Fasiten - Hvordan sosialhjelpsmottakere langsomt blir tatt livet av, og annen nyttig informasjon

Advokat om min Navsak:

“Myndighetsmisbruk Big Time!” Har du bevis kan dette bli “sprengstoff” i pressen”!

http://t.co/lPadlwHj

Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem?

http://bit.ly/101QCi2

Arbeids- og administrasjonsministerens redegjørelse om modernisering, effekrivisering og forenkling i offentlig sektor

Dato 31.01.2002

President: Inge Lønning

Samarbeidsregjeringen har ambisjoner på vegne av offentlig sektor.

Fra ord til handling er et langt mer offensivt grep enn et skritt på veien.

Det er nå satt i gang en historisk modernisering som skal sette brukeren først og gi den enkelte likeverdige tjenester av god kvalitet.

Det gjelder alle velferdstjenester det offentlige har ansvaret for.

Det er den enkeltes behov som skal være i sentrum, ikke systemet (…)

Brukerne skal føle trygghet for at de får den hjelp de trenger, når de trenger det.

Dette handler om respekt og verdighet for den enkelte (…)

Oddvard Nilsen (H):

Redegjørelsen varsler altså en ny kurs i forhold til hva Arbeiderpartiet så langt har stått for.

Den legger nemlig vekt på at forbrukerne også er enkeltmennesker og dermed ulike, og den legger vekt på at landet vårt har ulike områder og at behovene er ulike.

Tilbudet vil derfor tilpasses den enkeltes behov, ikke standardiseres gjennom et mylder av sentrale forskrifter som i stor grad har hatt likhet som mål, og ansvarsfraskrivelse som resultat…

Den sosialdemokratiske likhetsarv har i liten grad fokusert på enkeltindividets behov og rettigheter.

Den har vært like lite forbrukerorientert.

Forbrukerne har derved følt at både tilgjengelighet og tilbud har vært lite tjenlig sett fra deres side. Det har skapt frustrasjon og misnøye med offentlige tjenester.

Redegjørelsen, Fra ord til handling, gir signaler og klare budskap om en langt mer forbrukerorientert politikk.

Det skal skje ved å sette nettopp forbrukeren i sentrum.

Tjenestene skal tilpasses den enkelte (…)

http://bit.ly/heLrU1

http://bit.ly/h9w23k

Vi er innbyggere, ikke brukere og klienter

Fornying med innbyggerne i sentrum

Tale/artikkel, 20.03.2007
Av: Statsminister Jens Stoltenberg, Tidligere fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

“Folk er først og fremst innbyggere ikke brukere og klienter. De skal lyttes til og tas på alvor”

http://bit.ly/bpaNlF

Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005-09:

“Regjeringen vil sørge for en kvalifisert bemanning av den nye arbeids- og velferdsetaten”

http://bit.ly/bZteIU

JURIDISK HJELP.NO

Godkjent av tilsynsrådet for advokatvirksomhet

(Utdrag) 3. NAV HAR PLIKT TIL Å BEGRUNNE VEDTAKET, GI BRUKER VEILEDNING / INFORMASJON OG TIL Å UTREDE SAKEN:

(…) Det viser seg dessverre for ofte at bruker mottar en standardisert begrunnelse i forbindelse med et negativt vedtak.

Ofte ser vi rene lovsitater og standard avslagsbegrunnelser uten at de er konkret knyttet opp mot brukers sak.

Det følger av loven at brukers konkrete sak skal vurderes inngående og vurderes opp mot den enkelte rettighet i loven.

Først når denne gjennomgangen er foretatt har man et avslag som det er mulig å ta stilling til. Nemlig om vurderingen av saken er skjedd i henhold til loven eller ikke (…) 

Bruker skal aktivt bli tatt med i beslutningsprosessen i sin egen sak og aktivt bli hørt.

Det er ledelsen ved det enkelte NAV kontor som skal sørge for rutiner og opplæring som ivaretar medarbeidernes evne til å kartlegge brukernes behov.

Dette er i praksis reell brukermedvirkning”

http://www.juridisk-hjelp.no/html/rettigheter.html

Les herunder:

Sosialtjenestens systematiske avvik og Fylkesmannens fravær av konkret inngripen

http://bit.ly/sa6v67

Nav Brukermedvirkning

http://bit.ly/HxZFOY

Lov- og regelverk

http://bit.ly/xkWBVd

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:

http://bit.ly/bMLPNv

Den indre klikken ved sosialkontoret:

http://bit.ly/bUrNEf

Sosialkontorets projisering oppdatert – Tapet telefonsamtale med sosiallederVildgun Steinhaugen

http://bit.ly/AuljKL

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.

http://bit.ly/aD9pT9

Litt personlig først:

Jeg er ufrivillig mottaker av sosialhjelp på fjerde året etter at tre (allerede) innklagede aktører ved Nav Nordstrand Arbeid sørget for å ta fra meg min Yrkesrettede attføring sommeren 2008 som på papiret var tilstått meg ut år 2010, og sende meg rett over på sosialkontoret – selv etter at jeg under tvang skrev under på at jeg rettet meg etter det ene (nr.1) av to utenkelige overgrep, formidlet av Navledelsens eksekusjonspelotong – og som begge forfektet åpenbart myndighetsmisbruk:

1. Gå tilbake til den du kaller overgriper

2. Si deg villig til å underkaste deg en omfattende psykologisk utredning

Overgrepene er tapet, og sitat fra lydopptaket kan leses her:

Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd

http://bit.ly/d0Ms37

De innklagede aktørene ved Nav Arbeid stanset så Attføringen på bakgrunn av den falske Rapporten som  innklagede aktører hos Navs samarbeidspartner OPT – hvilke jeg var tvunget å gå tilbake til, valgte å utarbeide etter at jeg hadde hatt ytterligere fire møter med dem – hvilket kan leses en del om bakgrunnen for her:

Massakrering av regelverket, bevisste overgrep.

http://bit.ly/qBXUGT

Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:

http://bit.ly/btWVJt

Nav stanser attføring på bakgrunn av falsk forklaring, og legeerklæring som attesterer at deres maktmisbruk har medført forverring av helsetilstand. Flere mail i saken:

http://bit.ly/aPvIGw

Videre:

Nav instruerer lege til å endre sin erklæring om 100 % uføretrygd for pasient?

http://bit.ly/HRY6sA

På Nav med balltre – Del 2

http://bit.ly/x0cn7n

Les hele debatten i Vårt Land:

http://bit.ly/OTFPhU

Forøvrig  finnes god oversikt her:

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

Sosialtjenesten er klare over at jeg i denne perioden har hatt tre akuttinnleggelser ved Ullevål sykehus, noe som på den tiden resulterte i at sosialen delte opp mitt månedlige livsopphold i ukesposjoneringer, hvilket resulterte i at jeg fikk utbetalt kr. 470,- mindre hver måned til sammen.

Dette ble iverksatt etter at jeg i følge dem hadde sett meg nødt til å søke nødhjelp en gang for mye! Intet ved min helsesituasjon ble drøftet eller hensynstatt.

Jeg har 14 diagnoser og lidelser, alle fysiske, og alvorlig sykdom blant disse.

29 juni 2012 hadde jeg akkurat tatt ut hele livsoppholdsbeløpet for juli måned.

To dager senere ble jeg ranet for hele beløpet som omtrent ikke var brukt av!

Bred forklaring, politianmeldelse samt legeerklæringer og andre relevante dokumenter, 10 stk. i alt ble levert sosialtjenesten.

På grunn av markant forverret helsetilstand ved utilstrekkelige og uforsvarlig lave økonomiske ytelser gjennom fire år, ba jeg om nytt livsopphold for juli måned, kr. 5798,- og understreket at et nytt overgrep med nødhjelpssatser gjennom en hel måned ville ta livet av meg. Jeg påpekte at jeg kun var blitt frastjålet lommebok to ganger i løpet av 50 år så noen ganger kan det skje ting som er utenfor ens kontroll.

Tross tydelig redegjørelse, blant annet om svært dårlig helsetilstand (godt kjent for dem fra før):

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.

http://bit.ly/aD9pT9

- fikk jeg kun utbetalt nødhjelp – kr. 2000,- — som til alt overmål ble utposjonert meg i to omganger enda de visste at jeg hadde vanskelig for å komme meg ut!

Mitt tydelige og veldokumenterte skriftlige krav om livsopphold som overhodet ikke kunne misforstås hvordan man enn leser det, ble regelrett forfalsket i vedtaket.

Min nye saksbehandler Marte Lie Albert anførte på side to at jeg hadde søkt NØDHJELP!

Nav Nordstrand Sosial ved Anette  Jørve Ingjer undertegnet og godkjente falsumet.

Ikke et eneste punkt i min omfattende redegjøring var vektlagt. INGENTING var tatt med!

Noen dager senere var jeg så redusert at jeg besvimte.

Våknet med brystsmerter, og kastet voldsomt opp.

Var fortsatt veldig svimmel, noe jeg generelt er til vanlig.

Ringte 113, ambulanse med to sykepleiere kom.

Skriftlig orientering gikk tilbake til sosialtjenesten, samt at jeg hadde en svært opprivende telefonsamtale med Ingjer, som jeg vurderer å legge ut på Youtube.

Hun sto på sitt – fullstendig uten relevant begrunnelse. Vedtaket ville IKKE bli omgjort beløpsmessig.

Det skriftlige vedtaket kom omsider, uten begrunnelse eller drøfting av faktiske forhold på et eneste punkt der heller!

Jeg sendte varsling og klage – i to omganger til i første rekke Fylkesmannen, med orientering i kopi til flere samfunnstopper, politikere m.fl, der både søknad – tilleggsorientering samt overklagingen fra meg til sosialkontoret ble tatt med.

Her er listen (fra den andre forsendelsen):

From: emmali1@msn.com

To: post@arbeidstilsynet.no; post@ombudet.no; vogt@jur.uib.no; postmottak@helsetilsynet.no; nina.frisak@smk.dep.no; riksrevisjonen@riksrevisjonen.no; jan.fridthjof.bernt@jur.uib.no; laila.davoy@stortinget.no; trine.grande@stortinget.no; ilp@ombudet.no; postmottak@ad.dep.no; robert.eriksson@stortinget.no; byradsleder@radhuset.oslo.kommune.no; postmottak.sosialsenter@bns.oslo.kommune.no; statsministeren@smk.dep.no; postmottak@sivilombudsmannen.no; fmoapostmottak@fylkesmannen.no; laila-marie.reiertsen@stortinget.no; hanne.bjurstrom@ad.dep.no; joakim.lystad@nav.no; postmottak@hod.dep.no; tone.dahl@oslobystyre.no; arve.edvardsen@online.no; bent.hoie@stortinget.no; kjell.ropstad@stortinget.no; kari-kjonaas.kjos@stortinget.no; aud.kvalbein@byr.oslo.kommune.no; anniken.hauglie@byr.oslo.kommune.no; postmottak@fmoa.no; emmali1@msn.com

Subject: Tilleggsinformasjon til mottakere – NAV SOSIAL – VEDTAKSKLAGE JULI 2012 KREVES OMGJORT UMIDDELBART – STÅR UTEN PENGER OG MAT. JEANINE HORNTVEDT. SAKSBEHANDLER – MARTE LIE ALBERT
Date: Thu, 19 Jul 2012 13:27:05 +0200

En av de overnevnte kontaktet meg slik jeg hadde skrevet at jeg ønsket, og vedkommende har innvilget meg et møte og lovet å sette en journalist på saken.

Klagene vil fremlegges i egen bloggpost etter at saken er publisert, også det skriftlige tilsvaret fra sosialkontoret. Der vises også direkte referat fra alle tapede telefonsamtaler jeg har hatt med Ingjer.

Det er ingen tvil om at hun svært bevisst har begått forbrytelser i offentlig tjeneste.

(TIDLIGERE REDEGJØRING HAR GÅTT TIL FLERE PÅ LISTEN, OG KAN LESES HER):

KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND

http://bit.ly/cyr0Go

De to siste ukene har ingen medisiner virket, jeg har igjen ikke klart å holde på maten og jeg er svært engstelig, for historien er at  jeg over tid har forsøkt ut ca. 14 andre preparater på grunn av at de medisiner jeg til vanlig benytter gir meg markant redusert livskvalitet, men jeg reagerte kraftig allergisk på alle disse, opptil den grad at jeg flere ganger ble akuttinnlagt på Ullevål og besvimte ved en anledning (det var da jeg fikk et synonympreparat til Metformin, som jeg ikke en gang reflekterte over at kunne være farlig for meg).

Medisinene jeg hittil har brukt som nå ikke virker kan jeg altså til en viss grad tåle, selv om de gjør meg såpass dårlig at jeg ikke fungerer i hverdagen.

Denne gang kan det derfor stå om livet.

Jeg har fått vite at det er Forvaltingens yndling hos Fylkesmannen – Snorre Førli er den som skal behandle klagen, ingen bombe, dette hadde jeg forventet,  og jeg vet at han vil henlegge denne – uansett hvor åpenbart lovstridig de har behandlet meg  -  som han alltid har gjort tidligere med alle klager fra meg der han tilsynelatende sløvt dømmer i sosialtjenestens favør.

Det kan jeg garantere!

Men handlingene utføres bevisst, og her er noe veldig galt som foregår.

Det vil bli undersøkt nærmere.

Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold

http://bit.ly/ejaH4

Jeg avslutter forløpig, og legger inn relevant informasjon – bl.a om sosialkriminaliteten som pågår forøvrig:

UIO – Det samfunnsvitenskapelige fakultet

2.1 Hva slags makt kan administrasjonen ha over politikerne?

Hagen og Sørensen (1997:187) viser at så mange som 50 prosent av kommunepolitikerne er offentlige ansatte, mens det samme tall for fylkestingene er hele 60 prosent.

Selv om en stor andel av de offentlig ansatte kommer fra statlig sektor, er mange ansatt i den samme kommunen de skal styre som politikere.

Sammenblandingen reiser nok et interessant spørsmål: Mange politikere må så og si skifte hatt mellom dag- og kveldstid (da de fleste politiske møter finner sted).

Klarer de det, eller fungerer de i sin politiske rolle som forsvarere av sin sektor og av den kommunale organisasjonen?

Er de talsmenn og -kvinner for kommunens innbyggere, eller for sin egen arbeidsplass?

Det man kan reise en mistanke mot er at de som arbeider i administrasjonen gjør dette for å fremme sine egne interesser, at de opptrer som fagforeningsrepresentanter heller enn folkets representanter, eller som Hagen og Sørensen (1997:187) utrykker det:

Det kan være et demokratisk problem hvis politikerne blir fagforeningsrepresentanter til kommunestyret, snarere enn folkets utsendinger. Kommunalt ansatte kan komme til å sitte på begge sider av bordet.

De både forbereder og vedtar kommunens politikk.

Til det siste kunne jeg tilført at mange av dem også iverksetter kommunens politikk (…)

http://bit.ly/OLYOwm

09.07.2007 – Ring disse, Hanssen!

“Da statsbudsjettet for 2007 ble lagt frem i fjor høst, annonserte en fornøyd Bjarne Håkon Hanssen at statens veiledende sosialhjelpssatser for første gang økte mer enn konsumprisindeksen, til 4600 kroner for en enslig mottager.

Vi har tillit til at kommunene følger opp dette, sa Hanssen til Aftenposten 9. oktober i fjor.

Blant kommunene som har brutt denne tilliten, har syv av ti en ordfører fra regjeringspartiene.

Over 4300 sosialhjelpsmottagere i Ap-kommuner må foreløpig ta til takke med at ordføreren deres velger å ignorere Regjeringens politikk.”

http://bit.ly/QaGpbu

Les også postene:

De vant over Nav

http://bit.ly/nYfYWb

Har byråkrater makt?

http://bit.ly/ovi3Uy

14.08.2007 – TOTUSENOGSYV:

Skal bli bedre, vet bare ikke hvordan

Det er viktig for Regjeringen å bedre rettssikkerheten for sosialklienter. Men man vet ikke hvordan, eller når, man blir ferdig med arbeidet.

“Det er viktig for oss å bedre rettssikkerheten for sosialhjelpsklientene når vi nå gjennomgår lovverket i forbindelse med NAV-reformen, sier statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Laila Gustavsen (Ap) (…)

Ligger det da i kortene at dere må endre dagens lovtekst, all den tid sosialtjenestelovens bestemmelser er dårligere enn forvaltningslovens?

Jeg vil ikke konkludere rundt det i media. – Hva er argumenter for og mot en omfattende lovendring? – Bernt-utvalget som har utredet dette, er delt i sine konklusjoner.

Vi er opptatt av å bedre rettssikkerheten for sosialhjelpsmottagere.

Derfor ser vi i første omgang på internkontroll og tilsyn, og har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere dette, svarer Gustavsen.

Når skal gruppen konkludere?

Det er ikke helt klart ennå. Men hvis vi fremmer lovendringer, vil vi gjøre det i løpet av denne stortingsperioden, svarer hun.”

http://bit.ly/PzprmU

Stortinget – Møte fredag den 25. november 2011 kl. 9
Dato: 25.11.2011
President: Dag Terje Andersen

Torbjørn Røe Isaksen til arbeidsministeren: “Hva vil statsråden gjøre for å sikre at særlig de brukerne som er avhengige av Nav for å få en ny sjanse, får økt tillit til systemet?”

Bjurstrøm (…) Jeg er veldig opptatt av at vi har et kompetanseproblem i Nav når det gjelder å få de gode folkene.

Det er ikke gitt at det å bygge opp en ombudsfunksjon vil være bra.

Det er mulig at det er en måte å ta ressursene våre på.

Kanskje er det andre eksisterende ordninger som er bedre.

Men jeg lover at jeg veldig snart kommer tilbake med en konklusjon på dette som skal ivareta rettssikkerheten til brukerne på den aller beste måten.

http://bit.ly/P5nRrQ

Hanne Bjurstrøm – Landets mektigste kvinne

http://bit.ly/XufMRh

05.06.2012 - Vil ha svar om manglende informasjonsflyt i NAV

Problemene med manglende informasjonsflyt internt i NAV, og konsekvensene dette får for brukerne er bakgrunnen for et skriftlig spørsmål sendt fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren 5. juni.

Reiertsen vil ha svar på hva statsråd Hanne Bjurstrøm vil gjøre med problemene med manglende informasjonsflyt internt i NAV, der brukere blir kasteballer i systemet. Dette fordi enhetene i NAV ikke har oversikt over hvilke ytelser og vedtak som er fattet fra den ene enheten til den andre.

Brukerne må selv kjempe for å få riktig vedtak, og selv påpeke feil der veiledning og informasjon uteblir, forvaltningsloven brytes, og manglende kompetanse og innsikt i regelverket fra saksbehandlere og ledere, gjør at enkelte føler det som et offentlig overgrep.

I sin begrunnelse viser stortingsrepresentanten til flere henvendelser hun har fått fra brukere i NAV som har kjempet i årevis mot et offentlig system. Brudd på forvaltningsloven, personvernloven, taushetsplikten, veilednings- og informasjonsplikten har gjort at disse brukerne føler seg maktesløse i møte med NAV, som er opprettet for at det skulle bli mye enklere og smidig, og der brukerne skulle kunne forholde seg til én saksbehandler og ikke det motsatte av dette (…)

Kjent problem for FFO

Problemene som beskrives er kjente også for FFOs Rettighetssenter, og er påpekt i vår rapport «Hvor skal grensen gå» – en rapport om brukernes erfaringer med dagens organisering av NAV (…)

http://bit.ly/TJRCBF

Meld.St.16 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015)
Prop. 90 L – Lov om folkehelsearbeid
Prop. 91 L – Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (…)

Vi er også glade for at bestemmelsen i dagens sosialtjenestelov § 8-4 er videreført, samt utvidet til også å gjelde visse helsetjenester, slik at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med pasient og bruker, og at det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6, § 3-6 og § 3-8 (…)

RETT TIL KOORDINATOR
FFOs tilrådning

FFO ber komiteen om å endre pasient- og brukerrettighetsloven slik at pasienter og brukere får rett til koordinator.

I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1 og § 7-2 lovfestes kommunens plikt til å utarbeide en individuell plan og å tilby en koordinator til pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester.

I pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 får pasienter og brukere en rett til individuell plan.

FFO mener at det i pasient- og brukerrettighetsloven også bør utformes en korresponderende bestemmelse vedrørende rett til koordinator for pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte helse- og sosialtjenester.

FFO forstår ikke hvorfor fylkesmannen skal få redusert myndighet i klager om sosiale tjenester som kan være helt avgjørende for den enkeltes selvstendige liv.

FFO kan ikke akseptere en forskjellsbehandling som skaper et skille mellom verdig og uverdige trengende.

Sosiale tjenester, som praktisk bistand og avlastning, er grunnleggende velferdsgoder og, for mange funksjonshemmede, minst like viktige som helsetjenester.

Ordningen er også sterkt kritisert i juridisk teori, blant annet av Asbjørn Kjønstad, Aslak Syse1 og Jan Fridthjof Bernt.2 (…)

TV2 avdekket våren 2010 en rekke kritikkverdige forhold og brudd på lovfestede rettigheter.

Flere av landets største interesseorganisasjoner, som til sammen representerer en halv million mennesker med ulike diagnoser og hjelpebehov, uttalte til TV2 at det offentlige hjelpeapparatet ikke fungerer godt nok.

I representantforslag, Dokument 8:36 S (2010-2011), ble det derfor foreslått en helhetlig gjennomgang av brudd på lovfestede rettigheter.

I Innst. 297 S (2010-2011) ble forslaget ikke tatt til følge, men en samlet Justiskomite uttalte at når Stortinget gjennom lov pålegger kommunene oppgaver, er det nødvendig å kontrollere og sikre at kommunene oppfyller disse oppgavene, og at sanksjoner er et relevant tiltak i den forbindelse.

I innstillingen skriver flertallet:

“… det også bør vurderes om Helsetilsynet og Fylkesmannen, som er de relevante tilsynsmyndigheter, bør gis sanksjonsmyndighet slik FFO og Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) etterlyser.

Dette vil hovedsakelig gjelde rettigheter som følger av lov om sosiale tjenester mv. (sosialtjenesteloven) (…)

Når kommunene er gitt kommunalt selvstyre samtidig som enkeltindivider er gitt rettigheter, er det viktig at det finnes kontrollmekanismer og klageordninger som sikrer og påser at reglene følges slik Stortinget har vedtatt”.

Flertallet mente altså at det bør vurderes om tilsynsmyndighetene bør gis sanksjonsmyndighet, og at dette hovedsakelig vil gjelder rettigheter som følger av sosialtjenesteloven og opplæringslova.

Mindretallet mente det må iverksettes sanksjoner som i større grad enn i dag bidrar til at avvik lukkes.

http://bit.ly/NxoLQi

ARBEIDSDEPARTEMENTET NOU 2001: 22

Fra bruker til borger

2001: 15.2.2 Nærmere om de sosiale tjenestene

(…) I tillegg til de rammene loven selv setter, vil ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper om usaklig forskjellsbehandling sette grenser for sosialtjenestens skjønnsutøvelse.

Kommunene kan ikke treffe vedtak som gir et åpenbart urimelig resultat.

Som nevnt i kap. 15.1.4.1 må kravet om minstestandard være oppfylt. Minstestandarden omfatter både ytelsenes kvalitet og omfang, og hver kommune må oppfylle minstestandarden uavhengig av sin ressurssituasjon (…)

Når kommunen har begrensede ressurser, må den først sikre at personer i rettighetsposisjon får de tjenester de har krav på.

Utover dette er det naturligvis ikke noe i veien for at kommunen yter tjenester også til personer som ikke oppfyller vilkårene i § 4-3 eller yter tjenester i større omfang enn den er pliktig til etter loven.

Rundskriv I-1/93 til sosialtjenesteloven sier at tjenestetilbudet normalt bør gå utover det lovregulerte minimum.

(JEG INNSKYTER):

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

NOU 2004: 18

Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene

3 Gjeldende rett – Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven

3.1 Innledning

Sosialtjenesteloven og Kommunehelsetjenesteloven pålegger kommunene å sørge for at innbyggernes behov for nødvendige sosial- og helsetjenester dekkes på en forsvarlig måte. Etter begge lovene omfatter kommunens ansvar som hovedregel alle som oppholder seg i kommunen.

Lovene favner vidt og har berøringspunkter med mange andre sektorer (…)

Det er imidlertid ikke tvil om at det er kommunen som sådan som er ansvarlig for at de to lovenes krav oppfylles.

Kommunene plikter å sørge for et forsvarlig tjenestetilbud – generelt og i forhold til den enkelte -, uavhengig av kommuneøkonomien.

Det er tale om rettslige forpliktelser som den enkelte borger kan kreve håndhevet, om nødvendig med domstolenes hjelp (…)

http://bit.ly/tbkvMe

(NOU 2001: 22 forts): Det kan være nødvendig og hensiktsmessig for å sikre mennesker med funksjonsnedsettelser en meningsfylt tilværelse, og for å legge til rette for deltakelse på ulike livsområder.

Vedtak etter sosialtjenesteloven kan påklages til fylkesmannen, og eventuelt bringes inn for domstolene. Fylkesmannens myndighet til å endre vedtak begrenses av at han ikke kan ikke overprøve skjønnsutøvelsen, med mindre skjønnet er åpenbart urimelig, jf. sosialtjenesteloven § 8-7.

Hovedregelen ellers i forvaltningsretten er at det overordnede forvaltningsorganet kan prøve alle sider av vedtaket, også skjønnsutøvelsen.

Den begrensede prøvingsretten når det gjelder sosiale tjenester begrunnes gjerne i hensynet til det kommunale selvstyret.

Rettssikkerhetshensyn trekker imidlertid i motsatt retning.

Nettopp ved tildeling av sosiale tjenester, som kan være av grunnleggende betydning for den enkelte, kan det argumenteres for at det bør være full klagekompetanse (Syse 1997) (…)

Saksbehandlingen

Det er avdekket mangler og svakheter i kommunenes saksbehandlingspraksis.

Sivilombudsmannen gjennomførte høsten 1998 en undersøkelse av saksbehandlingen i en østlandskommune i forbindelse med tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemning (Sivilombudsmannens årsmelding 1998).

Ombudsmannen fant at for 20 av de 44 personene som mottok tjenester i tidsrommet for undersøkelsen, var det ikke truffet vedtak.

Videre hadde ombudsmannen kritiske merknader til saksbehandlingen i de tilfeller der det var fattet enkeltvedtak. Dette gjaldt bl.a. kommunens kartlegging av behov, brukermedvirkningen og vedtakenes innhold og begrunnelse (…)

Felles for de enkeltvedtakene som forelå, var at de var generelt utformet, at vurderinger i liten grad gikk frem av vedtakene og at begrunnelsene jevnt over var knappe.

Disse svakhetene ved saksbehandlingen gjør at tjenestemottakerens rettssikkerhet ikke er tilstrekkelig.

På grunn av manglende presisjon i utformingen av vedtakene går det ikke alltid klart frem hvilke tjenester som er tildelt, og i hvilket omfang.

Upresise vedtak kan tilsløre at det er gitt avslag på hjelp.

At vedtaket er utformet i tråd med lovens saksbehandlingsregler er også viktig ved klage på tjenestetilbudet.

Et godt utformet vedtak gjør det lettere for tjenestemottakeren å presisere hva som påklages, og fylkesmannen kan raskere vurdere kommunens tilbud i forhold til klagerens ønsker og behov (…)

Det vil fortsatt være en utfordring å sikre at vedtakene er utformet i tråd med loven og ivaretar mottakernes rettssikkerhet.

I den forbindelse er det sentralt at de ansatte i sosialtjenesten får god nok opplæring i lovverk og de retningslinjer som gjelder.

Det er rimelig å anta at de påpekte manglene i kommunenes saksbehandling også slår ut overfor andre grupper som har behov for sosiale tjenester.

Regjeringen har signalisert at saksbehandlingsreglene for tildeling av kommunale sosial- og helsetjenester skal innskjerpes (St.meld. nr. 28 (1999-2000)).

Det foreligger en egen veileder for saksbehandlingen ved tildeling av sosiale tjenester, Rundskriv I -0719B.

Sosial- og helsedepartementet tar sikte på å utarbeide en felles veileder og en opplæringspakke for saksbehandlingen i omsorgssektoren, både etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven (…)

http://bit.ly/ManUFC

ÅRSMELDING 2005: Rettsliggjøringen og folks behov for rettsavklaring – en utfordring for Stortingets ombudsmann

Folks økonomi og velferd blir i dag i stor grad bestemt av lovbestemte rettigheter og rettskrav mot det offentlige.
Både innholdet og omfanget av de offentlige rettskravene og rettighetene settes ut i livet av forvaltningen.

Kontrollen med forvaltningen er derfor viktig.

http://bit.ly/O2Tcd7

Fra “Kunnskap og makt”:

“En ting er å lage et opplegg for bekjempelse av fattigdom som myndighetene ikke vil/ikke klarer å gjennomføre på grunn av lojalitet til, eller motstand fra, aktører som har interesser i at det ikke blir gjennomført.

Da kan vi med Rule og Weiss si at det ikke er kunnskap ”vi” mangler for å løse problemet, men vilje og/eller makt” !

Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065 Rapport 12, februar 2000, ISBN 82-92028-12-9

http://bit.ly/95tktn

Hvordan står det til på våre sosialkontor?

Oppgjør i Ålesund

lørdag 29. mars 2008

(…) Fra FO og sosialtjenesten rettes det kritikk til foreningen fordi vi har gått ganske kraftig ut mot enkelte sosialarbeidere som vi mener har begått saksbehandlingsfeil eller tjenesteforsømmelser.

Vi har også gått til noen politianmeldelser, men disse er henlagt som ikke straffbare.

Kommunen sa i en pressemelding at sosialarbeiderene var “frikjent”, men det er en misforståelse.

Disse vedtakene ble gjort om, slik at det er en innrømmelse av saksbehandlingsfeil.

Det sies også at vi bør fokusere på systemet, og dempe kritikken av sosialarbeiderene.

Vi har forsøkt å få en dialog med sosialtjenesten og den enkelte sosialarbeider, uten at det har lykkes. Vi inviterte også til en uformell aften både med medlemmer av FO og Delta, uten at det kom noen på disse møtene.

Vi mener at FO må gå inn i denne saken på en langt mer offensiv måte. Det synes naturlig at FO på eget initiativ setter opp et møte mellom sine medlemmer og Foreningen Fattignorge.

Vi er av den oppfatning at det faktisk er slik at den som fatter et vedtak må være ansvarlig for det og kunne stå for det.

Det er ikke systemet som er den faktiske saksbehandler.

Derfor mener vi det er viktig å sette søkelyset på de vedtak som fattes.

Vi vurderer heller å trappe opp markeringen av at det er den enkelte saksbehandler som må være ansvarlig for egne handlinger.

Vi kommer aldri til å slå oss til ro med at det skal være slik at ansvaret for vedtak som får stor betydning for den enkelte vanskeligstilte skal pulveriseres (…)

http://bit.ly/bicI74

http://bit.ly/9L4i42

Men så fant Fattignorge ut at det ikke var så lurt å bite hånden som matet dem,  de ble i stedet Fagforeningens skjødehunder og hovedpådrivere for stuntet “FORTELL DET TIL NAV”!

Protest mot læringskonfreansen “Fortell det til NAV”:

http://bit.ly/c598mk

23.06.2012 - Bjurstrøm innkaller Helsetilsynet og Nav-direktøren

Tidligere har NTB gått gjennom 22 tilsynsrapporter som viser at 16 av 22 NAV-kontorer bryter loven når de tildeler sosialhjelp (…)

Bjurstrøm sier hun tar kommunenes behandling av sosialhjelpsordningen på største alvor.

Det var fordi departementet er opptatt av at kommunene håndterer sosialhjelpen på en god måte at tilsynene i det hele tatt kom i gang.

Vårt virkemiddel fra sentralt hold er å bruke fylkesmannen og Helsetilsynet, sier Bjurstrøm.

Hun sier tilsynet med den kommunale delen av Nav-systemet vil bli flere og at det er et klart uttalt motiv å forbedre kvaliteten på det arbeidet som gjøres i kommunene.

Det er selvsagt at det innenfor sosialhjelpsområdet skal gjøres individuelle vurderinger og at hensynet til barn står sentralt.

Det er ikke mangler ved regelverket som er problemet, men kvaliteten på det arbeidet som gjøres.

Det skal ordningen med tilsyn avdekke, sier statsråden (…)

Hun opplyser at Nav i disse dager har sendt et omfattende rundskriv til kommunene om hvordan behandlingen av sosialhjelpen skal foregå. Her er reglene klare, men manglene oppstår når kommunene skal behandle dem.

Det vanligste er at behandlingen ikke er grundig nok og ikke tilstrekkelig individuell.

Det er kommunedelen av Nav, det som tidligere var sosialkontoret i kommunen, som står for behandlingen.

Min rolle som statsråd er at jeg er sjef for Nav og kommer fram til kommunene via fylkesmannen og Helsetilsynet, sier hun (…)

Det er den individuelle behandlingen som er nøkkelen til en god ordning i kommunene, og det som nå kommer fram gjennom tilsynene skal vi bruke til å sikre at alle kommunene i landet gir sine innbyggere den hjelp de har behov for og krav på, sier Bjurstrøm. (©NTB)

http://bit.ly/NgRnaP

STATLIG OG KOMMUNALT ANSATTE

14.06.2012 - Nav får stryk for personvern

“Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av intervjuer med ansatte og ledere ved Nav-kontorer i Bergen, Oslo og Trondheim, og med utvalgte brukerorganisasjoner.

Spørreundersøkelsen viser at ansatte i liten grad arbeider på hverandres ansvarsområder.

Statlig ansatte jobber med sine ting, kommunalt ansatte med sine.

Hensikten med Nav var nettopp at statlig og kommunalt ansatte skulle utføre arbeidsoppgaver på hverandres ansvarsområder når brukerne hadde behov for det.

Det skjer ikke alltid (…)

http://bit.ly/MYkqlH

JUS 201:

http://bit.ly/P8ILHO

ARBEIDSDEPARTEMENTET -  NOU 2001: 22

Internkontroll i kommuner

Side 21: Saksbehandling og myndighetsutøvelse

http://bit.ly/Mbo1hT

Kommunal- og Regionaldepartementet - NOU 2004:17

Statlig tilsyn med kommunesektoren 

http://bit.ly/MwCf8Q

Fylkesmannens lovlighetstilsyn etter kommuneloven 60 b

http://bit.ly/P8KzRj

NFU 29.01.2010: Statens tilsyn med kommunene

“NFU arbeider med å styrke Statens tilsyn med kommunene. Bare gjennom styrking av tilsyns- og klageordningen, kan en sikre større lovlydighet i kommunenes- og fylkeskommunenes tjenestetilbud.

Stortinget behandler nå statens tilsynsrolle overfor kommunene.

Stortinget gir lovene.

På opplæringsfeltet, sosialtjenestefeltet og helsetjenestefeltet, er det stort sett kommunene, fylkeskommunene og spesialisthelsetjenesten som skal fremskaffe og fordele velferdsgodene som lovverket gir.

Mange har erfart et manglende eller ulovlig tjenestetilbud (…)

Konsekvensene for enkeltmennesket kan bli svært store når kommunene bryter statlige lover og regler (…)

http://bit.ly/Mo1TiE

LES HERUNDER POSTEN

Hvem skal kontrollere kontrolløren?

http://bit.ly/Nm3M2q

Loven som Arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm konsekvent har brutt med siden hun ble ansatt:

LOV 1909-03-23 nr 00: Instruks for Regjeringen.

§ 3. Som departementchefer paaligger det statsraaderne, enhver for sit departements vedkommende, at paase og være ansvarlig for, at enhver til departementet indkommen sak tilbørlig behandles og fremmes til avgjørelse; at Statens og enhver borgers tarv nøie varetages; at offentlige regnskaper i ret tid avlægges, revideres og decideres; at departementernes embeds- og tjenestemænd tilholdes nøie at overholde sine plikter såvel med hensyn til tjenesten som like overfor almenheten.

http://bit.ly/ff70r7

Slett politisk handverk

BOK: Nav-reforma har vore sterkt ­politikarstyrt frå starten, men ingen politikar har tatt ansvar for den varige krisa.

Det seier Nav-tilsett i ny bok.

“KRITIKAR: – Det er tragisk om det måtte ei Ap-regjering til for å avvikla velferdsstaten, seier Kristian Lislerud.”

I boka «NAVet som knakk» rettar Kristian Lislerud skarp kritikk mot både dei politikarane som førebudde og sette i verk Nav-reforma, og dei som ikkje har tatt ansvar etter kvart som enorme problem har blitt synlege.

Statsminister Jens Stoltenberg gjekk under dekk da Nav-stormen kom.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen møtte kritikken frå Riksrevisjonen med kåserande kommentarar.

Da situasjonen var på det mest kritiske, gjekk Dag Terje Andersen av som statsråd, og det vart sett inn ein settestatsråd, oppsummerer Lislerud.

Han er sjølv tilsett i Nav, men arbeider som seniorrådgivar i ei fagforeining.

Da Hanne Bjurstrøm tok over som arbeidsminister i desember 2009, hadde ho materiale nok til å handla, men har seinare vist noko bortimot handlingslamming.

Det er ubegripeleg at Arbeidarpartiet sine sentrale politikarar har tatt så lite ansvar for gjennomføringa av Nav-reforma

http://bit.ly/NiuhBs

Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:

http://bit.ly/duYhto

Politikerne har abdisert. Det er rådmennene som utøver kommunenes eierskap til Nav-kontoret:

26.10.2011 – Tar ikke ansvar for Nav-kontorene

“Det fastslo forsker Jacob Aars ved Uni Rokkansenteret, da han i dag, onsdag, la fram nye resultater på en konferanse i Oslo om evalueringen av Nav-reformen.

At politikerne ikke engasjerer seg mer i Nav, forklarer han på denne måten:

Det kan skyldes at lokalpolitikerne ønsker å skyve ansvaret for reformen over på staten.

Men det kan også skyldes at de opplever at de har liten innflytelse og handlingsrom.

At politikerne setter seg på sidelinjen, kan være et tegn på resignasjon (…)

Det er administrasjonen som har drevet prosessen med å etablere Nav-kontor.

Det er også den som har bestemt hvilke tjenester som skal ligge i eller utenfor kontoret, fastslår Aars.

Han understreker at kommunene ikke trekker seg ut av eierskapet til Nav, selv om politikerne overlater det til administrasjonen.

Men på bakgrunn av argumentasjonen før reformen, er det et tankekors at politikerne setter seg på sidelinjen.

KS la stor tyngde i at kommunene måtte ha eierskap til reformen, nettopp fordi de er politiske institusjoner som foretar prioriteringer og har evne til å tilpasse tjenestene til lokale forhold, sier forskeren.

Er det så farlig at politikerne overlater til rådmannen å styre Nav-kontoret?

Jeg vet ikke om det er farlig. Kanskje går Nav-kontoret av seg selv, uten så mye politikk.

Men hvis det smeller i enkeltsaker eller det oppstår konflikter, vil de kanskje ikke ha den beredskapen de trenger for å gå inn i sakene.

Når de sitter på veldig lang avstand, vet de ikke hva som foregår.

Det må være et poeng at de i alle fall har vært med og lagt premissene for kontoret i etableringsfasen, sier Aars til Kommunal Rapport (…)

http://bit.ly/xBGjLt

26.10.2011 - Kommunepolitikerne på sidelinjen i NAV-samspillet

“Kun drøyt 50 prosent av ordførere og rådmenn sier at de har en ansvarsfølelse overfor sine NAV-kontor”

http://www.p4.no/story.aspx?id=435349

05.06.2012 - Ikke noe håp for NAV

“Fossestøl mener det er umulig å oppnå politikernes lovnader om at NAV skal ta individuelle hensyn, når så mange etater har blitt slått sammen. Forskeren mener brukerne kun blir kasteballer i dagens system.

Dette er mye vanskeligere å få til i praksis enn det politikerne og andre som utformer disse systemene er villige til å gå med på, sier Fossestøl”.

http://bit.ly/QDEIGq

Kommunal- og Regionaldepartementet NOU 2000: 22 – Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune:

7.2.1 Lovbaserte virkemidler

Klage

(…) Argumentet for at klagebehandlingen bør skje internt i kommunene/ fylkeskommunene er at eksterne klageordninger vil gripe uheldig inn i de politiske prioriteringsprosesser som foregår i kommuner og… fylkeskommuner.

Selv om lovgivningen gir den enkelte borger en lovfestet rett til en bestemt ytelse, vil det på mange områder være overlatt kommuner og fylkeskommuner å avgjøre hvordan og i hvilket omfang tjenesten skal ytes.

På områder hvor det fra lovgivers side er vektlagt at avgjørelser skal treffes på grunnlag av politisk skjønn i kommuner og fylkeskommuner, kan det derfor anføres at også klageavgjørelsene på disse områdene bør treffes av kommunalt/fylkeskommunalt organ.

Om statlige organ er klagemyndighet vil det innebære at et organ utenfor kommunen eller fylkeskommunen får den øverste kompetanse ikke bare i den enkelte sak, men ut fra presedensvirkninger også på hele området (…)

Spørsmålet om statlig klagebehandling av enkeltvedtak innebærer en overprøving av det lokale selvstyret, må ses i sammenheng med hvilken type vedtak klagen retter seg mot. Generelt kan det hevdes at på saksområder der klageorganet i det vesentlige skal prøve lovligheten og faglige vurderinger, vil det ikke være i strid med det lokale selvstyret at statlige klageorganer foretar overprøving av lokale vedtak.

Når vedtak i kommunene og fylkeskommunene derimot er basert på stor grad av fri skjønnsutøvelse, vil hensynet til det lokale selvstyret kunne tilsi at statlige klageorgan er tilbakeholdne med å overprøve skjønnsvurderingene.

I 1994-95 ble det foretatt en gjennomgang av særlovgivningen som også innbefattet en konkret vurdering av hvorvidt statlig klagebehandling burde overføres til kommunen eller fylkeskommunen.

Gjennomgangen resulterte ikke i forslag om overføring av klagekompetanse til kommuner og fylkeskommuner.

Begrunnelsen var at man ikke fant noe lovområde der en kan si at beslutningene i all hovedsak treffes på grunnlag av fritt skjønn, jf. Ot.prp. nr. 51 (1995-96) Om lov om endringer i visse lover som vedrører kommuner og fylkeskommuner (særlovsprosjektet fase 2).

Hovedmodellen med statlig avgjørelse av klagesaker over kommunale og fylkeskommunale vedtak ble dermed beholdt, men det ble understreket at spørsmålet om hvor klagesaker skal avgjøres bør vurderes på nytt ved fremtidig lovrevisjon og utarbeidelse av nytt lovverk.

Gjennomgangen resulterte i en endring av forvaltningsloven § 34 der det ble tatt inn en ny bestemmelse som pålegger statlige klageinstanser som overprøver kommunale/fylkeskommunale avgjørelser å legge vekt på hensynet til det lokale selvstyret ved overprøving av det frie skjønn.

Formålet med denne bestemmelsen er å legge til rette for mindre statlig overprøving av kommunal og fylkeskommunal skjønnsutøvelse.

Det vil innebære at klageinstansen må ta stilling til om argumentene som taler for et annet resultat enn det vedtaket kommunen/fylkeskommunen fattet, er tilstrekkelig tungtveiende til å veie opp for hensynet til det lokale selvstyret.

I retningslinjene for statlig klagebehandling etter forvaltningsloven § 34 bli hensynet til rettssikkerhet, hensynet til nasjonal styring, og grunnlovfestede hensyn m.m. nevnt som momenter som i en aktuell vurdering kan veie tyngre enn hensynet til lokalt selvstyre.

Gjeldende klageordninger kan virke fragmenterte og uoversiktlige.

I tillegg til at en rekke ulike statlige organer har klagemyndighet, kan det i praksis også oppstå spørsmål om hvilke vedtak som er gjenstand for klage.

Disse og andre grunner kan tilsi at det bør foretas en grunnleggende gjennomgang av systemet for forvaltningsklager (…)

http://bit.ly/N7InsJ

Byråkrati og partnerskap hånd i hånd?

Om samordningsutfordringer i NAV

Diskusjonen mellom arbeidslinjen og trygdelinjen har vært en av de mest permanente i norsk velferdspolitikk.

Interne etatskulturer er også av betydning.

Å tro at slike skiller alene skal viskes ut som følge av organisatorisk integrasjon, er lite realistisk (…)

Lykkes man ikke i det, vil man slite lenge (intervju, tjenestemann NAV, okt 2007).

Å samordne etaten sentralt er altså ikke helt uten utfordringer selv når et så sterkt organisatorisk grep som sammenslåing er valgt.

Ved siden av dette, er det også bygget opp en enhet kalt NAV-Drift og Utvikling (NDU), nærmest som et «direktorat i direktoratet».

Argumentet for å opprette NDU var behovet for at direktorat skulle kunne ta seg av de overordnede og strategiske spørsmålene, noe som bl.a. er viktig om intensjonen om et mer tilretteleggende enn styrende departement skal kunne oppfylles.

Når direktoratet selv skal overta de strategiske oppgavene, må imidlertid «andre» ivareta iverksettings- og driftsoppgavene.

Løsningen ble en stor drifts- og utviklingsorganisasjon.

Relasjonen mellom NDU og Arbeids- og velfersdirektoratet baseres på en såkalt bestiller-utførermodell med direktoratet i bestiller-rollen og NDU i utfører-rollen (…)

Arbeidsdelingen har imidlertid så langt vist seg vanskelig å få til.

Dette skyldes bl.a. at overgangen fra en situasjon i de to opprinnelige direktoratene der driftsoppgavene inngikk som en del av helheten, til en situasjon der noen tidligere kollegaer nå bestiller tjenester som skal utføres av andre tidligere kollegaer, ikke har vært helt problemfri.

Ansatte i NDU klager også over stor arbeidsmengde, manglende innflytelse, uklare ansvarsforhold og grensesnitt (…)

Den organisatoriske løsning som nå er valgt på dette paradokset, er at sosialdelen i SHD (rundt 50 stillinger) fra 1.3. 2008 ble innlemmet i Arbeids- og velferdsdirektoratet, mens helseytelsene fra 2009 blir flyttet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til det som er blitt et rent Helsedirektorat.

Det finner altså sted en organisatorisk omrokering i form av sammenslåing og utskilling (…)

http://bit.ly/gOa2wI

Kommunal- og Regionaldepartementet

Meld. St. 7 (2009 – 2010)

Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene

13 Nye vedtatte og planlagte tilsynsområder i særlover

13.3 Arbeids- og inkluderings- departementet – forslag til lov om sosiale tjenester i arbeids- og

velferdsforvaltningen.

(…) I 2007 ble det ført til sammen 181 tilsyn med kommunal sosialtjeneste i form av systemrevisjoner (…)

I 143 av disse tilsynene ble det avdekket lov- eller forskriftsbrudd (avvik).

Dette er avvik som medfører at personer ikke får de tjenestene de har krav på etter loven.

Forsøk som enkelte embeter har utført med tilsyn på tjenesteområdet økonomisk stønad, har alle avdekket brudd på sosialtjenestelov og/eller forvaltningslov. Disse forsøkene har vært gjort på oppdrag fra departementet og med samtykke fra kommunene (…)

Statens helsetilsyn rapporterer at manglende tilsyn på disse forvaltningsområdene fører til at dette er de områder av sosialtjenesten som Helsetilsynet har minst kunnskap om.

Dette begrenser også Helsetilsynets rapporteringer til departementet.

Helsetilsynet skriver i sin Tilsynsmelding for 2007 at tilsynet mener rettssikkerheten for sosialhjelpsmottakere er for dårlig ivaretatt i det regelverket som gjelder i dag, og argumenterer for at tilsyn og plikt til internkontroll også bør omfatte kommunenes forvaltning av økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad (…)

Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener på denne bakgrunn at det er stor sannsynlighet for at kommunene ikke oppfyller krav i lov eller forskrift til forvaltningen av økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram (…)

Klageinstituttet vil kunne korrigere lovstridige enkeltvedtak, men dette forutsetter at det fremmes en forvaltningsklage

Under to prosent av vedtakene om økonomisk stønad (sosialhjelp) blir påklagd og det føres ikke kontroll med at en omgjøring etter klage følges opp av kommunen ved en gjennomgang og eventuell korrigering av tilsvarende saker (…)

Klageinstituttet skal sikre at den enkelte får oppfylt sine rettigheter.

Klagestatistikken viser imidlertid at knapt to prosent av vedtakene etter sosialtjenesteloven blir påklagd.

At det er få som klager kan imidlertid ikke tas til inntekt for at det er tilsvarende få som blir utsatt for regelbrudd og som ikke får de ytelsene eller tjenestene de har krav på.

Det kan være ulike forklaringer på at få brukere av den kommunale sosialtjenesten benytter klageadgangen.

Ombudsordninger og domstolskontroll er, som klageinstituttet, avhengig av et individuelt initiativ fra brukerne av sosialtjenesten for å få overprøvd et vedtak.

Kontrollordninger som forutsetter et personlig initiativ fra den saken angår, vil ikke kunne sikre kontroll på de områder eller med de sakene der det er størst fare for svikt.

Domstolskontroll er forøvrig lite egnet på området, fordi dette forutsetter at saksøker har økonomi og tid til å gjennomføre en prosess for retten, noe sosialhjelpssøkere eller søkere til kvalifiseringsprogrammet sjelden vil ha.

Reglene for fritt rettsråd og fri sakførsel gjelder ikke for forvaltningsområdet

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med forvaltningen av sosialtjenesteloven i kommunene, herunder forvaltningen av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad.

Dette ansvaret innebærer at Helsetilsynet skal følge med hvordan kommunene praktiserer ordningene, med særlig vekt på å avdekke områder der det er fare for svikt, og om svikt har uheldige konsekvenser for brukerne.

Siden fylkesmannen ikke har hatt hjemmel for å føre tilsyn på disse forvaltningsområdene, henter Statens helsetilsyn sin kunnskap om forvaltningen av stønadskapitlene og kvalifiseringsprogrammet fra fylkesmannens klagesaksbehandling og fra egen overprøving av fylkesmannens vedtak etter forvaltningslovens § 35.

Ingen av de ovenfor nevnte kontrollordningene ivaretar en helhetlig kontroll av virksomheten eller er innrettet mot å avdekke systematiske feil i kommunenes oppfylling av myndighetskrav (krav pålagt i lov eller forskrift) (…)

Lovens system er at stønad skal utmåles ut fra en konkret og individuell behovsvurdering.

Stønadssatser er i den forbindelse kun et hjelpemiddel og et utgangspunkt for den konkrete vurderingen.

Fylkesmannen vil i tilsyn kunne kontrollere at kommunen sikrer at det faktisk foretas konkrete behovsvurderinger som et ledd i saksbehandlingen av sosialhjelpssøknader, og at det ikke kun utbetales stønad etter et satssystem (…)

Merknader til § 9 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet:

Første ledd utvider fylkesmannens tilsynsansvar til også å omfatte kommunens virksomhet etter kapittel 4 (individuelle tjenester) i denne loven.

Med denne utvidelsen av det statlige tilsynet med den kommunale sosialforvaltningen, skal fylkesmannen føre tilsyn med kommunens forvaltning av alle tjenester som hittil har vært regulert av sosialtjenesteloven fra 1991, herunder de tjenestene som videreføres i denne loven.

Det følger av dette at det nå også skal føres tilsyn med kommunens forvaltning av økonomiske stønader og kvalifiseringsprogrammet i NAV-kontoret.

Det pågår en gjennomgang og harmonisering av lovhjemler for statlig tilsyn med kommunene, og bestemmelsen har av den grunn fått en annen ordlyd enn tilsynshjemmelen i sosialtjenesteloven.

Endringen er ikke ment å medføre endringer i tilsynsmyndighetens kompetanse.

Tilsynet skal føres som et lovlighetstilsyn, det vil si at fylkesmannen skal kontrollere at kommunen oppfyller krav fastsatt i lov og forskifter på det rettsområdet som er undergitt tilsyn.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter kapittel 4, det vil si de individuelle tjenestene etter loven.

Plikter etter loven må ikke forstås slik at kontrollen er begrenset til å gjelde kommunens oppfyllelse av bestemmelser formulert som pliktbestemmelser.

Flere sentrale bestemmelser i loven er for eksempel formulert som rettighetsbestemmelser, og vil omfattes av tilsynet.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen følger de bestemmelser i lov og forskifter som regulerer tildeling av tjenester etter kapittel 4.

Det vil for eksempel innebære at fylkesmannen skal kunne kontrollere at kommunen følger saksbehandlingsreglene, selv om disse ligger i lovens kapittel 5 og i forvaltningsloven.

Det samme gjelder kravet til forsvarlighet i lovens kapittel 2 (…)

Ansvaret for de sosiale tjenestene er lagt til kommunene.

Regelverket gir vide rammer for det sosiale arbeidet og saksbehandlingen forutsetter et utstrakt bruk av skjønn.

Kommunens faglige kompetanse vil derfor ha betydning for om de som har krav på hjelp får rett hjelp til rett tid. Kommunale budsjettrammer og prioriteringer vil også kunne ha innvirkning på sosialtjenestens arbeid og de tjenestene som ytes.

Regelverket om økonomisk stønad og sosialhjelp representerer velferdssamfunnets nederste sikkerhetsnett.

Mens deler av loven har preg av å være en rammelov, er disse reglene og reglene om kvalifiseringsprogrammet utformet som rettighetsbestemmelser.

Sentralt i utformingen av sosialtjenesteloven fra 1991 og forslaget til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen ligger avveiningen mellom lokalt selvstyre og behovet for nasjonal styring. Loven skal på den ene siden gi kommunene frihet til å utforme hjelpetilbudene, men på den annen side skal loven legge grunnlaget for oppnåelsen av nasjonale sosialpolitiske mål.

Det er et overordnet mål å sikre sosial trygghet og rimelige levekår for alle.

Fra sosialtjenestelovens ikrafttredelse i 1993 har kommunenes egne satser for stønad til livsopphold variert, både med hensyn til hvilke livsoppholdsutgifter de er ment å dekke og med hensyn til stønadsnivå.

Loven angir ikke hvilket nivå stønaden skal ha, og pålegger ikke kommunene å operere med månedlige stønadssatser.

De kommunale satsene er kun et hjelpemiddel ved utmåling av stønad.

Etter loven skal stønaden utmåles på grunnlag av en konkret vurdering av den enkeltes behov og sikre et forsvarlig livsopphold (…)

Selv om veiledende retningslinjer har ført til en utjevning mellom de kommunale livsoppholdssatsene, er det fortsatt til dels store nivåforskjeller.

Kommunenes gjennomsnittlige utbetalinger ligger imidlertid betydelig høyere enn de veiledende kommunale satsene, noe som indikerer at kommunene følger sosialtjenesteloven med hensyn til å utmåle stønad på grunnlag av konkrete behovsvurderinger.

Sannsynligheten for at lovens krav ikke oppfylles

Kommunale vedtak om økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad kan påklages til fylkesmannen.

Kvalifiseringsprogrammet er i en implementeringsfase og det foreligger ennå ikke statistikk over klagebehandlingen.

Vedtak om økonomisk stønad ble i 2007 påklaget i 3726 saker.

Ca. 20 prosent av vedtakene ble endret eller opphevet av klageinstansen.

Hovedgrunnene for dette oppgis å være feil lovanvendelse, feil saksbehandling eller åpenbart urimelig skjønnsutøvelse (…)

http://bit.ly/foPuPZ

Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)

http://bit.ly/vZ5qgK

LES UTDRAG FRA FYLKESMANNENS MANGE KÅSERIER HER – ÅRVISSE REPRISER AV ET AVTALT SKUESPILL SOM ALDRI VIL KOMME TIL Å BLI TATT AV PLAKATEN:

Sosialtjenestens systematiske avvik og Fylkesmannens fravær av konkret inngripen

http://bit.ly/sa6v67

”Klageadgangene” man har når saksbehandlere ikke gjør jobben sin, trenerer saksbehandlingen, legger til grunnlag feil beregning for stønader osv. er bare en eneste stor farse.

Her vises et typisk eksempel på hvordan en kan bli møtt når man er i akutt behov av hjelp!:

Oslo byrådets hevn

Det skal være vanskelig å få sosialhjelp! uttalte helse- og sosialbyråd Listhaug på et fagmøte om sosialklienter i regi av Kirkens Bymisjon i 2006.

Så vanskelig at sosialklienter dør langt tidligere.

http://bit.ly/izZ2dS

For syk til arbeid er fastslått. Nektes uføretrygd!

http://bit.ly/7zrZC

Presset til taushet – Del 1 av 2

http://bit.ly/12JFi84

Presset til taushet” Del 2 av 2.

http://bit.ly/12CDqw

Hvem skal kontrollere kontrolløren?

http://bit.ly/Nm3M2q

Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?

http://bit.ly/clMyRg

Rettsapparatet vektlegger lovbestemmelsene i stor grad “fremfor mer tekniske, økonomiske og politiske vurderinger”:

Utdrag fra Kunnskapsdepartementet

NOU 1999: 33

“Nyttige lærepenger”

(…) Om domstolene ser seg kompetente til å etterprøve forvaltningens konkrete vurdering i en sak vil bl.a. avhenge av følgende:

Vurderingstemaets art – vage kriterier og mange hensyn som kan komme i betraktning, taler for å anse vurderingen overlatt til forvaltningen.

Domstolene er ofte mer tilbøyelige og føler seg mer kompetente til å etterprøve vurderinger av juridisk eller moralsk art i forhold til mer tekniske, økonomiske og politiske vurderinger.

Hvilke forvaltningsorganer som treffer de avgjørelser det dreier seg om, kan ha betydning.

Domstolene er mer tilbakeholdne med å etterprøve vedtak fattet av organer med særlig kyndighet på vedkommende område (…)

http://bit.ly/NCSFjA

Dommere og etikk

http://bit.ly/r1scJE

FORVALTNINGSSKJØNN

Det er tre ulike hovedtyper forvaltningskjønn (…)

* Det tredje tilfellet er det mest problematiske, og foreligger der bestemmelsen inneholder vilkår som lovgiver har ment at forvaltningen selv skal bestemme innholdet av.

Dersom et vilkår er svært vagt taler det for forvaltningskjønn, som f. eks. uttrykket «særlige grunner».

Grunnen til dette er at slike vilkår er lite egnede for rettlig overprøving, noe som igjen belyser at Stortingets mening ikke var å gi vilkåret en slik funksjon.

Holdepunkter kan også fremgå av forarbeidene.

Dersom formålet med vilkåret er politiske hensyn eller angår et faglig vanskelig område, vil det forøvrig peke i retning av at vilkåret er underlagt forvaltningskjønn.

Forvaltningsrett – Wikipedia

Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)

Knut Fossestøl

Regler og skjønn i norsk forvaltnings- og velferdsforskning

En kritisk analyse med særlig fokus på velferdsstatens rettighetsorientering

NOTAT 2005:106

Prosjektnavn: Velferdsstatens klageinstanser

Prosjektleder: Hilde Lorentzen

Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

(UTDRAG):

(…) Notatet fremstiller hovedtrekk i forvaltnings- og velferdsforskningens beskrivelse av velferdsstatens politiserte og skjønnsbaserte forvaltningsmodell.

Det vises at denne forvaltningsmodellen i liten grad adresserer de utfordringene skjønnsutøvelsen innebærer for fagfolkene og for individenes rettssikkerhet.

Dette svekker troverdigheten til en forvaltningsmodell som vektlegger forvaltningen som redskap for politisk reform (…)

For det første forholder de som treffer avgjørelser lokalt seg sjelden til lovtekster, forarbeider og rettspraksis.

I stedet forholder de seg til rundskriv, instrukser, edb-systemer eller særskilte veiledningshefter som overordnede har utarbeidet (…)

Dette dreier seg i stor grad om hvordan lovgivningens skjønnsmessige paragrafer erstattes av forvaltningens hjemmelagde regler (…)

Det rettslige grunnlags- materialet gir rom for stort skjønn, og anvendelsen av skjønnet – enten det skjer av jurister eller ikke-jurister synes i stor grad å være forbundet med vilkårlighet, makt og systeminteresser, enn med rettssikkerhetens kår i samfunnet (…)

Den funksjonelle rettsforståelsens tilbøyelighet til å ”underkaste” seg forvaltningens tommelfingerregler, synes ikke å gi tilstrekkelige garantier for å ivareta individets rettssikkerhet vis a vis en stat som det blir stadig mer avhengig av.

I stedet trengs en mer autonom og normativ rettsvitenskap som stiller krav både til det materielle innholdet av beslutningene som fattes og til måten disse beslutningene fattes på.

Skepsisen til de bevilgende myndigheter vilje til å følge opp politiske vedtak med økonomiske ressurser, til profesjonelle beslutningstakeres ønske om å beskytte sin faglige autonomi og til lavt utdannede yrkesutøvernes tendens til å la personlige verdier og hensyn spille en avgjørende rolle utgjør alle viktige begrunnelser for dette rettighetsfokuset (…)

Poenget er således at den antatt faglige og målmiddel orienterte skjønnsutøvelsen omdannes til en administrativ skjønnsutøvelse, og som ofte er vilkårlig fordi den bryter så vel med behandlingskulturens egne idealer som offentlig fastsatte målsettinger (…)

Yrkesutøvernes svar på den sosiologiske ambivalens de opplever, er i stor grad at de vanskelige og risikofylte vurderingene erstattes av forvaltningens hjemmelagde regler (…)

Det faglige skjønnet standardiseres på ulike måter, og erstattes av et mer eller mindre vilkårlig administrativt skjønn (…)

http://bit.ly/vZ5qgK

En av år 2012 viktigste kronikker

http://t.co/wk8mwVyt

Nav – Ordførerkandidat: “Redd for at saksbehandlere skal hevne seg”:

Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem?

http://t.co/GsSLO0Zr

Sosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?

http://bit.ly/9mRaTO

Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:

http://bit.ly/9RSuFs

Nav – Henvisning til riktig myndighet og andre bestemmelser:

http://bit.ly/hzKFYB

Strategi for oppfølging av brukere i NAV, og Kompetanse i NAV- kontoret – Overordnede prinsipper og føringer

http://bit.ly/pjTyqQ

Lov- og regelverk

http://bit.ly/xkWBVd

Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?

http://bit.ly/clMyRg

Vår nye ytringsfrihet

http://bit.ly/z4BYPe

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER

http://bit.ly/hwKs7V