Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt.

Før 23.01.2012 hadde jeg hatt to timer med legen.

Den aller første informasjonen han fikk fra meg, var kopi av min egen uføresøknad til Nav på hele 21 sider, som også Navdirektøren hadde mottatt.

Der stod bl.a bred orientering rundt myndighetsmisbruket fra flere aktører i etaten og deres samarbeidspartner OPT, som ledet til at jeg ble fratatt min yrkesrettede attføring på bakgrunn av falsk forklaring fra de sistnevnte.

Og jeg sendte ham straks mailrekken jeg refererte i 2. post her, som var gått mellom meg og en av de innlagede lederne i Nav.

Jeg gjorde kort sagt grundig rede for hvorfor jeg ikke ville ha helse til å stille på enda en “Arbeidstreningsvurdering” hvis etaten skulle insistere på dette.

Men legen virket svært uinteressert i det jeg forklarte, og forsvarte varmt denne ordningen som “alle måtte delta på”!

Jeg orket ikke denne kampen da det krevde svært mye av meg å gå gjennom historien verbalt mens legen hele tiden satt og snakket over meg, så jeg sendte ham like så godt en mail som jeg håpet ville være grundig oppklarende.

02.02.2012 – Utdrag: (…) Vedlagt er min siste mail til Navdirektør Joakim Lystad på 13 sider, med overskrift:

“HASTER – Inhabilitet ved Nav Nordstrand – De har ikke etterkommet Navdirektørens krav, samt underslått flere klager” (Jeg tilføyer – Papirutskriften fra denne mailen ble personlig levert fra meg til Dem i legetimen av 25.01.2012).

Her viser det seg at den som vanvittig nok er overordnet saksbehandleren for min uførsøknad, er en av de innklagede aktørene fra tidlig i overgrepssaken: Anne Mette Bakke!

Enda har hun ikke villet gi meg navnet på min saksbehandler (Og jeg legger ved CDen, pålegget om at dette skal bli gitt meg, i personlig brev jeg mottok fra Navdirektør Joakim Lystad. Jeg legger også ved mailrekken mellom meg og Anne Mette Bakke som har pågått den siste tiden, slik at De ved selvsyn kan bevitne den kontinuerlige vilkårligheten jeg møtes med) (…)

Sosialhjelp er ment å være en midlertidig ytelse over maksimalt fire måneder! Hvis dette ikke har vært gjennomførbart, skal ytterligere tiltak iverksettes umiddelbart, hvilket IKKE har vært et tema i min sak!

Således være rimelig å kunne slutte at hele 43 måneder både på og under minstenorm har bidratt til ytterligere og irreversible skader i systemet – nettopp på bakgrunn av at jeg i utgangspunktet lider under et komplisert sykdomsbilde “med feil i en rekke organsystemer” slik Dr. (…) løftet frem i journalutskriftene De mottok.

Jeg ber Legen herunder, om å høre på opptaket (CD) av telefonsamtalen jeg har med sosialleder Vildgun Steinhaugen 02.02.2011 der hun avslører at hun overhodet ikke har ønsket å verken opplyse om, eller iverksette lovfestede tiltak overfor meg de årene jeg har vært avhengig av sosialhjelp – selv om jeg flere ganger har gitt uttrykk for at jeg har vært i en horribel situasjon – ikke minst helsemessig til flere av hennes ansatte og bedt både henne og dem om bistand!.

Sosialkontorets projisering oppdatert

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=561778

Som De selv har sagt, så krever Nav at informasjon om tidligere arbeidstrening og resultater av dennesterkt skal vektlegges!

Her kan De lese om hvor monumentalt myndighetsmisbruket jeg ble møtt med, avviker fra Attføringsbedriftenes egen bransjestandard:

Massakrering av regelverket, bevisste overgrep.

Hva er Arbeid med Bistand (AB) og hva kan du forvente:

http://bit.ly/qBXUGT

Mitt største problem og kjent for Dem både via legetimene og fra min opprinnelige uføresøknad til Nav, er at jeg fra dag en har reagert kraftig på de medisiner jeg har fått for diabetes og høyt BT som jeg attpåtil har vært nødt til å trappe opp til dobbel dose de siste fire år under myndighetsmisbruket, jeg er omtrent konstant meget svimmel og kvalm med press i “vevet” i hode og ører i tillegg til de voldsomme smertene i kroppen som ikke en gang smertestillende avhjelper (…)

Dette har vart i flere år, det bedrer seg ikke, tvert i mot, det forverrer seg, og det kjennes ut som om jeg i en rask prosess er i ferd med å dø.

Ut fra legejournalen bekreftes altså at en hel rekke ulike medikamenter har vært utprøvd på meg for å se om disse vil virke bedre, med det resultat at jeg både har måttet oppsøke Legevakt samt at jeg tre ganger har blitt akuttinnlagt ved Ullevål sykehus med store pustevansker og betydelige ødemer da jeg er hyperallergisk – selv mot de “mildeste” preparatene for diabetes og høyt BT som jeg har tatt siden 2002.

Dette er viktig at De tar med og belyser utførlig, i det tilleggsskriv De skal sende til Nav, på grunn av Etatens egne krav:

“Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling”

Herunder er essensielt viktig at De også orienterer om at jeg i hele ni år ble feilmedisinert med multiple tunge antibiotikakurer jeg verken skulle ha eller tålte (…) (Stygg sak, og jeg vant frem med pasientskadeerstatning)

Jeg ble gitt Arcoxia i store mengder – noe som senere gikk ut av produksjon fordi oppdaget stor dødelighet (…)

Dette må kunne gå an å drøfte i erklæringen til Nav vedr. sammensatte årsaker til særdeles kompisert sykdomsbilde hvorav flere av de medisinske tilstandene påvirker hverandre, og jeg ber således om at alt det overnevnte må bli vektlagt i Deres tilleggsinformasjon i min uføresak til Etaten (…)

*Her må innskytes at i timen jeg hadde med legen 25.01.2012 etter at han dagen før hadde ringt meg for å si at han hadde sendt uføreerklæring til Nav dagen før (23.01.2012) stilte meg sterkt undrende til at han ikke hadde konferert med meg først.

Dette på grunn av at han hadde mottatt et nesten uoverkommelig materiale fra meg med stor journal fra tidligere, og jeg spurte om det ikke hadde vært hensiktsmessig at vi hadde gått gjennom det han skrev sammen, slik at jeg evt. kunne komme med innspill hvis det var viktige ting han hadde glemt å ta med?

Utdrag fra timen av 25.01.2012 – Samme dag som legen sender sin motstridende uføresøknad uten min viten til Nav – som på grunnlag av denne fatter et avslag:

Legen responderer kun med at må jeg må legge polemikken som har vært i historikken bak meg, tenke nytt, og vi må stake ut en ny vei for meg i form av samarbeidsmøter.

“Nå kjenner vi historikken, og så må vi bygge en framtid som er sunn og bra for deg”!

“Vi må få inn nye folk som blir her en stund og ikke bare slutter”

Legen forteller at han nå vil be om et SNARLIG ansvarsgruppemøte der vi skal gå igjennom alle punkter som er nødvendige for min sak som for eksempel støtteordninger for han mente at her hadde det “hengt seg opp” som han sa, her har det vært mye skriverier, og de er sikkert drittlei!

Jeg svarer at DE har ingenting å være drittlei på, det er DE som fullstendig har unnlatt sitt oppfølgingsansvar, hvilket jeg har bevist (lydopptak)

Legen sier at det gavner ikke meg – uansett. – “Hva skal til NÅ for at DU skal få det best mulig – for du kan slippe å bruke så mye energi på å skrive så mye”! (…)

Han snakker igjen om ansvarsgruppemøte, og sier at sosialdelen også vil bli innkalt.

Jeg understreker at ingen av de innklagede aktører skal møte.

Men legen penser bare igjen inn på hva det vil være som GAVNER meg mest fremover (…)

“Poenget er at her må vi gå videre, for her er det stoppet fullstendig opp. Og hvis det er noen som taper på det, så er det deg”!

Jeg forteller ham at jeg skrev et langt brev til ham dagen før, etter at han hadde ringt meg hjem, og spør om jeg hadde forstått ham riktig at han uten å samarbeide med meg om selve attesten han skulle sende inn til Nav – har du allerede sendt den?

Legen bekrefter.

Jeg spør hvorfor han gjorde det uten å konferere med meg.

Legen svarer bare at “nå må vi få i gang en prosess på det, og det var satt en tidsfrist” (…)

**Jeg sier at han jo kunne fått tidsfristen utsatt (ytterligere), og legen svarer “ja”.**

Jeg sier at det som plager meg, er at vi ikke satt og samarbeidet før erklæringen ble sendt, fordi Nav selv har skrevet at det er veldig viktig at man har saken opplyst så godt som mulig før man sender søknad om uføretrygd inn, for å slippe lang ventetid hvis avslag og ventetiden i en ny runde.

Jeg spør om jeg kan få se attesten, og legen svarer ja, “denne er en versjon nå, som er basert på historikken din”. Jeg vil gjerne hjelpe deg…

Jeg spør om han forstår hvorfor jeg reagerer så kraftig på dette, og han svarer jo, jo, men dette var bare et “første steg” nå, for å overholde fristen som gikk ut forrige uke.

Jeg: Så du har lov til å sende inn en ekstra redegjøring når vi har gått gjennom dette her?

Legen: “Ja, ja”!

Jeg – Så da er det ikke noe problem?

Legen – Dette er bare en START!

Han sier at vi ta på Ansvarsgruppemøtet – møte med partene: Tema TT-kort – hvor er vi hen. Tema – Grunnstønad – hvor er vi hen. Tema – UFØRETRYGD og at han i dag skal skrive legeattest om et ansvarsgruppemøte hvor vi får gått gjennom og be om utsettelse på ALT!

Jeg: Utsettelse på avslag TT-kort, Grunnstønad?

Legen: “ALT, ALT”!

Jeg: UFØRETRYGD?

Legen: “ALT”!

- Så ber jeg om et snarlig ansvarsgruppemøte og får samlet disse personene, og så jobber vi med sak for DITT beste!

(For ca. en uke siden - 09.04.2012 mottok jeg avslag på overklaging av TT-kort med begrunnelse: “De hadde ikke hørt noe fra meg”!)

Jeg sier at legen har lagt vekt på at Nav nok vil ha meg ut i Arbeidstrening, men at den biten kan vi utelate, for jeg har allerede vært der og blitt KRAFTIG psyket ned, i “overgrepstiltaket OPT”!

Legen forsøker igjen å avbryte – han har det med å snakke over meg hele tiden – men jeg sier at jeg er såpass traumatisert av det jeg har gjennomgått at det føles som om jeg er i krigen. Det å gå inn i et Arbeidstiltak en gang til, vil for meg oppleves som å bli satt tilbake i nøyaktig samme overgrepssituasjon som jeg allerede har vært i!

Og med mitt ukontrollerte blodtrykk og diabetes, mener du som LEGE at det er FORSVARLIG og holde med Nav hvis de sier at jeg må det, eller skal du stå på for meg og si at det ikke er forsvarlig ut fra det jeg har vært igjennom før, det kommer til å ta livet av henne?!

Men legen svarer at det vil ikke ta livet av meg! (…)

Jeg spør om mennesker som har enorme psykiske problemer på grunn av negative opplevelser rundt dette tidligere, skal de PRESSES inn der?

Legen: “Men dette er IKKE PRESS!

Det er en SAMARBEIDSHANDLING for å se på hvordan du funker, men hvis DU oppfatter dette som en KRIG, da blir det at du ikke møter, og …”

Jeg: Hvis jeg skal inn i et NYTT tiltak, da blir opplevelsen at jeg går inn i det samme tiltaket - jeg forstår at det ikke er det SAMME tiltaket, men de KROPPSLIGE reaksjonene”…

Legen: “Hvis vi nå fokuserer på KRIG mot Nav, så mister vi alt det andre”!

Jeg blir fullstendig målløs og svarer at jeg nok tror at han begriper hva det er jeg sier.

Legen svarer at JEG MÅ ENDRE MITT TANKEMØNSTER!

Jeg svarer at de psykiske reaksjonene kan ikke endres når jeg har vært i overgrepssitusjonen i fire år og har erfart det jeg har gjort!

Men legen går igjen inn på hva som vil skje hvis jeg nekter å stille opp på de krav Nav stiller til meg og som “ALLE ANDRE MENNESKER MÅ FØLGE”!

Jeg forsøker fortvilt å forklare igjen at jeg er psykisk ødelagt, og legen svarer at Nav da vil si at jeg må inn til en psykiatrisk vurdering! (…)

Jeg leverer ham nytt dokument på 13 sider med overskriften “HASTER – Inhabilitet ved Nav Nordstrand – De har ikke etterkommet Navdirektørens krav” og ber ham se på det, og avslutter med å si:

Du kan altså sende inn tillegg til det du har skrevet”

- og legen svarer igjen bekreftende.

Han sier også at han skal innkalle flere, og jeg sier at det ikke må være de innklagede.

Legen går ikke med på det, men svarer at vi skal se først HVEM som svarer at skal komme!

(Mailen til legen av 02.02.2012 forts):

Jeg ønsket ikke å koble hjernen min til det De sa om at De hadde skrevet til Nav om at jeg evt. kunne prøves ut på ny arbeidstrening…?

Ut fra overnevnte horrible opplevelser med det tiltaket – OPT som jeg tidligere har vært utplassert i, blir dette stående som fullstendig uoverkommelig (…)

Enda en utplassering vil for meg oppleves som ensbetydende med enda en gang å gå inn i overgrepssituasjonen som jeg ble tvunget inn i av Nav tidligere, verken mer eller mindre!

Det kan bli fatalt hva angår min helsetilstand generelt, og ikke minst blodtrykk og diabetestilstand som ikke er under kontroll.

Jeg sliter i det daglige bl.a med sterk kvalme, og uttalte besvimelsestendenser.

Dette er det verste, i tillegg til smertene.

Dr. (…): (Som jeg sterkt utdypet i timen av 25.01.2012) – Kan De i lys av dette og som fagperson ærlig og oppriktig kunne attestere at det er medisinsk forsvarlig – fysisk og psykisk – tatt i betraktning de vanvittige påkjenninger jeg har vært igjennom i flere år og i tidligere utplassering fra Nav - å sette meg på AAP og utplassere meg i et tiltak en gang til ?!

Jeg ber på denne totale bakgrunn om at De omgjør Deres uttalelse til å gjelde det faktum at jeg må få innvilget uføretrygd av de spesielle lovhjemlede grunner jeg viste til i innledningen (Og i min egen uføresøknad) – intet annet – og det så raskt som overhodet mulig:

“Man kan gå direkte til uførepensjon uten å gå veien om arbeidsrettede tiltak først, i følge Folketrygdlovens § 12-5″

Jeg har gjort min skjerv i vårt samarbeid med å søke uføretrygd og andre ytelser.

Jeg har stresset dag og natt og presset meg selv til det ytterste gjennom hele desember og januar med krefter jeg overhodet ikke har, til det i våken tilstand har danset blodrøde prikker foran øynene og jeg har kjent vevet i hodet vri og forflytte seg i tak og bevisstheten bli fullstendig borte i glimt!

Enda fortsetter jeg blindt, og tenker at “stuper jeg så stuper jeg”.

Jeg ber om å bli trodd på at jeg overdriver ikke.

Dette for å få samlet min historie lettest tilgjengelig for Dem i bloggposter jeg har arbeidet med å oppdatere, slik at De ikke skal behøve og bruke tid De ikke har på å gå gjennom et uoverkommelig materiale.

Derfor krever jeg at her skal tas med og drøftes de mest relevante fakta som jeg her igjen har beskrevet og kortet ned fra min uføresøknad - sett opp mot min personlige samlede og sterkt belastende sykdomssituasjon med multiple organfeil, forklart av en profesjonell utøver av legeyrket overfor en uskolert og hevngjerrig etat.

Ikke minst fordi etaten selv krever å få viten om utredning og forløp i eventuelle tidligere tiltak.

Det skal de få!

Derfor må det også – på bakgrunn av det meget spesielle grunnlaget som hører under min sak – og beskrevet for Dem med understøttelse av lydopptak, søkes for meg om å få innvilget uføretrygd uten å gå veien om Arbeidsrettede tiltak først!

JEG HAR VÆRT DER!

Og jeg erfarte grovt misbruk av myndighet.

Jeg har overhodet ingen helse og krefter igjen.

Det ber jeg innstendig om at De skal ta på alvor, selv om jeg vet at jeg fremstår som skrivefør og ressurssterk, noe jeg forsto i telefonsamtalen at De mente at Nav kunne bruke mot meg blant annet fordi jeg skrev blogg.

Men postene på min blogg er ikke “nye”.

Som jeg forklarte Dem i timen av 25.02.2012 er flere av dem skrevet over mange år. Litt etter litt.

Ytterligere informasjon har bare blitt ført inn i postene eller/og redigert ettersom når jeg har klart å sette meg ned foran PC og oppdatere, og materialet har ved flere anledninger kun blitt kopiert over til andre debattfora.

Det tar meg kun få klikk, et par nye tilføyelser, og noen nye linker settes kanskje inn forøvrig.

Jeg sitter ikke i et hjørne og skriker, sikler, blør og river meg i håret.

Det er ikke slik synlig morbid utagering alvorlige helseplager må forbindes med før man skal bli tatt på alvor.

Som jeg skriver i uføresøknaden:

“Det har vært – og er tvingende nødvendig for meg å skrive ned og offentliggjøre disse da overgrepene pågår enda – de siste fire år hos Nav sosial, for å klare å mestre hverdagen til en viss grad uten å miste grepet fullstendig.”

Min helsetilstand med ufattelige plager og smerter oppleves som så dårlig at jeg kan dø når som helst.

Så skjer dette:

Dr. (…) ringer meg hjem TORSDAG 9/2-2012:

Jeg spør om han hadde bedt Nav om at uføretrygd og annet skulle settes på hold (slik han lovete meg i tapet legetime av 25.01.2012).

Legen (ordrett); “Ja, og det har jeg skrevet før også det, og så skrev jeg det nå igjen så det er greit nok”.

Jeg svarer at det ikke er greit, fordi jeg har plutselig mottatt i posten et avslag om uførepensjon fra Nav!

Legen svarer javel, og spør snedig nok hva det er basert på … … ….

Jeg sier at Nav lokal leste opp henvendelsen fra legen for meg over telefon, og at der fremkom IKKE at han spesifikt hadde bedt om utsettelse for deres avgjørelse i min søknad!

Men legen presiserer igjen nokså diffust at han igjen hadde skrevet et brev også ETTER det første han sendte.

Jeg: Og der kommer det altså tydelig frem at du har bedt om utsettelser på ders avgjørelse om det?

Legen forsøker å avverge spørsmålet ved å svare meg at “Nav bare kan nekte å etterkomme det han skriver”, men da responderte jeg med at han jo ikke en gang hadde FORSØKT å be dem om utsettelse!

Legen ignorerer meg igjen, og kjører bare på med dette “møtet” han er så opptatt av at skal komme i stand, og ber om at vi holder fokus på det!

Men han sier også at “Nav har tydeligvis bestemt seg i FORKANT AV “tingene”, og sendt et brev til deg”.

Og så prater han om møtet igjen.

Men jeg lar meg ikke avfeie, og understreker som tidligere at i Nav sine skriv så står det at søknader bør være opplyst så godt som overhodet mulig ved første gangs henvendelse, slik at brukeren evt. slipper å overklage og måtte vente på avgjørelse i uforholdsmessig lang tid.

Da sier legen at det er mye å sette seg inn i i min sak som han ikke har rukket på så kort tid.

Jeg svarer at nei, men at han kunne bedt om en ytterligere utsettelse og at han lovet meg dette i siste timen jeg var hos ham…

Legen avbryter igjen, og sier at Nav har misforstått det, og “at han sender et nytt brev til dem også”!

Jeg: “De har misforstått deg”?!

Han fortsetter irritert: “Hør nå! – Vi er nødt til å ha et møte nå her!”

Jeg svarer da at jeg blir svært opprørt over at han hele tiden repeterer at vi må ha dette “møtet”, at jeg er klar over det, men : SKREV DU OG BA DEM OM EN UTSETTELSE?

Legen svarer at det har han gjort - “jeg skrev også EN TIL”, men … hvem er din saksbehandler, så skal jeg ringe til saksbehandler nå”!

Jeg svarer at de har hele veien nektet å oppgi navnet på vedkommende, enda Navdirektøren i måned 9 i 2011 i skriv til meg ba om at jeg skulle få oppgitt dette, på den tiden da saksbehandlere ved det lokale Navkontor enda satt og behandlet uføresøknad (delegert til Nav Trygd generelt først i januar 2012).

Jeg sier at en j*vel av en sjef på Nav Nordstrand lokal - Anne Mette Bakke, i samtlige 4-5 mail jeg har sendt henne, har nektet å etterkomme denne Navdirektørens ordre! (Legen mottok kopi av mailrekken mellom meg og Bakke i siste timen jeg var hos ham, og han mottok også kopi av Navdirektørens pålegg som jeg refererer til i aller første timen vi hadde i desember 2011)

Legen spør hvem som har undertegnet avslaget.

Jeg svarer på det - Hanne Øverby og Aleksander Rasmussen.

Jeg sier at det ikke går an å ringe Nav Trygd direkte og at han må innom mitt lokale Navkontor på Nordstrand for å forklare hva saken gjelder før han blir satt over dit.

Jeg oppgir nummeret: 21 07 36 00

Jeg spør om han vil ringe meg opp igjen, og legen bekrefter.

*********************************************************************************************************************************************

LEGEN RINGER MEG OPP ETTERPÅ, SAMME DAG:

Han starter med å si at han har snakket med en “Gunnar Øye” der borte som skulle sjekke opp dette her og da høre med Bakke (Anne Mette) og at vi skulle ta saken videre “i et møte her som sagt”. (altså på legens kontor).

Han holder på med dette en stund, og jeg stresser igjen underveis det at han aldri gjorde som lovet og ba om utsettelse for avgjørelse av søknaden.

Legen står hardt på sitt, ønsker fremdeles ikke å gi noen innrømmelser, og svamler videre om dette møtet som er så viktig å få istand!

Så beskylder han meg for å kreve at “han skal skrive det og det”!

Jeg svarer at det gjorde jeg ikke i siste brevet han mottok fra meg sammen med CDen (av 02.02.2012)

Men legen påstod at jeg hadde skrevet at “du må gjøre sånn” og gjentar denne frasen for meg noen ganger.

Jeg svarer at jeg ikke har påpekt annet enn at han jo må forholde seg til det som står i legeerklæringene.

Legen: “Jada, jada – men jeg måtte skrive noe KJAPT for å få kommet videre i din sak, og de har vurdert å komme med bare tull!”

Han forsetter – “Når jeg ringte dit bort så kjente alle der ditt navn av en eller annen grunn”!

Jeg svarer at jeg av den grunn ikke skal bli rammet av vilkårlighet og gjengjeldelser.

Legen svarer at som ny person i mitt “system her”, så behandler han meg på lik linje som alle andre pasienter! – “Så ser jeg ar det er SÅ MYE grums som ligger i din sak, og at “de” “naturligvis” er temmelig agiterte som personer, og at de ikke har klart å følge opp i din sak på riktig måte!

Han sier at “som han har sjekket litt rundt nå, så er det tydelig at “ALLE KJENNER DIN SAK”!”

Han sier at utfordringen er at vi må få “nullstilt alt sammen” fordi det er tydelig at de har håndert saken negativt – igjen og igjen, og det er ikke holdbart.

Han sier at vi må ta nye runder for å kvalitetssikre og få de personer som gjelder for meg nå i synshold, og få en samtale direkte for å få ting på plass med de som sitter med pengesekken.

At vi må belyse sak på ny måte – “INGEN DÅRLIGE MINNER” !

Legen bagatelliserer meg igjen når jeg sier at de ikke har LOV å behandle meg slik, og at han jo selv sa at de var rimelig “ilske på meg” der borte!

Legen: “Ja jeg merker jo det”!

Legen forsøker å legitimere at de er det, men da roper jeg at det jo ikke er DE som skal være ilske, de skal jo være profesjonelle…

Legen bryter inn: “De er også mennesker vet du, ikke sant”!

Jeg: Nei, NEI, dette forholder jeg meg IKKE til doktor (…)”!

DEN er for tynn”

Legen fortsetter: “Men det er et FAKTUM ikke sant!

Han fortsetter med å mase om møtet, og sier Gud hjelpe meg i forhold til dette: “Og så kommer det inn folk som skal følge deg opp fremover, og så må DE velge de personene som DE mener at skal følge din sak fremover”!

- “Om DU har et eller annet overfor de som er negativt, så må det tydes fra Nav direkte selv, det kan ikke vi styre”!

Jeg: “Så overgriperne kan komme på møtet og j*vles som de bestandig har gjort”!?

Legen svarer at da kommer vi ikke videre, vet du! Da har du allerede lagt lista!

Jeg pukker på legens unnlatelse av å be om utsettelse for avgjørelsen i min sak igjen.

Legen: “Jeg ba om at vi måtte ha et ansvarsgruppemøte så vi fikk fulgt din sak videre! DER LIGGER DET I KORTENE”!

Jeg: FØR de ga avslaget på uføretrygd!?

Legen: “POENGET er da at de tolker ting på SIN måte”!

Legen nevner Gunnar Øye igjen, og jeg sier at han var involvert i en stygg sak med en annen person “X” som jeg var med i møte hos forvaltningen!:

(Møte(ne) kan leses her, og Gunnar Øye vil være den person som per brev ønsket X velkommen til å arbeide ved sosialsenteret – men som deretter trakk bekreftelsen tilbake, fordi sosialsjefen hadde sagt at “tidligere sosialklienter ikke hadde lov å arbeide ved sosialkontor” – hvilket X til alt overmål ikke hadde vært):

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.

Del 2

Legen sier at hvis han skal ha mulighet til å følge min sak nå, så må vi følge det som vi vet “funker”!

- “Hvis ikke, SÅ KAN IKKE JEG LENGER VÆRE MED! DA MÅ DU FÅ EN ANNEN LEGE”

Jeg blir helt sjokkert og svarer: “Men jeg forstår ikke… hva… hva SKJEDDE nå – hva mener du nå???”

Legen: “Nei men poenget er at hvis vi ikke får fulgt opp dettte jeg vet at funker ved ansvarsgruppemøte og følge prosessene …

Jeg: Jeg har jo ikke sagt nei til det jeg?!

Legen: Nei! Men da må vi ha en fremdrift. Jeg vet hva som fungerer hos Nav!

Han sier at vi avventer respons hos MINE SAKSBEHANDLERE og at vi har møtet der vi går gjennom mine sønader og lager FORMELLE søknader ETTER det og at det funker også overfcor andre pasienter.

Han understreker at jeg ikke er den eneste som har støtt på vanskeligheter med Nav, og at han vil ha møte så vi ser personen bak navnet og at det heretter blir gjort på en skikkelig måte med tanke på min situasjon.

Så sier han noe jeg ikke får tak i, og jeg svarer at vi ikke skal begynne å unnskylde aktørene med at “de bare er mennesker” fordi disse har lovkrav om å være profesjonelle og at jeg ikke ønsker at han skal unnskylde dem på noen som helst måte, det må jeg be deg om å være så snill å respektere!

Samtalen avsluttes.

*********************************************************************************************************************************************

Legen ringer meg tirsdag 14.02.2012 og sier at han har snakket med Bakke (Anne Mette ved Nav Nordstrand).

Legen: “De er interessert i å få et møte, de!

Og så får vi samlet de til møte så vi kan komme videre her for ditt beste, men de må ha en skriftlig fullmakt fra deg, på at de kan dele personlig informasjon med Nav Stat”

Jeg svarer at jeg ikke kan forstå hvorfor sosialtjenesten må møte når dette er et spørsmål om uføretrygd?!

(Her glemte jeg at Bakke hører under Nav Arbeid og ikke Nav sosial, men hun er uansett på Nav Nordtrandkontoret lokalt, og er tvilsomt nok leder i partnerskap i samarbeid med den innklagede sosialsjefen Vildgun Steinhaugen):

Sosialkontorets projisering:

Uansett er Bakke innklaget til Navdirektøren for grov misinformasjon der hun bevisst dekker en av sine (innklagede) underordnede som underslo min klage til Trygderetten i hele 8 måneder!)

21.10.2010: “Som siste bydel i Oslo og nest sist i hele landet får Bydel Nordstrand en felles dør til hjelp“

**Det nye kontoret blir ledet av Anne-Mette Bakke og Vildgun Steinhaugen, de er såkalt ledere i partnerskap (…)**

Legen svarer at det er lurt at ALLE er med på møtet “for å sikre fremdriften hos deg”!

Jeg svarer at min søknad om TT-kort for eksempel – IKKE faller under sosialtjenestens bestemmelser…

Legen svarer at det ikke burde være noe problem for meg å attestere den biten der, det er jo til ditt beste!”

Jeg svarer at jeg ikke vil ha sosialtjenesten inn i min sak OVERHODET!

Legen svarer at det ikke bare er de det dreier seg om, og at Anne Mette Bakke avventer svar!

Jeg roper at Anne Mette Bakke som er innklaget aktør, ikke skal være i min sak overhodet, og at hun ikke skal motta noen fullmakt fra meg!

Legen svarer uanfektet at Bakke fremdeles sitter i saken om meg, men jeg gjentar at hun ikke skal det, fordi hun er innklaget aktør!

(Legen hadde altså mottatt mailrekken mellom meg og Bakke sammen med min mail til Navdirektøren der jeg ba om at samrøret måtte opphøre).

Legen ler litt og sier at “Det må taes opp på annen måte, da”!

Jeg sier at jeg er så opprørt at jeg holder på å besvime.

Men legen driver hardkjør og responderer arrogant: “HVORDAN SKAL VI KOMME VIDERE DA, SYNES DU”!??

Jeg roper HALLO, kan vi roe det ned litte grann her!

Legen svarer at jeg har kommet til han for å få hjelp, og at han da vil hjelpe meg …

Jeg avbryter og gjentar som så ofte før at SOSIALTJENESTEN SKAL IKKE INN VERKEN MED DEG ELLER OSS, DET SKAL VÆRE FRA NAV ARBEID, OG DET SKAL VÆRE ANDRE ENN DE INNKLAGEDE AKTØRER!

Legen svarer at jeg da må skrive brev til Anne Mette Bakke med kopi til ham, hvor jeg skriver det jeg sier nå.

Legen spør om jeg har hennes mailadresse, og jeg svarer ja, at det har gått flere mail mellom meg og henne og som du har fått kopi av!

Legen svarer at det er greitt nok!

Så sier han at jeg får si det jeg har sagt til dem før, og så får de svare på det!

Samtalen avsluttes.

I en intens mailrekke som gikk mellom legen og meg dagen jeg sluttet hos ham, tok jeg ham kraftig på å j*vles med meg vedrørende hans intense iver hva angikk “Ansvarsgruppemøter” når han meget vel var godt kjent med det følgende:

Fra “MEMU” Internbladet for Nav:
MEMU nr 3 08.pdf – oppfølging i nav: den gode samhandlingen – både hva den ansatte og brukeren må gjøre (utdrag):
Oppdrag uten oppskrift
Oppfølgingsstrategien vår kan nok oppfattes som vag, men noe av poenget er at den skal ha vide rammer, sier Thorgeir Hernes i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Vi vil ikke være for spesifikke når det gjelder hvordan en enkelt bruker skal følges opp (…)
Hernes er enig i at det ikke er laget entydige retningslinjer for hvilke brukere som skal prioriteres, og hvilke andre som dermed blir nedprioritert.
I utgangspunktet har vi ikke sagt noe om hvilke brukere man ikke skal bruke store ressurser på å følge tett opp.
I strategidokumentene er det lagt mest vekt på brukere som er eller kan komme i arbeid, og det gir jo visse føringer, sier Hernes (…)

POSTEN VIL BLI OPPDATERT

KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

Publisert i Kameraderi, maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, Sensur, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet | Legg igjen en kommentar »

Stikkord: Fastlege, legeerklæring, NAV, uføretrygd

april 10, 2012

Fra Aetat til Nav – Løftebrudd og fravær av normal anstendighet

2009: Regjeringen dobler tilskudd til frivillige

Regjeringen vil bekjempe fattigdom ved å gi frivillige organisasjoner mulighet til å utvikle tilbud om aktivisering og arbeidstrening.

Nå dobles tilskuddene fra 10 til 20 millioner kroner.

Regjeringen har lagt vekt på samarbeid mellom de frivillige organisasjonene og kommunen eller arbeids- og velferdsforvaltningen.

Dette skal sikre at gode tiltak kan videreføres også etter at prosjektperioden er over.

Dette er en god dag for frivillige organisasjoner som nå får mulighet til å fortsette driften, eller utvikle nye tilbud, sier statssekretær Laila Gustavsen (…)

Første gang det ble bevilget tilskudd til aktiviserings- og arbeidstreningstiltak i regi av frivillige organisasjoner var i statsbudsjettet for 2005.

Tiltakene er evaluert av Fafo.

- Og det eneste de frivillige organisasjonene har fått ut av dette – det eneste som har kommet ut av doblingen av de økonomiske midlene som de fikk i hendene, er at brukerne fortsatt ble tvunget til å sitte og spikre paller bak et fjøs?

M.a.o de sedvanlige ørkesløse og nedverdigende “jobbklubber og CV-kurs”?!

Les innleggene

Nav Brukermedvirkning

http://bit.ly/HxZFOY

Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?

Dumskapens Nav vant over nobelpristakere og samfunnslønn

Protest mot læringskonferansen “Fortell det til NAV”:

10.01.2006: Gjør opprør:

Da Aetat påla tidligere administrerende direktør Lars Bleken (63) å ta et to ukers vikariat som renholder fikk han nok.

En går ikke 20 år på skole for å skure golv, sier Bleken.

Nå står han i spissen for et opprør mot Aetat blant eldre arbeidsløse. De vil ha slutt på det de har oppfattet som press og trakassering fra Aetat.

http://www.klassekampen.no/artikler/nyheter/33138/article/item/null

Portrettet. Elisabeth Nilsen

Les hele saken i Velferd 5- 2006

Hun holder til i Frelsens Hus midt i Oslo sentrum. Så er hun da også opptatt av å frelse eldre – fra arbeidsløshet. Men når jobben er gjort, er det skogen som lokker på Elisabeth Nilsen.

2006: Nylig dannet en gjeng eldre arbeidsløse et nettverk de kalte Aksjon Arbeid Aetat (AAA). De var frustrerte og inderlig forbannet over den måten de ble behandlet på i Aetat.

En person fikk likevel ros. Det var Elisabeth Nilsen: Hun tok kontakt og inviterte oss.

Hun skal ha mange blomster. Hun er enestående i Norge,sa en av dem til Velferd.

Sikkert ikke enestående på noen måte, svarer hun beskjedent, slik veloppdragne piker skal.

Men kollegaer bekrefter at hun er opptatt av det såkalte brukerperspektivet.

Når en får tilbakemeldinger fra brukerne, må de tas på alvor.

Vi fikk mange henvendelser fra seniorer om at de ikke følte at de ble vist respekt.

http://www.velferd.no/Portrettet.ElisabethNilsen.2006-5.htm

Her kommer frem hva Bleken, leder for Aksjon Arbeid Aetat ble gitt av forsikringer fra fylkesarbeidssjef Elisabeth Nilsen i møte med henne 03.02.2006.

Bleken avrunder:

Men vi bør kanskje ikke fortvile. NAV løser jo alt dette (?). Tro det den som vil.

Når ble en fusjon og ny logo garanti for noe som helst?

Det ryktes for øvrig at det er de mest effektive (les: hensynsløse) saksbehandlerne som i første omgang er overført til NAV og da skulle vel resultatet være gitt. Selv Arbeidsministeren har lovet å være hensynsløs, så da så:

Aetat tramper videre

“Med politikernes velsignelse tråkker de på de eldre arbeidsledige gjennom sin uavlatelige trakassering, provosering og manipulering, gjerne ispedd en passelig porsjon trusler, press og mangelfull informasjon.

Vi i Aksjon Arbeid Aetat har nå i snart ett år arbeidet med å bedre vilkårene for ledige i aldersgruppen 50 til 67 år med fokus på dem som har stått i arbeid et langt liv.

Det er lov å spørre.

Hadde vi virkelig tro på at vi skulle få bukt med den ukultur som er så rotfestet i Aetat?

Trodde vi med hånden på hjertet at det var mulig å fjerne den arrogante, kunnskapsløse og menneskefiendtlige behandling vi ble utsatt for?

Jo, etter vårt møte med fylkesarbeidssjef Elisabeth Nilsen den 3/2-06 trodde vi faktisk det!

Vi var svært optimistiske da vi forlot møtet med følgende forsikringer i vesken;

-alle har krav på en positiv, skikkelig, vennlig og individuell behandling

- saksbehandlere skal ikke på noen måte misbruke sin maktposisjon

-det finnes klare krav til å utvise “godt skjønn”

avgjørelser skal tas med hodet og hjertet

-det arbeides målrettet for å forbedre kommunikasjonsprosessen

-alle typer “trusselbrev” fra Aetat skal opphøre

-aktivitetskrav skal tilpasses ulike brukergrupper

-”Aetat skal ikke gjøre det vanskeligere for folk enn det de er nødt til”

-alle har, om ønskelig, krav på å få en ny saksbehandler

-den enkeltes bakgrunn, utdannelse og erfaring skal tas på alvor

-Aetat ønsker å ta lærdom av gruppen negative erfaringer

- Det lempes på aktivitetskravene til eldre arbeidssøkere

(…) All den negative behandling vi opplever og alle de sjofle triks vi blir utsatt for er bare symptomer på at noe er fundamentalt galt.

Sannheten er at det er de politiske mål og krav til bedre ledighetsstatistikk som har første prioritet. Virkeligheten er at det er stykk/antall-målene som overskygger absolutt alt.

Ambisiøse saksbehandlere har lenge skjønt at det er disse resultatene som teller også når det gjelder lønnshopp og avansement.

Derfor blir vi kasteballer i et spill der det er en enkel sak å manipulere med ledighetstallene.

Spillet gjør det også mulig å skyve ledige over på attføring, uføretrygd eller ingenting.

Det bidrar således til å produsere tapere og tragiske menneskeskjebner i hopetall.

Ingen synes å bry seg om kostnadene er der like fullt bare et annet sted.

Det er et tankekors at denne regjeringen som skal bekjempe fattigdom selv, gjennom Aetat, selv er masseprodusent av nye fattige!

Jeg mottar mange henvendelser fra andre fylker om dette med aktivitetskrav.

Måten kravene presenteres på og hvordan de er formulert kan variere noe, men innholdet er det samme.

Jeg har satt fokus på disse tingene i flere tidligere artikler og det er vel verd å merke seg at INGEN har tatt til motmæle.

Ikke en, ikke en eneste gang!

Så da er det vel sant da at Aetat ser det som sin oppgave å drive en form for organisert faenskap for å pynte på statistikken.

At bedret statistikk betyr alt understrekes av det faktum at etaten heller ikke reserverer seg for å jukse med eget tallmateriale (se helside/forside oppslag i Hamar Arbeiderblad 2 og 3 nov 05)”

http://www2.seniorpolitikk.no/artikkel.asp?art=700

28.04.2008: Fra trakassering til ran.

Ran høres jo dramatisk ut, men er likevel en dekkende betegnelse på det som NAV nå er i ferd med å iverksette (…)

For to år siden tok jeg opp etatens sterkt kritikkverdige behandling av ledige over 60 år.

Responsen var overveldende og la grunnlaget for etableringen av ”Aksjon Arbeid Aetat”.

Det ble også starten på en omfattende debatt i Aftenposten.

I tillegg til tidligere og nåværende arbeidsminister kom både arbeidsdirektøren og fylkesarbeidssjefen på banen. Vi har hatt flere møter med fylkesledelsen og representanter fra Direktoratet: Men lovnader til tross så er det ikke skjedd noen merkbar bedring (…)

Aetat har tidligere fått sterk kritikk fra riksrevisjonen for å sløse bort enorme ressurser på nytteløse tiltak.

Og dette nye tiltaket er for oss ”gamlinger” hinsides all fornuft.

På siste informasjonsmøte hos NAV sa de selv; ” Når det gjelder den eldste gruppen av arbeidsledige må vi bare erkjenne at vi har svært lite å bidra med”.

NAV burde stå på denne uttalelsen! (…)

LARS BLEKEN
Initiativtaker og tidligere leder av
”Aksjon Arbeid Aetat”

http://seniorpolitikk.custompublish.com/nav-fra-trakassering-til-ran-.4478753.html

Et NAV til besvær- del III. Senter for seniorpolitikk

“Å bli arbeidsledig midt i femtiårene er ingen spøk, og spøken er bare blitt dårligere og dårligere etter som tiden har gått. Det er ikke blitt lettere å få jobb når man har passert 55, det gjør det heller ikke enklere når jeg verken er omsorgsarbeider, it – ingeniør, salgs og markedsutdannet, eller snekker.

Jeg er heller ikke polsk.

Sånn sett står det elendig til med mine kvalifikasjoner.

For hva gjør en universtitetsutdannet person, med papirer fra det forrige århundre, men en arbeidserfaring som ingen later til å ha bruk for. Jeg har ikke prøvd hva man ellers kunne kalle uortodokse metoder, hvor fristende det kunne være.

Jeg gjør som NAV sier, søker jobber. Men et sted går grensen for hva man kan akseptere.

Denne grensen går ved det vannskillet som heter anstendighet.

På et eller annet tidspunkt blir det umulig å gjøre gode miner til slett spill.

En dag orker man ikke å finnes seg i NAV idiotiske påfunn.

Ikke flere jobbklubber, ikke «arbeidspraksis».

Det er uanstendig av NAV å kreve at man skal ta en jobb man ikke får betalt for, til tross for at denne jobben krever en hel del kompetanse.

Det er uanstendig å kreve at man til overmål skal betale for å bedrive det NAV kaller arbeidspraksis.

Det er uanstendig å behandle voksne velkvalifiserte mennesker med mer enn tretti års arbeidserfaring som om de knapt kunne lese og skrive.

Det er uanstendig å kalle dette inkludering. Dette kan bare kalles en eneste ting: ekskludering.

Jeg har presentert problemet vi opplever for en hel Stortingskomité.

Ikke fordi jeg trodde at noen ville se lyset, og straks innrømme at slik kan vi ikke ha det. Slett ikke.

Svaret jeg fikk var ikke beroligende.

Komiteens leder var helt på det rene med at det eneste stedet jeg kan gå – etter at NAV bestemte seg for å stanse stønaden til livsopphold (den heter faktisk det), er til sosialkontoret.

Men før jeg har en jordisk sjanse til å få så mye som en krone der, må jeg selge alt jeg eier. For så å bli så fattig at jeg aldri noen gang vil kunne drømme om et noenlunde forutsigbart liv.

Dette er det en rød-grønn regjering byr dem av oss som faktisk har vært i arbeid nesten et helt liv.

Og som helt uforskyldt havner i arbeidsledighetsstatistikken.

Det er ille nok, men i tillegg skal vi presses, ydmykes og til slutt – som en coup de grace – få servert et vedtak der man får å vite at fra x dato stanser utbetalingen.

Man skulle tro at vi representerer en trussel mot statsbudsjettet, handlingsregelen, krigen i Irak, eller ozonlaget, eller verdensordnen i sin store ualminnelighet”

http://seniorpolitikk.custompublish.com/et-nav-til-besvaer-del-iii-.450430-72662.html

Arbeidsliv i Norden:

15.11.2005: Eldre arbeidsledige opprør mot meningsløse aktivisering:

De aktive arbeidslivet politikk i de nordiske landene er ofte understreket som en styrke. Men hva bør gjøres for å gjøre det meningsfullt for eldre arbeidsledige personer med høy kompetanse, som allerede kan bli undervist på kurs?

Sju av tio arbetsgivare i Sverige nyanställer sällan eller aldrig personer över 50 år.

I Norge, ikke engang vil én av ti arbeidsgivere ansette noen over 60 år.

Likevel tok de eldre til å sende inn søknader om jobber hver dag.

http://bit.ly/cR3FHk

Arbeidslivet ønsker ikke å rekruttere disse arbeidstakerne.

http://bit.ly/IhZ18h

En liten hvit løgn?:

11.09.2008: Dagens Medisin: NAV-kritikk og lydhøre leger

Pasienthistorier om trakassering fra NAV gjorde størst inntrykk på de cirka 70 Oslo-legene som nylig deltok på et møte om trygdevesenet.

NAV er et system i krise, sa brukerrepresentant Jan Frydelund (…) Reformen er ikke gjennomført – den er ikke på plass før ved utgangen av neste år sa direktøren.

Saglie la til at arbeidet ikke er enkelt: Det tar mer tid og krever mer ressurser enn vi hadde trodd på forhånd.

NAV er et system i krise, og det går utover oss pasienter.

Vi som kunder har ingen reell valgfrihet, sa Jan Frydelund, representant for brukerne av NAV.

Han minnet Saglie om at de som har redusert arbeidsevne, også har en redusert privat arbeidsevne. Derfor er det ekstra tungt og belastende å møte motstand fra NAV.

http://bit.ly/IuO6qR

18.03.2012: Nav gjør folk sykere

Erna Solberg: “Systemet vårt gjør folk sykere. Det er for lite fokus på aktivitet”

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3358616.ece

Erna Solberg er like kunnskapsløs som så mange ganger før.

Hun må sjekke fakta bedre før hun uttaler seg, for etatens herjing – deres stupide maktbrynde og grenseløse vilkårlighet overfor “brukerne” er mange!

Idiotveldet ble allerede for mange år siden løftet ut og opp i dagen av Geir Sindre Ringdal som fortalte om sin tøffe kamp for å komme tilbake i arbeidslivet etter et hjerneslag. Nav valgte og sette Offiseren til og pakke skruer! (les litt nede i følgende post):

Navansatte og utskjelling – Slik skaper etaten uføretrygdede

I tillegg til det Bleken m.fl. har utlevert, husker jeg art. der en dame som var syk skrev om at hun aldri hadde blitt stresset mer enn da hun ble utsatt for etatens tallrike meningsløse aktivitetskrav.

Og bedre har det altså ikke blitt!

For Nav er stikk i mot Solbergs “orientering” regjerende mestere i og påtvinge mennesker tåpelige tiltak som ikke fungerer som annet enn lønnede oppbevaringsplasser til gavn og sysselsetting for etatens enkle drøvtyggere selv.

Og oppmøte er en tvang, der etatens sanksjoner vil være å frata borgeren økonomiske ytelser hvis denne ikke stiller.

Les både min erfaring og art. om en annen person som ble herjet med under denne gigantiske sløsing med skattebetaleres penger litt nede i denne posten:

Maktens hellige haller - Våre kriminelle fastleger

Solberg tilkjennegir altså et (angivelig) oppsiktsvekkende fravær av kunnskap rundt de astronomiske prøvelser som en god rekke mennesker er “nødt til” å utstå i lange perioder av sitt liv i form av nedverdigende meningsløs oppbevaring på tiltaksplasser som kun er opprettet for å brødfø de Navansatte.

Ulovlighetene har vært belyst en god rekke ganger i ulike synlige fora.

Således oppfatter jeg Solbergs uttalelse som ikke bare meningsløs, men også som et direkte hån overfor de Navrammede!

Hun har åpenbart ikke giddet å ta stilling til denne type problematikk, men hever sin lønn i en posisjon der hun aldri behøver å frykte for å bli håndtert som kveg i en innhegning uansett hvilke store hull i kunnskapen hun har – og hun vet det!:

Politikernes million-pensjon

Men Solberg tramper trøstig videre i et nedrig forsøk på å gjenreise Fattigforsorgens mentalitet på slutten av 1800-tallet ved å bidra til både opprettholdelsen og utviklingen av “sannhetsregimer” – de mildest talt betenkelige teknikker som vergeløse borgere uavlatelig utsettes for både i møtet med forvaltningen og fra diverse mer eller mindre bevisstløse makttopper med ullen agenda som mange ganger heller ikke har foretatt de nødvendige analyser som kreves før de kaster om seg med tankeløse utspill som ofte medfører fatale konsekvenser for de det gjelder:

08.04.2012 - «Usosial og kunnskapsløs»

“Høyre-leder Erna Solbergs forslag om en dagpengesats på 70 kroner for å tvinge folk ut i jobb, møter hoderisting i SV.“

http://bit.ly/IvOup8

Man skal kunne forvente seg betydelig mer av politikere som mottar lønn og frynsegoder almuen bare kan drømme om. De har å gjøre et inngående forarbeide og forvalte sitt embede på en skikkelig måte!

Anniken Glein skrev nylig et godt innlegg:

Hallooooo Erna! Det er påskeaften, ikke 1. April!

Der satte jeg inn henvisninger til en rekke klipp fra forskere, bøker avhandlinger og tidsskrifter som blir relevant å lese i forbindelse med dagens rystende propaganda. Herunder “Utdrag fra Sult – Oslo kommune – Byarkivet Verdig- og uverdig trengende”:

http://bit.ly/HDULxy

Oslos administrasjon

http://bit.ly/oULSNL

Karen Bøhle Aarhus rådgiver ved JobbX, Antirasistisk senter fastslår: “Nav er lite tilpasset  ungdoms behov“: “Det er ingen homogen gruppe ungdom som oppsøker Nav. Det er mangel på kunnskap om behovene ungdom har, og Nav-systemet er lite tilpasset.”

Den jevne Navansatt må aldri få sjansen å slippe til med egne vurderinger av kompliserte og sammensatte problemstillinger hos hjelpetrengende mennesker!

Hva Solberg fullstendig unnlater å problematisere, er at det vil være flere Navansatte med diverse subjektive vrangoppfatninger og lavt intelligensnivå som i så fall kommer til å stå for vurderingen av hvem som skal kunne “kvalifisere for 70 kroner dagen”.

Det må ikke bli tilfellet!

AUF-medlem Maren Østbø oppsumerte fatalitetene meget bra: “Disse menneskene er verdt 70 kroner dagen” (Utdrag)

(…) Det finnes uttallige årsaker til at de ikke tar imot jobben de får. Det kan være psykisk sykdom, mistet rett til skoleplass, rusproblemer, uholdbar bosituasjon, kronisk sykdom eller uavklarte medisinske forhold. Men utenpå er vi jo relativt like – og da har Erna vanskelig for å se individet som ligger innenfor. Individet som har gått igjennom uttallige undersøkelser og kanskje behandlinger, og som så går inn i en vanskelig påkjenning med å søke om disse pengene” (…)

Hun viser ikke sine egne velgere tillit.

Trør dem ned i søla. Sparker dem som allerede ligger nede.

Hun har satt prislappen på dem: 70 kroner dagen er hva de er verdt.”

http://bit.ly/IlX0T5

07.04.2012: Nav: – Bør kanskje være strengere

“Nye toner fra Nav: De mener arbeidsledige i større grad må godta å flytte på seg – og akseptere å jobbe med ting de ikke er utdannet til.

I prinsippet kan vi sette en professor til å jobbe på et lager. Jeg er åpen for at Nav kanskje bør praktisere dette strengere enn i dag, sier Bjørn Gudbjørgsrud, direktør for Navs 19 fylkeskontorer.”

http://bit.ly/IKChb8

Kanskje bør du bli sparket fra stillingen din så dyktige fagfolk som innehar nødvendig respekt for sine medmennesker får slippe til?

De vil sikkert kunne finne et mer passende arbeid til deg som du kommertil å fungere bedre i – Dassvakt på et kjøpesenter for eksempel?

Det er et absurd eksempel Navdirektøren trekker frem.

Og stuntet har ikke snev av legitimitet i bunn, men er enda et utslag av Forvaltningenes egne hjemmelagde regler – en sosialkriminalitet uten sidestykke!:

Professor Knut Fossestøl

Regler og skjønn i norsk forvaltnings- og velferdsforskning

En kritisk analyse med særlig fokus på velferdsstatens rettighetsorientering (Utdrag):

“For det første forholder de som treffer avgjørelser lokalt seg sjelden til lovtekster, forarbeider og rettspraksis.

I stedet forholder de seg til rundskriv, instrukser, edb-systemer eller særskilte veiledningshefter som overordnede har utarbeidet.

Dette skaper en rettsanvendelse som er mer primitiv og enklere enn den som vi finner i rettssaker.

Dette dreier seg i stor grad om hvordan lovgivningens skjønnsmessige paragrafer erstattes av forvaltningens hjemmelagde regler.”

http://ernasolberg.wordpress.com/2012/03/21/de-som-er-utenfor/

Viktig blir det derfor å fremheve de helt essensielle årsaker som ligger til grunn for og åpner dagens bredt profilerte mediestunt fra uegnede Navaktører.

Overlege Håkon Lasse Leira debatterte i 2010 at klageretten som medfulgte Yrkesrettet Attføring er fjernet:

“Misnøye med NAVs jobbformidling har ingen betydning. Du forsvinner fra sykefraværsstatistikken og det er hovedhensikten med arbeidsavklaringspengene.”

Følgende blogginnlegg viser de påfølgende fatale konsekvenser meneskerettighets- og verdighetsgarantiens blinde rasering har medført, som innbefatter et overformynderi og en toskeskap som rent ut mangler sidestykke i vår historie:

Klageretten som fulgte med yrkesrettet attføring, er fjernet:

http://bit.ly/Hbby95

Nav – under farlig inkompetent ledelse har virkelig utviklet seg fra et middels til oppsiktsvekkende neandertalnivå de siste to år.

Må jeg få spørre hva som skjedde med disse tiltakene siden Mensamedlem Gudbjørgsrud klarer å komme opp med overnevnte?!:

01.05.2010 – Knekker jobbkoden for høyt utdannede

Høyt utdannede sliter i ledighetskøen. BI og Nav tok opp kampen i fellesskap.

01.02.2010 - Til kamp mot ledighet

Høyere utdannede sliter med å få jobb. Det skal BI og Nav i fellesskap gjøre noe med.

http://bit.ly/aQCWsd

Enda et eksempel på etatsbermens blinde vilkårlighet som har blitt implementert herunder, deres oppsiktsvekkende respektløshet og herjing med borgere i dette landet – Fordi de kan!:

31.12.2011 – Bortkastet ressursbruk av NAV NAV sender ufør 61-åring på arbeidstreningskurs der han lærer å skrive CV og å pakke frukt.

http://bit.ly/wOIQWf

La meg like godt fremheve en annen toppleder innenfor Navsystemet med det samme – Direktør i NAV Telemark, Terje Tønnessen, som 09.07.2011 fremviste en formidabel uegnethet som nesten mangler sidestykke.

Mennesker som klarer og komme opp med denne særdeles alvorlige brist på logikk, settes altså i sentrale posisjoner i Nav!:

“Vil belønne leger som friskmelder”

http://bit.ly/qveIpY

Man må heller aldri glemme sakene med Nav-psykiater Anne Regine Føreland – Friskmelder psykisk syke på oppdrag fra staten:

http://bit.ly/nwD31q

Årsak og virkning, abmøberegimet – Årsak og virkning…

På Erna Solbergs blogg under posten “De som er utenfor“, har Annbjørg Lyssand – kommunalt ansatt på et Nav-kontor, bidratt med et svar i dag som bør leses:

(…) Våre svakeste blir møtt med krav om mer behandling og mer utredning.

Alt for å unngå innvilgelse av uføretrygd (…)

Mye ressurser hos mange instanser blir brukt for å tilfredsstille kravene til dokumentasjon som det statlige Nav stiller i disse helt klare sakene.

Fastlegene må skrive den ene erklæringen etter den andre, men blir torpedert av rådgivende lege som ser ut til å være betalt for å si nei.

Fokus må settes på politiske mål om færrest mulig på uføretrygd og politiske mål om at de svakeste på sosialhjelp må få den trygden de har krav på. Dette oppleves på Nav-kontoret som motstridende mål og gir dårlig menneskebehandling av de svakeste og et dårlig arbeidsmiljø (…)

Det må være realisme i hvem av sosialhjelpsmottakerne som er arbeidsfør.

Ondskapen i byråkratiske organisasjoner

**Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?**

Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”

Jeg tror det blir viktig å gå helt tilbake til Aetat for å nøste godt opp i hele det meningsløse og brutale svadaregimet som uforstyrret og i flere år av Regjeringen og de “ansvarlige statsråder” har blitt gitt blankofullmakter til å herske som de vil over flere ulykkelige borgere i dette landet, der mange ganger lavt utdannede aktører utarbeider spinngale subjektive hjemmesnekrede regler som skal stå som rådende overfor rettsløse mennesker som er i behov av profesjonell ivaretakelse og bistand – og det fullstendig uten konsekvenser.

Les hva ansatt i A-etat “Justice1″ avslørte i 2006:

Møte med A-etat:
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151613

A-etat og trygd og korrupsjon?:
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151620

Aviskronikken som støtter opp om det Justice1 fremhever:

En helvetes jobb:

“Milliontap, omorganiseringer og rot har ført Aetat inn i en kollektiv depresjon.

Drapstruslene har haglet og ansatte har gått.

Hvem får ryddejobben?

Den som blir ny arbeidsdirektør i høst bør ha sans for bratte bakker og balansekunst”

http://www.dn.no/arkiv/article33978.ece

Aftenpostens Debattcentral stengte, og fjernet med dette mange gode og viktige innlegg etter 22.07.2011.

Min mening om kneblingen:

Vår nye ytringsfrihet

http://bit.ly/uTXaEt

Men jeg hadde heldigvis lagret noen av “Justice1″ sine avsløringer, og de har blitt samlet i følgende post:

Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 1:

Fra Aetat til neandertalregimet Nav – De ansvarlige

http://bit.ly/HzCfFm

Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:

Dumskapens Nav vant over nobelpristakere og samfunnslønn

Nav Brukermedvirkning

http://bit.ly/HxZFOY

Svar til Roar Flåthen

http://bit.ly/yCZmxU

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!

Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 3

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet – Del 4

http://bit.ly/sa6v67

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk

http://bit.ly/xkWBVd

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

Publisert i maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet | Legg igjen en kommentar »

Stikkord: brukerrepresentanter, brukerutvalg, Jobbklubb, løftebrudd, NAV

april 10, 2012

Fra Aetat til neandertalregimet Nav – De ansvarlige

NOU 2004: 13
En ny arbeids- og velferdsforvaltning:
1.4.2 Møter med referansegruppen
Utvalget har hatt 3 møter med referansegruppen. Forut for det første møtet ba utvalget om skriftlige innspill på følgende spørsmål:
Ut fra eget ståsted og erfaringer, hvilke styrker og hvilke svakheter kjennetegner dagens organisasjonsmodell (en statlig Aetat, en statlig trygdeetat og kommunal sosialtjeneste)?
En ny organisering av velferdsforvaltningen skal fremme de oppsatte målene for reformen om flere i arbeid, styrket brukerretting og effektivitet.
Med dette som utgangspunkt – hva er de viktigste kravene som bør stilles til en ny velferdsforvaltning?
Gitt en samordnet førstelinje/ett kontaktpunkt lokalt: Hva er de viktigste funksjoner som må ivaretas her?
Utvalget skal vurdere tre hovedmodeller for organisering av de oppgaver som Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten i dag utfører; en statlig hovedmodell, en kommunal og en hvor ansvaret er delt mellom stat og kommune.
Hvilke argumenter bør det legges særlig vekt på i valget mellom de ulike modeller, og hvordan ser man for seg den mest egnede modell?
Spesielt, dersom ansvaret skal deles mellom stat og kommune, hvilke hovedoppgaver bør legges til hhv. stat og kommune?
Eventuelt andre innspill til utvalgets arbeid med utredning av ulike organisasjonsmodeller.
En oppsummering av referansegruppens svar på spørsmålene dannet utgangspunktet for det første møtet hvor svarene ble utdypet og diskutert.
Til det tredje og siste møtet sendte utvalget ut et drøftingsnotat om mulige organisasjonsmodeller for en samordnet arbeids- og velferdsforvaltning, og Referansegruppens medlemmer ble bedt om å komme med synspunkter på hvilke organisasjonsmodeller utvalget burde drøfte sterke og svake sider ved modellene og hvilke modeller som bidrar mest til at målene for reformen nås.
I den påfølgende debatten tok 19 medlemmer ordet og 11 sendte skriftlige innspill etter møtet.

http://bit.ly/I0vzQH

Fra Aetat til Nav – Løftebrudd, drapstrusler, sosialkriminalitet og manipulering:

http://bit.ly/HqIKcx

Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:

Dumskapens Nav vant over nobelpristakere og samfunnslønn

Nav Brukermedvirkning

http://bit.ly/HxZFOY

Klageretten som fulgte med Yrkesrettet attføring er fjernet

http://bit.ly/Hbby95

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!

Riksrevisjonens undersøkelse av Navs innsats for et inkluderende arbeidsliv

http://bit.ly/r152uM

Nav innrømmer lovbrudd

http://bit.ly/iBN6J5

Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 1:

Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 2

http://bit.ly/u5ZzJc

Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 3

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet – Del 4

http://bit.ly/sa6v67

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk

http://bit.ly/xkWBVd

Les også hva ansatt i A-etat “Justice1″ avslørte i 2006:

Møte med A-etat:
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151613

A-etat og trygd og korrupsjon?:
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151620

Aviskronikken som støtter opp om det Justice1 fremhever:

En helvetes jobb:

“Milliontap, omorganiseringer og rot har ført Aetat inn i en kollektiv depresjon. Drapstruslene har haglet og ansatte har gått. Hvem får ryddejobben? Den som blir ny arbeidsdirektør i høst bør ha sans for bratte bakker og balansekunst”

http://www.dn.no/arkiv/article33978.ece

Aftenpostens Debattcentral stengte, og fjernet med dette mange gode og viktige innlegg etter 22.07.2011.

Jeg hadde heldigvis lagret noen av “Justice1″ sine avsløringer, og de har blitt samlet i følgende post:

Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 1:

http://www.asb.dk/en/research/graduateschool/asbgraduateschool/gradinprowe/

Listen over alle bloggposter:

Oppdateres.

Publisert i maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet | Legg igjen en kommentar »

Stikkord: brukerorganisasjoner, NAV, referansegrupper

februar 26, 2012

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 9 – Forvaltningens sannhetsregime

Vi begynner livet med at verden presenterer seg selv for oss som det den er.

Noen – våre foreldre, lærere, analytikere – hypnotiserer oss å «se» verden og fortolke den på “riktig” måte.

Disse andre merker verden, fester navn og gir stemmer til vesener og hendelser i den, slik at deretter, kan vi ikke lese verden på noe annet språk eller høre den si andre ting til oss.

Oppgaven er å bryte hypnosen, slik at vi blir seende og hørende, og dermed lar verden tale til oss i nye stemmer og skrive alle dens mulige betydninger i den nye boken om vår eksistens.

Vær forsiktig i valg av hypnotisører.

~ Sidney Jourard ~

24.02.2008: Tar meg ikke på alvor

“Vi jobber iherdig for å nå målene nedfelt i NAV-reformen som er å få flere i jobb og gi et mer helhetlig tilbud tilpasset den enkelte. Vi er ikke fornøyd før brukerne er fornøyd og tilfreds og får den hjelpen de har krav på.”

Martin Apenes, kommunikasjonsdirektør i Arbeids-og velferdsdirektoratet.

http://bit.ly/zUIy8j

Det magtfulde møde mellem system og klient.

Redigert av Margaretha Järvinen, Jørgen Elm Larsen og Nils Mortensen.

Aarhus universitetsforlag 2002.

Boken har form som en antologi (tekstsamling), og er et resultat av et samarbeid mellom Maktutredningen og Forskerskolen for integrasjon, produksjon og velferd:

Bidragene består av en rekke analyser av makt i møtet mellom personalgrupper og deres klienter innefor kommunale sosialforvaltninger og instutisjoner (…)

Kap 1.

Margaretha Järvinen og Nils Mortensen:”Det magtfulde møde mellem system og klient”: teoretiske perspektiver.

Hva er det for en makt systemrepresentantene har i møter mellom sosialarbeidere og klienter?

Det er åpenlyst ikke bare tale om utøvelsen av en legal myndighet overfor borgerne, men om et langt mer flertydig og inngripende forhold, hvor det er overlatt til de forskjellige faggruppers skjønn å treffe avgjørelser av vital betydning for de berørte personer (…)

Vårt politiske system hviler på en oppfattelse av at borgerne skal behandles som autonome individer, og at inngrep og innskrenkninger i denne frihet skal ha et legalt grunnlag, dvs bygge på avgjørelser som i siste instans er bygd på demokratiske beslutningsprosesser (jfr Weber 1971, rasjonelt eller legalt herredømme).

Man kan si at en slik makt eller myndighetsutøvelse er synlig, fordi den hviler på lover og bekjentgjørelser, og fordi overskridelser kan ankes eller etterprøves rettslig.

Det fins andre former for åpenlys makt, nemlig når den bygger på direkte vold, trusler.

Det finnes imidlertid også former for makt som ikke er så åpenlyse, eller hvor det er vanskelig å peke på, at bestemte personer eller grupper mer eller mindre legetimt, utøver makt over andre.

F.eks den strukturelle makt som ligger i økonomiske system, politiske system, massemedier osv.

Men det er også andre former for udiskuterte, ubevisste eller fornektende maktrelasjoner, og det er disse som er emnet i denne boken.

Et nøkkeltema i analysene er de mange forskjellige formene for makt, som går ut over den myndighetsutøvelse det sosialpolitiske personalet er tillagt i lovgivningen.

I mange konkrete møter mellom system og klient er avgjørelser og behandling preget av former for disiplinering som er basert på moralske vurderinger, forestillinger om ”det normale” og kunstige klassifikasjoner, som ikke har stort å gjøre med klientenes egen problemsituasjon.

Det er også karakteristisk at personalgruppene ofte ikke anerkjenner at de faktisk er maktutøvere (…)

Forestillingen om det annereledese er direkte avhengig av et normalitetsbegrep, og omvendt: forestillingen om det normale utsondres ved at man påpeker det unormale – dette er et vesentlig tema i Foucaults arbeid.

Et annet begrep i Foucaults maktanalyser er hans konsept om ”sannhetsregimer”, dvs systemer og prosesser, som diffrensierer sanne diskurser fra falske, (Foucault 1980).

Visse diskusjoner fortrenger andre, slik at visse definisjoner av hva sosiale problemer er, oppnår status av å være selv-innlysende sannheter.

Visse kategorier av borgere synes å være naturlige målgrupper.

Viktige redskaper i sannhetsregimene er de registrerings – og katologiseringsteknikker som borgerne utsettes for:

Journaler, rapporter, møtereferater, handlingsplaner og statistikker som bidrar til å rubrisere borgere som sosialt avikende, samtidig med at de bekrefter de involverte eksperters profesjonelle status.

Slik risikerer man at utgangspunktet for hjelpen eller støtten ikke blir borgerens selvopplevde behov, men de tilbud forvaltningen rår over.

Sosialforvaltningen konstruerer sine tilfeller ved å fokusere skarpt på de aspekter av borgernes liv som passer inn i forvaltningens sannhetsregime og administrative kategorier, ved å utgrense andre aspekter.

Den enkelte presses inn i generelle kategorier av tilfeller, på tross av at de kanskje ikke har så mye til felles med andre borgere i samme kategori (…)

Til sist vil jeg nevne Foucaults begrep ”selv-teknologier” som innebærer individets arbeid med seg selv på bakgrunn av råd fra f.eks psykolog eller en sosionom.

Nikolas Rose (1999) fremhever i sin Foucault inspirerte analyse av nyliberalistiske tendenser i de vestlige velferdsstater, det paradoks som ligger i styringsintensjonen som på en gang arbeider med ideen om ledelse, samtidig som man skal lede befolkningen i retning av å bli mer autonome, selvforsørget og selvansvarlige individer.

Individets frihet er ikke noe man innehar naturlig, det skal læres gjennom forskjellige ”selv teknologier”.

Individene skal arbeide med seg selv for å bli produktive samfunnsborgere med god livskvalitet.

Gjennom f.eks arbeidstrening lære og overta å innarbeide den korrekte motivasjon og moralske innstillinger for å nå disse mål.

Gjennom selvbekjennelser av tidligere synder (misoppfattelser), og demonstrasjon av en nylig oppnådd frelse (rett innsikt og motivasjon), kan hyrden (sosialarbeideren) se om det forvillede får har utviklet seg i den riktige retningen (…)

Det sosiale felt er preget av hva Foucault kaller ”eufemisert makt”, en makt som utgir seg som noe annet – f.eks omsorg, støtte eller som et uttrykk for den riktige viten.

Bourdieu har et tilsvarende begrep for denne makt: ”symbolsk vold” (Bourdieu & Wacquant 1996).

Det kan beskrives som en makt, som får de dominerte til å bøye seg for en makt, de ikke engang selv føler som makt.

Sosialt arbeid er bygget på ”de beste intensjoner”, og deres handlinger og beslutninger synes på ingen måte å ligne voldshandlinger.

Men Bourdieu mener volden ligger i at det er urimelig, selvmotsigende eller umodent å anfekte bestrebelser, som bygger på de beste hensikter, og som i tillegg er uttrykk for den seneste profesjonelle fagviten på området.

Litt grovt sagt kan man si at møtet mellom systemrepresentanter og sosialklienter er et møte mellom en forholdsvis velplassert gruppering og en forholdsvis svak plassering i det sosiale rom.

Og det er et møte mellom to grupperinger som kan inneha svært ulike oppfattelser om hva som er et godt liv, hvordan barn skal oppdras og hva lykke vil si osv…

Man kan her med en viss forsiktighet snakke om et møte mellom to sosiale klasser, hvor den ene i kraft av sin legale myndighet overfor den andre i det konkrete møtet, indirekte også har mulighet for å fremstille sin habitus spesifikke livsinnstillinger som mer overlegne og mer legitime, og dermed for å sementere underlegenheten i den andre klassens livsinnstillinger (…)

Seks eksempler på det maktfulle møte mellom system og klient.

Generelt kan det sies at de fleste bidragene i boka demonstrerer hvordan klienters møte med profesjoner eller personalgrupper som arbeider ut fra en bestemt doxa, et bestemt sannhetsregime, eller en bestemt definisjon av klientene som ”tilfeller”.

Stort sett alle artiklene viser eksempler på en mikromakt, som er basert på profesjonenes eller personalgruppens definisjoner og kategoriseringer av klientene.

Av deres behov og hva som skal være målsetningen med det sosiale arbeidet.

Men i noen tilfeller spiller også mer personlige normer hos det sosiale personalet en rolle i klientsamtalene og for de avgjørelser som blir truffet (…)

Anette Carstens artikkel bygger på en undersøkelse av klientsamtaler på aktiveringsområdet (Carstens, 1998).

Utgangspunktet hennes er at det i vidt omfang er saksbehandlerne som definerer sosialpolitikken.

Det gjør de bl.a via selve samtalene og de vurderinger de gjør om klientene, som grunnlag for de avgjørelser de treffer.

Heri ligger sosialpolitiske valg og prioriteringer, som samtidig uttrykker bestemte menneske – og samfunnssyn.

Det gjelder enten saksbehandlerne er oppmerksom på det eller ei.

Hennes artikkel demonstrerer hva vi kan kalle et Fouchault-perspektiv, der velferdsstatens institusjoner ikke bare yter nøytral støtte og hjelp, men også innebærer en moralsk disiplinering idet visitasjonssamtaler til aktivering kretser om klientenes vilje til å gå inn i konkrete aktviseringsforløp.

Især ligger det i vurderingene av klientenes vilje en demonstrasjon av de hårfine nyanser i sosialarbeiderens kommunikasjon med klientene, som inneholder en ”blid” moralisering, som ikke desto mindre har meget kraftige konsekvenser for de tilbud klientene får.

Et viktig aspekt ved denne moraliseringen er, at sosialarbeiderne paradoksalt nok argumenterer ut fra et synspunkt om å øke klientens selvstendighet og utvikling.

Gjennom begrepene ”Det kommunitære prinsipp” og ”autonomiprinsippet” viser Carstens to førende prinsipper for statens myndighetsutøvelse, som hun kaller ”velferdssystemets innebygde motsigelse”.

Under et kommunitært prinsipp vil det være den enkelte borger som må løfte bevisbyrden for at han er i overenstemmelse med de felles normer og verdier, og dermed kan anerkjennes som medlem.

Den danske aktivitet-holdningens (jfr NAV) holdningsendrende og legitimerende målsetning er et klart uttrykk for dette prinsipp (påvirkning og motivasjon av avvikere), liksom tvangen – i form av trusselen om å miste forsørgergrunnlaget; en logisk konsekvens for de som ikke lar seg ”omvende”.

Autnonimiprinsippet går ut på at staten skal være nøytral, og ikke fremme bestemte verdier fremfor andre.

Alle borgere skal derfor behandles med ”lige omtanke og respekt”.

”Med mindre det er åpenlyse, tungtveiende grunner til å mene det motsatte, så skal enhver person anses for å være den beste til å bedømme, hva som er godt for han og tjener hans interesser best”.

(Jeg tilføyer i forbindelse med overnevnte – Les postene) Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd

http://bit.ly/d0Ms37

Massakrering av regelverket, bevisste overgrep.

http://bit.ly/qBXUGT

Navansatte og utskjelling – Slik skaper etaten uføretrygdede

http://bit.ly/eOMfax

Forbrytelser i Den Offentlige Tjeneste – Forbrytelser uten straff

http://bit.ly/dmtf1N

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!

Follow the Leader

Forts: (Rothstein, 1994 og Doyal & Gough, 1991) – argumenterer også for at det er nødvendig å forstå prinsippet om statens nøytralitet i en mer utvidet utgave, idet mange biologiske og samfunnsskapte forhold kan begrense borgernes muligeter for å foreta og realisere deres autonome valg.

Autonome valg må forstås som velinformerte og veloverveide valg.

Hvis det mangler grunnleggende utdannelse og viten om, hvilke muligheter som finnes, hvilke muligheter tilværelsen inneholder, kan man ta autonome valg?

Aktivlinjens (jfr NAV) autonomi – og identitetsstyrkende formål er et uttrykk for dette prinsipp.

Tvangen kan begrunnes med muligheten for å sikre at den enkelte har tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta et velinformert og veloveveid valg.

En meget avgjørende forskjell fra det kommunitære prinsipp er at bevisbyrden etter autonomiprinsippet ligger hos den statlige myndighet.

Denne må i hvert enkelt tilfelle av myndihetsutøvelse argumentere for, hvilke tungtveiende grunner som taler for, at den enkelte selv vet best hva som tjener hans interesser, ikke gjelder i dette tilfellet.

Dette fører oss til en annen vesentlig innebygd motsetning i autonomiprinsippet; at oppgaven med å fremme autonomi, inneholder jo samtidig en benektelse av denne personens autonomi.

Disse to prinsippene er uforenelige, som forbundne kar.

Når det ene går oppgår det andre med.

Det er ikke mulig å tilgodese begge sider samtidig.

Et konkret velferdssystem vil alltid være et uttrykk for en blanding av begge, men vektingen mellom dem vil være ulikt til ulike tider, avhengig av politisk flertall og allianser.

Eksemplet her med aktivlinjen tilgodeser tilsynelatende begge prinsippene på en gang.

Men det er bare tilsynelatende.

Fordi det innebærer nødvendigheten av å støtte og utvikle autonomi og identitet for alle borgere, og ikke bare de som slutter seg til et felles verdigrunnlag.

Motsigelsen i aktivlinjen er fortsatt innebygd.

Undersøkelser av samtalene i hennes undersøkelse viser at det er umulig å legge like mye vekt på begge sider av denne motsigelse.

De to sider legger opp til motsatte strategier i samtalene.

Vekten på det holdningsendrende og det kommunitære prinsipp, med henblikk på sikring av et moralsk verdigrunnlag vanskliggjør at det kan skje en reell avklaring og støtte til utvikling av autonomi.

Samtalene blir ofte til et vanskelig håndterbart ”mummespill” for både saksbehandlere og klienter, og det blir ugjennomskuelig for klientene hva som egentlig foregår.

Dette bidrar i seg selv til avhengighet og maktesløshet.

Her stiller Carstens spørsmål om hvor borgernes rettsikkerhet blir av i et slikt system (…)

Det er altså ikke nok å gjøre hva man kan, man må i sitt innerste ville.

Picture from Quality Digest

Gjennom aktivering kan man ganske visst – ved å gjøre- til en viss grad bevise at man er til rådighet og dermed har et reelt behov.

Selve deltakelsen – å gjøre – må suppleres med en avgjørelse foretatt av en dertil bemyndiget ekspert, på grunnlag av individuelle vurderinger av den enkelte klient.

Det skal ikke bare konstateres om man møter opp, men også om man deltar i oppgavene med tilstrekkelig begeistring, og man demonstrerer samarbeidsvilje i samtalene osv (jfr arbeidsevnevurdering i NAV og strategi for oppfølging i NAV).

Velferdssystemets innebygde motsigelser ligger også i aktivlinjen, og man bør se på det at den legger vekt på å teste ”den indre rådighet” hos borgerne, og bruken av tvang i form av å miste forsørgelsesgrunnlag.

Dette mener Carstens er et uttrykk for at velferdssystemets utvikling kan betegnes som en bevegelse fra autonomiprinsippet, til større vekt på det kommunitære prinsipp.

Carstens tar også opp desentraliseringen av saksbehandlerens makt.

Hun sier at i et visst omfang på aktiveringsområdet har saksbehandlerne fått tillagt den treenige makt: den lovgivende, den utøvende og den dømmende.

Det siste ut fra muligheten til å frata borgerne forsørgelsesgrunnlaget i velferdssystemets nederste sikkerhetsnett.

Hun ser også på noen av konsekvensene av fragmenteringen av de offentlige tjenestene gjennom innholdet i samtalene i sin undersøkelse.

Det viste seg at saksbehandlerne i undersøkelsen avgrenset hva det er relevant å samtale om, meget stramt og meget ensartet.

Dette mener Carstens er forbausende ettersom denne avgrensningen foretas av
saksbehandleren alene (…)

Kap 3. ”Kommunal klassifisering av langtidsarbeidsløse”

Frank Ebsen og Jens Guldager Innleder med: en relativ stor gruppe av arbeidsløse har gjennom mange år vært på kontanthjelp(jfr økonomisk sosialhjelp).

De har vært i kontakt med tallrike saksbehandlere, arbeidet i prosjekter, i virksomheter i offentlige institusjoner (Som AK, Stavne, Prima osv), uten at de er kommet i arbeid.

Hva er det egentlig som foregår?

Forfatterne vil i artikkelen se nærmere på, hvordan kommunene oppdeler og klassifiserer de arbeidsløse, da det har betydning for, hva de kan gjøre for å komme i arbeid, og dermed også for hvilke kvalifiserte tilbud de får adgang til (…)

Ebsen og Guldager innleder artikkelen med å vise til at denne kampen om klassifisering ikke kun er en kamp i ord og skrift, men i høy grad en kamp som foregår mellom klient og saksbehandler i det sosiale system rundt om i landets sosialforvaltninger.

Klassifiseringen skjer ut fra de temaer om kvalifikasjon, sosial utsatthet og villighet, som er nedfelt i loven.

Leadership

Temaene strukturerer saksbehandlernes kontakt og samtale med klientene.

Klienter klassifiseres med en primær intensjon om å mobilisere deres og systemets ressurser i forhold til arbeidsmarkedet, men noen ganger med den konsekvens, at noen som får tilkjent førtidspensjon blir demobilisert i forhold til arbeidsmarkedet.

I mellomrommet mellom de to hovedklassifikasjoner (arbeid eller førtidspensjon) folder en rekke underklassifikasjoner seg ut.

De mest brukte underklassifikasjonene er arbeidsmarkedsparat og ikke-arbeidsmarkedparat, som ofte samsvarer med forvaltningens oppdeling av avdelinger.

Dermed blir klassifikasjonene bestemmende for avdelingenes makt og innflytelse, et viktig internt tema i utviklingen i organisasjonen (…)

I de tilfeller der det er stor uoverenstemmelse mellom saksbehandler og klient kan klassifiseringen være direkte undertrykkende.

Systemet og saksbehandlerens makt blir dermed til en disiplinering av klienten, som denne ikke ønsker og ikke kan forstå.

Det betyr ikke at systemet og saksbehandlernes klassifisering alltid virker undertrykkende.

Det skjer ikke når det er enighet om den, og den etterfølgende mobilisering/demobiliseringsstrategi i forhold til arbeidsmarkedet.

Men for mange langtidsmottakere av kontanthjelp (jfr økonomisk sosialhjelp) er det ikke overenstemmelse, og i mange tilfeller har klientene opplevd og erkjent undertrykkelsesaspekter.

Og at de ofte har utviklet særlige strategier for å minimere disse undertykkende virkninger.

Ebsen og Gudager avslutter med å kommentere at; slik kan man se at kommuner og saksbehandlere befinner seg i skjæringspunktet mellom maktens potensiale til å mobilisere og frigjøre, og dens risiko for å demobilisere og undertrykke.

Et skjæringspunkt som gjør seg gjeldende i klassifiseringer og teknikker, og som utgjør en vanskelig og viktig utfordring for de kommuner og saksbehandlere som ønsker å frigjøre og styrke klientenes handlingsmuligheter på såvel arbeidsmarkedet som i samfunnet (…)

Kap 4 Menneskelighet i møtet mellom sosialarbeider og klient – ideal eller realitet?

Lars Uggerhøy

Et av omdreiningspunktene i det sosiale arbeidet er det konkrete møtet mellom den hjelpende sosialarbeider og den hjelpesøkende borger.

Det er så å si her at kompleksiteten i det sosiale arbeidert utspiller seg.

Mange sosialarbeidere betrakter da også møtet og dets innhold som det mest sentrale i sosialt arbeid.

Derfor er møtet som fenomen også omgjerdet av en rekke idealer blant sosialarbeidere om å

• Behandle klientene respektfullt og menneskelig

• Agere som klientenes advokat og talerør i systemene

• Involvere klientene i arbeidet med deres eget liv og problemer

• Opptre mer sosialt og veiledningsorientert enn administrativt

Disse verdiene tyder på å være instutisjonalisert som ideal i profesjonen.

Såfremt man inndrar en rekke undersøkelser av kommunikasjon og samtaler mellom sosialarbeidere og klienter (Berg Sørensen 1995; Uggerhøy 1995), er det dog tvilsomt om idealene slår gjennom i praksis.

follow the leader cartoons, follow the leader cartoon, follow the leader picture, follow the leader pictures, follow the leader image, follow the leader images, follow the leader illustration, follow the leader illustrations

Man kan således påpeke at:

• Det er tale om et ulikt forhold mellom en maktfull sosialarbeider og en maktesløs klient.

Sosialarbeiderne nærmest agerer som talerør for systemene eller valgte faglige metoder, enn for klientene.

Klientene sjelden involveres (Uggerhøy 1995).

Det eksisterer altså en diskrepans mellom de idealer og de realiteter som hersker i sosialarbeidernes praksis.

Når diskrepansen ikke blir synlig for sosialarbeiderne, er det formodentlig fordi de fleste så vel i praksis som under utdannelsen er uoppmerksomme på, eller de blir ikke bevisstgjort om at det kan herske motsetninger mellom de (gode) faglige idealer og daglige realiteter i det sosiale arbeidet.

Når motsetningene umiddelbart ikke blir synlige og/eller fører til endringer, kan det være fordi sosialarbeiderne tror de etterlever idealene, og fordi arbeidets vesen er sosialhjelp.

Når makten ikke består i tvang eller vold, men nærmest kan karakteriseres ved sin usynliget og ubemerkethet, later det til at både klienter og sosialarbeidere er uoppmerksomme på makten og dens konsekvenser.

En stor del av kommunikasjonen mellom klient og sosialarbeider inngår således i en usynlig mikromakt, hvor sosialarbeiderens makt er skjult for både sosialarbeideren og klienten, under et dekke av den hjelp og støtte som er innholdet i relasjonen (Donzelot 1979).

Den usynlige mikromakt utøves ofte parallellt til den mer synlige og til tider manifeste makt.

Dermed fremstår mikromakten ikke som alternativ til den synlige makromakt, men nærmere som en del av og et supplement til denne, og vice versa.

Uggerhøys artikkel forhorlder seg alene til mikromakten, slik den kommer til syne i noen møter mellom sosialarbeidere og klienter i henholdsvis to kommunale forvaltninger (Uggerhøy 1995), og en døgninstutisjon (Uggerhøy 2000).

Empirien bygger på intervjuer med 27 utsatte familier, familienes 11 sosialrådgivere og avdelingenes administrative/politiske ledelse (fovaltningsundersøkelsen).

Instutisjonsundersøkelsen bygger på intervjuer med 8 familier, ledelsen, utvalgte pedagoger og utvalgte samarbeidspartnere.

På bakgrunn av en analyse av møtene mellom sosialarbeidere og klienter belyser artikkelen to påstander

1) Rammene for samarbeidet og rollespillet er oppbygd i en organisasjonskultur som fremmer logikk, regler og rutiner.

Det er snakk om en kultur som står i motsetning til de ”bløte” verdier som klientene legger vekt på, og en kultur hvor det ikke eksisterer tradisjon for involvering av klientene.

2) Dialogen er innleiret i et rollespill mellom sosialarbeider og klient, som utvikles og understøttes av den kontekst (bestående av organisasjon og kultur) rollene spilles i, og som til dels innøves på de utdannelser de profesjonelle sosialarbeidere utklekkes fra.

Kap 5 Omsorgens herredømme

Nanna Mik-Meyer

Når klienter ankommer kommunale aktiveringsprosjekter og hva vi i norge vil kalle regionale utredningssenter, vil de automatisk bli underlagt de forsjellige instutisjoners kategorisering.

De instutisjoner som utgjør artikkelens empiriske grunnlag, anvendte typisk begrepene ”fastlåst” eller ”flyttbar” om klientene.

Kategoriene avspeiler klientenes forandringsvillighet og dermed noe helt sentralt i sosialt arbeid; nemlig at man som klient automatisk forventes å skulle utvikles eller forandres.

Artikkelens hovedfokus er på situasjoner hvor klienter og ansatte ikke er enig om hvilken forandring som er ønskelig, eller om det overhode er bruk for en forandring.

Er det personlig utvikling klienten trenger (ansattes beskrivelser), eller er det å f.eks kunne velge mellom en rekke ulike flexijobbes eller viten om arbeidsmarkedet etc (typisk klientenes beskrivelser)?

Forestillingene om hvorfor klientene deltar i prosjektene er radikalt forskjellig, avhengig av om man spør de ansatte eller klientene.

Artikkelen handler i så måte om den kamp som utspiller seg mellom klientene og de ansatte, når det dreier seg om retten til å definere hvordan systemets hjelp skal være, og dermed også indirekte hvilke problemer klientene formodes å ha.

Artikkelens empiri stammer fra to fokusgruppeintervju med henholdsvis fem klienter og fire ansatte.

Hvis man inndrar Bourdieus arbeid om symbolsk makt, blir den asymmerti som hersker i møte mellom ansatt og klient tydelig.

Bourdieu definerer symbolsk makt som en makt, ”som kan utøves av dem som ikke vet at de ligger under for den, eller liketil ikke vet at de utøver den” (Bourdieu 1996:38).

Gjennom intervjuer av fire ansatte ved at revitaliseringssenter de ansattes manglende refleksjon over hvordan deres vurdering og bedømmelse av klientenes situasjon, påvirker klientenes handlinger.

Klienter er ikke motvillige som en reaksjon på å bli ”bedømt”, ”oppdratt” eller sosialisert til å finne sannheten om seg selv.

Deres motvilje er i følge de ansatte uttrykk for deres vanskelige psykososiale situasjon.

Artikkelen viser ved hjelp av et eksempel med en kvinne hvis sosiale situasjon tolkes helt forskjellig av kvinnen selv og hennes prosjektleder, og står som et eksempel på utøvelsen av symbolsk makt i Bourdieus forstand.

Makten er skjult fordi kvinnen ikke vet at hennes fortrolige åpenhet overfor den hjelpsomme prosjektlederen resulterer i beslutninger som motarbeider hennes ønsker for sin fremtid.

Hun er medskaper av sin egen undertrykkelsesprosess, da det ikke er klart formulert verken for henne eller den ansatte selv, at prosjektlederen også er en myndighetsinnehaver.

Hans vurdering av kvinnens situasjon gis videre til en saksbehandler, som anvender denne viten i planleggingene av kvinnens videre forløp (…)

Det maktfulle møtes mange fasetter.

Analysene i boka har vist hvor komplekst det maktfulle møtet mellom system og klient er.

Forfatterne fastholder at relasjonen er grunnleggende asymmetrisk, og at denne asymmetrien viser seg på en rekke forskjellige dimensjoner, som i praksis er koblet sammen.

For det første er møtet forankret lovmessig slik at systemrepresentanten har en legitim rett/plikt til å treffe avgjøreslser og til å utvise skjønn.

For det andre er det snakk om et avhengighetsforhold, hvor klienten er avhengig av systemrepresentanten.

For det tredje har systemrepresentanten som oftest profesjonell utdannelse, ekspertise og erfaring som settes ”inn” overfor klienten, (jfr Boudieus doxa).

For det fjerde er det som hovedregel for den type klienter som det er snakk om i denne boka, snakk om sosiokulturelle ulikheter (jfr Bourdieus habitus-fosrkjeller).

Siste men ikke minst forekommer det en rekke former for utøvelse av ”mikro makt”, som beskrevet i det teoretiske perspektivet innledningsvis.

Den hjelp som saksbehandlerne kan gi, bestemmes derfor ikke alene og sjeldent ut fra profesjonelle vurderinger, men fremfor alt av de rammer og midler som er til rådighet.

Møtet mellom system og klient, er altså et møte, som er omgjerdet av, og som inneholder en lang rekke maktforhold.

Fornektelsen av disse maktforhold tjener verken saksbehandlerens eller klientens sak, men kan derimot virke særdeles uproduktivt i møtet mellom dem ved at f.eks frembringe falske forventninger, forvirring, mistro, krenkelser, ydmykelser og eventuelt voldelige episoder.

Trondheim 27.03.08

Kristin Aasen

HUSK Midt-Norge

http://bit.ly/uD3E40

Studieguide i sosialt arbeid
Modul 2

Studieåret 2002-2003 DSU K 2001
HSU Sos I Hovedemne :

Interaksjon og samhandling

Av Marianne Neverland Ranger
September 2002

Samhandlingsprosessen mellom sosialarbeider og klient er hovedtemaet for denne studieenhetene (…)

Du ønsker å hjelpe andre det er svært bra.

Men du kan ikke hjelpe andre hvis du ikke forstår dem.

Og du kan ikke forstå den hvis du ikke forstår deg selv.

Derfor bør du arbeide med det først.

Dan Millman

I denne studieenheten skal du få begi deg ut på en litt annerledes, men forhåpentligvis spennende reise, som vi har kalt: “Hvem er jeg?”

På seg selv kjenner man andre, sies det ofte.

Det er en sannhet med modifikasjoner.

Likevel vil mange av kartleggings og forandringsstrategiene du bruker for å utvikle deg selv også være overførbare til ditt klientarbeid.

I tillegg til å sette av tid til lesing og selvrefleksjon, er din utfordringen i denne studieenheten å forsøke å innta klientenes ståsted.

Hvordan er det å være klient?

Mange av dere har lang erfaring fra arbeid med mennesker i tillegg til lang livserfaring.

Ta vare på dette og forsøke å tydeliggjøre tidligere erfaringer.

Det vil si at du skal forsøke å koble ny kunnskap til dine erfaringer og dermed utvikle et mer bevisst syn på deg selv som profesjonell yrkesutøver og et mer bevisst klientperspektiv (…)

Innledning

I ditt møte med klientene er du først og fremst et menneske med livserfaring, behov, normer og verdier utviklet gjennom familie og klassesosialisering, kulturelle normer i lokalsamfunnet og de funksjoner som du ivaretar til daglig.

Dette blir også kalt dagliglivets kunnskap.

Som profesjonell sosialarbeider vil du i tillegg ha tilegnet deg kunnskaper og ferdigheter i menneskelig endringsarbeid.

Kunnskaper med et verdisystem basert både på profesjonelle verdier men også på verdier utviklet på den enkelte arbeidsplass og i lokalsamfunn.

Profesjonell betyr at det skal være sammenheng mellom de metoder og teknikker som du bruker.

Denne sammenhengen skal være systematisert og klargjort slik at den kan skilles ut fra dagliglivets kunnskaper og fornuft (Stjernø 1988 s. 61 og Johnson /Yanca 2001).

En viktig del av vår profesjonalitet, er å være seg bevisst sin yrkesrolle og den funksjon en har som en del av et offentlig hjelpe og maktapparat.

Skau (1992/96 s.22) understreker at det er viktig at vi utvikler et bevisst og kritisk forhold til vår egen yrkesrolle.

Dette arbeid må foregå på to plan: i forhold til vår yrkesrolle som del av et sosialt system og i forhold til den enkelte yrkesutøver som person (…)

“Knowledge of Self” (selvinnsikt)

Din personlige væremåte – din viktigste ressurs som sosialarbeider!

Det er kun sosialbeiderens personlige engasjement og væremåte som kan sikre at teorier og metoder i sosialt arbeid blir til hjelp for klientene (Uggerhøy s. 262).

Målet er derfor i følge Uggerhøy å utdanne profesjonelle personligheter som mestrer både teknikk og sanselighet utrykt i personlig engasjement for den enkelte klient og familie.

Det handler om å bruke det personlige element innenfor rammen av en profesjonell målsetting, eller sagt på en annen måte: å ha en bevisst bruk av sine samlede ressurser i møte med klienten (Skau 1996 s. 15).

For å kunne bruke deg selv på en gjennomtenkt måte, må du være kjent med deg selv (…)

En god profesjonell hjelper

En god profesjonell hjelper har et positivt og ressursorientert syn på seg selv og klientene, og er selvrepresenterende og klar i sin kommunikasjonsform (Johnson/Yanca, 2001).

Det innebærer evne til:

(1) å slippe fri framfor å styre,

(2) å konsentrere seg om hovedsaker framfor detaljer,

(3) å vise åpenhet framfor å være lukket,

(4) å være prosessorientert framfor målorientert,

(5) å vise hjertevarme framfor selvopptatthet

samt (6) modenhet (…)

STOPP OG TENK!

Gå tilbake til en klientsamtale som du har hatt.

Konsentrer deg om problemavklaringsfasen.

Hva gjorde du?

Hva sa du?

Hvordan føltes det å være deg?

Hvordan reagerte klienten?

Se det i sammenheng med det du nå har lest om innvendig og utvendig forståelse.

(Jeg tilføyer) – Les bloggposten

Sosialkontorets projisering

Forts: Det som ofte skaper problemer er når klientene, sosialarbeiderne, ledelsen og politikerne eller samfunnet har ulike forventninger til de som skal foregå.

Hvilken hovedfunksjon skal f.eks. sosialarbeiderne ha på et sosialkontor?

Skal de ekspedere skriftlige søknader om økonomisk sosialhjelp, det vil si sikre klientene en minimum levestandard, eller skal de arbeide for å endre klientenes livssituasjon slik at de blir selvhjulpne på sikt?

(Jeg tilføyer - Jeg forstår ikke denne utformingen i det hele tatt.

Lov- og regelverk slår tydelig fast at borgere i dette landet skal ha krav på langt flere rettigheter enn det å bli avspist med stønad til en minsteverdig levestandard)!

Forts: Misforståelser og støy i kommunikasjonen

Som tidligere nevnt leser vi hverandres budskap kontinuerlig under en kommunikajsonsutveksling.

Det oppstår derfor lett uklarheter og misforståelser som vi kan kalle forstyrrelser eller “støy” (Johnson/Yanca s.175176).

Det finnes mange slags forstyrrelser, men deres funksjon er nokså ensartet.

Ved uklare og ufullstendige budskap forsøker vi å slippe å ta ansvar for det vi har sagt eller det vi vil.

Vi unngår å ta stilling eller vise hva vi føler, eller vi forsøker å skjule en indre usikkerhet (Nilsson og Waldemarson 1990).

Vi skiller vanligvis ikke mellom det vi oppfatter at en person har sagt, og det vi tror vedkommende mente å si.

Vi går ut fra at den andre personen uttrykker seg på akkurat samme måte som vi ville ha gjort.

Når vi hører andre snakke, må vi ta hensyn til både situasjonen og den andres opplevelsesverden.

Ord og hensikt kan være vidt forskjellige fenomen.

Som sosialarbeider er det ditt ansvar å anstrenge deg for å forsøke få tak på hva den andre personen forsøker/ ønsker å formidle til deg.

Hva er hans problem, hva ønsker han hjelp til og hva har han forsøkt av løsningsmåter tidligere? (…)

Komplementaritet – autoritet

Partene utviser ulik form for adferd. Den ene gir hjelp og den andre mottar.

Klienten søker et menneske med autoritet til å hjelpe. Klienten gir opplysninger om seg selv, mens sosialarbeideren forventes å bruke sin fagkunnskap og seg selv for å hjelpe klienten på beste måte.

Dobbeltfunksjonen hjelp-kontroll/makt

Hjelpeaspektet kan være en viktig del av samhandlingen mellom klient og sosialarbeider, men det trenger ikke å være det.

Maktaspektet derimot, er uløselig knyttet til vår profesjonelle posisjon og yrkesutøvelse.

Det er tilstede i alle våre møter med klientene.

Dette tilsløres dessverre ofte.

Spørsmålet er mer i hvilken grad og på hvilken måte makten kommer til utrykk i samhandlingen med klienten, og hvilken betydning det har for relasjonen.

Nedtoning av kontroll og maktaspektet i møtet mellom klient og hjelpeapparat kan bidra til at vi som sosialarbeidere lurer både oss selv og våre klienter.

Det er viktig å ha bevissthet om ulike former for åpne og skjulte krenkelser av klienter innenfor profesjonelle relasjoner.

Krenkelser kan skje som resultat av praktisering av lover og regler, eller ved utøvelsen av personlig krenkende handlinger (…)

Klientkontakten skal primært utformes ut fra klientenes individuelle forutsetninger og interesser og ikke utfra sosialarbeiderens eller kontorets behov.

Det er sosialarbeidernes oppgave å legge forholdene best mulig til rette for klientene og å demonstrere så raskt som mulig hva kontakten vil gå ut på.

Johnson/Yanca (2001, s.183) peker på ulike framgangsmåter som du kan bruke for å tydeliggjøre din arbeidsform og dine hensikter med samtalen (…)

Gjennom aktiv lytting kan man få klienten til åpne seg, kanskje mer enn vedkommende ellers vill ha gjort og dermed øke den andres sårbarhet.

Det kan også være fristende å misbruke samtalen til å dekke egne behov på bekostning av klientens (ibid).

Ferdigheter i aktiv lytting øker med andre ord dine muligheter til å være til hjelp, men også mulighetene for å avkle, krenke og såre.

Eide og Eide (1996 s.139) definerer aktiv lytting som evnen til å være henvendt og til å lytte:

Å være henvendt vil si å være oppmerksom og tilstedeværende hos den andre, mens det å lytte innebærer å registrere og fortolke den andre slik vedkommende opplever seg selv.

Kunsten er å vise at vi lytter

Når det oppstår vanskeligheter under en samtale dreier det seg som regel ikke om mangelfull oppmerksomhet, men at vi ikke greier å formidle til klienten vår forståelse og følelsen av at vi har hørt hva vedkommende sa (Lindh og Lisper s.35).

Dette fenomenet blir illustrert av Ranger (1993):

Er det bare meg som roter sånn?

En observasjonsstudie av klientsamtaler på sosialkontor.

I klientsamtalene overser sosialarbeiderne klientenes følelser og reaksjoner og gir dermed inntrykk av at de først og fremst er opptatt av sine egne problemer, nemlig praktisering og utøvelse av lov og regelverk.

Når de senere presenterer sakene inne hos sosialsekretæren kommer det tydelig fram at de “ser” og oppfatter mer av klientenes situasjon enn det de gir uttrykk for overfor dem.

Ved større grad av åpenhet og bruk av aktiv lytting kunne sosialarbeiderne ha redusert usikkerheten hos mange klienter og dermed unngått en rekke uklarheter og konflikter (…)

http://bit.ly/u2tH3E

Les også postene:

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!

http://bit.ly/vZ5qgK

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk

http://bit.ly/xkWBVd

På Nav med balltre – Del 2

http://bit.ly/x0cn7n

Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år

http://bit.ly/AuljKL

Ondskapen i byråkratiske organisasjoner

http://bit.ly/edArzz

Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”

http://bit.ly/gEMhQM

KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND

http://bit.ly/cyr0Go

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.

Del 5

http://bit.ly/cdYGKF

Del 6

http://bit.ly/9V1i2P

Del to og tre i denne serien, dreier seg om annen person som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydel Nordstrand at hun kom til å sende inn en klage på sosiallederen ved Nordstrand sosialkontor.

Hun ble deretter i et møte hun ble innkalt til med Attføringsutvalget i Bydelen, møtt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosiallederen så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!

Snedig nok hadde de ikke innkalt sosialsjefen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.

Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.

Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg personen (X) til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.

Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.

X ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner:

Del 2

http://bit.ly/d23aa8

Del 3

http://bit.ly/cvsadn

Publisert i Kameraderi, maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, Sensur, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet | Legg igjen en kommentar »

Stikkord: endringsarbeid, herredømme, kontroll, lovbrudd, makt, maktforhold, mikromakt, myndighetsmisbruk, NAV, overstyring, samhandling, sosialarbeidere, systemrepresentanter

januar 21, 2012

Sosialkontorets projisering oppdatert

Med dette, bevises underslaget av klager på sosialsjefen som hun og hennes leder Bydelsdirektør Per Johannessen står ansvarlige for å ha gått sammen om å stanse, samt flere lov- og pliktbrudd begått mot meg fra sosialtjenesten over flere år – noe som lederen regelrett bagatelliserer og fraskriver seg alt ansvar for.

Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen 02.02.2011:

Der spør jeg Steinhaugen om hvorfor hun ikke har svart meg på de spørsmålene jeg stiller i klagen jeg sendte som tilsvar på brevet jeg mottok fra henne og Birgitte Mølstad (Gjengitt her):

Den indre klikken ved sosialkontoret:

http://bit.ly/bUrNEf

Steinhaugen responderer ordrett: “I den siste mailen du sendte til oss – – – ba du om svar på noen spørsmål?!”

Jeg finner frem til mailen som jeg forteller at også er sendt dommer i saken som pågår i Tingretten mellom dem og meg, og siterer:

Mailen til enhetsleder Vildgun Steinhaugen Jacobsen med kopi til avdelingsleder oppfølging Birgitte Mølstad og Bydelsdirektør Per Johannesen – Oslo 07.01.2011

Steinhaugen spør hva det er jeg lurte på i forhold til mailen!

Jeg sier at der står bl.a om de to klagene jeg sendte inn på henne i 2010, og som hun sendte inn til sin sjef – Bydelsdirektør Per Johannessen.

Jeg spør – SOM I MAILEN – om hvorfor de lå arkivert ved hans kontor i hele 10 måneder (før jeg tilfeldigvis oppdaget det) uten at de ble sendt videre, hvilket hun sto ansvarlig for å sende videre til Fylkesmannen?

Steinhaugen: “Det har du fått svar på tidligere Jeanine Horntvedt.”

Jeg: “Du hadde jo ansvaret for å sende de videre til Fylkesmannen når din sjef ikke tok affære?”

Steinhaugen: “Oppførselsklager sendes ikke til Fylkesmannen!”

Jeg spør om dette betyr at når hennes sjef Per Johannesen heller ikke svarer på klagen jeg har sendt inn på henne og setter foten ned, HVEM er det som da står ansvarlig for å sende klagen HVOR?

Steinhaugen: “Vet du hva Jeanine Horntvedt, at den der diskusjonen tar æ ikkje med dæ!”

Jeg: “Fordi”?

Steinhaugen: “Jeg ser ingen grunn til å ta den diskusjonen”

Jeg: “Men jeg må jo vite, for her går jo jeg rundt og tror at hvis han” …

Steinhaugen: “Du har fått skriftlig svar fra Per Johannessen på de klagene” …

Jeg: “Ja der står det at han har ikke ansvar for å utrede dem!”

(Jeg siterer tilsvaret som ble sendt meg fra Bydelsdirektøren): “Med dette underrettes om at den del av klagen som ikke omhandler ytelser etter lov om sosiale tjenester, ikke er gjenstand for ytterligere oppfølging fra vår side overfor dem”!

(Forts): Steinhaugen: “Utover det, gir æ ingen tilbakemeldinger til dæ. Du har fått skriftlig svar fra ham, og det må du forholde deg til”!

Jeg sier at hvis vi tar problemstillingen helt hypotetisk: “Det blir sendt inn en klage på en sosialsjef til hennes sjef – Bydelsdirektøren. Han sier: Jeg har ikke noe med dette her å gjøre! HVOR er det da vedkommende som er avhengig av sosiale tjenester er ment å henvende seg da? Dette må jo du vite, for det angår – holdt jeg på å si “rangordningen“ i Forvaltningen”.

Steinhaugen: “Æ tar ikkje den diskusjonen me dæ, sier æ! Du har fått svar fra Bydelsdirektør på de klagene du har som omhandler meg, og det”…

Jeg svarer at jeg ikke godtar at han setter foten ned, og at jeg må kunne få vite av henne som sosialsjef hvor en personalklage skal sendes hvis ikke hennes sjef – Bydelsdirektøren bryr seg om det – hvor man da skal sende klagen videre når ingen tar tak i det.

Jeg sier at dette er et rent kurant spørsmål som jeg burde få svar på som bruker av sosiale tjenester, og at hun i alle fall har en plikt til å svare meg på – rent generelt – ikke spesielt i denne saken når hun synes veldig uvillig til det.

Men hva angår et generelt spørsmål på et generelt grunnlag gjentar jeg, så burde hun ha kjennskap til hvor en henvender seg da.

Steinhaugen: “Det må du i så fall ta med Gunnes”.

Forvaltningsloven – Saksbehandlingsrundskriv

Revidert av Arbeids- og velferdsdirektørens stab, Juridisk seksjon

Kapittel III. Alminnelige regler om saksbehandlingen

§ 11 – veiledningsplikt

Generelt

§ 11 Fjerde ledd – krav på å bli henvist til riktig organ:

En som henvender seg til urett myndighet har om mulig krav på å bli henvist til rett organ.

Dette innebærer at man er pliktig til å gjøre visse undersøkelser når man ikke selv er sikker på hvilken som er rett myndighet, f.eks. slå opp i boken “Hvem svarer på hva i staten”.

Selv om regelverket her inneholder reservasjonen “om mulig”, betyr det altså ikke at man er berettiget til å la saken ligge eller forholde seg passiv, når man selv ikke er kjent med hvilket som er rett organ. – STEINHAUGEN NEKTET MED FORSETT Å HENVISE MEG TIL RIKTIG MYNDIGHET!

Medlemmet kan imidlertid klage til Sivilombudsmannen som i enkelte tilfeller har kritisert forvaltningsorganer som har forsømt sin veiledningsplikt.

Dersom forsømmelsene er grove, kan sanksjoner mot vedkommende tjenestemann komme på tale.

Det forekommer også at overtredelse av plikten medfører ugyldighet av vedtaket eller erstatningsansvar for det offentlige.

http://bit.ly/gpxif5

NOU 2004: 18

Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene

9 Kartlegging, medvirkning, dokumentasjon, samtykke og informasjon

Retten til informasjon er en grunnleggende rettighet, og det skal det mye til for å unnta informasjon fra tjenestemottakers kunnskap.

Tjenestemottakeren skal som alminnelig utgangspunkt få informasjonen automatisk og uten å be om det.

http://bit.ly/mYOl5e

HELSETILSYNET

Rettigheter knyttet til saksbehandling:

Den som er i kontakt med helse- og sosialtjenestene har rettigheter som følger av forvaltningsloven.

De viktigste rettighetene er:

Veiledning fra kontoret du oppsøker

Alle offentlige kontorer har plikt til å veilede om sitt ansvarsområde og skal orientere om fremgangsmåter, rettigheter, klagemuligheter, satser osv. som en person trenger for å kunne ivareta sin sak.

http://bit.ly/q7BcGS

(Jeg innskyter – For å underbygge raljeringen som blir bedrevet overfor meg ytterliger (som om det skulle være nødvendig), viser jeg et lite utdrag fra posten

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler:

“Utdrag fra telefonsamtalen med Gunnes i dag 06.08.2010, (tapet) da hun meget vel visste hvor klagene mine befant seg uten og orientere meg om denne “bagatellen”, men i stedet valgte å herje med meg som vanlig:

I samtalen opplyser jeg om klagene på hennes overordnede, dato de ble levert inn, om hennes og andres informasjon til meg gjennom måneder at Johannessen var den som fremdeles sto ansvarlig for klagebehandlingen på Steinhaugen da han var hennes sjef, og at Gunnes hadde forklart meg at klagene atter en gang vitterlig var sendt tilbake til Johannessen “som riktig prosedyre var” etter at hun hadde “forhørt seg rundt dette” med Steinhaugen, selv etter at Johannessen skriftlig hadde opplyst meg om at han ikke var rett person å behandle klagene!:

Jeg forteller om telefonsamtalen med Johannessen ca. 3-4 uker tidligere, der han tilsynelatende ikke skjønte hva jeg mente, det at klagene angivelig igjen skulle være returnert ham etter avslaget han kom med.

Jeg spør om Gunnes kan forklare dette litt nærmere.

Gunnes svarer meg at de kun behandler sosialhjelp, og at de ikke behandler klager på personalet.

Jeg: Javel, men HVOR ER klagen på Vildgun Steinhaugen sendt?

Gunnes svarer at jeg enten må snakke med Steinhaugen selv, eller Johannessen.

Jeg forklarer igjen at jeg har snakket med begge to, og at Johannessen svarte at han jo allerede hadde gitt et avslag og forsto ikke at han fremdeles skulle ha klagene. Da jeg (langt tidligere) snakket med Steinhaugen, sa hun at jeg måtte snakke med Johannessen…

“Så hva gjør jeg nå”?

G: Du må forholde deg til det svaret du har fått av Vildgun Steinhaugen!)”

http://bit.ly/aD9pT9

(Telefonsamtalen med Steinhaugen forts): Jeg gir opp å forfølge temaet, og går over på det faktum at jeg uten min viten ble holdt på galt Team ved sosialkontoret i over to år, og spør om de ikke har noen plikt til å nedtegne når brukere blir flyttet mellom team og begrunnelse for dette.

Steinhaugen svarer at det ikke er sånn at det ene eller andre Teamet er riktig eller galt å være i, at jeg tidligere hadde vært i arbeid (Nei!?) og at dette endret seg til behandling. Det ene utelukket ikke det andre.

Jeg spør om de da ikke var pålagt å skrive en redegjørelse for hva det var som gjorde at jeg kom over fra det ene Teamet – “Arbeidsavklaringsteamet” til det andre – Behandlings- og rehabiliteringsteamet?

Eksisterte ingen oppføring på dette? Noen forklaring?

Steinhaugen gjentar mer eller mindre det hun har sagt.

(I forbindelse med overnevnte neglekt som her følges opp av sosiallederen, viser jeg til):

Helse- og omsorgsdepartementet: NOU 2004: 18

Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene

9 Kartlegging, medvirkning, dokumentasjon, samtykke og informasjon

(…) Sosialtjenesteloven har ingen direkte korresponderende bestemmelse om plikt til å dokumentere den løpende tjenesteytelse.

Det må imidlertid forutsettes at den løpende saksbehandling i sosialtjenesten er i samsvar med god forvaltningsskikk, og derfor i utgangspunktet skriftlig.

Ordinær kommunal saksbehandling etter Forvaltningsloven og samsvar med god forvaltningsskikk for øvrig, forutsetter skriftlighet og rutiner som i stor grad er samsvarende med det å føre journal (…)

I Forvaltningsloven § 11 andre avsnitt er det fastsatt at hvis det ved muntlige forhandlinger, konferanser eller telefonsamtaler blir gitt nye opplysninger eller anførsler av betydning for avgjørelsen av saken av en part, skal de så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres (…)

Retten til informasjon er en grunnleggende rettighet, og det skal det mye til for å unnta informasjon fra tjenestemottakers kunnskap. Tjenestemottakeren skal som alminnelig utgangspunkt få informasjonen automatisk og uten å be om det.

http://bit.ly/mYOl5e

(Forts): Jeg understreker at når de faktisk har holdt meg på galt team i hele to år, (altså under “Arbeidsteamet”) hvorfor ble jeg da heller aldri tilbudt å komme under Kvalifiseringsprogrammet?!

Steinhaugen responderer med at Kvalifiseringsprogrammet trådte i kraft 01.01.2010

Jeg spør om det ikke var noe Kvalifiseringsprogram før 2010.

Steinhaugen: “Nei”!

(Jeg tilføyer: Les om kvalifiseringsprogrammet som startet opp allerede i 2007 her):

Kommunal- og Regionaldepartementet

Meld. St. 7 (2009 – 2010)

“Kvalifiseringsprogrammet ble lovfestet fra 1. november 2007 som et tilbud i kommuner med NAV-kontor (Som om Oslo ikke hadde det)!

Programmet vil derfor først være landsdekkende fra 2010.”

http://bit.ly/foPuPZ

Jeg spør igjen hvorfor jeg ikke ble tilbudt et slikt opplegg (da jeg uten min viten var på Arbeidsteamet og slett ikke Rehabiliteringsteamet i disse to årene)

Steinhaugen: “Kvalifiseringsprogrammet – – – at du skulle ha blitt tilbudt det 01.01.2010?” … ?

Jeg svarer at det ville være naturlig for dem som visste at jeg hadde vært langtidsmottaker av sosialhjelp i to år – å se på om jeg kunne komme inn der, fordi det er ganske unaturlig at en universitetsutdannet person mottar sosialhjelp i over to år.

Steihaugen forsøker å vri seg unna ved å påstå at “spørsmålet i min sak hele veien har vært at “hvordan er situasjonen din nå”?

Er du arbeidsfør og i tilfelle – i hvilken grad.

Det er ikke noe sosialkontoret alene kan ta stilling til, det må skje i samarbeid med deg”!

Jeg: “HVORDAN har dere “samarbeidet med meg” – Fortell meg det”!

Steinhaugen svarer at det jo er dette som har vært “utfordringa” og det er jo nettopp det vi ikke har klart å få til, men det kan ikke tilskrives sosialsenteret alene, Jeanine…

Jeg svarer at det kan det!

Jeg spør Steihaugen om hun var den som var John-Arne Kolstø sin sjef – svarte han for deg i juli 2009?

Steinhaugen svarer at det ikke var hun som var hans nærmeste leder, men at hun på toppen var lederen – ja!

Jeg spør hvem som var hans nærmeste leder.

Steinhaugen: “NÅR DA”?!

Jeg gjentar…

Steinhaugen: “Marit Gunnes var hans nærmeste leder da”!

Jeg spør hvorfor møtereferatet med Kolstø ble makulert og underslått, etter at jeg hadde sittet i møte med ham i nær en time.

Steinhaugen: “Ja men her er det ingenting som er makulert og underslått”!

Jeg: “Han satt og – man hører det på opptaket at han satt og skrev notater i hele møtet om min helsetilstand, og hva han lover meg å få i stand av samarbeid med Nav og lege og i det hele tatt – i nesten EN TIME.

Etterpå forklarer flere personer meg ved deres kontor, at det IKKE er skrevet noe referat fra den timen!

(Møtereferatet fra timen med Kolstø):

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.

Del 5

http://bit.ly/cdYGKF

Steinhaugen: “Nei men om det er “glemt” å referatføre noe her, så betyr ikke det at vi har makulert og underslått det”.

Jeg svarer neivel, og spør om de i så fall kan spa frem referatet og oppfølgingen som ble lovet meg men som de forklarer meg at er “blitt borte” – kan de fremskaffe møtereferatet og lovnadene på en eller annen måte – fra arkivet?

Steinhaugen: “Men det at oppfølgingen som ble lovet deg eller oppfølgingen som du ble tilbudt Jeanine Horntvedt, må nødvendigvis skje i samarbeide med deg” (?!?)

Jeg: “Jeg møtte med John-Arne Kolstø for å få til et samarbeidsmøte om det, vi satt i nesten en time, det var veldig belastende for meg, jeg hadde nettopp kommet fra øyelege og fått vite at jeg hadde grå stær og har flere funksjonshemminger ellers, det krever veldig mye av meg, han noterer… du er jo ikke DUM – du skjønner hva jeg sier til deg!

Etterpå så har det møtereferatet og all oppfølging blitt underslått ved dette kontoret!”

Steinhaugen: ”Du har på en måte tidligere vært klar på at du ikke ønsker et samarbeide med Nav”

Jeg svarer at nei, jeg forsto jo at et samarbeide med Nav måtte komme i stand og at jeg sommeren 2008 hadde forelagt for de to jentene som innkalte meg til møte på sosialkontoret – min saksbehandler Amundsen (Trude Sørheim) og Larsen (Malin Karina) hele den forferdelige situasjonen jeg sto i med Nav (Arbeid).

To ganger hadde jeg møte med dem!

(Les møtereferatene nederst i denne posten):

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.

Del 6

http://bit.ly/9V1i2P

Jeg ba dem hjelpe meg – HVA KAN GJØRES?

At det måtte for dem gå an å kontakte Nav for å få til et samarbeid, og at jeg ikke lenger kunne leve i den situasjon jeg beskrev for dem!

Hva har da blitt gjort angående det?

Ingenting!

Steinhaugen: “Nei. Men det skyldes ikke sosialkontoret alene, der har du faktisk et ansvar, og det har ikke vært lett å få til et samarbeid rundt deg. Nettopp fordi at du har vært veldig tydelig på at du ikke ønsket at vi skulle snakke med Nav“…

(Når man blir stilt til veggs overfor ubestridelige fakta og ingen fornuftige svar har å komme med, er det velkjent hersketeknikk å stå hardt på sitt og dra den samme feilaktige påstand flere ganger – uansett hvor valide motargumentene er. Dette vil være med på å skape forvirring og / eller fremprovosere aggresjon og sinne hos den andre part. Denne kan også bli såpass overrumplet og satt ut at vedkommende forsøker å omformulere seg, som forsøk på å få motparten til å begripe resonnementet)

Jeg gikk rett i den siste fellen, og legger ganske så unødvendig til enda mer som jo sosiallederen allerede var godt kjent med, at i møtet med Kolstø så kom det jo klinkende klart frem at han skulle få i stand et samarbeidsmøte med Nav, og da forteller jeg ham om alt maktmisbruk jeg har blitt møtt med fra derfra, og ber ham om å skaffe andre personer i samarbeidsmøtet enn de som har deltatt i dette, bl.a Tom Pettersen og de andre personene som satt og motarbeidet meg i det møtet som jeg hadde med dem 29.…

Steinhaugen: “Men Jeanine – Vi kan ikkje STYRE Nav Stat.

Den makta har vi faktisk ikkje!

Og æ kan LOVE dæ at det er INGENTING æ mere ønske – både for din del og vår del, enn at det skulle komme til en løsning i din situasjon“…

**Jeg: “Ja men det er fullstendig P*SSPRAT! Nå er dere redde fordi jeg har gått til rettssak og stevnet dere.**

Men før det, så har ikke dere gjort en DR*TT, jeg har blitt jævlet med på alle mulige måter – Marit Gunnes sendte meg over til et postkontor for å heve en sjekk som ikke har kunnet bli hevet på Posten siden 1999!

(Les mer om dette her):

Nav Sosial – Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.

http://bit.ly/yYtQtG

Jeg har opptak av samtlige samtaler med deres medarbeidere der, og Gud hjelpe dere!”

Steinhaugen svarer at det er hun klar over at jeg er, og gjentar – “men det er hvertfall ingenting æ mer ønske, enn at vi ska komme til en løsning“… og jeg svarer at dette sier hun fordi hun vet at samtalen blir tapet.

Steinhaugen sier at hun har vært klar på – og hatt et ØNSKE “for MIN DEL” om at det skulle komme til en løsning, men at du som sagt har vært avgjørende i samarbeidet, “og det har vært utfordrende”!

Jeg: “Å gudameg – Du eier ikke skam i livet – men det vet jeg jo!

I møtet med Kolstø sier jeg jo tydelig at jeg vil at et samarbeidsmøte med Nav skal komme i stand, men da med helt andre personer enn de som har trakassert meg.

Dermed så sier han at det kan ikke han ta stilling til, det må han diskutere med sine overordnede her på dette kontoret.

Og da forstår jeg at det er Marit Gunnes og DU som har stanset videre samhandling med Nav, for det kom tydelig frem at nå må vi ta et møte med Nav angående spørsmål om uføretrygd.”

Steinhaugen; “Men vi kan ikke bestemme hva Nav Stat ska” …

Jeg: “Men hvorfor forsvinner møtereferatet og lovnadene som han satt og nedtegnet“…

Steinhaugen: “Men vi kan ikke legge sånne premisser, Jeanine Horntvedt.

Det er det faktisk Nav Stat sjøl som har regien på!

Sånn e det bare.

Vi kan ikke bestemme hvilke persona som ska være med i samarbeidet rundt deg“…

(Se for sammenlikning utdraget fra Helsedirektoratet litt lenger nede i denne posten hvorfra jeg trekker ut følgende sitat):

“Det er viktig å presisere at tjenestemottaker som har rett til individuell plan etter denne forskriften også ofte vil ha behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, f. eks Arbeids- og velferdsetaten og skoleetaten.

Etter bestemmelsen første ledd annet punktum har kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket en plikt til å samarbeide med disse.”

http://bit.ly/9FlVCV

Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven

Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er (…):

å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende,

og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.

http://bit.ly/yWxxcF

Således vil det kunne være rimelig å slutte at den “skjulte” agendaen for aktørenes konsekvente underslag av orientering til meg om mine rettigheter – deres veloverveide unnlatelse av å iverksette et samarbeid med deres gode innklagede kolleger ved Nav Arbeid ved at de aldri orienterte meg om eller satte i verk Individuell Plan på bakgrunn av deres viten om min fastlåste sak med Nav Arbeid, vil dreie seg om beskyttelse av egne interesser innenfor et kameraderi som hegner om sin interne selvoppnevnte “justis” overfor en varsler som har gått ut med fullt navn på deres kolleger og skrevet blogg- og avisinnlegg om aktørenes nøye koordinerte myndighetsmisbruk.

Hvorfor skulle ellers sosiallederen velge å fremheve akkurat det hun gjorde i denne sammenhengen?

Herunder siterer jeg fra posten (del 6 som jeg tidligere har linket til) der jeg har et møte med to ansatte ved sosialtjenesten i Bydel Nordstrand rett etter at tre av Nav Arbeids innklagede aktører hadde satt sine underskrifter på den falske rapporten som tok fra meg Yrkesrettet Attføring og sendte meg rett over på sosialen (noe som kan leses litt om bl.a her:

Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:

http://bit.ly/btWVJt

Jeg forteller dem utførlig om de overgrep jeg har erfart fra Nav Arbeid, og oppgir at to av de innklagede aktørene er Ingrid Raab og Eirin Bjerke.

Jentenes ordrette respons:

“Javel. Så det er “Ingrid” og “Eirin” som har vært dine saksbehandlere”….

De får en mail fra meg rett etter hvor de kan lese møtereferatene jeg hadde gjengitt på Aftenposten Debatt, for at de raskere skulle kunne sette seg inn i den forferdelige situasjonen jeg befant meg i, og bistå meg med nødvendig tett oppfølging. Debattcentralen er stengt, men referatene er de samme (noe mer info er dog lagt til etterpå) som er satt inn på blogg:

Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd

http://bit.ly/d0Ms37

Tapet møtereferat av 12.06.2008 hos OPT – ekstern samarbeidspartner av Nav, der grove represalier tok plass

http://bit.ly/dls5B3

Tapet møtereferat av 02.07.2008 der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg

http://bit.ly/a0wCb1

Jentenes overordnede er Marit Gunnes, som svarer for sosialsjef Vildgun Steinhaugen.

Deretter stanses all videre samhandling og oppfølging før den en gang har begynt.

Forsvarlig og tilstrekkelig livsopphold er ikke en gang et tema, møtereferater og lovet oppfølging makuleres og ignoreres, falske opplysninger blir gitt, klager blir arkivert uten behandling, essensiell informasjonsplikt utelatt, provosering og raljering bedrives, nødhjelp blir enten avslått eller utposjonert fra mitt eget fremtidige livsopphod slik at dette minsker tilsvarende, samt at flere uker med livsopphold underslås (dette kan dokumenteres med sosialkontorets egen regnskapsutskrift som jeg har fått – hvilken jeg forholdte meg til da jeg sendte klage på dette til sosiallederen – noe som forøvrig prellet av som vann på gåsa).

Da jeg konfronterte henne med underslaget i telefonsamtale like etter, er hennes ordrette respons (tapet):

“Jeg kan forstå at du kan OPPLEVE det slik, og jeg tviler ikke på at du OPPLEVER det sånn som du beskriv det.

“Men VIRKELIGHETEN er IKKE SÅNN SOM DU BESKRIVER DEN!”

Fra bloggposten

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:

http://bit.ly/bMLPNv

(Telefonsamtalen forts): Jeg: “Hvorfor får ikke jeg noen som helst tilbakemelding etter møtet jeg har med Kolstø annet enn møtereferatet “er ikke der” – det “eksisterer ikke“?

Hvorfor får jeg kun den meldingen?!

Da må jo dere kunne inngå kommunikasjon med meg etter det, og skrive til meg i det oppfølgingsansvaret dere har – og vise at jeg kan ha tillit til dere, at vi beklager, vi har forsøkt å snakket med Nav, vi har prøvd å få vekk Tom Pettersen, vi har prøve sånn og sånn – men det har ikke gått – hva gjør vi nå!”

Steinhaugen: “Vi kan ikke si at vi har prøvd å få vekk Tom Pettersen, vi har prøvd sånn og sånn – før det ligg faktisk langt utafor vår myndighet!”

Jeg: “Men hvorfor får jeg ikke noe som helst kontrabeskjed om dette her – Hva blir iverksatt nå? Du vil ikke ha Tom Pettersen – hva gjør vi nå!

Altså – Det var jo INGENTING som gikk derfra i noe videre samarbeid.”

(Her legger jeg til følgende viktige orientering for hvorfor jeg valgte å fremheve akkurat Pettersen):

Tom Pettersen var den innklagede aktør som i samarbeid med (også innklagede) Eirin Bjerke ved Nav Arbeid skulle klargjøre dokumentene i min varslersak på dem, og som hadde ansvaret for å sende disse til Nav Klage- og Anke Sør som videre skulle ta en sekundær gjennomgang før saken ble oversendt Trygderetten.

Men de innklagede aktørene underslo dokumentasjonen i hele 8 måneder uten min viten, og Tom Pettersens enhetsleder Anne Mette Bakke dekket ryggen hans ved å gi meg falske opplysninger der hun la hele skylden over på Klagenemnda for dette.

Hele bakgrunnen står å lese i følgende post:

NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!

(Utdrag):

Når jeg ringer Bakke første gang 04.08.2009 er hun ikke klar over hva saken gjelder, enda jeg forklarte denne omstendelig for fungerende avdelingsleder Kjersti Smørvik i telefonsamtale 30.07.2009 da Bakke enda var på ferie.

Jeg orienterte henne derfor blant annet om det følgende;

Grovt maktmisbruk samt utskriving av meg fra tiltaket jeg var i på bakgrunn av falsk forklaring fra de aktører jeg hadde innklaget, og Tom Pettersens unnlatelse i flere måneder av å sende min endelige klage til Trygderetten.

Bakke sier at hun ”skal ta og prate med “Tom” om hva som kan ha skjedd”, og ringe meg opp igjen.

Hun ringer meg tilbake 05.08.2009 og ”orienterer” meg om at min klage ved en feiltagelse var blitt arkivert hos NAV Klage- og Anke, slik at det har skjedd en ”feilarkivering”!

Hun forteller at Tom Pettersen hadde sendt klagen fra seg på riktig måte, men at NAV Klage- og Anke hadde arkivert den (…)

Stangeland (v/klagenemnda) opplyser meg om at denne ”redegjørelsen” fra NAV Nordstrand ikke medførte riktighet. Min sak hadde aldri blitt registrert i Arena verken da eller etterpå sa hun (…)

Jeg spurte henne også om det ikke bare hadde vært for dem å hente frem min sak fra arkivet hvis Stangeland hadde arkivert denne, og hun responderte med akkurat det samme som Hauge hadde forklart meg i går, at det er nettopp her problemet ligger;

”NAV Klage- og Anke hadde aldri mottatt sakens dokumenter fra NAV Nordstrand, så disse kunne derfor umulig ha blitt hentet opp fra arkivet da de ikke var lagret der!:

De hadde ingen dokumenter å lagre”! (…)

(Sitat slutt).

http://bit.ly/aSnrTJ

Det viste seg etterhvert at Pettersen og Bjerke aldri hadde sendt dokumentene i saken fra seg slik de var pålagt å gjøre i slutten av januar 2009 – selv etter at de mottok flere purringer fra Nav Klage- og Anke Sør med etterlysning av disse.

De presterte sågar å gi Klagenemnda falske skriftlige tilbakemeldinger om at “NÅ var de oversendt” (dette ble opplyst meg av ansatte i klagenemnda i tapet telefonsamtale)!

Som om ikke det var ille nok, kommer jeg her til hovedpoenget:

Anne Mette Bakke var altså Tom Pettersens enhetsleder!

Og ikke nok med det:

Avbildede Anne Mette Bakke ( t/h i art. under) viser seg til alt overmål å være i jobbrelatert partnerskap med ingen ringere enn sosialsjef Vildgun Steinhaugen (i midten). Steinhaugens sjef – Bydelsdirektør Per Johannessen t/v:

14.12.2010: NAV Nordstrand offisielt åpnet

http://bit.ly/gXl15l

21.10.2010: “Som siste bydel i Oslo og nest sist i hele landet får Bydel Nordstrand en felles dør til hjelp“

**Det nye kontoret blir ledet av Anne-Mette Bakke og Vildgun Steinhaugen, de er såkalt ledere i partnerskap (…)**

http://bit.ly/gGuYXN

Tom Pettersen og Eirin Bjerke var også to sentrale aktører i møtet jeg ble innkalt til med etatens panel av 29.04.2008, som truet meg med å ta fra meg hele Attføringen hvis jeg

1. ikke gikk tilbake til de aktøren hos deres samarbeidspartner OPT som jeg hadde innklaget for sjikane (og hennes sjef som ignorerte varslingen, som etterpå viste seg at skulle være tilstede – de to mot meg i fortsettelsen på “tilretteleggingstiltaket”

2. Underkastet meg en omfattende psykologisk utredning.

Les alt her:

Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd

http://bit.ly/d0Ms37

(Det siste som har tatt plass per 21.01.2012, er at jeg i går sendte Navdirektør Joakim Lystad orientering/klage på bl.a at hans ansatte har blåst instruksene han har gitt dem en lang marsj hva angår hans pålegg om at jeg måtte bli orientert om hvem det ville være som skulle stå ansvarlig for å behandle min søknad om uførepensjon - et svar han raskt sendte meg etter at jeg hadde sendt ham kopi av hele søknaden over mail.

Der ba jeg ham om bistand overfor kameraderiet i Bydel Nordstrand, og om at han personlig måtte besørge at ingen av de innklagede aktører eller “klikken” rundt disse måtte ha noe å gjøre med søknaden.

For to dager siden fikk jeg tilfeldigvis vite av en resepsjonist ved Nav Nordstrand at Anne Mette Bakke fadderullan meg var overordnet “den ukjente saksbehandleren” som ingen aktører ved Nav Nordstrand Sosial har ønsket å gi meg navnet på.

Bakke er altså en av de mange aktører som er innklaget i min sak, men på det nåværende tidspunkt skal vel ikke dette komme som noen bombe!

Selv etter inngående oppfordring fra meg om å motta navnet på saksbehandler, formidlet til resepsjonist som skulle bringe dette videre til Bakke for to dager siden da Bakke ikke var til stede, gir Bakke meg ikke navnet på denne i mailen jeg mottar fra henne i går!

Hun påstår derimot at jeg ikke har levert inn papirer med underskrift som de har bedt om for lenge siden hva angikk min uføresak!

Men det har jeg! – Udiskutabelt og i tide!

Med dette, håper jeg at de bakenforliggende motivene for sosialkontorets konsekvente unnlatelser av adekvat bistand overfor meg, underslag av møtereferater og nekt av sårt tiltrengt hjelp til å ta tak i lovbruddene som var begått av aktører ved Nav Arbeid i form av dialog mellom dem, meg og etatene imellom hva angikk prosessen med min søknad om uføretrygd – hvilket er dem lovpålagt blant annet under forskriftene i Individuell Plan, vil stå som rimelig klare for leseren.

Herunder fremhever jeg enda en gang, relevant utdrag fra Helsedirektoratet i tilknytning til overnevnte:

9. Samarbeidsparter

Det er ofte nødvendig å samarbeide med etater utenfor helse- og sosialtjenestene for å kunne utarbeide et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samlet i en individuell plan (…)

3.1 Ansvar og rollefordeling

Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk (…) Prinsippet om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21,1998-99) (…)

Det er viktig å presisere at tjenestemottaker som har rett til individuell plan etter denne forskriften også ofte vil ha behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, f. eks Arbeids- og velferdsetaten og skoleetaten.

Etter bestemmelsen første ledd annet punktum har kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket en plikt til å samarbeide med disse.

http://bit.ly/9FlVCV

(Telefonsamtalen forts):

Steinhaugen: “Hvis det e slik at du på en måte e arbeidsufør – ikke kan være i jobb. Medisinsk lege i samarbeid med deg, som skal på en måte utrede mulighetene for en trygd.

Det e faktisk ikke sosialkontoret det overordnede ansvaret hviler på!”

Jeg: “Nei, men dere har jo et ansvar for å koordinere samarbeid med andre etater for å få til et best mulig samhandling med meg, skrive en personlig plan – individuell plan – det har aldri blitt gjort!

(Jeg viser herunder til Kompetanse i NAV-kontoret Overordnede prinsipper og føringer 20.12.2007 revidert etter drøfting med Arbeids- og velferdsforvaltningens hovedorganisasjoner

UTDRAG:

“Den kompetansen og de ressursene som står til disposisjon for den enkelte bruker, skal ikke være avhengig av organiseringen av det enkelte kontoret.

I tilfeller hvor et NAV-kontor selv ikke har tilstrekkelig med kompetanse til å kunne ivareta en brukers behov, må NAV-kontoret sørge for å hente inn kompetanse, og koordinere tjenesten til brukeren”(…)

5.4 Lokalt nivå.

KOMMUNEN (…) Har eget ansvar å sørge for at de kommunalt ansatte i NAV-kontoret har tilstrekkelig kompetanse til å kunne utføre sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte.

Dette er regulert i Lov om sosiale tjenester § 2-3 (…)

http://bit.ly/cZwOu7

Jeg vil i denne forbindelse sterkt understreke at sosiallederen via min saksbehandler var krystallklar over min dramatiske livssituasjon som gikk ut på at jeg i lange perioder med alvorlige sykdommer hadde stått fullstendig uten fastlege eller legehjelp på grunn av at første legen ikke ville ha meg som pasient fordi han var “venn med min forrige fastlege” (JA, DET BLE TAPET) og påfølgende lege nektet å ta meg i mot da jeg etterhvert fikk utestående regninger på grunn av dårlig økonomi, samt nektet å bistå meg i saken med Nav.

Dette orienterte jeg mine saksbehandlere om - bl.a Trude Amundsen Sørheim allerede i 2009, hvilket kan leses mer om i Del 6.

Min tredje fastlege sluttet plutselig.

Da Steinhaugen ble opplyst om at jeg hadde utestående beløp hos lege og jeg søkte om å få dette dekket, trenerte hun utbetalingen som omsider ble innvilget meg i unødvendig lang periode før denne var legen i hende.

Utdrag fra Del 6 og en av de tapede samtalene jeg har med Amundsen i en periode da jeg var så syk at jeg omtrent ikke klarte å ta vare på meg selv: “

“Ja men nå står jeg oppe i en såpass vanskelig situasjon, jeg trenger koordinert hjelp fra lege og fra sosialkontor og at du gjør jobben din og følger opp når det er såpass krise.

Jeg får ikke medisinsk hjelp” …

I Del 6 viser jeg også til at Amundsen og Larsen “de to jentene” får meg til å skrive under på fullmakt for at sosialkontoret skal kunne innhente hele min legejournal – hvilket jeg gjør.

Året er 2008.

Møtet er tapet.

Journalen ble aldri innhentet:

Da jeg ved et tilfelle nektes nødhjelp, får vite at jeg skal leve på 500 kr i hele 9 dager og klager på dette til Ombudet som ikke hjelper meg, gir Ombudet meg i sitt svadatilsvar bl.a følgende opplysning 06.08.2010: “Sosialkontoret har informert Ombudet om at man savner dokumentasjon fra lege på Deres sykdommer”!

Les hele saksgangen her:

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.

http://bit.ly/aD9pT9

Jeg sendte til alt overmål sosialsjefen orientering over mail, innholdet i samtlige poster jeg publiserte på “WordPress” – så også serien i 6 deler:

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

Steinhaugen har dermed gjennom flere år vært svært godt oppdatert på alt av lov- og regelbrudd samt det totale fravær av anstendighet og forsvarlig yrkesutøvelse som kontinuerlig har tatt og tar plass overfor meg, selv om jeg husker at hun et sted i samtalen vi har presterer enda en monumental ansvarsfraskrivelse – det å svare meg at hun ikke hadde full oversikt over alt det hennes underordnede bedrev (ikke oppført i referatet her enda – og jeg orker ikke lete meg frem til stedet i opptaket dette kommer frem).

Men jeg var såpass opprørt at jeg på det tidspunkt ikke erindret dette sentrale aspektet.

(Telefonsamtalen forts): Steinhaugen kjører på med dødsforakt” Du har SELV et ansvar også!

Du kan ikkje legge det hele og fulle ansvaret over på sosialkontoret“…

Jeg har på dette tidspunkt fått nok av at alle grove unnlatelser og klare lovbrudd begått av sosialtjenesten over flere år forsøkes projisert over på meg – uten unntak – at det i bunn og grunn vil være jeg selv som angivelig må stå som hovedansvarlig for dette, og roper:

“Du VÅGER ikke å ta den tonen til meg! Du VÅGER IKKE!!

Jeg: “Du behøver ikke dra den attityden der, du vet UTMERKET GODT hva dere har bedrevet overfor meg!

Og hvorfor har det ikke blitt skrevet noen individuell plan til meg på to og et halvt år?”

Steinhaugen: “Det har ikkje vært vurdert, at du e på en måte i målgruppa for Individuell Plan!

Æ kan heller ikkje registrere noen steder at du har meldt ditt behov for en koordinator på en Individuell Plan!”

(Jeg legger til det følgende for ytterligere å synliggjøre dette ufattelige lovbruddet begått av øverste leder ved sosialkontoret da hun her – bevisst og med forsett, tar og villeder meg for å dreie min oppmerksomhet vekk fra realitetene.

I stedet projiserer hun snedig den grove tjenesteunnlatelsen som taktisk har pågått over flere år, over på meg):

NOU 2004:18

Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene

9.6: Retten til informasjon er en grunnleggende rettighet, og det skal det mye til for å unnta informasjon fra tjenestemottakers kunnskap. Tjenestemottakeren skal som alminnelig utgangspunkt få informasjonen automatisk og uten å be om det. Informasjon må være tilstrekkelig og tilpasset den enkeltes forutsetninger for at tjenestemottaker kan samtykke i forslag og medvirke ved valg av ytelser (…)

“For brukere av sosiale tjenester er retten til informasjon kommet til uttrykk i Sosialtjenesteloven § 4-1, den alminnelige veiledningsplikten som følger av Forvaltningsloven § 11, og bestemmelsene om forhåndsvarsel etter samme lovs § 16 og om rett til partsinnsyn i § 18. For øvrig følger en rett til innsyn og informasjonsplikt av Personopplysningsloven § 18 flg.”

9.1: Kartlegging, medvirkning, dokumentasjon, samtykke og informasjon

Kartlegging er en forutsetning for å kunne vurdere om, og eventuelt hvilke, tjenester som skal ytes.

(Denne kartleggingen ble foretatt og deretter underslått i hele tre – TRE møter jeg ble innkalt til av sosialtjenesten, der jeg i møteinnkallingen fikk beskjed om at disse møtene var såpass viktige at jeg ville miste mine økonomiske ytelser omgående hvis jeg ikke stilte. Møtene er tapet og nedtegnet her)!:

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.

Del 5

http://bit.ly/cdYGKF

Del 6

http://bit.ly/9V1i2P

(Forts): Medvirkning er et viktig element i kartleggingen og informasjon er en forutsetning for å kunne medvirke.

Retten til medvirkning er videre nært knyttet til samtykke som forutsetning for behandling/ytelser og retten til informasjon, og også et viktig motiverende virkemiddel i forhold til tjenestemottakeren.

For å kunne yte forsvarlig sosial- og helsehjelp og dokumentere hva som er gjort av observasjoner, vurderinger, beslutninger og konkrete handlinger, er det en forutsetning at alle relevante opplysninger nedtegnes.

Dokumentasjon er også et middel til kommunikasjon mellom dem som har medansvar for oppfølging av tjenestemottakeren på en faglig forsvarlig måte.

Dokumentasjonen har for øvrig også en viktig funksjon ved eventuelle klage- og erstatningssaker, i kontroll- og tilsynsvirksomhet, og ved evaluering og endring av tjenestetilbudet.

Retten til medvirkning, samtykke og informasjon innebærer at tjenestemottakeren i større utstrekning blir en samarbeidspartner, som i tillegg til å motta hjelp, skal bidra til å fastsette premissene for hva som skal gjøres og på hvilken måte.

Både i sosial- og helsetjenesten er medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet lovfestet, jf. Pasientrettighetsloven § 3-1 og Sosialtjenesteloven § 8-4 (…)

Hensynet til enkeltindividets autonomi og integritet må vurderes mot mer paternalistiske og styrende elementer (…)

Faglige beslutninger skal i siste instans foretas av kompetente fagpersoner, og ikke overlates til mottaker (…)

9.7 Utvalgets vurdering

Utvalget oppfatter medvirkning og samtykke fra tjenestemottaker som sentrale verdier og målsettinger for sosial- og helsetjenestene, og som grunnleggende krav til samhandlingen mellom tjenesteytere og tjenestemottakere, se utkastets §§ 1-4 og 1-5. I utkastet presiseres det at tjenestetilbudet skal bygge på medvirkning og samtykke fra tjenestemottaker.

http://bit.ly/mYOl5e

(HERUNDER BLIR FØLGENDE POST SVÆRT VIKTIG Å LESE)!:

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere

HELSEDIREKTORATET

Individuell plan. Justert og oppdatert mot endringer i gjeldende lovverk, forskrifter og rundskriv pr 01.01.2010:

(…) I tillegg til at tjenestene har plikt til å gi generell informasjon om sin virksomhet, har tjenesteyterne plikt til å informere aktuelle tjenestemottakere og pårørende de kommer i kontakt med om mulig rett til individuell plan.

Plikten omfatter også å gi nødvendig konkret veiledning og bistand til at tjenestemottakeren og/eller pårørende kan ivareta sine rettigheter.

Dette kan for eksempel innebære å gi hjelp til å komme i kontakt med den instansen som kan gi ytterligere informasjon og eventuelt igangsette planarbeidet, jfr kap 1.4 ovenfor om systemansvaret.

Veiledningsplikten følger både av forvaltningsloven og av særlovgivningen.

5.2 Koordinatorens arbeidsoppgave

Koordinatorens arbeidsoppgave er å sikre oppfølgingen av tjenestemottakeren og en god framdrift i planprosessen (…)

Det er viktig at tjenestemottakeren blir trygg på at tjenesteapparatet arbeider til beste for henne eller han (…)

9. Samarbeidsparter

Det er ofte nødvendig å samarbeide med etater utenfor helse- og sosialtjenestene for å kunne utarbeide et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samlet i en individuell plan.

I forskriftens § 6 understrekes at «Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.

Denne type samarbeid står blant annet sentralt i forskrift om habilitering og rehabilitering.

Ordningen med individuell plan består av:

• en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren, i praksis kalt koordinator

• en kartlegging

• utarbeiding av et plandokument i et samarbeid mellom tjenestemottaker og relevante sektorer, etater og nivåer (…)

3.1 Ansvar og rollefordeling

Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk.

Dermed er ansvaret definert likelydende for mange ulike tjenester.

Prinsippet om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21,1998-99) (…)

Verken kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven gir en bestemt instans noen sterkere plikt enn en annen.

Ansvaret innen spesialisthelsetjenesten er entydig plassert hos helseforetaket, og ansvaret innen psykisk helsevern er tillagt den enkelte institusjon.

Dette innebærer at den instans som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at en slik plan blir utarbeidet.

Det er viktig å presisere at tjenestemottaker som har rett til individuell plan etter denne forskriften også ofte vil ha behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, f. eks Arbeids- og velferdsetaten og skoleetaten.

Etter bestemmelsen første ledd annet punktum har kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket en plikt til å samarbeide med disse.

1.4 Ansvar for at det utarbeides individuell plan
1.4.1 Den enkelte tjenesteyters ansvar

Flere instanser er pålagt å utarbeide en individuell plan etter sosial- og helselovgivningen,
se punkt 1.1 (…)

Forskrift om individuell plan inneholder en presisering om at den delen av kommunens helse- og sosialtjenester eller helseforetaket som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet med individuell plan igangsettes.

Dette gjelder uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet (forskriftens § 6 første ledd) (…)

3. Felles ansvar – ulike roller
3.1 Ansvar og rollefordeling

Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk.

Dermed er ansvaret definert likelydende for mange ulike tjenester.

Prinsippet om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21, 1998-99)3.

http://bit.ly/9FlVCV

Mer informasjon i bloggpostene:

Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:

http://bit.ly/9RSuFs

Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?

http://bit.ly/9mRaTO

(Samtalen med sosialsjefen forts): Jeg: “Du tror du virkelig har alt på ditt tørre, du. Det her blir litt for mye for meg”!

Og hvorfor får jeg ikke tilbake min månedlige utbetaling når dere SER – og med skriv fra LEGE at dette må jeg få tilbake – jeg er alvorlig syk.

Jeg har skrevet til deg – også i mail at jeg ikke lenger klarer å holde på maten.

Jeg trenger også en dyr undersøkelse, hvilket Mølstad (Birgitte – den ene Teamlederen ved kontoret) avslo.

Hvorfor får jeg ikke tilbake min månedlige utbetaling”?

Steinhaugen: “Det har du fått svar på”

Jeg; “Fra hvem da”?

Steinhaugen: ”Har du ikke sett de tidligere tilbakemeldingene”?

Jeg: “Ikke annet enn det at Fylkesmannen satte gal dato og årstall og harvet gjennom klagen fra meg (på sosialkontoret og oppdeling av livsopphold) med lav ljå” og sa at han ikke kunne se at det var begått feil her.

Men det er det!

Jeg forklarer at jeg har blitt sykere og sykere av denne behandlingen, at blodtrykket mitt har steget til 180 over 110, noe som er spesielt farlig for en diabetiker.

Dette på grunn av dårlig kosthold grunnet minste sosialhjelps norm i over to og et halvt år.

Jeg har også hatt tre akuttinnleggelser ved Ullevål.

Enda velger dere å opprettholder delingen uansett, enda jeg sendte mail til dere om at det er direkte uforsvarlig å fortsette å gjøre det dere bedriver nå.

Jeg vil ha tilbake min månedlige skjerv.”

Steinhaugen:”Men du får ikke tilbake din månedlige skjerv her. Det gjør du ikke!”

Jeg: ” Dere vet jo om en aldeles uholdbar helsetilstand”?

Statens helsetilsyn – Internserien 13/2010

(Veileder for tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
15.03.2011)

Behandling av søknadom økonomisk stønad (stønad til livsopphold og stønad i særlige tilfelle)

Underkrav:

Tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med søker

Hjemmel: Lov om sosiale tjenester i Nav § 42

Kravet innebærer en plikt for kommunen til så langt som mulig å rådføre seg med tjenestemottaker ved utforming av tjenestetilbudet (stønad til hva, stønadens størrelse, stønadsformen, stønadsutbetalingen).

For å få dette til må det i det minste være en dialog mellom søker og kommunen.

Det er ulik praksis på hvor ofte samtale tilbys, men for å overholde kravet om at tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med søker må det forventes at det tilbys ”rom” der søker kan gi uttrykk for sine tanker om løsninger.

Det skal legges stor vekt på hva klienten mener, jf. lov om sosiale tjenester i Nav § 42.

Dette kravet understreker at søker ikke bare skal få uttale seg, men det skal tas hensyn til søkers uttalelser i stor grad.

http://bit.ly/g0Xbcd

Steinhaugen: “Har du vært i kontakt med Nav vedrørende kostnader – mat for diabetes og slikt”?

Jeg svarer at det har jeg, men de har svart meg at det er ikke slikt opplegg lenger.

Man må skrive av noe utgifter av på skatten, og de har ikke noe med det å gjøre.

Steinhaugen: “Du har ikke fått grunnstønad for diabetes heller”?

Jeg svarer at nei, ikke får jeg det ifølge samtalen jeg hadde med det kontoret, “og du vet jeg taper alt (opptak)”!

Jeg gjentar at jeg må få tilbake mitt månedlige livsopphold, og ikke oppdelt 1300 kroner i uka da jeg er svært syk – “Det går ikke i den livs og helsesituasjonen jeg er i! Hvordan forsvarer du det, det skulle jeg like å vite”?!

Steinhaugen: “Du får ukentlige utbetalinger av ditt livsopphold, som du får i porsjon”!

Jeg klarer ikke å fatte svaret jeg mottar, og roper “HVA”?!?!

Steinhaugen gjentar like uinteressert: “Du får ukentlige utbetalinger av ditt livsopphold, som du henter her”!

Jeg: “Men du sikrer meg ikke FORSVARLIG LIVSOPPHOLD hvilket jeg har redegjort for i veldig mange mail til dere?

Jeg har lenge vært i en prekær akutt livssituasjon hvor helsen min har blitt verre og verre. Jeg klarer ikke å områ meg.

**Hvordan kan dere opprettholde denne j*velskapen med å gi meg så lite hver uke!?”**

**Steinhaugen: “Det handler ikke om j*velskap. Det handler om å sikre at du gjennom fire uker får et FORSVARLIG LIVSOPPHOLD.**

Jeg: “Det er jo IKKE FORSVARLIG! Jeg har jo blitt mye sykere av dette her”!

Steinhaugen: ”Har du sykdommer så må du søke Grunnstønad, æ vil gjerne se det avslaget”!

Det e faktisk slik, at man med diabetes kan få Grunnstønad og det må du søke, og så må vi se om det kommer et avslag til legen din.

Det e jo heller ikke slik, at diabetes nødvendigvis fører til fordyret kosthold!” …

Jeg: “Da må jeg bare legge på røret! Takk! Hei!”

SAMTALEN AVSLUTTES

Mailen/klagen til Lystad som inneholder link til denne posten som jeg ba om at måtte bli lest, er sendt med kopi til Byråd og Helsetilsyn.

(Jeg tilføyer 08.02.2012): Plutselig ut av det blå mottok jeg et brev fra kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson – datert 26.01.2012 med overskriften “NAV NORDSTRAND, NEKT AV NØDHJELP“, der hun så behjelpelig kunne orientere meg om at Byrådet ikke gikk inn i enkeltsaker og at Byrådsavdelingen ikke var en del av den vanlige klageprosessen.

Andersson ba meg henvende meg til Fylkesmannen, og informerte om at Oslo Bystyre for øvrig hadde opprettet et Helse- og sosialombud “som skal føre tilsyn med kommunale og fylkeskommunale helse- og sosialtjenester i Oslo”.

Hun la ved kontaktinfo dit… Sosialtjeneststesjef Morten Mjelve medsignerte brevet.

Jeg er meget klar over at disse mulighetene finnes og at de ikke har vært til hjelp i min sak, noe som klart kommer frem i kopiene jeg sendte Byrådet med spesifikk henvendelse til Byrådsleder Stian Berger Røssland – ikke til Andersson.

Dette utgjør hele grunnlaget for at jeg informerer selve Byrådslederen!

Når vanlige klageadganger ikke følger opp sine plikter, må man jo ta forholdene et steg videre.

Overnevnte brev ble sendt meg som reaksjon på min varsling i følgende post jeg sendte Røssland som kopi:

På Nav med balltre – Del 2

http://bit.ly/x0cn7n

Flere opplysninger ble gitt i disse postene som jeg også skrev til makttoppene at måtte leses:

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:

http://bit.ly/bMLPNv

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.

http://bit.ly/aD9pT9‘

Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen Sørheim, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:

http://bit.ly/bHqUv7

Utdrag fra Etiske retningslinjer for statstjenesten:

1. Generelle bestemmelser

“Statsansatte skal ikke la egne interesser påvirke saksbehandlingen eller arbeidet for øvrig, og heller ikke la hensynet til egen eller virksomhetens bekvemmelighet eller prestisje påvirke handlinger eller avgjørelser (Hvilket tydelig bevises at har vært et hoved- og gjennomgangstema i hele min mangeårige sak mot Nav)!

(Forts): Opptreden eller handlinger som bryter med de generelle etiske retningslinjene medfører ikke egne sanksjoner, men brudd på f.eks. habilitetsbestemmelsene vil kunne føre til at et vedtak blir ugyldig.

En handling eller unnlatelse i tjenesten vil kunne bli bedømt som en tjenesteforsømmelse, og kan føre til tjenestelige reaksjoner.

Handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan også være så grove at de fører til påtale og straffereaksjoner.

Klare brudd på lovbestemmelser vil normalt også være brudd på allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer (…)

Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet.

Vi har mange rettsregler (lovfestede og ulovfestede) som har innvirkning på de etiske verdier og normer i statsforvaltningen. De til enhver tid gjeldende etiske normene påvirker utformingen av lover og annet regelverk.

Slik sett utfyller retningslinjene de eksisterende rettsreglene (…)

http://bit.ly/fh6uzT

Utdrag fra Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015)

“Ingen tjenester blir bedre enn det den enkelte utøver yter i møtet med brukeren.

Et stort antall klager fra brukere dreier seg om hvordan utøveren har oppført seg overfor den som mottar tjenester (…)

Regjeringen setter brukeren og pasienten i sentrum for sin politikk på sosial- og helseområdet

Kvalitet i prosess og resultat, trygghet, tilgjengelighet, omsorg og respekt i møte med brukeren utgjør sosial- og helsetjenestens kjerneverdier.

Informasjon, medbestemmelse og kvalitetsforbedring er nødvendig for riktig og effektiv behandling – og for brukerens trygghet.

God samhandling mellom nivåene i sosial- og helse tjenesten skal sikre at alle opplever at tjenesten er til for dem, uavhengig av om det er helseforetakene, kommunene, fylkeskommunene eller private som tilbyr hele eller deler av tjenesten.

Tjenester på alle nivåer må samarbeide aktivt for å få til dette.

Det er et krav at sosial- og helsetjenestene utøves i samsvar med gjeldende lover og forskrifter (…)

S. 13 – God ledelse er en forutsetning

S. 37 – Forbedre ledelse og organisasjon

Kvaliteten på de tjenester som leveres, er et sentralt lederansvar.

Det er også et ansvar for ledere å sikre gode kvalitetsutviklingsprosesser i organisasjonen.

Videre må hver enkelt leder bidra til å sikre et tjenestetilbud som oppleves som sammenhengende og helhetlig for brukerne.

Sosial- og helsetjenesten skal være sin egen kontrollør (Hehehehehehehehehe)

Internkontroll er et lovkrav.

Erfaringene fra andre bransjer viser at internkontroll brukt riktig, er meget nyttig for å sikre kvaliteten på tjenestene.

Dette innebærer at mål, oppgaver og ansvar er tydelig kommunisert, og at virksomheten har en struktur for avvikshåndtering og for å lære av erfaringer.

Det er et lederansvar å sikre «rett person på rett plass», og at utøverne har nødvendig kunnskap og kompetanse.

http://bit.ly/xBJkF8

Oppfølging av …”og bedre skal det bli” – Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial-og helsetjenesten (2005-2015)

Hvordan kommer vi fra visjoner til handling? … og bedre skal det bli!

(Utdrag): Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosial- og helsetjenesten

Alle som mottar tjenester fra sosial- og helsetjenesten skal få en faglig forsvarlig og menneskelig god tjeneste som er koordinert.

Tjenesten eller behandlingen skal utformes i samarbeid med brukeren og tilpasses den enkeltes behov og ønsker.

Da må brukeren ha en sentral rolle fordi det bare er brukeren som kan bedømme om tjenesten fungerer tilfredsstillende gjennom hele forløpet (…)

S. 13 – Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten gir et minstekrav for forsvarlige tjenester.

Målet med disse anbefalingene er imidlertid tjenester av beste kvalitet, og for å nå dette må alle virksomheter arbeide systematisk og kontinuerlig med å forbedre tjenestene (…)

S. 15 – Det forventes at ledere ser arbeidet med forbedring som en sentral og nødvendig del av sitt arbeid – ikke noe som gjøres i tillegg.

Dette innebærer at lederen:

• Har klare visjoner og mål for virksomheten

• Utvikler en åpen og endringsvillig organisasjonskultur

• Utøver ledelse som fremmer systematisk forbedring

• Involverer og motiverer medarbeidere og brukere i forbedring av tjenestene

• Sikrer sammenhengende tiltakskjeder mellom ulike tjenester og på tvers av nivåer (…)

3 Gjeldende rett – Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven 3.1

Innledning (…)

Kommunene plikter å sørge for et forsvarlig tjenestetilbud – generelt og i forhold til den enkelte – uavhengig av kommuneøkonomien) (…)

http://bit.ly/tbkvMe

http://bit.ly/gMPWkX

Jeg tilføyer at Steinhaugen samt alle andre involverte aktører i myndighetsmisbruket, i lang tid har vært klare over at jeg informerer om dette i sin helhet her på blogg og at samtlige aktører er navngitt, da både hun og flere andre ansatte ved kontoret har fått tilsendt mail med linker fra meg til relevante poster her inne som er tilknyttet alle de klager jeg har sendt inn. (Hassan Rivandi tilkjennega for meg at han var inne og leste min blogg FØR jeg hadde gitt ham personlig informasjon om dette.)

Les ytterligere forhistorie her:

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1).

http://bit.ly/wNvMow

HELSEDIREKTORATET

Individuell plan 2010 – veileder til forskrift om individuell plan

10.1 Forskrift om habilitering og rehabilitering

Denne forskriften fra 2001 utfyller på flere områder forskriften om individuell plan.

Denne forskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og lov om spesialisthelsetjenester, men det understrekes at helsetjenestene skal samarbeide med sosialtjenesten og andre etater ved behov.

(Jeg ble holdt på galt team i to år – utdrag fra posten NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler):

17.08.2010 – Jeg ringer Nav Nordstrand Sosial i dag for å innhente siste informasjon jeg trenger før klagen går til Fylkesmannen.

Da blir jeg tilfeldigvis satt over til en dame jeg aldri har hørt om tidligere som er på “Team 2“.

Hun opplyser meg om at jeg nå vil bli overflyttet hit!

**- ????? Jeg forstår ingenting, og hun svarer “det finnes to team ved dette kontoret“**

- ?????

Hun kan fortelle meg at hun er leder ved det ene teamet, og Marit Gunnes ved det andre.

**Jeg spør hva de to “teamene” arbeider med, og får vite sånn helt tilfeldig at “du har vært på gæærnt team i lang tid“!**

Det ene teamet som jeg med alvorlig sykdom og flere akuttinnleggelser ved Ullevål har vært ved i over to år (ledet av Marit Gunnes) har “fokus på kvalifisering og arbeidssøk” og det andre teamet som jeg plutselig får vite at jeg skal over på nå, har fokus på BEHANDLING OG REHABILITERING!

Jeg måtte legge på røret, for jeg ble så sjokkert og forbannet at jeg trodde jeg skulle få akutt hjerneblødning!

http://bit.ly/aD9pT9

(Helsedir. forts): Forskrift om individuell plan legger et ansvar både på spesialisthelsetjenesten og sosial- og helsetjenestene i kommunene ved utarbeiding av individuelle planer.

Forskrift om habilitering og rehabilitering går nærmere inn på hva som er henholdsvis kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar og samarbeidet mellom dem knyttet til individuell tjenesteyting (kap. 2 og 3 i forskriften).

Både kommunen og spesialisthelsetjenesten skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering.

Disse enhetene vil ha en sentral plass i arbeidet med utarbeiding og iverksetting av individuelle planer for mange tjenestemottakere

1. Lov og forskrift om individuell plan

1.1 Lovgrunnlaget

Tjenestemottakerens rett til å få utarbeidet individuell plan, og tjenestenes plikt til å utarbeide individuell planer, er hjemlet i ulike lover og forskrifter.

Lovgrunnlaget er utvidet flere ganger siden individuell plan kom inn i regelverket i 2001.

Sosialtjenesteloven § 4-3a. Rett til individuell plan

Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.

Planen skal utformes i samarbeid med brukeren, jf. § 8-4.

Sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettighetene gjelder for, og om planens innhold (i kraft 1. januar 2004).

Arbeids- og velferdsforvaltningsloven (NAV-loven) § 15. Samarbeid med brukeren og individuell plan

Enhver som henvender seg til kontoret, har rett til informasjon om arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og ytelser.

Kontoret skal tidligst mulig avklare brukerens helhetlige behov.

(Jeg tilføyer: Dette ble allerede avklart i de to første møtene jeg hadde med to ansatte ved sosialtjenesten, sommeren 2008. De tapede møtereferatene kan leses litt langt nede i følgende bloggpost):

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.

Del 6

http://bit.ly/9V1i2P

Utdrag fra overnevnte post skrevet rett fra opptak. Tidspunktet er 08.06.2009:

Amundsen sier videre at vi har prøvd jobbsøk, men at jeg har gitt beskjed til JJ at “det ikke er der jeg er nå, og at det er min helse som har gjort det vanskelig for meg å gå ut i jobb”!

Her tilkjennegir altså KK at hun meget vel er klar over at jeg er såpass syk at jeg ikke kan arbeide – Hun viser faktisk at hun har vært klar over dette helt siden mail om dette gikk fra meg til JJ med denne opplysningen allerede 08.10.2008!

I denne samtalen forteller jeg om bytte av fastleger der annen fastlege ikke vil ha meg fordi han kjenner min forrige lege – og hele den problematikken (sitat slutt).

I posten under, orienterer jeg videre om forholdene til tredje person ved sosialtjenesten- :

Del 5

http://bit.ly/cdYGKF

(Helsedir. forts): Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren.

Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.

Planen skal utformes i samarbeid med brukeren.

Kontoret skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.

Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem retten til individuell plan gjelder for og om planens innhold (i kraft 1. juni 2006).

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

§ 28. Rett til individuell plan

Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.
Planen skal utformes i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. § 42.

Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold.

§ 33. Individuell plan for deltakere i kvalifiseringsprogram

Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til individuell plan.

Planen skal utformes i samarbeid med deltakeren, jf. § 42. Kommunens ansvar etter § 28 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende (…)

3.4 Samarbeid på systemnivå

I tillegg til sektorovergripende prosedyrer og samarbeidsavtaler, bør arbeidet med individuell plan være tema i møter på ledelsesnivå mellom ulike tjenesteområder.

Individuell plan forutsetter samarbeid med aktører også utenfor helse- og sosialsektoren.

Det er viktig at kommunen, som i de fleste tilfeller vil være hovedaktøren i planarbeidet, sikrer at brukere får tilgang til den bredde av kompetanse som den enkelte trenger (…)

7.6 Planperiode, evaluering av tilbud og revidering av plandokument

Plandokumentet skal inneholde bestemmelser om fra hvilket tidspunkt planen skal gjelde og hvor lenge.

Koordinatoren bør kontakte tjenestemottakeren med avtalte mellomrom for å høre om det tjenestetilbud vedkommende mottar fra ulike tjenesteytere og instanser er tilfredsstillende, og om samordningen fungerer.

Tidspunkt og frekvens for disse kontaktene nedfelles i den individuelle planen.

Plandokumentet kan inneholde bestemmelser om hvordan tjenesteytere og saksbehandlere skal gå fram dersom de har behov for å gjøre endringer på tiltak.

Dette skal tjenestemottakeren kunne forholde seg til og hjelpeapparatet innrette seg etter.

Opplysninger om klageadgangen bør også framkomme i plandokumentet.

8. Resultat – et individuelt tilpasset tjenestetilbud

Resultatet av en individuell planprosess skal være at tjenestemottakeren opplever å få et individuelt tilpasset og godt koordinert tjenestetilbud som de selv har vært med på å utforme.

Tjenestetilbudet skal ytes med respekt for mottakerens selvstendighet og integritet.

For den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, er det tilbudet og ikke plandokumentet som er viktig.

En individuell plan har liten hensikt dersom det bare blir en plan på papiret.

Planleggingen er imidlertid et viktig virkemiddel for å sikre at det samlede tjenestetilbudet fra de ulike instanser oppleves å dekke tjenestemottakerens behov.

Et tjenestetilbud til én person er alltid en unik komposisjon av innsatser.

Konsekvensen er at det samlete tilbudet må planlegges og at det må utarbeides en samlet plan på langs og på tvers av sektorer – en sektorovergripende individuell plan.

9. Samarbeidsparter

Det er ofte nødvendig å samarbeide med etater utenfor helse- og sosialtjenestene for å kunne utarbeide et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samlet i en individuell plan.

I forskriftens § 6 understrekes at «Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.

Denne type samarbeid står blant annet sentralt i forskrift om habilitering og rehabilitering.

I forskriften med utfyllende merknader tas opp blant annet samarbeidet mellom helse- og sosialtjenesten og Arbeids- velferdsetaten (…)

10.1 Forskrift om habilitering og rehabilitering

Denne forskriften fra 2001 utfyller på flere områder forskriften om individuell plan.

Denne forskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og lov om spesialisthelsetjenester, men det understrekes at helsetjenestene skal samarbeide med sosialtjenesten og andre etater ved behov.

Forskrift om individuell plan legger et ansvar både på spesialisthelsetjenesten og sosial- og helsetjenestene i kommunene ved utarbeiding av individuelle planer.

Forskrift om habilitering og rehabilitering går nærmere inn på hva som er henholdsvis kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar og samarbeidet mellom dem knyttet til individuell tjenesteyting (kap. 2 og 3 i forskriften).

Både kommunen og spesialisthelsetjenesten skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering.

Disse enhetene vil ha en sentral plass i arbeidet med utarbeiding og iverksetting av individuelle planer for mange tjenestemottakere.

http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00027/IS-1253NY_27349a.pdf

05.01.2012 – Rundskriv og lignende fra Helsedirektoratet

OBS. Helsedirektoratet har fått nye nettsider fra 15.12.2011. Mange lenker dit er brutt..

Det vil ta noe tid før vi har korrigert våre lenker til rundskriv og veiledere.

Helsedirektoratet har heller ikke republisert alle rundskriv og veiledere så det vil kunne være feil i listene en tid fremover.

Har dere spørsmål så kontakt nettredaksjonen og vi skal hjelpe så langt vi kan.

http://bit.ly/yBzHcE

Andre relevante bloggposter:

Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?

http://bit.ly/clMyRg

Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:

http://bit.ly/9RSuFs

**Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?**

http://bit.ly/9mRaTO

Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”

http://bit.ly/gEMhQM

Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold

http://bit.ly/ejaH4

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.

Del 5

http://bit.ly/cdYGKF

Del 6

http://bit.ly/9V1i2P

Del to og tre i serien, dreier seg om annen person som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydel Nordstrand at hun kom til å sende inn en klage på lederen ved Nordstrand sosialsenter, Vildgun Steinhaugen.

Hun ble deretter i et møte hun ble innkalt til med Attføringsutvalget i Bydelen, møtt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosiallederen så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!

Snedig nok hadde de ikke innkalt sosialsjefen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.

Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.

Wenche Dahl fra Fagforeningen som var med for å “bistå” X i møtet var ikke til hjelp, men bifalt panelets “resonnement” om at person X ikke ville kunne få tilbakemelding på hvordan klagen ville bli behandlet!

Dahl forsvarer i tillegg sosialsjefens sjikane av X i møtet vi har med henne forut for møtet i Attføringsutvalget – hvilket Del 2 starter med.

Når X kontakter sin saksbehandler som arbeider utenfor bydelen og forteller om overgrepene, kan denne opplyse henne ordrett og tapet (fra Del 3):

Bydel Nordstrand er et jævla “rottereir!

VI HAR SÅ MYE PROBLEMER DER! Det er helt grusomt!

Nav Nordstrand – Det er en ukultur!

Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg X til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.

Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.

X ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner:

Del 2

http://bit.ly/d23aa8

Del 3

http://bit.ly/cvsadn

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet – Del 4

http://bit.ly/sa6v67

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 5. Lov- og regelverk

http://bit.ly/xkWBVd

Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!

Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV- kontoret – Overordnede prinsipper og føringer

http://bit.ly/pjTyqQ

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

Publisert i Kameraderi, maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, Sensur, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet | 1 Kommentar »

Stikkord: individuell plan, klager, kvalifiseringsprogrammet, livsopphold, myndighetsmisbruk, NAV, rehabilitering, sosialkontor, underslag

januar 19, 2012

Sosialkontorets projisering

Les hele posten her:

http://bit.ly/zISE8p

Hvorfor ikke Nav saksøker meg?

De vet jeg sitter med alle opptak.

Sosialkontorets projisering oppdatert

Med dette, bevises underslaget av klager på sosialsjefen som hun og hennes leder Bydelsdirektør Per Johannessen står ansvarlige for å ha gått sammen om å stanse, samt flere lov- og pliktbrudd begått mot meg fra sosialtjenesten over flere år – noe som lederen regelrett bagatelliserer og fraskriver seg alt ansvar for.

Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen 02.02.2011:

Publisert i Kameraderi, maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, Sensur, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet | Legg igjen en kommentar »

Stikkord: individuell plan, kvalifiseringsprogrammet, livsopphold, myndighetsmisbruk, NAV, rehabilitering, sosialkontoret, underslag

januar 14, 2012

Sosialkontoret – Underslag av møtereferater og avtaler: “Vi leser din blogg”

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.

Del 5

http://bit.ly/cdYGKF

Publisert i Kameraderi, maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, Sensur, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet | 2 Kommentarer »

Stikkord: Nav Nordstrand, sosialkontor, underslag

januar 9, 2012

På Nav med balltre – Del 2

(Deler av texten går ikke an å rette opp til normal størrelse her. Les spesielt følgende post knyttet til denne, der blant annet tidligere agering fra teamleder Marit Gunnes ved Nordstrand sosialsenter er tapet og nedtegnet. Hun har avslått søknad om nødhjelp også tidligere) :

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.

http://bit.ly/aD9pT9

Oslo 09.01.2012

Til min saksbehandler ved Nordstrand sosialkontor – Hanne Marte Johansen

Med kopi til leder ved sosialkontoret – Marit Gunnes

Videre – Med kopi til Navdirektør Joakim Lystad via hans forværelsessekretær Gunn Marit Svendsen, Byrådsleder Stian Berger Røssland og Direktør for Helsetilsynet Bjørn-Inge Larsen (jeg fant ikke hans direkte e-post adresse)

Tillegg til søknader fra meg datert 05.01.2012 og 06.01.2012 som jeg leverte på Nav Nordstrand Sosial.

Informasjonen i artikkelen jeg skrev vedrørende sosialtjenestens utkastelse av meg med to sikkerhetsvakter Fredag 06.01.2012 - “På Nav med balltre” som jeg satte inn på Nye Meninger samt blogger dagen etter at jeg ble fjernet av sikkerhetsvakter fra Nav Nordstrand Sosial skal leses i sin helhet og oppfattes som gjeldende opplysninger til denne tilleggsklagen da her beskrives hele hendelsesforløpet forut for at jeg ikke mottok hjelp fra leder ved kontoret – Marit Gunnes.

http://bit.ly/y0pc76

Klagen gjelder:

AVSLAG NØDHJELP

KRAV OM ØYEBLIKKELIG NØDHJELP TILBAKEBETALT FRA SØKEDATO

Litt om sosialtjenestens siste meritter som De er kjent med fra tidligere, men siden deres siste stunt mest sannsynlig skal videre til uinvidde klageinstanser tar jeg med sosialtjenestens agering gjennom de to siste måneder for å vise frem den røde tråden i myndighetsmisbruket.

Informasjonen er også ment å tjene som utvidet kartlegging av årsakene til at jeg har vært så utstresset at jeg verken har klart å områ meg på grunn av frustrasjonen over de oppdelte og endog manglende økonomiske midlene jeg fikk til disposisjon denne gangen, eller har husket å ta vare på kvitteringer som dere etterspør som vilkår for å gi meg nødhjelp.

Maktesløsheten stilt overfor sosialtjenestens fravær av å opptre med yrkesfaglig forsvarlighet har også medført at min diabetestilstand har utviklet seg betydelig, og selv maksimal dosering får nå ikke blodsukkeret til å stabilisere seg – noe som igjen har stor innvirkning på blodtrykket. Jeg lider av hypertensjon essensiell og en rekke andre sykdommer.

Derav vil kunne være mulig å slutte at kvitteringer ikke var det første jeg tenkte på å samle opp underveis da jeg var og er så syk at jeg ikke en gang oppdaget at det var slutt på pengene før disse hadde tatt slutt.

På dette grunnlag er det overhodet ikke medisinsk forvarlig å nekte meg økonomisk hjelp til livsnødvendig og tilstrekkelig sunt kosthold da jeg står fullstendig uten penger og mat – hvilket jeg har gjort fra søkedagen:

1. Hva angår min novemberutbetaling 28.11.2011 – Nesten 600 kroner av mitt livsopphold var “glemt” ført på sjekken (reisepenger)

De ble ettersendt meg på postgiro, så jeg måtte dra og hente disse ekstra!

2. Personen jeg av Nav Arbeid hadde fått vite at var min saksbehandler for min søknad om uføretrygd – Janne Thorenfeldt – og som jeg mailer denne til, hvor tydelig fremkommer at jeg har understreket til Navdirektøren som i første rekke mottar denne at han må påse at intet kameraderi og gjengjeldelser må få spillerom for å ramme meg ytterligere, presterer å sende hele min konfidensielle søknad over til nettopp – sosialtjenesten – enda jeg i søknaden tilkjennegir at flere aktører der er innklaget.

Hun sender denne dit per mail - istedet for å trykke på svarknappen for kontakt med meg direkte når temaet var at det viste seg at hun ikke var min saksbehandler likevel!

Dette har hun gjort bevisst, da hun for sammenlikning bare kunne ha trykket på svarknappen og meddelt meg budskapet istedetfor å gå veien om innklaget sosialtjeneste og tatt seg bryet med å lete seg frem til min saksbehandler der (dem).

Fremgangsmåten gir overhodet ingen mening!

Hva videre angår overnevnte aktørs vanvittige brudd på taushetsbelagt informasjon – her er utdrag fra svaret Navdirektøren sendte meg personlig og i vanlig brev:

“Bruker ber om at saken (min søknad om uføretrygd) oversendes elektronisk. Dette kan ikke Arbeids- og velferdsdirektoratet gjøre, da saksdokumentene inneholder sensitive opplysninger.

Søknaden sendes derfor per post”.

Men hva angår “tatt seg bryet” – Dere to er attpåtil gode kolleger/bekjente, noe som bekreftes så kjekt i både innledning og avslutning av “feilsendingen”: “Hei, Hanne” (…) “Hilsen Janne”!

Jeg skrev i min klage til vedkommende som forøvrig ble innledet med “Er De ikke riktig vel bevart”, at dette nok var en riktig godbit for sosialtjenesten å få kloa i!

Thorenfeldt svarte meg ikke personlig, hun gjemte seg bak sin leder (Kristin Hammer) som skriftlig hadde mage til å påstå at her ikke var gitt informasjon om innholdet i min uføresak til sosialtjenesten! – hvorpå jeg stadfestet at dette var tull, da beviset for min påstand var elektronisk ettersporbart!

Klagesaken pågår, jeg har fått informasjon om at dette blir behandlet som en “Serviceklage” fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

3. I månedsvis strevde jeg med å finne de viktigste 53 dokumentene i min legejournal, nummererte disse og la ved 53 sider til TT-tjenesten da jeg søkte om TT-kort i bydelen.

Saksbehandler der - Bente Skullerud sendte meg som kjent for dem hele journalen tilbake øyeblikkelig, og valgte i stedet den oppsiktsvekkende vilkårlige “løsning” å henvende seg til det innklagede sosialkontoret for derfra å innhente uttalelse om min helsetilstand og funksjonsevne!

Dette er (og det er mest sannsynlig utilsiktet) bekreftet av dem selv til meg i telefonsamtale, og er tatt opp på tape.

Tapen vil sendes klageinstansene.

Byråd (…) har fulgt hele saken om TT-kort skandalen, da hun hele tiden underveis har mottatt kopi av hele mailgangen.

Men dere har jo som kjent aldri innhentet min hele og fulle legejournal, enda to aktører ved sosialtjenesten fikk meg til å skrive under på fullmakt for at de skulle kunne innhente denne – selv om jeg har tilkjennegitt i mail til Dem flere ganger tidligere at dette aldri ble gjort – hvilket jeg dokumenterer i bloggposten som også ble linket til - opptaket fra møtet:

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen

Del 6

http://bit.ly/9V1i2P

Fullmakten med min underskrift på burde både eksistere samt kunne gjenfinnes, da dette er et dokument som sosialtjenesten er pålagt å lagre.

Allikevel har dere aldri valgt å agere på denne min pågående informasjon hele 43 måneder!

Sosialtjenesten har derimot i flere år lent seg på konsekvente bortforklaringer om at “der finnes lite legeopplysninger i min sak…”

Dere har til alt overmål mottatt flere henvendelser fra meg gjennom tidene der jeg understreker at jeg selv ikke får utlevert legejournalen fra min fastlege gjennom 6 år – (…) fordi jeg skylder godt og vel 1000 kroner som jeg selv aldri vil kunne klare å betale i min nåværende situasjon.

Derfor var det særdeles viktig at DERE innhentet journalen som dere lovet!

Men den særdeles iøynefallende unnlatelsen av å utføre denne deres tjenesteplikt, har vel mest sannsynlig handlet om “bekvemmelighet” – en feig stilltiende “legitimering” hva angår sosialkontorets mange unnlatelser av å yte meg lovpålagt individuell bistand.

4. Både avslag TT-kort og avslag på forhøyet Grunnstønad ble besørget sendt meg omtrent samtidig – RETT INN I JULEN med kort klagefrist!

SNEDIG!

5. De velger faktisk å overkjøre meg ved å rope (tapet) når jeg fortvilt argumenterer for hvorfor det blir svært vanskelig for meg å hente ut skjervene i to omganger på grunn av sykdom, som dere mener å utposjonere meg den 19 og 28 desember (her var enda ikke gitt meg opplysninger eller tilbud om betalingskort i stedet for sjekk) og insisterer på å få hele livsoppholdet for januar utbetalt den 19 i stedet for den vanlige dato 28 i måneden på grunn av at jeg ellers ikke ville klare å områ meg:

MEN DA KAN DU JO FÅ ALT DEN 28 DA!

Og De roper faktisk en gang til: DA KAN DU JO FÅ ALT DEN 28 DA!

Det var deres “argument”!

Det var altså snart jul…

Slik blir min forespørsel mottatt…

Jeg både ble og er fullstendig lamslått!

BAKGRUNN:

Jeg ba dem i telefonsamtale om at livsoppholdet mitt for desember som ellers ville bli utbetalt den 28 måtte gis meg den 19 i sin helhet slik at jeg ville være i stand til å feire en slags jul, siden jeg de siste dagene før ny utbetaling av livsopphold alltid bare satt med smuler igjen.

Joda, det skulle ikke være et problem.

Men det ble det!

Atter en gang skulle overformynderiet settes inn, og enda jeg hele tiden hadde overholdt alt jeg var pålagt som blant annet besto i å fremvise kvitteringer på betalt husleie, ville dere nå dele opp livsoppholdet!

Den første skjerven på ca. 2800 kroner skulle utbetales meg den 19.

Andre skjerv, den 28.12.

Jeg protesterte inderlig på dette skriftlig i klage – også på utdeling av alt for lite juletilskudd til langtidsmottaker av sosialhjelp.

Jeg ble kun oversett, og klagen ble glatt sendt fra dere rett til Fylkesmannen – som om det skulle kunne avhjelpe min utilstrekkelige økonomiske situasjon denne julen.

6. Like før første skjerv av utbetaling den 19 ringer de meg opp, og forteller smørblidt at nå er det noe nytt som har kommet – et betalingskort fra sosialtjenesten som kunne benyttes i alle minibanker!

Ville jeg ha det i stedet for sjekken jeg hittil hadde fått?

Joda, det hørtes greitt ut, men jeg understreket at det ikke måtte være noe tull da jeg kom for å hente det den 19 da jeg var nødt til å koordinere flere ting den dagen, og beskrev flere scenarioer som ville kunne hindre at jeg fikk pengene denne dagen da jeg var vant med uryddige forhold ved dette kontoret.

Men De bekreftet at neida, det ville det ikke bli!

Den 19 hadde jeg bestilt Flexitransport til et visst klokkeslett, og kom for å hente kortet.

Resepsjonisten kommer ut og leverer meg det, og forteller i en bisetning like før jeg går at jeg ikke kan få tatt ut noen penger denne dagen!

Jeg forklarer hvilken beskjed som ble gitt meg fra saksbehandler (dem), at Flexitransport er bestilt sammen med mange andre koordineringer med mennesker rundt meg vedrørende reise, og krever derfor pengene utbetalt på sjekk i stedet.

Nei,det gikk absolutt IKKE!

Pengene sa hun, ville først være på konto neste dag, fordi det ikke gikk an å ta ut pengene etter kl. 15:00 (som klokka da var).

“Forsvaret” fra resepsjonistens side, var at De skulle ha forklart at jeg hadde sagt i telefonsamtalen at jeg ville kom dit ca. kl 11:30 – og his jeg hadde gjort det, ville utbetaling av penger ikke vært et problem.

Men det gjorde jeg slett ikke som De utvilsomt også erindrer, jeg ga et EKSEMPEL på noe slikt som dette inne blant alle de scenarioer jeg malte vedrørende eventuelle heftelser i den tapede samtalen!

Uansett ville det være deres ansvar å understreke overfor meg om i samtalen at jeg ikke ville få tatt ut pengene den dagen hvis klokken gikk over 15.00! – UANSETT!

Så dette ble gjort bevisst – som alt annet!

7. På utbetalingen av mitt oppdelte livsopphold 28.12.2011 manglet det hele 1470 kroner… (tilskudd til husleie)

Jeg ringte sosialkontoret opp angående underslaget og får da snakke med samme leder som hentet to sikkerhetsvakter for å få meg kastet ut den 06.01.2012 – Marit Gunnes.

Jeg gjengir hele gangen i det som har skjedd, og avslutter med å spørre hva hun synes.

Med latter i stemmen svarer Gunnes arrogant at hun ikke “synes noe som helst” men at “de ville ta med seg informasjonen i deres videre arbeid”!

Det var gjort en feil, og pengene ville nå settes inn på konto – hvilket de ble, og som jeg i alt oppstyret dekket desemberhusleien med.

Kvittering på dette, leverte jeg på sosialkontoret fredag 06.01.2012 – Les:

“På Nav med balltre”:

http://bit.ly/y0pc76

Første overnevnte uttalelse fra Gunnes, ser jeg på som en mildt sagt kvalmende skjødesløs håndtering, og jeg minner om det lederansvar sosialtjenesten har å rette seg etter, som står en god del om i denne posten:

Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?:

http://bit.ly/9mRaTO

8. Mer om Marit Gunnes tidligere lov- og regelbrudd overfor meg:

Dette er den samme lederen som tidligere ga ordre til min daværende saksbehandler om at jeg måtte leve på 500 kroner i 9 dager, med alvorlig sykdomstilstand:

Nav Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler:

http://bit.ly/aD9pT9

Gunnes sendte meg også store omveier til postkontoret i 2010 for å løse ut en sjekk som posten sa at ikke hadde kunnet blitt hevet der siden 1999, og slang på røret til meg da jeg konfronterte henne med dette:

Nav (Nordstrand) Sosial – Herske – og utmattelsestekninner kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet:

http://bit.ly/aYmRUA

Hun var også med på å forfatte påstanden om at de ikke hadde gjort noe galt, da sosialkontoret underslo hele 5 dagers livsopphold fra meg i 2010:

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:

http://bit.ly/bMLPNv

9. Først lørdag 07.01.2012 ligger brevet fra Nav Nordstrand i min postkasse med krav om at jeg er nødt til å fremskaffe dokumentasjon i form av kvitteringer på hva jeg har brukt livsoppholdet til – hvis ikke får jeg ikke nødhjelp, og svarfristen på grunnlag av nødhjelpen jeg søkte om 05.01.2012, har dere bedagelig satt til slutten av januar.

Jeg har store smerter og alvorlige sykdommer.

Denne konstante og konsekvente form for stressbelastning kan jeg således ikke ha – det er ikke forsvarlig.

Dette er sosialtjenesten grundig kjent med!

10. I ca. 4 måneder – atter en gang – nå fra august til desember, har jeg til alt overmål stått mellom fastleger, noe sosialtjenesten meget vel er klare over!

Ut fra disse opplysninger – Vil sosialtjenesten kunne vurdere det som sannsynlig at jeg med min sterkt reduserte helsetilstand i en såpass kaotisk og uoversiktelig livssituasjon stilt overfor blant annet svært provoserende overformynderi fra “hjelpeinstanser” som atter en gang velger å boltre seg i sedvanlig vilkårlighet og nøye koordinere sitt pågående utstrakte kameraderi ikke har husket å ta vare på kvitteringer?

Er det for sammenlikning å forvente at f. eks rusmisbrukere klarer å gjøre rede for alle sine “innkjøp” med nøye oppsamlede kvitteringer når vedkommende søker nødhjelp?

Når disse mest sannsynlig ikke vil makte det ut fra en særdeles vanskelig livssituasjon, mottar de avslag da?

Hvis et – og det må selvsagt være et konsekvent ja eller nei – og si at det blir “nei” -

- da krever jeg i så fall å få tilsendt henvisning til den del av lovverket som bekrefter at sosialtjenesten skal bedrive forskjellsbehandling hva angår dokumentasjonskrav fra rusmisbrukere og ikke-rusmisbrukere, i henhold til søknad om nødhjelp.

Hvis De velger å satse på et “ja”, som jo mest sannsynlig vil være ren skjær løgn, ber jeg dem merke dem hvem det er som vil motta kopi av denne klagen.

11. Jeg krever også at sosialtjenesten redegjør for hvordan de tolker følgende informasjon fra Dag Jenssen, Dekan, og Marja Lundell, avdelingsdirektør i Arbeids og inkluderingsdepartementet på bakgrunn av de krav som blir satt til meg nå:

“Når den kommunale sosialtjeneste og NAV stat skal arbeide side om side, er det viktig at en er klar over forskjellen på folketrygdloven og sosialtjenesteloven kap. 5 – og også klar over at sosialtjenesten alltid vil være forpliktet til å gi nødhjelp uansett årsak til hjelpebehov.”

http://bit.ly/aIbtb1

Klagen sendes som nevnt Navdirektør Joakim Lystad, ledelsen i Helsetilsynet og Byrådslederen som straks i tillegg vil motta full rapport og lydopptak fra det omfattende myndighetsmisbruket som har blitt begått av en rekke aktører innenfor Nav Nordstrand Sosial overfor meg i flere år samt mot annen person – med krav om aktørenes avgang.

Dette på bakgrunn av at Bydelsdirektøren som jo i første rekke står ansvarlig for å ta tak i klager på sine ansatte, arkiverte to klager fra meg på sosialleder Vildgun Steinhaugen ved dette kontoret uten min viten i hele ti måneder før jeg oppdaget dette i 2010, og etter flere henvendelser fra meg, fortsatte ignoransen godt hjulpet av teamleder Marit Gunnes ved samme kontor.

Da opplyste Arkivlederen ved Bydelsdirektørens kontor meg om at man måtte ut av Bydelen hvis man møtte på en slik agering som sperret for alle videre klagebehandling.

Altså til Byrådet.

12. Jeg limer inn et par maloppsett som dere er godt kjent med, da teksten er standardføringer i de fleste avvik.

Dette er de samme avvik dere i hele 43 måneder har bedrevet i min sak:

Helsetilsynet 24.10.2011 – Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i Nav Tinn kommune 2011
Fylkesmannen i Telemark

Sammendrag

Fylkesmannen har undersøkt om Tinn kommune v/Nav Tinn sikrer en forsvarlig behandling av søknader om økonomisk stønad.

Det betyr at det skal være en forsvarlig håndtering av henvendelser om hjelp, det skal være en tilstrekkelig kartlegging av hjelpebehovet, stønadsbehovet skal vurderes individuelt og utmålingen av stønad skal samsvare med søkers hjelpebehov (…)

http://bit.ly/y3LCIe

01.11.2011 - Ni av ti NAV-kontor bryt lova

Ni av ti NAV kontor her i landet bryt lov og offentlege forskrifter om sosiale tenester.

Får kritikk for brot på teieplikt og manglar individuell behandling (…)

Inger Tveit Espeland hos Fylkesmannen seier at eit avvik er eit brot på lov og føresegner, og at det er alvorlig (…)

I Telemark fant vi at fleire kommunar ikkje sørga for individuelle vurderingar rundt forhold som har med brukarane si helse, sosiale og økonomiske situasjon (…)

http://bit.ly/wN0f0j

09.06.2011 – Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i Nav ved Nav Skaun 2011
5. Funn
Avvik 1:

Skaun kommune v/Nav Skaun sikrer ikke forsvarlig saksbehandling av søknad om økonomisk stønad.

Avviket er gitt i henhold til følgende myndighetskrav:

lov om sosiale tjenester i Nav §§ 17, 18, 19 og 20.
forvaltningsloven § 11 og 17
Internkontrollforskriften § 4

Vedtakene inneholder mye standardtekst, og uten at det fremkommer hvordan lovbestemmelsene er vurdert.

http://bit.ly/xMwe4N

13. Hvis det angivelig ikke er mulig for dere å resonnere dere frem til hvordan en langtidsmottaker av sosialhjelp som i hele 43 måneder har levd på minste sosialhjelps norm og nesten et år av disse – kr. 470 under minstenorm per måned etter at dere fikk vite om mine tre akuttinnleggelser ved Ullevål Sykehus og som i tillegg har flere alvorlige sykdomstilstander etterhvert kommer i den situasjon at vedkommende ser seg nødt til å søke nødhjelp, er dette ikke annet enn ren raljering.

Jeg understreker – som jeg også har gjort i de to søknadene jeg leverte inn 5 og 6. januar 2012 at det er hele 19-20 måneder siden jeg sist søkte om denne bistanden!

Ikke fordi jeg ikke har vært i behov av nødhjelp eller forhøyet livsopphold – hvis søknad dere også avslo samt nektet etterbetaling av de 470 kronene som dere underslo fra meg hver måned i nesten et år – selv etter skriftlig korreksjon fra min daværende fastlege Dr. (…)!

Jeg har bare ikke våget å søke nødhjelp før fordi jeg er klar over de feige sanksjoner dere da øyeblikkelig iverksetter – rett og slett fordi dere slipper unna med dette, og fordi enda en omgang med 470,- under minstenorm å leve for per måned vil ta livet mitt!

Men nå ble det rett og slett for mye utpining i forhold til mine faktiske behov samt ytterligere stressbelastninger som allerede er beskrevet i denne klagen, påført meg fra dere de to siste måneder.

Det at dere i tillegg velger å sette juletilskuddet til latterlige 560 kroner for en ufrivillig langtids sosialhjelpsmottaker på 43dje måneden etter ordlyden i søknad dere mottok og hvis overklaging dere ga en god dags f*en i, er intet mindre enn ondskap!

På denne bakgrunn krever jeg lovfestet nødhjelp øyeblikkelig satt inn på konto i dag, med etterbetaling fra søknadsdato!

Kopi av denne mailen m.m sendes min nye fastlege som jeg også vil be om bistand heretter overfor det langvarige og koordinerte myndighetsmisbruket jeg har erfart fra flere aktører ved Nordstrand sosialtjeneste.

Legen har ellers mottatt all nødvendig dokumentasjon allerede.

Forøvrig vil jeg gjøre alle parter oppmerksom på et knippe tidligere avvik som sosialtjenesten har begått overfor meg de siste 43 månedene i denne posten, som også tidligere er sendt noen av partene:

KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND

http://bit.ly/cyr0Go

Jeg avslutter med Arbeidsminister Hanne Bjurstrøms egne ord i Sunnmørsposten onsdag 14.12.2011:

“Satser er ikke eneste svaret”

(…) Satsene er veiledende.

Det bærende prinsippet i sosialtjenesteloven er at alle mottakere av sosialhjelp skal sikres et forsvarlig underhold ut fra den enkeltes behov.

Stønad som ikke sikrer et forsvarlig livsopphold er i strid med loven.

Satsene er bare et hjelpemiddel når stønaden skal fastsettes.

Rettssikkerhet

Mange kommuner gir ikke brukerne den individuelle behandlingen de har krav på.

Det er ikke en situasjon vi kan si oss tilfreds med.

Det er derfor er tilsynet er så viktig.

Det avdekker feil og mangler og følger opp kommunene slik at feilene blir rettet opp (…)

Jeg krever en umiddelbar stans av Nav Nordstrand Sosial sitt koordinerte samkjørte misbruk av myndighet, og øyeblikkelig utbetaling av den nødhjelp jeg etter lovverket har krav på.

Jeg er svært syk!

Hilsen

Jeanine Horntvedt

Herunder blir viktig å lese bloggposten jeg laget kort tid etter:

Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år

http://www.aftenposten.no/jobb/article4062313.ece

Langt fler opplysninger om myndighetsmisbruket står anført i den samlede listen over alle poster i min blogg:

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

Publisert i Kameraderi, maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, Sensur, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet | 3 Kommentarer »

Stikkord: Byrådet, Helsetilsynet, NAV, Navdirektøren, nødhjelp, sosialtjenesten

januar 7, 2012

På Nav med balltre

Fredag 06.01.2012 ble jeg fjernet fra Nordstrand sosialsenter av to vektere.

(Les diskusjonen som følger denne artikkelen på Nye Meninger):

http://bit.ly/y0pc76

Lederen mente tydelig etterhvert at det ikke ville være nok med en vekter for å fjerne meg der jeg satt stille og rolig med et glass vann og håpet på at jeg ikke ville få et hjerneslag så dårlig var jeg, mens jeg ventet.

Hun trakk straks inn på bakrommet for å konferere med den første vekteren som omsider dukket opp, og etter ca. ti minutter gikk de ut av Nav-kontoret sammen.

Begge ignorerte meg fullstendig da jeg sa hallo, hva skjer nå – hvor skal dere, da de gikk forbi.

Ca. syv minutter etterpå kommer de tilbake med en vekter til!

Lederen stiller seg med et glis ved veggen litt lenger bort, og de to vaktene kommer bort til meg.

Jeg sier mens jeg sitter “Så det måtte tilkalles to vakter for å fjerne en 50- år gammel syk kvinne”?

De stirrer bare på meg en stund, og så spør den ene bryskt hva det var jeg sa.

Jeg gjentar, og de er tause.

Så spør jeg om de kan være snille å hjelpe meg opp av stolen (da jeg ikke hadde lyst til å dra denne prosessen med store vansker å komme meg opp selv på grunn av smertene foran alle sammen).

Den ene griper meg resolutt i venstre håndledd og haler meg kraftig opp etter det.

Nå er det godt at jeg ikke lider av langt fremskreden benskjørhet, ellers kunne dette ha gått riktig ille.

Men det kunne jo uansett ikke han vite, og det er skremmende at de ansetter såpass ureflektert personell.

Bakgrunn:

Søknad om nødhjelp.

Dagen før hadde jeg søkt om dette, for første gang på 20 måneder.

Jeg hadde skrevet bred begrunnelse for søknaden, forklart bakgrunn og vektlagt hvor syk jeg var, og at jeg sto fullstendig uten mat og penger.

Før jeg går, spør jeg de som står i resepsjonen om det er noe jeg behøver å levere inn i tillegg til søknaden.

De er ikke riktig sikre, og sier at de skal gå og spørre noen andre.

De kommer ut igjen etter en tid, og sier at de trenger utskrift fra konto for desember måned for å kunne behandle søknaden, og attpåtil: “Hvis du hadde hatt med den i dag, kunne vi ha begynt på den nå”!

Banken tilbyr seg neste dag å gjøre et unntakstilfelle og sende en fax til sosialen med det de har etterspurt på bakgrunn av min situasjon, noe de sier at vil gjøres umiddelbart.

Da er klokken 13:00.

Jeg minner om at dette er fredag, snart helg, og nøyaktig to timer før kontoret stenger.

Det går 35 minutter, og jeg ringer sosialen for å høre om de har mottatt faxen.

Resepsjonisten skal gå å sjekke, men kommer tilbake og påstår at de ikke har mottatt denne.

Jeg sier at det er tull, fordi jeg vet at vedkommende i banken har utført det hun har sagt hun skal gjøre – “den erfaringen har jeg IKKE med dere”!

Vedkommende sier at hun skal gå å sjekke “den andre faxen” og ringe meg tilbake.

Det går hele 30 minutter.

Samme person ringer og bekrefter “at de NÅ har fått den”…

Hun fortsetter å si med største selvfølgelighet i stemmebruken at jeg jo slett ikke har oppfylt deres krav…

Jeg spør hva i all verden hun snakker om, gjentar det jeg har fått beskjed av kontoret om å gjøre dagen før, og forklarer at dette er etterkommet.

Men nå er reglene endret.

Hun er ikke enig i det jeg sier, og pålegger meg å lese brevet jeg har fått fra dem!

“Hvilket brev”?!

Jeg blir forklart at der ble sendt ut et brev i går, hvor de etterlyser kvitteringer på hva jeg har brukt mine foregående penger til!

Javel.

Så aktørene ved sosialkontoret mener at jeg – som leverer inn en søknad om nødhjelp en torsdag ettermiddag like før de stenger kl. 15:00, skal ha mottatt brevet fra dem allerede dagen etter – fredag, lenge før stengetid, og ha tid til å agere på det som står der for å motta livsnødvendig hjelp før helgen.

Posten kommer uansett ikke her før tidligst kl. 14.00 og jeg satt heller ikke ved postkassen denne dagen og ventet på noe spesielt.

Uansett var ikke brevet der da jeg kom hjem denne ettermiddagen en gang.

Ingen mail var sendt meg, ingen telefon var tatt fra deres side tidlig denne dagen for å opplyse meg i tide om at jeg var blitt gitt utilstrekkelige opplysninger dagen før siden det hastet fordi det ble helg og jeg mest sannsynlig ikke ville rekke å motta – langt mindre bli oppmerksom på brevet med nye retningslinjer fra dem i god tid før de stengte for helgen.

Resepsjonisten sier at hun vil få en leder til å ringe meg opp.

Nå venter jeg i ytterligere 35 minutter og ingen ringer (tapen har gått hele tiden)

Da ringer jeg dit, og får snakke med leder.

Hun overhører alt jeg forklarer, og nå settes enda et kriterie:

Hun krever att jeg leverer kvittering på at jeg har betalt siste måneds husleie før hun i det hele tatt kan begynne å vurdere min søknad, men understreker sterkt at det slett ikke er sikkert at vurderingen vil gå i min favør før det!

Kvitteringen har jeg, og et lite kvarter før de stenger er jeg på vei bort med denne.

Da jeg leverer den i resepsjonen, gjør jeg de som står der oppmerksom på den utmattende herjing jeg nå har opplevd, og understreker at jeg ikke kommer til å gå fra kontoret før jeg har fått nødhjelpen innvilget.

Hvis avslag, må de bare tilkalle politiet fordi jeg blir der.

Jeg skriver også et ark til med ytterligere forklaring på situasjonen.

Lederen kommer ut i resepsjonen og sier at hun vil vurdere søknaden og “ringe meg etterpå for å fortelle hva utfallet blir”.

Jeg sier at det behøver hun ikke gjøre, fordi jeg vil sitte der helt til jeg får svaret på stedet, og gjentar hva jeg tidligere har sagt til personellet i resepsjonen.

Lederen svarer bare iskaldt at de overhodet ikke finner seg i “trusler”, og at det som vil skje nå, er at deres sikkerhetspersonell vil ankomme for å få meg fjernet.

Det sier at jeg er helt greit, og setter meg ned for å vente.

Det går nesten en halv time før første vekter dukker opp, og klokken er ca. 15:30.

Lederen går og virrer litt ut og inn i resepsjonen underveis, og jeg spør på dette tidspunkt fra der jeg sitter om hun snart er ferdig og behandle søknaden.

Hun svarer uinteressert at denne får hun ikke behandlet, da hun så seg nødt til å tilkalle vaktpersonellet.

Alt er tapet, også den utilstrekkelige informasjonen jeg mottok dagen før.

Dette er den samme lederen som tidligere ga ordre til min daværende saksbehandler om at jeg måtte leve på 500 kroner i 9 dager, med alvorlig sykdomstilstand:

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.

http://bit.ly/aD9pT9

Samme leder sendte meg også store omveier til postkontoret i 2010 for å løse ut en sjekk som posten sa at ikke hadde kunne blitt hevet der siden 1999, og slang på røret til meg da jeg konfronterte henne med dette:

Nav (Nordstrand) Sosial – Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.

http://bit.ly/aYmRUA

Hun var også med på å fatte påstanden om at de ikke hadde gjort noe galt, da sosialkontoret underslo hele 5 dagers livsopphold fra meg i 2010:

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:

http://bit.ly/bMLPNv

Jeg offentliggjør dette, fordi historiene bak de økende voldsepisodene på Nav som regel blir kringkastet fra den ene siden – Den sterkeste part.

Nå har ikke jeg vært voldelig – verken fysisk eller verbalt, men ut fra de ufattelige provokasjoner en blir møtt med som legger opp til stor frustrasjon og maktesløshet hos mange når man erfarer at en ikke vil motta hjelp på tillitvekkende forsvarlig og forstandig vis i henhold til lover, reglement og overordnede retningslinjer – og at bistand for denne utbredte vilkårlighet, dette grove misbruk av myndighet på det nærmeste er fraværende, bør det være naturlig å slutte at ulike typer voldsbruk vil kunne forekomme.

Og jeg beskrev det overnevnte ut fra egne erfaringer i et sammenlikningsprosjekt som jeg viste til på min blogg:

Navansatte og utskjelling – Slik skaper etaten uføretrygdede

http://bit.ly/eOMfax

Innlegget ble basert på første artikkel:

Nav-ansatte må tåle å bli skjelt ut

NAV-ansatte må tåle utbrudd fra klientene. Det fremgår av en dom som nylig er avsagt i Kristiansand tingrett.

04.07.2011 – Mann stormet NAV-kontor med balltre

“Han skal ha truet en kvinnelig saksbehandler med å smadre alle NAV-ansatte dersom han ikke mottok dagpenger.

Deretter møtte ham opp hos NAV Nordstrand med et balltre.”

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/mann-stormet-navkontor-med-balltre-3531984.html

11.04.2011 - Truet med å knuse NAV-kontor med balltre

“En mann tiltalt for å ha truet med å knuse NAV-kontoret i Halden med balltre ble frikjent i Halden tingrett.”

www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7589352

15.03.2009 - Bekymret for ansatte

Midtveis i oppbyggingen av Norges desidert største etat, er Nav-sjef Tor Saglie bekymret for de ansatte.

De er slitne og blir truet av sinte brukere.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2979507.ece

Dag Jenssen, Dekan, og Marja Lundell, avdelingsdirektør i Arbeids og inkluderingsdepartementet:

“Når den kommunale sosialtjeneste og NAV stat skal arbeide side om side, er det viktig at en er klar over forskjellen på folketrygdloven og sosialtjenesteloven kap. 5 – og også klar over at sosialtjenesten alltid vil være forpliktet til å gi nødhjelp uansett årsak til hjelpebehov.”

http://bit.ly/aIbtb1

På Nav med balltre – Del 2

http://sommer17.wordpress.com/2012/01/09/pa-nav-med-balltre-del-2/

Les videre i følgende post om de konsekvente gjengjeldelser og pågående regel- og lovbrudd sosialtjenesten utsetter meg for:

Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen Sørheim, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:

http://bit.ly/bHqUv7

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

Publisert i Kameraderi, maktmisbruk, manipulering, Nav, Nyheter&Debatt, offentlige kontor, Politikk, Politikk, Samfunn, Sensur, sosialkriminalitet, ukultur, vilkårlighet | 2 Kommentarer »

Stikkord: NAV, sosialkontor, vektere, vold

januar 2, 2012

Om meg – Bakgrunn og historie – Del 2

Jeg er ikke så datakyndig, men har nå forsøkt å korte ned hovedinnlegget fordi Feedburner nekter å godkjenne posten hvis den er så lang.

Her fortsetter Del 1:

Fra en diskusjon på nettet:

Teori er når man vet alt og ingenting stemmer. Praksis er når alt stemmer og ingen vet hvorfor. NAV pleier som regel å ha en fin kombinasjon av både teori og praksis; Ingenting stemmer – og ingen vet hvorfor!

Fra artikkelserien/debatten jeg startet i Aftenposten – Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak:

Jeg ønsker å vise frem noe av det skjulte maktmisbruket som tar plass i samfunnet.

Dette slipper makteliten mange ganger unna med, rett og slett fordi de sitter i posisjoner som “tillater” dem å både ignorere klager fra allmuen vedrørende overgrep begått mot disse av ulike etater, og ellers eliminere samtlige momenter i klager som det for allmuen er helt avgjørende for livskvaliteten på ulike områder å få en rederlig og etisk forsvarlig tilbakemelding på, med knivskarpe innlærte og andre ganger egenkomponerte økseskaftteknikker.

Allmuen orker i mange tilfeller ikke å klage på at klagen ikke blir tatt alvorlig.

Denne “misforståes”, responsen omhandler helt andre forhold enn fakta i saken, eller den blir oversett.

Klager de allikevel, blir det som regel en svært lang prosess å forholde seg til, med flere “eminente” hersketeknikker presentert underveis fra iherdige ansatte med subjektivt skjønn som favner alt fra svært varierende til ikke- eksisterende etiske og moralske begreper samt fravær av sunn fornuft.

Allmuens egen opplevelse av ulike typer overgrep som de varsler om og sender inn klager på, blir ofte totalt og behørig underminert.

Det skal svært mye til for å kunne klare å fjerne en medarbeider med særdeles slette personlige egenskaper fra sin stilling.

Et spørsmål som bør reises her, er om det i det hele tatt er ønskelig for denne type ansattes sjef å få sagt opp denne personen.

Vedkommende ser jo ut til å “få jobben gjort”.

Det vil si, å eliminere problemet effektivt ved helt å unnlate å svare på eller trenere, manipulere og feilbehandle klager til etaten slik at den som klager gir opp underveis i prosessen (…)

http://bit.ly/gZNxzC

Her siteres fritt etter hukommelsen fra noe jeg en gang leste:

“Fra å sette navnet sitt på reiseregninger, har aktører i etaten bedagelig steget i gradene etter interne “jobbkurs”, og får lov til å fatte beslutninger over menneskers fremtid uten nødvendig og påkrevd kompetanse og fagkunnskap“!

Svært mange mennesker i dette landet blir herjet med etter deres – og endog en god del faglærtes forgodtbefinnende, som de entusiastisk benytter seg av med stor kreativitet der de sitter sementerte i sine stillinger og er spent umulig å sparke.

Jubelidiotien blir innrammet av stadig nye hurramegrundtgale “regler” som fortløpende konstrueres av “blåruss” – småkongenes jurister – uten rot i fornuft og forstand for beskyttelse av etaten mot alle eventualiteter på alle bauger og kanter, samtidig som de systematisk sørger for å eliminere et hvert tilløp til rettssikkerhet for borgerne:

De tause, feige, unnvikende og kalkulerende

http://bit.ly/hgTIRq

“Lenge leve den inkompetanse, vilkårlighet stupiditet og alle de destruktive påfunn som tvinger mennesker inn i ørkesløse utmattende og sinnsvake runddanser i systemet på grunn av flere ukritiske ansattes høyst subjektive tolkninger av påbud og befalinger der flere kunder av etaten blant annet stues inn på nedbrytende uegnede tiltak slik at maktens hjernedøde posører tross alt har en jobb å gå til”, ser ut til å være kongeriket Norges parole i vår tid.

Utdrag fra debatt på Aftenposten 05.12.2009:

Nav har fullmakter politiet bare kan drømme om

1. “Vi har et byråkratisk regelverk i NAV som er en chaplin-parodi verdig.

2. Vi har saksbehandlere i NAV som blir totalt forvirret når virkeligheten ikke passer med regelverket.

Da insisterer de på at virkeligheten skal tilpasse seg regelverket og ikke omvendt.

Hvorfor tror du omorganiseringen av NAV har tatt lang tid, er amatørmessig gjennomført og ender opp som en parodi på velferdsstatens byråkratiske funksjoner?

Småkonger med reell makt! – Og makt korrumperer, men kvalifiserer nødvendigvis ikke til å utøve makten med det rette skjønn.

Slikt koster skjorta – men så lenge det ikke er deres egens skjorte gir de blaffen.

Hva koster etterforskningen og saken samfunnet – og hvem tror du betaler gildet?

Det er ikke NAV som er problemet, men maktmenneskene der som hvor som helst ellers hvor makt utøves urettferdig.

Det trengs en helt ny kultur i NAV, om intensjonen fra stortinget skal oppfylles.

En slik kulturendring kan ikke komme innenfra, den må komme utenfra og inn, det må ryddes opp i ukultur, men hvorvidt dette har blitt påtenkt i det hele tatt i prosessen vet jeg ikke.

Har det ikke vært i fokus fra depertementets side, vil enhver fysisk endring i organisasjonstrukturen motvirkes og treneres av den gamle kulturen.

Hva vi har fått er en kostbar endring og bekreftelse på at byråkratiet er sin egen kreftsvulst og eksisterer ikke med den hensikt å betjene folket, men at folket skal betjene byråkratiet.”

http://bit.ly/hSfitK

Overnevnte leder tankene mine inn på John O. Egelands kronikk ”Keiserens nye fjær”, som langt på vei viser hvordan omfattende manipulering fra kyniske og grådige aktører med lyssky agenda som beklageligvis befinner seg i maktposisjoner, uavlatelig klarer å holde seg på toppen og kreve all oppmerksomhet;

Utdrag:

I Norge har forenklet markedstenkning og byråkrati gitt grobunn for en slumsekultur som dekkes over med fine ord (…)

ARBEIDSLIVETS parter vil strides om hvor skjæringspunktet for bærbar kvalitet befinner seg. Globaliseringen forsterker den konflikten fordi både produksjon og en rekke tjenester lar seg flytte.

Innenfor offentlig sektor pågår en løpende kamp mellom forvaltning og forretning, mellom juridisk og politisk ansvar og økonomisk ansvarlighet. Vi ser gryende tendenser til at individet skal tjene staten, ikke forvente rettsstatens beskyttelse mot overgrep fra offentlig myndighet (…)

http://bit.ly/gb9LdX

Det følgende har jeg kopiert opp en gang, men mangler dessverre link og referanse. Håper forfatter vil gjenkjenne innlegget:

“Aldri har jeg følt meg så degradert som menneske som etter møter med saksbehandleres uvitenhet, inkompetanse og til og med latterliggjøring.

En heving av kompetanse er det minste som må til for å få dette systemet til å fungere.

De kan ikke møte andre mennesker som om de er idioter.

Har selv resignert og søkt up etter at det eneste nav kunne tilby var plass i skjermet virksomhet.

Turgåing og jobbsøkerkurs sto på timeplanen.

Kan nevne at jeg har en bachelor og påbegynt master.

Det er ikke hodet det er noe i veien med.

Skulle ønske vi kunne stå samlet og kreve erstatning for tort og svie, bare de som har opplevd det samme kan forstå hvordan det føles”.

Men vedkommende skulle aldri ha mottatt overnevnte “tilbud”.

Det har Nav-sjefen selv informert om at vil være saksbehandlingsfeil:

Hun får ikke jobb – Nav-direktøren oppgitt:

2007: “Kristin Floer har høy utdannelse, arbeidslyst, arbeidsevne og MS. I sju år har hun forgjeves søkt jobber. Så skrev hun en krass kronikk og sendte den til Aftenposten. Da begynte ting å skje”.

http://bit.ly/bVHaBL

Ted Hanisch går av som arbeidsdirektør etter avsløringene om juks i Aetat – VG, mandag 23. okt 2000 kl 16:01

(Jeg tror hele artikkelen er slettet fra søkemonitoren, men jeg kopierte den uten link for lenge siden):

“Arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo (Ap) tar Hanisch’ oppsigelse til etteretning og uttrykker at han er fornøyd med den omstillingen Hanisch har ledet Aetat gjennom.

Kosmo er imidlertid sterkt kritisk til den ukulturen som har spredd seg i etaten under Hanisch’ ledelse.

Man kan også spørre seg om det er andre ting i etaten som preges av denne ukulturen, sier Kosmo til NTB.

Det var torsdag i forrige uke Det Norske Veritas presenterte tall som viste at mer enn hver fjerde jobb som er blitt formidlet av Aetat i peroden 1998 til 1999 ikke har vært reelle jobbformidlinger.

Aetats statistikk har følgelige gitt et feil bilde av arbeidsmarkedet, slik VG avslørte i september.

Det Norske Veritas startet 21. september en gransking av arbeidsformidlingen i Aetat etter at Norsk Tjenestemannslag påsto at Aetat oppga uriktige tall.

Arbeidsdirektør Ted Hanisch avviste at dette var et stort problem.

Dagene siden, spesielt granskingsrapporten fra DNV, har vist at Hanisch tok feil

Som varslet på NRK Dagsrevyen i går kveld, sa Ted Hanisch i dag opp som direktør for Aetat.

Hanisch mener imidlertid at han forlater en etat som er mer moderne og strømlinjeformet enn den han overtok for seks år siden, selv om han tar selvkritikk på at rapporten fra Norsk Tjenestemannslag som antydet jukset, ikke ble tatt alvorlig.

Statsråd Kosmo varsler nå en bred gjennomgang av hele Aetat for å forsikre seg om at det ikke finnes flere skjelett i skapet.

Ifølge NTB ber nå Høyre om at Kosmo møter i Stortingets kommunalkomité for å redgjøre for saken (Sitat slutt)

Les mer her:

Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 1: