetningen for at X.X i det hele tatt skulle kunne videresende meg til OPT!

OPT er en arbeidsmarkedsbedrift som skal hjelpe mennesker ut i arbeid.

På bakgrunnen av helseopplysningene jeg ga i skjemaet, vurderte X.X at jeg fullt ut var i stand til å arbeide, og sendte meg derfor til OPT!

X.X har således i aller høyeste grad oppdaterte legeerklæringer vedrørende meg.

 

- ”Problemene med min helse” i møtet 20.12.2007 med X.X og Y.Y:

Jeg forklarte da jeg kom på møtet, at jeg hadde sterk influensa med lammelser i halsen.

Det skal ikke mye hjerneaktivitet til for å begripe at influensa er noe som kan ramme alle, og er helt vanlig å ha fra tid til annen!

At X.X så snedig velger å flette også dette inn som ”autoriserende” for å kunne innkalle min fastlege og meg ”for informasjon om min ”fysiske og psykiske fungering knyttet opp mot arbeidslivet ” (som for lenge siden var opp og avgjort), er derfor (til sammen) så grove overgrep at jeg savner ord!

Dette ligger hinsides min fatteevne.

X.X og Y.Y har her tatt begrepene represalier og trakassering til et høyere nivå.

Her har jeg blitt trakassert på bakgrunn av (snedig forvrenging av) gitte opplysninger om mine funksjonshemminger på det groveste!

I tilknytning til dette ønsker jeg å tilføye at jeg på det tidspunkt hadde en såpass alvorlig luftveisinfeksjon som utviklet seg så raskt at jeg holdt på å dø.

Jeg fikk ikke puste, ringte 113 to ganger, var på to legevakter og ba om surstoff, og hos en ØNH- lege. Ingen tok meg alvorlig, men jeg mottok livreddende bredspektret antibiotika i siste liten.

Således har ikke X.X verken ryddig eller gyldig understøttelse på noe som helst vis i sin ”forklaring” overfor meg på at det er nødvendig at legen min og jeg er nødt til å delta i et møte med henne og Y.Y!

”Begrunnelsen” er ugyldig og grotesk, fordi den bygger på illvilje og represalier som vist, og oppleves ved siden av den uhyrlige og alvorlige trakasseringen dette er, som ”tåkelegging” og ”endret fokus” av det faktum at jeg har varslet om overgrep!

Det å til alt overmål forsøke å sette fokus på / spørsmål ved min psykiske fungering på noen som helst måte for å dekke over egen agenda i ly av sine etatsstillinger, overlater jeg til den som avgjør min sak å tenke over alvorlighetsgraden i.

Under her, følger innkallelsen fra X.X;

“Jeaninne,

vi ønsker et møte med legen din for å kunne tilrettelegge attføringsløpet ditt best mulig.

Bortsett fra den dokumentasjonen fra lege som du leverte ifbm ønske om ferie, finnes det ikke oppdaterte legeopplysninger i din saksmappe.

Du har på begge samtaler der jeg har vært din saksbehandler fortalt at du har problemer med din helse, og vi ønsker derfor i møte med legen din få informasjon om fysisk/psykisk fungering knyttet opp mot arbeidslivet.

Vi stiller oss undrende til at dette ikke skal kunne gjennomføres, da det vil være til hjelp for både deg og oss mtp hvordan best sikre din vei ut mot arbeid

X.X”.

Er det noen som synes dette er et eksempel på grovt maktmisbruk så godt som noen? (SITAT FRA DEN SLETTEDE DEBATTEN SLUTT).

Her i mellom – Les posten der blant annet fulle tapede møtereferat fra overnevnte er vist:

http://bit.ly/cxAIYM

 

Jeg varslet altså om denne grove overtredelse av myndighet til direktørene i Nav og ba om at de uegnede aktører måtte løses fra sine stillinger -  noe som avstedkom total ignoranse, og i stedet for å motta hjelp, mottok jeg kun ytterligere henvendelser fra de innklagede som etter en tid innkalte meg til møte hos Nav Nordstrand Trygd 29.04.2008.

Nav hadde sin agenda, når jeg, fullstendig avskåret fra valg som inneholdt rederlige og akseptable alternativer, på død og liv måtte føres tilbake til nettopp innklagede aktører hos NAVs samarbeidspartner OPT uten mulighet til å bli hørt i mine gjentatte oppfordringer til etatens ledelse om å bli flyttet over til et forsvarlig og kvalitetssikret tiltak.

Hele hendelsesforløpet var selvfølgelig lagt opp til og kalkulert med hvordan skulle komme til å arte seg en god stund før den falske forsikringen ble formidlet for meg på møtet, og aktørene i Nav satt allerede før de la frem ”forsikringen” inne med vissheten om at denne ikke holdt vann.

Aktørene i OPT på sin side, satt allerede klare med fullmakt fra NAVs ledelse til å utøve trakassering og gjengjeldelser overfor meg i den utstrekning som ”skulle til” for permanent å fjerne meg fra tiltaket hvis intet annet førte frem

- og sende meg rett over på Sosialkontoret, til Nav Arbeid sine kolleger der (les de to møtereferatene nederst i den første posten):

http://bit.ly/9V1i2P

http://bit.ly/cdYGKF

Dette er bevist, i form av alle ubesvarte mail jeg kontinuerlig sendte ledelsen i Nav der jeg redegjorde for maktmisbruket som jeg skrev rett av fra tapede opptak – fullstendig uten faglig forsvarlig behandling, tilbakemelding eller gehør.

Personen som panelet i møtet påsto at de ”ikke ante hvem var” men som rett etterpå viste seg å være allerede innklaget direktør for OPT – Trond Stenberg, var ikke satt inn i tiltaket som en ”ressurs” for andre enn Nav, som et ”førstehånds vitne” til at denne vanskelige klienten som hadde våget og varsle om utilbørligheter i foretakene (jeg), selv var en ”paranoid og aggressiv person med et negativt reaksjonsmønster ”.

Se møtereferatet av 12.06.2008 hvordan direktøren og hans ansatte forsøker å manipulere settingen dit hen:

Utdrag fra Aftenposten

http://bit.ly/9exn3J

Utdrag fra blogg

http://bit.ly/dls5B3

 

Jeg vil understreke at både NAVs utsendte panel på møtet av 29.04.2008, og direktøren i OPT selv i første møtet jeg av Nav var tvunget å stille i deretter, fremhevet for meg at han var blitt satt inn i tiltaket som en ekstra ressurs for ytterligere å kunne bidra med sin omfattende kunnskap om næringslivet, ”til støtte for meg og min vei mot arbeid”.

Jeg viser igjen til utdrag fra opptaket av møtet:

Tapet Møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd:

http://bit.ly/d0Ms37

(…) Jeg spør om P.P (Tom Pettersen) kan gjenta hva disse tilbudene bestod i?

P.P gjentar tilbakeføring til OPT som pkt. 1.

Jeg: Hos overgriper med faktisk ytterligere en person til stede?

P.P: Av hensyn til DEG!

Av hensyn til bredden og kvaliteten i tilbudet, i og med at du åpenbart ikke har den nødvendige tilliten til den personen du velger å kalle for overgriper, så setter vi inn ekstra ressurser!

Jeg: Men dette er jo helt høl i hue, hvorfor kan jeg da ikke få bytte til denne ene (andre “ukjente”) tilretteleggeren???

B.B (Eirin Bjerke): Det er fordi vi mener at det tilbudet du har hos OPT er det beste tilbudet du kan få!

Jeg sier at dette er helt vilt det de kommer med, at jeg vil ta overgrepene til retten og at de svar jeg har mottatt ikke holder mål. ”Jeg kan ikke tro noe annet enn at dette er noe du forstår selv”!

B.B: Dette er NAV Arbeids vurdering, og ikke en enkeltperson.

Dette er et veldig godt tilbud, og du vil få god oppfølging!

(Merk: “Vi“) …

B.B går langt over streken, da hun forklarer at det ville være en person til med i møtene med NB på OPT som hun sier: ”Rett og slett fordi DU ønsker det”

Jeg svarer at nei, det gjør jeg da slett ikke!

Jeg ønsker IKKE en annen person skal være der tilstede SAMMEN MED overgriper, jeg ønsker ikke at overgriper skal være til stede i det hele tatt!

B.B svarer at det er det tilbudet de har å gi! (…)

 

Legen gjentar to ganger at han godt kan forstå at jeg ønsker meg en annen tilrettelegger ut fra min opplevelse av det hele!

Det eneste andre alternativet de har sier han, for å opprettholde yrkesliv, er en annen variant og den er ikke svelgelig for deg i det hele tatt:

 

”DET ER EN VEI OM Å SYKELIGGJØRE DEG”!

Jeg svarer at ja, og at det vil da være et utenkelig overgrep!

Legen svarer: “DETTE ER BEKLAGELIGVIS DE ENESTE TO TEORETISKE ALTERNATIVENE VI SITTER MED!” (…)

Legen innskyter at han forstår at valgene høres BIZARRE ut for meg! ”Du sier jo at du vil gå inn i et tiltak, men der ligger også konfliktsituasjonen”.

Legen forklarer igjen at de ikke har myndighet til å få gjort noe med dette, og at det eneste de kan gjøre, er å lete etter alternative måter å gi meg ytelser på når jeg setter betingelser som de ikke har noen myndighet til å etterkomme (…)

“Ressursen” panelet forespeilet meg viste seg etterhvert å være innklaget direktør for OPT – noe jeg ikke fikk rede på før i siste liten jeg skulle møte opp der igjen, da Pettersen og resten av panelet angivelig ikke hadde peiling på hvem dette skulle bli på møtet!

De har med dette bevisst løyet for meg, noe jeg viser til at ble slått hardt ned på i annen sak – forskjellig fra min, men som allikevel har klare likhetstrekk på enkelte punkter:

TEMA: Arbeidsrett - Utgave: 04/2009
Oppsigelser: Spillereglene må følges
Av Runar Homble, advokat i Homble Olsby

http://bit.ly/hzdcWg

Maskepien ville jo da igjen ”frita” etaten for varslingen jeg hadde sendt inn vedrørende store misligheter hos deres samarbeidspartner OPT, og samtidig virke til etatens egen fordel for å eliminere en ”svært vanskelig bruker”!

De to “tilbudene” som ble gitt meg i møtet for at jeg ikke skulle miste min Yrkesrettede attføring på dagen, var:

1. Gå tilbake til den du kaller overgriper i OPT

2. Si deg villig til å underkaste deg en omfattende psykologisk utredning

I de påfølgende ”tilretteleggingstimene” hos OPT, møtte jeg slett ikke på de ekstra ressursene som var lovet meg.

Jeg ble derimot utsatt for grove gjengjeldelser og mobbing fra både NB og hennes sjef over min varsling til Nav om utilbørlige forhold hos OPT, og over artikkelserien rundt maktmisbruket som jeg en stund tidligere hadde startet på Aftenposten debatt om det samkjørte misbruket av myndighet i foretakene:

 

Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak

http://bit.ly/gZNxzC

 

(Debattcentralens alle innlegg ble makulert etter 22.07.2011, og her kan derfor leses et utdrag):

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1) som viser noe av innledningen i serien jeg startet på Aftenposten Debatt 17 mars 2008

http://bit.ly/wNvMow

 

“Ressurspersonen“ som møtepanelet angivelig stilte uvitende om hvem var, viste seg altså omsider å være direktøren for OPT – Trond Stenberg – NBs sjef, (Astrid Ingeborg Helle Kalland) – personen jeg hadde varslet til Stenberg om at trakasserte meg i tiltaket for psykisk utviklingshemmede der Nav hadde plassert meg mot min vilje etter at jeg hadde søkt om et par datakurs.

 

(Jeg tilføyer): Retningslinjer for en etisk, rederlig og korrekt håndtering er forventet å ta plass når en person varsler om utilbørlig opptreden av ulike slag, har NAV selv vært med på å skape i samarbeid med JUM og Arbeidstilsynet:

 

Kilde: “Jobbing uten mobbing”

 

Interne prosedyrer for håndtering av  mobbing, trakassering og annen utilbørlig opptreden. Hva er viktig å tenke på?

Som arbeidsgiver er en pålagt å forebygge og håndtere mobbing,  trakassering og annen utilbørlig opptreden i virksomheten.

Hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden samt  Arbeidstilsynet og NAV har i fellesskap utarbeidet overordnede retningslinjer for hvordan arbeid mot mobbing skal ivaretas i  virksomheter.(…) En prosedyre for håndtering vil også kunne ha en forebyggende effekt. 

Den tydeliggjør at mobbing og trakassering ikke aksepteres.

Saker kan dessuten bli meldt tidligere fordi den som mener seg utsatt for mobbing/trakassering, eller vitner, vet hvor han/hun skal henvende seg og er trygge på henvendelsen vil få en seriøs behandling (…)

Hovedmålet må være å raskest mulig stanse eller endre de handlingene som gjør at en ansatt opplever seg mobbet, trakassert eller utsatt for  utilbørlig opptreden.

Videre er det viktig å ha en ansvarlig saksbehandling  der alle involverte blir hørt og avgjørelser tas på saklig og ikke  følelsesmessig grunnlag (…)

Hensikten med en formell saksrutine er at arbeidstakere som melder om  trakassering, mobbing eller annen utilbørlig opptreden skal bli tatt på alvor og få påstandene sine undersøkt gjennom en seriøs  saksbehandling.

Det er videre et formål at saken skal få en mulighet til å avsluttes i virksomheten.

En formell intern saksbehandling er imidlertid  ikke til hinder for at saken senere kan føres for retten eller andre tvisteløsningsorgan.

En formell saksrutine skal ivareta begge parter i  saksbehandlingen (…)

Den som mener seg mobbet, trakassert eller utsatt for utilbørlig opptreden må utarbeide en skriftlig klage på forholdet.

Det må  fremkomme av rutinen hvem mobbing/trakassering skal rapporteres til;  nærmeste leder, verneombud eller andre.

Hvis en av disse beskyldes for å bedrive mobbing, trakassering eller annen utilbørlig opptreden må det  være alternativ rapporteringsinstans.

Det er en fordel å ha et meldeskjema, dvs. et eget avviksskjema for mobbing eller annen
opptreden (…)

En mobbe- og trakasseringssak er et lederansvar.

Den som skal ha ansvar for saken kan imidlertid ikke selv være part eller ha nære  forbindelser til en av partene i saken. (Hvilket Stenberg (ØØ) uomtvistelig hadde)!

Den som har ansvaret må ha  mulighet til å opptre objektivt, nødvendig kompetanse og myndighet til å drive fram prosessen og iverksette eventuelle tiltak/sanksjoner (…)

(Forts): Stenberg ignorerte varslingen fra meg fullstendig, og påstod skriftlig at NB ikke hadde opptrådt på annen måte “enn det som man til vanlig måtte kunne forvente seg i arbeidslivet“.

Klage på Stenbergs tilsvar gikk da fra meg til ledelsen i Nav, som igjen ignorerte dette, og kalte meg inn i møte med to ansatte i Nav – Ingrid Raab (min daværende saksbehandler), og distriktsarbeidssjef June M. Fjeld 20.12.2007.

Her ble jeg utsatt for grove represalier over varslingen og sjikane, hvilket står referert i posten under og litt nede på siden der, både deres og min versjon.

Varsling om dette myndighetsmisbruket med krav om oppfølging ble sendt fra meg til ledelsen i Nav – uten annen respons enn at jeg etter en tid fikk ny saksbehandler i Nav – Eirin Bjerke.

Ikke fordi direktørene tok mine klager på alvor, tvert i mot, de lot de innklagede aktørene herje på som de bare lystet.

June M. Fjeld sendte meg brev undertegnet av henne og Raab, med innkalling til møte 29.04.2008.

Der understreker hun at selv om det var foretatt et bytte av saksbehandler fra Raab til Bjerke, ville det allikevel være Raab som hadde overoppsynet i min sak!

Utdrag:

(…) Oppfølging av din sak har hos NAV Oslo Sør Arbeid vil bli foretatt av saksbehandler Eirin Bjerke hos Nav Nordstrand Arbeid.

Ingrid Raab er nå fagansvarlig i bydel Østensjø, og siden hun nå er tilknyttet en annen bydel er det Eirin Bjerke som vil fungere som din hovedsaksbehandler.

Ingrid Raab vil imidlertid være med på oppfølgingen av deg i tiden fremover for å sikre kontinuitet i saken din!”

17.04.2008 informerer jeg om dette vanvittige samkjørte intrigemakeriet til fylkesdirektør Torild Lien Utvik med kopi til direktør Saglie

 

(Les mer i postene):

 

Nav- Hittil upubliserte møtereferater tilknyttet klagesaken (Beskrevet etter de to møtereferatene):

http://bit.ly/cMeFZP

 

Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:

http://bit.ly/btWVJt

 

Utdrag fra det tredje av møtene i OPT som tok plass 12.06.2008 da jeg under tvang fra Nav så meg nødt til å gå tilbake til de innklagede aktørene der for ikke å miste min Yrkesrettede attføring.

Her fantes ingen kvalitetssikring som lovet.

Grove gjengjeldelser tok plass.

Direktør for OPT Trond Stenberg (Anonymisert som ØØ på Aftenposten debatt:

(Andre innklagede aktør ble anonymisert som NB, og hennes identitet ble aldri blitt oppgitt av meg offentlig før i januar 2011):

 

Jeg vil jo spørre deg om disse ”kronikkene” som du snakker om – Er det disse bloggene hvor du henger ut meg, OPT og NB???

(Her sikter Stenberg til serien jeg startet i Aftenposten 17.03.2008 - Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak http://bit.ly/bsX8tp)

Jeg; Jeg har skrevet om dere der, hvorfor spør du om det? Har dere lest det?

Ø.Ø; Ja, vi har lest ALT om deg (…)!

Når du begynte denne samtalen med NB, så skjønte jo DU ingenting av hva HUN sa! – DU FØLTE at HUN prøvde å ANGRIPE DEG, og det var ikke sånn!

HUN prøvde bare å avklare ting!

Jeg; Jeg har aldri sagt at jeg har følt at NB har forsøkt å angripe meg her i dag.

Ø.Ø; JO! Du har i hvert fall hatt et KROPPSSPRÅK som forteller det!

Jeg; Så et ”kroppsspråk” har jeg hatt – (Jeg satt hele tiden rolig rett opp og ned med armene ned langs sidene). – Hva slags kroppsspråk er det DERE mener at dere har, der dere begge sitter med armene godt foldet på brystet?

Ø.Ø; Jeg sitter alltid sånn, jeg!

Jeg; Javel, så hva er det som er ”verre” med mitt kroppsspråk enn det dere utviser?

Ø.Ø; DER har vi diskusjonen!

Jeg; Jamen dette er jo noe DERE fremprovoserer for å få meg til å fremstå i et mest mulig dårlig lys!

Ø.Ø; Ja, jeg TRIGGER deg nå, jeg – MED VILJE! (…)

Jeg; Men hvorfor sitter dere her og konstruerer en ubehagelig situasjon… (jeg blir avbrutt igjen)

Ø.Ø; Men Jeanine!

Det du har skrevet om OPT, Ø.Ø og NB, det er ikke direkte behagelig det heller, men DET er skrevet til ”et par hundre tusen mennesker. Her sånn snakker vi tre stykker innenfor et rom, OG DET KOMMER JO IKKE UT NOEN STEDER.

Og jeg ble litt PROVOSERT, for jeg FØLTE at du har en litt sånn AGGRESSIV holdning når du får MOTBØR, og JEG VILLE GI DEG LITT MOTBØR, og så tok jeg fram dette her, og jeg hadde vel kanskje ikke tenkt å nevne det en gang, for for oss, så kan vi leve med det som står der (…)

JEG VIL NESTEN BEKLAGE AT DU PROVOSERTE MEG SÅ MYE AT JEG MÅTTE TA IGJEN MED DEG (…)!

Fra:

Tapet møtereferat av 12.06.2008 hos OPT – ekstern samarbeidspartner av Nav, der grove represalier tok plass

http://bit.ly/dls5B3

Og jeg fremhever, at min saksbehandler i Nav – Eirin Bjerke rundt det tidspunkt i sitt tilsvar i mail på min skriftlige henvendelse med krav om navn på den andre personen som ifølge panelet av 29.04.2008 skulle sørge for kvalitessikring og profesjonell bistand på min vei ut i arbeid, fortsatte og svare meg med det følgende 02.05.2008:

Hvis du aksepterer tilbud om videre oppfølging ved OPT vil det ved samtaler være en person som skal assistere NB på alle samtaler med deg, men navnet på denne personen er enda ikke avgjort (…)

Fra posten: Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken:

http://bit.ly/aPvIGw

 

Bjerke var også en av aktørene jeg innklaget til ledelsen i Nav på bakgrunn av at hun i tapet telefonsamtale hadde tilkjennegitt for meg at hun behandlet min klagesak som skulle gå til Nav Klage- og Anke Sør (Kristiansand) ut fra “min blogg”! (Utdrag):

 

Jeg spør Bjerke om hun kjenner til hele saken om hva som foregikk av overgrep i OPT 12.06.08

 

Hun svarer meg at ja, det kjenner hun til.

 

Jeg svarer OK, så den har du fått kopi av fra hvor? (For jeg hadde personlig ikke oversendt henne denne redegjøringen).

 

Hun svarer da at hun hadde vært inne på ”bloggen” min etter at hun fikk legeattesten, og vet ikke om det er noe jeg ønsker å sende inn

- ”I TILLEGG TIL DET”!

 

Således har Bjerke tilkjennegitt at hun behandler hele min klagesak direkte ut fra min “blogg” hun kaller debatten i Aftenposten.

 

Ytterligere belysning vises i disse to postene:

 

Direktør Saglie, LO, NTL *Enkelte utdrag fra noen av mailene jeg har sendt disse m.fl. med oppfordringer til stans av maktmisbruket fra Nav. Del 1:

http://bit.ly/cxAIYM

 

Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:

http://bit.ly/btWVJt

 

Direktør Saglie tok ikke tak i denne særdeles grove tjenestefeilen som jeg varslet ham om også, men det var på dette tidspunkt forventet.

Bevis for dette har jeg også selvfølgelig på papiret, samt på båndopptaker og på CD.

Jeg (brukeren/kunden) var altså for lengst dømt til å elimineres via tjenestevei, og etaten ønsket å projisere alle misligheter de selv og deres “samarbeidspartner” hadde begått over på meg.

I OPT fikk jeg sannelig unngjelde for min varsling og skriverier om utilbørlige forhold i artikkelserien om NAV som jeg hadde utgitt på Aftenposten Debatt der jeg avslørte forholdene.

Og hvem ville vel kunne ta dem på det?

Men jeg godtok aldri myndighetsmisbruket.

Min informasjon rundt forholdene ble kontinuerlig sendt ledelsen i Nav, og ble fortløpende beskrevet i artikkelserien på Aftenposten som debattledelsen i avisen sperret sommeren 2008, få dager etter at jeg der hadde avslørt at saksbehandleren min på Nav behandlet min klagesak rett ut fra debatten!

Jeg ba ledelsen i NAV flere ganger innstendig om å få lov til å bytte til et annet og kvalitetssikret tiltak – skriftlig – Uten gehør!

Under, linkes til posten der jeg krever overflytting til kvalitetssikret tiltak i mail som primært gikk til (avgått) Fylkesdirektør for Oslo -  Torild Lien Utvik med kopi til direktør Saglie og en rekke andre makttopper utenfor Nav (på ca. 33 sider – det var en omfattende varslingsrapport) allerede 31.12.2007:

Direktørene i NAV var de siste som ønsket å hjelpe, da det var de som sto bak maktmisbruket

http://bit.ly/9KlfzV

Flere titalls mail gikk fra meg til direktørene i Nav (Både direktør Tor Johan Saglie, og tidligere fylkesdirektør for Oslo – Torild Lien Utvik) om myndighetsmisbruket jeg systematisk ble utsatt for av en samlet ”Navgjeng” og deres kumpaner under instruksjoner fra høyeste hold – som jeg aldri mottok respons på etter forvaltningsloven, eller som ble tatt på alvor og utredet.

Med dette, er svarplikten i forvaltningsloven brutt ved ca. 12 – 15 anledninger eller mer.

Det ser jeg på som ganske enestående, når jeg leser at direktør Saglie gikk offentlig ut med det følgende i pressen 20.12.2009:

”Det går inn på meg når folk har grunn til å være sinte på oss.”

Jeg tenker på brukerne våre hver eneste dag.

Det går inn på meg når det feiles og folk har grunn til å være sinte på oss.

Først og fremst undersøker jeg om feilene som er begått er systemmessige, slik at de kan ryddes av veien.

Jeg tar hver eneste henvendelse alvorlig og følger dem opp, sier Tore Saglie, uten å vike med blikket (…)

http://bit.ly/hfMywy

Utdrag fra en av alle mail jeg sendte direktørene i Nav – Saglie og Utvik med informasjon om hvordan jeg opplevde  forholdene i OPT -  datert 05.12.2007

(…) Personer som begår slike ting omtalt i klagen må omplasseres eller fratas sine stillinger. Det som har tatt plass er et kolossalt tillitsbrudd og overgrep overfor svakere stilte grupper i samfunnet, vi som ikke sitter i en maktposisjon og dermed ikke har noe vi skulle ha sagt.

Vi blir i alle fall ikke trodd på!

Sier vi noe, er det ikke rettferdigheten som gjelder.

Her gjelder kun det faktum at den som sitter med maktposisjonen automatisk ”har rett” og kan tillate seg å ytre hva som helst i sitt tilsvar, fordi vedkommende vet at han/hun som regel alltid vil bli hørt og få rett i kraft av sin posisjon, uansett hvor mye svada og løgner som presenteres og som ikke gir noen mening.

Det blir ingen represalier, fordi overgrepene mest sannsynlig aldri vil komme frem i lyset.

Videre opp i næringskjeden dekkes forholdene godt, fordi det som regel alltid finnes en person (eller flere) høyere opp i denne, som ikke vil ha sitt rykte plettet.

Jeg er rystet og svært berørt over disse forholdene, og dette er en sterk og omfattende tilleggsbelastning for meg i min hverdag.

Disse overgrepene skal jeg altså slite med å oppleve, forklare, klage på, møte flere overgrep og forklare og klage på disse i tillegg til mine jobbsøk, med den påkjenningen det er å til alt overmål bli møtt av hersketeknikken som tier meg og det jeg sier i hjel, samt det å ikke ha en person å gå til som jeg kan stole på at vil hjelpe meg ut i arbeidslivet lenger (…)

Hilsen Jeanine

http://bit.ly/cxAIYM

Utdrag fra min mail til Saglie 01.05.2008 vedrørende møtet av 29.04.2008.

Direktøren mottok også kopi av det tapede møtereferatet:

Jeg skriver i et innlegg 23.03.08 at det bør holdes for sannsynlig at toppledere i NAV for lengst kan ha gitt beskjed nedover i systemet om at min sak skal løses på en best mulig og rederlig måte, men at andre har misforstått dette.

Det viser seg tvert i mot.

(Her sikter jeg til Aftenposten debatt og artikkelserien jeg startet 17.03.2008 Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak – Side 4):

http://bit.ly/fg316I

 

Mailen til Saglie forts:

Nye fakta i saken som ble presentert for meg på møtet, viser at det nettopp er toppledelsen i Arbeids- og velferdsdirektoratet som har valgt å bruke en god slump av samfunnets skattepenger på å sende et helt panel med underordnede bare for å ”presentere disse to tilbudene” de velger å kalle det for meg.

Liknende manipulasjon som samkjørte aktører forsøkte å bearbeide meg med på møtet, ville aldri ha kunnet blitt satt på et papir!

Således har jeg et solid grunnlag for å tro at ”mulighetene” gitt på møtet er enten forfattet og/eller godkjent av direktør Saglie personlig som har bred kjennskap til min historie som omfatter varslinger om overgrep begått av ikke bare NB på OPT, men også av Ingrid Raab og June M. Fjeld på Nav 20.12.2007 - (direktørene mottok dette tapede møtereferatet fra meg også).

Jeg kan, i tillegg til denne observante erfaringen av det hele, overhodet ikke ha noen som helst tillit til NAVs ”gode vilje” som består i å koble enda en person sammen med ”NB” i OPT, altså at NAV setter inn ”ekstra ressurser” med den angivelige intensjonen ”å sikre kvaliteten i tilbudet gitt til meg”.

I lys av sakens stilling oppleves dette som en feig og rimelig gjennomsiktig fordreid fremming av deres egentlige intensjoner.

Jeg behøver ikke en gang å være nødt til å spekulere i om NAV har bakenforliggende slette motiver med å foreta et slikt trekk. Dette fordi det først og fremst faller på sin egen urimelighet.

Det burde være innlysende for ledelsen at ingen mennesker i min situasjon ville bli glade og oppleve at noe slikt som dette virkelig var en god idè!

Denne ”ukjente personen” som attpåtil ingen i møtet ”visste navnet på” arbeider jo for NAV.

(Jeg tilføyer senere: På dette tidspunkt visste jeg altså enda ikke at det ville være NBs sjef  – innklaget aktør og direktør for OPT Trond Stenberg, som ledelsen i Nav hadde beordret at skulle settes inn i tiltaket)

NAV på sin side, har kun godtatt OPTs side av saken, og leverer meg tilbake til overgriper etter at det andre av deres “tilbud” de kalte det på møtet av 29.04.2008 var at jeg burde underkaste meg en omfattende psykologisk utredning!

Som legen sa: En vei om å sykeliggjøre deg (finnes som andrevalg).

 

Her er altså kommet til TO personer som i fortsettelsen skal ”samhandle med meg” og ingen av dem vil selvfølgelig være uhildede hva saken angår.

Vil det virkelig være rimelig å anta at en person som har blitt innklaget for grov trakassering skal kunne forholde seg likegyldig og upåvirket til alt som har skjedd og attpåtil forventes å være så profesjonell at alle hennes videre ageringer i min sak skal utføres sammen med meg med tanke og sikte på mitt aller beste?

Dette faller altså på sin egen urimelighet og jeg vil be om at direktør Saglie må avslutte overgrepene i denne sørgelige farsen omgående.

Når panelet nekter å navngi en ansvarlig person for denne tragedien, så vil jeg holde direktøren personlig ansvarlig for unnlatelse av riktig, forsvarlig og etisk oppfølging alle overgrep, trakassering og lovbrudd som har funnet sted i min sak.

En såpass lavpannet bølleopptreden som har forekommet i denne saken kan ikke tåles.

Jeg oppfordrer direktøren sterkt til å revurdere sin opptreden i min sak og i alle saker hvor andre mennesker enn meg opplever seg trakassert av ansatte i NAV.

Jeg ønsker å stille direktøren et spørsmål om han mener at hans offentlige uttalelser her er forenlig med hvordan hans uoffisielle opptreden og ageringer kommer til syne overfor mennesker som virkelig trenger og ber om hans hjelp!

Jeg har skjulte fysiske funksjonshemminger, og har slitt i mange år med respirasjonsproblemer på grunn av svulst som vokste inn i luftrøret.

Synes Direktøren der han sitter trygt med et godt og solid omdømme, omgitt av gode kollegaer i sin godt betalte jobb at jeg i tillegg til dette fortjener å bli ofret på prestisjens alter i denne svært belastende saken?

Det eneste jeg ønsket var bare å få byttet til en tilrettelegger som ikke benyttet seg av trakassering men som evnet å oppføre seg på en rederlig, kompetent og tillitvekkende måte!

Var dette alt for mye forlangt?

Den store og ”uangripelige” ledelsen har nå selv klart å vise at de har sunket ned på det laveste nivå ved at de har sett seg nødt til å herje vilt med, og overkjøre en enslig funksjonshemmet person som våger å fremsette varsling om overgrep og derav ber om en annen tilrettelegger, og det i et så stort omfang at de velger å sette inn ressurser på FEM personer (som opprinnelig ville vært SYV hvis jeg ikke hadde sagt fra) med et ”tilbud” til meg om å sykeliggjøre meg selv!

 

Arbeidsmiljølovens § 13. 1. ledd, setter forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av (…) funksjonshemming.

Trakassering og instruks om å diskriminere personer av ulike grunner, regnes som DISKRIMINERING jfr. § 13-1. andre ledd.
Forbudet mot trakassering i diskrimineringsloven er ABSOLUTT! § 4.5.

Loven skal gjelde på ALLE samfunnsområder, herunder i arbeidslivet.

Trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne (…) er forbudt.

Med trakassering, menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke KRENKENDE, SKREMMENDE, FIENDTLIGE, NEDVERDIGENDE eller YDMYKENDE.

Hilsen Jeanine

http://bit.ly/cxAIYM

Direktør Saglie forholder seg fremdeles taus, og 30.06.2008 mottar jeg fra min saksbehandler i Nav – Eirin Bjerke, følgende orientering:

“Varsel om stans av attføringsytelser / Avslag på yrkesrettet attføring”

Les mer av dette dokumentet i denne posten:

Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken

http://bit.ly/aPvIGw

Til direktør Saglie Oslo 08.07.2008

 

Dette er et tillegg til klagen jeg sendte Dem i går. Jeg velger her å sende Dem hele møtereferatet med min såkalte ”tilrettelegger” i OPT – NB, hvor De i går mottok et utdrag.

De vil se av dette referatet, at NB ikke har noen svar å gi meg i det hele tatt på kritiske spørsmål vedrørende kvalitetssikringen som OPT skal inneha ifølge NAVs egne målsettinger hos blant annet leverte tjenester fra eksterne samarbeidspartnere.

(Jeg sikter her til ”tilretteleggingstimen” 02.07.2008)

Det er også flere andre saklig stilte spørsmål hun nektet meg å svare på.

Derfor krever jeg at De tar tak i alle maktovergrepene utført overfor meg fra OPT, NB og direktør Trond Stenberg umiddelbart, og ber dem om en inngående skriftlig utredning på hvordan de har opptrådt overfor meg, og hva grunnen er til at de setter et omfattende, overveldende primært fokus på det stadige repeterende temaet at jeg vil komme opp i vanskelige situasjoner i arbeidslivet fordi jeg innehar en gjennomgående dårlig personlighet som de må lære meg å hanskes med i følge dem.

Dette kvalmende og feige maktovergrepet knyttet til min varsling, er for meg opplevd så motbydelig og utenkelig at jeg vanskelig klarer å fokusere på det jeg skal gjøre; søke jobb.

 

Det finnes selvsagt ingen tillitsforhold igjen, men som en hver samhandling i denne gate allikevel krever.

Jeg er i en grusomt belastende situasjon, og jeg ber De stanse gjengjeldelsene som blant annet inneholder grov sjikane fra tilrettelegger over min funksjonshemming ved at hun (NB) rent ut anbefaler meg å tenke sterkt over det at jeg bør uføretrygde meg øyeblikkelig på grunn av at jeg ikke tålte de negative reaksjonene og gjengjeldelsene hun og hennes sjef utførte overfor meg på grunnlag av skriveriene mine på Aftenposten debatt!:

http://bit.ly/bsX8tp

 

(Referatene fra to av de tre møtene som er gjengitt på s. 13 og 16  på Aftenposten debatt, er senere lagt inn som blogginnlegg – og disse vil være):

 

Tapet møtereferat av 12.06.2008 hos OPT – ekstern samarbeidspartner av Nav, der grove represalier tok plass

http://bit.ly/dls5B3

 

Og

 

Tapet møtereferat der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg

http://bit.ly/a0wCb1

 

Jeg krever at jeg blir flyttet over til annen tilretteleggER - det holder med en, og det på et annet sted som er kvalitetssikret.

Visste De at grove represalier og gjengjeldelser ville ta plass overfor meg da De valgte å sette selveste direktøren inn på samtaler med meg og NB?

Var dette Deres intensjon?

For noe annet er det ikke som har skjedd.

Det er helt utrolig i seg selv at en DIREKTØR i en bedrift blir satt inn sammen med en tilrettelegger som skal hjelpe mannen i gata ut i arbeid, og jeg betviler sterkt at Deres intensjoner var gode når De brukte store ressurser på å anbefale meg dette. De sendte ut hele 5 -FEM fotfolk for å bearbeide meg:

Tapet møtereferat av 29.04.2008, med Nav Nordstrand Trygd

http://bit.ly/d0Ms37

Stenberg har altså heller ikke bidratt med noen ting annet enn grov trakassering på 3. tilretteleggingstime! (…)

Mener De således at denne ”tjenesten” innenfor en bedrift som primært er rettet mot psykisk utviklingshemmede inneholder nødvendig og forsvarlig kvalitet, opplæring og hjelp for deres brukere som dere er pålagt å yte service overfor?

Jeg forventer at De stiller de innklagede aktørene i OPT de spørsmålene jeg kommer med i klagen her og under, og at De krever faktiske svar på den oppførsel jeg har opplevd fra dem (…)

”Vi skal møte alle brukere med respekt.

Det er en grunnsetning i de verdier og de holdninger vi ønsker denne organisasjonen skal være gjennomsyret av.

Vi vil nå gjennomføre en holdningskampanje internt om hvilke servicekrav vi skal leve etter, hvor respekt for brukeren blir sentralt”

http://bit.ly/cWCO7l

Dette er Deres egne ord.

Jeg krever full rapport fra Dem over hvordan De mener at jeg har blitt møtt med respekt i disse grove maktovergreps sakene som har tatt plass mot meg over svært lang tid, og med Deres fravær av vilje til å rydde opp i de kriminelle forholdene der overgriperne fortsetter å få lov til å utfolde seg fritt mot meg med grov trakassering i møtene jeg må gå til.

Forklar Dem derfor slik at til og med jeg forstår hva De sier her, sett i forbindelse med Deres totale behandling av meg over måneder hvor De fortløpende har vært godt kjent med min ulevelige situasjon som har gjort meg enda sykere og enda ikke valgt å skjære igjennom for å gi meg et tilbud som jeg kan leve med og som er oppbyggende i stedet for sterkt nedbrytende.

Hva i all verden er Deres hensikt med å forsøke å ødelegge meg?

De har aldri overholdt en eneste frist å svare meg etter forvaltningsloven hittil, men denne gangen oppfordrer jeg Dem sterkt til å handle!

Den opptreden De har utvist overfor meg, er uomtvistelig KRIMINELL, direktør Saglie! Det vil bli rettssak (…)

Mail er vist i posten:

Direktør Saglie, politianmeldelsen og fortsettelse av utdrag fra alle mail han mottok/og ignorerte, om maktmisbruket som pågikk

http://bit.ly/bVsCBM

Det jeg ikke visste på dette tidspunkt, var at de innklagede aktørene i OPT allerede hadde sendt sin falske rapport til Nav med krav om at jeg skulle skrives ut av tiltaket. Den ble skrevet uten min viten rett etter at jeg hadde gått ut fra den siste ”tilretteleggingstimen” 02.07.2008 der NB forsøkte å manipulere meg til å vurdere uføretrygd enda hun i den falske Rapporten anfører:

”Det antas at Jeanine i utgangspunktet har et sterkt ønske om å jobbe”!

http://bit.ly/a0wCb1

NB sender meg ut av døren etter siste time med disse ordene:

 

“Så da foreslår jeg bare at nå avslutter vi denne samtalen, for vi har jo ikke noe CV – nei noen søknader og personlige brev –

- og så tar vi alt når jeg kommer tilbake fra ferie!”

 

Les mer i posten:

 

Tapet møtereferat av 02.07.2008 der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg

http://bit.ly/a0wCb1

 

Jeg ble altså holdt fullstendig uvitende om den falske rapporten som de hadde planlagt å skrive samme dag som skulle bidra til å ta fra min Yrkesrettede attføring ved hjelp av tre av de mange innklagede aktørene i Nav som godkjente og undertegnet denne forbrytelsen i offentlige tjeneste som sendte meg rett over på sosialen.

 

Jeg mottok orienteringen 19.07.2008.

Stans av ytelsene var datert 16.07.2008.

 

Min umiddelbare reaksjon på dette, vises i en av debattene jeg startet i Aftenposten:

Toppledelsen i NAV tar fra meg livsoppholdsgrunnlaget

http://bit.ly/fw024m

Min klage på dette med flere tillegg gikk til Nav Klage- og Anke i Kristiansand på 53 sider med flere vedlegg, og belyste det følgende (kort utdrag);

Eirin Bjerke og Tom Pettersen burde ha vært sparket på hodet ut av sine stillinger øyeblikkelig, for å velge å fremsette slike bevisste løgner, i kraft av deres stillingsposisjoner! Dette er i aller høyeste grad straffbart, og jeg henviser med dette til Straffeloven; 11te Kapitel;

Forbrydelser i den offentlige Tjeneste; § 120.

Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.

Både (her følger navnene på en rekke aktører) -  har anført usannhet i protokoll og lagt skjul på store deler av sannheten. Hensikten med dette, har mest sannsynlig dreiet seg om å skade ”nogen”.

De faktiske forhold er uansett, at i dette tilfellet ble ”nogen” sterkt rammet, og det var meg.

Samtidig vil jeg understreke andre lovparagrafer som kan komme til anvendelse overfor ledelsen i etatene som jeg har innklaget for å med vitende og vilje fremme yterligere maktmisbruk, enda de lenge hadde vært kjent med den sterkt belastende situasjonen jeg levde under i uttallige henvendelser fra meg til dem som jeg til stadighet tilkjennegjorde utviklingen i, men som ble fullstendig ignorert.

Det følgende retter seg spesielt mot møtereferatene jeg har vist til:

§ 124. En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab.

§ 125. En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne.

Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig.

 

Med disse lovparagrafer siktet jeg til Nav ledelsens fotfolk som var sendt ut fra blant annet direktør Saglie, for å overbringe meg to fullstendig uakseptable ”tilbud” som jeg var tvunget til å godta for ikke å miste min Yrkesrettede attføring i møtet av 29.04.2008.

Der innrømmer Navs egen lege at han kan forstå at ”tilbudene” må høres uakseptable ut for meg, men at de kun er der for å overbringe disse!

Panelet tilkjennegir gjentatte ganger overfor meg at de er fullstendig klar over hva det er de utsetter meg for og forstår at jeg reagerer sterkt på deres ”tilbud” men at de bare er satt der for å utføre ”ordre”.

Legen går litt senere i møtet enda lenger i sine innrømmelser, og sier at han forstår at ”valgene” må høres BIZARRE ut for meg! (Ordrett sitert og tapet)!

http://bit.ly/d0Ms37

 

Nav Klage- og Anke Sør underslo samtlige av mine argumenter vedrørende det omfattende myndighetsmisbruket i saken, og returnerte en lettvint økseskaftkonklusjon hvor ingenting av den bevisføringen jeg la frem var blitt behandlet enda Anne Elisabeth Stangeland ved foretaket tilkjennega for meg i tapet telefonsamtale:

”Det har skjedd mye galt her, det er det ikke noe tvil om!”

 

Jeg fikk blankt avslag fra Nemnda, og orientering om at jeg kunne klage avslaget inn for Trygderetten, hvilket jeg har gjort.

Tilføyer; TRODDE at jeg hadde gjort, men en av aktørene i møtet av 29.04.2008 som sa at han var den som skulle sende min sak til Trygderetten, Tom Pettersen, underslo saken i hele 8 måneder uten at jeg var klar over det.

Han hadde aldri sendt saken fra seg, slik han var pålagt å gjøre i slutten av januar 2009 – selv etter flere purringer fra Nav Klage- og Anke Sør!

Etter at jeg fikk disse opplysningene fra Nav-Klage og Anke i Kristiansand som fortalte meg at de aldri hadde mottatt min klagesak for å sende til Trygderetten, ga de meg åpen frist til å komme med ytterligere innspill da flere forbrytelser hadde tatt plass i mellomtiden.

De skulle vente med å utforme endelig innspill til Trygderetten til jeg hadde skrevet ferdig.

Det gjorde de ikke!

Plutselig fikk jeg tilsvar som viste at de også hadde overkjørt meg og brutt avtalen vi hadde inngått, da Trygderetten plutselig orienterte meg om at saken min allerede var sendt dit!

 

NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder, og lyver til meg om det!

http://bit.ly/aSnrTJ

Etter ”tilretteleggingstimen” 12.06.2008 der Stenberg og NB lot meg unngjelde for mine avsløringer på AD (Aftenposten Debatt), spør NB meg blidt like før jeg går, om jeg har søkt NAV om reisepenger for sommermånedene juni og juli.

Dette spørsmålet var essensielt i min bevisførsel overfor Klageinstansene (Nav Klage- og Anke Sør og deretter Trygderetten) sett i sammenheng med de grove represaliene som ble fremsatt overfor meg i denne timen, og tidspunktet dette ble opplyst om versus ”grunnene” de oppga like etter for å klare å stanse min Yrkesrettede attføring.

(Jeg minner igjen om at alle telefonsamtaler og møter er tatt opp på bånd og direkte møtereferater sendt klageinstansene).

Jeg svarte benektende, og NB anbefalte meg derfor at jeg burde søke Nav om dette tilskuddet siden jeg også var under OPT hele sommeren!

Her blir jeg altså slett ikke opplyst om, eller gitt et forvarsel om at hun og hennes sjef (begge tidligere innklaget) allerede på dette tidspunkt angivelig lenge skulle ha vurdert å skrive meg ut av tiltaket.

Tvert imot.

I det første og påfølgende (siste) møtet etter dette (02.07.2008) av ca. 20 minutters varighet, våget jeg å være kritisk og stilte saklige spørsmål som denne tilretteleggeren ble svar skyldig på, og hvor jeg ba om en garanti for at jeg ikke skulle bli trakassert av NB og hennes sjef i fremtiden.

Etter jeg hadde gått fra OPT den dagen, skrev Stenberg og NB – uten min viten, den falske rapporten som et par uker senere tok fra meg hele min Yrkesrettede attføring samt husholdspenger (sistnevnte er en stønad man aldri vil få tilbake når den først ble tatt vekk, etter nye regler som ble fastsatt i 2003? eller der omkring).

Påkjenningen over å være nødt til å erfare såpass grov manipulering og trakassering gjennom dette fullstendig utenkelige, utstrakte og ugjennomtrengelige maktmisbruket fra en hel kjede av samarbeidende aktører fra øverste ledelse til saksbehandlere som sitter godt vernet i sine stillinger og backer hverandre opp der de med største bedagelighet skjuler den ytterste vilkårlighet og maktmisbruk som de har satt i verk fordi brukeren på det nærmeste er rettsløs, har vært enorm.

Det blir naturlig å knytte bakgrunnen for denne falske forklaringen til deres tilkjennegivelse overfor meg i ”tilretteleggingstimen” av 12.06.2008 om at de kjenner til alt jeg har skrevet om dem på Aftenposten Debatt, og at de med sine ”anbefalinger” om at jeg skrives ut av tiltaket har tatt utgangspunkt i blant annet dette.

Begge de innklagede aktører opplyser meg i denne timen om at de vet alt om hva det er jeg har bedrevet og skrevet på AD, men selv om de var klare over dette og tilkjennega at de ”følte seg uthengt” så ville de bare la meg ”få lov til å holde på” som de sa.

Hvilket storsinn!

Her ble heller ikke opplyst meg og drøftet det som ”tilrettelegger” rett etterpå anfører i sin ”argumentasjon” i Rapporten for å skrive meg ut av tiltaket, det at jeg ”trolig bruker all min tid til å klage på tiltaket” og at jeg derfor ikke klarer å ”nyttiggjøre meg veiledningen”.

 

Beskjeden til meg i “tilretteleggingstimen” var jo tvert i mot at “de bare ville la meg holde på!

”Veiledningen” som ble satt i scene ved hjelp av falske garantier, var jo i realiteten aldri annet enn en tillatelse fra Navs ledelse til de innklagede aktørene i OPT til fritt å kunne utøve represalier i det monn som skulle til for samvittighetsløst å kunne kvitte seg med ”brysom bruker.”

Når jeg ikke ga innklagede aktører gyldige grunner til å kunne ”ta meg” på noe enda så hardt de forsøkte å provosere og påføre meg stort ubehag, var det bare for dem å ty til en ”backup- løsning”:

 

- Konstruere en falsk rapport som fjernet hele ”ubehaget”.

Her følger min klage i sin helhet til aktørene i OPT som fremsatte den falske forklaringen som stanset min Yrkesrettede attføring med øyeblikkelig virkning;

 

Til NB, med kopi til direktør Trond Stenberg, direktør Saglie, Eirin Bjerke og LL. Oslo 21.07.2008

 

“De har oppgitt falsk forklaring til NAV, samt utelatt store og avgjørende deler av sammenhengen i det De rapporterer, i henhold til det som fremkommer i ”Melding om vedtak – Yrkesrettet attføring – avslag” datert 17.07.2008 som jeg mottar fra NAV 19.07.2008. Her stanses alle pengene mine siden fra tre dager tilbake; 16.07.2008 (…)

07.07.08 mottok NAV Oslo Sør arbeid en sluttrapport fra OPT der de anbefaler at du skrives ut fra tiltaket da det ikke lenger anses som hensiktsmessig at du fortsetter i AB (Arbeid med Bistand).

Begrunnelsen er at du ikke pr d.d kan nyttiggjøre deg den veiledningen du får ved OPT. Du har blant annet ikke fulgt opp avtale om innsendt jobblogg til tilrettelegger hver fredag, og har heller ikke ønsket at tilrettelegger skal bistå med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne gitt deg hensiktsmessig arbeidserfaring” (…)

Jeg ønsker å underbygge mine påstander med dette;

 

Etter at ”tilretteleggingstimen” var over i vårt 3. møte torsdag 12.06.2008 hvor De og direktør Stenberg hadde utøvet grov sjikane overfor meg samt gjengjeldelser over ”mine skriverier i “bloggen” på Aftenposten debatt”, spør De meg om jeg fortsatt mottar reisepenger like før jeg går. Jeg trodde ikke at jeg skulle ha det for juni og juli, men vi kommer frem til at jeg allikevel skal ha det siden jeg er i OPT i sommermånedene.

De ber meg se på hvor lenge det vedtaket varer. De sier at hvis det har gått ut på dato så må jeg si fra, da kan saksbehandler utvide vedtaket, fordi jeg jo har krav på det så lenge jeg er i Arbeid med Bistand.

Mitt spørsmål til Dem vil da være;

Hvorfor anbefaler De meg å få utvidet søknaden om reisepenger hvis De allerede på dette tidspunkt har vurdert å skrive meg ut av tiltaket?

De må huske at det overhodet ikke tok plass noen flere ”tilretteleggingstimer” etter denne dagen før de siste 20. minuttene vi snakket sammen i kort møte på OPT 02.07.2008 hvor De fremholdt å sjikanere og manipulere meg på det groveste.

Denne gangen på bakgrunn av Deres kjennskap til mine funksjonshemminger; høyt blodtrykk, som De valgte å sette i forbindelse med Deres påstand om at ”jeg ikke tålte diskusjoner” i en referering til forrige møte, og at jeg derfor sterkt måtte vurdere om jeg på grunnlag av dette mente at jeg var i stand til å arbeide i det hele tatt.

Timen i mellom var avlyst, med legeerklæring på at mitt blodtrykk var forhøyet etter siste møte med dere i OPT. Således hadde jeg vært utsatt for en sterk belastning, og hadde for første gang ikke fått søkt på jobber eller sendt jobblogg til denne timen noe som under normale forhold ville tilsagt en forståelse for dette.

Hvordan mener De på bakgrunn av disse fakta at De har kunnet sette frem noe som ellers må være en faglig og etisk korrekt begrunnelse for å utskrive meg fra tiltaket?

Mener De at Deres mened inneholder overnevnte?

Har De gitt meg et varsel på forhånd?

I hvor lang tid har dere gått og samlet opp deres vurdering av at jeg ”ikke nyttiggjør meg tiltaket”?

Ble Deres beslutning basert på kun den ene ”samtalen” vi deretter hadde av 20 minutters varighet?

Var det i løpet av disse 20 minuttene De ”fant ut” at ”jeg ikke nyttiggjorde meg veiledningen jeg fikk i OPT”?

Hvorfor fortalte De meg ikke dette gangen før, samtidig som De anbefalte meg å søke om utvidede reisepenger?

Dere har aldri forberedt meg på at dere kom til å avslutte tiltaket.

Hvorfor velger dere å foreta et slikt grep rett inne i fellesferien i det hele tatt, når dere må ha kjennskap til at nå vil være et verst mulig tidspunkt med svært begrensede muligheter for meg å få tak i nødvendig assistanse for hjelp i den særdeles traumatiske opplevelsen dette er, å plutselig få beskjed om at jeg har mistet hele livsoppholdet?

De våger faktisk å oppgi som en av grunnene til at jeg skrives ut av tiltaket, nettopp det at jeg ikke har skrevet jobblogg.

Hvorfor?

Tidligere grunner til at jeg ikke fikk sendt inn jobblogg var at de selv sa at De satt og sendte meg den da jeg var i 1. møte med dere, men når jeg kom hjem hadde jeg ikke mottatt denne allikevel, kun en annen e-post som De også sa i møtet at De sendte over informasjon om når neste time skulle være.

DEN kom frem.

(Mer om dette i posten under):

Nav- Hittil upubliserte møtereferater tilknyttet klagesaken:

http://bit.ly/cMeFZP

Jeg sendte allikevel inn 2 søknader på ”vanlig” måte til 2.møte, og sa at jeg ikke hadde fått til flere søknader da jeg nettopp hadde vært igjennom en voldsom belastning i et møte i Konfliktrådet.

Jeg gjorde også oppmerksom på at jobblogg ikke var mottatt.

Da ”sendte” De meg den en gang til mens jeg satt der.

Denne mottok jeg heller ikke.

Før møtet 12.06.08, sendte jeg Dem opplysning om at De enda ikke hadde klart å sende meg jobbloggen. Jeg sendte derfor inn 3 søknader igjen på ”vanlig” måte, men De sendte meg også til slutt jobbloggen.

Jeg ble så forvirret over at De i mellomtiden gjentatte ganger forklarte meg over e-post at De hadde sendt meg flere spørsmål og oppgaver jeg skulle gjennomføre til møtet 12.06.08.

De er kjent med den omfattende informasjonen jeg sendte tilbake til Dem om at dette De påla meg absolutt ikke var mottatt.

(Les bakgrunn her):

Tapet møtereferat av 12.06.2008 hos OPT – ekstern samarbeidspartner av Nav, der grove represalier tok plass

http://bit.ly/dls5B3

Tapet møtereferat av 02.07.2008 der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg

http://bit.ly/a0wCb1

 

Siden De og direktøren tilkjennega til fulle overfor meg i møtet at dere hadde lest alt om meg i “bloggen” min på AD, viser jeg til møtereferatet som er gjengitt der fra 12.06.08.

 

Der kommer hele problemstillingen frem, over ”skjult” informasjon fra Dem i en tredje e-post De aldri hadde oppgitt til meg at De hadde sendt.

 

I Deres opplysninger til meg kom kun frem at De hadde sendt to e-post som jeg riktig nok hadde mottatt og ga tilbakemelding om, men der sto ingenting om oppgaver.

 

Således orket jeg ikke å føre jobblogg i mine bestrebelser på å i det hele tatt fatte hva det var jeg var pålagt å gjøre (det kan være at jeg glemte det og), men slikt kan forekomme når man blir satt fullstendig ut.

 

Det første De spurte om i neste møte, var om jeg hadde gjort oppgavene jeg skulle gjøre ”til i dag”.

Så følger omfattende trakassering som tilkjennegjøring av fraværet av informasjonen jeg ikke har mottatt gir innpass til.

 

På slutten av Deres ”forklaring” på at denne var sendt til feil e-post adresse”ved en ren tilfeldighet”, innrømmer De at De underveis hadde oppfattet at jeg faktisk ikke hadde mottatt informasjonen, men at De tenkte at De ikke ”gad” å sende meg forklaring, fordi De mente at dette kunne vi heller ta muntlig i møtet i stedet for.

 

De uttalte dog at De tok selvkritikk på at De ikke hadde skrevet tilbake og opplyst meg om det.

 

Hvorfor startet De da møtet med å spørre meg om jeg hadde utført oppgavene jeg hadde blitt pålagt?

 

På slutten av det samme møtet 12.06.08 opplyser ØØ overfor meg før han går, at ”Det er NAV som bestemmer om du skal være her i dette tiltaket eller ikke”.

Faktum viser seg å være tvert i mot. Det er nettopp dere i OPT som har hatt myndighet til å få stanset min deltakelse i tiltaket. Kan De forklare meg hvilke av disse opplysningene som vil inneholde sannheten?

Deretter har De informert NAV som en grunn for utskriving av tiltaket, at jeg ikke skal ha ønsket at tilrettelegger (Dem) skal bistå meg med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne ha gitt meg hensiktsmessig arbeidserfaring.

Dette medfører ikke riktighet.

I hvilket av møtene skal denne angivelige kommunikasjonen ha tatt plass?

På hvilken måte og i hvilken sammenheng fremsatte De denne påståtte informasjonen overfor meg?

Hva mener De at jeg konkret svarte på dette spørsmålet?

Var ØØ til stede som ”vitne”?

Dette spør jeg om, fordi at De med denne falske påstanden har klart å ødelegge svært mye for meg. Konsekvensen av deres påstand, er at jeg har blitt fratatt hele mitt livsoppholdsgrunnlag med øyeblikkelig virkning. Jeg håper at De forstår hvor alvorlig situasjonen er, og det kommer til å bli rettssak.

Dette til ren orientering.

Det som har blitt sagt på møtene vedrørende arbeidstrening, er at metodene dere bruker for å få arbeidssøkere ut i arbeid, er lagt opp individuelt for den enkelte person.

”Man” kan finne en arbeidstreningplass hvis dette skulle være aktuelt, eller så kunne ”man” fortsette å søke på jobber.

Dette forklarte De for meg, etter at jeg tilkjennega for dere at Tom Pettersen hadde forklart meg i møtet på Nordstrand trygdekontor 29.04.2008 at jeg heretter ikke skulle behøve å sitte inne på et kontor med Dem og den andre personen som ville være til stede, men at vi nå ”skulle ut i felten og søke arbeid”!

De sa at dere ikke kjente til utsagnet, og at det uansett ikke var slik det var.

Møtene skulle fortsatt foregå inne hos OPT.

 

De kom med et eksempel i forbindelse med dette, at hvis det var slik at jeg hadde sagt til Dem at jeg ønsket å for eksempel jobbe i kantina til Statens Vegvesen, da kunne vi dratt bort dit for å se på lokalitetene. De forklarte meg at DA hadde vi bedrevet oppsøkende virksomhet.

Men for meg som ønsket en kontorjobb sa De, så ble det ikke aktuelt å reise rundt, fordi ”et kontor var et kontor”, og at det ikke var så veldig mye mer å si om det. Det eneste å se på i et slikt tilfelle, ville være området, altså om det ville være enkelt å nå arbeidsstedet med trikk buss eller lignende.

Dette var dette som ble diskutert i forbindelse med ”arbeidstreningsplass”.

Som De ser, så kan ikke noe av det som her ble sagt og som jeg refererer, knyttes til deres påstand som har bidratt til å stanse pengene mine med øyeblikkelig virkning rett inne i fellesferien.

Jeg hadde akkurat søkt på kjøp av bolig med bakgrunn i at jeg har et vedtak som tilstår meg yrkesrettet attføring ut år 2010, samt at jeg er arbeidssøker.

Det var avgjørende viktig for meg å få tilslag på dette, og min lege har også forklart Boligkontoret at jeg må ha permanent bolig fordi helsen min ikke tillater meg å flytte rundt mer. Min leiekontrakt her jeg bor, går ut ca. 15 november d.å. noe som både OPT og NAV kjenner til fra langt tidligere i oppgitte helseopplysninger, samt uttalelser rundt dette i møter.

Jeg forklarte dere også at jeg var sterkt redusert etter møte i Konfliktrådet.

Utfallet av søknaden var selvfølgelig ikke kjent på dette tidspunkt, men øyeblikkelig stans i Attføringen har medført at søknaden blir stanset allerede før den er behandlet da jeg nå ikke lenger har inntekt i noen form.

Jeg vil således ikke ha noen muligheter i det hele tatt for å få lån til bolig i dag.

Deres mened avstedkommer derfor dramatiske konsekvenser for min totale livs- bo- jobb og helsesituasjon, og jeg oppfordrer Dem sterkt til å revurdere de uttalelsene De har kommet med til NAV som har klart å stanse min attføring med øyeblikkelig virkning.

Dette har De klart å avstedkomme selv om De er på ferie, og jeg forventer således at De vil gi meg et øyeblikkelig tilsvar på denne klagen på alle punkter, og over min e-post. Takk”.

Med hilsen Jeanine.

 

21.07.2008 mottar jeg dette tilsvaret fra NB over mail:

Jeg har mottatt mail fra deg ang klage på stans i attføring. Jeg ber deg vennligst henvende deg til NAV i sakens anledning.

Ytterligere henvendelser fra deg sendt på mail til OPT vil derfor ikke besvares.

Det medfører riktighet at jeg anbefaler at du skrives ut av tiltaket.

Kopi av rapporten vil du motta når jeg kommer tilbake etter ferien.

Mvh NB

 

Les mer i posten:

 

Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken:

http://bit.ly/aPvIGw

Tre andre innklagede aktører i Nav bifalt og undertegnet den falske Rapporten helt uten skrupler, to uker etter siste møtet med OPT. Den ene av dem var min saksbehandler i Nav, Eirin Bjerke, under overoppsyn av annen innklaget aktør - min tidligere saksbehandler, Ingrid Raab.

Her blir det viktig og se på ”forbindelsen” mellom Raab på Nav og NB i OPT sett i forbindelse med det konfliktbildet de – uavhengig av hverandre, etter beste evne hele tiden underveis i trakasseringskjeden forsøkte å konstruere om meg etter varslingen, hvilket tydelig kommer frem i posten:

Nav- Hittil upubliserte møtereferater tilknyttet klagesaken:

http://bit.ly/cMeFZP

 

Utdrag (…) Termen ”KONFLIKTER” benyttes mange ganger i ”rapporten” (til Raab og Fjeld på Nav) og jeg har god grunn til og tro at dette har blitt brukt særdeles bevisst.

Jeg vil understreke at også NB og hennes sjef i OPT la særdeles stor vekt på dette angivelige ”konfliktbildet”  i sine gjengjeldelser mot meg etter at Nav-ledelsen beordret meg tilbake til dem i møtet av 29.04.2008, hvilket Raab og Fjeld i første rekke hadde oppkonstruert i sin ”Rapport” som tospannet skrev etter mitt møte med dem allerede 20.12.2007,

I “Rapporten” til Raab og Fjeld, benytter disse seg av termen ”konflikt” hele 10 – TI ganger (…)

Denne er gjengitt i sin helhet i posten jeg linker til under her, og de anfører det følgende som jeg mener at vil være blant det mest essensielle å notere seg i saken:

Søker (Jeanine) tar opp at hun har snakket med LO og at de sier at vi ikke gjør det vi skal overfor OPT mtp at dette er en mobbesak, og at de er leverandør av tjenester til oss.

 

Til dette svarer både f. da-sjef og fagansvarlig (Raab og Fjeld) at vi ikke har noen kommentar.

 

Fra posten:

 

Direktør Saglie, LO, NTL *Enkelte utdrag fra noen av mailene jeg har sendt disse m.fl. med oppfordringer til stans av maktmisbruket fra Nav. Del 1.

http://bit.ly/cxAIYM

Kompetanse i NAV-kontoret – Overordnede prinsipper og føringer

Datert 20.12.2007 revidert etter drøfting med Arbeids- og velferdsforvaltningens hovedorganisasjoner

5.4 Lokalt nivå.

KOMMUNEN

Har eget ansvar å sørge for at de kommunalt ansatte i NAV-kontoret har tilstrekkelig kompetanse til å kunne utføre sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte.

Dette er regulert i Lov om sosiale tjenester § 2-3

http://bit.ly/g9GL37

 

 

Arbeidstilsynet hjalp meg aldri.

 

Fra ”Statens personalhåndbok. Forbud mot diskriminering. Oversikt”:

 

I kap. 13 i arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringsloven er diskrimineringsreglene hovedsakelig bygget opp på samme måte, og gir i hovedtrekk samme vern mot diskriminering.

I den videre fremstillingen er det derfor tatt utgangspunkt i Arbeidsmiljølovens regler og henvist til de parallelle reglene i diskrimineringsloven.

Anita Busch i NTL der jeg var medlem og jeg fant ut at jeg var omfattet av Arbeidsmiljøloven selv om rådgiver i Arbeidstilsynet ga meg skriftlig beskjed om at det var jeg ikke!

Busch forklarte meg at rådgiveren  hadde feil i sin uttalelse.

 

BEGRUNNELSE:

 

I bl.a § 5; Personer som uten å være arbeidstakere utplasseres i virksomheter i opplærings- eller attføringsøymed eller som deltar i arbeidsmarkedstiltak, (slik JEG gjorde) SKAL ANSES SOM ARBEIDSTAKERE i forhold til arbeidsmiljøloven kapittel 1,2,3,4,5,6,7,8,9,1011,12,13,18,og 19 med unntak av § 19-2)

Arbeidsmiljølovens § 13. 1. ledd, setter forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av (…) funksjonshemming.

Trakassering og instruks om å diskriminere personer av ulike grunner, regnes som DISKRIMINERING jfr. § 13-1. andre ledd.

Forbudet mot trakassering i diskrimineringsloven er absolutt. § 4.5.

Loven skal gjelde på ALLE samfunnsområder, herunder i arbeidslivet.

Fra posten:

LO, Arbeidstilsynet og NTL – Unnlatelser av hjelp mot overgrep fra Nav. Mail i saken.

http://bit.ly/9LkGgP

 

FORSKJELLSBEHANDLING

Ikke minst vil følgende post i min blogg være essensiell å lese, som avslører direktør Saglies klare forskjellsbehandling i direkte tilknytning til min sak:

”Navdirektør Tor Saglie forskjellsbehandler, og sørger for at grovt maktmisbruk holdes i hevd”

http://bit.ly/c4jHqu

 

(Utdrag fra avisartikkel): ”Hun får ikke jobb – Nav-direktøren oppgitt”:

 

2007: Kristin Floer har høy utdannelse, arbeidslyst, arbeidsevne og MS. I sju år har hun forgjeves søkt jobber. Så skrev hun en krass kronikk og sendte den til Aftenposten. Da begynte ting å skje.

Når en arbeidsgiver ser min krykke, blir jeg betraktet som bortimot spedalsk.

Jeg har embetseksamen fra universitetet.

Tilbudet fra Nav er ”kurs i CV-skriving”

Jeg har til og med opplevd saksbehandlere som oppfordrer meg til å uføretrygde meg.

Også selveste Nav-direktøren reagerte.

Tor Saglie ringte og inviterte meg til et møte, forteller Floer (…)

Jeg blir opprørt når jeg leser det Kristin Floer skriver.

Det sier Nav-direktør Tor Saglie til MS-bladet.

Etter at han hadde lest Floers kronikk tok han kontakt og inviterte henne til et møte. Han har tilbudt henne jobb et par måneder (…)

Når saksbehandleren i Nav tilbyr Kristin Floer et kurs i CV-skriving, så gjør han ikke jobben sin godt nok, innrømmer Saglie (…)

http://bit.ly/bVHaBL

 

Les for sammenlikning det ene tapede møtereferatet fra min sak, der jeg opplevde grove represalier fra NB i OPT som jeg hadde innklaget for maktmisbruk men som jeg til og med ble pålagt og gå tilbake til av Navdirektør  Saglie som øverste beslutningsmyndighet, hvis foretak for psykisk utviklingshemmede jeg i første hånd ble plassert for å lære å skrive CV - akkurat som Floer, etter Navledelsens avslag på de to tre datakursene jeg søkte om.

I det siste møtet med NB (Stenberg var ikke tilstede da) forsøkte hun på alle måter å manipulere meg til å uføretrygde meg, ut fra tidligere kjennskap til mitt høye blodtrykk som min fastlege hadde attestert at ble forhøyet etter represaliene hun og hennes sjef utsatte meg for i siste møtet med dem – hvilket jeg hadde faxet til både Saglie, OPT og alle involverte.

Tapet møtereferat av 02.07.2008 der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg:

http://bit.ly/a0wCb1

Konsekvensene av OPTs falske rapport, var at jeg ble sendt rett over på sosialkontoret med øyeblikkelig virkning.

Herunder er svært viktig at alle poster jeg linker til blir lest, da myndighetsmisbruket har vært og er såpass omfattende at jeg så det som eneste mulighet, og sammenfatte det i flere bloggposter.

Jeg laget en serie i 6 deler om myndighetsmisbruket som bare fortsatte å eskalere da jeg ble sendt  over til Nav Nordstrand Sosial –

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.

Denne bygger på klage og Rapport som jeg sendte fungerende Helse- og Sosialombud Kjersti Halvorsen 04.03.2010 med 19 vedlegg, og med kopi til en rekke andre makttopper med samme tittel

Del 2 (Del 1 og 4 er redigert og slått sammen med de andre postene):

http://bit.ly/d23aa8

Linker til de andre avsnittene, står nederst i den posten.

I Del 5 og 6 kommer blant annet frem at Trude Amundsen (min saksbehandler ved sosialkontoret) samt veileder Malin Karina Larsen ble grundig orientert om min helsetilstand allerede i 2008, hvilket hun rapporterte til både til sin teamleder Marit Gunnes og til sosialleder Vildgun Steinhaugen – uten at noen som helst reell oppfølging og plan kom i stand. Nå har det gått 27 måneder.

I Del 5 av serien, fremgår at aktører ved Nordstrand Sosialsenter og innklagede aktører ved Nav Nordstrand Arbeid er vel bekjente, og møter der jeg tilkjennegir en fullstendig uholdbar situasjon med Nav Arbeid og ber om hjelp og bistand, avstedkommer intet annet enn at møtereferat blir makulert og ingen hjelp gitt.

I stedet møter jeg på en ufattelig og fullstendig ugjennomtrengelig “klikkmentalitet” – utstudert raljering, passiv- aggressive gjengjeldelser og snedige utmattelsestaktikker, som utøves av flere av de jeg har kontakt med der med sosialsjef Vildgun Steinhaugen som øverste myndighet.

Klager jeg sender inn på henne, blir underslått og lagret i arkivet hos hennes sjef Bydelsdirektør Per Johannessen i stedet for å sendes Fylkesmannen, i hele 10 måneder før jeg oppdager dette:

http://bit.ly/cdYGKF

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.

http://bit.ly/aD9pT9

Jeg ble innkalt i et møte med konsulent Kolstø 03.07.2009, som min daværende saksbehandler Trude Amundsen anså som såpass viktig at jeg stilte i, at hun i innkallingen fremhevet at hvis jeg ikke møtte, ville konsekvensene være øyeblikkelig stans i mine økonomiske ytelser.

Møtereferatet med sentrale lovnader om oppfølging av meg – blant annet hjelp som Kolstø lovet meg i tilknytning til Nav Arbeid og mitt krav om uføretrygd etter å ha tilkjennegitt at han ville diskutere med sin overordnede (Marit Gunnes som igjen svarer for sosialleder Vildgun Steinhaugen) ble deretter makulert, da jeg i møtet informerte ham om myndighetsmisbruket som var begått mot meg fra Nav Arbeid og noen som viste seg å ha et nært samarbeide med Kolstø der.

 

Bevis for at møtereferatet og oppfølgingen bevisst ble underslått/makulert vises blant annet her, fra en av mange tapede telefonsamtaler i tilknytning til dette.

 

Utdrag fra Del 5:

http://bit.ly/cdYGKF

 

På slutten av samme måned – 31.07.2009 ringer jeg Sosialkontoret for å spørre om jeg vil få utbetalt pengene mine 01.08.2009 da de omtrent hver måned har klart å rote dette til slik at pengene blir forsinket eller ikke kommer. Resepsjonen spør meg da om jeg har oppfylt krav som var å møte hos konsulent ved kontoret.

Jeg svarer ja, men sentralborddamen opplyste meg om at jeg angivelig IKKE  hadde møtt, og ba meg opplyse om konsulentens navn og når jeg var der.

Jeg husket ikke hva han het, og hun ba meg beskrive hvordan han så ut!

Til slutt finner hun frem, og forteller meg at jeg var hos Jon Arne Kolstø fredag 03.07.2009.

 

Hun sier hun vil sette meg over til Anette Jørve.

 

Jeg forteller så Jørve at det bare var flaks at jeg ringte dit nå for å høre om pengene mine var på vei, siden den 1. falt på en lørdag, og jeg nettopp hadde fått høre at de ikke var på vei fordi de mente jeg ikke hadde fylt vilkår, hvilket jeg hadde gjort.

Jørve går for å se på vedtaket mitt og sier at det ser ut som om vilkåret ikke er opphevet men at ”de har en kjøring i morgen også”

Jeg spør om det i det hele tatt står at jeg har møtt.

Hun leser ut fra journal tid og sted jeg skulle møte, men sier at dette er det ENESTE JOURNALNOTAT SOM ER SKREVET!

Det er ikke skrevet noe etter det!

Hun spør meg også om jeg møtte.

Jeg svarer bekreftende på det, og fortalte henne masse rundt hva som ble drøftet og konkret lovet meg i møtet.

Jørve svarer da at hun skal oppheve vilkåret.

Hun lover meg å legge lapp til Kolstø om det jeg har fortalt henne.

Vi går nærmere inn på det jeg fortalte Kolstø om at jeg overhodet ikke ønsket at Tom Pettersen fra Nav skulle stille i møtet som Kolstø hadde lovet meg i august, og jeg spør Jørve om jeg har lov å nekte ham å delta på grunn av hans overtramp mot meg tidligere.

Jørve svarer at jeg burde kontakte hans teamleder og fortelle at jeg ønsket annen person på møtet, og så ”OPPTRE YDMYKT” i forhold til det, og si at du ønsker det veldig sterkt!

Jeg responderer med at jeg allerede har innklager flere personer i Nav, og at de kjenner meg.

Jørve gjentar at det kan hende det hjelper med EN LITT MER YDMYK HOLDNING, for det kan hende de får klørne litt fort ut”!

Samtalen avsluttes.

 

(Ytterlige referat fra tapede telefonsamtaler med både Jørve og Amundsen, står og lese i posten):

 

Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:

http://bit.ly/bHqUv7

 

Jeg ba deretter min saksbehandler Trude Amundsen 4-5 ganger om å purre på Kolstø om oppfølgingen han lovet meg i møtet – uten resultat.

Del 5 fortsetter:

 

I telefonsamtale med Amundsen 15.02.2010, snakker vi om møtet hun har innkalt meg til kl. 10:30 neste dag.

Jeg forteller at jeg enda er svært syk, og at jeg falt ned på kjøkkengulvet for noen dager siden og knuste et glass, da det kjentes som om jeg fikk et hjerteattakk.

Derfor, sa jeg, trengte jeg akutt legehjelp, og den tidligste timen de hadde å gi meg, sammenfalt med møtet med sosialkontoret. Jeg ba derfor KK om utsettelse.

Så spurte jeg om hvorfor jeg skulle ha møte med henne og Gunnes og hvorfor de heller ikke fikk i stand møtet som konsulent Kolstø lovet meg sommeren 2009.

KK (Amundsen): Hva tenker du på da  -  et møte med Nav, var det sånn du tenkte eller?

Amundsen kverulerer og jatter med meg i hele samtalen, over møtet med Kolstø som hun mest sannsynlig må være vel klar over at har blitt underslått og makulert.

Det var hun selv som innkalte meg til dette møtet, og i brevet sto det at alle mine økonomiske ytelser ville bortfalle hvis jeg ikke stilte her, såpass viktig anså hun møtet for å være.

Til slutt – og etter mye om og men lover hun meg å få i stand samarbeidsmøtet med Nav Arbeid som Kolstø hadde lovet meg for over 7 måneder siden omgående, og ville gi sin teamleder Marit Gunnes ansvaret for dette da hun selv skulle ut i permisjon.

Jeg venter i god tro i hele 5 uker,  men 22.03.2010 får jeg tilfeldigvis vite av saksbehandler i Helse- og Sosialombudet Ragnhild Meek som skulle utrede rapporten jeg hadde sendt om sosialkontoret, at Marit Gunnes for få minutter siden i telefonsamtale hadde opplyst henne om at jeg angivelig hadde nektet å komme til samtale med dem (sosialkontoret) ”I FORRIGE UKE”!

 

Da var det i realiteten gått hele FEM uker siden Trude Amundsen og jeg snakket sammen.

 

Jeg ringte øyeblikkelig opp Gunnes og spurte hvor langt hun hadde kommet i og koordinere møtet, men Gunnes hadde slett ikke startet med noe som helst, ei heller sendt meg følgende orientering:

Gunnes: For å kunne få til et møte, så må jo vi ha en fullmakt, et samtykke fra deg på at vi kan innkalle – din fastlege for eksempel.

(Samtykkeerklæringen ble levert inn til kontoret like etter denne samtalen)

(…) Jeg: Dere har altså ikke gjort en DRITT på fire uker eller FEM, og så sier du at ”da kan du bare ta og sende inn… Er dere KLAR OVER DEN SITUASJONEN JEG STÅR I?!

Gunnes våger å respondere på dette så Gud er mitt vitne: ”Den situasjonen du står i, den har vært vedvarende over tid”! (…)

Der blir ført falsk forklaring i journal, og løyet til Ragnhild Meek ved Helse- og Sosialombudet om meg som jeg kontaktet, men som ikke ønsket å forholde seg til denne orienteringen fra meg, og som nektet å hjelpe: (dette kan leses litt langt nede i Del 5:

http://bit.ly/cdYGKF

Jeg er ”begravd” på 3. året.Ca 25 advokater har avslått å ta saken!: ”Vi har ikke kapasitet”

Jeg har blitt lagt lokk på i alle ledd, ingen individuell plan ble noensinne utarbeidet med meg på sosialkontoret, ingen oppfølging har tatt plass.

De delte først opp stønaden min til utbetaling hver andre uke på ca. kr 2698,- etter at jeg søkte om nødhjelp ved Nav Nordstrand Sosial etter å ha vært akuttinnlagt ved Ullevål 3 ganger med flere legeerklæringer fra min daværende fastlege Maida Ilic på at jeg var alvorlig syk, og ble tvunget til i lange perioder å leve på 60 kroner dagen med blant annet diabetessykdom og høyt blodtrykk.

Man hører tydelig i tapet samtale jeg har med saksbehandler Trude Amundsen ved kontoret i Del 6 av serien, at hun er fullstendig klar over situasjonen, men ønsker ikke å hjelpe, Utdrag:

09.06.2009: (…) Jeg: Jeg får altså ikke satsen LIVSOPPHOLDSPENGER så syk jeg er? Jeg skal leve på 60 kroner dagen ut hele denne måneden helt frem til 1. juli med diabetes og høyt blodtrykk?

Trude Amundsen: DET ER SÅNN VI SER DET NÅ JA! (…)

Jeg: Så må du få omgjort NØDHJELPS- vedtaket til å gjelde som LIVSOPPHOLD – Så må jeg få det utbetalt i morgen, for jeg kan ikke leve på 60 kroner dagen slik min helsetilstand er nå – du vet jo hva diabetes og høyt blodtrykk er for noe?

T.A: Jada, jeg betviler ikke atte du – atte du helsemessig er i en veldig dårlig – eh – situasjon nå, jeg betviler ikke det i det hele tatt.

Jeg: Nei, og siden du ikke betviler det og vet hvordan situasjonen er, hvordan kan du forsvare det at jeg skal leve på 60 kroner dagen?

T.A: Jeg har også rammer og regler å forholde meg til her (…)

Fra Del 6:

http://bit.ly/9V1i2P

Nederst i Del 6 vises de to første møtene (skrevet av fra opptak) som jeg hadde med Trude Amundsen og Malin Larsen på sosialkontoret rett etter at Nav Arbeid tok fra meg min Yrkesrettede Attføring på bakgrunn av falsk forklaring.

Der kommer blant annet frem at de er vel bekjente med to av de innklagede aktørene i Nav – Ingrid Raab og Eirin Bjerke.

JJ (Malin Larsen) avslutter med å gi meg visittkortet sitt, og sier at hun skal ta kontakt med meg når hun har avklart litt mer med Nav over ”hva vi skal gjøre videre!”

I den forbindelse spør jeg om hun skal kontakte andre aktører i Nav enn de jeg har innklaget, som jeg ikke vil tro at er de beste og kommunisere med heretter.

Hun spør hvem de jeg har innklaget vil være, og jeg gir henne navn som hun skriver ned;

Min tidligere saksbehandler i NAV; Ingrid Raab

Distriktsarbeidssjef June M. Fjeld (NAV

(Tidligere) saksbehandler Hans- Per Hem (NAV)

Azmat Butt (Teamlederen til Hans Per Hem)

Direktør for NAV Oslo, Torild Lien Utvik

Direktør i NAV, Tor Johan Saglie

Min siste saksbehandler i NAV, Eirin Bjerke (…)

(Jeg tror jeg glemte å oppgi Tom Pettersen på det tidspunkt)

http://bit.ly/UkcfR

Det virket som om KK (Trude Amundsen) og JJ kjente godt til to av de innklagede som hadde vært mine saksbehandlere i Nav, da de omtaler disse ved fornavn. De svarer;

”Så det er Ingrid og Eirin som har vært dine saksbehandlere?” (…)

Både Amundsen og Malin Larsen fikk i de to første møtene jeg hadde med dem, opplysninger om hvor på nettet de kunne finne min artikkelserie om Nav og etatens overgrep mot meg som jeg hadde utgitt på debatt i Aftenposten.

Rett etterpå sendte jeg Larsen nøyaktige linker til der de kunne lese om at de verste overgrepene tok plass (eller jeg viste dem det i møtene på kontoret, det husker jeg ikke).

Dette dreiet seg om artikkelserien på Aftenposten debatt, der de tapede møtereferatene med Nav og OPT ble referert på sidene 6, 13 og 16:

Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak

http://bit.ly/9exn3J
http://bit.ly/a1v36v
http://bit.ly/d0lEKU

Amundsens teamleder Marit Gunnes, opptrer svært uprofesjonelt vedrørende min varsling om at ingenting blir gjort i min sak, og bedriver snedige utmattelsestaktikker mot meg, noe som kan leses i flere av postene.

Hun sender meg blant annet en lang omvei til postkontoret med vilje, etter at hun har gitt beskjed til damen i resepsjonen som dobbeltsjekket dette med Gunnes for meg,  at det går an å heve sjekken som jeg mottar den dagen der.

Alt er tapet.

Fra posten:

Nav (Nordstrand) Sosial - Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet:

(…) Jeg drar da helt tilbake igjen fra der jeg kom fra, og til postkontoret i god tro.

Der får jeg IKKE hevet sjekken og de henter sjefen.Hun sier det samme som damen i resepsjonen nettopp hadde påstått FØR hun snakket med Marit Gunnes, da hun forteller meg at sosialkontoret ikke har brukt posten på MANGE ÅR, etter å ha hørt min forklaring.

”Nå har de KUN Nordea”!

Jeg sier at jeg to ganger i dag hadde fått beskjed fra to personer på sosialkontoret etter dobbeltsjekking, at det vitterlig GIKK AN å heve sjekken her.

Sjefen sier at hun skal ta og ”ringe de der borte, for nå må de gjøre noe!” -  “De kan ikke la klienter gå i klemma hele tida”!

Hun logger seg først på data for å sjekke hvilke lover og regler som gjaldt for dette (…) og siterer:

”Vi gjør oppmerksomme på at ordningen med kontantinnløsning av sjekker trukket på andre bankers konti, opphørte f.o.m 01.08.1999!!!”

Hun ler oppgitt, og sier at hun skal ringe sosialkontoret for meg der og da, for – ”de kan bare ikke gjøre sånt”!

(Jeg ringer Gunnes da jeg kommer hjem):

 

Jeg: Hvorfor gir du da beskjed til forværelsedamen om at denne (sjekken) går an å ta ut på posten når hun dobbeltsjekket dette?

G: Det er ikke sikkert det er det som har skjedd.

Jeg: Kan du gå å snakke med henne nå?

G: Selvsagt kan jeg gå å snakke med henne.

Vi har vært i den tro at det har gått an å heve den i posten, men da må jeg bare beklage.

Jeg: Posten sa at det ikke har gått an å heve slike sjekker siden 1999! NITTENNITTINI!

G: Javel. Det må POSTEN stå inne for. Vi har sjekker som det er mulig å heve i NORDEA! (…)

http://bit.ly/aYmRUA

Min fastlege dr. Fredrik Severin Thorn, ønsker ikke å hjelpe meg med å søke uføretrygd da han sier at det blir for mye for ham å sette seg inn i saken min, og at jeg like gjerne kan skrive søknaden selv.

Og på Nav sitter de innklagede aktører og skal behandle denne…

 

Når jeg – etter å ha levd på minste sosialhjelps norm i over to år uten å få hjelp av Nav Sosial søker om nødhjelp en gang for mye ut fra forklaring om at min helsetilstand har blitt sterkt forverret, svarer de med å utposjonere meg beløpet en gang i uken, noe som medfører at hele 470 kroner av allerede minste sosialhjelps norm faller bort hver måned.

Dette tar jeg inngående og spesifiserer for min nye saksbehandler på sosialkontoret Stephanie Dericq i telefonsamtale, og forteller hvor hardt deres vilkårlighet fysisk rammer meg. Allikevel bare overser hun meg og det jeg beskriver ut fra en hver vinkel jeg forsøker å ta for å få henne til å begripe dette, og henviser rent teknisk og konsekvent til et ”snitt” beregnet ut fra månedene i året.

Dette oppretthoder de, enda jeg har orientert sosialsjef Vildgun Steinhaugen i mail med kopi til flere andre ved kontoret at jeg nå har blitt såpass syk at jeg ikke lenger klarer å beholde maten, og således virker ikke medisinene jeg tar for diabetes og høyt blodtrykk.

Dr. Thorn har på bakgrunn av dette, henvist meg til omfattende undersøkelse som er dyr, og som jeg har søkt sosialkontoret om økonomiske midler til. Jeg avventer fremdeles svar 03.11.2010.

Både Nav Nordstrand Sosial og Fylkesmannen som jeg sendte klage til med krav om å få tilbake mitt livsopphold som utbetaling en gang i måneden, har attpåtil med viten om det overnevnte forkastet skriftlig uttalelse fra min fastlege om at månedlige utbetalinger må gjenopprettes!

Klagen på sosialkontoret fra meg til Fylkesmannen der legeerklæringen ble ettersendt og registrert, avstedkom et negativt tilsvar denne måned (oktober 2010) fra rådgiver Snorre Førli med godkjenning fra underdirektør Bente Rygg.Fra side to av vedtaket jeg mottok: ”I vedtak av 24.10.08 er det besluttet at stønad til livsopphold skal utbetales ukentlig”.

Med denne oppsiktsvekkende blunderen der både dato og ikke minst ÅRSTALL er sprett springende gale, beviser Førli OG Rygg at de har harvet gjennom klagen min med lav ljå uten å anstrenge seg en millimeter med å ta stilling til de lovbrudd jeg har påvist.

 

I alle postene under står bakgrunnen for klagesaken å lese, og jeg understreker at Førli skriftlig har tilkjennegitt for meg i sitt tilsvar at all informasjon herunder er lest i blogginnleggene jeg sendte ham, hvor også flere fortvilte mail fra meg til sosialleder m.fl. er gjengitt:

 

Klagen på Nav Nordstrand Sosial til Fylkesmannen:

http://bit.ly/asA4eH

 

Tilsvar på Nav Nordstrands saksfremlegg til Fylkesmannen ved Avdelingsdirektør Gerd Reisvollsveen

http://bit.ly/dyKpip

 

Den indre klikken ved sosialkontoret
(Her vises fortløpende noen av de senere mail som har gått mellom sosialtjenesten og meg)

http://bit.ly/bUrNEf

 

Nav (Nordstrand) Sosial - Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.

http://bit.ly/aYmRUA

 

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk - fortsettelse av serien i 6 deler.

http://bit.ly/aD9pT9

 

 

I ”Fortsettelse av serien i 6 deler” dokumenteres blant annet at sosialsjef Vildgun Steinhaugen underslo to omfattende klager jeg hadde sendt inn på henne, og som hun hadde ansvaret for å sende Fylkesmannen, i ca. 10 måneder.

Ved en ren tilfeldighet fant jeg ut at de var blitt arkivert hos hennes sjef – Bydelsdirektør Per Johannessen.

Snorre Førli ga Nav Nordstrand Sosial indirekte fullt medhold i alle overgrepene ved å bifalle at de bare kunne fortsette med å oppdele livsoppholdet mitt i ukentlige rater, selv om han hadde fått adgang til bred dokumentasjon vedrørende et myndighetsmisbruk av de sjeldne, vist i overnevnte poster og hele serien i 6 deler, samt på informasjonen som følger i utdraget under fra ”fortsettelse av serien i 6 deler”:

(…) 17.08.2010 ringte jeg Nav Nordstrand Sosial for å innhente siste informasjon jeg trengte før klagen min skulle gå til Fylkesmannen. Da blir jeg tilfeldigvis satt over til en dame jeg aldri har hørt om tidligere – Birgitte Mølstad som er på ”Team 2”. Hun opplyser meg om at jeg nå vil bli overflyttet hit!

- ????? Jeg forstår ingenting, og hun svarer: ”det finnes to team ved dette kontoret”.

- ?????

- Hun kan fortelle meg at hun er leder ved det ene teamet, og Marit Gunnes ved det andre.

Jeg spør hva de to teamene arbeider med, og Mølstad responderer:

”Du har jo vært på gæærnt team i lang tid”! (Samtalen er tapet).

Det ene teamet som jeg med alvorlig sykdom og flere akuttinnleggelser ved Ullevål har vært ved i over to år har fokus på kvalifisering og arbeidssøk sier hun, og det andre teamet som jeg plutselig får vite at jeg skal over på nå, har fokus på BEHANDLING OG REHABILITERING!!! (…)

http://bit.ly/aD9pT9

Så – Selv om Nav Nordstrand Sosial har begått både dette og andre formidable overtramp og saksbehandlingsfeil i over to år, så skal de ”som kronen på verket” få lov til vedlikeholde oppdelingen av mitt livsopphold i ukentlige skjerver, noe som bidrar til at jeg vil ligge ca. 440 kroner under minste sosialhjelps norm hver måned selv om de er informert om at jeg på dette tidspunkt har blitt så syk at jeg ikke klarer å beholde maten lenger og livsviktige medisiner ikke virker, og selv om legen min har sendt oppfordring til dem om at jeg må få livsoppholdet utbetaling en gang i måneden.

De har vide fullmakter til ustraffet og utfolde seg fritt og kreativt.

Flere aktører ved sosialkontoret lot meg som diabetiker (med flere andre sykdommer) leve på 500 kroner i hele ni dager, for rett etterpå å underslå hele fem dager av livsoppholdet mitt, hvilket dokumenteres grundig ut fra lydopptak i denne posten:’

 

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:

http://bit.ly/bMLPNv

Dette pågår altså her og nå, og med Fylkesmannens velsignelse!

Jeg dør.

Forhåpentligvis ikke i dag – og kanskje ikke i morgen, men utpiningen på langt under minste sosialhjelps norm i hittil 28 måneder med blant annet diabetes og høyt blodtrykk bidrar helt klart til at jeg har store og unødige lidelser og smerter, og dette vil ta livet mitt alt for tidlig.

Skadene jeg allerede har pådratt meg ved dette langvarige myndighetsmisbruket vil bare eskalere, og de vil være irreversible.

 

Les også Del 3 og 2 i serien om annen person som Nav Nordstrand sosial har herjet vilt med, samt om Fagforeningen i bydelen og det selvsagte og bedagelige kameraderiet som er godt innarbeidet aktørene imellom som de vet at vil kunne pågå ustraffet til evig tid – noe  Fylkesmannen bekreftet ved å gi blanke skinnende F når han mottok rapporten:

 

Del 3

http://bit.ly/cvsadn

Del 2

http://bit.ly/d23aa8

 

Fra Byrådssak 406 / 05

Høringsuttalelse 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet
§ 5:

§ 6: Forbud mot instruks

Det er forbudt å gi instruks om å diskriminere eller trakassere i strid med § 4 og 5. Det er også forbudt å gi instruks om gjengjeldelse i strid med § 7.

§ 7:
Forbud mot gjengjeldelse

Det er forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet en klage om brudd på bestemmelsene i § 4,5,6,9, eller 10, eller som har gitt uttrykk for at en klage kan bli fremmet.

§ 12:

Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted et brudd på bestemmelsene i § 4,5,6,7,9 eller 10, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det allikevel ikke har funnet sted et slikt brudd.

Diskrimineringsloven (utdrag); 1.1 – ”Loven fastsetter også forbud mot trakassering (…) samt forbud mot medvirkning til diskriminering. For å sikre at den som klager over brudd på lovens forbud ikke blir utsatt for negative reaksjoner, innføres det også forbud mot gjengjeldelse i loven (…)

Reaksjonene ved brudd på lovens forbud, er i hovedsak sivilrettslige.

Oppreisning og erstatning for økonomiske tap

Utenfor arbeidslivet, foreslår regjeringen at oppreisning skal være avhengig av at skyld kan konstanteres hos de som diskriminerer.

De samme reaksjonene, kommer også til anvendelse ved negative handlinger eller gjengjeldelse mot klager (…) så fremt den negative reaksjonen har sin årsak i at vedkommende klager (…) i diskrimineringssaken.

Straff forbeholdes de mest alvorlige tilfellene av diskriminering, der flere diskriminerer i fellesskap.

1.2 (…) Den som har vært utsatt for diskriminering eller gjengjeldelse, kan kreve erstatning for ikke- økonomisk tap på objektivt grunnlag (oppreisning) i tillegg til erstatning for økonomisk tap (…).

I kap. 13 gjøres det rede for forslaget om en straffebestemmelse for diskriminering i fellesskap med andre. ”Departementet foreslår at grove overtredelser av diskrimineringsforbudet som er begått av flere i fellesskap (minst to andre personer), skal være straffbart. Skyldkravet er forsett, men det stilles ikke krav om rasistisk motivasjon (…).

Strafferammen er bøter, eller fengsel inntil tre år.

http://bit.ly/c4jHqu

 

 

Utdrag fra EVANAV - Evaluering av NAV-reformen, sentrale dokumenter:

 

EVANAV skal pågå frem til 2013.

2. Formål med evalueringen: “Det grunnleggende formål med denne evalueringen er å gi svar på om NAV-reformen når de overordnede målene; bedre arbeidsretting, bedre brukerretting og en mer effektiv forvaltning. Evalueringen omfatter både en forskningsbasert evaluering av resultater/effekter i forhold til målene og en prosessevaluering for bl.a. å dokumentere hvordan reformen er blitt gjennomført”.

http://bit.ly/b4lkfJ

 

Fra dokumentet – “Mål og rammedokument for evalueringen av NAV-reformen”:

 

IV Brukernes perspektiv

 

“Bedre tjenester til den enkelte borger er en sentral begrunnelse for offentlig ressursbruk.

 

Brukernes behov skal settes i sentrum når den nye arbeids- og velferdsforvaltningen utformes.

 

For å styrke arbeidslinja er det viktig at alle ytelser og tjenester som er innrettet mot personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, eller som står utenfor arbeidslivet, ses i sammenheng. Rask avklaring av behov og riktig virkemiddelbruk er viktig for å sikre inkludering i arbeidslivet.

 

Å sette brukernes behov i sentrum betyr et offentlig apparat hvor organisering, arbeidsmåter, rutiner, ledelse, personalpolitikk og administrativ kultur preges av respekt for brukeren, og gir brukeren mulighet til medvirkning og innflytelse på sin egen sak.

 

Å tilpasse tjenestene til brukerens behov dreier seg derfor både om hvordan man møter brukeren og hva man kan gi brukeren.

 

Det handler om service, respekt, informasjon, tilgjengelighet, kompetanse, diskresjon og et godt tilpasset tjenestetilbud” (…)

 

5. Organisering av evalueringsarbeidet

 

“Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, bl.a. i kraft av sitt sektoransvar, ha det overordnete ansvaret for evalueringen.

 

Dette innebærer et finansieringsansvar og et hovedansvar for utforming av innhold og innretning i evalueringen.

 

Norges Forskningsråd har ansvaret for den praktiske organiseringen av evalueringen, og skal ivareta den faglige og administrative kontakten med forskningsmiljøet som skal utføre evalueringen.

 

Oppdraget er gitt til NFR for å gi evalueringssatsingen en faglig kvalitet, integritet og uavhengighet, og for å kunne trekke på forskningsrådets rutiner og kompetanse i håndtering av forskningsprosjekter, løpende kontakt med forskerne og organisering av brukerrettet formidling fra prosjekter.

 

Departementet betrakter evalueringen av NAV-reformen som et separat oppdrag som skal holdes utenfor den ordinære programstrukturen hvor AID i dag finansierer den langsiktige forskningen.

 

Grunnen til dette er at evalueringen av NAV-reformen krever en tettere styringsdialog mellom departement og forskningsrådet enn det som kan pålegges et ordinært forskningsprogram.

 

Samarbeidet med NFR som konkretiseres gjennom dette mål- og rammedokumentet skal ha følgende innhold:

 

1) Det opprettes en styringsgruppe for evalueringen som er i funksjon i hele prosjektperioden.

 

Styringsgruppen består av én person fra hhv. AID, KS, Arbeids- og velferdsetaten og SH-dir, samt tre personer oppnevnt av NFR. Ved oppnevning av disse tre skal NFR vektlegge hensynet til faglig uavhengig kompetanse, kjennskap til forvaltnings- og velferdsforskning og kompetanse i forskningsformidling ovenfor forvaltning og andre brukere.

 

2) Styringsgruppen har, og med tilgang til NFR’s ressurser og ordinære prosedyrer, ansvar for at det utarbeides et dokument som konkretiserer departementets kunnskapsbehov til en utlysningstekst, hvor forskningsmiljøer inviteres til konkurranse om å levere tilbud på hele evalueringen.

 

3) Styringsgruppen vurderer innkomne forslag og tildeler oppdraget. Når oppdrag er tildelt, tiltrer forskningsledelse styringsgruppen med møteplikt og forslagsrett. Det utarbeides i plan for evalueringen, som konkretiserer:

 

a) En tidsplan for når ulike enkeltprosjekter skal levere hva, og hvor det skilles klart mellom forskningsprosjekter med lang løpetid og de mer prosessorienterte evalueringene med løpende rapportering.

 

b) En rutine for (årlige) gjennomganger av rapportering, kunnskapsstatus og nye forskningsutfordringer.

 

c) Et opplegg for formidling og kunnskapsspredning bl.a. gjennom nettbaserte løsninger.

 

Planen godkjennes av AID, mens NFR gis ansvaret for gjennomføring.

 

4) Det opprettes et forum for relevante brukere og interessenter, som møtes årlig i forbindelse med oppgavene spesifisert i punkt 3b.

 

5) Styringsgruppen har ansvaret for at de målsettinger, delrapporteringer og tidsplan for evalueringen som avtales mellom AID og NFR nedfelles i kontrakten mellom utførende forskningsinstitusjon og Norges Forskningsråd”.

 

Ved å bruke min sak som et kontinuerlig eksempel på hvordan uvesenet holdes i hevd, håper jeg at avsløringene på sikt vil kunne avstedkomme store forandringer for alle dem som ikke orker å gå gjennom en slik totalt ugjennomtrengelig kanossagang men som får livene sine ødelagt i stillhet.

Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond.

Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold.

http://bit.ly/ejaH4

”Ti bud til en ung mann som vil frem i verden”

Diktet av Jens Bjørneboe ”Ti bud til en ung mann som vil frem i verden” kan ikke gjentas for ofte, nettopp fordi allmennheten i årevis har blitt utsatt for det største svik bak fagre ord og tomme løfter, frontet av innstuderte festtaler som honoreres med gods, gull og de største privilegier til de av oss som har fått makten til og definere språket, men som unnlater å forvalte det krevende og viktige embetet de er betrodd med etikk, moral, normal anstendighet og ansvarlig skjønn;

I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.

II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.

(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)
VII

Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

VIII

Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.

(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis.)

IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.

(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)

X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!

Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!

Skrid tappert frem i livets strid,
én time forut for din tid”.

Etter min mening er dette den beste analysen som noensinne er foretatt vedrørende samfunnets karakterløse sorte får, makttoppene som bidrar til å opprettholde en syk og deprivert samfunnsstruktur gjennom en kostnads- effektiv offentlig forvaltning som målbevisst sprer sin uhyggelige gift på bekostning av menneskeverdet:

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere

http://bit.ly/vZ5qgK

 

Fattigdomshøringen 2009:

“The little girl who stopped Norway for 10 minutes with this speech against poverty in Norway. In the panel stands three ministers and five party leaders. On the stand: Johanna Engen, Fattighuset. Event: Fattigdomshøringen 2009.Yongstorget, Oslo 28. august”.

http://bit.ly/efTRAs

 

Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold

http://bit.ly/ejaH4

 

Diplomaters immunitet

http://bit.ly/jpW2ZR

 

Arbeidslivet ønsker ikke å rekruttere disse arbeidstakerne.

http://bit.ly/ndWAP9

 

Hvordan står det til på våre sosialkontor?

http://bit.ly/9L4i42

 

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

 

“Presset til taushet” Del 2 av 2;

Utdrag fra Del.1;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/130/

“(…) Det hele blir ganske stygt på telefonen. NAV-lederen i Arendal får anledning til å kommentere de ”feil” han mener det er i stykket, han ringer pressesjefen igjen som vil ha følgene sitat på trykk:

”NAV kan ikke stå inne for det som står i artikkelen”.

“Vi skal trykke saken likevel”.

Det vi ikke vet er at vårt vitne i saken nå innkalles i all hast til kommunen, uanende om hva som venter ham, går han alene.

Så kommer dødsstøtet.

Klienten sender følgende tekstmelding til journalistens mobil: ”Dere må stoppe artikkelen“.

Vi ringer klienten tilbake, en psykiatrisk sykepleier tar hans telefon og spør om artikkelen er stoppet, hun vil ikke oppgi navn når journalisten spør, men gir telefonen til klienten.

Journalisten sier til klienten at han skal svare kun ja eller nei på følgende spørsmål i telefonen.

– Har du blitt presset til å sende tekstmeldingen?

– Ja, svarer han (…)

Ved en ren tilfeldighet fant jeg lagret på min PC store deler av resten av den særdeles stygge overgrepssaken som jeg satte inn i Del.1, som ellers har blitt slettet fra samtlige søkemonitorer på nettet etter det jeg har forstått. Her er den;

“Rådmannen ber om tilsyn”

Vi må kreve full åpenhet

”Freddy de Ruiter, Ap, sier han gjennom en årrekke har fått henvendelser fra mennesker som hevder at de har blitt trua av folk i offentlige lederstillinger i Aust-Agder som indirekte eller direkte misbruker makten sin på en måte som oppleves som truende.

- Det skal være fullstendig åpenhet. Maktmisbruk og trusler bør få konsekvenser. Hvis det er noen som helst mistanke om tvang eller skjulte beviser, bør dette granskes og også politianmeldes, sier de Ruiter.

Ytringsfrihet

Han mener det skal utrolig mye til for å stoppe en artikkel fra pressen.

– Vi må være systematiske og bidra til å bedre systemet.

Et system som skal være til hjelp for personer, det skal ikke være slik at man føler seg motarbeidet, sier han.

De Ruiter mener personer som motarbeider ytringsfriheten bør finne seg noe annet å gjøre.

– Gjennom mange år har jeg fått henvendelser av mennesker som hevder at folk i offentlige lederstillinger i Aust-Agder indirekte eller direkte misbruker makten sin på en måte som oppleves som truende, sier stortingsrepresentanten hardt.

Ukultur

Han mener Aust-Agder preges av en ukultur, men det er ikke det eneste fylket, påpeker de Ruiter. Generelt tror han det offentlige har en lang vei å gå.

Få kjenner til aktuelt lovverk.

Alle skal ha en mulighet til å påpeke feil og mangler ved et system, rett til å si ifra.

Hvis man får saken inn i rettsapparatet står menneskets rettssikkerhet meget sterkt hvis de har opplevd en hendelse der de føler de har blitt truet til taushet. Derfor er det viktig at så mange som mulig sier ifra, mener han.

Jeg har tro på ytringsfriheten. Vi trenger et bedret system. Ledere må tørre å være åpne, evne og håndtere kritikk og åpne for innsyn, særlig i tilfeller der vedkommende ønsker det selv.

Mange mener politikere ikke skal ha en mening om temaet, men vi må bry oss, tørre å ta standpunkt i saker, også innen forvaltning på statlig, regionalt og lokalt plan. Vi må bry oss, og hvis ledere gjør feil må de være ydmyke, avslutter de Ruiter”.

“Presset til taushet”

Bruker sykdommen til egen fordel.

”Leder for Mental Helse Arendal, Morten Gård, synes håndteringen av saken til vårt vitne er en skam. Han er meget kritisk til både NAV og kommune i saken til klienten.

Det må være lov å sette spørsmålstegn ved en organisasjon som ikke fungerer for brukeren, hva er det de er så redde for, spør han.

Gård har førstehåndsinformasjon om at vårt vitne ikke er den eneste som har møtt et skremmende NAV.

Det går ikke an å ture frem på denne måten.

Hvis vi stiller kritiske spørsmål til NAV, gir det dem rett til å bryte ned et menneske, spør han igjen og legger til at deres arbeid er å bygge opp personer. Han spør også hvor det er blitt av taushetsplikten mellom kommune og NAV.

Kan noen bare ringe seg imellom å snakke om en person, fordi han har tatt kontakt med en journalist?

De rotter seg sammen, mener Gård som sier de alt for ofte bruker sykdommen til psykisk syke som et skjold til egen fordel.

Møtet med NAV avvæpner alt mot for å finne veien til mestring, det skal jo være omvendt, sier hun og legger til, når du trekker
kølapp, står der blottlagt og møter et kaldt menneske, da føler du deg liten, avslutter hun”.

(Jeg anfører): Videre i artikkelen, kommer det frem at en rekke politikere ble stilt spørsmål rundt denne konkrete saken.

Tilbakemeldingene som følger er svært varierende, fra de mest oppegående handlingsrettede og imøtekommende, til de som velger å utvise den største unnfallenhet og motvilje;

Alt fra de som har vært bortreist på ferie og tilsynelatende ser ut til å ha glemt sine leseferdigheter, til de som skriver rett ut at de overhodet ikke ønsker å kommentere saken.

Her får man i alle fall et godt innblikk i ”hvem som er hvem”;

Senterpartiet (til slutt) med deres “Det som helt tydelig kommer fram av saken er at det her er underbemanning” forstår jeg slett ingenting av.

“Flertall krever granskning”.

http://www.arendals-tidende.no/nyhet.cfm?nyhetid=3494

Tilbakemeldingene fra politikerne;

1: Jeg har 20 år bak meg i psykiatrien. Generelt er det meget lett å ta fra mennesker med psykiske lidelser deres meninger og sannhet, som kan og ofte er annerledes enn andres. Men etter min mening er hver enkelts mening og sannhet riktig for den det gjelder. Den skal respekteres.

Høflighet og respekt er en selvfølge. Det er også viktig å hjelpe folk i forhold til deres egne behov. Det er ofte en god begynnelse. Det er fint at Arendals Tidende ikke stoppet saken. Åpenhet er en selvfølge. Departementet har også pålagt NAV og hjelpe til slik den enkelte vil og ønsker. Så hvis en person kommer til NAV må de gi ”kunden” et skikklig tilbud.

Det å bli truet av noen i offentlig og privat sektor hører ikke hjemme noen plass.

Husk han som var høyrøstet inne på NAV. Han fikk 5000 i bot.

Hvor stor må boten bli for de som truer mennesker som kommer for å få hjelp. (!!!)

2: Saken er alvorlig, jeg mener likevel at de impliserte parter kan ordne opp selv nå som slike saker er mer offentlige. Jeg mener politikerne i Arendal, fylket og stat må prioritere psykiatri. Nå har vel prioriteringen vært bygg og anlegg. Nå må det bevilges penger til aktiv behandling slik som mennesker med psykiske lidelser ønsker.
Eldrup Hansen, Ap, Arendal Bystyre

1: Hvis det stemmer det som står i artikkelen er dette en meget alvorlig
sak. Avisen må ha rett til å skrive hva den mener er viktig at leserne bør vite. Farer den med direkte løgn må den stå for dette i ettertid. Den må følge god presseskikk.

2: De påstandene som kommer opp i nevnte artikkel må granskes av et nøytralt organ.

Folk skal ikke presses til taushet av det offentlige.

4: Hvis det stemmer som avisen påstår er dette ingen sak som bare skal løses mellom avisen og de offentlige organer som er nevnt, da er det en sak hvor alle forhold må lagges på bordet uten at det går ut over taushetsbelagte forhold og personvernet. Kommunens ledelse må kunne komme med sin versjon av saken.

6: Freddy de Ruiter er en politiker som tar folk på alvor, og jeg tror nok han har sendt uro-meldinger lengre opp det politiske systemet.

7: Som folkevalgte er vi også arbeidsgivere for de offentlig ansatte, og det er vår plikt å høre på dem før vi tar stilling til det avisen påstår.

Ole Mikalsen, Ap, Aust-Agder Fylkesting

1: Er sterkt i mot møter i lukkede rom, det er uheldig for kommunens rykte.

2: Svaret er NEI. NAV må gå i seg selv og granske sine rutiner.

3: Løses av de som er involvert i saken og ikke trekke inn eksterne elementer.

4: Siden kommunen allerede har involvert seg i saken må de være med på opprydningen.

6: Freddy de Ruiters utsagn er meget skremmende.

Som politiker har jeg også hørt liknede uttalelser så det er på høy tid å få denne saken opp i lyset.

7: NAV- må gjennom en nøye granskning for å få prosessene på plass.
Kåre G. Knudsen, Pp, Arendal bystyre

1: Hvorfor i all verden skal de stoppe denne viktige saken. Det er på tide at den blir “rusket” opp i. Det klages over NAV over det ganske land.

2: NAV må granske sine rutiner bl.a. for å se om de har rett person på rett sted.

3: Blir det offentlig granskning av denne saken må den granskes av en ekstern gruppe. “Ikke bukken til havresekken”.

Skjønner ikke hvorfor denne saken er oppstått. Pressen fikk adgang til møtet (hvorfor ikke- NAV burde jo ikke ha noe å skjule eller hva?)

4: Ellers siden det nå er blitt en sak bør den løses av de som er involverte i saken.

5: Siden kommunen allerede har involvert seg i saken må de være med på “ryddeprosessen”.

6: Freddy de Ruiters utsagn er meget skremmende. Jeg kan bare bekrefte at jeg også, som politiker, har fått mange henvendelser i forhold til NAV.

7: Det er tydelig en stor jobb som må gjøres her. Man må komme til bunns i saken og sørge for at denne klienten får en rettferdig oppfølgning og at slike episoder ikke skjer igjen. Håper han får en beklagelse fra NAV.

Ingrid Skårmo, Frp, Arendal bystyre og Aust-Agder Fylkesting

1: Vanskelig spørsmål. Ja, hvis formålet var å løse saken internt.

4: Det beste er at dette løses internt. Hvis det ikke lar seg gjøre, så får man vurdere hva som skal gjøres.

Forstår at dette er ikke et enkelt tilfelle, så det er fint det settes fokus på utfordringene.

Men det kunne vært ønskelig at det ble gjort på en annen måte. Det kan jeg ikke uttale meg om. Det viktigste er at det blir en god løsning.

6: – Da regner jeg med at han har fulgt opp dette, og gjort noe med problemene for lenge siden.

7: – Få en god løsning for alle de det gjelder. Men det betyr ikke at alt skal ut i det offentlige rom.
Tone Helene Strat, Krf, Arendal bystyre og Aust-Agder Fylkesting

1: Nei. Det er helt uholdbart å forsøke å stoppe den frie presse på en slik måte. Jeg er skuffet og overrasket over måten de har opptrådt på.

2: Denne saken er så alvorlig at den bør granskes. Maktmisbruk som dette må få konsekvenser.

3: Jeg tror det vil skape mer tillitt til systemet om man slipper inn eksterne granskere.

4: Dette er ikke en intern sak. Dette handler om en ukultur i offentlig forvaltning som må brytes ned. Offentlig forvaltning er til for å hjelpe mennesker. Det vi er vitne her er det stikk motsatte, derfor er saken alvorlig.

5: Jeg forventer at administrativ ledelse i kommunen tar tak i dette.

6: Det er ikke overraskende. Jeg har selv også fått mange hendvendelser knyttet til liknende saker. Denne konkrete saken er nok dessverre bare et tilfelle i en lang rekke av overgrep gjort av autoriteter i offentlig forvaltning.

7: Nå må vi først få en gransking, og få på bordet hvordan saksbehandlerne i NAV håndterer sine klienter. Deretter må vi få oss forelagt en rapport, og da vil vi kunne se hva aktuelle tiltak vil kunne være.

Gjermund B. Røysland, Ap, Arendal bystyre

1: Ytringsfriheten er noe av det viktigste menneske kan ha, og det er helt sykt at offentlig ansatte kjemper mot den.

2-3: Dersom det er riktig, at kommunen har prøvd stoppe saken, kan ikke kommunen ha noe med en slik granskning gjøre. Selvfølgelig må saken granskes.

5: Ja, og den bør inneholde en beklagelse.

6: Da syns jeg han har vært feig som ikke har tatt det opp. Han er stortingsrepresentant, og har således stor tyngde. Hvis jeg hadde fått slike henvendelser, hadde jeg tatt det opp med en gang.

Åshild K. Haugland, Frp, Arendal bystyre

1:Det var feil av Rådmannen og hans medarbeidere å prøve å stoppe innlegget i avisa!

2:Denne saken kan IKKE Arendal kommune granske selv. Dette er bare EN av mange saker! (Flott)!

3:Så lenge personen det er snakk om ønsket å ha pressen tilstede og saken er løftet ut må den behandles deretter. Full åpenhet dersom det gagner brukere av NAV. Ledelsen må ta det som har skjedd i denne saken tungt innover seg fra a – å. Saker må ikke behandles på en slik måte. Det er under enhver kritikk!

5:Ledelsen må legge seg fl at og si at vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe til i denne saken samt å legge til rette for at andre ikke skal oppleve noe liknende!

7:Det er viktig at kommunen, fylket og Stortinget ser på NAV på nytt. Denne saken er bare en av mange. Møte med NAV er en påkjenning for mange. Det skal det jo IKKE være. Politikerne må ta affære sammen med ledelsen i kommunen – Stortinget.

Slike forhold kan vi ikke være bekjent av å leve med i Norge!
Knut Mørland, KrF, Arendal bystyre

1:Min kjennskap til saken er kun gjennom Arendals Tidendes beskrivelse.

Jeg har derfor ikke tilstrekkelig faktakunnskap til å “dømme” i denne saken. På generelt grunnlag mener jeg det er viktig å verne om ytringsfriheten. Dersom enkeltmenneskers rett til ytringsfrihet blir krenket av for eksempel offentlige instanser, er dette ikke akseptabelt. Det er i så fall bra at media avdekker slike forhold.

2: Som fylkestingspolitiker kan jeg ikke se at Aust-Agder fylkeskommune skulle være part i denne saken, ei heller som kontroll- eller tilsynsmyndighet. Det må etter mitt syn derfor være opp til de involverte parter å vurdere videre oppfølging av saken.
Tellef Inge Mørland, Ap, Aust-Agder Fylkesting

1-7: Jeg har vært bortreist de siste dagene og har derfor ikke fått lest noe om denne saken. Har fått vite at gruppelederen i Venstre i Arendal har bedt om en redegjørelse i førstkommende møte i omsorgskomiteen. Hva vi i Venstre vil gjøre med saken er avhengig av de opplysningene som fremkommer der.
Marianne S. Lyngvi, V, Aust-Agder Fylkesting

1-7: Saken er interessant, men det må bero på en misforståelse at dette sendes til fylkestingets medlemmer. Vi er ikke ansvarlige for NAV Fylke. Jeg synes derfor ikke det er naturlig for meg som fylkespolitiker å uttale meg.
Jon Olav Strand, KrF, Aust-Agder Fylkesting

1-7: – Jeg må tilstå at jeg har ikke fått lest lørdagens avis særlig godt. Jeg har også vært opptatt . Jeg synes derfor ikke jeg har anledning til å svare nå – fristen er for kort og jeg for dårlig forberedt! Selve saken dere reiser er viktig for samfunnet vårt.
Yngvar Langås, Ap, Arendal bystyre

Sanjin Salahovic, uavhengig representant i bystyret, har svart med en kronikk som kan leses på våre meningssider i neste utgave.‘

1-7: Som kommune og fylkespolitiker har jeg stor tro på NAV reformen og håper at vi sammen kan lykkes for å få dette til å fungere. NAV-kontorene er sentere for tjenester levert av stat og kommune og er ikke på noen måte en aktuell sak for oss som fylkespolitikere å gå inn i.

Derimot vil jeg som kommunepolitiker kunne ha synspunkter i egen kommune.

Sakene som behandles der er sammensatte og ofte vanskelige saker, og det ligger mange opplysninger til grunn for behandlingen og det endelige resultat. Sakene skal behandles med stor respekt for personvernet både for brukerne og de ansatte. Det er derfor heller ikke mulig eller riktig å kommentere denne saken.

Høyre er klar på at det må settes inn store ressurser på å hjelpe brukerne av trygd og sosiale tjenester vekk fra den situasjonen de er i. Vi vil at alle skal få en reell mulighet.

NAV er således en god mulighet ved at brukerne møter et samlet virkemiddelapparat på ett sted. Det er viktig at alle opplever samtaler her preget av gjensidig respekt og vilje til å finne individuelle og gode løsninger.
Arne Thomassen, H, Aust Agder Fylkesting

1:Jeg har vært bortreist på ferie hele uka og etter en kort gjennomlesning i dag finner jeg det vanskelig å gi et klart svar på om dette er rett eller galt.

Generelt må det være særdeles viktige og spesielle grunner for å stoppe avisen i denne saken.

2: Saken bør absolutt gås grundig gjennom for her må det ligge noe bak som ikke er kommet fram.

3: Dette er en prinsipiell sak, og derfor ikke bare et internt anliggende.

4: Kommunen får selv bestemme hva de vil gå ut med på egenhånd. Ingen i det offentlige må selvfølgelig misbruke sin makt!

5: Alle involverte inkl. avisen må sette seg ned sammen for å bli enige om hva som er sagt og ikke sagt i denne saken, og så få alle opplysninger på bordet.

7: Etter det bør alt som kan off. gjøres uten å skade noen, off. gjøres.

Fylkesvaraordfører i Aust Agder Fylkesting, Oddvar Skaiaa, KrF

1: Det er viktig at pressen setter søkelyset på eventuelle mangler innenfor offentlige systemer.

Ytrings- og pressefriheten skal stå sterkt, men den bør ikke bli brukt til å krenke andre.

Jeg mener imidlertid ikke det er riktig av meg å uttale meg så veldig spesifikt om denne konkrete saken, uten å ha tilstrekkelig informasjon fra begge parter.

2: Noen generelle refleksjoner: Det er en forutsetning at alle, uavhengig av bakrunn og livssituasjon, skal bli møtt med respekt og likeverd i det offentlige systemet, og spesielt innenfor et apparat som er til for å hjelpe dem.

Det er ikke riktig at man skal bli presset til taushet.

Hvorvidt dette har skjedd slik det kommer frem i artikkelen lørdag, kan jeg ikke uttale meg om, da jeg hverken har tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon eller har hørt saken fremstilt fra alle involverte parter.

3: Ellers bør det være positivt for både klient, NAV og kommunen at saken belyses videre, og at eventuelle saksbehandlingsfeil blir rettet opp i. Det bør tilstrebes så mye åpenhet som mulig, utenfor det som innbefattes av taushetsplikten.
Line Haugland, Ap, Arendal bystyre

Jeg ønsker ikke å kommentere saken.
Kristoffer Lyngvi, H, Fylkestinget

1:Det som er av prinsipielle deler av saken bør fram i lyset og skal ikke stoppes. Det som er av personlige og spesielle sider av saken skal beskyttes. Dette er et ansvar som spesielt leder av NAV har. Det er riktig å beskytte de som føler seg urettmessig behandlet av NAV og NAV må kunne tåle slik kritikk.

2:Saken bør belyses av to grunner. Den personen det gjelder, bør få rettferdiggjort behandlingen og beskyttes videre.

Det er naturlig at en slik ”sak” blir gransket når den har kommet fram i lyset.

Det er da fruktbart at dette skjer gjennom en høring hvor flere enn partene som er involvert blir trukket inn. Dette mener vi man kan få ved en høring for å belyse forholdene ved NAV.

3:En gransking må skje av fagfolk utenfor etaten og kommunen. Det er viktig å få en kvalitetssikring av det som skjer og som har skjedd i prosessen ved saken.

4:”Saken” som er framstilt kan mest fruktbart skje gjennom de interne prosesser som NAV følger. Det som er saken er organiseringen og arbeidet innenfor en etat hvor slike saker daglig er en vanskelig utfordring for de ansatte. Og da får den offentlig debatt mulighet for å bedre klimaet i slike ”saker”.

5:Det bør i tilfelle være den politiske ledelsen som tar i temaet slik at vi kan diskutere dette i det åpne rom og ikke belaste sterkere de som er i ”saken”.

6:Kommentaren fra de Ruiter er et forsøk på folkeliggjøring av sin posisjon som politiker og urettmessig anklage offentlig ansatte. Vi vet og erfarer at de som jobber i NAV-systemet har mange vanskelige oppgaver og gjør en god og viktig jobb.

De kommer selvfølgelig i situasjoner hvor mottager eller brukere opplever det som maktmisbruk å bli fortalt hvilke rettigheter som finnes eller budsjetter som må følges.

Likevel frigjør dette ikke for å ta menneskelig avgjørelser slik at det blir til å leve med for brukerne. Men det mener vi skjer i vårt NAV. system i dag. Og hvis ikke må en høring avsløre det.

7:Vi mener vi må ta utgangspunkt i to prosesser Omorganisering av NAV-tjenesten må evalueres.

Partene har sjelden fordel av offentliggjøring av vanskelig og konfliktfylte saker hvor menneskelig forhold står i fokus. Dette gjør at det må fokuseres på høring. Det er viktig at Arendals Tidende tar opp slike tema og driver en kritisk gjennomgang av ting som skjer.

Vi er derfor interessert å følge opp arbeidet og trekke det fram i lyset og den politiske debatt. Men håper at personer som kanskje er i en vanskelig situasjon fra tidligere, blir beskyttet i denne debatten.
Rune Sævre, SV, Arendal bystyre.

Etter deadline, tirsdag morgen ankom dette svaret på spørsmålene stilt i saken fra Sp.-:

Senterpartiet har valgt å komme med et felles svar på deres henvendelse.

Generelt mener vi media skal være litt forsiktig med saker som er underlagt taushetsplikt, som denne, da ingen i “systemet” kan ta til motmæle og evt. korrigere noe av det som kommer frem (pga. taushetsplikten de har).

Vi kjenner ikke denne saken fullt ut fra begge sider, men dersom saken er slik den er framstilt, kan det virke som om det er grunnlag for at saken granskes i et dertil egnet organ.

Det som helt tydelig kommer fram av saken er at det her er underbemanning.

Vi mener det er noe av det viktigste å følge opp videre, – rett tidig saksbehandling og oppfølging må være på plass.

Manglende ressurser og frister som ikke holdes er ikke holdbart.

Tarald Myrum, Aud Angelstad og Kåre Gunnar Fløystad i Senterpartiet.

Del 1.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/130/

“Presset til taushet” Del 1 av 2;

Denne saken som har blitt sendt meg, er såpass grotesk at jeg fullstendig mangler ord.

Jeg legger den derfor bare rett og slett frem, og håper at så mange som mulig ønsker å lese hva som foregår i Norges “lukkede virkelighet” og at makttopper i vårt samfunn nå endelig kan vise vilje til å gjøre noe konkret for at rettsløse grupper i samfunnet skal kunne bli omfattet av selvfølgeligheter, som det å bli inkludert i og beskyttet av den rettssikkerhet som andre og “bedre stilte” tar for gitt.

Man kan ikke lenger bare sitte og ikke bry seg så lenge uretten ikke rammer en selv! De aktører som velger å misbruke sin makt, sitter trygge, uangripelige og kapitalsterke i et godt sammensveiset kollegiat.

Den andre part gjør det ikke!

Jeg har dessverre bare lagret noen få utdrag fra artiklene. Disse er nå nemlig slettet fra samtlige søkemonitorer, det går ikke lenger an å klikke seg inn på dem. Sterkt bekymringsverdig!

Det kan mange ganger være vanskelig for uegnede aktører å se seg selv i speilet. Noen evner slett ikke å begripe at det de gjør er galt, mens andre rett og slett har funnet sin “rette hylle” her i livet, hvor mest mulig skadevolding i kraft av sin stillingsposisjon er et mål. Man lever ut sine avvik, og er strålende fornøyd med det.

Når en da opplever at man gang på gang slipper unna med maktmisbruket man utøver, vil dette – som mange andre grenser en overtrer ustraffet – lede til et nærmest euforisk velbefinnende, og en falsk følelse av at man kan utrette akkurat det man ønsker – hva det nå enn måtte være av grove overtredelser av både etikk, moral og lover.

Dette innlegget ble satt inn i min tråd; “Kritikk av NAV skjules“, 26.05.2009.

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=8&ThreadID=246936&s=&page=16

I dag da jeg skal gå inn og trykke på lenkene til artiklene, oppdager jeg altså at disse er uvirksomme. Jeg setter allikevel inn to av lenkene i sin helhet som jeg hadde lagret fra tidligere;

http://www.arendals-tidende.no/nyhet.cfm?nyhetid=3491

http://www.arendalstidende.no/nyhet.cfm?nyhetid=3493

Del 1 av 2;

Presset til taushet
Av Camilla Glad Mitic`, 01.11.08

“Etter en konkret sak knyttet til et gjelds offer var Arendals Tidende til stede under et møte i NAV. I ettertid prøvde NAVsjefen, pressesjefen i NAV Aust-Agder og rådmannen i Arendal kommune å stoppe artikkelen, som var planlagt trykket i denne ukens tirsdagsutgave. Vi nektet (…).

Her følger et utdrag av det utrolige dramaet som utspant seg og som står og lese midt i artikkelen;

“(…) Pressesjefen truer og sier: ”Du gjør det ikke, du stopper den artikkelen og du har ikke hatt et intervju med meg”.

Hun sier også at hun selv er tidligere journalist og at vi ikke har rett til å trykke det som kom fram under møtet. Redaktøren bestrider dette og sier han vil ta en selvstendig avgjørelse.

Det hele blir ganske stygt på telefonen.

NAV-lederen i Arendal får anledning til å kommentere de ”feil” han mener det er i stykket, han ringer pressesjefen igjen som vil ha følgene sitat på trykk:

”NAV kan ikke stå inne for det som står i artikkelen”.

“Vi skal trykke saken likevel”.

Det vi ikke vet er at vårt vitne i saken nå innkalles i all hast til kommunen, uanende om hva som venter ham, går han alene. Så kommer dødsstøtet.

Klienten sender følgende tekstmelding til journalistens mobil: ”Dere må stoppe artikkelen”.

Vi ringer klienten tilbake, en psykiatrisk sykepleier tar hans telefon og spør om artikkelen er stoppet, hun vil ikke oppgi navn når journalisten spør, men gir telefonen til klienten.

Journalisten sier til klienten at han skal svare kun ja eller nei på følgende spørsmål i telefonen.

– Har du blitt presset til å sende tekstmeldingen?

– Ja, svarer han.

Vi stopper artikkelen, trekker den tilbake fra pressa og venter. En halvtime senere ringer vi vår kilde, han gråter i telefonen, er langt nede.
Har de presset deg, spør vi på ny.

Jeg følte at jeg var presset til å sende tekstmeldingen, det var helt forferdelig, jeg har sitter 1,5 time og grått, sier han.

Klienten ble kalt inn til rådhuset klokken 13.00, der ble han møtt av to psykiatriske sykepleiere fra kommunen. Han beskriver hele seansen som et langt mareritt.

NAV-lederen sa også under møtet i redaksjonen fredag, at både koordinatorens utspill i møtet, samt psykiatrisk sykepleiers uttalelser skulle trekkes, dette hadde ikke NAV-lederen fra dem selv, men fra deres kommunale enhetsleder som NAV ringte.

De hadde også tatt en telefon til klientens fastlege.

NAV-lederen sa til oss: I ettertid mente heller ikke hun det var lurt at journalisten var der.

Møtet med de to psykiatriske sykepleierne var grusomt, mener vitnet.

Han hevder de har truet med innleggelse i møtet, og at de mente han var på vei til å bli manisk og at således hans vitnesbyrd til oss ikke kan brukes.

De sa i følge vårt vitne: Tenk på kona, tenk på familien, dette kan skade saken din i fremtiden.

“Hele hans samarbeid ble i følge vitnet dratt i tvil, som sier de ville ha akutteamet til å vurdere ham.

– Jeg er så forvirret og nedtrykt, jeg har aldri følt meg så kjørt og langt nede, sa han til oss rett etter møtet.

Han mener også det hadde vært et internt oppvaskmøte i kommunen samme dag.

Han sier alle var utrykkelig informert om hans situasjon, også NAV-leder i fylket skal ha ringt under møtet vårt vitne hadde med de to psykiatriske sykepleierne.

– De slår jernring rundt hverandre, de beskytter seg selv og ofrer gjerne meg i prosessen. Men jeg skal leve sammen med dem og gå min vei videre, sa vårt vitne som er fullstendig ute av seg etter hendelsen (…).
http://www.arendals-t…

Rådmannen ber om tilsyn
Av Bente Harstad, 03.11.08

“I ettermiddag fikk Arendals Tidende en pressemelding fra rådmannen der det informeres om at rådmannen ber Fylkesmannen igangsette et tilsyn etter opplysningene i saken “Presset til taushet”, som sto på trykk i lørdagens utgave av avisen (…)”.

http://www.arendals-t…

“Flertall krever granskning”
Av Camilla Glad Mitic`, 04.11.08

“34 politiske representanter i Arendal bystyre og Aust-Agder fylkesting har gitt sine svar på hva de mener bør gjøres i saken om vitnet som mener han har blitt presset til taushet etter et brukermøte i NAV-Arendal av to psykiatriske sykepleiere i kommunen. Mannen vil nå sende en klage inn til fylkesmannen. via advokat.

Berit Bryn Jensen i Landsforeningen for pårørende innen psykiatri, avdeling Grimstad, var med på å stifte Landsforeningen for pårørende innen psykiatri i 1995 hvor hun var leder i sju år;

“(…) Som styremedlem er hun ofte deltager i møter med NAV som part i en ansvarsgruppe for mennesker som trenger støtte (…).

Hun mener saken i forrige utgave av avisen viser grunnleggende feil i systemet og i organiseringen til Arendal kommune.

Ytringsfriheten er hjemlet blant annet i grunnloven og menneskerettighetsloven.

Det er helt utilbørlig at mennesker skal føle seg utsatt for press.

Det er noe fundamentalt galt.

Nå er det på tide at de forstår at de er her for å tjene befolkningen, sier hun (…)

For meg vitner denne oppførselen om mangel på vilje til å forstå at folk har rettigheter, det er skandaløst (…).

Ingen politikere vil være ved at de tråkker på de svake, men da fordrer det også at de sørger for at en administrasjon ikke knebler mennesker som ønsker å uttale seg i det offentlige rom (…)

Videre i denne artikkelen, kommer det frem at en rekke politikere ble stilt spørsmål rundt saken. Tilbakemeldingene som følger er svært varierende, fra de mest oppegående og imøtekommende, til de som velger å utvise den største unnfallenhet og motvilje. Her får man i alle fall et godt innblikk i ”hvem som er hvem”;

http://www.arendals-t…

“Kommunen utøvde utilbørlig press”
Av Camilla Glad Mitic`, 23.12.08

“Konklusjonen til Fylkeslegen i Aust-Agder etter tilsynssaken som som ble reist på bakgrunn av artikkelen “Presset til taushet” i Arendals Tidende tidligere i år er: – Kommunens hensikt var å skjerme pasienten, mens resultatet ble det motsatte. Dersom kommunen ikke hadde agert i forhold til bruker ville ikke klemma oppstått. Vi mener at kommunen ved å ikke respektere brukers ønske og handling, utøvde et utilbørlig press (…)”.

“DETTE HAR SKJEDD”:

“Etter en konkret sak knyttet til et gjeldsoffer var Arendals Tidende til stede under et møte i NAV.

I ettertid prøvde NAV-sjefen, pressesjefen i NAV Aust-Agder og rådmannen i Arendal kommune å stoppe artikkelen, som var planlagt trykket.

Vi nektet.

Ifølge vårt vitne ble han da innkalt til rådhuset, der han ble møtt av to psykiatriske sykepleiere som han hevder presset ham til å stoppe artikkelen. De skal også, ifølge vitnet, ha vurdert innleggelse og sagt han var manisk  (…).

http://www.arendals-tidende.no/nyhet.cfm?nyhetid=3736

Del 2 følger her;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/presset-til-taushet-del-2-av-2/

Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?

Sosialkriminaliteten florerer, og det er lett og overkjøre de vanskeligste stilte av oss, da de i tillegg til dårlig økonomi er rettsløse.

Ingen kommuner utbetaler de fattige sitt rettsmessige livsopphold, de fleste kommunene beholder rundt halvparten av de fattiges penger for seg selv.

Det viser bare at det sitter mye tomfyll i viktige stillinger, som tar opp plasser der oppegående mennesker med ryggrad burde sitte.

Velferdsalliansen har tidligere understreket at det er politikerne i Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget som må stoppe denne sosialkriminaliteten, og vedta at alle i Norge som er avhengige av offentlig pengestøtte skal ha et livsopphold som tilsvarer SIFO-nivået (…):

http://bit.ly/clqjjn

Frivillige organisasjoner fikk midler både i 2008 og 2009 for å sette fokus på fattigdom.

Hva har kommet ut av dette?

Personlig har jeg aldri sett mindre oppmerksomhet på norsk fattigdom enn nettopp i tiden som har gått etter at pengene ble utdelt!

Fire utvalgte organisasjoner fikk driftsstøtte.

Pengene er fordelt, og kommer utenom de midler organisasjonene har søkt om gjennom kapittel 620.70 i statsbudsjettet;

6 millioner: Batteriet, Kirkens Bymisjons servicekontor for frivillige organisasjoner. 2 millioner: Velferdsalliansen. 300 000: Stiftelsen Rettferd for taperne. 500 000: Organisasjonen KREM – Kreativt og mangfoldig arbeidsliv. 500 000: Foreningen Fattignorge: 500.000

Talsperson for Fattignorge påpeker at midlene mottatt ikke vil medføre mer forsiktighet der de mener det er riktig å fremme kritikk mot regjeringen, og at de vil takke nei den dagen det ligger politiske føringer bak et tilskudd.

(Jeg innskyter: I forbindelse med overnevnte ytring, les posten “Protest mot læringskonferansen “Fortell det til NAV”):

http://bit.ly/c598mk

(Forts): De roser regjeringen for at det endelig blir tatt grep som både er synlige og som en gang for alle signaliserer at man er helt avhengig av kompetansen og erfaringene fra brukerorganisasjonene.

Mandag 31. mars 2008 ble det avsatt en pott på 10 mill til brukermedvirkning.

Dette dreier seg om et kontaktutvalg med personer fra brukerorganisasjonene som skal samle innspill til et dialogforum som skal ha jevnlige møter med politiske ledelse/ minister der sakene fra kontaktutvalget fremmes;

”Vi er opptatt av at det også blir en løpende tilbakemelding fra byråkratiet om hva de vil gjøre, hvor langt de har kommet og hva resultatene er”.

http://bit.ly/bzWs4W

Det har stått dårlig til med den lovnaden.

Og hvorfor presenterer Rønning tallene over, når tallene på Arbeidsdepartementets sider ser ganske annerledes ut?

Der informeres det om at Fattignorge mottok hele 800.000 i 2008, og ikke 500.000 som Rønning anfører.

Videre mottok KREM ikke 500.000 men 700.000, Rettferd for taperne mottok ikke 300.000 men 3000 000 altså 3 millioner, og Velferdsalliansen mottok ikke 2 millioner, men hele 4,2…

Fra

Pressemelding, 27.05.2009

Nr.: 72

http://bit.ly/E1zw8

Hvem er det som sitter inne med den riktige versjonen?

Tirsdag 12.05.2009 informerer Fattignorge; ”Det skjer så mye rundt foreningen for tiden at det har blitt alt for lite oppdatering på hjemmesiden.

Dette jobber vi for å finne løsninger på.

En ny hjemmeside med mer video- og lydklipp er godt på gang.

Vi tor også vi har funnet en person som kan ha ansvarert for oppdateringen”.

http://www.fattignorge.no/

Jeg kontaktet Fattignorge på e-post 24.03.2008 og spurte om det var noe de kunne gjøre for å få belyst innleggene mine ytterligere for flere vedrørende artikkelserien jeg nettopp hadde startet på AD rundt maktmisbruket jeg erfarte fra Nav.

Jeg oversendte omfattende informasjon rundt saken, og mottok straks svar fra Georg Rønning om at han var interessert i å ta et møte med meg umiddelbart.

Møtet varte i to timer, og tok plass på hotellrommet til Rønning på gamle hotell Bondeheimen 27.03.2008.

Der forteller han meg blant annet at selv visste han ikke det dugg om saken jeg hadde gående med Nav, han hadde ikke lest den.

Da jeg måtte ha sett ut som et stort spørsmålstegn, forklarte han at det var hans samarbeidspartnere som hadde lest saken og anbefalt ham å kontakte meg straks.

Jeg var veldig forventningsfull, men størstedelen av de to timene, sitter han bare der og legger ut om alt det Fattignorge står for, og at det er på trappene nå at de skal bli innvilget flere millioner.

I løpet av samtalen spør jeg om min sak kan legges ut på deres sider og gå som en historie fra virkeligheten for mest mulig profilering av akkurat hvor ille kunder av Nav ble behandlet.

Rønning ønsket ikke det.

Da legger jeg frem for ham en del papirer i Nav – saken som jeg ikke har lagt ut på nettet enda, så han kan se akkurat hvor grovt maktmisbruket er i sitt omfang.

Han er enig i at det ser veldig ille ut, og sier at han eventuelt kan få ”sine” advokater å se på saken.

Jeg takker så mye for det, og like før jeg går spør jeg ham mer konkret rundt dette.

Da er han avvisende, og sier at dette er noe han får tenke nærmere på.

Jeg sier at han kan gå inn og lese alt om saken på Aftenposten Debatt på nettet:

http://bit.ly/bsX8tp

- men da orienterer Rønning meg om at han sjelden eller aldri benytter seg av slike kanaler!…

Les videre under her hva jeg ble lovet i møtet, der jeg 30.03.2008 informerer om dette i denne artikkelserien jeg startet -  Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak:

http://bit.ly/dpqSDl

”Siste utvikling i saken, er at jeg ble innvilget et møte med leder for Fattignorge Georg Rønning ganske umiddelbart etter at jeg hadde sendt saken dit.

Møtet tok plass torsdag 27.03.2008, og jeg ble fortalt at min sak var valgt ut av foreningens samarbeidspartnere for å fronte overgrepene som mange møter.

Denne skal derfor belyses for politikerne som en enkeltsak for å kunne ha “et ansikt” å knytte denne problematikken opp mot, og for å dokumentere omfanget av de negative konsekvensene som rammer både den som blir utsatt for overgrep av ulike slag (de som tør varsle), og ringvirkningene dette avstedkommer.

(Politikerne har hittil ikke gått inn i enkeltsaker, men her skal det altså forsøkes å få til en endring)”.

24. Juli 2008 – nesten fire måneder senere hadde jeg enda ikke hørt noen verdens ting fra Rønning og sendte ham derfor en e-post der jeg takket så mye for møtet, og satte inn sammendrag av løftene jeg der ble gitt (se innlegget over som jeg la inn på AD).

I tillegg informerte jeg ham og hans samarbeidspartnere om den siste utviklingen i Nav – saken, som på det tidspunkt hadde ledet til at jeg sto på bar bakke uten penger til livsopphold:

http://bit.ly/fw024m

Videre opplyste jeg om at jeg håpet på at han ønsket å svare meg på hva som hadde kommet ut av Fattignorges fronting av min sak for politikerne på Stortinget, og når det var denne ble fremlagt.

Deretter spurte jeg om hans organisasjon kunne foreta seg noe vedrørende belysning av det betydelige maktmisbruket jeg fortsatt ble utsatt for i saken med NAV og OPT.

Jeg påpekte at han i møtet av 27.03.2008 hadde lovt å sende meg et møtereferat men at jeg ikke hadde mottatt det fra ham enda, og spurte om han derfor kunne være snill å sende meg referatet nå.

Ingen respons noensinne verken på denne e-posten eller to andre hvor jeg sendte purring på svar!

”Ahtn” en debattant i tråden “Leif – Per” startet:

Attfør Nav – ledelsen -

http://bit.ly/bDwUNK

- hadde også opplevd ikke å motta videre oppfølging fra Rønning etter å ha vært i kontakt med ham både i møte, pr. tlf og e-post.

Rønning hadde lovt å ta kontakt rett etter møtet som tok plass i april 2008, men per 03.08.2008 da ”Ahtn” skrev dette innlegget, hadde vedkommende enda ikke hørt noen verdens ting.

Jeg synes det er påfallende at den første personen jeg kommer i kontakt med hva Rønning og hans lovnader angår skal ha opplevd det samme som meg, og det hadde vært interessant og legge ut en undersøkelse der mennesker som har vært i møter med ham gir respons på akkurat hva det er de har blitt forespeilet av løsninger og bistand, altså hva slags resultater disse møtene i det hele tatt har avstedkommet ut over det Rønning kan bevilge seg selv av godtgjørelser for konkret møtetid samt reisetid.

Når det er sagt så har Rønning sikkert gjort mye bra for mange, og selv har han vært alvorlig syk.

Det bør allikevel reises spørsmål rundt hva som egentlig foregår når løfter som blir gitt av leder for Fattignorge ikke følges opp med annet enn taushet.

Rønning spesielt, bør sitte inne med god kjennskap til at hver enkelt person som kontakter ham befinner seg i en særdeles vanskelig livssituasjon.

Det ser slett ikke bra ut, at en leder for nettopp en slik organisasjon bare fører opp timer og tar seg betalt for møter med dypt fortvilte mennesker som tror at de endelig vil motta hjelp for problemer hvilke det koster svært mye av en selv og utlevere, men som deretter ikke leverer det han lover og bare glimrer med sitt fravær.

Dette mener jeg at utmerker seg som spesielt hjerterått.

Når Rønning gjentatte ganger unnlater å svare – selv på både ytterligere henvendelser og purringer på løfter han har gitt, så bør det uansett være på sin plass å granske omfanget av en slik praksis.

Hvordan står det til på våre sosialkontor?

Oppgjør i Ålesund

lørdag 29. mars 2008

(…) Fra FO og sosialtjenesten rettes det kritikk til foreningen fordi vi har gått ganske kraftig ut mot enkelte sosialarbeidere som vi mener har begått saksbehandlingsfeil eller tjenesteforsømmelser.

Vi har også gått til noen politianmeldelser, men disse er henlagt som ikke straffbare.

Kommunen sa i en pressemelding at sosialarbeiderene var “frikjent”, men det er en misforståelse.

Disse vedtakene ble gjort om, slik at det er en innrømmelse av saksbehandlingsfeil.

Det sies også at vi bør fokusere på systemet, og dempe kritikken av sosialarbeiderene.

Vi har forsøkt å få en dialog med sosialtjenesten og den enkelte sosialarbeider, uten at det har lykkes. Vi inviterte også til en uformell aften både med medlemmer av FO og Delta, uten at det kom noen på disse møtene.

Vi mener at FO må gå inn i denne saken på en langt mer offensiv måte. Det synes naturlig at FO på eget initiativ setter opp et møte mellom sine medlemmer og Foreningen Fattignorge.

Vi er av den oppfatning at det faktisk er slik at den som fatter et vedtak må være ansvarlig for det og kunne stå for det.

Det er ikke systemet som er den faktiske saksbehandler.

Derfor mener vi det er viktig å sette søkelyset på de vedtak som fattes.

Vi vurderer heller å trappe opp markeringen av at det er den enkelte saksbehandler som må være ansvarlig for egne handlinger.

Vi kommer aldri til å slå oss til ro med at det skal være slik at ansvaret for vedtak som får stor betydning for den enkelte vanskeligstilte skal pulveriseres (…)

http://bit.ly/bicI74

 

 

En behøver slett ingen doktorgrad for å fatte hvorfor det blir foreslått at Fattignorge bør fokusere på systemet, og dempe kritikken av sosialarbeiderne;

Alt for lenge har udugeligheten sluppet unna det ansvar de har for sine ugjerninger ved å gjemme seg bak store upersonlige og innfløkte systemer som i sin selvfølgelige uangripelighet også beskytter og verner om de aktører som aldri skulle hatt med mennesker og gjøre.

Dette må endres umiddelbart, for vi må alltid huske at det kun er mennesker som sitter der og utarbeider såkalte “regler” “retningslinjer” og lover.

Disse vil være mulig å få til å endre, for de vil bare kunne være gyldige så lenge allmuen stilltiende aksepterer de enorme negative ringvirkningen som dagens ansvarsfraskrivelse avstedkommer.

Det skal være en selvfølge at de som fatter uriktige vedtak som medfører store negative konsekvenser for den som blir rammet, personlig skal stå til ansvar for dette!

Sikkerhetsnettet for uegnede og farlig inkompetente ansatte som med vitende og vilje saboterer de lovkrav og etiske retningslinjer de er ment å forholde seg til og arbeide etter, og som derav ødelegger livskvalitet og helse for mennesker som de er ment å bistå, må endelig rives vekk!

De bør også navngis og avbildes i media samt i andre informasjonskanaler som er tilgjengelige – blant annet på blogger, hvilket bl.a jeg har sørget for.

Jeg har flere års personlig kjennskap til at absurde tilstander blir lagt lokk på og omskrevet bak lukkede dører i diverse etater i “samhandlingen” med brukere og klienter som innbyggere og borgere i vårt land er redusert til, og sterilt kalkulerende observeres og håndteres som i den groteske tingliggjøringen av mennesker som bunnfallet i vårt hjelpeapparat har utviklet og rendyrket:

http://bit.ly/bpaNlF‘

 

Myndighetsmisbruk av simpleste sort, må nå endelig trekkes frem i lyset.

 

I realiteten begår et stort antall uegnede aktører flere grove overtramp bak sine maktposisjoner, og de skyr ingen midler for å avslå livsnødvendigheter av ulike slag som den enkelte borger har krav på hvis de føler at de ikke har “god kjemi” med den andre part.

 

De går i så måte heller ikke av veien for å sverte andre menneskers omdømme i nedtegnelser i journaler på bakgrunn av egen subjektiv synsing, inkompetanse og utilstrekkelighet.

 

Det verste er at de vet at de “slipper unna” med krenkelsene de bedriver.

 

Fylkesmannen har ingen reell mulighet for å bistå når overgrepene er en realitet, men konsekvensene av myndighetsmisbruket rammer imidlertid den enkelte innbygger med full kraft der og da – hvorpå måneder med venting med et tilsvar fra klageinstansen som i tillegg kanskje avviser klagen og ellers kun istemmer med et par korte pennestrøk om at den enkelte avgjørelse var uriktig, slett ikke giver brød!

Les:

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet – Del 4

http://bit.ly/sa6v67

 

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!

http://bit.ly/vZ5qgK

 

Dette bidrar ikke til nødvendige endringer og fungerer overhodet ikke som reell sanksjon slik at uegnede og feige aktører i forvaltningen ser seg nødt til å anvende næringsvettet og ta seg kraftig sammen!

 

I denne forbindelse viser jeg til det følgende:

 

31.10.2009: Mindre makt i denne sal?

 

I en kronikk i dagens utgave av Klassekampen tar Rothstein et knallhardt oppgjør med det han kaller «byråkratienes ideologiske kamp».

Sentralt i tesen hans står «den svenske modellens fall», og opprettelsen av en rekke nye ombudsmenn som Rothstein mener driver ideologisk kamp for ulike sektorinteresser.

http://bit.ly/gLzhGp

 

 

Man har i realiteten intet rettsvern, og befinner seg helt alene i et nådeløst system når saksbehandleren finner det for godt og herje på som vedkommende lyster, helt etter dagsformen og ut fra personlige antipatier!

Denne type lyssky aktører innehar et absolutt stillingsvern på lik linje med diplomaters immunitet.

De vil absolutt nedtegne falske opplysninger i journal og fremstille dem som fakta, nekte livsnødvendig økonomisk hjelp under raljering med henvisninger til irrelevante sider av lovverket knyttet opp mot den faktiske situasjon, samt bedrive annen form for manipulering og kreativ meningsløs retorikk som skaper en ugjennomtrengelig barriere overfor den andre part hvis de mener seg provosert av den de er satt til å hjelpe.

Et sådant misbruk av stillingsposisjon, kan altså romme et hevnmotiv overfor den som velger å komme med kritiske ytringer, og den bakenforliggende agenda vil som regel aldri bli avslørt.

Gjengjeldelsene de benytter seg av er med andre ord uangripelige, fordi maktutøverne på det nærmeste innehar en total stillingsbeskyttelse som sørger for at de vil komme unna med det meste.

Lovbruddene rammer ofte borgerne og deres livskvalitet (samt evt. familie og barn) voldsomt og i stort omfang, fordi “de utvalgte” ikke vil inneha en fair sjanse til å kunne nå frem med sine motargumenter som blir tatt på alvor, vektlagt og gjort noe med.

 

Soria Moria – erklæringen Kapittel 11: Fornyelse og utvikling av offentlig sektor;

 

“Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Offentlig sektor skal være i stand til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk effektivitet.

Innbyggerne har (MERK) – krav på gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse.

Enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innholdet i, og organiseringen av, velferdstilbudene. Tjenestene skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes behov. Gjennom hyppig og aktiv dialog med den enkelte skal offentlige myndigheter forsikre seg om at tilbudet som gis, samsvarer med de behov mottakeren har (…)

http://bit.ly/gEXhr0

 

Men her eksisterer slett ingen medbestemmelse, og videre – overhodet ingen likhet for loven!

 

Fra “Navansatte og utskjelling”:

 

(…) Belastninger Lystad?

 

Var den “brukerrammede” Navansatte som blir slått så veldig ring rundt fordi hun mottok noen ukvemsord i tillegg syk i utgangspunktet?

 

Måtte vedkommende trappe opp til dobbel dose medisiner på grunn av den stooore belastningen?

 

Ble hun trakassert jevnlig over flere år?

 

Fikk hun redusert sin inntekt til langt under minste sosialhjelps norm på grunn av at hun varslet om hva det var hun hadde blitt utsatt for og så seg nødt til å vurdere uføretrygd på grunn av “sjikanen”?

 

Opplevde hun represalier og gjengjeldelser over å stå frem med det som hadde tatt plass?

 

Ble hun ignorert av media?

 

Selvsagt ikke – Hun er da Nav-ansatt!

 

Og i Animal Farm opererte jo Sjefsgrisen Napoleon som kjent etter prinsipper som rettferd og demokrati… “alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre”… (…)

http://bit.ly/eOMfax

Konsekvensene av de stigmatiserende subjektive synsingene som en gang for alle blir satt på papiret, blir for innbyggeren så uendelig mye større enn det “ubehaget” den uprofesjonelle saksbehandleren måtte “føle” der og da overfor evt. mottatt kritikk i saklige stilte eller/og fortvilte spørsmål.

Ringvirkningene av denne type lovbrudd er enorme.

HVA har den enkelte borger å stille opp med overforden vantette beskyttelse udugeligheter har gjennom sin tittel og fagforening?

 

“Begge parter skal ha lik rett til å bli hørt” heter det i loven.

 

Hvor da?

 

I hvilken virkelighet?

 

“Klagemulighetene“ man angivelig har, betyr i mange tilfeller ingen verdens ting, det er et spill for galleriet og er bare ord på papiret uten relevans.

 

Ingenting vil hjelpe akutt - eller på sikt, hvis man skulle være så uheldig og falle som offer for de mange kreative bødlene i forvaltningen:

 

De tause, feige, unnvikende og kalkulerende

http://bit.ly/aOD8Tp

 

Ledelse som muliggjør myndiggjøring?

 

Om ledelse av ansatte og myndiggjøring av brukere i sosialtjenesten:

 

(…) Lysne (2004) sier at mennesker kan begå gale handlinger selv om man er et såkalt ”godt” menneske.

Hun påpeker det hun kaller den ”dumme” ondskapen, som er basert på manglende refleksjon.

I byråkratiske organisasjoner med regler og hierarki vil det kunne være grunnlag for denne type ondskap (…)

Sandvik og Risdal (2007) identifiserer en lang rekke hersketeknikker som kan gjøres bruk av for å kontrollere en situasjon:

Usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse, vold, trusler om vold, objektgjøring, påføring av skyld og skam, autoritetsbruk, avbrytelser, bagatellisering, båssetting, ekskludering, ironisering, bruk av fremmedord, faguttrykk og feil navn, umyndiggjøring, usakliggjøring.

Blikkontakt og kroppsspråk kan også brukes for å sette den andre ut av spill.

Personell kan fanges av en organisasjonskultur som mangler vilje til å stille kritiske spørsmål om egne arbeidsrutiner (Da Silva 2006:232).

I den klassiske litteraturen om ondskap framheves arbeidsdeling, spesialisering og byråkratisering som strukturelle mekanismer som skaper avstand og muliggjør onde handlinger uten avsenderadresse til onde aktører (Sætersdal/Heggen 2002:31) (…)

Hvis hverdagsondskapen ikke synliggjøres, vil maktovergrep skje, også i det godes navn, basert på hverdagsrutiner og ufarliggjøring (…)

 

(S. 58) Brukerne forteller at det ikke er lett å benytte seg av klageretten, i det de overveidende mener at muligheten for negative konsekvenser er tilstede.

Sosialarbeiderne snakker om brukerne og noe av det som sies kan karakteriseres som baksnakking.

Alle brukerne har opplevd krenkende handlinger eller holdninger i møtet med sosialtjenesten.

http://bit.ly/gwzoKf%20%20

http://bit.ly/edArzz

 

Les også i denne forbindelse, posten

Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”

http://bit.ly/gEMhQM

Det finnes selvfølgelig saksbehandlere som er velsignet med fornuftig skjønn og med et oppriktig ønske om å hjelpe også, men de må – som alle de andre, følge de instrukser som blir gitt fra høyere hold.

Selv om påbudene enkelte ganger skulle stride både mot lover, etikk moral og sunn fornuft, er man forventet å adlyde for ikke å bli stemplet som illlojal både mot kolleger og system.

I et slikt korrupt miljø velger mange den feige “løsningen” det er å stilltiende godta dette.

Men et hvert menneske som arbeider i vårt hjelpeapparat  er både ansvarlig for, og pålagt og utføre sitt yrke med faglig forsvarlighet, etikk og moral.

Hvis disse blir “tvunget” av sine overordnede og effektuere vilkårlige og lovstridige beslutninger overfor “vanskelige klienter” eller varslere, eller de bevisst deltar i “internjustisen” der de går sammen om å sjikanere personer som befinner seg i en svært utsatt situasjon og ber om bistand – ved hjelp av kreative metoder som utmatter og forvirrer den andre part (se avhandlingen til Lysne over) -  så skal denne type aktører uansett stilles til ansvar for egen agering.

De som da velger å ikke rette seg etter Norges Lover og etatens retningslinjer og overordnede føringer som de er ment og arbeide ut fra i et hvert henseende, vil med vitende og vilje være med på – i ytterste konsekvens, og utføre forbrytelser i den offentlige tjeneste.

Jeg viser til Straffeloven

Ot.prp. nr. 8 (2007-2008)

Det følger av straffeloven 1902 § 123 at en offentlig tjenestemann kan straffes dersom han misbruker sin stilling til å krenke noens rett ved å foreta eller unnlate å utføre en tjenestehandling.

Etter straffeloven 1902 § 124 straffes en offentlig tjenestemann som rettsstridig benytter sin offentlige stilling til å få eller som forsøker å få noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe.

Straffeloven 1902 § 125 rammer ulike former for medvirkning.

Bestemmelsen er rettet mot offentlige tjenestemenn som forleder eller tilskynder en underordnet eller en tjenestemann under hans oppsyn til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende eller vitende lar ham forbryte seg.

Videre rammer § 125 en offentlig tjenestemann som misbruker sin offentlige stilling til å tilskynde en annen offentlig tjenestemann til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende.

Straffeloven 1902 § 324 rammer en offentlig tjenestemann som forsettlig unnlater å utføre sin tjenesteplikt, eller som på annen måte forsettlig overtrer tjenesteplikten.

Unnlatelsen er bare straffbar dersom tjenestemannen hadde en rimelig mulighet til å oppfylle plikten.

Videre straffes den som tross advarsel viser uaktsom forsømmelighet eller skjødesløshet ved utførelsen av sine tjenesteplikter.

Etter annet ledd gjelder straffebudet alle som omfattes av lov om statens tjenestemenn, dvs. enhver statsansatt.

http://bit.ly/dERX7U

Stevner sosialkontoret i Skedsmo for mobbing:

 

Ledelsen ved Skedsmo sosialkontor beskyldes for trakassering, mobbing og utfrysing av en ansatt. I morgen møter kommunen i retten, og må også svare for knusende kritikk fra både Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten.

 

Det er en 39 år gammel sosionom og Lørenskog-kvinne som nå går rettens vei mot Romerikes største kommune.

Det er en omfattende sak som i tre dager vil bli brettet ut i Nedre Romerike tingrett:

 

•Forsøk på isolasjon og tilbud om sluttpakke etter at hun som nyansatt og tillitsvalgt varslet om det hun mener var kritikkverdige forhold. Forhold som hun mente skapte et uholdbart arbeidsmiljø for mange ansatte ved kontoret.

•Massiv mobbing og trakassering på arbeidsplassen – rettet mot 39-åringen. Forsøk på nedbryting i forbindelse med omorganisering, der bare hun flyttes over i annen stilling mot sin vilje.

•En 20 siders knusende rapport fra bedrifthelsetjenesten.

•Pålegg fra Arbeidstilsynet etter inspeksjon, etter at sosionomen selv varslet tilsynet.

•Ledere som driver splitt og hersk.

•Engstelige ansatte – og tillitsvalgte som ikke tør si hva de egentlig mener, føler og opplever.

•Gråt og fortvilelse – og galopperende sykefravær og høy turnover (…)

http://bit.ly/aoHFpZ

 

Anker ikke mobbedom:

 

Skedsmo anker ikke den enstemmige dommen fra Nedre Romerike Tingrett i mobbe- og varslingssaken sosionom Cecilie Storbakk (39) anla mot kommunen (…)

 

Formelt var det ordføreren i Skedsmo kommune som var stevnet i rettssaken som omhandlet varsling av kritikkverdige forhold, mobbing og trakassering ved Skedsmo sosialkontor (…)

 

Retten mener det er bevist at Storbakk ble utsatt for såkalt gjengjeldelse etter varsling av kritikkverdige forhold da hun ble omplassert (…)

http://bit.ly/cNYDAM

 

06.12.2005: Konfliktene ved sosialkontoret

 

Avisartikkel om konfliktene, deretter metoderapport fra journalist Torstein Davidsen om saken som vant SKUP-prisen i 2004 med samme tittel.

http://bit.ly/gXVtk8

 

Metoderapport, SKUP-prisen 2004 Konfliktene ved sosialkontoret

 

Kilden i andre enden av røret er oppbragt:

 

Jeg sitter med et anonymt brev fra ansatte i sosialtjenesten.

Hvis det som står her stemmer, er det noe av det verste jeg har sett av arbeidsmiljøproblemer!

 

Et halvt år senere: 13 ansatte ved sosialtjenesten har engasjert advokat med krav om at sosialsjefen, sosiallederen og en ekstern konsulent må gå umiddelbart (…)

http://bit.ly/dHm1bD

 

PFU-sak 057/05

 

(…) Dagen før leseravstemningen på nettsidene 6. januar ble det via RB kjent at tolv ansatte ved sosialkontoret hadde søkt advokathjelp og krevde sosialsjefens og sosiallederens avgang.

Samme dag som avstemningen uttrykte Lørenskogs ordføreren håp om en løsning utenfor rettsapparatet (…)

http://bit.ly/idRnOj

 

Det er ikke for tidlig å endelig sette søkelyset på de uegnede offentlige ansatte som ser sin største glede i og ustraffet kunne påføre brukere og kunder stor lidelse med ufattbare ringvirkninger ved å nekte “vanskelige brukere” lovfestede ytelser som de rettmessig har krav på.

Ved siden av stillingens vanntette beskyttelse, er de drillet i det og kunne lire av seg nøye utarbeidete meningsløse standardfraser stilt overfor en hvilken som helst antydning til kritikk.

Disse vil automatisk stå som ”gjeldende”, og således kan de slippe unna med hva som helst i sin utstuderte tilintetgjøring av personer de er satt til å hjelpe, men som de rett og slett av ulike grunner ønsker å kvitte seg med.

En av meningsløshetene som alltid dekker ryggene til den farlige inkompetansen når media blir nærgående, vil være den oppsiktsvekkende tanketomme standardfrasen som avleveres med ren plankekjøring og drill:

“Det er en samlet vurdering vi har tatt her“!

Således blir rettsikkerhet og krav til forsvarlige begrunnelser gitt i saksbehandling, endret til å tjene dumskapen og vilkårlighetens premisser:

 

Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold

http://bit.ly/ejaH4

 

Professor i forvaltningsrett ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt :

 

(…) På 1980-tallet ble det vurdert å gi fylkesmannen anledning til fullt ut å etterprøve kommunenes vedtak. Dette fikk ikke politisk gehør, fordi man fryktet for den kommunale selvråderetten.

Det er hele sakens kjerne; at den kommunale selvråderetten har vært viktigere enn kvaliteten på tjenesteytelsen til brukerne, sier Bernt.

Se på plan og bygningssektoren. Fylkesmannen kan overprøve alle sider av saken, og staten kan måtte ta fullt ansvar, hvis man opplever noe urimelig ved bygging av en garasje.

Sosialklientenes situasjon er helt eksepsjonell – en skamplett på velferdsstaten(…)!

http://bit.ly/a7bMbt

Mener økonomien får styre velferdstjenestene:

 

Bernt mener at det å ha en lovhjemlet rett først og fremst hjelper de ressursrike som klarer å sloss seg frem i systemet.

Men mange som trenger hjelp har ofte ikke ressurser til å stå løpet ut.

De er nedkjørt og slitne, og gir ofte opp (…)

 

Mener du at det er en politiske bevissthet rundt problemet og omfanget av lover som ikke innfris?

 

Jeg tror politikerne skjønner dette ganske godt, ja.

Og jeg vet jo også at det er ganske mange politikere som er opprørt over for eksempel den fullstendig utilstrekkelige støtten til livsopphold som man får i de fleste kommuner i dag, etter sosialtjenesteloven.

 

Men de møter veggen gang på gang i form av Finsansdepartmentet og politikere som da er primært opptatt av den økonomsike ansvarlighet og mindre opptatt av å sørge for at borgerne får det som de tidligere er blitt lovet.

 

Norge har forpliktet seg til å følge FNs konvensjon om økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter.

 

Og denne konvensjonen har nå fått en tilleggsprotokoll som går ut på at det skal opptrettes en klageinstans hvor den enkelte borger kan gå å klage om en mener at man ikke har fått sine minimumsrettighetene som konvensjonen forutsetter.

 

Norge har imidlertid vist seg meget skeptisk til denne ordningen og det er høyst usikert om vi vil gå med på å ratifisere denne tileggprotokollen, ganske enkelt fordi det er sterke krefter innenfor sentraladministrajonen i Oslo som er svært skeptisk til at man skal ha noen form for kontroll som gjør det mulig å påføre Norge større utgifter med kvalitetssikring av tjenestene.

http://bit.ly/9SIeWK

 

Synes politikerne laget dårlig lov

 

Sosialhjelpsklientenes elendige rettssikkerhet er noe politikerne må ta ansvaret for, mener Advokatforeningen.

Advokatforeningens leder, Anders Ryssdal, peker på tre ting som gjør at foreningen har tatt opp sosialklientenes dårlige rettssikkerhet.

Klageordningen i sosialtjenesteloven er dårligere enn i den generelle forvaltningsloven, det er ikke reell rett til å klage inn hele avgjørelsen, og man er som sosialklient avhengig av dem man klager på, altså det offentlige, sier Ryssdal.

De sentrale rettssikkerhetsidealene gjelder ikke for sosialklienter som ikke har penger til å sikre seg uavhengig rettsbistand gjennom advokat, legger han til (…)

http://bit.ly/b7scxL

 

Det er ikke få ganger jeg har lest innlegg der fortvilte brukere av sosialtjenester legger frem at de “vet sitt eget beste”, og det er “å holde kjeft”!

Flere understreker at de er fullstendig klar over konsekvensene som mange ganger følger hvis de skulle våge å si fra om lovstridige forhold.

Da stanser “godviljen” og ytelsene.

Slik kan vi ikke ha det lenger.

Det er ikke alle ansatte i forvaltningen som har søkt seg dit ut fra aktverdige motiver.

Det er ikke for ingenting at Bjørneboe skrev diktet “Om formyndermennesker“.

 

Alt for lenge har mennesker lidd under farlig inkompetente aktører som – med de frie tøyler de har til rådighet, velger å “herske”, spre maktesløshet og skape logrende underdanighet uten at deres identitet blir avslørt i media.

Og de sitter sementert i sine stillinger på permanent basis, og er spent umulig å få byttet ut.

 

Les forklaringene på dette i posten

 

Svar til Roar Flåthen

http://bit.ly/yCZmxU

 

 

31.07.2007: Skamplett på velferdsstaten

 

Ingen som henvender seg til det offentlige er mer hjelpeløse om noe går galt enn sosialhjelpsklientene

Kommunenes sosialhjelpspraksis er ikke underlagt noen krav til internkontroll, og fylkesmannen har ikke rett eller plikt med å føre tilsyn med hvordan kommunen ivaretar oppgaven i sosialhjelpssaker.

Åtte av ti klager vinner aldri frem.

Man kan kun klage dersom kommunens skjønn er “åpenbart urimelig”. Kravet om urimelighet er en begrensning i klageretten fra forvaltningslovens generelle bestemmelser.

Sosialhjelpsmottagerne har den klart dårligste rettssikkerheten av alle som mottar tjenester fra det offentlige, sier professor i forvaltningsrett ved Universitetet i Bergen Jan Fridthjof Bernt (…)

http://bit.ly/a7bMbt

Fra “Kunnskap og makt”:

“En ting er å lage et opplegg for bekjempelse av fattigdom som myndighetene ikke vil/ikke klarer å gjennomføre på grunn av lojalitet til, eller motstand fra, aktører som har interesser i at det ikke blir gjennomført. Da kan vi med Rule og Weiss si at det ikke er kunnskap ”vi” mangler for å løse problemet, men vilje og/eller makt” !

Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065 Rapport 12, februar 2000, ISBN 82-92028-12-9

http://bit.ly/95tktn

 

Arbeidsdepartementet Ot.prp. nr. 103 (2008-2009) Om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 6.6.2

Krav til forsvarlige tjenester 6.6.2.1

Høringsnotatet: “Gjeldende lovgivning pålegger ikke sosialtjenesten en uttrykkelig plikt til forsvarlig tjenesteyting”.

http://bit.ly/dHjmVq

http://bit.ly/edArzz

 

I forbindelse med overnevnte, viser jeg til:

 

Vilkårlighet, tilfeldighet, forskjellsbehandling – sosialhjelpssatsene i kommunene.

Innspill til Fagforbundets Fattigdomskonferanse den 22. oktober 2008 Advokat Kjetil Edvardsen Utdrag:

 

• Hvis man vurderer å klage, klager man i praksis på “den saksbehandleren” hvis skjønn man i stor grad er avhengig av i det daglige.

• Det oppleves som ubehagelig for de fleste.

• Hvis man likevel klager, blir forsvinnende få klager omgjort.

• Det er så godt som umulig å få bistand fra en advokat etter lov om fri rettshjelp, og det ligger i sakens natur at den det gjelder ikke selv har ressurser til å fremme et søksmål (…)

• 
  

Kommunal- og Regionaldepartementet

Meld. St. 7 (2009 – 2010)

 

(…) Under to prosent av vedtakene om økonomisk stønad (sosialhjelp) blir påklagd og det føres ikke kontroll med at en omgjøring etter klage følges opp av kommunen ved en gjennomgang og eventuell korrigering av tilsvarende saker (…)

Klageinstituttet skal sikre at den enkelte får oppfylt sine rettigheter.

Klagestatistikken viser imidlertid at knapt to prosent av vedtakene etter sosialtjenesteloven blir påklagd.

At det er få som klager kan imidlertid ikke tas til inntekt for at det er tilsvarende få som blir utsatt for regelbrudd og som ikke får de ytelsene eller tjenestene de har krav på.

Det kan være ulike forklaringer på at få brukere av den kommunale sosialtjenesten benytter klageadgangen.

Ombudsordninger og domstolskontroll er, som klageinstituttet, avhengig av et individuelt initiativ fra brukerne av sosialtjenesten for å få overprøvd et vedtak.

Kontrollordninger som forutsetter et personlig initiativ fra den saken angår, vil ikke kunne sikre kontroll på de områder eller med de sakene der det er størst fare for svikt.

Domstolskontroll er forøvrig lite egnet på området, fordi dette forutsetter at saksøker har økonomi og tid til å gjennomføre en prosess for retten, noe sosialhjelpssøkere eller søkere til kvalifiseringsprogrammet sjelden vil ha.

Reglene for fritt rettsråd og fri sakførsel gjelder ikke for forvaltningsområdet!

http://bit.ly/foPuPZ

 

22.10.2008: Skulle ønske regjeringen gjorde noe

 

(…) – Fattige uten rettsikkerhet

 

På konferansen reiste Fagforbundets advokat Kjetil Edvardsen utilslørt kritikk av vilkårlighet og forskjellsbehandling i kommunenes fastsetting av sosialhjelpssatsene (…)

Saker om sosialhjelp blir ikke omfattet av retten til fri rettshjelp.

Det er umuliggjort for de svakeste å få profesjonell hjelp hvis de vil føre en sak om at de er ulovlig behandlet.

For å kunne bruke advokat, må du ha penger.

Men har du penger, har du ikke krav på sosialhjelp.

Er det ikke fantastisk, da dere?”!

http://bit.ly/fPcoWK

 

Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?

http://bit.ly/clMyRg

 

Les også postene

 

Skam deg, Axel West Pedersen!

http://bit.ly/NG0IB

 

Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?

http://bit.ly/cIcyqD

 

KLAGE – VARSLING – RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND:

http://bit.ly/cyr0Go

 

Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?

http://bit.ly/9mRaTO

 

Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:

http://bit.ly/9RSuFs

 

Nav (Nordstrand) Sosial – Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.

http://bit.ly/aYmRUA

 

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:

http://bit.ly/bMLPNv

 

Psykopater i lederstillinger

http://bit.ly/2EDKau

 

Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt bredt sammendrag av de lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år

http://bit.ly/zISE8p

 

På Nav med balltre – Del 2

http://bit.ly/x0cn7n

 

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.

 

Del 5

http://bit.ly/cdYGKF

 

Del 6

http://bit.ly/9V1i2P

 

Del to og tre i denne serien, dreier seg om annen person som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydel Nordstrand at hun kom til å sende inn en klage på sosiallederen ved Nordstrand sosialkontor.

Hun ble deretter i et møte hun ble innkalt til med Attføringsutvalget i Bydelen, møtt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosiallederen så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!

Snedig nok hadde de ikke innkalt sosialsjefen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.

Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.

Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg personen (X) til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.

Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.

X ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner:

 

Del 2

http://bit.ly/d23aa8

 

• Del 3

http://bit.ly/cvsadn

 

Men saken er den at makttoppene rett og slett vil ha det slik!

 

De har makt til å skape de endringene de ønsker og penger er ingen hindring når prioriteringer som gagner egen velferd og posisjoner følges opp, så sosialkriminaliteten er styrt og villet.

Folk blir undertrykt som aldri før, nedlatende honnørord hagler tett i “det offentlige rom” fra nøkkelpersoner med høyt lønnede rådgivere som skriver deres manus der hykleriet i ettertid kun debatteres ut i runddans og tåke av diverse “godkjente meningsbærere” som mange ganger flyr i strupen på hverandre og slår alle poeng ihjel – med det resultat at ingenting endres!

 

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

Like